RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Side 1 av 2 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Side1

2 Side2 Side 2 av 2

3 Saksnr PS 22/14 PS 23/14 PS 24/14 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen Orientering: Jordmortjeneste, helsestasjon og skolehelsetjeneste Orienteringssak: Videreutvikling av støttekontaktvirksomheten m.v. PS 25/14 Bosetting av flyktninger i perioden PS 26/14 PS 27/14 Forslag til endringer ved transport til arbeids- og aktivitetssenter Oppnevning av arbeidsutvalg for helse- og omsorgsdagen i bystyret september 2014 Side3

4 Side4

5 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2011/ Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 22/14 Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen godkjennes. Side5

6 RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2014/114-0 Arkiv: 035 Saksbeh: Line Refsland/Aase S. Hobbesland Dato: Jordmortjeneste, helsestasjon og skolehelsetjeneste mv. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/14 Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: Helse- og omsorgskomiteen tar orienteringen til etterretning. Side6

7 Kort resyme: Helsestasjonen har en sentral rolle i barn og unges helsetilbud. Arbeidet på helsestasjonen styres av veileder: Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid på helsestasjonen Helsestasjonen har en sentral plass i kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid. Helsestasjonen jobber mot kommunens felles mål som at vi skal ha karakterer over landsgjennomsnittet. Risør kommune ligger noe under det som er anbefalt med tanke på anbefalte normtall for helsesøsterstillinger. Kostra-tallene gir et noe annet bilde av kommunens satsing og prioritering innen området. Saksopplysninger Lovhjemmel for helsestasjon: Helse- og omsorgstjenesteloven Pasient og brukerrettighetsloven Forskrift om kommunens helsefremmende og forbyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. På helsestasjonen jobber helsesøstrene ut fra Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Dette er en veileder til forskrift av 3.april 2003 nr. 450.(Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten) Denne må følges for å oppfylle krav om forsvarlig tjeneste. (Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 4) Helsestasjonen har en sentral plass i kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid. Helsestasjonen har en unik kontaktflate. De følger over 95% av barna fra fødselen av, og kan også nå grupper som ikke fanges opp av øvrige tjenester. Helsestasjonen er de eneste som ser barnet det første leveåret. Dette året er svært viktig med tanke på tidlig innsats og legger grunnlaget for helse og læring videre fremover. Regjeringen vil videreutvikle og styrke de forebyggende helsetjenestene til barn og unge. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal være et allment tilbud til barn og ungdom i alderen 0-20 år og deres foreldre og til gravide. Sentrale oppgaver på helsestasjonen er helseundersøkelser, vaksinering, opplysningsvirksomhet, rådgivning, veiledning og tiltak for å styrke barn og unges egen mestring og foreldrenes mestring av foreldrerollen. Helsestasjonstjenesten har et helhetlig perspektiv på forebygging, og skal derfor drive et utstrakt tverrfaglig arbeid. Helsestasjonene har alle forutsetninger for å drive et godt folkehelsearbeid overfor gravide og sped- og småbarnsfamilier. Tjenestene brukes i tilnærmet like stor grad av alle grupper i befolkningen og har derfor et godt utgangspunkt for å fange opp risikofaktorer og helseproblemer tidlig. Skolehelsetjenesten spiller en sentral rolle i kommunens folkehelsearbeid. Den skal bidra til økt trivsel og mestring for barn og unge og legge til rette for et godt psykososialt og fysisk miljø i skolen. Helsestasjonen driver svangerskapskurs, samlivskurs og barselgrupper noe Folkehelsemeldingen legger vekt på skal videreføres og styrkes. Side7

8 I tillegg til tjenestetilbud som er rettet mot alle småbarnsforeldre, er det behov for spesielle tilbud til barn og familier som er i en vanskelig livssituasjon. Barnehager og helsestasjoner kan fange opp utsatte barn og familier på et tidlig tidspunkt og tilby foreldreveiledning og andre støttetiltak som kan bidra til at foreldrene i større grad mestrer foreldrerollen. (Folkehelsemeldingen, stortingsmelding I Barneombudets fagrapport 2013: Helse på barns premisser blir skolehelsetjenesten trukket frem som en svært viktig del av barns helsetilbud. Regjeringen bevilget i millioner for 2014 til helsestasjonsvirksomhet, men det er opp til kommunen hvordan man bruker dem. Regjeringen i år vil bevilge 200 millioner for 2015 til helsestasjonsvirksomhet, men også nå vil det være opp til kommunene da pengene ikke er øremerket. Regjeringen styrker helsetjenesten med 400 millioner - regjeringen.no Risør kommune kuttet i sitt budsjett for % stilling på helsestasjonen. Bemanning på helsestasjonen per : 293 % helsesøsterstillinger 50 % helsesøster tilknyttet asylmottaket 50 % jordmorstilling 50 % fysioterapeutstilling 80 % sekretær 27 % legestilling I forhold til normtallene for helsesøsterstillinger ligger Risør under ca.40% stilling. (IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Bystyret har videre vedtatt at Helseavdelingen skal styrkes med et årsverk som psykolog. I Nasjonalfaglig retningslinje for barselomsorgen, IS2057 står det følgende: For kvinner og nyfødte hvor det vurderes som like trygt med oppfølging i hjemmet / lokalt som føde-/barselavdeling, anbefales ett hjemmebesøk av jordmor innen første andre døgn etter hjemreisen. For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og barseltid tilbys det ett hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreisen. Det anbefales hjemmebesøk av helsesøster til alle nyfødte. Første besøk bør gjennomføres dag etter fødselen. I dag bytter helsesøster og jordmor på å gå på hjemmebesøk til nyfødte. Helsestasjonen har ikke kapasitet til å gjennomføre hjemmebesøk både av jordmor og helsesøster med dagens bemanning. Side8

9 Helsestasjonen har en 50 % fysioterapeutstilling. Hun jobber med barn på helsestasjonen og på skolene. Et mål for Risør kommune er Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet Helsestasjonen jobber mot dette målet på flere områder som for eksempel fast tilstedeværelse på skolene, fokus på tidlig innsats med oppfølging av utsatte familier, deltakelse i Kvello og samarbeid med ABUP/ sped- og småbarnsteamet. Side9

10 Økonomi Det er ingen utgifter forbundet med denne saken. Kommuneplan Helsestasjonsarbeidet er en viktig innsatsfaktor i kommunens forebyggende og tidlig intervensjonsarbeid. Skolehelsetjenesten spiller en sentral rolle i kommunens folkehelsearbeid. Den skal bidra til økt trivsel og mestring for barn og unge og legge til rette for et godt psykososialt og fysisk miljø i skolen. Vurderinger Det er rådmannens vurdering at kommunen har en veldrevet og kompetent helsestasjonstjenesten. Rådmannen ser denne tjenesten som meget viktig med tanke på forebygging og tidlig intervensjon. Rådmannens konklusjon: Rådmannen ber Helse- og omsorgskomiteen ta orienteringen til etterretning. Side10

11 RISØR KOMMUNE Enhet for habilitering Arkivsak: 2007/213-0 Arkiv: F04 Saksbeh: Bjørn Haugersveen Dato: Orienteringssak: Videreutvikling av støttekontaktvirksomheten m.v. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 24/14 Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Side11

12 Kort resymé Saken er tidligere tatt opp som orienteringssak i Helse- og omsorgskomiteen Det ble der lagt fram planer om en organisatorisk samling- og en videreutvikling av tjenester. Tjenestene er i tråd med planen organisatorisk samordnet, og det er startet en prosess med videreutvikling av tjenestene. Samhandling, koordinering, riktig tjenestenivå og kreativitet er stikkord for utviklingsarbeidet. Hilde Austenå Nilsen er ansatt som konsulent, og vil være sentral i videreutviklingen av tjenesten. Hun vil kunne gi ytterligere informasjon i møtet. Saksopplysninger Rigmor Bjordammen tok i Helse- og omsorgskomiteen opp behovet for å se på fremtidig organisering og drifting av støttekontaktordningen. Rådmannen har sett behovet for å vurdere hvordan tjenestetilbudet i størst mulig grad kan matche det fremtidige utfordringsbildet. Dette ansees som viktig for å sikre kvaliteten i tjenestene, samtidig som driften er rasjonell. Tidligere konsulent for funksjonshemmede Lone Agnalt hadde administrativt jobbet med slike tanker, og temaet har også vært drøftet i koordinerende enhet (K.E.). Fra møtet var det i hovedsak to bestillinger: 1. Samle tjenester som støttekontakt, avlastning m.v. samt systemansvar individuell plan/koordinator i enhet for habilitering 2. Konkretisering av organisering, drifting og videreutvikling av tjenestene Til 1: I forbindelse med endring i administrativ omorganisering ble støttekontakt, avlastning mv overført fra tidligere enhet for kvalifisering til enhet for habilitering. Systemansvar for individuell plan og sekretærfunksjon for koordinerende enhet (KE) ble på samme måten lagt til enhet for habilitering. Ledelse av KE ble fortsatt tillagt rådmann, nå ved ny kommunalsjef for helse- og omsorgstjenester. Ved hjelp av ledige- og omdisponerte lønnsmidler ble det internt utlyst og ansatt en fagperson Hilde Austenå Nilsen som konsulent/systemansvar for IP. Stillingen har grovt sett følgende funksjoner: Systemkoordinator individuell plan (IP) Sekretær koordinerende enhet (KE) Saksbehandling mv habilitering Videreutvikling av tjenester Til 2: Det foregår en kontinuerlig videreutvikling av tjenestene i hele området. I denne omgang først og fremst kjennetegnet ved bevissthet knyttet til samhandling, koordinering, riktig tjenestenivå, nytenkning og kreativitet. Utprøving av nye måter å jobbe på knytter seg dels til enkeltindivider og dels på gruppenivå. Det ønskes konkret inn i handlingsprogrammet en utredning for å se om det er mulig å kunne skape en ny felles arena for meningsfulle dagaktiviteter og ettermiddagsaktivitet og avlastning for barn/unge. Økonomi Arbeidet med videreutvikling av tjenesten foregår i enhet for habilitering i tett kontakt med K.E. og andre enheter. Midlene til stillingen er omdisponert, og det er så langt ikke lagt inn ekstra midler til tiltak. Side12

13 Utredning av dagaktiviteter i kombinasjon med avlastning vil kunne kreve midler, på sikt trolig både på drift og investering. En vil ellers være åpen for samarbeidspartnere som kan dele på kostnader, og på sikt vurdere å søke prosjektmidler for utprøving. Kommuneplan Delmål knyttet til levekår: Vurderinger Effektivisere tjenestene gjennom velferdsteknologi, nye rutiner og samarbeidsmønstre Videreutvikling av støttekontaktvirksomheten m.v. er å se på som en arbeidstittel. Behovet for modernisering var åpenbart innenfor støttekontaktvirksomheten, men det er grunn til å tro at videreutvikling av tjenestene vil gripe bredere enn bare støttekontaktvirksomhet. Dette er også i tråd med statlige føringer f.eks. Stortingsmelding nr. 25 (2005/2006) Mestring, muligheter og mening. Enhet for habilitering opplever stort press på tjenestene, også økonomisk. Det er tatt ut effektiviseringsgevinster over år. Målet med videreutvikling av tjenesten blir derfor å forsøke å gjøre ting klokere, og ikke minst til rett tid. Et mål må være at brukere og familier opplever at de får dekket et behov, samtidig som det er innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Dersom det fører til at mål nås, er det bare en bonus om det i tillegg er nytenkende og morsomt organisert. Stillingen som konsulent vil være en nøkkel i videreutvikling av tjenesten. Her er noen korte tanker til arbeidsområdene, og hvorfor de hører godt sammen i en enhet og en person. SYSTEMKOORDINATOR INDIVIDUELL PLAN: Koordinator og individuell plan er et viktig verktøy for å sikre god samhandling. Individuell Plan (I.P.) er lovhjemlet, men like viktig er det at når det fungerer er dette et veldig viktig verktøy for å nå mål. Risør kommune har hatt et velfungerende system på IP, og blitt brukt til innlegg og opplæring hos fylkesmannen i Aust Agder, fylkesmannen i Vestfold og Fellesorganisasjonen (F.O.). De siste årene har det imidlertid ikke vært nok trykk på ordningen, og ved å legge systemkoordinatorfunksjonen til konsulenten er det et forsøk på å gi dette nytt forsterket fokus. Det er igangsatt et samarbeid med de andre kommunene i øst, bl.a. på opplæring av koordinatorer. SEKRETÆR KOORDINERENDE ENHET: Koordinerende Enhet (KE) er hjemlet i helse- og sosiallovgivningen, men den enkelte kommune står relativt fritt til hvordan de vil organisere denne. I Risør kommune er den organisert med rådmann v/ kommunalsjef som leder, og ellers representert ved aktuelle enhetsledere. Det er viktig med en god sekretærfunksjon, og det er avgjørende at systemkoordinator for IP er representert i KE. SAKSBEHANDLING I ENHET FOR HABILITERING: I forbindelse med saksbehandling foregår mye innhenting av informasjon, familieveiledning mv. Det er klokt at en person med god fagkompetanse, og god kontakt med både fagmiljø og brukere er sentral i prosessen. Blant annet ved vurdering og utmåling av tjenester, er det viktig å se ting i sammenheng og være åpen for nye muligheter, nye måter å organisere tjenester på m.v. VIDEREUTVIKLING AV TJENESTER: Det foreligger en konkret bestilling på videreutvikling av støttekontaktvirksomheten. Med dette som utgangspunkt, vil en også kunne utvikle andre deler av tjenesten. Risør kommune har konkrete utfordringer, og dessuten en ambisjon om å fokusere på tidlig innsats. Vårt utgangspunkt må være at Side13

14 det alltid er mulig å prøve ut nye ting når det gjelder organisering og innretting av tjenesten. Som ramme bør alle tjenester som gis være lovlige, oppleves som o.k. å ta i mot, være rasjonelle og målrettede. Helse- og sosiallovgivningen vektlegger ord som selvstendighet og mestring. I dette perspektivet vil også velferdsteknologi være en del av en målrettet tjeneste som ytes. Til sammen ti ansatte i Risør kommune har nylig gjennomført videreutdanning innenfor velferdsteknologi, og kommunen gjør mye for å henge med i denne utviklingen. En spennende tjeneste vil også være attraktiv for ansatte, for på den måten å beholde de vi har - og få rekruttert de vil trenge fremover. Rådmannens konklusjon Side14

15 RISØR KOMMUNE NAV Arkivsak: 2010/ Arkiv: F30 Saksbeh: Hege Kristin Kirkhusmo Dato: Bosetting av flyktninger i perioden Utv.saksnr Utvalg Møtedato 25/14 Helse- og omsorgskomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Vedtak fra stadfestes: Risør kommune sier seg villig til å bosette inntil 15 flyktninger i 2014, hvorav fem er enslige mindreårige. For årene må tidligere langtidsvedtak for perioden vurderes nærmere med utgangspunkt i de utfordringer vi ser i dag. Familiegjenforening kommer i tillegg, men må fortløpende sees i sammenheng med den ordinære bosettingen. Det settes følgende plan for jevnlig bosetting: Bosetting i april/mai med oppstart av introduksjonsprogram 1. juli og start skole på voksenopplæringen i august for de som er i målgruppen. Videre bosetting i oktober/november med oppstart av Introduksjonsprogram og skole på voksenopplæringen i januar. Oppstart barnehage og barne-/ungdomsskole fortløpende. Arbeidet med fremskaffelse av tilstrekkelig med boliger fortsetter. Kommunen bør fra 2014 erverve årlig to nye boliger for formålet bosetting av flyktninger. En bolig forbeholdes etablering for familie, med mulighet for overtakelse på sikt. En annen bolig benyttes som gjennomgangsbolig etter behov. Vedtaket omfatter kun personer som blir bosatt ved hjelp av det offentlige apparatet. Tiltak for å sikre en forsvarlig tjeneste vil bli fremmet som forslag i handlingsprogram, samt i budsjettprosess. Side15

16 Vedlegg: 1 Saksframlegg/protokoll fra bystyret nov Anmodning fra IMDI Kort resymé Saken ble behandlet i Helse- og omsorgskomiteen , og ble tre ganger utsatt i bystyret før vedtak Det ble da hentet inn noe informasjon for å få et bedre beslutningsgrunnlag. Det knytter seg noe usikkerhet til konsekvenser av vedtak, og det er fortsatt noe usikkerhet om i hvilken grad etablering av asylmottak vil få betydning for bosettingsarbeidet og arbeidet i den enkelte tjeneste. Risør Mottak har vært i drift siden desember 2013 og det er litt tidlig å trekke noen konklusjoner, men noen erfaringer er gjort og dette fremkommer nedenfor. Kontinuitet og mulighet for å beholde kompetanse fremholdes som viktig fra flere tjenester. Vedtaket som ble gjort konkluderte med at vedtaket skulle opp til ny vurdering høsten 2014 med utgangspunkt i erfaringer så langt i året. For å kunne planlegge høsten 2014 på en fornuftig måte er det et ønske fra tjenestene at bystyret tar denne vurderingen nå nær sommerferien. For å kunne ivareta de ulike hensyn på en best mulig måte anbefaler rådmann at vedtak fra bystyret stadfestes: Risør kommune sier seg villig til bosette inntil 15 personer, hvorav fem er enslig mindreårige i Tidligere langtidsvedtak for perioden står ved lag for årene 2015 og 2016: bosetting av inntil 25 flyktninger pr. år, hvorav til enhver tid fem er enslig mindreårige. Vedtak i bystyret Saken er tidligere utsatt i bystyret i møte september, oktober og november Etter enstemmig vedtak i bystyret , ble saken utsatt til Bakgrunn for utsettelsene var uklarhet knyttet til etablering av asylmottak i Risør. Denne saker dreier seg fremdeles om bosetting av flyktninger, og opprinnelig saksdokument ligger til grunn for saken. Ut fra forhold nevnt over fant rådmann å ville komme med en ekstra vurdering og et nytt forslag til vedtak i saken. Vedtaket skulle opp til ny vurdering høsten 2014 med utgangspunkt i erfaringer så langt i år. Saksopplysninger ETABLERING AV DESENTRALISERT ASYLMOTTAK Desentralisert asylmottak i Risør er etablert, med oppstart Asylmottaket vil stå for systematisk informasjon til kommunens ledelse, kommunens fagmiljø og kommunens innbyggere. I Rundskriv fra UDI: RS står det bl.a. om vertskommunens ansvar; Kommuner med asylmottak og omsorgssentre har ansvaret for lovpålagte tjenester til beboerne. For å sikre beboerne de tjenester de har krav på, er det nødvendig med et tett og strukturert samarbeid mellom vertskommune og innkvarteringstilbudet. Vertskommunene vil motta et tilskudd som skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med at det drives et asylmottak eller omsorgssenter i kommunen. Den videre dialog mellom UDI, asylmottaket og Risør kommune vil kunne konkretisere hva dette i praksis vil kunne innebære. DIALOG MED FAGMILJØENE; Barnevernet I barnevernet er det per i dag 109 barn og unge registrert og av disse er 31 ikke etnisk norske. Vi har det siste tiåret hatt en gradvis økning av disse sakene. Tiltakene er kostbare og omfattende. Barn av ikke etnisk norsk opprinnelse er overrepresentert (21,9%) i undersøkelsessaker i Side16

17 barnevernssamarbeidet (BIØ) i perioden Dette er ikke bare bosatte flyktninger, men også arbeidsinnvandrere. Barnevernet har en sentral rolle knyttet til bosetting av enslig mindreårige. Bofellesskapet for enslig mindreårige Enslige mindreårige har budsjettert med å bosette fem nye ungdommer i Tjenesten anser at de er faglig rustet og dimensjonert uten at bemanningen økes. Enslig mindreårige (EM) skal etter vedtak i år bosette fem ungdommer. Dette ser de ut til å lykkes med. Med til sammen 27 bosatte EM siden oppstart, er det i ferd med å bli kapasitetsutfordringer med tanke på bolig og en god faglig oppfølging. Det er derfor ikke aktuelt å bosette mer enn fem ungdommer i Signaler om endringer i statlig finansiering fra 2015, gjør det nødvendig å ta en ny vurdering for videre bosetting av EM i løpet av høsten Voksenopplæringen VIRK har behov for forutsigbarhet og langsiktighet i sitt arbeid. Bosetting av flyktninger gir en stabilitet som gjør det mulig å planlegge, og kunne beholde nødvendig kompetanse. Som hovedregel bør det driftsmessig og økonomisk være 20 på hvert nivå. Et nivå vil i tillegg til bosatte bestå av elever fra andre kommuner, og fremmedspråklige med annen status bosatt i Risør. Det er pr. i dag 45 elever fra Risør Mottak og dette har vært utfordrende, men er blitt løst på en tilfredsstillende måte. Vedtaket om en reduksjon ift opprinnelig innstilling om bosetting, ned til 15 nye flyktninger i 2014, har derfor ikke hatt noen konsekvens for ovenfor nevnte momenter. Rådmannens forslag om bosetting i 2015 og 2016 ansees for voksenopplæringen å gi den beste stabiliteten fremover. Barneskolen Inntil nå har det gått bra når det gjelder de flyktningbarna som er bosatt i kommunen. Vi har god undervisning av minoritetspråklige og det er så langt ikke oppfattet at det har vært store utfordringer med etterhvert å inkludere dem i klassen. Grunnet flere elever fra Risør Mottak er utfordringen nå at flere av barna som har kommet i det siste egentlig skal begynne på ungdomsskolen, men de har ikke kunnskap nok til det. Resultater av dette er at 7. trinn blir for fullt og deling av grupper må etter hvert vurderes hvis utviklingen fortsetter. En utvidelse fra to til tre paralleller koster ca. 1,2 mill. kroner og dette er penger det ikke er budsjettert for inneværende år. Ungdomsskolen Når det gjelder bosetting av flyktninger er det oftest slik at barna som kommer enten er under 12 år eller nærmere 16 år. Barna som kommer har som oftest svært variert skolebakgrunn, og de vil ha større faglige utfordringer enn sine jevnaldrende. I tillegg skal de også lære et nytt språk, og det er ikke uvanlig at de begynner på et lavere trinn enn alderen tilsier. For ungdomsskolen vil det ofte bli slik at elevene begynner på barneskolen, eller de kan begynne i voksenopplæring på grunnskolegruppe. For kommunen vil det være hensiktsmessig å ha en mottaksklasse der elevene får norskopplæring etter gjeldende fagplan inntil de kan så mye norsk at de kan gå over i ordinære klasse. Utfordringen kan være at vi får så få elever at det ikke lønner seg med egen klasse. Samarbeidet vi har nå mellom skolene er godt, og vi prøver å finne gode løsninger sammen. Enhet for omsorg Enheten har ansvaret for å gi beboerne i Risør Mottak med påvist tuberkulose medisinering og oppfølging. Dette har vært en utfordrende oppgave å få på plass, men er nå løst på en forsvarlig måte. Tuberkulosepasienter i Norge er i en vanskelig situasjon og utgjør en særlig sårbar pasientgruppe i det Side17

18 norske helsevesenet. Det er flere grunner til dette. Behandling av tuberkulose er krevende og langvarig, og en del pasienter får plagsomme bivirkninger av medisinene. Helsestasjonen Det kan dokumenteres at helsestasjonen setter inn betydelig med innsats knyttet til bosatte flyktninger og andre av ikke etnisk norsk opprinnelse. Dette gjelder hele spekteret av tjenester, og det signaliseres i forhold til aktuelle grupper for bosatte et økt vaksinasjonsbehov. Tolketjenesten er blitt en betydelig utfordring. Tidlig innsats og samspillsveiledning er viktig for alle grupper, men også tidkrevende. Helsestasjonen har hatt en stabil bemanning de siste 10 år, som i KOSTRA-sammenheng er lav målt mot andre kommuner. Etablering av Risør Mottak har ført til et betydelig merarbeid. Helsesøster som har ansvar for flyktningene rapporterer: Fra har jeg brukt ca. 30 % stilling på helsetilbudet til nye asylsøkere som får bosetting i Risør og mindreårige flyktninger. Siste året har jeg brukt ca. 40% av stillingen på dette. Det er jevnlig aktuelt å henvise til andrelinjetjenesten, da først og fremst TBC oppfølging ved sykehuset og ABUP. Det er også jevnlig behov for tjenester fra barnevernet Ung-undersøkelsen som ble foretatt i Risør kommune i 2013 viser at det er en større forekomst av lettere psykiske vansker blant ungdom her i forhold til resten av landet. Dette merker vi som jobber på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten». Flyktningetjenesten i NAV Flyktningetjenesten angir et stort arbeidspress og dette har påvirker inkluderingsarbeidet, (boveiledning, miljøarbeid, fritidsaktiviteter) og måloppnåelse i introduksjonsprogrammet de siste årene. Grunnet usikkerhet knyttet til etableringen av Risør Mottak og hvordan dette ville påvirke det kommunale tjenestetilbudet totalt sett, ønsket NAV å redusere bosettingen fra til inneværende år. Men ønsker å opprettholde langtidsvedtaket med i årene 2015 og Etableringen av Risør Mottak har forverret situasjonen ytterligere knyttet til å skaffe egnede boliger på det private leiemarkedet. Det har lykkes å skaffe boliger for dem som er bosatt hittil i år, totalt fem pr. juni, men det er knyttet stor usikkerhet rundt resten av årets bosetting og for årene fremover. Helsestasjonen uttrykker stort arbeidspress knyttet både til de flyktningene som skal bosettes i kommunen, samt arbeid knyttet til Risør Mottak, dette påvirker selvsagt samarbeidet med flyktningetjenesten i NAV på en negativ måte. Det er behov for særskilt foreldreveiledning knyttet til flyktningfamiliene og dette er nå et forsømt arbeid, noe vi også ser gir seg utslag i et økt press på barneverntjenesten etter noen år. Nav og Helsestasjonen ønsker å ta i bruk ICDP-foreldreveiledning for denne foreldregruppen, men har foreløpig ikke hatt ressurser til å iverksette dette tiltaket og dette ansees som svært lite gunstig på sikt. (International Child Development Programme) for foreldre med minoritetsbakgrunn, dette er et særlig viktig program i en tidlig integreringsfase for flyktninger. Dette er tema i Dialogsamling 4. juni, dette er en samling for medarbeidere i kommunen som jobber direkte med barn og unge. Det er også tatt et initiativ ovenfor ATV (Alternativ til vold) i dette arbeidet. I vedtakene om bosetting av flyktninger har man konkludert med et antall, og sagt at familiegjenforening kommer i tillegg. For NAV anses det som viktig at begrepet «familiegjenforening» utdypes noe. Antallet er uforutsigbart, men vi ser en økning i søknader grunnet etableringen av bofellesskapet for enslig mindreårige. Det er søkt om familiegjenforening i fem saker og foreløpig er to innvilget. Når disse sakene innvilges er ikke flyktningene lenger enslig mindreårige og NAV overtar derfor ansvaret for familien. Dette er familier som har vært på flukt, vært fra Side18

19 hverandre i flere år og oppfølgingen knyttet til å bygge nære familierelasjoner igjen kan være svært krevende. Dette gjelder i de aller fleste familiegjenforeningssaker. Økonomi Enslig mindreårige er budsjettert med å motta fem nye ungdommer i løpet av 2014, innenfor rammen av dagens bemanning. Det ligger an til et utfordrende budsjettår, og med utgangspunkt i fremlagt statsbudsjett ligger det foreløpig an til ytterligere utfordringer som følge av 20% medfinansiering. I en vanskelig økonomisk situasjon vil utfordringen øke ytterligere dersom det bosettes færre enn 5 uten samtidig å foreta oppsigelser. Bosatte flyktningetjenesten NAV: Sammensetning av gruppa som bosettes, samt tidspunkt for bosetting er variabler som påvirker inntekts- og utgifter. I november ga vi likevel følgende indikasjon: «Dersom bosetting settes til 10 personer, vil flyktningetilskuddet bli redusert med ca. 1, 6 millioner sammenlignet med rådmannens opprinnelige forslag (20). Noe av utgiftene knyttes til variable kostnader som lar seg redusere, men det vil likevel utgjøre en utfordring i budsjettet på » Grunnet familiegjenforening på seks stykker hittil i år, og forventet minst fire til, vil ikke denne budsjettutfordringen slå til som antydet i år. Men man å merke seg at ved familiegjenforening gis integreringstilskudd i kun tre år, mens ordinært er fem år. Kommuneplan Delmål 4 Risør kommune skal elta aktivt i utviklingen av regionen Vi vil bidra til verdiskapning i regionen Vi vil bidra til et mangfoldig regionalt kulturliv Delmål 4 Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut Vi vil øke antall innvandrere Vurderinger Som en kan lese i saksopplysningene har kommunen høstet noen erfaringer knyttet til etableringen av Risør Mottak og hvordan det påvirker det totale tjenestetilbudet i kommunen, sett i sammenheng med bosetting av flyktninger. Det er viktig å se på 2014 som et år for å høste erfaringer og det er enda tidlig i året. Arbeidet med bosetting av flyktninger i Risør kommune holder fortsatt en høy kvalitet og har et godt rykte, men en må erkjenne at dette arbeidet er under press i enkelte av tjenestene. Dette er uavhengig av etableringen av Risør Mottak. Skal vi gi forsvarlige tjenester innenfor dette området i årene som kommer, og samtidig opprettholde en bosettingshastighet på nybosatte årlig, må ønskede tiltak tydeliggjøres og ressursinnsats fremkomme i handlingsprogram. Dette må da vurderes i den årlige budsjettprosessen. Det er en utfordring å balansere hvordan kontinuiteten og fordelen av et visst volum ivaretas, samtidig som kvaliteten i tjenestene opprettholdes. Belastning i den enkelte tjeneste må observeres løpende. Det er naturlig å vurdere situasjonen gjennom året, både m.h.t. om belastningen i enkelttjenester er for stor i forhold til bemanning, og om ting går i en slik retning at en kan vurdere å bosette flere. Side19

20 Rådmannens konklusjon Vedtak fra stadfestes: Risør kommune sier seg villig til å bosette inntil 15 flyktninger i 2014, hvorav fem er enslige mindreårige. For årene må tidligere langtidsvedtak for perioden vurderes nærmere med utgangspunkt i de utfordringer vi ser i dag. Familiegjenforening kommer i tillegg, men må fortløpende sees i sammenheng med den ordinære bosettingen. Det settes følgende plan for jevnlig bosetting: Bosetting i april/mai med oppstart av introduksjonsprogram 1. juli og start skole på voksenopplæringen i august for de som er i målgruppen. Videre bosetting i oktober/november med oppstart av Introduksjonsprogram og skole på voksenopplæringen i januar. Oppstart barnehage og barne-/ungdomsskole fortløpende. Arbeidet med fremskaffelse av tilstrekkelig med boliger fortsetter. Kommunen bør fra 2014 erverve årlig to nye boliger for formålet bosetting av flyktninger. En bolig forbeholdes etablering for familie, med mulighet for overtakelse på sikt. En annen bolig benyttes som gjennomgangsbolig etter behov. Vedtaket omfatter kun personer som blir bosatt ved hjelp av det offentlige apparatet. Tiltak for å sikre en forsvarlig tjeneste vil bli fremmet som forslag i handlingsprogram, samt i budsjettprosess. Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 RISØR KOMMUNE Enhet for habilitering Arkivsak: 2014/302-0 Arkiv: F11 Saksbeh: Bjørn Haugersveen Dato: Forslag til endringer ved transport til arbeids- og aktivitetssenter Utv.saksnr Utvalg Møtedato 26/14 Helse- og omsorgskomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: 1 Eventuelle transportavtaler med brukere opphører 2 Som en hovedregel skal brukere som har mottatt bil fra folketrygden benytte denne til og fra arbeids- og aktivitetssenter 3 Dersom det er hensiktsmessig kan brukeren benytte seg av transport via Linkenbussen evt andre kommunale biler, med betaling av egenandel tilsvarende busskortpris (Pr kr. 390/mnd.). Dette vil være uavhengig om transporten går fra avlastningstilbud eller eget hjem. Regning blir sendt hver måned. 4 De som jobber ved Lisanden industrier eller Durapart må selv dekke busskort, uavhengig om de benytter tjenester i habilitering eller ikke. 5 Private ærend for brukere som gjøres via dagtilbud, og hvor Risør kommune står for transport til lege, fysioterapeut, tannlege, frisør m.v. betales etter statens satser 6 Dersom ordningen skulle få utilsiktede konsekvenser som bryter med forsvarlig drift og faglig kvalitet, bringes problemstillingen tilbake til drøfting i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Helse- og omsorgskomiteen. Side35

36 Kort resymé Saken har tidligere vært oppe i Helse- og omsorgskomiteen som orienteringssak oktober 2013 og som drøftingssak mars Målet er å få til en ordning som er rettferdig, forutsigbar og gir mulighet for kostnadsbesparelse. Dagens ordning er slik at Risør kommune- Habilitering står for transport til dagaktiviteter (forestår transporten med enhetens bilpark eller dekker den enkeltes utgifter). Dette utgjorde i 2013 drøyt kr ,- i direkte utgifter. Rådmannen ønsker å innføre en ordning som betyr nye utgifter på den enkelte bruker, og som samtidig ligger tettere opp mot sammenlignbare ordninger i og utenfor Risør kommune. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Helse- og omsorgskomiteen har i sine drøftinger lagt vekt på likhetsprinsippet, men samtidig at endringen ikke skal ramme svake grupper og få utilsiktede konsekvenser. I et folkehelseperspektiv fremheves viktigheten av aktivitet, deltakelse og sosiale møteplasser. Faren for at den foreslåtte merkostnaden fører til at noen velger vekk arbeidsrettede tiltak, må vurderes og vektlegges. Rådmann mener ut fra en helhetsvurdering det er mulig å endre ordningen uten at det gir urimelige utslag. Saksopplysninger Tidligere behandlinger: Saken var høsten 2013 oppe som orienteringssak i helse- og omsorgskomiteen. Saken har vært til uttalelse i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og de kom i sitt møte med følgende uttalelse: I prinsippet bør likhetsprinsippet gjelde. Så lenge en krever almene rettigheter, følger også en del plikter. Det kan betales en symbolsk sum for alle som får kommunal transport til arbeids- og aktivitetssenter. Dersom dette fører til at arbeidstakerne blir hjemme, er dette en klart uønsket effekt. Det skal lønne seg å jobbe Samme dag ble saken fremmet som drøftingssak i Helse og omsorgskomiteen, og de fattet følgende enstemmig vedtak: Komiteen ber administrasjonen fremme en politisk sak med utgangspunkt i drøftingssak 13/14 samt de momentene som fremkom under komiteens drøfting. Saken var igjen oppe til drøfting i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, som kom med følgende uttalelse: Rådet fastholder tidligere uttalelse i saken. Det bør vurderes å differensiere månedskostand for transport til Linken med utgangspunkt i avstand. Status: I 2013 har enhet for habilitering hatt følgende avtaler om transport til og fra arbeids- og aktivitetssenter. Alle som er tilknyttet Linken arbeids- og aktivitetssenter blir kjørt med kommunal buss eller bil til og fra. Dette betaler de ikke for. Buss og fergebillett med Øysangferja når den er i drift, ellers kommunal transport blir betalt av kommunen. Alle som jobber ved Lisand industrier får dekket busskort, 370,- kr pr mnd. Alle som jobber ved Durapart får dekket busskort. 370,- kr pr mnd. I de tilfeller brukernes private biler er benyttet, har de fått støtte fra kommunen etter nærmere avtale. Side36

37 Dette utgjør i direkte transportutgifter (ca tall): Drivstoffutg. Linkenbuss og Leasingbil kr ,- Buss og fergebilletter kr ,- Busskort Lisanden kr ,- Busskort Durapart kr ,- Utbetaling til de som bruker privat trygdebil: kr ,- Til sammen kr ,- Ut over dette kommer andel samlede driftsutgifter Linkenbussen, leasingbil m.v. Dette er reelle kostnader som er relevante å ta inn i regnestykket, men så langt er ikke disse beregnet. Oppsettet tar ikke mål av seg til å si et fullstendig bilde av kostnadsbesparelse, bl.a. vil noen utgifter løpe vider uavhengig av evt endringer. Det gir imidlertid et bilde av at det er ikke ubetydelige kostnader knyttet til transporten. Stønad til bil og bilhold gjennom NAV: Som vist over benytter noen seg av privat transportmiddel trygdebil. Her følger et lite utdrag for de regler som gjelder for dette (Kilde - NAV.no) med Rådmannens utheving av det som ansees mest aktuelt for denne saken. Kven kan få bilstønad? Du kan ha rett til bilstønad dersom du har ei varig funksjonshemming som gjer at du ikkje kan bruke offentlege kommunikasjonsmiddel, eller dersom bruk av offentlege kommunikasjonsmiddel fører til urimelege belastningar for deg. I tillegg må du ha eit behov for bil for å kunne Reise til og frå arbeids- eller utdanningsstad Gjere oppgåvene dine som heimearbeidande Forhindre eller bryte eit isolert tilvære Avlaste familien når funksjonshemminga fører til særleg stor pleiebyrde og med det kan hindre innlegging i helseinstitusjon. Hvem kan få grunnstønad? Du kan ha rett til grunnstønad dersom du har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller medfødte feil og misdannelser (lyte). Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har. Du kan ikke få grunnstønad til engangsutgifter, men til utgifter som er stadig tilbakevendende. Hva kan du få? Du kan få dekket ekstrautgifter til: drift av tekniske hjelpemidler transport førerhund drift av teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon bruk av proteser, støttebandasjer og lignende fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Dietten må avhjelpe den aktuelle sykdommen. slitasje på klær og sengetøy Du får ikke dekket utgifter til transport dersom funksjonsevnen blir nedsatt etter at du har fylt 70 år. Med "ekstra" transport menes at du må bruke annen og dyrere transport enn andre som bor på samme sted. Ellers er det ingen aldersgrense for å ha rett til grunnstønad. Hvis du mottar grunnstønad til transport og dette ikke dekker de reelle utgiftene, kan du søke om å få dekket det resterende transportbehovet ditt. Alternativt kan du si fra deg grunnstønaden og få full dekning gjennom forsøksordningen. Side37

38 Sammenlignbar praksis: Det finnes ulike ordninger som er aktuelle å sammenligne med. Ordninger innad i Risør kommune: Dagtilbud demente: 72,- kr dagen for frokost, middag og transport, uansett avstand. Kontaktsenteret for psykisk helse: Brukerne må komme seg til og fra selv og betaler da selv for dette. Andre kommuner: Smedmyra dagsenter i Lillesand kommune har ingen kommunal transporttjeneste. Brukerne kommer seg til dagsenteret med egen bil eller taxi. Berge Gård Grimstad kommune har kommunal buss. Brukerne betaler 92,- kr pr dag for mat og transport. En benytter egen bil og dekker dette selv. Gjerstad betaler busskort for dem som jobber ved Lisanden, men ved dagtilbud for hjemmeboende eldre betales det egenandel for transport. Økonomi Det vises til økonomisk oppsett. Forslaget vil bety en netto kostnadsbesparelse for Risør kommune. Foreslåtte endring i transportordningen vil ikke kreve spesifikke administrative kostnader å innføre. Lovverket tilsier ikke at transport skal være gratis. Kommuneplan Delmål knyttet til levekår: videreutvikle kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene med økt antall og mer krevende brukere, jfr. Samhandlingsreformen effektivisere tjenestene gjennom velferdsteknologi, nye rutiner og samarbeidsmønstre Folkehelse er et gjennomgående tema i utkast til kommuneplan. Deltakelse, aktivitet og gode møteplasser er sentralt i den sammenheng. Det er viktig ikke å innføre ordninger som motarbeider dette. Vurderinger Det er ønskelig å gjøre endringer med transportordningen til dagaktiviteter. Motivasjonen for dette er å finne ordninger som oppleves som rettferdige og forutsigbare. Videre er det, med utgangspunkt i stadig nye utfordringer, nødvendig å se på rasjonalisering av kostnader der det kan gjøres uten at det er direkte uforsvarlig eller gir uønskede effekter. De foreslåtte endringer vil ikke innebære store praktiske omstillinger, men vil skyve noen kostnader fra Risør kommune til brukere som benytter arbeids- og aktivitetssenter. Forhold knyttet til personlig inntekt og formue vil variere fra bruker til bruker, og er av den grunn ikke trukket direkte inn i saken. Da endringen fører til en relativt begrenset kostnad pr. bruker, er rådmann av den oppfatning at dette ikke vil være å oppfatte som en svak gruppe som blir belastet med en urimelig kostnad. Dette begrunnes med at arbeidsoppmuntringspenger, som er et svært begrenset beløp, må sees i sammenheng med varige ytelser fra HELFO. Videre er det slik at andre sammenlignbare grupper (dagtilbud til demente, kontaktsenter for psykisk helse) allerede har tilnærmet den ordningen som foreslås. Dersom ordningen likevel skulle få utilsiktede konsekvenser for enkeltpersoner, vil dette bli fulgt opp gjennom råd- og veiledning med henblikk på å benytte eksisterende universelle ordninger. Dersom ordningen skulle få utilsiktede konsekvenser som bryter med forsvarlig drift og faglig kvalitet, vil det være naturlig å bringe den tilbake til drøfting i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Helse- og omsorgskomiteen. Side38

39 Praktisk vil transporten for de fleste gjennomføres som i dag. Der personer har mottatt bil fra folketrygden, er dette ut fra særlige forhold. Det må ut fra dette fortsatt gjøres en avveining på hvem som kan benytte seg av kollektive transportmidler, Linkenbussen osv, og hvem som bør benytte tildelt bil fra folketrygden. Oppleves det at tildelt grunnstønad til drift av trygdebil ikke er tilstrekkelig, vil det være mulig å få vurdert om en har rett på en høyere stønad. Betaling av egenandel ved bruk av Linkenbussen eller kommunale biler blir å oppfatte som et abonnement på linje med månedskort, og vil ikke bli justert ved fravær på enkeltdager. Dersom fravær strekker seg opp i en måned, vil det ikke bli krevd månedlig regning. Rådmannen har vurdert å differensiere månedstakst med tanke på avstand, men valgt å legge seg på samme løsning som ved busskort for ikke å gjøre ordningen for komplisert. Pr. i dag dekker de enkelte kommuner reiseutgifter i forbindelse med arbeidsrettede tiltak på Lisand industrier eller Durapart. I følge leder for NAV Risør er det en risiko for at en merkostnad vil kunne føre til at enkelte velger bort et slikt tilbud. Det vil evt. være svært uheldig, da dette er et viktig tilbud om deltakelse i et individuelt tilrettelagt arbeidsliv som gir mulighet for en meningsfull dagaktivitet, opplevelse av mestring og sosialt nettverk. Dette er forhold som må vurderes nøye og vektlegges tungt. Det er ikke kjent om nærliggende kommuner har planlagt en tilsvarende endring som rådmannens forslag. Ut fra en helhetsvurdering anbefaler rådmannen at det gjøres endringer i dagens ordning for transport til arbeids- og aktivitetssenter. Det er ikke funnet grunn til å skjerme noen grupper spesielt, men det er av stor viktighet at utilsiktede konsekvenser fanges opp tidlig. Rådmannens konklusjon Med utgangspunkt i gjennomført prosess og drøfting, anbefaler rådmann at det gjøres endringer i praktisering vedr. transport til arbeids- og aktivitetssenter. Rådmannen anbefaler at bystyret fatter følgende vedtak: 1 Eventuelle transportavtaler med brukere opphører 2 Som en hovedregel skal brukere som har mottatt bil fra folketrygden benytte denne til og fra arbeids- og aktivitetssenter 3 Dersom det er hensiktsmessig kan brukeren benytte seg av transport via Linkenbussen evt andre kommunale biler, med betaling av egenandel tilsvarende busskortpris (Pr kr. 390/mnd.). Dette vil være uavhengig om transporten går fra avlastningstilbud eller eget hjem. Regning blir sendt hver måned. 4 De som jobber ved Lisanden industrier eller Durapart må selv dekke busskort, uavhengig om de benytter tjenester i habilitering eller ikke. 5 Private ærend for brukere som gjøres via dagtilbud, og hvor Risør kommune står for transport til lege, fysioterapeut, tannlege, frisør m.v. betales etter statens satser 6 Dersom ordningen skulle få utilsiktede konsekvenser som bryter med forsvarlig drift og faglig kvalitet, bringes problemstillingen tilbake til drøfting i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Helse- og omsorgskomiteen. Side39

40 RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2011/ Arkiv: 033 Saksbeh: Aase S. Hobbesland Dato: Oppnevning av arbeidsutvalg for helse- og omsorgsdagen i bystyret september 2014 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 27/14 Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: Som arbeidsutvalg for Helse- og omsorgsdagen i bystyret september 2014 oppnevnes Side40

41 Kort resymé Område helse og omsorg skal i september 2014 har en egen informasjonsbolk i forkant av bystyret. Det er ønskelig at Helse- og omsorgskomiteen har ansvar og ledelse for dette. Administrasjonen bistår som sekretærer mv. Saksopplysninger Det er nytt av 2014 at det skal arrangeres egen informasjonsdag for helse- og omsorgsområdet for bystyret. For å planlegge og gjennomføre denne informasjonsbolken ønsker rådmannen at Helse- og omsorgskomiteen nedsetter et arbeidsutvalg med administrasjonen som sekretariat. Konklusjon: Rådmannen vil anbefale Helse- og omsorgskomiteen at den nedsetter et arbeidsutvalg i forbindelse med Helse- og omsorgsdagen i bystyret. Side41