Fylkesrådsleder Odd Eriksens tale til Sigbjørn Eriksen ved utnevnelse til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden

Transkript

1 Fylkesrådsleder Odd Eriksens tale til Sigbjørn Eriksen ved utnevnelse til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden Fylkesmann, Fylkesordfører, Kjære Sigbjørn! Gratulerer så mye med utnevnelsen til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden! Dagen i dag er stor og viktig. Ikke bare for deg, som får denne flotte utmerkelsen. Men for alle ansatte i Nordland fylkeskommune og alle politikere som har fått anledning til å arbeide sammen med deg, og under ditt lederskap. Du har stått fram som en ruvende skikkelse i det norske regionalpolitiske landskapet. Du har utøvd din politiske gjerning både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, og høstet stor anerkjennelse. Og du har vært en tydelig politisk aktør også på nasjonalt nivå, noe som ble manifestert da du i 1995 fikk den høyeste utmerkelse av Kommunenes Sentralforbund hederstegnet. Det er mange saker som har vært viktige for deg i ditt politiske arbeid for Nordland fylkeskommune. Jeg vil si litt om et par saksområder som har vært sentrale for deg. Kraftressursene Du har alltid vært svært opptatt av at de rike vannkraftressursene vi har i fylket skal komme våre egne innbyggere til gode, og at ressursene blir utnyttet på en forsvarlig måte. Utgangspunktet for ditt store engasjement på dette området var at det tidligere var ulik kraftpris fra område til område i Nordland, og det var ulik tilgang på kraft. Noe som skapte ulike forutsetninger for bosetting og næringsutvikling i distriktene. Som leder av Saltfjell/Svartisenutvalget og av fylkeskommunens energiråd på 1980-tallet var du sterkt engasjert i å få utredet og avklart hvorvidt kraftressursene i Saltfjellet/Svartisen kunne bygges ut. Et viktig moment i dette arbeidet, var at samtidig som du stod fram og anbefalte utbygging, krevde du også at større verdier av kraftproduksjonen skulle bli værende igjen der verdiene ble skapt. Du mente at det ikke var tilstrekkelig for kommunene og fylkeskommunene at de hadde anledning til å skaffe seg konsesjonskraft til utbyggers selvkost, du krevde også egen medeiendomsrett til vannkraftressursene. Det endte med at Stortinget vedtok 30% medeiendomsrett for Nordland fylkeskommune i det som nå er Svartisen kraftverk et av de største kraftanleggene i landet. Fylkeskommunen har leid ut sin del av krafta fra Svartisen til finske ENS og svenske Lunds Energi. Når avtaletida er over er det fortsatt fylkeskommunen som disponerer rettighetene. Svartisenkrafta representerer viktige verdier for nordlandssamfunnet i framtida. Det gjør også medeiendomsretten i Kobbelv kraftverk. Din innsats på kraftområdet har uten tvil vært framsynt og til nordlendingenes beste.

2 Kultur Da fylkestinget ble konstituert høsten 1987, skjedde det noe oppsiktsvekkende, og som ble lagt merke til langt ut over Nordlands grenser. Fylkesordføreren som da hadde vært fylkesordfører i åtte år, og nå tok fatt på sin tredje periode, tok på seg vervet som leder av fylkeskulturstyret, i tillegg til vervet som ordfører! Kultur ble den gang ikke ansett for å være det mest statuspregede innenfor fylkespolitikken. Men du så at her var det et handlingsrom og et utviklingspotensial. Og du så at det kom opp nye initiativ og gode ideer på kulturområdet som kunne få stor betydning i Nordland. Ikke minst gjaldt dette Skulpturlandskap Nordland, som du selv var med og fødte ideen til - under et seminar på Vega i Selv om det mange ganger stormet rundt prosjektet, både i media og i fylkestinget, stod du alltid som en stødig klippe og forsvarte prosjektet og dets mange gode hjelpere. Du la selv vekt på at kulturarbeid ikke bare skulle være pynten på kaka og noe vi skulle ta oss råd til i gode tider, men at kulturen skulle være selve gjæren i bakverket, og ei viktig drivkraft i hele samfunnsutviklinga. Og du innså at i og med at kulturområdet var et av de aller minst lovregulerte samfunnsområdene, ga dette friheter og muligheter som fylkeskommunen ikke hadde i samme grad på andre områder. Og du uttalte om dette at det er nettopp da fylkeskommunen kan være på sitt beste. Jeg vil også legge stor vekt på din evne til slippe fram nye mennesker og nye tanker og ideer. Mange i fylkeskommunen er svært takknemlige for den tillit du har vist dem, med å gi støtte og armslag til utvikling og gjennomføring av nye tiltak. Samtidig har du selv framstått som en visjonær politiker, med en sterk politisk teft på hva som er det rette å satse på. Internasjonalt Det var uten tvil et politisk vågestykke å innlate seg på et samarbeid med en region bak jernteppet midt på 1980-tallet. Men jeg tror du været at forandringer lå i lufta, da Mikhail Gorbatsjov i 1985 ble valgt til generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti. Slagordene glasnost og perestrojka ble snart kjent, og i sin berømte tale i Murmansk i 1987 tok Gorbatsjov til orden for et sterkere samarbeid mellom Sovjetunionen og naboene i nord. Da hadde du allerede fått besøk på ditt kontor av Karen Zurabajan fra Sovjetunionens ambassade i Oslo, som ville invitere deg til et samarbeid. Ryktene sier at du første gang svarte vent litt, men det ble uansett ingen lang venteperiode. Allerede i mai 1987 ledet du den første delegasjonen fra Nordland som dro på besøk til Leningrad oblast. Og det som skulle vise seg å bli et særdeles omfattende internasjonalt samarbeid var i gang. Nordlandsdagene i Leningrad fylke i 1989 og Leningraddagene i Nordland året etter, ble to suksessarrangementer, som ga rakettfart på samarbeidet mellom de to regionene. Og i årene som fulgte ble det gjennomført et omfattende samarbeid innenfor kultur, idrett, ungdomsarbeid, næringsliv og utdanning. Ja, til og med demokratiutvikling ble satt på dagsorden, noe som ble svært aktuelt da Sovjetunionen gikk i oppløsning og det nye Russland skulle bygges.

3 Det var ikke noe selvsagt at samarbeidet mellom Nordland og Leningrad skulle bli vellykket. Men det ble det altså, og jeg tror at følgende tre faktorer var avgjørende for at det ble den suksessen det ble: For det første gjorde du hjemmeleksa di grundig da arbeidet startet. Du visste nøyaktig hva du gikk til da du reiste til Leningrad første gang, og du imponerte russerne med din kunnskap om landets historie og kultur og ikke minst så du de lange linjene i de norsk-russiske forbindelsene. For det andre traff du på de rette kollegene på russisk side, som du utviklet et nært og godt forhold til, både profesjonelt og personlig. Og du møtte dem med åpenhet og raushet. For det tredje lot du dine mange medarbeidere i administrasjonen og i nordlandssamfunnet for øvrig få en stor aksje i dette samarbeidet. Du inkluderte mange, og det ga avkastning i form av stort engasjement. Da du startet dette arbeidet, var det slett ikke med stormende bifall fra sentrale myndigheter. Snarere tvert i mot. I Utenriksdepartementet i Oslo så mange av de sentralt plasserte i embetsverket med svært stor skepsis på at en fylkeskommune skulle begynne å drive utenrikspolitikk på egen hånd. Men da Thorvald Stoltenberg ble utenriksminister i 1987 fikk du en støttespiller, og departementet la ingen hindringer i veien for samarbeidet mellom Nordland og Leningrad. I dag har vinden snudd - internasjonalt regionalpolitisk samarbeid og engasjement har blitt vanlig, og det er offisielt ønsket politikk. Jeg vil også trekke fram den store innsatsen du bidro med i etableringen av samarbeidet i Barentsregionen, og den viktige drivkrafta du i mange år var for at dette arbeidet skulle fungere. Dagen før Kirkeneserklæringa om samarbeidet i Barentsregionen ble undertegnet 11. januar 1993, var du vert for Supersøndagen i Bodø. Da var utenriksminister Thorvald Stoltenberg her, sammen med sin russiske kollega Andrei Kosyrev. Sammen foretok de avduking av det sovjetiske jagerflyet MIG 15, som fylkeskommunen hadde fått lov å hente i Amderma lengst nordøst i Arkhangelsk fylke. Og Stoltenberg åpnet Bodø sitt kunstverk i Skulpturlandskap Nordland, og spiste skreimølje sammen med tusenvis av nordlendinger ute på moloen i Bodø denne kalde januardagen. Det står stor respekt av det politiske nybrottsarbeid som du gjorde på dette området internasjonalt regionalpolitisk samarbeid.. Og du la et godt grunnlag for at vi som overtok det politiske lederskapet i Nordland kunne føre dette engasjementet videre. Da Geir Knutson var fylkesrådsleder førte han oss inn på den europeiske arenaen, med etablering av et nordlandskontor og senere et nordnorgekontor i Brüssel. Og selv har jeg hatt gleden av å etablere forbindelser med den kinesiske provinsen Zhejiang, et arbeid som ennå er i startfasen, men som jeg har stor tro på at kan gi gode resultater for næringslivet og for befolkningen i Nordland. Kjære Sigbjørn, Jeg har også mye å takke deg for rent personlig. Ja, det er faktisk nesten sånn at det er din skyld at det ble politiker av meg! Du var, som du husker, leder av nominasjonskomiteen i Nordland Arbeiderparti i 1989, da jeg første gang ble nominert på lista til Stortingsvalget.

4 Du har uten tvil vært mitt største politiske forbilde! Du har i dag blitt overrakt St. Olavs orden. Nordland fylkeskommune vil gjerne få gi deg en gave, i form av en liten konsert med musikk som passer til anledningen og som vi vet at du er glad i. Vær så god Andrei Stepanov. Andrei spiller en melodi. Deretter forteller Jorulf hvem Andrei er, at det er Sigbjørn som er årsaken til at han har blitt gift med ei jente fra Nordland, og hva han så skal spille. Andrei spiller en melodi til.

5