Vårt liv- vår fritid Kortprogram om ungdom og fritid

Transkript

1 Vårt liv- vår fritid Kortprogram om ungdom og fritid Vedtatt på Sosialistisk Ungdoms 21. ordinære landsmøte, Follo folkehøyskole juni 2006

2 Vårt liv Vår fritid Innledning Sosialistisk Ungdom jobber for å endre maktforholdene i samfunnet. i dag lever vi i et klassesamfunn der overklassen kontrollerer store deler av våre liv. På skolen og arbeidsplassen læres vi opp til avmakt framfor å ta makt og gjennom kjønnsbasert undertrykkeling blir jenter fratatt makt. Kampen for sosialisme er en kamp for frihet og demokrati. Det er en kamp for at vanlige folk skal få mer makt over sin egen hverdag. Derfor er også alle sider av vår hverdag politisk. Som sosialister fremmer vi ikke bare et syn på samfunnet, vi fremmer også et syn på mennesket. Vi ser på mennesket som et sosialt og aktivt vesen som utvikles av hverandre. Gjennom den borgerlige ideologien gjøres mennesker til hverandres fiender. Klassesamfunnet er avhengige av at folk som i utgangspunktet har felles interesser settes opp i mot hverandre. På den måten kan et arbeidsliv der vi konkurrerer om jobbene bestå. Og på den måten kan en skole som fremmer konkurranse framfor samarbeid eksistere. I et kapitalistisk samfunn fremstilles fritida vår som noe som skal gi påfyll for at vi skal kunne yte bedre som arbeider, student eller elev. Sosialistisk Ungdom mener at fritida vår har en egenverdi. Det er i fritida vår vi har muligheten til å utvikle oss sjøl som mennesker, og det er i fritida vår vi har muligheten til å gjøre ting vi liker sammen med andre. Fritid handler om friheten til å leve, ikke bare muligheten til å overleve. Alle aspekter i livet virker inn på muligheten til ei fritid. For å skape ei meningsfull fritid trenger vi rom og møteplasser, noe som i dag er mangelfullt.. Sosialistisk Ungdom vil kjempe for retten til ei fritid. Vi skal gjennom vår aktivisme kreve rom og møteplasser. Vi vet at mennesket er skapende, men at vi blir lært opp til å være passive. Hva ein gjør på fritida er med på å forme identiteten til den enkelte. Det er derfor viktig at hver enkelt har så stor valgfrihet som mulig når det kommer til fritidsaktiviteter. For å oppnå denne valgfriheten må fritidstilbudene være billige eller gratis og et offentlig ansvar. All ungdom skal ha rett til ei fullverdig fritid. Hverdagen er politisk. Det aller meste er, eller kan være påvirka av politiske avgjørelser, ikke minst fritidstilbudene. Derfor er det viktig at vi som ungdom blir tatt på alvor og får makt til å påvirke hverdagen vår. Ingen kommer til å gi oss denne makta, derfor må vi organisere oss og ta den. Ungdomstilbud er noe av det første som blir kutta når en kommune må skjære ned på utgiftene. Dette er et signal på at ungdom som gruppe ikke blir ansett som like mye verdt som andre grupper i samfunnet. Dette har en klar sammenheng med synet som fremmes i samfunnet på ungdom og ungdomskultur. I dag opfattes en del myter om ungdom som etablerte sannheter. For eksempel at alle har prøvd hasj, selv om 85% ikke har det, og at alle har hatt sex i ungdomsskolealder, selv om nesten ingen har det. Slike sannheter kan føre til at ungdom prøver å leve opp til uheldige myter, og kaster bort fritida si framfor å organisere seg og bidra til å gjøre ungdom til en respektert og viktig samfunnsgruppe. Ungdomskulturen er mangfoldig og har ei bredde som reflekterer resten av samfunnet, men likevel blir den sett på som noe mindreverdig, og i mange tilfeller forbundet med noe kriminelt. Et eksempel er forbud mot at flere ungdom kan være i butikker samtidig. Ungdomsforbud i butikker hemmer ikke bare ungdom i å handle, det er også med på å fortelle andre kunder at ungdom som gruppe er noe skummelt man skal passe seg for. Media bruker mye tid på å fremstille ungdomskultur som noe negativt. Dette forhåndsdømmer ungdom som gruppe. Generaliseringa av oss ungdom og interessene som vi har er like ille som en hvar annen generalisering av andre grupper i samfunnet, den bare fremstår som mer akseptert. Sosialistisk Ungdom ønsker å fremme ungdomskultur som noe verdifullt. Vi vil fremme ungdomskultur som noe positivt i seg selv. Ungdom vil alltid ha andre uttrykksformer enn generasjonene som er eldre enn Side 2

3 oss, men det gjør ikke våre uttrykk mindre verd. Ungdom har opp gjennom tidene stått for ei viktig og endrende kraft ved å utfordre det etablerte og å bane veg for nye kulturuttrykk. Sosialistisk Ungdom meiner at disse kreftene er noe en burde oppmuntre, ikke motarbeide. Da må det legges til rette for at ungdom skal få utfolde seg på egne premisser. Kulturskoler, ungdomshus, og et bedret, uformelt idrettstilbud er gode eksempler på tiltak som kan gjennomføres for å bedre ungdom sine fritidstilbud. Ungdom er ei ynda målgruppe for flere kommersielle aktører som ønsker å påvirke våre holdninger og interesser. Kjøpepress og annen kommersiell påvirkning er noe ungdom blir utsatt for hele tida, også i fritida. SU mener at fritida vår i minst mugleg grad skal være forstyrra av kommersielle aktører. Vår fritid bør være vår egenart, ikke andres profitt. Retten til ei fritid Det er mye som påvirker vår mulighet til å drive med det vi ønsker etter skoletid eller endt arbeidsdag. Hvordan vi har det på jobben eller skolen påvirker overskudd og mulighet til ei meningsfull fritid. Uorganisert fritid er også fritid, fritid er ikke bare de tilbudene man har, men også den tida man har til å bare gjøre det man har lyst til. Sosialistisk Ungdom mener at skolen skal være et sted der vi lærer oss å samarbeide framfor å konkurrere. Vi mener at skolen skal være et sted der den enkelte får utvikle seg, og der vi lærer oss å tenke kritisk. Skolen i dag virker passiviserende på vår mulighet til å delta i samfunnet, og konkurranse er en av de viktigste verdiene som fremmes. Dette får konsekvenser for hverdagen vår. Eksamensangst, leksebekymringer og jaget etter gode karakterer virker hemmende på fritida vår. Skolen må brukes mer som arena for fritidsaktiviteter, for eksempel skolelag i ulike idretter og ulike kulturelle aktiviteter med utspring i skolen. For mange unge hindres muligheten til en god fritid av forhold i hjemmet. Mange unge lever i en hverdag forbundet med alkoholisme og annen rusmissbruk. De tradisjonelle tankene om at ingen skal vite hva som skjer innafor hjemmets fire vegger gjør at mange lever med disse problemene mye lenger enn nødvendig. SU mener at sosiallærere skal få spesialopplæring innen rusomsorg og at PP-tjenesten skal få tilstrekkelig med ressurser til å gripe tak hvis det er misstanke om at barn og unge lever i hjem med rusmissbrukere. Kvalitetsreformen dreper fritida til studentene. Reformen har resultert i at studenter på høgskoler og universiteter har fått flere innleveringer, mer pensum og lengre studieår. Derimot har ikke studenter fått større utbetalinger fra statens lånekasse. Det er på ingen måte samsvar mellom tiden en student skal legge ned i studiene og utbetalingene studenten mottar. Etter reformen blir også deler av studiestipendet omgjort til lån hvis man ikke står på eksamen. Dette er med på å øke stressnivået blant studenter. Med økte krav til innleveringer av arbeider får studentene mindre fritid. Så lenge utbetalingene er uverdig lave må de som ikke kan få økonomisk hjelp hjemmefra jobbe ved siden av studiene. Sosialistisk Ungdom mener det er uakseptabelt at studenter skal straffes økonomisk for at de har én dårlig dag. Studiefinansieringa må styrkes, slik at man ikke er avhengig av en jobb ved siden av studiene for å ha økonomi nok til å studere. Også studenter skal ha rett til ei fritid. Mange av de fritidstilbudene som eksisterer for oss ungdom innebærer store kostnader eller egenandeler. Dårlig økonomi hindrer mange i å delta på de fritidstilbudene man ønsker å holde på med. Dette gjelder særlig de av oss som må flytte for å få utdanning. Sosialistisk Ungdom mener derfor det er viktig å øke Side 3

4 stipendet for elver på videregående skole, slik at det ikke er nødvendig å jobbe ved siden av.. Ei meningsfull fritid skal ikke være forbeholdt de som har foreldre med god økonomi. Ungdom flest er tilknyttet arbeidslivet på en eller annen måte. De av oss som ikke lever av å arbeide jobber gjerne ved siden av skole eller studier, eller man jobber i ferier. Lav grad av fagorganisering blant ungdom gjør at det er få av oss som er bevisste på våre egne rettigheter i arbeidslivet. Dette gjør at ungdom som yrkesgruppe er de som opplever flest rettighetsbrudd og de dårligste forholda på arbeidsplassen. Blant annet innebærer dette uklare arbeidstider, usikkerhet rundt arbeidssituasjonen eller å måtte stille opp på urimelig kort varsel eller når det ellers måtte passe sjefen. En uryddig arbeidssituasjon og det å bli tråkka på i arbeidslivet gir oss mindre kontroll over vår egen hverdag og dermed vår egen fritid. Sosialistisk Ungdom mener at alle elever på videregående skole skal få opplæring i rettigheter i arbeidslivet. Det er lettere å stille krav når du vet hva du har krav på. Redusert arbeidstid vil frigjøre mer tid og overskudd til fritida. Derfor krever Sosialistisk Ungdom seks timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon. Ungdom flest er avhengige av kollektivtransport for å komme seg til og fra skole, jobb eller for å ta del i aktiviteter på fritida. Mangelen på et bredt kollektivtilbud er noe som spesielt rammer de av oss som bor i distriktene. Sosialistisk Ungdom mener det er viktig å bygge ut kollektivtilbudet og å ha gode rabattordninger for elever og studenter. Det er imidlertid ikke alle steder det er mulig å benytte seg av kollektivtransport. Selv om man ikke kan benytte ordinær kollektivtransport har man rett til å komme trygt hjem. Sosialistisk Ungdom mener derfor at ordninger som trygt hjem for en 50-lapp må innføres snarest i distriktene, slik at ungdom slipper å gå hjem alene langs uopplyste avsidesliggende veier, eller riskiere eget og andres liv og helse ved å kjøre i beruset tilstand. Vi mener det er viktig å innføre en differensiert bensinpris, slik at de av oss som bor på plasser hvor buss ikke er det mest hensiktsmessige transportmidlet, ikke straffes økonomisk. Prisen på å ta førerkort har økt betraktelig de siste årene. Dette gjør at færre enn før har råd til å skaffe seg førerkort. Det betyr imidlertid ikke at behovet for å forflytte seg er mindre, og det høye prisnivået kan føre til flere sjåfører uten førerkort og nødvendig opplæring. Sosialistisk Ungdom vil jobbe for å innføre kjøreopplæring og teorieksamen som en del av skoleundervisninga. Vi som ungdom er ei yndet målgruppe for kommersielle aktører, og disse prøver å påvirke våre holdninger, interesser og idealer. Kjøpepress og annen kommersiell påvirkning er noe vi blir utsatt for hele tiden, også i fritida. Massiv fremming av idealer gir økt fokus på kjønn, kropp og seksualitet. Sosialistisk Ungdom mener at ungdom skal slippe å bli utsatt for slikt press når man utøver sine fritidsaktiviteter. Gjennom at noen vil tjene penger på fritida vår blir vi også fortalt hva vi bør gjøre fremfor å finne ut hva vi selv har lyst til. Det handler om retten til ei fritid man liker. Stat og kommune gir ikke nok støtte til kultur og fritidsaktiviteter, noe som frigjør spillerommet for private aktører som ønsker fortjeneste mot å støtte kulturtilbud. Fortjenesten er det vi som betaler gjennom å kjøpe produktene kommersielle aktører ønsker at ungdomskulturen skal forbindes med. Sosialistisk Ungdom mener at fritida vår ikke skal bli forstyrra av kommersielle aktører. Derfor krever vi økt støtte til kultur og fritidsaktiviteter og at det offentlige rom skal være reklamefritt. Retten til ei fritid innebærer - Et skolesystem som utfordrer til individuell tenking, og verdsetter ulike kvaliteter - - Styrket studiefinansiering - Økt stipend til elever på videregående skole og studenter - 6-timers arbeidsdag og opplæring i arbeidslivsrettigheter på skolen - Et billigere og bredere kollektivtilbud og kjøreopplæring i skolen Side 4

5 - Rett til frihet fra kommersielt press Makt over egen hverdag Ungdom som gruppe har i dag lite makt. Dette har en klar sammenheng med at unge holdes utenfor de organer som tar beslutninger på vegne av dem, men også at ungdom under 18 år ikke har stemmerett. Sosialistisk Ungdom tror ikke at løsninga ligger i å rekruttere flere unge inn i kommunestyrer og andre parlamentariske organ. Det virker ofte mot sin hensikt, og man læres opp i en etablert politisk tankegang framfor å virke som en reell politisk kraft. Ungdoms styrke ligger i å organisere seg og kreve mer makt, både over sin egen hverdag og over samfunnet. Stemmerett for sekstenåringer er et viktig mål på veien, men på ingen måte nok i seg selv. Vi har i dag flere eksempler på organer som påberoper seg å bære ungdoms stemme. Dette kan være ungdommens fylkesting, kommunale ungdomsråd eller ungdomspolitiske utvalg i ulike varianter. Sosialistisk Ungdom er positive til demokratisk valgte organer for og av ungdom, der ungdom har reell makt. Derimot viser mange av disse organene seg å være voksnes ungdomsalibi, og fungerer mer som tverrpolitiske samlingsplasser der gode ideer skal utvikles, men nødvendigvis ikke gjennomføres. Ofte lever slike styrer sitt eget liv uten at ungdom i nærmiljøet i det hele tatt vet at de eksisterer. Slike former for skinndemokrati er med på å undergrave demokratiet og tanken om hva demokrati skal være. Det er også med på å frarøve ungdom en stemme, ettersom politikere og offentlighet kan forholde seg til hva et lite knippe håndplukkede ungdommer har å si, framfor hva ungdom flest faktisk mener. Organisasjoner styrt av ungdom er en viktig del av fritidstilbudet for ungdom i hele landet. Det mangfoldige organisasjonslivet som styres av ungdom i dag, er et godt bevis på at ungdom er i stand til å fremme egne interesser og styre aktiviteten selv. Sosialistisk Ungdom vil jobbe for at ungdomsorgansisasjoner får større pengestøtte og gjennomslagskraft. Frifond er nødvendig for et bredt tilbud av lokal aktivitet både innen kultur og idrett, også for ungdommer som ikke er tilknyttet organisasjoner. Derfor er det viktig at ordningen gjøres mer kjent og støttebeløpet økes. Aktivitet for ungdom må styres av ungdom sjøl. Det innebærer at ungdom må bestemme hvilke fritids og kulturtilbud som skal finnes, men også at kontrollen skal være på ungdoms hender. For at dette skal bli mulig må det mer penger direkte til kultur og fridtidstilbud i kommunene. Det skal ikke være sånn at skatere, musikere og fotballspillere konkurrer mot hverandre om hvilken av kulturene som skal få eksistere fordi de må sloss om knappe midler. Det er med på å lage kunstige skiller mellom ungdom. All ungdom har felles interesse av å ha en mangfoldig kultur og en givende fritid som de selv har kontroll over. Makt over egen hverdag innebærer: - Stemmerett for sekstenåringer - Ungdomspolitiske organer må være demokratisk valgt av ungdom og ha reell makt - Økte økonomiske midler til aktivitet drevet av og for ungdom Side 5

6 Kultur og idrett Sosialistisk Ungdom mener at tilbud innen kultur og idrett skal være et offentlig ansvar. Kun gjennom en aktiv politikk på området kan vi få en tilstrekkelig bredde i tilbudet, og sikre at ikke bare økonomisk lønnsomme aktiviteter eksisterer. Privatisering av kulturtilbud fører til en innsnevring av mangfoldet og høyere priser. Gjennom offentlig styring er det større muligheter for at folks ønsker blir hørt og at jevnlige investeringer blir gjennomført. Så lenge områder er under folkevalgt kontroll vil folk ha en påvirkningsmulighet gjennom å skape et press mot politikere, mens private aktører har interesse av profitt og ingen forpliktelser i forhold til folks ønsker. Etablerte kulturinstitusjoner i samfunnet, som kino, bibliotek, svømmehaller, kulturskoler og teaterscener er et resultat av politisk satsning. Dette er kulturtilbud som er populære og har blitt en viktig del av hverdagen og som der er viktig å utvikle. Det bør imidlertid utvikles flere offentlige tilbud utover de etablerte. Det er ingen motsetning mellom treningssentre og offentlig eierskap. Samtidig som flere områder bør under offentlig eie, er det viktig å satse på mindre etablerte kulturtilbud for å bevare mangfold og muligheter. Det er folk som skal skape og utvikle kulturen, ikke kulturen som skal forme folk. Derfor må det tilrettelegges med midler og egnede lokaler også for aktiviteter og arrangement som i dag ikke er en del av det etablerte kulturlivet. Ungdom må få fremme sine egne kulturuttrykk og få mulighet til å synliggjøre de offentlig. Kunst skapt av ungdom må få større muligheter til å bli sett. Hvis ungdoms kunst får større plass i det offentlige, vil synet på ungdom blir mer mangfoldig og positivt. Ungdommens Kulturmønstring er et godt eksempel på dette. Det er viktig at ingen blir avgrensa fra å delta på fritidsaktiviteter på grunn av for høye kostnader. Sosialistisk Ungdom krever et rabattkort på kulturtilbud, som gir ungdom avslag i pris eller gratis inngang. Så langt som mulig bør et slikt kort også gjelde private kulturarrangement. Det er viktig at det offentlige bidrar med midler til arrangementer, som for eksempel festivaler og konserter, slik at flere får muligheten til å delta. Sosialistisk Ungdom krever gode fritidstilbud og steder å være, også for ungdom under 18 år. Rusfrie arrangement og selvstyrte ungdomshus er en viktig del av dette. Felles samlingsplasser som er åpne for alle og inkluderer ulike miljø gjør at vi møtes til tross for ulikheter. På denne måten fremmer vi forståelse og toleranse. For mange er skolen den eneste samlingsplassen for ulike ungdomsmiljøer. Det er viktig med et sted hvor ungdom kan møtes også utenom skolen. På skolen blir ungdom, gjennom karakterpress og konkurranse, satt opp mot hverandre. Det er mer fokus på hva man ikke kan enn hva man faktisk er god til og liker å drive med. Ungdom trenger et sted å møtes hvor våre egne interesser og det vi er flinke til eller har lyst til å bruke fritida vår på er viktigst. Slike møteplasser vil være med på å skape positive fellesskap hvor ungdom får være seg sjøl, sammen, på egne premisser. Samtidig trenger vi møteplasser for å kunne organisere oss. En må sørge for at det finnes et bredt kulturtilbud for ungdom i hele Norge. Et kulturliv er ikke bredt med mindre det også er et mangfold som tar del i det. Det er viktig for integreringen at ungdom med minoritetsbakgrunn deltar på fritidstilbudene. Derfor må de ansvarlige for fritidstilbudene sørge for at tilbudene blir gjort kjent for minoritetsungdommer og at terskelen for å delta er lav. Ulike grupper blir i dag utstøtt eller ekskludert fra deler av kulturlivet. Det er stort problem i dag at funksjonshemmede ikke får de samme tilbudene som andre ungdommer til å kunne ta del i på fritida, derfor må offentlige fritids tilbud bli tilpasset funksjonshemmede i så stor grad det er mulig. Funksjonshemmede har like stort behov for en meningsfull fritid så de kan utvikle seg, gjøre ting de liker, og møte nye mennesker. En funksjonhemmning blir forsterket når samfunnet ikke er tilgjenlig nok for allerasisme og diskriminering på bakgrunn av seksualitet forekommer til tross for lovord og handlingsplaner om et inkluderende idrettsog kulturliv. Sosialistisk Ungdom krever at prat blir til praksis.idrett bør være en arena for inkluderings og likestillingsarbeid. Arbeid mot kjønnsdiskriminering, homofobi og rasisme burde være en selvfølgelig del av idrettens agenda. Side 6

7 Sjølstyrte ungdomshus er et godt tiltak for å skape steder hvor ungdom med forskjellige interesser kan møtes og sammen skape sin egen hverdag. Her kan både musikere, malere, datainteresserte og kaffedrikkere møtes og la seg inspirere av hverandre. Ungdom er en mangfoldig gruppe med mange interesser og mye kunnskap om forskjellige ting og det er en verdi i seg sjøl å kunne møtes å lære av hverandre. At ulike fritidsaktiviteter er samla på ett sted, som alle er med på å drive sammen, fremmer fellesskap og forståelse. Tidlig profesjonalisering innen kultur og idrett er en trussel mot mangfoldet. Når man passerer en viss alder opplever mange å få valget mellom å satse seriøst eller slutte. Derfor må det legges til rette også for de som ikke ønsker å drive med idrett og kultur på høyere nivå. Utearealer som fotballbaner og basketballbaner må også være tilgjengelig, og legges til steder som ikke hindrer bruk på kveldstid. Sosialistisk Ungdom vil ha økt støtte til breddeidretten og få i gang flere aktiviteter også for de som ikke vil drive med profesjonell idrett. Idrett er et speilbilde av den systematiske forskjellsbehandlinga mellom kjønna. Menn får gjerne tildelt bedre treningsmuligheter, mer erfarne trenere, mer penger og oppmerksomhet enn kvinnelige idrettsutøvere. Det er en klar sammenheng mellom bevilgningene til idrett som utøves av jenter og statusen idretten har. I dag er det et problem at idrettsklubber og lag må drive massivt arbeid for å få sponsorstøtte. Det viser seg seg gjerne at jenter må spille på kjønn, kropp og seksualitet for å oppnå sponsorstøtte og oppmerksomhet i media. Dette er med på å forsterke kunstige kroppsidealer. Økte offentlige midler vil bidra til å snu denne utviklinga. Gjennom kjønnssosialiseringa oppfordres jenter til å være passive og gutter til å være aktive. Ved å satse på idrett for jenter kan vi være med på å bryte med mønsteret som får jenter til å være stille og gutter til å ta plass. Sosialistisk Ungdom krever: - Rabattkort for ungdom på alle offentlige og flest mulige private kulturtilbud - Et kultur- og idrettsliv som er åpent for alle - Økt støtte til breddeidretten - At offentlige kulturinstitusjoner som bibliotek og kulturskoler får økte midler Lokal organisering Det viktigste arbeidet som gjøres i SU skjer lokalt. Lokallaget organiserer ungdom til kamp for sin egen hverdag. Gjennom å velge side og å ta del i politisk aktivitet ønsker vi å gi vanlig ungdom tro på at de kan være med å forme samfunnet og sitt eget livderfor er det viktig at SU er med på å utvide ungdoms oppfatning av hva politikk er, og at vi også lærer av ungdoms egne erfaringer. Politikk er ikke noe som bare skjer på TV eller er forbeholdt stortinget. Hverdagen vår er politisk og hvordan vi har det på jobben og skolen påvirkes av hvem som har makt i samfunnet. Det samme gjelder fritida vår. SU skal jobbe for å utvide ungdoms begrep om hva som er politikk. De færreste lokalsamfunn har et godt nok fritidstilbud. Sosialistisk Ungdom må peke på hvorfor det er slik. Nedlagte fritidsklubber og mangelfulle bibliotek er ikke tilfeldigheter, men et resultat av politiske prioriteringer. Side 7

8 Felles møteplasser er en forutsetning for ideutveksling, diskusjon og dermed også for demokratiutvikling. Det er vanskelig å organisere ungdom som sitter i hver sitt hjem. Det er viktig at vi har mulighet til å samles for å snakke om hverdagen vår. Slik kan vi også snakke om hva slags hverdag vi ønsker oss. Lokallaget skal kjempe for ungdoms interesse i lokalsamfunnet. All ungdom har interesse av en meningsfull fritid og kampen for den må foregå på flere plan. SU må invitere flere med på det politiske arbeidet. Det er viktig for lokallaget å finne gode støttespillere for å få styrke bak krav om fritidstilbud. Derfor må vi knytte til oss organisasjoner og enkeltpersoner og skape felles front for saker lokalt. Gjennom å samle støtte og aksjonere kan vi klare å legge sterkt nok press på politikere til at ungdoms krav får gjennomslag. Vi skal være de fremste til å stille spørsmål ved hvorfor ungdom systematisk nedprioriteres når budsjetter lages, samtidig som vi skal skape folkelig press for å få gjennom en bedre ungdomspolitikk. Det er ikke alltid nok å presse politikere for at de skal prioritere ungdom. Vi må forme vår egen fritid gjennom lokalt arbeid. Å være sosialist er å tro på folks evne og kraft til å forandre verden. Vi forandrer verden gjennom å organisere oss og sammen kjempe for en bedre hverdag. Lokallaga i SU skal være med på og ta initiativ til å skape bedre fritidstilbud i lokalsamfunnet. Dersom det ikke finnes, for eksempel et fotball-lag for jenter, vil det å danne et slikt lag være med på å forandre hverdagen til alle de jentene som har lyst til å spille fotball. Samtidig vi det vise at det er mulig å forandre sin egen hverdag. Når ungdom tar kontroll over fritida gjennom å skape den sjøl tar vi også kontroll over en større del av hverdagen vår. Det ligger en viktig politisk verdi i å vise ungdom at man kan ta makt og kontroll over sin egen hverdag. Ungdom blir ofte ikke sett på som en ressurs i seg selv. Vi kan forandre dette synet gjennom å vise at ungdom kan sette i gang sine egne fritidstilbud. Samtidig som mange mangler ungdomshus, er det mange lærlinger innen byggfag som står uten lærlingplass. Fordi ungdom har mange og ulike ressurser er det viktig å gi oss rom til å bruke disse. Selv om et godt og variert fritidstilbud skal være et offentlig ansvar kan ungdom gjøre mye sjøl. Det er viktig at formaliteter og byråkrati ikke hemmer initiativ til å skape sitt eget kulturtilbud og at det er lett å få lokaler og støtte til aktiviteter. Dette vil være med på å fremme mangfold og nye gi plass og muligheter for nye kulturelle uttrykk og aktiviteter SU skal: - Påvirke lokale politikere for å bedre fritidstilbudene for ungdom - Komme med konkrete forslag for forbedring av fritidstilbudes - Vise at det er mulig å ta makt og forandre sin egen hverdag gjennom lokal aktivitet - Jobbe og aksjonere sammen med andre aktører i lokalmiljøet for et bedre fritidstilbud Side 8