MØTEINNKALLING. Lurøy kommune. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Lurøy rådhus, Onøy Møtedato: Tid: 11.00

Transkript

1 Lurøy kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Lurøy rådhus, Onøy Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Frokost Møter i Formannskap og Tilsyns- og rettighetsstyre Gruppemøter Kommunestyret settes Kommunestyre Lunsj på Havnekroa Kommunestyre Prosjektleder Ole Petter Rundhaug orienterer om utredningen «Ny kommune Nord- Helgeland» i første del av kommunestyremøtet, dvs før lunsj. INNKALTE: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Bjørnar S. Skjæran Varaordfører Aino Olaisen Medlem Tarjei Østrem Medlem Per Asle Pedersen Medlem Andreas Aasvik Medlem Siw Moxness Medlem Pia Theres Vedal Medlem Alf-Gøran Knutsen Medlem Håkon Lund Medlem Hermann Olvik Medlem Audhild M. Kroken Medlem Per Øyvind Bentzen Medlem Jan Erik Moxness Medlem Bjørn Roger Thomassen Medlem Lorents Pettersen Medlem Anita Huka Johannessen Medlem Per Olav Fjellgaard Medlem Kjell Ivar Vestå Medlem Torbjørg Nordås Administrasjon Karl-Anton Swensen Administrasjon Kolbjørn Aasvik Administrasjon Atle Henriksen Administrasjon Janne Sommerseth Eventuelt forfall meldes til tlf

2 VARAMEDLEMMER SOM MØTER ETTER NÆRMERE AVTALE: Funksjon Navn Varamedlem Marianne Østrem Aasvik Varamedlem Eirin Iversen Varamedlem Anne Mette Olsen Varamedlem Anders Olsen Varamedlem Kristin Bjarke Varamedlem Torstein Grønning Varamedlem Johanne M. Selnes Varamedlem Synnøve Nilsen Varamedlem Irene Selsøyvoll Varamedlem Torgeir Olsen Varamedlem Tor Erik Sarassen Varamedlem Kurt Aspdal Varamedlem Tore Risøy Varamedlem Erik Berntzen Varamedlem Edvin Løvdal Varamedlem Gunnar Edvardsen Varamedlem John Edvardsen Varamedlem Elin Beate Haugen Varamedlem Nina Bentzen Varamedlem Stig Teigen Varamedlem Siv Olsen Varamedlem Steinar Ranheim Varamedlem Gro I. O. Nergaard Varamedlem Ben Rune Nergård Varamedlem Harald Johansen Varamedlem Svein-Erik Olsen Varamedlem Vegard Gulbrandsen Varamedlem Rudolf Johannessen Varamedlem Børre Johannessen Varamedlem Geir Olsen Varamedlem Dagfinn Johansen Varamedlem Arnleik Isaksen Varamedlem Asle Thomassen Lyngøy Varamedlem Rune Johansen Varamedlem Connie Greger Edvardsen Varamedlem Kenneth Aslaksen Varamedlem Øystein Thomassen Varamedlem Åslaug Finnseth Varamedlem Sigrid Thomassen Varamedlem Reidar Nordås Lurøy, Bjørnar Skjæran ordfører

3 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 22/15 15/153 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE ARBEID 23/15 15/504 NYTT REGLEMENT FOR LURØY KOMMUNESTYRE 24/15 15/551 VEDTEKTER FISKERIFOND 25/15 15/490 VEDTEKTER NÆRINGSFOND 26/15 05/742 ENDRING AV MØTEPLAN /15 15/612 ENDRET ORGANISERING AV ARBEIDSMILJØUTVALGET Ettersendes. 28/15 15/619 VEDLIKEHOLDSPLAN 29/15 15/620 DAGSENTER - BRAPRO 30/15 12/732 SAMFUNNSDELEN KOMMUNEPLAN LURØY - ETTER HØRING 31/15 13/294 INTERKOMMUNALT SAMARBEID INNEN BARNEVERNET MELLOM SYV KOMMUNER - STATUS OG FORSLAG TIL VIDERE ARBEID

4 32/15 15/532 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE OG SKOLELEDERE I LURØY 33/15 15/544 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I LURØY KOMMUNE /15 15/543 FRIVILLIGHET GAMLE/UNGE 35/15 15/381 TERTIALRAPPORT 2 - REGNSKAP /15 15/611 BUDSJETTREGULERING /15 15/496 DRIFTSTILPASNINGER I OPPVEKSTETATEN 38/15 15/388 NY FREMTIDIG HELSETJENESTE/LEGETJENESTE I LURØY KOMMUNE 39/15 15/332 HØRINGSUTTALELSE - REVISJON AV AMBULANSEPLAN FOR HELGELANDSSYKEHUSET

5 Sak 22/15 Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 15/153 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/020 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE ARBEID Saksnr.: Utvalg Møtedato 98/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Kommunestyrene i Hemnes, Rana, Nesna, Træna, Rødøy og Lurøy avklarte ved årsskiftet (2014/2015) at en sammen skulle utrede mulighetene for en felles kommune. Av samarbeidende kommuner var det kun Lurøy og Rana som hadde bare dette alternativet. Øvrige kommuner har flere alternativer til utredning/vurdering. Organisering av felles utredningsarbeid ble vurdert i januar og februar måned, basert på kommunestyrevedtak i kommunene. Organiseringen ble i den forbindelse tatt opp av Lurøy kommune i regionrådsmøtet den 20. februar Fra Lurøy kommune var det ønske om politisk involvering (styringsgruppe) i utredningsarbeidet, samt ekstern (uavhengig) prosjektledelse. Øvrige kommuner ønsket å forholde seg til en annen organisering, noe Lurøy kommune dermed måtte innfinne seg med. Lurøy kommune har selvsagt deltatt konstruktivt i arbeidet. I regionrådsmøtet ble følgende mål og delmål for utredningsarbeidet lagt til grunn: Utrede en sammenslåing av kommunene Nesna, Hemnes, Rødøy, Lurøy, Træna og Rana til en regionkommune. Delmål 1 - Kartlegge driftsmessige, økonomiske og kvalitetsmessig status i kommunene, og vurdere på bakgrunn av dette konsekvensene av en sammenslåing Delmål 2 vurdere behovet for og omfanget av lokal tilstedeværelse med kompetanse og tjenester i forhold til avstand til kommunesenter: Delmål 3 kartlegge og vurdere omfanget av og mulighetene som ligger i ulike samarbeidsformer: Delmål 4 - vurdere usikkerheten og risikoen med ulike alternativ som skyldes de ukjente faktorene som har betydning for framtidens kommuner: Rådmennene i de respektive kommuner ble utpekt til utredningsgruppe. Fristen for ferdigstillelse av utredningen ble satt til 1. september I tillegg ble det bestemt at utredningen skulle legges opp slik at den også skulle gi et faktagrunnlag for å kunne vurdere «0-alternativet» (egen kommune). Hovedrollen til Rådmennene i kommunene har vært å bidra med relevant datamateriale til prosjektledelsen. Side 5 av 117

6 Sak 22/15 Arbeidsmøtene har i hovedsak vært lagt til Rana. Med bakgrunn i organisering av de første møtene var det ikke mulig for Rådmannen i Lurøy å delta. Uavhengig av dette er det nok Rådmannen i Lurøy som samlet sett har deltatt i flest møter av samtlige rådmenn. Prosjektledelsen har hovedansvaret for utredningsarbeidet. Prosjektleder presiserer at de vurderinger som er gjennomført i utredningen, er å anse som prosjektlederen sine. Utredningen blir benevnt som et faktagrunnlag, noe en kan stille seg bak da den i begrenset omfang oppfyller intensjonene i prosjektplanen. Utgangspunktet for arbeidet var at en skulle utrede en sammenslåing av kommunene Nesna, Hemnes, Rødøy, Lurøy, Træna og Rana til en regionkommune. Dette oppfylles delvis i faktagrunnlaget. Faktagrunnlaget gir heller ikke fullgodt svar på delmålene i prosjektplanen. For ordens skyld kan det opplyses at Rådmannen i Lurøy gjentatte ganger har påpekt dette i arbeidsmøtene. Faktagrunnlaget er omfattende med mye data og informasjon. En del av dette anses som relevant for videre vurdering av målsetningen, samt at flere av vurderingene illustrerer krevende utfordringer ved sammenslåing. Det er en rekke utfordringer som faktagrunnlaget ikke gir fullgode svar på hvordan man eventuelt skal løse. Innenfor de økonomiske forholdene er vurderingene i faktagrunnlaget svært begrenset. Her er det behov for en mer analytisk tilnærming. Flere av figurene gir ikke et fullgodt bilde av realitetene, samt de utfordringer kommunene enkeltvis står i, eller hvordan dette slår ut ved sammenslåing. Dette er viktig for å få frem konsekvenser ved en eventuell sammenslåing. Fylkesmannen har i brev til kommunene ( ) gjort opp status med kommunereformarbeidet og videre prosess. Brevet følger vedlagt. Fremdriften vil være at kommunen må fatte endelig vedtak i saken innen utgangen av juni Frem til da må en eventuelt ha klar intensjonsgrunnlag/intensjonsavtale. Intensjonsgrunnlag: Prosjektleder har lagt følgende til grunn for arbeidet med intensjonsgrunnlaget: Dette arbeidet forutsettes å være forankret i kommunestyrene og være styrt av politisk ledelse i kommunene. På det første møtet bør en ta stilling til organisering av arbeidet og en av ordførerne bør lede arbeidsgruppa. I møtet 26.august ble det foreslått at prosjektledelsen lager et utkast til intensjonsgrunnlag som utgangspunkt for de innledende drøftingene. Referat fra møtet den 26. august vedlegges. Intensjonsgrunnlaget kan utformes som et «Fakta- og intensjonsgrunnlag» hvor en drar ut de fakta en mener er relevante fra utredningen «Ny kommune N-Helgeland» og konkretiserer de mål som kommunene mener må oppfylles for at det skal være aktuelt å gå sammen i en ny kommune. Dette betinger at hver kommune har gjennomført en intern prosess for å forankre egne prioriteringer. Side 6 av 117

7 Sak 22/15 Dette dokumentet vil være en «kortversjon» som i neste omgang vil danne grunnlag for en eventuell intensjonsavtale som presenteres innbyggerne som grunnlag for høring. Intensjonsgrunnlaget videreføres i en intensjonsavtale hvis kommunestyret ønsker det. Prosjektleder har videre spilt inn eksemplet «Ofoten fakta og intensjonsgrunnlag», som vedlegges saken. Forslag til vedtak tar utgangspunkt i konklusjonene fra møtet med politisk ledelse 26.august 2015, og de milepæler/avklaringspunkter som Fylkesmannen i Nordland mener den enkelte kommune må legge til grunn for sitt arbeid fram mot våren Kommunestyret gir ordfører, opposisjonsleder og rådmann i oppdrag i lag med de øvrige fem kommuner å legge fram et forslag til felles intensjonsgrunnlag for kommunestyret. Prosjektleder har ambisjoner om at et intensjonsgrunnlag vil kunne være ferdig til 1. januar Rådmannen anser dette som urealistisk og uforsvarlig da en vil ha behov for å gjøre en rekke vurderinger som faktagrunnlaget ikke gir svar på. I tillegg vil ikke det nye inntektssystemet bli offentliggjort før medio mai måned i Nytt inntektssystem vil etter Rådmannens vurdering være vitalt for de vurderinger som må gjøres. En bør med denne bakgrunn legge en annen fremdriftsplan til grunn. Utkast til felles kommunestyresak fra prosjektleder vedlegges saken. Lurøy kommune er den første av de samarbeidende kommunene som behandler denne saken, med innstilling til videre prosess. Lurøy kommune sitt vedtak vil dermed kunne påvirke øvrige kommuners beslutning. Forslaget/intensjonsgrunnlaget bør foreligge innen 1. mars 2016 slik at det kan behandles i kommunestyret i mars/april. Det bør i forkant av behandlingen i kommunestyret legges opp til en prosess der involvering av lokalutvalg, ungdomsråd, eldreråd og eventuelt andre som kan gi innspill til kommunestyrebehandlingen. Et intensjonsgrunnlag vil sammen med kommuneproposisjonen for 2017 (nytt inntektssystem) kunne danne grunnlag for innbyggerinvolvering, eventuell folkeavstemming. Rådmannen er opptatt av at en skal ha best mulig kunnskap om fordeler/ulemper og det nye inntektssystemet før en konkluderer. Denne kunnskapen vil uansett være særdeles viktig for eventuell videre planlegging av fremtiden til Lurøy kommune. Skal en ensidig legge faktagrunnlaget til grunn vil en beslutning på dette tidspunkt kunne være at Lurøy kommune skal bestå som egen kommune. Rådmannen er av den oppfatning at man må fullføre igangsatt arbeidet i tråd med fylkesmannens føringer. Dette vil gi Lurøy bedre kunnskap om kommunesammenslåingen. Rådmannen ser flere forhold som bør utredes, og som blant annet vil styrke argumentasjonen for å bestå som egen kommune. Side 7 av 117

8 Sak 22/15 Det er viktig for Lurøy kommune og skaffe seg best mulig kunnskap når overordnet myndighet skal gjøre sine vurderinger, samt som argumentasjon for å opprettholde bærekraftige rammebetingelser i et langsiktig perspektiv. I tillegg vil et intensjonsgrunnlag gi oss indikasjoner på mulige samarbeidsformer for tjenester som eventuelt vil kunne være krevende for Lurøy i et fremtidig perspektiv. Utover dette er det verdt å merke seg at Fylkesmannen ber om at en ser på grensejusteringer i det videre utredningsarbeidet. Rådmannen legger opp til å prioritere vurdering av forslag til nytt inntektssystem så snart det foreligger. Med denne fremdriften vil kommunestyret i Lurøy kunne fatte et endelig vedtak i saken i juni 2016, basert på tilgjengelig og nødvendig kunnskap. Vedlegg: Utkast til saksfremlegg fra Prosjektleder Referat fra politisk ledelse 26. august 2015 Ofoten fakta og intensjonsgrunnlag Faktagrunnlag «Ny kommune Nord-Helgeland» (Ole Petter Rundhaug ) Status kommunereformarbeid (Fylkesmannen i Nordland) Rådmannens innstilling: Det anbefales at formannskap og kommunestyre fatter følgende vedtak: Kommunestyret tar faktagrunnlaget, samt prosjektledelsen sine vurderinger, til orientering. Kommunestyret ser behov for ytterligere kunnskap om eventuelle konsekvenser av kommunesammenslåing, samt mer kunnskap om å bestå som egen kommune. Kommunestyret støtter at en fremforhandler et felles intensjonsgrunnlag med samarbeidende kommuner, samt at eventuelle grensejusteringer vurderes i dette arbeidet. Kommunestyret gir ordfører, opposisjonsleder og rådmann i oppdrag i lag med de øvrige fem kommuner å legge fram et forslag til felles intensjonsgrunnlag for kommunestyret. o Forslaget bør foreligge innen 1. mars 2016 slik at en legger til rette for høringsprosess i forkant av kommunestyrets behandling i møte i mars/april Kommunestyret vil ta stilling til om det er grunnlag for å gå videre i en prosess med mål om å komme fra intensjonsgrunnlag til intensjonsavtale etter at nytt inntektssystem er lagt frem av regjeringen i En eventuell intensjonsavtale forutsettes behandlet i kommunestyret. Lurøy, 30. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 8 av 117

9 Sak 23/15 Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 15/504 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/033 NYTT REGLEMENT FOR LURØY KOMMUNESTYRE Saksnr.: Utvalg Møtedato 83/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Bakgrunn: Nåværende reglement for Lurøy kommunestyre er fra 1994, vedtatt i K-sak 31/94. Reglementet før den tid var fra 1974, vedtatt i K-sak 84/74. Dette betyr at kommunestyrets reglement revideres ca. hvert 20. år. Skal vi fortsatt følge denne takten vil ikke neste revisjon bli før i Vurdering: Reglementet til kommunestyret bør som hovedregel revideres hvert 4. år, slik at det blir harmonisert i forhold til kommuneloven, samt andre relevante forhold. Tidligere reglement var basert på en større revisjon av kommuneloven tidlig på 90-tallet, samt at det var et generelt behov for revisjon av reglementet. Denne revisjonen er også basert på endringer i kommuneloven de siste 20 år, samt at reglementet nå tilpasses i forhold til innarbeidet forretningsorden i flesteparten av kommunene en kan sammenligne seg med. Reglementet er i så måte basert på innspill fra reglement fra andre kommuner, samt at lokale forhold er ivaretatt. Blant annet var det forrige reglementet basert på at sakspapirene skulle utsendes i posten, mens vi nå effektivt kan sende sakspapirene ut per e-post. Forretningsorden er strammet noe opp samt at det er lagt bedre til rette for spørsmål og interpellasjoner. Dette vil kunne bidra til at den enkelte kommunestyrerepresentant vil kunne ha en aktiv rolle mht. politisk dagsorden. I sum ser en for seg at det nye reglementet bidrar til en ytterligere vitalisering av demokratiet i Lurøy kommune. Vedlegg: Forslag til nytt reglement for kommunestyret Utskrift til: IHKUS og Revisor Rådmannens innstilling: Det anbefales at formannskapet og kommunestyret fatter følgende vedtak: - Forslag til nytt reglement for kommunestyret i Lurøy kommune vedtas. - Reglementet gjøres gjeldende umiddelbart etter at dette vedtak er fattet. Lurøy, Karl-Anton Swensen, rådmann Side 9 av 117

10 Sak 23/15 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 83/15 Enstemmig vedtak: Det anbefales at kommunestyret fatter følgende vedtak: - Forslag til nytt reglement for kommunestyret i Lurøy kommune vedtas. - Reglementet gjøres gjeldende umiddelbart etter at dette vedtak er fattet. Side 10 av 117

11 Sak 24/15 Saksbehandler: Eli-Anne Hauknes Arkivsaksnr.: 15/551 Klageadgang: Nei Arkiv: UNARK12-15/033 VEDTEKTER FISKERIFOND Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/15 Næringsstyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Bakgrunn: Fiskerifond for Lurøy kommune ble opprettet i Lurøy kommunestyre, den 10. september 2003, i sak 42/03. Kommunestyret behandlet vedtektene den 31. oktober 2003, i sak 47/03. Følgende vedtak ble gjort: - Forslag til vedtekter godkjennes med de endringer som foreslått av Formannskapet i møte Vedtektene for fiskerifond har ikke vært rullert siden fondet ble opprettet. Strategisk næringsplan ble vedtatt i juni 2015, vedtektene bør oppdateres og være i tråd med denne. Vurdering: Fiskerifond omhandler kun tilskudd til kvotekjøp, og er et kraftig signal om at kommunen ønsker å stimulere til satsinger innen fiskeri. Det er ønskelig å ha egne vedtekter til dette fondet for å kunne ivareta de særlige hensyn med tilskudd fra fondet. Vedtektene trenger gjennomgang, ikke minst med tanke på språkvask. Det er tilstrebet å gjøre utformingen og oppbyggingen av vedtektene til fiskerifond så likt som det har vært mulig vedtektene i næringsfond. Dette for å øke lesbarhet for søker. Dette lå også til grunn når vedtektene til fondet ble opprettet: Administrasjonens forslag til vedtekter tar utgangspunkt i vedtektene for Næringsfond II. Tidligere vedtekter spesifiserer hvem i administrasjonen som har hvilket ansvar. Dette foreslås endret. I henhold til kommuneloven delegerer rådmann videre i organisasjonen. Det er derfor tilstrekkelig at vedtektene tar for seg rådmannens rolle (for eksempel vedrørende møte, tale og forslagsrett/administrative vedtak). Følgende endringer foreslås: - 1: Kapital (tidligere 1: Hjemmel, 2: Kapital og 12: Vedtektsendring): o Punktet er samlet i ett punkt. Det er lagt inn et eget punkt om rullering. Dette sikrer at vedtektene i fremtiden blir ajourført Side 11 av 117

12 Sak 24/15-2: Formål (tidligere 3): o Setningen: Støtten må ikke medføre at kommunen subsidierer drift av privat næringsvirksomhet foreslås fjernet. Fondsmidler fra fiskerifond kan utelukkende benyttes som delfinansiering av kvotekjøp, og det er ikke mulig å gi støtte til drift - 3: Stønadsformer (tidligere 4: Stønadsformer og vilkår): o Punktet foreslås delt i 2, der 3 omhandler Stønadsformer og 5 omhandler Vilkår, dette for å øke lesbarheten o Teksten om stønadsformer beholdes - 4: Søknadsprosedyre (nytt punkt): o Det foreslås å tilføre et nytt punkt om søknadsprosedyre: Tilskuddsordningen kunngjøres og lyses ut 4 ganger i året på kommunens hjemmeside. Søknaden skal sendes inn elektronisk gjennom Søknaden skal inneholde: a) Beskrivelse av tiltaket det søkes om støtte til, inkludert målsettinger for tiltaket b) Plan for gjennomføring, aktiviteter, tidsplan, organisering og samarbeidspartnere c) Forventet resultat d) Investering og finansieringsplan Søkeren plikter å informere om tidligere mottatt støtte hos Lurøy kommune, eller mottatt støtte fra andre offentlige instanser de 3 siste årene (Jfr. EØS-avtalens regelverk). Søknader til næringsfond går gjennom portalen: Regionalforvaltning.no. Det er ikke et krav at fiskerifondet, som er et kommunalt fond, skal gjøre det samme. Fordelen med å benytte søknadsbasen er at søker må gi tilstrekkelig informasjon til at søknaden kan behandles. Det kan også være en fordel å ha like søknadssystem i de tilfeller det søkes både om støtte til kjøp av fartøy og til kjøp av kvote, samtidig - 5: Vilkår (tidligere 4: Stønadsformer og vilkår): o Avsnittet om Sikkerhet utgår: Utbetaling av tilskudd er betinget av at mottakeren godtar og underskriver kommunens standarderklæring ved tilskudd fra fondet herunder erklæring om at kvoterettigheter ikke kan avhendes eller overdras på annen måte, uten etter forutgående samtykke fra fondsstyret. Ved salg/ flytting fra kommunen eller overdragelse av kvoterettighetene, skal kommunen kunne kreve tilbakebetalt inntil et beløp av salgssummen tilsvarende den prosentsats kommunens tilskudd utgjorde ved kjøpet/ervervet. Ved beregningen av årene etter bestemmelsene ovenfor skal utgangspunktet være tidspunktet for utbetaling av tilskuddet. Avsnittet foreslås byttet ut med: For å få støtte fra fiskerifondet er det er forutsetning at søker er bosatt i Lurøy kommune. Det gis ikke støtte til kvotekjøp som er gjort for mer enn 1 år tilbake. Ved tilsagn om støtte forplikter søker seg til å underskrive tilsagnsbrev. I tilsagnsbrevet stilles det krav om at dersom tilskuddmottaker selger/overdrar kvoterettighetene, eller flytter fra kommunen, blir stønadsbeløpet omgjort til gjeld. Kommunen kan Side 12 av 117

13 Sak 24/15 da kreve tilbakebetalt inntil et beløp av salgssummen tilsvarende den prosentsats kommunens tilskudd utgjorde ved kjøpet. Tilskuddsmottaker har plikt om å melde fra ved slike endringer. Endringene som foreslås er i tråd med vedtektene for næringsfondet. Når det gjelder den tidligere muligheten for at fondsstyret kunne samtykke om at kvoterettigheter kan avhendes/overdras, foreslås denne fjernet. Den har ikke vært praktisert, og det bør være lik konsekvens dersom kvotene avhendes/overdras. I forslaget presiseres det at tilskuddsmottaker selv er avsvarlig for å melde fra fremtidlige endringer som kan ha betydning og konsekvenser for tilskuddet som kommunen har gitt. Dette for å gjøre søker oppmerksom på sitt ansvar også i fremtiden - 6: Forvaltning (tidligere 7: Fondstyret): o o o Overskriften foreslås endret fra Fondstyret til Forvaltning Teksten foreslås erstattet, fra: Tiltaks- og næringsstyret er fondsstyre. Fondsstyret har avgjørelsesmyndighet i alle saker vedrørende fiskerifondet. Ordfører, rådmann, utbygging- og næringssjef, næringsleder, fagkonsulent jordbruk og fiskerirettleder har møte, tale- og forslagsrett i fondsstyrets møte, til: Søknader til fiskerifondet behandles av næringsstyret. Rådmann og ordfører har møte, tale og forslagsrett i næringsstyrets møter. Næringsstyret består av 7 medlemmer som oppnevnes av kommunestyret. 3 medlemmer velges blant kommunestyrets medlemmer og 4 medlemmer velges etter innstilling fra Lurøy næringsforum. Spredningen i kjønn, alder, bransjeerfaring og geografisk tilknytning bør vektlegges. Det skal oppnevnes varamedlemmer i numerisk rekkefølge. Oppnevnelsen skjer i etterkant av kommunevalg, og medlemmene er valgt inn i næringsstyret for en periode på 4 år. Næringsstyret har avgjørelsesmyndighet i saker hvor samlet støtte ikke overstiger kr I saker med høyere tilsagnsramme avgir næringsstyret innstilling til formannskap og kommunestyre Endringen gjør at punktet blir sammenfallende med vedtektene for næringsfond (med unntak av avsnittet som åpner for administrative vedtak, som vurderes som uhensiktsmessig å ta med) - 7: Søknadsbehandling (Nytt punkt): o Det foreslås å legge inn informasjon om behandlingstid og klageorgan, slik det fremkommer i vedtektene i næringsfond: Søknader om støtte fra fiskerifond behandles 3-4 ganger pr. år. Møtekalender for kommende år vedtas i desember året før. I spesielle tilfeller der tidsfaktoren er knapp kan søknader unntaksvis behandles til andre tidspunkter. Klageorgan er næringsstyret. Klagefristen er etter forvaltningslova 29, 3 uker fra vedtaket er fattet. Dersom klagen ikke tas til følge, skal klagen videresendes til klagenemda i Lurøy for endelig vedtak. - 8: Omfang (tidligere 5: Omfang): o Teksten: Tilskuddets størrelse er avhengig av fondets kapital. Ytelser til et enkelt tiltak skal vurderes ut fra fondets kapital og tiltakets kapitalbehov byttes ut med: Tilskuddets størrelse skal vurderes ut fra fondets kapital og tiltakets kapitalbehov. Forslaget vurderes som enklere Side 13 av 117

14 Sak 24/15-9: Vedtak og varighet (tidligere 6: Tilsagn og varighet): o Overskriften foreslås endret, siden punktet omhandler vedtak, ikke bare tilsagn o Den tidligere teksten endres noe, fra: Tilsagn fra fondet gjelder for en periode på inntil 6 mnd. fra tilsagnsdato. I særlige tilfelle kan fondsstyret utvide tilsagnsperioden til maksimum 1 år til: Tilsagn fra fondet gjelder for en periode på inntil 6 mnd fra tilsagnsdato. I særlige tilfeller, og ved skriftlig søknad, kan tilsagnsperioden utvides til maksimalt 1 år. Forslag et er likt teksten i næringsfondet o Følgende informasjon foreslås lagt til: Vedtak om støtte/avslag er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2, første ledd, bokstav b. Melding om vedtak skal være skriftlig begrunnet og gitt i tilskudd/avslagsbrev. Søker må bekrefte aksept av vilkår innen 3 uker etter vedtak. Tilsagn fra fondet gis i henhold til gjeldende regelverk og retningslinjer for bruk av statsmidler. Søker er selv ansvarlig for at samlet mottatt offentlig støtte ikke overstiger de grensene som til enhver tid gjelder ifølge EØS statsstøtteregelverk (bagatellmessig støtte). Tidligere vedtekter manglet informasjon om at vedtak i næringsstyret er underlagt forvaltningsloven. Dette foreslås lagt inn. Med å innføre tilsagnsbrev får kommunen tidlig bekreftelse på at søker ønsker å motta støtten og at vilkårene aksepteres. Presiseringem om at det er søkers ansvar å sørge for at støtten som mottas ikke er i konflikt med EØS statsstøtteregelverk fordeler ansvar og gjør det enklere for kommunen å håndheve midlene - 10: Regnskap og rapportering (tidligere 9: Budsjett og regnskap): o Overskriften foreslås endret fra Regnskap og rapportering til Budsjett og regnskap, slik det er brukt i vedtektene i næringsfond o Teksten foreslås noe endret, fra: Økonomisjefen fører regnskap for fondet og sørger for innkreving av tilbakebetalingskrav etter bestemmelsen i 4. Melding om fondets virksomhet og regnskap legges hvert år fram for kommunestyret til godkjenning, til: Lurøy kommune fører regnskap for fondet og sørger for krav om tilbakebetaling etter bestemmelsen i 5. Rapportering om bruk av fondet og regnskap inngår i den årlige årsrapporten for bruk av næringsfond. Overskrift og tekst i forslaget til nye vedtekter vurderes som mer presis - Tidligere punkter som foreslås fjernet: o 8 Behandlingsgebyr. Behandlingsgebyret for søknader foreslås fjernet. Det bør være lik praksis i næringsfondet og i fiskerifondet o 10 Forvalting. Punktet vurderes som lite relevant i vedtektene for fondet o 11 Sekretæriat/Saksbehandling. Punktet vurderes som lite relevant Med å gjøre endringene som beskrevet i saken vil vedtektene for fiskerifond for Lurøy kommune bli hensiktsmessig og mer lesbar for søkere på fondet. Vedlegg: Vedtekter, vedtatt i kommunestyret Forslag til nye vedtekter Utskrift til: Fiskarlaget, Lurøy kommunes hjemmeside, Lurøy Næringsforum Side 14 av 117

15 Sak 24/15 Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at næringsstyret, formannskap og kommunestyret fatter følgende vedtak: - Forslaget om endring av vedtektene for fiskerifond tas til etterretning - Vedtektene skal rulleres 1 gang i kommunestyreperioden. Det bør gjøres i andre år av utvalgets funksjonstid Tonnes, Eli-Anne Hauknes, næringsleder Etatssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Tonnes, Atle Henriksen, utbyggings- og næringssjef Rådmannens innstilling: Det anbefales at næringsstyret, formannskap og kommunestyret fatter følgende vedtak: - Forslaget om endring av vedtektene for fiskerifond tas til etterretning - Vedtektene skal rulleres 1 gang i kommunestyreperioden. Det bør gjøres i andre år av utvalgets funksjonstid Lurøy, 7. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Behandling/vedtak i Næringsstyret den sak 15/15 Enstemmig vedtak: Det anbefales at formannskap og kommunestyret fatter følgende vedtak: - Forslaget om endring av vedtektene for fiskerifond tas til etterretning - Vedtektene skal rulleres 1 gang i kommunestyreperioden. Det bør gjøres i andre år av utvalgets funksjonstid Side 15 av 117

16 Sak 25/15 Saksbehandler: Eli-Anne Hauknes Arkivsaksnr.: 15/490 Klageadgang: Nei Arkiv: UNARK12-15/033 VEDTEKTER, LURØY KOMMUNES NÆRINGSFOND Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/15 Næringsstyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Bakgrunn: Lurøy kommune har fire ulike næringsfond: - Næringsfond I - Næringsfond II - Gründerfond - Fiskerifond Vedtektene for næringsfond I (NI), næringsfond II (NII) og gründerfond vurderes samlet (her). Fiskerfondet vedtekter vurderes i egen sak. Næringsfond I og gründerfondet er statlig og blir tilført midler fra fylkeskommunen. For næringsfond I ble det i 2013 et krav om at tildelingen herfra må være i tråd med Forskrift for distrikts-og regionalpolitiske virkemidler (FOR ). Det er mulig å utarbeide lokale vedtekter ut fra forskriften. Gründerfondet ble opprettet i 2013 og reguleres gjennom føringer gitt fra fylkeskommunen. Næringfond II er et kommunalt fond og tilføres midler ved bevilgninger fra kommunestyret. Tildelingene fra fondene reguleres av egne vedtekter. Næringsfond II ble opprettet av Lurøy kommunestyre, den 27. mars 1987, i sak 19/87. Vedtektene ble sist revidert den , i sak 59/09. Kommunestyret fattet da følgende vedtak: - Forslaget om vedtekter for Lurøy kommunale næringsfond med endring fra C. E. Isachsen og B. Skjæran, godkjennes. - Vedtektene skal evalueres 1 gang i kommunestyreperioden. Det bør gjøres i andre år av utvalgets funksjonstid. (endringene fra C.E. Isachsen er siste strekpunkt i vedtaket. Endringen fra B. Skjæran omhandler 7: 3 medlemmer velges blant kommunestyrets medlemmer og 4 medlemmer velges etter innstilling fra Lurøy Næringsforum. Spredning i kjønn, alder, bransjeerfaring og geografisk tilknytning bør vektlegges. Det skal oppnevnes varamedlemmer i nummerrekkefølge). Næringsfond I og gründerfond har ikke egne lokale vedtekter. Evaluering/rullering av vedtektene til næringsfond II har vært utsatt i påvente av ferdigstillelsen av ny Strategisk næringsplan. Strategisk næringsplan ble vedtatt i juni 2015, vedtektene bør oppdateres og være i tråd med denne. Side 16 av 117

17 Sak 25/15 Vurdering: Som oversikten over fond viser, har kommunen flere fond, der hvert fond kan ha individuelle vedtekter. Å ha felles vedtekter for næringsfond (uavhengig av finansiering) er praktisk og hensiktsmessig. For søkere er det ikke viktige hvor midlene tas fra, men at hver søknad behandles og vurderes på individuelt grunnlag. Da bør det være tilstrekkelig med en søknad. Forslaget til vedtekter som foreligger er derfor felles for næringsfond (inkluderer NI, NII og gründerfond). Tidligere vedtekter spesifiserer hvem i administrasjonen som har hvilket ansvar. Dette foreslås endret. I henhold til kommuneloven delegerer rådmann videre i organisasjonen. Det er derfor tilstrekkelig at vedtektene tar for seg rådmannens rolle (for eksempel vedrørende møte, tale og forslagsrett/administrative vedtak). Næringsstyrets formelle navn er: Tiltaks - og næringsstyret. Navnet er lang og tungt, og kan forveksles med tiltaks og rettighetsstyret (TRS). I praksis blir derfor første del av tiltaks - og næringsstyret utelatt. Dette gjør seg gjeldende i blant annet innstillinger til vedtak, beskrivelse i Strategisk næringsplan, møtekalender ol. Det vurderes derfor hensiktsmessig å endre navnet, fra tiltaks - og næringsstyre til næringsstyre. Forlag til nye vedtekter inneholder ikke store endringer i forhold til de tidligere vedtektene. Bruken av statlige midler (NI) stiller krav om at tilskuddene som gis skal være i tråd med Forskrift for distrikts - og regionalpolitiske virkemidler, dette er hensynstatt i vedtektene. Fylkeskommunen signaliserer at det er opp til den enkelte kommune å eventuelt spisse tildelingskriteriene ytterligere for en mer lokal tilpassning. Dette er gjort i utkastet til vedtekter. For å gjøre saken mer lesbar gjennomgås tidligere tekst, og endringene som foreslås, nedenfor, punkt for punkt. Etter hvert punkt følger vurdering av hvorfor endringen foreslås: - 1: Hjemmel og kapital (tidligere 1, Hjemmel og 2 Kapital: o Punktene foreslås slått sammen siden begge inneholder informasjon om fondene o Tidligere inneholdt 1 følgende tekst: Næringsfondet er opprettet i vedtak i kommunestyre i møte den 27. mars 1987 under sak 19/87. Vedtektene er revidert og vedtatt endret i tiltaks og næringsstyremøte , i formannskapet den og i kommunestyret den Vedtektene skal evalueres 1 gang i kommunestyreperioden. Dette bør gjøres i andre år av utvalgets funksjonstid. Dette foreslås endret til: Næringsfond II ble opprettet av Lurøy kommunestyre, den 27. mars 1987, i sak 19/87. Vedtektene er revidert og vedtatt endret i kommunestyret den (her settes vedtaksdato inn). Vedtektene skal evalueres 1 gang i kommunestyreperioden. Dette bør gjøres i andre år av utvalgets funksjonstid. I forslaget til endring er teksten strammet opp og gjort mer lesbar o Følgende tekst fra tidligere 2 foreslås endret: Fondet forutsettes tilført midler ved kommunale bevilgninger i juni hvert år. Renter, avdrag, avkastninger samt provisjoner tilbakeføres fondet. Følgende erstatning foreslås: Lurøy kommunes næringsfond består at et statlig næringsfond (NI) og gründerfond, og ett Side 17 av 117

18 Sak 25/15 kommunalt næringsfond (NII). Det statlige næringsfondet og gründerfondet blir årlig tilført midler fra fylkeskommunen. Det kommunale næringsfondet kan tilføres egne midler ved kommunale bevilgninger. I tekstforslaget er det lagt inn informasjon om fondene som inngår i vedtektene, og hvordan disse finansieres - 2: Formål (tidligere 3, Formål): o Teksten foreslås beholdt uforandret - 3, Stønadsformer (tidligere 4): o I tidligere vedtekter het det at: Støtte fra fondet kan gis i form av lån, ansvarlig lån og tilskudd. Støtte fra fondet skal benyttes som toppfinansiering i samarbeid med andre finansieringskilder. Lån/tilskudd kan gis til: Etablering, opplæring, produktutvikling, markedsundersøkelser, markedsføring og planlegging og fysiske investeringer i maskiner og bygninger ved etablering/oppstart og utvikling av virksomheter. Teksten foreslås byttet ut med: Støtte fra fondene kan gis i form av tilskudd. Støtte kan gis til investeringer og til utvikling av enkeltbedrifter og til etablerere. Utskiftingen vurderes som mer åpen og mindre begrensende ift bruk av fondet. Det presiseres at midlene i alle fondene kan benyttes som tilskudd o Det er lagt inn beskrivelsen av gründerfondet: Gründerfondet er forbeholdt unge gründere mellom 18 og 35 år. Tilskudd fra gründerfondet kan benyttes til planlegging og realisering av konkrete forretningsideer, eller til å øke gründerens kompetanse med tanke på å starte egen bedrift. Teksten er i tråd med beskrivelsen som fylkeskommunen har av gründerfondet o Det er lagt inn følgende forslag om informasjon om NII: Det kommunale fondet, NII, kan også benyttes til lån og til ansvarlig lån. Støtte fra fondene skal benyttes som toppfinansiering i kombinasjon med andre finansieringskilder. Teksten åpner for bruk av lån (fra NII) o Om lån, var tidligere tekst slik: Når det gis lån, skal lån som innvilges være rentebærende. Renten skal ligge 1 % under rentesatsene hos Innovasjon Norge. Avdragstiden skal ikke overstige 15 år. Det kan innvilges inntil 3 år avdragsfrihet. Tiltaks og Næringsstyret kan innvilge rentefrie lån i stedet for tilskudd dersom de finner det hensiktsmessig. Lån til private som ikke overstiger kr , sikres med gjeldbrev. Lån utover dette sikres med pant i søkers eiendom. I de tilfeller at et driftsselskap står som søker, tas det pant i driftsløsøre, etter avtale med økonomisjef. Dette foreslås endret til: Når støtten gis i form av lån skal lånet være rentebærende. Lurøy kommune legger til grunn samme rente som Husbanklån (formidlingslån). Næringsstyret kan innvilge inntil 3 år avdragsfrihet, med maksimal avdragstid på 10 år. Næringsstyret kan innvilge lån i stedet for tilskudd dersom de finner det hensiktsmessig. Rådmann kan i særskilte tilfeller innvilge avdragutsettelse og/endre avdragsterminene med inntil 2 år per lån. Lån til private som ikke overstiger kr sikres med gjeldbrev. Lån utover dette sikres med pant i søkers eiendom. I særskilte tilfeller der det ikke er mulig å gjennomføre pant i fast eiendom gis formannskap og kommunestyret anledning til å ta pant i driftsløsøre etter innstilling fra næringsstyret. Teksten og kravene når det gis lån er oppdatert. Det er lagt informasjon om at det er mulig å innvilge avdragutsettelse/endring i avdragsterminene. Dette for å kunne gjøre tilpasninger når dette er nødvendig. Vedrørende punktet om pant vurderes Side 18 av 117

19 Sak 25/15 ikke endringen å gi større begrensinger enn tidligere. Kommunen ønsker fremdeles pant i fast eiendom, selv om pantet kan ha lav prioritet. Med at næringsstyret i særskilte tilfeller kan innstille for pant i løsøre åpnes det for muligheten av andre løsninger når pant i fast eiendom ikke er mulig - 4, Søknadsprosedyre (tidligere 5): - Tidligere tekst vurderes i 5, Vilkår og 7, Søknadsbehandling: Før det gis kommunal støtte skal det om mulig være søkt om andre eksterne offentlige tilskudd. Tildelinger fra andre, skal ses i sammenheng når støtte fra Lurøy kommune skal vurderes. En søknad skal vurderes på grunnlag av en kvalitetsmessig vurdering, i lys av de prioriterte satsningsområdene i kommunens Strategiske Næringsplan, og av Tiltaksplanen. - Følgende tekst foreslås som erstatning: Tilskuddsordningen kunngjøres og lyses ut 4 ganger i året, på kommunens hjemmeside og på Regionalforvaltning.no. Søknaden skal sendes inn elektronisk gjennom Søknaden skal inneholde: a) Beskrivelse av tiltaket det søkes om støtte til, inkludert målsettinger for tiltaket b) Plan for gjennomføring, aktiviteter, tidsplan, organisering og samarbeidspartnere c) Forventet resultat d) Investering og finansieringsplan Søkeren plikter å informere om tidligere mottatt støtte hos Lurøy kommune, eller mottatt støtte fra andre offentlige instanser de 3 siste årene (Jfr. EØSavtalens regelverk). De statlige midlene stiller krav om at søknadene skal gå gjennom søkebasen: Regionalforvaltning.no. Kommunen la om søknadssystemet i 2013, søknadene går dermed allerede gjennom denne søkebasen. Punktet medfører ikke noe nytt, men er nå lagt inn i vedtektene. Punktet inneholder informasjon om kunngjøring, noe som tidligere manglet i vedtektene - 5, Vilkår (tidligere 6): - Punktet hadde tidligere følgende tekst: For å få støtte fra næringsfondet er det er forutsetning at søker er bosatt i Lurøy kommune. Støtten må ikke medføre at kommunen subsidierer drift av privat næringsvirksomhet. Søkeren plikter å informere om tidligere mottatt støtte hos næringsfondet, eller mottatt støtte fra andre offentlige instanser (som fylkeskommunen/innovasjon Norge). Bedrifter som søker støtte plikter å opplyse om at støtte er mottatt fra næringsfondet ved søknad om eventuell ytterligere støtte fra offentlige midler innen utløpet av treårsperioden. (Jfr. EØS-avtalens regelverk). Søknad om støtte til fondet bør være sendt Lurøy kommune før prosjektet/tiltaket igangsettes. Det kan ikke gis støtte til investeringer som er gjort for mer enn 1 år i forkant av en søknad. Dersom det i ettertid skjer endringer som kan ha innvirkning på tilskuddet/lånet, plikter søker å informere om dette. Ved omtale av prosjektet skal det opplyses at Lurøy kommune har bidratt økonomisk til gjennomføringen, og Lurøy kommunes logo skal benyttes i presentasjonsmateriale som utarbeides for prosjektet. Følgende tekst foreslås som erstatning: Før det gis kommunal støtte skal det, om mulig, være søkt om andre eksterne offentlige tilskudd. Søknad om støtte til fondet må være sendt før prosjektet/tiltaket igangsettes. Det gis ikke støtte til Side 19 av 117

20 Sak 25/15 investeringer som er gjort for mer enn 1 år tilbake. For å få støtte fra næringsfondet er det er forutsetning at søker er bosatt i Lurøy kommune. Støtten må ha utløsende effekt. Støtte kan ikke benyttes til drift av privat næringsvirksomhet, til kausjon/garanti, virksomheters egenkapital, renter og avdrag på lån og refinansiering av gjennomførte prosjekter. Ved omtale av prosjektet skal det opplyses at Lurøy kommune har bidratt økonomisk til gjennomføringen, og Lurøy kommunes logo skal benyttes dersom det utarbeides presentasjonsmateriell for prosjektet. Søker plikter å gi melding dersom det inntrer forhold som innebærer endringer i forhold til de forutsetningene som fremgår av søknaden. - Tekstendringen som foreslås er en oppstramming av det tidligere innholdet. I tillegg er det lagt inn presisering av hva støtten ikke kan benyttes til: drift av privat næringsvirksomhet, til kausjon/garanti, virksomheters egenkapital, renter og avdrag på lån og refinansiering av gjennomførte prosjektet. Dette er i tråd med Forskriften, og vurderes som en mer presis beskrivelse enn tidligere: Støtten må ikke medføre at kommunen subsidierer drift av privat næringsvirksomhet - 6: Forvaltning (tidligere 7): - Tidligere inneholdt punktet følgende tekst: Søknader til næringsfondet behandles av Tiltaks - og Næringsstyret. Tiltaks - og Næringsstyret består av 7 medlemmer som oppnevnes av kommunestyret. 3 medlemmer velges blant kommunestyrets medlemmer og 4 medlemmer velges etter innstilling fra Lurøy Næringsforum. Spredningen i kjønn, alder, bransjeerfaring og geografisk tilknytning bør vektlegges. Det skal oppnevnes varamedlemmer i numerisk rekkefølge. Oppnevnelsen skjer i etterkant av kommunevalg, og medlemmene er valgt inn i Tiltaks og næringsstyret for en periode på 4 år. Næringsleder er saksbehandler og sekretær. I tilfeller der det foreligger tidspress i behandlingen av en sak, kan administrasjonen v/næringsleder bevilge inntil kr i lån/tilskudd til et enkeltprosjekt. Administrative avgjørelser skal refereres i neste møte i tiltaks- og næringsstyret, samt framgå i årsberetningen for fondet. Tiltaks og Næringsstyret har avgjørelsesmyndighet i saker hvor samlet støtte ikke overstiger kr I saker med høyere tilsagnsramme avgir Tiltaks og Næringsstyret innstilling til kommunestyret. Rådmann, utbyggings og næringssjef, og næringsleder har møte, tale og forslagsrett i tiltaks og næringsstyrets møter. Teksten foreslås erstattet med: Søknader til næringsfondet behandles av næringsstyret. Rådmann og ordfører og har møte, tale og forslagsrett i næringsstyrets møter. Næringsstyret består av 7 medlemmer som oppnevnes av kommunestyret. 3 medlemmer velges blant kommunestyrets medlemmer og 4 medlemmer velges etter innstilling fra Lurøy Næringsforum. Spredningen i kjønn, alder, bransjeerfaring og geografisk tilknytning bør vektlegges. Det skal oppnevnes varamedlemmer i numerisk rekkefølge. Oppnevnelsen skjer i etterkant av kommunevalg, og medlemmene er valgt inn i næringsstyret for en periode på 4 år. Rådmannen kan gjøre administrative vedtak og tildele inntil kr til enkeltprosjekt. Behandling og vedtak skal refereres i neste møte næringsstyret, samt framgå i årsrapporteringen. Næringsstyret har avgjørelsesmyndighet i saker hvor samlet støtte ikke overstiger kr I saker med høyere tilsagnsramme avgir næringsstyret innstilling til formannskap Side 20 av 117

21 Sak 25/15 og kommunestyre. Endringene som foreslås er små og vurderes som å kunne gjøre teksten mer lesbar - 7, Søknadsbehandling (tidligere 8): o Tidligere tekst beholdes utforandret (med unntak av utskifting av navn på næringsstyret og noe forkorting): Søknader om støtte fra næringsfondet behandles 3-4 ganger pr. år. Møtekalender for kommende år settes opp i vedtas i desember året før. I spesielle tilfeller der tidsfaktoren er knapp kan søknader unntaksvis behandles til andre tidspunkter. o I forslaget foreslås det tilføying (fra tidligere 5): Søknader skal saksbehandles og vurderes på selvstendig grunnlag, og ut fra prioriterte satsningsområder i Strategiske næringsplan. Tildelinger fra andre skal ses i sammenheng når støtte fra Lurøy kommune vurderes. Dette er informasjon som tidligere lå i 5 o Det foreslås å føye til informasjon om klage: Klageorgan er næringsstyret. Klagefristen er etter forvaltningslova 29, 3 uker fra vedtaket er fattet. Dersom klagen ikke tas til følge, skal klagen videresendes til klagenemda i Lurøy for endelig vedtak. Informasjon om muligheten for klage manglet tidligere. Dette er samme informasjon som i vedtektene for næringsfondet - 8, Omfang (tidligere 9): o Punktet hadde tidligere teksten: Samlet finansiering fra fondet til private næringstiltak skal ikke overstige 50% av det totale kapitalbehov for prosjektet. Ved prosjekter med særlig betydning for kvinner og ungdom kan det gis inntil 75% finansiering. Teksten foreslås endret til: Samlet støtte til tiltak skal ikke overstige 50 % av det totale kapitalbehov for prosjektet. Ved prosjekter med særlig betydning for kvinner, ungdom og innvandrere kan det gis inntil 75 % finansiering. Tidligere har det vært mulig å tildele inntil 75 % støtte til prosjekter med særlig betydning for kvinner og ungdom. I det nye forslaget inkluderes også innvandrere. Fylkeskommunen stiller ikke krav om denne tilføyelsen, men kvinner, ungdom og innvandrere har ofte særstilling i flere offentlige tilskuddsordninger. Kvinner og ungdom bør vurderes som spesielt viktig å ivareta, ikke minst fordi de er lavt representert som selvstendig næringsdrivende. Innvandrere er nasjonalt godt representert blant selvstendig næringsdrivende, og overrepresentert innenfor blant annet overnattings- og serveringsvirksomhet/transport og lagring (SSB). Det å etablere bedrift i et annet land kan være spesielt utfordrende, og målgruppen bør derfor ivaretas særskilt - 9, Vedtak og varighet (tidligere 10, Tilsagn og varighet): o Overskriften foreslås endret fra Tilsagn og varighet til Vedtak og varighet, på grunn av at punktet også omhandler avslag, ikke bare tilsagn. o Punktet hadde tidligere følgende tekst: Tilsagn fra fondet gjelder for en periode på inntil 6 mnd, fra tilsagnsdato. I særlige tilfeller kan tilsagnsperioden utvides til maksimalt 1 år. Innvilget tilskudd skal bekreftes med en tilskuddsmelding. Tilskuddsbrevet skal sendes til hver enkelt mottaker og skal inneholde hva tilskuddet er gitt til, vilkår, tidsfrister, utbetalingsrutiner og dokumentasjonskrav, samt kontrolltiltak og mulige reaksjonsformer som kan iverksettes. Teksten foreslås endret til: Vedtak om støtte/avslag er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2, første ledd, bokstav b. Melding om vedtak skal være skriftlig begrunnet og gitt i tilskudd/avslagsbrev. Søker må Side 21 av 117

22 Sak 25/15 bekrefte aksept av vilkår innen 3 uker etter vedtak. Tilsagn fra fondet gjelder for en periode på inntil 6 mnd fra tilsagnsdato. I særlige tilfeller, og ved skriftlig søknad, kan tilsagnsperioden utvides til maksimalt 1 år. Tilsagn fra fondet gis i henhold til gjeldende regelverk og retningslinjer for bruk av statsmidler. Søker er selv ansvarlig for at samlet mottatt offentlig støtte ikke overstiger de grensene som til enhver tid gjelder ifølge EØS statsstøtteregelverk (bagatellmessig støtte). Tidligere vedtekter manglet informasjon om at vedtak i næringsstyret er underlagt forvaltningsloven. Dette foreslås lagt inn. Forskriften stiller krav om eget tilsagnsbrev, der også vilkårene for tilskuddet er lagt inn. Dette er presisert i vedtektene. Tilsagnsbrevet avløser brevet: Erklæring om tilskudd, som kommunen tidligere benyttet. I tilsagnsbrevet bekrefter søker at de tar imot støtten som gis, gjennom å signere at de aksepterer vilkårene (innen 3 uker etter vedtak). Hensikten med dette er at kommunen får bekreftet at søker ønsker å motta støtten, og søker får informasjon om vilkårene med tilsagnet. Det foreslås lagt inn en presisering om at det er søkers ansvar å sørge for at støtten som mottas ikke er i konflikt med EØS statsstøtteregelverk. Dette gjør det enklere for kommunen å håndheve midlene - 10, Regnskap og rapportering (tidligere 12, Årsmelding og regnskap): o Oveskriften foreslås endret fra Årsmelding og regnskap til Regnskap og rapportering. Tidligere ble det utarbeidet en årsmelding som ble lagt fram for kommunestyret for behandling. Dette kravet stilles ikke fra fylkeskommunen lengre, men det er et krav at kommunen rapporterer bruk av midlene. Endringen av overskriften bør speile det som faktisk gjøres o Tidligere inneholdt punktet følgende tekst: Økonomisjefen fører regnskap for næringsfondet, og sørger for innkreving av utestående fordringer. Melding om fondets virksomhet og regnskap legges hvert år fram for Tiltaks- og Næringsstyret og kommunestyret for godkjenning. Denne foreslås endret til: Lurøy kommune fører regnskap for næringsfondet og sørger for innkreving av utestående fordringer. Rapportering om bruk av fondet, oversikt over gjennomførte prosjekt og regnskap legges årlig fram for næringsstyret, formannskap og kommunestyret. Kommunen skal årlig rapportere bruken av de statlige fondene etter retningslinjene fra fylkeskommunen, og via Regionalforvaltning.no. Fylkeskommunen stiller krav om at bruk av midlene skal rapporteres via Regionalforvaltning.no. Dette foreslås lagt inn i punktet. Rapporteringen over bruk av fondet, og regnskap, foreslås videreført. Næringsstyret, formannskapet og kommunestyret vil da fremdeles få en årlig informasjon om hvordan fondsmidlene benyttes. Oversikt over prosjekt foreslås også lagt inn, for å synliggjøre noe av det som gjøres årlig av næringsarbeid i kommunen - Tidligere 11, Behandlingsgebyr: o Punktet og innholdet foreslås slettet: Det innkreves gebyr for behandling av søknader. Gebyrets innkreves før behandling i Tiltaks - og Næringsstyret, og gebyrets størrelse fastsettes av kommunestyret. Gebyret inntektsføres på utbyggings og næringsetatens budsjett. Tidligere har kommunen tatt et behandlingsgebyr for søknader i næringsfondet. Opprinnelig gikk gebyret til Lurøy Næringsforum, men siden 2009 har dette blitt tilbakeført Side 22 av 117

23 Sak 25/15 næringsfondet. Nordland fylkeskommune mener at kommunen ikke kan ta gebyr for å behandle søknader om statlige midler. De åpner for at kommunen å ta noen prosenter av fondet til administrasjon, dersom kommunen ønsker det. I de nye vedtektene foreslås behandlingsgebyret fjernet og punktet utgår. Det er ikke lagt opp til å benytte fondsmidler til å dekke administrative kostnader. Endringene som er foreslått vurderes til å være i tråd med Strategisk næringsplan, ivareta forskriften, oppdragsbrevet og tidligere vedtekter. Vedlegg/lenker: Vedtekter, vedtatt i kommunestyret Forslag til nye vedtekter Oppdragsbrev, kommunale næringsfond og gründerfond Forskrift for distrikts-og regionalpolitiske virkemidler: Utskrift til: Nordland fylkeskommune Lurøy Næringsforum Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at næringsstyret, formannskap og kommunestyret fatter følgende vedtak: - Forslaget til nye vedtekter vedtas med endringer beskrevet i saksfremlegget - Vedtektene skal rulleres 1 gang i kommunestyreperioden. Det bør gjøres i andre år av utvalgets funksjonstid - Tiltaks - og Næringsstyret endrer navn til Næringsstyret Tonnes, Eli-Anne Hauknes, næringsleder Etatssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Tonnes, Atle Henriksen, utbyggings- og næringssjef Rådmannens innstilling: Det anbefales at næringsstyret, formannskap og kommunestyret fatter følgende vedtak: - Forslaget til nye vedtekter vedtas med endringer beskrevet i saksfremlegget - Vedtektene skal rulleres 1 gang i kommunestyreperioden. Det bør gjøres i andre år av utvalgets funksjonstid - Tiltaks - og Næringsstyret endrer navn til Næringsstyret Lurøy, 31. august 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 23 av 117

24 Sak 25/15 Behandling/vedtak i Næringsstyret den sak 14/15 Behandling: Forslag fra næringsstyret om tillegg: - Næringsstyret ber administrasjonen om å utrede og komme med forslag til formannskap og kommunestyret, vedrørende tilskudd gitt til salg av rettigheter. Enstemmig vedtak: Det anbefales at formannskap og kommunestyret fatter følgende vedtak: - Forslaget til nye vedtekter vedtas med endringer beskrevet i saksfremlegget - Vedtektene skal rulleres 1 gang i kommunestyreperioden. Det bør gjøres i andre år av utvalgets funksjonstid - Tiltaks - og Næringsstyret endrer navn til Næringsstyret - Næringsstyret ber administrasjonen om å utrede og komme med forslag til formannskap og kommunestyret, vedrørende tilskudd gitt til salg av rettigheter. Side 24 av 117

25 Sak 26/15 Saksbehandler: Karin Sund Olufsen Arkivsaksnr.: 05/742 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/033 ENDRING AV MØTEPLAN 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 101/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Bakgrunn: Pga av det trenges tilstrekkelig tid til å forberede saker til desembermøtet i kommunestyret, samt at ledergruppa er bortreist den 25. november, bes det om en endring av møteplan for formannskapet. Dette påvirker igjen møte for arbeidsmiljøutvalg, eldreråd og ungdomsråd som skal ha orientering om budsjettet som sin hovedsak til behandling. Vurdering: I Møteplan for 2015 som ble vedtatt av kommunestyret , står det bl.a. at «Det tas forbehold om endringer av møtedager dersom tungtveiende grunner for dette oppstår.» Likeså står det «I et fellesmøte i november/desember gir rådmannen orientering om budsjettet til arbeidsmiljøutvalg, ungdomsråd og eldreråd.» Administrasjonen ønsker å få flyttet formannskapets møte den til Dermed må arbeidsmiljøutvalg, eldreråd og ungdomsråd flytte sitt møte den til Endringen av møtedato påvirker ikke fristen for at formannskapets budsjett skal ligge ute til alminnelig ettersyn i 14 dager før den behandles i kommunestyret jfr Kommuneloven Budsjett og økonomiplan legges ut på kommunens hjemmeside samme dag som det er vedtatt. Vedlegg: Ingen Utskrift til: Orientering på epost til de som kalles inn til disse møter Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at formannskapet og kommunestyret fatter følgende vedtak: Formannskapets møte den flyttes til Møte i arbeidsmiljøutvalg, eldreråd og ungdomsråd flyttes fra til Lurøy, Karin Sund Olufsen, saksbeh./teamleder Side 25 av 117

26 Sak 26/15 Rådmannens innstilling: Det anbefales at formannskapet og kommunestyret fatter følgende vedtak: Formannskapets møte den flyttes til Møte i arbeidsmiljøutvalg, eldreråd og ungdomsråd flyttes fra til Lurøy, 30. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 26 av 117

27 Sak 27/15 Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 15/612 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/033 ENDRET ORGANISERING AV ARBEIDSMILJØUTVALGET Saksnr.: Utvalg Møtedato 102/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Med hjemmel i Arbeidsmiljølovens 7-1 og Hovedavtalens del B 6 skal det velges arbeidsmiljøutvalg i Lurøy kommune. Nåværende medlemmer for arbeidsgiver har i utgangspunktet funksjonstid ut oktober Tradisjonelt sett har Lurøy kommune hatt politisk valgte medlemmer for arbeidsgiversiden. Arbeidsgiveren og arbeidstakerne skal ha like mange representanter i utvalget. Lederen for utvalget velges vekselvis av arbeidsgiverens og arbeidstakernes representanter for 2 år av gangen. Dagens AMU har 6 medlemmer, der 3 medlemmer kommer fra henholdsvis arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden. Administrasjonen utgjør sekretariatet. Det er i arbeidsmiljøloven formelle krav til de som skal være medlem av AMU. I arbeidsmiljølovens forskrift 3-18 fremkommer et at «Verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg skal få den opplæring som er nødvendig for at de kan utføre sine verv på forsvarlig måte «. Videre er det i 3-19 beskrevet varighet på opplæringen. Her legges det til grunn 40 timers kurs. Arbeidsgiver er pålagt å legge til rette for at medlemmene i AMU får avviklet kurset, da det er et krav. Administrasjonen og arbeidstakerrepresentantene (som er ansatte) innehar kurset. De som ikke har det blir pålagt å gjennomføre kurset så snart som råd er. Det har vist seg vanskelig å få de politisk valgte medlemmene til å gjennomføre kurset. I forbindelse med arbeidstilsynets tilsyn av virksomheten 4. februar 2014 ble forholdet påpekt. Det er Rådmannens ansvar å påse at det systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet oppfyller forutsetningene i arbeidsmiljøloven. Etter arbeidstilsynets tilsyn og påpekninger har forholdet vært diskutert i AMU. De politiske medlemmene har sett det uhensiktsmessig å bruke mye tid på kurs for å oppfylle forskriften, da omfanget av arbeidet til AMU totalt sett er begrenset og lite politisk rettet (4 møter i året). AMU sitt hovedarbeidsområde er av intern karakter for virksomheten og omhandler i hovedsak oppgaver innenfor personalområdet som administrasjonen håndterer og har befatning med i det daglige. Følgende oppgaver er lovpålagt for AMU: Behandle spørsmål som angår bedriftshelsetjenesten og vernetjeneste; handlingsplan og årsrapport fra BHT, rapporter fra Arbeidshelseundersøkelser. Side 27 av 117

28 Sak 27/15 Behandle spørsmål om opplæring og instruksjon på områder som kan ha betydning for arbeidsmiljøet. Behandle planer om nye lokaler, prosesser eller ombygginger som krever samtykke fra Arbeidstilsynet. Behandle andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, som nye maskiner, rasjonaliseringstiltak, endringer i arbeidsprosesser og forebyggende vernetiltak. Delta aktivt i virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Delta i kartlegginger, utarbeidelser av handlingsplaner og gi råd i forhold til prioriteringer og tiltak. Vurdere helse- og velferdsaspekter ved arbeidstidsordninger (eks. seniorpolitikk). Gjennomgå alle rapporter om ulykker, nestenulykker og sykdom som kan skyldes arbeidsmiljøet. Ha fokus på årsaken til hendelsen og se til at arbeidsgiveren gjør det som er nødvendig for å hindre at det skjer igjen. Gjennomgå alle rapporter om yrkeshygieniske undersøkelser og måleresultater. Behandle spørsmål om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Utarbeide en årsrapport om arbeidet, med påfølgende handlingsplan. AMU skal i tillegg behandle: forslag til budsjett og økonomiplan planer om opplæring og kompetanseutvikling AMU er ikke et beslutningsorgan i forhold til politiske saker, men kun en høringspart i forkant av politisk behandling i aktuelle saker. Dette betyr at alle saker som krever prinsipiell avklaring og som omfatter bevilgning vil måtte legges frem for PSU, formannskapet og kommunestyret avhengig av delegasjonen. Signalene fra de politisk valgte medlemmene har vært at en i forbindelse med ny kommunestyreperiode bør vurdere en annen organisering der administrasjonen ivaretar arbeidsgivers rolle i AMU. Det er en rekke kommuner som har valgt administrativ organiseringen av AMU da dette faller naturlig inn under administrasjonens arbeid innenfor personal og HMS. Det fremstår som spesielt at Rådmannen skal ha ansvar for oppfyllelse av arbeidsmiljølovens bestemmelser innenfor HMS når administrasjonen selv ikke er medlem av AMU. Rådmannen har i forbindelse med tilsynet fra arbeidstilsynet i 2014 etablert hensiktsmessig organisering av det løpende HMS arbeidet, der egen HMS koordinator er utpekt. Rådmannen ser det som naturlig at HMS koordinator vil måtte få en sentral rolle i AMU sitt arbeid. Side 28 av 117

29 Sak 27/15 Velger man å overføre arbeidsgivers rolle i AMU til administrasjonen vil det være naturlig at en på hensiktsmessig måte informerer om arbeidet i AMU til PSU, formannskap og kommunestyret. Saker av prinsipiell og økonomisk karakter vil uansett måtte bli behandlet i de politiske organene. Med bakgrunn i ovenstående, samt diskusjonene i AMU, tilrår Rådmannen at en endrer organisering ved at administrasjonen utøver arbeidsgiversiden i AMU, gjeldende fra 1. november Rådmannens innstilling: Det anbefales at formannskap og kommunestyret fatter følgende vedtak: Kommunestyret overfører utøvelse av arbeidsgiverrollen i AMU til administrasjonen. Rådmannen bes i den forbindelse om utpeke 3 medlemmer og varamedlemmer fra administrasjonen til AMU. Lederen av AMU velges vekselvis av arbeidsgiverens og arbeidstakernes representanter for to år av gangen. Arbeidstakerne utpeker/velger leder først. Endret organisering gjøres gjeldende fra 1. november Lurøy, 1. oktober 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 29 av 117

30 Sak 28/15 Saksbehandler: Hallgeir Moe Arkivsaksnr.: 15/619 Klageadgang: Nei Arkiv: UNARK12-15/143 VEDLIKEHOLDSPLAN Saksnr.: Utvalg Møtedato 103/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Bakgrunn: For å møte utfordringer i forhold til planlegging av vedlikehold på Lurøy kommunes anlegg herunder bygg/eiendommer, vei, havner, vannverk og avløpsanlegg vil det være nødvendig å utarbeide vedlikeholdsplan som underliggende arbeidsdokument for vedlikehold. Vedlikeholdsplanen bør ha som formål å være arbeidsdokument for budsjettbehandling og tildeling av driftsmidler for neste budsjettår. Planen er dynamisk og bør revideres annet hvert år som et utgangspunkt. Det har vært signalisert overfor formannskap og kommunestyret at vedlikeholdsplanen skulle vært ferdig tidligere, men på grunn av mange store (og små) prosjekter og personellsituasjon i perioder så har det dessverre ikke vært mulig å få en 1. utgave av denne ferdig før nå. Vedlikeholdsplanen er delt opp i kapittel for bygg, vei, havner, vannverk. Det bør også være et eget kapittel for ENØK og tilsvarende for investeringer. Dokumentet som legges frem er et utkast som bør videreutvikles, slik at det kan være et verktøy i forbindelse med økonomiplanlegging i Innhold: Vedlikeholdsplanen er oppbygd i kapittel med beskrivelse av tilstand, og nødvendig vedlikeholdsbehov. Planen har med et kapittel med prioriteringsliste. Det understrekes at prioriteringene er gjort ut fra nåtilstand, og endringer kan forekomme. Tilgjengelige vedlikeholdsmidler er selvsagt svært avgjørende for hvor fort en kan få gjort disse oppgavene. Det er bevilget mye penger de siste årene til nybygg og ombygging/renovering av bygningsmassen vår. Dette har selvsagt vært et stort positivt bidrag til bedring av standarden på flere av de store byggene våre. Det er også forsøkt å prioritere noe mer midler til vedlikehold de siste årene over driftsbudsjettet. Dette gjør at blant annet standarden på utleieboligene våre blir bedre. Vedlegg: Tiltaksplan for vedlikehold v1 Side 30 av 117

31 Sak 28/15 Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at formannskap og kommunestyre fatter følgende vedtak Tiltaksplan for vedlikehold tas til orientering. Tonnes, Hallgeir Moe, teknisk leder Etatssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Tonnes, Atle Henriksen, utbyggings- og næringssjef Rådmannens innstilling: Det anbefales at formannskap og kommunestyre fatter følgende vedtak Tiltaksplan for vedlikehold tas til orientering. Lurøy, 30. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 31 av 117

32 Sak 29/15 Saksbehandler: Kolbjørn Aasvik Arkivsaksnr.: 15/620 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/H35 DAGSENTER - BRAPRO Saksnr.: Utvalg Møtedato 104/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Bakgrunn: I forbindelse med behandling av K-sak 2/15 om bygging av samlokaliserte boliger til brukere med stort hjelpebehov vedtok kommunestyret også å få gjort en utredning om mulig etablering av dagsenter. I delvedtaket heter det: «Det utredes mulighet for å etablere ett dagsenter i tilknytning til ASVO-bedriften Bra-Pro as. Utredningen skal gjøres i samarbeid med bedriften. Utredningen skal se på mulig sysselsetting, aktivitetstilbud og finansieringsmodeller av ett slikt senter. Utredningen legges fram for kommunestyret senest høsten «Kommunen har på bakgrunn av vedtaket iverksatt et arbeid som i første rekke har inkludert daglig leder på Bra-Pro, psykisk helsearbeider, ergoterapeut og saksbehandler. Generelt om dagsenteraktivitet De samme utfordringene som Lurøy opplever på dette området finnes også i alle andre kommuner. Det er mange personer som av en eller annen grunn faller utenom de etablerte tilbudene som finnes når det gjelder jobb, utdanning og andre sosiale aktiviteter. For at personer med ulike typer funksjons- og utviklingshemming skal få opprettholde et sosialt tilbud eller kunne komme ut av isolasjon, har dagsenteretablering ofte vært en løsning. Å kunne gå til en arbeidsplass eller en meningsfylt sysselsetting/aktivitet for eksempel ved et dagsenter, er for mange, spesielt unge mennesker viktig for å opprettholde en verdig tilværelse. Noe av målet med et dagsenter er å redusere psykososiale problemer som angst, depresjon og ensomhet hos den enkelte. Fokus på ernæring både det å spise sammen som terapeutisk virkemiddel, og kostveiledning er viktige elementer som legges inn som målsetting i mange dagsenter. Trening og mosjon inngår ofte også i slik aktivitet. Hverken utviklingshemmede eller andre grupper har noen individuell lovfestet rett til dagsenter/aktivitetstilbud. Tilbudet hjemles i forhold til Helse- og omsorgstjenestelovens 3-1, om kommunens generelle plikter, og mer spesielt i 3-3.3; «Helse- og Side 32 av 117

33 Sak 29/15 omsorgstjenesteloven skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det.» Organiseringen av dagsenter blir i denne sammenheng sett på som en hensiktsmessig måte å forebygge utvikling og forverring av sykdom og faktorer som det i neste omgang vil være både dyrere og vanskeligere for kommunen å håndtere. Bevisstheten om verdien av dagsenter som en del av omsorgskjeden er nå økende, og i år er det stiftet et faglig nasjonalt nettverk for alle dagsentrene i Norge. Utvikling av arbeids- sysselsettingstilbud i Lurøy: I forbindelse med at HVPU-reformen ble vedtatt i 1988, ble det første tilbudet for mennesker med psykisk utviklingshemming etablert i kommunen. Det gamle Helsevernet for Psykisk Utviklingshemmede (HVPU) ble avskaffet, og brukerne ble overført til kommunene fra de store sentralinstitusjonene. Det første tilbudet i Lurøy bestod i oppføring og oppstart av døgnbemannet drift av en vernet bolig i Aaslund byggefelt på Bratland. I tillegg ble det etablert en arbeidsstue for beboerne i Vernaboligen og en del andre psykisk utviklingshemmede som bodde hjemme. I begynnelsen hadde arbeidsstuen tilhold i en kommunal leilighet, og en godt kvalifisert arbeidsterapeut var tilsatt av kommunen og hadde ansvaret for driften. Denne arbeidsstuen fikk etter hvert flere arbeidstakere, og behovet for utvidelse av tilbudet oppstod. Bra-Pro (Bratland produkter) ble etablert i 1990 som en kommunal ASVO-bedrift (arbeidssamvirke i offentlig regi). Kommunen kjøpte også på denne tiden lokalene til den nedlagte butikken Haugland Handel for å gi mer plass til virksomheten. Allerede i 1988 var det søkt til statens Arbeidsmarkedsformidling om å bli godkjent som tilskuddsberettiget offentlig ASVO-bedrift, og etter et par søknadsrunder forelå det i 1992 vedtak gjennom statsbudsjettet om godkjenning for bedriften slik den i prinsippet framstår i dag. Skjerpede krav til lønnsomhet ved Bra-Pro flere brukere uten tilbud Etter at Bra-Pro fikk godkjenning som del av Arbeidsmarkedsetaten(nå NAV), har det formelle kravet til inntjening fra den enkelte arbeidstaker blitt skjerpet. Dett har medført at en del av brukerne som var med fra starten av, ikke har klart å oppfylle produktivitetskravene. Kommunen har derfor til tider lønnet ekstra hjelpepersonell for å gi bistand til de mest hjelpetrengende. Dette forholdet har også medført at en del personer med forskjellige diagnoser og sykdommer vanskelig kan opptas som ordinære brukere i bedriften. En del av dem som hadde sysselsetting i den gamle arbeidsstuen har også måtte vike plassen, eller har fått for stort hjelpebehov til at de har kunnet fortsette i bedriften. Etter hvert er dette blitt til en betydelig gruppe mennesker. Kommunen har etter hvert fått ansvaret for en stor gruppe med nye ressurskrevende brukere og funksjonshemmede som har et stort behov for sysselsetting- og sosialiseringstilbud. Flere av disse brukerne faller også noe på siden av det formålet som bedriften må arbeide etter i dag. Side 33 av 117

34 Sak 29/15 En del personer har gjennom år fått sterk sosial tilknytning til bedriften og personene som jobber der, men har blant annet på grunn av stort hjelpebehov sluttet. Kravet til inntjening medfører at arbeidslederne i bedriften blir så sterkt knyttet til oppgaver i produksjonen at mye bistand til sterkt funksjonshemmede vanskelig kan prioriteres i den grad behovet tilsier det. Behovet for tjenester til utviklingshemmede og ressurskrevende brukere i Lurøy har de seinere årene økt kraftig. Innenfor driften til Boveiledningstjenesten er det kommet en rekke nye brukere, og kommunen har av hensyn til behovsøkningen vedtatt å bygge samlokaliserte boliger (Myrbakken). Vedtaket bygger både på økonomiske og faglige hensyn. I planleggingen av et mest mulig samlet tilbud til brukere i tilknytning til den eksisterende Boveiledningstjenesten i Aldersundet, ble det også sett på at det her fantes mulighet til arbeids- og sysselsettingstiltak i forbindelse med VTA(varig tilrettelagt arbeid)-bedriften Brapro a/s, som er lokalisert i umiddelbar nærhet. Foruten de ordinære faste plassene så man også her en mulighet til etablere forskjellige aktiviteter og sysselsettingstiltak som kan skape verdifulle tilbud til beboerne. Andre kommuner Herøy ASVO driver i dag dagsenter for kommunen. Dette senteret fungere på mange måter på tradisjonelt sett, men Herøy kommune benytter dagsenteret bevisst for å rekruttere arbeidstakere inn i ASVO-bedriften. Dette er en meget positiv tilnærming, da mange kommuner, også Lurøy, har utfordringer med å få uføretrygdede motivert til å søke seg inn til den lokale ASVO bedriften. I Hemnes har Hasvo gitt kommunen et tilbud på drift av dagsenter, men kommunen har takket nei til dette og startet et eget kommunalt dagsenter. Behov i Lurøy Bo- og sysselsettingstilbudet som ble etablert i Lurøy på 80-tallet hadde utgangspunkt i at kommunen måtte ta over ansvaret for de psykisk utviklingshemmede brukerne ved HVPUreformen. I ettertid av denne reformen har det også foregått en annen, og mer stille reform innenfor psykisk helsevern. Denne har over en tid gitt kommunene et stort ansvar for mange personer med til dels store psykiske lidelser som tidligere fikk tilbud gjennom stat og fylkeskommune. De sentrale institusjonene og mye av behandlingstilbudet der er blitt nedbygd, og kommunene tar nå hånd om et mye større antall personer med psykiske lidelser enn før denne reformen. Kommunen opprettet på denne tiden stilling for psykisk helsearbeider som følger opp brukerne hjemme, og flere innenfor denne gruppen er også tilknyttet tilbud innenfor Bra- Pro. Det er i større kommuner bygd opp dagsentertilbud til mange brukergrupper, blant annet for hjemmeboende demente og eldre. I Lurøy har vi en desentralisert struktur som Side 34 av 117

35 Sak 29/15 medfører at det er naturlig at disse får et tilbud tilknyttet de lokale omsorgsenhetene. Behovet har vært for sporadisk til at det har avstedkommet et organisert fast tilbud, men ut fra behov kan det etableres tilbud til enkeltbrukere. Ut fra en enkel behovsundersøkelse gjort av ansatte i omsorgstjenesten/psykisk helsearbeider synes derfor behovet for dagsenter å være størst innenfor gruppene utviklingshemmede, funksjonshemmede og personer med psykiske lidelser. Ut fra vedtaket i K-sak 2/15, og de praktiske begrensningene som kan finnes, kan det være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i disse gruppene i en tidlig planleggingsfase. Bakgrunnen for at denne problemstillingen er blitt tatt opp i forbindelse med bygging av de samlokaliserte boligene i Myrbakkenprosjektet, er at for flere av de planlagte beboerne vil akkurat denne problemstillingen være høyst aktuell. Også fra hjemmeboende uføre brukere med forskjellige former for psykiske problemer, der isolasjon og mangel på sysselsetting forverrer helseplagene, er dette over lang tid sett på som et stort behov. En blandet brukergruppe med mange ulike problemstillinger kan I et lite dagsenter gi så mange faglige utfordringer at driften blir uhåndterlig. Det vil også på det grunnlaget synes riktig å starte med en mindre gruppe med mest mulig like brukere. Dersom brukergruppen likevel viser seg å bli for mangeartet, må det i en evt. drift sees på organiseringsmåter der dette kan takles på en hensiktsmessig måte. I henhold til det kjennskapet kommunen har til brukere innenfor de nevnte gruppene som synes å ha mest behov for dagsentertilbud, er det gjort en uforpliktende undersøkelse i de største kretsene i kommunen. Registrerte kjente brukere i de største kretsene 34 brukere totalt 15 < 40 år 19 > 40år Anslagsvis 20 av disse brukerne ville umiddelbart ha kunnet ta i bruk et slikt tilbud i tilknytning til Bra-Pro. For at de øvrige skulle kunne nyttiggjøre seg et dagsentertilbud betinger det enten pendling eller tilrettelegging i form av at dagsenteret kan drive med ambulerende aktiviteter. Vurdering - Mulig organisering Det ansees som viktig at kommunen støtter videre opp om initiativet som er tatt om etablering av dagsenter i sammenheng med Bra-Pro. Dette vil klart ha positiv effekt for brukere som i dag trenger et mer meningsfylt tilbud å gå til på dagtid. Måten Herøy kommune benytter sitt dagsenter på, vil også for oss i Lurøy være en meget hensiktsmessig måte å nå fram til arbeidstakere som vil ha behov for å komme i vernet arbeid, men som synes terskelen er for høy i dag. Side 35 av 117

36 Sak 29/15 Bra-Pro er også en IA-bedrift, og med et dagsenter i kombinasjon vil også NAV bli bedre i stand til å kunne samarbeide om arbeidsutprøving for sykemeldte. På samme måte vil også kommunen kunne tilby plass til sosialhjelpsmottakere når obligatorisk aktivitetsplikt innføres for disse fra Tidsplan I forbindelse med det foreløpige arbeidet med å utrede denne saken er det på grunn av sykemelding blitt nødvendig å ta inn vikar i ledelsen i bedriften. En evt. oppstart av dagsenter vil kunne betinge et tett samarbeid mellom ledelsen i bedriften og kommunen, og det kan derfor være nødvendig å bruke litt mer tid enn forutsatt på videre planlegging inntil bedriften har stabil ledelse på plass. Det vil også være viktig å se dette arbeidet i sammenheng med etablering av de nye samlokaliserte boligene for ressurskrevende brukere. Noen av beboerne her vil uten tvil kunne profitere på at de samtidig kan få et nytt arbeids- og sysselsettingstiltak. Dersom oppstart av arbeidet skjer etter forutsetningene i K-sak 2/15 vil disse kunne bli tatt i bruk i løpet av Saksbehandler foreslår derfor at det etableres et prosjektarbeid som tar sikte på at det også kan etableres dagsenteraktivitet til samme tid. Lokaler Innenfor bedriften BRAPRO er det i dag ingen lokaler som står ledig til å huse et eget dagsenter. Ved en etablering bør en derfor planlegge at aktiviteten i en oppstartsfase kan foregå som en integrert del av den daglige driften i bedriften. Eksempelvis ved planmessig bruk av kantine/kafe, verkstedrom og øvrige fasiliteter. Dette er bedriften selv innforstått med. Det foreligger i dag planer om utvidelse av bygningsmassen, og det vil i den forbindelse være hensiktsmessig og også utrede om det vil være mulig å etablere egne lokaler til dagsenteraktivitet i et evt. tilbygg. Bemanning Dersom et evt. dagsenter skal være åpent hver dag, og kunne ta imot et antall opp mot brukere, bør det administreres av en fast ansatt person i deltidsstilling. Det er vanlig at det arrangeres en del faste aktiviteter som vil trenge forberedelse. Omfanget av en evt. etableringen må utredes nærmere, og først når denne er på plass vil en kunne si eksakt om bemanningsbehovet. Likeså vil en også ha nærmere kunnskap om hvordan bemanningen bør organiseres, og hvilke oppgaver som kan løses innenfor eksisterende stillingsrammer i kommunen eller i bedriften. Kommunen lønner i dag en del personer som følger opp enkeltpersoner og mindre grupper på dagtid, på grunn av brukernes spesielle hjelpebehov. Disse er i dag tilsatt innenfor Åpen omsorg, Boveiledningstjenesten og Miljøtjenesten. For flere av disse brukerne er det ønskelig å kunne delta i aktiviteter i et dagsenter, og det vil da være naturlig at hjelpepersonellet følger sine brukere til denne aktiviteten. Side 36 av 117

37 Sak 29/15 Kommunens ergoterapeut vil kunne bli en viktig bidragsyter innenfor dette tiltaket, og det samme vil gjelde psykisk helsearbeider og fysioterapeutene som kommunen har driftsavtale med. I en endelig prosjektbeskrivelse må det også utredes hvorvidt det er mulig å knytte samarbeidsforhold til brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner av kulturell eller faglig art. Frivillige organisasjoner har større mulighet enn kommune og bedrift til å innhente økonomisk bistand til målrettet hjelpearbeid rettet inn mot spesifikke brukergrupper. Aktiviteter Innenfor et dagsenter kan det etableres et utall av aktiviteter, basert på interesser og naturlige forutsetninger. Imidlertid er det viktig at disse blir styrt på en hensiktsmessig måte med skjerming etc. slik at situasjonen oppleves verdifull for deltakerne. Tradisjonelle aktiviteter innenfor slike dagsenter kan blant annet være matlaging/baking, sosialisering i forbindelse med måltider, et utall av typer hobbyer og forming, spill, sosialt samvær med musikk etc. Det vil ligge godt til rette for turgåing og tilpasset treningsaktiviteter ledet av fysioterapeut og ergoterapeut. Ikke minst vil det være mange muligheter for dem som kommer til dagsenteret til å delta i de aktivitetene som naturlig drives innenfor Bra-Pro i dag. Bedriftens nye ideer om etablering av brukthandel mv. vil også kunne gi nye muligheter. Kommunens ergoterapeut vurderer nå konsekvensene av å flytte aktiviteten for den kommunale hjelpemiddelformidlingen fra lokalene kommunen leier i dag til Bra-Pro. Om dette skulle bli tilfellet kan det medføre en del nye sysselsettingsoppgaver som kan utføres i forbindelse med et dagsenter. Økonomi Det er i dag ikke mulig å se hva de økonomiske konsekvensene vil kunne bli for kommunen eller bedriften. Før man kan ha en slik oversikt må det utarbeides konkrete planer for organisering, omfang, lokaliteter mv. Som beskrevet vil kommunen kunne gå inn i et slikt tiltak med en del allerede budsjetterte personalressurser, og før omfanget og organiseringen er bestemt vil det heller ikke være mulig å si noe om hvor mye personalressurser som vil gå med til driften. Hensiktsmessig organisering av tilbud på dagtid vil også i beste fall kunne frigi ressurser som kan benyttes til daglig drift. Det må imidlertid påregnes en del utgifter til husleie/drift alt etter hvordan tilbudet blir organisert. Det vil kunne finnes tilskuddsordninger til slike tiltak bla. gjennom Helsedirektoratet. På samme måte vil det være mulig å søke om skjønnsmidler. Om kommunen kan oppnå slike tilskudd må undersøkes nærmere og utprøves gjennom søknader i en evt. prosjektfase. Side 37 av 117

38 Sak 29/15 Som tidligere beskrevet vil frivillige organisasjoner kunne få innvilget midler til målrettede tiltak tilknyttet et dagsenter. Vedlegg: Utskrift til: Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at formannskapet og kommunestyret fatter følgende vedtak: Lurøy kommune ser positivt på at det blir forberedt oppstart av kommunalt dagsenter i forbindelse med ASVO-bedriften Bra-Pro Rådmannen delegeres å starte prosjektarbeid til utforming av planer for tiltaket. Ferdig plan, med økonomiske konsekvenser, forelegges kommunestyret til behandling høsten Lurøy, Kolbjørn Aasvik, helse- og sosialsjef Rådmannens innstilling: Det anbefales at formannskapet og kommunestyret fatter følgende vedtak: Lurøy kommune ser positivt på at det blir forberedt oppstart av kommunalt dagsenter i forbindelse med ASVO-bedriften Bra-Pro Rådmannen delegeres å starte prosjektarbeid til utforming av planer for tiltaket. Ferdig plan, med økonomiske konsekvenser, forelegges kommunestyret til behandling høsten Lurøy, 30. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 38 av 117

39 Sak 30/15 Saksbehandler: Anette Riise Arkivsaksnr.: 12/732 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/143 SAMFUNNSDELEN KOMMUNEPLAN LURØY - ETTER HØRING Saksnr.: Utvalg Møtedato 84/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 72/12, i tråd med plan- og bygningslovens 10-1, planstrategi for perioden I følge planstrategien skal kommuneplanens samfunnsdel utarbeides. Denne skal i følge plan- og bygningslovens 11-1, 11-2 behandle langsiktige utfordringer, herunder miljømessige utfordringer og utfordringer knyttet til universell utforming, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien å legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utvikling av kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlaget for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Planens perspektiv skal være 12 år. Kunnskapsgrunnlaget rulleres hvert fjerde år, mens handlingsdelen skal rulleres årlig i forbindelse med rullering av økonomiplan og budsjett. Det ble utarbeidet et planprogram hvor 10 plantema ble definert som grunnlag for planprosessen. Planprogrammet er sent til høring. Bare mindre justeringer ble mottatt fra NFK. Disse er innarbeidet i planprogrammet. Det ble nedsatt en prosjektgruppe bestående av Rådmann og alle etatssjefer (teknisk-, nærings-, helse- og sosial-, oppvekstsjef). Prosjektleder er plan- og utviklingsrådgiver som rapporterer til Rådmannen. Planavdelingen ved Nordland Fylkeskommune har fungert som veileder under utvikling av planen. Medvirkning: Det ble i løpet av februar/mars avholdt folkemøter i 5 av kommunekretsene: Lovund, Onøy, Lurøy innland, Kvarøy/Hestmona/Sørnesøy og Sleneset. Ordfører, Rådmann, etatssjefer, næringsleder og kommuneplanlegger deltok i disse møtene. Ca. 10 % av innbyggerne deltok totalt. Deltakerne arbeidet i grupper og fremla gruppevise innspill. Utvikling av planen: Med basis i innspill fra folkemøter, temaplaner, statistikk og innhenting av informasjon om kommunale forhold er det forsøkt å sammenfatte kommunale virkeområder og utfordringer innenfor definerte plantema. Med basis i et førsteutkast av kunnskapsdelen, har prosjektgruppen gitt innspill via mail. Kunnskapsdelen har blitt omarbeidet i 3 omganger i henhold til innspill fra prosjektgruppen. Visjon, mål og strategidelen er tilvirket gjennom 3 omfattende prosessmøter med prosjektgruppen. Side 39 av 117

40 Sak 30/15 Arbeidet med planen har underveis vært oppe til politisk orientering i Formannskapet 25/11-13 og kommunestyret 29/ Høringsutkastet ble behandlet i Fsk. sak 21/ Planen ble enstemmig vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker fra utlysningsdato. Høringsfristen gikk ut 9. mai Det ble levert totalt 6 høringsuttalelser til planen: Eksterne Interne Fylkesmannen i Nordland Eldrerådet Nordland Fylkeskommune Onøy/Lurøy Lokalutvalg Kvarøy Lokalutvalg Lurøy Innland Lokalutvalg Videre behandling av planen, etter mottak av høringsinnspill, måtte beklageligvis utsettes uforholdsmessig lenge. Dette begrunnes med særskilte administrative utfordringer gjennom året som har gått. Saksbehandler kan ikke annet enn å beklage at planarbeidet har blitt skadelidende overfor prioritering av oppgaver innenfor kjernevirksomheten. Avstanden i tid mellom utsending av høringsutkast og behandling av ferdigstillelse, medfører at større omstillinger ikke er behandlet i planen. Det siktes spesielt til kommunereformen. Et så omfattende område vil ikke være mulig å innlemme i planen innen frist for behandling. Utredning av kommunereformen behandles som egen sak og kan brukes som vedlegg til planen, inntil rullering/revidering av plan i neste periode. Det anses som viktig at sittende kommunestyre vedtar samfunnsdelen i kommuneplanen slik at en kan utvikle nye arealplaner og andre planer i tråd med dette. Planens oppbygning: Planen dekker mange og omfattende områder og det har vært utfordrende å avgrense og utforme planen brukervennlig. Det ble valgt å dele planen opp i 2 separate deler: Del 1 Kunnskapsgrunnlaget: Kartlegging og situasjonsanalyse inndelt etter plantema. I denne delen forsøkes hovedutfordringer i kommunen de neste 12 årene belyst, basert på innhentet informasjon. Grunnet stor avstand mellom kretsene og desentralisert tjenestestruktur, er informasjon om driftsmessige utfordringer ved desentralisert modell vektlagt. Dokumentet rulleres etter fireårshjulet. Del 2 Handlingsdelen: Visjon, mål og strategidokumentet. Denne tar utgangspunkt i Lurøy kommunes allerede etablerte visjon om å skape gode oppvekstvilkår for innbyggerne i Lurøy, bygd på kvalitet, trygghet og trivsel. Visjonen er forsøkt innarbeidet i målsetningene for hvert enkelt plantema. Strategier angir overordnede veivalg for videreføring og videreutvikling av eksisterende ordninger, så vel som nye, i tråd med målformuleringene. Visjon, mål og strategidelen bør være retningsgivende for utforming av fag-/temaplaner, samt økonomiplanen i kommunen. Disse planene utgjør samfunnsdelens tiltaksdel. Rullering av handlingsdel årlig. Side 40 av 117

41 Sak 30/15 Plantema fra planprogrammet danner kapitlene for samfunnsdelens 2 deler: Kunnskapsdelen Visjon, mål og strategi Kap 1 Befolkningsutvikling og bosettingsmønster Kap 1 Befolkningsutvikling og bosetningsmønster Kap 2 Barn og unge Kap 2 Barn og unge Kap 3 Kunnskap og kompetanse Kap 3 Kunnskap og kompetanse Kap 4 Helse, omsorg og forebygging Kap 4 Helse, omsorg og forebygging Kap 5 Næringsutvikling Kap 5 Næringsutvikling Kap 6 Miljø og arealforvaltning Kap 6 Miljø og arealforvaltning Kap 7 Kultur og fritid Kap 7 Kultur og fritid Kap 8 Infrastruktur og kommunikasjon Kap 8 Infrastruktur og kommunikasjon Kap 9 Kommuneorganisasjon Kap 9 Kommuneorganisasjon Vurdering: Samfunnsdelen har fått gode og gjennomarbeidede uttalelser. Det er derfor ekstra beklagelig at behandlingen av disse har latt vente på seg. Noen av innspillene krever en større omarbeiding av planen for å imøtekomme. Grunnet behovet for å forsøke å få planen vedtatt av sittende kommunestyre vil det ikke være rom for gjennomføring i denne planbehandlingen. Uttalelsene som krever større omarbeiding bes derfor vurdert innarbeidet ved rullering/revidering av planen i neste periode. Dette gjelder også for arbeidet med utredning av kommunereformen. Eldrerådet og Onøy Lurøy lokalutvalg har gitt tilslutning til planen, uten bemerkninger, og kommenteres ikke videre i saken. Uttalelser gjengis som sitat med påfølgende vurdering. Generelle uttalelser om planens utforming tilkjennegir delte meninger om planens lengde og kompleksitet. Noen mener kunnskapsgrunnlaget er for komplekst med for mange plantema, mens visjon, mål og strategi dokumentet er for enkelt, samt at det mangler konkrete tiltak. Uttalelser generelt om planens utforming og lengde: Nordland Fylkeskommune: "Det er en positiv opplevelse å lese samfunnsdelen, som er utformet på en ny måte, enkel og skjematisk, noe som gjør den til et godt egnet verktøy for politikere så vel som innbyggere. Det er også utarbeidet et omfattende kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsgrunnlaget muliggjør at del to er enkel og lettlest. Løsningen med å dele opp samfunnsdelen på denne måten er bra. De 11 målområdene synliggjøres på en oversiktlig og god måte i del 2, og er i tråd med fylkesmannens områder. Det er en feil med nummerering av målområder. Det må rettes opp slik at den samsvarer med del 1. Det kan også vurderes å føye til en kort oppsummering av status og utfordringer knyttet til hvert målområde i del 2, selv om dette fremkommer av kunnskapsgrunnlaget. Dette vil gjøre dokumentet enda tydeligere" Side 41 av 117

42 Sak 30/15 Fylkesmannen i Nordland: "Det er gjort et stort arbeid i utarbeidelse av kunnskapsgrunnlaget, som også omfatter innspill fra folkemøter. Det 2 som omfatter visjoner, mål og strategier er kortfattet og ryddig disponert i ulike plantema, som korresponderer godt med kunnskapsgrunnlaget. Vi vurderer at utkastet til samfunnsplan kan danne et godt utgangspunkt for videre planlegging." Lurøy innland lokalutvalg: "Planen synes å ha for stort antall temaer, og her burde det bli gjort en sterkere "spissing" ut fra hvilke områder som vil være de viktigste for å møte fremtidige utfordringer" "planutkastet har for stort antall sider, del 1 på 47 sider og del 2 på 15 sider, noe som erfaringsmessig tyder på for mye tekst. Dokumentets innhold vil bli vanskelig tilgjengelig for folk flest, for mange av våre politikere og ansatte på de enkelte etatene. En bør derfor se på mulighetene til forenkling og innkorting, samt at det bør lages en "kortversjon eller sammendrag" til daglig bruk." Vurdering: Planens tema, antall og innhold, er politisk besluttet gjennom vedtatt planstrategi for Lurøy kommune. Saksbehandler har beholdt alle tema fra planstrategi, for i størst mulig grad å holde samsvar mellom bestilling og leveranse. Feil med nummerering er rettet i nytt utkast. Som verktøy for politisk og administrativ ledelse er det behov for at planen gir en grundig belysning av de ulike planområdene. Problemstillinger er forsøkt skjematisk fremstilt, for å korte ned på lengden og for en enkel visualisering. Denne brukergruppens behov for detaljkunnskap er forsøkt ivaretatt gjennom et fyldig kunnskapsgrunnlag. Planen skal også være et dokument for øvrige ansatte og innbyggere som ønsker å følge kommunens arbeid og utvikling. Dette er en brukergruppe som ofte etterspør mindre detaljinformasjon enn ved politisk og administrativ bruk av planen. Visjon, mål og strategidokumentet er derfor forsøkt kortfattet, selv om hvert plantema er omfattende og likevel krever et visst antall strategipunkter. Dersom lesere som bare tenker å lese del 2 skulle ha ønske om mer utfyllende informasjon, er del 1 tilgjengelig for å supplere. Denne er forsøkt gitt en innholdsfortegnelse som skal forenkle konkrete oppslag, uten at det skal være nødvendig å lese fra perm til perm. En sammenfatning av status, utfordringer og oppsummering kunne med fordel ha vært innarbeidet enten som en del av selve planen, eller som en egen kortversjon av planen. Et slikt arbeid vil ikke rekke ferdigstillelse i inneværende kommunestyreperiode, men bør vurderes til rullering/revidering av planen. 1 Forslag til vedtak: Planens lengde og omfang beholdes, men forslag om utarbeidelse av en kortversjon tas med til rullering/revidering av plan for neste periode. Lurøy innland lokalutvalg: "Det er i alt for liten grad gjort prioriteringer og utvelgelser på hva som er viktigst, da det nå ser ut for at alt er like viktig. Hva skal gis økte ressurser fremover, og hva skal gis mindre oppmerksomhet" Side 42 av 117

43 Sak 30/15 "Det strategiske valget i alt for mange av temaene, er bestemt gjennom utarbeidelse av planer, opp mot 20 planer. Med den plankapasitet som kommunen i dag har, ville det vanskelig la seg gjøre å få alle disse planene utført i løpet av planperioden. Dette ville i sin tur resultere i at en stor del av ønskede handlinger blir "satt på vent" i påvente av planutarbeidelser" Vurdering: I plan- og bygningslovens 11-2 het r det "Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlaget for sektorenes planer og virksomhet i kommunen" Saksbehandler teller referanser til 8 planer i strategidokumentet. Fag- og sektorplaner er ment å utgjøre samfunnsdelens handlingsdel, slik at en henvisning til øvrige planer oppfattes som en naturlig del av samfunnsdelen. I fag/sektorplaner vil det være naturlig å spisse problemstillinger og foreta prioriteringer innenfor de enkelte planområder. Selv om en overordnet prioritering kunne vært gjort, ses det på som viktig å bevare handlingsrommet innenfor de ulike fagområdene. fag/sektorplanene har et kortere perspektiv og vil kunne foreta en mer dynamisk og reaktiv prioritering, ut fra de samfunnsmessige og situasjonsmessige forhold som er gjeldende for det aktuelle planområdet - men i tråd med overordnede visjoner, mål og strategier. 2 Forslag til vedtak: Innspill tas ikke til følge "Valgte tema med handlinger burde vært analysert med vurdering på gjennomføringsevne, deres styrke, mulighet, svakheter og trusler burde vært gjort for alle temaer. En vil da være bedre rustet til å takle de mulige utfordringer en vil kunne møte i gjennomføringen av tiltakene" Vurdering: SWOT-analysen kan være et svært effektivt verktøy for skjematisk kartlegging av relevante forhold ved virksomheten og de ulike planområdene. Hvilke sterke sider virksomheten innehar og hvordan man kan utnytte disse på best mulig måte, hvilke forhold som innebærer nye muligheter i fremtiden og hvordan disse kan realiseres, hvilke sider av virksomheten som har svakheter eller feil og hva som kan gjøres for å rette på disse, samt hvilke forhold som innebærer trusler for virksomheten og hvilke tiltak som kan iverksettes for å stå bedre rustet til å møte disse. Denne analysen vil i seg selv kunne utgjøre grunnlaget for en oppsummering/sammenfatning per plantema. Dette er et veldig godt innspill og en slik analyse vil kunne gjøres for kommunen som helhet og for plantemaene individuelt. Den vil også kunne danne grunnlaget for en prioritering av målområder dersom dette er ønskelig. Men for å oppnå ønsket effekt av analysen krever gjennomføringen en omfattende og grundig prosess med involvering av de ulike leddene i kommuneorganisasjonen. Dette anses derfor ikke gjennomførbart innenfor angitte tidsfrister og anbefales vurdert benyttet ved rullering. 3 Forslag til vedtak: SWOT analyse vurderes hensiktsmessig og vil bli vurdert benyttet ved rullering/revidering i neste planperiode. Kvarøy Lokalutvalg: ber om tilføyning i planens visjon, mål og strategidokument, kap 4. helse, omsorg og forebygging: "Sikre et fleksibelt og likeverdig helsetilbud i alle kommunens kretser". Side 43 av 117

44 Sak 30/15 4 Forslag til vedtak: Tilføyelse innarbeides i planen. Fylkesmannen i Nordland har følgende kommentarer til planen: Samfunnssikkerhet: Fylkesmannen minner om betydningen av en godt gjennomarbeidet og oppdatert ROS analyse. Det understrekes også betydningen av å legge ROS analysens funn til grunn ved samfunnsplanlegging. Vurdering: Kommunen har en oppdatert og gjennomarbeidet ROS-analyse. Denne er kommentert i planens del 1, pkt 9.3 Sikkerhet og beredskap. Det anbefales en tilføyelse under dette avsnittet: " Ved utarbeidelse av kommunale planer, skal ROS analysen vektlegges. Relevante funn for det aktuelle plantema skal hensyntas i planutarbeidelsen." 5 Forslag til vedtak: Tilføyelse innarbeides Oppvekst og levekår for barn og unge: "Kommunen bør prioritere en oppvekstplan som ivaretar alle barn fra fødselen av, som omfatter hele utdanningsløpet - inklusive kulturskole og fritidstilbud - fra barnehage til og med videregående opplæring. Videre bør barnevern dekkes, samt kommunens tiltak mot barnefattigdom". Vurdering: Gjennom barne- og ungdomsplan for Lurøy kommune og kapittel 2 av samfunnsplanen menes overstående momenter allerede å være dekket inn. 6 Forslag til vedtak: Uttalelse menes allerede dekket av planen og tas ikke til følge. Folkehelse: "Kommunen plikter å utarbeide en skriftelig oversikt over folkehelseutfordringene i kommunens befolkning. Arbeidet skal bygge på kunnskap om og oversikt over helsetilstanden, og avklare kommunens helseutfordringer. Ut fra denne skal kommunen fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet, som følges opp i samfunnsdelen." Vurdering: De utvidede kommunale pliktene i forbindelse med den nye folkehelseloven er under implementering i Lurøy kommune. Fremdrift og rekkefølge er nedfelt i kommunens samarbeidsavtale med NFK. Her er fristen for folkehelsekartleggingen satt ved årsskiftet 2015/16. Arbeidet er påbegynt og planlegges ferdigstilt i år. Vi er imidlertid ikke kommet dit at den helhetlige analysen kan legges til grunn under denne behandling av planen. Intensjoner og definisjoner er innlemmet i planens kap 4.6 folkehelse. Viktige aspekter ved folkehelsearbeidet er også forsøkt integrert i øvrige planområder. 7 Forslag til vedtak: Lurøy kommunes folkehelsekartlegging er ikke ferdig utarbeidet og kan derfor ikke legges til grunn for utarbeidelse av planen. Arealforvaltning: "Fylkesmannen vektlegger at planverket danner klare grenser mellom byggeområder og landbruks-, natur- og friluftsområder". Vurdering: Kommentar vurderes som delvis dekket i planens kap 6.9 Arealforvaltning. Følgende tilføyelse vurderes hensiktsmessig under dette kapittel 6.9: "Jordbruk er en viktig faktor for Lurøy kommune. Dette gjelder både innen næring, natur og landskap, samt miljømessig. Lurøy kommune bør derfor opprettholde jordvern, delta i utvikling av jordbruksareal, beite og skogbruksressurser. Lurøy kommune bør tilstrebe og Side 44 av 117

45 Sak 30/15 holde konfliktnivået nede i grenseområder mellom LNFR og byggeområder, med fokus på jordvernhensyn. Forvaltning av natur må skje i samsvar med miljørettsprinsippene, jf. Naturmangfoldsloven Lovens krav til kunnskapsgrunnlaget og bruk av føre-varprinsippet innebærer blant annet at lokalisering av nye utbyggingsområder skjer i områder der det, ut fra foreliggende kunnskap, er rimelig sikkert at det ikke foreligger "risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet". 8 Forslag til vedtak: Tilføyelser innarbeides i henhold til vurdering. "Alle utbygningsområder bør ha forankring i et "arealregnskap" Vurdering: Uttalelsen vurderes ivaretatt igjennom kapitel 6.9, definisjon av krav til arealplanlegging. 9 Forslag til vedtak: Tas ikke til følge, vurderes allerede ivaretatt. Reindrift: Med bakgrunn i plan- og bygningsloven påligger det kommunen et ansvar for at kommunens planer sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Det påpekes også at reindrift er den viktigste samiske næringen og en grunnpilar i den samiske kultur og samfunnsliv. I dette ligger et ansvar hos de enkelte kommuner for å ivareta reinbeitearealene i sin planlegging. Vurdering: Følgende tilføyelse vurderes hensiktsmessig å innarbeide som eget avsnitt i del 1,kap 6.9 arealforvaltning: "Ved utarbeidelse av arealplanen og reguleringsplaner, skal reindriftsnæringens behov og lovpålagte rettigheter vurderes. Reinbeitedistriktet involveres i planlegging av inngrep som kan påvirke beiteområder og flyttmulighetene i forbindelse med flytting av rein mellom beiteområdene". 10 Forslag til vedtak: Tilføyelse innarbeides i plan. Uttalelser Nordland fylkeskommune: Kunnskap og kompetanse: "Det kan med fordel føyes til en strategi for tilflytting som konkretiserer noen valg som må gjøres for å stimulere til befolkningsvekst og kompetansevekst". Vurdering: Strategi for befolkningsvekst og tilflytting menes ivaretatt gjennom boligpolitisk handlingsplan, samt strategier innenfor øvrige plantema. Det henvises også til utarbeidelse av en rekrutteringsstrategi under "kunnskap og kompetanse", samt referanse til lønnspolitisk plan. Uttalelsen menes igjennom dette ivaretatt i planen. 11 Forslag til vedtak: Uttalelse menes allerede ivaretatt. Folkehelse: "Kommunen bør vurdere mål og strategier knyttet til universell utforming". Vurdering: Tilføyelse vurderes hensiktsmessig å innarbeide under del 2, kap 6: "Ved rullering av vedlikeholdsplanen bør utfordringer knyttet til universell utforming utredes med påfølgende vurdering av tiltak for utbedringer". Side 45 av 117

46 Sak 30/15 12 Forslag til vedtak: Tilføyelse innarbeides Samferdsel: "Vi kan ikke se at utkastet til kommuneplanens samfunnsdel tar opp spørsmål knyttet til skolestrukturen i kommunen. Dette er et tema som vil ha nær tilknytning til behovet for endringer i kollektivtilbudet, og da i Lurøy sitt tilfelle først og fremst knyttet til sjøveis transport. Kommunen bør vurdere å ta inn et kapittel i samfunnsdelen om framtidig skolestruktur" Vurdering: Skolestruktur er, spesielt i vår kommune, en kompleks og sammensatt problemstilling som krever gode grundige prosesser i samarbeid mellom administrasjon og politisk ledelse. Det vurderes derfor ikke som mulig innenfor denne behandlingsrunden å innarbeide i plan. 13 Forslag til vedtak: Uttalelse tas, i denne omgang, ikke til følge. Øvrig: Planen var planlagt ferdigbehandlet i 2014, men grunnet tidligere begrunnede forsinkelser legges planen frem først i Forslag til vedtak: Planen endres fra til Vedlegg: Utskrift til: Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at formannskap og kommunestyret fatter følgende vedtak: Planutkastet endres i henhold til mottatte høringsuttalelser, i tråd med forslag til vedtak nummeret fra 1 til 14. Lurøy kommuneplan (samfunnsdelen) gjøres gjeldende fra vedtaks dato. Lurøy, Anette Riise, Plan- og utviklingsrådgiver Rådmannens innstilling: Det anbefales at formannskap og kommunestyret fatter følgende vedtak: Planutkastet endres i henhold til mottatte høringsuttalelser, i tråd med forslag til vedtak nummeret fra 1 til 14. Lurøy kommuneplan (samfunnsdelen) gjøres gjeldende fra vedtaks dato. Lurøy, 1. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 46 av 117

47 Sak 30/15 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 84/15 Enstemmig vedtak: Det anbefales at kommunestyret fatter følgende vedtak: Planutkastet endres i henhold til mottatte høringsuttalelser, i tråd med forslag til vedtak nummeret fra 1 til 14. Lurøy kommuneplan (samfunnsdelen) gjøres gjeldende fra vedtaks dato. Side 47 av 117

48 Sak 31/15 Saksbehandler: Kolbjørn Aasvik Arkivsaksnr.: 13/294 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/F40 INTERKOMMUNALT SAMARBEID INNEN BARNEVERNET MELLOM SYV KOMMUNER STATUS OG FORSLAG TIL VIDERE ARBEID Saksnr.: Utvalg Møtedato 86/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Bakgrunn: I 2013 ba kommunestyrene i Lurøy, Nesna, Rana, Hattfjelldal og Hemnes om å få utredet mulighetene for et samarbeid innenfor barnevernstjenesten i nevnte kommuner. Noe senere vedtok også Grane og Vefsn å slutte seg til utredningsarbeidet. Hemnes kommune fikk ansvaret for å koordinere utredningsarbeidet. Utredningsarbeidet fikk støtte, gjennom skjønnsmidler, fra fylkesmannen. Arbeidet har tatt noe lenger tid enn forutsatt. Dette har to årsaker. For det første har det vært utfordrende å få engasjert en kompetent prosjektleder, og for det andre har prosjektet delvis skiftet kurs underveis. Dette på grunn av nye premisser som ble lagt i forbindelse med kommunestrukturarbeidet. Organisering: Arbeidet er blitt organisert som et prosjekt. Styringsgruppen har vært rådmennene i deltakerkommunene. Barnevernslederne i kommunene har vært referansegruppe. Det ble opprettet en prosjektgruppe, som hadde ansvar for fremdrift og innhold. Denne gruppen besto av: kommunalsjef John-Arvid Heggen Vefsn, barnevernsleder Ingeborg Herset Nesna, seksjonsleder Ann-Marit Tverrå Rana og ass. rådmann Rolf Fjellestad Hemnes. Prosjektleder-/ sekretær har siden september 2014 vært Synnøve Ødegård Hemnes. Hun har bl.a. arbeidet flere år i barnevernet i Hemnes. Det siste året har hun vært engasjert som kommuneplanlegger i Hemnes. Styringsgruppa har hatt tre møter. Referansegruppa har vært samlet fire ganger. Prosjektgruppa har hatt flere møter underveis. Arbeidet: I den første delen av prosjektarbeidet var arbeidet rettet mot å få vurdert muligheten for å få til et vertskommunesamarbeid innenfor barnevernet. Hovedtanken her var å etablere to vertskommuner, med Rana og Vefsn som vertskommuner. I dette lå også tanken om å utvikle et tett samarbeid mellom de to vertskommunene. Da arbeidet med kommunereformen ble intensivert sommeren og høsten 2014 kom det tydelige signaler både fra departementshold og fylkesmannen at det ikke var noe ønske om å satse på, eller utvikle kommunesamarbeid rundt vertskommunetenkningen. Styringsgruppa vedtok så i november å justere mandatet/oppdraget til prosjektgruppa. Side 48 av 117

49 Sak 31/15 Det ble bestemt at prosjektgruppa nå skulle utrede forslag til mulige samarbeidsløsninger innenfor ulike funksjoner/oppgaveområder av barnevernet. Tanken om et mulig vertskommunesamarbeid ble lagt helt til side. Prosjektgruppen utformet, med bakgrunn i det nye mandatet fra styringsgruppen, en bestilling til referansegruppen (barnevernslederne i deltakerkommunene). Utredingen, bestillingen, handlet om følgende områder: 1. Rekruttering av fosterhjem og beredskapshjem 2. Oppfølging av ungdom / botilbud med oppfølging 3. Felles tilsynsførerordning 4. Veiledning til marginaliserte familier / familier i risiko 5. Felles kunnskaps- og kompetanseutvikling De fleste kommuner har et samarbeidsbehov, men graden av og behovet for, vil variere. Hver kommune må vurdere sine behov. Å delta i samarbeid, betyr ikke at alle kommunene må samarbeide på alle områder. Det må avklares hvilke kommuner som har behov for hva, og legge opp samarbeid ut fra slike vurderinger. Oppsummering av tilbakemeldingene fra barnevernet (barnevernslederne) i de ulike kommunene er at det er både behov og ønske om et mer strukturert samarbeid på nevnte områder. Ikke alle kommunene signaliserer at de har behov for utvidet samarbeid på alle fem områdene, men alle har behov for noe. Kort oppsummering om de aktuelle områdene/funksjonene: Rekruttering av fosterhjem og beredskapshjem Barneverntjenestene opplever store rekrutteringsutfordringer når det gjelder foster- og beredskapshjem. Barnevernet må benytte seg av fosterhjem over hele landet. Dette gir høye kostnader med tanke på oppfølging og samvær med biologisk familie. I tillegg er det lang ventetid før fosterhjem tildeles. Et samarbeid mellom kommunene kan være med på å bidra til en bedre rekrutterings- og driftsituasjon. Det er store forskjeller i forsterkningspraksis og økonomiske rammevilkår for fosterhjemmene. De fleste kommuner mangler omforente kriterier for forsterkning og klare retningslinjer for økonomisk godtgjøring, og avgjørelsene er i stor grad overlatt saksbehandlers faglige skjønn, hjemmenes forhandlingsevne og kommunenes årlige budsjett. Et samarbeid om fosterhjem og beredskapshjem vil kunne bidra til at hjemmenes rammevilkår blir mer like, forutsigbare og i større grad tilknyttet barns behov. Det etableres en base som kan serve alle fosterhjemmene. Det bygges opp veiledningskompetanse og veiledning tilbys etter behov. Oppfølging ungdom/ botilbud med oppfølging Flere kommuner har behov for forsterket botilbud og akutte plasseringer. Det er jevnlig et antall ungdommer som har behov for oppfølging fra hjelpeapparatet på grunn av dårlig bo-evne og problematikk i forhold til rus og psykiske vansker. Det er også behov for boliger som kan nyttes til ettervernstiltak for unge som har vært under omsorg av barneverntjenesten. Samarbeidsfunksjonen vil ligge i at kommunene kan søke samarbeid med Rana, som har planlagt 14 boenheter klar høsten 2016, og med utvidelsesmuligheter på tomten. Forespørsler må knyttes til enkeltsaker og vurderes ut fra kapasitet til enhver tid. Side 49 av 117

50 Sak 31/15 Alternativt bør det ses på muligheten for å bygge opp et tilsvarende tilbud der det tenkes samarbeid med hele Helgeland som region. Felles tilsynsførerordning Barneverntjenestene mener en vil være tjent med en felles tilsynsordning, da den vil kunne gi flere positive effekter. En felles tilsynsordning i barnevernsforvaltningen er relativt enkel å etablere i et samarbeid mellom flere kommuner, da ressursinnsatsen vurderes som lav. En slik ordning vil gi profesjonaliserte og kvalitetssikrede tilsyn for barna, lovkravene blir oppfylt og en avverger avvik. Ordningene kan være ressursbesparende for kommunene. Veiledning marginaliserte familier Tilbakemeldingene fra kommunene viser at det praktiseres veiledning på ulike måter, ut fra forskjellige utfordringer. Det er fra flere kommuner signalisert behov for å etablere et interkommunalt samarbeid med tanke på den spisskompetanse kommunene ser det er behov for. Kunnskaps- og kompetanse utvikling Det er hele tiden et vedvarende behov for kompetanseheving i barneverntjenesten. Det bør jobbes målrettet for å få mer ut av de tilgjengelige ressursene, og det vil være fornuftig å tenke videre felles kompetanseoppbygging. Det vil være hensiktsmessig- både praktisk og økonomisk- at mange får delta på kurs i nærområdet. Vurdering: I rapporten fra prosjektgruppa oppsummeres de ulike områdene som er utredet. Dersom det skal etableres formelle samarbeidsstrukturer vil det være behov for en mer omfattende utredning på de ulike tema. Konklusjonene fra en slik utredning vil danne grunnlaget for forpliktende avtaler mellom deltakerkommunene. Grunnlaget for å starte slike utredinger er på plass. Dermed kan arbeidet legges opp strukturert og målrettet innenfor en ikke altfor lang periode. Det er en erkjennelse, både i styringsgruppa og i referansegruppa, at oppgavene som blir lagt til det kommunale barnevernet er så krevende at det vil kunne lønne seg å samarbeide med andre om noen av oppgavene. Dette gjelder ikke bare de minste kommunene, men også de to største. Gjennom utredningsarbeidet er det pekt på fem områder der det er mulig å få til synergier gjennom samarbeid. Gjennom et funksjonssamarbeid er det et potensiale for både å styrke tjenestens kvalitet og kapasitet. I utgangspunktet ligger det ikke et innsparingspotensial ressursmessig, men det vil trolig kunne styrke kommunenes mulighet for forutsigbarhet og styring på dette tjenesteområdet. De senere årene har kommunene erfart at BUFETAT bygges ned, og stadig flere oppgaver føres over til kommunene. Denne utviklingen ser ikke ut til å stanse opp med det første. Dette oppleves som krevende for kommunene. Et strukturert samarbeid mellom kommunene i vårt distrikt vil utvilsomt være en styrke. I tillegg vil det også være fornuftig å få vurdert om det er områder innenfor barnevernet som det kan samarbeides om på hele Helgeland som region. Side 50 av 117

51 Sak 31/15 En slik utredning og vurdering kan gjøres, uavhengig av det pågående kommunestrukturarbeidet. På noen områder vil det være en fordel å etablere samarbeid på hele Helgeland, uansett kommunetall i fremtiden. Et regionalt samarbeid på Helgeland vil kunne bidra til å styrke kvaliteten på barnevernstjenesten og gi en bedre samlet styring av ressursene utover det som er nevnt for de syv kommunene som omfattes av dette utredningsarbeidet. Rødøy kommune har signalisert interesse for å delta i et samarbeid, og ønsker å bli innlemmet i en eventuell videre prosess. Dette oppfattes som positivt, og støttes av rådmannen. Vedlegg: Prosjektrapport Utskrift til: Samarbeidende kommuner Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at formannskapet og kommunestyret fatter følgende vedtak: Kommunestyret tar vedlagte utredning og interkommunalt barnevern til orientering. Kommunestyret ber om at det utredes forslag til konkret innhold om samarbeid på følgende områder: o Rekruttering av fosterhjem og beredskapshjem o Oppfølging av ungdom / botilbud med oppfølging o Felles tilsynsførerordning o Veiledning til marginaliserte familier / familier i risiko o Felles kunnskaps- og kompetanseutvikling Arbeidet organiseres som et prosjekt der rådmennene i deltakende kommuner utgjør styringsgruppa Prosjektet finansieres ut fra at hver kommune bidrar med kr ,- + 1,- pr innbygger, og kr ,- belastes reserveposten. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre budsjettreguleringer som ivaretar bevilgningen Rødøy kommune inviteres til å delta i prosjektet. Lurøy, Kolbjørn Aasvik, helse- og sosialsjef Rådmannens innstilling: Det anbefales at formannskapet og kommunestyret fatter følgende vedtak: Kommunestyret tar vedlagte utredning og interkommunalt barnevern til orientering. Kommunestyret ber om at det utredes forslag til konkret innhold om samarbeid på følgende områder: o Rekruttering av fosterhjem og beredskapshjem o Oppfølging av ungdom / botilbud med oppfølging Side 51 av 117

52 Sak 31/15 o Felles tilsynsførerordning o Veiledning til marginaliserte familier / familier i risiko o Felles kunnskaps- og kompetanseutvikling Arbeidet organiseres som et prosjekt der rådmennene i deltakende kommuner utgjør styringsgruppa Prosjektet finansieres ut fra at hver kommune bidrar med kr ,- + 1,- pr innbygger, og kr ,- belastes reserveposten. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre budsjettreguleringer som ivaretar bevilgningen. Rødøy kommune inviteres til å delta i prosjektet. Lurøy, Karl-Anton Swensen, rådmann Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 86/15 Enstemmig vedtak: Det anbefales at kommunestyret fatter følgende vedtak: Kommunestyret tar vedlagte utredning og interkommunalt barnevern til orientering. Kommunestyret ber om at det utredes forslag til konkret innhold om samarbeid på følgende områder: o Rekruttering av fosterhjem og beredskapshjem o Oppfølging av ungdom / botilbud med oppfølging o Felles tilsynsførerordning o Veiledning til marginaliserte familier / familier i risiko o Felles kunnskaps- og kompetanseutvikling Arbeidet organiseres som et prosjekt der rådmennene i deltakende kommuner utgjør styringsgruppa Prosjektet finansieres ut fra at hver kommune bidrar med kr ,- + 1,- pr innbygger, og kr ,- belastes reserveposten. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre budsjettreguleringer som ivaretar bevilgningen. Rødøy kommune inviteres til å delta i prosjektet. Side 52 av 117

53 Sak 32/15 Saksbehandler: Janne Sommerseth Arkivsaksnr.: 15/532 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/430 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE OG SKOLELEDERE I LURØY Saksnr.: Utvalg Møtedato 95/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Bakgrunn. Kommunen har et ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse på skolene. Dette er fastsatt i opplæringsloven Ansvaret omfatter å ha et system som gir lærere og skoleledere nødvendig kompetanseutvikling. Satsingen på kompetanseutvikling i skolen har tre hovedelementer: Videreutdanning Etterutdanning Rektorutdanning. Kommunen sitt ansvar er beskrevet i strategien "Kompetanse for kvalitet, Strategi for etter - og videreutdanning " Forankre for etter og videreutdanning i egen organisasjon Kartlegge behovet for kompetanseutvikling hos det pedagogiske personalet og på den enkelte skole i samarbeid med partene I samarbeid med organisasjonene lage plan for kompetanseutvikling for pedagogsk personale og skoleleder der statlig finansierte tiltak inngår som en integrert del, og forankre planen politisk Delta i satsingen på videre utdanning ofr lærere gjennom å legge tilrette for deltakelse, dekke en andel av vikarutgifter og utgifter til reise, opphold, læremidler mv. Samarbeide med organisasjonene og lærerutdanningsinstitusjonene om kvalitet, relevans, tilrettelegging og tilpasning av tilbudene om etter og videreutdanning Foreta nødvendige evalueringer av gjennomføringen av lokal planer i samarbeid med partene Oppvekstsjefen har utarbeidet et forslag til plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personale og skoleledere i Lurøy kommune for perioden Planen har vært drøftet med tillitsvalgte og ledere og innspill er tatt til følge. Skolene har gjennomført kartlegging av den pedagogiske kompetansen i sitt personale. Side 53 av 117

54 Sak 32/15 Vurdering En viktig forutsetning for elevenes læring er lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse og kompetente skoleledere. Det er en utfordring at mange av dagens lærere i grunnskolen ikke har nok faglig fordypning med studiepoeng i de fagene de underviser i og at bare en liten andel har fordypning på minst 60 studiepoeng. Kartleggingen av kompetansen i Lurøy viser at det mangler kompetanse innenfor de grunnleggende fagene ved enkelte skoler For oversikt - se vedlagte plan. Det er to måter å øke den faglige kompetansen på, ved nytilsettinger og ved å legge til rette for videreutdanning. Ved tilsettinger etter (med noen unntak) vil grunnskolelærerutdanningen for årstrinn kvalifisere for tilsetting på barnetrinnet, men også på trinn dersom vedkommende har universitets - og/eller høgskoleutdanning som samlet utgjør minst 240 studiepoeng og har 30/60 studiepoeng relevant for utdanning i faget. Grunnskolelærerutdanningen for årstrinn kvalifiserer ikke for tilsetting på trinn. I henhold til Udir er det lagt inn kompetansekrav om 30 studiepoeng for å undervise i barneskolen i fagene norsk og matematikk. Kompetansekravene for å undervise i ungdomsskolen er satt til 60 studiepoeng i fagene norsk, engelsk og matematikk. Kompetansekravene kommer i tillegg til tilsettingskravene. I Lurøy skolen har vi en lærerstab med variert erfaring og utdanning. Andelen ufaglærte lærere er pr. august ,5 %. Vi har tilsatt lærere med utdannelse både fra høgskole og universitet. Vi har 6 skoler, og kompetansen er ikke jevnt fordelt. Bl.a. har vi lærere kun på 1 skole med lektorkompetanse innenfor norskfaget. Studiepoengene i matematikk er det også lite med. Lurøy kommunes geografi gjør det utfordrende å bruke lærerens kompetanse på flere skoler og vi ser behovet for å styrke kompetanse ved alle enhetene. Ser vi på alderssammensetningen i lærerstaben ser vi også at det ved enkelte skoler om få år vil gå ut lærere som besitter den fagkompetansen i basisfag som loven krever. Vi ser derfor behovet for å øke kompetansen hos de yngre lærerne, og lyse ut stillinger innenfor de fagene som skolene trenger ved ledighet i stillinger. Videreutdanning. Det er ikke satt av egne midler til videreutdanning i 2015, eller i økonomiplanen framover. Dersom det gjøres vil det gi større muligheter til å utnytte de fordelaktive videreutdanningsmulighetene som nasjonale utdanningsmyndigheter har lagt opp til. Dette er viktig for å få økt antallet lærere med fordypning på 60 studiepoeng. Det var 3 søkere til videreutdanning da søknadsfristen gikk ut i vår. Alle er blitt godkjent og etaten har omdisponert kursmidler til videreutdanning for lærere for å kunne benytte tilbudet dette året. Det må avsettes midler i økonomiplanen til videreutdanning dersom dette skal fortsette. Med bakgrunn i kompetansekartleggingen synes en satsing på videreutdanning nødvendig. Side 54 av 117

55 Sak 32/15 Etterutdanning. Når det gjelder etterutdanning så deltar alle skolene i Lurøy i et 2- årig statlig prosjekt med satsing på vurdering for læring og ungdomstrinn i utvikling. Dette er nasjonale satsinger med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, lesing og skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler - skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Rektorutdanning. Lurøy kommune har ikke tydelig prioritert lederutdanning for ledere i skolen. 2 av rektorene vi har ansatt i dag har fullført 30 studiepoeng i ledelse. Det må være et mål at rektor har lederutdanning da vi ser at utfordringene i skoleverket er store. Det bør også lages en plan for etterutdanning og videreutdanning av personalet i barnhagen og det øvrige personalet i Lurøy kommune. En utvidet kompetanseplan har vært etterspurt og dette er starten på en mer grundig plan som kan danne mal for strategisk tenking videre og på sikt også flere yrkesgrupper Vedlegg: Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personale og skoleledere i Lurøy kommune Utskrift til: Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at formannskap og kommunestyre fatter følgende vedtak: "Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personale og skoleledere i Lurøy kommune, " godkjennes. Det gjennomføres kompetansekartlegging i tråd med planen som danner grunnlag for valg av videreutdanning skoleåret 2016/2017 Kostnader til videreutdanning utredes til budsjettdugnaden for oppfylling av intensjonene i planen. Lurøy, Janne Sommerseth, oppvekstsjef Rådmannens innstilling: Det anbefales at formannskap og kommunestyre fatter følgende vedtak: "Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personale og skoleledere i Lurøy kommune, " godkjennes. Det gjennomføres kompetansekartlegging i tråd med planen som danner grunnlag for valg av videreutdanning skoleåret 2016/2017 Side 55 av 117

56 Sak 32/15 Kostnader til videreutdanning utredes til budsjettdugnaden for oppfylling av intensjonene i planen. Lurøy, 1. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 95/15 Enstemmig vedtak: Det anbefales at kommunestyre fatter følgende vedtak: "Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personale og skoleledere i Lurøy kommune, " godkjennes. Det gjennomføres kompetansekartlegging i tråd med planen som danner grunnlag for valg av videreutdanning skoleåret 2016/2017 Kostnader til videreutdanning utredes til budsjettdugnaden for oppfylling av intensjonene i planen. Side 56 av 117

57 Sak 33/15 Saksbehandler: Anne Gunn Sjøholt Wiik Arkivsaksnr.: 15/544 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/A20 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I LURØY KOMMUNE 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 94/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Bakgrunn: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ), Kvalitet i skolen, fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Tilstandsrapporten skal som et minimum omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Som tilleggspunkt i rapporten for Lurøy, er det innhentet tall fra GSI, KOSTRA og SSB. Side 57 av 117

58 Sak 33/15 Vurdering: Tilstandsrapporten er en del av kommunes system for vurdering og oppfølging av skoler i Lurøy. I tillegg til rapporten vurderes skolene gjennom egenvurdering i årsmeldingen, samt gjennom fylkeskommunale tilsyn. Oppsummert viser Tilstandsrapporten at skolene i Lurøy har utfordringer som kan relateres til "Tilpasset opplæring" og "Tidlig innsats", "Medvirkning" og "Mobbing på skolen". Læringsmiljøet har stor betydning for elevenes utvikling, og vi har tro på at fokus på læringsmiljøet på sikt vil påvirke læringsresultatene. Vedlegg: Tilstandsrapport for grunnskolen i Lurøy kommune Rapport fra ekstern vurdering på Lovund skole Utskrift til: Saksbehandlerens innstilling: Det anbefales at Kommunestyret fatter følgende vedtak: Tilstandsrapporten for grunnskolen i Lurøy tas til orientering. Skolene i Lurøy deltar videre i den nasjonale satsingen "Vurdering for læring". Skolene i Lurøy har fortsatt fokus på at et godt læringsmiljø kan virke forebyggende mot mobbing. I Lurøy skal vi ha nulltoleranse mot mobbing. Skolene i Lurøy skal fortsatt ha tidlig innsats v/utfordringer i basisfagene. Lurøyskolene gjennomfører Ståstedsanalysen, Lærerundersøkelse og Foreldreundersøkelse, i tillegg til den årlige obligatoriske Elevundersøkelsen. Resultater fra brukerundersøkelser gjennomgås med elever, foreldre og lærere. Skolene i Lurøy fokuserer på trivsel og motivasjon til læring blant elevene på ungdomstrinnet og deltar i nasjonal satsing "Ungdomstrinn i utvikling." Skolene i Lurøy fastsette faglige mål for opplæringen i regning og lesing. Lurøy, Anne Gunn Sjøholt Wiik, Pedagogisk konsulent Etatssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Lurøy, Janne Sommerseth, oppvekstsjef Side 58 av 117

59 Sak 33/15 Rådmannens innstilling: Det anbefales at Kommunestyret fatter følgende vedtak: Tilstandsrapporten for grunnskolen i Lurøy tas til orientering. Skolene i Lurøy deltar videre i den nasjonale satsingen "Vurdering for læring". Skolene i Lurøy har fortsatt fokus på at et godt læringsmiljø kan virke forebyggende mot mobbing. I Lurøy skal vi ha nulltoleranse mot mobbing. Skolene i Lurøy skal fortsatt ha tidlig innsats v/utfordringer i basisfagene. Lurøyskolene gjennomfører Ståstedsanalysen, Lærerundersøkelse og Foreldreundersøkelse, i tillegg til den årlige obligatoriske Elevundersøkelsen. Resultater fra brukerundersøkelser gjennomgås med elever, foreldre og lærere. Skolene i Lurøy fokuserer på trivsel og motivasjon til læring blant elevene på ungdomstrinnet og deltar i nasjonal satsing "Ungdomstrinn i utvikling." Skolene i Lurøy fastsette faglige mål for opplæringen i regning og lesing. Lurøy, 1. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 94/15 Behandling: Forslag fra AP v/aino Olaisen om endring i strekpunkt 4: Skolene i Lurøy skal ha økt fokus på tidlig innsats v/utfordringer i basisfagene. Enstemmig vedtak: Det anbefales at Kommunestyret fatter følgende vedtak: Tilstandsrapporten for grunnskolen i Lurøy tas til orientering. Skolene i Lurøy deltar videre i den nasjonale satsingen "Vurdering for læring". Skolene i Lurøy har fortsatt fokus på at et godt læringsmiljø kan virke forebyggende mot mobbing. I Lurøy skal vi ha nulltoleranse mot mobbing. Skolene i Lurøy skal ha økt fokus på tidlig innsats v/utfordringer i basisfagene. Lurøyskolene gjennomfører Ståstedsanalysen, Lærerundersøkelse og Foreldreundersøkelse, i tillegg til den årlige obligatoriske Elevundersøkelsen. Resultater fra brukerundersøkelser gjennomgås med elever, foreldre og lærere. Skolene i Lurøy fokuserer på trivsel og motivasjon til læring blant elevene på ungdomstrinnet og deltar i nasjonal satsing "Ungdomstrinn i utvikling." Skolene i Lurøy fastsette faglige mål for opplæringen i regning og lesing. Side 59 av 117

60 Sak 34/15 Saksbehandler: Kolbjørn Aasvik Arkivsaksnr.: 15/543 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/F00 FRIVILLIGHET GAMLE/UNGE Saksnr.: Utvalg Møtedato 92/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Bakgrunn: Med bakgrunn i administrativ analyse fra Oppvekstetaten og Helse- og sosialetaten, ble det ved budsjettbehandlingen for 2015 bevilget kr med arbeidstittelen Frivillighet gamle og unge. I langtidsbudsjettet er det videre foreslått samme beløp for 2016 samt en økning til ,- for 2017 og Ved behandlingen ble det bedt om utredning fra fagpersoner fra Oppvekstetaten og Helse- og sosialetaten om hvordan midlene kan benyttes. Av kapasitetsmessige grunner fremmes denne saken først nå. Administrative analyser om samme tema ble også lagt fram ved budsjettbehandling i 2008 og i I 2011 hadde kommunen plan om å opprette stilling for lærling innenfor aktivitørfaget, etter at VGS i Sandnessjøen hadde opprettet dette opplæringstilbudet. Det ble inngått avtale med skolen, som medførte at to av deres elever startet opp med praksisplasser ved Lurøy omsorgssenter. Elevene sluttet imidlertid i plassene, og utdanningen ved Sandnessjøen VGS er seinere lagt ned. Aktuell situasjon: Frivillig arbeid rettet mot gamle og unge er ulikt ivaretatt og satt i system i kretsene i Lurøy. På Lovund bidrar kommunen med lønnstilskudd tilsvarende 20% til en stilling som ungdomsleder på stedet (K-sak30/14).Tilskuddet er på til sammen kr i en prosjektperiode på to år fram til medio Resten av stillingen finansieres av næringslivet. Ungdomsarbeideren er nært knyttet til ungdomsklubben og de aktivitetene som drives på Lovund, og samarbeider med kommunen i forbindelse med en del kommunale arrangementer og aktiviteter. Side 60 av 117

61 Sak 34/15 På Sleneset har man i dag en ungdomsklubb som drives av frivillige. Det er en verdifull jobb som gjøres, men det oppstår til stadighet nye og utfordrene problemstillinger. Siden dette er et frivillig arbeid med lite økonomisk støtte kan det være en utfordring å holde kontinuitet i tilbudet. På Onøy er det også en ungdomsklubb der ungdommene selv driver klubben mens lokalutvalget står som ansvarlig. Ungdomsklubben arrangerer treff for de yngre barna, og det har vært prøvd med ungdomskafe av ungdomslaget på Onøy med stort hell. De har hatt ulike typer aktiviteter. På Lurøy Innland er det for tiden ingen ungdomsklubb eller liknende aktiviteter for ungdom. Kombinasjonen aktivitet gamle/unge er arrangert på enkelte steder tiltak ved at det organiseres besøk fra barnehager og skoler til de lokale eldresentrene. Det arrangeres små konserter fra musikkskolen. Av tilbud som er av landsdekkende karakter kan nevnes arrangementer gjennom Den kulturelle skolesekken der også eldre inviteres med. I tiltaket Den kulturelle spaserstokken er det arrangert aktiviteter ved de lokale eldretunene, og skolene inviterer eldre til ulike åpne aktuelle arrangementer og aktiviteter på skolene gjennom hele året. Lurøy kommune har også søkt, og fått innvilget, statlige midler på ca kr ,-/årlig de to siste årene til tiltak til hjemmeboende demente. Midlene er benyttet ved at ungdommer er engasjert til ulike aktivitetstiltak sammen med brukerne i de forskjellige omsorgskretsene. Frivillig arbeid for barn og voksne foregår også i regi av en rekke forskjellige lag og foreninger som idretts- og ungdomslag, kor og musikkorps etc. Videre finnes det i de forskjellige kretsene sanitetsforeninger, helselag mv. som avholder aktiviteter og arrangementer som mer spesifikt retter seg mot eldre. Vurdering: I den administrative utredning i 2014 ble det vurdert muligheten av å tilsette en fagutdannet aktivitør som ansvarlig for dette prosjektet. En fagutdannet aktivitør var vurdert å kunne yte et meget positivt tilskudd innenfor oppvekst- og omsorgstjenesten i Lurøy. Deres utdannelse er rettet mot å kunne jobbe i ulike helseinstitusjoner, hjemmebaserte tjenester, kultur- og fritidssektoren, rusomsorgen, skole, SFO, frivillighetssentraler eller i private vernede bedrifter. Aktivitører jobber også med eldre, psykisk utviklingshemmede, funksjonshemmede, barn, ungdom og andre grupper med behov for rehabilitering. Kommunen har vært i kontakt med utdanningsavdelingen i Nordland Fylkeskommune for å skaffe opplysninger om den aktuelle situasjonen for utdanning av aktivitører i Nordland i dag. Her kan man opplyse at på grunn av lav søkning til dette fagområdet er det for tiden ingen steder i fylket at det er klasser med aktivitørutdanning. Side 61 av 117

62 Sak 34/15 Det er mye som tyder på at dette gir en pekepinn om situasjonen ellers i landet, og det indikerer også at det kan by på vanskeligheter å skaffe lærling til en slik stilling. Selv om ungdomsarbeiderstillingen som nå er opprettet på Lovund ungdomsklubb har et noe annet innhold enn det denne saken tar utgangspunkt i, antar man at de nye midlene som skal disponeres her i første omgang kan prioriteres brukt på de andre større stedene i kommunen. Videre at stillingene kan samarbeide og utfylle hverandre gjennom planlagt aktivitet. Ved oppdeling av geografisk oppdeling av stillingen kan det synes som om lønnsmidlene som stilles til disposisjon til formålet synes små. Imidlertid kan en ved kreativ utnyttelse av mulige tilskuddsmidler og hensiktsmessig samarbeid oppnå gode resultater. Personlig egnethet og interesse hos dem som evt. tilsettes vil her være helt avgjørende for resultatet. Da det her er snakk om små stillinger vil det være tjenlig at stillingsdelen evt. kan komme kombineres med annen deltidsstilling, og det legges derfor opp til en mulighet for fleksibel administrativ organisering. Innehaver av en hel stilling ville sannsynligvis hatt mer muligheter til samordnet planlegging og samarbeid med kommunens etablerte instanser, og forhåpentligvis på den måten ha mulighet til å bygge opp varige ordninger. Imidlertid vil naturligvis søkere til lærlingeplasser være yngre og kunne ha begrenset generell erfaring. For å få et bredest grunnlag for å vurdere mulige måter å organisere et evt frivillig tilbud som på beste måte i henhold til kommunestyrets disponering av midler, er saken drøftet både i ressursteamet og andre etablerte fagfora i etatene. På bakgrunn av dette er følgende alternativer skissert: 1. Opprettelse av deltidsstillinger for tre aktivitetsledere (Sleneset 15%, Onøy/Lurøy 15% og Innlandet 20%) a. Deltidsstillingene får til oppgave å koordinere/arrangere aktiviteter for unge og gamle i nært samarbeid med eksisterende foreninger, skole og omsorgstjeneste. b. Stillingene organiseres som dedikert del av bemanning innenfor omsorgstjenesten. c. Det utarbeides egen funksjonsbeskrivelse for stillingene. 2. Opprettelse av lærlingplass for aktivitør i Lurøy kommune. a. Stillingen får til oppgave å koordinere/arrangere aktiviteter for unge og gamle i nært samarbeid med eksisterende foreninger, skole og omsorgstjeneste. b. Stillingen underlegges administrativt psykisk helsearbeider og får hele kommunen som arbeidsfelt. c. Det utarbeides funksjonsbeskrivelse for stillingen. d. Før lærlingtiden avsluttes, vurderes fast opprettelse av stilling for aktivitør i kommunen. Lærlingen kan ev tilbys tilsetting i en fagarbeiderstilling innen omsorgstjenesten eller oppvekstetaten Side 62 av 117

63 Sak 34/15 Vedlegg: Administrativ analyse Aktivitør unge/eldre Saksbehandlerens innstilling: Det opprettes tre prosjektstillinger fram til utgangen av 2018 for tre aktivitetsledere: o Sleneset 10% o Onøy/Lurøy 10% o Innlandet 15% Stillingene får til oppgave å koordinere/arrangere aktiviteter for unge og gamle i nært samarbeid med eksisterende foreninger, skole og omsorgstjeneste. Stillingene organiseres som dedikert del av bemanning innenfor omsorg eller oppvekst, alt etter egnethet og kvalifikasjoner, og lønnsmidler overføres internt i henhold til dette. Prosjektet evalueres på høsten 2018 med tanke på evt. forlengelse. Lurøy, Kolbjørn Aasvik, helse- og sosialsjef Rådmannens innstilling: Det opprettes tre prosjektstillinger fram til utgangen av 2018 for tre aktivitetsledere: o Sleneset 10% o Onøy/Lurøy 10% o Innlandet 15% Stillingene får til oppgave å koordinere/arrangere aktiviteter for unge og gamle i nært samarbeid med eksisterende foreninger, skole og omsorgstjeneste. Stillingene organiseres som dedikert del av bemanning innenfor omsorg eller oppvekst, alt etter egnethet og kvalifikasjoner, og lønnsmidler overføres internt i henhold til dette. Prosjektet evalueres på høsten 2018 med tanke på evt. forlengelse. Lurøy, 1. september 2015 Karl-Anton Swensen, rådmann Side 63 av 117

64 Sak 34/15 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 92/15 Enstemmig vedtak: Det opprettes tre prosjektstillinger fram til utgangen av 2018 for tre aktivitetsledere: o Sleneset 10% o Onøy/Lurøy 10% o Innlandet 15% Stillingene får til oppgave å koordinere/arrangere aktiviteter for unge og gamle i nært samarbeid med eksisterende foreninger, skole og omsorgstjeneste. Stillingene organiseres som dedikert del av bemanning innenfor omsorg eller oppvekst, alt etter egnethet og kvalifikasjoner, og lønnsmidler overføres internt i henhold til dette. Prosjektet evalueres på høsten 2018 med tanke på evt. forlengelse. Side 64 av 117

65 Sak 35/15 Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 15/381 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/210 TERTIALRAPPORT 2 - REGNSKAP 2015 Saksnr.: Utvalg Møtedato 105/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Bakgrunn: I følge endret økonomireglement (Kst- sak 43/12) skal det fremlegges tertialrapporter til kommunestyret. Sykefravær: Tabellen under viser sykefraværet samlet sett og fordelt på antall dager. Det er lagt til grunn dagsverk for de 8 månedene 2. tertial utgjør. Sykefravær tom 2. tertial Fordeling sykefravær Dagsverk Fravær i % Egenmelding 0-3 dager 179 0,61 % Egenmelding 4-16 dager 145 0,49 % Sykemelding 0-3 dager 14 0,05 % Sykemelding 4-16 dager 216 0,73 % Sykemelding mer enn 17 dager ,28 % Sum sykefravær ,15 % Sykefraværet per 2. tertial 2015 er samlet sett for Lurøy kommune beregnet til 8,15 %. Per 1. tertial var sykefraværet 9,47 %. Dette gir en nedgang på 1,32 % poeng. Som en ser utgjør langtidssykemeldte majoriteten med 6,28 % per 2. tertial. Per 1. tertial utgjorde sykefraværet 7,05 %. Dette gir en nedgang på 0,77 % poeng for langtidssykemeldte. Det er nedgang innenfor øvrige rader/områder også. Tabellen under viser fordelingen av samlet fraværet (sykefravær og permisjoner). Som en ser utgjør permisjoner 0,81 % (samme som 1. tertial), mens omsorgspermisjoner utgjør 2,72 %, mot 1,59 % per 1. tertial. Sykt barn utgjør 0,16 %, mot 0,25 % per 1. tertial. Side 65 av 117

66 Sak 35/15 Fravær tom 2. tertial Fraværsform Dagsverk Fravær i % Omsorgsperm m/lønn 805 2,72 % Omsorgsperm u/lønn 0 0,00 % Permisjon m/lønn 223 0,75 % Permisjon u/lønn 54 0,18 % Sykt barn 48 0,16 % Sykefravær ,15 % Sum fravær ,97 % Sykefraværet har samlet sett vært på 8,15 %. Ett årsverk utgjør i snitt ca. 233 dagsverk. Rådmannen er fornøyd med utviklingen som viser nedgang i sykefraværet. Mye av forklaringen til sykefraværet er at flere personer er langtidssykemeldt. Dette har endret seg i løpet av året, og det forventes ytterligere reduksjon. Administrasjonen har stort fokus på sykefraværsoppfølgingen, der en nå i større grad støtte seg på arbeidslivssentret i forbindelse med rådgivning og dialogmøter. Lurøy kommune inngikk IA-avtale med NAV ved årsskiftet 2012/2013. I mars 2014 ble det inngått avtale mellom partene om ny IA- Avtale. Den nye IA avtalen for Lurøy kommune ble signert av Rådmannen og tillitsvalgte, i Informasjons- og Samarbeidsmøtet med fagforeningene og verneombud, den 16. mai Ny IA- avtale gjelder fra 4. mars 2014 til 31. desember Det ble i forbindelse med avvikling av Informasjons- og Samarbeidsmøtet med fagforeningene og verneombud i mai 2015 utpekt arbeidsgruppe som fikk til formål å utarbeide ny handlingsplan for IA - arbeidet fra 2016 og 3 år fremmover. Gruppen er kommet i arbeid og vil levere sitt arbeid i løpet av høsten Dagens IA- avtale har følgende overordnede mål: Å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. IA- avtalen har følgende nasjonale delmål: Reduksjon i sykefraværet med 20 % i forhold til nivået i andre kvartal dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 %. Hindre frafall og øke sysselsetningen av personer med nedsatt funksjonsevne Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med tolv måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år) Side 66 av 117

67 Sak 35/15 Skatteinngang pr. 2. tertial 2015: Figuren under viser skatteinngangen pr. 2. tertial 2015, sammenlignet mot skatteinngangen i Dette omhandler den kommunale andelen av skatteinngangen i Lurøy, hensyntatt reduksjon i skatteanslag i opprinnelig budsjett Pr. utgangen av august 2015 utgjør samlet skatteinngang, ca. 26,66 mill. kr, mot budsjetterte 27,26 mill. kr. I følge regnskapet har vi dermed en skatteinngang pr. utgangen av mai som ligger ca. 2 % under budsjett. Skatteinngang for august er lav, da hovedinnbetalingene er annenhver mnd. Det er derfor grunn til å anta at budsjettforutsetningene oppnås når skatteinngangen for september foreligger. Akkumulert skatt pr september 2015 utgjør ca. 26,66 mill. kr Akkumulert skatt pr september 2014 utgjorde ca. 25,8 mill. kr Regnskap skatt 2014 utgjorde ca. 42,292 mill. kr Budsjettert skatteinngang 2014 utgjorde 40,279 mill. kr Budsjettert skatteinngang 2015 utgjør 40,897 mill. kr Eiendomsskatten ble utskrevet i mars, og 50 % av eiendomsskatten er med den bakgrunn inntektsført pr 2. tertial. For verker, bruk og næring er bokført inntekt ca under budsjett (pr 2. tertial). For bolig og fritidseiendom er bokført inntekt ca. kr ,- under budsjett. Det er grunn til å anta at budsjettforutsetningen oppnås når 2. termin av eiendomskatten blir inntektsført. I 2014 var den totale skatteinngangen (kommune/fylke/stat) i Lurøy ca. 246 mill. kr (186 mill. i 2013), herav ca. 128 mill. (ca. 55,5 mill. i 2013) fra selskapsskatten. Per 2. tertial 2015 utgjør samlet skatteinngang (kommune/fylke/stat) 240,97 mill kroner. Herav utgjør selskapsskatten 140 mill. kroner. Statlige rammetilskudd og inntektsutjevning ligger noe over budsjett (86 mill, mot budsjett 81,4 mill pr 2. tertial), som har sin årsak i periodisering/utbetalingstidspunkt. Side 67 av 117