God Jul og Godt Nyttår

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "God Jul og Godt Nyttår"

Transkript

1 Nr 8/2009 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Vi ønsker alle en riktig God Jul og Godt Nyttår Gjøvik-firmaet Øveraasen ønsker seg en hvit jul 1

2 INNHOLD LEDER Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Leder side 3 Sykelønn igjen Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: Ansvarlig redaktør: Jony Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: Grafisk produksjon: GLOG as E-post: Naper as Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Gleder seg til oppgaven side 4 Arbeidsnarkoman nestleder side 6 Landsmøtet: Næringspolitisk uttalelse side 8 Vokser i krisetider side 10 Høyteknologi i veivesenet side 12 Ønsker seg mye snø side 16 Internasjonal solidaritet: Fire prosjekter til etterfølgelse side 18 Tips for tillitsvalgte side 22 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 24 Kronikk: Mindre is i Antarktis side 26 Kommunikasjon for kvinner Side 28 Fra vitenskapens verden side 32 Bank og forsikring side 34 Foto: Tor Berglie For fagbevegelsen kommer det ikke på tale å svekke dagens sykelønnsordning, verken med innføring av karensdager eller ta vekk ordningen med full lønn under sykdom. Noen slik svekkelse er heller ikke blitt foreslått av statsminister Jens Stoltenberg la det være helt klart. Det er helt legitimt å ta en debatt om sykefraværet i Norge. Men denne debatten må ikke ta utgangspunkt i at arbeidstakerne har dårlig moral og at skoft og unnasluntring er et problem. I all hovedsak er det ikke det. Selvsagt fins det folk som misbruker ordningen, men dette utgjør en bitte liten del av sykefraværet og økonomisk spiller det knapt noen rolle. Det er dessuten ingen ansvarlige politikere som har pekt ut kortidsfraværet som et urovekkende problem heller ikke statsministeren. Innføring av en eller flere karensdager vil derfor ha liten betydning bortsett fra at det ville bli oppfattet son kollektiv avstraffelse av alle dem som følger spillereglene og oppfører seg slik de skal. Det er heller ikke slik at sykefraværet galopperer i været. I annet kvartal i år var sykefraværet 7.1 prosent. I tredje kvartal i 200 var sykefraværet også 7.1 prosent. Det har altså ikke vært noen økning i det hele tatt i denne perioden. I mellomtiden har sykefraværet vært både høyere og lavere. I fjerde kvartal i 2003 var det for eksempel 8.5 prosent, mens det i annet kvartal i 2005 var nede i 6.3 prosent. Det er altså ingen grunn til å rope ulv, ulv. Ingen alarmerende økning, men det er samtidig grunn til å påpeke at sykefraværet i Norge er høyt. Dette skyldes mange årsaker ikke minst at Norge har en høyere yrkesdeltakelse enn nesten alle andre land. Særlig gjelder dette for kvinner og eldre. Alder- og kjønnssammensetningen er en viktig forklaring på det høye sykefraværet. Enkelt sagt: Et inkluderende arbeidsliv hvor det er plass til alle og det vil vi jo ha vil også gi et høyt sykefravær. Når diskusjonen om sykefraværet kom opp, uttalte LO-leder Roar Flåthen og det er en holdning vi kan slutte oss til: Diskusjonen nå handler om hvordan vi kan få ned sykefraværet, og regjeringen har pekt på flere mulige tiltak som blir en del av diskusjonen mellom oss, myndighetene og arbeidsgiverne i arbeidet med å fornye IA-avtalen. Han sa videre: Vi må grundig gjennomgå de forslagene som er fremmet, slik at vi vet hva vi skal si ja og nei til. Dessuten må vi se på andre tiltak som kan bidra til å få ned sykefraværet. Når regjeringen nå inviterer til en dialog om dette, og i motsetning til i 2006 ikke vil tre løsninger nedover hodet på oss og arbeidsgiverne, må vi ta utfordringen. Astor Larsen Redaktør Forsidefoto: Øveraasen AS 3

3 Ydmyk for oppgaven Det blir mye å sette seg inn i, sier Ulf Madsen, valgt til 1. nestleder på FLTs landsmøte. Men han er ikke i tvil om at han kommer til å takle oppgaven, og han kan jo få noen hint av LO-leder Roar Flåthen på pendlerbussen fra Kongsberg til Oslo. Jeg har alltid jobbet organisasjonsmessig, jeg ser betydningen av å påvirke, og ikke minst videreutvikle organisasjonen, sier Ulf Madsen. Nå fikk jeg anledning til å gjøre det fra sentralt hold, det er klart jeg ønsket å ta den sjansen. FLT-avdelingen på Kongsberg har gjort det bra det siste året og der har du vært leder. Det telte vel også med i valgkomiteens innstilling og landsmøtets valg? Det vil jeg jo tro. Men det er mange flere grunner enn meg til at Kongsbergavdelingen har gjort det bra. Vi har et styre hvor alle medlemmene jobber seriøst og tar på seg oppgaver, vi setter oss mål og handler, ikke bare prater. Kongsberg er blitt en stor avdeling? Vi er den tredje største i FLT og hadde 1238 medlemmer når landsmøtet tok til. Typisk for Ulf og medlemsveksten på Kongsberg: Han tar et lite forbehold når han snakker med Ledelse og Teknikk. For følgende er ganske sikkert: Innen dette bladet går i trykken har medlemstallet økt litt til. Du og styret tar ansvaret for framgangen? Vi tar vår del av ansvaret, men det er klart mange andre faktorer spiller inn. Veksten i industrien gjør jo sitt og er en utenforliggende årsak. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Ingen katastrofe ble Kongsberg Våpenfabrikk selve hjertet i byens arbeidsliv lagt ned- Det ble spådd dommedag for Kongsberg? Nå kom aldri dommedag, det gikk ikke slik pesimistene spådde. I den teknologiparken som ble etablert jobber det nå flere mennesker enn det gjorde på den gamle våpenfabrikken. Men bedriftene har endret karakter, det er ikke like mye produksjon i dag, men desto mer ingeniørarbeid. Det er blitt langt færre som jobber på gølvet. Men fortsatt er det et sterkt faglig miljø på Kongsberg, det henger igjen fra den gamle tid og våpenfabrikken. Arbeiderpartiet står sterkt også? Ja, det stemmer, partiet fikk vel over 40 prosent ved siste valg og har ordføreren. Ulf sitter for øvrig i kommunestyret, valgt inn for Ap. Han ble første gang valgt inn i1991 og satt i fire år. Og altså på nytt i Medlem av Arbeiderpartiet har han vært siden tidlig på 1980-tallet. Over til USA Ulf Brenner for FLT, men han brenner like mye for blues. Og hvor finner man den? Jo, selvsagt i USA som han har besøkt en rekke ganger. Delvis fordi vi har funnet familieforbindelser over there, Washington DC for å være mer eksakt. Samboeren har en tremenning i den amerikanske hovedstaden. Men jeg har vært over for å høre på blues, gjerne i Chicago. Det er jo helt fantastisk, på en liten klubb midt i byen spiller det verdensnavn, artister du må betale hundrevis på hundrevis av kroner for å høre på Notodden bluesfestival. I sentrum av the windy city kallenavnet til byen som ligger ved Michigansjøen, kan du høre de samme artistene for under 10 dollar. Ikke bare blues for deg? Nei da. Jeg har vært i Graceland og er en stor fan av Elvis. Jeg har reist mye rundt. Det er fantastisk å kjøre rundt i USA med en åtter under panseret. Kjørekulturen er helt på topp, alt er tilrettelagt. Ferie Så legger Ulf til: - Det er fantastisk å være på ferie i USA, amerikanere er generelt vennlige og hyggelige. Men gud bedre, jeg er glad jeg ikke bor der borte fast. Det sosiale systemet er ikke akkurat noe å skrive hjem om, snarere det motsatte. Jeg foretrekker selvsagt den norske modellen på det området. Kanskje litt traust her på berget, men utrolig bra. Hva er de viktigste oppgavene for FLT framover. Først og fremst og holde på de medlemmene vi har og rekruttere nye. Det er viktig at FLT vokser og dermed kan få større innflytelse. Spesielt må det satses mot de yngre, blant annet studenter. Landsmøtet ga vel et klart signal om. Hva blir dine oppgaver i forbundet sentralt. Først og fremst skal jeg jobbe med tariffspørsmål. Det er jo selve hjertet til fagbevegelsen. På det området har jeg litt å lære, men på FLT-kontoret jobber det mange flinke folk som sikkert kan ta meg litt i skole. Jeg er ydmyk for den oppgaven som ligger foran meg- Dessuten skal jeg jobbe litt med næringspolitikk og forsøke å få fram FLTs standpunkter på det området. Der avslutter Ulf nesten. Få med at landsmøtet var utrolig bra. Det var et aktivt landsmøte, menge gode innlegg, friske innspill. Det blir en glede å jobbe med et så entusiastisk fagforbund. Ulf Madsen Alder: 51 Sivilstand: Samboer, to barn Jobb: Volvo Aero Norge Aktuell: Nyvalgt 1. nestleder 4 5

4 En samarbeidets mann Samarbeid må til, uttaler Arnstein Aasestrand, nyvalgt nestleder i FLT. Dessuten er jeg veldig glad i å jobbe. Den egenskapen kan komme godt med i et hektisk forbund. Jeg er nok litt arbeidsnarkoman, påpeker Arnstein på en av sine første arbeidsdager på FLT-kontoret. Så legger han til: Men jeg har ikke noe ønske om å være arbeidsnarkoman, og jeg tror jeg har blitt flinkere til å si nei de siste årene. Det er nesten å håpe. For når Arnstein går gjennom alle tillitsvervene han har hatt, er det til å bli målløs av. Han har vært styremedlem, nestleder og leder i avdeling 102, han har vært vararepresentant til styret i SAS, fellestillitsvalgt og vært med i Ansattes faglige samråd, et organ hvor alle fagforeningene i SAS kan delta. Han sitter i styret i et vandrehjem på Vestlandet som broren driver. Han har vært aktiv i Velferdsklubben i SAS som driver med idrett og kultur. Han har studert med Addisco og i tillegg kommer jobben. Det har bare ballet på seg som det heter, er hans oppsummering. Ja, jeg har holdt på med mye og det kan jo være en av grunnene til at jeg fikk valgkomiteens og landsmøtets tillit. Tillit og ideer Andre egenskaper hos Arnstein? Ideer, sier han, jeg er god til å komme opp med ideer. Men jeg blir ikke skuffet om ideene ikke blir godtatt, den biten legger ingen begrensinger på meg. Dessuten er jeg veldig nysgjerrig, jeg liker å være informert. Dessuten er jeg flinkere til å snakke til fordel for andre, kanskje ikke like flink til å snakke til fordel for meg selv. Det er mye enklere å snakke til fordel for andre, mye enklere. Du kommer fra en regelstyrt verden i SAS, det må vel være slik når man jobber med fly. Er du en kontrollfreak? Det er riktig at jeg kommer fra en regelstyrt verden, men jeg tror ikke det preger meg. Men jeg er opptatt av rutiner, men det må være snakk om enkelhet. Jeg er redd for at ting blir for kompliserte, jeg tror på enkle maler i livet. Det er meningsløst å måtte lese 1000 sider for å finne ut noe som det tar en halv time å gjøre. Egenskaper? Det aller viktigste er å ha tillit til folk, tillit til dem du jobber sammen med. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Ut til avdelingene Arnstein skal jobbe med organisasjonsbygging. Han er spesielt opptatt av å komme ut til avdelingene. Vi må vise avdelingene at vi her på kontoret er tilgjengelige, at vi kan være til hjelp. Ditt førsteinntrykk etter å ha vært på jobb bare i noen dager? Først og fremst at det er et veldig stort potensial, at mange tenker spenstig. Det er stor vilje til å få til rekruttering, det er stor vilje til lage gode kurs og til å holde dem. Jeg har store forventninger etter bare å ha jobbet noen dager. Men jeg vil legge til: Det er ikke behov for noen revolusjon på det organisasjonsmessige området, vi kan bygge videre på det som allerede er jobbet fram. Omtrent slik er førsteinntrykket mitt, men det er klart det kan endres, det er mye å sette seg inn i. Det har for øvrig vært hektiske dager de få dagene jeg har jobbet. Det syns jeg er positivt. Noe negativt å melde? Nei, jeg har ikke det. Men jeg stiller spørsmålstegn ved om organisasjonsavdelingen er stor nok til å klare alle de oppgavene den skal ivareta. Politikk Du har ikke nevnt noe om politiske interesser, og jeg spør om partipolitikk? Nei, jeg har ikke det. Grunnen er ganske enkel: Jeg har aldri vært interessert, har aldri drevet med det. Det meddelte jeg også til valgkomiteen på landsmøtet. Nei, hvordan i all verden skulle han fått tid til det ved siden av alt det andre han har gjort? Vi slutter av med hans enkle oppsum mering av dagens samfunn, basert på egne erfaringer: Du har en masse rettigheter i Norge i dag, det er mulig å komme med en mengde krav. Samtidig er ikke alltid mulighetene til å få gjennom kravene til stede, jeg er mange ganger blitt møtt med følgende: Vi har ikke midlene. Det er dagens samfunn i et nøtteskall. Kanskje på tide å få gjort noe med det? Arnstein Aasestrand Alder: 46 Sivilstand: Særboer, ett barn Jobb: SAS, Gardermoen Aktuell: Ny 2. nestleder 6 7

5 Næringspolitisk uttalelse Et fremtidsrettet, nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv Vedtatt på FLTs siste landsmøte 2009 Foto: Tor Berglie Næringslivet i Norge møter en sterk internasjonal konkurranse. For å møte denne konkurransen må vi være best på kunnskap og kompetanse. Norsk næringsliv skal være fremtidsrettet og bidra til å utvikle teknologi til det beste for miljø og klima. Det er vesentlig at vi i Norge bruker det som er våre naturgitte fordeler og videreutvikler oss der vi alt har spesielle forutsetninger for å være gode, som energi og miljø. Etter at Norge i flere år hadde vært inne i en svært gunstig økonomisk utvikling med rekordstor sysselsetning og rekordlav ledighet ble vi i 2008 rammet av den internasjonale finanskrisen. I løpet av noen måneder ble utsiktene for verdensøkonomien og norsk økonomi betydelig dåligere. Norge har en liten og åpen økonomi med stor eksport, og blir dermed sterkt rammet av krisen. På den annen side har vi også et godt utgangspunkt til å håndtere denne globale utfordringen. utdanningsinstitusjonene utfyller hverandre som læringsarena er veien å gå. FLT mener bevilgninger og ambisjoner til FOU må økes. Det må gjennomføres flere forsknings- og utviklingsprogrammer i samspill mellom forskning, universitet/ høyskoler og næringsliv der vi i Norge har utviklingspotensial. Det må satses betydelig på klima- og miljørettet forskning og utvikling av viktig miljøteknologi. Omstillingsevne er et konkurransefortrinn, og de offentlige rammebetingelsene må tilføres bedriftenes behov. Et langsiktig og profesjonelt statlig eierskap hører inn under dette. Som eier skal staten være aktiv, langsiktig, profesjonell og forutsigbar. Særlig viktig er dette i forhold til våre felles energiressurser og petroleumsforekomster. FLT støtter opp om den norske modellen der staten er inne i selskaper som for eksempel Statoil, Hydro og Telenor, og heleide selskaper som Statskraft, Statsnett og Statskog. Men statlig eierskap er også krevende. Et viktig grep, som har vært en signaleffekt i samfunnet, er at staten har klare retningslinjer for lønn og opsjoner i virksomheter der staten er inne på eiersiden. Slike retningslinjer er FLT en sterk tilhenger av. Satsing på utdanning, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling er derfor helt sentralt i regjeringens næringspolitikk. Vi i FLT er tilhenger av næringsrettet brukerstyrt FoU innen utvalgte områder som miljø- og energi, maritim/offshore, olje/gass og industri. Norsk Forskningsråd bør prioritere større satsinger innenfor disse områdene, ikke spre midlene for mye utover. Det er viktig å spesialisere seg slik at vi i Norge kan bli best på disse områdene. Norske bedrifter vinner kontrakter som en følge av høy kvalitet, innovative og høyteknologiske løsninger. Det er derfor et behov for mer forpliktende samarbeid mellom bedrifter og utdannings- forskningsinstitusjoner for å utvikle utdanningen på alle nivå i tråd med næringslivets fremtidige behov. Livslang læring, der arbeidsplassen og Norge er en stor energinasjon og er i dag den sjette største vannkraftprodusenten i verden. Likevel utgjør produksjonen fra våre olje- og gassressurser hele 18 ganger energimengden fra vannkraftproduksjonen. Det meste av dette går til eksport til Europa. Produksjonen fra eksisterende felt på norsk sokkel er fallende. Mye kan oppnås på norsk sokkel gjennom tiltak for økt utvinning på eksisterende felt. Men erfaringen tilsier at det først og fremst er gjennom åpning av nye områder for leting at verdiskapning, aktivitet og teknologiutvikling akselererer. Skal videreutviklingen av norsk sokkel skje mens næringen fremdeles har internasjonale ledende petroleumskompetanse og teknologi, må beslutningen om nytt areal tas tidlig i denne stortingsperioden. FLT er tilhenger av økt kraftproduksjon, innenfor rammen av Norges klimapolitiske forpliktelser. Vi er for å sette i gang med konsekvensutredninger med sikte på olje- og gassproduksjon i de stengte og uåpnede delene av Barentshavet, Norskehavet og Skagerrak. De store mulighetene som ligger for aktivitetsvekst som følge av olje- og gassressursene i nord må utnyttes. I 2007 ble det anslått at om lag årsverk arbeidet med spesialiserte leveranser til olje- og gassvirksomheten. Norsk leverandørindustri er ledende på flere områder, som design og konstruksjon av installasjoner, seismikk, boring, undervannsanlegg og flytende produksjon. Når Statoil sikrer seg varer og tjenester vil det meste tilfalle leverandører med adresse i Norge. Det må legges press på Statoil til å velge norske leverandører. Det sier seg selv at en slik etterspørsel skaper betydelige ringvirkninger og aktivitet innenfor en rekke områder som er direkte og indirekte knyttet opp mot selve olje- og gassvirksomheten. Leverandørnæringen eksporterer for opp mot 100 milliarder kroner per år. Dette gjør de til den nest største eksportnæringen i Norge etter olje- og gass. FLT mener at leteaktiviteten på norsk sokkel må økes og vi må styrke utviklingen av ny teknologi slik at vi kan få mer olje og gass ut av hvert felt. Produksjon og industriell foredling av naturgass må ses mer integrert enn tidligere. Det betyr at ny infrastruktur for eksport må ses i sammenheng med mulige industrielle gassavtak på ilandføringssteder. I 2008 var det sysselsatte i industrien. Dette kan deles inn i næringer som produserer industrielle råvarer som treforedling, oljeraffinering, kjemiske råvarer, kjemisk og mineralsk industri og metallindustrien. Dette stod for 31 prosent av norsk industriproduksjon, verkstedsindustrien utgjorde 24 prosent og skip og plattformer 14 prosent av industriproduksjonen. De resterende omfatter nærings- og nytelse middel, trelast- og trevare, forlag og grafisk og møbel- og gjenvinningsindustri. Industriproduksjon har vært og er en viktig forutsetning for at Norge kan være ledende innen nyskapning og innovasjon. Norge har gode forutsetninger for høyteknologisk industri. Kraftintensiv industri har blitt utviklet på grunn av god tilgang til miljøvennlig energi. Næringen har vært verdensledende innen energieffektiv produksjon. FLT vil at kraftintensiv produksjon skal sikres tilstrekkelig kraft, forutsigbare og konkurransedyktige kraftpriser og langsiktige kraftavtaler. Dette bør være på minst 30 år. Utslipp fra kraftintensiv industri skal fortsatt reguleres etter samme system som tilsvarende industri i Europa. Det er avgjørende for å opprettholde og videreutvikle den kraftforedlende industrien at bedriftene gis tilgang på kraft til langsiktige vilkår til konkurransedyktige priser. Norge skal være foregangslandet innen miljøteknologi. Her har vi en gylden mulighet både for klimaet, men også for norsk næringsliv. Satsing på utvikling av CO2- håndtering og fornybar energi er viktig. Utbyggingen av infrastrukturen har ikke vært god nok i Norge. Veibyggingen i Norge er mangelfull og det vil ta lang tid før vi er oppe på europeisk standard på vei. Det samme gjelder jernbane. Norsk topografi med spredt bosetting og næringsstruktur medfører for mange lange avstander til markedene, som igjen øker behovene for et velfungerende og godt transportnett. Dette er grunnen til at næringslivets transportkostnader er vesentlig høyere enn gjennomsnittet i EUlandene, og et uttrykk for at samferdselsstrukturen betyr mye for konkurranseevne. FLT mener en må følge opp Nasjonal transportplan i de årlige statsbudsjettene. Stamveinettet må gis høyeste prioritet, spesielt med hensyn til trafikksikkerheten og næringslivets konkurranseevne. En må forsere trafikksikre utbyggingsprosjekter som gir store miljømessige gevinster og reduserer ulykker. 8 9

6 Vokser i krisetider Tekst:og foto: TERJE HANSTEEN Bjørn Sundgot og Ole Klophus føler at de har trygge arbeidsplasser i disse krisetider. Administrerende direktør Erik Pike spår et nytt godt år for Andritz Hydro. De har tredoblet omsetningen siden De har ordrereserver fram til 2015 på hele 500 millioner kroner var et rekordår for bedriften, 2009 tegner til å bli like bra. Vi snakker om en bedrift som lever av å oppgradere norske kraftverk, nemlig Andritz Hydro. Administrerende direktør Erik Pike er godt fornøyd med tingenes tilstand. Med ordrereserver for hele 500 millioner kroner, er kanskje det ikke så rart. Siden 2001 har bedriften tredoblet omsetningen. I fjor hadde de en omsetning på 300 millioner og et årsresultat på omlag 20 millioner kroner. Det var et rekordår. Inneværende år blir like bra, spår Pike. Som også kan opplyse om at Andritz Hydro har økt antall ansatte fra 80 til 145 siden Vekstraten er åtte til tolv nye medarbeidere i året. Bare i løpet av de siste seks-sju årene har 70 nye fått jobb i bedriften. Og flere vil det bli, lover Pike. Er det rart at mannen er lutter smil i disse krisetider? Optimistisk - Nei, vi har ikke merket noe til finanskrisa, bekrefter Pike. Han innrømmer at de på mange måter er heldige. I nærmiljøet har flere bedrifter gått dukken. Mens Andritz Hydro bare vokser. Nå er bedriften han leder Jevnakers største private bedrift etter at Norema la ned. Ikke noe tilsier at 2010 skal bli et dårligere år enn inneværende år. Eller året før det. Pike ser ikke mange mørke skyer i horisonton. - Vannkraftbransjen over hele verden har fram til nå ikke merket noe til finanskrisa fordi store prosjekter allerede var finansiert før krisa kom. Og de prosjektene er bundet i mange år framover. Skjær i sjøen? Vi må være påpasselig med at alle leveranser skjer slik at kundene blir fornøyd. Vårt marked består av en liten gruppe med mennesker. Leverer vi ikke det vi lover, kan det bli en backlash. Vi kan heller ikke bare lene oss tilbake og tro at alt skjer av seg selv. Sier Pike som karakteriserer seg som optimist med tanke på framtida. Egen verdiskapning Andritz Hydro har tre store markeder i Norge: eldre storanlegg, nye stor- og småanlegg samt service og erstatning av eldre anlegg. Det er sistnevnte kategori som betyr mest for firmaet. - Rehabilitering og oppgradering er det som betyr mest for oss, for de store utbyggingene er allerede gjennomført. Én av årsakene til at rehabilitering er så viktig for oss, er at det genererer egen verdiskapning. De fleste leverandører i denne bransjen i Norge er utenlandske og mangler vår produksjonskapasitet, mens vi har en egen produksjonsenhet og er avhengig av egen verdiskapning. Det som gjør oss veldig konkurransedyktige er eget verksted, pluss en høy kompetanse. Pluss at vi har den fordelen at vi er tilknyttet et konsern som driver med massiv produktutvikling som beløper seg til 200 millioner i året. - Har den fornyete tilliten til de rødggrønne noen betydning for dere? - Evnen til å ivareta for vannkraft er dårlig blant alle politikere. Men de rødgrønne kom før valget med en intensjonsavtale med Sverige om et felles system for grønne sertifikater. Den avtalen er teknologinøytral. Det betyr at vannkraft er likestilt med biovarme, fjernvarme og vindmøller. De mest økonomiske investeringene i fornybar energi ligger i vannkraft. Fornøyde ansatte Vi har masse å gjøre ja, bekrefter arbeidsleder Bjørn Sundgot. Han sitter og slapper av inne på et stort kontor. Nede fra hallen stiger det opp lyder av metall som bearbeides. Fredag er en rolig dag. Men telefonen ringer likevel i ett kjør. - Mens andre permitterer og sier opp folk, rekrutterer vi flere og øker kompetansen. Vi føler en veldig trygghet i bedriften. Masse penger er investert. I fjor fikk vi nytt bygg og ny maskin. Det beløp seg til 20 millioner kroner. Skal vi være med på kappløpet, må det investeres. Sier mannen fra Ulsteinvik som har vært her siden 1985, bare avbrutt et års tid av et privat prosjekt som ikke gikk så bra. Nå er han her for godt. Det er trygt og godt i Andritz Hydro. Her er han også klubbleder for de 11 FLT-erne. Så ramser han opp alle anleggene de holder på å ruste opp. Tokke Kraftstasjon i Telemark. Der driver vi med full rehabilitering av turbinene. En turbin hvert år. Vi demonterer først ute på stasjonen, det tar gjerne flere uker. Så kommer de hit med turbinen. Her inne er det også flere ukers jobb. Mange er involvert. Til Follum Hofsfoss utenfor Hønefoss skal 14 mann. Så er det Såheim Kraftstasjon. Og slik kan Sundgot drive og ramse opp den ene stasjonen etter den andre. En turbin her og en turbin der. Det blir det veldig mange turbiner av. I alt finnes det et sted mellom 600 og 700 turbiner i Norge. Det betyr mye arbeid for Andritz Hydro. Og det er ikke bare snakk om turbiner. Luker, porter, vareegrinder og mye annet skal ettersees og repareres. Og skulle de få for lite å gjøre på de mange kraftstasjonene i landet, er det oppdrag å hente innen offshore. Der er det mye å hente, sier arbeidsleder Ole Klophus. - Fordelen er at vi kan gjøre det meste i eget hus. Men akkurat nå har vi ikke kapasitet. Vi har veldig mange bra år foran oss, mye går på service og rehabilitering. Det føles bra. Når vi ser andre i nærmiljøet som legger ned, som Norema her på Jevnaker og Constructor i Hønefoss, og Follum som sliter, så er det betryggende å vite at vi har mye å gjøre i mange år framover. Vokser videre I alt har Andritz Hydro 35 prosjekter gående med oppgradering av kraftverk i sin ordrereserve fram til Arbeidsomfanget er på til timer. Ordrene kommer fra Statkraft, Hydro, Salten Kraftsamband og andre. Bedriften tar stadig større jafs av det norske vannkraftmarkedet og er nå nesten størst i landet med prosent av markedet. De konkurrerer også om seks-sju andre kontrakter som ennå ikke er avgjort. Andritz Hydro planlegger utvidelse av administrasjonslokalene. Om lag 80 av de ansatte jobber med produksjon og montasje, mens 65 jobber med teknisk utvikling og administrasjon. Fakta Firmaet ble startet av en grunder i 1974 under navnet Stensli Mek. Verksted. Møller Industrier kjøpte firmaet i Solgt fra Møller Gruppen til det østerrikske selskapet VA Tech Hydro i Ble så i 2006 solgt til Andritzkonsernet i Østerrike, et stort internasjonalt selskap, mest kjent som leverandør til papirindustri. Skiftet navn fra VA Tech Hydro til Andritz Hydro 1. januar Andritz Hydro er i dag markedsleder på vannvei og komplette småkraftanlegg i Norden, og en av Nordens to ledende turbinleverandører. Bedriften har om lag 150 ansatte

7 Høyteknologi i verdensklasse Tekst: ASTOR LARSEN Foto: FRANS NYGAARD Vegtrafikksentralen øst har mye å passe på. Den overvåker 39 tunneler og alle hovedveiene i Oslo-området. Det er mulig med topp teknologisk utstyr

8 Den berømte storskjermen til Vegtrafikksentralen lyser mot oss. Vegtrafikksentralen er stolt av den. Den kostet da også rundt 10 millioner kroner og er på hele 560 tommer. For et utrent øye kan det virke kaotisk, for skjermen er delt opp i mindre enheter. Storskjermen betyr at alle vaktoperatørene kan dele den informasjonen som fins og bistå hverandre dersom en større hendelse finner sted. Men til vanlig jobber operatørene fra pulten sin. Alt som skjer på storskjermen kan tas opp der. De er opptatt av tunneler på Vegtrafikksentralen. Skul- Lars Otto Johansen le det skje et uhell kan konsekvensene bli store, både menneskelig og økonomisk. Men først forklarer Lars Otto Johansen, FLTs mann på stedet: Det er generelt trygt å kjøre i tunneler, det skjer færre ulykker der enn på veiene ellers, men som sagt konsekvensene kan bli store. Derfor følger vi nøye med. Teknologi Vegtrafikksentralen Øst er vegtrafikksentralen for Østlandet og holder til i rett over Festningtunnelens østre utløp i Oslo. Vegtrafikksentralens oppgave er å trafikkovervåke og styre alle tunneler og vegstrekninger som er tilknyttet sentralen. Sentralen opererer i fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Oppland og Hedmark. Vegtrafikksentralen har utplassert 953 videokameraer for å overvåke trafikken. Johansen forklarer at det er mye teknologi ute og går. Dersom en fotgjenger forviller seg inn i en tunnel, vil det automatisk gå en alarm. Vi blir automatisk varslet om det ligger fremmedelementer i kjørebanen, en avis, et juletre som har falt av hengeren. Det samme skjer om en bil eller flere kjører saktere enn 30 kilometer. Men i rushtida går jo trafikken nesten alltid saktere enn 30 kilometer? Teknikken har sine begrensninger og da blir det svitsjet over til manuell overvåking. Det er forskjellige rutiner for de mange tunnelene dere overvåker. Hvorfor? La meg bruke Nordbytunnelen, den som ligger ute ved fornøyelsesparken Tusenfryd, som et eksempel. Her blir tunnelen stengt straks det skjer noe. Der har vi ikke muligheter til å stenge ett felt som vi har andre steder. Dessuten er hastigheten svært høy i Nordbytunnelen og omkjøringsveien er grei. Men først tenker vi sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet. Mange hendelser Det går knapt et eneste skift uten en hendelse i trafikken som sentralen må ta seg av stor eller liten, forteller Johansen. Så kan det plutselig skje tre smell på en gang. Og så må dere rykke ut? Vi må vurdere om det er nødvendig. Vi må vurdere om vi skal varsle brann, politi og ambulanse, vi må vurdere om en tunell skal stenges og så videre. Du har ikke beslutningsvegring om du jobber her. Vi har direkte kontakt med nødetatene og politiet har en mann på post her på Vegtrafikksentralen på dag- og kveldsskift. Hele hensikten er jo å få trafikken til å flyte best mulig. Men selv et lite uhell kan få store følger i form av dårlig trafikkavvikling. Det koster samfunnet store summer. Dere ser mye rar oppførsel i trafikken? Ingenting forbauser meg lenger, sier Johansen litt oppgitt. Folk kjører mot kjøretningen, de står og fyller ut skadeskjema i venstre felt på E6 midt i rushtrafikken. Dessuten går utrolig mange biler tomme for bensin og alltid er det bensinmåleren det er noe feil med. Norge må være det landet i verden som har dårligst bensinmålere. Dessuten har vi det normale, noen centimeter snø og bilene står. Hvert eneste år må Oslo-bilistene læres opp til å kjøre på vinterføre. Opplæring Det er en ansvarsfull jobb å overvåke trafikken. Det er snakk om store verdier som kan gå tapt og det er ikke minst snakk om liv og helse. Derfor er opplæring av vaktoperatørene svært viktig: Vi har et eget simulatorrom som er en liten kopi av hovedrommet, hvor vi jobber til daglig. Opplæring tar vi seriøst, du jobber ikke aleine etter tre dager som ansatt her. Vi forsøker alltid å sette sammen skiftene slik at erfarne jobber med uerfarne. Når nye tuneller blir åpnet, er vi ute på befaring og har øvelse på stedet før det skjer. Vi skal kjenne de lokale forholdene. Dessuten får nye brannmenn opplæring her på Vegtrafikksentralen. De må være her en dag og sette seg inn i forholdene. En hektisk arbeidsplass og mer skal komme. I 2010 åpner Bjørvikatunnelen. Ser vi noen år framover vil 20 nye prosjekter stå klare og kreve overvåking. Teknisk sett er vi i stand til å ta på oss de nye arbeidsoppgavene, påpeker Johansen, men det er klart det forutsetter en større bemanning. Til slutt en beroligelse for alle som er redd for misbruk av informasjon: Bildene som flimrer forbi på skjermene i Vegtrafikksentralen blir ikke lagret, du ser dem og så er de borte. Overvåking er ikke vår sak, uttaler Johansen. Bortsett fra at de overvåker trafikken da. Informasjon til folket Hører du på radioen om morgenen i det minste hvis du hører på Østlandssendinga er nyheter om trafikken et fast innslag. I all hovedsak dreier det seg om biltrafikken selv om også det kollektive blir nevnt med noen setninger. Opplysningene om trafikken på veiene kommer fra Statens Vegvesen, blant annet Vegtrafikksentralen øst. Informasjon ut til trafikantene er viktig, påker Lars Otto Johansen. Vi har en egen avdeling som står for den biten. Den er også døgnbemannet. Går vi noen år tilbake i tid var mye av det som kom ut på radio slett ikke bra. Nå blir alt kvalitetssikret herfra, forteller Johansen. Og alle radiostasjonene er blitt flinke med kildehenvisning. Men er det ikke litt meningsløst at NRK i Oslo-området sender ut den samme meldingen hverdag etter hverdag: Det er kø fra Fiskevollbukta og inn til sentrum. Tett trafikk og delvis kø på E6 fra Klemetsrud og inn til Ryen, og så videre, og så videre. Jo, det kan du godt si, sier en av Johansens kollegaer. Det blir mye gjentakelse dag etter dag og det aller viktigste slik vi ser det, er å melde fra ved trafikkhendelser utenom det vanlige. Men NRK vil ha det slik, de mener tydeligvis det er god radio. Og da får de det sånn. Alt som går ut av trafikkmeldinger i Oslo-området kommer direkte herfra. Utenom de faste innslagene bryter vi også ofte inn i sendinger for å varsle om hendelser av viktighet. Dere samarbeider ikke bare med NRK? Nei da, P4 og Radio Metro har kontorplass her i Vegtrafikksentralen. Vi har et godt og direkte samarbeid med dem også. Strengt tatt er det plass til fire pulter for radiokanaler her nede, men bare to av dem er besatt nå. Smeller det blir det hektisk også for informasjonsavdelingen. I tillegg til de kanalene jeg har nevnt, skal en fem seks stykker til også ha informasjon

9 De venter på snøen hos Øveraasen AS i Gjøvik. Det er senhøst og like før den kommer. Verdens ledende produsent av snøploger, snøfresere og sope- og blåsemaskiner er helt avhengig av snø, skal de ha et produkt å tilby. Helst store mengder snø. Fjoråret var i så måte en velsignelse. Avinor størst Øveraasen AS på Gjøvik har hele verdens som sitt arbeidsfelt. De leverer ploger og snøfresere helt til Sydpolen. Til verdens høyest beliggende flyplass i Tibet, 4000 meter over havet. Og til alle flyplassene i New York. Selv kaller de produktet for Norwegian Snow - How. Tekst: TERJE HANSTEEN Foto: ØVERAASEN AS, TERJE HANSTEEN Snørydderne på Gjøvik Foreløpig ser det ikke ut for at det er noen fare for arbeidsledighet på Gjøvik. I fjor kunne Øveraasen feire 100 år og det kommer sikkert til å bli nye hundre år. For finanskrise eller ikke, snøen må vekk uansett. Mange land trenger maskinene og ekspertisen deres. Det vitner alle kontraktene om. -Vi leverer til hele verden. Vi har fått store kontrakter med Polen og Russland og nylig fikk vi en stor kontrakt med Avinor, som er den største kunden vår. Det er snakk om en kontrakt til omlag 150 millioner. Da produserer vi cirka 40 sope og blåsemaskiner og snøfresere. Maskinene skal leveres i løpet av tre år. Nylig leverte vi verdens største hjulgående snøfreser til Gardermoen. Den har 2000 hk og veier 37 tonn. Kapasiteten er på tonn snø i timen. Å montere en slik maskin tar rundt 4000 timer. Stort sett er det snakk om utstyr til flyplasser som vi lager. Men nå begynner jernbanen å ta seg opp igjen, etter å ha vært stille noen år. Det forteller Svein Fremstad som kan se tilbake på 30 år i bedriften. Sammen med Jøran Dalseng, Henning Hagen og Kjell Arne Olsen, som har henholdsvis 25, 20 og 21 år bak seg i Øveraasen, har han tatt seg tid til å møte fagbladet. Alle fire er organisert i FLT. De føler at de har sikre jobber i bedriften i disse ulvetider. -Nei, krisa har ikke vi merket noe til. En periode så det ut til at det skulle bli roligere her, men det skjedde ikke. Permittering har aldri vært noe tema, sier Svein. De fire FLT-erne skryter av arbeidsplassen sin. De har et svært godt arbeidsmiljø og lite sykefravær. Det hender at folk slutter, men de kommer gjerne snart tilbake igjen. Det har både Henning og Jøran gjort. Enerådende i Norge Det er bare å ta en titt inn i produksjonslokalene til Øveraasen. Da ser man at det er full trøkk. Det er folk og maskiner overalt. Enorme snøfresere dekker golvene. En skal snart til Tyskland, en annen til England. Et annet sted står en prototype. Den er like lang som fem seks biler til sammen. Tre digre haller utgjør produksjonslokalene. Menneskene inne forsvinner nesten. Delene til maskinene får de fra en bedrift i Latvia og ellers lokale leverandører. I lokalene til Øveraasen er det lakkering og montering de tar hånd om. Rundt 20 mann er i sving når produksjonen går for fullt. De resterende 35 ansatte fordeler seg på kontorsiden, utviklingsavdelingen og salg. I alt har Øveraasen tre-fire konkurrenter i Europa. I Norge er bedriften den eneste som produserer flyplassutstyr. Andre i Norge har prøvd seg på samme markedet, men de har gått dukken. Driftssikkerhet og kvalitet er stikkordene for at Øveraasen har klart seg så bra, mener de fire karene. Som viser til at Øveraasen til og med slår tyske produsenter på hjemmebane. Bedriften har i alle år vært i samme families eie, et faktum som sikkert også har ført til et kvalitetsstempel. Unntaket var årene Da kjøpte en tysk produsent bedriften, Schmidt Holding GmbH.. Etter hvert ble det klart at tyskerne bare ønsket å legge den ned. Men det endte med at Thor Arve Øveraasen, som er administrerende direktør og eier av bedriften, kjøpte bedriften tilbake. Heldigvis for de ansatte. Øveraasen selv gjorde en mye bedre jobb enn tyskerne, er de enige om. Og etter den tid har det bare gått én vei. Og det er oppover. Det tok virkelig av i 2005, da fikk de en kontrakt med USA. Og to år etterpå fikk Øveraasen en stor kontrakt med det svenske forsvaret. Gullåret for bedriften var i Omsetningen var på 240 millioner kroner og det markerte det beste året i bedriftens lange historie. I år ligger det an til rundt 200 millioner. Ikke dårlig det heller. Historikk Det hele startet med brødrene Even og Hans Øveraasen. Brødrene fra Gjøvik tilbrakte nesten syv år i USA for å lære konstruksjon av ulike typer maskiner.i 1908 kom de tilbake til Gjøvik og etablerte Brødrene Øveraasens Motorfabrik. De startet først med produksjon av stasjonære motorer og senere båtmotorer. Men det var først i 1923 at de kom inn på det som er dagens forretningsområde, nemlig snørydding. Årsaken var at postbudet som kjørte posten over Mjøsa kom til Even Øveraasen med et problem. Bilen satte seg ofte fast når snøen ble for dyp, og Even kom opp med en anordning som kunne festes foran på bilen. Dette var verdens første snøplog for montering på bil, og den spede begynnelsen som la grunnlaget for et nytt forretningsområde snøryddingsutstyr. Utviklingen gikk slag i slag. Øveraasen utviklet prototypen for bil videre til en spissplog, og noen år senere store ploger til montering på lastebil. Like før 2. verdenskrig gjorde man de første forsøk med snøfresere. Snøryddingsutstyr ble etter hvert en stadig viktigere del for selskapet. På slutten av 60-tallet var det en sterk satsing på veibygging i Norge spesielt gjaldt dette fjellovergangene. Snøfreserne Øveraasen bygde for Statens vegvesen i denne tiden var de største som verden noen gang hadde sett. Andre store kunder var Luftfartsverket, NSB, Luftforsvaret og kommuner. Fra 1985 la Øveraasen mye ressurser i å utvikle maskiner til rydding av flyplasser vinterstid. I dag utgjør dette området ca. 60 prosent av dagens omsetning. I løpet av de seneste årene har Øveraasen levert nærmere 500 RS-maskiner til flyplasser over hele verden - blant annet til München, Frankfurt, New York, København og til verdens høyestbeliggende flyplass - i Bangda, Tibet. (Kilde: Øveraasen AS) 16 17

10 Jul og hjertevarme Tekst: ØISTEIN HAGEN Dette er en julefortelling om fagbevegelsens internasjonale solidaritetsarbeid, med fire eksempler der fagorganiserte har funnet noe som er større enn dem selv. Kall det solidaritetsarbeid. Det handler om aktiv deltakelse, om vennskap mellom folk, og ikke bare om å kjøpe seg fri fra dårlig samvittighet ved å gi noen hundrelapper. Så sier vi det. Prosjektene som nevnes her er alle i varmere land: Angola, Cuba, Filippinene og Palestina. De er bare toppen av isfjellet. Pøl på pæler Lukta og synet som møtte oss da vi kom gjennom åpningen i betongmuren er det umulig å glemme, forteller klubbleder Geir Traaholt, etter første møte med Sea Wall på Filippinene i fjor. En by av bambusskur på pæler i havna. Etter tyfonene har mange mistet det lille de hadde. Søppel, ekskrementer og matavfall flyter. Kloakk, drikkevann og el mangler. Hunder, griser og rotter går fritt omkring i elendigheten. Året er Det er høst. Det er første gang hovedtillitsmannen på DB Schenker besøker Tacloban City, men Schenkerklubben har støttet barnehjemsprosjektet Streetlight i byen siden Øistein Godager på Schenker tok ulønnet permisjon fra jobben for å arbeide en måned på Streetlights barnehjem. Da han kom hjem, foreslo han at klubbkassa skulle gi et bidrag til Streetlight. Bidraget ble på , og Schenker-ledelsen plusset på med ytterligere til innkjøp av medisiner. Da Geir Traaholt kommer på besøk, har han pesos i lomma, øremerket for tyfonofrene i Sea Wall. Streetlight-ledelsen har hjulpet til å plukke ut de som trenger det mest. Under gatelys Ildsjelen som tok initiativet til barnehjemmet, og som følger Traaholt rundt i Sea Wal, heter Erlend Johannesen (26) og er trønder. Han tok initiativ til projektet som 21-åring Antall gatebarn som får ny start og nytt hjem er økt fra 20 i 2007 til 50 i 2008 til 70 i år. Filippinene er beregnet å ha halvannen million gatebarn. Johannesen visjon er at alle, også de aller fattigste, trenger en familie. Når foreldrene skiller lag, eller en av dem dør, sitter det ofte en fattig mor elller far igjen som aleneforelder for åtteti unger. Inntektene strekker ikke til, og barne blir «gitt bort» til slektninger eller kjente som har råd til å ta imot dem. Barna blir gående som tjenere, og mange blir misbrukt. De rømmer, og havner barbeint og pengelense på gata, med kriminalitet eller prostitusjon som inntektskilde. Frokost på fortauet Barnehjemmet driver skole, og et aktivitetssenter med lek og ungdomsaktiviteter som fotball, dans og dataopplæring. I tillegg drives det gateoppsøkende arbeid. Tre ganger i måneden er det «frokost på fortauet». Før sola har stått opp kommer solidaritetsarbeidere fra Streetlight og serverer frokost på «senga» til barn som sover ute. Det er ikke bare for føda. Gesten bygger tillit og viser gatebarna at det finnes noen som bryr seg, og er der for dem. Det kan få barske trailersjåfører og de fleste andre til å svelge, og tørke unna i øyekroken. Kollegene på Schenkerterminalene spør ofte etter hvordan det går med Streetlight. Før jul fikk Traaholt en epost som fortalte stoda: Det siste året har vi utvidet senteret. Her får nå 70 unger skolegang, skoleuniformer, mat, medisin, skolegang, utstyr mv. dekket av Streetlight. Vi har holdt vår årlige festival, bl.a. med artister fra Norge, Canada og Filippinene. Et nytt prosjekt, mini-klinikken, skal gi gatebarn og fattige familier gratis hjelp til sykepleier og medisiner. Våre 40 frivilige har hjulpet til å redde 10 barn fra døden. 20 unger har fått nytt hjem, og 50 familier har fått hjelp med praktiske ting, opplæring og kursing i matlaging, hygiene og å starte eget foretak. Lista er fortsatt lang, men nå bidrar også barnehjemsbarna og solidaritetsarbeiderne til å hjelp andre. Tyfonene var ikke milde denne høsten heller, men i år hjalp lærere, andre ansatte og frivillige omsorgsarbeidere samt gatebarna på barnehjemmet selv med å pakke og dele ut mat og klær til tyfonofrene

11 Bil til Cuba Ga en barneby Det skjedde i de dager at Møller Ryen ble gjort om til julenissens verksted, og harde pakker ispedd software kom i container, og deretter til Cuba ved påsketider. Ekte solidaritet kan være å la seg overbevise noe en ellers ikke ville gjort, selv om det balanserer på kanten av loven, og bare fordi noen de føler seg solidarisk trenger at det blir gjort, og bare kan gjøres på den spesielle måten. I sommer dro fagorganiserte og tillitsvalgte fra LO-Oslo igjen på besøk til CTCs bilverkstedet i Havana. Jeg smuglet et eksosanlegg gjennom tollen, tollen inn i Cuba, innrømmer en LO-Oslo-ansatt som var med på turen. Slik måtte det gjøres om vi skulle få det med i tide. Støtter «kommunistdiktaturet» USAs boikott av Cuba avler fattigdom. LO sentralt og Central de Trabadores de Cuba (CTC) har hatt faglig prosjektsamarbeid siden Første gang en delegasjon tillitsvalgte fra LO Oslo og Jern og metall avd. 1 dro til Havana, i 2003, lette de etter et solidaritetsprojekt å samarbeide med kubanerne om. De «falt» for CTCs bilverksted. Vekstedet skulle holde bilparken til CTC på veien. Med gamle russiske doninger i ymse stand, og få reservedeler, tente utfordringene glimtet i mekanikernes blikk. Datautstyr var CTC også dårlig stilt med. Fin tur, men mest moro etter hjemkomsten, da dugnadsiveren ble tent. Julenissens verksted våknet til liv. Godt plasserte og pågående tillitsmenn og -kvinner benyttet sjansen da NHO skiftet ut dataparken. PCer og skjermer skiftet eier på generøst vis. En av kubafarerene fikk nyss om at også to store servere skulle skiftes ut, og tagg de til seg. På datavdelingen i NHO var sympatien for prosjektet stor, derfor kom det en solid utstyrspakke attpå. Serverne og øvrige utstyr arbeider fortsatt som sentralnervesystemet i CTC, så NHOs støtte til «kommnistdiktaturet» er til god hjelp. Bilia bidro også med endel PC-utstyr. Nå til bil Tillitsvalgte på Bilia og Norsk Scania tok for seg lokal motpart under fire øyne, og fikk en del verktøy og deler til bilverkstedet. Avd.1 la en lapp i potten til mer verktøy. Etter hvert ble julegavedugnaden anseelig, og julepakkingen kunne starte. «Gavepapiret», container med frakt, sørget LO-Oslo for igjen. I april ble containeren sendt fra Oslo. I mai kom «julenissene» tilbake til Havana og sørget for at containerens innhold ble pakket ut og satt i arbeid. Verktøy og reservedeler i verkstedet, datautstyret i CTC sentralt, og i lokal dataopplæring. Godt gitt er godt begynt. Jamaica? Hallo? Giverne ga seg ikke med det. Et år gikk, og den første containeren ga mersmak. Nå ville entusiastene skaffe biler - i hvert fall én. En velbrukt VW Transporter med sidevinduer ble kjøpt brukt. Pengene, kroner, kom fra LO og LO Oslo. Den trengte overhaling, innrømmer Magne Glimdal avd.1. Han tok bilen med på verksted, og i en dugnadspause skaffet han «nye» seter fra Norgesbuss i Follo. Et år etter første containerfrakt var den neste klar. Containeren med VW Transporteren ble fyllt opp med reservedeler, reservedekk, bærbare PCer, pressluftkompressor, en løftebukk og annet smågodt. Containeren gikk fra Oslo i april I mai sto en faglig delegasjon klar til å ta imot på kaia i Havanna. Det hjalp lite Containeren sto fast på havna i Jamaica, men jeg ble med LO-Oslo til Havana i november, og da fikk jeg se at bilen var kommet fram, var tatt i bruk og var til stor nytte. Eksosanlegget og andre medbragte deler kom også godt med ved besøket i sommer. Litt mekk, og Transporteren var sprek for nye kilometere etter at LO Oslos delegasjon hadde vært på besøk i sommer. Bilen hadde gått ca km da vi sendte den. Jeg tipper den har gått over nå, anslår Glimdal i Fellesforbundet, avd. 1 i Oslo. Etter borgerkrigens slutt i 2002 har Statoil, Norsk Hydro og Det Norske Veritas gjort omfattende, lønnsomme investeringer i Angola. Fagforbundet har bygget en SOS Barneby. Begynnelsen er at Oslo Sporveiers Arbeiderforening har samarbeidet med SOS Barnebyer i årevis, om en barneby i Kandalaksha i Murmansk. Da Stein Gulbrandsen og andre landsmøtedeltakere i 2005 gikk enstemmig inn for å etablere en ny SOS barneby i Huambo, midt i Angola, ante landsmøtedeltakerne hva de tok fatt på. 18 mill. kroner ble budsjettert, for å sikre den nye barnebyen hus og drift i fem år. Pengene er brukt, og selv om alt ikke har gått helt som planlagt, er barnebyen i Huambo en realitet. De første barna flyttet inn i sommer. Offisiell åpning er neste år. Håp i Huambo Huambo er byen der frigjøringsbevegelsen UNITA hadde hovedkvarter. 27 år sammenhengende krig først frigjøringskrig mot kolonistyre, deretter borgerkrig har gjort Angola til et av de mest ødelagte land i Afrika. Krigen er over, men AIDS og hungersnød er like dødelige kriser. Mange barn har mistet foreldrene, og i mange familier er bestemor eneste overlevende voksne. Borgerkrigen førte til at skoler og nesten all annen samfunnsstruktur ble ødelagt. En barneby består av familiehus med en voksen matmor og 6-10 barn. Til disse nye hjemmene blir det etablert skole, yrkesopplæring, klinikker og sosialsentere. Barnebyen bygger en familiestruktur og et lokalsamfunn rundt barnefamiliene. De 18. mill kroner som fagforbundet vedtok å bidra med har bekostet en by der drygt 120 unger flyttet inn i sommer. Lokalsamfunn-programmet er i full gang. Det er bygget grunnskole for 600 elever. Fullt utbygget gir barnebyen i Huambo tilbud til 1200 barn. Utfordringen nå er om Fagforbundets medlemmer lar seg utfordre til et krafttak for ny yrkesskole med tilknytning til barnebyen. Entusiast-innsats Medlemmene har gjort en fantastisk innsats for at vi skulle få til det som nå står klart. Siden prosjektet startet er det samlet inn 19. mill. kroner. Tusenvis av medlemmer har tegnet seg for faste, månedlige beløp, til sammen 3 mill. kroner i året. Basarer, kakelotterier og en rekke andre innsamlingsaktiviteter har overoppfyllt den økonomiske målsetningen. Den landsmøte-vedtatte perioden er over, men medlemmer har meldt fra at de blir med videre, forteller Stein Gulbrandsen. Han besøkte prosjektet i en delegasjon fra forbundet første gang i Etter å ha besøkt en barneby sør i landet kjørte de 400 km. gjennom det utbrente, utbombede og minelagte Angola, til tomta for den nye barnebyen i Huambo. Bli med Nytt besøk i fjor, da han kunne konstatere at trass visse forsinkelser sto skolebygg og andre hus nesten ferdige. Vi kan ikke gi oss med dette, sier Gulbrandsen. Han håper på et bredt engasjement blant medlemmene for det neste målet, å få på plass en yrkesskole i tilknytning til barnebyen. Dessuten håper han at så mange medlemmer som mulig tar seg tid og råd til å være med på den offisielle åpningen neste år. Råd for Rantis? Ikke alle barn blir født i Betlehem. Noen fødes i Rantis også en liten by nær Jerusalem og Betlehem som er omgitt av den israelske separasjonsmuren. Sosiale institusjoners fagforening har engasjert seg, og rehabiliterer et kvinnekollektiv i Rantis. Prosjektet er ganske nytt. Fagforeningen samarbeider med Palestinakomiten og den palestinske foreningen for kulturell utveksling PACE. Stengt inne og ute Rantis ser ut som andre småbyer på Vestbredden, med arr etter over 30 års israelsk okkupasjon. Mange av de innbyggerne livnærer seg av jordbruk og handverk. Mye av jorda er overtatt av israelske kolonister. Muren som ble bygget etter intifadaen i 2000 stenger handverkerne ute fra oppdragene de tidligere utførte på den andre siden av grensa. I en eldre bygning i Rantis holder kvinnekooperativet i byen til. Aktivitetene på senteret er knyttet til å opprettholde og lære videre tradisjonelle handverkstradisjoner, og å produsere handverk for salg. Senteret brukes også til kurs, trening og helsearbeid, i praksis førstehjelpskurs, av PACE. Vi har snakket lenge om å engasjere foreningen i et Palestinaprosjekt i samarbeid med PalKoms faglige utvalg. Da vi fikk vite om Rantiskollektivet, tett inntil Muren, ga det seg selv at det var her vi ville satse, forteller styremedlem Stein- Olav Ringen. Første fase fullført Mulighetene for raskt resultat av innsatsen, kombinert med hva dette kan utvikle seg til på sikt er akkurat hva vi ønsker å være med på. Den første fasen er unnagjort. Lokale handverkere ble engasjert til å sette bygning i stand. Det var å slå to fluer i en smekk: Arbeidsledige handverkerne i byen fikk jobb noen måneder, og bygningen ble sikret og satt i stand til å huse kvinnekollektivet og de andre aktivitetene i senteret både sommer og vinter. PACE budsjetterte prosjektet til litt under kroner, som tilsvarer ca. tusen kroner per medlem av kontingentpengene i Sosiale institusjoners fagforening. Velkommen Det gikk jo greit, så vi er i gang med å forberede de neste fasene, forteller Ringen. Prosessen videre ledes av PACE, i samarbeid med byrådet i Rantis. Visjonen er at de produktene som blir produsert på Kvinnekollektivet skal kunne utvikles til å bli en betydelig inntektskilde for byen, og at senteret i tillegg skal ta imot turister og solidaritetsarbeidere blant annet fra Norge. Foreningen i Norge vil fortsette det praktiske solidaritetsarbeidet, bl.a. ved å legge til rette for besøksreiser for medlemmer og andre som vil besøke Palestina og delta i solidaritetsarbeid som en meningsfull ferie. Vi tar vare på en historisk bygning. Vi håper å hjelpe kvinnekolletivet til å skape velstand lokalt. Planen er for det tredje å stimulere til solidaritetsarbed for Rantis og kvinnekollktivet både i Norge og besøksreiser som bidrar til utvikling av senteret og byen. Om alt lykkes like bra er det ennå for tidlig å si, men vi synes det lover godt, og er stolt av å få være med på dette. Vi har ikke tenkt å gi oss med det første, sier Ringen

12 T I L L I T S V A L G T S E K S J O N E N Redaksjonen er avsluttet 30. november Vi ønsker alle God Jul og Godt Nyttår! Tillitsvalgtseksjonen er ment både å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Har du tips til oss om ting vi bør skrive om, eller er det noe du savner informasjon om ikke nøl med å ta kontakt med informasjons- og utredningsavdelingen som er ansvarlig for tillitsvalgtseksjonen. Har du spørsmål til forbundet svarer spalten kan du sende e-post til God lesning! Aktivitetskalender Nedenfor følger en oversikt over forbundsstyremøter, landsrådsmøter, kurs, konferanser og andre aktiviteter fram til neste utgivelse av fagbladet. Vi tar forbehold om endringer/avlysninger, og viser til for oppdatert kalender, samt opplysninger om kontaktpersoner på de lokale tiltakene. Sentrale aktiviteter januar 2010: SUPERKURSHELG, Clarion Oslo Airport Hotel, Gardermoen Frist for påmelding: 8. januar 2010 Følg med på nettsidene for mer informasjon om kommende arrangementer: Tariffkonferanse. Regionskonferanser med bl.a. valg til Landsrådet Landsdekkende ASVL-konferanse Lokale aktiviteter Se flere detaljer om lokale aktiviteter i aktivitetskalenderen på nett eller avdelingenes egne hjemmesider. NY SUPERKURSHELG JANUAR 2010 Vi gjentar suksessen fra januar 2009, og arrangerer januar 2010 to kurs på samme tid og sted! Valgt arena for arrangementet er også denne gang Clarion Hotel Oslo Airport. Forbundet byr på Ny i FLT for nye medlemmer i forbundet og Lover og avtaler for bedrifts- og avdelingstillitsvalgte. Programmet veksler mellom felles og adskilte forelesninger i tillegg til sosiale aktiviteter. Forbundet ønsker å benytte seg av deltakernes kunnskaper og erfaringer og inviterer til dialog og meningsutveksling. Lørdagen arrangeres festmiddag! Påmeldingene strømmer inn, og endelig påmeldingsfrist er 8. januar. Foreløpig program er tidligere presentert i rundskriv til avdelingene og ligger også på forbundets nettsider. Følg med på for mer informasjon i tiden som kommer. Et godt gjennomført web-kurs for avdelingen Midt-Norge Til avdelingstillitsvalgte Husk at det i mai 2009 ble åpnet for at avdelinger kan søke om dekning av tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med rekruttering og profilering. Vi benytter anledningen til å minne om rundskriv nr 14 (se Ekstranettet/Rundskriv) som beskriver retningslinjene for profilerings- og rekrutteringstiltak. Det er ingen frister for å søke om midler, men avdelingene må søke før aktiviteter som det ønskes støtte til igangsettes. Regionkonferansen for Midt-Norge avholdt kurs om webpublisering november. Her jobbet de sammen i forhold til hvilket innhold de ville gi ut til sine medlemmer, samt at de fikk god innsikt i hvordan publisere på sidene. Det ble også tatt bilder og gitt opplæring i bilde redigering. Studieleder for avdeling 17 Trondheim, Rune Heggem var godt fornøyd med kurset og uttalte etter kurset at målet nå vil være at avdelingene i Midt-Norge skal ha de beste hjemmesidene i FLT. Kursleder Kjetil Holm Klavenes oppfordrer andre avdelinger som ikke har fått opp egen hjemmeside enda til å ta kontakt i forhold til opplæring. - Det er selvsagt også mulig å friske opp kunnskap for avdelinger som alt har fått opplæring, sier informasjonsmedarbeider i FLT Kjetil Holm Klavenes Rett på tråden Elisabeth Strøm Røringeniør i Aker Solutions, styremedlem FLT-AOP Aker Offshore Partner (Stavanger og Bergen) og styremedlem avdeling 22 i Rogaland. Hvorfor ble du medlem av FLT? - Jeg ble kjent med NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund) da jeg studerte. Dette var et LO-forbund og jeg gikk derfra inn i FLT der jeg deltok i studentforeningen som FLT hadde kontakt med i Bergen. Var på samme tid medlem av Nito. Grunnen til at jeg var med i Nito var at de hadde en PC-forsikring, noe som for meg var et gode jeg ikke måtte betale noe for. Hvordan fungerte studentforeningen til FLT? - Ikke så bra. Vi hadde liten aktivitet og det var utfordrende å konkurrere med Nito siden FLT hadde en dyrere kontingent. Men hva var grunnen til at du valgte FLT fremfor Nito? - Jeg hadde gått matematisk igjennom fordeler og ulemper i forhold til Nito og FLT. For meg passet det bra med FLT for å ta en mastergrad i MBA gjennom Addisco. Det var dette som var avgjørende. Dessuten var det jo ikke tilfeldig at jeg hadde gått inn i et LO-forbund i studietiden. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? - Jeg ble spurt. Det er jo som med alt det, at en må spørre om folk vil bidra. Det som gjorde at jeg sa ja, var at jeg ville lære mer om lover og avtaler. Jeg var også nysgjerrig på å se hvordan det fungerte, for jeg liker å gjøre noe utenom arbeid. Da passer det godt å være engasjert som tillitsvalgt. Har du lært noe da? - Ja! Jeg har lært mer om lover og avtaler, for ikke å glemme kunnskapen jeg har fått om organisasjonsarbeid. Gjennom å være aktiv i FLT har jeg blitt bedre på å gi beskjed, lært mer om når og hvordan man gir beskjed. Har hatt mange gode diskusjoner, som jeg har lært veldig mye av. Er veldig glad for at LO har en så god sosial profil, noe som betyr mye for meg i dag. Gjennom diskusjonene i avdelingsstyret lærer en også mye om hvordan det er på andre arbeidsplasser og en lærer å se saker fra andres ståsted. Hva er ditt beste rekrutteringstips? - Helt klart Addisco. Hvorfor det? - Ved at det er samlinger i helgene og arbeid gjennom nettet, så en slipper å ta permisjoner fra jobb. For ikke å glemme at det er gratis for medlemmene. Addisco har lagt sine studietilbud opp på våre premisser. Kvaliteten er også god. Det er gode forelesninger og god hjelp fra FLT sentralt. Saksbehandler i Addisco, Per Hegli, er fantastisk og svarer alltid raskt på alle spørsmål en har. Hvilke andre saker bruker du når du rekrutterer? - Det at vi har gode forsikringer og avtaler gjennom LO-favør. Jeg bruker også argumentet om at en står sterkere i arbeidsrettssaker. Det å ha noen i ryggen er da helt essensielt. Den gode sosiale profilen til FLT forteller jeg også om. Hva bør FLT markere seg på fremover? Vise vilje til å satse på studenter. Det er viktig å få med studentene mens de alt er studenter siden det da blir lettere å få de med videre når de kommer ut i arbeid. FLT bør også engasjere seg i studentpolitiske saker som studentboliger og stipend og derigjennom vise at en har meninger om deres livssituasjon. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? - Verdighet for eldre! Har møtt helsesektoren i forhold til mine besteforeldre. De ansatte løper rundt og gjør så godt de kan, men det strekker ikke til. Det er ikke nok ledige plasser på sykehjem, omsorgsboliger etc. i forhold til behovet. Vi må ta vare på mennesker og verdigheten hvert enkelt menneske har. En kan ikke bare se på tall og statistikk når en har å gjøre med mennesker. En burde ha flere ansatte som jobbet med eldre. Da ville en få mer romslighet og bedre arbeidsforhold. Kanskje ville da flere ansatte bli i arbeidet. Det er mange ildsjeler i omsorgssektoren, men en må ha gode nok arbeidsbetingelser for å bli i yrket, og jeg mener dette ikke er godt nok i dag. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? - Vi bør prøve å få omtale redaksjonelt om saker som våre medlemmer er opptatt av samt være synlige med materiell etc. der vi har potensielle medlemmer. Vi må jobbe for å bli enda mer synlig. Hva liker du å gjøre i fritiden? - Jeg liker å reise og ved det å møte nye mennesker og kulturer. Var i Sør-Afrika i fjor og det var helt fantastisk! Vi var utenfor sesongen, noe jeg liker. Jeg liker å være alene og ikke sammen med mange andre turister. Charterferie er ikke helt meg. Vi kjørte rundt i fjellområder og så elefanter og geparder. Var helt nydelig. Så du reiser ofte? Det å oppleve andre land er noe jeg trives med og jeg jobbet på en bar utenfor Alicante i Spania en sommer da jeg var student. Etter endt studie dro jeg Australia rundt i tre måneder. Jeg er også glad i å lese, og da særlig krim. Men det har blitt alt for lite av dette nå som jussbøkene tar det meste av lesetiden. Sterk rekrutteringsvilje i avdeling 101 Vestre-Sunnmøre 32 deltakere var med på praktisk rekrutteringskurs i Førde november. Det var gode diskusjoner, og det var mange forslag på hvordan avdelingen skal vokse ytterligere i årene som kommer. Kurslederne var Frode Janborg og Kjetil Holm Klavenes. Særlig satte kursdeltakerne pris på kunnskap om produktet FLT. Nå er avdelingen klar til å drive markedsføring i konkurranse med andre forbund. Månedens nettside AOFs nettsider har vært månedens nettside tidligere, og denne gangen framhever vi AOFs mange lokale avdelinger og deres tilbud til fagorganiserte. Bruk muligheten på til å finne din nærmeste AOF-avdeling, og se om de har tilbud som passer for deg og tillitsvalgte/medlemmer i ditt lokalledd. FLT på Youtube og Facebook Videoopptakene fra FLTs landsmøte ble også lagt inn på youtube. Dette innebærer at du kan søke opp på navn på youtube og se vedkommende på talerstolen. Det ble også publisert på vår facebook-gruppe. Denne gruppen finner du ved å skrive Forbundet for Ledelse og Teknikk i søkefeltet på grupper. user/fltfjernsyn com/group. php?gid=

13 Gjennom ADDISCO tilbyr FLT følgende utdanninger: Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og inter nasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. Addiscos nye studiekatalog Foto: TOR BERGLIE Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. Innføring i juridiske emner 15 studiepoeng Kurset Innføring i juridiske emner gir en innføring i ulike privatrettslige emner. Intensjonen er å vise hvordan jussen påvirker et vidt spekter av forretningslivet. Man skal få en innsikt i hvilke juridiske problemer som kan oppstå innenfor utvalgte områder. Innføring i juridiske emner inngår som en norsk modul i det australske MBA (Technology Management) programmet og erstatter den australske modulen 202 Legal studies. MBA- studentene skal ta dette studiet istedet for den australske modulen. De som gjennomfører kurset utenfor MBA-systemet får etter endt kurs og bestått eksamen en karakterutskrift fra Universitetet i Bergen. Kursets omfang er 15 studiepoeng og gjennom føres som deltidsstudium i løpet av ett semester. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Gjennom managementprogrammet vil du styrke din kompetanse innen fagområder som ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere består av til sammen 8 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 6 studiepoeng og de 3 modulene i prosjektledelse utgjør 10 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Master of Business Administration MBA Technology Management ADDISCO og Nettverk Videreutdanning Bergen garanterer for at utdanningen ligger på et pedagogisk og faglig meget høyt nivå. Studie opplegget har mottatt utmerkelsen «Engineering Excellence Award», og har i en OECD-rapport blitt fremhevet som det mest signifikante og innovative voksenopplæringsprogrammet i Australia. Utdanningen er lagt opp med tanke på de som ønsker å skaffe seg kompetanse og vil studere samtidig som de er i fullt arbeid. Fagplan Financial Management Management Perspectives Economic Decision Making Strategic Management Contemporary People Management Marketing Managing Information System Innføring I juridiske emner Metodekurs Masteroppgave 7 av de 10 fagene har obligatoriske innsendingsoppgaver og skriftlig eksamener som avlegges på engelsk. Til disse fagene tilbys det samlinger i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Det siste faget er Innføring i juridiske emner som gjennomføres av Universitetet i Bergen. Metodekurset gir innsikt i og bruk av kvantitative og kvalitative metoder i forskningsøyemed. Kurset er på 10 studiepoeng, og avsluttes med skriftlig eksamen. Dette må være bestått før påbegynnelsen av maseroppgaven. Masteroppgaven vil er et fordypningsstudie på 30 studiepoeng innenfor et godkjent fagfelt. Studentene skl finne et selvvalgt emne. Under arbeidet får man oppnevnt en veileder. Opptakskrav Ordinære opptakskrav er 3-årig bachelorutdanning. En IELTS engelsk språktest må være bestått med karakteren 6.5. Det er egne regler for Special entry hvor man kan søke inntak på grunnlag av realkompetanse/ arbeidserfaring. Studiet har en normert studietid på 4 år. MBA studiet har en fastlagt gjennomføringsmodell. Det er lagt opp som fjernundervisning med internett kombinert med helgesamlinger. Søknadsfristen er 01. november og med oppstart januar hvert år. Personalpsykologi 15 studiepoeng: Personalpsykologi er et sentralt emneområde innen det arbeidspsykologiske feltet, der fokus er på individet i organisasjonen. Faget består av a) individet sine forutsetninger for rollen som medarbeider, og b) organisasjonen sin håndtering av den enkelte som medarbeider. Studentene får en grunnleggende innføring i sentrale personalpsykologiske emner, inkludert individuelle faktorer som påvirker individet sin opplevelse, sin atferd og sine prestasjoner i en gitt organisasjon, og på tvers av organisasjoner. Videre får studentene en innføring i aktuelle utfordringer som organisasjoner står overfor i forhold til rekruttering, utvelgelse, evalurering, ivaretakelse, utvikling og oppsigelser. Teknologiledelse 15 studiepoeng Teknologiledelse gir en forståelse av viktigheten og rollen til ledere. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til motivasjon, arbeide med team, kundeservice, kvalitetskontroll, budsjettarbeid og å administrere informasjonssystemer. Studiets opprinnelse Teknologiledelse er basert på et studium utviklet av Association of Professional Engineers, Scientists and Managers, Australia (APESMA) og Deakin University. Gjennom samarbeid med Nettverk Videreutdanning Bergen som består av de tre utdanningsinstitusjonene; Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole, har Teknologiledelse blitt godkjent som et 15 studiepoeng studium innen det norske utdanningssystemet. Materialet er skrevet om til norske forhold og supplert med tilleggslitteratur. Studiets omfang Teknologiledelse består av 5 ulike fagmoduler med tilsammen 32 temaer. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. I modulene 1 til 4 er alle temaer obligatoriske. Modul 5 er selvstudium. Modulene omfatter emner som; å lede ansatte, administrasjon av ressurser og informasjon og en valgfri diplommodul. Teknologiledelse er et deltidsstudium på ett semester. Total KvalitetsLedelse 15 studiepoeng Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Studiets omfang Total KvalitetsLedelse består av 14 ulike temaer. TKL er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. TKL er et deltidsstudium på ett semester. Logistikk 6 studiepoeng I dette kurset vil vi se på logistikken i et totalperspektiv, og vi diskuterer sentrale problemstillinger som verdiskapning, strategivalg og internasjonalisering. Logistikk blir tolket som en prosess, og vi ser videre på hvordan anvendelse av IT kan effektivisere logistikkprosessene. Diploma in project management 15 studiepoeng Studieprogram i ledelse, organisering og styring av prosjekter Dette er et utdanningsprogram på 15 studiepoeng i Prosjektledelse i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Hensikten er å gi deltakerne grundig kjennskap til sentrale kunnskapsområder innen det moderne prosjektfaget og å utvikle deres kompetanse som prosjektledere i å håndtere prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet, kommunikasjon, kontrakter og usikkerhet. Kursopplegget er modulbasert. Studieaktiviteter, case og oppgaver i hver modul gir mulighet til å anvende kunnskap, metoder og verktøy og å utvikle ferdigheter som er avgjørende for å organisere, planlegge, følge opp, avslutte og evaluere et prosjekt på en forsvarlig måte. Studiets omfang Studieprogrammet i Prosjektledelse består av 10 forskjellige moduler. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og fire helgesamlinger. Det er tilrettelagt som et deltidsstudium på ett semester. Struktur og fremdrift Alle modulene og temaene er bygget over samme pedagogiske struktur; introduksjon inkludert læringsmål, presentasjon av teori, praktiske eksempler og case med påfølgende sammendrag, læringsaktiviteter, referanser, anbefalt litteratur og til slutt oppsummerende oppgaver

14 Smelting gir bedre CO2-opptak Mindre is i Antarktis betyr mer åpent hav og planteplankton. Det gjør at mer karbondioksid kan tas opp. - Effekten på klimaet er mikroskopisk, mener norske forskere. Tekst: BJØRNAR KJENSLI F orskere fra British Antarctic Survey haroppdaget at issmelting i Antarktis gjør at planteplankton og andre arter koloniserer nye områder. Disse organismene kan hjelpe til med å ta opp menneskapt karbondioksid, og forskerne sier til BBC News at dette er som å oppdage en ny skog på størrelse med Wales. Likevel skriver de at det nyoppdagede karbonsluket bare vil ha en knøttliten effekt på klimaendringene. Resultatene fra studien er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Global Change Biology. - Må tas med i modeller Forskerne regner med at det nye karbonsluket kan ta opp rundt 3,5 millioner tonn karbondioksid i året. - Vi må telle med dette naturlige karbonopptaket i kalkylene og modellene vi bruker til å forutse klimaendringer, sier professor Lloyd Peck, som er hovedforfatter av studien, i en pressemelding. I sitt arbeid sammenlignet forsknerne informasjon om tilbaketrekning av is fra kystområdene med mengden klorofyll de fant i havet. Da fant de ut at smelting av is har åpnet opp minst kvadratkilometer med hav, og at disse områdene har blitt kolonisert av planteplankton. Studien viser også at 7 av de store iskappene og 87 prosent av de 244 isbreene langs kysten har trukket seg tilbake i løpet av de siste 50 årene. Megatonn og gigatonn Kjetil Lygre, forsker ved Nansen Environmental and Remote Sensing Center, minner om at forskerne skriver om opptaksendringer i størrelsesordenen megatonn, mens de menneskeskapte utslippene er på gigatonn-nivå. Han forteller at om sjøisen i nord forsvinner, så kommer det til å ha større effekt på klimaet enn smeltingen av breis i sør, men at selv denne effekten er ubetydelig i forhold til menneskelige utslipp. - I et 1000-års-perspektiv kan nok disse mekanismene ha betydning, men effektene av global oppvarming og forsuring av havet vil nok påvirke det globale karbonkretsløpet mye sterkere, sier Lygre til forskning.no. Han sier også at smelting av ismasser på land vil komme til å tilføre havet mer ferskvann, som i sin tur er med på å bremse havsirkulasjonen. Det vil igjen føre til at havets opptak av varme og CO2 vil bremses. Redusert opptaksevne Jan Helge Fosså, marinbiolog ved Havforskningsinstituttet, synes studien fra British Antarctic Survey er interessant, men legger også vekt på at effekten av karbonopptaket forskerne skriver om er mikroskopisk liten. Han forteller at fra den industrielle revolusjonen til nå, så har havet tatt opp rundt halvparten av alt menneskelig CO2-utslipp, men at vi nå ser tegn til at evnen reduseres. - Nå tar havet nemlig bare opp mellom 25 og 30 prosent av CO2en vi slipper ut, sier Fosså til forskning.no. CO2-opptaket skjer ved at atmosfærisk CO2 løses i havet, og der forbinder den oppløste CO2en seg med vann og danner karbonsyre. Denne syren dissosierer til bikarbonationer og hydrogenioner, og det er økningen i hydrogenioner man måler på ph-skalaen. - Når phen går under en kritisk verdi, så kan ikke dyra lenger danne skjelett eller skall av kalk. - På grunn av vannkjemi og temperatur er Arktis og Antarktis blant de områdene som er mest utsatte for forsuring. Man regner med at vi vil få kritiske verdier i overflatelagene her i løpet av et par-tre tiår, sier Fosså. Mange ulike mekanismer Forskerne fra British Antarctic Survey skriver også at de har funnet en rekke såkalte feedback-mekanismer som har innvirkning på klimaet, og så å si alle mekanismene er med på å bidra til global oppvarming. Blant de viktigste er albedoeffekten. Albedo er et mål for ulike flaters evne til å reflektere lys. Etter hvert som havene og luften varmes opp og isen forsvinner, vil andelen sollys som reflekteres tilbake ut i verdensrommet reduseres. Det er fordi åpent hav har en mye mindre refleksjonsevne enn is, og havet vil da varmes opp enda mer. Men til nå har issmeltingen i denne delen av Antarktis stort sett hatt positive virkninger, skriver de britiske forskerne. Det observeres blant annet mer hval og krill, og man venter også en økning av sel, spekkhoggere og andre skapninger i området. - Vi forventer endringer Fosså sier det er vanskelig å si noe om hvilke arter som kommer til å trives og hvilke som vil forsvinne fra et endret polarklima. - Det er alltid noen arter som vil trives under endrede miljøforhold, men om dette er positivt for biodiversiteten eller fiskeproduksjon, det gjenstår å se. Det vi forventer er at det blir endringer, slik at fremtiden blir usikker, sier han. Ifølge CICERO Senter for klimaforsknings nettsider blir klimaendringene i polarområdene blant de største, og de som vil komme raskest. CICERO skriver at isen i Arktis vil smelte raskest fordi den ligger i vann, og og at det ikke er usannsynlig at vi vil få isfrie somre på nordpolen mot slutten av dete århundret

15 Kvinner i fokus AOF Sandes og Jæren arrangerte kommunikasjonskurs for kvinner 2-4 november. Det var svært vellykket, og mange av deltakerne kom fra FLT. Else Carr Svanes og Nina Galta deltok begge på kommunikasjonskurs for kvinner. supertanker ill: Arild Sæther En gruppe kvinner blir en fin forsamling med mange felles verdier, interesser, referanser, utfordringer og mål, men også litt forskjellige. Dette kan en dra nytte av i kurssammenheng. Gjennom kurset ønsket en å gi kvinner større selvtillit og tro på egne evner. Hvorfor jeg meldte meg på? Kommunikasjon er noe jeg ønsker å lære mer om, og som kjent er kommunikasjon langt mer enn å prate sammen. Kurset lovet tema som kroppsspråk, hersketeknikk, forhandlingsteknikk, konstruktive tilbakemeldinger, konfliktmestring og sosialt samvær. Vi var innom alt, pluss noe til. Mandag morgen ble vi ønsket velkommen av Helga Kvalbein fra AOF Sandnes og Jæren. Vi var 25 damer fra forskjellige organisasjoner, hvorav 7 fra FLT, 11 fra Fellesforbundet og 7 fra Handel og kontor. Etter diverse formaliteter åpnet kursholder Nina Galta selve kurset med et strålende smil. Lett og livlig formidlet hun kunnskap og informasjon, lett ispedd gode eksempler fra virkeligheten. Vi ble alle inspirert og smittet av Nina, og det tok ikke lang tid før flere av damene fulgte opp med egne erfaringer og historier. Deler av kurset var basert på gruppeoppgaver. I gruppene ble det diskutert ivrig. Det var ikke noe å si på engasjementet. Resultatene fra oppgavene ble presentert i plenum, hvorav noe som rollespill. I utgangspunktet var kanskje dette en liten 28 utfordring, men det var bare å hive seg utpå, og det gikk utrolig fint. Vi fikk iscenesatt mange situasjoner og sett forskjellige løsninger, noen alvorspregede og noen mer humoristisk vinklet. Det er flott å kunne dra nytte av hverandres erfaringer. Som en del av kurset fikk vi et foredrag ved Linda May Kallestein fra Phantomfilm og vi fikk se hennes film The Cut, en film om kjønnslemlestelse og kvinners situasjon i Kenya. Linda fortalt om sine reiser ned til Kenya og om prosessen i forkant av å kunne lage filmen. Gjennom hennes beskrivelser og historier fikk vi utrolige og tydelige eksempler på hvor viktig det er å kunne kommunisere for å kunne tilegne seg kunnskap. Kunnskap er viktig for å kunne forstå, og forståelse er nødvendig for å kunne påvirke og endre. Anbefaler alle å gå inn på Timene gikk fort. Kurset inneholdt både spennende tema og interessante damer. I pausene og om kveldene gikk praten videre og latteren satt løst. Det hele var både inspirerende og oppløftende. Ved kursets slutt var det flere som var kommet til den konklusjon at de ønsket et oppfølgingskurs, men da først etter en erfaringsperiode hvor vi får testet ut ny kunnskap. Håper vi ses igjen! I mellomtiden ønsker jeg alle lykke til! Else Carr Svanes Litt om kursstedet Jæren Hotell. Det er kanskje ikke tilfeldig at AOF har valgt Jæren Hotell som samarbeidspartner. Det Jærske kjøkken sørget for en velsmakende lunsj - et flott avbrekk i kurset, og vi som overnattet fikk nyte fortreffelige middager fylt svinefillet med jarlsberg og soltørkede tomater sitronterte, med bærkompott, Jærskinke, posjert okse med soppsaus, ostekake med jordbærsaus mmmm Beliggenheten er også flott. Tvers over gaten ligger den idylliske Mølledammen og Fritz Røed Skulpturpark - en passelig spasertur før neste økt. Etter kursslutt kunne vi som ønsket det ta en lengre spasertur rundt Sandtangen ved Frøylandsvannet. Frisk luft er viktig i kurssammenheng. ds Brann er garantert ikke på ønskelisten din til jul. Derfor vil vi gjerne hjelpe deg å gjøre hjemmet ditt så trygt som mulig. For selv om du som medlem av et LO-forbund allerede er innboforsikret, er det jo best om ulykken aldri skjer. Les om sikring av hjemmet ditt på

16 FLTs KRYSSORD SANG FLT FØR NØLE RØRE LIKE SNOP DATA- SPRÅK TYPE SEX LAG BYRÅ- KRA- TISK Vinneren av forrige nummers kryssord er: Lill Reiten Seterhøyveien 27b 1176 Oslo ØY VEN- FLATE NARRE EM- TIRRET STRE- TITT TANK- TOKT HÅND GLOS- ENE BETS- SLIRA MANN HVILE ENE HUN- DER DIREK- TORAT DEKAR VASE RØR RET- NING AKTE ADEL LITEN BUTIKK BRON- SE- VINNER VILT SKJÆR- ET LEVER KVIN- NER ODDE RIFT TRO FASE PÅ BILTAK SUPER- MAKT KVINNE- ORG. ORDNER NAZI- PARTI FOR- LANGE SPION- EN ART. FORF. MOSEN ÅSSIDE PRON. ØY GAM- GRIP OBS FEMTI MEL BIL EU- TILH. TONE TOTAL- EN ERBIUM BØY ANSE SNÅLE STIV- NET SER MANN BRA LENINS AVIS SOPE DANSER FUGL- ENE 4 LIKE OM- GANG- EN STRENG VEI BIL- ORG. ØKE MEIERI- PRO- DUKT HOVED- STAD PLANTE BRAN- SJE SLIT- SOM BIL- MERKE VELTET FUGL FOTTØY LYDEN KUTTET VAN- SKELIG RATT GIR VOKSE TETT- STED STØ FEM PRON. MOTOR- DEL BØYD FLOKK Flere får ansvar for lønna Tekst: Turid Børtnes Alle som har satt ut oppdrag i en kontraktskjede, får fra neste år ansvaret for at arbeidstakerne i kjeden får den lønna de skal ha gjennom et solidaransvar. Den nye lovbestemmelsen om solidaransvar for oppdragsgivere er en del av allmenngjøringsloven og trer i kraft 1. januar Bestemmelsen gjelder bare for de områdene som dekkes av allmenngjøringsforskrifter. Alle er ansvarlige Solidaransvar innebærer at leverandører som velger å sette ut et oppdrag, skal være ansvarlig for lønnspliktene til underleverandørene nedover i en kontraktskjede. I praksis betyr dette at hvis en arbeidstaker ikke har fått den lønna han eller hun skal ha av arbeidsgiveren sin, kan arbeidstakeren rette lønnskravet mot en valgfri virksomhet oppover i kjeden. Bestemmelsen er særlig aktuell i bygg- og anleggsbransjen med flere bedrifter involvert og mange utenlandske arbeidstakere. Sannsynligvis vil den bedriften som er størst og regnes som mest solid, få lønnskrav rettet mot seg dersom en underleverandør ikke betaler sine ansatte. Denne bedriften kan rette regresskrav mot den arbeidsgiveren som ikke har betalt, eventuelt fordele ansvaret på de øvrige oppdragsgiverne. Færre useriøse - Det ligger to viktige målsettinger bak denne bestemmelsen, opplyser avdelingsdirektør Eli Mette Jarbo i arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen i Arbeids og inkluderingsdepartementet. Vi ønsker å ivareta arbeidstakernes rettigheter, også utenlandske, dessuten vil bestemmelsen kunne medvirke til at oppdragsgivere blir mer omhyggelige med hvem de gir oppdrag til. Dette vil bidra til mer seriøsitet i forbindelse med bruk av underleverandører, og styrke konkurransemulighetene til de bedriftene som driver på en ryddig måte. Arbeidstilsynet Det er Arbeidstilsynet (AT) som har informasjons- og veiledningsansvar på dette området. AT skal føre tilsyn med at lønns- og arbeidsvilkår som følger av forskrifter om allmenngjøring, etterleves. Men Jarbo opplyser at Arbeidstilsynet ikke har noen sanksjonsmuligheter når det gjelder lønn, de kan ikke gi pålegg om lønnsutbetaling. Dette regnes som et privatrettslig spørsmål og ligger utenfor tilsynets oppgaver. I slike tilfeller er det vanligvis fagforeningene som ivaretar arbeidstakernes rettigheter. MEDLEMS- TILBUD Medlemstilbud Røykvarslere Som medlem i forbundet gir LOfavør deg mange fordeler. Vi ønsker at du skal føle deg trygg også utenfor jobben, og derfor tar vi noe av regningen på sikring av hjemmet ditt. (Deltronic PR 1211) 2 X TRÅDLØSE SERIEKOBLEDE RØYKVARSLERE 983,- inkl. porto kr. 84,- Seriekoblede røykvarslere snakker sammen. Begynner det å brenne i ett rom, varsles hele boligen. B M S L H E O K B S E R I E F O T B A L L S P I L L E R E F O R B U N D E T G J E N N O M S T O M B L A R E K Ø L N K A L A L A V E T T G R U A E S E L O T A K N E R E R T S K A N S E J T N E S M R A I E N S J E F F I R E O G T E K N I K K E R O S N N E S E T K E S A M N E R O E G L E S R U L E O L U T B A S Ø T L A D E N R U L L L E M U R Å G E E R Y E T J E N E R N E R I D O L E T U K E A R E D Send løsningen sammen med denne kupongen til: Forbundet for Ledelse og Teknikk Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: Adresse: (Deltronic PS 1201) 2 X FRITTSTÅENDE RØYKVARSLERE MED BRANNHEMMENDE SPRAY 333,- inkl. porto kr. 84,- Minimum hva du bør ha av røykvarsling. Den brannhemmende sprayen kan brukes på nesten alt, og setter ikke flekker. P U B E P E D L N B Ø R E R P R O L E T A R E N E A O F T O S P O R R O F T E D N U B R O F S E R D A M P E I D E T I S E T E Løsning fra nr Postnr: E-post: Sted: Sikkerhetspakkene leveres av Trygg og Sikker AS. Bestilles på:

17 Hard trening svekket fruktbarhet Vil lage genenes Noas ark En internasjonal gruppe forskere vil lage en genforskernes Noas ark med arvemateriale fra virveldyr. Teknologien for å kartlegge ulike arters gener blir stadig billigere. Detaljene rundt initiativet, som kalles the Genome 10K Projekt, ble offentliggjort i går. Prosjektet vil være verdens største i sitt slag til nå, og teknologisk helt umulig å forestille seg for bare få år siden. Et genom er et individ eller en arts samlede arvemateriale, og prosjektet er basert på at stadig flere arters genom blir kartlagt gjennom såkalt gensekvensering. Dette virker som et genuint og interessant initiativ, Kartleggingen av atlanterhavstorsken, Gadus morhua, er et norsk bidrag til den voksende gruppen av virveldyr der arvematerialet er kartlagt. Men det er langt fram til å kartlegge alle dyrs arvemateriale, og det nye prosjeket der målet er å samle arvemateriale fra genomer er svært ambisiøst. Ikke tren til du stuper, dersom du ønsker å bli gravid. Det er ikke sikkert at kroppen har energi nok til begge deler. Infertilitet kan ha mange årsaker, både medisinske og livsstilmessige. Kjente risikofaktorer er røyking, stress, og alkohol. Ekstrem under- eller overvekt kan også spille en rolle. Det er kjent at toppidrettskvinner har flere fertilitetsproblemer enn andre kvinner. Men kan fysisk aktivitet spille en rolle for fruktbarheten hos andre kvinner også? Nå har forskere ved NTNU undersøkt nettopp denne sammenhengen, i en studie som omfatter nesten kvinner. Konklusjonen er denne. For hyppig og for hard fysisk trening later til å svekke unge kvinners fruktbarhet. Men sannsynligvis bare så lenge treningen pågår. To utsatte grupper Studien baserte seg på materiale fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i årene og fra oppfølgingsundersøkelsen i Alle kvinnene var friske og i fruktbar alder, og ingen hadde en forhistorie med fertilitetsproblemer. Kvinnene hadde i den første undersøkelsen svart på spørsmål om hyppighet, varighet og intensitet av fysisk aktivitet og ti år seinere på spørsmål om graviditet og fødsler. I tillegg hentet forskerne inn annen informasjon som kunne ha betydning for studien. - Blant alle disse kvinnene fant man to grupper som opplevde økt risiko for infertilitet. - Det var de som trente nesten hver eneste dag. Og det var de som trente til de ble helt utmattet. Gjorde de begge deler, var risikoen aller størst. Besøk hos fremmede bygger bro Skal vi bare konstatere problemene mellom forskere og journalister, eller gjøre noe med dem? Forskningsrådet bør gjenopprette hospiteringsstipender for forskere og journalister, og la ordningen omfatte flere fagfelt enn medisin og helse. Å komme ut med et budskap slik at både journalister og forskere blir rimelig fornøyde, kan være en utfordring. Det Norske Videnskaps- Akademi arrangerte et møte i Oslo mellom forskere og journalister. Samspillet mellom dem stod på dagsorden. Med en viss velvilje fra begge sider går mye relativt problemfritt fra intervju til ferdig medieoppslag. Men de akademiske forbehold går ikke alltid knirkefritt sammen med journalistikkens språk, som er tilpasset de store lesergruppene - folk flest. Vi trenger altså brobygging, økt forståelse og kunnskap - det gjelder begge leire. Og gjerne arrangementer der dette diskuteres. Dessverre har slike en tendens til å munne ut i samme gate som utallige tidligere arrangementer av lignende støpining. Vanskelig å enes om olivenoljer Landene som er mest kjent for å produsere olivenoljer beskriver og verdsetter de sensoriske egenskapene ulikt. En standardisering av den sensoriske kvaliteten er nødvendig, hevder olivenoljeforsker. Hvordan kan du vite at du kjøper en extra virgin olivenolje i butikken? Hvem kategoriserer? Det foreligger en internasjonal regulering, men det viser seg at det er ulike oppfatninger av reguleringer i EU. I et EU-prosjekt har forskere sett på sensorisk bedømmelse av olivenolje, med planer om å lage en felles standard. Den italienske professoren Erminio Monteleone har deltatt i prosjektet. Han jobber ved Universitetet i Firenze. Tester vokabular Prosjektgruppen fant fort ut at oljeproduserende land som Spania, Hellas og Italia bruker ulike vokabular for å beskrive de sensoriske egenskapene. Erminio Monteleone har gitt norske kolleger innblikk i kunsten å beskrive olivenoljer. Kvinner får den verste bakrusen Kvinner opplever flere tømmermenn enn menn, viser en enorm dansk undersøkelse. Forskerne råder oss til å spise mens vi drikker. Bakrus rammer kvinner hardere. Likevel har bare hver sjette danske kvinne lyst til å sette ned alkoholforbruket. Hvis du har påstått at dama di er ekstra barnslig fordi hun ser ut til å lide mer enn deg dagen derpå, så kan det hende du bør ta henne mer på alvor neste gang. En undersøkelse av danskers drikkevaner viser at kvinner oftere har bakrus etter å ha drukket over fem enheter på en kveld. Bakrus inkluderer blant annet trøtthet, tørst, hodepine, kvalme og hjertebank, og på alle parametere opplever kvinner å ha det verre enn menn. KRAM I alt opplever 12,6 prosent av alle kvinner i undersøkelsen «nesten alltid» eller «alltid» å ha bakrus etter en festlig kveld i selskap med mer enn fem enheter. Det gjelder bare 6,1 prosent av mennene. Tallene stammer fra den omfattende KRAMundersøkelsen, som er laget av Statens Institutt for Folkehelse ved Syddansk Universitet, blant dansker i 13 utvalgte kommuner. Undersøkelsen kartlegger danskenes helse ved å spørre om vaner og undersøke helse for å få ny kunnskap om Kost, Røyking, Alkohol og Mosjon. De nyeste tallene fra 2007 og 2008 er nettopp offentliggjort i rapporten «KRAM-undersøgelsen i tal og billeder». Undersøkelsen viser at bakrus rammer uansett om man er vant til å drikke eller bare gjør det en sjelden gang. Til gjengjeld ser det ut til å være en veldig god idé å sørge for å spise mat mens man heller i seg alkohol. Katt fikk svineinfluensa Nitrogen fra lufta endrer økosystem i innsjøer Altså: Journalister snakker om sine erfaringer med forskere, de er ofte positive, men deler av forskerstanden beskrives som engstelige De vektlegger trolig smaksegenskaper i olivenoljer fra eget land høyere og selvhøytidelige kontrollfriker, som helst lar telefonen ringe. når de bedømmer, og får således ulike utslag Foto: Tor Berglie Mennesket har endret nitrogenkretsløpet på jorda dramatisk. Jordas ferskvann kan være betydelig påvirket, viser data fra norske innsjøer. Ferskvann tilføres betydelige mengder nitrogen fra lufta. Norsk forskning inngår i stor studie som fokuserer på effekten av menneskeskapte nitrogenutslipp. I skyggen av debatten om global oppvarmning har det vært lite oppmerksomhet om effekten av andre menneskeskapte utslipp. I en studie i dagens utgave av tidsskriftet Science legges det fram forskning basert på data fra norske, svenske og nordamerikanske innsjøer. Studien setter søkelys på det globale problemet med utslipp av nitrogen. - Vi har grepet inn i det naturlige nitrogenkretsløpet i sterk grad, sier professor Dag O. Hessen ved Universitet i Oslo, en av to norske medforfattere på artikkelen i Science, til forskning.no. En stor del av atmosfæren er nitrogen, men fra naturens side er det kun spesifikke nitrogenforbindelser dannet av bakterier som kan opptas av planter og dyr. Disse kjemiske forbindelsene er avgjørende for alt liv på jorda. Gjennom det siste århundret har mennesket økt mengden av nitrogen som er tilgjengelig for levende organismer. Mennesket avsetter nå mer nitrogen i omløp enn naturen selv. Dette har konsekvenser for mange økosystemer, inkludert innsjøer. Kan gi overgjødsling For første gang har en katt testet positivt for svineinfluensa Det dreier seg om en 13 år gammel kastrert hannkatt i den amerikanske delstaten Iowa. Veterinærer regner med at han ble smittet av mennesker, siden flere i familien som eier pusen, har hatt sykdommen. Dette er den første katten vi kjenner til med pandemisk H1N1-virus, sier Brett Sponseller ved fakultetet for veterinærmedisin ved Iowa State University. Foto: Tor Berglie Tidligere har man særlig fokusert på et annet viktig næringsstoff i ferskvann, nemlig fosfor. En vanlig oppfatning har vært at det nesten alltid er mengden fosfor som styrer den biologiske produksjonen i innsjøer. Den omfattende studien som nå er publisert viser at nitrogen kan spille en mye større rolle enn antatt. Den ekstra nitrogenmengden kommer som en følge av at menneskeskapt nitrogen i atmosfæren faller ned med nedbør og til slutt ender opp i innsjøene. Dette kan føre til overgjødsling, på samme måte som når det tilføres for mye av andre næringsstoffer.

18 Vi svarer på spørsmål om Send en e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Fred på jord Parykk Min samboer tar cellegiftbehandlinger etter en kreftoperasjon. På grunn av håravfall bruker hun parykk. Den kostet kroner. Av dette ble dekket av NAV. Skulle parykken bli skadet, får vi ikke noe mer av NAV. Hvilken forsikring dekker hvis uhellet er ute? Og hvor stor er egenandelen? Rune, Bergen Hei! Med LOfavør kollektiv hjemforsikring er du dekket om parykken skulle bli ødelagt som følge av et uhell i hjemmet. Egenandelen er kroner, men hvis samboeren din også er LO-medlem med kollektiv hjemforsikring, er egenandelen null. Parykken er derimot ikke forsikret utenfor hjemmet. I forbindelse med reise må parykken bli stjålet hvis den skal være dekket av en reiseforsikring. Egenandel er da gjerne kroner. For full dekning utenfor hjemmet anbefaler jeg en egen verdisakforsikring. Den dekker skader og tap på reise og gjelder over hele verden. Egenandelen er på kroner. Magne Gundersen Renteøkning Jeg eier en leilighet som er verd 1,8 millioner kroner mens lånet bare er på 1,35 millioner. Det er ikke noe problem å betale på lånet i dag, men jeg gruer meg hvis renta blir veldig høy. Hvor høy tror du renta blir fremover? Morten G, Manglerud Hei! Rentene er i dag svært lave på grunn av finanskrisen. De holdes lave for å stimulere til økt etterspørsel og økonomisk aktivitet. Nå ser vi tegn til bedring i norsk økonomi og derfor er rentenivået på vei opp igjen. Etter hvert skal renta tilbake til et mer normalt nivå. Det betyr 6-7 prosent på et vanlig boliglån. Men så høye renter vil vi kanskje ikke se før i Ifølge Norges Bank blir renta satt opp gradvis fremover. Vi kan derfor vente en renteøkning på om lag ett prosentpoeng neste år og ytterligere ett og et halvt prosentpoeng i Du bør fint tåle 6-7 prosent rente, minst. Det ble det tatt høyde for da du fikk lånet. Nå, mens rentene er lave, bør du passe på å ikke la alle pengene gå med til daglig forbruk. Venner du deg til et høyt forbruk nå, må du gjennom en vanskelig kuttrunde når renta stiger. Bruk heller de pengene du sparer på lav rente nå til å legge litt til side eller betale ned ekstra på lånet. Magne Gundersen Jul på kreditt Jeg planlegger å gjøre unna mye av gavekjøpene til jul på internett. Hvordan handler jeg trygt? Hei! Mange tenker som deg, og så lenge du holder deg til kjente og seriøse sider er det trygt å handle på nettet. For å handle på nett må du ofte ha et kredittkort. Derfor må du følge vanlige kortvettregler for å unngå å bli lurt. Legg igjen kortnummeret bare når du er på nettbutikkens sikre betalingsside. Oppgi aldri pinkode, heller ikke på nett. Oppgi aldri kortnummeret for å verifisere alder. Skriv ut bekreftelsen på en handel. Les avtaler og vilkår som gjelder for nettbutikken. Hold deg unna nettbutikken hvis du er i tvil. Vær klar over at du har ekstra sikkerhet ved kjøp på nett med kredittkort. Ved manglende levering, svindel eller konkurs kan du gå direkte på kortselskapet og evt. få pengene tilbake. Når du handler i en norsk nettbutikk har du angrerett inntil 14 dager etter mottak av varen. Ved handel på utenlandske nettsteder gjelder ikke norsk kjøpslov. Husk også at toll, moms og frakt ofte vil komme i tillegg til kjøpesummen. Så blev det da jul som det gjør hvert år, og julefest holdtes i hver en gård så langt som den hellige kristenhet når. Og ribbe og surkål og øl og dram man åt og drakk for å ære ham som fødtes i armod og døde i skam. Og prestene gjentok de eldgamle ting. Men noe var nytt. For med radio kring blev talene sendt - som på engleving! I eteren bruste velsignede ord som dengang da hyrdene hørte et kor der sang det utrolige. Fred på jord! Fabrikkherren likte det bibelsted og tenkte på: hvordan slå lønnen ned og likevel sikre sig arbeidsfred? Politichefen syntes det også var godt, og gudskjelov hadde han nylig slått et oprør til jord og bragt statsskuten flott. Rebellene satt nu bak lås og slå og hadde det fredfullt og ventet på den dødsdom de alle var viss på å få. Og forsvarsministeren følte sig vel som aldri tilforn noen julekveld. Hans virke for freden var kronet med hell. For fredsgarantien er vebnet makt. Og den skulde ingen få ødelagt med vennskapstraktat eller avrustningspakt! Og utenriks-statsråden var også glad at freden var innført så fort og bra i Samoa og Nicaragua. De innfødte truet med litt av hvert, men heldigvis hadde en giftgass-ekspert til advarsel gitt dem en kraftig snert. Hver eneste sjel i vår kristenhet blev løftet på bølger av kjærlighet For fred er det beste - som alle vet. Men alle de drepte på ærens mark de utstøtte bare et uhørlig hark, og hemmelig gav de hverandre et spark. Under Arc de Triomphe lå en ukjent soldat. Han snudde sig ikke. Han var vel for lat. Og hadde så ofte hørt lignende prat. Rudolf Nilsen Magne Gundersen 34

Rehabilitering av Kvinnekooperativsenteret i Rantis

Rehabilitering av Kvinnekooperativsenteret i Rantis 1 En fortelling fra Palestinakomiteens Faglige Utvalg: Rehabilitering av Kvinnekooperativsenteret i Rantis Et samarbeid mellom The Palestinian Association for Cultural Exchange (PACE) og Palestinakomiteens

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han.

For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. service 1Sklik skal Volvo være best på service Opplæring, kommunikasjon

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Utgangspunktet for det jeg skal si er at selvsagt er det sånn at næringslivet selv skaper næringene.

Utgangspunktet for det jeg skal si er at selvsagt er det sånn at næringslivet selv skaper næringene. 1 Innlegg fv156 Kjære alle sammen, i oktober var jeg så heldig å få den tilliten å bli gjenvalgt som ordfører. Jeg er veldig klar over det ansvaret som ligger i denne posisjonen og næringsutvikling er

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Verditransport for fremtiden.

Verditransport for fremtiden. Verditransport for fremtiden. Vi produserer trygge og varige rørløsninger, gjennom innovasjon på et stødig grunnlag. Vi vet at vi har et stort ansvar, og at den jobben vi gjør er uhyre viktig. Hver dag.

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest!

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Innlegg 25. september 2012 Følgende manus dannet utgangspunkt for innlegget til olje- og energiministeren sitt innlegg på konferansen. Innledning - Sogn og Fjordane

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN?

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? NETTUTBYGGING ENESTE ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? Polyteknisk forening 30. september 2010 Ole Børge Yttredal Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar energi Tradisjonell leverandørindustri

Detaljer

LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014.

LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014. STRATEGI 2015-2017 LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014. LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Layout: LHL Forsidefoto: Ingimage Trykkeri: Gamlebyen Grafiske

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Vedlegg Kommunestyret

Vedlegg Kommunestyret Vedlegg Kommunestyret Dato: 02.05.2013 kl. 18:00 Sted: kommunestyresalen Arkivsak: 13/00046 Arkivkode: 033 Interpellasjoner: 25/13 13/01247 2 Interpellasjon Parkering i sentrum 26/13 13/01246 2 Interpellasjon

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til Leif Johan Sevland: Nyttårstalen Ledaal - 1.01.2011 God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle samlingen på Ledaal på årets første dag. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre Foto: Jo Michael Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre 1.september 2015 Svein Olav Simonsen Hva er NHO? NHO 24 225 medlemmer 572 384 årsverk 15 region-

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hva er prosessindustri? 2 Hva lager prosessindustrien? 3 ineralgjødsel Såpe Papir

Detaljer

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Innlegg på konferansen 20. april 2010 Norge satser på selvhjelp III Selvhjelp i arbeidslivet Problemet som ressurs Roy Pedersen, leder SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Gode venner Dere

Detaljer

Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien. Alf Tore Haug Manifestasjon 2013

Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien. Alf Tore Haug Manifestasjon 2013 Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien Alf Tore Haug Manifestasjon 2013 Grunnlagt av Sam Eyde i 1904 Eid av China National Bluestar siden 2011 2400 ansatte hvorav ca 1500 i Norge

Detaljer

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Brutalt marked men vi henger ikke med hodet

Brutalt marked men vi henger ikke med hodet Verftskonferansen 2014 Brutalt marked men vi henger ikke med hodet - Markedsperspektiver fra en global subseaaktør Steinar Riise Grunnlegger og administrerende direktør Ocean Installer 4. November 2014

Detaljer

Kvalitet og pålitelighet. En presentasjon av Parat Halvorsen AS

Kvalitet og pålitelighet. En presentasjon av Parat Halvorsen AS Kvalitet og pålitelighet En presentasjon av Parat Halvorsen AS Parat Halvorsen er Norges største leverandør av damp- og varmeanlegg. Vi leverer komplette systemer til industri, skip og offshore. I alle

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer