Ringvirkningsanalyse av Bergen og Omland Havnevesen

Transkript

1 Ringvirkningsanalyse av Bergen og Omland Havnevesen Utført for Bergen og Omland Havnevesen av GEMBA Seafood Consulting A/S August 2015

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning og mål Metode Ringvirkningsanalyse av Bergen og Omland Havnevesen Bedriftsprofil av Bergen og Omland Havnevesen Næringsstrukturen i Bergen og Omland Havnevesen Konklusjon Vedlegg

3 1. Innledning og mål Bergen og Omland Havnevesen har betydelig innvirkning på den økonomiske aktiviteten i regionen. Målet med analysen er å presentere og fremheve havneaktivitetenes innvirkning på sysselsettingen og den økonomiske aktiviteten i havneområdet. Hovedfunnene vedrører aktivitetene som kan tilskrives Bergens-regionen og Hordaland fylke. Virkningene av den økonomiske aktiviteten i Bergen og Omland Havnevesen kan i tillegg spores til andre deler av landet. Selskaper som geografisk befinner seg utenfor Bergens-regionen tjener også på aktivitetene i Bergen og Omland Havnevesen. Analysen viser næringsstrukturen i Bergen og Omland Havnevesen og fremhever bedriftenes styrker. Resultatene kan brukes til å støtte opp om havnens rolle som en tilrettelegger for næringsliv i Bergen og områdene rundt. I tillegg vil analysen vise verdiskapningen fra selskaper på eller med nær tilknytning til havnen. Funnene i analysen gir informasjon som kan brukes til å videreutvikle Bergen og Omland Havnevesen og bidrar til å bevisstgjøre havnens aktivitet og betydning for regionen. 2

4 2. Metode GEMBA Seafood Consulting A/S har i samarbeid med Bergen og Omland Havnevesen samlet inn data fra bedrifter med aktiviteter på havnen. Dette omfatter: Selskaper som befinner seg på havnens områder (som eier eller leier) Selskaper som ligger i umiddelbar nærhet og har sterk tilknytning til havneområdet Selskaper som ikke er i umiddelbar nærhet til havnen, men som er avhengige av havnens tjenester Analysen tar utgangspunkt i en økonomisk modell utviklet for næringsorganisasjonen Danske Havne for å måle den økonomiske virkningen av havner på nærområdet. Modellen er siden 2007 blitt benyttet til å analysere over 20 havner i Danmark, samt seks havner i Norge. Modellen er en vitenskapelig og objektiv vurdering av de direkte, indirekte og avledede økonomiske virkninger av havnens aktivitet. Modellen gjør det mulig å måle sysselsetting og de økonomiske betydningene havnen har for omlandet, det vil si kommunene, fylket og regionen. Data fra 70 selskaper i Bergen og Omland Havnevesen, samt 11 dybdeintervjuer med sterk tilknytning til havnen danner grunnlaget for analysen. Antall sysselsatte og bedriftenes fortjeneste er basert på innrapporterte tall fra Dette gjør det mulig å skape et bilde av havnens profil og vurdere bedriftenes utvikling på havnen. Se vedlegg for ytterligere informasjon om metoden. Utregningene i analysen er utført av GEMBA Seafood Consulting A/S i samarbeid med Syddansk Universitet (SDU) ved Henning S. Jørgensen. GEMBA Seafood Consulting A/S utførte denne analysen i tidsrommet januar til juni

5 3. Ringvirkningsanalyse av Bergen og Omland Havnevesen Analysen dokumenterer sysselsettingen, omsetningen, verdiskapningen samt skatteinntektene fra bedriftene på og i tilknytning til Bergen og Omland Havnevesen. Bergen og Omland Havnevesen er et interkommunalt samarbeid mellom elleve kommuner hvor også mesteparten av de økonomiske aktivitetene kan tilskrives. Tallene vedrører aktivitetene i Hordaland. Siden havnen er en stor regional aktør (ferjedrift, Ro/Ro og containervirksomhet) har aktivitetene i tillegg ringvirkninger utenfor fylkesgrensen og til Norge for øvrig. Tabell 1 viser at det i 2014 er årsverk (FTEs) som direkte kan tilskrives Bergen og Omland Havnevesen sine aktiviteter. I tillegg er årsverk indirekte involvert, samt avledete årsverk er på 600. Til sammen utgjør dette en sysselsettingseffekt på årsverk i Bergen og Omland Havnevesen. Tabell 1: Sysselsetting i årsverk tilknyttet Bergen og Omland Havnevesen i 2014 Havneaktiviteter Husholdningsforbruk Sum Direkte Indirekte Avledete Sum Kilde: SDU/GEMBA Seafood Consulting I 2014 var den totale sysselsettingen fra de elleve kommunene i det interkommunale samarbeidet i Bergen og Omland Havnevesen på årsverk, hvorav var offentlig ansatte og var i privat sektor. Dette innebærer at sysselsettingseffekten i Bergen og Omland Havnevesen på årsverk tilsvarer ca. 4 % av den totale private sysselsettingen i disse kommunene. Det understrekes at det kan forekomme pendling fra andre kommuner utover de elleve samarbeidskommunene som bidrar til regionens arbeidskraft, tjenester og produksjon. 1 Basert på tabell 08536: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, kjønn og næring 2 Basert på tabell 07979: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, næring (SN2007) og sektor (K) 3 Basert på tabell 09167: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, kjønn og avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke 4

6 Tabell 2 viser den samlede omsetningen av aktivitetene til bedriftene i Bergen og Omland Havnevesen. I 2014 tilsvarte dette millioner kroner. Dette beløpet omfatter en direkte verdiskapning på millioner kroner, en indirekte verdiskapning på millioner kroner og en avledet verdiskapning på 908 millioner kroner. Tabell 2: Omsetning i millioner kroner via Bergen og Omland Havnevesen i 2014 Havneaktiviteter Husholdningsforbruk Sum Direkte Indirekte Avledet Sum Kilde: SDU/GEMBA Seafood Consulting Tabell 3 viser at den samlede verdiskapningen i havneområdet er på millioner kroner. Dette dekker en millioner kroner i direkte aktiviteter, millioner kroner i indirekte aktiviteter samt 443 millioner kroner i avledete aktiviteter Tabell 3: Verdiskapning i millioner kroner via Bergen og Omland Havnevesen i 2014 Havneaktiviteter Husholdningsforbruk Sum Direkte Indirekte Avledet Sum Kilde: SDU/GEMBA Seafood Consulting Aktivitetene i Bergen og Omland Havnevesen har stor innvirkning på samarbeidskommunenes skatteinntekter. I tabell 4 ser man at kommunene i 2014 fikk inn 208 millioner kroner i direkte skatteinntekter. Indirekte skatteinntekter fra havneaktivitetene tilsvarte 136 millioner kroner, mens avledete skatteinntekter var på 62 millioner. Totalt sett mottok samarbeidskommunene 406 millioner kroner i skatteinntekter fra havneaktivitetene i

7 Tabell 4: Skatteinntekter i millioner kroner via Bergen og Omland Havnevesen i 2014 Havneaktiviteter Husholdningsforbruk Sum Direkte Indirekte Avledet Sum Kilde: SDU/GEMBA Seafood Consulting Skatt på inntekt og formue i de elleve kommunene i det interkommunale samarbeidet utgjorde i 2014 ca millioner kroner 4. Skattevirkningen fra bedriftenes havneaktiviteter i Bergen og Omland Havnevesen tilsvarer 4 % av den totale skatteinnkrevingen. Det understrekes at de 4 % av skattebeløpet tilskrives det totale skattebeløpet, da noe av inntektsskatten kommer fra arbeidstakere utenfor samarbeidskommunene i Bergens-regionen. 4 Basert på SSB-tabell 04949: Økonomisk oversikt, driftsregnskap, konsern komm (K) 6

8 4. Bedriftsprofil av Bergen og Omland Havnevesen Bergen og Omland Havnevesen er Hordalands hovedhavn, noe som gjør havnen en viktig aktør i nasjonal og internasjonal gods- og passasjertransport. Bergen og Omland Havnevesen har økonomisk sett en historisk betydning for regionen og er et nav for økonomisk aktivitet i Hordaland. En rekke store selskaper er avhengig av havnens tjenester for produksjon, import og eksport av varer. I 2014 kunne Bergen og Omland Havnevesen vise til en omsetning på ca. 147 millioner kroner. Omtrent 42 % av omsetning kom fra utleie, mens de resterende 58 % kom fra havneavgifter. Bergen og Omland Havnevesen består av elleve kommuner under interkommunal administrasjon. De elleve kommunene er: Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund og Øygarden. Figur 1 viser et kart over kommunene og deres geografiske plassering i Hordaland fylke. Området har et befolkningsgrunnlag på omtrent , ca. 80% av fylkets innbyggerantall.. Figur 1: Hordaland fylke og de 11 kommunene i Bergen og Omland Havnevesen sitt interkommunale samarbeid 7

9 Bergen er et attraktivt reisemål innen cruisetrafikk og er den havnen i Norge som mottar flest internasjonale havneanløp. Bergen og Omland Havnevesen er dermed en vesentlig aktør i å promotere byen og regionen, og skaper et solid grunnlag for turistnæringen. Hurtigferjer og ekspressbåter fra Bergen sentrum binder nabokommunene sammen, noe som muliggjør pendling fra omliggende områder og øyer i fylket. Bergen og Omland Havnevesen har en betydelig eiendomsmasse med over m 2 med kontorlokaler og lagerbygg. Eiendommene befinner seg i sentrale byområder i Bergen, samt lokasjoner som Mongstad, Vardetangen og Flesland. Eiendomsmassen leies ut til næringsvirksomhet til et bredt spekter av selskaper og er en betydelig inntektskilde for Bergen og Omland Havnevesen. Hyppige avganger til det europeiske havner har gjort Bergen til en sterk spiller i det internasjonalen nettverket. Havnen har ukentlige avganger til Danmark, Nederland og Storbritannia og vitner om en god tilknytning til det globale markedet. Bergen og Omland Havnevesen tjener på en veletablert infrastruktur med intermodale løsninger mellom sjø, bane, veg og lufttransport. Målt i godshåndtering er Bergen og Omland Havnevesen det største administrative havneområdet i Norge. Store deler av godshåndteringen håndteres på Mongstad i tilknytning til oljevirksomheter. I 2014 ble det totalt sett håndtert mer enn 42 millioner tonn gjennom Bergen og Omland Havnevesen, hvorav ca. 38 millioner tonn bestod av våtbulk og oljerelaterte varer. Dette betyr at Bergen og Omland Havnevesen håndterte mer enn 4 millioner tonn gods i Denne utviklingen vises i figur 2. 8

10 Figur 2: Indekster utvikling (2003=100) og godsvolum i millioner tonn fra 2003 til Tallene gjelder for Norge totalt sett, samt Bergen og Omland Havnevesen (våtbulk ekskludert) Norway total Port of Bergen (including wet bulk) Port of Bergen (not including wet bulk) Norge summert 164,4 180,8 182,2 181,2 183,3 170,2 159,3 171,9 180,3 184,6 187,3 175,1 BOH 76,4 75,6 73,9 67,9 61,2 52,4 56,0 49,8 52,3 54,6 51,8 42,3 BOH (våtbulk ekskludert) 4,6 4,2 4,9 5,0 5,0 4,7 4,7 4,8 4,9 6,0 4,8 4,3 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 2 viser at Bergen og Omland Havnevesen totalt sett (inkludert våtbulk) har hatt en nedgang i det aktuelle tidsrommet. Dette grunnes minkende oljeaktivitet på Mongstad og andre havner med oljenæring som hovedvirksomhet. Tallene inkluderer våtbulk. Hvis man utelukker våtbulk, følger Bergen og Omland Havnevesen den nasjonale godstrenden med økt godshåndtering fra 2003 til 2011, høy godshåndtering i 2012, men lavere godsmengder i 2013 og

11 5. Næringsstrukturen i Bergen og Omland Havnevesen Næringsstrukturen i Bergen og Omland Havnevesen kan deles inn i fire ulike sektorer. Disse er: 1. Industri produksjon av motorer, skip osv. 2. Logistikk shipping, lager osv. 3. Turisme Hurtigruten og internasjonal cruiseanløp 4. Tjenester og eiendom utleie og maritim virksomhet Figur 3: Næringsstrukturen i Bergen og Omland Havnevesen Industri Tjenester Logistikk Turisme De ulike næringene er avhengig av hverandre. Industribedriftene trenger et veletablert logistikksystem for å håndtere godsmengden gjennom havneområdet. Servicebedriftene tjener industri- og logistikksektorene og knytter havnen til regionen. Bergen og Omland Havnevesen eier store områder på havnen og er en betydningsfull aktør i regional utvikling. 10

12 5.1 Industrinæringen Industrinæringen utgjør en vesentlig del av sysselsettingen og den økonomiske aktiviteten i Bergens-regionen. Produksjon av motorer og skipsdeler eksporteres over havnen. Dette gjør det viktig for industrisektoren å være i nærheten av et pulserende havneområde. Industrinæringen bruker aktivt havnen og er avhengig av dens kvalitetstjenester. Bergen har en hundre år lang tradisjon for produksjon av motorer. Ekspertisen har gjort Bergen konkurransedyktig og har tiltrukket selskaper som Rolls Royce til regionen. Dette har skapt et miljø for innovasjon som styrker det lokale næringslivet og fylket for øvrig. Industriselskapene i Bergen har enkel tilgang det globale produksjonsnettverket og opprettholder et nært samarbeid med internasjonale selskaper i utlandet. Dette har gjort det mulig for Bergen å spesialisere seg og fokusere på kunnskaper som styrker deres posisjon og komparative fortrinn i den globale verdikjeden. Rolls Royce produserer motorer ved deres anlegg i Bergen. Motorene benyttes i marin kraftproduksjon for olje- og gassindustrien. Selskapet er en stor sysselsetter med over tusen arbeidstakere i regionen. Rolls Royce er viktig for industriaktivitetene i Bergen og har siden 1946 produsert mer en motorer ved deres produksjonslokaler i Bergen. 11

13 5.2 Logistikknæringen Bergen er Norges nest største by og dens strategiske plassering på Vestlandet gir fordelen av kort avstand til det europeiske markedet. Havnen ligger sentralt i Bergen og har et bredt nettverk til andre containerhavner i Europa. Bergen og Omland Havnevesen har en direkte ro/ro ferjeforbindelse til Danmark, noe som skaper en jevn flyt av gods gjennom havneområdet. Bergensbanen gir gode muligheter for containergods å bli fraktet til og fra havneområdet. Bergen og Omland Havnevesen er dermed lett tilgjengelig og kjennetegnes av effektiv import og eksport. Flere av selskapene i og rundt Bergen er avhengig av havnen og dens tjenester. Bedrifter i logistikknæringen bruker havnen til å videresende gods i stor skala og over lengre avstander. Selskapene er tett knyttet til industriselskapene i havneområdet som er avhengig av tjenester av høy kvalitet. En rekke mindre service-selskaper er leiere og brukere av havneområdene og nærheten til havnen støtter opp om lokal handel og havnen som helhet. Bergen og Omland Havnevesen er en stor containerhavn som i 2014 håndterte over TEU. Den indekserte utviklingen (2003=100) av godshåndteringen vises i figur 4. Figur 4: Indeksert utvikling (2003=100) av containerhåndtering fra 2003 til Norway total Port of Bergen

14 Figur 4 viser at godshåndteringen gjennom Bergen og Omland Havnevesen fulgte eller overgikk den nasjonale utviklingen fra 2003 til I 2009 og 2010 gikk godshåndteringen ned, mens den igjen steg i I 2013 og 2014 jevnet utviklingen seg ut og viste en mindre positiv utvikling enn landsgjennomsnittet. Containeraktivitetene via Bergen og Omland Havnevesen er årsaken til at flere store shipping- og logistikkselskaper befinner seg i havneområdet. Innenfor logistikksektoren er Greencarrier og Kuhne+Nagel dominerende selskaper i havnen. Greencarrier er det største logistikkselskapet i Bergen og Omland Havnevesen og er ansvarlig for containerhavnen. Med over 250 anløp og TEU årlig viser at containerhavnen er et pulserende næringsområde. Selskapet har kontorer flere steder i Norge og har terminaler i 14 land. Greencarrier har dermed et sterkt nettverk for containertransport i Norden. I Bergen og Omland Havnevesen er Greencarrier sine største kunder shippingselskapene NCL og Mærsk. Størstedelen av containerne transporteres til og fra Skandinavia og Baltikum. Kuhne+Nagel er en av verdens største logistikkselskaper og er tilstede i over 15 norske havner. Befolkningsgrunnlaget i området gjør Bergen og Omland Havnevesen viktig for selskapet. Kuhne+Nagel har en egen terminal i Bergen og Omland Havnevesen hvor det årlig håndteres omtrent TEU. Shippingselskapene ECL og Samskip er de største kundene. Containerne blir i all hovedsak fraktet med selskapets egne lastebiler til omfordelingssentraler, mens mindre forsendelser blir fraktet av samarbeidspartnere. Selv om det er sterk konkurranse mellom logistikkselskapene i havnen, preges havneområdet av handel og samarbeid. 13

15 Bergen og Omland Havnevesen har tre ro/ro-ramper, stor krankapasitet og kontinuerlig godshåndtering. Dette gir gode vilkår for logistikk- og cargohåndtering. En av de større selskapene innen sektoren er Sea-Cargo. Sea-Cargo har to ukentlige ro/ro-anløp til Danmark og Storbritannia, samt en rekke avganger til andre destinasjoner. Sea-Cargo har en veletablert rute i Nord-Europa som knytter Danmark, Nederland, Norge og Storbritannia tettere sammen. Selskapet har en egen flåte av flerbruksfartøy som sikrer en effektiv håndtering av cargo og gods mellom de ulike havnene. Sea-Cargo samarbeider i Bergen og Omland Havnevesen tett med logistikkselskapet Bring, som benytter seg av transporttjenestene og godshåndteringen ved terminalen. For logistikkselskapene i Bergen og Omland Havnevesen er forbindelsen til offshore- og oljevirksomhet av høy betydning. Kort avstand til oljeplattformer i Nordsjøen gjør Bergen attraktiv for store shippingselskap som benytter havneområdets tjenester. Stor aktivitet i servicenæringen har fått Bergen og Omland Havnevesen til å investere i landstrøm for skip i havnen. Selskapet GAC er ledende innen service til offshorenæringen og deres fartøy. 14

16 GAC er et svenskeid shipping-, logistikk- og serviceselskap med globalt spenn. Selskapet etablerte seg i Bergen i 2007 da GAC overtok det lokale shippingselskapet Ole R. Olsen. Selskapets har sitt norske hovedkontor i Bergen og håndterer årlig over skipsanløp i over 20 norske havner. Dette gjør selskapet ledende innen håndtering av tankskip og fartøy for offshoreindustrien. Oppkjøpet av Ole R. Olsen har gitt GAC en sterk posisjon innen service i Bergen og Omland Havnevesen. Ekspertisen som dette har gitt selskapet er GAC sin fremste kompetitive fordel i Bergen og Omland Havnevesen. 15

17 5.3 Turistnæringen Bergen topper listen som Norges cruisedestinasjon. Byen har promotert seg selv som the Gateway to the Fjords, noe som har ringvirkninger for byen og Bergen og Omland Havnevesen. Merkevareeffekten dette har gjør at mange reisende ønsker å besøke byen og regionen. Cruisenæringen vokser i Norge og gir fortjeneste og merkevarebygging for havnene. Bergen og Omland Havnevesen tar i mot mange internasjonale cruiseskip og har kapasitet for flere skip på en gang. Bergen og Omland Havnevesen har mulighet for på håndtere mellom 4-6 skip på samme tid. I 2014 var det 323 internasjonale cruiseanløp i Bergen og Omland Havnevesen, noe som bragte over passasjerer til regionen. Dette gjør Bergen og Omland Havnevesen til den største cruisedestinasjonen i Norge med en markedsandel på 17 % av den Norges cruisetrafikk. Gjester fra Tyskland, Storbritannia og Nederland utgjør flertallet av de internasjonale besøkende. For å tiltrekke og betjene flere cruiseskip har selskapet European Cruise Service etablert seg i Bergen og Omland Havnevesen. European Cruise Service er et shippingselskap med virksomhet i Norge, Sverige, Storbritannia og Russland. Med deres kunnskaper om det internasjonale cruisenettverket hjelper Herfra hjelper selskapet deres kunder fra hovedkontoret i Bergen. Selskapet tilbyr i tillegg utflukter og godshåndtering. Med 160 års erfaring bidrar European Cruise Service til at Bergen forblir Norges cruisedestinasjon nummer én. 16

18 Hurtigruten har Bergen som endestopp og gir grunnlaget for at turister kan utforske byen. Bergen og Omland Havnevesen er med dette den havnen med flest passasjerer på Hurtigruten. Selskapet er en institusjon i norsk kontekst og knytter byer og bygder langs kysten sammen. Hurtigruten er avgjørende for transport, kommunikasjon og frakt langs norskekysten og skaper en basis for reisende å utforske regionen. Hurtigruten ble opprettet i 1893 og knytter 34 havner langs kysten sammen. Hurtigruten har 11 skip og sysselsetter personer og er en viktig del i å promotere Norge som reisemål. I tillegg har Hurtigruten et fartøy som seiler til Arktis og Antarktis. Selskapet har hovedkontor i Tromsø, men Bergen er rutens sørlige snuhavn og er stedet det største antall passasjerer går om bord. Hurtigruten er også viktig for godstransporten langs kysten. I Bergen og Omland Havnevesen er det Nor Lines som håndterer Hurtigrutens gods. Bergen og Omland Havnevesen har en lystbåthavn i Bergen sentrum. Turister og reisende har med dette anledning til å ankre opp midt i byen, en mulighet som de fleste større havner ikke gir. Dette er en fordel for Bergen som destinasjon og viser at byen ikke bare har en velfungerende logistikk- og industrihavn, men også tar hånd om fritidsreisende. 17

19 5.4 Tjenester og eiendom Industrisektoren i Bergens-regionen tiltrekker seg mange bedrifter som tilbyr tjenester til industrien. Eksport og import over havneområdene gjør at flere mindre firma yter tjenester til de større logistikk- og industriselskapene. Bergen har lange tradisjoner som handelssentrum på Vestlandet. Bergen og Omland Havnevesen har med dette en sentral rolle for den økonomiske aktiviteten i byen og dens utvikling. Kommersiell virksomhet er tilstede langs byens sjøkant, med Fisketorget og Bryggen som eksempler. Et av selskapene som benytter tjenestene i havnen og skaper stor aktivitet i havneområdet er SparKjøp. SparKjøp er en kjede som har butikker i hele landet, samt driver med e-handel. SparKjøp importerer varer fra Asia der de også har kontor og produksjon. Disse varene selges på det norske markedet. Selskapets hovedlager befinner seg i Bergen og Bergen og Omland Havnevesen håndterer varene som skal sendes videre til norske adresser. Havnens gode forbindelser til det europeiske markedet og havner som Rotterdam og Hamburg, gjør at Bergen og Omland Havnevesen strategisk viktig for selskaper som SparKjøp. Bergen og Omland Havnevesen eier og driver store kaiområder og lager, og de havnens m 2 benyttes til kontorer og oppbevaring. Utleie av eiendom gjør at Bergen og Omland Havnevesen kan investere i å videreutvikle sine havneområder. Kommersiell eiendomsmasse leies ut til både store og små aktører. I tillegg leier Bergen og Omland Havnevesen ut parkeringsplasser i sentrum. Per dags dato kommer omtrent halvparten av havnens fortjeneste fra eiendomsmassen. 18

20 6. Konklusjon Funnene i ringvirkningsanalysen viser at Bergen og Omland Havnevesen i 2014 hadde en sysselsettingsvirkning på årsverk (FTE) tilknyttet aktivitetene på havneområdene. Den totale omsetningen er beregnet til millioner kroner og verdiskapningen er estimert til millioner kroner. Skatteinntektene fra havneaktivitetene er på 406 millioner kroner. Tabell 5: Sysselsetting, omsetning, verdiskapning og skatteinntekter i Bergen og Omland Havnevesen for 2014 Sysselsetting FTE Havneaktiviteter Husholdningsforbruk Sum Direkte Indirekte Avledet Sum Omsetning Million NOK Havneaktiviteter Husholdningsforbruk Sum Direkte Indirekte Avledet Sum Verdiskapning Million NOK Havneaktiviteter Husholdningsforbruk Sum Direkte Indirekte Avledet Sum Skatteinntekter Million NOK Havneaktiviteter Husholdningsforbruk Sum Direkte Indirekte Avledet Sum Kilde: SDU/GEMBA Seafood Consulting 19

21 7. Vedlegg: ECONOMIC IMPACT ASSESSMENT OF PORTS DESCRIPTION OF METHODOLOGY: IN TERMS OF: EMPLOYMENT TURNOVER VALUE GENERATION TAX GENERATION 20

22 1. Methodology multiplier effect The methodology is based on a scientific and objective approach to measure the direct, indirect and induced economic effects of ports in relation to the hinterland i.e. the state/region and/or the municipality in which the port is located. The methodology is based on the economic theory of multiplier effects where not only the direct spending are measured but also how these spending circulate and are induced in the economic system. Figure 1 illustrates how a producers monetary spending circulates within the region under measurement, and how moneys are being applied for savings, and external consumption. Figure 1: Illustration of the circulation of direct, indirect and induced spending Producer s purchase of products and services Direct activities: The activity that is attributed directly to the port based companies, i.e. a purchase of products and services Savings Internal consumption (Municipality and region) External consumption (outside the region) Indirect activities: The activity created through production and services provided by subcontractor, suppliers etc. to the direct port based activities Savings Internal consumption (Municipality and region) External consumption (outside the region) Induced activities: The direct and indirect activities create activities in other sectors such as private consumption (food, clothes etc.) and services (hairdressers, leisure activities etc.). These activities are termed induced activities To create an accurate picture of the ports employment, turnover, value generation and tax generation the three levels from figure 1, needs to be included in the assessment. 21

23 2. Methodology company delimitation An important step in the analysis is the input based on the companies that have an economic connection (dependence) to the port structure. The analysis therefore takes point of departure in those companies that are a part of the port structure. This implies that the analysis applies information from companies with three different types of relations to the port, as illustrated in figure 2. Figure 2: Delimitation of included companies in the analysis. Category of companies: Port based companies Port based companies Dependent on the ports Close proximity 1. Companies that lies (rents) on the ports areas 2. Companies that lies in close proximity and has a strong attachment to the ports 3. Companies that may not be in close proximity to the ports but are dependent on the services they provide From each of the included companies the industry code in the national Accounts is identified. Based on the national Accounts input-output matrices the internal trade among the different industry codes is identified. The data from the input-output matrices provides the foundation for calculation of multiplier effects on every industry codes. The industry code based multiplier effects are applied as an estimate of how much trade there is between various sectors. Further the regional/national impact on the multiplier effect is used to accurate the economic picture of the port. For example a shipyard applies a large amount of suppliers and subcontractors and thereby has a high multiplier effect. On the opposite, an auditor company has few suppliers and subcontractors, if any, and thereby a low multiplier effect. The stronger the different industries are in the region, the larger are the regional economic impacts. If an industry has a strong presence in the region it is not necessary to import services and products outside of the region. The strengths of a region s industries compared to the national average are expressed by the regional gross product. The regional gross product thereby presents the value generation by the industries compared to the national average. The regional gross product for the counties of Nord-Trøndelag and Sør-Trøndelag County is available at the end of the appendix. Ports are often structures with a high level of investments collected at a dense area and many industries located on and in relation to the port. This typically creates a high multiplier effect on the hinterland. This makes the port a relevant structure to investigate with the methodology. 22

24 3. Economic Impact Assessment of ports The methodology is based on a scientific approach and is developed from the Economic Impact Assessment (EIA) instrument. EIA is applied in different connections to measure the impacts of a certain activity. EIAs are therefore used in various connections, among others, the assessment of economic impacts of a biofuel plant 5, tourism activities 6, in relation to major sport events like the UCI Road World Championship 7, and the hosting of soccer World Cup 8. The EIA-methodology was first used towards measurement of the impact of ports in the Netherlands and was in customized to a Danish context by the University of Southern Denmark 9. The objective of the methodology is to assess the ports impact based on four interrelated parameters. Employment measured in full time equivalents (FTE) Turnover (revenue) Value generation (value added) Tax generation (personal and company taxation) In collaboration with University of Southern Denmark, GEMBA has used the methodology in more than 20 different Danish ports and in some ports the methodology has been used twice. In 2013 the analysis has been customized to Norwegian economic structures and conditions and used on the Norwegian ports of Bodø, Drammen, Kristiansand, Grenland, Larvik and Trondheim. 5 Petersan, D.N. (2002): Estimated Economic Effects for The Nordic Biofuels Ethanol Plant in Ravenna, Nebraska. Economic Development Department. Nebraska Public Power District. 6 Zhang Jie & C. R. Rassing. (2000): Impact Studies. AKF 7 Sport event Denmark & WOCO (2011): The UCI Road World Championships Baade & Matheson (2004): The Quest for the Cup: Assessing the Economic Impact of the World Cup, Regional Studies vol. 38, (4), p Nedergaard and Jørgensen (2007): Havnens økonomiske betydning for lokalområdet, Mercator, march p