Ingunn Gjermundnes Sivilingeniør Integrert bygningsteknologi, HIN 1995

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ingunn Gjermundnes Sivilingeniør Integrert bygningsteknologi, HIN 1995"

Transkript

1 Ingunn Gjermundnes Sivilingeniør Integrert bygningsteknologi, HIN 1995 ENØK SØR AS (Enøksenteret i Vest-Agder) SIV.ING. JOHAN THUNES A/S THUNES PARTNERS AS OPTICONSULT AS SWECO Norge AS

2 Nye energikrav til yrkesbygg Oslo Nye energikrav til yrkesbygg Revidert Teknisk Forskrift (TEK-07) til PBL 1997 Hvordan vurdere og dokumentere ved hjelp av NS 3031 Norske energikrav i lov, forskrift og standard (PBL, TEK, NS3031, Energiloven) Hva kan vi forvente? Omtanke Pålitelighet Trivsel Initiativ

3 Nye energikrav til yrkesbygg Oslo Plan- og bygningslov av 14.juni 1985 nr. 77 (ajourført med endringer, senest ved lov 13.juni 1997 nr 51) Tekniske forskrifter til plan og bygningsloven 1997 (ajourført med endringer, senest ved forskrift 26. januar 2007 nr 96) Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven utgave mars 2007 (TEK) Energiloven Energimerkeordningen NS 3031 / TEK Hva kan vi forvente? Omtanke Pålitelighet Trivsel Initiativ

4 Plan- og bygningslov Loven omhandler: Plan- og bygningsmyndigheten Planlegging (Riks, Fylkes og kommunenivå reguleringsplan, konsekvensanalyser, ekspropriasjon) Utbyggingsavtaler Byggetomt (vann, avløp, atkomst, fjernvarme, miljøforhold) Bebyggelse (plassering, høyder, areal, planløsninger og utseende) Spesielle bygninger Eksisterende bygninger Saksbehandlingsrutiner Tilgjengelighet, skilter, bygningstekniske installasjoner Ulovelige byggearbeider

5 Plan- og bygningslov LOV nr 77: Plan- og bygningslov 2. Formål Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår.

6 Plan- og bygningslov...

7 Plan- og bygningslov Bærekraftig utvikling Stikkord: Bærekraftig utvikling / bruk og vern av ressurser

8 Plan- og bygningslov 66a. Fjernvarmeanlegg Etter at konsesjon etter lov om produksjon, omforming, overføring og fordeling av energi m.m. (energiloven) er gitt, kan det ved vedtekt bestemmes at bygninger som oppføres innenfor konsesjonsområdet, må tilknyttes fjernvarmeanlegget. 70. Bygningens plassering, høyde og avstand fra nabogrense 74. Planløsning og utseende 1. Bygning med oppholdsrom for mennesker skal ha forsvarlig planløsning, herunder tilfredsstillende lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring. Bygning som faller inn under arbeidsmiljøloven, skal videre tilfredsstille kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø Bygningstekniske installasjoner 1. Bygningstekniske installasjoner skal føres opp eller installeres, drives og vedlikeholdes slik at krav til helse, miljø, sikkerhet og energiøkonomi blir oppfylt. Eieren av anlegget skal sørge for at det føres tilsyn, og for at nødvendig vedlikehold og reparasjon blir foretatt av fagkyndig personell.

9 Plan- og bygningslov

10 Fjernvarme Veileder Teknisk forskrift 8-23 Fjernvarme I områder med fjernvarme - konsesjon kan kommunen vedta tilknytningsplikt. Konsesjonspliktig: Anlegget forsyner eksterne forbrukere og leverer over 10 MW Det er ikke bruksplikt Ingen krav til energikilde i fjernvarmeanlegget! Kilde: SSB

11 Plan- og bygningslov Er norsk strøm ren? Hvor kan/bør vi sette systemgrensen? Norge del av et Nordisk / Internasjonalt kraftmarked

12 Energiloven LOV nr 50: Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) 1-2. Formål Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.

13 Energiloven Loven omhandler: Elektriske anlegg (Nettselskap søker konsesjon) Omsetning av el.kraft (kraftbørs, energiselskaper) Fjernvarmeanlegg Leveringskvalitet, rasjonering, beredskap Energiplanlegging (Nettselskapene er pålagt)

14 Energiloven Kap. 5. Fjernvarmeanlegg 5-1. (Konsesjon for fjernvarmeanlegg) Fjernvarmeanlegg kan ikke bygges eller drives uten konsesjon. Det samme gjelder ombygging og utvidelse av fjernvarmeanlegg. Departementet kan fastsette hvor stor ytelse eller hvor mange abonnenter et fjernvarmeanlegg skal ha for at denne bestemmelse kommer til anvendelse.

15 Konsesjon og Tilknytningsplikt Norges- vassdrag og energiverk behandler søknader om konsesjon for bygging og drift av fjernvarmeanlegg i medhold av energilova. Et fjernvarmeanlegg er konsesjonspliktig dersom følgende kriterium er oppfylte: Anlegget forsyner eksterne forbrukere og Anlegget har en yting over 10 MW Energilova åpner også for at det kan søkes konsesjon for anlegg som er mindre enn 10 MW. Denne muligheten gjeld for søkere som ønsker tilknytingsplikt etter plan- og bygningslova 66a. Vedtekt om tilknytingsplikt krev at det aktuelle anlegget er gitt konsesjon etter energilova. Det er kommunen som vedtar tilknytningsplikten.

16 Nye energikrav til yrkesbygg Bergen EUs direktiv om bygningers energiytelse (2002/91/EC, av ) Bygningsdirektivet T E K 0 7 Energidirektivet Forventningene Selve TEK07 endringene (krav/metode) Eksempler Case Forslag til forbedringer

17 Nye energikrav til yrkesbygg Bergen UN World Comission on Environment and Development Our Common Future 1987 Agenda 21 Bærekraftig utvikling

18 Ønske om endring Kyotoforpliktelsene EU-direktiv (2002/91/EC) Soria Moria erklæringen Ønske om forenkling og redusere svakheter i tidligere krav

19 Høstkonferansen 2008 grønn byggallianse Hovedmålsetting med Direktiv om bygningers energiytelse Redusere primærenergiforbruket Redusere CO2-utslippet EU-Directive on the Energy Performance of Buildings (EPBD) 2002 European Climate change Program 2000 Kyoto Protocol to the United Nations Framework Convention on Climate Change 1997 EU-Directive to limit carbon dioxide emissions by improving energy efficiency (SAVE) 1993 Rio Earth Summit United Nation Framework Convention on Climate Change 1992 Our Common Future (Agenda 21 / bærekraftig utvikling) UN - World Commission on Environment and Development 1987

20 Energidirektivet Direktiv om bygningers energibruk 2002/91/EC Formålet: Effektivisere bygningers energibruk for å bidra til en bærekraftig utnyttelse av energiressursene. Energieffektivisere bygningssektoren for både å bidra til reduserte klimagassutslipp og økt forsyningssikkerhet.

21 Energidirektivet Direktiv om bygningers energibruk 2002/91/EC Direktivet består av følgende fire hovedelementer Felles metode for kalkulasjon av bygningers energibruk (artikkel 3). Definerte nasjonale energikrav for nye bygg og bygninger som renoveres, gitt visse unntak (artikkel 4-6). Innføring av energisertifikat for nye og eksisterende bygg. Energisertifikatet skal inneholde anbefalte tiltak. Offentlige bygninger og bygg i offentlig bruk skal henge energisertifikatet synlig (artikkel 7). Periodisk inspeksjon av klimaanlegg (kjøle- og ventilasjonsanlegg) over 12 kw og fyringsanlegg over 20 kw. Kan eventuelt benytte alternative tiltak med tilsvarende effekt overfor fyringsanlegg (artikkel 8 og 9).

22 Innføring i BYGGEREGLENE Opplæringshefte i forbindelse med innføring av nye byggeregler i 1997 Kap. 9 Energibruk og ressursforvaltning Krav til energieffektivitet Bruk av de nye bestemmelsene skal gi redusert energiforbruk til oppvarming og ventilasjon på mellom %. U-verdiene som er gitt i Byggeforskrift av 1987 er brukt som referansenivå for skjerpelsen.

23 Energibruk fordelt på byggeår - gj.snitt temp.- og stedkorrigert spesifikk energibruk 2006

24 Pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet i forbindelse med utgivelse av revidert Teknisk forskrift 2007

25 Revidert Teknisk forskrift 2007 Krav til bygningens energieffektivitet er oppfylt dersom: 1. Samtlige energitiltak listet i TEK 8-21 a er gjennomført (tiltaksmetoden) 2. Omfordeling mellom energitiltak viser at varmebehovet ikke øker utover kravene til samlet netto energibehov som angitt i TEK 8-21 b (rammekravsmetoden)

26 Revidert Teknisk forskrift 2007 I 8-21 Krav til energieffektivitet, a) Energitiltak Samlet glass-, vindus- og dørareal U-verdi yttervegg 0,22 W/m²K TEK -97 Maks 20 % av bygningens nettoaral regnet inntil 10 m fra yttervegg for de oppvarmede delene av byggverket 0,18 W/m²K TEK -07 Maks 20 % av bygningens oppvarmede bruksaral (BRA) (0,22 W/m²K) U-verdi tak 0,15 W/m²K 0,13 W/m²K (0,18 W/m²K) U-verdi gulv på grunn og mot det fri 0,15 W/m²K 0,15 W/m²K (0,18 W/m²K) Uverdi glass/vindu/dør 1,60 W/m²K 1,20 W/m²K (1,60 W/m²K)

27 Revidert Teknisk forskrift 2007 I 8-21 Krav til energieffektivitet, a) Energitiltak Normalisert kuldebroverdi Lufttetthet TEK -97 Inkludert i U-verdi for yttervegg 4.0 luftvekslinger per time (50 Pa trykkforskjell) for småhus TEK -07 0,03 W/m²K (småhus) 0,06 W/m²K (øvrige bygg) 1,5 luftvekslinger per time (50 Pa trykkforskjell) 3.0 luftvekslinger per time (50 Pa trykkforskjell) for andre bygg med inntil to etasjer 2,5 luftvekslinger pr time (50 Pa trykkforskjell) for småhus Årsmiddel temp. virkningsgrad for varmegjenvinner 1,5 luftvekslinger per time (50 Pa trykkforskjell) for andre bygg over to etasjer Ingen krav boliger Øvrige bygg 60 % 70 %

28 Revidert Teknisk forskrift 2007 I 8-21 Krav til energieffektivitet, a) Energitiltak Spesifikk vifteeffekt (SFP-tall) Kjøling (solavskjerming) Temperaturstyring TEK -97 Ingen krav Minst mulig kjølebehov Ingen krav TEK / 1 kw/(m³/s) (dag / natt) Næringsbygg 2,5 kw/(m³/s) (dag / natt) Bolig Automatisk utv. solavskjerming eller andre tiltak for å hindre lokal kjøling Natt- og helgesenking av innetemp. NB! Kjøling er ikke med i den opprinnelige Tekniske forskriften (TEK-97), men er med i de reviderte Tekniske forskriftene (TEK-07)

29 Revidert Teknisk forskrift 2007 I 8-21 Krav til energieffektivitet, b) Samlet netto energibehov Bygningskategori Rammekrav kwh/m² oppvarmet BRA år Småhus Boligblokk Barnehage Kontorbygg Skolebygg Universitet/høgskole Sykehus Sykehjem Hotell Idrettsbygg Forretningsbygg Kulturbygg Lett industri, verksted /oppvarmet BRA

30 EU-direktivet revidert Teknisk forskrift 2007 Areal BTA (Bruttoareal) er areal av gulv begrenset av ytterveggens utside. BRA (Bruksareal) er areal av bruksenheten som ligger innenfor omsluttende yttervegger. Oppvarmet areal betegner del av BRA som ligger innenfor byggets klimaskjerm (NS 3031) (BRA utgjør mellom 88-98% av BTA) Energibruk Netto energibehov - nyttiggjort energi på forbruksstedet, for eksempel varme fra varmeanlegget avgitt til bygningen. Netto energibehov til oppvar-ming kan altså betraktes som varmebehovet når systemvirkningsgraden for varmesystemet er 100 %. Brutto energibehov - totalt energibehov i et bygg der det er tatt hensyn til alle tap i varmesystemet, altså totalt tilført energi til bygget.

31 Netto energibehov

32 NS 3031 Bruksområde: 1. Dokumentere bygningers netto energibehov opp mot energirammer i teknisk forskrift (TEK); 2. Dokumentere bygningers varmetap ved omfordeling av energitiltak gitt i TEK 3. Dokumentere teoretisk energibehov i energimerkeordningen av bygninger; 4. Optimalisere energibehovet til en ny bygning ved å bruke metoden på alternative løsninger; 5. Vurdere effekten av mulige energitiltak på eksisterende bygninger ved å beregne energibehovet med og uten energitiltak;

33 Høgskolen i Bergen 1/4 plass 3/4 hus

34 Høgskolen i Bergen

35 Høgskolen i Bergen Inne Ute

36 Høgskolen i Bergen

37 Miljøplan H i B Miljømål Definert av Statsbygg Ta hensyn til lokale klimaforhold ved orientering og plassering på tomten. Energibruk: Målsetting for nybygget at samlet energibehov ikke skal overstige 150kWh/m 2 BTA/år Bygningskroppen skal tåle Bergensklima både med tanke på slitestyrke og lekkasjer.

38 Bygningsnettverkets energistatistikk 2003 Bygningstype Antall bygg Totalt oppv. areal, m² Gj.snittlig temp. korr. spesifikk energibruk 62 Universitets- og ,2 høgskolebygninger 621 Bygn. med auditorie, ,5 lesesal m.v. 629 Annen universitets ,6 og høgskolebygning

39 Fokuspunkter Energibruk: Målsetting for nybygget at samlet energibehov ikke skal overstige 150kWh/m 2 BTA/år Bygningskropp Dynamisk fasade (utvendige persienner). Høykvalitets vindusglass. Ulike løsninger tilpasset fasaderetning. Dyp bygningskropp (mindre fasade pr gulvareal) Skjermede fasader i gårdsrom Meget høy isolasjonsstandard og tette konstruksjoner Stor fokus på å unngå kuldebroer i konstruksjonen Fornuftige vindusarealer. Ingen glassfasader eller glassgårder

40 Fokuspunkter Energibruk: Målsetting for nybygget at samlet energibehov ikke skal overstige 150kWh/m Fokuspunkter 2 BTA/år Tekniske anlegg Meget høye virkningsgrader i alle komponenter (stort sett over 80%). Krav til SFP < 2.0. Fokus på effektiv pumpedrift. Mengderegulering. Varmegjenvinning på 80% eller mer i luftbehandlingsanlegg. Overvåking, styring, regulering. Stor grad av lokal behovstyring. Hensiktsmessig oppdeling av systemenheter for fleksibel drift. Sentral driftsovervåking, styring og kontroll. Bruk av varmepumpeteknologi. Sesonglagring og gjenbruk av varme- / kjøle-energi i grunnen.

41 Sammenligning mellom TEK-07 og HIB Samlet glass-, vindusog dørareal TEK -07 Maks 20 % av bygningens oppvarmede bruksaral (BRA) HIB Ca 22,1 % av oppvarmet areal U-verdi yttervegg 0,18 W/m²K 0,21 W/m²K U-verdi tak 0,13 W/m²K 0,16 W/m²K U-verdi gulv på grunn og mot det fri 0,15 W/m²K 0,18 W/m²K Uverdi glass/vindu/dør 1,20 W/m²K 1,40 W/m²K Normalisert kuldebroverdi Lufttetthet Årsmiddel temp. virkningsgrad for varmegjenvinner Spesifikk vifteeffekt (SFP-tall) Kjøling (solavskjerming) Temperaturstyring 0,06 W/m²K Inkludert i U-verdi over 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell, dvs 0,10 oms/h 0,20 oms/h 70 % 78 % 2 / 1 kw/m³s (dag / natt) 2 kw/m³s Automatisk utv. solavskjerming el. andre tiltak Utv. solavskjerming Natt- og helgesenking av innetemp. Natt- og helgesening av innetemp.

42 Høgskolen i Bergen REN veileder til TEK -07 HIB Oslo m/vav HIB Oslo u/vav HIB Bergen m/vav kwh/m² kwh/m² kwh/m² kwh/m² 1. Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter og pumper Belysning Diverse (Utstyr) Kjøling Totalt energibehov % 87 % 90 % 79 % Statsbygg sitt krav 150 kwh/m²k basert på Bergens klima

43 Høgskolen i Bergen REN veileder til TEK -07 HIB Oslo m/vav HIB Oslo u/vav HIB Bergen m/vav HIB Bergen m/vav kwh/m² kwh/m² kwh/m² kwh/m² kwh/m² 1. Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter og pumper Belysning Diverse (Utstyr) Kjøling Totalt energibehov % 87 % 90 % 79 % 134 % Ventilasjon: driftstid i fra 65 timer/uke til 120 timer/uke Belysning: 50 timer/uke til 120 timer/uke Utstyr: 45 timer/uke til 83 timer/uke

44 Kanalveien 105, Bergen

45 Kanalveien 105, Bergen TEK -07 Kanalveien 105 Samlet glass-, vindusog dørareal Maks 20 % av bygningens oppvarmede bruksaral (BRA) Ca 13,5 % av oppvarmet areal U-verdi yttervegg 0,18 W/m²K 0,35 W/m²K U-verdi tak 0,13 W/m²K 0,26 W/m²K U-verdi gulv på grunn og mot det fri 0,15 W/m²K 0,50 W/m²K Uverdi glass/vindu/dør 1,20 W/m²K 1,40 W/m²K Normalisert kuldebroverdi Lufttetthet Årsmiddel temp. virkningsgrad for varmegjenvinner Spesifikk vifteeffekt (SFP-tall) Kjøling (solavskjerming) Temperaturstyring 0,06 W/m²K Inkludert i U-verdi over 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell, dvs 0,10 oms/h 0,20 oms/h 70 % 78 % 2 / 1 kw/m³s (dag / natt) 2 kw/m³s Automatisk utv. solavskjerming el. andre tiltak Utv. solavskjerming Natt- og helgesenking av innetemp. Natt- og helgesening av innetemp.

46 Kanalveien 105, Bergen REN veileder til TEK -07 Kanalv. 105 Oslo Kanalv. 105 Bergen kwh/m² kwh/m² kwh/m² 1. Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter og pumper Belysning Diverse (Utstyr) Kjøling Totalt energibehov % 97 % 87 %

47 Statens Hus, Stavanger N

48 Statens Hus, Stavanger TEK -07 Kanalveien 105 Samlet glass-, vindusog dørareal Maks 20 % av bygningens oppvarmede bruksaral (BRA) Ca 12,8 % av oppvarmet areal U-verdi yttervegg 0,18 W/m²K 0,22 W/m²K U-verdi tak U-verdi gulv på grunn og mot det fri Uverdi glass/vindu/dør Normalisert kuldebroverdi Lufttetthet Årsmiddel temp. virkningsgrad for varmegjenvinner Spesifikk vifteeffekt (SFP-tall) Kjøling (solavskjerming) 0,13 W/m²K 0,13 W/m²K. glasstak 1,30 W/m²K 0,15 W/m²K 0,15 W/m²K 1,20 W/m²K Ulike kvaliteter fra 2,0 W/m²K, 1,5 W/m²K og 1,3 W/m²K, hvor det minste arealet har dårligst verdi 0,06 W/m²K Inkludert i U-verdi over 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell, dvs 0,10 oms/h 0,10 oms/h 70 % 76 % 2 / 1 kw/m³s (dag / natt) 2,3-1,8 kw/m³s Automatisk utv. solavskjerming el. andre tiltak Ikke solavskjerming Temperaturstyring Natt- og helgesenking av innetemp. Natt- og helgesening av innetemp.

49 Statens Hus, Stavanger REN veileder til TEK -07 Statens Hus Oslo Statens Hus Stavanger kwh/m² kwh/m² kwh/m² 1. Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter og pumper Belysning Diverse (Utstyr) Kjøling Totalt energibehov % 86 % 73 %

50 Statens Hus, Stavanger REN veileder til TEK -07 Statens Hus Oslo Statens Hus Oslo Statens Hus Oslo kwh/m² kwh/m² kwh/m² kwh/m² 1. Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter og pumper Belysning Diverse (Utstyr) Kjøling Totalt energibehov % 86 % 91 % 96 % 20 % dårligere U-verdi 50 % dårligere U-verdi

51 Energibruk i bygg Markedet og politikerne forventer en reell reduksjon i energibruken i nye bygg på 25 % Kan vi forvente det? Har vi det instrumentet som fører oss dit?

52 Energibruk i bygg modell tek 07 BYGNING INSTALLASJON U T - SFP (effektivitet av viften) U V n - η (virkningsgrad varmegjennvinner) U vi - Q C,nd (energi til kjøling) U G

53 Energibruk i bygg modell tek 07 KRAV TIL BYGNING Krav til bygningens U-verdier for tak, vegger, gulv, kuldebroer, vinduer og dører. (A vindu+dør = 20 % av BRA) UV BYGNING UT n Uvi INSTALLASJON - SFP (effektivitet av viften) - η (virkningsgrad varmegjennvinner) - Q C,nd (energi til kjøling) Krav til lufttetthet (n = 1,5 h -1 ved 50Pa overtrykk) UG KRAV TIL INSTALLASJONER Virkningsgrad for gjenvinner i vent.anlegg (η = 70 %) Minstekrav til ventilasjonsluftmengder regulert i NS3031 (men skal i normert beregning benytte virkelige, prosjekterte luftmengder dersom disse er høyere) Krav til vifte-effektivitet (SFP < 2.0 kw/(m 3 /s) ) Automatisk utvendig solskjermingsutstyr Natt- og helgesenking av romtemperatur

54 Energitiltaksmodell Kontorbygg med m 2 gulv og m 2 vegger inklusive vinduer. Areal vinduer i forhold til gulvareal (BRA) U-verdi vinduer Virkningsgrad på gjenvinner Forskriftskrav tiltakspakke (verdier ihht TEK) 20 % 1,2 W/m² C 70 % Omfordeling i eksempel 41 % betyr 80 % av fasadeareal 1,4 W/m² C 84% Kilde: E&H / Sweco

55 Energitiltaksmodell Omfordeling Forskriftskrav tiltakspakke (verdier ihht TEK) Omfordeling i eksempel Tap vinduer Tap vegg Tap ventilasjon Samlet tap (= KRAV TEK-07) Kilde: E&H / Sweco

56 Energitiltaksmodell Fasadetemperaturer ved - 20 C ute og 21 C lufttemperatur inne Temperatur på innside av glass Forskriftskrav tiltakspakke (verdier ihht TEK) 14,6 Omfordeling i eksempel 13,5 Andel vindu av fasade 39 % 80 % Strålingstemperat ut fra fasade Kilde: E&H / Sweco

57 Tiltaksmodell Omfordeling fra bygg til tekniske installasjoner gir bygningskropp av dårlig kvalitet (med dårlig menes her langt lavere kvalitet enn det som anses som ønsket nivå) Bygg med store dårlige glassfasader gir trekk og stråling som gjør at varmen står på selv om lufttemperaturen er ok. En (årsmidlere temperatur-) virkningsgrad på 70 % på varmegjenvinning for ventilasjon er ikke et økonomisk (eller miljømessig) riktig valg. Vanlig praksis (i prosjekt uten spesiell forurensing) er % virkningsgrad

58 Tiltaksmodell - rammemodell Det er sagt at basis tiltaksmodell danner grunnlag for beregning av energiramme. Svakheten i tiltaksmodellen overføres da til rammemodellen bl.a pga beskjedent krav til årsvirkningsgrad (T) på ventilasjon. Rammemodell stiller ikke krav til automatikk (eks forrigling kjøling/varme, sekvensreg, med mer) eller kjøling. Kan vanskelig se at et bygg som oppfyller tiltakspakken gir et teoretisk beregnet energiforbruk på 165 kwh/m² år.

59 Rammemodell Forskriftskrav i TEK for kontorbygninger er satt til 165 kwh/m²år. Vi har foretatt kontrollregning av et bygg med mye glass. Beregningene er utført iht justeringer som gjelder ved utgivelsen av NS % av ytterveggsarealet er vindu/glass. Soltransmisjon for vinduene er 0,25, og vi har ingen utvendig solavskjerming. Vi har lokal kjøling, setpunkt på tilluft på ventilasjon er 20 C om vinteren og 18 C om sommeren.

60 Rammemodell Størrelser Inndata Kommentar Arealer klimaskjerm [ m² ] Yttervegger Inkl. vindusareal Tak B y g n i n g Oppvarmet BRA [ m² ] Oppvarmet luftvolum [ m 3 ] Gjennomsnittlig varmekoeffisient (U-verdi) for bygningsdeler [ W/m²K ]. Klimaskjerm Arealandel av vinduer, dører og glassfelt i forhold til ytterveggsareal [ % ] Gulv Vinduer, dører og glassfelt Yttervegger Tak Gulv Vinduer, dører og glassfelt ,22 0,18 0,18 1,60 80 Inkl. karm Lekkasjetall [oms/h] 0,10 Kilde: E&H / Sweco Kilde: E&H / Sweco

61 Rammemodell I n s t a l l a s j o n e r Årsmidlere temperaturvirkningsgrad Spesifikk vifteeffekt SFP [ kw/(m³/s) ] i driftstid Spesifikk vifteeffekt SFP [ kw/(m³/s) ] utenfor driftstid Midlere ventluftmengde [ m³/m²h ] i driftstid Midlere ventluftmengde [ m³/m²h ] Utenfor driftstid Spesifik pumpeeffekt varmeanlegg SPP v [ kw/(l/s) ] Spesifik pumpeeffekt kjøleanlegg SPP K [ kw/(l/s) ] Spesifikt effektbehov til belysning i driftstid dersom styring etter dagslys eller tilst. [W/m²] Total soltransmisjon for vinduer og glassfelt uten kunstig solavskjerming, g [%] for varmegj. [ %] Verdi fra NS3031 Verdi fra NS3031 Verdi fra NS (7) 2 25 Ingen VAV Kilde: E&H / Sweco

62 Rammemodell Resultat fra beregning av hele bygget med reviderte forutsetninger. Energipost Energibeho v kwh/år Spesifikt energibehov kwh/m² Romoppvarming Ventilasjonsvarme Varmtvann Vifter Pumper Belysning Teknisk utstyr Romkjøling Ventilasjonskjøling Tot netto energibehov Kilde: E&H / Sweco

63 Rammemodell Resultat fra beregning av hele bygget med reviderte forutsetninger Tilluftstemperatur redusert fra 20/18 til 18/16 Energipost Energibehov Spesifikt energibehov kwh/år kwh/m² Romoppvarming Ventilasjonsvarme Varmtvann Vifter Pumper Belysning Teknisk utstyr Romkjøling % fall i energibruk ved kun å endre setpunkt på tilluftstemperatur 2 o C. Ventilasjonskjøling Tot netto energibehov Kilde: E&H / Sweco

64 Rammemodell Resultat fra beregning av hele bygget med reviderte forutsetninger. Energibruk som funksjon av virkningsgrad på gjenvinner i kontorbygg Energibruk iht NS3031 kwh/m virkningsgrad i % 15% fall i energibruk ved å endre virkningsgrad fra 70 til 85 % Kilde: E&H / Sweco

65 Rammemodell Fjerne nattsenking av temperaturen Energipost Energibehov Spesifikt energibehov kwh/år kwh/m² Romoppvarming Ventilasjonsvarme Varmtvann Vifter Pumper Belysning Teknisk utstyr Romkjøling Ventilasjonskjøling Tot netto energibehov % økning i energibruk ved kun å fjerne nattsenking Kilde: E&H / Sweco

66 Rammemodell Resultat fra beregning av hele bygget med reviderte forutsetninger og 40 % av yttervegg vindu (tilsvarer 20 % av BRA) Energipost Romoppvarming Energibehov kwh/år Spesifikt energibehov kwh/m² 7 12% reduksjon i energibruk ved å redusere vindus-areal til normert verdi. Ventilasjonsvarme Varmtvann Vifter Pumper Belysning Med utvendig solskjerming i tilegg er vi antagelig nede på ca 130 kwh/m 2, og enda 10 kwh/m² lavere med en topp varmegjenvinner (85%) Teknisk utstyr Romkjøling Ventilasjonskjøling NB: Fremdeles relativt dårlig bygningskropp med U-verdi vinduer på 1,60 W/m²K Tot netto energibehov Kilde: E&H / Sweco

67 Forslag til forbedringer Rammekravsnivåene må revideres og strammes inn der dette er nødvendig (for eksempel næringsbygg). Dette kan gjennomføres når beregningsverktøy i hht NS 3031 foreligger. Kravsnivået i energitiltaksmodellen er for svakt. Krav til virkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg må skjerpes (80%). U-verdi kravet til vinduer bør strammes inn, og det bør innføres krav til dokumentasjon av bygningskroppens tetthet (målinger etter norsk standard, alt. dokumentasjon av utførte detaljer). Energitiltaksmodellen må forbedres ved å begrense muligheten til å omfordele mellom krav til bygningskropp og krav til tekniske installasjoner. I tillegg bør det vurderes innført krav til bygningens totale varmetapstall [ Σ(UA) + q inf ] (W/K). Det bør innføres minstekrav til størrelsen glassareal x total solfaktor [ A g x g t ] for å sikre gode og energieffektive fasader.

68 Utfordringer fremover Det må gjennomføres omfattende følsomhetsstudier på bygningskategorier, bygningsformer, tekniske data og brukerinput. Det bør utvikles en forståelse for og dokumentasjonsmetode for følsomhet og sikkerhet i beregningene. Bedre modell for beregning av energibehov til kjøling må utvikles for å få beregninger mer i tråd med byggets virkelige kjølebehov. Utvikle mer kunnskap og bevissthet om forskjellen mellom beregnet (normert) og målt forbruk slik at vi kan få bedre regnemodeller. Sørge for en god merkeordning som vil bidra til å synliggjøre byggets virkelige miljøbelastning ved å vekte energibærer/kilde og ivareta byggets bruk i tillegg til som-bygget -verdier. Stikkord: Netto energi + systemvirkningsgrad + vektet energikilde + målt forbruk

69 Utfordringer fremover Vi må i større grad tørre å sette krav og ta beslutninger som innebærer reelle verdivalg: Vi kan ikke oppnå betydelige reduksjoner i energibruken (og dermed de uheldige utslippene av klimagasser) uten at det koster på en eller annen måte. Dette stiller krav både til bransjen og dens ulike aktører men ikke minst til den politiske ledelses evne og vilje til å gjennomføre tiltak som er riktige i et langsiktig perspektiv uten å la seg styre av kortsiktige politiske gevinster og sterke pressgruppers særinteresser. Bygging og drift av bygninger i Norge står for ca 40% av landets samlede energiforbruk med tilhørende miljøbelastning, og vi har således som bransje et betydelig samfunnsansvar (CSR) og store muligheter til å bidra signifikant i riktig retning dersom vi handler fornuftig. Å ta samfunnsansvar har alltid en kostnad. Men først når det får økte kostnader å være uetisk, ser vi en reell endring i bedrifters oppførsel. Sitat: Seniorforsker Ivar Kolstad v/ CMI (Christian Michelsens Institutt) i Bergen

70 Utfordringer fremover Tørre i større grad å sette krav som innebærer reelle verdivalg: Vi kan ikke oppnå betydelige reduksjoner i energibruken (og dermed de uheldige utslippene av klimagasser) uten at det koster på en eller annen måte. Dette stiller krav både til bransjen og dens ulike aktører men ikke minst til den politiske ledelses evne og vilje til å gjennomføre tiltak som er riktige i et langsiktig perspektiv uten å la seg styre av kortsiktige politiske gevinster og sterke pressgruppers særinteresser. Jeg opplever at fagmiljøene RIF, SINTEF Byggforsk og BE er rimelig enige i hva som bør være riktig kravsnivå og hvilke grep som bør gjøres for å forbedre TEK 07 slik at vi får det verktøyet som forventes.

71 Teknisk forskrift 8-22 Energiforsyning Bygninger skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisk og/eller fossile brensler hos sluttbruker

72 Veileder til Teknisk forskrift 8-22 Energiforsyning Med vesentlig menes ca halvparten, men minimum 40 %, av beregnet netto energibehov til romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluften og varmt tappevann Løses med følgende energikilder: Solfanger Nær- og fjernvarme Varmepumpe Pelletskamin Vedovn Biokjel Biogass etc.

73 Teknisk forskrift 8-22 Energiforsyning Kravet til energiforsyning i første ledd gjelder ikke for bygninger med et særlig lavt varmebehov eller dersom det fører til merkostnader over bygningens livsløp

74 Veileder til Teknisk forskrift 8-22 Energiforsyning Bortfall av kravet dersom et av kriteriene oppfylles: a) bygningers netto varmebehov er lavere enn kwh/år b) tiltakshaver kan dokumentere at varmeløsningene medfører merkostnader over bygningens livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/eller fossile brensler

75 Flytskjema energiforsyning Er bygget tilrettelagt for at cirka halvparten, og minimum 40%, av varmebehovet (romoppvarming og varmtvann) kan dekkes med annen energiforsyning enn elektriskitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker? Ja Krav til energiforsyning er oppfylt Nei Blir beregnet varmebehov under kwh/år (tilsvarer en 200 m² enebolig)? Nei Gir alternative varmesystemer merkostnader (negativ nåverdi) over byggets levetid? Nei Ja Ja Boliger > 50 m² skal ha skorstein og lukket ildsted som kan fyres med biobrensel.

76 Teknisk forskrift 8-23 Fjernvarme Der hvor det ved kommunal vedtekt til plan- og bygningsloven 66a er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, skal bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes Varmeanlegg tilknyttet fjernvarme Vannbaserte varmeanlegg som skal tilknyttes fjernvarmenettet, skal utføres slik at det oppnås tilfredsstillende temperatursenking på vannet.

77 Hensikt med energimerking av bygg? Synliggjøre byggets energibehov og eventuelt reelle energibruk overfor brukere av bygget Gi anbefalinger om tiltak for å redusere energibruken Energimerkets formål er å gi eiere, kjøpere, leietagere, andre brukere av bygningen samt forvaltere en hurtig og oversiktlig informasjon om bygningens nåværende energieffektivitet.

78 Tidsplan - Energimerking 2007 Ny lov sendt ut på høring fra OED. Høringsfrist OED avholder høringsmøte Videre tidsplan er tentativ. Forslag til Odelstingsproposisjon legges frem Energimerkesystemet prøves ut i pilotfase og tas gradvis i bruk som frivillig ordning. Forslag til forskrift sendes ut på høring. Lovforslag vedtas. Forskrifter vedtas. Endring av energiloven med bestemmelser om energimerking av bygninger og boliger, samt energivurdering av tekniske anlegg, trer i kraft.

79 Energiattesten kan inneholde ( 1 ) ID & fakta om bygget Beregnet energibehov ved normalisert bruk og klima Vurdering basert på type oppvarming/energibærer Sammenligning med andre bygninger i samme kategori Målt energibruk for eksisterende bygninger Beregnet energibehov ved lokalt klima Tiltaksliste med anbefalinger

80 Energiattesten kan inneholde ( 2 ) Energimerkeordningen Siste forslag fra NVE (boliger) Fokus på totalenergi og energikvalitet (miljøbelastning / energiytelse) Kilde: Erling Weydahl - Multiconsult

Klimaforliket Konsekvenser for energikrav og ytelser i eksisterende og nye bygg Ny Teknisk Forskrift (TEK) til PBL Utfordringer og svakheter

Klimaforliket Konsekvenser for energikrav og ytelser i eksisterende og nye bygg Ny Teknisk Forskrift (TEK) til PBL Utfordringer og svakheter Jon-Viking Thunes Siv.ing. VVS NTH/(NTNU) 1984 Teknisk sjef OPTICONSULT AS SINTEF NTH NORGES FORSKNINGSRÅD HØYSKOLEN I BERGEN, INGENIØRUTDANNINGEN SIV.ING. JOHAN THUNES A/S THUNES PARTNERS A/S OPTICONSULT

Detaljer

Sweco. Sweco er et av Nordens ledende tekniske konsulentselskap innen fagområdene:

Sweco. Sweco er et av Nordens ledende tekniske konsulentselskap innen fagområdene: Sweco Sweco er et av Nordens ledende tekniske konsulentselskap innen fagområdene: Energi Bygg og konstruksjoner Tekniske installasjoner Vann og miljø Areal og transport Vi tilbyr løsninger som forener

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010 TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009 Krav og muligheter i regelverket Forskningsleder Marit Thyholt SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat TEK Energikrav og tilsyn Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat DISPOSISJON Om BE Bakgrunn for energiregler Energikrav - Energieffektivitet - Energiforsyning - Minstekrav - Fremtidige

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter 22.09.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT LOVVERK: ENERGIBRUK store utslipp bidrar til klimaffekter, forsuring,overgjødsling, lokale forurensningsproblemer

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4 LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4 Helle Wøhlk Jæger Sørensen Erichsen & Horgen AS M 1 Oversikt Prosjektet Cases Energibegreper Parametre Resultater M 2 Kortfattet cv Utdannet på Aalborg

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering

Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Bakgrunn Bygningsrelatert energibruk utgjør ca 40 % av landets energibruk. I Soria Moria - erklæringen har regjeringen

Detaljer

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 10 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 319 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300371840 Bolignr. Merkenr. A2014-400568 Dato 10.01.2014 Eier Innmeldt av KVERNELAND

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 12 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 315 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300317112 Bolignr. Merkenr. A2013-389467 Dato 18.11.2013 Eier Innmeldt av SALTE EIENDOMSINVEST

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Anne Evenstads vei 86 B Postnr 2480 Sted KOPPANG Leilighetsnr. Gnr. 9 Bnr. 53 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300484433 Bolignr. Merkenr. A2015-621321 Dato 07.12.2015 Eier Innmeldt av STATSBYGG

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Radarveien 27 Postnr 1152 Sted OSLO Leilighetsnr. Gnr. 159 Bnr. 158 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80386702 Bolignr. Merkenr. A2013-334784 Dato 07.06.2013 Eier Innmeldt av Knausen Borettslag Evotek

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 43b Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-29862 Dato 21.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Forhåndskonferansen med Energi som tema

Forhåndskonferansen med Energi som tema Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Beddingen 10 Postnr 7014 Sted Trondheim Leilighetsnr. Gnr. 410 Bnr. 658 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-36991 Dato 12.10.2010 Ansvarlig Utført av ABERDEEN SKIPSBYGGET AS

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Adresse Industriveien 25 Postnr 2020 Sted SKEDSMOKORSET Leilighetsnr. Gnr. 37 Bnr. 419 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 6863817 Bolignr. Merkenr. A2013-310836 Dato 09.04.2013 Eier Innmeldt av Galleberg Eiendom

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter plan- og bygningsloven.

Det ble <ikke> avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter <og / eller> plan- og bygningsloven. Tilsyn med prosjektering for oppfyllelse av energikrav Rapport etter tilsyn med . Foretaket har ansvarsrett

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 39 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0085 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL27 Georg Sverdrups Hus Merkenr. A2011-104590 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen as Norsk kommunalteknisk forening, Oslo 13. november 2006 1 Innhold i foredraget Innledning, deriblant bygningsenergidirektivet

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del III Handlingsrommet lovverk og retningslinjer Eivind Selvig, Civitas Lover og forskrifter Energilovgivning Energiloven - Lov om produksjon, omforming,

Detaljer

Byggenæringen er en del av klimaløsningen!

Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Anslått energieffektiviseringspotensial på 8-12 TWh i byggsektoren innen 2020 ved bruk av eksisterende teknologi (for eksempel i rapport fra Energi 21) Mange

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse Blindernveien 40 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. Bnr. Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081361851 Bolignr. BL31 Husmannsplassene Merkenr. A2011-104941 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse

Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse 10. mai 2007 kl. 11.45 12.15 Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse Prosjektleder Thor Lexow Markedsområde bygg, anlegg og eiendom Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER Beregning av en bygnings energibehov. (prns 3031, metode og hovedtrekk) NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Generelt om nytt kravnivå og metoder

Detaljer

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark Arendal Idrettspark Valgte føringer for miljø og energiomsetting i idrettsparken. Totalprosjekt Petter Norberg Arendal kommune PNO 06.10 Orientering Presentasjonen gir orientering om de viktige (riktige?)

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 892 966 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 892 966 kwh pr. år Adresse Frederiks gate 3 Postnr 0164 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 209 Bnr. 27 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80486448 Bolignr. Merkenr. A2011-102475 Dato 16.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 11 682 438 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 11 682 438 kwh pr. år Adresse Blindernveien 31 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 38 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL18 Kristine Bonnevies hus / Pennalet Merkenr. A2011-104645 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt

Detaljer

Hva kommer rundt neste sving?

Hva kommer rundt neste sving? Fagmøte torsdag 29.04.10 Hva kommer rundt neste sving? Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS Distrikt Oslo Regjeringens/Stortingets mål TEK 10 gjelder fra 01.07.10 Energi

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år Adresse Geitmyrsveien 69 Postnr 0455 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 220 Bnr. 0046 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96796 Dato 30.05.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

TEK 15 - innspill fra Norconsult

TEK 15 - innspill fra Norconsult TEK 15 - innspill fra Norconsult Åpent innspillsmøte om nye energiregler i 2015 Thon Hotel Opera 29. august 2013 Ingrid Hole, Vidar Havellen og Sylvia Skar 1. PUNKTER VI ER ENIGE I Vi er enige i Lojal

Detaljer

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no.

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no. SBF BY A07005 RAPPORT Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader Marit Thyholt Bjørn Strandholmen www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mars 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Arkitektur

Detaljer