Sted: Lysebu konferansesenter, Oslo Tid: mandag 1. november kl 1700 til tirsdag 2. november kl 1600.

Transkript

1 Sted: Lysebu konferansesenter, Oslo Tid: mandag 1. november kl 1700 til tirsdag 2. november kl Fra medlemsinstitusjonene: Leif Kennair, Kolbjørn Ballo, Terje Johansen (NTNU), Jarle Eid, Ragna Valen (UiB), Magne Flaten, Torstein Låg, Svein Are Tjeldnes (UiT), Gunnar Gotaas (NSO), Inga Marie Holst (SPU), Tor Levin Hofgaard, Anders Skuterud, Ole Tunold (NPF), Siri Gullestad (leder), Tim Brennen, Inger Ann faye, Jørund Støre Bergrem(sekr.) (UiO) Observatører: Tor Rynning Torp (UHR), Kristin Nordseth (Helsedirektoratet), Helge Slotten (Ansgarskolen), Repr fra HiL, Aud Kjær, Torunn Lauvdal(UiA), Anders Wahlstedt (SSHF), Mandag 1. november Kl Sak 1 Drøfting av forholdet mellom profesjonsstudiet og spesialistutdanningen for psykologer a) Notat fra NPF b) Presentasjon fra NPF Innledning ved Ole Tunold, Generalsekretær, Norsk Psykologforening. Bakgrunn: Notat fra NPF som skisserer endringer i regler og forventninger fra myndighetenes side. Fokus på konsistens og transparens fra myndighetenes side. Ansvaret for spesialistutdanningen har ligget hos foreningene. Nær sammenheng mellom oppbyggingen av psykologi- og legespesialistutdanningen. Ønskelig fra NPFs side å få en offentlig godkjenning av psykologispesialistutdanningen. Aktualiserer grenseflaten mellom klinisk spesialistutdanning og grunnutdanning. 50% av norske psykologer er spesialister. NPF inviterer lærestedene til å diskutere prosesser og grenseoppgangen mellom de to utdanningsnivåene. Det er også en utfordring å få foretakene, dvs. arbeidsgivere, interesserte i utdanningene. Bestiller, leverandør og evaluator skal skilles bedre enn i dag. Fire viktige aktører forening, læresteder, myndigheter, helseforetak. Godkjenningsutvalget skal settes sammen av de fire aktørene, i tillegg til brukerne. Spørsmål om hvordan samfunnet skal vedlikeholde og videreutvikle en kompetanse det er investert store ressurser i. NPF mener å kjenne til at det er stor variasjon i type kompetanse den enkelte psykolog sitter igjen med etter endt generalistutdanning. Heller ikke spesialistutdanningen har hatt noen klar bunnlinje på tvers av kurs og områder. Både et spørsmål om tematikk/innhold, men også struktur. Konkrete temaer

2 som er viktige for NPF er helselovgivning og anvendelse/forståelse, etikk, osv. NPF har måttet integrere dette som fast del av sin spesialistutdanning. Mye kompetanse finnes på Universitetene, og foreningens rolle som fagutvikler peker klart mot det ønskelige i et tett samarbeid. Universitetenes rolle i spesialistutdanningen kan være rådgivende. Samfunnskontrakten trekker frem videreutdanning som satsningsområde for universitetene. Nasjonal plan for profesjonsutdanningen og kvalifikasjonsrammeverket gir gode muligheter for å kikke universitetene i kortene. NPF påpeker at praksis er en utfordring for utdanningsstedene. Legene har integrert dette bedre enn andre spesialistutdanninger. Ekstra dimensjon med samhandlingsreformen, brukerne er nå hele samfunnet, ikke pasientgrupper. Foretakene blir også stadig viktigere, både i forhold til forskning, utdanningen og spesialistutdanningen også innenfor psykologi. Spesialistutdanningene skal gjennomgås med sikte på ulike dimensjoneringer og læringsmål, tidsperioder osv. Gerontologi og førstelinjetjeneste er eksempler på nye og viktige satsningsområder som også kan få konsekvenser for forskningen. Viktige utfordringer til utdanningene er å avklare hva en klinisk psykolog i første- versus andrelinje er. Ønskelig med høyere ordens- spesialister slik at de kan settes inn på ulike områder. Psykologer som ledere ute i foretakene. Tar de ansvar og ledelsen? Er dette en utfordring for utdanningene? Foreningen og lærestedene må ha en dialog om dette. Rådet konkluderer foreløpig med at det er ønskelig å bygge videre på eksisterende praksis, med et intensivert samarbeid slik NPF inviterer til. Saken diskuteres videre i Tirsdag 2. november Kl Sak 2 Opptak til profesjonsstudiet i psykologi a) Brev fra leder av profesjonsrådet til rektor ved UiB, datert b) Svarbrev fra rektor ved UiB, datert Lærestedene orienterte om status i forhold til Profesjonsrådets vedtak om å anbefale en integrert 6-årig utdanningsmodell for profesjonsutdanningen i psykologi. UiB: Årsstudiets fremtid og rolle i profesjonsutdanningen har vært diskutert lenge. Fungerende dekan og fakultetsdirektør orienterte kort om bakgrunnen. Sak om eventuell endring til et 6-årig integrert løp med direkte opptak ble fremmet på ekstraordinært fakultetsstyremøte i august, der NPP og NPF var invitert for å kunne informere hvis det var behov og ønsker om utfyllende informasjon. Fakultetsstyret nedstemte forslaget med 8 mot 3 stemmer. I tråd med fakultetsledelsen og styrets vedtak videresendte ikke universitetsledelsen sentralt saken til Universitetsstyret, og NPP ble informert om dette i brev. Etter vedtaket har fakultetet erfart uro innad i organisasjonen og med diverse presseoppslag internt (ved UIB) og i den lokale studentpresse. På bakgrunn av dette søkte dekana i oktober om å fratre sitt verv, noe som ble innvilget av fakultetsstyret. Organisasjonen har vært preget av denne saken og dekanas avgang, men har ellers meget gode resultater både på forsknings- og utdanningssiden. Fakultetsledelsen jobber videre i forhold til styrets vedtak, og hovedjobb fremover er arbeidet med implementering av ny studieplan for profesjonsutdanningen. Når det gjelder andre studieprogram så jobbes det med dimensjonering av antall studieplasser ved hele UiB, og fakultetet har meddelt sentralt at fakultetet ønsker å beholde nåværende gjeldende antall studieplasser på sine studieprogram.

3 NTNU: Nåværende instituttledelse ble valgt på programmet å gjøre noe med profesjonsprogrammet, som har vært uforandret i mange år. Sammenligning av studiet og nasjonal plan ble initiert, sammen med en evaluering. Ledelsen har argumentert for at integrering og 6-årig løp henger sammen. Flere møter med studentene, inntrykket er at de er positive til helheten i omleggingen som er skissert. Det legges opp til en del samkjøring av undervisning, samtidig som det lages egne praksisorienterte kurs på 1. semester. Det er laget nytt kurs på årsenheten for å forsøke å opprettholde rekrutteringen. Høsten 2011 tas det sikte på et opptak både på 1. og 3. semester. UiT: Nedsatt et utvalg for å se på studieplanrevisjonen: faglig økonomisk og forholdet til de andre fagene. Det er nedsatt utvalg, som analyserer faglige og økonomiske konsekvenser av omlegging. Det gjenstår å få opp en diskusjon om den faglige gevinsten ved overgang til 6-årig løp. Konsekvensutredningene blir klare den 10. desember. Instituttledelsen vil vente med å flagge side eller komme med utspill til etter at rapportene foreligger. Eventuell endring vil tidligst kunne skje fra høsten Rådet tar orienteringen fra lærestedene til etterretning. Kl Sak 3 Utforming av reglement for profesjonsråd a)standard reglement for profesjonsråd utarbeidet av UHR b) Forslag til reglement for Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanningen. Bakgrunn og problemstillinger: Saken med 6-årig integrert løp er eksempel på en sak rådet har diskutert inngående, men som har fått ulik behandling og mottakelse ved de ulike lærestedene. Saken reiser spørsmålet om hvilken rolle og hva slags mandat NPR har. Bakgrunnen for standardreglementet: Profesjonsråd et fagstrategisk organ, i motsetning til fagrådene. De skal være felles arena for drøfting, og kan danne grunnlag for politisk handling og tverrinstitusjonelt samarbeid. Selv om det historisk sett har det vært uvanlig at rådene har henvendt seg formelt til institusjonene, ligger det et sterkt påvirkningspotensial i det å være et rådgivende nasjonalt organ I diskusjonen ble det fremholdt at profesjonsrådet kan ha en klar strategisk rolle i viktige fagpolitiske saker. Eksempler: En kommende stortingsmelding legger opp til at de enkelte profesjonsutdanninger i større grad skal evalueres med tanke på om de fyller kvalifikasjonskrav. Nasjonale rammeplaner er på trappene. Her kan rådet bidra med synspunkter. Rådet behandler utkast til reglement og handlingsplan på neste møte. LUNSJ kl 12 til 13 Kl Sak 4 Nye profesjonsstudier i Norge? Presentasjon fra UiA. Universitet i Agder (UiA), ved prosjektleder Aud K. Kjær la frem planer om å etablere et nytt profesjonsstudium i psykologi, med målsettingen å ta opp de første studentene høsten Skissen over studiet vektlegger en seksårig integrert modell, med 30 sp tidlig forpraksis, veiledet hovedpraksis på 60sp samt vektlegging av metode integrert i basalfagene. Sentralt står også vektlegging av praksis i 1. linjen. Relasjonskompetanse og refleksjon over egen praksis/ferdigheter vektlegges

4 gjennomgående i studiet. Det ble fremhevet at studiet ville ivareta perspektiv både på normalutvikling og forebygging som på behandling av psykiske lidelser. Intensjonene er vektlegging både på forskning og profesjon med vekt på evidensbasert praksis. I tillegg til basalfagene er fag som psykofarmakologi, arbeidspsykologi og tverrfaglig samarbeid skissert. Som fortrinn for Agder ble det vektlagt de gode mulighetene for praksisplasser gjennom det nære samarbeidet mellom UiA og SSHF og deres kontakt med primærhelsetjenesten. Etablerte regionale knutepunkt gjør det dessuten enkelt å komme i kontakt med regionens kommuner og 1 linjetjenester. Rådet stilte seg i hovedsak positiv til skissen og planene, men det ble fra flere hold understreket en bekymring mht rekruttering av kvalifiserte lærekrefter. Fra Agder ble det imidlertid understreket at en ser både til inn og utland ved rekruttering, samtidig som tidsperspektivet, (tidligst rekrutteringsbehov i 2014), demper denne bekymringen. Det har aldri vært utdannet så mange med doktorgrad og dobbelkompetanse i landet som nå. Det ble også diskutert muligheter for arbeidsdeling mellom universitetene mht undervisning hvis det skulle bli etablert et nytt profesjonsprogram. Konkret forslag ble fremmet om UiA kan vurdere om undervisning i de laboratorietunge basalfagene kan oppnås ved arbeidsdeling ved å benytte eksisterende fagtilbud ved for eksempel UiO eller UiB, i bytte med praksisplasser, inntil UiA har fått bygget opp eget fagtilbud med tilhørende infrastruktur. Rådet tar orienteringen fra UiA til etterretning. NPP har ikke tatt stilling til hvorvidt det er hensiktsmessig å etablere et femte utdanningssted for profesjonsutdanning for psykologer og dertil tildeling av nye studieplasser til UiA.. Ingen av representanter hadde behandlet saken på sine respektive institutter eller fakultet og ville avvente eventuell høring eller uttalelse. Men om det skulle bli en politisk beslutning på nyetablering i Kristiansand så ville en naturlig nok samarbeide med alle fem universitetene. EVENTUELT Sak O1: Orientering fra UHR sekretariat ved Tor Rynning Torp: Høring om Nasjonal helseplan er under utforming. UHR etterspør representanter til arbeidsgruppen som skal utarbeide høringsutkast. NPR har foreslått Arne Holte, FHI/UiO til gruppen. Henstilling fra NPF om at høringstekstene bør henvise til hverandre hvis vi kommer til samme konklusjoner. Utkast til høring fra gruppen skal være klart til 15. desember. Sak O2: Sak fra studentene angående representasjon i NPP. Ønsker 2 år i stedet for 1 for å sikre kontinuitet. Innspill legges sammen med revidert forslag til regelverk på neste møte. Sak O3: Problem at man ikke klarer å respondere godt nok på alle høringer som kommer fra forvaltningen og statsapparatet. Vanskelig å sortere. Kan være en idé med et varslingssystem, en arbeidsdeling mellom fagmiljøene? Bedre kommunikasjon et stikkord for hvordan man skal håndtere denne situasjonen. Et demokratisk problem at aktørene i sektoren må forholde seg til enorme papirmengder, som det blir komplisert å sette seg inn i tidsnok. Sak O4: Professoropprykk. Etter at administrering av opprykk fra 2010 er delegert til de enkelte universitetene har ledelsen ved de psykologiske instituttene/ fakultet høsten 2010 tatt initiativ til en nasjonal koordinering av arbeidet med å nedsette og administrere opprykkskomiteer. Tanken er at nasjonalt samarbeid vil kvalitetssikre vurderingene. Inger Ann Faye distribuerer en rutinebeskrivelse med arbeidsprosessen oppsummert, rutiner, regler for kostnadsdeling, osv. til NPPs medlemmer.

5 Sak O5: Publiseringsutvalget: Brev til UHR: Kvalitetssikring av publiseringskanalene må bli bedre. NPR bør komme på banen i forhold til å kritisere ukritisk bruk oppnevning av nivå 1. Denne praksisen får økonomiske konsekvenser all den tid at publiseringsuttelling har form av et nullsumspill. Neste møte: 1. April Foreløpige saker til møtet: 1. Forskningsfinansiering: Misforhold mellom hvor mye penger som finnes for ulike områder relevant for faget som helhet. Rådet drøfter mulige strategier vis a vis eksterne aktører. 2. Starte kartlegging med sikte på å få til bredere nasjonalt samarbeid innen utdanning i lys av UiAs planer. Se sak Reglementet for NPR, handlingsplan for neste periode. Behandling av revidert utkast. 4. Situasjonen og rammevilkårene for klinisk forskning i Norge. 5. Fortsette drøftingen av spesialistutdanningen og samarbeid mellom foreningen og lærestedene. Neste høst møtes rådet på Solstrand. Dato ikke fastsatt. Siri Gullestad Leder Inger Ann S. Faye fung. kontorsjef