Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Kollektivtrase Kvaløysletta Tromsø kommune. Tilbudsnr

Transkript

1 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Tromsø kommune Tilbudsnr

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side A1 Innbydelse til anbudskonkurranse A1-1 A2 Avtaledokument A2-1 A3 Orientering A3-1 A3 B1 Tilbudsregler B1-1 B4 C Kontraktsbestemmelser C 1 C 25 D1 Spesielle tilbudsregler D1-1 D2 Spesielle kontraktsbestemmelser D2-1 D2-19 E Beskrivelse og mengdefortegnelse E 1 E F Firmaopplysninger for vurdering av tilbyders egnethet F 1 F 4 (inkl HMS erklæring) G Tilbudsopplysninger, pris- og tilbudsskjema Tilbudsopplysninger G 1 Prisskjema for mannskap og maskiner G 2 Tilbudsskjema G 3-G6 VEDLEGG SHA PLAN LYSBEREGNINGER DOKUMENTER NEVNT I A3 ORIENTERING, PKT 12. DOKUMENTOVERSIKT

3 , Fv 862 A1-1 Tromsø kommune A1 INNBYDELSE TIL ANBUDSKONKURRANSE Kontraktsarbeid:, Fv 862 Statens vegvesen Region Nord ønsker tilbud fra entreprenører med det faglige, tekniske og økonomiske grunnlag som er nødvendig for oppfylling av kontrakten, og erfaring fra tilsvarende arbeider for utførelse av kontraktsarbeidet i henhold til konkurransegrunnlaget Det vises til utfyllende bestemmelser i konkurransegrunnlagets kap D1. Tilbudsbefaring vil finne sted mandag kl 10:00 med møtested rundkjøring mot Blåmannsvegen Tilbudsfrist utløper tirsdag kl 12:00 Innlevering til Statens vegvesen med innleveringssted (kontoradresse): Mellomvegen 40 Postadressen er: 9021 Tromsø Tilbudsåpning vil finne sted tirsdag kl på distriktskontoret i Tromsø adresse Mellomvegen Tromsø Konkurransen skjer i henhold til lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999, nr 69 med lov om endringer 30. juni 2006 nr. 41, samt forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006, nr 402 med senere endringer. Følgende legges til grunn: - Type anskaffelse: bygg-/anleggsarbeider - over / under terskel: iht forskriftens Anskaffelsesprosedyre: åpen anbudskonkurranse Kriterier for valg av tilbud er gitt i konkurransegrunnlagets kap. D1. Vedståelsesfristen utløper den: Alle henvendelser og spørsmål vedrørende konkurransegrunnlaget og/eller kontraktsarbeidet, rettes til: Navn og funksjon:svein-arne Myrberg Adresse:Mellomvegen 40, 9291 Tromsø Telefon: / Telefaks: E-post : svein.myrberg@vegvesen.no Statens vegvesen den Underskrift

4 , Fv 862 A2-1 Tromsø kommune A2 AVTALEDOKUMENT Mellom Statens Vegvesen... som byggherre foretaksnr... og... som entreprenør foretaksnr.... er inngått følgende avtale: 1. Entreprenøren påtar seg å levere i samsvar med sitt tilbud av... med endringer som går frem av pkt Kontraktsarbeidet skal leveres for: Tilbud av kr Korreksjon iflg. pkt.9 " Kontraktsum (ekskl. mv kr 3. Merverdiavgift godtgjøres etter gjeldende bestemmelser. 4. Opplysninger om og betingelser for arbeidet er gitt i konkurransegrunnlaget og de tegninger og dokumenter disse henviser til. 5. Det er fastsatt følgende bindende tidsfrist(er) For overskridelse av frist(er) betaler entreprenøren til byggherren Garantierklæring for riktig oppfyllelse av entreprenørens forpliktelse i utførelsestid og reklamasjonstid leveres byggherren før arbeidet påbegynnes, jf pkt C Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før arbeidet påbegynnes, jf pkt C Som en del av denne avtale inngår også vedlegg til avtaledokument i følge vedleggsliste datert Manglende oppfyllelse av pkt. 7 og 8 kan medføre heving av kontrakt på grunn av vesentlig mislighold av kontraktsforpliktelse. 11. Dette avtaledokument med eventuelt vedlegg ifølge pkt. 9 er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt.... den den byggherre entreprenør (Avtaledokumentet utfylles ikke ved innsendelse av tilbud)

5 , Fv 862 A3-1 Tromsø kommune A3 ORIENTERING 1. Prosjektets art og omfang Prosjektet omfatter bygging ny kollektivtrase langs fylkesvegen mellom Blåmannnsvegen og Kvaløysletta bussterminal. Arbeidet inneholder bl.a. følgende: Eksisterende g/s- veg beholdes i store deler. Justeres litt søndre del. Nordre del heves og justeres inn mot terminalen. Kollektivtrase for nordgående busstrafikk etableres i øvre del av eksisterende fylkesveg. Ny fylkesveg etableres nedenfor eksisterende fylkesveg. Tilpasses rundkjøringene i nord og i sør. Mellom fylkesveg og kollektivtrase, og mellom kollektivtrase og g/s-veg, lages fysisk skille. Den ene armen i søndre rundkjøring bygges om. 2 busslommer med leskur etableres for trafikk i begge retninger. 3 avkjøringer på nedsiden av fylkesveg omarbeides, kryss ved Slettavegen flyttes og passeringslomme etableres. En avslippsomme etableres for avslipp til bussterminalen. To avkjørsler stenges. VA anlegg, lys og elektro tilpasses nytt anlegg. Det må lages ny kabelgrøft og eksisterende luftstrekk skal fjernes. Skilt settes opp og fjernes etter skiltplan. Forsterkningslag, bærelag, dekke 2. Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister Arbeidet kan settes i gang når avtale er inngått og garantierklæring og kopi av forsikringsbevis er levert byggherren. Det vises for øvrig til utfyllende krav under punktene om kvalitetsplan, HMS og fremdriftsplan i kap D2. Frist for ferdigstillelse er Følgende delfrister gjelder: Ny Fv skal være klar til å sette på trafikk 1. september Det vises for øvrig til utfyllende krav under punktene om kvalitetsplan, HMS og fremdriftsplan i kap D2. 3. Avvik i kontraktens rammebetingelser Hvis myndighetenes bevilgninger tilsier avvik i kontraktens utførelse, skal det forhandles om eventuelle økonomiske konsekvenser. Entreprenøren har ikke rett til å heve kontrakten ved mindre vesentlig endring av bevilgningstakt. 4. Forskudd Det utbetales ikke forskudd. 5. Byggherre og engasjerte rådgivere Byggherren er angitt på side A1- Innbydelse til anbudskonkurranse. Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherrens engasjerte rådgivere skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er tydelig bestemt. 6. Byggherrens organisering av HMS-arbeidet

6 , Fv 862 A3-2 Tromsø kommune A3 ORIENTERING Byggherrens organisering av HMS-arbeidet er vist i plan for sikkerhet helse og arbeidsmiljø (SHA planen). SHA plan ligger vedlagt. 7. Språkkrav Tilbud med tilhørende dokumenter skal utformes på norsk. Tilsvarende gjelder all formell kommunikasjon under gjennomføring av kontrakten. Det kreves at minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag kan kommunisere slik at vedkommende forstår og kan gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget. Tilsvarende gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsstedet. I den grad vernerunder gjennomføres på annet språk enn norsk, skal entreprenøren oversende norsk oversettelse av referatet til byggherren. 8. Byggeplassens / anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter Byggeplassens beliggenhet er på Kvaløysletta på Kvaløya, like over Sandnessund bru. 9. Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider Riks- og fylkesvegene i området driftes av Lemmikainen - Tromsø 10. Spesielle forhold Vegene i området er sterkt trafikkbelastet og vil kunne utgjøre en risiko i anleggsfasen. ÅDT på fylkesvegen er kjt./døgn. 11. Andre forhold Tromsø kommune oppgraderer sitt VA langs g/s-vegen i sommer. Entreprenør koordinerer arbeidet mot dem. Entreprenør koordinerer arbeid mot kabelselskaper. Telenor og Tromskraft er viktige.

7 , Fv 862 A3-3 Tromsø kommune A3 ORIENTERING 12. Dokumentoversikt Følgende dokumenter utgjør til sammen konkurransegrunnlaget. Vegvesenets håndbøker kan hentes på nett: DOKUMENT DATO Antall vedl. eks. 1 Konkurransegrunnlag Kap A-G Kapitlene A-G kan evt. deles i flere dokumenter 1 2 Datadiskett/CD med mengder fra kap E 0 3 Prosesskoden Håndbok 025 Prosesskode 1 Håndbok 026 Prosesskode Tegningshefte Tilbudstegninger Med datert tegningsliste. Tverrprofiler i eget hefte Geologisk/ Geoteknisk rapport 0 6 SHA-plan 1 7 Eventuelle andre rapporter eller vedlegg 0 8 Vegbygging, håndbok 018 Oppdatering av håndbok 018 Vegbygging Arbeidsvarsling, håndbok Rekkverk, håndbok Avfallshåndtering, håndbok Veiledning i vurdering av tilbyders kvalifikasjoner NA-Rundskriv 10/2 13 Veileder for levering av avdragsnota på elektronisk format, Byggherreseksjonen Vegdirektoratet 14 Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg 15 Fastsatte skjema som skal brukes: - Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS) iht Forskrift om offentlige anskaffelser, Vedlegg 2 - Melding om uønsket hendelse/forhold i entreprisevirksomheten. - HMS-månedsrapport - Målebrev - Avviksmelding - Krav om endringsordre - Endringsordre - Evalueringsskjema for utført entreprise - Sluttattest for utført entreprise Reseptorienterte asfaltkontrakter. Kontroll og dokumentasjon av utførelse, Rapport Norske og internasjonale standarder som det er vist til i tilbudsdokumentene 0 17 Utlysingsannonsen som gjengitt i DOFFIN / TED databasen 0 18 Håndbok 017 Veg- og gateutforming

8 , Fv 862 A3-4 Tromsø kommune A3 ORIENTERING 19 Håndbok 264 Teknisk planlegging av veg- og gatebelysning (veiledning) FEL 99 Forskrift for elektriske lavspentingsanlegg NEK400:2006 Norsk elektroteknisk norm FEF - Forskrift om elektriske forsyningsanlegg FEU Forskrift om elektrisk utstyr FKE Forskrift om kvalifikasjon av elektrofagfolk FSE Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg Forskrifter om maskiner (maskinforskriften) Jordkabelanlegg, REF Publikasjon nr Anleggsmaskiner og luftledninger, Publikasjon nr NS Dynamisk vindlast 0 30 NS-EN Ettergivende konstruksjoner for vegutstyr 0 31 Lysberegninger for de akutelle vegstrekningene 1

9 , Fv 862 B-1 Tromsø kommune B1 Tilbudsregler 1 Alminnelige tilbudsregler Lov om offentlige anskaffelser (LOA) av 16. juli 1999, nr 69 med lov om endringer 30. juni 2006 nr. 41, samt forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) av 7. april 2006, nr 402 med senere endringer gjelder. 2 Endringer og administrative bestemmelser Følgende tekster tas inn som tillegg til de korresponderende bestemmelsene i forskrift om offentlige anskaffelser: 2.1. Endelig frist for mottak av tilbud, 8-1 (1)c. / 17-1 (1) b.2. Tilbud er rettidig levert dersom det er kommet frem til innleveringsstedet før tilbudsfristens utløp Bruk av tekniske spesifikasjoner, 8-3 / 17-3 Som teknisk beskrivelse gjelder Prosesskode 1, Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter og Prosesskode 2, Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier, eventuelt spesiell teknisk beskrivelse. NS 3420 gjelder bare i den utstrekning dette fremgår av konkurransegrunnlaget Utlevering av konkurransegrunnlaget: De som tilbudsinnbydelsen er rettet til, skal få utlevert det antall eksemplarer av konkurransegrunnlaget eller deler av dette som er nødvendig for å gi tilbud og innhente tilbud fra underentreprenører. Mengdefortegnelsen (prosess-sted-element) blir i tillegg utlevert på CD eller elektronisk som *.xml-fil iht NS3459 utg 3. Ved uoverensstemmelse mellom konkurransegrunnlaget og opplysninger på EDB-medium gjelder konkurransegrunnlaget Befaringer Befaring kan avholdes for å gi nærmere opplysninger om oppdraget. Til slike befaringer innkalles samtlige som har mottatt konkurransegrunnlaget. Befaring skal holdes i tilstrekkelig tid før tilbudsfristens utløp. Referat fra befaringen sendes uten ugrunnet opphold til samtlige som har mottatt konkurransegrunnlaget Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget: 8-2 / 17-2 Det forutsettes at tilbyderen setter seg inn i forhold som kan ha betydning for anlegget og den måte arbeidet tenkes gjennomført på. Han kan ikke senere gjøre gjeldende forhold han burde blitt oppmerksom på. Dersom en tilbyder oppdager mangler eller uklarheter i konkurransegrunnlaget som har betydning for prissettingen eller ferdigstillelsesdatoen, plikter han umiddelbart å varsle byggherren om dette. Alle skriftlige endringer av konkurransegrunnlaget skal det tas hensyn til i tilbudet. Melding skal være sendt i rimelig tid, og senest 1 uke, før tilbudsfristens utløp Krav om skatteattest, 8-7 / 17-14, jf 3-3

10 , Fv 862 B-2 Tromsø kommune B1 Tilbudsregler Samtlige norske leverandører skal fremlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt i henhold til FOA 8-7 / Tilsvarende skal samtlige utenlandske leverandører med forretningsadresse i andre EØS-land fremlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt. FOA 8-7 / gjelder tilsvarende. Dersom leverandørens hjemstat ikke utsteder slike attester, kan de erstattes av en erklæring fra en retts- eller forvaltningsmyndighet i hjemstaten eller nåværende oppholdsstat. Attestene eller erklæringene skal være utformet på norsk. Skatteattestene vedlegges tilbudet i henhold til skjema G1 i konkurransegrunnlaget Krav om HMS-egenerklæring, 8-8 / 17-15, jf 3-4 Samtlige norske og utenlandske leverandører som vil utføre arbeid i Norge skal fremlegge HMS-egenerklæring i henhold til FOA 8-8 / Erklæringen skal være utformet på norsk. Skjema for HMS-egenerklæring inngår i konkurransegrunnlaget som henvisning til FOA, Vedlegg 2, og erklæringen vedlegges tilbudet i henhold til skjema G1 i konkurransegrunnlaget Tilbudets utforming, 11-2 / 20-2 Telefaks eller annen form for elektronisk dokumentoverføring aksepteres ikke som tilbud. Enhetspriser m.v. kan leveres på papir som egen EDB-utskrift såfremt entreprenøren ikke foretar endringer av poster og mengder i strid med konkurransegrunnlaget inklusive addenda, og under forutsetning av at tilbudsskjema er fullstendig utfylt. Der byggherren har levert ut konkurransegrunnlaget på *.xml-fil iht NS 3459 utg 3, bør entreprenøren med tilbudet levere tilsvarende priset mengdefortegnelse på CD, som NS 3459 utg 3 fil i tillegg til utfylt/utskrevet mengdefortegnelse på papir. Data om enhetspriser på EDB-medium (CD m.v.) erstatter ikke tilbudet, og ved eventuelle uoverensstemmelser gjelder det skrevne tilbudet Avvik fra konkurransegrunnlaget, 11-3 / 20-3 Eventuelle forbehold skal fremgå uttrykkelig av tilbudsbrevet, og skal så vidt mulig prissettes. Forbehold som ikke er prissatt, vil bli kostnadsmessig (eventuelt skjønnsmessig) vurdert av byggherren i forbindelse med valg av tilbud Tilbudsåpning ved anbudskonkurranser, 11-7 / 20-7 Tilbudsåpning skjer i møte som ledes av byggherren eller hans representant. Samtlige tilbydere har adgang til møtet. Fra hvert tilbud som åpnes, oppleses tilbyderens navn, tilbudets totalsum og eventuell tilbudt leveringstid. Det føres møteprotokoll hvor de samme data innføres. Avskrift av den fullstendige protokoll sendes samtlige tilbydere innen 6 dager etter tilbudsåpningen.

11 , Fv 862 B-3 Tromsø kommune B1 Tilbudsregler Dersom kontrollregning gir større endringer av tilbudssummen, kan også den korrigerte protokoll sendes ut Avvisning på grunn av forhold ved tilbudet, (1) d) / (1) d) Opplysninger fra tilbyder om at NS 3430 legges til grunn for tilbudet, forstår byggherren som en bekreftelse på at NS 3430 gjelder inklusive endringer (E) og administrative bestemmelser (A). Tas forbehold mot endringer (E) eller administrative bestemmelser (A) slik som gjengitt i dette punkt og kap C, vil dette normalt føre til avvisning av tilbudet Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt Når byggherren har foretatt firmakvalifisering etter kapittel F, vil byggherren så snart som mulig etter at anbudskonkurransen er avgjort, gi tilbakemelding til den enkelte tilbyder om hvordan han er vurdert. Alle tilbydere vil få tilsendt en begrunnet beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt og med en angitt frist til å klage Avslutning av konkurransen, kap 13 / kap 22 Innsendte tilbud vil ikke bli returnert Oppdragsgiver - riks- og fylkesveg. Statens vegvesen er oppdragsgiver i klagesaker om riksveg som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Tilsvarende er fylkeskommunen oppdragsgiver i klagesaker om fylkesveg som bringes inn for KOFA. For øvrig viser vi til s. A1-1.

12 C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser 1. Krav til tilbyders kvalifikasjoner Generelt kreves at tilbyder er kvalifisert for å utføre de arbeider det gis tilbud på. Tilbyder skal ha nødvendig kompetanse og erfaring, både teknisk, faglig, organisasjonsmessig og administrativt. Opplysninger om tilbyder skal gis på svarskjema i kapittel F. Det er viktig for bedømmelsen at opplysningene og dokumentasjonen er korrekt og fullstendig. Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap, skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann. Videre skal hvert enkelt deltakende firma i arbeidsfellesskapet gi slike opplysninger om sitt firma som er krevd i konkurransegrunnlaget. For gjennomføringsevne og egenkapital vil arbeidsfellesskapet bli vurdert under ett. Vi gjør oppmerksom på at byggherren kan innhente opplysninger fra Brønnøysundregistrene og fra oppgitte referanser. Dersom det er gitt opplysninger som er grovt feilaktige, kan dette medføre avvisning, jf forskrift om offentlige anskaffelser (fo (2)g og (2)g. Opplysningene blir skjønnsmessig vurdert. Byggherren vil også legge vekt på opplysninger fra egne evalueringer av tilbyder, jf punkt 1.2 og kapittel C punkt 5.3. Tilbyder som ikke tilfredsstiller byggherrens krav til kvalifikasjoner vil bli avvist, jf foa 8-4 og Hvert enkelt krav må tilfredsstilles. Hvert krav som ikke tilfredsstilles vil medføre at tilbyder avvises. 1.1 Erfaring Teknisk og anleggsmessig erfaring. Referanseprosjekter Tilbyder skal ha erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad. Opplysninger om slike skal følge tilbud. Jf skjema F1.1. Tilbyder som er nyetablert firma og som ikke kan framlegge referanser, skal redegjøre for selskapsdannelsen og ansattes kompetanse. Planlagt organisasjon for oppdraget og CV for nøkkelpersoner i prosjektorganisasjonen er særlig viktig. Dette gjelder også for firma som fusjonerer eller kjøpes opp av annet firma mens tilbudsbehandling pågår Dokumentasjon av byggherrers erfaringer med tilbyder Byggherrers erfaringer med tilbyder vil bli vurdert. Opplysninger om oppdrag tilbyder har hatt i løpet av de siste årene, med navn på referanser hos oppdragsgiver, skal følge tilbud. Jf skjema F1.2. Eventuelle evalueringsskjema fra tidligere utførte entrepriser kan også være med i grunnlaget for vurderingene.

13 , Fv 862 D1-5 Tromsø kommune D1 SPESIELLE TILBUDSREGLER HMS HMS-egenerklæring Med tilbud skal følge HMS-egenerklæring. Jf foa 8-8 (1), evt (1) Dokumentasjon av HMS-system Med tilbud skal det følge dokumentasjon på systematisk HMS-arbeid, jf arbeidsmiljøloven 3-1. Dokumentasjon kan eksempelvis være kopi av protokoll fra siste gjennomførte vernerunde, HMS-inspeksjon eller tilsvarende. Med tilbud skal det følge oppdatert oversikt over hvordan ansvar, myndighet og oppgaver er organisert, jf arbeidsmiljøloven 3-1 (2) b. Med tilbud skal det følge eksempel på nylig gjennomført risikovurdering, jf arbeidsmiljøloven 3-1 (2) c. Med tilbud skal det følge dokumentasjon på at HMS-systemet er oppdatert, jf. arbeidsmiljøloven 3-1 (2) h Ulykkesfrekvens (H 1 -verdi) Gjennomsnittet av H 1 -verdi for de siste tre år bør være lavere enn 20. Jf skjema F2.3. Dersom H 1 -verdien er høyere enn kravet, skal det redegjøres for utviklingstendensen for H 1 -verdien og eventuelt F-verdien, som vil uttrykke alvorligheten i eventuell høy H 1 -verdi. Videre skal det med tilbud følge redegjørelse for om det er iverksatt forbedringstiltak, og i så fall også dokumentasjon av effekten av disse Økonomisk situasjon Skatteattester Med tilbud skal følge skatteattester for merverdiavgift og skatt, ikke eldre enn 6 måneder. Jf foa 8-7, evt Egenkapital. Soliditet Det kreves at tilbyders egenkapital er positiv. Jf skjema F3.2. Dokumentasjon av eventuelle vesentlige endringer i tilbyders egenkapital og soliditet i forhold til siste revisorbekreftede regnskap skal følge tilbud. 1.4 Gjennomføringsevne Det vil bli gjort en samlet vurdering for de krav som er stilt under kriteriet gjennomføringsevne, Nøkkelpersoners kompetanse Det kreves teknisk og faglig kompetanse og relevant erfaring hos nøkkelpersoner som disponeres for oppdraget. Kompetanse og erfaring skal dokumenteres, jf skjema F Organisering

14 , Fv 862 D1-6 Tromsø kommune D1 SPESIELLE TILBUDSREGLER Med tilbud skal følge redegjørelse for hvordan tilbyder vil organisere gjennomføringen av kontrakten. Viktige forhold her er bl. a at organisasjonen er tilstrekkelig bemannet og at tilbyder har en viss kapasitet og evne til å håndtere uforutsette forhold i kontrakten Tilbyders omsetning Tilbyders gjennomsnittlige årlige omsetning bør være minst like stor som den årsomsetning kontrakten vil generere. Jf skjema F Levering av tilbud Tilbud gis på tilbudsskjema, vedlagt dokumentasjon i henhold til side G1, eventuelt supplert med forpliktende tilbudsbrev. Tilbud skal være datert og underskrevet. Tilbudet leveres i lukket konvolutt merket "Tilbud: Fv 862 " De øvrige dokumenter (tegninger, rapporter m.v.) leveres tilbake i egen pakke. 3. Grunnlag for tildeling av kontrakt, FOA 13-2 / 22-2 Tildeling av kontrakt skjer på grunnlag av laveste pris. 4. Alternative tilbud, FOA 11-4 / 20-4 Det er ikke anledning til å gi alternative tilbud. Alternative tilbud er å forstå som tilbud på alternative tekniske løsninger.

15 , Fv 862 D2-1 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER 1 Personell (jf Kontraktsbestemmelser, pkt 5.1) Entreprenøren skal informere byggherren om utpeking, utskifting eller forflytting av personer som er tillagt viktige funksjoner i kontraktsarbeidet. Byggherren kan, hvis det foreligger saklig grunn, nekte entreprenøren å benytte angitte personer i de aktuelle stillingene eller be om at personene blir skiftet ut. Omkostningene ved dette skal bæres av entreprenøren. Entreprenøren skal på egen bekostning sørge for utskiftning av personell som opptrer på klanderverdig måte eller viser seg uegnet til å utføre sine arbeidsoppgaver. Entreprenørens egne ansatte (lokal ledelse + egne timelønte) skal utgjøre minst 10 % av antall årsverk. Person(er) med det daglige administrative ansvaret og gjennomføringsansvar for kontrakten skal være ansatt hos entreprenøren. 2 Ansattes lønns- og arbeidsforhold Ansatte hos entreprenøren og eventuelle underentreprenører og underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, skal ha lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Dette gjelder også for arbeid som skal utføres i utlandet. Entreprenøren og eventuelle underentreprenører og underleverandører skal på forespørsel dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene til ansatte som medvirker til å oppfylle kontrakten. Alle avtaler om underentrepriser og øvrige avtaler om utførelse av arbeid eller leveranse under nærværende kontrakt skal inneholde tilsvarende bestemmelser. Entreprenøren skal på forespørsel godtgjøre at bedriften har undersøkt lønns- og arbeidsvilkårene og bekrefte at det foreligger skriftlige arbeidsavtaler eller tariffavtaler som minst regulerer timelønn, gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid samt godtgjørelser for reise, kost og losji i tilfeller hvor slike godtgjørelser er aktuelle. Dersom entreprenøren ikke etterlever disse forpliktelsene, har byggherren rett til å holde tilbake deler av kontraktsummen til det er dokumentert at forholdet er brakt i orden. Tilbakeholdt beløp skal tilsvare ca 2 ganger arbeidsgivers besparelse. Ved uenighet fastsetter byggherren beløpets størrelse. 3 Rapportering i samsvar med ligningsloven 6-10 Entreprenøren skal snarest og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt dokumentere ovenfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene, med kopi til Byggherren, på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte. For underentreprenører, leverandører mv i alle ledd skal entreprenøren snarest og senest innen 14 dager etter at den aktuelle leveranse eller underentreprenørens arbeide er påbegynt, dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av

16 , Fv 862 D2-2 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte Entreprenøren forplikter seg til å holde byggherren skadesløs for ethvert krav eller annen sanksjon pålagt av ligningsmyndighetene og som er foranlediget av entreprenørens eller noen kontraktsmedhjelpers brudd på noen bestemmelse gitt i ligningsloven og tilhørende forskrifter. Byggherren har rett til å holde tilbake hele eller deler av kontraktssummen til dekning av krav som nevnt ovenfor. Dersom entreprenøren ikke etterkommer forpliktelsene til å dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt, har byggherren rett til å holde tilbake inntil 5 % av kontraktssummen til dekning av eventuelle fremtidige krav. 4 Arbeidstegninger (jf Kontraktsbestemmelser, pkt 7) Om nødvendig må entreprenøren utarbeide nødvendige arbeidstegninger for gjennomføring av arbeider i henhold til konkurransegrunnlaget, og for å dokumentere på tegning overfor byggherren hvordan arbeidene er gjennomført. Grunnlaget for utarbeidelse av arbeidstegninger er tegningsdelen i konkurransegrunnlaget. 5 Kvalitetssikring (jf Kontraktsbestemmelser, pkt 9) 5.1 Kvalitetsplan Entreprenøren skal utarbeide en kontraktsspesifikk kvalitetsplan som skal overleveres byggherren minimum 1 uke før arbeidet starter. Byggherren kan nekte oppstart av aktiviteter hvor ikke tilstrekkelig arbeidsprosedyre eller arbeidsbeskrivelse foreligger, eller hvor entreprenøren ikke etterlever kontraktens krav til kvalitetssikring. Kvalitetsplanen skal være så enkel og kortfattet som mulig og ikke være i strid med bestemmelsene i NS-ISO 9000 serien. Kvalitetsplanen skal vise entreprenørens systematiske ivaretakelse både av kvalitet og HMS. Kvalitetsplanen skal dekke alle operasjoner i anleggsfasen og minst inneholde følgende: Organisasjonsplan Oversikt over nøkkelpersoner på entreprisen. Kort stillingsbeskrivelse for lederfunksjonene, deres ansvar, og fullmakter og formelle kontaktlinjer. Kontrollplan Kontrollplan for arbeidene skal vise: prosess / arbeidsoperasjon, kontraktsmengde, krav, prøveomfang, utførte prøver, toleranser, antall utenfor toleranse, ansvarlig for kontrollen, henvisning til avviksmeldingsnummer, og rubrikker for godkjenning/utsjekking for de enkelte prosessene, merknader. Arbeidsprosedyrer

17 , Fv 862 D2-3 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER Hensikten med slike prosedyrer er at entreprenøren før oppstart kan dokumentere at viktige/store/gjentagende arbeidsoperasjoner er gjennomtenkt og planlagt slik at alle kvalitetskrav kan overholdes. Avviksbehandling Det skal etableres prosedyre for avviksbehandling. Hensikten med avviksbehandlingen er å forebygge lignende avvik i fremtiden, sikre byggherrens aksept ved utbedring av avviket, samt dokumentere eventuelle endringer i forhold til planene. Dokumentbehandling Entreprenøren skal ha et system for dokumentbehandling som sikrer at alle nødvendige opplysninger tilflyter rette vedkommende. Det skal kunne dokumenteres/ kontrolleres at det alltid arbeides etter siste tegningsrevisjon Dokumentasjon Sjekklister Kvaliteten på utførelsen skal dokumenteres ved sjekklister. Entreprenøren utarbeider sjekklisten. Sjekklisten skal inneholde plass for kontrollsignatur og skal undertegnes av den person som har utført kvalitetssikringsarbeidet samt entreprenørens ansvarlige representant.. Entreprenøren skal fremlegge kopi av sjekklister ved viktige milepæler, før videre arbeider kan startes. Kopi kan kreves oversendt byggherren fortløpende for alle arbeider. Sjekklister skal om mulig utfylles med måleverdier og dokumentere krav gitt i kontrakten. Avviksmelding Fastsatt skjema Avviksmelding brukes, jf A3-11 Dokumentoversikt. Teknisk avklaring Skal inneholde: entydig merking, entreprenørens beskrivelse av problem, entreprenørens dato og underskrift, byggherrens kommentar, byggherrens dato og underskrift. Varsel eller krav om endring Krav om endring iht kontraktsbestemmelser gjøres ved bruk av fastsatt skjema Krav om endringsordre jf A3-11 Dokumentoversikt. Kostnadskonsekvens må spesifiseres i underpunkter: Enhetspris i kontrakt, fastpris, eller regningsarbeid. Eventuelle fremdriftsmessige konsekvenser må spesifiseres. Rapportering Dokumentasjon på at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, skal leveres byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon. Avviksmeldinger og endringsforslag leveres byggherren på egne skjema. For hver kalendermåned skal entreprenøren levere en statusrapport. Denne skal som et minimum redegjøre for fremdriftsmessig status iht gjeldende fremdriftsplan. Dette gjelder også økonomisk og kvalitetsmessig status samt en redegjørelse for HMS og ytre miljø. Statusrapporten skal inneholde samleskjema på utført material- og massekontroll, geometrisk kontroll, og som bygget målinger.

18 , Fv 862 D2-4 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER Dokumentasjon på geometrisk kvalitet leveres byggherren undervegs på digitalt format etter nærmere avtale. Denne dokumentasjonen legges på eget filutvekslingsområde av entreprenøren, og vil legge grunnlaget for ferdigvegstegningene. 5.3 Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering Dersom entreprenørens dokumentasjon til byggherren er mangelfull, og entreprenøren ikke framskaffer den avtalte dokumentasjonen innen 14 dager etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet, ilegges entreprenøren en mulkt på kr per hverdag for hvert forhold inntil dokumentasjonen foreligger. Entreprenøren ilegges en mulkt på kr dersom byggherrens stikkprøvekontroll avdekker vesentlige avvik i utførelsen som forringer kvaliteten og som ikke er meldt inn til byggherren innen 2 dager etter at avviket inntraff, på tross av at entreprenøren visste om eller burde ha visst om avviket. Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til kap. C pkt Bruarbeider For bruarbeider gjelder i tillegg punktene foran om kvalitetssikring at entreprenørens kvalitetssikringssystem for arbeidene skal være i overensstemmelse med kravene gitt i vedlegg til NA-Rundskriv 2007/11: Kvalitetssikring av bruer. Krav til entreprenørers system for kvalitetsstyring, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen, Helse miljø og sikkerhet (HMS) 6.1 Generelt om HMS Med HMS menes her summen av ivaretakelse av både sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) samt ivaretakelse av ytre miljø (YM). Disse behandles temavis nedenfor. Entreprenøren skal drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf forskrift 6. desember 1996 nr 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Alle entreprenørens avtaler med underentreprenører skal inneholde likelydende bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet og rapportering til byggherren som anvendt i dette avtaledokumentet. Byggherren utpeker HMS-koordinator innenfor sin byggherreorganisasjon. Byggherren skal til enhver tid ha anledning til å gjennomføre revisjoner i et prosjekt. Planlagte revisjoner skal varsles til entreprenøren med minimum en måneds varsel. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren dersom Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter har foretatt kontroll eller gitt pålegg om å stoppe arbeidet, utbedre systemfeil eller liknende som har betydning for gjennomføring av kontraktsarbeidet Sikkerhet helse og arbeidsmiljø - SHA Se vedlagt SHA plan Plan for sikkerhet helse og arbeidsmiljø - SHA-plan

19 , Fv 862 D2-5 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER Før kontrahering utarbeider byggherren en SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) for kontrakten. Entreprenørens plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av risikofylte arbeider, omtalt under Risikovurdering, skal knyttes til denne SHA-planen slik som definert etter Byggherreforskriften. SHA-planen ajourføres av byggherren, og ajourført SHA-plan skal til enhver tid være tilgjengelig for begge parter, enten som en perm, alternativt kan den oppdateres og lagres i ELRAPP Hovedbedrift og samordningsansvar Entreprenøren er hovedbedrift med ansvar for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til arbeidsmiljøloven og internkontroll forskriften. Dersom byggherrens egne arbeidstakere i perioder oppholder seg innenfor kontraktens naturlige arbeidsområde, er entreprenøren ansvarlig for samordning av verne- og miljøarbeidet. Dersom det oppstår tilfeller med flere samtidige entrepriser på samme sted, vil en av hovedentreprenørene i de aktuelle entreprisene bli utpekt til hovedbedrift etter Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Byggherren sender inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet senest en uke før arbeidene starter. Entreprenøren skal sørge for at forhåndsmeldingen, med ajourført oversikt over alle virksomheter, til enhver tid henger oppe godt synlig på bygge- eller anleggsplassen Føring av oversiktsliste HMS-koordinatoren skal til enhver tid ha oversikt over alle som utfører arbeid på prosjektet/arbeidsstedet. For at byggherren skal kunne ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, skal entreprenøren gjennom ELRAPP Oversiktslister daglig føre oversiktsliste med navn på alle arbeidsgivere som utfører arbeid på prosjektet, også enkeltmannsforetak og innleide. For hver av disse spesifiseres navn, fødselsdato og nasjonalitet på alle arbeidstakere som utfører arbeid på prosjektet. Personer som leverer varer til prosjektet og andre som i kortere perioder (minutter eller få timer i løpet av en dag) befinner seg innenfor prosjektets arbeidsområde, omfattes ikke av bestemmelsen om føring av oversiktslister og skal således ikke føres inn i oversiktslistene Opplæring og kompetanse Entreprenøren skal sørge for at det gis opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av kontraktsarbeidet. Entreprenøren skal utarbeide instruks og om nødvendig gi opplæring i bruk av personlig verneutstyr. Kvalifikasjoner og gjennomført opplæring skal dokumenteres. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for hovedbedrift. Følgende krav til dokumentert opplæring gjelder for denne kontrakten: 1. Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten 2. Kurs i henhold til håndbok 051 Arbeidsvarsling, vedlegg Kurs for alle som skal utføre arbeid på veg 2.2 Kurs for ansvarshavende

20 , Fv 862 D2-6 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER 2.3 Kurs i manuell trafikkdirigering for de som dirigerer. 3. Førstehjelpskurs Dokumentasjon på opplæring i førstehjelp har en gyldighet på tre år. For øvrig opplæring hvor gyldighetstid evt. ikke framgår av dokumentasjonen, er gyldighetstid fem år Arbeidstid Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om arbeidstidsordninger som forutsettes godkjent, og som gjelder på anlegget. Dersom entreprenøren får dispensasjon for endret/ utvidet arbeidstid fra kommunelege, bydelsoverlege eller Arbeidstilsynet, skal kopi av dispensasjonen sendes Byggherren umiddelbart Risikovurdering Entreprenøren skal sørge for at det finnes arbeidsinstruks for aktiviteter som medfører risiko. Der Statens vegvesen allerede har utarbeidet arbeidsinstruks (for eksempel i håndbøker), skal disse følges med mindre hovedbedriftens egne instrukser er strengere enn Statens vegvesens. Byggherren utfører overordnet risikovurdering, det vil si risikovurdering ut fra prosjektets spesifikke risikoforhold og øvrige rammebetingelser som kan innebære fare for liv og helse. Byggherrens overordnede risikovurdering er en del av SHA-planen som er vedlagt konkurransegrunnlaget. Entreprenøren skal utføre detaljert risikovurdering, det vil si risikovurdering for valgt framgangsmåte for utførelse av den enkelte aktivitet som kan innebære fare for liv og helse. Byggherrens overordnete risikovurdering og entreprenørens detaljerte risikovurdering skal inngå i SHA-planen for prosjektet slik at entreprenørens detaljerte risikovurdering evt inkludert sikker jobb analyse (SJA) framstår som tiltaksbeskrivelse for forhold påpekt ved overordnet risikovurderingen. SHA-planen skal dessuten inneholde henvisning til alle andre systemer og kartotek som entreprenøren skal etablere i forbindelse med HMSarbeidet. Entreprenøren skal utarbeide risikovurderinger og eventuelt arbeidsinstrukser med utgangspunkt i byggherrens risikovurdering og entreprenørens selvstendige risikovurderinger når det gjelder: arbeid som innebærer særlig risiko for denne kontrakt anvendelse av helse- og miljøfarlige stoffer og materialer arbeidsprosesser med særlig risiko som nødvendigvis skal utføres i områder som samtidig skal være arbeids-, ferdsel- eller oppholdsområde for andre andre forhold som byggherren gjør oppmerksom på, eller som entreprenøren oppdager Det skal også vurderes om det er andre risikoforhold enn de byggherren har beskrevet som kan være av betydning og disse skal eventuelt meldes byggherren så snart som mulig. Arbeidsinstrukser skal forelegges byggherren en uke før oppstart av de aktuelle arbeidsoppgavene. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig. Entreprenøren kan ikke påberope fremleggelse for byggherren som begrensende for sine forpliktelser etter dette punktet. Arbeidsinstruksene skal være underskrevet av det stedlige verneombudet. Arbeidsinstrukser for relevante risikoutsatte arbeidsoperasjoner skal oppbevares hos hovedbedrift og hos byggherrens HMS-koordinator. Den enkelte

21 , Fv 862 D2-7 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER virksomhet skal oppbevare alle aktuelle arbeidsinstrukser, gjennomgå og informere alle aktuelle arbeidstakere om hvordan utføre disse arbeidsoppgavene på en sikker måte Arbeidsvarsling Arbeidsvarsling utføres i overensstemmelse med Vegvesenets håndbok Arbeidsvarsling Arbeidsvarslingsplan skal utarbeides av entreprenøren og godkjennes av Statens vegvesen. Slik godkjenning reduserer ikke entreprenørens plikter til å oppfylle det som fremgår av dette punktet. Entreprenøren skal utpeke ansvarlig for varslingen. Iverksatt og utført arbeidsvarsling skal i hvert tilfelle dokumenteres av entreprenøren. Arbeidet skal foregå på en slik måte at trafikken forbi arbeidsområdet blir opprettholdt. Eventuell stengning skal ikke skje uten samtykke fra byggherren Personlig verneutstyr Alt verneutstyr skal være CE-merket. For alt arbeid skal det benyttes vernetøy som er CE-merket og som tilsammen utgjør verneklasse Spesielle krav knyttet til sikkerhet helse og arbeidsmiljø Kjemiske produkter Det skal tilstrebes å bruke kjemiske produkter som er så lite helse- og miljøskadelige som mulig, både når det gjelder akutte og langsiktige virkninger (for eksempel oppkonsentrering i levende organismer eller genetiske endringer) samt hvilke mengder som kreves for å oppnå tilfredsstillende resultat. Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Oversikten skal være ajourført og skal oppbevares hos entreprenøren i eget stoffkartotek. Sikkerhetsdatablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet. Verneombudet skal ha et eget stoffkartotek for sitt ansvarsområde. Det skal utarbeides rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra leverandør, mottak på anleggsstedet, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk Orden, renhold og sikring av arbeidsplassen Hovedbedriften skal innarbeide rutiner som sikrer at uønskede hendelser ikke skjer på grunn av arbeider som omfattes av denne kontrakten. Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter. Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse/ skade for omgivelsene Vernerunder/ kontrollrutiner Entreprenøren skal avvikle vernerunder minst en gang i måneden i kontraktsperioden. HMS-koordinator skal ha innkalling til vernerunder og skal ha anledning til å delta på disse. HMS-koordinator skal dessuten ha kopi av alle protokoller fra slike vernerunder.

22 , Fv 862 D2-8 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER Alt teknisk utstyr som kreves å være CE-merket, skal være merket. Alt sertifikatpliktig utstyr skal være sertifisert og kontrollert iht. gjeldende bestemmelser og være utstyrt med oblat og dokumentasjon for årlig kontroll. Alle sertifikater, kontroll- og instruksjonsbøker skal foreligge før utstyret tas i bruk, og fremlegges på forespørsel eller kontroll. Der entreprenøren utfører eller kjøper transporttjenester, gjøres krav gjeldende iht NArundskriv 08/8 Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester. Entreprenøren skal videreføre krav stilt i dette rundskriv ovenfor sine kontraktsmedhjelpere for transport på offentlig veg som er direkte knyttet til utførelse av kontraktsarbeidene, eksempelvis massetransport. Ved inngåelse av avtale om slik transport, skal entreprenøren ta forbehold om at byggherren har rett til å kontrollere at stilte krav er oppfylt. 6.3 Ytre miljø (YM) Hensyn til omgivelsene Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støv, støy, rystelser, utslipp og avfall etc. I samarbeid med byggherren skal entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter. Entreprenøren skal sikre at omgivelser og tilstøtende vegnett ikke påføres ulemper i form av støv og tilsøling av veger som følge av anleggsarbeid og anleggstrafikk. Entreprenøren skal følge retningslinjer fra miljøverndepartementet T1442, pkt 4.2 som setter støygrenser for større arbeider eventuelt pkt 4.3 som setter støygrenser for mindre arbeider, og om nødvendig kontakte ansvarlig myndighet (kommunelege e.l.), og eventuelt søke om tillatelser og dispensasjoner. Entreprenøren er selv ansvarlig for å utføre arbeidene på slik måte og til slik tid at generelle og eventuelt spesielt fastsatte støykrav overholdes, og skal bære alle kostnader forbundet med dette. Entreprenøren skal bistå ved varsling naboer som blir utsatt for vesentlig støy spesielt. Slik varsling omfatter alltid oppslag ved anleggsplassen, og brev eller personlig informasjon til de mest berørte naboene. Det skal tas forholdsregler for å unngå spredning av uønskede arter og smittestoffer, både gjennom flytting av vann eller jord samt bruk av utstyr eller masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer Trematerialer Det skal ikke forekomme tremateriale med tropisk tømmer, verken i det ferdige produktet eller midlertidig under byggeperioden Avfallshåndtering 1. Alt avfall* skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte. 2. Avfallsplan* og sluttrapport* skal utarbeides av entreprenøren og leveres kommunen med kopi til byggherren. 3. Sorteringsgrad skal være minimum 70% (Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall.) Avfallet skal sorteres på anleggsplassen. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner; farlig avfall, metall, betong, treverk, plast, papp og papir og EE -

23 , Fv 862 D2-9 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER avfall. Forurenset masse (asfalt, forurenset jord, etc) og overflødige rene naturlige masser regnes som avfall, men skal holdes utenfor sorteringsgraden. 4. Ved innlevering av farlig avfall* der avfallet er en del av byggearbeidene, skal byggherrens bedriftsnummer benyttes i forurensningsmyndighetenes deklarasjonsskjema. Øvrig farlig avfall (f.eks spillolje fra entreprenørens anleggsmaskiner ) leveres med entreprenørens organisasjonsnummer. 5. Levert avfall dokumenteres i månedsrapport. (Se vedlegg: Månedsrapport for Helse, Miljø og Sikkerhet.) *For definisjoner se avfallsforskriften Rive- og rehabiliteringsarbeider Entreprenøren skal i sin utdyping av kvalitetsplanen redegjøre for prosedyrer som fullt ut dekker følgende krav: - hindre at miljøgifter blir spredt ukontrollert i naturen, - minimalisere ulempene for nærmiljøet under riveprosessene, - hindre at utførende personell blir utsatt for helseskader Gjenbruk av materialer Entreprenøren skal i størst mulig grad gjenbruke materialer og avfallsfraksjoner fra samme vegarbeid, bl.a. gravemasser, asfalt, betong, kantstein, skiltfundamenter, skiltmateriell og lignende. Så langt det er praktisk mulig skal entreprenøren benytte gjenbruksmaterialer fra andre kilder (slik som gjenvunnet asfalt eller behandlede betongmasser), under forutsetningen av at de er dokumentert fri for miljøgifter. Gjenbruk av materialer er beskrevet i prosesstekstene. Entreprenøren oppfordres til å foreslå gjenbruk av materialer som byggherren ikke har ivaretatt i beskrivelsen. Der partene kommer til enighet om alternativ løsning og dette fører til besparelse, deles besparelsen etter pkt C Spesielle krav knyttet til ytre miljø For maskiner som brukes under jord forutsettes brukt lavsvovel diesel (miljødiesel) med maks 50 mg svovel pr kg drivstoff. Alle maskiner skal være utstyrt med absorpsjonsmiddel, slik at trafikkfarlig søl som oljelekkasjer og lignende kan samles opp umiddelbart. 6.4 Felles bestemmelser om rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for Sikkerhet helse og arbeidsmiljø og Ytre miljø Beredskapsplan Målet med beredskapsplanen er at alle som arbeider på stedet skal være best mulig forberedt til å møte en alvorlig uønsket hendelse. Beredskapsplanen skal beskrive forebyggende tiltak for å begrense skadevirkninger når en uønsket hendelse oppstår. Entreprenøren skal derfor utarbeide en beredskapsplan for kontrakten som minst skal inneholde: Beredskapsrutiner for ulykker, brann og forurensning inklusive hyppighet av øvelser Ressurser og materiell til bruk ved ulykker, brann og utslipp

24 , Fv 862 D2-10 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER Varslingsplan Planen skal forefinnes ved alle arbeidssteder, og skal være gjort kjent blant alle arbeidstakere/ enkeltmannsforetak. Beredskapsrutiner skal bygge på kontraktens risikovurdering, Transport/evakuering i forbindelse med en alvorlig uønsket hendelse skal framgå spesielt. Planen skal gi oversikt over nødvendige ressurser, det vil si førstehjelpsutstyr og beredskapsmateriell (brannslukningsapparat, oppsugingsmiddel osv), samt oversikt over tilgjengelige telefoner. Alle mobile enheter skal utstyres med mobiltelefon. Varslingsplanen skal være en felles plan for entreprenør og byggherre i samsvar med kontraktens SHA-plan (og evt YM-krav i kontrakten) og vise skjematisk hvem som skal varsles. Etter en alvorlig hendelse, skal det gjennomføres debriefing for berørt personell. Beredskapsplanen skal derfor inneholde en oversikt over hvem som skal delta og lede denne gjennomgangen. Rutinene for beredskap skal gjennomgås grundig i forbindelse med et byggemøte tidlig i kontraktsperioden. For større eller risikofylte arbeider skal det i tillegg holdes minst en beredskapsøvelse tidlig i kontraktsperioden. Beredskapsøvelsen tilpasses en tenkelig uønsket hendelse for kontraktsarbeidet Rutiner ved varsling av ulykker, brann og forurensning Hovedbedriftens rapportering av arbeidsulykker og yrkesskader skal utover egen rapportering også inkludere underentreprenører, og skal skje etter følgende retningslinjer: Hva Rapporteres Når rapporteres Av hvem Til hvem Rapportform til byggherren Alvorlige ulykker i Når det skjer Hovedbedrift Politi Arbeidstilsynet Muntlig i første omgang, forbindelse med Byggherrens representant deretter skriftlig arbeid DSB ved spr.ulykker og. (konsekvens K5 og K4) elektrisitetsulykker Brannvesenet ved brann og forurensningsulykker Verneombud Pårørende (politiet varsler ved døsdulykke) Byggherrens representant Øvrige ulykker (konsekvens K3, K2 og K1) Nestenulykker Senest innen 48 timer Senest innen 14 dager Statens vegvesen: Prosjektleder HMS-rådgiver Regionvegsjef Vegdirektoratet iht intern instruks Hovedbedrift Byggherrens representant DSB i tillegg til Arbeidstilsynet ved spr.ulykker og elektrisitetsulykker Verneombud Hovedbedrift Byggherrens representant Verneombud Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3). Skriftlig 3). Skriftlig 3).

25 , Fv 862 D2-11 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER Alvorlige nestenulykker Når det skjer Hovedbedrift Som for alvorlige arbeidsulykker Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3). Yrkessykdom/yr kesskade Når det blir konstatert 1 ) Hovedbedrift Arbeidstilsyn Byggherrens representant 2) Skriftlig 1) Benyttes til forebyggende arbeid 2 ) Bare når arbeidstaker samtykker og sykdommen er relevant for arbeid i denne kontrakten. 3) Rapportering gis på byggherrens meldeskjema for entreprenørhendelser eller på skjema med tilsvarende opplysninger Tegnforklaring AT: Arbeidstilsynet AML: Arbeidsmiljøloven DSB: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap HMS: Helse, miljø og sikkerhet Nestenulykke: Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø eller materielle verdier Ulykke: Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, miljø eller materielle verdier, eller fører til produksjonstap Skadeklasse: Vegvesenets klassifisering av skader som følger: Skadeklasse K5 K4 K3 K2 K1 Personskade Død Alvorlig personskade med mulig varig mén Personskade med fravær over 10 dager Personskade med fravær inntil 10 dager Personskade uten fravær Skadeklasse Materiell skade K5 > NOK 5 mill K4 > NOK 1 mill K3 > NOK K2 > NOK K1 > NOK Skadeklasse K5 K4 Miljøskade Katastrofal miljøskade. Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og/eller lokale konsekvenser med restaureringstid over 10 år. Kritisk Miljøskade. Alvorlige og langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaureringstid 5-10 år. K3 Alvorlig miljøskade. Betydelige miljøskader. Restaureringstid 1-5 år. K2 Moderat miljøskade. Registrerbar skade. Restaureringstid inntil 1 år. K1 Minimal miljøskade. Ikke registrerbar i resipient. Ved alvorlige hendelser på vegnettet skal byggherren varsles umiddelbart. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om alvorlige skader på objekter, enten de inngår i kontraktsarbeidet eller ikke.

26 , Fv 862 D2-12 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om feil, mangler og andre forhold som har eller kan komme til å få betydning for fremkommelighet og trafikksikkerhet selv om disse forholdene ikke har direkte tilknytning til entreprenørens ansvarsområde gitt i kontrakten. Dette inkluderer også forhold knyttet til andre aktørers aktiviteter på eller langs vegene. For skader på objekter som inngår i kontrakten påført av kjent/ukjent motorvogn vil byggherren søke om å få dekket sine omkostninger fra forsikringsselskap eller Trafikkforsikringsforeningen. Entreprenøren skal derfor utarbeide en rapport til byggherren om forholdet Dokumentasjon Nedenfor er listet relevante dokumenter eller dokumentasjon som skal gjøres tilgjengelig for byggherren, enten ved kopi eller innsyn. Opplistingen vil ikke være komplett for alle typer kontrakter. Dokumentasjon Beredskapsplaner for ulykke, brann, forurensing m.m. Organisasjonskart inklusive vernetjenesten Fremdriftsplaner inkl. risikoutsatte arbeidsoperasjoner Dispensasjon endret/utvidet arbeidstid Oversiktsliste Riggplan Risikovurderinger og sikker jobbanalyser (SJA) Dokumentasjon på gjennomgått SJA Prosedyrer som er relevante for denne kontrakten Opplæring og kompetanse Sertifikater og kontrollbøker Referat fra vernerunder Meldeskjema for uønskede HMS-hendelser Rapport fra uønskede hendelser (inkl avviksbehandling) Avviksbehandling Pålegg fra Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter Avfallsplan med sluttrapport Deklarasjon for farlig avfall Gjeldende vedtatt arbeidsvarslingsplan Sikkerhets datablad for denne kontrakt HMS-rutiner utarbeidet for prosjektet (IK-forskriften) HMS-månedsrapport (inkl timeverk) Entreprenørens internkontrollsystem (Internkontrollforskriften) Sikkerhetsrutiner generelt Lagringstillatelse for sprengstoff Rutiner for bruk av personlig verneutstyr Overtidslister Sykefraværsoversikter Skiftplaner og arbeidstidsavtaler Loggbøker for arbeidsvarsling Behandling Kopi Kopi Kopi Kopi ELRAPP Kopi Kopi Kopi Kopi Kopi Innsyn Kopi Kopi Kopi Kopi Kopi Kopi Kopi Kopi Kopi Kopi Kopi Innsyn Innsyn Innsyn Innsyn Innsyn Innsyn Innsyn Innsyn Krevd dokumentasjon i form av kopier leveres som vedlegg til HMS-månedsrapporten.

27 , Fv 862 D2-13 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER Avviksbehandling For å forhindre ulykker er det viktig at alles ansvar i HMS-arbeidet er klarlagt. Brudd på gjeldende HMS-bestemmelser regnes som avvik og skal registreres og gjennomgås for å forhindre gjentatte avvik og ulykker. Ved uønskede hendelser (nestenulykker og ulykker) skal det minimum gis den informasjon som etterspørres i Statens vegvesen sitt skjema Melding om uønsket hendelse/forhold innen HMS. Meldingen sendes byggherren. Årsaksanalyse og hvilke tiltak som gjøres for å unngå gjentakelse av hendelsen, skal også sendes byggherren. Entreprenøren skal reagere på brudd på sikkerhetsbestemmelsene for egne arbeidstakere/engasjerte enkeltmannsforetak Byggherrens sanksjonsrett Dersom entreprenøren eller dennes underentreprenører nekter å utarbeide sikkerhetsrutiner eller å etterkomme påbud om tiltak for å hindre at liv og helse settes i fare, kan byggherren stanse dette arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham. Byggherrens sanksjonsrett inkluderer dessuten 1. fastsettelse av kort frist for iverksetting av tiltak. Byggherren kan selv sørge for å få tiltak gjennomført eller iverksatt for entreprenørens regning hvis ikke entreprenøren selv gjennomfører tiltaket innen gitt frist. 2. først skriftlig advarsel, deretter skriftlig bortvisning fra arbeidsstedet ved manglende bruk av påbudt personlig verneutstyr, eller andre brudd den enkelte arbeidstaker svarer for. Ved vedvarende, påtalte brudd på regelverket og etter skriftlig henvendelse fra byggherren til entreprenørens sentrale ledelse, jf. pkt C5.3 om samarbeidsmøter, kan byggherren heve kontrakten. Heving skjer da i henhold til Kontraktsbestemmelser pkt. 34. Rett til heving av kontrakten på dette grunnlaget gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren/underentreprenøren fra å delta i oppdrag for denne byggherren innen bygge- og anleggsvirksomhet for inntil ett år. 7 Bruk av underentreprenører (jf Kontraktsbestemmelser, pkt. 11.2) Entreprenøren plikter å gi byggherren slik informasjon om underentreprenørenes økonomi, finansielle stilling, kapasitet og tekniske kompetanse, inklusive dokumentasjon på registreringer (Brønnøysundsregisteret, autorisasjon for arbeider etc) som er nødvendig for at byggherren skal kunne vurdere spørsmål om godkjennelse. Entreprenøren skal kreve skatteattester i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på kr ,- eks mva. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve skatteattester gir oppdragsgiver rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge skatteattester. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse skal bæres av entreprenøren. Entreprenøren skal kreve HMS-egenerklæring i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på kr ,- eks mva. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve HMS-egenerklæring gir oppdragsgiver rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som

28 , Fv 862 D2-14 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER kan fremlegge HMS-egenerklæring. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren. 8 Påslag for administrasjon av andre entrepriser (jf Kontraktsbestemmelser, pkt. 12.4) 9 Entreprenørens sikkerhetsstillelse (jf Kontraktsbestemmelser pkt. 13.2) For arbeidsfellesskap skal sikkerhet stilles på vegne av arbeidsfellesskapet, ikke de enkelte deltakende firmaer. 10 Værforhold (jf Kontraktsbestemmelser pkt ) Værforhold på stedet med slike svingninger som er erfart, skal tas i betraktning og berettiger ikke til verken fristforlengelse eller til økonomisk kompensasjon. 11 Spesielle krav i fremdriftsplanen (jf Kontraktsbestemmelser pkt. 19) Entreprenøren skal levere detaljert fremdriftsplan senest en uke før arbeidene påbegynnes. Fremdriftsplanen skal til enhver tid vise entreprenørens reelle plan for utførelse og ferdigstillelse av arbeidene. Milepæler, tidskritiske avhengigheter og aktiviteter som innebærer risiko skal blant annet fremgå. Oppdatert fremdriftsplan som både viser reelt oppnådd fremdrift og videre planlagt reell fremdrift, skal leveres byggherren innen 15. hver måned fra og med andre kalendermåned etter oppstart. Entreprenøren foreslår og byggherren bestemmer detaljeringsgrad. 12 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider Ikke aktuelt i dette oppdraget. 13 Dagmulkt (jf. Kontraktsbestemmelser pkt. 20.2) Frist for ferdigstillelse og eventuelt delfrister er gitt i Kap A Orientering, pkt. 2. Ved overskridelse av ferdigstillelsesfristen vil det bli krevd en dagmulkt kr 5000 pr hverdag. Tilsvarende vil det ved overskridelse av delfrister bli krevd en dagmulkt kr 5000 pr hverdag. Akseptert fristforlengelse i forhold til én delfrist medfører ikke tilsvarende eller annen fristforlengelse i forhold til senere frister uten at dette uttrykkelig fremgår av entreprenørens krav om fristforlengelse og byggherrens aksept.

29 , Fv 862 D2-15 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER Dagmulkt for overskridelse av en delfrist fortsetter å løpe også om andre, senere dagmulktbelagte delfrister overskrides. 14 Premie (jf Kontraktsbestemmelser pkt. 23.3) Det utbetales premie for ferdigstillelse før avtalt sluttfrist. Premien pr hverdag utgjør halve dagmulktsatsen som er gjort gjeldende for kontrakten, og med øvre begrensning på 5 % av kontraktssummen. Det regnes ikke påslag av noen art på premiebeløpet. Partene kan etter inngått kontrakt bli enige om det kan utbetales premie ved tidligere ferdigstillelse. Premien pr hverdag avtales mellom partene, men har øvre begrensning halve dagmulktsatsen som er gjort gjeldende for kontrakten, og med øvre begrensning på 5 % av kontraktssummen. Det regnes ikke påslag av noen art på premiebeløpet. 15 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser mm (jf Kontraktsbestemmelser pkt A) Følgende erstatter pkt 21.1.A i kap C: Entreprenørens merutgifter på grunn av byggherrens forhold, kompenseres etter følgende regel: V = 0.15 x K x ( t 2 - t 1-6 ) / t 1 V = vederlagets størrelse K = Kontraktssum t 1 = opprinnelig byggetid (i hverdager) t 2 = avtalt ny byggetid (i hverdager) Entreprenørens risiko for forlengelse av total byggetid utgjør akkumulert 6 hverdager. Regulering for økt byggetid gjelder bare utførelse av kontraktens hovedarbeider. For arbeider som krever mindre enn gjennomsnittlig rigg og administrasjon på den forlengede del av prosjektet, avtales forholdsvis kompensasjon. 16 Prisregulering (jf Kontraktsbestemmelser pkt. 23.1) Endringer i prisnivå etter tilbudsfristens utløp, gir rett til tillegg til eller fradrag fra kontraktens priser overensstemmende med regler for regulering av kontraktssum i kontraktsbestemmelsenes pkt Pkt C A utgår i sin helhet og erstattes med følgende tekst: Regulering Endringsbeløpet for avregningsperioden beregnes etter formelen: e = A x V x ( T / T 0-1 ) A = Summen av avdragsnotaer for avregningskvartalet basert på kontraktens priser (ekskl. merverdiavgift) og uten fradrag for eventuelt lån/forskudd og innestående beløp.

30 , Fv 862 D2-16 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER I verdien for A inkluderes også tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens prisgrunnlag. Eventuell kontraktsmessig justering av riggkostnader (generalomkostninger) på grunn av masseendring tas ikke med i verdi for A. Eventuell regulering ifølge pkt 21.1 tas med i verdi for A. V = Regulerbar andel av kontraktssum. V = 0.9 T 0 = Indekstallet for det kvartalet tilbudsfristens utløp faller i. T = Indekstallet for avregningskvartalet. Statistikk for veg i dagen: Verdi av T og T 0 beregnes ut fra Statistisk Sentralbyrås Byggekostnadsindeks for veganlegg, Veg i dagen. 17 Priser og prisnivå (jf Kontraktsbestemmelser pkt. 24) I tilbudets priser skal være inkludert alle kostnader for utførelse av arbeidet, men ikke merverdiavgift. Kostnader til alle nødvendige sikkerhetstiltak skal være inkludert. Prisene skal også inkludere eventuelt svinn, undermål, overmasser o.l. Prisene skal dessuten inkludere kostnader tilknyttet kontraktsbestemmelser som ikke er relatert til egen prosess i konkurransegrunnlaget, eksempelvis utarbeidelse av faseplaner og fremdriftsplaner, kvalitetsplan med oppfølging, ivaretakelse av helse - miljø - sikkerhet, rapportering med videre. 18 Faktura (jf Kontraktsbestemmelser pkt. 24) Merverdiavgift skal påføres hver nota. Det kreves spesifiserte bilag til notaene slik at beregningene av merverdiavgift kan kontrolleres. Avdragsnota skal også leveres på elektronisk format, jf Veileder for levering av avdragsnota på elektronisk format, Byggherreseksjonen Vegdirektoratet, Fakturering skal skje med angivelse av prosesskode og evt. sted-/elementkode. I tillegg skal hver faktura påføres prosjektnummer (evt SVEIS-nummer) og disposisjonsnummer angitt av byggherren. Av hensyn til regnskapsføring kreves at entreprenøren vedlagt hver avdragsnota og sluttnota leverer oppdatert Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg Endringer skal faktureres enkeltvis slik at hver endring faktureres i egen faktura. Ved endringsarbeider og regningsarbeider av lengre varighet kan entreprenøren kreve avdrag på grunnlag av det som er utført, men ikke oftere enn hver måned. Regningsarbeid skal avtales skriftlig før arbeidet påbegynnes. Entreprenøren plikter å varsle byggherren når regningsarbeid starter. Ved unnlatt varsling kan entreprenøren ikke kreve større vederlag enn det byggherren med rimelighet kunne forutse at arbeidet ville medføre. 19 Heftelser (jf Kontraktsbestemmelser pkt. 25.2) Faktura på ikke tilførte materialer / arbeid fra verksted og fabrikk, utbetales ikke før det foreligger en av byggherren godkjent selvskyldnerkausjon på beløpet fra bank,

31 , Fv 862 D2-17 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon. Det må også godtgjøres at eventuell salgspant / varelagerpant er bortfalt. Kausjonene frigis etter hvert som elementene blir innbygd i konstruksjonen(e). 20 Regningsarbeid, Avregning (jf Kontraktsbestemmelser pkt A) I oppgjørsreglene for regningsarbeider, pkt 27.3.A endres påslagsprosent fra 8 % til 10 % under: pkt b) for medgåtte varer og pkt e) om spesielle arbeider som utføres av underentreprenør 21 Kontroll og dokumentasjon (jf Kontraktsbestemmelser pkt. 27.4) Selv om byggherren ikke innen 14 dager etter at han mottok oppgavene over arbeidstid og materialforbruk har fremsatt skriftlig innsigelse, er retten til å fremsette innsigelser i behold dersom entreprenøren ved avregningen ikke har overholdt reglene i 27.3 i kontraktsbestemmelsene. 22 Endringer (jf Kontraktsbestemmelser pkt A) Følgende setning utgår fra pkt 28.1.A: Arbeidet registreres på avdragsnota med angivelse av ny avtalt prosess og pris, og med henvisning til avtale. 23 Faktura for sluttoppgjør (jf Kontraktsbestemmelser pkt A) Bestemmelsen i kap C 31.1 A erstattes med: Viser sluttoppgjøret, inklusiv tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens prisgrunnlag, en økning på mer enn 10 % av kontrakts summen, reguleres kontrakten som følge av økte driftskostnader. Post for riggkostnad (generalomkostninger) tillegges i så fall 10 % av utført arbeid over 10 % av kontraktssummen. 24 Grunnforhold / Fjellforhold Beskrivelsen / rapporten(e) skal gi entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. For geologiske rapporter gjelder: Beskrivelsen / rapporten(e) består av en faktadel og en tolkningsdel. Faktadelen gir entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. Tolkningsdelen er byggherrens vurdering av grunnforholdene basert på de foretatte undersøkelsene. Entreprenøren kan ikke påberope at de virkelige forhold avviker fra beskrivelsen/ rapporten(e) med mindre det foreligger markert avvik som entreprenøren har oppdaget eller burde ha oppdaget før pristilbud for arbeidene ble inngitt. Dersom det foreligger et slikt markert avvik, må entreprenøren i tillegg påvise at han er påført merkostnader. De vanlige regler om varsling og utmåling av kompensasjonen gjelder i tillegg. 25 Midlertidige avtaler med grunneiere

32 , Fv 862 D2-18 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER Hvis entreprenøren inngår midlertidige avtaler med grunneiere i tilknytning til gjennomføring av kontraktsarbeidet, skal byggherren informeres på forhånd og med kopi av avtalen. 26 Uttalelser til pressen Entreprenøren skal ikke uttale seg til presse etc om forhold vedrørende kontraktsarbeidet uten på forhånd ha konferert med byggherren. Generelt skal han henvise til byggherren i slike saker. 27 Registrering i datasystem I forbindelse med oppfølgingen av kontraktsarbeidet vil Statens vegvesen registrere entreprenøren med kontaktperson, adresse og telefonnummer i byggherrens eget elektroniske verktøy. Opplysninger om sine registrerte data, kan entreprenøren få ved henvendelse til byggherren. Disse opplysningene blir ikke utlevert til andre. 28 Opplysninger gitt i tilbudet Opplysninger gitt av entreprenøren i tilbudet: som grunnlag for byggherrens vurdering av kvalifikasjoner og som dannet grunnlag for byggherrens vurdering av tilbudet iht fastsatte tildelingskriterier er forpliktende for entreprenøren. Dette innebærer at i gjennomføringsfasen forutsettes personer som er oppgitt eller personer med minst tilsvarende erfaring og kompetanse, ha de roller som fremgår av oversikt over tilbudte kvalifikasjoner. Videre legges entreprenørens opplysninger som svar på tildelingskriteriene til grunn som premisser for utførelsen. 29 Tvister (jf Kontraktsbestemmelser pkt. 40) Parter 1. For tvister som har sitt utspring i kontrakter som gjelder fylkesveg og som entreprenøren/leverandøren vil forfølge ved klage/søksmål, er fylkeskommunen v/fylkesordføreren rett saksøkt/part. Det samme gjelder tvist om krav som fylkeskommunen måtte ha mot entreprenøren/leverandøren. 2. For tvister som har sitt utspring i kontrakter som gjelder fylkesveg og som entreprenøren/leverandøren vil forfølge ved klage/søksmål, er staten v/samferdselsdepartementet rett saksøkt/part. Det samme gjelder tvist om krav som staten måtte ha mot entreprenøren/leverandøren. 30 Andre bestemmelser for dette kontraktsarbeidet 30.1 Stikningsgrunnlag Det vil bli utlevert komplett vegmodel for prosjektet.

33 , Fv 862 D2-19 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER 30.2 Riggplass Entreprenøren må selv framskaffe riggplass med nødvendige avtaler og godkjenninger for dette Tilknytninger til offentlige nett, elkraft etc. Entreprenøren står ansvarlig for å koordinere med kraftleverandør ut og innkobling av strøm til vegbelysningen Kontor og/eller laboratorium for byggherren Byggherre krever ikke kontor.

34 , Fv 862 D2-20 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER 31 Andre bestemmelser for asfaltarbeider spesielt 31.1 Krav til jevnhet i tverr- og lengdeprofil målt med bilmontert utstyr Krav til jevnhet i tverr- og lengdeprofil målt med bilmontert utstyr gjelder for slitelag på alle nyanlegg og for anlegg hvor det er forsterkningsarbeider. Bilmontert utstyr betyr ALFRED eller tilsvarende godkjent av Statens vegvesen. Jevnhet i tverr- og lengdeprofil (IRI) beregnes for hvert kjørefelt som 90/10-%-verdi basert på verdier for 20 m strekninger og gjennomsnitt av 3 måleserier. Måling startes og avsluttes m utenfor aktuell dekkestrekning slik at en får gyldige 20 m verdier i hele parsellens lengde. Ved beregning fjernes de målte ekstralengdene i starten og slutten av parsellen. Målinger av initialtilstand skal foretas tidligst 1 uke og seinest innen 5 uker etter dekkelegging. Kontraktspunkt med lengde fra 600 m til og med 1600 m skal regnes som én strekning ved kontroll av krav. For kontraktspunkt lenger enn 1600 m gjelder regler: - parsellen deles fortløpende i 1000 m delparseller regnet fra starten av parsellen - siste delparsell skal ikke være kortere enn 600 m eller lenger enn 1600 m Krav til jevnhet iht. håndbok 018.

35 , Fv 862 D2-21 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER 31.2 Krav til jevnhet og kanter i lengdeprofil og tverrprofil målt med manuell rettholt Krav til jevnhet i skjøter er angitt i tabellen under. Krav relatert til Massetype Krav til jevnhet (mm) Lassbytter og alle tverrgående Varme masser inkl. 6 skjøter unntatt endeskjøter varm gjenbruk Lassbytter og alle tverrgående Kalde masser inkl. 8 skjøter unntatt endeskjøter kald gjenbruk Endeskjøter der det er spesifisert Alle 8 buttskjøt 1)2) Endeskjøter der det er spesifisert Alle 10 buttskjøt 1)2) Langsgående skjøter 2) Alle 5 1) Gjelder for alle tiltak inkl. flatelapping 2) Målt med 1 m rettholt, evt. 1 m vater Krav til jevnhet ved planfresing/traufresing er: 8mm på tvers (6 med mer) 6mm på langs (4 med mer) Krav til kumrammer Høydekrav til justert kumrammer: +2/-6mm i forhold til asfaltdekket, målt med 1 m rettholt/1 m vater. Kravet gjelder kumramme og ikke kumlokk. For prosedyer for måling av jevnhet målt med rettholdt henvises det til Teknologirapport Krav til bindemiddelinnhold og tilsetning av vedheftingsmiddel Hvor annet ikke er spesifisert, er massereseptens (arbeidsreseptens) bindemiddelinnhold basis for tilbudet. I alle bituminøse masser skal det tilsettes vedheftingsmiddel. Type og mengde skal dokumenteres. Ved bruk av amin som vedheftingsmiddel i varmasfalt skal det tilsettes tilstrekkelig mengde og minimum 0,3 masse- % amin, regnet av bindemiddelet. I mykasfalt skal det ved bruk av amin tilsettes tilstrekkelig mengde og minimum 0,5 masse- % amin, regnet av bindemiddelet. Til kaldasfalt og ved bruk av bitumenløsning til overflatebehandling og penetrering, skal minimum 0,8 masse- % aktivt vedheftningsmiddel tilsettes (regnet av bindemiddelet). Ved tilpasning av bitumenemulsjon til aktuelt steinmateriale skal også vedheft dokumenteres. For aktuelle kombinasjoner av bindemidler/steinmaterialer skal effekt og dosering av vedheftingsmidddel (type, mengde og effekt) dokumenteres med Rulleflaskemetoden (NS-EN ), og resultatene skal inngå i typeprøvningsrapporten.

36 , Fv 862 D2-22 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER 31.4 Generelt Teknisk dokumentasjon fra leverandør/entreprenør iht. TR 2505 skal overholdes. Prøvingsfrekvens for sammensetning av ferdig asfalt baseres på prøvingsfrekvens Y som angitt i Tillegg A i NS-EN Entreprenøren skal føre journal over alle kontrollresultater. Disse føres hver for seg med nærmere tidsangivelse for prøvetakingen. For prøver uttatt på veg skal opplysningene inkludere kjørefeltangivelse og plassering på vegen i lengderetning For prøver uttatt fra vegdekket skal også plassering i tverretningen angis. Videre skal det opplyses om hvilket lag i overbygningen det gjelder. Før arbeidene starter opp skal entreprenøren kontrollere at all dokumentasjon som er påkrevd før oppstart (jfr. konkurransegrunnlaget og TR 2505) er levert byggherren. Byggherren kan kreve at entreprenøren leverer representative materialprøver til byggherren for undersøkelse. All dokumentasjon i henhold til Teknologirapport 2505 skal være byggherren i hende innen 4 uker etter at arbeidene er avsluttet. Asfaltverk og maskinpark Angivelse av produksjonssted for asfalt til det enkelte utleggerlag skal fremgå av massereseptnummeret angitt i de daglige leggerapporter, se TR Tilslagsmaterialer Dokumentasjon av steinmaterialenes egenskaper skal inngå i massereseptens typeprøvingsrapport. Der det brukes råmaterialer med egenskaper som allerede er påvist av materialleverandøren på grunnlag av samsvar med andre tekniske spesifikasjoner, er det ikke nødvendig å vurdere disse egenskapene på nytt, såfremt råmaterialenes ytelse er den samme. Dokumentasjonen skal følge reglene for produksjonssertifisering etter system 2+, jfr. krav i NS-EN Dette gjelder alle sorteringer som inngår i asfaltproduksjonen, inklusive filler. Dokumentasjonen skal sendes byggherren min. 2 uker før oppstart. Dersom nevnt dokumentasjon ikke fremlegges innen fastsatt tid, vil dette være å anse som mislighold av kontrakten, jfr. C34. For generelle krav til tilslagsmaterialer henvises det til håndbok 018. Masseresepter (arbeidsresepter) Masseresepter (arbeidsresepter) skal angis på vegvesenets standardiserte skjema og inneholde alle opplysninger som er krevd for de aktuelle massetypene, i henhold til håndbok 018. Resepten skal inneholde informasjon om massens fullstendige betegnelse, nummeret på produksjonskontrollsertifikatet, samt de to siste sifre i årstall for sertifikatets utstedelse. For slitelag og bindlag skal toleransegrenser for korngraderingen for en enkeltprøve i henhold til håndbok 018 (jfr. figur 631.2), tegnes inn på massereseptene (arbeidsreseptene). Massereseptene (arbeidsreseptene) skal forelegges byggherren i god tid, og senest 3 uker før arbeidet settes i gang. Arbeidsresepten skal være godkjent og signert byggherre før oppstart. Polymermodifiserte bindemidler I tillegg til de generelle krav til den aktuelle massetypen som angitt i håndbok 018, gjelder følgende. Polymermodifisert bindemiddel skal inneholde polymer av typen termoplastisk elastomer i tilstrekkelig mengde til at asfaltmassen får de ønskede egenskaper mht bestandighet, motstand mot deformasjon, fleksibilitet ved lave temperaturer, mv. Bindemiddelet skal klassifiseres og benevnes i henhold til NS-EN 14023, se også figur i håndbok 018 "Krav til polymermodifisert bitumen". Mykningspunkt skal være minimum 65 C. Entreprenøren skal senest 2 uker før oppstart framlegge dokumentasjon på at deformasjonsegenskapene til aktuell asfaltmasse er forbedret ved modifisering av bindemiddelet og er tilfredsstillende for aktuell bruk.

37 , Fv 862 D2-23 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER For modifiseringer ved tilsetning i kontinuerlige prosesser som forhindrer separat kontroll av bindemiddelet, skal forbedring av deformasjonsegenskapene dokumenteres med egnet prøvingsmetode for asfaltmassen i et prøveprogram som strekker seg over hele perioden for asfaltlegging i kontrakten. Polymermodifisert bindemiddel skal ikke ha egenskaper som gir for høy stivhet i den aktuelle asfaltmassen under de klimatiske forholdene hvor den anvendes. Maksimum bruddpunkt etter Fraass skal være minus 15 C. Senest 2 uker før oppstart skal bindemiddelets egenskaper dokumenteres i hht. metodene i NS-EN med penetrasjon, mykningspunkt, kraftduktilitet, elastisk tilbakegang og lagringsstabilitet, samt evt. andre egenskaper som er etterspurt i spesiell beskrivelse kap-e. Denne dokumentasjonen skal ikke være eldre enn ett år. Polymermodifisert bindemiddel skal være tilstrekkelig lagringsbestandig i forhold til endring i mykningspunkt ved at det minimum oppfyller kravene til klasse 2 iht. tabell 2 i NS-EN (Tube test), det vil si mindre enn 5 C forskjell mellom topp og bunn. Entreprenøren skal dokumentere at alt bindemiddel oppfyller kravet til lagringsstabilitet ved prøving av hver 100 t PMB levert med tankbil eller produsert lokalt. For større kontinuerlig leveranse; av hver 200 t produsert PMB eller minst en gang pr. måned. Disse prøveresultatene skal fortløpende oversendes til byggherren. Entreprenøren skal i tillegg yte bistand til å ta ut stikkprøver av bindemiddel når byggherren finner dette nødvendig. Hvor samme bindemiddeltank benyttes til vegbitumen og polymermodifisert bitumen, skal bindemiddeltanken tømmes fullstendig for annen type bindemiddel før den tas i bruk for produksjon av asfaltmasse med polymermodifisert bindemiddel. Leggerapport Dersom annet ikke er avtalt skal entreprenøren rapportere utførte arbeider daglig på vegvesenets standardiserte leggerapport som kan lastes ned fra internett via se også Teknologirapport Resultatene sendes byggherren innen 1 uke etter at arbeidene på kontraktspunktet er avsluttet. Eventuelle avvik i forhold til spesifikasjonene med forslag til tiltak skal rapporteres skriftlig til byggherren umiddelbart. Krav til vektkontroll All ferdigblandet asfaltmasse veies før utkjøring fra blandeverket. For å hindre overbelastninger av biler eller veger skal entreprenøren kontrollere bilenes laststørrelse, og sammenholde disse med vognkort og tillatt aksellast på de aktuelle veger. Entreprenøren er ansvarlig for å stoppe all overlast/overbelastning, enten dette måtte gjelde bil eller veg. Det vil ikke bli betalt for transport av større last enn det som er lovlig i henhold til forskrift om bruk av kjøretøy med tilhørende vedlegg hvor motorvognens og tilhengerens tillatte vekter begrenses av aksellast, kjøretøyvekt og tillatte vekter etter vognkort. Entreprenøren skal sørge for at slik transport ikke faktureres. Byggherren og andre offentlige kontrollører skal ha fri og uhindret adgang til asfaltanleggets vekt(er). De vekter som brukes, forutsettes å være justert og oppsatt på forskriftsmessig måte. Prinsipper for etterkontroll For regler omkring etterkontroll henvises det til Teknologirapport Byggherrens kontrollør skal ha adgang til produksjonsanlegget, laboratoriet og laboratoriejournalen for stikkprøvekontroll eller etterkontroll. Kontrolløren skal ha adgang til å ta supplerende prøver. Av sikkerhetsgrunner skal entreprenøren varsles ved kontroll på produksjonsanlegget. Dersom det avdekkes avvik i forbindelse med etterkontrollen belastes entreprenøren alle kostnader knyttet til denne. Dette inkluderer kostnader for sperring, prøveuttak, laboratorieanalyser og rapportering av resultater. I motsatt fall belastes kostnadene byggherren. Dersom det på noen kontrollstrekninger avdekkes avvik mens andre ikke har avvik, deles kostnadene mellom entreprenøren og byggherren etter andelen kontroll-strekninger med og uten avvik.

38 , Fv 862 D2-24 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER 31.5 Trekk Generelt Mangler ved kontraktsarbeidet reguleres av kapittel C pkt. 32. Entreprenøren har plikt til å utbedre feil og mangler, enten dette er forhold som avdekkes innen overtakelse eller innen utløpet av reklamasjonsfristen. Alle tiltak for utbedring skal være godkjent av byggherren på forhånd. For avvik fra krav vedrørende korngradering, bindemiddelinnhold, hulrom, initialspor og initialjevnhet gjelder bestemmelsene om trekk i oppgjøret i dette kapittel som en presisering av kapittel C punkt Ved utbedring av mangler i reklamasjonstiden skal tidligere trekk tilbakebetales dersom disse manglene har sammenheng med parametere det tidligere er gjort trekk for i forbindelse med overtagelsen. Dersom begge parter finner det hensiktsmessig, kan entreprenøren gi garanti for kvaliteten på kontraktsarbeidet over en lengre periode utover reklamasjonsfristen. Trekk baseres i hovedregelen på etterkontroll beskrevet i Teknologirapport Jevnhet på tvers eller langs baseres på måling med automatisk utstyr. Manuelle rettholtsmålinger brukes for vurdering av lokale ujevnheter i forbindelse med skjøter, stopp og andre forhold. Innen utløpet av reklamasjonstiden skal det holdes en felles reklamasjonsbesiktigelse av kontraktsarbeidet, jfr. kapittel C pkt Formålet med reklamasjonsbesiktigelsen er blant annet å avdekke mangler. I denne sammenheng skal det legges spesiell vekt på dekkeskader forårsaket av separasjon, inhomogeniteter, mangelfull komprimering, dårlig midtskjøt, mangelfull vedhefting, mangler ved klebing mm. Det skal føres protokoll fra besiktigelsen. Trekk regnes ut i prosent av totalt fakturert beløp inkl. avgifter iht. tabell 1: TRB=(TP/100)*TFBL*AT TRB = trekkbeløp (kr) TP = t rekkprosent, se tabeller under for hver parameter (%) TFBL = total fakturert beløp inkl avgifter for aktuelt lag på aktuelt kontraktspunkt (kr) AT = areal med trekk dividert med totalt areal for hele leggepunktet Areal med trekk (AT) beregnes ut fra trekklengder og gjennomsnittlige bredder som angitt i tabell 2. Dersom trekk gis for dekke på uregelmessige arealer slik som rundkjøringer, kryss, ramper etc., eller der hvor en stor andel av hele leggepunktet har uregelmessige arealer, beregnes trekkbeløpet ut fra areal med trekk i forhold til totalt areal som er asfaltert på leggepunktet. Ved avvik på de enkelte parametere innenfor det som er angitt som øvre grense i den enkelte trekktabell (tabell 3-9) beregnes trekk på grunnlag av totalt fakturert beløp inkl. avgifter for det laget som har avvik, dvs. at eventuelle kostnader for underliggende lag (oppretting, fresing etc.) holdes utenfor. Ved avvik på de enkelte parametere utover det som er angitt som øvre grense i den enkelte trekktabell nedenfor, eller ved avvik som i sum er 90 % eller mer, kan byggherren kreve at det legges nytt lag tilsvarende det som er spesifisert i kontrakten. Der hvor dette kreves, skal alle prosesser som er nødvendige for å fjerne underkjent asfalt og legge ny asfalt inngå uten kostnader for byggherren.

39 , Fv 862 D2-25 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER Tabell 1 Grunnlag for trekk Parameter Trekklengde Trekkgrunnlag Lag/element med sanksjon 1) Heft til underlag Ikke trekk 2) Ikke trekk 2) Alle bituminøse lag med manglende heft til underlaget (hvor underlaget også er bituminøst) Friksjon Ikke trekk 3) Ikke trekk 3) Slitelag og midlertidige slitelag Korngradering 200 m Totalt fakturert beløp på aktuelt lag inkl. avgifter Alle bituminøse lag Hulrom 200 m Totalt fakturert beløp på Alle bituminøse lag aktuelt lag inkl. avgifter Bindemiddel- 200 m Totalt fakturert beløp på Alle bituminøse lag Innhold aktuelt lag inkl. avgifter Jevnhet på 1000 m Totalt fakturert beløp på Alle bituminøse lag tvers ( ) aktuelt lag inkl. avgifter Jevnhet på 1000 m Totalt fakturert beløp på Slitelag og bindelag langs Avvik i jevnhet målt med rettholdt Avvik i jevnhet på kumrammer målt med rettholt ( ) Ikke aktuelt aktuelt lag inkl. avgifter Totalt fakturert beløp på aktuelt lag inkl. avgifter Ikke aktuelt Ikke trekk 4) Kum Slitelag, inkl. flatelapping 1) Hvert kjørefelt regnes for seg. Areal beregnes ut fra gjennomsnittlig bredde på lengde med trekk. 2) Områder med manglende heft skal utbedres 3) Tiltak skal iverksettes på områder med for dårlig friksjon 4) Avvik skal rettes opp Ved avvik på flere parametere vil trekkbeløpene bli summert. For å unngå at det trekkes på parametere som varierer i sammenheng med hverandre, skal det trekkes på maksimum 2 av parameterne korngradering, bindemiddelinhold og hulrom. Manglende heft til underlaget I hovedregelen kreves god heft til underlaget for alle asfaltarbeider. Dersom det gamle asfaltdekket er av en slik beskaffenhet at det er urimelig å kreve god heft til underlaget, skal entreprenøren ta opp dette med byggherren i god tid før arbeidene starter. Områder med manglende heft skal utbedres. Manglende heft dokumenteres som angitt i Teknologirapport Varig utbedring av manglende heft skal normalt gjøres med samme massetype som i det opprinnelige dekket. Eventuelle utbedringer skal fungere uten ytterligere tiltak i resten av garantiperioden for dekket. Avvik i friksjon For krav til friksjon henvises det til hb. 018 pkt Dersom det etter at arbeidene er avsluttet forekommer glatte partier, skal entreprenøren umiddelbart sørge for skilting og varsle byggherren. For glatte partier som ikke tilfredsstiller kravene til friksjon, krever byggherren at entreprenøren iverksetter nødvendige tiltak slik at kravene til friksjon blir oppfylt. Hvis tiltak må iverksettes dekkes kostnader for målinger av entreprenøren. Avvik i korngradering Ved avvik fra krav til korngraderingen foretas trekk i oppgjøret. Avvik fra krav beregnes på grunnlag av midlere verdi for gjennomgang på sikt avhengig av øvre nominell kornstørrelse i massen, se tabell 2. Byggherren bestemmer hvilket av siktene som skal legges til grunn for vurderingen. Størrelsen på trekk er gitt i tabell 3.

40 , Fv 862 D2-26 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER Tabell 2. Sikt hvor kravoppfyllelsen skal vurderes Øvre Sikt hvor avviket skal registreres (mm) siktstørrelse (mm) Øvrige masser Ska Ma Ag 8,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 11,2 8,0 og 4,0 8,0 og 2,0 8,0 og 4,0 8,0 og 2,0 16,0 11,2 og 8,0 11,2 og 2,0 11,2 og 4,0 11,2 og 2,0 22,4 16,0 og 11,2 16,0 og 2,0 Tabell 3 Trekksatser ved avvik fra krav til korngradering. Avvik utover toleranse-grensen Trekk for enkeltverdi %-poeng % 0,1-3,0 5 3,1-6,0 10 6,1-10,0 30 Avvik i hulrom Ved avvik fra krav til hulrom foretas trekk i oppgjøret. For hulromskrav og gyldighet av krav henvises det til hb. 018 og hb Hulromskrav gjelder selv om underlaget ikke er planfrest eller det er lagt oppretting, dvs. også der entreprenøren ikke har krav til dokumentasjon av hulrom med isotopmåler iht. TR2505. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er analyse av borkjerner. Hvis enkeltmålinger for hulrom overskrider eller underskrider tillatt variasjonsområde, foretas trekk over vedkommende strekning etter satser som vist i tabell 4 og 5. Bestemmelsen gjelder alle dekketyper med unntak av Da. Tabell 4 Trekksatser ved overskridelse av hulromskrav. Overskridelse utover toleransegrensene for enkeltverdi Trekk %-poeng % 0,1-1,0 5 1,1-2,0 10 2,1-3,5 30 3,6-5,0 50 Tabell 5 Trekksatser ved underskridelse av hulromskrav. Underskridelse utover toleransegrensene for enkeltverdi Trekk %-poeng % 0,5 1,0 5 > 1 10 Avvik i bindemiddelinnhold

41 , Fv 862 D2-27 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER Ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er middelverdi for bindemiddelinnhold i uttatte prøver. Størrelsen på trekket er gitt i tabell 6. Tabell 6 Trekksatser ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold. Underskridelse utover toleransegrensen for enkeltverdi Trekk %-poeng % 0,10-0,34 5 0,35-0, ,55-0, ,75-0,90 30 Avvik i jevnhet på tvers Ved avvik fra krav til jevnhet på tvers for slitelag foretaes trekk i oppgjøret. Størrelsen på trekket er gitt i tabell 7. Tabell 7 Trekksatser ved avvik fra krav til spordybde. Overskridelse av krav til Trekk initialspor mm % 0,1-3,0 5 3,1-6,0 10 6,1-9,0 30 Avvik i jevnhet - IRI Ved avvik fra krav til jevnhet for slitelag på langs foretaes trekk i oppgjøret. Størrelsen på trekk er gitt i tabell 8. Tabell 8 Trekksatser ved avvik fra krav til jevnhet (IRI). Overskridelse av krav til Trekk jevnhet (IRI-90/10) mm/m % 0,1-1,0 5 1,1-1,5 10 1,6-2,0 30 2,1-2,5 50 Avvik i jevnhet på lassbytter og skjøter - rettholt Største rettholtsverdi legges til grunn for trekk. For midtskjøter beregnes det maksimalt ett trekk per 200m veg i 2 utleggerbredder. For andre skjøter skal det maksimalt beregnes ett trekk per 200m veg i 1 utleggerbredde. Trekk for avvik i jevnhet målt med rettholt på ett kontraktpunkt begrenses oppad til maksimalt 50 % av kontraktsummen inkl. avgifter for det aktuelle punktet. Avvik i jevnhet - rettholt Største rettholts-verdi legges til grunn for trekk. Avvik fra krav fører til trekk i oppgjør på kr per avvik.

42 , Fv 862 D2-28 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER 32 Utførelse av asfaltarbeider 32.1 Arbeidsplassen Entreprenøren bestemmer selv hvor blandeverk skal stå. Produksjonssted og transportavstand til utleggersted skal oppgis. Asfaltverk skal være utstyrt og driftes slik at de oppfyller de krav som er fastsatt av SFT i "Forskriften om begrensing av forurensing FOR " 32.2 Materialer Dersom ikke annet er beskrevet i kap E skal det benyttes bindemidler som angitt i hb Gjenbruk av asfalt I gjeldende retningslinjer er det åpnet for gjenbruk av asfalt i normerte massetyper. For å øke gjenvinningsandelen for asfalt oppfordres det generelt til gjenbruk ved produksjon av nye asfaltmasser. Eventuell tilsetning av asfaltgranulat i varmmasse skal oppgis i prosent av total masse på masseresepten (arbeidsresepten). Dersom annet ikke er angitt i kap E under spesiell beskrivelse. Det forutsettes det at entreprenøren overtar eiendomsretten til eventuelle fresemasser og/eller asfaltflak i kontraktene. Eventuelle asfaltflak skal kjøres til godkjent mellomlager eller godkjent deponi. Eventuelle fresemasser skal gjenbrukes på anlegget eller legges på godkjent mellomlager for fresemasser/asfaltflak. Entreprenøren vil i byggemøte bli avkrevd dokumentasjon på at asfaltflak og fresemasse er håndtert i henhold til dette Utførelse Leveranse av varme asfaltmasser Alle typer varme asfaltmasser skal transporteres på bil og henger med isolert trau. Feiing og rengjøring Entreprenøren er selv ansvarlig for å foreta rengjøring/feiing på de parseller hvor det blir liggende løs masse på vegen og hvor det blir satt trafikk på vegen. Kostnader for rengjøring/feiing skal være inkludert inkludert i enhetsprisen for fresing/kantstrøing. Det skal brukes feiebil med sug. Tverrfall Byggherren krever at vegbanen skal ha et tverrfall etter tiltak som gjør at vann renner av og ikke blir liggende i kjørebanen. Klebing Ved klebing skal det regnes med forbruk som anbefalt i håndbok 018. Hele det aktuelle arealet skal være sprøytet, og det skal ikke klebes utenfor leggearealet og det skal ikke klebes lenger en det daglige leggeareal. Oppgjør skjer etter oppmålt asfaltert areal. Oppretting Ved opprettingsarbeider forutsettes det at oppgitt totalkvantum disponeres slik at jevnhet og tverrfall blir mest mulig ensartet over den aktuelle parsell. Dette kan innebære at det på delstrekninger må kjøres flere ganger, eller at oppretting kan sløyfes på deler av arealet. Angitt kvantum med opprettingsmasse er veiledende. Eventuell justering opp eller ned kan avtales med byggherren ut fra en nærmere vurdering av underlagets beskaffenhet. Hvis det for denne kontrakten blir aktuelt å frese inn på eksisterende parseller brukes teksten under.

43 , Fv 862 D2-29 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER Planfresing/traufresing Fresing skal tilpasses stedlige forhold og variasjoner. Dersom ikke annet er avtalt skal det generelt freses ned til bunn av eksisterende slitasjespor. Krav til jevnhet etter fresing er 6mm på tvers og 4mm på langs målt med 3m rettholt. Freseoverflaten skal ha fin struktur med max.10mm rilleavstand. Dersom det brukes freseutstyr med større tannavstand enn 10mm kan dette kompenseres med skråmønster ("trippel-rapp"). Det må ikke forekomme langsgående kanter etter planfresing. Ved fresing av faste dekker må det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Entreprenøren skal selv sørge for å senke kummer og sluker før fresing, slik at fresen går over installasjonen uten å skade lokk/rist. Ved fresing inntil/under rekkverk skal det ikke stå igjen langsgående kanter etter at asfaltarbeidene er ferdig. Dersom det freste arealet påsettes trafikk må alle kummer og sluk først heves til nytt plan. Heving skal skje i samsvar med produsentens beskrivelser, og det skal benyttes samme massekvalitet for heving som i nytt slitelag. Etter fresing skal det brukes feiebil med sug for rengjøring. Oppmåling av freste arealer skal dokumenteres ved føring på leggerapporter på vanlig måte. Buttskjøter Dersom annet ikke er angitt i spesiell beskrivelse kap-e for freseprosessen, skal det freses buttskjøter ved alle endeavslutninger for slitelag (gjelder ikke flatelapping), og prisen for fresing av buttskjøter inkluderes i m2 prisen. Eventuelle buttskjøter skal ha en utstrekning i vegens lengderetning (i meter) tilsvarende planlagt dekketykkelse i kg/m2 dividert på 10. Fresekanten mot eksisterende dekke skal ha en høyde minst lik tykkelsen på den nye dekket. Buttskjøter freses på skrå med min. 0,5 m forskyvning i vegens lengderetning mellom fresekanten på kjørefeltets høyre og venstre side. Hvis det for denne kontrakten blir aktuelt å dypstabilisere brukes teksten under. Dypstabilisering Enhetsprisene for dypstabilisering skal inkludere følgende arbeidsprosesser, dersom annet ikke er angitt i Spesiell beskrivelse kap-e: - tørrfresing av eksisterende dekke og bærelag - avretting med høvel, inkl. vanning og lett komprimering - fresing med tilsetning av bindemiddel - avretting med høvel - vanning og komprimering - feiing/rengjøring, inkl. tilstøtende arealer - evt. ekstra vanning frem til dekkelegging - fjerning og bortkjøring av asfaltflak Ved dypstabilisering skal det brukes høvel med nivelleringsutstyr. Dersom annet ikke er angitt, skal aktuelle parseller tørrfreses før anriking startes. Entreprenøren må påse at fresen kommer gjennom det gamle dekket og ned i bærelaget. Etter tørrfresing skal vegprofilet rettes opp slik at vegen har riktig fall før anriking. Hvis annet ikke er avtalt, skal det gå maksimalt 1 uke fra tørrfresing til legging av bindlag/slitelag. På rette strekninger stilles det krav om et takfall på 3 %. I kurver skal tverrfallet etter anriking ikke være mindre enn tverrfallet før fresing. Dersom det er aktuelt å justere tverrfall i kurver skal dette påvises (flises) av byggherren. Hvis ikke annet er angitt i spesiell beskrivelse-kape, skal tilbudet baseres på tørrfresing i en dybde på 15 cm og anrikingsdybde på 7,5 cm. For fresedybder forskjellig fra 15 cm skal prisen reguleres iht. tilbudsbrev hvor entreprenøren oppgir tillegg/fradrag i kr/m2 per cm endring (opp eller ned) av fresedybden. Ved avvik fra oppgitt anrikingsdybde skal prisen reguleres iht tilbudsbrev hvor entreprenøren oppgir tillegg/fradrag i kr/m2 per cm endring (opp eller ned) av anrikingsdybde. Etter fresing må entreprenøren fjerne overstørrelser og asfaltflak. Før anriking skal vegen vannes for å oppnå optimal bindemiddelfordeling og komprimering av massen. Det tillates ikke å anrike eller stabilisere i kraftig regnvær. For mye vanntilførsel kan gi stabilitetsproblemer for bærelaget og spordannelse i det nye dekket. Fresing med anriking skal seinest utføres dagen etter tørrfresing.

44 , Fv 862 D2-30 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER Massene skal flyttes minst mulig med veghøvel for å unngå ujevn tykkelse på det anrikede/stabiliserte laget. Veghøvelen skal ha slett skjær på høvelfjølen for å unngå at massene separeres. Ved fresing av faste dekker må det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Entreprenøren skal selv sørge for å senke kummer og sluk før fresing, slik at fresen går over installasjonen uten å skade lokk/rist. Hvis ikke annet er angitt i spesiell beskrivelse-kape, skal justering av kummer og sluk inngå i enhetsprisen for dypstabiliseringen. Dersom det freste arealet påsettes trafikk, må alle kummer og sluk først heves til nytt plan. Heving skal skje i samsvar med produsentens beskrivelser, og det skal benyttes samme massekvalitet for heving som i nytt slitelag. For spesifikasjon på bindemiddeltilsetning. Ved endring av bindemiddelforbruk på inntil +/- 0,2 liter/m2 gjøres det ikke opp for endring i forbruk. Ved endring i forbruk over 0,2 l/m2 skal det gjøres opp etter satsen gitt av entreprenøren i kap. E eller i eget tilbudsbrev for tillegg/fradrag i kr/m2 per 0,1 l endring (opp eller ned) av bitumentilsetning. Det gjøres da opp for den totale endring i forbruk (inkl. de første 0,2 l/m2). Det skal omgående gis beskjed til byggherren dersom endring i forbruk utløser krav om tillegg eller gir grunnlag for fradrag. Umiddelbart etter anriking finrettes profilet med høvel. Deretter komprimeres massen med dertil egnet valseutstyr. Vibrerende tandemvals skal være tonn, og valsetog bør være tonn. Det kreves minimum 6 overfarter dersom laget som er anriket er inntil 5 cm tykt. Dersom det anrikede laget er tykkere enn 5 cm, kreves det minimum 10 valsepasseringer. Dersom entreprenør kan dokumentere at maksimal komprimering oppnås på mindre antall overfarter for valseutstyret han disponerer, så vil færre overfarter bli akseptert. Komprimeringskontroll skal gjøres etter vedlegg 1 i håndbok 198 "Kalde bitumenstabiliserte bærelag". Gitte priser omfatter rengjøring/feiing av tilstøtende (urørte) asfaltdekker og vanning dersom det er tørre perioder før asfaltlegging utføres. For alle start- og sluttkanter må spleises ut slik at skarpe kanter ikke forekommer. Ved dypstabilisering skal vektsedler med tilført bitumen legges ved oppmålingsrapporten, og bindemiddelforbruk i kg/m2 per dag skal angis. Eventuell levering og utlegging av tilførte masser er beskrevet i egen prosess i kap E. Legging av evt. slitelag skal skje innen 5 virkedager etter avsluttet dypstabilisering. Knust asfalt (Ak) og gjenbruksasfalt (Gj Øvre nominelle steinstørrelse for Ak og Gja 20mm dersom annet ikke er angitt i Spesiell beskrivelse kape. Entreprenøren må ut fra dette selv vurdere behov for knusing og harping av ved produksjon av Ak eller Gja. Det forutsettes at evt. knusing/harping for produksjon av Ak eller Gja er inkludert i prisen for legging. Ved legging av Ak vil det være behov for mye vanning under leggingen for å oppnå en god komprimering. Det forutsettes at entreprenøren selv vurderer vannbehovet og at vanning er inkludert i prisen for legging. Krav til langsgående kant Langsgående ytterkant skal legges snorrett og følge den naturlige vegkant. Det skal brukes snor eller annen form for formerking av ytterkant. I kurver skal kanten ha en jevn sving gjennom hele kurven. Ved legging på grus, frest/anriket underlag skal asfaltkanten trekkes 20 til 40 cm inn fra vegkant (avtales med byggeleder). Avvik vil medføre reklamasjon/trekk. Hvis det dekkelegges på strekninger hvor det går trafikk skal entreprenøren legge begge sider fortløpende slik at det ikke blir stående igjen åpne langsgående kanter i kjørebanen etter at arbeidet på strekningen er avsluttet for dagen/skiftet. Maksimal kanthøyde for åpne langsgående kanter i kjørebanen er 15 mm. Dersom det blir stående igjen åpne langsgående kanter 6-15 mm skal det skiltes med skilt 156 "Annen fare" og underskilt 808 "Langsgående asfaltkant". Kummer/sluk Alle arbeider og materiell som er nødvendig for justering av høyder på kummer og sluk under asfaltarbeider skal være inkludert i enhetspris for asfalt eller kummer/sluk. Med mindre annet er nevnt i kape skal entreprenøren også

45 , Fv 862 D2-31 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER løsne og justere kummer og sluk. All koordinering av arbeider med kummer og sluk, herunder varsling av eiere til disse, er entreprenørens ansvar. Arbeider med kummer og sluk skal gjøres i takt med andre arbeider på veien. Eventuell justering av høyder skal gjøres med samme masse som i slitelaget på den aktuelle veien. Sluk og kumlokk må dekkes til ved asfaltering for å unngå tilgrising av kumlokk og at det kommer asfalt ned i sluk og kummer. Utgifter til rengjøring og fjerning av asfaltsøl vil bli belastet entreprenøren. Kumlokk og slukrister skal være løse etter asfaltering. Skråkant Dersom annet ikke blir bestemt skal slitelaget legges med skråkant i helning 1:5 som glattes. Legging av skråkant forutsettes å være inkludert i enhetsprisene. Legging utenfor vegbanen Legging av dekker på busslommer, utspleisinger av kryss, avkjørsler o.l. skal utføres i takt med dekkearbeidene forøvrig. Dersom annet ikke er nevnt skal busslommer legges med samme masseforbruk og massetype som i slitelaget på tilstøtende veg. Valg av massetype i avkjørsler avklares på byggemøte ved oppstart. I avkjørsler og utspleiser hvor det tidligere er lagt asfalt kan det generelt benyttes Agb eller tilsvarende. Dersom annet ikke er bestemt skal det ved offentlige kryss utspleises 3 m og ved private utkjørsler ca. 0,5 m. Alle asfaltarbeider utenfor vegbanen skal komprimeres med dertil egnet utstyr. Kostnader i forbindelse med legging utenfor vegbanen, herunder også eventuell håndlegging, forutsettes innkalkulert i enhetsprisene. Avstrøing Avstrøing med asfaltert finpukk skal skje maskinelt. Dersom generell avstrøing ikke er beskrevet, må entreprenøren selv vurdere behovet for avstrøing. Eventuelle fete og glatte partier må avstrøs med materialer av tilsvarende kvalitet som tilslaget i asfaltmassen. Avstrøingen valses ned i dekket mens det ennå er varmt, og overskuddsmaterialet fjernes. Skuldre Type materiale på skuldrene skal det brukes knust grus 0-22 hvis ikke annet er angitt i spesiel beskrivelse under kape Enhetsprisen skal være inkludert levering av masse, transport, utlegging og komprimering hvis ikke annet er angitt i spesiel beskrivelse i kap E. Ved legging av ubundne materialer/knust asfalt i flere lag, skal hvert lag komprimeres for å unngå løse materialer som dras inn i kjørebanen. I prisen skal inngå masse, transport, utlegging og komprimering. Kantstein Ved dekkelegging inntil kantstein stilles det følgende krav til utførelse og toleranser. Utførelse: Asfalt inntil kantstein skal komprimeres med egnet utstyr. Det skal ikke stå igjen partier som ikke er komprimert. Klebing og asfaltsøl på visflater av kantstein fjernes. Toleransekrav: Hvis ikke annet er beskrevet i spesiell beskrivelse i kap E eller på tegninger. For partier med nedfelt kantstein så er kravet til slitelaget at det skal være 20mm vis på stein. Maks Avvik +\- 10mm Krav til 16 cm vis på granittkantstein ved nylegging. Maks avvik +\- 10mm. Krav til avrenning i lengderetning og tverrfall er at det skal ikke være vannansamling mot kantsteinkant. Formerking Dersom annet ikke er angitt i spesiell beskrivelse kape skal entreprenøren på tofeltsveger sikre alle midtlinjer ved midlertidig oppmerking (merking av støttepunkt). Tilsvarende skal entreprenøren på flerfeltsveger sikre både felt- /skillelinjer og eventuelle kantlinjer ved midlertidig oppmerking (merking av støttepunkt). Dette skal gjøres umiddelbart etter legging. Støttepunktene merkes med meter avstand på rettlinje og meter i kurver. Det bør minimum vises tre merker samtidig i trafikkretningen. Merking (støttepunkter) utføres med hvit (spray) maling. Kravet til formerking av av linjer gjelder for ferdiglagt slitelag. Dersom byggherren i spesiell beskrivelse kape ikke har bedt om egne priser på formerking, forutsettes det at formerkingen er inkludert i tilbudets øvrige priser. Påsetting av trafikk

46 , Fv 862 D2-32 Tromsø kommune D2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER Ved hjelp av kjegler eller sperremateriell og/eller manuell dirigering skal entreprenøren sørge for at trafikken ikke kommer inn på arealer som er klebet eller på nylagt dekke før dette er tilstrekkelig avkjølt. På strekninger med krav til initialspor har entreprenøren det hele og fulle ansvar for når trafikken settes på med tanke å tilfredsstille nevnte krav. På strekninger uten krav til initialspor og med 2 eller flere felt, kan trafikken tidligst settes på når overflatetemperaturen på det nylagte asfaltdekket har sunket til: 80 o C for masser med PMB 60 C for MA 70 o C for andre masser

47 , Fv 862 E-1 Tromsø kommune E BESKRIVELSE OG MENGDEFORTEGNELSE Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter og 026 Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier. Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse.

48 Prosjekt: Side 1 Sted: Veiledning Beskrivelsen består av en standard arbeidsbeskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard arbeidsbeskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1 Standard arbeidsbeskrivelse for vegarbeidsdriften" og 026 "Prosesskode-2 Standard arbeidsbeskrivelse for bruer og kaier". Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard arbeidsbeskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell arbeidsbeskrivelse foran bestemmelsene i standard arbeidsbeskrivelse. Beskrivelsen er beskrevet med elektroniskversjon prosess(200701)

49 Side EA0-1 Sted A0: Felles rigg og drift A0 1 A0 11 A A A0 Felles rigg og drift FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL Utsetting og arbeidsstikning Omfatter utsetting/utmåling fra foreliggende fastmerker/ polygonpunkter av høyder, koordinater og senterlinjer eller tilsvarende referanselinjer for alle angitte arbeider. Videre all stikning og måling under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i beskrivelsen og på tegninger. Ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende fastmerker og utsettingsdata bekostes av entreprenøren. Dersom noen av de eksisterende punkter som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang, skal entreprenøren bekoste innmåling og sikring av nye punkter og beregne nye data. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede punkter med koordinater og/eller høyder. Kostnad angis som rund sum. RS Oppmåling Prosessen omfatter alle arbeider med oppmåling og beregning av mengder for de arbeider som angis med enhetspriser. Kostnad angis som rund sum A0 Prosessen omfatter også innmålinger av knekkpunkter, endepunkter og forgreininger for drenering, stikkrenner, trekkerør, kummer, kabler og skiltportaler. f) Oppmålinger av mengder skal utføres på alle målbare prosesser iht. de ulike prosessers måleregler. Teknisk kontroll Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Prosessen omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse og arbeidstegninger, digitale vegmodeller etc. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. RS Akkumulert Sted A0 :

50 Side EA0-2 Sted A0: Felles rigg og drift c) ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren fortløpende. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Retningslinjer for utførelse av bituminøse vegdekker og bærelag. Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard, Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum A A0 Prosessen gjelder all egenkontroll av materialer og utførelser av veganlegget. Arbeidstegninger utført av entreprenøren c) Omfatter arbeidstegninger og digitale vegmodeller for prosjektet, dvs utarbeidelse og ajourhold av tegninger, modeller og beskrivelser nødvendige for utførelsen, utover det materialet som er utlevert som konkurransegrunnlag. Tegninger og digitale vegmodeller utføres i overensstemmelse med Håndbok 139 Tegningsgrunnlag. Kostnad angis som rund sum. RS Sluttdokumentasjon c) Omfatter utarbeidelse og overlevering av sluttdokumentasjon, blant annet dokumentasjon for Forvaltning Drift Vedlikehold (FDV) som krevd i prosjektdokumentene og overlevering til byggherren av måledata som grunnlag for utarbeidelse av ferdigvegtegninger og digitale vegmodeller. Dersom entreprenøren har ansvar for arbeidstegninger, omfattes også overlevering av som utført -tegninger, -modeller og - dokumentasjon for disse arbeider, med form som angitt i kontraktsdokumentene. Tegninger og digitale vegmodeller utføres i overensstemmelse med Håndbok 139 Tegningsgrunnlag. Kostnad angis som rund sum. RS Akkumulert Sted A0 :

51 Side EA0-3 Sted A0: Felles rigg og drift FDV for elektro prises under kapittel H0. RS 12 A A A0 RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER Rigg og midlertidige bygninger c) Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring, drift og administrasjon, nedrigging og fjerning av provisorier, bygninger og brakker med inventar og utstyr, anlegg for materialfremstilling, maskiner og utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike kostnader ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Prosessen inkluderer planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, evt. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggsområdet utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum. RS Forsikringer, renter, provisjoner etc. Omfatter entreprenørens kostnader til forsikringer/dekning av risiko, renter, sikkerhetsstillelse, provisjoner og øvrige kapitalkostnader som entreprenøren er pålagt å utføre i henhold til kontrakten, og som ikke inngår i egne prosesser eller i de respektive enhetsprisene. Det vises til kontraktsdokumentene. Kostnad angis som rund sum. RS Akkumulert Sted A0 :

52 Side EA0-4 Sted A0: Felles rigg og drift 14 A0 MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING c) Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Prosessen omfatter videre alle kostnader med sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Retningslinjer for varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Kfr. kap. D2 pkt. 6 -HMS. Anleggsarbeidet skal foregå på en slik måte at trafikken forbi anleggsområdet blir opprettholdt. Eventuelle stenginger skal ikke skje uten samtykke fra byggherren. Se faseplan Y c) Entreprenøren skal utarbeide varslingsplan som skal godkjennes av Statens vegvesen. Midlertidige skilt som skal stå i hele anleggsperioden skal monteres på faste fundament. Løsfot og lodd tillates ikke. Skiltene skal dekkes til i de perioder de ikke gjelder. Kostnad angis som rund sum. RS 15 A0 RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg nødvendiggjort av vegens fremføring, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, kummer, kulverter, rørledninger, faste vegdekker, kantstein, rekkverk, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av Akkumulert Sted A0 :

53 Side EA0-5 Sted A0: Felles rigg og drift b) byggherren der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Leverings- og behandlingsgebyrer medtas i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. RS 15.4 A A0 Riving og fjerning av faste vegdekker, kantstein, rekkverk m. v. Omfatter alle arbeider med skjæring og riving/fjerning av faste vegdekker, opptaking og evt. lagring på angitt sted av kantstein, rekkverk m.v. Kostnad angis som rund sum. Opptaking og lagring av kantstein Omfatter opptaking og lagring på angitt sted av gammel kantstein. Mengden måles som utført lengde fjernet kantstein. Enhet: m. Gjelder kantstein i dråpe til rundkjøring i sør. Skal brukes igjen når dråpe skal reetableres. Prosjektert lengde m A A A0 Riving og fjerning av rekkverk Omfatter riving og fjerning, eventuelt lagring på angitt sted av gammelt rekkverk. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. m 100 Fresing av faste dekker Omfatter fresing av faste vegdekker i omfang og tykkelse som angitt. Mengden måles som utført areal. Enhet: m². Antatt tykkelse: 120 mm m Deponering av freste asfaltmasser Akkumulert Sted A0 :

54 Side EA0-6 Sted A0: Felles rigg og drift Prosessen skal være inkludert opplasting, transport og utlegging av fresede asfaltmasser i godkjent deponi. Eventuell deponiavgift skal være inkludert. Byggherre har ikke behov for fresemasser så entreprenøren må selv finne deponiplass. Prosjektert volum m A0 Riving og fjerning av busskur Prosessen gjelder demontering og fjerning av ett busskur. Skuret skal leveres til lager på Skattdøra. Rund sum RS 16 A A A A0 FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Fjerning/flytting av kabler og utstyr Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som flytting av kabler, master/ stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt. Kostnad angis som rund sum. Fjerning/flytting av kabler c) Omfatter oppgraving/nedtaking, rengjøring og transport av kablene. Kablene skal graves opp uten å beskadiges og transporteres på tromler til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. RS Fjerning/flytting av master/stolper c) Omfatter nedtaking av stolper/master, oppgraving av fundamenter, rengjøring og transport av materialene. Stolper/master og fundamenter tas ned/graves opp og transporteres uten å beskadiges til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Akkumulert Sted A0 :

55 Side EA0-7 Sted A0: Felles rigg og drift Prosessen skal være inkludert bortkjøring. Entreprenør må selv finne egnet depot for lagring. b) Stålstolper: 15 Trestolper: 23. Veglys er ikke montert i disse. Prosjektert antall stk A A0 Fjerning/flytting av trafikkskilt Prosessen omfatter nedtaking og oppbevaring av alle eksisterende vegskilt som må flyttes pga. ny veg og vegomlegging. Omfang er vist på skiltplan L-0001 Stenging og omlegging av avkjørsel Prosessen gjelder stenging og utbedring av avkjørsler ved ca. profil nr. 80. En på hver side av fylkesveg. Eksisterende avkjørsler har i dag tilkobling til Fv.862. Disse skal stenges med overgraving. Adkomst til huset på oversiden av fylkesveg skal skje mot kommunal veg på oversiden av eiendommen. Her er en smal avkjørsel som må utbedres ved oppfylling med grus. For begge avkjørsler inngår grus og evt. asfalt. Mengder gjøres opp etter prosesser for bærelag og asfalt på kollektivtrase. Aktuelle prosessnummer er 53.2, 54.1, 55.1 og RS Rund sum eksklusive masser. RS A0 Riving av garasje Prosessen gjelder riving av garasje til eiendom som får stengt adkomst på ca. profil 80. Prosessen skal være inkludert bortkjøring. Entreprenør må selv finne egnet depot for lagring. Eternitt skal lagres som spesialavfall. Garasjen skal rives etter 1. august. Garasjen er på ca. 20 m2. b) Garasjen består av vanlig bindingsværk, og er kledd med eternitt. RS Sum Sted A0, Overføres til punkt G3 Tilbudsskjema :

56 Side EA1-1 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet A1 1 A1 Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet Informasjon Avgrensning for sted A1 er hele riksveg på østside (nedside) av veg. Avgrensning mot vestside (øverside) er kantlinje til bussveg. Mengder inkluderer alle tre adkomster, og flytting av kryss, med påfølgende flytting av veg til krysset. Mengder er regulerbare og gjøres opp etter oppmålling. 21 A A1 VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK Vegetasjonsrydding c) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, fremkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen, rydding og fjerning av buskas og hogstavfall, riving og fjerning av stubber og røtter inkludert samtidig fjerning av vegetasjonsdekke etc. Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Areal måles som horisontalprojeksjon. Enhet: m² 21.3 A1 Prosessen skal være inkludert bortkjøring av hogstavfall,stubber,røtter, etc. til godkjent deponi. Avtaking av vegetasjonsdekke og matjord c) Omfatter fjerning av vegetasjonsdekke og matjord, inklusiv graving, opplasting, transport og tipping, overalt hvor de finnes innen vegområdet, og på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Denne prosessen gjelder for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling med fyllingshøyde lavere enn 3 m fra ferdig vegbane, og når terrenget skråner mer enn 1:6 i vegens tverretning eller i henhold til plan. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal RS Akkumulert Sted A1 :

57 Side EA1-2 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet behandles slik at den ikke forringes. Jorda må ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden må lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal de legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 1,5 meters høyde. Hvis større lagringshøyde er nødvendig av plasshensyn, er nærmere regler for bearbeiding før utlegging angitt. Ved fjerning av vegetasjonsdekke skal man tilstrebe lokal gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³ A1 Avtaking av vegetasjonsdekke b) Vegetasjonsdekke omfatter det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, planter og rotdeler. Vegetasjonsdekke skal brukes der det er planlagt naturlig innvandring av vegetasjon. Hvor tykt vegetasjonsdekket er, vil variere, men det beregnes en gjennomsnittlig dybde på 200 mm. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser < 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³. Humusholdige masser skal oppbevares for tilbakelegging i vegskråninger.prosessen skal være inkl. opplasting, transport og tipparbeider. m A1 Opplasting og transport av vegetasjonsdekke til depot Omfatter graving, opplasting, transport til angitt depot og arbeid på tipp, og gjelder alt vegetasjonsdekke som ikke kan eller skal lagres i ranke etter prosess Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser < 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³. Entreprenøren må selv finne egnet depot for lagring av overskuddsmasser. Prosjektert volum m A1 SPRENGNING I DAGEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak, uten og med spesielle restriksjoner, inklusiv forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, kontursprengning, sprengning av blokker, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, samt eventuell vannlensing og vannulemper og eventuell Akkumulert Sted A1 :

58 Side EA1-3 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet c) d) utvidelse av profilet. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Vanligvis benyttes hullavstand 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc) benyttes prosess 22.3 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, må konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring bør helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. I kombinert jord- og bergskjæring gis bergskjæringen samme helning som jordskjæringen, når bergskjæringen er kortere enn 20 m. Mindre bergrygger i tilknytning til vegen skal normalt fjernes. Steder hvor slike utførelser kommer til anvendelse, vil gå frem av tegninger. Sprut av sprengt stein utenfor vegområdet, skal fjernes. Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå. Det skal sikres at minste avstand fra ferdig vegbane til fast berg er større enn 0,75 m. Dypsprengningen bør utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el.l, er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³ A1 Sprengning i linjen c) Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen, så som boring, lading, kontursprengning, forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, sprengning, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, eventuell vannlensing / vannulemper og rydding av utfall etter sprengning etc. Eventuelle restriksjoner i tillegg til eller i stedet for prosess 22 c), er gitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. Akkumulert Sted A1 :

59 Side EA1-4 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet A1 Sprengning uten krav til skånsom sprengning mot kontur c) Ingen krav til skånsom sprengning mot kontur. Forøvrig som prosess 22 c). Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Enhet: m³. Grunnundersøkelser viser at det ikke er fjell i grunnen. Prosessen kommer kun til anvendelse hvis det under anleggets framføring likevel viser seg å være fjell i grunnen. Antatt fast volum m A A1 MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Mengden er eksklusiv volumet av vegetasjonsdekke/matjord. Enhet: m³. Jordmasser til fyllplass c) Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt fyllplass. Toppen avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³ Prosessen gjelder graving og avretting av planum. Entreprenøren må selv ordne med godkjent tippsted. Prosjektert fast volum m A1 52 A A1 VEGFUNDAMENT FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag og spesielle frostsikringslag av sand/grus, fiberduk, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Separasjonslag/filterlag av fiberduk b) c) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon over lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene til bruksklasse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Utlegging av overliggende lag må foregå på en slik måte at Akkumulert Sted A1 :

60 Side EA1-5 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet duken ikke skades. Trafikk direkte på duken må ikke forekomme. Skjøting av fiberduken kan skje ved overlapping eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Overlapping skal være minst 0,5 m eller som beskrevet i spesielle beskrivelse. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Enhet: m² A1 Fiberduk bruksklasse 3 Prosessen kommer kun til anvendelse hvis det blir aktuelt med masseutskifting på deler av sterkningen. Behov avklares i samråd med byggherre. Mendge måles som virkelig utført areal. m A1 FORSTERKNINGSLAG b) Omfatter levering, opplasting, transport, utlegging og komprimering av forsterkningslag. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer. Til nedre forsterkningslag skal det benyttes steinmateriale med LA <= 40 og til øvre forsterkningslag steinmateriale med LA <=35. Den maksimale steinstørrelsen skal ikke overstige 2/ 3 av tykkelsen for det enkelte lag. Maksimal steinstørrelse for forsterkningslag av sand/grus skal være 150 mm, og for forsterkningslag av knuste steinmaterialer 250 mm. c) Består laget av et åpent steinskjelett med kontakt stein mot stein, er det ingen krav til maksimal andel finstoff. Dette gjelder både i skjæring og fylling. Dersom laget er mettet med subbus slik at steinene flyter, skal forsterkningslaget inneholde høyst 8 % finstoff < 0,063 mm, regnet av materiale < 20 mm. Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l. På bløt grunn skal ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Følgende komprimeringsresultat tilsiktes: Materiale med øvre nominelle kornstørrelse <= 63 mm komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Akkumulert Sted A1 :

61 Side EA1-6 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet Ved bruk av grovere materialer (nominell kornstørrelse >= 63 mm) i lagtykkelse fra 300 mm og tykkere skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering som Håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ A1 Forsterkningslag av knuste steinmaterialer b) Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, samt eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av knuste steinmaterialer. Materialene skal tilfedstille krav i Håndbok 018 Vegbygging, kapittel 522. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. m³. Enhet: Se tegn. F Normalprofil b) Prosessen omfatter levering og utlegging av forsterkningslag med pukk/kult, mm. Prosjektert volum m A1 Forsterkningslag av knust asfalt (Ak) b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av knust asfalt. Kornkurven skal ligge innenfor og mest mulig parallelt med grensekurvene i Håndbok 018 Vegbygging, figur og skal ikke krysse mer enn 3 av de stiplede linjene. Nominell granulatstørrelse skal ikke overstige halve lagtykkelsen. Steinmaterialer med tilstrekkelig mekanisk styrke kan tilsettes for å oppfylle krav til korngradering, minske hulrom eller forbedre deformasjonsegenskapene. Det tillates høyst 30 % tilsatte steinmaterialer i asfaltgranulatet. Akkumulert Sted A1 :

62 Side EA1-7 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet c) Asfaltgranulatet legges ut i ett eller flere lag med en tykkelse på inntil 200 mm. Ved utlegging og komprimering av ubundet asfaltgranulat skal vanninnholdet være større enn 5 %. Ved komprimering skal tungt statisk valseutstyr benyttes, se også Håndbok 018 Vegbygging, pkt og figur (knuste materialer). Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. m³ Enhet: Prosessen gjelder levering og utlegging av et 5 cm tykt, maksimalt 7 cm, avrettingslag over forsterkningslaget. Se tegn. F Normalprofil b) Prosessen omfatter levering og utlegging av 5 cm gjenbruksasfalt, Gja. Prosjektert volum m A A1 BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER d) Omfatter levering, utlegging, komprimering og evt. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg og forkilt pukk, inklusive evt. mellomlagring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. m³. Settesand for steindekker Enhet: Omfatter levering, utlegging og komprimering av settesand for brostein i trafikkøyer. Se tegn. E0001. b) Tykkelse på lag med settesand: t= 5 cm m A1 BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag Akkumulert Sted A1 :

63 Side EA1-8 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet b-c) d) e) av bitumenstabiliserte materialer. Krav til materialer og utførelse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er mm/- 0 mm. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm, og 15 mm for Ap og Pp. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i b-c) over. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. tonn. Enhet: 55.1 A1 Bærelag av asfaltert grus (Ag) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. tonn. Enhet: Prosessen gjelder bærelag (Ag22). Se tegn. F Normalprofil b) Tykkelse bærelag: 11 cm 828 kubikk. For forslag i anbud er densitet 2,4 t/m3 benyttet Bindemiddelkrav: 70/100 Prosjektert mengde tonn A1 63 A1 VEGDEKKE RIVING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER b) c) Omfatter arbeider og evt. materialer i forbindelse med riving, fresing og oppretting av faste dekker. Riving og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Ved riving og fresing av faste dekker må det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Dersom det ved riving eller fresing er satt krav til jevnhet og Akkumulert Sted A1 :

64 Side EA1-9 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet overflatetekstur til det behandlede areal, er dette angitt i den spesielle beskrivelsen, evt. ved henvisning til Retningslinjer for fresing av vegdekker, Vegdirektoratet, desember For krav til utførelsen forøvrig henvises til de samme retningslinjer. Dersom det benyttes LPG-varmere til oppvarming av dekket, forutsettes det at Sikkerhetsforskrifter ved bruk av LPG-varmere ved asfaltarbeider, utgitt av Asfaltentreprenørenes forening, overholdes. Mengden måles som behandlet areal. Enhet: m² A A1 Riving av faste dekker Omfatter riving og evt. opplasting og bortkjøring av gammelt dekke til steder som angitt i den spesielle beskrivelsen. Riving kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en dybde angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som areal revet dekke. Enhet: m². Skjæring av faste dekker Omfatter skjæring og saging av faste dekker. Tykkelse og dekketype som skal skjæres, er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som løpemeter skåret dekke. Enhet: m Prosessen gjelder skjæring av rett asfaltkant. Tykkelse fra 50 til 100 mm Prosjektert lengde m A A1 ASFALTDEKKER b) c-e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke med et forbruk angitt som prosjektert mengde pr m² eller som tykkelse i cm, inklusiv eventuell armering. Materialtype, bindemiddeltype og utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. Med mindre annet er angitt, skal krav til materialer i asfaltdekket være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Det vises til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som anbrakt masse. Enhet: tonn. Asfaltdekker bindlag Omfatter levering, utlegging og komprimering av bindlag Akkumulert Sted A1 :

65 Side EA1-10 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet b) e) med angitt tykkelse. Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m² A1 Bindlag av skjelettasfalt (Sk Prosessen omfatter levering og utlegging av bindlag. Ska16 Se tegn. F Normalprofil 65.2 A A1 b) Bindemiddelkrav: Prosjektert areal Asfaltdekker slitelag b) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av slitelag av asfalt. Forbruk angis som tykkelse i cm. Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m². Slitelag av skjelettasfalt (Sk Prosessen omfatter levering og utlegging av slitelag, Ska16 Se tegn. F Normalprofil m Prosjektert areal m A1 BELEGNINGER UTENFOR KJØREBANEN b-c) Omfatter levering av materialer og alle arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se Håndbok 018 Vegbygging, kap Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Akkumulert Sted A1 :

66 Side EA1-11 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet 67.1 A1 Belegning på skuldre Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Prosessen omfatter levering og utlegging av pukk for skulderpuss. Det benyttes pukk 0-20 mot asfaltkant. Skulderpuss som havner på asfalterte flater skal fjernes/rengjøres etter utlegging. Bredde skulderpuss: b=25 cm Prosjektert areal m A1 Belegning på opphøyde arealer Omfatter levering av materialer og alle arbeider med belegninger på fortau, gangbaner og trafikkøyer (inkl. sentraløy i rundkjøring og skulder i tunnel). Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Omfatter legging av brostein i dråpe til rundkjøring, og brostein mellom riksveg og bussveg (se tegning E0001). Stein som er tatt opp skal gjenbrukes. Prosjektert areal. m A1 Steindekker på fortau/gangbane/trafikkøy Omfatter materialer og arbeider med steindekke (betongheller etc.) på fortau, gangbaner og trafikkøyer (inkl. sentraløy i rundkjøring) inklusive fiberduk og sandpute under steindekket. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Omfatter legging av brostein i to bussperronger. Prosjektert areal. m A1 Ledelinjer i gategrunn b-c) Omfatter materialer og arbeider med ledelinjer i gategrunn for å etablere standardiserte følbare overflater på gangareal, inklusiv merkostnader ved tilpasninger til tilstøtende overflater/belegg. Materialer og utførelse som angitt i den spesielle beskrivelsen eller på tegning. Mengden måles som prosjektert areal ledelinje. Enhet: m² Akkumulert Sted A1 :

67 Side EA1-12 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet Gjelder ledelinjer på bussperronger. ca. 75 heller av 30 x 30 cm. Prosjektert areal. m A1 BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER OG STØYTILTAK 72.4 A1 Leskur Omfatter bygging av leskur. Mengden måles som prosjektert antall leskur. Enhet: stk. Detskal settes opp leskur på holdeplass for buss. Entreprenøren skal gi pris på komplett pris på levering og montering av komplett leskur med tilhørende elektro. 74 A A1 b) Type: Leskur standard "City 90" Indre mål: 2800x1030 mm Ytre mål: 3606x1615 mm stk 2 GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Justering av jordskråninger b) d) Omfatter nødvendige arbeider for å bringe jordskråninger og områder i jord under grøntarealer innenfor toleranser gitt nedenfor, dersom det er behov for bedre jevnhet enn det som oppnås etter prosess 25. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Omfatter også løsing av jord. Ved tilføring av masser skal det brukes masser som blir like stabile som områdene forøvrig. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for jordskråninger, hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Prosjektert areal m Akkumulert Sted A1 :

68 Side EA1-13 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet 74.5 A1 Etablering av grasdekke c) Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Prosessen skal være inkludert 1 omgang med kalking og gjødsling. Prosjektert areal m² A A A A1 KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER Omfatter levering og alle arbeider med kantstein, rekkverk og gjerder. Kantstein Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Omfatter levering og alle arbeider med kantstein. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m Kantstein av naturstein b) d) Omfatter levering og setting av kantstein av naturstein, inklusive tilhørende graving, betong, fuging eventuell forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse og borttransport av overskuddsmasse. Krav til steintype, dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. I tillegg til disse toleranser kommer ujevnheter i steinen som ligger innenfor det forlangte krav til hugningsgrad. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m. Rett kantstein av naturstein Omfatter rette kantstein satt på rettlinje eller ved krumningsradius > 20 m. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m. Akkumulert Sted A1 :

69 Side EA1-14 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet Omfatter levering og setting av kantstein for trafikkøy, dråpe mellom riksveg og bussveg, og to bussperronger. b) Se tegning J0001-2, og E0001. Bredde x høyde: 150x300 mm 1.5 meter skal være kantstein med vis 2 cm 2x1.0 meter skal være kantstein som reduseres fra 18 til 2 cm. Prosjektert lengde kantstein m A1 Krum kantstein av naturstein d) Omfatter krum kantstein satt etter prosess ved teoretisk krumningsradius 20 m eller mindre. Avvik som følge av bruk av rett stein etter krumme linjer, kommer i tillegg til de under prosess angitte toleransekrav. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m. b) Bredde x høyde: 150x300 mm Radius på krum kantstein: R=0,5 m m A1 Rekkverk b-e) Omfatter levering og alle arbeider med rekkverk. Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m. Rekkverk skal monteres som vist på C-tegninger. b-e) Vises også til håndbøkene 231 Rekkverk, og til 267 Standard rekkverk, veiledning. Prosjektert lengde. m A A1 SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING Gjelder for for hele prosjektet Oppsetting av skilt c) Omfatter levering og oppsetting av permanent skilt inkl. stolper og tilhørende fundamenteringsarbeider. Av planene skal framgå plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og Akkumulert Sted A1 :

70 Side EA1-15 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. Skilt iht. skiltplan L A A A A1 Fundament for skiltstolper, portaler og søyler Omfatter levering og arbeider med fundamentering for skilt. Mengden måles som prosjektert antall fundamenter. Enhet: stk. Betongfundament b) c) Omfatter levering og utførelse av fundament bestående av stålrør med tilhørende bindstykke faststøpt med betong i betong mufferør samt graving og tilbakefylling. Stålrøret skal være av dimensjon Ø 2 eller 3 som tilhørende skiltstolpe, varmforsinket på den del som stikker over betongen. Bindstykke av varmforsinket stål St. 37 med elektrolyttisk forsinkede 3/8 x 3/4 UNC stålskruer. Betong B25 eller bedre til faststøping av og ifylling i stålrør. Betong mufferør Ø 150 mm etter NS Fundamentet kan støpes på stedet eller være ferdig støpt før nedsetting. Etter nedsettingen skal betongen og betongrøret flukte med eller nå maks. 0,15 m over terrenget. Mengden måles som prosjektert antall fundamenter. Enhet: stk. Prosjektert antall skiltfundament for 3" rør. stk 46 Stolper b) Omfatter levering og montering av stolper. Det anvendes varmforsinket stålrør med godstykkelse 2,90 mm, hvis ikke annet er angitt. Mengden måles som prosjektert antall stolper. stk. Stolper Ø 75 mm Enhet: Akkumulert Sted A1 :

71 Side EA1-16 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet Omfatter levering og oppsett av skiltstolper for trafikkskilt. Se skiltplan L Prosjektert antall stk A1 Ettergivende stolper og søyler Prosessen gjelder levering og montering av ettergivende master i aluminium for montering av skilttavler. b) Plassering er vist på skiltplan, tegning L-0001 stk A1 Skilt inkludert fester Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. Posten gjelder levering og oppsetting av faste skilt i henhold til skiltplan tegning L0001 og skiltliste. Enhetspriser for skilt inkl. innfesting skal prises i vedlagte skiltliste. Utfylt skiltliste skal vedlegges tilbudet A1 Skiltnr Skilt inkl. levering og montering, ihht. skiltplan L0001. c) Størrelse: MS Folieklasse 2 Prosjektert antall stk A1 Skiltnr Skilt inkl. levering og montering, ihht. skiltplan L0001. c) Størrelse: MS Folieklasse 2 Prosjektert antall stk A1 Skiltnr Akkumulert Sted A1 :

72 Side EA1-17 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet Skilt inkl. levering og montering, ihht. skiltplan L0001. c) Størrelse: MS Folieklasse 2 Prosjektert antall stk A1 Skiltnr Skilt inkl. levering og montering, ihht. skiltplan L0001. c) Størrelse: LS Folieklasse 2 Prosjektert antall stk A1 Skiltnr Skilt inkl. levering og montering, ihht. skiltplan L0001. c) Størrelse: LS Folieklasse 2 Prosjektert antall stk A1 Skiltnr Skilt inkl. levering og montering, ihht. skiltplan L0001. c) Størrelse: LS Folieklasse 2 Prosjektert antall stk A1 Skiltnr Skilt inkl. levering og montering, ihht. skiltplan L0001. c) Størrelse: LS Folieklasse 2 Prosjektert antall stk A1 Skiltnr.711 Skilt inkl. levering og montering, ihht. skiltplan L0001. Plassert i posisjon 14. c) Teksthøyde: TH=175 Tekst: "Tromsø" Akkumulert Sted A1 :

73 Side EA1-18 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet Prosjektert antall stk A1 Skiltnr.711 Skilt inkl. levering og montering, ihht. skiltplan L0001. Plassert i posisjon 14. c) Teksthøyde: TH=175 Tekst: "Hansnes" Prosjektert antall stk A1 Skiltnr.711 Skilt inkl. levering og montering, ihht. skiltplan L0001. Plassert i posisjon 15. c) Teksthøyde: TH=175 Tekst: "Senja" Prosjektert antall stk A1 Skiltnr.711 Skilt inkl. levering og montering, ihht. skiltplan L0001. Plassert i posisjon 15. c) Teksthøyde: TH=175 Tekst: "Sommarøy" Prosjektert antall stk A1 Skiltnr.711 Skilt inkl. levering og montering, ihht. skiltplan L0001. Plassert i posisjon 15. c) Teksthøyde: TH=175 Tekst: "Hansnes" Prosjektert antall stk A1 Skiltnr Skilt inkl. levering og montering, ihht. skiltplan L0001. Akkumulert Sted A1 :

74 Side EA1-19 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet Plassert i posisjon 18. c) Tekst: "862" Prosjektert antall stk A1 Skiltnr b Skilt inkl. levering og montering, ihht. skiltplan L0001. Plassert i posisjon 20. c) Tekst: "Gjelder ikke buss" Prosjektert antall stk A A1 Vegmerking, manuelt Omfatter alle leveranser og arbeider med håndlegging av vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Vegmerking med termoplast b) Omfatter levering og utførelse av håndlagt vegmerking med termoplast. Materialet skal tilfredsstille kravene til holdbarhetsklasse 1 og være godkjent av Vegdirektoratet. Mengden måles som utført vegmerking. Enhet: tonn Gjelder oppmerking stopplinjer termoplast i henhold til tegning L001 b-c) Vegoppmerking utføres i henhold til Statens vegvesen Håndbok 049 Vegoppmerking. Mengde måles som antall meter. m A1 Vegmerking, maskinelt b) Omfatter alle leveranser og arbeider med maskinell vegmerking på vegdekket. Vegmerkemalingen skal være godkjent av Vegdirektoratet. Spraymaling og termoplast skal tilfredsstille kravene til holdbarhetsklasse 1. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted A1 :

75 Side EA1-20 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet Gjelder vegmerking med termoplast på vegnett i dagen jfr. skilt- og merkeplan L A1 b-c) BETONG a-c) Vegoppmerking utføres i henhold til Statens vegvesen Håndbok 049 Vegoppmerking. Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. RS d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f. eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra Akkumulert Sted A1 :

76 Side EA1-21 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Sted A1 :

77 Side EA1-22 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/ disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN A1 Armering Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som Akkumulert Sted A1 :

78 Side EA1-23 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet b-c) monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den Akkumulert Sted A1 :

79 Side EA1-24 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn A A1 Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Armering B500 NC, Ø8 Prosessen gjelder levering og legging av armeringsjern bak kantstein der det evt er behov for forsterkning. Prosjektert lengde lm A1 Betongstøp Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, Akkumulert Sted A1 :

80 Side EA1-25 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV- 30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS- EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt Akkumulert Sted A1 :

81 Side EA1-26 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av Akkumulert Sted A1 :

82 Side EA1-27 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Akkumulert Sted A1 :

83 Side EA1-28 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Akkumulert Sted A1 :

84 Side EA1-29 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS- EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan Akkumulert Sted A1 :

85 Side EA1-30 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer c) Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoff-doseringene for å holde jevn konsistens og/ eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i Akkumulert Sted A1 :

86 Side EA1-31 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/ oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at Akkumulert Sted A1 :

87 Side EA1-32 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Akkumulert Sted A1 :

88 Side EA1-33 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/ reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. Akkumulert Sted A1 :

89 Side EA1-34 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ A1 Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen A1 Betongavretting på løsmasser b) c) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Akkumulert Sted A1 :

90 Side EA1-35 Sted A1: Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet Prosessen omfatter levering og bakstøp av kantstein. Prosjektert volum m 3 3 Sum Sted A1, Overføres til punkt G3 Tilbudsskjema :

91 Side EA2-1 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase A2 1 A2 Vegarbeider_Kollektivtrase Informasjon Mengder inkluderer også heving av GS veg til vis 18 cm over bussveg, fra profil og profil 450 til 480 på bussveg. Kollektivveg skal utarbeides med ensidig fall selv om tverrprofil har takfall. Tilpasses. Mengder er regulerbare og gjøres opp etter oppmålling. 21 A A2 VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK Vegetasjonsrydding c) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, fremkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen, rydding og fjerning av buskas og hogstavfall, riving og fjerning av stubber og røtter inkludert samtidig fjerning av vegetasjonsdekke etc. Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Areal måles som horisontalprojeksjon. Enhet: m² Prosessen skal være inkludert bortkjøring av hogstavfall,stubber,røtter, etc. til godkjent deponi. m A2 Avtaking av vegetasjonsdekke og matjord c) Omfatter fjerning av vegetasjonsdekke og matjord, inklusiv graving, opplasting, transport og tipping, overalt hvor de finnes innen vegområdet, og på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Denne prosessen gjelder for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling med fyllingshøyde lavere enn 3 m fra ferdig vegbane, og når terrenget skråner mer enn 1:6 i vegens tverretning eller i henhold til plan. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda må ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller Akkumulert Sted A2 :

92 Side EA2-2 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase matjorden må lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal de legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 1,5 meters høyde. Hvis større lagringshøyde er nødvendig av plasshensyn, er nærmere regler for bearbeiding før utlegging angitt. Ved fjerning av vegetasjonsdekke skal man tilstrebe lokal gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³ A A2 Avtaking av vegetasjonsdekke b) Vegetasjonsdekke omfatter det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, planter og rotdeler. Vegetasjonsdekke skal brukes der det er planlagt naturlig innvandring av vegetasjon. Hvor tykt vegetasjonsdekket er, vil variere, men det beregnes en gjennomsnittlig dybde på 200 mm. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser < 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³. Opplasting og transport av vegetasjonsdekke til depot Omfatter graving, opplasting, transport til angitt depot og arbeid på tipp, og gjelder alt vegetasjonsdekke som ikke kan eller skal lagres i ranke etter prosess Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser < 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³. Entreprenøren må selv finne egnet depot for lagring av overskuddsmasser. Prosjektert volum m A2 SPRENGNING I DAGEN c) Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak, uten og med spesielle restriksjoner, inklusiv forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, kontursprengning, sprengning av blokker, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, samt eventuell vannlensing og vannulemper og eventuell utvidelse av profilet. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Vanligvis benyttes hullavstand 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc) benyttes prosess 22.3 for tilpasning av kontur Akkumulert Sted A2 :

93 Side EA2-3 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase for å oppnå best mulig resultat. d) I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, må konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring bør helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. I kombinert jord- og bergskjæring gis bergskjæringen samme helning som jordskjæringen, når bergskjæringen er kortere enn 20 m. Mindre bergrygger i tilknytning til vegen skal normalt fjernes. Steder hvor slike utførelser kommer til anvendelse, vil gå frem av tegninger. Sprut av sprengt stein utenfor vegområdet, skal fjernes. Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå. Det skal sikres at minste avstand fra ferdig vegbane til fast berg er større enn 0,75 m. Dypsprengningen bør utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el.l, er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³ A A2 Sprengning i linjen c) Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen, så som boring, lading, kontursprengning, forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, sprengning, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, eventuell vannlensing / vannulemper og rydding av utfall etter sprengning etc. Eventuelle restriksjoner i tillegg til eller i stedet for prosess 22 c), er gitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. Sprengning uten krav til skånsom sprengning mot kontur c) Ingen krav til skånsom sprengning mot kontur. Forøvrig som prosess 22 c). Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Enhet: m³. Akkumulert Sted A2 :

94 Side EA2-4 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase Grunnundersøkelser viser at det ikke er fjell i grunnen. Prosessen kommer kun til anvendelse hvis det under anleggets framføring likevel viser seg å være fjell i grunnen. Antatt fast volum m A A2 MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Mengden er eksklusiv volumet av vegetasjonsdekke/matjord. Enhet: m³. Jordmasser til fyllplass c) Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt fyllplass. Toppen avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³ Prosessen gjelder graving og avretting av planum. Entreprenøren må selv ordne med godkjent tippsted. Prosjektert fast volum m A2 52 A A2 VEGFUNDAMENT FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag og spesielle frostsikringslag av sand/grus, fiberduk, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Separasjonslag/filterlag av fiberduk b) c) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon over lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene til bruksklasse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Utlegging av overliggende lag må foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken må ikke forekomme. Skjøting av fiberduken kan skje ved overlapping eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Overlapping skal være minst 0,5 m eller som beskrevet i spesielle beskrivelse. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Enhet: m². Akkumulert Sted A2 :

95 Side EA2-5 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase A2 Fiberduk bruksklasse 3 Prosessen kommer kun til anvendelse hvis det blir aktuelt med massutskifting på deler av sterkningen. Behov avklares i samråd med byggherre. Mendge måles som virkelig utført areal. m A2 FORSTERKNINGSLAG b) Omfatter levering, opplasting, transport, utlegging og komprimering av forsterkningslag. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer. Til nedre forsterkningslag skal det benyttes steinmateriale med LA <= 40 og til øvre forsterkningslag steinmateriale med LA <=35. Den maksimale steinstørrelsen skal ikke overstige 2/ 3 av tykkelsen for det enkelte lag. Maksimal steinstørrelse for forsterkningslag av sand/grus skal være 150 mm, og for forsterkningslag av knuste steinmaterialer 250 mm. c) Består laget av et åpent steinskjelett med kontakt stein mot stein, er det ingen krav til maksimal andel finstoff. Dette gjelder både i skjæring og fylling. Dersom laget er mettet med subbus slik at steinene flyter, skal forsterkningslaget inneholde høyst 8 % finstoff < 0,063 mm, regnet av materiale < 20 mm. Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l. På bløt grunn skal ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Følgende komprimeringsresultat tilsiktes: Materiale med øvre nominelle kornstørrelse <= 63 mm komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av grovere materialer (nominell kornstørrelse >= 63 mm) i lagtykkelse fra 300 mm og tykkere skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. Akkumulert Sted A2 :

96 Side EA2-6 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering som Håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ A2 Forsterkningslag av knuste steinmaterialer b) Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, samt eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av knuste steinmaterialer. Materialene skal tilfedstille krav i Håndbok 018 Vegbygging, kapittel 522. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. m³. Enhet: Prosessen omfatter bussveg og GS veg. Se tegn. F Normalprofil b) Prosessen omfatter levering og utlegging av forsterkningslag med pukk/kult, mm. Prosjektert volum m A2 Forsterkningslag av knust asfalt (Ak) b) c) Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av knust asfalt. Kornkurven skal ligge innenfor og mest mulig parallelt med grensekurvene i Håndbok 018 Vegbygging, figur og skal ikke krysse mer enn 3 av de stiplede linjene. Nominell granulatstørrelse skal ikke overstige halve lagtykkelsen. Steinmaterialer med tilstrekkelig mekanisk styrke kan tilsettes for å oppfylle krav til korngradering, minske hulrom eller forbedre deformasjonsegenskapene. Det tillates høyst 30 % tilsatte steinmaterialer i asfaltgranulatet. Asfaltgranulatet legges ut i ett eller flere lag med en tykkelse på inntil 200 mm. Ved utlegging og komprimering av ubundet asfaltgranulat skal vanninnholdet være større enn 5 %. Ved komprimering skal tungt statisk valseutstyr benyttes, se også Håndbok 018 Vegbygging, pkt og figur (knuste materialer). Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. m³ Enhet: Akkumulert Sted A2 :

97 Side EA2-7 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase Prosessen gjelder levering og utlegging av et 5 cm tykt, maksimalt 7 cm, avrettingslag over forsterkningslaget til bussvegen. Se tegn. F Normalprofil b) Prosessen omfatter levering og utlegging av 5 cm gjenbruksasfalt, Gja. Prosjektert volum m A A2 BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER d) Omfatter levering, utlegging, komprimering og evt. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg og forkilt pukk, inklusive evt. mellomlagring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. m³. Bærelag av knuste steinmaterialer (Fk) b) c) Enhet: Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av bærelag av knust stein fra linjen eller sidetak. Sprengning er medtatt i hovedprosess 2. Det angis i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes, og eventuelt de skjæringer hvor berget regnes å ha tilfredsstillende kvalitet. Krav til materialene skal forøvrig være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap Utlegging og bearbeiding må foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med for grovt materiale, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Dersom det ikke er for mye finstoff i materialet noe sted i det utlagte laget, tillates at slike grove, ustabile partier stabiliseres ved å strø ut et tynt lag av gradert, middels sand, som vibreres ned med høvelig utstyr. Ved komprimering må ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Akkumulert Sted A2 :

98 Side EA2-8 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase Komprimeringen skal oppfylle krav som for prosess e) For veiledning til valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter vises til Håndbok 018 Vegbygging, figur Kravene til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap og kap Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Gjelder GS veg t=15 cm. Se tegning F0001. Prosjektert mengde. m A2 Settesand for steindekker Omfatter levering, utlegging og komprimering av settesand for brostein på rabatt mellom bussveg og GS veg. Se tegning E0001. b) Tykkelse på lag med settesand: t= 5 cm m A A2 BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER b-c) d) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer. Krav til materialer og utførelse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er mm/- 0 mm. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm, og 15 mm for Ap og Pp. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i b-c) over. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. tonn. Bærelag av asfaltert grus (Ag) Enhet: Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. tonn. Enhet: Prosessen gjelder bærelag for kollektivtrase (Ag22). Se tegn. F Normalprofil Akkumulert Sted A2 :

99 Side EA2-9 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase b) Tykkelse bærelag: 9 cm 200 kubikk. For forslag i anbud er densitet 2,4 t/m3 benyttet Bindemiddelkrav: 70/100 Prosjektert mengde tonn A2 63 A2 VEGDEKKE RIVING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER b) c) Omfatter arbeider og evt. materialer i forbindelse med riving, fresing og oppretting av faste dekker. Riving og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Ved riving og fresing av faste dekker må det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Dersom det ved riving eller fresing er satt krav til jevnhet og overflatetekstur til det behandlede areal, er dette angitt i den spesielle beskrivelsen, evt. ved henvisning til Retningslinjer for fresing av vegdekker, Vegdirektoratet, desember For krav til utførelsen forøvrig henvises til de samme retningslinjer. Dersom det benyttes LPG-varmere til oppvarming av dekket, forutsettes det at Sikkerhetsforskrifter ved bruk av LPG-varmere ved asfaltarbeider, utgitt av Asfaltentreprenørenes forening, overholdes. Mengden måles som behandlet areal. Enhet: m² A A2 Riving av faste dekker Omfatter riving og evt. opplasting og bortkjøring av gammelt dekke til steder som angitt i den spesielle beskrivelsen. Riving kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en dybde angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som areal revet dekke. Enhet: m². Skjæring av faste dekker Omfatter skjæring og saging av faste dekker. Tykkelse og dekketype som skal skjæres, er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som løpemeter skåret dekke. Enhet: m Akkumulert Sted A2 :

100 Side EA2-10 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase Prosessen gjelder skjæring i asfaltdekke. Tykkelse fra 50 til 100 mm Prosjektert lengde m A A A2 ASFALTDEKKER b) c-e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke med et forbruk angitt som prosjektert mengde pr m² eller som tykkelse i cm, inklusiv eventuell armering. Materialtype, bindemiddeltype og utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. Med mindre annet er angitt, skal krav til materialer i asfaltdekket være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Det vises til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som anbrakt masse. Enhet: tonn. Asfaltdekker bindlag b) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bindlag med angitt tykkelse. Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m². Bindlag av asfaltgrusbetong (Agb) Prossessen gjelder levering og legging av bindelag for kollektiv-veg. Agb16 tykkelse t=2.5 cm Prosjektert areal m A2 Asfaltdekker slitelag b) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av slitelag av asfalt. Forbruk angis som tykkelse i cm. Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m². Akkumulert Sted A2 :

101 Side EA2-11 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase A2 Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) Prosessen gjelder slitelag for GS veg. Se tegn. F Normalprofil A2 b) Agb16-Tykkelse 25 mm Bindemiddelkrav: 70/100 Prosjektert areal Slitelag av asfaltbetong (Ab) Prosessen gjelder slitelag for kollektiv-veg. Se tegn. F Normalprofil b) Ab16-Tykkelse 40 mm Bindemiddelkrav: 70/100 m Prosjektert areal m A A2 BELEGNINGER UTENFOR KJØREBANEN b-c) Omfatter levering av materialer og alle arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se Håndbok 018 Vegbygging, kap Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Belegning på skuldre Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Prosessen omfatter levering og utlegging av pukk for skulderpuss, til bussveg og til GS veg. Det benyttes pukk 0-20 mot asfaltkant. Skulderpuss som havner på asfalterte flater skal fjernes/rengjøres etter utlegging. Bredde skulderpuss: b=25 cm Prosjektert areal m A2 Belegning på opphøyde arealer Omfatter levering av materialer og alle arbeider med belegninger på fortau, gangbaner og trafikkøyer (inkl. sentraløy i rundkjøring og skulder i tunnel). Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Akkumulert Sted A2 :

102 Side EA2-12 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase Omfatter legging av brostein i rabatt mellom bussveg og GS veg ved søndre bussperrong. Stein som er tatt opp skal gjenbrukes. Rabatten lages med en naturlig avslutning mellom bussveg og GS veg, helt inn mot bussperrong. NB! Tegning viser ikke rabatt helt inn mot bussperrong. Prosjektert areal. m A A A2 GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Justering av jordskråninger b) d) Omfatter nødvendige arbeider for å bringe jordskråninger og områder i jord under grøntarealer innenfor toleranser gitt nedenfor, dersom det er behov for bedre jevnhet enn det som oppnås etter prosess 25. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Omfatter også løsing av jord. Ved tilføring av masser skal det brukes masser som blir like stabile som områdene forøvrig. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for jordskråninger, hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Prosjektert areal m Utlegging av separasjonslag, vanningsanlegg mv A A2 Separasjonslag i veggrøfter/ midtdeler og under grøntarealer b) Omfatter separasjonslag av geotekstil mot overbygning på åpne materialer i bunn av veggrøft, under midtdeler og grøntarealer. Utlegging av jord mv. er medtatt i prosess Det anvendes geotekstil klasse 3. Mengden måles som prosjektert areal separasjonslag. Enhet: m². Etablering av grasdekke c) Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² m Akkumulert Sted A2 :

103 Side EA2-13 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase Prosessen skal være inkludert 1 omgang med kalking og gjødsling. Prosjektert areal. m² A A A A2 KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER Omfatter levering og alle arbeider med kantstein, rekkverk og gjerder. Kantstein Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Omfatter levering og alle arbeider med kantstein. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m Kantstein av naturstein b) d) Omfatter levering og setting av kantstein av naturstein, inklusive tilhørende graving, betong, fuging eventuell forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse og borttransport av overskuddsmasse. Krav til steintype, dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. I tillegg til disse toleranser kommer ujevnheter i steinen som ligger innenfor det forlangte krav til hugningsgrad. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m. Rett kantstein av naturstein Omfatter rette kantstein satt på rettlinje eller ved krumningsradius > 20 m. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m. Omfatter levering og setting av kantstein for rabatt mellom bussveg og GS veg, og skille mellom GS veg og bussveg der de går helt inn i hverandre (150 m). Akkumulert Sted A2 :

104 Side EA2-14 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase b) Se tegning J0001, og E0001. Bredde x høyde: 150x300 mm Prosjektert lengde kantstein m A2 Krum kantstein av naturstein d) Omfatter krum kantstein satt etter prosess ved teoretisk krumningsradius 20 m eller mindre. Avvik som følge av bruk av rett stein etter krumme linjer, kommer i tillegg til de under prosess angitte toleransekrav. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m. b) Bredde x høyde: 150x300 mm Radius på krum kantstein: R=0,5 m m A2 Rekkverk b-e) Omfatter levering og alle arbeider med rekkverk. Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m. Rekkverk nord på GS veg, ved bussterminal. Prosjektert lengde. m A2 BETONG a-c) Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser Akkumulert Sted A2 :

105 Side EA2-15 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f. eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske Akkumulert Sted A2 :

106 Side EA2-16 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/ disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de Akkumulert Sted A2 :

107 Side EA2-17 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN A2 Armering Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess b-c) Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av Akkumulert Sted A2 :

108 Side EA2-18 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase d) entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn A2 Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Akkumulert Sted A2 :

109 Side EA2-19 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase A2 Armering B500 NC, Ø8 Prosessen gjelder levering og legging av armeringsjern bak kantstein der det evt er behov for forsterkning. Prosjektert lengde lm A2 Betongstøp Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV- 30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Akkumulert Sted A2 :

110 Side EA2-20 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS- EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Akkumulert Sted A2 :

111 Side EA2-21 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Akkumulert Sted A2 :

112 Side EA2-22 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte Akkumulert Sted A2 :

113 Side EA2-23 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at Akkumulert Sted A2 :

114 Side EA2-24 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS- EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer c) Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoff-doseringene for å holde jevn konsistens og/ eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Akkumulert Sted A2 :

115 Side EA2-25 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de Akkumulert Sted A2 :

116 Side EA2-26 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/ oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. Akkumulert Sted A2 :

117 Side EA2-27 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av Akkumulert Sted A2 :

118 Side EA2-28 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/ reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår Akkumulert Sted A2 :

119 Side EA2-29 Sted A2: Vegarbeider_Kollektivtrase all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ A2 Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen A2 Betongavretting på løsmasser b) c) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Prosessen omfatter levering og bakstøp av kantstein. Prosjektert volum m 3 5 Sum Sted A2, Overføres til punkt G3 Tilbudsskjema :

120 Side EA3-1 Sted A3: VA-arbeider A3 4 A3 41 A A3 42 A3 VA-arbeider GRØFTER, KUMMER OG RØR ÅPNE GRØFTER d) e) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Krav til dokumentert kontrollomfang er: 1 kontroll pr. 20 meter ved fall <= 10 promille 1 kontroll pr. 50 meter ved fall > 10 promille Grave- og sprengeprofilet skal ikke avvike fra prosjektert høyde med mer enn +50/-200 mm. Mengden måles som prosjektert lengde. Åpne grøfter i løsmasse Enhet: m Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m 900 LUKKEDE RØRGRØFTER b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser (inklusiv behandlede rivemasser) som tilfredsstiller kravene til gjenfylling, omfatter også prosessen transport og levering av massene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet: Fundamentmasse, velgradert: maks. 32 mm for betongrør < 400 mm maks. 53 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. 22 mm for betongrør < 400 mm maks. 32 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 22 mm for stålrør Akkumulert Sted A3 :

121 Side EA3-2 Sted A3: VA-arbeider Sidefylling/beskyttelsesslag: maks. 63 mm for betongrør < 400 mm maks. 120 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 300 mm maks. 22 mm for plastrør >= 300 mm og < 600 mm maks. 32 mm for plastrør >= 600 mm maks. 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filterkriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene bør ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. c) Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at Akkumulert Sted A3 :

122 Side EA3-3 Sted A3: VA-arbeider d) massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt. d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Akkumulert Sted A3 :

123 Side EA3-4 Sted A3: VA-arbeider Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Omfatter rørgrøft for - overvannsledning innvendig dimensjon mm. - drensledning dimensjon mm A3 Rørgrøft i løsmasse Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m b) Dybde på rørgrøft 2,0 m. m A3 Rørgrøft i kombinert løsmasse/berg (løsmassetykkelse >= 0,3 m) Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m b) Dybde på rørgrøft 2,0 m. m A3 43 A3 Ekstra utvidelse for kummer Omfatter alle ekstra arbeider inkl. levering av materialer og gjenfylling i forbindelse med utvidelse av grøfteprofil ved kummer. Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk stk 12 RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Akkumulert Sted A3 :

124 Side EA3-5 Sted A3: VA-arbeider Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. DRENSLEDNINGER OG LEDNINGER UTEN SPESIELLE TETTHETSKRAV: Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av betong skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av plast kan det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt Ved bruk av drensmatter (komposittdren) som kun skal ha drenerende funksjon skal type, størrelse etc. gis i den spesielle beskrivelsen. c) OVERVANNSLEDNINGER, SPILLVANNSLEDNINGER OG VANNLEDNINGER MED TETTHETSKRAV: Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av betong der det stilles tetthetskrav skal det benyttes T-merkede rør som tilfredsstiller NS3121. Til T-merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av plast der det stilles tetthetskrav skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Akkumulert Sted A3 :

125 Side EA3-6 Sted A3: VA-arbeider d) e) Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m b) Omfyllingsmasser skal være pukk 8-16 mm A3 Drensledning Omfatter levering,legging og omfylling av drensledning. Se tegn. G0001 og G0002. b) Ringstivhet SN8, skjøtemetode muffeskjøt. Inkludert bend og avgreininger. X) Mengde måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m A3 Innvendig diameter < 120 mm b) DN110 - DV m 675 Akkumulert Sted A3 :

126 Side EA3-7 Sted A3: VA-arbeider 43.2 A3 Overvannsledning Omfatter levering,legging og omfylling av drensledning. Se tegn. G0001 og G0002. b) Ringstivhet SN8, skjøtemetode muffeskjøt. Inkludert bend og avgreininger. X) Mengde måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m A3 Diameter 200 mm Omfatter overvannsledning mellom sandfang. b) PVC Ø 200 mm, ringstivhet SN8, skjøtemetode muffeskjøt. m A A3 STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Videre omfatter prosessen levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m Stikkrenner/kulverter, rør b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell til stikkrenner/kulverter avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. Akkumulert Sted A3 :

127 Side EA3-8 Sted A3: VA-arbeider BETONGRØR: Til stikkrenner/kulverter av betong der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til T- merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. PLASTRØR: Til stikkrenner/kulverter av plast der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning, skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt c) STÅLRØR: Kulverter av stål (korrugerte stålplater) skal ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse og styrke. Den spesielle beskrivelsen skal utarbeides. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. e) For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Toleransene gjelder hvert enkelt rør og hele rørstrekningen. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, Akkumulert Sted A3 :

128 Side EA3-9 Sted A3: VA-arbeider rørdeformasjon og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TVinspeksjon. Kontroll av rørdeformasjon skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk. Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m Prosessen gjelder forlengelse av eksisterende stikkrenner. Stikkrenners plassering er oppgitt på tegningene G-H-001. b) Alle stikkrenner med innvendig dimensjon Ø400 mm skal legges med dobbeltveggede overvannsrør i PP/PE, ringstivhet SN8. Alle stikkrenner fra og med Ø600 mm og oppover utføres med betongrør av typen falsrør, og skal være dimesnjonert for den overfylling som er gjeldende på stedet den legges. Stikkrennerørene med dimensjon til og med 800 mm skal ha skrå avslutning med helning 1 :1,75 for øvre tredjedel av tverrsninttet. Alle skjøter mellom eksisterende og ny forlengelse stikkrenne skal utføres med Flex- Seal kobling. c) For den del av stikkrennene som blir liggende utenfor vegfyllingen, må det sikres at rørene legges på stabilt underlag. Dersom underlaget består av løsmasser eller myr, må løsmassene traues ut i min 1 meters dybde og erstattes med sprengstein og eventuelt forbelastes før rørfundament legges ut. Nødvendige tiltak avtales med byggherren i det enkelte tilfelle A3 Innvendig diameter 400 mm b) 1 stk ny stikkrenne, dobbeltveggede overvannsrør i PP/PE, ringstivhet SN8. Mengde måles som utført lengde av rør. Enhet: m. m A3 Innvendig diameter 600 mm Akkumulert Sted A3 :

129 Side EA3-10 Sted A3: VA-arbeider b) Forlengelse eksisterende xx stk stikkrenner i betong, falsrør. Mengde måles som utført lengde av rør. Enhet: m. m A3 Innvendig diameter 800 mm Forlengelse eksisterende xx stk stikkrenne i betong, falsrør. Mengde måles som utført lengde av rør. Enhet: m. m A3 Skjøtestykke Prosessen omfatter levering og montering av skjøtestykker mellom eksisterende og ny forlengelse av stikkrenner. Skjøting skal utføres med Flex- Seal kobling. Mengde måles som antall koblinger stk 4 46 A3 KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) c) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. d) e) Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon må kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d >= 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. stk Enhet: Akkumulert Sted A3 :

130 Side EA3-11 Sted A3: VA-arbeider b) Omfyllingsmasser rundt kummer og hjelpesluker skal være pukk 8-16 mm A3 Sandfangskummer Mengden måles som prosjektert antall kummer. stk Det skal benyttes kum av betong, Ø1000 mm. Kummene skal være utstyrt med kuppelrist. Enhet: Plassering fremgår av tegn. G0001 og G0002. stk A3 Sanering av spillvannskum Spillvannskum ca. profil 700 saneres. Rør skjøtes på slik at spillvannet inn i kummen går ut i røret som går ut av dagens kum. Entreprenør må selv finne egnet depot for lagring av spillvannskum. b) Det skal utføres i samme type rør som ligger i dag. Flexseal kobling kan vurderes til skjøting. Kostnad angis som rund sum. RS 49.2 A3 Flytting av to stoppekraner På km og km (ca. profil 600) ligger to stoppekraner som må flyttes. Den første ligger mellom gang-/ sykkelveg og fylkesveg. Den andre ligger på nedsiden av dagens fylkesveg. Ny plassering avtales under bygging. b) Det skal utføres i samme type rør som ligger i dag. Flexseal kobling kan vurderes til skjøting. Kostnad angis som rund sum. RS Sum Sted A3, Overføres til punkt G3 Tilbudsskjema :

131 Side EF0-1 Sted F0: Konstruksjoner i løsmasse F0 71 F F0 Konstruksjoner i løsmasse MURER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, metall, steinkurver m.v., inklusive evt. forblending og mønsterforskaling. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². Murer av betongelementer b) c) Omfatter mur av betongelementer fundamentert under ferdig veg inkl. nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil samt evt. avstempling eller spunt, eventuell sprengning av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser, eventuell såle, eventuell oppfylling under muren, levering og oppsetting av betongelementer angitt i planene, og bakfyll. Krav til materialer i betongelementene som angitt. Bakfyll skal bestå av ikke telefarlige materialer til en avstand fra murfronten som vist på tegningene. Muren utføres som angitt. For bakfyll i skjæringssider foreskrives eventuell komprimering i den spesielle beskrivelsen. For bakfyll i fylling er kravene til komprimering som for fyllingen forøvrig, utført med utstyr som ikke skader konstruksjonen. Mengden måles som prosjektert flate, regnet fra underkant såle til overkant element. Enhet: m². Omfang av mur avklares i byggeperioden i samråd med byggherre F0 Frostsikring av mur b) Omfatter levering og legging av ekstrudert polystyren (XPS) eller annet egnet materiale som frostsikring. Hvis ikke annet er angitt skal det brukes ekstrudert polystyren (XPS) med min. tykkelse 45 mm for murer med h < 2,5 m og min 75 mm for h> 2,5 m. Mengden måles som prosjektert areal av foreskrevet frostsikring. Enhet: m². Akkumulert Sted F0 :

132 Side EF0-2 Sted F0: Konstruksjoner i løsmasse Frostsikring gjelder støttemur av betong. c) XPS, tykkelse t=10 cm. Prosjektert areal. m F0 Såle Omfatter forskaling, armering, betong, utstøping og avretting av såle. Mengden måles som prosjektert lengde av mur. Enhet: m. Mengde måles som utført lengde. m F0 Levering og oppsetting Omfatter levering og oppsetting av betongelementer inkludert eventuelle fugearbeider. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant til overkant av element. Enhet: m². Omfang og behov avklares i samråd med byggherre. b) Type mur: Recon støttemur, el. tilsvarende. Grå farge. c) Utførelse iht. leverandørens spesifikasjon. Mengde måles opp etter at forstøtningsmur er satt opp. m F F0 Tilbakefylling Omfatter tilbakefylling mot mur over underkant mur, (såle), herunder ikke telefarlige masser i angitt tykkelse, og inkluderer eventuell fiberduk. Mengden måles som prosjektert volum tilbakefylling av godkjente masser. I berg måles prosjektert volum som i prosess I løsmasse måles prosjektert volum som prosess Enhet: m³. Drenering Omfatter utførelse av drenering av mur. Mengden måles som lengde av prosjektert drenering. Enhet: m. m 3 70 Ø 100 mm m 40 Sum Sted F0, Overføres til punkt G3 Tilbudsskjema :

133 Side EH0-1 Sted H0: EL-arbeider H0 1 H0 11 H H0 EL-arbeider FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL Oppmåling Prosessen omfatter alle arbeider med oppmåling og beregning av mengder for de arbeider som angis med enhetspriser. Kostnad angis som rund sum H0 Prosessen omfatter innmåling av veglysanlegg. c) Alle trasèer for kabler/trekkerør, kummer, fordelingsskap og masteplassering skal innmåles. Det skal angis X-, Y- og Z- verdier i gjeldende koordinatsystem. Målte objekter skal kodes etter gjeldende SOSI-standard og inneholde måledato og kvalitetskode. Innmålte data leveres på SOSI-fil, samt utskrift av innmålte data i rapport. Sluttdokumentasjon c) Omfatter utarbeidelse og overlevering av sluttdokumentasjon, blant annet dokumentasjon for Forvaltning Drift Vedlikehold (FDV) som krevd i prosjektdokumentene og overlevering til byggherren av måledata som grunnlag for utarbeidelse av ferdigvegtegninger og digitale vegmodeller. Dersom entreprenøren har ansvar for arbeidstegninger, omfattes også overlevering av som utført -tegninger, -modeller og - dokumentasjon for disse arbeider, med form som angitt i kontraktsdokumentene. Tegninger og digitale vegmodeller utføres i overensstemmelse med Håndbok 139 Tegningsgrunnlag. Kostnad angis som rund sum. Dokumentasjon iht. eltilsynsloven og Forskrift om elektriske Lavspentinstallasjoner(FEL). Komplett dokumentasjon før, under og etter utførelse skal leveres. FDV-dokumentasjon skal være på norsk og leveres i perm med skilleark i 4 eksemplarer og 1 elektronisk emsemplar. c) Følgende dokumentasjon nevnes - Samsvarserklæring - KAR-analysens krav til dokumentomfang - Lysberegninger iht. NS-EN FEBDOK-beregninger RS Akkumulert Sted H0 :

134 Side EH0-2 Sted H0: EL-arbeider - Oversiktsskjema - Enlinjeskjema for fordeling/tennskap - Dokumentasjon av entreprenørens kompetanse iht. forskrift om kvalifikasjon av elektrofagfolk - Kopi av meldinger og bestillinger av nettabonnement - Anleggsadresse og måleridentitet - Minimum dokumentasjon iht. KAR-analyse nivå B - Nødvendige lysmålinger etter 100 timers driftstid iht. NS- EN (lux-målinger) - Oppdatert dokumentasjon og tegninger for anlegget overleveres i elektronisk versjon i forbindelse med ferdigbefaring ved overtakelsen - Innmålte koordinater(gps) for alle master, fordelingsskap, kummer og traseer for kabler/trekkerør. Leveres som sosifil EUREF-89. -Navn og adresse på entreprenører og leverandører - Evt. godkjenning for kryssing av veger og høyspentlinjer - Viktige detaljer samt alle kabelraseer som passerer bruer/kulverter skal dokumenteres med beskrivelse og digitale bilder. - Datablad over materiell - Tilsyns- og vedlikeholdskort - Drifts- og systeminformasjon - Spesifikasjoner RS 42 H0 LUKKEDE RØRGRØFTER b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser (inklusiv behandlede rivemasser) som tilfredsstiller kravene til gjenfylling, omfatter også prosessen transport og levering av massene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet: Fundamentmasse, velgradert: maks. 32 mm for betongrør < 400 mm maks. 53 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. 22 mm for betongrør < 400 mm maks. 32 mm for betongrør >= 400 mm Akkumulert Sted H0 :

135 Side EH0-3 Sted H0: EL-arbeider maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelsesslag: maks. 63 mm for betongrør < 400 mm maks. 120 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 300 mm maks. 22 mm for plastrør >= 300 mm og < 600 mm maks. 32 mm for plastrør >= 600 mm maks. 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filterkriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene bør ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. c) Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Akkumulert Sted H0 :

136 Side EH0-4 Sted H0: EL-arbeider d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betong- og stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt. d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Akkumulert Sted H0 :

137 Side EH0-5 Sted H0: EL-arbeider Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m 42.7 H0 Pressing av rør Omfatter ferdig presset rør. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m b) Det benyttes galvanisert stålrør med den nødvendige tykkelse for pressing gjennom eksisterende vegkropp. c) Dersom det ikke eksisterer kryssinger som er relevante skal rør presses under eksisterende veg. Min overdekning på presset rør: 1m Min. rørdimensjon: Ø=50mm H0 Rigging Omfatter alle kostnader i forbindelse med tilrigging av utstyr. Kostnad angis som rund sum. mengden måles som antall til- og nedrigginger for pressing av rør stk H0 Graving groper Omfatter opparbeidelse av pressegrop. Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ H0 mengden måles som prosjektert antall groper stk 0 Pressing/boring Omfatter levering av foringsrør og alle arbeider i forbindelse med pressing/boring. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m 0 Akkumulert Sted H0 :

138 Side EH0-6 Sted H0: EL-arbeider 44 H H0 KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle arbeider med anlegg av kabler. Utførelse og kontroll av arbeidene skal være som angitt i planene eller i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Kabelgrøfter b) c) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Videre omfatter prosessen borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. For kabler gjelder: Det benyttes 10 cm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet bør løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr bør være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA- F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, bør overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m H0 Grøfter Mengden måles som prosjektert fast volum. Grøftesidene regnes som vertikale, og omkostninger forbundet med eventuelle overmasser innkalkuleres i enhetsprisen. Enhet: m³. Akkumulert Sted H0 :

139 Side EH0-7 Sted H0: EL-arbeider H0 Grøfter i sprengt stein Prosessen omfatter komplett kabelgrøft for veilyskabel inklusiv nødvendige omfyllingsmasser og gjenfylling som vist på tegning N002. Overskuddsmasse fraktes til entreprenørens tipp. Kablegrøft etableres i grovplanert - lvegtrase. Kabelsand, merkebånd med søkefelt, geotekstil, bortkjøring av overskuddsmasser og gjenfylling inkluderes i enhetsprisene c) Grøft opparbeides med tverrsnitt som vist på tenginger Jordwire legges i bunn grøft før duk legges. Sand som fundament, omfyllingsmasse og beskyttelseslag, komprimeres lagvis. Mengde måles som meter utført grøft. Enhet: m. Avregnes H0 Langsgående grøft Omfatter grøft langs hele tracéen, i områder uten asfalterte dekker. b) Omfyllingsmasser rundt kabler/rør i henhold til grøftesnitt vist på tegning N002 c) Bunnbredde >50cm Dybde > 100cm m H0 Kryssing av veger Omfatter grøft for kryssing av sideordnet veg, ca profil 500. Luftstrekk som krysser legges blant annet i rør. Det tas også høyde for at luftstrekk ved søndre rundkjøring legges i rør. b) Omfyllingsmasser rundt kabler/rør i henhold til grøftesnitt vist på tenging N002 c) Bunnbredde >100cm Dybde > 130cm Grøft utstyres med min 3 stk ledige 110mm rør for fremtidig kryssing med kabler. Rør er inkludert i andre prosesser. m 0 Akkumulert Sted H0 :

140 Side EH0-8 Sted H0: EL-arbeider H0 Fellesgrøft for Telenor og Troms Kraft Omfatter komplett opparbeidelse av grøft for Telenor og Troms Kraft, som vist på Tegning N003. b) Grøft graves i henhold til grøftesnitt. Det benyttes tilførte og stedlige masser som vist på grøftesnitt. Merkebånd, Duk, Kabeldekkbord, Skillestein og tilførte masser inkluderes i kostnadene. c) Grøft opparbeides med tverrsnitt som vist på tenging N003. m H0 Behandling av eksisterende kabler Omfatter forsiktig håndtering og omlegging av eksisterende kabler som påtreffes under graving. Det skal også avdekkes fire 110 mm rør ved rundkjøring i sør, og ved telesentralen ca. profil 280 ligger det flere ledninger som må påvises ekstra forsiktighet. c) Eksisterende kabler som påtreffes under graving i området skal beskyttes under graving og legges til side. Evt skader som måtte oppstå som følge av arbeidene utbedres uten ekstra kostnad for byggherren. Kostnad angis som rund sum RS H0 Fundament, sidefylling/omfylling og beskyttelseslag Mengden måles som prosjektert volum med loddrette sider uten fratrekk for kabler og trekkerør. Enhet: m³. Kostnad inkluderes i Prosess med underposter H H0 Gjenfylling Omfatter gjenfylling over ledningssonen. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum med loddrette sider. Enhet: m³. Kostnad inkluderes i Prosess med underposter m Gjenfylling med tilførte masser Omfatter gjenfylling over ledningssonen. Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det ikke finnes tilstrekkelige egnede masser innen anlegget. Akkumulert Sted H0 :

141 Side EH0-9 Sted H0: EL-arbeider Prosessen omfatter levering og utlegging av godkjent kabelsand i kabelgrøft. Prosjektert volum m H0 Kartlegging av eksisterende kabelgrøfter Omfatter kartlegging og bruk av eksisterende kabelgrøfter c) Eksisterende dokumentasjon på anlegget skal kontrolleres og kombinert med en befaring ute på stedet sammen med byggherrens personell skal eksisterenderørtracé kartlegges og vurderes gjenbrukt. Kostnad angis som rund sum RS 44.2 H0 Kabler b) c) Omfatter levering og legging av kabler inklusive, dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler må ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn -5 C uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 C må nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 C dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene må ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm². I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm². Det skal legges skillestein, sementstein mellom: Akkumulert Sted H0 :

142 Side EH0-10 Sted H0: EL-arbeider - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/ underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m H0 Lavspentkabler Prosessen omfatter også levering av kabel og nødvendig merkebånd og overdekningsbord iht. gjeldende regler og forskrifter. Prosessen omfatter alle arbeider i forbindelse med tilkobling av kabel/ledning. Avisolering, påtrekking av evt. strømpe, kabelsko, merking etc. skal inkluderes. Grøfter, mastefundamenter og gjenfylling er ivaretatt i andre prosesser. c) Alle kabeltversnitt må kortslutningsberegnes og dokumenteres mhp. valgte vern. Det er elektroentreprenørens ansvar å påse at alle vern tilfredsstiller gjeldende regler og forskrifters krav til utkobling. Dokumentasjon skal vedlegges anbudet. Alle kabler merkes med gravert skilt i begge ender og ved avgreninger H0 Kabel i grøft mellom stolper og tennskap Omfatter levering og legging av kabel i grøft mellom stolper og mellom stolper og tennskap.omfatter også alle arbeider i forbindelse med tilkobling kabel/ledning. Avisolering, påtrekking av evt. strømpe, kabelskritt, kabelsko, merking etc. skal inkluderes. b) Det benyttes kabel type PFSP 1KV, HD 603-J 4x50mm Al +PE eller tilsvarende. Inkl. nødvendig merkebånd og kabeldekkbord Mengde måles i meter. Avregnes i ettertid Type og dimensjon: m Akkumulert Sted H0 :

143 Side EH0-11 Sted H0: EL-arbeider H0 Strømkabel mellom armatur og koblingsstykke Prosessen omfatter levering, inntrekking og tilkobling av kabel for 230V i stålmast. b) Det benyttes kabel type PFXP 2x2.5/2.5mm Cu flertrådet utførelse. Det forutsettes inntil 10m lengde c) Kabelen trekkes inne i masten, fra armatur og ned til stolpeinsatsen ved masteluken i nedre del av mast. Det monteres strekkavlaster ved armatur. Mengde måles antall kabellengder ferdig kappet og tilkoblet. stk H H H0 Skillestein Kostnad inkluderes i Prosess med underposter Markeringsbånd Kostnad inkluderes i Prosess med underposter Jordledning Prosessen omfatter forskriftsmessig jording av alle master. c) Det legges separat blank jordledning i alle grøfter parallelt med veilyskabelen. I grøft ved mastefot skal det lages en avgrening med thermicsveis eller C-press med PN 50 gul/grønn ledning som føres isolert opp i mast og tilkobles jordingsklemme i koplingsluken. Veglyskabelens jordledning tilknyttes den sammen klemmen. e) For jordingsanlegget medtas kontrollmåling av overgangsmotstand og evt. nødvendig tilleggsjording utføres med normert metode. Resultater fra kontrollmåling skal vedlegges sluttdokumentasjon/fdv H0 Jordingskabel i grøft Akkumulert Sted H0 :

144 Side EH0-12 Sted H0: EL-arbeider Prosessen omfatter levering, legging og tilkobling av jordkabel for jording av stålmaster. b) Det benyttes KHF 50 Cu eller tilsvarende. Mengde måles i meter. Avregnes i ettertid m H0 Jordspyd Prosessen omfatter levering, montering og tilkobling av jordspyd for utjevningsforbindelse. b) Det skal etableres jordspyd ved hver ende av utjevningsforbindelse og ved tennskap. Jordingskabel i grøft føres fram til spydet og kobles sammen med kobberlinen som er tilkoblet spydet. Spyd plasseres i best mulig jordforhold. Overgangsmotstand kontrollmåles for å påse at overgangsmotstand til jord er iht. gjeldende regler og forskrifter. Mengde måles som antall spyd. Avregnes i ettertid. stk H0 Jordingskabel i grøft for Telenor og Troms Kraft Prosessen omfatter levering, legging og tilkobling av jording i kabelgrøft for Tromskraft og Telenor b) Det benyttes KHF 50 Cu eller tilsvarende. Mengde måles i meter. Avregnes i ettertid m H0 Kontrollmåling av overgangsmotstand til jord Prosessen omfatter kontrollmåling av masters/jordingsanleggets overgangsmotstand til jord. c) Målinger protokollføres. Nye målinger utføres etter at jord er utbedret. Utbedring avregnes iht. opgitte enhetspriser. Måleprotokoll vedlegges sluttdokumentasjon. Mengde måles som rundsum. RS Akkumulert Sted H0 :

145 Side EH0-13 Sted H0: EL-arbeider 44.3 H0 Trekkerør b) c) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m H H H0 b) Det benyttes orange rør i henhold til Statens vegvesens handbok 264 med ringstivhet SN8 c) Alle rør utstyres med trekketau og være tettet med endelokk. Langsgående tracé: Det legges 1 stk reserverør i alle grøfter som åpnes. Røret skal være koblet sammen i hele grøftas lengde, Ved kryssinger: Ved kryssing av asfaltert område/veg skal det legges 3 stk 110mm reserverør. Trekkerør Ø 40 mm Trekkerør Ø 110 mm Trekkerør for kabeletater Omfatter mottak, lagring på byggeplass og legging av rør levert av andre kabeletater b) Kabeletatene skal selv levere rørene. m 0 m 0 Akkumulert Sted H0 :

146 Side EH0-14 Sted H0: EL-arbeider c) Entreprenøren skal koordinere leveringstid og leveringspunkt for rørene. Rør lagres og behandles i henhold til anvisning fra rørprodusenter frem til legging. Rør legges i grøft som vist på grøftesnitt. d) Det tillates max 9% deformasjon av rørene etter legging. e) Deformasjon kontrolleres med kuletolk etter gjenfylling av grøfta. mengden måles som prosjektert lengde H H H H H0 Pakke 3x40mm rør for Telenor 110mm rør for Telenor 125mm rør for Troms Kraft 160mm rør for Troms Kraft Kabelkanaler, innstøpte trekkerør og trekkekummer b) c) Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikerte elementer. Trekkerør se prosess Betongkvalitet minimum B20. Betongsåle for prefabrikerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m². I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m. Som Opsjon medtas kostnader for omstøpt kabelkanal og trekkekummer. Utløsning av denne opsjonen medfører at andre kabelgrøfter i stor grad utgår. Omfatter også nødvendig graving, gjenfylling og evt reetablering av topplag. b) Det benyttes system for oppbygging av omstøpt trekkerørskanal som type OPI-kanal eller tilsvarende m 0 m 0 m 0 m 0 Akkumulert Sted H0 :

147 Side EH0-15 Sted H0: EL-arbeider Summeres ikke H0 Kabelkanaler, plasstøpte Mengden måles som prosjektert lengde og størrelse. Enhet: m. c) Det benyttes enkeltveggede, glatte PE-rør med ringstivhet min SN4, eller i henhold til systemleverandørens anvisninger. Følgende rørdimmensjoner skal benyttes: - 3x40mm rør (pakke - 3-kant forlagt) - 110mm rør - 160mm rør Bend skal ha min. bøyeradius 2m Rør skal avsluttes max 5cm innenfor innervegg av kum. Alle rør utstyres med trekketau som merkes medrørets eier og hvilken retning røret går Alle rør utstyres med endelokk, for å unngå inntrenging av masser i rør. Rør som tilhører en annen kabeletat skal ikke føres inn i en annen kabeletats kum. Det forutsettes min 0,5m overdekning over alle kanaler Summeres ikke H0 Fellesføring 1 c) Omstøpt kabelkanal med følgende innhold: - 4 stk 110mm rør for Statens vegvesen og Telenor - 4 stk 3x40mm rørpakker for Statens vegvesen og Telenor - 3 stk 160mm rør for Troms kraft. Summeres ikke m 0 [ ] H0 Fellesføring 2 c) Omstøpt kabelkanal med følgende innhold: - 2 stk 110mm rør for Statens vegvesen og Telenor - 2 stk 3x40mm rørpakker for Statens vegvesen og Telenor - 3 stk 160mm rør for Troms kraft. Summeres ikke m 0 [ ] Akkumulert Sted H0 :

148 Side EH0-16 Sted H0: EL-arbeider H0 Fellesføring 3 c) Omstøpt kabelkanal med følgende innhold: - 2 stk 110mm rør for Statens vegvesen og Telenor - 2 stk 3x40mm rørpakker for Statens vegvesen og Telenor Summeres ikke m 0 [ ] H0 Trekkekummer, prefabrikerte Mengden måles som prosjektert antall og størrelse. Enhet: stk. b) Det benyttes prefabrikkerte trekkekummer i betong med flyteramme og seigjernslokk. c) Trekkekummer monteres i gangveg og vegskulder. Trekkekummer med følgende mål: LxBxD= 1400x700x1500mm stk H0 Kryssing av kabel i veg Tromskraft skal ha flere krysninger i veg. En av dem skal gå over ved deres hus på ca. profil 280. Resterende antall og plasseringer avklares fortløpende. b) Materialer og utførelse med utgangspunkt i prosessen "Kryssing av veger". Mengden måles som antall krysninger RS 76 H H0 TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING b-c) Fotocelle Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Eksisterende tennsystem skal benyttes videre. Dette til informasjon Akkumulert Sted H0 :

149 Side EH0-17 Sted H0: EL-arbeider 76.3 H0 Belysningsanlegg for gater og veger Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. Kostnad angis som rund sum. Det henvises til veglystegning N002. Nytt kabelanlegg i grøft i grunn skal etableres for veibelysningsanlegg. Entreprenør skal i samarbeid med Statens vegvesen koordinere øvrige kabeletater. Armaturer er beskrevet "som type". Hvis annen armatur tilbys, må dokumentasjon på utstyr og veilysberegninger iht. håndbok 017 og veiledning håndbok 264 legges ved tilbudet. b) Lysanlegget skal utføres iht. håndbok 017 med veiledning håndbok 264. Elektriske installasjonsarbeider skal utføres iht. forskrift for elektrisk lavspenningsannlegg (FEL) med tilhørende norm(nek 400:2006) For krav om elektroteknisk sikkerhet gjelder "Forskrifter om sikkerhet ved arbeid i og drift av lavspenningsanlegg med veiledning" H H0 Stolper og master Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. Mengden måles som antall prosjekterte stolper/master. Enhet: stk. Tremaster Omfatter komplett bardunering av eksisterende tremaster. b) Det benyttes barduneringsanker, isolerte barduner med anvisere og klave i galvanisert stål. c) Utføres i henhold til RENs anvisninger. NB: skal utføres på eksisterende luftstrekk. mengden måles som utført antall (avregnes) stk H0 Master av metall Prosessen omfatter levering og montering av komplette rette stålmaster HE-master Akkumulert Sted H0 :

150 Side EH0-18 Sted H0: EL-arbeider (Deformasjonsmast). Materialkrav og montering skal utføres iht. håndbok 062. Lyspunkthøyde 10m over ferdig veg. Master skal være testet og godkjent etter NS- EN b) Rett HE-mast tilpasset tilbudte fundamenter Overflatebehandling: Combi Coat (Varmforsinket og pulverlakkert) Dimensjon: Mastene skal være godkjent iht. dynamisk vindlast for anleggsområdet i henhold ti NS Master skal leveres med koblingsluke plassert ca 60 cm over bakken. Mast skal tilpasses fundament og armatur. Dobbelisolerte koblingsstykker, sikringsmateriell og festemateriell inkluderes i enhetspriser for master. c) Master monteres slik at det på en enkel måte kan foretas justering hvis de har kommet ut av lodd. Luke på mast skal vende 180 grader i forhold til kjørebane. Med masten skal leveres monteringsplate i dobbelisolert boks, IP 65, bak koblingsluke for 4x50mm kapslet koblingsstykke, 2 polt automatsikring og strekkavlastning for interne kabler i mast. Sveiser på master og øvrige stålarbeider skal være fagmessig utført. Master monteres iht. leverandørens anvisninger. Dokumentasjon på masten skal ligge ved anbudet Mengde måles som antall master komplett levert og montert. Avregnes. stk H0 Fundament for lysmast Prosessen omfatter alle arbeider og leveranser i forbindelse med mastefundament som gravearbeider, omfylling, gjenfylling, levering og nedsetting av fundamentet. Fundament monteres iht. anvisning fra leverandør b) Fundament for tilbudte HE-master Mateplassering er bestemt, se tegning Fundamentene skal ikke plasseres midt i eventuell grøft. Ved tvil om plassering skal byggherren kontaktes. Avstanden mellom mastene kan tilpasses med med inntill 1,0m. Alle tilpassninger i samråd med byggherren. Mengde regnes som antall fundament, komplett levert Akkumulert Sted H0 :

151 Side EH0-19 Sted H0: EL-arbeider og montert. Avregnes. stk H0 Mastetopp for 2 stk armaturer Omfatter levering og montering av mastetopp for 2 stk armaturer. b) mastetopp i galvanisert stål, tilpasset master og armaturer. stk H H0 Demontering av eksisterende master Prosessen omfatter alle arbeider i forbindelse med demontering av eksisterende master. c) Master som er i god stand skal, dersom byggherren ønsker dette gjenbrukes i dette anlegget. Demontering og remontering av eksisterende master Prosessen omfatter alle arbeider i forbindelse med demontering, frakobling, tilkobling og remontering av eksisterende master. c) Ved bruk av eksisterende rørtracé må det påregnes at master må demonteres og remonteres for tilgang til rør. Nye kabler er medtatt i andre prosesser stk 2 Kostnad angis som antall demonterte master stk H H0 Nettstasjon, kiosker, skap, m.v. Omfatter levering, fundamentering og oppsetting av nettstasjon, tennskap, lavspent- og signalskap el.l. Mengden måles som prosjektert antall nettsstasjoner, tennskap, lavspentskap, signalskap, koblingsskap, kiosker, el.l. Enhet: stk. Fordelingsskap (lavspentskap) Omfatter tilkobling til eksisterende kurser i eksisterende fordeling ved bussentralen. c) Entreprenøren skal vurdere om eksisterende kurs tåler å få tilkoblet nytt belysningsanlegg, og om det evt finnes Akkumulert Sted H0 :

152 Side EH0-20 Sted H0: EL-arbeider reservekurser i skapet. Entreprenøren skal besørge alle kortslutnings- og spenningsfallsberegninger for utvidelsen før materiell settes i bestilling. stk H0 Armatur/lamper Omfatter levering og opphenging og tilkopling av armaturer, inklusive lyskilder. Mengden måles som prosjektert antall armaturer og spesifisert for hver effektgruppe. Enhet: stk. Prosessen omfatter levering og montering av armaturer for belysning av kollektiv- og kjøreveg. Lysberegninger er utført for beskrevne armaturer. Hvis andre armaturer tilbys, skal det utføres beregninger for å dokumentere at tilbudt armatur har samme kvalitet som beskrevet. Det skal også dokumenteres at tilbudt armatur har samme optiske, meterielle og designmessige egenskaper som beskrevede armaturer. Dokumentasjon skal vedlegges tilbudet. b) Utskiftbar elektronikk Elektronisk forkobling. Lyskilde skal være inkludert H0 Armatur 150W Prosessen omfatter levering, montering og tilkobling av 150W høyttrykk natrium armatur for veibelysning. Montert på stolpe. b) Armatur som type Thorn Riviera 1x150W Avskjerming med plant herdet glass IP 65 c) Armatur leveres med forkoblingsutstyr for både høyttrykk natrium og metallhalogen. Lyskilde leveres med min timers forventet levetid. Fargetemperatur 2100K Mengde måles som antall armaturer komplett levert og montert Avregnes stk H0 Armatur 250W Prosessen omfatter levering, montering og tilkobling av 150W høytrykk natrium armatur for veibelysning. Montert på stolpe. b) Armatur som type Thorn Riviera 1x150W Avskjerming med plant herdet glass Akkumulert Sted H0 :

153 Side EH0-21 Sted H0: EL-arbeider IP 65 c) Armatur leveres med forkoblingsutstyr for både høyttrykk natrium og metallhalogen. Lyskilde leveres med min timers forventet levetid. Fargetemperatur 2100K Mengde måles som antall armaturer komplett levert og montert Avregnes stk H0 Belysning i Busskur Omfatter levering og montering av komplett prefabrikert elanlegg for busskur. b) Det skal leveres typegodkjent utstyr/kit for montasje i busskur av type City 90 eller tilsvarende. (Busskuret er beskrevet i andre prosesser) c) utstyr for belysning i busskur, med armaturer, kabelanlegg og fordeling for montasje i busskur, monteres og tilkobles i henhold til leverandørens anvisninger kostnader angis som angitt i inderliggende prosesser H0 Armaturer i Busskur Omfatter levering og montering av armaturer inkl montasjesett for busskur. b) Belysningen i busskur skal baseres på 830-T8-lysrør. Belysningsnivået i busskur skal minimum tilfredsstille belysningsklasse CE-2 målt på bakken. Armaturer skal være i IP55 eller bedre, tilpasset spyling med høyttrykksspyling. kostnader angis pr busskur stk H0 Fordeling i Busskur Omfatter levering og montering av prefabrikert elektroboks inkl montasjesett for busskur. b) Fordelingen i busskur skal leveres som prefabrikkert fordeling tilpasset montasje i busskur Akkumulert Sted H0 :

154 Side EH0-22 Sted H0: EL-arbeider kostnader angis pr busskur stk H0 Kabelanlegg i Busskur Omfatter levering og montering av kabelanlegg inkl montasjesett for busskur. b) Kabelanlegg i henhold til leverandørens spesifikasjoner og NEK400:2006 kostnader angis pr busskur stk H0 Forsyningskabel til lys i Busskur Omfatter levering, legging og tilkobling av forsyningskabel til busskur. b) Kabel, type PFSP 1KV, HD 603-J 2x4mm 2 tilkobles på sekundærsiden av vern i lysmast, legges i grøft bort til busskur, trekkes inn og tilkobles på forsyningspunkt for lysarmaturene kostnader pr meter kabel m 60 Sum Sted H0, Overføres til punkt G3 Tilbudsskjema :

155 Prosjekt: Side I-1 INNHOLDSFORTEGNELSE A0 Felles rigg og drift... A0-1 A1 Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet... A1-1 A2 Vegarbeider_Kollektivtrase... A2-1 A3 VA-arbeider... A3-1 F0 Konstruksjoner i løsmasse... F0-1 H0 EL-arbeider... H0-1 GPROG-Kvaløysletta-Revidert.ga1

156 Prosjekt: Side A-1 Anbudsskjema A0 A1 A2 A3 F0 H0 Felles rigg og drift Vegarbeider_Riksveg_Inklusive riving i prosjektet Vegarbeider_Kollektivtrase VA-arbeider Konstruksjoner i løsmasse EL-arbeider O:\522769\19RV00862A_00001\GPROG\GPROG-Kvaløysletta-Revidert.ga1

157 F FIRMAOPPLYSNINGER F-1 FIRMAOPPLYSNINGER FOR VURDERING AV TILBYDERS KVALIFIKASJONER F1.1 Teknisk og anleggsmessig erfaring. Referanseprosjekter Oversikt over de 3-5 siste og mest relevante tilsvarende oppdrag utført eller under utførelse i løpet av de siste 5 år. Opplysninger kan også gis på eget skjema. Skjema F1.1 Oppdragets navn Sted Oppdragsgiver Referanseperson Tid for utførelse (fra-til) ÅÅMM Oppdragets størrelse, mill. kr. inkl. mva Totalt antall årsverk Herav egne arbeidstakere Herav i underentreprise Antall skader eller fraværsdøgn Herav egne arbeidstakere Herav hos underentreprenør Oppdrag Oppdrag Oppdrag Oppdrag Oppdrag Kort beskrivelse av oppdraget (evt. spes. forhold mm) Antall skader eller fraværsdøgn angis som dersom data foreligger.

158 F FIRMAOPPLYSNINGER F-2 F1.2 Dokumentasjon av byggherrers erfaringer Oversikt over 3-5 oppdrag, eventuelt av annen type, tilbyder har utført eller under utførelse. Opplysninger kan også gis på eget skjema. Skjema F1.2 Oppdragets navn Sted Oppdragsgiver Referanseperson Tid for utførelse (fra-til) ÅÅMM Oppdragets størrelse, mill. kr. inkl. mva Totalt antall årsverk Herav egne arbeidstakere Herav i underentreprise Antall skader eller fraværsdøgn Herav egne arbeidstakere Herav hos underentreprenør Oppdrag Oppdrag Oppdrag Oppdrag Oppdrag Kort beskrivelse av oppdraget (evt. spes. forhold mm) Antall skader eller fraværsdøgn angis dersom data foreligger.

159 F FIRMAOPPLYSNINGER F-3 F2.1 HMS-egenerklæring Her brukes standard skjema, jf vedlegg 2 til forskrift om offentlige anskaffelser. F2.2 Dokumentasjon av HMS-system Her vedlegges dokumentasjon på systematisk HMS-arbeid, eksempelvis kopi av protokoll fra siste gjennomførte vernerunde, HMS-inspeksjon eller tilsvarende oppdatert oversikt over hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er organisert eksempel på gjennomført risikovurdering dokumentasjon på at HMS-systemet er oppdatert F2.3 Ulykkesfrekvens (H 1 -verdi) I følgende tabell skal det oppgis H 1 -verdier for de tre siste årene. H1-verdien er definert som antall arbeidsulykker med fravær i forhold til utførte timeverk multiplisert med Datagrunnlaget er det samme som inngår i rapportskjema som den enkelte virksomhet er pålagt å oppbevare i virksomheten og fremvise på oppfordring. Skjema F2.3 År H 1 -verdi F3.1 Skatteattester Her vedlegges skatteattester for merverdiavgift og skatt utstedes av hhv skattefogd og kemner. F3.2 Egenkapital. Soliditet Egenkapital tas fra siste revisorbekreftede regnskap. Det tas ikke med egenkapital i konsern-, mor- eller datterselskaper. Skjema F3.2 Egenkapital siste regnskapsår Totalkapital siste regnskapsår År: År: Dersom det er vesentlige endringer i tilbyders egenkapital ved tilbudsfrist, skal dokumentasjon av dette også vedlegges her.

160 F FIRMAOPPLYSNINGER F-4 F4.1 Nøkkelpersoners kompetanse Det skal gis en oversikt over nøkkelpersoner og personer med relevant teknisk kompetanse som disponeres for oppdraget. Det kreves CV eller annen tilsvarende dokumentasjon. Skjema F4.1 Navn Planlagt rolle Vedlegg F4.2 Organisering Dersom det er stilt krav om det i kapittel D1.1 skal det med tilbud følge redegjørelse for organisering av gjennomføringen av kontrakten. F4.3 Tilbyders omsetning Det skal gis opplysninger om tilbyders totale omsetning og omsetning i forbindelse med relevante arbeider for hvert av de tre siste regnskapsårene. Med relevante arbeider menes innen aktuelle hovedarbeidsgrupper som anlegg, elektro, elektrotekniske styringssystemer mm. Anleggsarbeid kan gjerne underspesifiseres grovt, f. eks bru, tunnel, asfalt mm. Dette skjema skal fylles ut selv om tilbyder velger å legge ved årsberetning eller regnskap ved tilbudet. Skjema F4.3 År Tilbyder totalt Anleggsrelatert omsetning

161 , Fv 862 G 1 Tromsø kommune G TILBUDSOPPLYSNINGER, PRIS- OG TILBUDSSKJEMA 1 Tilbudsopplysninger Følgende dokumenter ligger til grunn for tilbudet Komplett konkurransegrunnlag som utsendt av byggherren (dokumentoversikt i slutten av kap A) Eventuelle dokumenter sendt av byggherren i ettertid (referat fra tilbudskonferanse og addendum mv) Referanse A3 B Min 1 uke før tilbudsfrist Krevd dokumentasjon: 1) Skatteattest fra kommunekasserer (kemner) B X Skatteattest fra skattefogden i fylket B X HMS-egenerklæring iht Anskaffelsesforkriften B X Dokumentasjon for kvalifikasjoner (kap F) D1-1 X Tilbudsopplysninger (dette skjem G1 X Enhetspriser med mer Kap E og G X Timepriser mannskap og maskiner G2 X Tilbudsskjema G3 X Datafil med priser fra kap E B1.2.8 (X) Annen dokumentasjon i tilknytning til tilbud 1) Byggherren markerer med X for krevd dokumentasjon.

162 , Fv 862 G 2 Tromsø kommune G TILBUDSOPPLYSNINGER, PRIS- OG TILBUDSSKJEMA 2 Prisskjema mannskap og maskiner Regningsarbeider gjøres opp etter medgåtte timer for mannskap og maskiner. Timeprisen skal inkludere påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste, men eksklusive merverdiavgift. I kap. D2 Spesielle kontraktsbestemmelser, er angitt om regulering vil finne sted. Eventuell regulering foretas som angitt i pkt. C 23. Timepriser mannskap Prisene skal inkludere verneutstyr med videre og håndverktøy for den aktuelle kategori mannskap Tabell G2.1. Mannskap Timepris, kr/t Mannskap Maskinfører/ sjåfør. Stikningslag med komplett utstyr Overtidstillegg i forhold til ordinær timesats for mannskap Tillegg, kr/t for vanlig overtidsarbeid b) hverdager kl c) for søndag og helligdager (hele døgnet) Timepriser maskiner For byggherrens innleie av entreprenørens egne og innleide maskiner, betales i henhold til entreprenørens liste over maskintimepriser. Alle maskiner som kan tenkes å bli brukt under arbeidene og som ikke må anses å inngå i mannskapsprisen, skal prissettes på listen nedenfor. Maskiner som benyttes men som ikke er prissatt på listen nedenfor, avregnes etter den pris som er oppgitt på den maskin som ligner mest, eventuelt med en middelverdi mellom priser for lignende maskiner på listen. Prisene ovenfor skal gjenspeile de faktiske kostnadene. Ved lengre tids leie, varighet over 100 timer, forutsettes prisene redusert ved forhandling. Det betales bare for de timer maskinen har vært i direkte aktivitet på anlegget (eksklusiv ventetid, maskinstell, reparasjon mv).

163 , Fv 862 G 3 Tromsø kommune G TILBUDSOPPLYSNINGER, PRIS- OG TILBUDSSKJEMA For ventetid som skyldes byggherrens forhold betales 50 % av de oppgitte timepriser for maskiner eksklusiv fører. I tillegg betales førerlønn med timepris oppgitt i tabell G2.1 dersom fører ikke kan disponeres til annet arbeid. Tabell G2.2. Maskintype Vekt, Løftekapasitet mv Årsmodell Timepris kr/t Maskiner inklusiv fører: Gravemaskin Gravemaskin Gravemaskin Gravemaskin Mobilkran Vals Veghøvel Lastebil Hjullaster tonn tonn tonn tonn m/pigghammer tonn Maskiner eksklusiv fører:

164 , Fv 862 G 4 Tromsø kommune G TILBUDSOPPLYSNINGER, PRIS- OG TILBUDSSKJEMA Tabellen G2.3 fylles ut med priser fra tabell G2.1 og G2.2. Tabell G2.3 Mannskap/-Maskiner Timer Timepris kr/t Mannskapstimer Stikningslag m/ komplett utstyr 25 Mannskap 100 Maskinfører/ sjåfør 100 Sum kr Maskintimer inkl. fører: Gravemaskin tonn 30 Gravemaskin tonn 50 Gravemaskin tonn 30 Gravemaskin tonn 30 m/pigghammer Mobilkran 30 Vals 20 Veghøvel 30 Lastebil 100 Hjullaster tonn 50 Maskintimer ekskl. fører: SUM: Overføres til tilbudsskjema G3.

165 , Fv 862 G 5 Tromsø kommune G TILBUDSOPPLYSNINGER, PRIS- OG TILBUDSSKJEMA 3 Tilbudsskjema Stedkode A0 Felles rigg og drift kr Stedkode A1 Vegarbeider_Fylkesveg_Inklusive riving i prosjektet kr Stedkode A2 Vegarbeider_Kollektivtrase kr Stedkode A3 VA-arbeider kr Stedkode F0 Konstruksjoner i løsmasse kr Stedkode H0 Elektroarbeider kr kr kr Sum Mannskap og maskiner iht sum tabell G2.3 Total tilbudssum uten merverdiavgift kr kr kr Merverdiavgift godtgjøres etter gjeldende bestemmelser. Tilbud er gitt under forutsetning av ferdigstillelsesdato... Tilbyder bekrefter at kostnader forbundet med alle nødvendige sikkerhetstiltak er tatt med i dette tilbud. Dette tilbud er supplert med forpliktende tilbudsbrev datert..., den Fullstendig firmanavn Fullstendig adresse Postnr. og sted Telefonnr. og kontaktperson stempel, underskrift

166 , Fv 862 G 6 Tromsø kommune G TILBUDSOPPLYSNINGER, PRIS- OG TILBUDSSKJEMA 4 Annen dokumentasjon i tilknytning til tilbud

167 SHA-plan Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Prosjekt/kontrakt nr: Kollektivtrasé Kvaløysletta Versjon

168 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV SHA-PLAN Prosjekt/kontrakt: Kollektivtrasé Kvaløysletta Fv 862 Utarbeidet av: Elin Isaksen Dato: Godkjent av: Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV SHA-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av SHA-plan. HMS er fast sak på alle byggemøter. Begge parter har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Svein A Myrberg Eirin A Blix Mariann Larsen Firma/kontor/seksjon mv SVV, byggeleder SVV, prosjektleder SVV, plan og forvaltning Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av:

169 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Mål for prosjektet Organisering av HMS-arbeidet Generelt Byggherre, Statens vegvesen, Region <xxxx> Hovedbedrift med samordningsansvar <navn> Sideentreprenør <navn> Organisasjonskart Risikovurdering og risikoreduserende tiltak Mulige farer og tiltak Oppfølging Tids- og fremdriftsplan Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten Byggherrens tidsplan Entreprenørens fremdriftsplan Entreprenørens aktivitetsplan ved funksjonskontrakt Forhold på anleggsplassen/kontraktsområde og ytre miljø Riggplan Arbeidstidsordninger Ytre miljø Beredskap Avviksbehandling Dokumentasjon Begreper/definisjoner Vedlegg... 19

170 1. Mål for prosjektet Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, materiell og miljø påføres skade. For denne kontrakten er det satt følgende mål: H1-verdi (Fraværsskadefrekvens): 0 H2-verdi (Personskadefrekvens): 0 F-verdi (Fraværsfrekvens): 0 N-verdi (Nestenulykkefrekvens): 1000 Begrunnelse dersom H- eller F-verdi settes forskjellig fra 0: Andre prosjektmål: Ikke aktuelt for denne kontrakten. SHA-plan: / Kollektivtrasé Fv 862 Kvaløysletta Side 4 av 25

171 2. Organisering av HMS-arbeidet 2.1 Generelt Kontraktstype: Entrepriseform: Kort informasjon om kontrakten: Bygging av 800 m ny hovedveg og 800 m busstrasé på Fv. 862 Kvaløysletta. Prosjektet omfatter også tilpassing av G/S-vegen i sør og nord samt bygging av to busslommer. I tillegg skal vegbelysning byttes og det skal flyttes stolper. Arbeidet skal utføres mens vegen er åpen for allmenn ferdsel, så det må spesielt legges vekt på god og trygg trafikkavvikling. Forholdet til ytre miljø er tatt med i SHA-planen under pkt Byggherre, Statens vegvesen, Region Nord Prosjekteier: Troms fylkeskommune Prosjektleder: Eirin Anne Blix HMS-koordinator: Svein Arne Myrberg Byggeleder: Svein Arne Myrberg Hovedbedrift med samordningsansvar <navn> Prosjektleder: Anleggsleder(e): Verneombud: Andre entreprenører/virksomheter tilknyttet kontrakten (underentreprenører): Andre interessenter (teleoperatører, kraftselskaper osv.): Sideentreprenør <navn> Prosjektleder: Anleggsleder(e): Verneombud: SHA-plan: / Kollektivtrasé Fv 862 Kvaløysletta Side 5 av 25

172 2.4 Organisasjonskart Alternativ 1 BYGGHERRE HOVEDBEDRIFT Prosjekteier Troms fylke Prosjektleder Eirin Anne Blix HMS-koordinator Svein Arne Myrberg XXXXX <NAVN> Byggeleder Svein Arne Myrberg XXXXX <NAVN> Verneombud <NAVN> Ev. sideentreprenører Underentreprenør Underentreprenør Underentreprenør Underentreprenør SHA-plan: / Kollektivtrasé Fv 862 Kvaløysletta Side 6 av 25

173 Alternativ 2: Ikke aktuelt for denne kontrakten BYGGHERRE SIDEENTREPRENØR HOVEDBEDRIFT <NAVN> Prosjekteier <NAVN> Prosjektleder <NAVN> HMS-koordinator <NAVN> XXXXX <NAVN> Byggeleder <NAVN> XXXXX <NAVN> Verneombud <NAVN> SHA-plan: / Kollektivtrasé Fv 862 Kvaløysletta Side 7 av 25

174 3. Risikovurdering og risikoreduserende tiltak 3.1 Mulige farer og tiltak Byggherren har foretatt overordnet risikovurdering for <prosjektet/kontrakten>. En risikovurdering er alltid beheftet med usikkerhet og er derfor ingen fasit for hva som kan skje. Byggherrens overordnete risikovurdering må suppleres med spesifikke tiltak som byggherren har bestilt fra entreprenøren, for at kravet i byggherreforskriften skal være oppfylt. Tabellen på neste side viser identifiserte farer som krever risikoreduserende tiltak (rødt) og farer der tiltak må vurderes (gult). Farer markert med grønt er vurdert til å ha så lav risiko at tiltak vanligvis ikke er nødvendig. Grønne hendelser vil fortsatt innebære en viss risiko, særlig hvis de skjer svært ofte. Med svært ofte menes i denne sammenheng mange ganger i løpet av 14 dager. Slike hendelser (eks repeterende og statiske arbeidsoperasjoner) kan være både forstyrrende for andre og gi mulige senskader for arbeidere. De må derfor følges opp med relevante prosedyrer fra arbeidsgiver selv om de normalt ikke gir skader av betydning. 3.2 Oppfølging Byggherrens overordnede og eventuelt detaljerte risikovurderinger med tiltak er ikke nødvendigvis uttømmende. Entreprenøren skal vurdere byggherrens konklusjoner, samt gjøre selvstendige vurderinger av risikofylte arbeidsoperasjoner. Alle parter skal gi løpende tilbakemelding om nye risikoforhold utover det som er påpekt i 3.1, eller endrede forutsetninger i risikovurderingen. Dokumentasjon av entreprenørens egne risikovurderinger, både i form av sikker-jobb-analyser (SJA) og andre risikovurderinger skal overleveres byggherre løpende i kontraktstiden.. SHA-plan: / Kollektivtrasé Fv 862 Kvaløysletta Side 8 av 25

175 SHA-plan: / Kollektivtrasé Fv 862 Kvaløysletta Side 9 av 25

176 Forts Risken SHA-plan: / Kollektivtrasé Fv 862 Kvaløysletta Side 10 av 25

177 4. Tids- og fremdriftsplan 4.1 Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten 4.2 Byggherrens tidsplan For denne kontrakten er det utarbeidet følgende tidsplan: 4.3 Entreprenørens fremdriftsplan 4.4 Entreprenørens aktivitetsplan ved funksjonskontrakt SHA-plan: / Kollektivtrasé Fv 862 Kvaløysletta Side 11 av 25

178 5. Forhold på anleggsplassen/kontraktsområde og ytre miljø 5.1 Riggplan 5.2 Arbeidstidsordninger 5.3 Ytre miljø Det er ikke utarbeidet egen plan for ytre miljø for denne kontrakten, fordi vi har valgt å ta dette med i SHA-planen. Da vi utførte vår overordnede risikovurdering, fant vi at følgende arbeidsoperasjoner kan utgjøre en fare for ytre miljø: Massetransport: mye støv og jord på vegen kan gi støvplager for beboere Fresing av asfalt på eksisterende veg: fresemasser er spesialavfall dersom det ikke gjenbrukes. Asfaltering og vegoppmerking: oljesøl og asfaltrester må fortløpende tas vare på. Listen er ikke uttømmende, og entreprenøren må derfor vurdere ytre miljø ved alle arbeidsoperasjoner. SHA-plan: / Kollektivtrasé Fv 862 Kvaløysletta Side 12 av 25

179 5.4 Beredskap Prosjekttilpasset beredskapsplan Beredskapsøvelser Debrifing Varslingsplan Tallene 1-4 i varslingsplanen på neste side viser i hvilken rekkefølge varslingen skal skje. Hvis man ikke lykkes med å få tak i den som skal varsles i et ledd må man gå videre til neste ledd i planen. SHA-plan: / Kollektivtrasé Fv 862 Kvaløysletta Side 13 av 25

180 Varslingsplan: Vedkommende som først får kjennskap til hendelse 1 Brann: 110 Politi: 112 Ambulanse: Arbeidstilsynet: Entreprenørens representant: <navn tlf> 4 Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap: Fylkesmannens beredskapsavdeling: (miljøvern) Entreprenør Egen organisasjon: <navn tlf> Byggherre Byggeleder: Svein Arne Myrberg Prosjektleder: Erin Anne Blix Vegtrafikksentralen: <tlf> Seksj.leder (Vd): <navn tlf> Avd.leder (region): <navn tlf> Avd.leder (Vd): <navn tlf> Distriktssjef: Ingeborg Solberg Regionvegsjef: Torbjørn Naimak Vegdirektør: <navn tlf> Hel trukket linje: Varslingslinje for kontrakter organisert på regionsnivå Finstiplet linje: Varslingslinje for kontrakter organisert på distriktsnivå Grovstiplet linje: Alternativ varslingslinje via vegtrafikksentral for alvorlige personskader (regions- og distriktskontrakter) Tall ved varslingslinje: Angir varslingsrekkefølge til de ulike enheter i stigende rekkefølge SHA-plan: / Kollektivtrasé Fv 862 Kvaløysletta Side 14 av 25

181 6. Avviksbehandling HMS-avvik (både ulykker, nestenulykker og farlige forhold) skal rapporteres i henhold til byggherrens gjeldende skjema og rutiner. Alle avvik skal behandles i byggemøte med sikte på å klarlegge årsaksforhold og fastsette tiltak for å hindre gjentakelse. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen blir gitt til alle som jobber på det aktuelle prosjektet. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. SHA-plan: / Kollektivtrasé Fv 862 Kvaløysletta Side 15 av 25

182 7. Dokumentasjon Noe dokumentasjon kreves overlevert i oppstartsmøte og noe skal overleveres underveis i arbeidet med prosjektet. For denne kontrakten er HMS-dokumentasjon arkivert på følgende sted: Vegkontoret i Troms. SHA-plan: / Kollektivtrasé Fv 862 Kvaløysletta Side 16 av 25

183 8. Begreper/definisjoner Alminnelig arbeidstid: Den arbeidstid man etter loven kan jobbe hver dag og i løpet av sju dager uten at arbeidstiden blir definert som overtid. Alvorlig hendelse: Uønsket hendelse som enten har eller som under litt andre omstendigheter kunne resultert i tap av menneskeliv eller varig mèn, materiell skade > NOK 1 million, forurensning av jord, luft, vann medført svært langvarige og alvorlige miljøskader med restaureringstid >5 år (skadeklasse K4 eller K5). Alvorlig skade: Uønsket hendelse som har resultert i skade i skadeklasse K4 eller K5. Arbeidstid: Den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, summen av alminnelig arbeidstid og overtid. Arbeidstimer: Timeverk som utføres av entreprenør eller innleide hos entreprenør i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av kontrakten Brann/eksplosjon/el-skade: Uønsket hendelse som er forårsaket av brann, eksplosjon eller elektrisk strøm, hvor hendelsen har medført personskade, materiellskade eller miljøskade F-verdi: antall fraværsdager som følge av skade per million arbeidstimer Fraværsdag: Ukedag, unntatt lørdager, søndager og helligdager, som arbeidstaker blir fraværende som følge av fraværsskade. Ved beregning av H- verdi medregnes gjenstående arbeidsdager av kalenderåret dersom fraværet går utover inneværende kalenderår. Dersom kontrakten avsluttes før kalenderårets utløp beregnes gjenstående arbeidsdager av kontraktsperioden. Dersom fraværsskaden medfører død innen et år fra hendelsesdatoen beregnes dette til 7500 fraværsdager uansett om kontrakten er avsluttet eller ikke. Fraværsskade: Uønsket hendelse som involverer tilsatte/innleide hos entreprenør, som har medført 100 % fravær utover skadedagen, og hvor vedkommende ikke er tilbake i (alternativt) arbeid H1-verdi: Fraværsskadefrekvens - antall personskadeulykker med fravær utover skadedagen per million arbeidstimer H2-verdi: Personskadefrekvens - totalt antall personskadeulykker både med og uten fravær per million arbeidstimer Materiell skade: Uønsket hendelse som har medført skade på materielt utstyr over kroner HMS-avvik: Mangel på oppfyllelse av krav i henhold til HMS, både juridiske, kontraktsmessige og som angitt i SHA-planen eller arbeidsgivers egne prosedyrer. Omfatter både reelle og potensielle avvik. Miljøskade: Uønsket hendelse som har medført utslipp av kjemialkalier til jord/luft/vann, hvor det fremgår av stoffets produktdatablad at dette kan medføre skade på omgivelsene N-verdi: antall nestenulykker per million arbeidstimer. Nestenulykke/farlig forhold: Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø og/eller materiell, eller som kunne ha ført til produksjonstap Overtid: Arbeid som varer ut over lovens grenser for den alminnelige arbeidstid, regnes det overskytende som overtid. Personskade: Uønsket hendelse som rammer tilsatte/innleide hos entreprenør, byggherre eller tredjepart (publikum), som har medført legebehandling og/eller fravær utover skade dagen, herunder også dødsulykker. Risiko: Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. SHA-plan: / Kollektivtrasé Fv 862 Kvaløysletta Side 17 av 25

184 Risikoanalyse: Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser og årsaker til disse. Risikoevaluering: Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. Risikovurdering: Samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering. SJA (Sikker-jobb-analyse): Identifisering av farer forbudet med hvert enkelt trinn i en jobbsekvens samt forslag til tiltak for å eliminere eller kontrollere risikomomentene. Ulykke: Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, materielle verdier, miljø, eller som fører til produksjonstap. Grensen for å definere materiell skade som en ulykke er satt til kroner. Uønsket hendelse: Hendelse som resulterer i, eller kunne ha ført til skade på personer, materiell eller miljø, eller som kunne ha ført til produksjonstap Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til. SHA-plan: / Kollektivtrasé Fv 862 Kvaløysletta Side 18 av 25

185 9. Vedlegg - Vedlegg 1.1 Delegering av myndighet til å utføre byggherreoppgaver fra regionvegsjef til prosjektleder - Vedlegg 1.2 Delegering av myndighet til å utføre byggherreoppgaver fra regionvegsjef til distriktsjef - Vedlegg 2.1 Forslag til avtale for HMS-koordinator (Prosjekteringsfasen) - Vedlegg 2.2 Forslag til avtale for HMS-koordinator (Gjennomføringsfasen) - Vedlegg 3 Lover, forskrifter og håndbøker - Vedlegg 4 Månedsrapport HMS

186 VEDLEGG 1.1 Delegering av myndighet til å utføre byggherreoppgaver fra regionvegsjef til distriktsjef for kontrakt: (nr. og navn) i Region Avtalen har til hensikt å klargjøre ansvarsforholdene ved delegering av myndighet fra regionvegsjef til distriktsjef. Det formelle og juridiske byggherreansvaret ligger hos Regionvegsjefen. Distriktsjefen gis med dette myndighet til å opptre på vegne av Regionvegsjefen som byggherre, videre kalt byggherremyndighet, i ovennevnte prosjekt og innen tidsrammen som er beskrevet. Dette innebærer plikter som byggherre etter Byggherreforskriften (BHF). Oppgaven omfatter byggherreoppgavene i prosjektperioden i henhold til Byggherreforskriftens 2 pkt. c for denne kontrakten. Byggherremyndigheten gjelder fra dags dato og inntil kontrakten er opphørt. Byggherremyndighet innebærer ansvar for å: - utpeke HMS-koordinator(er), iht 7 (BHF) - utarbeide SHA-plan for prosjekteringsfasen, iht 8 og 12 (BHF) - revidere SHA-plan for gjennomføringsfasen, iht 8 og 13 (BHF) - sende forhåndsmelding til Arbeidstilsynet, iht 9 (BHF) - føre oversiktslister, iht 14 (BHF) - informere arbeidstakerne, iht 17 (BHF) Utpeking av HMS-koordinator(er) skal skje skriftlig. Dersom HMS-koordinator ikke er utpekt, innehar prosjektleder selv HMS-koordinators oppgaver. Sted, dato Regionvegsjef byggherre Distriktsjef byggherrerepresentant

187 VEDLEGG 1.2 Delegering av myndighet til å utføre byggherreoppgaver fra regionvegsjef til prosjektleder for kontrakt: (nr. og navn) i Region Avtalen har til hensikt å klargjøre ansvarsforholdene ved delegering av myndighet fra regionvegsjef til prosjektleder. Det formelle og juridiske byggherreansvaret ligger hos Regionvegsjefen. Prosjektleder gis med dette myndighet til å opptre på vegne av Regionvegsjefen som byggherre, videre kalt byggherremyndighet, i ovennevnte prosjekt og innen tidsrammen som er beskrevet. Dette innebærer plikter som byggherre etter Byggherreforskriften (BHF). Oppgaven omfatter byggherreoppgavene i prosjektperioden i henhold til Byggherreforskriftens 2 pkt. c for denne kontrakten. Byggherremyndigheten gjelder fra dags dato og inntil kontrakten er opphørt. Byggherremyndighet innebærer ansvar for å: - utpeke HMS-koordinator(er), iht 7 (BHF) - utarbeide SHA-plan for prosjekteringsfasen, iht 8 og 12 (BHF) - revidere SHA-plan for gjennomføringsfasen, iht 8 og 13 (BHF) - sende forhåndsmelding til Arbeidstilsynet, iht 9 (BHF) - føre oversiktslister, iht. 14 (BHF) - informere arbeidstakerne, iht 17 (BHF) Utpeking av HMS-koordinator(er) skal skje skriftlig. Dersom HMS-koordinator ikke er utpekt, innehar prosjektleder selv HMS-koordinators oppgaver. Sted, dato Regionvegsjef Byggherre Prosjektleder

188 VEDLEGG 2.1 Forslag til avtale for HMS-koordinator (Prosjekteringsfasen) Fra: Sett inn tekst Til: Sett inn tekst EKSEMPEL PÅ Avtale for HMS-koordinator i prosjekteringsfasen Sett inn tekst Dato Du utpekes til HMS-koordinator under prosjekteringsfasen med arbeidsoppgaver i henhold til Byggherreforskriftens 12. Oppgaver Det vises til 12 i Byggherreforskriften og spesielt nevnes: Under byggeplanlegging av prosjektet skal du sørge for å sikre at rammer, planer og konkurransegrunnlag omfatter nødvendige hensyn og tiltak vedrørende helse, miljø og sikkerhet. Du skal foreta risikovurdering av prosjektet og utarbeide HMS-plan. Momenter skal tas inn i prosjekteringsarbeidet under regulære fastlagte planleggingsmøter gjennom hele prosjekteringsfasen. Du kommuniserer med og informerer fremtidig byggeleder for prosjektet og du rapporterer til prosjektleder. Du er HMS-koordinator i prosjekteringsfasen frem til HMS-koordinator for gjennomføringsfasen overtar dine oppgaver. Prosjektleder* HMS-koordinator * Fylles eksempelvis ut av nærmeste leder i tilfeller prosjektleder er HMS-koordinator

189 VEDLEGG 2.2 Forslag til avtale for HMS-koordinator (Gjennomføringsfasen) Fra: Sett inn tekst Til: Sett inn tekst EKSEMPEL PÅ Avtale for HMS-koordinator i gjennomføringsfasen Sett inn tekst Dato Du utpekes til HMS-koordinator under gjennomføringsfasen med arbeidsoppgaver i henhold til Byggherreforskriftens 13. Oppgaver Det vises til 13 i Byggherreforskriften og spesielt nevnes: Dine oppgaver vil i hovedsak være å påse at det er avklarte ansvarsforhold, etablert systemer og prosedyrer, og at disse følges i henhold til HMS-krav i kontrakten og at HMS-kravene blir håndtert som angitt i SHA-planen. Du skal sørge for at SHA-plan fra prosjekteringsfasen oppdateres og eventuelt revideres slik at den gjelder for byggefasen iht. 12b. I tillegg skal du påse at SHA-planen følges opp av alle parter. En av oppgavene vil være å se til at justeringer av planen blir vedtatt og meddelt alle parter etter hvert som endringer blir gjort gjeldende. Avvik skal rapporteres skriftlig og behandles på førstkommende byggemøte. Alvorlige forhold skal straks tas opp med den utførende og prosjektleder, og samtidig skal verneombudet informeres. Du skal forløpende vurdere behovet for felles informasjon til arbeidstakerne og verneombud. Denne kommer i tillegg til den informasjon som hver enkelt virksomhet skal gi sine ansatte. HMS-koordinator rapporterer til prosjektleder/seksjonsleder. Ansvaret som HMS-koordinator gjelder til sett inn tekst (dato) Prosjektleder* HMS-koordinator * Fylles eksempelvis ut av nærmeste leder i tilfeller prosjektleder er HMS-koordinator

190 Lover, forskrifter og håndbøker VEDLEGG 3 Denne oversikten er veiledende og den enkelte må selv vurdere hvilke lover, forskrifter og håndbøker/veiledninger som er aktuelle for denne SHA-planen. Det kan gjøres endringer i forskriftene og det er derfor viktig at det kontrolleres at det arbeides etter siste utgave. Lover, forskrifter og håndbøker BEST.NR. *) Arbeidsmiljøloven (NB! Ny lov trådte i kraft 1. januar 2006) Forurensningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Forskrift om brannfarlig vare Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff Forskrift om helse og sikkerhet i forbindelse med bergarbeid (Bergarbeidsforskriften) 547 Forskrift om vernetjenesten og arbeidsmiljøurvalg Forhåndsmelding av midlertidig eller skiftende arbeidsplass, skjema 369 e Forskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. 500 Forskrift om dykking 511 Forskrift om verne- og helsepersonale av 21. april Forskift om maskiner 522 Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen 524 Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler 529 Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser 534 (Byggherreforskriften) av 21.april 1995 Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter 544 (Internkontrollforskriften) av 6. desember 1996 Forskrift om bruk av arbeidsutstyr av 26. juni Forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter 565 (Stoffkartotekforskriften) av Vern mot eksponering av kjemikalier på arbeidsplassen (Kjemikalieforskriften) 566 Veiledning om førstehjelpsutstyr Håndbok 051 Arbeidsvarsling med tillegg Håndbok 151 Styring av utbyggingsprosjekter Håndbok 211 Avfallshåndtering Håndbok 213 Helse, miljø og sikkerhet ved arbeid i vegtunneler Håndbok 214 Helse, miljø og sikkerhet Eventuelle andre aktuelle forskrifter/lover Sett inn tekst Opplistingen er ikke uttømmende. *) Best. nr. gjelder arbeidstilsynets publikasjoner I Arbeidstilsynets best.nr. 1 Publikasjonskatalogen finner en oversikt over alle forskrifter og veiledninger som er utgitt med hjemmel i Arbeidsmiljøloven. I publikasjonskatalogen finnes et stikkordsregister som gjør det lett å søke på hvilke forskrifter som gjelder for grøftearbeid for eksempel. Det henvises også til eller andre oppdaterte kilder på nettet for eksempel under adressen

191 Månedsrapport HMS Vedlegg 4 (hovedentreprenør/kontraktspart) Prosjekt/kontrakt: Region/distrikt: Hovedentreprenør: Periode/kalenderår: Kontrakt-/prosjekttype: Asfalt/dekkelegging Bruvedlikehold OPS Rassikring Store inv. prosjekter Vegmerking (egen prosjektorganisasjon) D/V med funksj.ansv. D/V (øvrige) Investering (øvrige) Timeverk 1) : Timeverk Timeverk Timeverk periode hittil i år hittil i prosj. (måned) (HiÅ) (HiP) Hovedentr. Underentr. (samlet) Totalt 2) : Uønskede hendelser: Personskader Antall Person- Materielle Andre Nesten ulykke/ med Fraværs Skader skader skader farlig forhold fravær dager uten fravær Periode HiP Periode HiP Periode HiP Periode HiP Periode HiP Periode HiP Hovedentr. Underentr. (samlet) Totalt: HMS-aktiviteter i perioden (stans farlig arbeid, risikoanalyser, vernerunder, pålegg fra tilsyn, opplæring): Dato: Aktivitet: Dato: Dato: Dato: Dato: Dato: Aktivitet: Aktivitet: Aktivitet: Aktivitet: Aktivitet: 1) Kun timeverk som inngår ifm praktisk gjennomføring av prosjektet/kontrakten skal registreres. 2) Ved registrering i Synergi skal summerte verdier for timeverk (HE + UE) registreres på prosjektets/kontraktens hovedentreprenør (HE).

192

193

194

195

196

197

198

199 Side F 1 Evalueringsskjema for entrepriser (Brukes regelmessig i kontraktsperioden, og ved avslutning. Vedlagt til orientering.) Entreprenørens navn: Kontraktens navn: Avtalt ferdigtidspunkt Faktisk ferdigtidspunkt Kontraktssum (ekskl. mv Dagmulkt Vurdering: For poenggivning jf. NA-Rundskriv 05/5. Vurderingsskriterier Poeng Faglig og teknisk kapasitet Gi en bedømmelse av bedriftens evne til å finne løsninger på tekniske og administrative problemer. Hadde bedriften det fagpersonell og den tekniske kompetanse som var nødvendig for å kunne utføre oppdraget? Hadde bedriften den administrasjon som var nødvendig for kunne gjennomføre oppdrag med dette omfang og denne vanskelighetsgrad? Samarbeidsevne Krevde virksomheten mye oppfølging fra byggherrens side? Var virksomheten konflikt- eller løsningsorientert? Fulgte virksomheten byggherrens pålegg? Samarbeidet virksomheten bra med de andre virksomheter? Internkontrollsystem (IK-system) Hadde bedriften et dokumentert IK-system som viste: - ledelsens mål for virksomhetens miljø og sikkerhetsaktiviteter - hvordan virksomheten er organisert, herunder myndighets- og ansvarsområde for virksomhetens miljø-og sikkerhetsaktivitet med henvisning til eventuelle stillingsinstrukser - beskrevne rutiner og prosedyrer for virksomhetens etterlevelse av lover og forskrifter, hvor det også framgår hvem som er ansvarlig for undersøkelser, gjennomføring og hvordan disse følges opp, avviksbehandling - beskrivelse av hvordan IK-systemet systematisk og regelmessig oppdateres, og hvordan endringer i systemet blir meddelt virksomhetens ansatte og øvrige berørte. Var det overenstemmelse mellom virksomhetens praksis og intensjoner angitt i IK-systemet? Kvalitetssikringsystem Hadde virksomheten et kvalitetssikringssystem tilpasset dette oppdraget? Ble kvalitetssikringssystemet benyttet og fulgt? Arbeidsmiljø - Fysiske miljøfaktorer: støy, støv, gasser mm - Orden på arbeidsplassen - Tilrettelegging av arbeidet - Tilstand til tekniske innretninger og utstyr - Innkvartering og personalrom Vernerunder Gjennomførte bedriften vernerunder, og ble dette fulgt opp overfor underentreprenører? Eksternt miljø - Støy, støv, gasser. rystelser - Trafikkregulering - Avfallshåndtering - Landskapstilpasning Gjennomsnittsverdi (sum/antall vurderingskriterier utfylt) Dato Byggherre Underskrift Konkurransegrunnlag kapittel F revidert januar 2007

200 Side F 2 Sluttattest for utført entreprise (Vedlagt til orientering) Sluttattest for utført entreprise Entreprenørens navn og adresse Oppdragets navn Sted for utførelse Oppdragsgiver Adresse Referanseperson hos oppdragsgiver Utført i perioden (fra - til) ÅÅMM-ÅÅMM Oppdragets totale verdi ekskl mva i mill kr Kort beskrivelse av oppdraget (Stikkord: Formelle kvalifikasjons- og kvalitetskrav, spesielle forhold, tekniske utfordringer mm.) Vurdering av faglig og teknisk utførelse Avsluttet i samsvar med avtalte forutsetninger - Vesentlige mangler? - Innkrevd dagmulkt? Dato... Byggherre... Underskrift... Konkurransegrunnlag kapittel F revidert januar 2007

201 Side F 3 Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS) Denne bekreftelsen gjelder: Virksomhetens navn Adresse Land * Postnummer Organisasjonsnr/ Fødselsnr Poststed Jeg bekrefter med dette at denne virksomheten arbeider systematisk for å oppfylle kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og ved det tilfredsstiller kravene i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten (internkontrollforskriften). 1 Jeg bekrefter at virksomheten er lovlig organisert i henhold til gjeldende skatte- og arbeidsmiljøregelverk når det gjelder ansattes faglige og sosiale rettigheter. Jeg aksepterer at oppdragsgiver etter anmodning vil bli gitt rett til å gjennomgå og verifisere virksomhetens system for ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet. Dato Daglig leder Jeg bekrefter med dette at det er iverksatt systematiske tiltak for å oppfylle ovennevnte krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. [ ] Ingen ansatte Dato Representant for de ansatte * For utenlandske oppdragstakere gjelder følgende: Jeg bekrefter med dette at det ved utarbeidelse av tilbudet er tatt hensyn til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som følger av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften), fastsatt ved kgl. res. 6. desember 1996 i medhold av lov 17. juni 2005 nr. 62 om og arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Jeg aksepterer at oppdragsgiver etter anmodning vil bli gitt rett til å gjennomgå og verifisere virksomhetens system for ivaretakelse av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. 1 Fastsatt ved kgl.res. 6. desember 1996 nr i medhold av lov 17. juni 2005 nr. 62 om og arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. Konkurransegrunnlag kapittel F revidert januar 2007

202 Månedsrapport HMS (hovedentreprenør/kontraktspart) Prosjekt/kontrakt: Region/distrikt: Hovedentreprenør: Periode/kalenderår: Kontrakt-/prosjekttype: Asfalt/dekkelegging Bruvedlikehold OPS Rassikring Store inv. prosjekter Vegmerking (egen prosjektorganisasjon) D/V med funksj.ansv. D/V (øvrige) Investering (øvrige) Timeverk 1) : Hovedentr. Underentr. (samlet) Totalt 2) : Timeverk periode (måned) 0 Timeverk Timeverk hittil i år hittil i prosj. (HiÅ) (HiP) 0 0 Uønskede hendelser: Personskader Antall Person- Materielle Andre Nesten ulykke/ med Fraværs Skader skader skader farlig forhold fravær dager uten fravær Periode HiP Periode HiP Periode HiP Period HiP Periode HiP Periode HiP Hovedentr. Underentr. (samlet) Totalt: HMS-aktiviteter i perioden (stans farlig arbeid, risikoanalyser, vernerunder, pålegg fra tilsyn, opplæring): Dato: Aktivitet: Dato: Dato: Dato: Dato: Dato: Aktivitet: Aktivitet: Aktivitet: Aktivitet: Aktivitet: 1) Kun timeverk som inngår ifm praktisk gjennomføring av prosjektet/kontrakten skal registreres. 2) Ved registrering i Synergi skal summerte verdier for timeverk (HE + UE) registreres på prosjektets/kontraktens hovedentreprenør (HE).

203

204