Statens vegvesen Region sør A0-1 Fv303 Kuliavegen A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statens vegvesen Region sør A0-1 Fv303 Kuliavegen A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2012-03-30"

Transkript

1 Statens vegvesen Region sør A0-1 Fv303 Kuliavegen A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Konkurransegrunnlag Prosjekt: Fv303 Kuliavegen Parseller: - Augland gml. Vegstasjon - Rypelia Tilbudsnummer: 2012 /

2 Statens vegvesen Region sør A0-2 Fv303 Kuliavegen A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Innholdsliste A A0 A2 A3 B B1 B2 B3 C C1 C2 C3 C4 D D1 D2 E E1 E2 E3 E4 E5 Prosjektinformasjon Forside og innholdsliste Dokumentliste Innbydelse til anbudskonkurranse Orientering om prosjektet Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Konkurranseregler Krav til tilbyders kvalifikasjoner Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Kontraktsbestemmelser Alminnelige kontraktsbestemmelser Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Spesielle kontraktsbestemmelser Avtaledokument Beskrivende del Beskrivelse Tegninger og supplerende dokumenter D2-1 Tegningsgrunnlag D2-2 SHA-plan Svardokumenter Dokumentasjon fra tilbyder Firmaopplysninger for vurdering av tilbyders kvalifikasjoner Beskrivelse med utfylte priser Prisskjema: Timepriser for mannskap og maskiner Tilbudsskjema

3 Statens vegvesen Region sør - 1 Fv. 303 Kuliavegen. A Prosjektinformasjon Dokumentliste A Prosjektinformasjon Dokumentliste Noen av de generelle kontraktsdokumentene finnes på følgende internettadresse: For disse dokumentene er betegnelsen URL brukt i tabellen nedenfor. Følgende dokumenter utgjør til sammen konkurransegrunnlaget: DOKUMENT DATO Antall vedlagte eks. 1 Konkurransegrunnlag Kap A-E Datafiler med mengder fra kap D Prosesskoden: Håndbok 025 Prosesskode 1 Håndbok 026 Prosesskode URL URL 4 Vegbygging, håndbok URL 5 Arbeid på og ved veg, håndbok URL 6 Rekkverk, håndbok URL 7 Avfallshåndtering, håndbok URL 8 NA-rundskriv 2007/11: Retningslinjer for kvalitetssikring av bruer, med vedlegg 9 NA-rundskriv 2008/8: Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester 10 NA-rundskriv 2010/8: Veiledning i vurdering av tilbyders kvalifikasjoner 11 Veileder for levering av avdragsnota på elektronisk format, Byggherreseksjonen Vegdirektoratet 12 Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg 13 Fastsatte skjema som skal brukes: - Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS) iht Forskrift om offentlige anskaffelser, Vedlegg 2 - R15 Avfallsrapportering (ELRAPP) - R18 - Melding om uønsket hendelse/forhold i entreprisevirksomheten (ELRAPP) - R19 - HMS-månedsrapport (ELRAPP - Målebrev - Avviksmelding - Krav om endringsordre - Endringsordre - Evalueringsskjema for utført entreprise - Sluttattest for utført entreprise 14 Norske og internasjonale standarder som det er vist til i tilbudsdokumentene 15 Utlysingsannonsen som gjengitt i DOFFIN / TED databasen 16 Tilpasset brukerveiledning ELRAPP (forenklet versjon), lastes ned fra URL URL URL 2005 URL URL 0 Jf dok. nr. 16 Jf dok. nr. 16 Jf dok. nr. 16 URL URL URL URL URL URL 17 Objektliste for sluttdokumentasjon 1 18 NA-rundskriv 2005/16 Tiltak for å unngå sprengningsuhell 1 19 Teknologiavdelingens rapport nr Rasvurdering Fv URL

4

5 Statens vegvesen Region sør A3-1 Fv.303 Kuliavegen. A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Innhold 1 Arbeidenes art og omfang Entrepriseform og kontraktstype Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister Avvik i kontraktens rammebetingelser Forskudd Byggherre og engasjerte rådgivere Byggherrens organisering av HMS-arbeidet Byggeplassens / anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider... 3

6 Statens vegvesen Region sør A3-2 Fv.303 Kuliavegen. A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Arbeidenes art og omfang Område A: (Sted ) Gjelder utbedring av fylkesvegen og ny gs.vei/fortau fra Aukland til gml. vegstasjonen over en strekning på 510 meter. Område B: (Sted A2, A3, A4, A5, A6, A7) Gjelder bygging av ny fylkesvei i Rypelia med en planeringsbredde på 6,5 meter pluss 1,0 meter rekkverksrom. Arbeidene vil foregå over en lengde på 1050 meter mellom profil En enkel gruset g/s veg som følger dagens terreng langs fylkesveien gjennom gården Aurebekk med en planeringsbredde på 2,5 meter og en lengde på 540 meter mellom profil Skiløype langs ny fylkesvei over en lengde på 280 meter mellom profil med en planeringsbredde på 3,0 meter. Skogsbilveg 250 meter. Traktorsleper ca 500 meter. 2 Entrepriseform og kontraktstype Entrepriseform er utførelsesentreprise. Kontraktstype er enhetspriskontrakt. 3 Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister Arbeidet kan settes i gang når avtale er inngått og garantierklæring og kopi av forsikringsbevis er levert byggherren. Det vises for øvrig til utfyllende krav under punktene om kvalitetsplan, HMS og fremdriftsplan i kap. C. Frist for ferdigstillelse er: Følgende delfrister gjelder: Delfristen omfatter ferdigstillelse av sted som angitt i konkurransegrunnlaget. 4 Avvik i kontraktens rammebetingelser Hvis myndighetenes bevilgninger tilsier avvik i kontraktens utførelse, skal det forhandles om eventuelle økonomiske konsekvenser. Entreprenøren har ikke rett til å heve kontrakten ved mindre vesentlig endring av bevilgningstakt. 5 Forskudd Det utbetales ikke forskudd. 6 Byggherre og engasjerte rådgivere Byggherren er angitt i kap. A2, Innbydelse til anbudskonkurranse. Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherren skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er avtalt.

7 Statens vegvesen Region sør A3-3 Fv.303 Kuliavegen. A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherrens engasjerte rådgivere skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er tydelig bestemt. 7 Byggherrens organisering av HMS-arbeidet Byggherrens organisering av HMS-arbeidet er vist i plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-planen). Denne planen finnes som del av konkurransegrunnlaget i kap. D2. 8 Byggeplassens / anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter Byggeplassen/anleggsområde vil ligge langs fylkesveien. Det er entreprenørens ansvar å finne et forsvarlig riggområde med tanke på adkomst og hensyn til bebyggelse og godkjent brakkerigg. Bygge møter skal foregå på anlegget. Fylkesveien ved Rypelia kan stenges helt for trafikk over en periode på ca 3 måneder. Tidspunkt avtales mellom entreprenør og byggherre. Ellers i anleggsperioden skal trafikken passere anleggsområdet trygt og bør i minst mulig grad hindres. Det er derfor viktig at det skiltes og at avsperringer og tung sikring(t1)utføres etter godkjent skiltplan og SHA plan, og at det til en hver tid er god orden på byggeplassen. 9 Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider Det er NCC som har drift og vedlikeholdskontrakten i området.

8 Statens vegvesen B1-1 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Innhold 1 Alminnelige konkurranseregler Endringer og administrative bestemmelser Endelig frist for mottak av tilbud, 8-1 (1)c. / 17-1 (1) b Befaringer og konferanser Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget, 8-2 / Kostnader for utarbeidelse av tilbud Krav om skatteattest, 8-7 / 17-14, jf Krav om HMS-egenerklæring, 8-8 / 17-15, jf Tilbudets utforming, 11-2 / Språkkrav Avvik fra konkurransegrunnlaget, 11-3 / Tilbudsåpning, 11-7 / Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt Avslutning av konkurransen, 13 / Oppdragsgiver riks- og fylkesveg. Klage til KOFA.... 4

9 Statens vegvesen B1-2 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Alminnelige konkurranseregler Lov om offentlige anskaffelser (LOV nr 69 med senere endringer, lo samt forskrift om offentlige anskaffelser (FOR nr 402 med senere endringer, fo gjelder. 2 Endringer og administrative bestemmelser Følgende tekster gjelder som tillegg til de korresponderende bestemmelsene i foa: 2.1 Endelig frist for mottak av tilbud, 8-1 (1)c. / 17-1 (1) b.2 Tilbud er rettidig levert dersom det er kommet fram til innleveringsstedet før tilbudsfristens utløp. 2.2 Befaringer og konferanser Befaringer og konferanser kan avholdes for å gi nærmere opplysninger om oppdraget. Til slike befaringer og konferanser innkalles samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget av byggherren. Befaringer og konferanser skal holdes i tilstrekkelig tid før tilbudsfristens utløp. Referater distribueres uten ugrunnet opphold til samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget. 2.3 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget, 8-2 / 17-2 Det forutsettes at tilbyderen setter seg inn i forhold som kan ha betydning for oppdraget og den måte arbeidet tenkes gjennomført på. Han kan ikke senere gjøre gjeldende forhold han burde blitt oppmerksom på. Dersom en tilbyder oppdager mangler eller uklarheter i konkurransegrunnlaget som har betydning for prissettingen eller tidsfrister, plikter han umiddelbart å varsle byggherren om dette. I tilbudet skal det tas hensyn til alle utsendte endringer av konkurransegrunnlaget. Melding om endring skal sendes av byggherren i rimelig tid, og senest 1 uke, før tilbudsfristens utløp. 2.4 Kostnader for utarbeidelse av tilbud Kostnader for utarbeidelse av tilbudet bæres av tilbyder. 2.5 Krav om skatteattest, 8-7 / 17-14, jf 3-3 Samtlige norske tilbydere skal framlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt i henhold til foa 8-7 / Tilsvarende skal samtlige utenlandske tilbydere med forretningsadresse i andre EØS-land framlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt. foa 8-7 / gjelder tilsvarende. Dersom tilbyderens hjemstat ikke utsteder slike attester, kan de erstattes av en erklæring fra en retts- eller forvaltningsmyndighet i hjemstaten eller nåværende oppholdsstat.

10 Statens vegvesen B1-3 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Det skal følge med en norsk oversettelse av alle slike attester og/eller erklæringer. 2.6 Krav om HMS-egenerklæring, 8-8 / 17-15, jf 3-4 Tilbydere skal fremlegge HMS-egenerklæring i henhold til foa 8-8 / 17-15, jf 3-4. Erklæringen skal være utformet på norsk. Skjema for HMS-egenerklæring inngår i konkurransegrunnlaget som henvisning til foa, Vedlegg 2, og erklæringen vedlegges tilbudet i henhold til kap. E2 i konkurransegrunnlaget. 2.7 Tilbudets utforming, 11-2 / 20-2 Telefaks, e-post eller annen form for automatisk/elektronisk dokumentoverføring aksepteres ikke som tilbud. Enhetspriser m.v. kan leveres på papir som egen data-utskrift såfremt entreprenøren ikke foretar endringer av poster og mengder i strid med konkurransegrunnlaget inklusive addenda, og under forutsetning av at kap. E5 Tilbudsskjema er fullstendig utfylt. Data om enhetspriser m.v. på elektronisk middel (CD m.v.) erstatter ikke tilbudet, og ved eventuelle uoverensstemmelser gjelder det skrevne tilbudet. 2.8 Språkkrav Tilbud med tilhørende dokumenter skal utformes på norsk. 2.9 Avvik fra konkurransegrunnlaget, 11-3 / 20-3 Eventuelle forbehold skal framgå uttrykkelig av tilbudsbrevet, og skal så vidt mulig prissettes. Forbehold som ikke er prissatt, vil bli kostnadsmessig (eventuelt skjønnsmessig) vurdert av byggherren i forbindelse med valg av tilbud Tilbudsåpning, 11-7 / 20-7 Tilbudsåpning skjer i møte som ledes av byggherren eller hans representant. Samtlige tilbydere har adgang til møtet. Fra hvert tilbud som åpnes, oppleses tilbyderens navn, tilbudets totalsum og eventuell tilbudt leveringstid. Det føres møteprotokoll hvor de samme data innføres. Avskrift av den fullstendige protokoll sendes samtlige tilbydere innen 6 dager etter tilbudsåpningen. Dersom kontrollregning gir større endringer av tilbudssummen, kan også den korrigerte protokoll sendes ut Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt Når byggherren har foretatt firmakvalifisering etter kap. B2 vil byggherren så snart som mulig etter at anbudskonkurransen er avgjort, gi tilbakemelding til den enkelte tilbyder om hvordan han er vurdert.

11 Statens vegvesen B1-4 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Alle tilbydere vil få tilsendt en begrunnet beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt og med en angitt frist til å klage Avslutning av konkurransen, 13 / 22 Innsendte tilbud vil ikke bli returnert Oppdragsgiver riks- og fylkesveg. Klage til KOFA. For klage som gjelder riksveg og som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er Vegdirektoratet rett innklaget. For klage som gjelder fylkesveg og som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er aktuell fylkeskommune rett innklaget. I en kontrakt som omfatter både riksveg og fylkesveg, evt. fylkesveger i flere fylkeskommuner, vil både Vegdirektoratet i riksvegsammenheng og aktuelle fylkeskommuner i fylkesvegsammenheng være rett innklaget. For øvrig vises til kap. A3.

12 Statens vegvesen Region sør. B2-1 Fv.303 Kuliavegen. B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Innhold 0 Generelt HMS-egenerklæring Skatteattester Arbeidsfelleskap: erklæring om solidaransvar Dokumentasjon av kvalifikasjoner Erfaring Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter HMS Ulykkesfrekvens (H1-verdi) Økonomisk situasjon Egenkapital. Soliditet... 3

13 Statens vegvesen Region sør. B2-2 Fv.303 Kuliavegen. B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Generelt Generelt kreves at tilbyder er kvalifisert for å utføre de arbeider det gis tilbud på. Tilbyder skal ha nødvendig kompetanse og erfaring, både teknisk, faglig, organisasjonsmessig og administrativt. Opplysninger om tilbyder skal gis på svarskjema i kap. E2. Det er viktig for bedømmelsen at opplysningene og dokumentasjonen er korrekt og fullstendig. Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap, skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann, jf. pkt. 3 nedenfor. Videre skal hvert enkelt deltakende firma i arbeidsfellesskapet gi slike opplysninger om sitt firma som er krevd i konkurransegrunnlaget. Arbeidsfellesskap vil bli vurdert under ett for alle kvalifikasjonskrav unntatt HMS og egenkapital. For HMS og egenkapital vurderes hver enkelt deltager individuelt. Vi gjør oppmerksom på at byggherren kan innhente opplysninger fra Brønnøysundregistrene og fra oppgitte referanser. Dersom det er gitt opplysninger som er grovt feilaktige, kan dette medføre avvisning, jf. forskrift om offentlige anskaffelser (fo (2)g og (2)g. Opplysningene blir skjønnsmessig vurdert. Byggherren vil også legge vekt på opplysninger fra egne evalueringer av tilbyder, jf. pkt nedenfor og kap. C2, pkt 9. Tilbyder som ikke tilfredsstiller byggherrens krav til kvalifikasjoner vil bli avvist, jf. foa 8-4 og Hvert enkelt krav må tilfredsstilles. Hvert krav som ikke tilfredsstilles vil medføre at tilbyder avvises. 1 HMS-egenerklæring Med tilbud skal følge HMS-egenerklæring, jf. foa 8-8 (1), evt (1). 2 Skatteattester Med tilbud skal følge skatteattester for merverdiavgift og skatt, ikke eldre enn 6 måneder. Jf. foa 8-7, evt Arbeidsfelleskap: erklæring om solidaransvar Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap, skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann. 4 Dokumentasjon av kvalifikasjoner 4.1 Erfaring Tilbyder som er nyetablert firma og som ikke kan framlegge referanser, må være særlig nøye med å sannsynliggjøre at han har forutsetninger for å gjennomføre kontrakten. Tilbyder skal redegjøre for selskapsdannelsen og ansattes kompetanse. Planlagt

14 Statens vegvesen Region sør. B2-3 Fv.303 Kuliavegen. B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner organisasjon for oppdraget og CV for nøkkelpersoner i prosjektorganisasjonen er særlig viktig. Dette gjelder også for firma som fusjonerer eller kjøpes opp av annet firma mens tilbudsbehandling pågår Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter Tilbyder skal ha erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad. Opplysninger om slike skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt , skjema E Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter Statens vegvesens og andre byggherrers erfaringer med tilbyder vil bli vurdert. Det kreves at tilbyder kan vise til referanser til relevante kontrakter som han selv har gjennomført på tilfredsstillende måte. Forhold som vil bli vurdert er knyttet til bl. a.: dokumentasjon av utført kvalitet oppfyllelse av kontrakter rutiner for HMS, og etterlevelse av disse overholdelse av frister oppfølging i reklamasjonstiden Opplysninger om oppdrag tilbyder har hatt i løpet av de siste årene, med navn på referanser hos oppdragsgiver, skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt , skjema E Eventuelle evalueringsskjema fra tidligere utførte entrepriser kan også være med i grunnlaget for vurderingene. 4.2 HMS Ulykkesfrekvens (H1-verdi) Det er ikke stilt krav i denne kontrakt. 4.3 Økonomisk situasjon Egenkapital. Soliditet Det kreves at tilbyders egenkapital er positiv. Dersom tilbyder er arbeidsfellesskap, gjelder kravet for hver av deltakerne. Jf. kap. E2, pkt , skjema E Dokumentasjon av eventuelle vesentlige endringer i tilbyders egenkapital og soliditet i forhold til siste revisorbekreftede regnskap skal følge tilbud.

15 Statens vegvesen Region sør. B2-4 Fv.303 Kuliavegen. B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner

16 Statens vegvesen Region sør B3-1 Fv.303 Kuliavegen. B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Innhold 1 Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa 8-3 / Utlevering av konkurransegrunnlaget Levering av tilbud Alternative tilbud, foa Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa Tilbudets utforming Oppdragsgiver - riks- og fylkesveg... 2

17 Statens vegvesen Region sør B3-2 Fv.303 Kuliavegen. B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa 8-3 / 17-3 Som teknisk beskrivelse gjelder Prosesskode 1, Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter og Prosesskode 2, Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier, eventuelt spesiell teknisk beskrivelse. NS 3420 gjelder bare i den utstrekning dette fremgår av konkurransegrunnlaget. 2 Utlevering av konkurransegrunnlaget De som tilbudsinnbydelsen er rettet til, skal få utlevert det antall eksemplarer av konkurransegrunnlaget eller deler av dette som er nødvendig for å gi tilbud og innhente tilbud fra underentreprenører. Mengdefortegnelsen (prosess-sted-element) blir i tillegg utlevert på CD eller annet elektronisk middel som *.xml-fil iht. NS3459 utg Levering av tilbud Tilbud gis på tilbudsskjema, vedlagt dokumentasjon i henhold til kap. E1, eventuelt supplert med forpliktende tilbudsbrev. Tilbud skal være datert og underskrevet. Tilbudet leveres i lukket konvolutt merket "Tilbud Fv.303 Kuliavegen " 4 Alternative tilbud, foa 20-4 Alternative tilbud er å forstå som tilbud på alternative tekniske løsninger. Det er ikke anledning til å gi alternative tilbud. 5 Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa 22-2 Tildeling av kontrakt skjer på grunnlag av laveste pris. 6 Tilbudets utforming Der byggherren har levert ut konkurransegrunnlaget på *.xml-fil iht. NS 3459 utg. 3, bør entreprenøren med tilbudet levere tilsvarende priset mengdefortegnelse på CD, som NS 3459 utg. 3 fil i tillegg til utfylt/utskrevet mengdefortegnelse på papir. 7 Oppdragsgiver - riks- og fylkesveg Statens vegvesen er oppdragsgiver i klagesaker om riksveg som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Tilsvarende er fylkeskommunen oppdragsgiver i klagesaker om fylkesveg som bringes inn for KOFA. For øvrig vises til kap. A2.

18 Statens vegvesen C1-1 C Kontraktsbestemmelser C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser C Kontraktsbestemmelser C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

19 Statens vegvesen C2-1 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Innhold 1 Definisjoner Kontraktssum (se NS 8406, pkt 2) Underentreprenør og underleverandør Kontraktsdokumenter (se NS 8406, pkt 4) Opplysninger gitt i tilbudet Myndighetskrav Bruk av innleid arbeidskraft (FOA 3-11, (4)) Anvendt arbeidskraft Ansattes lønns- og arbeidsvilkår Rapportering i samsvar med ligningsloven Personell Språkkrav Byggemøter (se NS 8406, pkt 6) Oppstartmøte og samhandlingsprosess Samarbeidsmøter Møter, faglige samlinger og kurs Varsler (se NS 8406, pkt 7) Sikkerhetsstillelse (se NS 8406, pkt 8) Forsikring (se NS 8406, pkt 9) Kvalitetssikring (se NS 8406, pkt 11) Generelle krav Kvalitetsplan Dokumentasjon Bruk av underentreprenør (se NS 8406, pkt 12) Kontroll og prøving (se NS 8406, pkt 14) Priser (se NS 8406, pkt. 23) Basis for priser i kontrakten (se NS 8406, pkt. 23) Fakturering og betaling (se NS 8406, pkt. 23.3) Regningsarbeider (se NS 8406, pkt. 23.4) Parter i tvister (se NS 8406, pkt 31) Tillatelser, løyver og dispensasjoner Midlertidige avtaler med grunneiere Uttalelser til media Registrering i datasystem Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan Identitetskort og føring av oversiktsliste Opplæring og kompetanse Arbeidstid Risikovurdering Arbeidsvarsling Personlig verneutstyr... 15

20 Statens vegvesen C2-2 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Kjemiske produkter Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet Vernerunder, kontrollrutiner og merking Ytre miljø Plan for ytre miljø - YM-plan Hensyn til omgivelsene Trematerialer Avfallshåndtering Gjenbruk av materialer Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM Plan for håndtering av uønskede hendelser Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser Dokumentasjon Avviksbehandling, rapportering og debrifing Byggherrens sanksjonsrett... 20

21 Statens vegvesen C2-3 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Definisjoner 1.1 Kontraktssum (se NS 8406, pkt 2) Kontraktssum defineres eksklusiv merverdiavgift. 1.2 Underentreprenør og underleverandør Underentreprenør: Entreprenør som har påtatt seg utførelsen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren. Underleverandør: Leverandør som har påtatt seg leveransen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren, og behandles kontraktsmessig på samme måte som underentreprenør. 2 Kontraktsdokumenter (se NS 8406, pkt 4) Er det motstrid mellom bestemmelser i de enkelte dokumentene nevnt i kap. C1, pkt. 4, går spesielle bestemmelser foran generelle bestemmelser, og bestemmelser utarbeidet særskilt for kontrakten, foran standardiserte bestemmelser. 3 Opplysninger gitt i tilbudet Opplysninger gitt av entreprenøren i tilbudet: som grunnlag for byggherrens vurdering av kvalifikasjoner og som grunnlag for byggherrens vurdering av tilbudet iht fastsatte tildelingskriterier, er forpliktende for entreprenøren. Dette innebærer bl.a. at i gjennomføringsfasen forutsettes personer som er oppgitt eller personer med minst tilsvarende erfaring og kompetanse, å ha de roller som fremgår av oversikt over tilbudte kvalifikasjoner. Videre legges entreprenørens opplysninger iht fastsatte tildelingskriterier til grunn som premisser for utførelsen. 4 Myndighetskrav 4.1 Bruk av innleid arbeidskraft (FOA 3-11, (4)) Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt av underentreprenører og deres ansatte, eller ved bruk av innleid arbeidskraft. Kap. C1, pkt. 12, som gjelder bruk av underentreprenør, gjøres gjeldende også for bruk av innleid arbeidskraft. 4.2 Anvendt arbeidskraft Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser. Alle avtaler med de som utfører arbeid på kontrakten, skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet og utførelse ved underentreprise som anvendt i denne kontrakten.

22 Statens vegvesen C2-4 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke-kontraktsmessig arbeidskraft og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kr. 1000,- pr hverdag. Ved konstatert brudd på ovennevnte bestemmelser, og entreprenøren ikke har rettet forholdet innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten. Rett til heving av kontrakten på dette grunnlaget gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Statens vegvesen for inntil ett år. 4.3 Ansattes lønns- og arbeidsvilkår Ansatte hos entreprenøren og eventuelle underentreprenører og underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, skal ha lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Dette gjelder også for arbeid som skal utføres i utlandet. Entreprenøren skal på forespørsel fra byggherren dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene til ansatte som medvirker til å oppfylle kontrakten, inklusive at disse har tilfredsstillende personalrom og forsvarlig innkvartering. Opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår skal dokumenteres ved kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp og timelister Alle avtaler om underentrepriser og øvrige avtaler om utførelse av arbeid eller leveranse under denne kontrakt skal inneholde tilsvarende bestemmelser som anvendt i denne kontrakten. Dersom entreprenøren ikke etterlever disse forpliktelsene, har byggherren rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er brakt i orden. Tilbakeholdt beløp skal tilsvare ca 2 ganger arbeidsgivers besparelse. Ved uenighet fastsetter byggherren beløpets størrelse. 4.4 Rapportering i samsvar med ligningsloven 6-10 Entreprenøren skal snarest og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene, med kopi til byggherren, på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte. For underentreprenører i alle ledd skal entreprenøren snarest og senest innen 14 dager etter at den aktuelle leveranse eller underentreprenørens arbeide er påbegynt, dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte.

23 Statens vegvesen C2-5 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Entreprenøren forplikter seg til å holde byggherren skadesløs for ethvert krav eller annen sanksjon pålagt av ligningsmyndighetene og som er foranlediget av entreprenørens eller noen kontraktsmedhjelpers brudd på noen bestemmelse gitt i ligningsloven og tilhørende forskrifter. Byggherren har rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen som følge av forhold nevnt under dette punkt, i henhold til bestemmelser for dette i kap. C1, pkt Fakturering og betaling. 5 Personell Entreprenøren skal informere byggherren om utpeking, utskifting eller forflytting av personer som er tillagt viktige funksjoner i kontraktsarbeidet. Byggherren kan, hvis det foreligger saklig grunn, nekte entreprenøren å benytte angitte personer i de aktuelle stillingene eller be om at personene blir skiftet ut. Omkostningene ved dette skal bæres av entreprenøren. Entreprenøren skal på egen bekostning sørge for utskiftning av personell som opptrer på klanderverdig måte eller viser seg uegnet til å utføre sine arbeidsoppgaver. Entreprenørens egne ansatte skal utføre minst 25 % av timeverkene i kontraktsarbeidet. Person(er) med det daglige administrative ansvaret og gjennomføringsansvar for kontrakten skal være ansatt hos entreprenøren. 6 Språkkrav All formell kommunikasjon under gjennomføring av kontrakten skal skje på norsk. Det kreves at minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag kan kommunisere slik at vedkommende forstår og kan gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget. Tilsvarende gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsstedet. Alle som arbeider med trafikkdirigering skal kunne kommunisere på norsk. I den grad vernerunder gjennomføres på annet språk enn norsk, skal entreprenøren oversende norsk oversettelse av referatet til byggherren. 7 Byggemøter (se NS 8406, pkt 6) Byggemøter holdes vanligvis hver 14. dag under ledelse av byggherren. Byggherren fører referat fra byggemøter. Referatet sendes i god tid før neste møte, men aldri senere enn 5 hverdager etter avholdt møte, til de øvrige møtedeltagerne og til partenes representanter. Eventuelle innsigelser mot referatet må fremkomme uten ugrunnet opphold, senest i første ordinære byggemøte etter at referatet er mottatt.

24 Statens vegvesen C2-6 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Oppstartmøte og samhandlingsprosess For å oppnå felles kontraktsforståelse, felles målsetting og omforente samhandlingsprosedyrer, skal det avholdes oppstartmøte og gjennomføres en samhandlingsprosess. Partene skal sette av tilstrekkelig tid til dette. Samhandlingsprosessen skal hovedsakelig gjennomføres før arbeidene igangsettes. Samhandlingsprosessen skal som minimum omfatte: Oppstartsmøte for at partene kan bli kjent med hverandre og med prosjektet Utvikling av felles mål for prosjektet Utvikling av felles kontraktsforståelse Utvikling av samhandlingsprosedyrer, med krav og forventninger til partene Utarbeiding av prosedyrer for involvering av alle aktører (inkludert rådgivere, underentreprenører, m. fl.) Avklaring av organisering, roller og ansvar Avklaring av prosedyrer for konfliktløsning Avklaring av prosedyrer for kvalitetssikring, sikkerhet/helse/arbeidsmiljø (SHA) og ytre miljø (YM) Avklaring av rutiner og krav til dokumentasjon, rapportering, etc Gjennomgang av arbeidsoperasjoner, felles forståelse for omfang, krav og oppgjør Utvikling av åpen kommunikasjon med åpenhjertige og gjensidige tilbakemeldinger Gjennomgang og optimalisering av fremdrift Analyse og fastsettelse av konkrete utviklingsmuligheter og utviklingsmål Dette skal gjennomføres uten at fordeling av ansvar og risiko i kontrakten endres i forhold til anbudskonkurransen. 9 Samarbeidsmøter Samarbeidsmøter skal holdes 2 ganger pr år. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om at møte holdes. Første møte skal holdes innen en måned etter kontraktsinngåelse. Hvis en av partene ber om det, skal representanter fra byggherrens og entreprenørens ledelse delta, i tillegg til partenes stedlige ledelse. Samarbeidsmøter skal drøfte forslag til forbedringer vedrørende samarbeidsform, samt søke å løse eventuelle kontraktsmessige problemer. Samarbeidsmøtet kan utvides med fagpersoner, eventuelt kan partene bli enige om at et engere utvalg legger fram uforbindtlig forslag for partene til løsning av konflikt. 10 Møter, faglige samlinger og kurs Entreprenøren skal gjennomføre og delta på faglige møter og kurs som bestemt i kontrakten.

25 Statens vegvesen C2-7 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen I tillegg kan entreprenør og byggherre i samarbeid arrangere faglige samlinger. Er ikke annet avtalt, dekker entreprenøren alle egne kostnader ved deltagelse på kurs, møter og samlinger. 11 Varsler (se NS 8406, pkt 7) Ved varsler skal det tas hensyn til hvor tidlig varselet bør være for at den annen part best mulig skal kunne ivareta sine interesser. Varselet skal også ha et slikt innhold at den annen parts interesser blir best mulig ivaretatt. Varsel fra entreprenøren skal inneholde entydig merking, entreprenørens beskrivelse av avvik samt framdrifts- og kostnadskonsekvenser, entreprenørens dato og underskrift, samt rubrikker for byggherrens dato og underskrift for mottak, byggherrens kommentar, byggherrens dato og underskrift ved retur av kommentar til entreprenør. 12 Sikkerhetsstillelse (se NS 8406, pkt 8) Sikkerhet skal stilles av bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon som godkjennes av byggherren. Som sikkerhet aksepteres også garantibeløpet plassert på sperret konto til fordel for byggherren. Renter tilfaller entreprenøren. For arbeidsfellesskap skal sikkerhet stilles på vegne av arbeidsfellesskapet, ikke de enkelte deltakende firmaer. Entreprenøren skal levere byggherren dokumentasjon på sikkerhetsstillelsen før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått. Byggherren stiller ikke sikkerhet. 13 Forsikring (se NS 8406, pkt 9) Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått. Byggherren skal oppdateres med kopi ved endringer og fornyelse av forsikringsbevis. 14 Kvalitetssikring (se NS 8406, pkt 11) 14.1 Generelle krav Entreprenøren skal utarbeide en kontraktsspesifikk kvalitetsplan som beskriver prosesser, prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når for å oppfylle kravene i kontrakten Kvalitetsplan Entreprenøren skal overlevere kvalitetsplan til byggherren før arbeidet starter.

26 Statens vegvesen C2-8 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Byggherren kan nekte oppstart av aktiviteter hvor ikke tilstrekkelig arbeidsprosedyre eller arbeidsbeskrivelse foreligger, eller hvor entreprenøren ikke etterlever kontraktens krav til kvalitetssikring. Kvalitetsplanen skal vise entreprenørens systematiske ivaretakelse både av kvalitet og HMS. Kvalitetsplanen skal dekke alle arbeidsoperasjoner og minst inneholde følgende: Organisasjonsplan Kontrollplan Organisasjonsplan skal gi oversikt over nøkkelpersoner på kontrakten samt kort stillingsbeskrivelse for lederfunksjonene, deres ansvar, og fullmakter og formelle kontaktlinjer. Kontrollplan skal omfatte prosesser for overvåking, måling, analyse og forbedring som er nødvendig for å bevise overensstemmelse for produktet å sørge for overensstemmelse for systemet for kvalitetssikring kontinuerlig å forbedre virkningen av systemet for kvalitetssikring Kontrollplan for arbeidene skal minimum vise prosess/arbeidsoperasjon, kontraktsmengde, prøveomfang, krav/toleranser og ansvarlig for kontrollen. Kontrollplanen skal videre inneholde rubrikker for kontrollresultat og godkjenning/utsjekking for de enkelte prosessene, henvisning til avviksmeldingsnummer samt merknader. Arbeidsprosedyrer Avviksbehandling Dokumentbehandling Arbeidsprosedyrer skal dokumentere at arbeidsoperasjonene er gjennomtenkt og planlagt slik at alle kvalitetskrav kan overholdes. Det skal etableres prosedyre for avviksbehandling. Avviksbehandlingen skal sikre kontinuerlig forbedring gjennom korrigerende og forebyggende tiltak, sikre overensstemmelse med krav og byggherrens aksept ved utbedring av avviket, samt dokumentere eventuelle endringer i forhold til planene. Entreprenøren skal ha et system for dokumentbehandling som sikrer at alle nødvendige opplysninger tilflyter rette vedkommende. Det skal kunne dokumenteres/kontrolleres at det alltid arbeides etter siste tegningsrevisjon/dokumentrevisjon Dokumentasjon Entreprenøren skal levere dokumentasjon på overensstemmelse for produktet, dvs at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, til byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon.

27 Statens vegvesen C2-9 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Bruk av underentreprenør (se NS 8406, pkt 12) Entreprenøren plikter å gi byggherren slik informasjon om underentreprenørenes økonomi, finansielle stilling, kapasitet og tekniske kompetanse, inklusive dokumentasjon på registreringer (Brønnøysundsregisteret, autorisasjon for arbeider etc) som er nødvendig for at byggherren skal kunne vurdere spørsmål om godkjennelse. Videre skal entreprenøren klarlegge om valgte underentreprenør vil utføre alt arbeid selv, eller om denne planlegger ytterligere ledd under seg. Ytterligere ledd under seg begrenses til ett ledd med mindre annet er spesielt avtalt med byggherren. Byggherrens rett til godkjenning av underentreprenører gjelder underentreprenører i alle ledd. Entreprenøren skal sikre at alle aktuelle krav i denne kontrakten videreføres til aktuelle underentreprenører. Entreprenøren skal kreve skatteattester i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på kr ,- eks mva. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve skatteattester gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge skatteattester. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren. Entreprenøren skal kreve HMS-egenerklæring i alle underliggende entrepriseforhold før inngåelse av kontrakter. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve HMS-egenerklæring gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge HMS-egenerklæring. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren. 16 Kontroll og prøving (se NS 8406, pkt 14) Byggherren skal til enhver tid ha anledning til å gjennomføre revisjoner. Entreprenøren plikter å medvirke til gjennomføring av revisjonene uten merkostnader for byggherren. 17 Priser (se NS 8406, pkt. 23) Prisene skal være i norske kroner. Prisene skal inkludere alle kostnader for utførelse av arbeidet, men ikke merverdiavgift. Kostnader til arbeidsvarsling, trafikkavvikling og alle nødvendige sikkerhetstiltak skal være inkludert. Prisene skal også inkludere eventuelt svinn, undermål, overmasser o.l. Løpende driftsutgifter (vannavgift, fortausavgift, havneavgift, renovasjon o.l.) som er knyttet til entreprenørens produksjon skal inkluderes i prisene. Prisene skal inkludere kostnader tilknyttet øvrige krav og kontraktsbestemmelser som ikke nødvendigvis er relatert til egen prosess i konkurransegrunnlaget, eksempelvis: utarbeidelse av faseplaner, fremdriftsplaner og øvrige planer

28 Statens vegvesen C2-10 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen oppfølging, inspeksjoner, kontroll, dokumentasjon og rapportering ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet deltakelse i møter, faglige samlinger, kurs 18 Basis for priser i kontrakten (se NS 8406, pkt. 23) Kontrakten er basert på de offentlige bestemmelser (påbud, forbud o.l.) som var kunngjort 14 dager før tilbudsfristen og der dato for ikrafttredelse framgår av kunngjøringen. Endringer av slike forutsetninger, som ikke dekkes av annen indeksregulering, gir partene rett til regulering av kontraktssum. 19 Fakturering og betaling (se NS 8406, pkt. 23.3) Faktura skal sendes til: Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien VADSØ Minimumskrav til faktura er: Stående A4-format (bør) God trykk Nøytral bakgrunn Organisasjonsnummer, navn og adresse på avsender Bankkontonummer Fakturanummer Fakturadato Fakturabeløp (må komme tydelig frem) Fakturert hittil i år Totalt påløpt oppdraget Faktura skal inneholde navn på byggherrens attestant, ansvarskode, prosjektnummer og disposisjonsnummer. Disposisjonsnummer meddeles fra byggherren ved hver konkrete delbestilling. Faktura skal også sendes byggherren på elektronisk format, jf Veiledning for levering av avdragsnota på elektronisk format (Byggherreseksjonen Vegdirektoratet, 2005). Merverdiavgift skal ikke spesifiseres på egen faktura, men tas med på hver enkelt faktura. Det kreves spesifiserte bilag til fakturaene slik at beregningene av merverdiavgift kan kontrolleres. Fakturering skal skje med angivelse av prosesskode, stedkode og evt. elementkode. For de deler av utførelsen som ikke senere lar seg kontrollmåle og entreprenøren ikke har varslet byggherren i tide, kan entreprenøren bare kreve oppgjør for slike mengder som

29 Statens vegvesen C2-11 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen byggherren måtte forstå har medgått. Hvis byggherren unnlater å møte til tross for rimelig varsel, er han bundet av entreprenørens målinger med mindre det er åpenbart at målingen er uriktig eller at krav om byggherrens deltakelse åpenbart er urimelig. 20 Regningsarbeider (se NS 8406, pkt. 23.4) Byggherren kan alltid styre utførelsen av regningsarbeid. Regningsarbeid skal avtales skriftlig før arbeidet påbegynnes med mindre annet er avtalt. Entreprenøren plikter å varsle byggherren når regningsarbeid starter. Regningsarbeider gjøres opp etter medgåtte timer for mannskap og maskiner. Timeprisene for mannskap og maskiner (se kap. E4) skal inkludere alle entreprenørens utgifter samt påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste. Hver enkelt timesats for mannskap og maskiner skal gjenspeile de faktiske kostnadene for hver etterspurt timesats. Det betales bare for effektive timer med avrunding til 0,5 time. Det betales ikke for ventetid, transport, maskinstell og reparasjon. Eventuell prisregulering foretas iht bestemmelser angitt i kap. C3. Timepriser mannskap Timepriser for mannskap inkluderer verneutstyr, håndverktøy og bærbart utstyr som strømaggregat, motorsag o.l. Tillegg for overtidsarbeid skal ikke honoreres uten at dette på forhånd er godkjent av byggherren. Timepriser maskiner For byggherrens innleie av entreprenørens egne og innleide maskiner, betales i henhold til entreprenørens liste over maskintimepriser. For ventetid som skyldes byggherrens forhold betales 50 % av de oppgitte timepriser for maskiner eksklusiv fører. Førerlønn settes lik timepris for mannskap. Maskiner som benyttes, men som ikke er prissatt på entreprenørens liste over maskintimepriser, avregnes etter den pris som er oppgitt på den maskin som ligner mest, eventuelt med en middelverdi mellom priser for lignende maskiner på listen. Materialer Medgåtte materialer innkjøpt av entreprenøren, betales i henhold til faktura fratrukket eventuelle rabatter med 10 % tillegg for administrasjon og fortjeneste. Spesielle regningsarbeider Arbeider innenfor annet fagområde enn det som er forutsatt i kontrakten og som derfor må utføres av spesielle underentreprenører, betales i henhold til faktura med 10 % tillegg for

30 Statens vegvesen C2-12 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen administrasjon og fortjeneste. Påslaget kan bare beregnes en gang selv om arbeidet utføres av underentreprenører i flere ledd. Byggherrens rett til innsigelse Selv om byggherren ikke innen 14 dager etter at han mottok oppgavene over arbeidstid og materialforbruk har fremsatt skriftlig innsigelse, er retten til å fremsette innsigelser i behold dersom entreprenøren ved avregningen ikke har overholdt reglene i kap. C1, pkt Parter i tvister (se NS 8406, pkt 31) Fylkesveg For tvister som gjelder fylkesveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er vedkommende fylkeskommune ved fylkesordføreren rett part. Det samme gjelder søksmål som vedkommende fylkeskommune måtte ha mot entreprenøren. Riksveg For tvister som gjelder riksveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er staten ved Samferdselsdepartementet rett part. Det samme gjelder søksmål som staten måtte ha mot entreprenøren. 22 Tillatelser, løyver og dispensasjoner Entreprenøren må selv sørge for å skaffe seg nødvendige tillatelser, løyver og dispensasjoner for de maskiner, personell og utstyr som skal brukes til utførelse av kontraktsarbeidet. 23 Midlertidige avtaler med grunneiere Hvis entreprenøren inngår midlertidige avtaler med grunneiere i tilknytning til gjennomføring av kontraktsarbeidet, skal byggherren informeres med kopi av avtalen. 24 Uttalelser til media Entreprenøren skal ikke uttale seg til media om forhold vedrørende kontraktsarbeidet uten på forhånd ha konferert med byggherren. Generelt skal han henvise til byggherren i slike saker. 25 Registrering i datasystem I forbindelse med oppfølgingen av kontraktsarbeidet vil Statens vegvesen registrere entreprenøren med kontaktperson, adresse og telefonnummer i byggherrens eget elektroniske verktøy. Opplysninger om sine registrerte data, kan entreprenøren få ved henvendelse til byggherren. Disse opplysningene blir ikke utlevert til andre. 26 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt Med HMS menes her summen av ivaretakelse av både sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) samt ivaretakelse av ytre miljø (YM). Disse behandles temavis nedenfor.

31 Statens vegvesen C2-13 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Entreprenøren skal drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf forskrift av 6. desember 1996 nr 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) gjøres gjeldende for denne kontrakten. Alle avtaler med underentreprenører skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet, oppfølging og rapportering som anvendt i denne kontrakten. Byggherren utpeker HMS-koordinator innenfor sin byggherreorganisasjon. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold informere byggherren dersom Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter har foretatt kontroll eller gitt pålegg om å stoppe arbeidet, utbedre systemfeil eller liknende som gjelder gjennomføring av kontraktsarbeidet. 27 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø 27.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan Før kontrahering utarbeider byggherren en SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av risikofylte arbeider, som omtalt under Risikovurdering. Disse skal knyttes til SHA-planen som definert etter Byggherreforskriften. SHA-planen ajourføres av byggherren, og ajourført SHA-plan skal til enhver tid være tilgjengelig for begge parter. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet (risikovurderinger, sikkerjobbanalyser, endringer og andre relevante dokumenter) til byggherren slik at byggherren kan ajourholde SHA-planen Identitetskort og føring av oversiktsliste Entreprenøren skal sørge for at alle som utfører arbeid på kontrakten har gyldig id-kort. Som gyldig id-kort regnes kort som beskrevet i "Forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser". Byggherren har krav både på å få se enkeltkort og å få oversikt/dokumentasjon fra entreprenøren over hvem som har gyldige id-kort. HMS-koordinatoren skal til enhver tid ha oversikt over alle som utfører arbeid på prosjektet/arbeidsstedet. For at byggherren skal kunne ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, skal entreprenøren gjennom ELRAPP daglig føre oversiktsliste med navn og organisasjonsnummer på alle arbeidsgivere som utfører arbeid på prosjektet. For hver av disse spesifiseres navn, fødselsdato og nasjonalitet på alle arbeidstakere som utfører arbeid på prosjektet. Personer som leverer varer til prosjektet og andre som i kortere perioder befinner seg innenfor prosjektets arbeidsområde, omfattes ikke av disse bestemmelsene Opplæring og kompetanse Entreprenøren skal sørge for at det gis opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av kontraktsarbeidet.

32 Statens vegvesen C2-14 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Entreprenøren skal utarbeide instruks og om nødvendig gi opplæring i bruk av personlig verneutstyr. Kvalifikasjoner og gjennomført opplæring skal dokumenteres. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for hovedbedrift. Følgende krav til dokumentert opplæring gjelder: 1. Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten 2. Kurs i henhold til håndbok 051 Arbeid på og ved veg, vedlegg 2 Opplæring 2.1 Kurs for alle som skal utføre arbeid på veg 2.2 Kurs for ansvarshavende 2.3 Kurs i manuell trafikkdirigering for de som dirigerer 3. Førstehjelpskurs Dokumentasjon på opplæring i førstehjelp har en gyldighet på tre år. For øvrig opplæring hvor gyldighetstid evt. ikke framgår av dokumentasjonen, er gyldighetstid fem år Arbeidstid Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om arbeidstidsordninger som benyttes. Dersom entreprenøren får dispensasjon for endret/ utvidet arbeidstid fra kommunelege, bydelsoverlege eller Arbeidstilsynet, skal kopi av dispensasjonen sendes byggherren umiddelbart Risikovurdering Entreprenøren skal sørge for at det finnes arbeidsinstruks for aktiviteter som medfører risiko. Der Statens vegvesen allerede har utarbeidet arbeidsinstruks (for eksempel i håndbøker), skal disse følges med mindre hovedbedriftens egne instrukser er strengere enn Statens vegvesens. Byggherren utfører overordnet risikovurdering, det vil si risikovurdering ut fra prosjektets spesifikke risikoforhold og øvrige rammebetingelser som kan innebære fare for liv og helse. Byggherrens overordnede risikovurdering er en del av SHA-planen. Entreprenøren skal utføre detaljert risikovurdering, det vil si risikovurdering for valgt framgangsmåte for utførelse av den enkelte aktivitet som kan innebære fare for liv og helse. Byggherrens overordnete risikovurdering og entreprenørens detaljerte risikovurdering skal inngå i SHA-planen for prosjektet slik at entreprenørens detaljerte risikovurdering evt inkludert sikker jobb analyse (SJA) framstår som tiltaksbeskrivelse for forhold påpekt ved den overordnede risikovurderingen. SHA-planen skal dessuten inneholde henvisning til alle andre systemer og kartotek som skal etableres i forbindelse med HMS-arbeidet. Entreprenøren skal utarbeide risikovurderinger og eventuelt arbeidsinstrukser med utgangspunkt i byggherrens risikovurdering og entreprenørens selvstendige risikovurderinger når det gjelder: arbeid som innebærer særlig risiko

33 Statens vegvesen C2-15 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen anvendelse av helse- og miljøfarlige stoffer og materialer arbeidsprosesser med særlig risiko som nødvendigvis skal utføres i områder som samtidig skal være arbeids-, ferdsel- eller oppholdsområde for andre andre forhold som byggherren gjør oppmerksom på, eller som entreprenøren oppdager Entreprenøren skal også vurdere om det er andre risikoforhold enn de byggherren har beskrevet som kan være av betydning, og disse skal eventuelt meldes byggherren så snart som mulig. Arbeidsinstrukser skal forelegges byggherren senest en uke før oppstart av de aktuelle arbeidsoppgavene. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig. Entreprenøren kan ikke påberope fremleggelse for byggherren som begrensende for sine forpliktelser etter dette punktet. Arbeidsinstruksene skal være underskrevet av det stedlige verneombudet. Arbeidsinstrukser for relevante risikoutsatte arbeidsoperasjoner skal oppbevares hos hovedbedrift og hos byggherrens HMS-koordinator. Den enkelte virksomhet skal oppbevare alle aktuelle arbeidsinstrukser, gjennomgå og informere alle aktuelle arbeidstakere om hvordan utføre disse arbeidsoppgavene på en sikker måte Arbeidsvarsling Arbeidsvarsling skal utføres i overensstemmelse med Statens vegvesens håndbøker 051 Arbeid på og ved veg og 269 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler. Personell som dirigerer trafikk forbi arbeidsstedet, skal benytte vernejakke som beskrevet i NA-rundskriv 2001/11. Arbeidsvarslingsplan skal utarbeides av entreprenøren og godkjennes av Statens vegvesen. Entreprenøren skal utpeke ansvarlig for varslingen. Iverksatt og utført arbeidsvarsling skal i hvert tilfelle dokumenteres av entreprenøren. Arbeidet skal foregå på en slik måte at trafikken forbi arbeidsområdet blir opprettholdt samtidig som arbeidernes og alle trafikantgruppers sikkerhet blir ivaretatt. Eventuell stengning skal ikke skje uten samtykke fra byggherren Personlig verneutstyr Alt verneutstyr skal være CE-merket. For alt arbeid på/ved trafikkert veg skal det benyttes vernetøy som er godkjent etter NS-EN 471 og som tilsammen utgjør minst verneklasse 3 med mindre SHA-planen stiller strengere krav Kjemiske produkter Det skal brukes kjemiske produkter som er så lite helse- og miljøskadelige som mulig, både når det gjelder akutte og langsiktige virkninger (for eksempel oppkonsentrering i levende organismer eller genetiske endringer) samt hvilke volum som kreves for å oppnå tilfredsstillende resultat.

34 Statens vegvesen C2-16 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Oversikten skal være ajourført. Sikkerhetsdatablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet. Verneombudet skal ha tilgang til et ajourført stoffkartotek for sitt ansvarsområde. Entreprenøren skal utarbeide rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet Hovedbedriften skal innarbeide rutiner som sikrer at uønskede hendelser ikke skjer på grunn av arbeider som omfattes av denne kontrakten. Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter. Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse/ skade for omgivelsene Vernerunder, kontrollrutiner og merking Entreprenøren skal gjennomføre vernerunder minst en gang i måneden i kontraktsperioden. HMS-koordinator skal ha innkalling til vernerunder og skal ha anledning til å delta på disse. HMS-koordinator skal ha kopi av alle protokoller fra slike vernerunder. Alt teknisk utstyr som kreves å være CE-merket, skal være merket. Alt sertifikatpliktig utstyr skal være sertifisert og kontrollert iht. gjeldende bestemmelser og være utstyrt med oblat og dokumentasjon for årlig kontroll. Alle sertifikater, kontroll- og instruksjonsbøker skal foreligge før utstyret tas i bruk, og fremlegges på forespørsel eller kontroll. 28 Ytre miljø 28.1 Plan for ytre miljø - YM-plan Før kontrahering utarbeider byggherren en YM-plan (plan for ytre miljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av ytre miljøforhold. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet til byggherren slik at byggherren kan ajourholde sin YM-plan Hensyn til omgivelsene Entreprenøren må i tillegg til å følge generelle krav, holde oversikt over forhold som krever spesielle hensyn i kontraktsområdet. Kontraktsarbeidene må utføres iht. kontraktens krav og de regler som ellers gjelder for disse områder. Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støv, støy, rystelser, utslipp og avfall etc. I samarbeid med byggherren skal entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter. Entreprenøren skal sikre at omgivelser og tilstøtende vegnett ikke påføres ulemper i form av støv og tilsøling av veger som følge av kontraktsarbeidene.

35 Statens vegvesen C2-17 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Entreprenøren skal følge retningslinjer fra Miljøverndepartementet T1442, pkt 4.2 som setter støygrenser for større arbeider og pkt 4.3 som setter støygrenser for mindre arbeider, og om nødvendig kontakte ansvarlig myndighet (kommunelege e.l.), og eventuelt søke om tillatelser og dispensasjoner. Entreprenøren skal varsle naboer som blir utsatt for vesentlig støy spesielt, unntatt når byggherren bestemmer noe annet. Slik varsling omfatter oppslag ved arbeidsstedene, og brev eller personlig informasjon til de mest berørte naboene. Byggherren skal informeres om at varsel er gitt før slike arbeider igangsettes. Det skal tas forholdsregler for å unngå spredning av uønskede arter og smittestoffer, både gjennom flytting av vann eller jord samt bruk av utstyr eller masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer Trematerialer Det skal ikke forekomme tremateriale med tropisk tømmer, verken i det ferdige produktet eller midlertidig under gjennomføring av kontraktsarbeidene Avfallshåndtering 1. Alt avfall* skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte. 2. Avfallsplan* og sluttrapport* skal utarbeides av entreprenøren og leveres byggherren. 3. Sorteringsgrad for entreprenørens eget produksjonsavfall skal være minimum 70% (Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall.) Avfallet skal sorteres på arbeidsstedet. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner; farlig avfall, metall, betong, treverk, plast, papp og papir og EE avfall med mindre annet er angitt i kontrakten. Forurenset masse (asfalt, forurenset jord, etc) og overflødige rene naturlige masser regnes som avfall, men skal holdes utenfor ved kalkulasjon av sorteringsgraden. 4. Ved innlevering av farlig avfall* der avfallet er en del av produksjonsarbeidene, skal byggherrens organisasjonsnummer benyttes i forurensningsmyndighetenes deklarasjonsskjema. Øvrig farlig avfall (f.eks spillolje fra entreprenørens maskiner) leveres med entreprenørens, eventuelt underentreprenørens, organisasjonsnummer. 5. Levert avfall dokumenteres i månedsrapport. *For definisjoner se avfallsforskriften og byggteknisk forskrift (TEK-10) til Plan- og bygningsloven Gjenbruk av materialer Entreprenøren skal i størst mulig grad gjenbruke materialer fra samme vegarbeid, bl.a. gravemasser, asfalt, betong, kantstein, skiltfundamenter, skiltmateriell og lignende. Så langt det er praktisk mulig skal entreprenøren benytte gjenbruksmaterialer fra andre kilder (slik som gjenvunnet asfalt eller behandlede betongmasser), under forutsetning av at de er dokumentert fri for miljøgifter.

36 Statens vegvesen C2-18 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM 29.1 Plan for håndtering av uønskede hendelser Målet med planen er at alle skal være best mulig forberedt til å håndtere en uønsket hendelse på arbeidsstedet. Planen skal beskrive forebyggende tiltak for å begrense skadevirkninger når en uønsket hendelse oppstår. Entreprenøren skal derfor for kontrakten utarbeide en plan som minst skal inneholde: Beredskapsrutiner for ulykker, brann og forurensning inklusive hyppighet av øvelser Ressurser og materiell til bruk ved ulykker, brann og utslipp Varslingsplan Planen skal være gjort kjent blant alle som utfører arbeid på kontrakten, og være tilgjengelig for disse. Beredskapsrutiner skal bygge på kontraktens risikovurdering, Transport/evakuering samt avsperring i forbindelse med en uønsket hendelse skal framgå spesielt. Planen skal gi oversikt over nødvendige ressurser, det vil si førstehjelpsutstyr og beredskapsmateriell (brannslukningsapparat, oppsugingsmiddel osv), samt oversikt over tilgjengelige telefoner. Alle som utfører arbeid på kontrakten, skal ha tilgang til egnet kommunikasjonsutstyr. Varslingsplanen inngår i kontraktens SHA-plan, og skal også inkludere varsling for uønskede hendelser knyttet til ytre miljø. Varslingsplanen skal skjematisk vise hvem som skal varsle og hvem som skal varsles. Plan for håndtering av uønskede hendelser skal inneholde en oversikt over hvem som skal delta i og lede gjennomgangen med berørt personell etter en alvorlig hendelse (debrifing). Rutinene for beredskap, som omtalt i dette punktet, skal gjennomgås grundig i forbindelse med et byggemøte tidlig i kontraktsperioden. For større eller risikofylte kontrakter skal det i tillegg holdes minst en beredskapsøvelse tidlig i kontraktsperioden. Beredskapsøvelsen skal tilpasses en tenkelig uønsket hendelse for kontraktsarbeidet Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser Entreprenørens rapportering av arbeidsulykker, yrkesskader og andre uønskede hendelser skal skje etter følgende retningslinjer: Hva Rapporteres Alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid Når rapporteres Når det skjer Til hvem Politi Arbeidstilsynet Byggeleder DSB ved sprengningsulykker og Rapportform til byggherren Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3)

37 Statens vegvesen C2-19 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen (konsekvensklasse K5 og K4) elektrisitetsulykker Brannvesenet ved brann og forurensningsulykker Verneombud Pårørende (politiet varsler ved dødsulykke) Øvrige ulykker (konsekvensklasse K3, K2 og K1) Senest innen 48 timer Byggeleder DSB i tillegg til Arbeidstilsynet ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Verneombud Skriftlig 3) Nestenulykker Senest innen 14 dager Alvorlige nestenulykker (konsekvensklasse K5 og K4) Yrkessykdom/ yrkesskade Byggeleder Skriftlig 3) Når det skjer Byggeleder Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) Når det blir konstatert 1 ) Arbeidstilsynet Byggeleder 2) Skriftlig 1) Benyttes til forebyggende arbeid 2) Bare når arbeidstaker samtykker og sykdommen er relevant for arbeid i denne kontrakten. 3) Rapportering gis på byggherrens meldeskjema for entreprenørhendelser eller på skjema med tilsvarende opplysninger Ved alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) skal Statens vegvesens byggeleder varsle sin prosjektleder som skal varsle videre gjennom linjen i henhold til varslingsplan. Prosjektleder skal også varsle Statens vegvesens HMSkoordinator og HMS-rådgiver. Begrepsforklaring DSB: Nestenulykke: Ulykke: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø eller materielle verdier Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, miljø eller materielle verdier, eller fører til produksjonstap Konsekvensklasse: Statens vegvesens klassifisering av skader som vist nedenfor Konsekvensklasse Personskade K5 Død K4 Alvorlig personskade med mulig varig mén K3 Personskade med fravær over 10 dager K2 Personskade med fravær inntil 10 dager K1 Personskade uten fravær Konsekvensklasse Materiell skade

38 Statens vegvesen C2-20 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen K5 > NOK 5 mill K4 > NOK 1 mill K3 > NOK K2 > NOK K1 > NOK Konsekvensklasse Miljøskade K5 Katastrofal miljøskade. Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og/eller lokale konsekvenser med restaureringstid over 10 år. K4 Kritisk miljøskade. Alvorlige og langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaureringstid 5-10 år. K3 Alvorlig miljøskade. Betydelige miljøskader. Restaureringstid 1-5 år. K2 Moderat miljøskade. Registrerbar skade. Restaureringstid inntil 1 år. K1 Minimal miljøskade. Ikke registrerbar i resipient Dokumentasjon I SHA-planen er listet relevante dokumenter eller dokumentasjon som skal gjøres tilgjengelig for byggherren, enten ved kopi eller innsyn Avviksbehandling, rapportering og debrifing For å forhindre ulykker er det viktig at alles ansvar i HMS-arbeidet er klarlagt. Brudd på gjeldende HMS-bestemmelser regnes som avvik og skal registreres og gjennomgås for å forhindre gjentatte avvik og ulykker. Ved uønskede hendelser skal det minimum gis den informasjon som etterspørres i Statens vegvesen sitt skjema Melding om uønsket hendelse/farlig forhold innen HMS. Rapporten føres i ELRAPP (R18). Årsaksanalyse og hvilke tiltak som gjøres for å unngå gjentakelse av hendelsen, skal også sendes byggherren. Byggherren krever i tillegg en sammenstilling i Månedsrapport-HMS i ELRAPP (R19). Etter en alvorlig hendelse, skal det gjennomføres debrifing for berørt personell. Entreprenøren skal reagere på brudd på sikkerhetsbestemmelsene Byggherrens sanksjonsrett Dersom entreprenøren eller underentreprenører nekter å utarbeide sikkerhetsrutiner eller å etterkomme påbud om tiltak for å hindre at liv og helse settes i fare, kan byggherren stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham. Byggherrens sanksjonsrett inkluderer dessuten

39 Statens vegvesen C2-21 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Fastsettelse av kort frist for iverksetting av tiltak. Byggherren kan selv sørge for å få tiltak gjennomført eller iverksatt for entreprenørens regning hvis ikke entreprenøren selv gjennomfører tiltaket innen gitt frist. 2. Først skriftlig advarsel, deretter skriftlig bortvisning fra arbeidsstedet ved manglende bruk av påbudt personlig verneutstyr, eller andre brudd den enkelte arbeidstaker svarer for. Ved vedvarende, påtalte brudd på regelverket og etter skriftlig henvendelse fra byggherren til entreprenørens sentrale ledelse, jf kap. C2, pkt. 9 om samarbeidsmøter, kan byggherren heve kontrakten. Heving skjer da i henhold til kap. C1, pkt. 29. Rett til heving av kontrakten på dette grunnlaget gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Statens vegvesen i inntil ett år.

40 Statens vegvesen Region sør. C3-1 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess Kvalitetssikring Kvalitetsplan Dokumentasjon Sjekklister Avviksmelding Teknisk avklaring Varsel eller krav om endring Rapportering Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering Bruarbeider Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) Hovedbedrift og samordningsansvar Kontrollrutiner Ytre miljø (YM) Rive- og rehabiliteringsarbeider Gjenbruk av materialer Spesielle krav knyttet til ytre miljø Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) Entreprenørens sikkerhetsstillelse Spesielle krav i fremdriftsplanen Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider Dagmulkt Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser Prisregulering Faktura Heftelser Faktura for sluttoppgjør Grunnforhold/fjellforhold Forbedringer og utviklingsarbeider Andre bestemmelser Stikningsgrunnlag Riggplass Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm Kontor og/eller laboratorium for byggherren Arbeidstegninger Andre bestemmelser for asfaltarbeider Krav til dokumentasjon Generelt... 10

41 Statens vegvesen Region sør. C3-2 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser Asfaltverk og maskinpark Tilslagsmaterialer Masseresepter (arbeidsresepter) Polymermodifisert bitumen Deformasjonsegenskaper Leggerapport Vektkontroll Etterkontroll Regler ved mangler og avvik Sanksjoner Trekk Bonus Krav til materialer og utførelse Produksjonssted Materialer Gjenbruk av asfalt Utførelse Krav til jevnhet i lengdeprofil og tverrprofil målt med bilmontert utstyr Krav til jevnhet i lengdeprofil og tverrprofil målt med manuell rettholt Krav til kumrammer Krav til bindemiddelinnhold og tilsetning av vedheftningsmiddel Feiing og rengjøring av vegbanen Tverrprofil Klebring 21 Oppretting Planfresing og traufresing Buttskjøter Knust asfalt (Ak) og gjenbruksasfalt (Gj Forvarming Enkel overflatebehandling Eo Polymermodifisert bitumen Krav til langsgående kant Kummer og sluk Skråkant 25 Legging utenfor vegbanen Avstrøing Skuldre 25 Krav til kontinuerlig drift Formerking Påsetting av trafikk Komprimering Transport av utstyr... 27

42 Statens vegvesen Region sør. C3-3 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser Samhandlingsprosess Det vises til kap. C2, pkt. 8 og 10. For denne kontrakten er det avsatt 0,5 uker til samhandlings- og utviklingsfasen. Når partene er enige om det, kan samhandlings- og utviklingsfasen avsluttes tidligere og utførelsesfasen startes. Tilsvarende kan partene bli enige om at samhandlings- og utviklingsfasen forlenges. Samhandlings- og utviklingsfasen skal gjennomføres i sin helhet før utførelsen av arbeidene igangsettes. Tidsbruk til denne fasen avregnes etter timepriser gitt i kap. E4. 2 Kvalitetssikring 2.1 Kvalitetsplan Kvalitetsplanen skal være så enkel og kortfattet som mulig og ikke være i strid med bestemmelsene i NS-ISO 9000 serien. 2.2 Dokumentasjon Sjekklister Kvaliteten på utførelsen skal dokumenteres ved sjekklister. Entreprenøren utarbeider sjekklisten. Sjekklisten skal inneholde plass for kontrollsignatur og skal undertegnes av den person som har utført kvalitetssikringsarbeidet samt entreprenørens ansvarlige representant.. Entreprenøren skal fremlegge kopi av sjekklister ved viktige milepæler, før videre arbeider kan startes. Kopi kan kreves oversendt byggherren fortløpende for alle arbeider. Sjekklister skal om mulig utfylles med måleverdier og dokumentere krav gitt i kontrakten Avviksmelding Fastsatt skjema Avviksmelding skal brukes, jf kap Teknisk avklaring Teknisk avklaring skal inneholde: Entydig merking, entreprenørens beskrivelse av problem, entreprenørens dato og underskrift. Skjemaet skal ha plass for byggherrens kommentar samt byggherrens dato og underskrift Varsel eller krav om endring Krav om endring iht kontraktsbestemmelser gjøres ved bruk av fastsatt skjema Krav om endringsordre, jf kap.. Kostnadskonsekvens må spesifiseres i underpunkter: Enhetspris i kontrakt, fastpris, eller regningsarbeid. Eventuelle fremdriftsmessige konsekvenser må spesifiseres.

43 Statens vegvesen Region sør. C3-4 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser Rapportering Dokumentasjon på at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, skal leveres byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon. Avviksmeldinger og endringsforslag leveres byggherren på egne skjema, jf kap.. For hver kalendermåned skal entreprenøren levere en statusrapport. Denne skal som et minimum redegjøre for fremdriftsmessig status iht gjeldende fremdriftsplan. Dette gjelder også økonomisk og kvalitetsmessig status samt en redegjørelse for HMS og ytre miljø. Statusrapporten skal inneholde samleskjema på utført material- og massekontroll, geometrisk kontroll, og som bygget målinger. Dokumentasjon på geometrisk kvalitet leveres byggherren undervegs på digitalt format etter nærmere avtale. Denne dokumentasjonen legges på eget filutvekslingsområde av entreprenøren, og vil legge grunnlaget for ferdigvegstegningene. 2.3 Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering Dersom entreprenørens dokumentasjon til byggherren er mangelfull, og entreprenøren ikke framskaffer den avtalte dokumentasjonen innen 14 dager etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet, ilegges entreprenøren en mulkt på kr per hverdag for hvert forhold inntil dokumentasjonen foreligger. Entreprenøren ilegges en mulkt på kr dersom byggherrens stikkprøvekontroll avdekker vesentlige avvik i utførelsen som forringer kvaliteten og som ikke er meldt inn til byggherren innen 2 dager etter at avviket inntraff, på tross av at entreprenøren visste om eller burde ha visst om avviket. Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til kap. C Bruarbeider For bruarbeider gjelder dessuten at den del av organisasjonen som har ansvar for disse arbeidene, skal ha innført og når nødvendig å ajourføre et kvalitetssystem som er i samsvar med kravene i NS-EN ISO 9001:2008 Systemer for kvalitetsstyring Krav. Dette kvalitetssystemet skal også ivareta alle krav som er angitt i NA-Rundskriv 2007/11 "Kvalitetssikring av bruer. Krav til entreprenørers system for kvalitetsstyring. Bestemmelsene i NS-EN ISO 9001:2008 erstatter bestemmelsene i NS- EN ISO 9001:2000 der hvor det er henvist til disse i NA-Rundskriv 2007/11 med tilhørende vedlegg. Kvalitetssystemet med tilhørende planer skal være innført i organisasjonen ved kontraktsarbeidenes start. Systemet skal omfatte alle bruarbeider med tilhørende produkter som entreprenøren har ansvar for. I prosjektets samhandlingsfase før oppstart av arbeidene (jf. kap. C2 pkt. 8), skal kvalitetsplanene gjennomgås sammen med byggherren. I byggherrens vurdering av om kvalitetssystemet er tilfredsstillende innført, vil blant annet forhold angitt i NA-rundskriv 2007/11 inngå.

44 Statens vegvesen Region sør. C3-5 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 3.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) SHA-plan skal oppdateres og lagres som en perm, alternativt kan den oppdateres og lagres i ELRAPP Hovedbedrift og samordningsansvar Entreprenøren er hovedbedrift med ansvar for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til arbeidsmiljøloven og internkontroll forskriften. Dersom byggherrens egne arbeidstakere i perioder oppholder seg innenfor kontraktens naturlige arbeidsområde, er entreprenøren ansvarlig for samordning av verne- og miljøarbeidet. Dersom det oppstår tilfeller med flere samtidige entrepriser på samme sted, vil en av entreprenørene i de aktuelle entreprisene bli utpekt til hovedbedrift etter Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Byggherren sender inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet senest en uke før arbeidene starter. Entreprenøren skal sørge for at forhåndsmeldingen, med ajourført oversikt over alle virksomheter, til enhver tid henger oppe godt synlig på bygge- eller anleggsplassen Kontrollrutiner Der entreprenøren utfører eller kjøper transporttjenester, gjøres krav gjeldende iht NArundskriv 08/8 Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester. Entreprenøren skal videreføre krav stilt i dette rundskriv ovenfor sine kontraktsmedhjelpere for transport på offentlig veg som er direkte knyttet til utførelse av kontraktsarbeidene, eksempelvis massetransport. Ved inngåelse av avtale om slik transport, skal entreprenøren ta forbehold om at byggherren har rett til å kontrollere at stilte krav er oppfylt. 3.2 Ytre miljø (YM) Rive- og rehabiliteringsarbeider Entreprenøren skal i sin utdyping av kvalitetsplanen redegjøre for prosedyrer som fullt ut dekker følgende krav: - hindre at miljøgifter blir spredt ukontrollert i naturen, - minimalisere ulempene for nærmiljøet under riveprosessene, - hindre at utførende personell blir utsatt for helseskader. Entreprenøren skal forholde seg til byggherrens miljøsaneringsplan, samt byggherrens avfallsplan for rivearbeidene. Hvis avfallsplanen for riveobjektet ikke er utarbeidet av byggherren, skal den inkluderes i avfallsplanen for anlegget ellers

45 Statens vegvesen Region sør. C3-6 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser Gjenbruk av materialer Entreprenøren oppfordres til å foreslå gjenbruk av materialer som byggherren ikke har ivaretatt i beskrivelsen. Der partene kommer til enighet om alternativ løsning og dette fører til besparelse, deles denne likt mellom byggherre og entreprenør Spesielle krav knyttet til ytre miljø Alle maskiner skal være utstyrt med absorpsjonsmiddel, slik at trafikkfarlig søl som oljelekkasjer og lignende kan samles opp umiddelbart. 3.3 Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning Ved alvorlige hendelser på vegnettet skal byggherren varsles umiddelbart. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om alvorlige skader på objekter, enten de inngår i kontraktsarbeidet eller ikke. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om feil, mangler og andre forhold som har eller kan komme til å få betydning for fremkommelighet og trafikksikkerhet selv om disse forholdene ikke har direkte tilknytning til entreprenørens ansvarsområde gitt i kontrakten. Dette inkluderer også forhold knyttet til andre aktørers aktiviteter på eller langs vegene. For skader på objekter som inngår i kontrakten påført av kjent/ukjent motorvogn vil byggherren søke om å få dekket sine omkostninger fra forsikringsselskap eller Trafikkforsikringsforeningen. Entreprenøren skal derfor utarbeide en rapport til byggherren om forholdet. 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen Entreprenøren skal levere detaljert fremdriftsplan senest en uke før arbeidene påbegynnes. Fremdriftsplanen skal til enhver tid vise entreprenørens reelle plan for utførelse og ferdigstillelse av arbeidene. Milepæler, tidskritiske avhengigheter og aktiviteter som innebærer risiko skal blant annet fremgå. Oppdatert fremdriftsplan som både viser reelt oppnådd fremdrift og videre planlagt reell fremdrift, skal leveres byggherren innen 15. hver måned fra og med andre kalendermåned etter oppstart. Entreprenøren foreslår og byggherren bestemmer detaljeringsgrad. 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider Gjelder ikke denne kontrakten

46 Statens vegvesen Region sør. C3-7 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser Dagmulkt Frist for ferdigstillelse og eventuelt delfrister er gitt i kap. A3, pkt. 3. Ved overskridelse av ferdigstillelsesfristen vil det bli krevd en dagmulkt kr 10000,- pr hverdag. Tilsvarende vil det ved overskridelse av delfrist bli krevd en dagmulkt kr 10000,- pr hverdag. Akseptert fristforlengelse i forhold til én delfrist medfører ikke tilsvarende eller annen fristforlengelse i forhold til senere frister uten at dette uttrykkelig fremgår av entreprenørens krav om fristforlengelse og byggherrens aksept. Dagmulkt for overskridelse av en delfrist fortsetter å løpe også om andre, senere dagmulktbelagte delfrister overskrides. 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser Entreprenørens merutgifter på grunn av byggherrens forhold, kompenseres etter følgende regel: der V = 0.15 x K x ( t 2 - t 1-6 ) / t 1 V = vederlagets størrelse K = kontraktssum t 1 = opprinnelig byggetid (i hverdager) t 2 = avtalt ny byggetid (i hverdager) Entreprenørens risiko for forlengelse av total byggetid utgjør akkumulert 6 hverdager. Regulering for økt byggetid gjelder bare utførelse av kontraktens hovedarbeider. For arbeider som krever mindre enn gjennomsnittlig rigg og administrasjon på den forlengede del av prosjektet, avtales forholdsvis kompensasjon. 10 Prisregulering Endringer i prisnivå etter tilbudsfristens utløp, gir rett til tillegg til eller fradrag fra kontraktens priser overensstemmende med regler for regulering av kontraktssum i kap. C1. Endringsbeløpet for avregningsperioden beregnes etter formelen: e = A x V x ( T / T 0-1 )

47 Statens vegvesen Region sør. C3-8 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser A = Summen av avdragsnotaer for avregningskvartalet basert på kontraktens priser (ekskl. merverdiavgift) og uten fradrag for eventuelt lån/forskudd og innestående beløp. I verdien for A inkluderes også tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens prisgrunnlag. Eventuell kontraktsmessig justering av riggkostnader (generalomkostninger) på grunn av masseendring tas ikke med i verdi for A. Eventuell regulering ifølge pkt 21.1 tas med i verdi for A. V = Regulerbar andel av kontraktssum. V = 0.9 T 0 = Indekstallet for det kvartalet tilbudsfristens utløp faller i. T = Indekstallet for avregningskvartalet. Statistikk for veg i dagen: Verdi av T og T 0 beregnes ut fra Statistisk Sentralbyrås Byggekostnadsindeks for veganlegg, Veg i dagen. 11 Faktura Av hensyn til regnskapsføring kreves at entreprenøren vedlagt hver avdragsnota og sluttnota leverer oppdatert Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg Endringer skal faktureres enkeltvis slik at hver endring faktureres i egen faktura. Ved endringsarbeider og regningsarbeider av lengre varighet kan entreprenøren kreve avdrag på grunnlag av det som er utført, men ikke oftere enn hver måned. 12 Heftelser 13 Faktura for sluttoppgjør Viser sluttoppgjøret, inklusiv tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens prisgrunnlag, en økning på mer enn 10 % av kontraktssummen, reguleres kontrakten som følge av økte driftskostnader. Post for riggkostnad (generalomkostninger) tillegges i så fall 10 % av utført arbeid over 10 % av kontraktssummen. 14 Grunnforhold/fjellforhold Beskrivelsen / rapporten(e) skal gi entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. For geologiske rapporter gjelder: Beskrivelsen / rapporten(e) består av en faktadel og en tolkningsdel. Faktadelen gir entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. Tolkningsdelen er byggherrens vurdering av grunnforholdene basert på de foretatte undersøkelsene.

48 Statens vegvesen Region sør. C3-9 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser Entreprenøren kan ikke påberope at de virkelige forhold avviker fra beskrivelsen/ rapporten(e) med mindre det foreligger markert avvik som entreprenøren har eller burde ha oppdaget før tilbudet ble levert. Dersom det foreligger et slikt markert avvik, vises til NS 8406, pkt De vanlige regler om varsling og utmåling av kompensasjonen gjelder i tillegg. Utførte laboratorie- og grunnundersøkelser: 15 Forbedringer og utviklingsarbeider Der partene har forslag til alternative løsninger som gir besparelser, uten verdiforringelse for prosjektet, tas dette opp skriftlig, på samarbeidsmøte eller på byggemøte. Som incitament til endringer, utviklingsprosjekter mv som fører til besparelse i forhold til kontrakt, fordeles differensen mellom kontraktens utførelse og avtalt utførelse 50/50 mellom byggherre og entreprenør, etter at hver av partene har fått dekket sine utgifter til omprosjektering. Byggherren avgjør hvilke forslag som kommer til utførelse. Der partene blir enige om at utviklingsarbeider skal gjennomføres, opprettes egne tilleggsavtaler om dette. Dette kan også være aktuelt for utviklingsarbeid dersom det ikke fører til besparelse for denne kontrakten. Hvis anleggets tekniske verdi endres, skal denne endringen avregnes før besparelsen fordeles. Normal omprosjektering fra byggherrens side som følge av endrede krav, ønsker, avvikende grunnforhold mm omfattes ikke av denne avtalen. 16 Andre bestemmelser 16.1 Stikningsgrunnlag Entreprenøren må selv sørge for grunnlagspunkter for utsetting og kontroll. Byggherren leverer utsettingsdata Riggplass Riggområdet vil ligge langs fylkesveien og entreprenøren har ansvar for å finne et egnet sted med en forsvarlig adkomst fra fylkesveien og at det tas hensyn til beboerne i området Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm 16.4 Kontor og/eller laboratorium for byggherren Entreprenøren skal holde lokaler til byggemøter på anlegget Arbeidstegninger Det utlevers 2 stk. eksemplarer fra byggherre i -format.

49 Statens vegvesen Region sør. C3-10 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser Andre bestemmelser for asfaltarbeider 17.1 Krav til dokumentasjon Generelt Tabellen under viser en oppsummering av krav til teknisk dokumentasjon fra entreprenøren (inkludert entreprenørkontrollen i driftsfasen) som angitt i konkurransegrunnlaget og TR Tabellen angir type dokumentasjon, tidspunkt for når dokumentasjonen kreves og referanser til utdypende tekst om dokumentasjonskravet. Tabellen er sortert etter tidsfrist for dokumentasjonen til byggherren. Med mindre annet er angitt i kap. D1.3 Spesiell beskrivelse skal prøvningsfrekvens for sammensetning av ferdig asfalt baseres på prøvningsfrekvens Y som angitt i Tillegg A i NS-EN Tabell 1. Oppsummering av krav til teknisk dokumentasjon Tidsfrist for Dokumentasjon dokumentasjon til Referanse byggherren Kvalitet på tilslagsmaterialer (CE-merking, samsvarserklæring, dokumentasjon av spesielle krav etc.) Generelt: 2 uker før oppstart Ved endring i kontrakten: 1 uke før oppstart av C3 punkt Masseresept (Arbeidsresept) Typeprøvningsrapport Kvalitetsplan inkl. produksjonskontrollsertifikat for asfaltverket, utstedt av teknisk kontrollorgan leveranse 2 uker før oppstart TR 2505 kap. 1.1 og 1.3 C3 pkt og D uker før oppstart TR 2505 kap. 1.1 C2 punkt 14. Egenskaper til PMB 2 uker før oppstart C3 punkt Orienterende framdriftsplan 1 uke før oppstart/senest 4 uker etter inngåelse av kontrakt C3 punkt 6 Det skal kontrolleres at all dokumentasjon som er påkrevd før oppstart er levert byggherren Lagringsstabilitet for PMB/ deformasjonsegenskaper for masse med PMB 3 arbeidsdager før oppstart C3 punkt Fortløpende C3 punkt Generell dokumentasjon, Fortløpende C2 punkt 14 dokumentbehandling Bindemiddel, generelt Fortløpende TR 2505 kap. 2.2 Tilslagsmaterialer Fortløpende TR 2505 kap. 2.2 og

50 Statens vegvesen Region sør. C3-11 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser Massesammensetning Produksjonsanleggets samsvarsnivå - OCL (Operating Compliance Level) Journal over kontrollresultater Oversikt over utveide mengder (vektlister) Fortløpende, senest 3 uker etter at asfaltarbeidet på kontraktspunktet er avsluttet Fortløpende, minst hver gang OCL endres C3 punkt TR 2505 kap. 2.4 NS-EN Tillegg A Fortløpende C3 punkt Fortløpende C3 punkt 11 og 17.2 Friksjon Etter behov TR 2505 kap Densitet og hulrom, inkl. evt. Innen 3 uker etter TR 2505 kap og hulrom i dekkeskjøter at arbeidene er C3 punkt avsluttet Leggerapport Daglig /senest 1 uke etter at asfaltarbeidet på punktet er ferdig All entreprenørdokumentasjon iht. TR 2505 Innen 4 uker etter at arbeidene på kontrakten er avsluttet* TR 2505 kap. 2.4, 2.5 og vedlegg 1 D2 punkt 11 og TR 2505 kap. 1.1 C3 punkt * Absolutt tidsfrist for alle laboratorieanalyser (inklusive analyser av delmaterialer) og annen dokumentasjon Dersom det stilles krav til deformasjonsmotstand skal massens egenskaper være deklarert i hht NS-EN punkt med kategori som angitt i kap. D1 Spesiell beskrivelse. Det er krav til slik deklarasjon når polymermodifiserte bindemidler brukes som beskrevet i C3 punkt Entreprenøren skal føre journal over alle kontrollresultater. Disse føres hver for seg med nærmere tidsangivelse for prøvetakingen. For prøver uttatt på veg skal opplysningene inkludere kjørefeltangivelse og plassering på vegen i lengderetning For prøver uttatt fra vegdekket skal også plassering i tverretningen angis. Videre skal det opplyses om hvilket lag i overbygningen det gjelder. Før arbeidene starter opp skal entreprenøren kontrollere at all dokumentasjon som er påkrevd før oppstart (jfr. konkurransegrunnlaget og TR 2505) er levert byggherren. Byggherren kan kreve at entreprenøren leverer representative materialprøver til byggherren for undersøkelse. All dokumentasjon i henhold til Teknologirapport 2505 skal være byggherren i hende innen 4 uker etter at arbeidene er avsluttet.

51 Statens vegvesen Region sør. C3-12 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser Asfaltverk og maskinpark Angivelse av produksjonssted for asfalt til det enkelte utleggerlag skal fremgå av massereseptnummeret angitt i de daglige leggerapporter, se TR Tilslagsmaterialer Dokumentasjon av steinmaterialenes egenskaper skal inngå i massereseptens typeprøvingsrapport. Der det brukes råmaterialer med egenskaper som allerede er påvist av materialleverandøren på grunnlag av samsvar med andre tekniske spesifikasjoner, er det ikke nødvendig å vurdere disse egenskapene på nytt, såfremt råmaterialenes ytelse er den samme. Dokumentasjonen skal følge reglene for produksjonssertifisering etter system 2+, jfr. krav i NS-EN Dette gjelder alle sorteringer som inngår i asfaltproduksjonen, inklusive filler. Dokumentasjonen skal sendes byggherren min. 2 uker før oppstart. Dersom nevnt dokumentasjon ikke fremlegges innen fastsatt tid, vil dette være å anse som mislighold av kontrakten Masseresepter (arbeidsresepter) Masseresepter (arbeidsresepter) skal angis på vegvesenets standardiserte skjema og inneholde alle opplysninger som er krevd for de aktuelle massetypene, i henhold til håndbok 018. Resepten skal inneholde informasjon om massens fullstendige betegnelse, nummeret på produksjonskontrollsertifikatet, samt de to siste sifre i årstall for sertifikatets utstedelse. For slitelag og bindlag skal toleransegrenser for korngraderingen for en enkeltprøve i henhold til håndbok 018 (jfr. figur 631.2), tegnes inn på massereseptene (arbeidsreseptene). Massereseptene (arbeidsreseptene) skal forelegges byggherren i god tid, og senest 2 uker før arbeidet settes i gang Polymermodifisert bitumen Entreprenøren skal senest 2 uker før oppstart framlegge dokumentasjon på at deformasjonsegenskapene til aktuell asfaltmasse er forbedret ved modifisering av bindemiddelet og er tilfredsstillende for aktuell bruk. For modifiseringer ved tilsetning i kontinuerlige prosesser som forhindrer separat kontroll av bindemiddelet, skal forbedring av deformasjonsegenskapene dokumenteres med egnet prøvingsmetode for asfaltmassen i et prøveprogram som strekker seg over hele perioden for asfaltlegging i kontrakten. Senest 2 uker før oppstart skal bindemiddelets egenskaper dokumenteres i hht. metodene i figur i håndbok 018 med penetrasjon, mykningspunkt, kraftduktilitet, elastisk tilbakegang og lagringsstabilitet, samt evt. andre egenskaper som er etterspurt i kap. D1 Spesiell beskrivelse. Denne dokumentasjonen skal ikke være eldre enn ett år. Entreprenøren skal dokumentere at alt bindemiddel oppfyller kravet til lagringsstabilitet ved prøving av hver 200 t produsert PMB minst en gang pr. måned. Disse prøveresultatene

52 Statens vegvesen Region sør. C3-13 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser skal fortløpende oversendes til byggherren. Entreprenøren skal i tillegg yte bistand til å ta ut stikkprøver av bindemiddel når byggherren finner dette nødvendig Deformasjonsegenskaper Dersom det stilles krav til deformasjonsmotstand iht. kap. D1 Spesiell beskrivelse gjelder følgende: Motstand mot deformasjon bestemmes ved Wheel Track som beskrevet i håndbok 018 pkt Byggherren vil ta ut egne borkjerneprøver. Dersom det oppstår problemer med prøvetaking eller prøvetilskjæring grunnet manglende heft til underlaget, blir dette vurdert iht. punkt Alle prøveresultater skal ligge innenfor kravene til deformasjonsmotstand. Evt. trekk for prøveresultater utenfor kravene, eller bonus for verdier som overstiger kravene, er angitt i kap. D1 Spesiell beskrivelse Leggerapport Dersom annet ikke er avtalt skal entreprenøren rapportere utførte arbeider daglig på vegvesenets standardiserte leggerapport som kan lastes ned fra internett via se også Teknologirapport Resultatene sendes byggherren innen 1 uke etter at arbeidene på kontraktspunktet er avsluttet. Eventuelle avvik i forhold til spesifikasjonene med forslag til tiltak skal rapporteres skriftlig til byggherren umiddelbart Vektkontroll All ferdigblandet asfaltmasse veies før utkjøring fra blandeverket. For å hindre overbelastninger av biler eller veger skal entreprenøren kontrollere bilenes laststørrelse, og sammenholde disse med vognkort og tillatt aksellast på de aktuelle veger. Entreprenøren er ansvarlig for å stoppe all overlast og overbelastning, enten dette måtte gjelde bil eller veg. Det vil ikke bli betalt for transport av større last enn det som er lovlig i henhold til forskrift om bruk av kjøretøy med tilhørende vedlegg hvor motorvognens og tilhengerens tillatte vekter begrenses av aksellasttabellen (tabell 1), kjøretøyvekttabellen (tabell 2) og tillatte vekter etter vognkort. Entreprenøren skal sørge for at slik transport ikke faktureres. Byggherren og andre offentlige kontrollører skal ha fri og uhindret adgang til asfaltanleggets vekt(er). De vekter som brukes, forutsettes å være justert og oppsatt på forskriftsmessig måte. For krav til dokumentasjon av utveide mengder henvises det til C3 punkt Etterkontroll For regler omkring etterkontroll henvises det til Teknologirapport Byggherrens kontrollør skal ha adgang til produksjonsanlegget, laboratoriet og laboratoriejournalen for stikkprøvekontroll eller etterkontroll. Kontrolløren skal ha adgang til å ta supplerende prøver. Av sikkerhetsgrunner skal entreprenøren varsles ved kontroll på produksjonsanlegget.

53 Statens vegvesen Region sør. C3-14 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser Dersom det avdekkes avvik i forbindelse med etterkontrollen belastes entreprenøren alle kostnader knyttet til denne. Dette inkluderer kostnader for sperring, prøveuttak, laboratorieanalyser og rapportering av resultater. I motsatt fall belastes kostnadene byggherren. Dersom det på noen kontrollstrekninger avdekkes avvik mens andre ikke har avvik, deles kostnadene mellom entreprenøren og byggherren etter andelen kontrollstrekninger med og uten avvik Regler ved mangler og avvik Sanksjoner Generelt Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS 8406:2009 punkt 27. HMS Ved vesentlige mangler eller brudd på bestemmelser knyttet til HMS, arbeidsvarsling, bruk av personlig verneutstyr eller miljø kan byggherren rett ilegge entreprenøren en mulkt på kr pr mangel eller brudd på bestemmelsene, jfr. C2 punkt Mangelfull kvalitetsrapportering Dersom entreprenørens dokumentasjon til byggherren er mangelfull (jfr. C2 punkt 14 og Teknologirapport 2505), og entreprenøren ikke framskaffer den avtalte dokumentasjonen innen 5 virkedager etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet, ilegges entreprenøren en mulkt på kr pr hverdag for hvert forhold. Ved utløpet av frister som angitt i C3 pkt vil entreprenøren ved mangelfull kvalitetsrapportering av massesammensetning, densitet og hulrom (jfr. Teknologirapport 2505 kap 2.4 og 2.6.2) bli ilagt et trekk i oppgjøret på kr pr manglende prøveresultat. Entreprenøren ilegges en mulkt på kr dersom byggherrens stikkprøvekontroll avdekker vesentlige avvik i utførelsen som forringer kvaliteten og som ikke er meldt inn til byggherren innen 2 dager etter at avviket inntraff, på tross av at entreprenøren visste om eller burde ha visst om avviket Trekk Generelt Alle tiltak for utbedring av feil og mangler skal være godkjent av byggherren på forhånd. For avvik fra krav til korngradering, bindemiddelinnhold, hulrom, jevnhet på tvers eller langs gjelder bestemmelsene om trekk i oppgjøret i dette kapittel som en presisering av NS 8406:2009 punkt Ved utbedring av mangler i reklamasjonstiden skal tidligere trekk tilbakebetales dersom disse manglene har sammenheng med parametere det tidligere er gjort trekk for i forbindelse med overtagelsen. Dersom begge parter finner det hensiktsmessig, kan entreprenøren gi garanti for kvaliteten på kontraktsarbeidet over en lengre periode utover reklamasjonstiden.

54 Statens vegvesen Region sør. C3-15 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser Trekk baseres i hovedregelen på etterkontroll beskrevet i Teknologirapport Jevnhet på tvers eller langs baseres på måling med automatisk utstyr. Manuelle rettholtsmålinger brukes for vurdering av lokale ujevnheter i forbindelse med skjøter, stopp og andre forhold. Innen utløpet av reklamasjonstiden skal det holdes en felles reklamasjonsbesiktigelse av kontraktsarbeidet. Formålet med reklamasjonsbesiktigelsen er blant annet å avdekke mangler. I denne sammenheng skal det legges spesiell vekt på dekkeskader forårsaket av separasjon, inhomogeniteter, mangelfull komprimering, dårlig midtskjøt, mangelfull vedhefting, mangler ved klebing mm. Det skal føres protokoll fra besiktigelsen. Trekk regnes ut i prosent av totalt fakturert beløp inkl. avgifter iht. tabell 2 etter følgende formel: hvor TRB = (TP/100) TFBL AT TRB = trekkbeløp (kr) TP = trekkprosent, se tabeller under for hver parameter (%) TFBL = total fakturert beløp inkl avgifter for aktuelt lag på aktuelt kontraktspunkt (kr) AT = areal med trekk dividert med totalt areal for hele leggepunktet Areal med trekk (AT) beregnes ut fra trekklengder og gjennomsnittlige bredder som angitt i tabell 2. Dersom trekk gis for dekke på uregelmessige arealer slik som rundkjøringer, kryss, ramper etc., eller der hvor en stor andel av hele leggepunktet har uregelmessige arealer, beregnes trekkbeløpet ut fra areal med trekk i forhold til totalt areal som er asfaltert på leggepunktet. Ved avvik på de enkelte parametere innenfor det som er angitt som øvre grense i den enkelte trekktabell (tabellene 3-9) beregnes trekk på grunnlag av totalt fakturert beløp inkl. avgifter for det laget som har avvik, dvs. at eventuelle kostnader for underliggende lag (oppretting, fresing etc.) holdes utenfor. Ved avvik på de enkelte parametere utover det som er angitt som øvre grense i den enkelte trekktabell nedenfor, eller ved avvik som i sum er 90 % eller mer, kan byggherren kreve at det legges nytt lag tilsvarende det som er spesifisert i kontrakten. Der hvor dette kreves, skal alle prosesser som er nødvendige for å fjerne underkjent asfalt og legge ny asfalt inngå uten kostnader for byggherren. Tabell 2. Grunnlag for trekk Parameter Trekklengde 1) Trekkgrunnlag Lag/element med sanksjon Heft til underlag Ikke trekk 2) Ikke trekk 2) Alle bituminøse lag med manglende heft til underlaget (hvor underlaget også er bituminøst) Friksjon Ikke trekk 3) Ikke trekk 3) Slitelag og midlertidige slitelag Korngradering 200 m Totalt fakturert beløp på Alle bituminøse lag aktuelt lag inkl. avgifter Hulrom 200 m Totalt fakturert beløp på Alle bituminøse lag aktuelt lag inkl. avgifter Bindemiddel- 200 m Totalt fakturert beløp på Alle bituminøse lag

55 Statens vegvesen Region sør. C3-16 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser innhold Jevnhet på tvers Jevnhet på langs 1000 m ( ) 1000 m ( ) 200m 5) aktuelt lag inkl. avgifter Totalt fakturert beløp på aktuelt lag inkl. avgifter Totalt fakturert beløp på aktuelt lag inkl. avgifter Slitelag Slitelag og bindlag Avvik i jevnhet Slitelag, inkl. flatelapping målt med rettholt Avvik i jevnhet på Ikke aktuelt Ikke trekk 4) Kum kumrammer målt med rettholt 1) Hvert kjørefelt regnes for seg. Areal beregnes ut fra gjennomsnittlig bredde på lengde med trekk 2) Områder med manglende heft skal utbedres 3) Tiltak skal iverksettes på områder med for dårlig friksjon 4) Avvik skal rettes opp 5) Angitt trekklengde gjelder langsgående skjøt Ved avvik på flere parametere vil trekkbeløpene bli summert. For å unngå at det trekkes på parametere som varierer i sammenheng med hverandre, skal det trekkes på maksimum 2 av parametrene korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom. Manglende heft til underlaget Det kreves god heft til underlaget for alle asfaltarbeider. Dersom det gamle asfaltdekket er av en slik beskaffenhet at det er urimelig å kreve god heft til underlaget, skal entreprenøren ta opp dette med byggherren i god tid før arbeidene starter. Områder med manglende heft skal utbedres. Manglende heft dokumenteres som angitt i Teknologirapport Varig utbedring av manglende heft skal normalt gjøres med samme massetype som i det opprinnelige dekket. Eventuelle utbedringer skal fungere uten ytterligere tiltak i resten av reklamasjonstiden for dekket. Avvik i friksjon For krav til friksjon henvises det til håndbok 018 punkt Dersom det etter at arbeidene er avsluttet forekommer glatte partier, skal entreprenøren umiddelbart sørge for skilting og varsle byggherren. For glatte partier som ikke tilfredsstiller kravene til friksjon krever byggherren at entreprenøren iverksetter nødvendige tiltak slik at kravene til friksjon blir oppfylt. Hvis tiltak må iverksettes dekkes kostnader for målinger av entreprenøren. Avvik i korngradering Ved avvik fra krav til korngraderingen foretas trekk i oppgjøret. Avvik fra krav beregnes på grunnlag av midlere verdi for gjennomgang på sikt avhengig av øvre siktstørrelse i massen, se tabell 3. Byggherren bestemmer hvilket av siktene som skal legges til grunn for vurderingen. Størrelsen på trekket er gitt i tabell 4. Tabell 3. Sikt hvor kravoppfyllelsen skal vurderes Øvre siktstørrelse Sikt hvor avviket skal registreres (mm) (mm) Øvrige masser Ska Ma Ag 8,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 11,2 8,0 og 4,0 8,0 og 2,0 8,0 og 4,0 8,0 og 2,0 16,0 11,2 og 8,0 11,2 og 2,0 11,2 og 4,0 11,2 og 2,0 22,4 16,0 og 11,2 16,0 og 2,0

56 Statens vegvesen Region sør. C3-17 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser Tabell 4. Trekksatser ved avvik fra krav til korngradering Avvik utover toleransegrensen for Trekk enkeltverdi (%-poeng) (%) 0,1-3,0 5 3,1-6,0 10 6,1 10,0 30 Avvik i hulrom Ved avvik fra krav til hulrom foretas trekk i oppgjøret. For hulromskrav og gyldighet av krav henvises det til håndbok 018 og håndbok 014. Hulromskrav gjelder selv om underlaget ikke er planfrest eller det er lagt oppretting, dvs. også der entreprenøren ikke har krav til dokumentasjon av hulrom med isotopmåler iht. TR2505. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er analyse av borkjerner. Hvis enkeltmålinger for hulrom overskrider eller underskrider tillatt variasjonsområde, foretas trekk over vedkommende strekning etter satser som vist i tabell 5 og 6. Bestemmelsen gjelder alle dekketyper med unntak av Da. Tabell 5. Trekksatser ved overskridelse av hulromskrav Overskridelse utover Trekk toleransegrensene for (%) enkeltverdi (%-poeng) 0,1-1,0 5 1,1-2,0 10 2,1-3,5 30 3,6-5,0 50 Tabell 6. Trekksatser ved underskridelse av hulromskrav Underskridelse utover Trekk toleransegrensene for enkeltverdi (%) (%-poeng) 0,5 1,0 5 > 1 10 Avvik i bindemiddelinnhold Ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er middelverdi for bindemiddelinnhold i uttatte prøver. Størrelsen på trekket er gitt i tabell 7. Tabell 7. Trekksatser ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold Underskridelse utover Trekk toleransegrensen for enkeltverdi (%) (%-poeng) 0,10 0,34 5 0,35 0, ,55 0, ,75 0,90 30

57 Statens vegvesen Region sør. C3-18 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser Avvik i jevnhet på tvers Ved avvik fra krav til jevnhet på tvers foretas trekk i oppgjøret. Størrelsen på trekket er gitt i tabell 8. Tabell 8. Trekksatser ved avvik fra krav til jevnhet på tvers Overskridelse av krav til initial Trekk jevnhet på tvers (90/10) (%) (mm) 0,1-3,0 5 3,1-6,0 10 6,1-9,0 30 Avvik i jevnhet - IRI Ved avvik fra krav til jevnhet på langs foretas trekk i oppgjøret.. Størrelsen på trekket er gitt i tabell 9. Tabell 9. Trekksatser ved avvik fra krav til jevnhet på langs (IRI) Overskridelse av krav til Trekk jevnhet (IRI-90/10) (%) (mm/m) 0,1-1,0 5 1,1-1,5 10 1,6-2,0 30 2,1-2,5 50 Avvik i jevnhet - rettholt Største rettholtsverdi legges til grunn for trekk. Avvik fra krav fører til trekk i oppgjør på kr pr avvik. For langsgående skjøter beregnes det maksimalt ett trekk pr 200 m veg i 2 utleggerbredder. Trekk for avvik i jevnhet målt med rettholt på ett kontraktpunkt begrenses til maksimalt 50 % av kontraktssummen inkl. avgifter for det aktuelle punktet. Avvik i jevnhet på kumrammer - rettholt Alle kumrammer med avvik skal rettes opp innen 4 uker etter at entreprenøren ble gjort oppmerksom på avviket. Det er ikke knyttet trekk til avvik på dette kravet Bonus 17.6 Krav til materialer og utførelse Produksjonssted Produksjonssted og transportavstander til utleggersted skal oppgis Materialer Dersom ikke annet er bestemt i kap. D1 Spesiell beskrivelse skal det benyttes bindemidler som angitt i hb. 018.

58 Statens vegvesen Region sør. C3-19 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser For generelle krav til tilslagsmaterialer henvises det til håndbok 018. For eventuelle spesielle krav til tilslagsmaterialer henvises det til kap. D1 Spesiell beskrivelse. Dersom det i kap. D1 Spesiell beskrivelse er angitt krav til bruk av lyst steinmaterialer gjelder følgende: Lyshetsverdien L for materiale større enn 4 mm skal være minst 20 % (lyshetsklasse 3) målt som prosent av MgO-hvitt Kravene omfatter også eventuell avstrøingsmaterialer For bestemmelse av lyshet gjelder følgende: Inndeling i lyshetsklasser iht. intern rapport 827 fra Veglaboratoriet: o L mindre enn 10 % gir lyshetsklasse 5 (dårligst) o L=10-20 % gir lyshetsklasse 4 o L=20-30 % gir lyshetsklasse 3 o L=30-40 % gir lyshetsklasse 2 o L større enn 40 % gir lyshetsklasse 1 (best) Gjenbruk av asfalt I gjeldende retningslinjer er det åpnet for gjenbruk av asfalt i normerte massetyper. For å øke gjenvinningsandelen for asfalt oppfordres det generelt til gjenbruk ved produksjon av nye asfaltmasser. Eventuell tilsetning av asfaltgranulat i varmmasse skal oppgis i prosent av total masse på masseresepten (arbeidsresepten). Eventuelle asfaltflak skal kjøres til godkjent mellomlager eller godkjent deponi. Eventuelle fresemasser skal gjenbrukes på anlegget eller legges på godkjent mellomlager for fresemasser og asfaltflak. Entreprenøren vil i byggemøte bli avkrevd dokumentasjon på at asfaltflak og fresemasse er håndtert i henhold til dette Utførelse Krav til jevnhet i lengdeprofil og tverrprofil målt med bilmontert utstyr Krav til jevnhet i tverr- og lengdeprofil målt med bilmontert utstyr gjøres gjeldende når dette er angitt i kap. D1 Spesiell beskrivelse. Bilmontert utstyr betyr ViaPPS eller tilsvarende godkjent av Statens vegvesen. På strekninger hvor det er krav til jevnhet på tvers, jfr. kap. D1 Spesiell beskrivelse, skal vegoverflaten være tilnærmet rettlinjet over tverrprofilet etter oppretting eller fresing og etter legging av slitelag. Jevnhet i tverr- og lengdeprofil (IRI) beregnes for hvert kjørefelt som 90/10-%-verdi basert på verdier for 20 m strekninger og gjennomsnitt av 3 måleserier. Måling startes og avsluttes m utenfor aktuell dekkestrekning slik at en får gyldige 20 m-verdier i hele parsellens lengde. Målinger av initialtilstand skal foretas tidligst 1 uke og seinest innen 5 uker etter dekkelegging. Kontraktspunkt med lengde fra 600 m til og med 1600 m skal regnes som én strekning ved kontroll av krav. For kontraktspunkt lenger enn 1600 m gjelder regler: parsellen deles fortløpende i 1000 m delparseller regnet fra starten av parsellen

59 Statens vegvesen Region sør. C3-20 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser siste delparsell skal ikke være kortere enn 600 m eller lenger enn 1600 m Krav til jevnhet på tvers: Riksveger: maksimum 6 mm Fylkesveger: maksimum 6 mm Ved nyanlegg gjelder tilsvarende krav i håndbok 018. Krav til jevnhet i på langs (IRI): Initialjevnheten på langs IRI (90/10 %-verdi) skal være bedre enn jevnheten på dekket før tiltak, og ligge innenfor kravene i tabellen nedenfor. Vegtype ÅDT >5000 Rv 2,8 2,5 2,3 Fv 3,7 3,3 3,0 Ved nyanlegg gjelder tilsvarende krav i håndbok 018. Krav til jevnhet i lengdeprofil og tverrprofil målt med manuell rettholt Krav til jevnhet i skjøter er angitt i tabellen under. Krav relatert til Massetype Krav til jevnhet (mm) Ujevnheter målt på langs unntatt endeskjøter Ujevnheter målt på langs unntatt endeskjøter Endeskjøter der det spesifisert Alle 1) 2) buttskjøt Endeskjøter der det ikke er Alle 1) 2) spesifisert buttskjøt Varme masser inkl. varm gjenbruk Kalde masser inkl. kald gjenbruk Langsgående skjøter 1).2) Alle 5 1) Gjelder for alle tiltak inkl. flatelapping 2) Målt med 1m rettholt, evt. 1m vater Krav til jevnhet ved planfresing er: 8 mm på tvers 6 mm på langs Krav til kumrammer Høydekrav til justerte kumrammer: +2/-6mm i forhold til asfaltdekket, målt med 1 m rettholt/1 m vater Kravet gjelder kumramme og ikke evt. slitte kumlokk. For prosedyrer for måling av jevnhet målt med rettholt henvises det til Teknologirapport

60 Statens vegvesen Region sør. C3-21 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser Krav til bindemiddelinnhold og tilsetning av vedheftningsmiddel Hvor annet ikke er spesifisert, er massereseptens (arbeidsreseptens) bindemiddelinnhold basis for tilbudet. I alle bituminøse masser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Type og mengde skal dokumenteres. Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel i varmasfalt skal det tilsettes tilstrekkelig mengde og minimum 0,3 % (masse) amin, regnet av bindemiddelet. I mykasfalt skal det ved bruk av amin tilsettes tilstrekkelig mengde og minimum 0,5 % (masse) amin, regnet av bindemiddelet. Til kaldasfalt og ved bruk av bitumenløsning til overflatebehandling og penetrering, skal minimum 0,8 % (masse) aktivt vedheftningsmiddel tilsettes (regnet av bindemiddelet). Ved tilpasning av bitumenemulsjon til aktuelt steinmateriale skal også vedheft dokumenteres. For aktuelle kombinasjoner av bindemidler og steinmaterialer skal effekt og dosering av vedheftningsmiddel (type, mengde og effekt) dokumenteres med Rulleflaskemetoden (NS- EN ), og resultatene skal inngå i typeprøvningsrapporten. Feiing og rengjøring av vegbanen Byggherrens anslag over behov for feiing og rengjøring er angitt med egne prosesser og mengder i kap. D1 Spesiell beskrivelse. Det bes også om at entreprenøren angir timepris for feiing og rengjøring i kap E. Feiing og rengjøring før legging av overflatebehandling er beskrevet nedenfor under Enkel overflatebehandling Eo. Entreprenøren er selv ansvarlig for også å vurdere behov for feiing og rengjøring på hver enkelt parsell (selv om byggherre har angitt mengder i kap D1 Spesiell beskrivelse). Dersom behovet avviker med byggherrens mengdeangivelse, skal dette tas opp med byggherren på forhånd. Endelig behov for feiing bestemmes av byggherren i samråd med entreprenøren før oppstart på den enkelte parsell. Det skal brukes feiebil med sug. Tverrprofil Vegbanen skal ha et tverrfall etter tiltak som gjør at vann renner av og ikke blir liggende i kjørebanen. Tverrfallet skal dessuten ikke være mindre etter enn før tiltak. Klebring Klebing skal utføres med et forbruk som sikrer god heft mellom lagene, minimum 0,3 l/m2 emulsjon. Hele det aktuelle arealet skal være sprøytet, og det skal ikke klebes utenfor det daglige leggearealet. Oppretting Ved opprettingsarbeider forutsettes det at oppgitt totalkvantum disponeres slik at jevnhet og tverrfall blir mest mulig ensartet over den aktuelle parsell. Dette kan innebære at det på delstrekninger må kjøres flere ganger, eller at oppretting kan sløyfes på deler av arealet.

61 Statens vegvesen Region sør. C3-22 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser Angitt kvantum med opprettingsmasse er veiledende. Eventuell justering opp eller ned kan avtales med byggherren ut fra en nærmere vurdering av underlagets beskaffenhet. Planfresing og traufresing Eventuelle endringer av spesifisert fresedybde må tas opp med byggherren på forhånd. Fresing skal tilpasses stedlige forhold og variasjoner. Freseoverflaten skal ha fin struktur med maks. 10mm rilleavstand. Det må ikke forekomme langsgående kanter etter planfresing. Ved fresing av faste dekker må det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Entreprenøren skal selv sørge for å senke kummer og sluk før fresing, slik at fresen går over installasjonen uten å skade lokk eller rist. Ved fresing inntil eller under rekkverk skal det ikke stå igjen langsgående kanter etter at asfaltarbeidene er ferdig. Dersom det freste arealet påsettes trafikk må alle kummer og sluk først heves til nytt plan. Heving skal skje i samsvar med produsentens beskrivelser, og det skal benyttes samme massekvalitet for heving som i nytt slitelag. Ved legging av slitelag på frest underlag skal det brukes feiebil med sug for rengjøring. Oppmåling av freste arealer skal skje parsellvis og dokumenteres ved føring på leggerapporter på vanlig måte. På leggerapporten skal entreprenøren også føre mengde avfrest masse i tonn per dag. Dersom det i kap. D1 Spesiell beskrivelse ikke er angitt krav til reasfaltering av traufreste arealer før trafikken settes på, skal entreprenøren som et minimum sørge for nødvendig skilting før påsetting av trafikk. For øvrig henvises det også til krav om kontinuerlig drift nedenfor. Buttskjøter I kap. D1 Spesiell beskrivelse har byggherren angitt behov for fresing av buttskjøter med egne prosesser og mengder. Eventuelle buttskjøter skal ha en utstrekning i vegens lengderetning (i meter) tilsvarende planlagt dekketykkelse i kg/m2 dividert på 10. Fresekanten mot eksisterende dekke skal ha en høyde minst lik tykkelsen på den nye dekket. På trafikkert areal skal buttskjøt ilegges en kile av varm asfalt og varsles i henhold til vedtatt arbeidsvarslingsplan. Knust asfalt (Ak) og gjenbruksasfalt (Gj Øvre siktstørrelse for Ak og Gja er 20 mm dersom annet ikke er angitt i kap. D1 Spesiell beskrivelse.

62 Statens vegvesen Region sør. C3-23 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser Entreprenøren må ut fra dette selv vurdere behov for knusing og harping av ved produksjon av Ak eller Gja. Det forutsettes at evt. knusing og harping for produksjon av Ak eller Gja er inkludert i prisen for legging. Ved legging av Ak vil det være behov for mye vanning under leggingen for å oppnå en god komprimering. Det forutsettes at entreprenøren selv vurderer vannbehovet og at vanning er inkludert i prisen for legging. Forvarming Ved forvarming skal fremdrift, oppvarming og utførelsen forøvrig være slik at underlaget blir tilfredsstillende oppvarmet uten risiko for overoppheting. Ved forvarming skal all termoplast fjernes. Fjerning av termoplast skal være inkludert i prisen for aktuelt tiltak med forvarming. Enkel overflatebehandling Eo Prosessen omfatter alle materialer og arbeider for legging av enkel overflatebehandling inklusive etterarbeider med dekket og særskilt skilting for steinsprut og nedsatt hastighet. Prosessen omfatter også feiing og annen nødvendig rengjøring av vegbanen før legging av overflatebehandling. Entreprenøren velger type bindemiddel, men det skal ikke brukes bitumenløsning BL laget av flyktige petroleumsprodukter som for eksempel White Spirit eller parafin. Det skal brukes et basisbindemiddel som er tilstrekkelig modifisert med en egnet type elastomer slik at blødning ikke skjer. Bindemiddelet skal dokumenteres med hensyn på disse egenskapene. Som tilslag skal det brukes steinmaterialer med sortering Krav til materialene skal være iht. hb 018 for overflatebehandling Eo. Entreprenøren skal vise spesiell aktsomhet og tilpasse arbeidet til værforholdene før og under legging, slik at dekkeskader og ulemper for trafikantene unngås. For å sikre riktig påført mengde og jevn utspredning av bindemiddelet skal sprøytevogna være kalibrert før tidspunkt for utførelse i det aktuelle leggeåret. Entreprenøren bestemmer påført mengde bindemiddel og steinmaterialer, og skal vurdere bindemiddelbehovet fortløpende under utførelse etter underlagets beskaffenhet og andre relevante forhold. Ved avstrøing som beskrevet i hb 018 pkt skal minste kornstørrelse på avstrøingsmaterialet være minimum 2 mm. Byggherren krever at det skal benyttes 2 valser for Eo, hvorav minst den ene skal være en gummihjulsvals. Dekket skal valses straks etter at steinmaterialene er påført. Feiing skal utføres minimum tre ganger gjennomføres i henhold til følgende plan:

63 Statens vegvesen Region sør. C3-24 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser første gangs feiing: Snarest mulig og ferdig senest kl.1200 dagen etter legging andre gangs feiing: innen 2 døgn etter legging tredje gangs feiing: 7 til 10 dager etter legging Det skal settes opp skilt for nedsatt hastighet til 50 km/t og fare for steinsprut like før arbeidene starter. Disse skiltene skal tas ned når siste gangs feiing er utført eller som avtalt med byggherren. Dersom entreprenøren mener at det ikke er forsvarlig mht kvaliteten på arbeidet å utføre feiing innenfor tidsfristene vist ovenfor, skal byggherren straks varsles og tiltak settes i verk for å minske ulempene for trafikantene. Polymermodifisert bitumen I tillegg til de generelle krav til den aktuelle massetypen som angitt i håndbok 018, gjelder følgende: Polymermodifisert bitumen skal inneholde polymer av typen termoplastisk elastomer i tilstrekkelig mengde til at asfaltmassen får de ønskede egenskaper mht bestandighet, motstand mot deformasjon, fleksibilitet ved lave temperaturer, mv. Bindemiddelet skal tilfredsstille kravene til type 65/105 iht. figur i håndbok 018 "Krav til polymermodifisert bitumen". Krav til langsgående kant Langsgående ytterkant skal legges snorrett og følge den naturlige vegkant. Det skal brukes snor eller annen form for formerking av ytterkant. I kurver skal kanten ha en jevn sving gjennom hele kurven. Der vegkanten har "krokete" kanter skal dette rettes opp ved legging av dekke. Entreprenøren skal legge begge sider fortløpende slik at det ikke blir stående igjen åpne langsgående kanter i kjørebanen etter at arbeidet på strekningen er avsluttet for dagen eller skiftet. Dersom det av uforutsette grunner blir stående igjen åpne langsgående kanter over 6-15 mm, skal det skiltes med skilt 156 Annen fare og underskilt 808 Langsgående asfaltkant. Blir strekningen med langsgående kant over 500 meter, eller strekningen går gjennom kryssområde, skal det være gjentagende skilting. Kummer og sluk I kap. D1 Spesiell beskrivelse har byggherren angitt behov mht. kummer og sluk med egne prosesser og mengder. All koordinering av arbeider med kummer og sluk, herunder varsling av eiere til disse, er entreprenørens ansvar. Arbeider med kummer og sluk skal gjøres i takt med andre arbeider på veien. Eventuell justering av høyder skal gjøres med samme masse som i slitelaget på den aktuelle veien. Sluk og kumlokk må dekkes til ved asfaltering for å unngå tilgrising av kumlokk og at det kommer asfalt ned i kummer og sluk. Utgifter til rengjøring og fjerning

64 Statens vegvesen Region sør. C3-25 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser av asfaltsøl vil bli belastet entreprenøren. Kumlokk og slukrister skal være løse etter asfaltering. Skråkant Dersom annet ikke blir bestemt skal slitelaget legges med skråkant i helning 1:5 som glattes. Legging av skråkant forutsettes å være inkludert i enhetsprisene. Legging utenfor vegbanen Dersom annet ikke er angitt i kap. D1 Spesiell beskrivelse er legging utenfor vegbanen inkludert i totale mengder som angitt for hvert enkelt punkt. Legging av dekker på busslommer, utspleisinger av kryss, avkjørsler o.l. skal utføres i takt med dekkearbeidene forøvrig. Dekket på nevnte arealer skal ha et tverrfall etter tiltak som gjør at vann renner av og ikke blir liggende i kjørebanen. Dersom annet ikke er angitt, skal alle busslommer på strekningen dekkelegges. Det skal være med samme masseforbruk og massetype som i slitelaget på tilstøtende veg. Valg av massetype i avkjørsler avklares med byggherren før oppstart. Dersom annet ikke er bestemt skal det ved offentlige kryss utspleises 3 m og ved private utkjørsler ca. 1 m. Alle asfaltarbeider utenfor vegbanen skal komprimeres med dertil egnet utstyr. Kostnader i forbindelse med legging utenfor vegbanen, herunder også eventuell håndlegging, forutsettes innkalkulert i enhetsprisene. Avstrøing Avstrøing med asfaltert finpukk skal skje maskinelt. Dersom generell avstrøing ikke er beskrevet, må entreprenøren selv vurdere behovet for avstrøing. Eventuelle fete og glatte partier må avstrøs med materialer av tilsvarende kvalitet som tilslaget i asfaltmassen. Avstrøingen valses ned i dekket mens det ennå er varmt, og overskuddsmaterialet fjernes. Skuldre Mengder og type materiale for oppjustering av skuldre er som angitt i kap. D1.3 Spesiell beskrivelse. I prisen skal inngå masse, transport, utlegging og komprimering. Mengden gjøres opp etter medgått masse som dokumenteres med veiesedler. Ved legging av ubundne materialer og knust asfalt i flere lag bruk skal hvert lag komprimeres for å unngå løse materialer som dras inn i kjørebanen. Av hensyn til oppmerking og trafikksikkerhet er entreprenøren ansvarlig for ved behov å feie kjørebanen i 3 uker etter legging av skuldre. Krav til kontinuerlig drift Dersom annet ikke er nevnt krever byggherren kontinuerlig drift på et punkt som er påbegynt til alle prosesser på vedkommende punkt er ferdige.

65 Statens vegvesen Region sør. C3-26 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser Formerking Dersom annet ikke er angitt i kap. D1 Spesiell beskrivelse skal entreprenøren på tofeltsveger sikre alle midtlinjer ved midlertidig oppmerking (merking av støttepunkt). Tilsvarende skal entreprenøren på flerfeltsveger sikre både felt- og skillelinjer og eventuelle kantlinjer ved midlertidig oppmerking (merking av støttepunkt). Dette skal gjøres umiddelbart etter legging eller planfresing. Formerking av senterlinje skal maksimalt avvike 5 cm fra midtpunktet mellom dekkekant i vegens tverrprofil. Støttepunktene merkes med meter avstand på rettlinje og meter i kurver. Det bør minimum vises tre merker samtidig i trafikkretningen. Merking (støttepunkter) utføres med hvit (spray) maling. Etter 1. august skal man i tillegg benytte gule midlertidige vegbanereflektorer på midtlinjer. Entreprenøren har ansvaret for at reflektorene er virksomme i minst 14 dager etter dekkelegging og at de umiddelbart blir fornyet dersom de blir revet bort eller skades på annen måte. Kravet til sikring av linjer gjelder alle lag og tiltak. Dersom byggherren i kap. D1 Spesiell beskrivelse ikke har bedt om egne priser på formerking, forutsettes det at formerkingen er inkludert i tilbudets øvrige priser. Påsetting av trafikk Entreprenøren skal sørge for at trafikken ikke kommer inn på arealer som er klebet eller på nylagt dekke før dette er tilstrekkelig avkjølt. På strekninger med krav til jevnhet på tvers har entreprenøren det hele og fulle ansvar for når trafikken settes på med tanke å tilfredsstille kravene. På strekninger uten krav til jevnhet på tvers og med 2 eller flere felt, kan trafikken tidligst settes på når overflatetemperaturen på det nylagte asfaltdekket har sunket til: 80 ºC for masser med PMB 60 ºC for Ma 70 ºC for andre masser Måling gjennomføres i sporområdet med mindre annet er avtalt spesielt. Entreprenøren kan bruke vann for å kjøle ned asfalten før trafikken settes på, for eksempel ved høye lufttemperaturer. Komprimering Ved legging av massetypene Ska og Ab skal det for kontraktspunkter på 300 tonn eller mer benyttes minst to valser med minimum 6 tonn totalvekt. Hvis entreprenøren under utlegging mener at to valser vil gi et dårligere dekke enn en vals velges en vals og det gis samtidig et fratrekk på faktuaren for den ene valsen som ikke brukes.

66 Statens vegvesen Region sør. C3-27 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontrakts bestemmelser Transport av utstyr Vegdirektoratet har gitt generelt unntak fra bestemmelsene om maksimal aksellast og totalvekt (jfr. vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy) for utstyr brukt til vedlikehold av vegdekker. Bruk av et konkret utstyr hvor det er reell fare for overbelastning av vegen, skal i hvert enkelt tilfelle vurderes opp mot bæreevnen og andre relevante forhold på de vegene som skal vedlikeholdes. Disse vurderingene skal gjøres av byggherren. I vurderingen skal det tas hensyn til totalvekt, aksellast, trykk mot overflaten og evt. andre relevante forhold ved utstyret. Det presiseres at transport av utstyret til og fra arbeidsområdet omfattes av Forskrift om bruk av kjøretøy med tilhørende regelverk for dispensasjoner.

67 Statens vegvesen Region sør C4-1 Fv.303 Kulia C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument Mellom Statens vegvesen Region sør som byggherre foretaksnr og Xxxxxx som entreprenør foretaksnr. xxx xxx xxx er inngått følgende avtale: 1 Entreprenøren påtar seg å levere xxxxx. 2 Kontraktsarbeidet skal leveres for: Kontraktssum (eks. mv (tilbud av åååå-mm-dd korrigert etter kontrollregning) Korreksjon iflg. pkt. 8 Kontraktssum (ekskl. mv kr kr kr 3 Opplysninger om og betingelser for arbeidet er gitt i konkurransegrunnlaget og de tegninger og dokumenter dette henviser til. 4 Det er fastsatt følgende bindende tidsfrist(er): xxxxx. 5 For overskridelse av frist(er) betaler entreprenøren til byggherren xxxxx. 6 Entreprenøren skal levere byggherren garantierklæring for riktig oppfyllelse av entreprenørens forpliktelser i kontraktsperioden og reklamasjonsperioden før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått jf. NS 8406, pkt. 8 med suppleringer i kap. C2, pkt Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått, jf. NS 8406, pkt. 9 med suppleringer i kap. C2, pkt Som en del av denne avtale inngår også vedlegg til avtaledokument i følge vedleggsliste datert åååå-mm-dd. 9 Manglende oppfyllelse av pkt. 6 og 7 kan medføre heving av kontrakten på grunn av vesentlig mislighold av kontraktsforpliktelse. 10 Dette avtaledokument med eventuelt vedlegg iflg. pkt. 8 er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt. Xxxxxx åååå-mm-dd Xxxxxx åååå-mm-dd byggherre (Avtaledokumentet utfylles ikke ved innsendelse av tilbud) entreprenør

68 Statens vegvesen Region sør D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og 026 "Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier". Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse.

69 Statens vegvesen Region sør D1-2 Sted : Veg profil Veg profil ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL Utsetting og arbeidsstikning Omfatter utsetting/utmåling fra foreliggende fastmerker/polygonpunkter av høyder, koordinater og senterlinjer eller tilsvarende referanselinjer for alle angitte arbeider. Videre all stikning og måling under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i beskrivelsen og på tegninger. Ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende fastmerker og utsettingsdata bekostes av entreprenøren. Dersom noen av de eksisterende punkter som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang, skal entreprenøren bekoste innmåling og sikring av nye punkter og beregne nye data. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede punkter med koordinater og/eller høyder. Kostnad angis som rund sum. *** Spesiell beskrivelse *** c) Denne parsellen er prosjektert i en tidlig fase og det er benyttet NGO-1948 koordinatsystem. Oppmåling Prosessen omfatter alle arbeider med oppmåling og beregning av mengder for de arbeider som angis med enhetspriser. Kostnad angis som rund sum. RS Teknisk kontroll c) Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Prosessen omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse og arbeidstegninger, digitale vegmodeller etc. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren fortløpende. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Retningslinjer for utførelse av bituminøse vegdekker og bærelag. Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens RS Akkumulert Sted :

70 Statens vegvesen Region sør D1-3 Sted : Veg profil byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard, Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. RS 11.7 Sluttdokumentasjon c) Omfatter utarbeidelse og overlevering av sluttdokumentasjon, blant annet dokumentasjon for Forvaltning Drift Vedlikehold (FDV) som krevd i prosjektdokumentene og overlevering til byggherren av måledata som grunnlag for utarbeidelse av ferdigvegtegninger og digitale vegmodeller. Dersom entreprenøren har ansvar for arbeidstegninger, omfattes også overlevering av som utført -tegninger, -modeller og -dokumentasjon for disse arbeider, med form som angitt i kontraktsdokumentene. Tegninger og digitale vegmodeller utføres i overensstemmelse med Håndbok 139 Tegningsgrunnlag. Kostnad angis som rund sum. *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen omfatter også leveranse av digitale ferdigvegsdata til oppdatering av FKB (FellesKartdataBase) og NVDB (Nasjonal VegdataBank) som spesifisert i vedlegg (Objektliste) til konkurransegrunnlaget. Kopi av forhåndsmelding til nettselskapet legges ved i FDV for belysningsanlegget. c) I tillegg leveres Geometri på SOSI-format med objekttyper fra den til enhver gjeldene "Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB". SOSI-fila skal gi opplysninger om kvalitet (målemetode og stedfestningnøyaktighet), data (datafangstdato) og produsent. Egenskapsdata til NVDB leveres på egnet format (f.eks. Excel), etter nærmere avtale. Alle data leveres i EUREF89 og NN1954 om ikke annet er avtalt. e) Gjelder elektro Dokumentasjon Elektroentreprenøren er ansvarlig for at ev.underentreprenøren og leverandører leverer dokumentasjon i følge de krav som er stilt. Dokumentasjonen leveres iht. NS5820. Dokumentasjonen skal leveres på CD/DVD. Dokumentasjonen skal inneholde følgende: Produktdatablad for nye veglysmaster og armaturer. Hoved- og styrestrømsskjema for nytt styreskap. Tegningene skal være i DWG- og PDF-format. Akkumulert Sted :

71 Statens vegvesen Region sør D1-4 Sted : Veg profil Oversikt over veglysmaster fordelt på kurs og fase. Kortsluningsberegninger i FEBDOK, FDW-format. Samsvarserklæring Kostnad angis som rund sum RS RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER Rigg og midlertidige bygninger c) Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring, drift og administrasjon, nedrigging og fjerning av provisorier, bygninger og brakker med inventar og utstyr, anlegg for materialfremstilling, maskiner og utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike kostnader ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Prosessen inkluderer planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, evt. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggsområdet utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum. *** Spesiell beskrivelse *** Prosesen omfatter også at entreprenøren holder lokaler på anleggstedet for gjennomføringen av byggemøter. Byggherren krever ingen lokaler for eget personell. Forsikringer, renter, provisjoner etc. Omfatter entreprenørens kostnader til forsikringer/dekning av risiko, renter, sikkerhetsstillelse, provisjoner og øvrige kapitalkostnader som entreprenøren er pålagt å utføre i henhold til kontrakten, og som ikke inngår i egne prosesser eller i de respektive enhetsprisene. Det vises til kontraktsdokumentene. Kostnad angis som rund sum. RS Miljøtiltak i byggefasen Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Kostnad angis som rund sum. RS *** Spesiell beskrivelse *** Akkumulert Sted :

72 Statens vegvesen Region sør D1-5 Sted : Veg profil Spesielle tiltak som beskrives i kapittel C2- kontraktsbestemmelser, punkt 28 -ytre miljø, prises her. MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING c) Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Prosessen omfatter videre alle kostnader med sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Retningslinjer for varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen omfatter også alle arbeider med midlertidig rekkverk som skal nyttes. Tungt sperremateriell godkjent i klasse T2. All tung sikring skal ha godkjente endeavslutning. Prosessen omfatter også nødvendig arbeidsvarsling samt renhold av skilt og vegbane. Gjelder også manuell dirigering. Ved kødannelse må det påregnes manuell dirigering. Prosessen omfatter også alle kostnader forbundet med stenging og skilting av omkjøringsveger. RIVING OG FJERNING b) Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg nødvendiggjort av vegens fremføring, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, kummer, kulverter, rørledninger, faste vegdekker, kantstein, rekkverk, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Leverings- og behandlingsgebyrer medtas i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Riving og fjerning av faste vegdekker, kantstein, rekkverk m. v. Omfatter alle arbeider med skjæring og riving/fjerning av faste vegdekker, opptaking og evt. lagring på angitt sted av kantstein, rekkverk m.v. Kostnad angis som rund sum. RS RS Akkumulert Sted :

73 Statens vegvesen Region sør D1-6 Sted : Veg profil Skjæring av faste vegdekker Omfatter skjæring av asfalt og andre faste vegdekker på steder og i tykkelser som angitt. Mengden måles som utført lengde skåret dekke. Enhet: m. *** Spesiell beskrivelse *** c) Gjelder skjæring av vegdekke i tilkoblingssonen mellom nytt og gammel, kryssing av fylkesvegen og adkomstveger, dekketykkelse 8-12 cm. m Riving og fjerning av faste vegdekker Omfatter oppriving og fjerning av faste vegdekker av utførelse, på steder og i tykkelser som angitt. Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant vegdekke, medregnes i hovedprosess 2. Mengden måles som utført areal. Enhet: m² *** Spesiell beskrivelse *** Det regnes med en asfalttykkelse på 8-12cm. Asfaltmassen skal kjøres til godkjent deponi. Inklusiv deponikostnader. Riving og fjerning av rekkverk Omfatter riving og fjerning, eventuelt lagring på angitt sted av gammelt rekkverk. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. *** Spesiell beskrivelse *** Gjelder riving og fjerning av rekkverk og stolper. Uskadde rekkverksskinner (avgjøres i samarbeid med byggherre) skal mellomlagres og gjenbrukes på anlegget. Den øvrige del av rekkverket er entreprenørens eiendom og øvrige skinner, stolper mm. som ikke kan gjenbrukes leveres på godkjent mottat. Fyllplassavgift skal være inkludert. Riving og fjerning av skilt *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen omfatter alle arbeider med riving og fjerning av skilt og kilometreringsskilt, inklusive skiltstolper og fundamenter til godkjent mottak. Fyllplassavgift skal være inkludert. m m 65 stk 5 Akkumulert Sted :

74 Statens vegvesen Region sør D1-7 Sted : Veg profil FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vannog avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Fjerning/flytting av kabler og utstyr Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt. Kostnad angis som rund sum *** Spesiell beskrivelse *** c) Alt materiell til godkjent mottak inkl. deponiavgift. Det skal tilstrebes at eks. belysning består så lenge som mulig inntil nytt belysningsanlegg kan settes i drift. På noen få steder er det også kabler for strøm/tele. Disse stolpene må stå inntil disse kabeletatene er ferdig med omlegging. Antall stolper ca. 6. VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK Vegetasjonsrydding c) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, fremkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen, rydding og fjerning av buskas og hogstavfall, riving og fjerning av stubber og røtter inkludert samtidig fjerning av vegetasjonsdekke etc. Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Areal måles som horisontalprojeksjon. Enhet: m² *** Spesiell beskrivelse *** c) I tillegg skal det som kan benevnes som trevirke beholdes av grunneier. Kappes i lengder på 2-3m og legges på angjeldene eiendom. Avtaking av vegetasjonsdekke og matjord Omfatter fjerning av vegetasjonsdekke og matjord, inklusiv graving, opplasting, transport og tipping, overalt hvor de finnes innen vegområdet, og på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Denne prosessen gjelder for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling med fyllingshøyde lavere enn 3 m fra ferdig vegbane, og når terrenget skråner mer enn 1:6 i vegens tverretning eller i henhold til plan. RS m Akkumulert Sted :

75 Statens vegvesen Region sør D1-8 Sted : Veg profil c) Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda må ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden må lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal de legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 1,5 meters høyde. Hvis større lagringshøyde er nødvendig av plasshensyn, er nærmere regler for bearbeiding før utlegging angitt. Ved fjerning av vegetasjonsdekke skal man tilstrebe lokal gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³ Avtaking av vegetasjonsdekke b) Vegetasjonsdekke omfatter det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, planter og rotdeler. Vegetasjonsdekke skal brukes der det er planlagt naturlig innvandring av vegetasjon. Hvor tykt vegetasjonsdekket er, vil variere, men det beregnes en gjennomsnittlig dybde på 200 mm. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser < 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³. *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen omfatter også transporten til entreprenørens mellomlagring i deponi for tilbakeføring på skråninger. m Avtaking av matjord b) Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Matjord skal ikke legges tilbake på vegskråninger i skogsområder. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser < 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³ *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen omfatter også transporten til entreprenørens mellomlagring i deponi for tilbakeføring på skråninger. Rensk av bergoverflate c) Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal normalt renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². m Akkumulert Sted :

76 Statens vegvesen Region sør D1-9 Sted : Veg profil Rensk, nøyaktighetsklasse 2 c) Berget renskes slik at det i gjennomsnitt ligger igjen maksimalt 0,05 m³ løsmasser pr. m² bergoverflate. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². SPRENGNING I DAGEN c) Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak, uten og med spesielle restriksjoner, inklusiv forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, kontursprengning, sprengning av blokker, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, samt eventuell vannlensing og vannulemper og eventuell utvidelse av profilet. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Vanligvis benyttes hullavstand 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc) benyttes prosess 22.3 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. m² 100 d) I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, må konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring bør helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. I kombinert jord- og bergskjæring gis bergskjæringen samme helning som jordskjæringen, når bergskjæringen er kortere enn 20 m. Mindre bergrygger i tilknytning til vegen skal normalt fjernes. Steder hvor slike utførelser kommer til anvendelse, vil gå frem av tegninger. Sprut av sprengt stein utenfor vegområdet, skal fjernes. Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå. Det skal sikres at minste avstand fra ferdig vegbane til fast berg er større enn 0,75 m. Dypsprengningen bør utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el.l, er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³ Sprengning i linjen c) Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen, så som boring, lading, kontursprengning, forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, sprengning, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, eventuell vannlensing / vannulemper og rydding av utfall etter sprengning etc. Eventuelle restriksjoner i tillegg til eller i stedet for prosess 22 c), er gitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. Akkumulert Sted :

77 Statens vegvesen Region sør D1-10 Sted : Veg profil Sprengning med konturhullavstand 0,7 m c) Omfatter sprengning av skjæringer med konturhullavstand 0,7 m. Konturhull skal ha maks. avstand 0,7 m. Nærmeste rad skal ha maks. avstand 1,0 m fra veggen (konturen) og skal bores parallelt med veggplanet. Innbyrdes hullavstand i nærmeste rad skal ikke være mer enn dobbelt så stor som i konturen. Begge rader skal ansettes med nøyaktighet på 100 mm og retningsavvik ved ansett skal være mindre enn 2 %. Ladning i konturhull skal ikke overstige 300 g/m relativ vektstyrke Dynamit. Nærmeste rad skal maksimalt lades med 700 g/m. Det skal benyttes slettsprengning hvis ikke annet er angitt. Forøvrig som angitt i prosess 22 c). Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen omfatter også skjæringer med mindre høyde enn 4m og flåsprenging. c) Som tilleggbeskrivelse: Fjellet skal brukes i fylling og som forsterkningslag i veglinjen. Entreprenøren er selv ansvarlig for å velge et bormønster som gir tilstrekkelig nedknusing av fjellet. Det skal alltid benyttes tung dekking. m³ MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Mengden er eksklusiv volumet av vegetasjonsdekke/matjord. Enhet: m³. Jordmasser i linjen b) c) Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av brukbare jordmasser fra skjæring (ned til planumsnivå) i linjen til fylling i linjen. Skjærings- og fyllingsskråninger, samt avrundig av skjæringstopp og fyllingsfot, skal være som angitt på normalprofiler og/eller i tverrprofiler. Eventuell mellomlagring og ny opplasting skal være inkludert. Vegfyllinger bygges opp av slike materialer og slik at glidninger, setninger og telehiving som gir ujevn vegbane unngås mest mulig. Før overbygging av vegfyllinger kan påbegynnes, må fyllingsområdet være avdekket og klargjort, prosess 21. Løsmasser med ulike byggetekniske egenskaper, bør legges ut i horisontalt adskilte lag eller med utkiling mellom de ulike materialer for å oppnå jevnest mulig kvalitet. Fyllmasser med gode stabilitetsegenskaper bør plasseres i de deler av fyllingen som har sterkest påkjenning. Disponible ikke-telefarlige løsmasser plasseres i frostsonene under vegens overbygning. Jordarter må legges ut ved optimalt vanninnhold. Leire, unntatt tørrskorpeleire, skal vanligvis ikke brukes. Snø, is eller teleklumper må heller ikke finnes i massene. Fylling av jordmasser må ikke inneholde stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen under utlegging. Mold, torvrester, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer tillates ikke i fyllinger. Ved breddeutvidelse av eksisterende veg, bør fyllmasser med samme teletekniske egenskaper som i denne, tilstrebes. Fyllinger bør normalt legges ut og komprimeres på en slik måte at det ikke oppstår egensetninger etter byggetiden, og slik at en oppnår størst mulig homogenitet i horisontal utstrekning. Fyllmasser som gir ulike setninger og/ eller telehiving, skal skjøtes sammen i en kile i stigning 1:10 i vegens Akkumulert Sted :

78 Statens vegvesen Region sør D1-11 Sted : Veg profil lengderetning ned til ca. 2,0 m under vegens overflate. Under dette nivå kan overgangen mellom ulike materialer være 1:2. Jordfyllinger i linjen skal legges ut lagvis. Avhengig av vegens standard komprimeres hvert lag til min. 97 % av Standard Proctor. Under 3 m s dybde komprimeres fyllinger av friksjonsjord til min. 95 % Standard Proctor. Figur 25.1 gir veiledning for valg av utstyr for og antall overfarter ved utlegging av fyllinger. Dette er å betrakte som retningsgivende og skal om nødvendig justeres etter komprimeringskontroll. d) e) Tørrskorpeleire med vanninnhold mindre enn 30 % av tørrmasse kan brukes til oppbygging av vegfyllinger når arbeidet utføres under gunstige værforhold. Leira skal legges ut i inntil 0,2 m tykke lag ferdig komprimert. Massene tippes godt inne på det lag som er under utlegging og skyves fram med planeringsutstyr samtidig som massen komprimeres. Krav til komprimering er angitt i den spesielle beskrivelsen. Legges det ut leirfyllinger høyere enn 3 m, må det utføres spesielle undersøkelser av setninger og stabilitet. Ved breddeutvidelse etableres det god kontakt med eksisterende fylling. I skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranser) se prosess 51. Lagtykkelsen etter komprimering skal i middel være mindre enn det angitte maksimumskrav, men enkeltmålinger tillates avvik + 20 %. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Kontrollomfang og toleranse for komprimering er angitt i figur 25.2 og Materialtak undersøkes særskilt og godkjennes før drift settes i gang. Dersom kontroll av en prøve viser at gjeldende krav ikke er tilfredsstillende, bør det tas ytterligere 2 prøver. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³. Figur 25.1 Komprimering av underbygning (fyllinger). Oversikten over lagtykkelse/antall passeringer er veiledende. Oppnådd komprimeringsresultat forutsettes målt. Akkumulert Sted :

79 Statens vegvesen Region sør D1-12 Sted : Veg profil V= Visuell kontroll (hvert lag per 150 m fyllingslengde) H = Hovedveg, S = Samleveg, A = Adkomstveg 1) For sprengt stein: Blokkstørrelse, petrografi (visse bergarter) 2) For friksjonsmasser: Korngradering, humusinnhold og vanninnhold. Minst en prøve per fylling og for hver m³. 3) For silt (leire: Vanninnhold, plastisitet og korngradering: Minst en prøve per fylling og for hver 2000 m³, ved fet leire kan prøveomfanget reduseres). 4) 5 doble avlesninger med isotopmåler (Troxler) 5) Loggbok skal inneholde følgende: Dato utført arbeid evt klokkeslett, sted, lag nr., lagtykkelse, materialtype, utført komprimeringsarbeid, evt prøvetaking, signatur av utførende/kontrollerende og merknadsfelt 6) Angitt volum gjelder tam³ 7) Krav optimaliseres utfra setningsnivellement, jf 018 Vegbygging Figur 25.2 Kontrollomfang for fyllinger Akkumulert Sted :

80 Statens vegvesen Region sør D1-13 Sted : Veg profil Figur 25.3 Krav til densitet for friksjonsmasser i fylling (andel av Standard Proctor, SP) m Utgraving av myr og andre ubrukbare masser c) Omfatter graving, opplasting, transport, tipping og utlegging fra angitte steder i linjen til angitt fyllplass av myr og andre ubrukbare masser. Prosessen omfatter også tilbakefylling til opprinnelig terrengnivå utenfor vegkroppen med tilstedeværende masser. Det skal graves til fast grunn under vegkroppen ut til en bredde tilsvarende fyllingsskråning 1:1 under steinfylling og 1:1,25 under jordfylling. Der graving med sideskråning 1:1 kan medføre ukontrollerte glidninger og setninger på nærliggende terreng, må gravingen utføres umiddelbart foran fyllingstippen. Det forlanges ikke særskilt rensk under fylling dersom annet ikke er gitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum i skjæring. Prosjektert profil regnes med bunnbredde som angitt ovenfor og med sideskråning som angitt i planene. Enhet: m³ *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen omfatter også transport til entreprenørens midlertidige deponi. m MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping/utlegging og eventuelt komprimering av steinmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³. Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler (se skisse i Håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5): - Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. - Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres og regnes i massene for masseflytting. - Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4, hvor V er fast dypsprengt volum. Akkumulert Sted :

81 Statens vegvesen Region sør D1-14 Sted : Veg profil Sprengt stein fra skjæring til fylling i linjen b) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av steinmasser fra skjæring (inkl. masser fra rensk av skjæringssider og eventuelle forskjæringer) ned til planumsnivå i linjen til fylling i linjen, inkludert eventuell mellomlagring og ny opplasting. Kravene varierer etter den vegstandard som forlanges. Fyllingsskråningene skal være som angitt på normalprofilet og/eller tverrprofilene. For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelser som bygger inntil 2/3 av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 1,0 m av steinfyllingen må det nyttes godt drenerende masser. Teleklumper, snø eller is må ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø/is-lag eller store teleklumper. Er steinmaterialets samlede innhold av kalk og glimmer mindre enn 12 % og er Los Angeles-verdien 35 eller lavere, kan det benyttes i øvre forsterkningslag. Er Los Angeles-verdien 40 eller lavere, kan det benyttes i nedre forsterkningslag (for atkomstveger, parkeringsplasser og gang-/ sykkelveger også i øvre forsterkningslag). Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, skal materialets egnethet vurderes spesielt. For forsterkninglag skal finstoffinnholdet være mindre enn 8 % av materialet under 20 mm. Forøvrig gjelder de krav til materialer som er angitt under prosess c) d) e) Steinfyllinger skal legges opp med sideskråninger i helning 1:1,5 når ikke annet er spesifisert. For sprengsteinsfyllinger med egnet bergartsmateriale og steinform kan skåningshelninger inntil 1:1,25 benyttes. Steinmassene legges ut fra endetipp til et nivå 1 m under planum for fyllingen og komprimeres med minimum 10 tonns vibrerende slepevals som gjør 10 overfarter. For lagtykkelse inntil 2 m kan det benyttes minimum 5 tonns vibrerende slepevals med minimum 5 overfarter. Toppen av steinfyllinger i 0,75-1,0 m's tykkelse legges ut som eget lag etter forutgående komprimering av utplaneringsnivået. Steinmassene tippes inn på det lag som er under utlegging og skyves ut med planeringsutstyr. I tverrskrånende terreng med helning brattere enn 1:3 og fyllinger hvor det stilles strenge krav til setninger (f.eks. fyllinger under fundament og fyllinger inntil bruer), legges steinfyllinger ut lagvis og komprimeres. Dersom steinfyllinger legges ut på frossen mark må det ventes setninger når jorden tiner. På slike fyllinger må ikke overbygningen legges ut før jorden under fyllingen er tint opp og setningene avsluttet. Forøvrig gjelder krav til komprimering av fyllinger, som angitt i fig Steinfyllinger for veg med grusdekke, kan utføres som endetipp fra nivå med planum. I skråninger er tillatt avvik fra teoretisk profil +/- 0,15 m, hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranse) se prosess 51. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m³ m Akkumulert Sted :

82 Statens vegvesen Region sør D1-15 Sted : Veg profil Sprengt stein fra sidetak til fylling i linjen b-e) Omfatter opplasting, eventuell levering, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra angitt sidetak til fylling i linjen, utført som angitt i prosess Som for prosess Mengden måles som utført fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m³. MASSEFLYTTING AV BLANDEDE MASSER OG BEARBEIDING AV MASSER Blandede masser i linjen Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering i linjen av blandede masser som ikke kan henføres til en av prosessene 25.1 eller 26.1 og utføres som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ *** Spesiell beskrivelse *** m c) Massene som skal graves ut i forbindelse med forsterkningslag og utvidelse av vegen kan benyttes i bunn av av ny fyllingsskråning. m GRØFTER, KUMMER OG RØR *** Spesiell beskrivelse *** c) I dagens veg ligger det eksisterende Ø300 SJG vannledning og Ø160 PE spillvannsledning. I tillegg er det 2 mindre vannledninger Ø63mm til boligeiendommer. Det skal legges ned stikkrenner som krysser disse ledningene. Det må vises stor forsiktighet ved kryssning av disse ledningende eventuelt håndgraves. Merarbeid med frilegging av vann og spillvannstraseen i kryssningspunktene skal tas med under postene. 41 ÅPNE GRØFTER d) e) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Krav til dokumentert kontrollomfang er: 1 kontroll pr. 20 meter ved fall <= 10 promille 1 kontroll pr. 50 meter ved fall > 10 promille Grave- og sprengeprofilet skal ikke avvike fra prosjektert høyde med mer enn +50/-200 mm. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** Som tilleggsinformasjon: Omlegging av åpen bekk profil Akkumulert Sted :

83 Statens vegvesen Region sør D1-16 Sted : Veg profil , bunnbredde 0.5m. Se tverrprofiler. Tilpasse/forsiktig graving ved høyspentmast ca. profil 635 er inkludert. Overskuddsmassene til entreprenørens midlertidige deponi. LUKKEDE RØRGRØFTER b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser (inklusiv behandlede rivemasser) som tilfredsstiller kravene til gjenfylling, omfatter også prosessen transport og levering av massene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet: Fundamentmasse, velgradert: maks. 32 mm for betongrør < 400 mm maks. 53 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. 22 mm for betongrør < 400 mm maks. 32 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelsesslag: maks. 63 mm for betongrør < 400 mm maks. 120 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 300 mm maks. 22 mm for plastrør >= 300 mm og < 600 mm maks. 32 mm for plastrør >= 600 mm maks. 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filterkriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene bør ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. lm 140 c) Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske Akkumulert Sted :

84 Statens vegvesen Region sør D1-17 Sted : Veg profil profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt. d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Akkumulert Sted :

85 Statens vegvesen Region sør D1-18 Sted : Veg profil Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m 42.1 Rørgrøft i løsmasse Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. *** Spesiell beskrivelse *** Enhet: m c) Bunnbredde : inntil 1.2 m Dybde : inntil 2.0 m m Ekstra utvidelse for kummer Omfatter alle ekstra arbeider inkl. levering av materialer og gjenfylling i forbindelse med utvidelse av grøfteprofil ved kummer. Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk Utvidelse for kummer i løsmasse Utvidelse for kummer i sprengt stein RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. DRENSLEDNINGER OG LEDNINGER UTEN SPESIELLE TETTHETSKRAV: Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av betong skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av plast kan det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt Ved bruk av drensmatter (komposittdren) som kun skal ha drenerende funksjon skal type, størrelse etc. gis i den spesielle beskrivelsen. stk 5 stk 1 c) OVERVANNSLEDNINGER, SPILLVANNSLEDNINGER OG VANNLEDNINGER MED TETTHETSKRAV: Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av betong der det stilles tetthetskrav skal det benyttes T-merkede rør som tilfredsstiller NS3121. Til T-merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av plast der det stilles tetthetskrav skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Akkumulert Sted :

86 Statens vegvesen Region sør D1-19 Sted : Veg profil Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) e) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m Overvannsledning Innvendig diameter 200 mm *** Spesiell beskrivelse *** b) DV-rør. m KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle arbeider med anlegg av kabler. Utførelse og kontroll av arbeidene skal være som angitt i planene eller i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Akkumulert Sted :

87 Statens vegvesen Region sør D1-20 Sted : Veg profil Kabelgrøfter b) c) Kabler b) c) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Videre omfatter prosessen borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. For kabler gjelder: Det benyttes 10 cm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet bør løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr bør være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, bør overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m Omfatter levering og legging av kabler inklusive, dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler må ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn -5 C uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 C må nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 C dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene må ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm². I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm². Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler m 550 Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. Akkumulert Sted :

88 Statens vegvesen Region sør D1-21 Sted : Veg profil Lavspentkabler *** Spesiell beskrivelse *** c) Alle kabeltverrsnitt må kortsluttningsberegnes og dokumenteres mhp. valgte vern. Det er elektoentreprenørens ansvar å påse at alle vern tilfredstiller gjeldende regler og forskrifters kravtil utkopling. Dokumntasjon skal vedlegges anbudet. Alle kabler merkes med gravert skilt i begge ender ved avgreininger Kabel i grøft mellom stolper *** Spesiell beskrivelse *** Omfatter kabel i grøft mellom stolper og mellom stolper og tennskap. omfatter også alle arbeider i forbindelse med tilkobling kabel/ledning. Avisolering, påtrekking av evt. strømpe, kabelsko, merking etc. skal inkluderes. Prosessen omfatter også levering av kabel og nødvendig merkebånd og overdekningsbord iht. gjeldene regler og forskrifter. Prosessen omfatter også alle arbeider i forbindelse med tilkopling av kabel/ledning. Avisolering, Påtrekking av evt.strømpe, kabelsko, merking etc. skal inkluderes. Grøfter mastefundamenter og gjenfylling er ivaretatt i andre prosesser. b) Det benyttes PFSP 4x25 mm Al +PE eller tilsvarende Inkl. nødvendig markebånd og kabeldekkbord Mengde måles i meter. avregnes i ettertid Type og dimensjon. m Jordspyd *** Spesiell beskrivelse *** Omfatter levering, montering og tilkobling av jordspyd for utjevningsforbindelse. Prosessen omfatter også levering av kabel og nødvendig merkebånd og overdekningsbord iht. gjeldene regler og forskrifter. Akkumulert Sted :

89 Statens vegvesen Region sør D1-22 Sted : Veg profil Prosessen omfatter også alle arbeider i forbindelse med tilkopling av kabel/ledning. Avisolering, Påtrekking av evt.strømpe, kabelsko, merking etc. skal inkluderes. Grøfter mastefundamenter og gjenfylling er ivaretatt i andre prosesser. b) Det skal etableres jordspyd ved hver ende av utjevningsforbindelser samt ved nye tennskap. Jordkabel i grøft føres fram til spydet og kobles sammen med kobberlinen som er tilkoplet spydet. Spyd plassees i best mulig jordforhold. Overgangsmotstand kortollmåles for å påse at overgangsmotstanden til jord er i henhold til gjeldende regler og forskrifter. mengde måles som antall spyd. Avregnes i ettertid4 stk Jordledning *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen omfatter levering, legging og tilkobling av jordkabel for HSP 45 Prosessen omfatter også levering av kabel og nødvendig merkebånd og overdekningsbord iht. gjeldene regler og forskrifter. Prosessen omfatter også alle arbeider i forbindelse med tilkopling av kabel/ledning. Avisolering, Påtrekking av evt.strømpe, kabelsko, merking etc. skal inkluderes. Grøfter mastefundamenter og gjenfylling er ivaretatt i andre prosesser. b) det benyttes KHF 50 Cu eller tilsvarende. Mengde måles i meter. Avregnes i ettertid Dimensjon og type: STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Videre omfatter prosessen levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m m 550 Akkumulert Sted :

90 Statens vegvesen Region sør D1-23 Sted : Veg profil Graving, sprengning mm. b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet: Fundamentmasse, velgradert: maks. 32 mm for betongrør < 400 mm maks. 53 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. 22 mm for betongrør < 400 mm maks. 32 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: maks. 63 mm for betongrør < 400 mm maks. 120 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 300 mm maks. 22 mm for plastrør >= 300 mm og < 600 mm maks. 32 mm for plastrør >= 600 mm maks. 32 mm for stålrør c) Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundamentet rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 Akkumulert Sted :

91 Statens vegvesen Region sør D1-24 Sted : Veg profil promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stål- og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 45.2 pkt. d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver stikkrenne og minimum for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode -1, Innledning kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Stikkrenner/kulverter, rør b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell til stikkrenner/ kulverter avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. BETONGRØR: Til stikkrenner/kulverter av betong der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til T- merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. PLASTRØR: Til stikkrenner/kulverter av plast der det ikke stilles krav til m 110 Akkumulert Sted :

92 Statens vegvesen Region sør D1-25 Sted : Veg profil tetthetsprøvning, skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt c) STÅLRØR: Kulverter av stål (korrugerte stålplater) skal ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse og styrke. Den spesielle beskrivelsen skal utarbeides. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Toleransene gjelder hvert enkelt rør og hele rørstrekningen. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. Kontroll av rørdeformasjon skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk. Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m Innvendig diameter 300 mm *** Spesiell beskrivelse *** b) DV-rør 300 for gjennomføring under avkjørsler og Akkumulert Sted :

93 Statens vegvesen Region sør D1-26 Sted : Veg profil forlengelse stikkrenner Overdekning - intil 2,0m Innvendig diameter 400 mm *** Spesiell beskrivelse *** m 24 b) DV-rør 400. Overdekning - intil 2,0m m Inn- og utløpskonstruksjoner b) c) Omfatter levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. Krav til materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk 1 KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) c) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. d) e) Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon må kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d >= 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk 46.1 Sandfangskummer Mengden måles som prosjektert antall kummer. *** Spesiell beskrivelse *** Enhet: stk Prosessen gjelder komplett levering og montering av sandfagskum med kuppelrist. KRUL 65. Inkludert skal være nødvendig kjerneboringer for AR pakning Akkumulert Sted :

94 Statens vegvesen Region sør D1-27 Sted : Veg profil b) Bygges opp av Ø1000 mm kumring med bunn, h= 1,5m og Ø1000 mm skjev kjegle, h= 0,5 m. Justeringstoppringer Ø650 10cm og 5cm høyde etter behov. stk Hjelpesluk Mengden måles som prosjektert antall hjelpesluk. *** Spesiell beskrivelse *** Enhet: stk Prosessen gjelder komplett levering og montering av sandfangskum med kumrist UF400. Inkludert skal være nødvendig kjerneboringer for AR pakning b) Bygges opp av Ø650mm kumring med bunn, h= 1,5m og Ø650mm, h= 0,5 m og topplate Justeringstoppringer Ø650 10cm og 5cm høyde etter behov. stk PLANUM d) Omfatter levering og alle arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². Avretting, justering og komprimering av planum på jord c) Omfatter all avretting, justering og komprimering av planum på jord utover det som er medtatt under prosess 25. Planum skal ha jevnt tverrfall på minst 3 % slik at vannet kan renne ut til siden overalt. Endring i tverrfallsretning skal skje gradvis over en lengde på 10 m. d) Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 40 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². m Avretting, justering og komprimering av planum på sprengt stein i skjæring og på fylling Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under prosess 26. Prosessen anvendes der bærelaget legges direkte på avrettet planum. Prosessen omfatter levering, utlegging og komprimering av et justeringslag av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm. b) Justeringslagets sortering tilpasses underlag og aktuell lagtykkelse. c) Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Det skal utføres komprimering som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. d) Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². m Akkumulert Sted :

95 Statens vegvesen Region sør D1-28 Sted : Veg profil Utkilinger b) c) e) Omfatter uttak, eventuelt levering, opplasting, transport, utlegging og komprimering av materialer til utkilinger ved overgang jord/berg. Fjerning av skjæringsmasser er medregnet i hovedprosess 2. Krav til materialer som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse som for jordfylling forøvrig med tilsvarende masser. Regler for kontroll og prøvetaking som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. m 3 50 FORSTERKNINGSLAG b) Omfatter levering, opplasting, transport, utlegging og komprimering av forsterkningslag. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer. Til nedre forsterkningslag skal det benyttes steinmateriale med LA <= 40 og til øvre forsterkningslag steinmateriale med LA <=35. Den maksimale steinstørrelsen skal ikke overstige 2/3 av tykkelsen for det enkelte lag. Maksimal steinstørrelse for forsterkningslag av sand/grus skal være 150 mm, og for forsterkningslag av knuste steinmaterialer 250 mm. c) Består laget av et åpent steinskjelett med kontakt stein mot stein, er det ingen krav til maksimal andel finstoff. Dette gjelder både i skjæring og fylling. Dersom laget er mettet med subbus slik at steinene flyter, skal forsterkningslaget inneholde høyst 8 % finstoff < 0,063 mm, regnet av materiale < 20 mm. Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l. På bløt grunn skal ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Følgende komprimeringsresultat tilsiktes: Materiale med øvre nominelle kornstørrelse <= 63 mm komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av grovere materialer (nominell kornstørrelse >= 63 mm) i lagtykkelse fra 300 mm og tykkere skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering som Håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Akkumulert Sted :

96 Statens vegvesen Region sør D1-29 Sted : Veg profil Forsterkningslag av knuste steinmaterialer b) Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, samt eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av knuste steinmaterialer. Materialene skal tilfedstille krav i Håndbok 018 Vegbygging, kapittel 522. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. *** Spesiell beskrivelse *** b) Kult mm m BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER d) Omfatter levering, utlegging, komprimering og evt. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg og forkilt pukk, inklusive evt. mellomlagring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Bærelag av knuste steinmaterialer (Fk) b) c) Enhet: m³. Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av bærelag av knust stein fra linjen eller sidetak. Sprengning er medtatt i hovedprosess 2. Det angis i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes, og eventuelt de skjæringer hvor berget regnes å ha tilfredsstillende kvalitet. Krav til materialene skal forøvrig være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap Utlegging og bearbeiding må foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med for grovt materiale, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Dersom det ikke er for mye finstoff i materialet noe sted i det utlagte laget, tillates at slike grove, ustabile partier stabiliseres ved å strø ut et tynt lag av gradert, middels sand, som vibreres ned med høvelig utstyr. Ved komprimering må ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Komprimeringen skal oppfylle krav som for prosess e) For veiledning til valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter vises til Håndbok 018 Vegbygging, figur Kravene til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap og kap Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. *** Spesiell beskrivelse *** Akkumulert Sted :

97 Statens vegvesen Region sør D1-30 Sted : Veg profil Omfatter også levering. b) Knust fjell 0-32 mm. m BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER b-c) d) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer. Krav til materialer og utførelse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er mm/- 0 mm. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm, og 15 mm for Ap og Pp. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i b-c) over. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn. Bærelag av øvrige bitumenstabiliserte materialer Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn. *** Spesiell beskrivelse *** Gjelder for fylkesveg Agb 16. c) 80 mm lagt i 2 lag. tonn ASFALTDEKKER b) c-e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke med et forbruk angitt som prosjektert mengde pr m² eller som tykkelse i cm, inklusiv eventuell armering. Materialtype, bindemiddeltype og utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. Med mindre annet er angitt, skal krav til materialer i asfaltdekket være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Det vises til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som anbrakt masse. Enhet: tonn. Asfaltdekker slitelag b) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av slitelag av asfalt. Forbruk angis som tykkelse i cm. Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m². Akkumulert Sted :

98 Statens vegvesen Region sør D1-31 Sted : Veg profil Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) *** Spesiell beskrivelse *** For fylkesveg b) Agb 16, c) t=4,5 cm. m Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) *** Spesiell beskrivelse *** For fortau og gang-og sykkelveg. b) Agb 11 c) t=4,5cm m Etablering av fartshump *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen omfatter også alle leveranser og alle arbeider i forbindelse med etablering av en fartshump på tvers av fv303 som anvist i tegningsheftet, inkl. evt. fresing, klebing, utlegging og komprimering. b) Agb11 c) Farsthumpen skal utformes som en modifisert sirkelhump dimensjonert for 50 km/t. Bredde på humpen er ca 6.5 m. Toleransekravene for fartshumpen er angitt i håndbok 072. Fartshumpens plassering er angitt i tegningshefte. e) Det stilles strenge krav til utformingen av fartshumpen. Vedlegg "mal for innmåling fartshump" viser hva som vil bli krevd av dokumentasjon for fartshumpen. Kostnad angis i antall frtshumper. enhet stk. stk 1 Akkumulert Sted :

99 Statens vegvesen Region sør D1-32 Sted : Veg profil BELEGNINGER UTENFOR KJØREBANEN b-c) Omfatter levering av materialer og alle arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se Håndbok 018 Vegbygging, kap Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Belegning på skuldre Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². *** Spesiell beskrivelse *** b) Fk 0-32mm. m MURER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, metall, steinkurver m.v., inklusive evt. forblending og mønsterforskaling. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². Murer av naturstein b) c) Omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt evt. avstempling eller spunt, eventuell sprengning/pigging av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser, nødvendig fundament, eventuell støpt såle, fuging og bakstøp inkl. armering, nødvendig mellomlagring, utsortering av stein og transport fra depot, oppføring av mur, samt levering og alle arbeider med tilbakefyllingsmasser, drenering og eventuelle masser til fundament under mur. Dimensjon og høyde som vist i planene. Uttak i linjen eller i sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess 2, transport til depot på prosess Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen må også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Muren skal utføres som angitt. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Helningen skal ikke være brattere enn 3:1. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene må anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steinene i muren. d) Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen gjelder også levering av stein. c) Det skal mures med horisontale skift med tilnærmet Akkumulert Sted :

100 Statens vegvesen Region sør D1-33 Sted : Veg profil jevnstore stein. Det tillates ikke å sette inn småstein for å dekke store fuger. Det skal mures med forband. Utførelse i henhold til tegning J1. Alle fuger skal være - horisontale. Det tillates ikke å sette inn småstein for å dekke store fuger. høyden kan variere fra 1.0-2,5 m. m GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Justering av jordskråninger b) d) Omfatter nødvendige arbeider for å bringe jordskråninger og områder i jord under grøntarealer innenfor toleranser gitt nedenfor, dersom det er behov for bedre jevnhet enn det som oppnås etter prosess 25. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Omfatter også løsing av jord. Ved tilføring av masser skal det brukes masser som blir like stabile som områdene forøvrig. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for jordskråninger, hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². m Justering av steinfyllingsskråninger d) Omfatter rydding, justering og evt. ordning av ytterflaten for å oppnå stabil steinfyllingsskråning. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Angitt fyllingsskråning skal holdes uten vesentlig avvik, og uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². m Akkumulert Sted :

101 Statens vegvesen Region sør D1-34 Sted : Veg profil Utlegging og bearbeiding av jord b) c) Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, samt jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til såing/planting. Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjonsdekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord b) Omfatter opplasting, transport og utlegging av jord fra linjen (direkte eller fra ranker / mellomlager), i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25, eller er angitt i den spesielle beskrivelsen. Prosessen gjelder ikke for planting av større trær og planter av skogplantekvalitet. Dersom ikke annet er angitt gjelder følgende krav til tykkelse av jordlaget: c) d) - Arealer for naturlig vegetasjonsinnvandring mm vegetasjonsdekke - Arealer som skal tilsås som grasbakke minst 50 mm vekstjord eller vegetasjonsdekke - Arealer som skal tilsås som bruksplen minst 100 mm matjord eller vekstjord - Arealer som skal tilplantes med stauder minst 300 mm ugrasfri vekstjord - Arealer som skal beplantes med busker minst 400 mm ugrasfri vekstjord Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate og massene skal ikke komprimeres. Ferdig overflate for gras- og planteareal skal legges i jevne flater og skråninger hvis ikke annet er angitt. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate hvis ikke annet er beskrevet. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² *** Spesiell beskrivelse *** b) Tykkelse ca. 10 cm Etablering av grasdekke c) Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² m Akkumulert Sted :

102 Statens vegvesen Region sør D1-35 Sted : Veg profil Såing av grasareal b) Omfatter tilsåing av arealer for etablering av grasbakke og/eller blomstereng. Valg av grasfrøblanding avhenger blant annet av klima og jordsmonn. Hvis ikke annet er gitt, skal følgende blanding benyttes (vektprosent): Det benyttes 8-10 kg frø per 1000 m². b1) Langs kysten fra Østfold til Hordaland (0-100 m.o.h.) Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik, Frigg, Harald, Pernille 40 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp.commutat Wilma, Koket, Center,Olivia, Frida, Bargreen 45 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 10 % Kvitkløver (Trifolium repens) Snowy 5 % b2) Langs kysten fra Hordaland - Trøndelag (0-100 m.o.h.) Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik, Frigg, Harald, Pernille 80 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 15 % Kvitkløver (Trifolium repens) Snowy 5 % b3) I lavlandet fra Trøndelag og nordover, samt flatbygder og dalbygder i Sør-Norge (100 m.o.h. - tregrens Sauesvingel (Festuca ovina Ssp. ovin Lillian 20 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik / Klett / Frigg *) 65 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 10 % Kvitkløver (Trifolium repens) Norstar 5 % *): Leik benyttes i Sør-Norge og Klett og Frigg fra Trøndelag og nordover b4) I fjellet (dvs. over tregrens Sauesvingel (Festuca ovina Ssp. ovin Lillian 45 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik / Klett / Frigg *) 50 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 5 % *): Leik benyttes i Sør-Norge og Klett og Frigg fra Trøndelag og nordover b5) Arealer med store krav til erosjonssikring Det settes til 10 % italiensk raigras, for eksempel Macho, til blandingene over. Mengden av øvrige komponenter i blandingene reduseres proporsjonalt. b6) Plen ved rasteplasser etc og kysten fra Østfold til Trøndelag (inntil 100 m.o.h.) Engrapp (Poa pratensis Ssp. Pratensis) Limousine, Conni, Miracle eller annen utenlandsk sort på norsk sortsliste 35 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Frigg 30 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp.commutat Calliope, Center, Bargreen, Frida eller annen utenlandsk sort på norsk sortsliste 30 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Nor eller Leirin 5 % c) b7) Plen ved rasteplasser etc for innlandsstrøk i Sør-Norge (100 m.o.h. og høyere) og i Nord-Norge Engrapp (Poa pratensis Ssp. Pratensis) Ryss 35 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Klett eller Frigg 60 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Nor eller Leirin 5 % Ugras i vekst på såflaten skal fjernes før tilsåing utføres. Hvis tidligere finplanert overflate har endret seg eller hvis overflaten er blitt tett, skal det foretas nødvendig løsing og finplanering før tilsåing utføres. Det skal sås ut den frømengde som gir de beste utviklingsmuligheter for graset ut fra frøtype og lokale vekstvilkår, hvis frømengde ikke er angitt. Etter såing skal det utføres lett nedmolding av grasfrøet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². *** Spesiell beskrivelse *** Arealet skal i tillegg gjødsles med ca, 50 kg /m 2 m Akkumulert Sted :

103 Statens vegvesen Region sør D1-36 Sted : Veg profil KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER Omfatter levering og alle arbeider med kantstein, rekkverk og gjerder. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m 75.1 Kantstein Omfatter levering og alle arbeider med kantstein. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m Kantstein av naturstein b) d) Omfatter levering og setting av kantstein av naturstein, inklusive tilhørende graving, betong, fuging eventuell forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse og borttransport av overskuddsmasse. Krav til steintype, dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. I tillegg til disse toleranser kommer ujevnheter i steinen som ligger innenfor det forlangte krav til hugningsgrad. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m. Rett kantstein av naturstein Omfatter rette kantstein satt på rettlinje eller ved krumningsradius > 20 m. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m. Rett kantstein av naturstein *** Spesiell beskrivelse *** b) Type: Råkantstein m/fas 2x2cm, 120/300. Grå granitt langs fortau c) Steinen settes med vis 20 cm. Etter asfaltering skal vishøyden være 16 cm. Settes i betong B25, med 100mm tykt fudament. I bakken og forkant skal betongens høyde tilpasses beleggets tykkelse. Bakstøpen bør ikke gå høyere enn 100 mm fra topp kantstein. Kantsteinen settes med knas fuger. Ved tilslutninger skal steinen ikke være kortere enn 500mm. Betongen skal holdes fuktig i 3 døgn. Rett kantstein av naturstein, nedsenket *** Spesiell beskrivelse *** m 323 b) Type råkantstein m/fas 2x2cm 120/150. Grå granitt ved ganfelt og avkjørsel Akkumulert Sted :

104 Statens vegvesen Region sør D1-37 Sted : Veg profil c) Steinen settes vis 2cm. Settes i betong B25, med 100mm tykt fundament. I bakken og forkant sakl betongens høyde tilpasses beleggets tykkelse. Bakstøpen bør ikke gå høyere enn 100 mm fra toppkantstein, kantsteinen settes ned med knas fuger. Ved tilslutniner skal steinen ikke være kortere enn 500 mm. Betongen holdes fuktig i 3 døgn. m Rekkverk b-e) Omfatter levering og alle arbeider med rekkverk. Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m. Rekkverk av metallskinner c) d) Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider. Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene. Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m. Enkelt rekkverk av stål på stålstolper *** Spesiell beskrivelse *** Omfatter også komplett avslutninger mot sideterreng. b) Zigma stolper. Styrkeklasse N2. c) Komplett inkl. 4 endeavslutninger mot sideterreng, Normal stolpeavstand 4m. 2 m stolpeavstand ved endeavslutninger i 12 m lengde mot terreng i henhold til håndbok 231. m TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING b-c) Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Belysningsanlegg for gater og veger Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. Kostnad angis som rund sum. Akkumulert Sted :

105 Statens vegvesen Region sør D1-38 Sted : Veg profil Stolper og master Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. Mengden måles som antall prosjekterte stolper/master. Enhet: stk. *** Spesiell beskrivelse *** c) Masteplasseringene er bestemt og Byggherren har utarbeidet et forslag til plassering, se tegning N01 og N02. Det benyttes 130 cm fundamenter for 10 m master. Fundamentene skal ikke plasseres midt i grøft. Ved tvil om plassering i forhold til grøft, skal byggherren kontaktes. Avstanden mellom mastene (c-c) kan tilpasses. Alle tilpasninger skal gjøres i samråd med byggherren. For fundament utgraves generelt 1500 mm og det skal være fritt for store steiner og fremspring. Fundamentet skal høydejusteres slik at skjærleddet blir plassert ca.100 mm over ferdig tereng. Topp fundament skal stå maks. 5 cm over terrengnivået. For oppsetting i skrånende terreng skal ytre kant av fundamentet gå jevnt med skråningen. Rundt og inni stålfundamenter fylles det knuste masser som lagkomprimeres godt rundt fundamentene. Fyllmasse skal ha maks 8 mm kornstørrelse. Det er særdeles viktig at massene rundt fundamentet komprimeres skikkelig ved gjenfyllingen. Krav til fundamenter: Varmforsinkede og pulverbelagte stålfundamenter i henhold til EN-ISO 1461, eller betongfundamenter type GC eller tilsvarende. Fundamentene dimensjoneres etter aktuelle mastehøyder. 2 stk. kabelinnføringer Master av metall *** Spesiell beskrivelse *** c) Krav til stålmaster: Varmforsinkede i henhold til EN-ISO Dimensjonert i henhold til NS 3479 kurve B Alle master leveres med avtagbar luke. Mastene skal monteres slik at det på en enkel måte kan foretas justering hvis de har kommet ut av lodd. Luke på mast Akkumulert Sted :

106 Statens vegvesen Region sør D1-39 Sted : Veg profil skal vende 180 grader i forhold til kjøreretningen. Koblingsstykker, sikrings- og styringsutstyr samt festemateriell inkluderes i enhetsprisen for master. Mastene leveres med sikringsinnsats i dobbeltisolert boks i IP65, med en flerpolet automatsikring. Sikringsinnsatsen monteres av elektroentreprenøren, og kabler tilkobles innsatsen. Mastene og deres fotplater og avskjæringsledd må være tilpasset valgt fundament. Mastene monteres i h.t. leverandørens anvisninger. Dokumentasjon på mastene skal ligge ved anbudet Master av metall med 9 m lyspunkthøyde *** Spesiell beskrivelse *** Gjelder mast Mengde måles som antall prosjekterte master. Master av metall med 6 m lyspunkthøyde *** Spesiell beskrivelse *** Gjelder mast 19 og 19A stk 15 Mengde måles som antall prosjekterte master. stk Mastefundamenter *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen omfatter alle leveranse og montering av komplette fundamenter. c) Det benyttes primært ferdigstøpte betongfundamenter av type GC 24/130, evt. tilsvarende. Betongkvalitert minst C15. Alternativt kan stålfundamenter med tilsvarende dokumentert stabilitet benyttes. I spesielle tilfeller kan det tillates plasstøpte fundamenter, forutsatt at det benyttes godkjente forankrings-rammer. Dersom det benyttes stålfundamenter, må det påvises at indre rom i fundamentene fylles med sand/grøftefyllmasse for å unngå kondens og korrosjon i mastene som følge av varme frajorda. Evt. stålfundamenter skal være varmgalvanisert etter NS samt solid epoxy/pulverlakkert. Det benyttes her fotplate nr. 2 og 130cm høye fundamenter av type GC 24/130 eller tilsvarende. Mengde måles som antall prosjekterte fundamenter. stk 17 Akkumulert Sted :

107 Statens vegvesen Region sør D1-40 Sted : Veg profil Nettstasjon, kiosker, skap, m.v. Omfatter levering, fundamentering og oppsetting av nettstasjon, tennskap, lavspent- og signalskap el.l. Mengden måles som prosjektert antall nettsstasjoner, tennskap, lavspentskap, signalskap, koblingsskap, kiosker, el.l. Enhet: stk. Tennpunktskap/bryteskap Tennpunktskap/bryteskap *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen omfatter komplett tennskap, plassert ved mast 01 for veilysanlegget som forsynes fra eksisterende nettstasjon Kuliavegen. Se tegning N-1, N-2. Skapet skal inneholde nødvendig sikringsmateriell for kurser, kontaktorer, styrevender, rekkeklemmer o.s.v., og skal kunne romme komplett målerarrangement. I tillegg skal det være dimensjonert for min. 30% reserveplass. Prosessen skal også inkludere nødvendig fundament. Tilkobling av alle utgående kabler medtas. b) Tennskapet leveres i fabrikkferdig utførelse og skal være isolert mot kondens og fuktighet. Leveres i dobbeltvegget, sjøvannsbestandig aluminium for utendørs bruk og med tilstrekkelig stivhet og mekanisk styrke av anerkjent merke, eksempelvis Hydal eller Satema. Leveres med sokkel, for montasje på fundament som også medtas. Dør skal være hengslet med min. 3 fester, og lukkefunksjon av dør skal ha ett håndtak som skal tette døren oppe og nede og i senter av dør, ved en operasjon. Kapslingsgrad IP 65. Skapet skal være levert med standard farge og lås godkjent av byggherren. Utstyr i tennskapene tilpasses beregningene. Følgende utstyr monteres i tennskap: 1 stk Styrevender "Auto Man" 1 stk Varmeelement 200 W med bryter og elektronisk termostat. Nødvendig endeavslutninger og tilkoblinger skal medtas 1 stk Stikkontakt 2/16+j dobbel. Montert på skinne i skapet. Patchepanel 1 stk. lysarmatur med dørbryter 1 stk. overspenningsvern tilpasset gjeldende fordeling kwh-måler I tillegg kommer flerpolte automatsikringer, justerbar jordfeilbryter og kontaktorer. Akkumulert Sted :

108 Statens vegvesen Region sør D1-41 Sted : Veg profil c) Alle sikringer, brytere og apparater i skapet skal ha holdbar og tydelig merking av sikringsstrørrelse, ledningstverrsnitt og hvor kursen fører. Det skal anvendes graverte skilt i overensstemmelse med det utførte anlegg. Alle kabler føres inn/ut i bunn av skap. Det skal være nipler for alle inn-og utgående kabler. Rengjøring, påtrekking av evt. isolasjons-strømpe, tilkobling, tiltrekking av nipler, samt merking av alle kablene skal medtas. Interne ledningsforbindelser skal legges i plastkanaler eller tilsvarende, tilstrekkelig dimensjonert for det aktuelle antall ledninger og fylles opp til max. 70 %. Utgående ledninger skal tilkobles rekkeklemmer eller koblingsklemmer tilpasset kabeltverrsnittet. Rekkeklemmelister skråstilles ved horisontal montering. Alle rekkeklemmer skal merkes tydelig. Alle kabler skal merkes med unikt nummer for å hindre forveksling. Merkingen skal være preget i plastbrikker som festes til kablene med plaststrips. I fordelingen avsettes plass til tariffapparat (kwh-måler) med utstyr ihht forskrifene.det avsettes reserveplass jevnt fordelt i skapene for fremtidig utstyr. Elektroentreprenøren skal levere materiallister og tavlelayouttegninger til byggherre for godkjenning før tennskapet settes i produksjon. Kursfortegnelse i plast leveres og henges opp i fordelingen. Nødvendige ledningskanaler, interne koblinger, rekkeklemmer og nipler skal medtas.terminering av kraftkabel skal være inkludert. Skapene skal merkes utvendig med skapnummer. Det skal leveres graverte skilt med Statens vegvesens logo og skapnummer. All plassering skal skje etter avtale med byggherren. Alle grave- og monteringsarbeider inkluderes i denne prosessen. Eventuelle omfyllingsmasser tas med. Entreprenøren koordinerer tilkoblingen av forsyningene med kraftselskapene. Mengden måles som prosjektert antall Enhet: stk. stk 1 Akkumulert Sted :

109 Statens vegvesen Region sør D1-42 Sted : Veg profil Andre kiosker og skap Fundament Tennpunktskap/bryteskap *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen omfatter levering og montering av nedstikksfundament for utendørs plassert skap. b) Fundamentet skal være i aluminiumsutførelse med 900mm dybde. Luftrom mellom fundament og skap fylles med Leca-kuler. Medtas under denne prosess. Fundament skal passe til tilbudt skap. Mengde måles som antall prosjekterte tennskap. Avregnes. stk Fotocelle *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen omfatter levering, montering og tilkobling av fotocelle i mast ved tennpunktskap som forsynes fra eksisterende nettstasjon Kuliavegen. Se tegning N b) Fotocellen plasseres slik at den blir skjermet fra annen belysning. Plasseres etter avtale med byggherren. c) Kapsling: min IP65 Reguleringsområde: lux, justeres til 20 lux. Det benyttes elektronisk fotocelle med to utgangsreleer, jfr Hb 264 pkt Det monteres tidsrele om nødvendig for å hindre gjentenning pga hysterese. Fotocellebryter skal ikke ha reguleringsinnretning som er tilgjengelig utenfra, bortsett fra evt krav fra leverandør av styre- og overvåkingssystem Nødvendig avskjerming og kabler inkluderes. Kostnad angis som prosjektert antall. Elektrotekniske beregninger *** Spesiell beskrivelse *** stk 1 Prosessen omfatter elektrotekniske beregninger av anlegget med tanke på å dokumentere nettforhold ved kortslutning, selektivitet og spenningsfall. Det skal dokumenteres at det valgte utstyret tilfredstiller kravene satt i NEK400:2010. Akkumulert Sted :

110 Statens vegvesen Region sør D1-43 Sted : Veg profil Dokumentasjon på ovennevnte legges sammen med øvrig dokumentasjon. Beregningene utføres før installasjonene påbegynnes slik at eventuelle korrigeringer kan foretas uten at man må skifte ut materiell m.m. Kostnad angis som rund sum. R.S Armatur/lamper Omfatter levering og opphenging og tilkopling av armaturer, inklusive lyskilder. Mengden måles som prosjektert antall armaturer og spesifisert for hver effektgruppe. Enhet: stk. *** Spesiell beskrivelse *** Forhåndsprosjekteringen tar utgangspunkt i armaturtype Philips SGS 306 Traffic Vision. Elektroentreprenøren oppfordres og anmodes om å tilby armaturalternativer fra inntil 3 ulike leverandører. Billigste armaturalternativ føres til sum, de andre tilbys som opsjon. Lystekniske databeregninger fra den leverandøren(e) som tilbys skal leveres sammen med anbudet. Tilt/helling og reflektorposisjon for tilbudte armatuer skal angis på databeregningene, slik at byggherren kan foreta kontrollberegning. Dersom lystekniske I-tabeller for tilbudt armatur ikke finnes i vegvesenets database (NovaPoint), skal slike data framskaffes og leveres i kurant format for kontrollberegning sammen med anbudet. For lysteknisk beregning, benyttes håndbok 264 og følgende forutsetninger Veglysanlegget skal tilfredsstille ny vegnormal 017 "Vegog gateutforming" for hovedveg type MEW2 og gang/sykkelstier S2. Databeregninger etter CIE standard: 2 observatører plassert ¼ kjørebanebredde inn fra hver kantlinje. Ved 3 felt skal det beregnes langsgående jevnhet med en observatør plassert midt i hvert kjørefelt. Kravene skal tilfredsstilles for alle observatørene. Ved uoverensstemmelse mellom CIE-standard og vegnormalen, gjelder vegnormalen. Vegdekke C2 (mørkt), q0 = 0,07 For våt vegbane benyttes vegdekke W4, q0 = 0,26 Helling maks 10 o Synsnedsettende blending TI % mindre enn 10% Midlere luminansnivå Lm > 1,0 cd/m 2 langs riksveg. Avstand fra hvit kantlinje til mast: 3,5m Det presiseres at kravene til luminans gjelder driftsverdier, dvs. Akkumulert Sted :

111 Statens vegvesen Region sør D1-44 Sted : Veg profil ikke nyverdier. Det skal regnes at driftsverdien utgjør 80% av nyverdi for rørformede natriumhøyttrykkdamplamper. b) Krav til armaturer: Det skal benyttes armaturer for rørformet natrium høytrykk lyskilder hvor intet annet ar angitt Armaturene skal være for 230V 50Hz. Armaturene skal leveres med lyskilder. Nødvendig forkoblingsutstyr inkl. fasekompensering cos = 0,9 eller bedre skal inkluderes. Tenner: Cut-off (120 sek) elektronisk Tilkobling: Støpsling Tetthet: IP 65 eller høyere for hele armaturen. Optikk og elektrodel skal være atskilt, og elektrodelen skal være utskiftbar. Lysarmaturene skal ha solid og praktisk utførelse. Avdekning på topp av armatur skal være i metall eller annet bestandig materiale (ikke plast). Det er viktig at armaturen har løsninger som hindrer fuktighet å trenge inn i armaturen. Det skal være mulig å dimme lyskildene til 50% lysytelse. Armaturen skal være vridningsstabil, og det skal legges stor vekt på solid feste av armaturene til mastene. Byggherren vektlegger enkelt vedlikehold av belysningsanlegget, spesielt med tanke på lyskildeskift og utskifting av el-komponentene i armaturene (moduler). Vedlikehold uten bruk av verktøy vil bli foretrukket. Byggherren ønsker at det tilbys armaturer i samme "serie" for de forskjellige lyskildeeffektene. Det skal vedlegges bilder/datablad av de tilbudte armaturene. Det må foretas spenningsberegninger, basert på at det foretas en jevn fasefordeling ved armaturtilkobling, og armaturenes forkoblingsutstyr må tilpasses den beregnede spenningen. Armaturene påføres oblat for spenning, og lamper monteres inn i armatur først etter at mast er reist og armatur montert. Følgende merkesystem skal benyttes: Akkumulert Sted :

112 Statens vegvesen Region sør D1-45 Sted : Veg profil i Armaturen skal monteres i en vinkel og med reflektorplassering i henhold til leverandørens anvisning, dvs.optimalt henhold til lysberegningene. Beregningsdata i prosess legges til grunn. Alle armaturene skal ligge parallelt med vegbanen. Dette må vurderes spesielt der stigning/fall på vegen er > 3%. Eventuelle toppstykker med arm skal være av samme utførelse som masten. stk SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING Oppsetting av skilt c) Omfatter levering og oppsetting av permanent skilt inkl. stolper og tilhørende fundamenteringsarbeider. Av planene skal framgå plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Kilometerstolper Enhet: stk. Omfatter levering og oppsetting av kilometerstolper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen omfatter levering og oppsetting av permanent skilt inkl. stolpe og fundament og tilhørende fundamenteringsarbeider. stk 1 Akkumulert Sted :

113 Statens vegvesen Region sør D1-46 Sted : Veg profil Oppsetting av skilt, komplett *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen omfatter levering og oppsetting av permanent skilt inkl. master, stolper og fundamenter og tilhørende fundamenteringsarbeider, som skal settes opp ihenhold til tabell på L-tegning. stk Vegmerking, manuelt Omfatter alle leveranser og arbeider med håndlegging av vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Formerking Omfatter levering og formerking for senere utførelse av permanent håndlagt vegmerking. Mengden måles som utført formerking. Enhet: time time 10 Vegmerking, maskinelt b) Omfatter alle leveranser og arbeider med maskinell vegmerking på vegdekket. Vegmerkemalingen skal være godkjent av Vegdirektoratet. Spraymaling og termoplast skal tilfredsstille kravene til holdbarhetsklasse 1. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Vegmerking med termoplast Omfatter levering og vegmerking på vegdekket ved bruk av ekstrudert termoplast. Mengden måles som utført vegmerking. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** Hvit kantlinje. c) Tykkelse 3mm. Bredde 0.10 m m Sum Sted, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

114 Statens vegvesen Region sør D1-47 Sted A2: Driftsveger profil 900 A2 Driftsveger profil A A A A2 VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK Vegetasjonsrydding Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, fremkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen, rydding og fjerning av buskas og hogstavfall, riving og fjerning av stubber og røtter inkludert samtidig fjerning av vegetasjonsdekke etc. c) Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Areal måles som horisontalprojeksjon. Enhet: m² m Avtaking av vegetasjonsdekke og matjord c) Omfatter fjerning av vegetasjonsdekke og matjord, inklusiv graving, opplasting, transport og tipping, overalt hvor de finnes innen vegområdet, og på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Denne prosessen gjelder for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling med fyllingshøyde lavere enn 3 m fra ferdig vegbane, og når terrenget skråner mer enn 1:6 i vegens tverretning eller i henhold til plan. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda må ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden må lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal de legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 1,5 meters høyde. Hvis større lagringshøyde er nødvendig av plasshensyn, er nærmere regler for bearbeiding før utlegging angitt. Ved fjerning av vegetasjonsdekke skal man tilstrebe lokal gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³. Avtaking av vegetasjonsdekke b) Vegetasjonsdekke omfatter det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, planter og rotdeler. Vegetasjonsdekke skal brukes der det er planlagt naturlig innvandring av vegetasjon. Hvor tykt vegetasjonsdekket er, vil variere, men det beregnes en gjennomsnittlig dybde på 200 mm. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser < 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³ A2 Sideflytning av vegetasjonsdekke Omfatter sideflytning av vegetasjonsdekke og lagring i ranke. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser < 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³. m Akkumulert Sted A2 :

115 Statens vegvesen Region sør D1-48 Sted A2: Driftsveger profil A A2 MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Mengden er eksklusiv volumet av vegetasjonsdekke/matjord. Enhet: m³. Jordmasser i linjen b) c) Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av brukbare jordmasser fra skjæring (ned til planumsnivå) i linjen til fylling i linjen. Skjærings- og fyllingsskråninger, samt avrundig av skjæringstopp og fyllingsfot, skal være som angitt på normalprofiler og/eller i tverrprofiler. Eventuell mellomlagring og ny opplasting skal være inkludert. Vegfyllinger bygges opp av slike materialer og slik at glidninger, setninger og telehiving som gir ujevn vegbane unngås mest mulig. Før overbygging av vegfyllinger kan påbegynnes, må fyllingsområdet være avdekket og klargjort, prosess 21. Løsmasser med ulike byggetekniske egenskaper, bør legges ut i horisontalt adskilte lag eller med utkiling mellom de ulike materialer for å oppnå jevnest mulig kvalitet. Fyllmasser med gode stabilitetsegenskaper bør plasseres i de deler av fyllingen som har sterkest påkjenning. Disponible ikke-telefarlige løsmasser plasseres i frostsonene under vegens overbygning. Jordarter må legges ut ved optimalt vanninnhold. Leire, unntatt tørrskorpeleire, skal vanligvis ikke brukes. Snø, is eller teleklumper må heller ikke finnes i massene. Fylling av jordmasser må ikke inneholde stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen under utlegging. Mold, torvrester, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer tillates ikke i fyllinger. Ved breddeutvidelse av eksisterende veg, bør fyllmasser med samme teletekniske egenskaper som i denne, tilstrebes. Fyllinger bør normalt legges ut og komprimeres på en slik måte at det ikke oppstår egensetninger etter byggetiden, og slik at en oppnår størst mulig homogenitet i horisontal utstrekning. Fyllmasser som gir ulike setninger og/ eller telehiving, skal skjøtes sammen i en kile i stigning 1:10 i vegens lengderetning ned til ca. 2,0 m under vegens overflate. Under dette nivå kan overgangen mellom ulike materialer være 1:2. Jordfyllinger i linjen skal legges ut lagvis. Avhengig av vegens standard komprimeres hvert lag til min. 97 % av Standard Proctor. Under 3 m s dybde komprimeres fyllinger av friksjonsjord til min. 95 % Standard Proctor. Figur 25.1 gir veiledning for valg av utstyr for og antall overfarter ved utlegging av fyllinger. Dette er å betrakte som retningsgivende og skal om nødvendig justeres etter komprimeringskontroll. d) e) Tørrskorpeleire med vanninnhold mindre enn 30 % av tørrmasse kan brukes til oppbygging av vegfyllinger når arbeidet utføres under gunstige værforhold. Leira skal legges ut i inntil 0,2 m tykke lag ferdig komprimert. Massene tippes godt inne på det lag som er under utlegging og skyves fram med planeringsutstyr samtidig som massen komprimeres. Krav til komprimering er angitt i den spesielle beskrivelsen. Legges det ut leirfyllinger høyere enn 3 m, må det utføres spesielle undersøkelser av setninger og stabilitet. Ved breddeutvidelse etableres det god kontakt med eksisterende fylling. I skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranser) se prosess 51. Lagtykkelsen etter komprimering skal i middel være mindre enn det angitte maksimumskrav, men enkeltmålinger tillates avvik + 20 %. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Kontrollomfang og toleranse for Akkumulert Sted A2 :

116 Statens vegvesen Region sør D1-49 Sted A2: Driftsveger profil 900 komprimering er angitt i figur 25.2 og Materialtak undersøkes særskilt og godkjennes før drift settes i gang. Dersom kontroll av en prøve viser at gjeldende krav ikke er tilfredsstillende, bør det tas ytterligere 2 prøver. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³. Figur 25.1 Komprimering av underbygning (fyllinger). Oversikten over lagtykkelse/antall passeringer er veiledende. Oppnådd komprimeringsresultat forutsettes målt. Akkumulert Sted A2 :

117 Statens vegvesen Region sør D1-50 Sted A2: Driftsveger profil 900 V= Visuell kontroll (hvert lag per 150 m fyllingslengde) H = Hovedveg, S = Samleveg, A = Adkomstveg 1) For sprengt stein: Blokkstørrelse, petrografi (visse bergarter) 2) For friksjonsmasser: Korngradering, humusinnhold og vanninnhold. Minst en prøve per fylling og for hver m³. 3) For silt (leire: Vanninnhold, plastisitet og korngradering: Minst en prøve per fylling og for hver 2000 m³, ved fet leire kan prøveomfanget reduseres). 4) 5 doble avlesninger med isotopmåler (Troxler) 5) Loggbok skal inneholde følgende: Dato utført arbeid evt klokkeslett, sted, lag nr., lagtykkelse, materialtype, utført komprimeringsarbeid, evt prøvetaking, signatur av utførende/kontrollerende og merknadsfelt 6) Angitt volum gjelder tam³ 7) Krav optimaliseres utfra setningsnivellement, jf 018 Vegbygging Figur 25.2 Kontrollomfang for fyllinger Akkumulert Sted A2 :

118 Statens vegvesen Region sør D1-51 Sted A2: Driftsveger profil 900 Figur 25.3 Krav til densitet for friksjonsmasser i fylling (andel av Standard Proctor, SP) m A2 MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping/utlegging og eventuelt komprimering av steinmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³. Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler (se skisse i Håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5): 26.6 A2 45 A2 - Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. - Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres og regnes i massene for masseflytting. - Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4, hvor V er fast dypsprengt volum. Sprengt stein fra sidetak til fylling i linjen b-e) Omfatter opplasting, eventuell levering, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra angitt sidetak til fylling i linjen, utført som angitt i prosess Som for prosess Mengden måles som utført fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m³. STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Videre omfatter prosessen levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m m Akkumulert Sted A2 :

119 Statens vegvesen Region sør D1-52 Sted A2: Driftsveger profil A2 Graving, sprengning mm. b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet: Fundamentmasse, velgradert: maks. 32 mm for betongrør < 400 mm maks. 53 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. 22 mm for betongrør < 400 mm maks. 32 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: maks. 63 mm for betongrør < 400 mm maks. 120 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 300 mm maks. 22 mm for plastrør >= 300 mm og < 600 mm maks. 32 mm for plastrør >= 600 mm maks. 32 mm for stålrør c) Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundamentet rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 Akkumulert Sted A2 :

120 Statens vegvesen Region sør D1-53 Sted A2: Driftsveger profil 900 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stål- og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 45.2 pkt. d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver stikkrenne og minimum for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft A2 Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode -1, Innledning kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Stikkrenner/kulverter, rør b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell til stikkrenner/ kulverter avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. BETONGRØR: Til stikkrenner/kulverter av betong der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til T- merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. PLASTRØR: Til stikkrenner/kulverter av plast der det ikke stilles krav til m 12 Akkumulert Sted A2 :

121 Statens vegvesen Region sør D1-54 Sted A2: Driftsveger profil 900 tetthetsprøvning, skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt c) STÅLRØR: Kulverter av stål (korrugerte stålplater) skal ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse og styrke. Den spesielle beskrivelsen skal utarbeides. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Toleransene gjelder hvert enkelt rør og hele rørstrekningen. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. Kontroll av rørdeformasjon skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk. Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m A2 Innvendig diameter 400 mm *** Spesiell beskrivelse *** b) DVA-rør 400 Overdekning - intil 2,0m m 10 Akkumulert Sted A2 :

122 Statens vegvesen Region sør D1-55 Sted A2: Driftsveger profil A2 61 A A2 Inn- og utløpskonstruksjoner b) c) Omfatter levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. Krav til materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk 2 GRUSDEKKER Omfatter materialer og arbeider med nylegging og vedlikehold av grusdekker. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Oppgrusing (legging av grusdekke) b) Omfatter uttak (eventuelt levering), opplasting, transport, utlegging og komprimering av grusdekke. Grusdekket skal ha en slik korngradering at materialet blir stabilt og tett. Korngradering for knust berg og knust grus bør være som gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Maksimal steinstørrelse i henhold til disse krav bør ikke overstige 22 mm. For å oppnå god slitestyrke bør grovfraksjonen i grusdekket bestå av en hard og seig bergart slik at nedknusingen blir minst mulig. Materialet skal ha en Los Angeles-verdi mindre enn eller lik 35 og flisighetsindeks mindre enn eller lik 30. Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, bør materialets egnethet vurderes spesielt. c) d) Andel knuste materialer ved bruk av knust grus bør være minst % av materialet > 8 mm for å gi god stabilitet. Materialet bør ha en LS-verdi (lineær krymp) på 2-5 % ved nedbørsmengde <= 1000 mm/år og maks. 3 % ved nedbørsmengde > 1000 mm/år. Materialet skal ikke inneholde mer enn 1 % humus av materiale mindre enn 0,5 mm, bestemt ut fra glødetapmetoden. Grusdekket skal legges ut slik at det blir homogent og får en jevn overflate etter komprimeringen. Materialet bør være fuktig ved utleggingen for å hindre separasjon. Etter at grusen er kommet på vegen bør grusdekket vannes før klorkalsium tilføres dekket. Når materialet blandes på vegen, må underlaget være fast og uten stein som rives opp av blandeutstyret. For å få en jevn tett overflate og god bæreevne, bør komprimeringen av det planerte grusdekke utføres med vals. Kravet til komprimering bør være 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av Håndbok 018 Vegbygging, figur 612.1, som angir antall overfarter avhengig av utstyret som brukes, kan kravet til komprimering anses som oppfylt. Største tillatte ujevnhet målt på 3 m rettholdt er 10 mm. Toleranser for korngradering og øvrige materialegenskaper skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Toleranser for komprimering er gitt i figur og figur 610.1, se også figur Mengden måles som utført løst volum. Enhet: m³. *** Spesiell beskrivelse *** b) Knust fjell, Fk 0-32 mm m 3 47 Sum Sted A2, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

123 Statens vegvesen Region sør D1-56 Sted A3: Veg profil A3 Veg profil A A3 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL Utsetting og arbeidsstikning Omfatter utsetting/utmåling fra foreliggende fastmerker/polygonpunkter av høyder, koordinater og senterlinjer eller tilsvarende referanselinjer for alle angitte arbeider. Videre all stikning og måling under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i beskrivelsen og på tegninger. Ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende fastmerker og utsettingsdata bekostes av entreprenøren. Dersom noen av de eksisterende punkter som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang, skal entreprenøren bekoste innmåling og sikring av nye punkter og beregne nye data. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede punkter med koordinater og/eller høyder. Kostnad angis som rund sum. *** Spesiell beskrivelse *** 11.3 A A3 c) Denne parsellen i motsetning til første del er prosjektert i EUREF 89 koordinatsystem. Oppmåling Prosessen omfatter alle arbeider med oppmåling og beregning av mengder for de arbeider som angis med enhetspriser. Kostnad angis som rund sum. RS Teknisk kontroll c) Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Prosessen omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse og arbeidstegninger, digitale vegmodeller etc. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren fortløpende. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Retningslinjer for utførelse av bituminøse vegdekker og bærelag. Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens RS Akkumulert Sted A3 :

124 Statens vegvesen Region sør D1-57 Sted A3: Veg profil byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard, Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. RS 11.7 A3 Sluttdokumentasjon c) Omfatter utarbeidelse og overlevering av sluttdokumentasjon, blant annet dokumentasjon for Forvaltning Drift Vedlikehold (FDV) som krevd i prosjektdokumentene og overlevering til byggherren av måledata som grunnlag for utarbeidelse av ferdigvegtegninger og digitale vegmodeller. Dersom entreprenøren har ansvar for arbeidstegninger, omfattes også overlevering av som utført -tegninger, -modeller og -dokumentasjon for disse arbeider, med form som angitt i kontraktsdokumentene. Tegninger og digitale vegmodeller utføres i overensstemmelse med Håndbok 139 Tegningsgrunnlag. Kostnad angis som rund sum. 12 A A3 *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen omfatter i tillegg også leveranse av digitale ferdigvegsdata til oppdatering av FKB (FellesKartdataBase) og NVDB (Nasjonal VegdataBank) som spesifisert i vedlegg (Objektliste) til konkurransegrunnlaget. Kopi av forhåndsmelding til nettselskapet legges ved i FDV for belysningsanlegget. c) I tillegg leveres Geometri på SOSI-format med objekttyper fra den til enhver gjeldene "Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB". SOSI-fila skal gi opplysninger om kvalitet (målemetode og stedfestningnøyaktighet), data (datafangstdato) og produsent. Egenskapsdata til NVDB leveres på egnet format (f.eks. Excel), etter nærmere avtale. Alle data leveres i EUREF89 og NN1954 om ikke annet er avtalt. e) For toleransekrav vises det til "HB 018 Vegbygging" Kostnad angis som rund sum RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER Rigg og midlertidige bygninger Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring, drift og administrasjon, nedrigging og fjerning av provisorier, bygninger og brakker med inventar og utstyr, anlegg for materialfremstilling, maskiner og utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike kostnader ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Prosessen inkluderer planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, RS Akkumulert Sted A3 :

125 Statens vegvesen Region sør D1-58 Sted A3: Veg profil c) kloakk, evt. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggsområdet utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum. *** Spesiell beskrivelse *** 12.3 A A3 14 A3 Prosessen omfatter også at entreprenøren holder lokaler på anleggstedet for gjennomføringen av byggemøter. Byggherren krever ingen lokaler for eget personell. Forsikringer, renter, provisjoner etc. Omfatter entreprenørens kostnader til forsikringer/dekning av risiko, renter, sikkerhetsstillelse, provisjoner og øvrige kapitalkostnader som entreprenøren er pålagt å utføre i henhold til kontrakten, og som ikke inngår i egne prosesser eller i de respektive enhetsprisene. Det vises til kontraktsdokumentene. Kostnad angis som rund sum. RS Vinterkostnader anlegg Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. c) Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. RS MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING c) Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Prosessen omfatter videre alle kostnader med sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Retningslinjer for varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. RS *** Spesiell beskrivelse *** Akkumulert Sted A3 :

126 Statens vegvesen Region sør D1-59 Sted A3: Veg profil c) Prosessen gjelder også for nødvendig arbeidsvarsling samt renhold av skilt og vegbane. Gjelder også manuell dirigering. Ved kødannelse må det påregnes manuell dirigering. Det kan også benyttes trafikklys, men kun etter avtale med byggherre. Entreprenøren må fremskaffe og foreslå komplett arbeidsvarslingsplan samt være driftsansvarlig for denne i hele anleggsperioden. Som sikring for arbeidere og midlertidig sikring av trafikkanetene må det påregnes bruk av tungt T2 sikringsutstyr. Byggherren skal til enhver tid ha innsyn i loggføringen av arbeidsvarslingen. Alle som arbeider på anlegget må ha opplæring som bestemt i HB051. Alle kostnader med loggføring og sikring skal ligge i denne prosessen. Vegen kan stenges inntil 3 mndrs periode. Tidspunkt skal avtales med byggeleder i god tid på forhånd. 15 A A3 Opprettes det midlertidige omkjøringsveger som erstatning for eksisterende fylkesveg over en periode på mer enn 7 dager, skal denne asfalteres. RIVING OG FJERNING b) Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg nødvendiggjort av vegens fremføring, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, kummer, kulverter, rørledninger, faste vegdekker, kantstein, rekkverk, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Leverings- og behandlingsgebyrer medtas i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Riving og fjerning av faste vegdekker, kantstein, rekkverk m. v. Omfatter alle arbeider med skjæring og riving/fjerning av faste vegdekker, opptaking og evt. lagring på angitt sted av kantstein, rekkverk m.v. Kostnad angis som rund sum. RS Akkumulert Sted A3 :

127 Statens vegvesen Region sør D1-60 Sted A3: Veg profil A3 Skjæring av faste vegdekker Omfatter skjæring av asfalt og andre faste vegdekker på steder og i tykkelser som angitt. Mengden måles som utført lengde skåret dekke. Enhet: m. *** Spesiell beskrivelse *** c) Gjelder skjæring av vegdekke i tilkoblingssonen mellom nytt og gammel, kryssing av fylkesvegen og adkomstveger, dekketykkelse 8-12 cm. m A3 Riving og fjerning av faste vegdekker Omfatter oppriving og fjerning av faste vegdekker av utførelse, på steder og i tykkelser som angitt. Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant vegdekke, medregnes i hovedprosess 2. Mengden måles som utført areal. Enhet: m² A A3 *** Spesiell beskrivelse *** b) Det regnes med en asfalttykkelse på 6-10 cm. Asfaltmassen skal kjøres til godkjent deponi. Inkl. deponiavgift. Riving og fjerning av rekkverk Omfatter riving og fjerning, eventuelt lagring på angitt sted av gammelt rekkverk. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. *** Spesiell beskrivelse *** Gjelder riving og fjerning av rekkverk og stolper. Uskadde rekkverksskinner (avgjøres i samarbeid med byggherre) skal mellomlagres og gjenbrukes på anlegget. Den øvrige del av rekkverket, skinner, stolper mm. som ikke kan gjenbrukes leveres på godkjent mottat. Fyllplassavgift skal være inkludert. Riving og fjerning av skilt *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen omfatter alle arbeider med riving og fjerning av skilt og kilometreringsskilt, inklusive skiltstolper og fundamenter til godkjent mottak. Fyllplassavgift skal være inkludert. m m 220 stk 4 Akkumulert Sted A3 :

128 Statens vegvesen Region sør D1-61 Sted A3: Veg profil A A A3 FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vannog avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Fjerning/flytting av kabler og utstyr Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt. Kostnad angis som rund sum. Fjerning/flytting av master/stolper c) Omfatter nedtaking av stolper/master, oppgraving av fundamenter, rengjøring og transport av materialene. Stolper/master og fundamenter tas ned/graves opp og transporteres uten å beskadiges til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. 21 A A3 *** Spesiell beskrivelse *** c) Omfatter også riving av kabel og mellomlagring. Materiell til godkjent mottak inkl. deponiavgift. Antall stolper ca. 25. (Avklares) VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK Vegetasjonsrydding c) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, fremkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen, rydding og fjerning av buskas og hogstavfall, riving og fjerning av stubber og røtter inkludert samtidig fjerning av vegetasjonsdekke etc. Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Areal måles som horisontalprojeksjon. Enhet: m² *** Spesiell beskrivelse *** c) I tillegg skal det som kan benevnes som trevirke tilfalle grunneier, og legges på angjeldene eiendom. RS m Akkumulert Sted A3 :

129 Statens vegvesen Region sør D1-62 Sted A3: Veg profil A A3 Avtaking av vegetasjonsdekke og matjord c) Omfatter fjerning av vegetasjonsdekke og matjord, inklusiv graving, opplasting, transport og tipping, overalt hvor de finnes innen vegområdet, og på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Denne prosessen gjelder for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling med fyllingshøyde lavere enn 3 m fra ferdig vegbane, og når terrenget skråner mer enn 1:6 i vegens tverretning eller i henhold til plan. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda må ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden må lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal de legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 1,5 meters høyde. Hvis større lagringshøyde er nødvendig av plasshensyn, er nærmere regler for bearbeiding før utlegging angitt. Ved fjerning av vegetasjonsdekke skal man tilstrebe lokal gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³. Avtaking av vegetasjonsdekke b) Vegetasjonsdekke omfatter det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, planter og rotdeler. Vegetasjonsdekke skal brukes der det er planlagt naturlig innvandring av vegetasjon. Hvor tykt vegetasjonsdekket er, vil variere, men det beregnes en gjennomsnittlig dybde på 200 mm. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser < 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³ A A3 *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen omfatter også transporten til entreprenørens mellomlagring i deponi for tilbakeføring på skråninger. Rensk av bergoverflate c) Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal normalt renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². Rensk, nøyaktighetsklasse 2 c) Berget renskes slik at det i gjennomsnitt ligger igjen maksimalt 0,05 m³ løsmasser pr. m² bergoverflate. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². m m² Akkumulert Sted A3 :

130 Statens vegvesen Region sør D1-63 Sted A3: Veg profil A3 SPRENGNING I DAGEN c) Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak, uten og med spesielle restriksjoner, inklusiv forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, kontursprengning, sprengning av blokker, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, samt eventuell vannlensing og vannulemper og eventuell utvidelse av profilet. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Vanligvis benyttes hullavstand 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc) benyttes prosess 22.3 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. d) I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, må konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring bør helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. I kombinert jord- og bergskjæring gis bergskjæringen samme helning som jordskjæringen, når bergskjæringen er kortere enn 20 m. Mindre bergrygger i tilknytning til vegen skal normalt fjernes. Steder hvor slike utførelser kommer til anvendelse, vil gå frem av tegninger. Sprut av sprengt stein utenfor vegområdet, skal fjernes. Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå. Det skal sikres at minste avstand fra ferdig vegbane til fast berg er større enn 0,75 m. Dypsprengningen bør utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el.l, er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³ A A3 Sprengning i linjen c) Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen, så som boring, lading, kontursprengning, forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, sprengning, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, eventuell vannlensing / vannulemper og rydding av utfall etter sprengning etc. Eventuelle restriksjoner i tillegg til eller i stedet for prosess 22 c), er gitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. Sprengning med konturhullavstand 0,7 m c) Omfatter sprengning av skjæringer med konturhullavstand 0,7 m. Konturhull skal ha maks. avstand 0,7 m. Nærmeste rad skal ha maks. avstand 1,0 m fra veggen (konturen) og skal bores parallelt med veggplanet. Innbyrdes hullavstand i nærmeste rad skal ikke være mer enn dobbelt så stor som i konturen. Begge rader skal ansettes med nøyaktighet på 100 mm og retningsavvik ved ansett skal være mindre enn 2 %. Ladning i konturhull skal ikke overstige 300 g/m relativ vektstyrke Dynamit. Nærmeste rad skal maksimalt lades med 700 g/m. Det skal benyttes slettsprengning hvis ikke annet er angitt. Forøvrig som angitt i prosess 22 c). Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 Akkumulert Sted A3 :

131 Statens vegvesen Region sør D1-64 Sted A3: Veg profil m. Enhet: m³. *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen omfatter også skjæringer med mindre høyde enn 4m og flåsprenging. 23 A A3 c) Som tilleggbeskrivelse: Fjellet skal brukes i fylling i veglinjen. Entreprenøren er selv ansvarlig for å velge et bormønster som gir tilstrekkelig nedknusing av fjellet. Det skal alltid benyttes tung dekking. RENSK OG SIKRING I DAGEN Omfatter rensk og sikring i skjæringer, inklusiv sluttrensk, utover forsvarlig driftsrensk. Omfang av rensk og sikring, utover driftsrensk, er byggherrens ansvar. Metode(r) fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Opplasting og transport av nedrenskede masser er inkludert i de prosjekterte massene for opplasting og transport av selve sprengningsarbeidet. Rensk av skjæringer i berg c) Omfatter alle arbeider med rensk av bergskjæringer utover forsvarlig driftsrensk, som er medtatt i prosess 22. Vanligvis renskes først slik at løse blokker, som lett fås ned med spett og håndmakt, fjernes. I den utstrekning det er forsvarlig bør en unngå å renske ned låsblokker. Låsblokker og det som ikke lar seg fjerne med spett, bør sikres ved bolting. Mengden måles som prosjektert areal synlig bergoverflate. Enhet: m². m³ A A A3 Spylrensk c) Omfatter rensk med vann kombinert med luft under trykk Alt løst materiale skal fjernes til overflaten er ren. Det skal benyttes en vannmengde på minst 300 liter per minutt, og lufttrykket skal være minst 0,7 MPa. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². m Spettrensk c) Prosessen omfatter rensk av bergskjæringssider med spett og håndmakt, samt bruk av hjullaster, mobilkran e.l.. Løst berg skal fjernes. Avregnes etter medgått tid for renskemannskap og utstyr. Enhet: time (per enhet) Spettrensk - mannskap *** Spesiell beskrivelse *** c) Mannskapstime i korg og tau time 80 Akkumulert Sted A3 :

132 Statens vegvesen Region sør D1-65 Sted A3: Veg profil A A3 Spettrensk - kran med korg *** Spesiell beskrivelse *** c) Kran med korg. (Løft intil m høyde. Kfr. geologisk rapport) time 30 Bolter b) Omfatter levering og arbeider med sikringsbolter i dagen, inkludert boring av hull, underlagsplate, halvkule, mutter, forankring eller innstøping av bolter og eventuell etterstramming, samt prøving og rapportering. Kun innstøpte eller polyesterforankrede bolter er godkjent til permanent sikring. Forbolting rundt tunnelpåhugg er tatt med i prosess Det benyttes 20 mm bolter med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS Boltene skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461 og pulverlakkeres med epoxy i henhold til pren For innstøpte kamstålbolter skal det benyttes mørtel som støpemateriale. Mørtelen skal minst være av fasthetsklasse B20. Mørtelen skal inneholde ekspanderende tilsetning. Boltene skal være gjenget, og forsynt med mutter, halvkule og underlagsplate som gir stabilt anlegg mot bergoverflaten. Underlagsplater, halvkuler og muttere skal være korrosjonsbeskyttet på samme måte som bolten. Underlagsplatene skal ha diameter min. 150 mm og tykkelse min. 5 mm. Alle bolter trekkes godt til, eventuelt til angitt forspenningskraft. c) e) Sand som brukes i mørtel skal være jevnt gradert fra 0-2 mm. Der det er vannlekkasjer i borehullene, bør det nyttes hurtigbindende sement. Boltingen utføres som spredt eller systematisk bolting. Er forspenningskraften angitt, skal forspenningen utføres med redskap som gjør det mulig å måle forspenningskraftens størrelse. Borehullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. For innstøpte bolter skal differensen mellom boltens nominelle diameter og minste hulldiameter være tilpasset boltelengden, men minst 10 mm. Bolten skal være fullstendig omhyllet av innstøpingsmasse. Bolter skal prøves i følgende omfang separat for hver boltetype som nyttes på anlegget: Det skal foretas prøving av minst 50 % av de første 100 boltene. Dersom mer enn 5 % av de prøvde boltene underkjennes, prøves 50 % av de neste 100 boltene. Slik skal det fortsettes inntil underkjennelses-prosenten er mindre enn 5 %. - Videre prøves 25 bolter per 1000 innsatte med samme akseptkriteriet som over. - Ved overskridelse av akseptkriteriet skal en gå tilbake og prøve 50 % av hver 100 bolter inntil kriteriet igjen er oppnådd. Ved prøvetrekking trekkes det til 10 % over brukslast / dimensjonerende last. Mengden måles som utført antall bolter av hver type. Enhet: stk A A3 Fullt innstøpte bolter Bolter, fullt innstøpt, lengde 3,00 m stk 25 Akkumulert Sted A3 :

133 Statens vegvesen Region sør D1-66 Sted A3: Veg profil A3 25 A A3 Bolter, fullt innstøpt, lengde 4,00 m MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Mengden er eksklusiv volumet av vegetasjonsdekke/matjord. Enhet: m³. Jordmasser i linjen b) c) Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av brukbare jordmasser fra skjæring (ned til planumsnivå) i linjen til fylling i linjen. Skjærings- og fyllingsskråninger, samt avrundig av skjæringstopp og fyllingsfot, skal være som angitt på normalprofiler og/eller i tverrprofiler. Eventuell mellomlagring og ny opplasting skal være inkludert. Vegfyllinger bygges opp av slike materialer og slik at glidninger, setninger og telehiving som gir ujevn vegbane unngås mest mulig. Før overbygging av vegfyllinger kan påbegynnes, må fyllingsområdet være avdekket og klargjort, prosess 21. Løsmasser med ulike byggetekniske egenskaper, bør legges ut i horisontalt adskilte lag eller med utkiling mellom de ulike materialer for å oppnå jevnest mulig kvalitet. Fyllmasser med gode stabilitetsegenskaper bør plasseres i de deler av fyllingen som har sterkest påkjenning. Disponible ikke-telefarlige løsmasser plasseres i frostsonene under vegens overbygning. Jordarter må legges ut ved optimalt vanninnhold. Leire, unntatt tørrskorpeleire, skal vanligvis ikke brukes. Snø, is eller teleklumper må heller ikke finnes i massene. Fylling av jordmasser må ikke inneholde stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen under utlegging. Mold, torvrester, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer tillates ikke i fyllinger. Ved breddeutvidelse av eksisterende veg, bør fyllmasser med samme teletekniske egenskaper som i denne, tilstrebes. Fyllinger bør normalt legges ut og komprimeres på en slik måte at det ikke oppstår egensetninger etter byggetiden, og slik at en oppnår størst mulig homogenitet i horisontal utstrekning. Fyllmasser som gir ulike setninger og/ eller telehiving, skal skjøtes sammen i en kile i stigning 1:10 i vegens lengderetning ned til ca. 2,0 m under vegens overflate. Under dette nivå kan overgangen mellom ulike materialer være 1:2. Jordfyllinger i linjen skal legges ut lagvis. Avhengig av vegens standard komprimeres hvert lag til min. 97 % av Standard Proctor. Under 3 m s dybde komprimeres fyllinger av friksjonsjord til min. 95 % Standard Proctor. Figur 25.1 gir veiledning for valg av utstyr for og antall overfarter ved utlegging av fyllinger. Dette er å betrakte som retningsgivende og skal om nødvendig justeres etter komprimeringskontroll. stk 20 d) e) Tørrskorpeleire med vanninnhold mindre enn 30 % av tørrmasse kan brukes til oppbygging av vegfyllinger når arbeidet utføres under gunstige værforhold. Leira skal legges ut i inntil 0,2 m tykke lag ferdig komprimert. Massene tippes godt inne på det lag som er under utlegging og skyves fram med planeringsutstyr samtidig som massen komprimeres. Krav til komprimering er angitt i den spesielle beskrivelsen. Legges det ut leirfyllinger høyere enn 3 m, må det utføres spesielle undersøkelser av setninger og stabilitet. Ved breddeutvidelse etableres det god kontakt med eksisterende fylling. I skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranser) se prosess 51. Lagtykkelsen etter komprimering skal i middel være mindre enn det angitte maksimumskrav, men enkeltmålinger tillates avvik + 20 %. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av Akkumulert Sted A3 :

134 Statens vegvesen Region sør D1-67 Sted A3: Veg profil kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Kontrollomfang og toleranse for komprimering er angitt i figur 25.2 og Materialtak undersøkes særskilt og godkjennes før drift settes i gang. Dersom kontroll av en prøve viser at gjeldende krav ikke er tilfredsstillende, bør det tas ytterligere 2 prøver. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³. Figur 25.1 Komprimering av underbygning (fyllinger). Oversikten over lagtykkelse/antall passeringer er veiledende. Oppnådd komprimeringsresultat forutsettes målt. Akkumulert Sted A3 :

135 Statens vegvesen Region sør D1-68 Sted A3: Veg profil V= Visuell kontroll (hvert lag per 150 m fyllingslengde) H = Hovedveg, S = Samleveg, A = Adkomstveg 1) For sprengt stein: Blokkstørrelse, petrografi (visse bergarter) 2) For friksjonsmasser: Korngradering, humusinnhold og vanninnhold. Minst en prøve per fylling og for hver m³. 3) For silt (leire: Vanninnhold, plastisitet og korngradering: Minst en prøve per fylling og for hver 2000 m³, ved fet leire kan prøveomfanget reduseres). 4) 5 doble avlesninger med isotopmåler (Troxler) 5) Loggbok skal inneholde følgende: Dato utført arbeid evt klokkeslett, sted, lag nr., lagtykkelse, materialtype, utført komprimeringsarbeid, evt prøvetaking, signatur av utførende/kontrollerende og merknadsfelt 6) Angitt volum gjelder tam³ 7) Krav optimaliseres utfra setningsnivellement, jf 018 Vegbygging Figur 25.2 Kontrollomfang for fyllinger Akkumulert Sted A3 :

136 Statens vegvesen Region sør D1-69 Sted A3: Veg profil Figur 25.3 Krav til densitet for friksjonsmasser i fylling (andel av Standard Proctor, SP) m A3 Jordmasser til fyllplass c) Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt fyllplass. Toppen avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³ *** Spesiell beskrivelse *** Angitt fyllplass, leggeplass, kan være som vist på tegning C06 i slutten av veglinja. m A3 26 A3 Utgraving av myr og andre ubrukbare masser c) Omfatter graving, opplasting, transport, tipping og utlegging fra angitte steder i linjen til angitt fyllplass av myr og andre ubrukbare masser. Prosessen omfatter også tilbakefylling til opprinnelig terrengnivå utenfor vegkroppen med tilstedeværende masser. Det skal graves til fast grunn under vegkroppen ut til en bredde tilsvarende fyllingsskråning 1:1 under steinfylling og 1:1,25 under jordfylling. Der graving med sideskråning 1:1 kan medføre ukontrollerte glidninger og setninger på nærliggende terreng, må gravingen utføres umiddelbart foran fyllingstippen. Det forlanges ikke særskilt rensk under fylling dersom annet ikke er gitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum i skjæring. Prosjektert profil regnes med bunnbredde som angitt ovenfor og med sideskråning som angitt i planene. Enhet: m³ MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping/utlegging og eventuelt komprimering av steinmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³. Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler (se skisse i Håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5): m Akkumulert Sted A3 :

137 Statens vegvesen Region sør D1-70 Sted A3: Veg profil Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. - Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres og regnes i massene for masseflytting. - Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4, hvor V er fast dypsprengt volum A3 Sprengt stein fra skjæring til fylling i linjen b) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av steinmasser fra skjæring (inkl. masser fra rensk av skjæringssider og eventuelle forskjæringer) ned til planumsnivå i linjen til fylling i linjen, inkludert eventuell mellomlagring og ny opplasting. Kravene varierer etter den vegstandard som forlanges. Fyllingsskråningene skal være som angitt på normalprofilet og/eller tverrprofilene. For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelser som bygger inntil 2/3 av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 1,0 m av steinfyllingen må det nyttes godt drenerende masser. Teleklumper, snø eller is må ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø/is-lag eller store teleklumper. Er steinmaterialets samlede innhold av kalk og glimmer mindre enn 12 % og er Los Angeles-verdien 35 eller lavere, kan det benyttes i øvre forsterkningslag. Er Los Angeles-verdien 40 eller lavere, kan det benyttes i nedre forsterkningslag (for atkomstveger, parkeringsplasser og gang-/ sykkelveger også i øvre forsterkningslag). Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, skal materialets egnethet vurderes spesielt. For forsterkninglag skal finstoffinnholdet være mindre enn 8 % av materialet under 20 mm. Forøvrig gjelder de krav til materialer som er angitt under prosess c) d) e) Steinfyllinger skal legges opp med sideskråninger i helning 1:1,5 når ikke annet er spesifisert. For sprengsteinsfyllinger med egnet bergartsmateriale og steinform kan skåningshelninger inntil 1:1,25 benyttes. Steinmassene legges ut fra endetipp til et nivå 1 m under planum for fyllingen og komprimeres med minimum 10 tonns vibrerende slepevals som gjør 10 overfarter. For lagtykkelse inntil 2 m kan det benyttes minimum 5 tonns vibrerende slepevals med minimum 5 overfarter. Toppen av steinfyllinger i 0,75-1,0 m's tykkelse legges ut som eget lag etter forutgående komprimering av utplaneringsnivået. Steinmassene tippes inn på det lag som er under utlegging og skyves ut med planeringsutstyr. I tverrskrånende terreng med helning brattere enn 1:3 og fyllinger hvor det stilles strenge krav til setninger (f.eks. fyllinger under fundament og fyllinger inntil bruer), legges steinfyllinger ut lagvis og komprimeres. Dersom steinfyllinger legges ut på frossen mark må det ventes setninger når jorden tiner. På slike fyllinger må ikke overbygningen legges ut før jorden under fyllingen er tint opp og setningene avsluttet. Forøvrig gjelder krav til komprimering av fyllinger, som angitt i fig Steinfyllinger for veg med grusdekke, kan utføres som endetipp fra nivå med planum. I skråninger er tillatt avvik fra teoretisk profil +/- 0,15 m, hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranse) se prosess 51. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er Akkumulert Sted A3 :

138 Statens vegvesen Region sør D1-71 Sted A3: Veg profil A3 42 A3 oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m³ Sprengt stein fra sidetak til fylling i linjen b-e) Omfatter opplasting, eventuell levering, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra angitt sidetak til fylling i linjen, utført som angitt i prosess Som for prosess Mengden måles som utført fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m³. LUKKEDE RØRGRØFTER b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser (inklusiv behandlede rivemasser) som tilfredsstiller kravene til gjenfylling, omfatter også prosessen transport og levering av massene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet: Fundamentmasse, velgradert: maks. 32 mm for betongrør < 400 mm maks. 53 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. 22 mm for betongrør < 400 mm maks. 32 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelsesslag: maks. 63 mm for betongrør < 400 mm maks. 120 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 300 mm maks. 22 mm for plastrør >= 300 mm og < 600 mm maks. 32 mm for plastrør >= 600 mm maks. 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filterkriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene bør ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. m m Akkumulert Sted A3 :

139 Statens vegvesen Region sør D1-72 Sted A3: Veg profil Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. c) Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt. d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Akkumulert Sted A3 :

140 Statens vegvesen Region sør D1-73 Sted A3: Veg profil Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m 42.4 A A A3 Rørgrøft i sprengt stein Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m 235 Ekstra utvidelse for kummer Omfatter alle ekstra arbeider inkl. levering av materialer og gjenfylling i forbindelse med utvidelse av grøfteprofil ved kummer. Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk Utvidelse for kummer i berg/løsmasse (løsmassetykkelse >=0,3 m) stk A3 43 A3 Utvidelse for kummer i sprengt stein RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. DRENSLEDNINGER OG LEDNINGER UTEN SPESIELLE TETTHETSKRAV: Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av betong skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av plast kan det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt Ved bruk av drensmatter (komposittdren) som kun skal ha drenerende funksjon skal type, størrelse etc. gis i den spesielle beskrivelsen. OVERVANNSLEDNINGER, SPILLVANNSLEDNINGER OG VANNLEDNINGER MED TETTHETSKRAV: Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av betong der det stilles tetthetskrav skal det benyttes T-merkede rør som stk 4 Akkumulert Sted A3 :

141 Statens vegvesen Region sør D1-74 Sted A3: Veg profil c) tilfredsstiller NS3121. Til T-merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av plast der det stilles tetthetskrav skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) e) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m 43.1 A A3 Drensledning Innvendig diameter < 120 mm *** Spesiell beskrivelse *** b) 110mm Drensledning m 205 Akkumulert Sted A3 :

142 Statens vegvesen Region sør D1-75 Sted A3: Veg profil A A A A3 45 A A3 Overvannsledning Innvendig diameter 200 mm *** Spesiell beskrivelse *** b) DVA-rør 200 mm Innvendig diameter 300 mm *** Spesiell beskrivelse *** m 50 b) DVA-rør 300 mm m 65 Innvendig diameter 600 mm *** Spesiell beskrivelse *** b) DVA - rør 600mm m 15 STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Videre omfatter prosessen levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m Graving, sprengning mm. b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet: Fundamentmasse, velgradert: maks. 32 mm for betongrør < 400 mm maks. 53 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. 22 mm for betongrør < 400 mm maks. 32 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 22 mm for stålrør Akkumulert Sted A3 :

143 Statens vegvesen Region sør D1-76 Sted A3: Veg profil Sidefylling/beskyttelseslag: maks. 63 mm for betongrør < 400 mm maks. 120 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 300 mm maks. 22 mm for plastrør >= 300 mm og < 600 mm maks. 32 mm for plastrør >= 600 mm maks. 32 mm for stålrør c) Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundamentet rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stål- og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 45.2 pkt. d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ Akkumulert Sted A3 :

144 Statens vegvesen Region sør D1-77 Sted A3: Veg profil eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver stikkrenne og minimum for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft A3 Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode -1, Innledning kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Stikkrenner/kulverter, rør b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell til stikkrenner/ kulverter avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. BETONGRØR: Til stikkrenner/kulverter av betong der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til T- merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. PLASTRØR: Til stikkrenner/kulverter av plast der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning, skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt m 162 c) STÅLRØR: Kulverter av stål (korrugerte stålplater) skal ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse og styrke. Den spesielle beskrivelsen skal utarbeides. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. d) Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 Akkumulert Sted A3 :

145 Statens vegvesen Region sør D1-78 Sted A3: Veg profil promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Toleransene gjelder hvert enkelt rør og hele rørstrekningen. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. Kontroll av rørdeformasjon skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk. Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m A A A A A3 Innvendig diameter 300 mm *** Spesiell beskrivelse *** b) DVA -rør Ø300 mm m 30 Innvendig diameter 400 mm *** Spesiell beskrivelse *** b) DVA-rør 400 mm m 49 Innvendig diameter 500 mm *** Spesiell beskrivelse *** b) DVA - rør 500 mm Innvendig diameter 600 mm *** Spesiell beskrivelse *** m 23 b) DVA - rør 600 mm m 60 Inn- og utløpskonstruksjoner b) c) Omfatter levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. Krav til materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk 8 Akkumulert Sted A3 :

146 Statens vegvesen Region sør D1-79 Sted A3: Veg profil A3 KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) c) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. d) e) Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon må kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d >= 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk 46.1 A3 Sandfangskummer Mengden måles som prosjektert antall kummer. *** Spesiell beskrivelse *** Enhet: stk Prosessen gjelder komplett levering og montering av sandfangskum med kuppelrist. KRUL 65. Inkludert skal være nødvendig kjerneboringer for AR pakning b) Bygges opp av Ø1000 mm kumring med bunn, h= 1,5m og Ø1000 mm skjev kjegle, h= 0,5 m. Justeringstoppringer Ø650 10cm og 5cm høyde etter behov. stk A3 Inspeksjonskummer Mengden måles som prosjektert antall kummer. *** Spesiell beskrivelse *** Enhet: stk Prosessen gjelder komplett levering og montering av overvannskum med kuppelrist. KRUL 65. Inkludert skal være nødvendig kjerneboringer for AR pakning b) Bygges opp av Ø1000 mm kumring med bunn, h= 1,0 m og Ø1000 mm skjev kjegle, h= 0,5 m. Akkumulert Sted A3 :

147 Statens vegvesen Region sør D1-80 Sted A3: Veg profil A3 Justeringstoppringer Ø650 10cm og 5cm høyde etter behov. PLANUM d) Omfatter levering og alle arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². stk A A A3 53 A3 Avretting, justering og komprimering av planum på jord c) Omfatter all avretting, justering og komprimering av planum på jord utover det som er medtatt under prosess 25. Planum skal ha jevnt tverrfall på minst 3 % slik at vannet kan renne ut til siden overalt. Endring i tverrfallsretning skal skje gradvis over en lengde på 10 m. d) Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 40 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². m Avretting, justering og komprimering av planum på sprengt stein i skjæring og på fylling Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under prosess 26. Prosessen anvendes der bærelaget legges direkte på avrettet planum. Prosessen omfatter levering, utlegging og komprimering av et justeringslag av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm. b) Justeringslagets sortering tilpasses underlag og aktuell lagtykkelse. c) Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Det skal utføres komprimering som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. d) Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². m Utkilinger b) c) e) Omfatter uttak, eventuelt levering, opplasting, transport, utlegging og komprimering av materialer til utkilinger ved overgang jord/berg. Fjerning av skjæringsmasser er medregnet i hovedprosess 2. Krav til materialer som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse som for jordfylling forøvrig med tilsvarende masser. Regler for kontroll og prøvetaking som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. m FORSTERKNINGSLAG b) Omfatter levering, opplasting, transport, utlegging og komprimering av forsterkningslag. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer. Til nedre forsterkningslag skal det benyttes steinmateriale med LA <= 40 og til øvre forsterkningslag steinmateriale med LA <=35. Den maksimale steinstørrelsen skal ikke overstige 2/3 av Akkumulert Sted A3 :

148 Statens vegvesen Region sør D1-81 Sted A3: Veg profil tykkelsen for det enkelte lag. Maksimal steinstørrelse for forsterkningslag av sand/grus skal være 150 mm, og for forsterkningslag av knuste steinmaterialer 250 mm. c) Består laget av et åpent steinskjelett med kontakt stein mot stein, er det ingen krav til maksimal andel finstoff. Dette gjelder både i skjæring og fylling. Dersom laget er mettet med subbus slik at steinene flyter, skal forsterkningslaget inneholde høyst 8 % finstoff < 0,063 mm, regnet av materiale < 20 mm. Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l. På bløt grunn skal ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Følgende komprimeringsresultat tilsiktes: Materiale med øvre nominelle kornstørrelse <= 63 mm komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av grovere materialer (nominell kornstørrelse >= 63 mm) i lagtykkelse fra 300 mm og tykkere skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering som Håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ A3 Forsterkningslag av knuste steinmaterialer b) Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, samt eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av knuste steinmaterialer. Materialene skal tilfedstille krav i Håndbok 018 Vegbygging, kapittel 522. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. *** Spesiell beskrivelse *** Omfatter også levering. b) Kult mm. m A3 BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER Akkumulert Sted A3 :

149 Statens vegvesen Region sør D1-82 Sted A3: Veg profil d) Omfatter levering, utlegging, komprimering og evt. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg og forkilt pukk, inklusive evt. mellomlagring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ A3 Bærelag av knuste steinmaterialer (Fk) b) c) Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av bærelag av knust stein fra linjen eller sidetak. Sprengning er medtatt i hovedprosess 2. Det angis i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes, og eventuelt de skjæringer hvor berget regnes å ha tilfredsstillende kvalitet. Krav til materialene skal forøvrig være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap Utlegging og bearbeiding må foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med for grovt materiale, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Dersom det ikke er for mye finstoff i materialet noe sted i det utlagte laget, tillates at slike grove, ustabile partier stabiliseres ved å strø ut et tynt lag av gradert, middels sand, som vibreres ned med høvelig utstyr. Ved komprimering må ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Komprimeringen skal oppfylle krav som for prosess e) For veiledning til valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter vises til Håndbok 018 Vegbygging, figur Kravene til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap og kap Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. 55 A3 *** Spesiell beskrivelse *** Omfatter også levering. b) Knus fjell 0-32 mm. Tykkelse 100 mm BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER b-c) d) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer. Krav til materialer og utførelse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er mm/- 0 mm. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm, og 15 mm for Ap og Pp. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i b-c) over. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn. m Akkumulert Sted A3 :

150 Statens vegvesen Region sør D1-83 Sted A3: Veg profil A3 Bærelag av øvrige bitumenstabiliserte materialer Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn. *** Spesiell beskrivelse *** Gjelder for fylkesveg Agb 16 c) 80 mm lagt i 2 lag tonn A A3 GRUSDEKKER Omfatter materialer og arbeider med nylegging og vedlikehold av grusdekker. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Oppgrusing (legging av grusdekke) b) Omfatter uttak (eventuelt levering), opplasting, transport, utlegging og komprimering av grusdekke. Grusdekket skal ha en slik korngradering at materialet blir stabilt og tett. Korngradering for knust berg og knust grus bør være som gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Maksimal steinstørrelse i henhold til disse krav bør ikke overstige 22 mm. For å oppnå god slitestyrke bør grovfraksjonen i grusdekket bestå av en hard og seig bergart slik at nedknusingen blir minst mulig. Materialet skal ha en Los Angeles-verdi mindre enn eller lik 35 og flisighetsindeks mindre enn eller lik 30. Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, bør materialets egnethet vurderes spesielt. c) d) Andel knuste materialer ved bruk av knust grus bør være minst % av materialet > 8 mm for å gi god stabilitet. Materialet bør ha en LS-verdi (lineær krymp) på 2-5 % ved nedbørsmengde <= 1000 mm/år og maks. 3 % ved nedbørsmengde > 1000 mm/år. Materialet skal ikke inneholde mer enn 1 % humus av materiale mindre enn 0,5 mm, bestemt ut fra glødetapmetoden. Grusdekket skal legges ut slik at det blir homogent og får en jevn overflate etter komprimeringen. Materialet bør være fuktig ved utleggingen for å hindre separasjon. Etter at grusen er kommet på vegen bør grusdekket vannes før klorkalsium tilføres dekket. Når materialet blandes på vegen, må underlaget være fast og uten stein som rives opp av blandeutstyret. For å få en jevn tett overflate og god bæreevne, bør komprimeringen av det planerte grusdekke utføres med vals. Kravet til komprimering bør være 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av Håndbok 018 Vegbygging, figur 612.1, som angir antall overfarter avhengig av utstyret som brukes, kan kravet til komprimering anses som oppfylt. Største tillatte ujevnhet målt på 3 m rettholdt er 10 mm. Toleranser for korngradering og øvrige materialegenskaper skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Toleranser for komprimering er gitt i figur og figur 610.1, se også figur Mengden måles som utført løst volum. Enhet: m³. *** Spesiell beskrivelse *** b) Tykkelse 100 mm 0-32mm. m Akkumulert Sted A3 :

151 Statens vegvesen Region sør D1-84 Sted A3: Veg profil A A A3 ASFALTDEKKER b) c-e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke med et forbruk angitt som prosjektert mengde pr m² eller som tykkelse i cm, inklusiv eventuell armering. Materialtype, bindemiddeltype og utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. Med mindre annet er angitt, skal krav til materialer i asfaltdekket være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Det vises til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som anbrakt masse. Enhet: tonn. Asfaltdekker slitelag b) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av slitelag av asfalt. Forbruk angis som tykkelse i cm. Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m². Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) *** Spesiell beskrivelse *** For fylkesvegen. b) Agb 16. c) t=4,5 cm. m A A3 BELEGNINGER UTENFOR KJØREBANEN b-c) Omfatter levering av materialer og alle arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se Håndbok 018 Vegbygging, kap Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Belegning på skuldre Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². *** Spesiell beskrivelse *** b) Fk 0-32mm. m Akkumulert Sted A3 :

152 Statens vegvesen Region sør D1-85 Sted A3: Veg profil A A3 MURER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, metall, steinkurver m.v., inklusive evt. forblending og mønsterforskaling. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². Murer av naturstein b) c) Omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt evt. avstempling eller spunt, eventuell sprengning/pigging av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser, nødvendig fundament, eventuell støpt såle, fuging og bakstøp inkl. armering, nødvendig mellomlagring, utsortering av stein og transport fra depot, oppføring av mur, samt levering og alle arbeider med tilbakefyllingsmasser, drenering og eventuelle masser til fundament under mur. Dimensjon og høyde som vist i planene. Uttak i linjen eller i sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess 2, transport til depot på prosess Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen må også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Muren skal utføres som angitt. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Helningen skal ikke være brattere enn 3:1. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene må anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steinene i muren. d) Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². *** Spesiell beskrivelse *** Akkumulert Sted A3 :

153 Statens vegvesen Region sør D1-86 Sted A3: Veg profil Prosessen gjelder også bygging av murer i naturstein langs linja med høyde fra 1.0-2,5m 74 A3 c) Det skal mures med horisontale skift med tilnærmet jevnstore stein. Det tillates ikke å sette inn småstein for å dekke store fuger. Det skal mures med forband. Utførelse i henhold til tegning J1. GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS m A3 Justering av jordskråninger b) d) Omfatter nødvendige arbeider for å bringe jordskråninger og områder i jord under grøntarealer innenfor toleranser gitt nedenfor, dersom det er behov for bedre jevnhet enn det som oppnås etter prosess 25. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Omfatter også løsing av jord. Ved tilføring av masser skal det brukes masser som blir like stabile som områdene forøvrig. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for jordskråninger, hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². m Akkumulert Sted A3 :

154 Statens vegvesen Region sør D1-87 Sted A3: Veg profil A A A3 Justering av steinfyllingsskråninger d) Omfatter rydding, justering og evt. ordning av ytterflaten for å oppnå stabil steinfyllingsskråning. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Angitt fyllingsskråning skal holdes uten vesentlig avvik, og uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². m Utlegging og bearbeiding av jord b) c) Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, samt jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til såing/planting. Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjonsdekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord b) Omfatter opplasting, transport og utlegging av jord fra linjen (direkte eller fra ranker / mellomlager), i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25, eller er angitt i den spesielle beskrivelsen. Prosessen gjelder ikke for planting av større trær og planter av skogplantekvalitet. Dersom ikke annet er angitt gjelder følgende krav til tykkelse av jordlaget: c) - Arealer for naturlig vegetasjonsinnvandring mm vegetasjonsdekke - Arealer som skal tilsås som grasbakke minst 50 mm vekstjord eller vegetasjonsdekke - Arealer som skal tilsås som bruksplen minst 100 mm matjord eller vekstjord - Arealer som skal tilplantes med stauder minst 300 mm ugrasfri vekstjord - Arealer som skal beplantes med busker minst 400 mm ugrasfri vekstjord Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate og massene skal ikke komprimeres. d) Ferdig overflate for gras- og planteareal skal legges i jevne flater og skråninger hvis ikke annet er angitt. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate hvis ikke annet er beskrevet. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². m Akkumulert Sted A3 :

155 Statens vegvesen Region sør D1-88 Sted A3: Veg profil A A3 Etablering av grasdekke c) Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Såing av grasareal b) Omfatter tilsåing av arealer for etablering av grasbakke og/eller blomstereng. Valg av grasfrøblanding avhenger blant annet av klima og jordsmonn. Hvis ikke annet er gitt, skal følgende blanding benyttes (vektprosent): Det benyttes 8-10 kg frø per 1000 m². b1) Langs kysten fra Østfold til Hordaland (0-100 m.o.h.) Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik, Frigg, Harald, Pernille 40 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp.commutat Wilma, Koket, Center,Olivia, Frida, Bargreen 45 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 10 % Kvitkløver (Trifolium repens) Snowy 5 % b2) Langs kysten fra Hordaland - Trøndelag (0-100 m.o.h.) Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik, Frigg, Harald, Pernille 80 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 15 % Kvitkløver (Trifolium repens) Snowy 5 % b3) I lavlandet fra Trøndelag og nordover, samt flatbygder og dalbygder i Sør-Norge (100 m.o.h. - tregrens Sauesvingel (Festuca ovina Ssp. ovin Lillian 20 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik / Klett / Frigg *) 65 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 10 % Kvitkløver (Trifolium repens) Norstar 5 % *): Leik benyttes i Sør-Norge og Klett og Frigg fra Trøndelag og nordover b4) I fjellet (dvs. over tregrens Sauesvingel (Festuca ovina Ssp. ovin Lillian 45 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik / Klett / Frigg *) 50 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 5 % *): Leik benyttes i Sør-Norge og Klett og Frigg fra Trøndelag og nordover b5) Arealer med store krav til erosjonssikring Det settes til 10 % italiensk raigras, for eksempel Macho, til blandingene over. Mengden av øvrige komponenter i blandingene reduseres proporsjonalt. b6) Plen ved rasteplasser etc og kysten fra Østfold til Trøndelag (inntil 100 m.o.h.) Engrapp (Poa pratensis Ssp. Pratensis) Limousine, Conni, Miracle eller annen utenlandsk sort på norsk sortsliste 35 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Frigg 30 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp.commutat Calliope, Center, Bargreen, Frida eller annen utenlandsk sort på norsk sortsliste 30 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Nor eller Leirin 5 % c) b7) Plen ved rasteplasser etc for innlandsstrøk i Sør-Norge (100 m.o.h. og høyere) og i Nord-Norge Engrapp (Poa pratensis Ssp. Pratensis) Ryss 35 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Klett eller Frigg 60 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Nor eller Leirin 5 % Ugras i vekst på såflaten skal fjernes før tilsåing utføres. Hvis tidligere finplanert overflate har endret seg eller hvis overflaten er blitt tett, skal det foretas nødvendig løsing og finplanering før tilsåing utføres. Det skal sås ut den frømengde som gir de beste utviklingsmuligheter for graset ut fra frøtype og lokale vekstvilkår, hvis frømengde ikke er angitt. Etter såing skal det utføres lett nedmolding av grasfrøet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Akkumulert Sted A3 :

156 Statens vegvesen Region sør D1-89 Sted A3: Veg profil *** Spesiell beskrivelse *** Arealet skal i tillegg gjødsles med ca, 50 kg /m 2 m A A A A3 KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER Omfatter levering og alle arbeider med kantstein, rekkverk og gjerder. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Rekkverk b-e) Omfatter levering og alle arbeider med rekkverk. Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m. Rekkverk av metallskinner c) d) Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider. Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene. Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m. Enkelt rekkverk av stål på stålstolper *** Spesiell beskrivelse *** Omfatter også komplett avslutninger mot sideterreng A3 b) Zigma stolper. Styrkeklasse N2. c) Komplett inkl. 4 endeavslutninger mot sideterreng, Normal stolpeavstand 4m. 2 m stolpeavstand ved endeavslutninger i 12 m lengde mot terreng i henhold til håndbok 231. Gjerder b) Omfatter levering og oppsetting av gjerder. Som trestolper benyttes trykkimpregnerte stolper, eller materialer med tilsvarende holdbarhet og styrke, enten runde med min. Ø 2 topp eller annet tverrsnitt med tilsvarende minste motstandsmoment. Som m 630 Akkumulert Sted A3 :

157 Statens vegvesen Region sør D1-90 Sted A3: Veg profil c) stålstolper benyttes varmforsinket T-stål 50x50x6 med sinkbelegg min 65 µm. Forsinkingen skal utføres etter kapping og hulltaking. Der overligger er foreskrevet, benyttes til dette varmforsinket T-stål 50x50x6 med laskeskjøt, og med hull for feste av strekktråd for hver 0,3 m. Til stålflettverksgjerde skal det benyttes maskevidde 50 mm og tråd BWG nr. 12 med 1,0 m bredde. Som strekktråd benyttes tykt forsinket bølgetråd BWG nr. 6. Trestolper i jord skal normalt gå 0,5 m under terrenget, stålstolper 0,7 m. Hjørnestolper skal gå dobbelt så dypt. Der hullet utføres på forhånd, skal stolpene kiles fast øverste i hullet med kult. Stolper i berg skal normalt gå 0,2 m ned i berget og støpes fast. Ved alle hjørnestolper skal plasseres skråstivere til hver side med samme tverrsnitt som stolpene. Stolpeavstand ca. 2,5 m der intet annet er angitt. Nedre fester av netting til stolpene utføres ca mm over terreng. Øvre feste utføres på trestolper ca mm fra toppen. Mengde: måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m A3 Stålflettverksgjerde på stålstolper i jord Omfatter levering og oppsetting av stålflettverksgjerde på stålstolper i jord. Mengden måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m A3 *** Spesiell beskrivelse *** c) Tilleggsbeskrivelse: På topp av skjæring skal det settes opp et grønt sikrings flettverksgjerde i 1.2 m høyde. Stolpeavstand 2.0m med avstivning i topp og bunn. Stålflettverksgjerde på stålstolper i berg c) Omfatter levering og oppsetting av stålflettverksgjerde på stålstolper i berg. I berg skal det bores 0,2 m dype hull for stolpene, og stolpene støpes fast. Galvaniseringen må ikke beskadiges under oppsettingen. Det skal benyttes slagpute under nedrammingen. Stolper som er beskadiget må erstattes med nye. Hvor berget ligger dypere enn 0,5 m under terreng, må stolpene kiles fast med kult. Eventuelt kapp av stolpene må skje i underkant før den støpes fast. Mengden måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m. *** Spesiell beskrivelse *** m 25 c) Tilleggsbeskrivelse: På topp av skjæring skal det settes opp et grønt sikrings flettverksgjerde i 1.2 m høyde. Stolpeavstand 2.0m med avstivning i topp og bunn. m A A3 SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING Oppsetting av skilt c) Omfatter levering og oppsetting av permanent skilt inkl. stolper og tilhørende fundamenteringsarbeider. Av planene skal framgå plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. Akkumulert Sted A3 :

158 Statens vegvesen Region sør D1-91 Sted A3: Veg profil A3 Kilometerstolper Omfatter levering og oppsetting av kilometerstolper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk *** Spesiell beskrivelse *** A A3 Prosessen omfatter levering og oppsetting av permanent skilt inkl. stolpe og fundament og tilhørende fundamenteringsarbeider. Oppsetting av skilt, komplett *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen omfatter levering og oppsetting av permanent skilt inkl. master, stolper og fundamenter og tilhørende fundamenteringsarbeider, som skal settes opp i henhold til tabell på L-tegning. Vegmerking, manuelt Omfatter alle leveranser og arbeider med håndlegging av vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS stk 2 stk A A A3 Formerking Omfatter levering og formerking for senere utførelse av permanent håndlagt vegmerking. Mengden måles som utført formerking. Enhet: time time 10 Vegmerking, maskinelt b) Omfatter alle leveranser og arbeider med maskinell vegmerking på vegdekket. Vegmerkemalingen skal være godkjent av Vegdirektoratet. Spraymaling og termoplast skal tilfredsstille kravene til holdbarhetsklasse 1. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Vegmerking med termoplast Omfatter levering og vegmerking på vegdekket ved bruk av ekstrudert termoplast. Mengden måles som utført vegmerking. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** Akkumulert Sted A3 :

159 Statens vegvesen Region sør D1-92 Sted A3: Veg profil Hvit kantlinje. c) Tykkelse 3mm. Bredde 0.10 m m Sum Sted A3, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

160 Statens vegvesen Region sør D1-93 Sted A4: Sti ved Aurebekk A4 21 A A4 Sti ved Aurebekk VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK Vegetasjonsrydding c) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, fremkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen, rydding og fjerning av buskas og hogstavfall, riving og fjerning av stubber og røtter inkludert samtidig fjerning av vegetasjonsdekke etc. Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Areal måles som horisontalprojeksjon. Enhet: m² 26 A A4 45 A4 *** Spesiell beskrivelse *** c) 650m i 4m bredde MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping/utlegging og eventuelt komprimering av steinmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³. Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler (se skisse i Håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5): - Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. - Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres og regnes i massene for masseflytting. - Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4, hvor V er fast dypsprengt volum. Sprengt stein fra sidetak til fylling i linjen b-e) Omfatter opplasting, eventuell levering, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra angitt sidetak til fylling i linjen, utført som angitt i prosess Som for prosess Mengden måles som utført fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m³. STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER RS m Akkumulert Sted A4 :

161 Statens vegvesen Region sør D1-94 Sted A4: Sti ved Aurebekk Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Videre omfatter prosessen levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m 45.1 A4 Graving, sprengning mm. b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet: Fundamentmasse, velgradert: maks. 32 mm for betongrør < 400 mm maks. 53 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. 22 mm for betongrør < 400 mm maks. 32 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: maks. 63 mm for betongrør < 400 mm maks. 120 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 300 mm maks. 22 mm for plastrør >= 300 mm og < 600 mm maks. 32 mm for plastrør >= 600 mm maks. 32 mm for stålrør c) Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundamentet rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm Akkumulert Sted A4 :

162 Statens vegvesen Region sør D1-95 Sted A4: Sti ved Aurebekk d) over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stål- og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 45.2 pkt. d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver stikkrenne og minimum for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft A4 Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode -1, Innledning kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Stikkrenner/kulverter, rør b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell til stikkrenner/ kulverter avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med m 17 Akkumulert Sted A4 :

163 Statens vegvesen Region sør D1-96 Sted A4: Sti ved Aurebekk nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. BETONGRØR: Til stikkrenner/kulverter av betong der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til T- merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. PLASTRØR: Til stikkrenner/kulverter av plast der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning, skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt c) STÅLRØR: Kulverter av stål (korrugerte stålplater) skal ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse og styrke. Den spesielle beskrivelsen skal utarbeides. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Toleransene gjelder hvert enkelt rør og hele rørstrekningen. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. Kontroll av rørdeformasjon skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk. Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m Akkumulert Sted A4 :

164 Statens vegvesen Region sør D1-97 Sted A4: Sti ved Aurebekk A4 Innvendig diameter 300 mm *** Spesiell beskrivelse *** b) DV-rør 300 for gjennomføring under avkjørsler og forlengelse stikkrenner. Overdekning - inntil 2,0m A4 52 A4 Innvendig diameter 1000 mm *** Spesiell beskrivelse *** b) Betong-rør 1000, forlengelse stikkrenne. FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag og spesielle frostsikringslag av sand/grus, fiberduk, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² m 12 m A4 54 A A4 Separasjonslag/filterlag av fiberduk Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon over lettklinker og skumglassgranulat. b) Fiberduken skal tilfredsstille kravene til bruksklasse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. c) Utlegging av overliggende lag må foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken må ikke forekomme. Skjøting av fiberduken kan skje ved overlapping eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Overlapping skal være minst 0,5 m eller som beskrevet i spesielle beskrivelse. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Enhet: m². m BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER d) Omfatter levering, utlegging, komprimering og evt. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg og forkilt pukk, inklusive evt. mellomlagring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Bærelag av knuste steinmaterialer (Fk) b) Enhet: m³. Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av bærelag av knust stein fra linjen eller sidetak. Sprengning er medtatt i hovedprosess 2. Det angis i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes, og eventuelt de skjæringer hvor berget regnes å ha tilfredsstillende kvalitet. Krav til materialene skal forøvrig være som angitt i Håndbok 018 Akkumulert Sted A4 :

165 Statens vegvesen Region sør D1-98 Sted A4: Sti ved Aurebekk c) Vegbygging, kap Utlegging og bearbeiding må foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med for grovt materiale, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Dersom det ikke er for mye finstoff i materialet noe sted i det utlagte laget, tillates at slike grove, ustabile partier stabiliseres ved å strø ut et tynt lag av gradert, middels sand, som vibreres ned med høvelig utstyr. Ved komprimering må ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Komprimeringen skal oppfylle krav som for prosess e) For veiledning til valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter vises til Håndbok 018 Vegbygging, figur Kravene til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap og kap Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ A4 74 A A4 Bærelag av knuste steinmaterialer tilført utenfra *** Spesiell beskrivelse *** b) Knust fjell 0-32 mm mengden måles som prosjektert anbrakt volum. m GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Justering av jordskråninger b) d) Omfatter nødvendige arbeider for å bringe jordskråninger og områder i jord under grøntarealer innenfor toleranser gitt nedenfor, dersom det er behov for bedre jevnhet enn det som oppnås etter prosess 25. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Omfatter også løsing av jord. Ved tilføring av masser skal det brukes masser som blir like stabile som områdene forøvrig. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for jordskråninger, hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². m Sum Sted A4, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

166 Statens vegvesen Region sør D1-99 Sted A5: Traktorveg Rypelia profil A5 Traktorveg Rypelia profil A A A A5 VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK Vegetasjonsrydding Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, fremkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen, rydding og fjerning av buskas og hogstavfall, riving og fjerning av stubber og røtter inkludert samtidig fjerning av vegetasjonsdekke etc. c) Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Areal måles som horisontalprojeksjon. Enhet: m² m Avtaking av vegetasjonsdekke og matjord c) Omfatter fjerning av vegetasjonsdekke og matjord, inklusiv graving, opplasting, transport og tipping, overalt hvor de finnes innen vegområdet, og på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Denne prosessen gjelder for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling med fyllingshøyde lavere enn 3 m fra ferdig vegbane, og når terrenget skråner mer enn 1:6 i vegens tverretning eller i henhold til plan. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda må ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden må lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal de legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 1,5 meters høyde. Hvis større lagringshøyde er nødvendig av plasshensyn, er nærmere regler for bearbeiding før utlegging angitt. Ved fjerning av vegetasjonsdekke skal man tilstrebe lokal gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³. Rensk av bergoverflate c) Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal normalt renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². m A5 Rensk, nøyaktighetsklasse 2 c) Berget renskes slik at det i gjennomsnitt ligger igjen maksimalt 0,05 m³ løsmasser pr. m² bergoverflate. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². m² 127 Akkumulert Sted A5 :

167 Statens vegvesen Region sør D1-100 Sted A5: Traktorveg Rypelia profil A5 SPRENGNING I DAGEN c) Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak, uten og med spesielle restriksjoner, inklusiv forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, kontursprengning, sprengning av blokker, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, samt eventuell vannlensing og vannulemper og eventuell utvidelse av profilet. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Vanligvis benyttes hullavstand 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc) benyttes prosess 22.3 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. d) I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, må konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring bør helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. I kombinert jord- og bergskjæring gis bergskjæringen samme helning som jordskjæringen, når bergskjæringen er kortere enn 20 m. Mindre bergrygger i tilknytning til vegen skal normalt fjernes. Steder hvor slike utførelser kommer til anvendelse, vil gå frem av tegninger. Sprut av sprengt stein utenfor vegområdet, skal fjernes. Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå. Det skal sikres at minste avstand fra ferdig vegbane til fast berg er større enn 0,75 m. Dypsprengningen bør utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el.l, er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³ A A5 Sprengning i linjen c) Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen, så som boring, lading, kontursprengning, forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, sprengning, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, eventuell vannlensing / vannulemper og rydding av utfall etter sprengning etc. Eventuelle restriksjoner i tillegg til eller i stedet for prosess 22 c), er gitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. Sprengning med konturhullavstand 0,7 m c) Omfatter sprengning av skjæringer med konturhullavstand 0,7 m. Konturhull skal ha maks. avstand 0,7 m. Nærmeste rad skal ha maks. avstand 1,0 m fra veggen (konturen) og skal bores parallelt med Akkumulert Sted A5 :

168 Statens vegvesen Region sør D1-101 Sted A5: Traktorveg Rypelia profil A A5 veggplanet. Innbyrdes hullavstand i nærmeste rad skal ikke være mer enn dobbelt så stor som i konturen. Begge rader skal ansettes med nøyaktighet på 100 mm og retningsavvik ved ansett skal være mindre enn 2 %. Ladning i konturhull skal ikke overstige 300 g/m relativ vektstyrke Dynamit. Nærmeste rad skal maksimalt lades med 700 g/m. Det skal benyttes slettsprengning hvis ikke annet er angitt. Forøvrig som angitt i prosess 22 c). Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping/utlegging og eventuelt komprimering av steinmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³. Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler (se skisse i Håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5): - Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. - Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres og regnes i massene for masseflytting. - Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4, hvor V er fast dypsprengt volum. Sprengt stein fra skjæring til fylling i linjen b) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av steinmasser fra skjæring (inkl. masser fra rensk av skjæringssider og eventuelle forskjæringer) ned til planumsnivå i linjen til fylling i linjen, inkludert eventuell mellomlagring og ny opplasting. Kravene varierer etter den vegstandard som forlanges. Fyllingsskråningene skal være som angitt på normalprofilet og/eller tverrprofilene. For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelser som bygger inntil 2/3 av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 1,0 m av steinfyllingen må det nyttes godt drenerende masser. Teleklumper, snø eller is må ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø/is-lag eller store teleklumper. Er steinmaterialets samlede innhold av kalk og glimmer mindre enn 12 % og er Los Angeles-verdien 35 eller lavere, kan det benyttes i øvre forsterkningslag. Er Los Angeles-verdien 40 eller lavere, kan det benyttes i nedre forsterkningslag (for atkomstveger, parkeringsplasser og gang-/ sykkelveger også i øvre forsterkningslag). Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, skal materialets egnethet vurderes spesielt. For forsterkninglag skal finstoffinnholdet være mindre enn 8 % av materialet under 20 mm. Forøvrig gjelder de krav til materialer som er angitt under prosess m³ 217 c) Steinfyllinger skal legges opp med sideskråninger i helning 1:1,5 når ikke annet er spesifisert. For sprengsteinsfyllinger med egnet bergartsmateriale og steinform kan skåningshelninger inntil 1:1,25 benyttes. Steinmassene legges ut fra endetipp til et nivå 1 m under planum for fyllingen og komprimeres med minimum 10 tonns vibrerende slepevals som gjør 10 overfarter. For lagtykkelse inntil 2 m kan det benyttes minimum 5 tonns vibrerende slepevals med minimum 5 overfarter. Toppen av steinfyllinger i 0,75-1,0 m's tykkelse legges ut som eget lag etter forutgående komprimering av utplaneringsnivået. Steinmassene tippes inn på det lag som er under utlegging og skyves ut med planeringsutstyr. I tverrskrånende terreng med helning brattere enn Akkumulert Sted A5 :

169 Statens vegvesen Region sør D1-102 Sted A5: Traktorveg Rypelia profil A5 d) e) 1:3 og fyllinger hvor det stilles strenge krav til setninger (f.eks. fyllinger under fundament og fyllinger inntil bruer), legges steinfyllinger ut lagvis og komprimeres. Dersom steinfyllinger legges ut på frossen mark må det ventes setninger når jorden tiner. På slike fyllinger må ikke overbygningen legges ut før jorden under fyllingen er tint opp og setningene avsluttet. Forøvrig gjelder krav til komprimering av fyllinger, som angitt i fig Steinfyllinger for veg med grusdekke, kan utføres som endetipp fra nivå med planum. I skråninger er tillatt avvik fra teoretisk profil +/- 0,15 m, hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranse) se prosess 51. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m³ Sprengt stein til fyllplass b) c) Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av sprengt stein fra skjæring i linjen til angitt fyllplass. Det tillates mindre mengder av snø, is og vegetasjonsmateriale i massene dersom ikke annet er angitt. Der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, legges massene ut fra endetipp. Toppen avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m³. *** Spesiell beskrivelse *** m 3 50 c) Til leggeplass langs veglinjen mellom profil 0-60 m A A5 STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Videre omfatter prosessen levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m Graving, sprengning mm. b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende Akkumulert Sted A5 :

170 Statens vegvesen Region sør D1-103 Sted A5: Traktorveg Rypelia profil massetyper er egnet: Fundamentmasse, velgradert: maks. 32 mm for betongrør < 400 mm maks. 53 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. 22 mm for betongrør < 400 mm maks. 32 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: maks. 63 mm for betongrør < 400 mm maks. 120 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 300 mm maks. 22 mm for plastrør >= 300 mm og < 600 mm maks. 32 mm for plastrør >= 600 mm maks. 32 mm for stålrør c) Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundamentet rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stål- og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 45.2 pkt. d. Akkumulert Sted A5 :

171 Statens vegvesen Region sør D1-104 Sted A5: Traktorveg Rypelia profil e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver stikkrenne og minimum for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft A5 Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode -1, Innledning kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Stikkrenner/kulverter, rør b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell til stikkrenner/ kulverter avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. BETONGRØR: Til stikkrenner/kulverter av betong der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til T- merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. PLASTRØR: Til stikkrenner/kulverter av plast der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning, skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt m 10 c) STÅLRØR: Kulverter av stål (korrugerte stålplater) skal ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse og styrke. Den spesielle beskrivelsen skal utarbeides. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. Akkumulert Sted A5 :

172 Statens vegvesen Region sør D1-105 Sted A5: Traktorveg Rypelia profil I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Toleransene gjelder hvert enkelt rør og hele rørstrekningen. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. Kontroll av rørdeformasjon skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk. Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m A5 61 A A5 Innvendig diameter 300 mm *** Spesiell beskrivelse *** b) DV stk. à lengde 5m m 10 GRUSDEKKER Omfatter materialer og arbeider med nylegging og vedlikehold av grusdekker. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Oppgrusing (legging av grusdekke) b) Omfatter uttak (eventuelt levering), opplasting, transport, utlegging og komprimering av grusdekke. Grusdekket skal ha en slik korngradering at materialet blir stabilt og tett. Korngradering for knust berg og knust grus bør være som gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Maksimal steinstørrelse i henhold til disse krav bør ikke overstige 22 mm. For å oppnå god slitestyrke bør grovfraksjonen i grusdekket bestå av en hard og seig bergart slik at nedknusingen blir minst mulig. Materialet skal ha en Los Angeles-verdi mindre enn eller lik 35 og flisighetsindeks mindre enn eller lik 30. Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, bør materialets egnethet vurderes spesielt. Akkumulert Sted A5 :

173 Statens vegvesen Region sør D1-106 Sted A5: Traktorveg Rypelia profil A A5 c) Andel knuste materialer ved bruk av knust grus bør være minst % av materialet > 8 mm for å gi god stabilitet. Materialet bør ha en LS-verdi (lineær krymp) på 2-5 % ved nedbørsmengde <= 1000 mm/år og maks. 3 % ved nedbørsmengde > 1000 mm/år. Materialet skal ikke inneholde mer enn 1 % humus av materiale mindre enn 0,5 mm, bestemt ut fra glødetapmetoden. Grusdekket skal legges ut slik at det blir homogent og får en jevn overflate etter komprimeringen. Materialet bør være fuktig ved utleggingen for å hindre separasjon. Etter at grusen er kommet på vegen bør grusdekket vannes før klorkalsium tilføres dekket. Når materialet blandes på vegen, må underlaget være fast og uten stein som rives opp av blandeutstyret. For å få en jevn tett overflate og god bæreevne, bør komprimeringen av det planerte grusdekke utføres med vals. Kravet til komprimering bør være 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av Håndbok 018 Vegbygging, figur 612.1, som angir antall overfarter avhengig av utstyret som brukes, kan kravet til komprimering anses som oppfylt. d) Største tillatte ujevnhet målt på 3 m rettholdt er 10 mm. Toleranser for korngradering og øvrige materialegenskaper skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Toleranser for komprimering er gitt i figur og figur 610.1, se også figur Mengden måles som utført løst volum. Enhet: m³. m 3 50 GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Justering av jordskråninger b) d) Omfatter nødvendige arbeider for å bringe jordskråninger og områder i jord under grøntarealer innenfor toleranser gitt nedenfor, dersom det er behov for bedre jevnhet enn det som oppnås etter prosess 25. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Omfatter også løsing av jord. Ved tilføring av masser skal det brukes masser som blir like stabile som områdene forøvrig. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for jordskråninger, hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². m Sum Sted A5, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

174 Statens vegvesen Region sør D1-107 Sted A6: Sleper A6 13 A A6 Sleper ANLEGGSVEGER Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Prosessen omfatter videre ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Prosessen omfatter videre de forholdsregler som må tas for å hindre forurensing av planum og overbygning med telefarlige materialer ved trafikk inn på disse områder. Kostnad angis som rund sum. Provisoriske anleggsveger b) c) Omfatter bygging og vedlikehold av provisoriske veger for adkomst til anlegget, og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Snøbrøyting og strøing inngår i prosess Dersom materialet i linjen ikke tillates brukt til bygging av anleggsveger, angis dette i den spesielle beskrivelsen. Vegene må anlegges slik at de ikke representerer noen stabilitetsmessig fare for anlegget eller omgivelsene, verken under arbeidet eller senere. Vegene skal bygges med en slik standard og vedlikeholdes på en slik måte at de til enhver tid er kjørbare for personbiler uten at kjøretøyet skades. Vegene skal utplaneres etter bruk og eventuelt tilsåes. Blivende skråninger skal være stabile både i skjæring og fylling. Eventuelle tilknytninger til permanent vegbane skal fjernes. Kostnad angis som rund sum eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. 21 A A6 *** Spesiell beskrivelse *** Det skal kalkuleres med etablering av 460 lengdemeter med traktorsleper på permanent basis men med kriterier som for anleggsveger. Dette for å få frem tømmer til leggeplasser gjeldene for G.nr. 21 b.nr. 1,2 OG 11. c) Traktorslepene er innmålt og koordinatfestet, basert på innmålte kordinater må slepene utstikkes i terrenget. Det forutsettes at slepene skal opparbeides med stedlige masser i 2,5 metrers bredde. VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK Vegetasjonsrydding RS Akkumulert Sted A6 :

175 Statens vegvesen Region sør D1-108 Sted A6: Sleper c) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, fremkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen, rydding og fjerning av buskas og hogstavfall, riving og fjerning av stubber og røtter inkludert samtidig fjerning av vegetasjonsdekke etc. Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Areal måles som horisontalprojeksjon. Enhet: m² A6 Felling av trær til tømmer c) Omfatter felling, kvisting, sortering og kapping av trær til tømmerstokker for levering til videre produksjon. Omfatter kun stokker på over 25 liter og med en toppdiameter på over 50 mm, og inkluderer framkjøring med skogsmaskin til tilgjengelig sted for senere avhenting. Stokker med en toppdiameter mellom 50 mm og 120 mm skal kappes i lengder på 3,1 til 5,8 m, med 0,3 m intervaller. Stokker med toppdiameter på over 120 mm skal kappes i lengder på 3,7 til 5,8 m, med 0,3 m intervaller. Mengden måles som utført volum trevirke. Enhet: m³. *** Spesiell beskrivelse *** c) Tillegg: Alt virke skal leveres til anvist leggeplass. m A A6 STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Videre omfatter prosessen levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m Graving, sprengning mm. b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet: Fundamentmasse, velgradert: maks. 32 mm for betongrør < 400 mm maks. 53 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. 22 mm for betongrør < 400 mm maks. 32 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm Akkumulert Sted A6 :

176 Statens vegvesen Region sør D1-109 Sted A6: Sleper maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: maks. 63 mm for betongrør < 400 mm maks. 120 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 300 mm maks. 22 mm for plastrør >= 300 mm og < 600 mm maks. 32 mm for plastrør >= 600 mm maks. 32 mm for stålrør c) Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundamentet rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stål- og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 45.2 pkt. d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Akkumulert Sted A6 :

177 Statens vegvesen Region sør D1-110 Sted A6: Sleper Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver stikkrenne og minimum for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft A6 Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode -1, Innledning kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Stikkrenner/kulverter, rør b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell til stikkrenner/ kulverter avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. BETONGRØR: Til stikkrenner/kulverter av betong der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til T- merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. PLASTRØR: Til stikkrenner/kulverter av plast der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning, skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt m 10 c) STÅLRØR: Kulverter av stål (korrugerte stålplater) skal ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse og styrke. Den spesielle beskrivelsen skal utarbeides. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes Akkumulert Sted A6 :

178 Statens vegvesen Region sør D1-111 Sted A6: Sleper d) avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Toleransene gjelder hvert enkelt rør og hele rørstrekningen. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. Kontroll av rørdeformasjon skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk. Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m A6 Innvendig diameter 300 mm *** Spesiell beskrivelse *** b) DVA - rør 300 mm. m 10 Sum Sted A6, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

179 Statens vegvesen Region sør D1-112 Sted A7: Skogsbilveg profil A7 Skogsbilveg profil A A7 21 A A A7 22 A7 RIVING OG FJERNING b) Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg nødvendiggjort av vegens fremføring, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, kummer, kulverter, rørledninger, faste vegdekker, kantstein, rekkverk, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Leverings- og behandlingsgebyrer medtas i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Riving og fjerning *** Spesiell beskrivelse *** c) Vegbommen inn til skogsbilvegen ved Aurebekkvannet skal demonteres, lagres midlertidig og oppsettes ved profil 100 på skogsbilvegen etter avsluttet arbeider. VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK Rensk av bergoverflate c) Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal normalt renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². Rensk, nøyaktighetsklasse 2 c) Berget renskes slik at det i gjennomsnitt ligger igjen maksimalt 0,05 m³ løsmasser pr. m² bergoverflate. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². SPRENGNING I DAGEN c) Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak, uten og med spesielle restriksjoner, inklusiv forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, kontursprengning, sprengning av blokker, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, samt eventuell vannlensing og vannulemper og eventuell utvidelse av profilet. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Vanligvis benyttes hullavstand 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc) benyttes prosess 22.3 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, må konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring bør helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. I kombinert jord- og bergskjæring gis bergskjæringen samme RS m² 480 Akkumulert Sted A7 :

180 Statens vegvesen Region sør D1-113 Sted A7: Skogsbilveg profil d) helning som jordskjæringen, når bergskjæringen er kortere enn 20 m. Mindre bergrygger i tilknytning til vegen skal normalt fjernes. Steder hvor slike utførelser kommer til anvendelse, vil gå frem av tegninger. Sprut av sprengt stein utenfor vegområdet, skal fjernes. Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå. Det skal sikres at minste avstand fra ferdig vegbane til fast berg er større enn 0,75 m. Dypsprengningen bør utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el.l, er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³ A A7 26 A7 Sprengning i linjen c) Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen, så som boring, lading, kontursprengning, forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, sprengning, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, eventuell vannlensing / vannulemper og rydding av utfall etter sprengning etc. Eventuelle restriksjoner i tillegg til eller i stedet for prosess 22 c), er gitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. Sprengning med konturhullavstand 0,7 m c) Omfatter sprengning av skjæringer med konturhullavstand 0,7 m. Konturhull skal ha maks. avstand 0,7 m. Nærmeste rad skal ha maks. avstand 1,0 m fra veggen (konturen) og skal bores parallelt med veggplanet. Innbyrdes hullavstand i nærmeste rad skal ikke være mer enn dobbelt så stor som i konturen. Begge rader skal ansettes med nøyaktighet på 100 mm og retningsavvik ved ansett skal være mindre enn 2 %. Ladning i konturhull skal ikke overstige 300 g/m relativ vektstyrke Dynamit. Nærmeste rad skal maksimalt lades med 700 g/m. Det skal benyttes slettsprengning hvis ikke annet er angitt. Forøvrig som angitt i prosess 22 c). Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping/utlegging og eventuelt komprimering av steinmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³. Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler (se skisse i Håndbok 025 m³ 288 Akkumulert Sted A7 :

181 Statens vegvesen Region sør D1-114 Sted A7: Skogsbilveg profil Prosesskode 1, kap 7.5): - Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. - Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres og regnes i massene for masseflytting. - Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4, hvor V er fast dypsprengt volum A7 52 A A A7 54 A7 Sprengt stein fra sidetak til fylling i linjen b-e) Omfatter opplasting, eventuell levering, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra angitt sidetak til fylling i linjen, utført som angitt i prosess Som for prosess Mengden måles som utført fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m³. FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag og spesielle frostsikringslag av sand/grus, fiberduk, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Separasjonslag/filterlag av fiberduk b) c) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon over lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene til bruksklasse som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Utlegging av overliggende lag må foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken må ikke forekomme. Skjøting av fiberduken kan skje ved overlapping eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Overlapping skal være minst 0,5 m eller som beskrevet i spesielle beskrivelse. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Fiberduk bruksklasse 4 *** Spesiell beskrivelse *** Omfanget av fiberduk skal avklares med byggeleder på forhånd BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER d) Enhet: m². Omfatter levering, utlegging, komprimering og evt. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg og forkilt pukk, inklusive evt. mellomlagring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. m m Akkumulert Sted A7 :

182 Statens vegvesen Region sør D1-115 Sted A7: Skogsbilveg profil A7 Bærelag av knuste steinmaterialer (Fk) b) c) Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av bærelag av knust stein fra linjen eller sidetak. Sprengning er medtatt i hovedprosess 2. Det angis i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes, og eventuelt de skjæringer hvor berget regnes å ha tilfredsstillende kvalitet. Krav til materialene skal forøvrig være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap Utlegging og bearbeiding må foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med for grovt materiale, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Dersom det ikke er for mye finstoff i materialet noe sted i det utlagte laget, tillates at slike grove, ustabile partier stabiliseres ved å strø ut et tynt lag av gradert, middels sand, som vibreres ned med høvelig utstyr. Ved komprimering må ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Komprimeringen skal oppfylle krav som for prosess e) For veiledning til valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter vises til Håndbok 018 Vegbygging, figur Kravene til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging, kap og kap Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ A7 65 A A7 Bærelag av knuste steinmaterialer tilført utenfra *** Spesiell beskrivelse *** b) Velgradert grus. Ref: normaler for landbruksveger - Landbruksdepartemenete Alternativt avgravingsmasser fra Fv303. ASFALTDEKKER b) c-e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke med et forbruk angitt som prosjektert mengde pr m² eller som tykkelse i cm, inklusiv eventuell armering. Materialtype, bindemiddeltype og utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. Med mindre annet er angitt, skal krav til materialer i asfaltdekket være som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Det vises til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som anbrakt masse. Enhet: tonn. Asfaltdekker slitelag b) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av slitelag av asfalt. Forbruk angis som tykkelse i cm. Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m². m Akkumulert Sted A7 :

183 Statens vegvesen Region sør D1-116 Sted A7: Skogsbilveg profil A7 Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) *** Spesiell beskrivelse *** Agb 11, b) 40mm m A A A A7 GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Justering av steinfyllingsskråninger d) Omfatter rydding, justering og evt. ordning av ytterflaten for å oppnå stabil steinfyllingsskråning. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Angitt fyllingsskråning skal holdes uten vesentlig avvik, og uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². m Utlegging og bearbeiding av jord b) c) Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, samt jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til såing/planting. Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjonsdekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord b) Omfatter opplasting, transport og utlegging av jord fra linjen (direkte eller fra ranker / mellomlager), i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25, eller er angitt i den spesielle beskrivelsen. Prosessen gjelder ikke for planting av større trær og planter av skogplantekvalitet. Dersom ikke annet er angitt gjelder følgende krav til tykkelse av jordlaget: c) - Arealer for naturlig vegetasjonsinnvandring mm vegetasjonsdekke - Arealer som skal tilsås som grasbakke minst 50 mm vekstjord eller vegetasjonsdekke - Arealer som skal tilsås som bruksplen minst 100 mm matjord eller vekstjord - Arealer som skal tilplantes med stauder minst 300 mm ugrasfri vekstjord - Arealer som skal beplantes med busker minst 400 mm ugrasfri vekstjord Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate og massene skal ikke komprimeres. Ferdig overflate for gras- og planteareal skal legges i jevne flater og skråninger hvis ikke annet er angitt. Overganger mellom forskjellige flater Akkumulert Sted A7 :

184 Statens vegvesen Region sør D1-117 Sted A7: Skogsbilveg profil d) skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate hvis ikke annet er beskrevet. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² A7 Utlegging av vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring *** Spesiell beskrivelse *** Prosessen omfatter også tilføring av avgravd vegetasjonsdekke fra midlertidig deponi. Tykkelse 0.30m. m Sum Sted A7, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

185 Statens vegvesen Region sør Side I-1 D1 Beskrivelse INNHOLDSFORTEGNELSE Veg profil A2 Driftsveger profil A3 Veg profil A4 Sti ved Aurebekk A5 Traktorveg Rypelia profil A6 Sleper A7 Skogsbilveg profil

186 SHA-plan Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Prosjekt/kontrakt nr: <navn>/<nummer> Prosjekt Fv.303 Kulia. Parsell:Augland gml.vegstasjon og Rypelia. Versjon

187 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV SHA-PLAN Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Dato: Godkjent av: Signatur: Fv.303 Kulia. Birger Bransdal, Håkon Norgaard og Grunde Dalen Inger Ann Fidjestøl. DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV SHA-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av SHA-plan. HMS er fast sak på alle byggemøter. Begge parter har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Firma/kontor/seksjon mv Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: INNHOLDSFORTEGNELSE SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 3 av 28

188 1. Mål for prosjektet Organisering av HMS-arbeidet Generelt Byggherre og byggherrens representant Byggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region <xxxx> Byggherre for fylkesveg i kontrakten/prosjektet Byggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region <xxx> Hovedbedrift med samordningsansvar <navn> Sideentreprenør <navn> Organisasjonskart Informasjon om HMS-bestemmelser og informasjonsflyt Risikovurdering og risikoreduserende tiltak Mulige farer og tiltak Oppfølging Tids-, fremdrifts- og aktivitetsplan Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten Byggherrens tidsplan Entreprenørens fremdriftsplan Entreprenørens aktivitetsplan ved driftskontrakt (tidl. funksjonskontrakt) Forhold på anleggsplassen/kontraktsområdet Riggplan Rigg ved bevegelige arbeider Arbeidstidsordninger Ulykkesberedskap Prosjekttilpasset ulykkesberedskapsplan Beredskapsøvelser Debrifing Varslingsplan Avviksbehandling Avvik fra SHA-planen Entreprenørens plikter Byggherres plikter HMS-avvik Dokumentasjon Begreper/definisjoner SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 4 av 28

189 10. Vedlegg SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 5 av 28

190 1. Mål for prosjektet Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, materiell og miljø påføres skade. For denne kontrakten er det satt følgende mål: H1-verdi (Fraværsskadefrekvens): H2-verdi (Personskadefrekvens): F-verdi (Fraværsfrekvens): N-verdi (Nestenulykkefrekvens): Begrunnelse dersom H- eller F-verdi settes forskjellig fra 0: Andre prosjektmål: SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 6 av 28

191 2. Organisering av HMS-arbeidet 2.1 Generelt Kontraktstype: Enhetspriskontrakt. Entrepriseform: Hovedentreprise Kort informasjon om kontrakten: Bygging av 1050 m ny veg i Rypelia og utbedring av fylkesvei og ny s/g veg/ fortau over en strekkning på 510 m fra Augland til gml. Vegstasjonen. 2.2 Byggherre og byggherrens representant Byggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region <xxxx> Prosjekteier: Prosjektleder: HMS-koordinator: Byggeleder: Byggherre for fylkesveg i kontrakten/prosjektet Fylke: (inkl henvisning til avtale med fylkeskommunen) Fylke: (inkl henvisning til avtale med fylkeskommunen) Byggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region <xxx> Prosjekteier:Inger Ann Fidjestøl Prosjektleder:Rolf Ove Lunden HMS-koordinator:Birger Bransdal Byggeleder:Birger Bransdal SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 7 av 28

192 I de tilfeller Statens vegvesen utfører byggherreoppgaver på vegne av en fylkeskommune, har vi rollen som byggherrens representant etter byggherreforskriften. Byggherrens representant benevnes som byggherre videre i dokumentet. Dersom det er behov for å angi ansvar for en fylkeskommune som er byggherre, vil dette bli angitt som den aktuelle fylkeskommunen med navn, jf Hovedbedrift med samordningsansvar <navn> Prosjektleder: Anleggsleder(e): Verneombud: Andre entreprenører/virksomheter tilknyttet kontrakten (underentreprenører): Andre interessenter (teleoperatører, kraftselskaper osv.): 2.4 Sideentreprenør <navn> Prosjektleder: Anleggsleder(e): Verneombud: SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 8 av 28

193 2.5 Organisasjonskart Alternativ 1: Entrepriseform: BYGGHERRE HOVEDBEDRIFT Prosjekteier Inger Ann Fidjestøl Prosjektleder Rolf Ove Lunden HMS-koordinator Birger Bransdal XXXXX <NAVN> Byggeleder Birger Bransdal XXXXX <NAVN> Verneombud <NAVN> Ev. sideentreprenører Underentreprenør Underentreprenør Underentreprenør Underentreprenør SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 9 av 28

194 Alternativ 2: Entrepriseform: BYGGHERRE SIDEENTREPRENØR HOVEDBEDRIFT <NAVN> Prosjekteier <NAVN> Prosjektleder <NAVN> HMS-koordinator <NAVN> XXXXX <NAVN> Byggeleder <NAVN> XXXXX <NAVN> Verneombud <NAVN> SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 10 av 28

195 3. Informasjon om HMS-bestemmelser og informasjonsflyt Byggherren i samarbeid med hovedentreprenøren gir ved oppstart av kontrakten, informasjon om innholdet i SHA-planen til alle entreprenører og enmannsbedrifter som er kjent på oppstartstidspunktet. For entreprenører og enmannsbedrifter som kommer inn på et senere tidspunkt, blir det gitt tilsvarende informasjon før arbeidet deres startes opp. Det er et arbeidsgiveransvar å gi informasjonen videre til arbeidstakerne. Endringer i SHA-planen blir informert om på tilsvarende måte. SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 11 av 28

196 4. Risikovurdering og risikoreduserende tiltak 4.1 Mulige farer og tiltak Byggherren har foretatt overordnet risikovurdering for <prosjektet/kontrakten>. En risikovurdering er alltid beheftet med usikkerhet og er derfor ingen fasit for hva som kan skje. Den inngår som et beslutningsunderlag både under planlegging og utførelse av arbeidet. Risikovurderingene for <prosjektet/kontrakten> er gitt på de neste sidene. Identifiserte farer som krever risikoreduserende tiltak er markert med rødt og farer der tiltak må vurderes er markert med gult. Farer markert med grønt er vurdert til å ha så lav risiko at tiltak vanligvis ikke er nødvendig. Risikoreduserende tiltak er også lagt inn som forutsetning ved risikovurderingen før vurdering av konsekvens og sannsynlighet. Grønne hendelser vil fortsatt innebære en viss risiko, særlig hvis de skjer svært ofte. Med svært ofte menes i denne sammenheng mange ganger i løpet av 14 dager. Slike hendelser (eks repeterende og statiske arbeidsoperasjoner) kan være både forstyrrende for andre og gi mulige senskader for arbeidere. De må derfor følges opp med relevante prosedyrer fra arbeidsgiver selv om de normalt sett ikke gir skader av betydning. 4.2 Oppfølging Byggherrens overordnede og eventuelt detaljerte risikovurderinger med tiltak er ikke nødvendigvis uttømmende. Entreprenøren skal vurdere byggherrens konklusjoner, samt gjøre selvstendige vurderinger av risikofylte arbeidsoperasjoner. Begge parter skal gi løpende tilbakemelding om nye risikoforhold eller endrede forutsetninger i risikovurderingen utover det som er påpekt i tabellen på neste side. Dokumentasjon av entreprenørens egne risikovurderinger og sikker-jobb-analyser (SJA) skal overleveres byggherre løpende i kontraktstiden. SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 12 av 28

197 SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 13 av 28

B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav

B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Ringsaker kommune, Teknisk drift 01.02.2016 B1 Konkurranseregler... 1 1 Alminnelige konkurranseregler... 1 2 Endringer og administrative bestemmelser... 1 2.1 Endelig frist for mottak av tilbud, 8-1 (1)c

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: E39 Vadheim - Drensgrøft og møteplasser Parsell: E39 Bogstunnellen kryss fv93. Tilbudsnummer: 2012/040061

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: E39 Vadheim - Drensgrøft og møteplasser Parsell: E39 Bogstunnellen kryss fv93. Tilbudsnummer: 2012/040061 Statens vegvesen Region vest A0-1 E39 Vadheim- Drensgrøft og møteplasser A0 Forside og innholdsliste 2012-04-19 Konkurransegrunnlag Prosjekt: E39 Vadheim - Drensgrøft og møteplasser Parsell: E39 Bogstunnellen

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: TS - tiltak i Sør Rogaland 2012. Tilbudsnummer: 2012/046110

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: TS - tiltak i Sør Rogaland 2012. Tilbudsnummer: 2012/046110 Statens vegvesen Region vest A0-1 TS - tiltak i Sør Rogaland 2012 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2012-04-17 Konkurransegrunnlag Prosjekt: TS - tiltak i Sør Rogaland 2012 Tilbudsnummer:

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: E39, bru 15-2251 Gjemnessundbrua - Ledeskovler. Tilbudsnummer: 2011 / 025427

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: E39, bru 15-2251 Gjemnessundbrua - Ledeskovler. Tilbudsnummer: 2011 / 025427 Statens vegvesen Region midt A - E389, bru 5-225 Gjemnessundbrua - Ledeskovler A Forside og innholdsliste 2--2 Konkurransegrunnlag Prosjekt: E39, bru 5-225 Gjemnessundbrua - Ledeskovler Tilbudsnummer:

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Tilbudsnummer: 2012076367

Konkurransegrunnlag. Tilbudsnummer: 2012076367 Statens vegvesen Region øst A0-1 Rv 2 Kløfta - Kongsvinger Parsell Hedmark grense - Slomarka A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2012-06-14 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Rv 2 Kløfta - Kongsvinger

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Rv. 4 Bruflat-Reinsvoll Breddeutvidelse, forsterkning og gang- og sykkelveg

Konkurransegrunnlag. Rv. 4 Bruflat-Reinsvoll Breddeutvidelse, forsterkning og gang- og sykkelveg Statens vegvesen Region øst A0-1 Rv. 4 Bruflat-Reinsvoll Breddeutvidelse, forsterkning og g/s-veg A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2011-06-20 Konkurransegrunnlag Rv. 4 Bruflat-Reinsvoll

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Fv104 Forarbeider dekkelegging. Parsell: Fv104 Refsnes Skjellvikneset. Tilbudsnummer: 2011/132200

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Fv104 Forarbeider dekkelegging. Parsell: Fv104 Refsnes Skjellvikneset. Tilbudsnummer: 2011/132200 Statens vegvesen Region nord A0-1 Prosjektnavn: Fv104 Forarbeider dekkelegging Parsell: Fv104 Refsnes - Skjellvikneset A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2012-04-20 Konkurransegrunnlag Prosjekt:

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Rekkverk riks- og fylkesveger og E18 Kobbervikdalen. Parsell: Buskerud 2011-2014. Tilbudsnummer: 2011101315

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Rekkverk riks- og fylkesveger og E18 Kobbervikdalen. Parsell: Buskerud 2011-2014. Tilbudsnummer: 2011101315 Statens vegvesen Region Sør A0-1 Rekkverk riks- og fylkesveger og E18 Kobbervikdalen. A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 21.06.22 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Rekkverk riks- og fylkesveger

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Holdeplassopprusting Linje 4 St.Hanshaugen Varden. Tilbudsnummer: 2012105784

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Holdeplassopprusting Linje 4 St.Hanshaugen Varden. Tilbudsnummer: 2012105784 Statens vegvesen Region vest A0-1 Holdeplassopprusting Linje 4 St.Hanshaugen - Varden A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2012-09-03 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Holdeplassopprusting Linje

Detaljer

B Tilbudsregler B Tilbudsregler. Funksjonskontrakt med oppstart Side 1 av 5. Fellesdokument

B Tilbudsregler B Tilbudsregler. Funksjonskontrakt med oppstart Side 1 av 5. Fellesdokument B Tilbudsregler 2007-05-24 Side 1 av 5 Innholdsliste 1 Lov og forskrift om offentlige anskaffelser...3 2 Endelig frist for mottak av tilbud (jf. 17-1c)...3 3 Bruk av tekniske spesifikasjoner (jf. 17-3)...3

Detaljer

A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2014-05-19. Konkurransegrunnlag

A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2014-05-19. Konkurransegrunnlag Statens vegvesen Region Vest A0-1 Fv. 55 Gjerde - Kvamshaugen - Stupshøltunnelen A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2014-05-19 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Fv. 55 Gjerde, Kvamshaugen -

Detaljer

KAP. A PROSJEKTINFORMASJON

KAP. A PROSJEKTINFORMASJON Staten s vegvesen Konkuransegrunnlag Prosjekt: Fv 40 Stenge elsrud Øygard, forsterkning Parsell: Hp06 Prosjekt nr. : 204999 Sveis nr.: 2011098534 November 2011 KAP. A PROSJEKTINFORMASJON Statens vegvesen

Detaljer

B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler

B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Statens vegvesen B1-1 B1 Konkurranseregler 2015-12-01 B1 Konkurranseregler Innhold 1 Alminnelige konkurranseregler... 2 2 Endringer og administrative bestemmelser... 2 2.1 Endelig frist for mottak av tilbud...

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Innfartsparkeringsplasser. Parsell: Leirsund stasjon, Hauerseter stasjon og Eidsvoll Verk stasjon.

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Innfartsparkeringsplasser. Parsell: Leirsund stasjon, Hauerseter stasjon og Eidsvoll Verk stasjon. Statens vegvesen Region øst, Romerike distrikt A0-1 Prosjeknavn: Innfartsparkeringsplasser Parsell: Leirsund stasjon,hauerseter stasjon og Eidsvoll Verk stasjon. A0 Forside og innholdsliste 2014-04-22

Detaljer

B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav

B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Ringsaker kommune, Teknisk drift 28.05.2014 B1 Konkurranseregler... 1 1 Alminnelige konkurranseregler... 1 2 Endringer og administrative bestemmelser... 1 2.1 Endelig frist for mottak av tilbud, 8-1 (1)c

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Vilt og beitegjerde Parsell: E6 Hvam - Jessheim. Tilbudsnummer:

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Vilt og beitegjerde Parsell: E6 Hvam - Jessheim. Tilbudsnummer: Statens vegvesen Region øst A - Vilt og Beitegjerde A Forside og innholdsliste 2-9-5 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Parsell: Tilbudsnummer: 24447 Statens vegvesen Region øst A - 2 Vilt og Beitegjerde A

Detaljer

B Tilbudsregler 2008-10-22. B Tilbudsregler Fellesdokument. Funksjonskontrakt med oppstart 2009. Side 1 av 6

B Tilbudsregler 2008-10-22. B Tilbudsregler Fellesdokument. Funksjonskontrakt med oppstart 2009. Side 1 av 6 B Tilbudsregler 2008-10-22 Side 1 av 6 Innholdsliste 1 Lov og forskrift om offentlige anskaffelser...3 2 Endelig frist for mottak av tilbud (jf. 17-1c)...3 3 Bruk av tekniske spesifikasjoner (jf. 17-3)...3

Detaljer

Statens vegvesen B1-1 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler

Statens vegvesen B1-1 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Statens vegvesen B1-1 B1 Konkurranseregler 2017-01-04 B1 Konkurranseregler Innhold 1 Alminnelige konkurranseregler... 2 2 Endringer og administrative bestemmelser... 2 2.1 Endelig frist for mottak av tilbud...

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Fv.331 Mur Sørheim Parsell: Hp 01 km. 12,250. Dato. 2013-09-30. Tilbudsnummer: 2013113890

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Fv.331 Mur Sørheim Parsell: Hp 01 km. 12,250. Dato. 2013-09-30. Tilbudsnummer: 2013113890 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Fv.331 Mur Sørheim Parsell: Hp 01 km. 12,250 Dato. 2013-09-30 Tilbudsnummer: 2013113890 Innholdsliste 0 1 2 3 B B1 B2 B3 C C1 C2 C3 C4 D D1 D2 E E1 E2 E3 E4 E5 Prosjektinformasjon

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Veglysanlegg Kines. Saksnr: 2010/ 009999

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Veglysanlegg Kines. Saksnr: 2010/ 009999 Statens vegvesen Region Nord A0-1 Veglysanlegg Kines A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2013-10-25 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Veglysanlegg Kines Saksnr: 2010/ 009999 Statens vegvesen

Detaljer

A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Konkurransegrunnlag Prosjekt: EV 006 HP 10 Sandmoen N - Tonstad

A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Konkurransegrunnlag Prosjekt: EV 006 HP 10 Sandmoen N - Tonstad Statens vegvesen Region midt A0-1 EV 006 HP 10 Sandmoen N - Tonstad Omlegging av kommunale VA-ledninger Østre Rosten A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2015-03-13 Konkurransegrunnlag Prosjekt:

Detaljer

Statens vegvesen Region Midt A0-1 Fv30 Svølgjatunnelen EX-kabel A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2014-09-30

Statens vegvesen Region Midt A0-1 Fv30 Svølgjatunnelen EX-kabel A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2014-09-30 Statens vegvesen Region Midt A0-1 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2014-09-30 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Fv30 Svølgjatunnelen, EX-kabel Tilbudsnummer: 2014/118854 Statens vegvesen Region

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Lokale støyskjermingstiltak Rv 110 Ørebekk-Simo. Tilbudsnummer: 17/45709

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Lokale støyskjermingstiltak Rv 110 Ørebekk-Simo. Tilbudsnummer: 17/45709 Statens vegvesen Region øst A0-1 Prosjekt: Bypakke Nedre Glomma Støyskjerming - Rv.110 Ørebekk Simo A0 Forside og innholdsliste 2017-05-16 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Lokale støyskjermingstiltak Rv 110

Detaljer

Statens vegvesen Region øst A0-1 Rv 3 Skårsbekk Nordre bru Fv 546 Storbekken bru A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2011-02-15

Statens vegvesen Region øst A0-1 Rv 3 Skårsbekk Nordre bru Fv 546 Storbekken bru A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2011-02-15 Statens vegvesen Region øst A0-1 Rv 3 Skårsbekk Nordre bru A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2011-02-15 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Rv 3 Skårsbekk Nordre bru Rv 3 Skårsbekk Nordre bru

Detaljer

C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen

C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Statens vegvesen C2-1 C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Innhold 1 Definisjoner... 3 1.1 Kontraktssum (se NS 8406, pkt 2)... 3 1.2 Underentreprenør og underleverandør... 3 2 Kontraktsdokumenter

Detaljer

Konkurransegrunnlaget

Konkurransegrunnlaget Statens vegvesen Region øst A0-1 Drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger i Oslo 2012-2014 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2012-07-18 Konkurransegrunnlaget Drift og vedlikehold av

Detaljer

C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen

C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Statens vegvesen C2-1 C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Innhold 1 Definisjoner... 3 1.1 Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2)... 3 1.2 Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt

Detaljer

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER mellom (heretter kalt byggherren) og (heretter kalt entreprenøren) Organisasjonsnr.:. om (kort beskrivelse av kontraktsarbeidet) Kontrakt NS 8406:2009 Forenklet

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Kontrakter: Asfaltarbeider Region øst 2016 Utlysing 17.februar Tilbudsfrist 17.mars

Konkurransegrunnlag. Kontrakter: Asfaltarbeider Region øst 2016 Utlysing 17.februar Tilbudsfrist 17.mars Statens vegvesen Region øst A0-1 Asfaltarbeider 2016-03-17 A Kontraktinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2016-02-17 Konkurransegrunnlag Kontrakter: Asfaltarbeider Region øst 2016 Utlysing 17.februar

Detaljer

B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner

B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Statens vegvesen Region øst B2-1 B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Innhold 1 Generelt... 2 2 Skatteattester... 2 3 Arbeidsfellesskap... 2 4 Krav til kvalifikasjoner... 3 4.1 Erfaring... 3 4.1.1 Erfaringer

Detaljer

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER mellom Bymiljøetaten (heretter kalt byggherren) og (heretter kalt entreprenøren) Organisasjonsnr.:. om Bygging av turvei A10 Sollerudstranda Kontrakt NS 8406:2009

Detaljer

Konkurransegrunnlag Prosjekt: Torgplassen i Brumunddal Sentrum

Konkurransegrunnlag Prosjekt: Torgplassen i Brumunddal Sentrum Ringsaker kommune, Teknisk drift 05.03.2013 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Torgplassen i Brumunddal Sentrum Ringsaker kommune, Teknisk drift 05.03.2013 Innholdsliste A A1 A2 A3 B B1 B2 B3 C C1 C2 C3 D D1

Detaljer

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER mellom Oslo kommune v/vann- og avløpsetaten (heretter kalt byggherren) og (heretter kalt entreprenøren) Organisasjonsnr.:. om Ullern Bru, kryssing av T-bane Anskaffelse

Detaljer

Konkurransegrunnlag del I

Konkurransegrunnlag del I Konkurransegrunnlag del I Tilbudsforespørsel KT 1309 VA-sanering Åstadveien Sanering VA-ledninger Asker 24.02.2014 Konkurransegrunnlag del I - Tilbudsforespørsel KT 1309 Åstadveien Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse. Anskaffelse av Rammeavtale for elektrikertjenester m.m. Eiendomsavdelingen Ås kommune

KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse. Anskaffelse av Rammeavtale for elektrikertjenester m.m. Eiendomsavdelingen Ås kommune KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse Anskaffelse av Rammeavtale for elektrikertjenester m.m. Eiendomsavdelingen Ås kommune Innholdsfortegnelse 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7 6.8 6.9 6.10 6.11 6.12 6.13

Detaljer

KONTRAKT FOR KJØP AV TOTALENTREPRISE NS 8407

KONTRAKT FOR KJØP AV TOTALENTREPRISE NS 8407 KONTRAKT FOR KJØP AV TOTALENTREPRISE NS 8407 mellom Sykehuset i Vestfold HF (heretter kalt byggherren) og Organisasjonsnr. om Nytt Ambulanse bygg / Garasje. Sandefjord. For denne kontrakten gjelder Norsk

Detaljer

B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav. B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner. Innhold

B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav. B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner. Innhold B2-1 B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Innhold 0 Generelt... 2 1 HMS-egenerklæring... 2 2 Skatteattester... 2 3 Arbeidsfelleskap: forpliktelseserklæring... 2 4 Krav til kvalifikasjoner... 3 4.1 Erfaring...

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Tunneltiltak 2012 Parsell: Fylkesvegar

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Tunneltiltak 2012 Parsell: Fylkesvegar Statens vegvesen Region vest A0-1 Tunneltiltak 2012 Fylkesvegar A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2010-04-03 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Tunneltiltak 2012 Parsell: Fylkesvegar Oppdragsgjevar:

Detaljer

Rollag kommune B2-1 Miljøgate Veggli. B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner

Rollag kommune B2-1 Miljøgate Veggli. B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Rollag kommune B2-1 B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Innhold 1 Generelt om kvalifikasjonskravene og leverandørens besvarelse... 2 1.1 Elektronisk egenerklæringsskjema (ESPD)... 2 1.2 Lovlig etablert

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Viltgjerde E 18 Bergsenga Bjørge. Dato: Statens vegvesen Region sør A0-1

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Viltgjerde E 18 Bergsenga Bjørge. Dato: Statens vegvesen Region sør A0-1 Statens vegvesen Region sør A0-1 2012047998 Viltgjerde E 18 Bergsenga Bjørge miljøtunnel A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2010-05-02 Konkurransegrunnlag Prosjekt: 2012047998 Viltgjerde

Detaljer

HB 066 - Konkurransegrunnlag Status. v/ Gisle Fossberg Byggherreseksjonen, Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet

HB 066 - Konkurransegrunnlag Status. v/ Gisle Fossberg Byggherreseksjonen, Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet HB 066 - Konkurransegrunnlag Status v/ Gisle Fossberg Byggherreseksjonen, Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet 1 Oppdatering av Håndbok 066 i 2 trinn Oppdatering februar 2010 Klargjøre hvem byggherren

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Stålrekkverk i Sogn og Fjordane Sveisnr:

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Stålrekkverk i Sogn og Fjordane Sveisnr: Statens vegvesen Region vest A0-1 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2011-04-11 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Sveisnr: 2011057662 Statens vegvesen Region vest A0-2 A Prosjektinformasjon

Detaljer

A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste Følgende dokumenter utgjør til sammen konkurransegrunnlaget:

A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste Følgende dokumenter utgjør til sammen konkurransegrunnlaget: Statens vegvesen Region øst A1-1 Samlekontrakt Kollektivtiltak Romerike 2011 A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste 2011-07-13 A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste Følgende dokumenter utgjør til sammen

Detaljer

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER. Gjemnes kommune

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER. Gjemnes kommune KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER mellom Gjemnes kommune og.. (heretter kalt entreprenøren) Organisasjonsnr.: om Rammeavtale (kort beskrivelse av kontraktsarbeidet) Kontrakt NS 8406:2009 Forenklet

Detaljer

Drift- og vedlikeholdskontrakt Elektriske anlegg og SRO

Drift- og vedlikeholdskontrakt Elektriske anlegg og SRO Statens vegvesen Region Øst A0-1 D/v elektriske anlegg Tunneler Oppland 2014-2019 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2013-12-01 Drift- og vedlikeholdskontrakt Elektriske anlegg og SRO Konkurransegrunnlaget

Detaljer

Konkurransegrunnlg. Prosjekt: Fv.983 Solheim bru Sirdal kommune. Tilbudsnummer: Statens vegvesen Region Sør A0-1 Fv.

Konkurransegrunnlg. Prosjekt: Fv.983 Solheim bru Sirdal kommune. Tilbudsnummer: Statens vegvesen Region Sør A0-1 Fv. Statens vegvesen Region Sør A0-1 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2013-02-15 Konkurransegrunnlg Prosjekt: Sirdal kommune Tilbudsnummer: 2013009966 Statens vegvesen Region Sør A0-2 A Prosjektinformasjon

Detaljer

Drift- og vedlikeholdskontrakt Elektriske anlegg

Drift- og vedlikeholdskontrakt Elektriske anlegg Statens vegvesen Region Nord A0-1 5001 Elektro Helgeland 2014-2019 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2014-01-10 Drift- og vedlikeholdskontrakt Elektriske anlegg Konkurransegrunnlaget kap.

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: AID i Hvalertunnelen Parsell: Fv108. Tilbudsnummer: 16/51001

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: AID i Hvalertunnelen Parsell: Fv108. Tilbudsnummer: 16/51001 Konkurransegrunnlag Prosjekt: AID i Hvalertunnelen Parsell: Tilbudsnummer: 16/51001 Statens vegvesen Region øst A0-2 A0 Forside og innholdsliste 2016-05-06 Innholdsliste A0 Forside og innholdsliste A1

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Støytiltak 2012, Vest-Agder. Tilbudsnummer:

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Støytiltak 2012, Vest-Agder. Tilbudsnummer: Statens vegvesen Region Sør A0-1 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2012-05-04 Konkurransegrunnlag Prosjekt:, Tilbudsnummer: 2012045320 Statens vegvesen Region Sør A0-2 A Prosjektinformasjon

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: g/s-veg Fv.361 Bjørgekrysset - Nermo Parsell: hp 01,

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: g/s-veg Fv.361 Bjørgekrysset - Nermo Parsell: hp 01, Statens vegvesen Region øst A0-1 Fv.361 Bjørgekrysset Nermo A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2012-06-01 Konkurransegrunnlag Prosjekt: g/s-veg Fv.361 Bjørgekrysset - Nermo Parsell: hp 01,

Detaljer

KONTRAKT NS 8405 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER

KONTRAKT NS 8405 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER KONTRAKT NS 8405 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER mellom (heretter kalt byggherren) og (heretter kalt entreprenøren) Organisasjonsnr.:. om (kort beskrivelse av kontraktarbeidet) Kontrakt NS 8405:2008 Norsk bygge-

Detaljer

Notodden Kommune, eiendom og utedrift B2-1 Rehabilitering Jernbaneovergang Toreskåsveien

Notodden Kommune, eiendom og utedrift B2-1 Rehabilitering Jernbaneovergang Toreskåsveien Notodden Kommune, eiendom og utedrift B2-1 B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Innhold 0 Generelt...2 1 HMS-egenerklæring...2 2 Skatteattester, attest fra foretaksregisteret...2 3 Arbeidsfelleskap: forpliktelseserklæring...2

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Fv.307 Rastalia Parsell: Hp2 km1934. Tilbudsnummer: 2012/002614

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Fv.307 Rastalia Parsell: Hp2 km1934. Tilbudsnummer: 2012/002614 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Fv.307 Rastalia Parsell: Hp2 km1934 Tilbudsnummer: 2012/002614 Innholdsliste A A0 A1 A2 A3 B B1 B2 B3 C C1 C2 C3 C4 D D1 D2 E E1 E2 E3 E4 E5 Prosjektinformasjon Forside og

Detaljer

Fv 263 Krattebøl - Buneslandet Tilbudskonferanse 6. april 2011

Fv 263 Krattebøl - Buneslandet Tilbudskonferanse 6. april 2011 Fv 263 Krattebøl - Buneslandet Tilbudskonferanse 6. april 2011 Utbyggingsseksjonen avdeling Hedmark En kort presentasjon av de som er til stede fra byggherren: A1 Tidsfrister - Endring Spørsmålsfrist:

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: E39 Trybakken, midtrekkverk Parsell: HP05 Try. Tilbudsnummer: 2011 /

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: E39 Trybakken, midtrekkverk Parsell: HP05 Try. Tilbudsnummer: 2011 / Statens vegvesen Region sør A0-1 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2011-07-12 Konkurransegrunnlag Prosjekt:, midtrekkverk Parsell: HP05 Try Tilbudsnummer: 2011 / 107036 Statens vegvesen

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Intensivbelysning gangfelt E39 Førde sentrum. Tilbudsnummer:

Konkurransegrunnlag. Intensivbelysning gangfelt E39 Førde sentrum. Tilbudsnummer: Statens vegvesen Region vest A0-1 Intensivbelysning gangfelt E39 Førde sentrum A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2013-06-12 Konkurransegrunnlag Intensivbelysning gangfelt E39 Førde sentrum

Detaljer

Tiltak mot sosial dumping

Tiltak mot sosial dumping Arkivsak-dok. 14/09290-1 Saksbehandler Sven Egil Kristoffersen Saksgang Hovedutvalg for teknisk sektor Bystyret Møtedato Tiltak mot sosial dumping Rådmannens innstilling Dagens generelle krav til tilbydere,

Detaljer

Konkurransegrunnlag. E134 Div. vinter- og kollektivtiltak. Parsell: Hp03 Liamyrane Hp06 Vassvik. Sveisnummer:

Konkurransegrunnlag. E134 Div. vinter- og kollektivtiltak. Parsell: Hp03 Liamyrane Hp06 Vassvik. Sveisnummer: Konkurransegrunnlag Parsell: Hp03 Liamyrane Hp06 Vassvik Sveisnummer: 2012059800 Innholdsliste A A0 A1 A2 A3 B B1 B2 B3 C C1 C2 C3 C4 D D1 D2 E E1 E2 E3 E4 E5 Prosjektinformasjon Forside og innholdsliste

Detaljer

Prosjekt: Gang- og sykkelveg Transfarelvmoen. Konkurransegrunnlag. Parsell: Transfarelvbru - Transfarelvmoen Kommune: Alta

Prosjekt: Gang- og sykkelveg Transfarelvmoen. Konkurransegrunnlag. Parsell: Transfarelvbru - Transfarelvmoen Kommune: Alta Konkurransegrunnlag Prosjekt: Gang- og sykkelveg Transfarelvmoen Parsell: Transfarelvbru - Transfarelvmoen Kommune: Alta Region nord Alta kontorsted 10.juni 2015 Høgskolen i Narvik Hovedoppgave Frode L.

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Tilrettelegging nye kontorplassar Bømoen - Voss. Tilbodsnummer: 2011/013201

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Tilrettelegging nye kontorplassar Bømoen - Voss. Tilbodsnummer: 2011/013201 Statens vegvesen Region vest A0-1 Tilrettelegging nye kontorplassar Bømoen - Voss Konkurransegrunnlag Prosjekt: Tilrettelegging nye kontorplassar Bømoen - Voss Tilbodsnummer: 2011/013201 Statens vegvesen

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: TS-tiltak Fv 160 Parsell: Levre - Fv 160 Bryn kirke. Tilbudsnummer:

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: TS-tiltak Fv 160 Parsell: Levre - Fv 160 Bryn kirke. Tilbudsnummer: Statens vegvesen Region øst A0-1 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2011-07-25 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Parsell: Levre - Fv 160 Bryn kirke Tilbudsnummer: 2011099259 Statens vegvesen

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Fv 176 ved Myra. Myra gangbru med tilstøtende veg. Prosjektnr: Sveisnr:

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Fv 176 ved Myra. Myra gangbru med tilstøtende veg. Prosjektnr: Sveisnr: Statens vegvesen Region sør A0-1 Fv 176 ved Myra Myra gangbru med tilstøtende veg. A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2011-12-06 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Fv 176 ved Myra. Myra gangbru

Detaljer

Statens vegvesen Region vest A0-1 E 39 Stord Støytiltak Entreprise del 1 Børtveit A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste

Statens vegvesen Region vest A0-1 E 39 Stord Støytiltak Entreprise del 1 Børtveit A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Statens vegvesen Region vest A0-1 E 39 Stord Støytiltak Entreprise del 1 Børtveit A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2013-06-18 Konkurransegrunnlag Prosjekt: E 39 Stord støytiltak Parsell:

Detaljer

Statens vegvesen Region vest A0-1. Parsell: Hollundskjosen - Stokkabekken A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste

Statens vegvesen Region vest A0-1. Parsell: Hollundskjosen - Stokkabekken A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Statens vegvesen Region vest A0-1 Prosjekt: Fv 542 Hollundsdalen Lokale støytiltak Parsell: Hollundskjosen - Stokkabekken A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2012-02-24 Konkurransegrunnlag

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Fv 260 Herefoss kleiver Parsell: Skibakken - Landstvittjenna. Tilbudsnummer:

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Fv 260 Herefoss kleiver Parsell: Skibakken - Landstvittjenna. Tilbudsnummer: Konkurransegrunnlag Prosjekt: Parsell: Skibakken - Landstvittjenna Tilbudsnummer: 2011014196 Statens vegvesen Region sør A0-1 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2011-8-23 Konkurransegrunnlag

Detaljer

Region øst Vegavdeling Oppland Utbygging Oppland OPPLAND Fv. 257 Heidal skole. TS-tiltak. Google

Region øst Vegavdeling Oppland Utbygging Oppland OPPLAND Fv. 257 Heidal skole. TS-tiltak. Google Region øst Vegavdeling Oppland Utbygging Oppland 2013-05-24 OPPLAND-24-2013 Fv. 257 Heidal skole Google Statens vegvesen Region øst A0-1 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2010-05-24 Konkurransegrunnlag

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Breddeutvidelse, Fogner og Skogstad kulvert Parsell: E134 Skjøl Darbu. Tilbudsnummer: 2013 /

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Breddeutvidelse, Fogner og Skogstad kulvert Parsell: E134 Skjøl Darbu. Tilbudsnummer: 2013 / Statens vegvesen Region Sør A0-1 Prosjekt: Forlengelse av kulverter Parsell: E134 Skjøl- Darbu A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2013-03-04 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Breddeutvidelse,

Detaljer

Konkurransegrunnlag E6 Sentervegen - Tonstad Støytiltak Jarveien

Konkurransegrunnlag E6 Sentervegen - Tonstad Støytiltak Jarveien Konkurransegrunnlag E6 Sentervegen - Tonstad Støytiltak Jarveien Konkurransegrunnlag av 08.08.2012 Tilbudsnummer: 2012/081062 Statens vegvesen Region Midt A0-1 Støytiltak Jarveien E6 Sentervegen - Tonstad

Detaljer

Statens vegvesen Region midt A0-1 Fv.861 Holdeplasser Bergheim. A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste

Statens vegvesen Region midt A0-1 Fv.861 Holdeplasser Bergheim. A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Statens vegvesen Region midt A - 1 Fv.861 Holdeplasser Bergheim A Prosjektinformasjon A Forside og innholdsliste 212-6-5 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Fv.861 Holdeplasser Bergheim Tilbudsnummer: 212 /

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Opphøga gangfelt Bygdahaugen, E39 Halbrend, Førde. Tilbudsnummer:

Konkurransegrunnlag. Opphøga gangfelt Bygdahaugen, E39 Halbrend, Førde. Tilbudsnummer: Statens vegvesen Region vest A0-1 Opphøga gangfelt Bygdahaugen, E39 Halbrend, Førde A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2013-05-03 Konkurransegrunnlag Opphøga gangfelt Bygdahaugen, E39 Halbrend,

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG Utdyping av innseiling: Kvaløyhamn FK Selvær FK

KONKURRANSEGRUNNLAG Utdyping av innseiling: Kvaløyhamn FK Selvær FK Statens vegvesen KONKURRANSEGRUNNLAG Utdyping av innseiling: 18 2568 18 2221 Kvaløyhamn FK Selvær FK Sveisnr: 2012005512 Region nord Ressursavdelingen Bru og Elektro Dato: 2012 01 02 Statens vegvesen Region

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Fv. 409 Kvernevikveien Støyskjermingstiltak Boliger. Tilbudsnummer: RFK

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Fv. 409 Kvernevikveien Støyskjermingstiltak Boliger. Tilbudsnummer: RFK Fv 409 Kvernevikveien A0-1 Støyskjerminigstiltak boliger A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2012-11-05 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Fv. 409 Kvernevikveien Støyskjermingstiltak Boliger.

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Fangvoll og rasfanggjerde ved Øksfjord fergeleie Parsell: Fv 882, Hp 04. Tilbudsnummer: 2011/002595

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Fangvoll og rasfanggjerde ved Øksfjord fergeleie Parsell: Fv 882, Hp 04. Tilbudsnummer: 2011/002595 Statens vegvesen Region Nord A0-1 Prosjektnavn: Fangvoll og rasfanggjerde ved Øksfjord fergeleie Parsell: Fv 882, Hp 04 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2011-07-04 Konkurransegrunnlag

Detaljer

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER

KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER KONTRAKT NS 8406 BYGG- OG ANLEGGSARBEIDER mellom Omsorgsbygg Oslo KF (heretter kalt byggherren) og (heretter kalt entreprenøren) Organisasjonsnr.:. om to nye person-/sengeheiser på Lambertseter alders-

Detaljer

Oppland Fv.311 Veglys og rivning av hus

Oppland Fv.311 Veglys og rivning av hus Region øst Vegavdeling Oppland Utbygging Oppland Oppland-01-2013 Fv.311 Veglys og rivning av hus Statens vegvesen Region øst A0-1 Fv.311 Veglys og rivning av hus A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG TEKNISKE DATA. TS-tiltak i Buskerud

KONKURRANSEGRUNNLAG TEKNISKE DATA. TS-tiltak i Buskerud KONKURRANSEGRUNNLAG TS-tiltak i Buskerud TEKNISKE DATA Fra profil: Dimensjoneringsklasse: Fartsgrense: Trafikkgrunnlag (ÅDT): Tilbudsnr.: 2011/103348: Region sør Buskerud Dato: 1/7-2011 Statens vegvesen

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG. E39 Hp 34. Liabøen Miljøtiltak

KONKURRANSEGRUNNLAG. E39 Hp 34. Liabøen Miljøtiltak KONKURRANSEGRUNNLAG E39 Hp 34 Liabøen Miljøtiltak Region midt 2013/017174 Januar 2013 Statens vegvesen Region midt A0-1 E39 Liabøen miljøtiltak A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2013-01-22

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Fv 420 Svennevig bomstasjon, tilbakeføring Parsell: Fv 420 Hp 10. Prosjektnummer: Sveisnummer:

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Fv 420 Svennevig bomstasjon, tilbakeføring Parsell: Fv 420 Hp 10. Prosjektnummer: Sveisnummer: Statens vegvesen Region Sør A0-1 Fv 420 Svennevig bomstasjon, tilbakeføring Fv 420 Hp 10 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2013-06-05 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Fv 420 Svennevig bomstasjon,

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Vegutbedring Parsell: Tilbudsnummer: 2011 /

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Vegutbedring Parsell: Tilbudsnummer: 2011 / Statens vegvesen Region Nord A0-1 Prosjektnavn:Vegutbedring Rustefjelbma - Smalfjord Parsell: Hp 6 km 1500-5500 A Prosjektinformasjon A2 Innbydelse til anbudskonkurranse 2011-07-12 Konkurransegrunnlag

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Rehabilitering av fv. 26 Tverrelvdalen Parsell: hp 01 km 0,651-6,490. Tilbudsnummer:

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Rehabilitering av fv. 26 Tverrelvdalen Parsell: hp 01 km 0,651-6,490. Tilbudsnummer: Konkurransegrunnlag Prosjekt: Rehabilitering av fv. 26 Tverrelvdalen Parsell: hp 01 km 0,651-6,490 Tilbudsnummer: 2011090379 Statens vegvesen Region nord A0-2 Rehabilitering av fv 26 Tverrelvdalen Parsell

Detaljer

Konkurransegrunnlag Totalentreprise

Konkurransegrunnlag Totalentreprise Statens vegvesen Region Nord A0-1 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2013-01-16 Konkurransegrunnlag Totalentreprise Prosjekt: Fv.78 Halsøya-Leirosen Tilbudsnummer: 2013/005313 Statens vegvesen

Detaljer

Konkurransegrunnlag Prosjekt: Nygata, Brumunddal

Konkurransegrunnlag Prosjekt: Nygata, Brumunddal Ringsaker kommune, Teknisk drift 24.03.2015 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Ringsaker kommune, Teknisk drift Innholdsliste 24.03.2015 A A1 A2 A3 B B1 B2 B3 C C1 C2 C3 Prosjektinformasjon Dokumentliste Innbydelse

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Friteksttavle fergevarsling E6 Drag E6 Hp. 29 km Tilbudsnummer:

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Friteksttavle fergevarsling E6 Drag E6 Hp. 29 km Tilbudsnummer: Statens vegvesen Region nord A0-1 Friteksttavle fergevarsling E6 Drag E6 Hp. 29 km. 11.125 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2013-28-05 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Friteksttavle fergevarsling

Detaljer

Støyskjerm Maristova. Prosjekt: E16 Filefjell Parsell: Borlaug Smedalsosen. Saksnummer:

Støyskjerm Maristova. Prosjekt: E16 Filefjell Parsell: Borlaug Smedalsosen. Saksnummer: Statens vegvesen Region vest A0-1 Støyskjerm Maristova E16 Smedalsosen-Borlaug A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2015-08-17 Støyskjerm Maristova Prosjekt: E16 Filefjell Parsell: Borlaug

Detaljer

Statens vegvesen Region Midt A0-1 Samlekontrakt Nærøy 2011 Fv 536, Fv 542 og Fv 546 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste

Statens vegvesen Region Midt A0-1 Samlekontrakt Nærøy 2011 Fv 536, Fv 542 og Fv 546 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Statens vegvesen Region Midt A0-1 Samlekontrakt Nærøy 2011 Fv 536, Fv 542 og Fv 546 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2011-04-09 KONKURRANSEGRUNNLAG Prosjekt: Samlekontrakt Nærøy 2011 Parsell:

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Utbedring av fylkesveg 465 v/træland Parsell: Hp 06 Træland. Tilbudsnummer:

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Utbedring av fylkesveg 465 v/træland Parsell: Hp 06 Træland. Tilbudsnummer: Statens vegvesen Region sør A0-1 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2012-02-15 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Parsell: Hp 06 Træland Tilbudsnummer: 2011177995 Statens vegvesen Region sør

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Utne ferjekai- Ombygging. Tilbudsnummer: 2013/ Statens vegvesen Region vest A0-1 Utne ferjekai- Ombygging

Konkurransegrunnlag. Utne ferjekai- Ombygging. Tilbudsnummer: 2013/ Statens vegvesen Region vest A0-1 Utne ferjekai- Ombygging Statens vegvesen Region vest A0-1 Utne ferjekai- Ombygging A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 28.05.2013 Konkurransegrunnlag Utne ferjekai- Ombygging Tilbudsnummer: 2013/054272 Statens vegvesen

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: E134 Hokksund - Kongsberg. Parsell: Midtdeler Darbu - Damåsen

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: E134 Hokksund - Kongsberg. Parsell: Midtdeler Darbu - Damåsen Statens vegvesen Region Sør A0-1 Prosjektnavn: E134 Hokksund - Kongsberg Parsell: Darbu - Damåsen A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2012-11-22 Konkurransegrunnlag Prosjekt: E134 Hokksund

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Fv099 Låg-Jerpeton Parsell: Hp01 km 0,0-6,6. Tilbudsnummer:

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Fv099 Låg-Jerpeton Parsell: Hp01 km 0,0-6,6. Tilbudsnummer: Statens vegvesen Region Sør A0-1 Fv099 Låg-Jerpeton Forsterkning Parsell: Hp01 km 0,0-6,6 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2011-11-29 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Fv099 Låg-Jerpeton Parsell:

Detaljer

Statens vegvesen Region midt A0-1 Bygging og utbedring av støyskjermer A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste

Statens vegvesen Region midt A0-1 Bygging og utbedring av støyskjermer A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Statens vegvesen Region midt A0-1 Bygging og utbedring av støyskjermer A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2013-09-02 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Bygging og utbedring av støyskjermer i

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Vegmerking. Region øst. Prosjekt/kontrakt nr: Fresekontrakt for forsterka vegoppmerking i Hedmark/Oppland

Konkurransegrunnlag. Vegmerking. Region øst. Prosjekt/kontrakt nr: Fresekontrakt for forsterka vegoppmerking i Hedmark/Oppland Statens vegvesen Region øst A0-1 Vegoppmerking fresing A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2011-04-11 Konkurransegrunnlag Vegmerking Region øst Prosjekt/kontrakt nr: Fresekontrakt for forsterka

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Fv.967 Eidem - Flønes Parsell: km 0,000 km 2,180. Tilbudsnummer: 2011/040689

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Fv.967 Eidem - Flønes Parsell: km 0,000 km 2,180. Tilbudsnummer: 2011/040689 Statens vegvesen Region midt A0-1 Fv.967 Eidem Flønes, forsterkning km 0,000 km 2,180 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2012-05-16 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Fv.967 Eidem - Flønes Parsell:

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Mindre arbeider i forbindelse med E18- utbygginga. Tilbudsnummer:

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Mindre arbeider i forbindelse med E18- utbygginga. Tilbudsnummer: Statens vegvesen Region øst A0-1 E18 Ørje - Vinterbro Mindre arbeider i forbindelse med E18 utbygginga A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2013-06-05 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Mindre

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del A regler for konkurransen. E6 Biri-Otta, Innleie av kontraktsingeniør. Dokumentets dato: 01.02.2012. Saksnummer: 2011/189908

Konkurransegrunnlag Del A regler for konkurransen. E6 Biri-Otta, Innleie av kontraktsingeniør. Dokumentets dato: 01.02.2012. Saksnummer: 2011/189908 Konkurransegrunnlag Del A regler for konkurransen E6 Biri-Otta, Innleie av kontraktsingeniør Dokumentets dato: 01.02.2012 Saksnummer: 2011/189908 Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse:... 2 A.1. Tilbudsinnbydelse...

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: E39 Rundkjøring Vabakkjen Parsell: E39 og Fv 544, Stord. Tilbudsnummer: 2012/032459

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: E39 Rundkjøring Vabakkjen Parsell: E39 og Fv 544, Stord. Tilbudsnummer: 2012/032459 Statens vegvesen Region vest A0-1 E39 Rundkjøring Vabakkjen E39 og Fv 544, Stord A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Konkurransegrunnlag Prosjekt: E39 Rundkjøring Vabakkjen Parsell: E39 og

Detaljer

Statens vegvesen Region Sør A0-1 Prosjektnavn: Gang-/sykkelveg E16 Nes i Ådal. A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste

Statens vegvesen Region Sør A0-1 Prosjektnavn: Gang-/sykkelveg E16 Nes i Ådal. A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Statens vegvesen Region Sør A0-1 Prosjektnavn: Gang-/sykkelveg E16 Nes i Ådal Parsell: Myrbakken Nes kirke A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2012-03-28 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Parsell:

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Forsterket vegoppmerking Region midt. Kontrakt: Fresing for forsterket vegoppmerking Saksnr.

Konkurransegrunnlag. Forsterket vegoppmerking Region midt. Kontrakt: Fresing for forsterket vegoppmerking Saksnr. Statens vegvesen Region midt A0-1 A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste 2013-02-05 Konkurransegrunnlag 2013 Region midt Kontrakt: Fresing for forsterket vegoppmerking 2013 Saksnr. 2013/015368

Detaljer

B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler

B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Statens vegvesen Region Øst B3-1 B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Innhold 1 Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa 8-3 / 17-3... 2 2 Utlevering av konkurransegrunnlaget... 2 3 Levering

Detaljer