Ringvirkningsanalyse Grenland Havn

Transkript

1 Ringvirkningsanalyse Grenland Havn Utført for Grenland Havn IKS av GEMBA Seafood Consulting A/S Oktober

2 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon Mål Metode Grenland Havn Næringsstrukturen i Grenland Havn Ringvirkningseffekt for Grenland Havn Konklusjon APPENDIX: Historisk overblikk over Grenland Havn og Grenlandsområdet: Grenlandsregionen har lange tradisjoner for industriell virksomhet; selv i dag er Grenland Norges største industriområde. Fremveksten av regionen knyttes til store bedrifter innen kjemisk-, energi- og gjødselproduksjon tidlig i det 20 århundre. Regionen har med dette en viktig rolle som grunnlag for norsk næringsliv og selvstendighet. Grenland Havn er et viktig knutepunkt for industrien og næringslivet med dens velutviklede forbindelser til utenlandsmarkedet via sjøveien. 2

3 1 Introduksjon Aktivitetene i Grenland Havn har betydelig innvirkning på den økonomiske aktiviteten i nærområdet. Hovedfunnene fra analysen vedrører aktivitet som kan tilskrives Grenlandsregionen og Telemark fylke, selv om en stor andel av aktivitetene ved Grenland Havn kan spores fra andre deler av Norge. Flere bedrifter lengre innenlands og over fylkesgrensen tjener også på havnefasilitetene. Grenland Havn IKS ønsker å presentere og fremheve presise målinger som følge av havnens aktivitet og dens effekt på regionen. Denne studien vil synliggjøre Grenland Havn og illustrere hvordan dens aktiviteter påvirker omliggende områder. Påvirkningene vil bli målt i form av økonomisk aktivitet og sysselsetting. Analysen baserer seg på en modell utviklet av Danske Havne, som utreder havners økonomiske makt i lokalsamfunnet. Metoden har siden 2007 blitt benyttet i mer enn 20 danske havner, samt tre havner i Norge. Metoden er også anbefalt av Norsk Havneforening som nylig har gjort rammeavtale som gjør det mulig for andre havner å benytte seg av denne metoden. Beregningene i denne analysen er utført av GEMBA Seafood Consulting A/S i samarbeid med Syddansk Universitet (SDU) ved førsteamanuensis Henning S. Jørgensen. GEMBA Seafood Consulting A/S utførte denne analysen i tidsrommet mars til mai Hvorfor gjøre ringvirkningsanalyser i havneområder? Fordi havner er et viktig nav for næringslivets utvikling og vekst: Havner er bindeleddet mellom land og er følgelig et viktig næringsknutepunkt Havner er møteplass for flere sammenkoblede aktiviteter og kompetanser Havner tiltrekker seg innvesteringer og økonomisk aktivitet havner er bindeleddet mellom markeder på andre siden av havet, byen og de omliggende områdene Havner samler sysselsetting, inntekt og verdiskapning Havner danner grunnlaget for utvikling av infrastruktur havner har en sentral rolle i samfunnsutviklingen som helhet Havner er sentral i byutvikling. Havner er sentral i den regionale utviklingen. Blant annet utbygning av infrastruktur påvirkes i stor grad av havneområdets beliggenhet og aktivitet. 3

4 2 Mål Målet med analysen er å definere og vurdere virkningen av sysselsettingen og de økonomiske aktivitetene relatert til Grenland Havn. Videre vil analysen tegne et omriss av Grenland Havns virksomhetsprofilsprofil og tydeliggjøre havnens styrker. Resultatene av analysen kan brukes til å styrke havnens profil som en tilrettelegger for virksomheter i Grenland og regionen for øvrig. I tillegg vil analysen tydeliggjøre verdiskapningen laget av bedrifter på, eller med sterk tilknytnign til havnen. Denne analysen gir relevant informasjon med tanke på videreutvikling av havnevirksomheten. Resultatene bidrar også til å øke bevisstheten om de økonomiske virkningene havnevirksomhetene har i regionen og omlandet. Viktige definisjoner i analysen: Direkte aktiviteter: Direkte aktiviteter er de aktivitetene som finner sted i selskaper som er avhengige av havnen. Dette er enten fordi de er plassert på havnen eller fordi de har en betydelig mengde trafikk inn og ut av havnen, for eksempel gjennom kjøp, salg og befraktning av varer gjennom/over havneområdet. Det er disse selskapene som utgjør listen over aktører som brukes til å lage denne analysen gjennom spørsmål og intervjuer. Indirekte aktiviteter: Etter at data fra de direkte aktivitetene er vurdert kan tallene for deres virkning på andre produksjonssektorer (med tilknytning til direkte utført virksomhet) beregnes. Dette er indirekte aktiviteter. Dette omfatter levering av varer og tjenester til selskaper som er en del av den direkte havnevirksomheten. I tillegg inkluderes aktiviteter fra entreprenører og underleverandører fra det lokale og regionale området. Modellen tar hensyn til at ikke alle varer og tjenester kan leveres fra bedrifter i regionen. Avledete aktiviteter: Aktivitetene beregnes etter antakelsen om at deler av inntektene som skapes gjennom direkte og indirekte virksomhet brukes til andre aktiviteter i regionen. Når denne inntekten blir brukt til å kjøpe regionalt produserte forbruksvarer og tjenester, skaper dette ekstra inntekter i regionen. Disse avledete aktivitetene fører til økt forbruk og således økt fortjeneste i regionen som igjen benyttes til å kjøpe lokale konsumvarer og tjenester. 4

5 3 Metode GEMBA Seafood Consulting A/S har i samarbeid med Grenland Havn IKS samlet inn data fra selskaper som ligger på havnen og er tett tilknyttet den. Dette omfatter: Selskaper som er plassert på havnens områder (leier/eier) Selskaper som ligger i umiddelbar nærhet av havneområdet og har sterk tilknytning til havnen Selskaper som ikke er i umiddelbar nærhet til havnen, men som likevel er avhengig av tjenestene havnen leverer Modellen baserer seg på en vitenskapelig og objektiv vurdering av de direkte, indirekte og avledete økonomiske virkningene av havnens aktivitet. Modellen muliggjør en måling av havnens sysselsettingsstruktur og økonomiske betydning for omlandet, dvs. kommunen og fylket/regionen. Analysen gir dermed et øyeblikksbilde av havnens økonomiske betydning. Modellen tar utgangspunkt i næringsaktivitet som direkte tilskrives havnevirksomheten. En bedrift vil typisk kunne ha deler av sin virksomhet direkte knyttet til aktiviteter på havnen og virksomhet uten tilknytning til havnevirksomhet. I slike tilfeller er det kun den delen som knytter seg til havneaktivitetene som er tatt med i vurderingen. De direkte aktivitetene har følgelig videre økonomiske virkninger i omlandet i form av underleverandører og leverandører disse aktivitetene utgjør de indirekte aktivitetene. Når privat forbruk fra både direkte og indirekte aktiviteter blir brukt i regionen danner det videre aktivitet, og dermed inntekt denne inntekten blir refferert til som avledete aktiviteter. Det er selskapenes bransjekoder som danner grunnlaget for vurderingen av de indirekte og avledete aktivitetene. Enkelte bedrifter, særlig produksjonsselskaper, har en høyere andel intern handel i regionen, noe som har større innvirkning på aktivitetene i omlandet. Graden av intern handel avhenger av styrken og representajonen av industrien i fylket og kan bli uttrykt som Brutto Regionalprodukt. Brutte Regionalprodukt for Telemark fylke er tilgjengelig i appendix. Metoden, samt inntektsflyt fra direkte til indirekte og avledete aktiviteter, vises i figur 1. For ytterligere beskrivelse av metoden, se appendix. 5

6 Figur 1: Fremstilling av sammenhengen mellom direkte, indirekte og avledet aktivitet Produsentens kjøp av produkter og tjenester Direkte aktiviteter: Aktiviteter som kan spores til og er avhengig av havnebedrifter, for eksempel: logistikkleverandører, industriselskap med behov for lettvint tilgang til sjøtransport osv. Oppsparinger Internt forbruk (Kommune og region) Eksternt forbruk (utenfor regionen) Indirekte aktiviteter: Aktiviteter som avhenger av havnen skaper et internt forbruk i omkringliggende kommuner og fylket gjennom bruk av entreprenører, underleverandører osv. Oppsparinger Internt forbruk (Kommune og region) Eksternt forbruk (utenfor regionen) Avledede aktiviteter: Direkte og indirekte aktiviteter skaper aktivitet i andre sektorer, eksempelvis privat forbruk (matvarer, klær osv.) og tjenester (frisør, underholdning osv.). Analysen kombinerer tre metode- og analysenivåer: Skrivebordsforskning om Grenland Havn Datainnsamling og beregninger som er basis for den økonomiske analysen og havnens innvirkning på omlandet Intervjuer med aktuelle bedrifter på havneområdet som danner grunnlaget for bedriftsprofilene i Grenland Havn Analysen bruker data fra 104 selskaper. Videre ble det foretatt 9 intervjuer med bedrifter og aktører med betydelig innvirkning på aktivitetene i Grenland Havn. De 104 selskapene har ansatte tilsvarende årsverk. Disse årsvekene er kvalifisert gjennom selskapenes vurdering av deres økonomiske tilknytning til andre havnebaserte selskaper. Vurderingen er basert på spørreskjemaer. For ytterligere forklaring av metoden se appendix. Analysen tar i bruk data om selskapenes omsetning og antall ansatte i Resultatet blir en statuspresentasjon av havnens nåværende profil og dens betydning for næringslivet i og omkring havnen. 6

7 4 Grenland Havn Grenland Havn er hovedhavnen i Telemark fylke og er et viktig knutepunkt for nasjonal og internasjonal gods- og passasjertransport. Grenland Havn er forutsetningen for den økonomiske aktiviteten i regionen. Store industrikonsern og bedrifter er avhengig av havnens fasiliteter og tjenester. Grenland Havn IKS er et interkommunalt selskab og eies av de tre kommunene Porsgrunn, Skien og Bamble. Grenland Havn IKS ble etablert i 1992 og hadde i 2012 en omsetning på 41.7 millioner NOK. I lag med nabokommunene Drangedal, Kragerø og Siljan utgjør disse seks kommunene Grenlandssamarbeidet et samarbeid alle aktører tjener på økonomisk. Grenlandsområdet har ca innbyggere, noe som utgjør 70% av befolkningen i Telemark fylke. Regionen huser Europas største NPK-gjødselfabrikk og sørger for stabil og hyppig bruk av Grenland Havns fasiliteter. Gjødselprodusenten er lokalisert på Herøya Industripark, i likhet med flere andre industribedrifter. Herøya Industripark Grenland er det største industriområdet i Norge med mer enn sysselsatte i industrisektoren. Denne klyngen av industriaktiviteter skaper et sterkt grunnlag for kunnskapsutveksling og innovasjon, noe som fører til økt produktivitet og verdiskapning for regionen. Grenland Havn har 34 offentlige og private kaiområder. Disse kaianleggene håndterer årlig mer enn 10 millioner tonn gods fordelt på 2,400 kaianløp. En stor del av anløpene består av bulklast til de store industriselskapene. Med ukentlige forbindelser til mer enn 7

8 16 havner har Grenland Havn et velutviklet nettverk og er et bindeledd for regionen til det globale markedet. Daglige ferjeavganger til og fra Langesund Fergeterminal startet opp våren Dette vil øke Grenlandsområdets tilgjengelighet og bidra til vekst i antall turister og forretningsreisende til regionen. Den geografiske beliggenheten i den sørlige delen av Norge skaper nærhet til Skandinavia, De baltiske landene og resten av det europeiske markedet. Det har i det siste tiåret blitt investert 22 milliarder NOK i Grenlandsområdets industrisektor. Forbedringer i infrastruktur har økt regionens tilgjengelighet. Lokalpolitikere og næringslivet har derimot ytret bekymring over å bli oversett: Grenland Havn er ikke klassifisert som en av Norges utpekte havner. Dette hindrer at Grenland Havn mottar ekstra støtte, subsidier og oppmerksomhet fra Den norske stat, noe som kan være ugunstig for regionens konkurranseevne i Oslofjorden. De store industribedriftene i området importerer og eksporterer store mengder gjennom kaianleggene og bidrar derfor til å opprettholde høy aktivitet i Grenland Havn. Terminaldriften, samt beliggenheten som et intermodalt knutepunkt mellom vei, sjø og jernbane, er viktige komponenter i oppbygningen av Grenland Havn. M/S Stavangerfjord en av ferjene til Fjord Line med anløp i Grenland Havn 8

9 5 Næringsstrukturen i Grenland Havn Næringsstrukturen i Grenland Havn kan deles inn i tre segmenter: 1. Industri 2. Logistikk shipping, spedisjon etc. 3. Service, turisme etc. De tre segmentene er ofte tett sammenkoblet og utvikles ofte i samspill med hverandre. Logistikkselskapene på eller rundt havnen er avhengig av regionens industrisektor. Industrien trenger på sin side et effektivt og velutviklet logistikknettverk som kan håndtere de store mengdene gods som importeres og eksporteres til området. Mindre servicebedrifter opererer ofte i nærheten av de selskapene de yter tjenester til og bidrar dermed å gjøre havnen mer sammenkoblet. Figur 2 viser næringsstrukturen i Grenland Havn. Figur 2: Næringsstrukturen i Grenland Havn Industri: Gjødselproduksjon Mineralforedling Jern-, sement- og plastproduksjon Tømmer Logistikk: Containershipping Spedisjon Ro/ro og bulk Terminaltjenester Grenland Havn Service: Ferje Turisme Småbåtsalg og reparasjoner Annet 9

10 Industrisektoren I forhold til økonomisk aktivitet og sysselsetting er det storindustrien som er den viktigste sektoren for Grenlandsregionen. Beliggenhet i nærheten av et pulserende havneområde er viktig når store kvanta av råvarer og utskipning av produkter skal finne sted. Dette har skapt en voksende industriklynge i Grenlandsområdet. Tungindustri med tilknytning til produksjon og prosessering av råvarer bruker Grenland Havn aktivt og er avhengig av dens tjenester. Industriklyngen i Grenlandsområdet omfatter produksjon av en rekke produkter: alt fra gjødsel, gass, jern, plast og sement. Dette bidrar til å skape et innovativt og konkurransedyktig lokalt næringsliv som styrker regionen. Herøya Industripark dekker 1.5 kvadratkilometer og er med dette en av Norges største fabrikkområder. Flere av de største bedriftene i regionen befinner seg her. Industriparken er grunnleggende for Grenlands innovasjon, produksjon, utvikling og økonomiske aktivitet. Grenland Havns sentrale beliggenhet spiller en nøkkelrolle i samspillet mellom de lokale bedriftene og industrien på grunn av sjøtilgangen til resten av Europa. Verdens største produsent av NPK-gjødsel er lokalisert på Grenland Havn og bidrar dermed til en stor andel sysselsetting i regionen. Gods og tjenester fra produksjonslokalene fraktes gjennom Grenland Havn og viser med det dens sterke posisjon i området. Flere av de store bedriftene i Grenlandsområdet tar del i det globale produksjonsnettverket. Selskaper i Grenlands-regionen samarbeider hyppig med bedrifter i andre deler av verden. Dette gjør det mulig for bedrifter i Grenland å spesialisere seg og fokusere på sine komparative fortrinn i den globale verdikjeden. Figur 3 er en oversikt over industriaktivitetene som passer verdikjeden til Grenland Havn. Stegene i figuren blir for det meste utført av havnebaserte selskaper, som igjen sikrer at en stor del av verdikjeden forblir i nærområdet. 10

11 Figur 3: Industriverdikjeden i Grenland Havn Prosessering/ Videreforedling Cargo-/godshåndtering Spedisjon - sjø, vei, jernbane Innførsel via shipping Yara er det største produksjonsanlegget i Herøya Industripark. Yara er den største private arbeidsplassen i området og er med det en viktig aktør for hele Grenlandsregionen. Yara er den største produsenten av NPK-gjødsel i Europa og skiper årlig ut over 4 millioner tonn med ulike typer gjødsel. Anlegget har lange tradisjoner i området og har stor tillit i eksportmarkedet. Fra Yaras private kaianlegg i Grenland Havn sender bedriften gjødsel til hele verden, med Asia som største mottaker. Gjennom løpende utvikling av produksjonsmetoder og samarbeid med lokale selskap holder Yara seg konkurransedyktig i den globale industrien. Eramet befinner seg også ved Herøya Industripark og er en av de eldste bedriftene i havneområdet. Selskapet var en av drivkreftene bak Grenlandsområdets utvikling tidlig på nittenhundretallet. Eramet ligger ved Herøya Industripark på Grenland Havn og er en stor produsent av ferromangan. Av de tonn som produseres hvert år, eksporteres brorparten til Europa, grunnet selskapets beliggenhet i nærhet til det europeiske markedet. Ferromanganproduksjon er en energikrevende industri avhengig av pålitelig energitilførsel, noe som finnes i Grenland Havn. Eramets bevissthet på et bærekraftig miljø, deres effektive produksjonsfasiliteter og deres strategiske beliggenhet er noen av grunnene til at selskapet fortsetter å være lønnsomt i den stadig sterkere konkurransen i den globale industrien. 11

12 Logistikksektoren Beliggenheten mellom Østlandet og Sørlandet gir Grenland Havn fordelen av å være tett på flere distrikter innenlands samt å være nærme det europeiske markedet. Den sentrale beliggenheten har derfor bidratt til et nettverk med noen av de største containerhavnene i Europa. I tillegg sørger ferjeforbindelsene til Hirtshals i Danmark for en solid strøm av varer gjennom Grenland Havn via trailer. Grenland Havns nærhet til disse markedene utgjør en kompetitiv fordel for regionen fremfor andre norske havner. Veiforbindelser og tilknytningen til Sørlandsbanen gir gode muligheter for frakt av containergods til og fra havneområdet. Breviksterminalen er direkte tilknyttet jernbanenettet og åpner for de mange mulighetene jernbanetransport tilbyr. Mer frakt på jernbane til og fra havnen er et av målene til Grenland Havn. Havnen er tilgjengelig på grunn av dens sentrale plassering, noe som forenkler import og eksport i havneområdet. Grenlandsområdet betjenes av to lufthavner innenfor en rekkevidde av 40 minutter: Sandefjord Lufthavn Torp og Skien Lufthavn Geiteryggen. Flere av selskapene i og rundt Grenland er avhengig av havnen. Aktører i logistikkbransjen videresender og frakter gods i stor skala og over lengre avstander, siden mange bedrifter avhenger av kvaliteten, fasilitetene og tjenestene som industriselskapene i Grenland tilbyr. Et stort spenn av mindre firmaer er leietakere og brukere av Grenland Havn. De lokale bedriftenes nærhet til og bruk av havnen bidrar til økt handel lokalt og dermed også på havnen som helhet. Containere og biler på Grenland Havn 12

13 Den nye ferjeforbindelsen fra Langesund til Hirtshals i Danmark gir nye muligheter for vekst i Grenlandsområdet. Hurtigferjeforbindelsen øker andelen turister og forretningsreisende mellom de to landene. Ferjeforbindelsen er blant annet attraktiv for danske turister som i vintersesongen ønsker å benytte seg av Telemarks brede utvalg innen skiopplevelser. I sommersesongen er det samme området attraktivt for fjellvandring. Grenlandsområdet har gode forbindelser for videre reise innenlands eller langs kysten. Grenland Havn kan det siste tiåret vise til en stigning innen cargohåndtering. Figur 4 viser utviklingen (2002 = 100) av cargohåndteringen i Grenland Havn og Norge som helhet. Figur 4: Utviklingen (2002 = 100) i cargohåndtering i Norge og Grenland Havn * *Tall for hele Norge i 2013 er ennå ikke tilgjengelig Grenland Havn IKS Norway total Kilde: ssb.no tabell: 04277: Maritim transportstatistikk. Figur 4 viser at Grenland Havn hadde en positiv trend i godshåndtering fra 2002 til 2007 og en mer positiv utvikling enn landet for øvrig. Finanskrisen hadde derimot stor innvirkning på cargosektoren i Grenland Havn, men den positive veksten var igjen tilbake fra og med Tall fra 2013 viser at Grenland Havn håndterte millioner tonn cargo og gikk med det forbi rekordåret Grenland Havn har en pulserende containerterminal i Brevik. Grenland Havn økte sin containerhåndtering til mer enn TEU 1 i I tillegg var det en betydelig økning i håndtering av cargo generelt, da særlig RoRo gods via trailer og bil. Hvis man konverterer dette til TEU, oversteg cargohåndteringen for Grenland Havn på Breviksterminalen i TEU. 1 Ssb.no tabell 03648: Maritim transportstatistikk. 13

14 Havnen opplever stigende etterspørsel fra dens brukere om å utvide områdene for containerhåndtering. Etterspørselen erkjennes av havneadministrasjonen og er en viktig utviklingssatsing for havnen i fremtiden. Noen av de største shippingselskapene i Nord-Europa opererer fra Grenland Havn og medvirker til en jevn flyt av råvarer og produkter fra Grenlandsområdet og til det globale markedet. En av disse aktørene er DFDS. DFDS er en viktig aktør på Breviksterminalen. DFDS driver terminalen gjennom selskapet NorthSea Terminal og har et rutenettverk til Göteborg i Sverige, Ghent i Belgia og Immingham i Storbritannia. NorthSea Terminal er attraktiv på grunn av dens direkte jernbaneforbindelse fra havneanlegget. DFDS er den største brukeren av Breviksterminalen, sammen med Unifeeder, CMA CGM, DFDS Seaways m.m. Alle logistikkselskaper er avhengig av tilrettelagt tilgang til terminaler og nærhet til sluttmarkedet. En ny ferjeforbindelse til Danmark drives av Fjord Line som med dette utvider sitt rutenettverk i regionen. Fjord Line åpnet sin rute mellom Langesund og Hirtshals i Danmark i Ruten er i hovedsak beregnet for turister, men brukes også til godstransport. Fjord Lines rutenettverk tillater videre reise til sørlige og vestlige deler av Norge, som Kristiansand, Stavanger og Bergen. Dette gir mulighet for sightseeing langs norskekysten med et todagersseilas fra Hirtshals til Bergen. For dette formålet har Grenland Havn en strategisk plassering i Fjord Lines virksomhet. 14

15 Service Industrisektoren i Grenlandsområdet tiltrekker servicebedrifter og deres tjenester til regionen. Dette kan være alt fra terminaloperatører, lektere og loser i havnen. Store selskaper importerer og eksporterer gods gjennom Grenland Havn og mange mindre, lokale bedrifter yter tjenester til disse større virksomhetene. Båt- og skipsreparatører i lokale dokker er en service som flittig brukes. Grenlandsregionen har tradisjoner for båtbygging og markedet for småbåter og yachter er voksende og økonomisk bærekraftig. Cruisenæringen øker i Norge og gir omsetning og markedsføringseffekt for anløpshavnene. Grenland Havn har sporadiske cruiseanløp fra internasjonale cruiseskip og er en mulighet kommunene i Grenlandssamarbeidet i lag med Grenland Havn IKS bør utvikle videre. Buksér og Berging sørger for at store gasstankere og bulkskip sikkert manøvreres til sluttdestinasjonen. Bedriften er med det en viktig serviceaktør for de større industriselskapene i Grenlandsområdet. Buksér og Berging driver taubåter som assisterer store gasstankere og cargoskip til og fra kaianleggene i Frierfjorden. I Grenland Havn har Buksér og Berging tre fartøy, men flere skip befinner seg i nærliggende havner og kan tilkalles ved behov. Den store industrisektoren og den økende shippingaktiviteten i Grenland Havn gir Buksér og Berging en fordelaktig posisjon i regionen. En av de nyetablerte virksomhetene i Grenlandsområdet er Colliflow. Selskapet håndterer logistikk som en tredjepart og er lokalisert i et område med god infrastruktur og et sterkt kundegrunnlag. Colliflow er et lite og nyetablert selskap i Grenland Havn. Som en tredjepartsaktør innen logistikk driver bedriften for eksempel med drift av lagerbygninger og logistikktjenester for små og mellomstore bedrifter. Colliflow mottar varer og oppbevarer disse på lager til det sendes til sluttbrukeren. Colliflow pakker og sender varene til endestoppet. Denne typen virksomhet er ny i Grenland Havn, men god infrastruktur og korte avstander til både Oslo og Kristiansand er fordelaktige. 15

16 6 Ringvirkningseffekt for Grenland Havn Analysen dokumenterer sysselsettingen, produksjonsverdien, inntekter og skatter fra bedrifter i Grenland Havn. De store arbeidsplassene i havneklyngen i Grenland Havn tiltrekker seg arbeidstakere fra nærliggende kommuner. Det er kommunene i Grenlandssamarbeidet som brukes i denne analysen og som høster de største økonomiske fordelene av aktivitetene i Grenlandsområdet. Bamble Drangedal Kragerø Porsgrunn Skien Siljan Et kart over Grenland i Telemark fylke vises i figur 5. Figur 5: De seks kommunene i blått utgjør Grenlandsområdet i Telemark fylke. 16

17 Data i tabellene nedenfor gir et inntrykk av virkningene av den havnerelaterte aktiviteten i Telemark fylke. I tillegg har Grenland Havns store transporttilknytning (ferje-, RoRo og containertrafikk) virkninger utover fylkesgrensen. Tabell 1 viser at det i 2013 var årsverk direkte involvert gjennom aktiviteter i Grenland Havn. I tillegg var det FTEs som var indirekte involvert. Den avledete effekten i relasjon til samfunnet var på 549 FTEs. Som helhet er sysselsettingseffekten i Grenland Havn beregnet til FTEs. Tabell 1: Årsverk tilknyttet aktivitetene i Grenland Havn i Havneaktiviteter Husholdningsforbruk Total Direkte Indirekte Avledete Total Kilde: SDU/GEMBA Seafood Consulting Den totale sysselsettingen for Grenlandsregionen utgjorde i 2013 ca FTEs, hvorav er offentlig ansatte. Dette betyr at ca FTEs er sysselsatt i privat sektor. Dette betyr at Grenland Havn utgjorde en sysselsettingseffekt på FTEs, noe som svarer til ca. 15 % av den totale private arbeidsstyrken i Grenlandsområdet. Det understrekes at det også forekommer pendling fra kommuner utenfor Grenlandssamarbeidet som tilfører arbeidskraft, tjenester og produkter til området. De 15 % er derfor kun et anslag av den totale havnerelaterte arbeidsstokken. Tabell 2 viser at den samlede produksjonsverdien av bedriftsaktiviteter i Grenland Havn var på millioner NOK i Datamaterialet dekker en direkte verdi på millioner NOK, millioner NOK i indirekte verdi, samt en avledet verdi på 761 millioner NOK. Tabell 2: Produksjonsverdi i Grenland Havn for 2013, i millioner NOK Havneaktiviteter Husholdningsforbruk Total Direkte Indirekte Avledete Total Kilde: SDU/GEMBA Seafood Consulting 2 Basert på SSB tabell 08536: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, kjønn og næring 3 Basert på SSB tabell 07979: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, næring (SN2007) og sektor (K) 4 Basert på SSB tabell 09167: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, kjønn og avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke 17

18 Tabell 3 viser at den totale inntekten fra havneaktivitetene er på millioner NOK. Direkte verdi utgjør millioner NOK, indirekte verdi er på 919 millioner NOK, mens den avledete inntekten er på 385 millioner NOK. Tabell 3: Inntekt for 2013 fra Grenland Havn, i millioner NOK. Havneaktiviteter Husholdningsforbruk Total Direkte Indirekte Avledete Total Kilde: SDU/GEMBA Seafood Consulting Aktivitetene i Grenland Havn har innvirkning på kommunens skatteinntekt. Tabell 4 viser at det i 2013 ble skattet 352 millioner NOK av den økonomiske virksomheten Grenland Havn genererer. Indirekte skatt utgjør 139 millioner NOK, mens avledet skatt er på 56 millioner NOK. Den totale skatteinntekten er således 547 millioner NOK. Tabell 4: Skatteinntekt for 2013 fra Grenland Havn, i millioner NOK. Havneaktiviteter Husholdningsforbruk Direkte Indirekte Avledete Total Kilde: SDU/GEMBA Seafood Consulting Total Den totale skatten på inntekt og formue fra de seks kommunene i Grenlandssamarbeidet var i 2013 på ca. 2,5 milliarder NOK 5. Med andre ord kan 22 % av den totale skattemengden i de seks kommunene tilskrives bedrifter med havnerelaterte aktiviteter. Det understrekes at skatteeffekten på 22 % tilsvarer den totale inntekts- og formueskatten. Deler av inntektsskatten kan gå til sysselsatte utenfor Grenlandsområdet og ender dermed ikke opp i regionen. 5 Basert på SSB tabell 04949: Økonomisk oversikt, driftsregnskap, konsern komm (K) 18

19 7 Konklusjon Med grunnlag i resultatene fra den økonomiske ringvirkningsanalysen kan det konkluderes med at Grenland Havn og omland i 2013 hadde en sysselsettingseffekt på årsverk. Total produksjonsverdi er beregnet til millioner NOK og inntekter beregnes til millioner NOK. Den overordnede skatteeffekten fra aktivitetene i Grenland Havn regnes til 547 millioner NOK. Tabell 1: Årsverk tilknyttet aktivitetene i Grenland Havn i Havneaktiviteter Husholdningsforbruk Total Direkte Indirekte Avledete Total Kilde: SDU/GEMBA Seafood Consulting Tabell 2: Produksjonsverdi i Grenland Havn for 2013, i millioner NOK. Havneaktiviteter Husholdningsforbruk Total Direkte Indirekte Avledete Total Kilde: SDU/GEMBA Seafood Consulting Tabell 3: Inntekt for 2013 fra Grenland Havn, i millioner NOK. Havneaktiviteter Husholdningsforbruk Total Direkte Indirekte Avledete Total Kilde: SDU/GEMBA Seafood Consulting Tabell 4: Skatteinntekt for 2013 fra Grenland Havn, i millioner NOK Havneaktiviteter Husholdningsforbruk Total Direkte Indirekte Avledete Total Kilde: SDU/GEMBA Seafood Consulting 19

20 8. APPENDIX: ECONOMIC IMPACT ASSESSMENT OF PORTS DESCRIPTION OF METHODOLOGY: IN TERMS OF: EMPLOYMENT PRODUCTION VALUE VALUE GENERATION TAX GENERATION 20

21 Methodology multiplier effect The methodology is based on a scientific and objective approach to measure the direct, indirect and induced economic effects of ports in relation to the hinterland i.e. the state/region and/or the municipality in which the port is located. The methodology is based on the economic theory of multiplier effects where not only the direct spending are measured but also how these spending circulate and are induced in the economic system. Figure 1 illustrates how a producers monetary spending circulates within the region under measurement, and how moneys are being applied for savings, and external consumption. Figure 1: Illustration of the circulation of direct, indirect and induced spending Producer s purchase of products and services Direct activities: The activity that is attributed directly to the port based companies, i.e. a purchase of products and services Savings Internal consumption (Municipality and region) External consumption (outside the region) Indirect activities: The activity created through production and services provided by subcontractor, suppliers etc. to the direct port based activities Savings Internal consumption (Municipality and region) External consumption (outside the region) Induced activities: The direct and indirect activities create activities in other sectors such as private consumption (food, clothes etc.) and services (hairdressers, leisure activities etc.). These activities are termed induced activities To create an accurate picture of the ports employment, production value, value added and tax generation the three levels from figure 1, needs to be included in the assessment. 21

22 Methodology company delimitation An important step in the analysis is the input based on the companies that have an economic connection (dependence) to the port structure. The analysis therefore takes point of departure in those companies that are a part of the port structure. This implies that the analysis applies information from companies with three different types of relations to the port, as illustrated in figure 2. Figure 2: Delimitation of included companies in the analysis. Category of companies: Port based companies Port based companies Dependent on the ports Close proximity 1. Companies that lies (rents) on the ports areas 2. Companies that lies in close proximity and has a strong attachment to the ports 3. Companies that may not be in close proximity to the ports but are dependent on the services they provide From each of the included companies the industry code in the national Accounts is identified. Based on the national Accounts input-output matrices the internal trade among the different industry codes is identified. The data from the inputoutput matrices provides the foundation for calculation of multiplier effects on every industry codes. The industry code based multiplier effects are applied as an estimate of how much trade there is between various sectors. Further the regional/national impact on the multiplier effect is used to accurate the economic picture of the port. For example a shipyard applies a large amount of suppliers and subcontractors and thereby has a high multiplier effect. On the opposite, an auditor company has few suppliers and subcontractors, if any, and thereby a low multiplier effect. The stronger the different industries are in the region, the larger are the regional economic impacts. If an industry has a strong presence in the region it is not necessary to import services and products outside of the region. The strengths of a region s industries compared to the national average are expressed by the regional gross product. The regional gross product thereby presents the value creation by the industries compared to the national average. The regional gross product for the Telemark County is available at the end of the appendix. Ports are often structures with a high level of investments collected at a dense area and many industries located on and in relation to the port. This typically creates a high multiplier effect on the hinterland. This makes the port a relevant structure to investigate with the methodology. 22

23 Economic Impact Assessment of ports The methodology is based on a scientific approach and is developed from the Economic Impact Assessment (EIA) instrument. EIA is applied in different connections to measure the impacts of a certain activity. EIAs are therefore used in various connections, among others, the assessment of economic impacts of a biofuel plant 6, tourism activities 7, in relation to major sport events like the UCI Road World Championship 8, and the hosting of soccer World Cup 9. The EIA-methodology was first used towards measurement of the impact of ports in the Netherlands and was in customized to a Danish context by the University of Southern Denmark 10. The objective of the methodology is to assess the ports impact based on four interrelated parameters. Employment measured in full time equivalents (FTE) Production value (revenue) Value generation (value added) Tax generation (personal and company taxation) In collaboration with University of Southern Denmark, GEMBA has used the methodology in more than 20 different Danish ports and in some ports the methodology has been used twice. In 2013 the analysis has been customized to Norwegian economic structures and conditions and used on three ports Drammen, Bodø and Kristiansand. 6 Petersan, D.N. (2002): Estimated Economic Effects for The Nordic Biofuels Ethanol Plant in Ravenna, Nebraska. Economic Development Department. Nebraska Public Power District. 7 Zhang Jie & C. R. Rassing. (2000): Impact Studies. AKF 8 Sport event Denmark & WOCO (2011): The UCI Road World Championships Baade & Matheson (2004): The Quest for the Cup: Assessing the Economic Impact of the World Cup, Regional Studies vol. 38, (4), p Nedergaard and Jørgensen (2007): Havnens økonomiske betydning for lokalområdet, Mercator, march p

24 Regionalt bruttoprodukt for Telemark Fylke og gjennomsnitt for Norge, Bruttoprodukt fordelt på erhverv, Procent Norge Telemarken Source: Statistisk Sentralbyrå Tabell: 09390: Fylkesfordelt nasjonalregnskap, etter næring. Egne beregninger. NB: Selsakper med lite aktivitet i Telemark er utelatt fra figuren og industrisegmenteringen er tilpasset fylket. Det er brukt tall fra 2011 fordi disse korresponderer med de tilgjengelige input-output tabellene anvendt i analysen. 24