Prop. 125 L. Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) ( )

Transkript

1 Prop. 125 L ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven)

2 Prop. 125 L ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven)

3 Innhold 1 Proposisjonens hovedinnhold 7 2 Bakgrunn for lovforslaget Banklovkommisjonens mandat og utredningsarbeid Høring av Banklovkommisjonens utredning Nye EU-regler for forsikringsforetak (Solvens II). Finanstilsynets høringsutkast Nye EU-regler for banker og kredittforetak Forholdet til Stortingets lovvedtak i juni Lovstruktur Generelt om lovstruktur mv Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Lovens formål og virkeområde Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Begrepet finansforetak Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Forholdet mellom lov og forskriftsregulering. Forskriftshjemler Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Forholdet til aksjeloven og allmennaksjeloven Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Lovens anvendelse på norske finansforetaks virksomhet i utlandet Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Lovens anvendelse på utenlandskeide foretak og filialer Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Konsesjonssystemet og organisatoriske krav til finansforetak Om konsesjonssystemet og de ulike typene konsesjoner Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Om vilkår for etablering og oppstart av virksomhet og om behandling av konsesjonssøknader Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Foretaksnavn Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Styrings- og kontrollorganer i finansforetak. Opphevelse av krav om representantskap og kontrollkomité Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Virksomhetskrav og kapitalkrav mv. for finansforetak Innledning Virksomhetsbegrensninger Gjeldende rett EØS-rett Banklovkommisjonens utkast Finanstilsynets utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Finansforetaks utkontraktering av virksomhet Bakgrunnen for lovforslaget Gjeldende rett Banklovkommisjonens forslag... 68

4 6.3.4 Finanstilsynets utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Foretaksrettslige regler om egenkapital og fremmedkapital Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Krav til forsvarlig virksomhet mv Gjeldende rett EØS-rett Banklovkommisjonens utkast Finanstilsynets høringsutkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Kapitalkrav for banker, kredittforetak og finansieringsforetak Gjeldende rett EØS-rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Kapitalkrav for forsikringsforetak Gjeldende rett EØS-rett Banklovkommisjonens utkast Finanstilsynets utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Kapitalkrav for pensjonsforetak Gjeldende rett EØS-rett Banklovkommisjonens utkast Finanstilsynets utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Kapitalkrav for små forsikringsforetak mv Gjeldende rett EØS-rett Finanstilsynets utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Verdipapirisering Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Forholdet til kunder og andre Kontanthåndtering Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Taushetsplikt og habilitet mv Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Kundebehandling Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Finanskonsern og samarbeidende grupper Generelt om finanskonsern Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Organisering av finanskonsern Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Samarbeidende grupper og samarbeidsavtaler Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Lån og garantier mv. i konsernforhold Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap Enkelte spørsmål knyttet til regler for egenkapitalbevis, fordeling av overkurs og gaveutdeling fra finansforetak som ikke er aksjeselskap eller allmennaksjeselskap Gjeldende lovregler om egenkapitalbevis Fordeling av overkurs Nærmere om gaveutdeling Foretaksendringer, avvikling og omdanning Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering

5 9.3 Særlige spørsmål knyttet til samvirkeforetak Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Videreføring av reglene om sikringsordninger og soliditetssvikt Gjeldende rett Banklovkommisjonens utkast Finanstilsynets utkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Endringer i andre lover Endringer i forsikringsvirksomhetsloven Bakgrunn Finanstilsynets høringsutkast Høringsinstansenes merknader Departementets vurdering Økonomiske og administrative konsekvenser Merknader til de enkelte bestemmelsene Kapittel 1. Formål og virkeområde, definisjoner mv Kapittel 2. Krav om tillatelse til å etablere og drive virksomhet som finansforetak Kapittel 3. Konsesjonsbehandling Kapittel 4. Norske finansforetaks virksomhet i utlandet Kapittel 5. Utenlandske finansforetaks virksomhet her i riket Kapittel 6. Kontroll med eiere av kvalifiserte eierandeler i finansforetak Kapittel 7. Etablering av finansforetak Kapittel 8. Generalforsamling, styrings- og kontrollorganer mv Kapittel 9. Tillitsvalgte og ansatte Kapittel 10. Egenkapital Kapittel 11. Fremmedkapital mv Kapittel 12. Foretaksendringer, avvikling og omdanning Kapittel 13. Krav til virksomheten i finansforetak Kapittel 14. Kapital- og soliditetskrav Kapittel 15. Godtgjørelsesordninger i finansforetak Kapittel 16. Forholdet til kunder, markedsføring mv Kapittel 17. Finanskonsern og samarbeidsavtaler Kapittel 18. Virksomhet i finanskonsern, konsolidering mv Kapittel 19. Bankenes sikringsfond Kapittel 20. Garantiordninger for forsikringsvirksomhet Kapittel 21. Soliditetssvikt og offentlig administrasjon Kapittel 22. Straff. Sanksjoner Kapittel 23. Ikrafttreden, overgangsbestemmelser, oppheving og endring av andre lover Til 23-3 nr Til 23-3 nr Til 23-3 nr. 3 til Til 23-3 nr Til 23-3 nr Forslag til lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven)

6

7 Prop. 125 L ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) Tilråding fra Finansdepartementet 20. juni 2014, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg) 1 Proposisjonens hovedinnhold Finansdepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til en ny samlet lov om finansforetak og finanskonsern. Forslaget bygger på Banklovkommisjonens utredning NOU 2011: 8, Finanstilsynets høringsnotat 10. oktober 2011 med utkast til lovregler som gjennomfører CRD IV-regelverket, Finanstilsynets høringsnotat 12. august 2011 med utkast til lovregler som gjennomfører Solvens II-regelverket, samt innspill fra høringsinstansene. Banklovkommisjonen har i sin utredning nr. 24, NOU 2011: 8 bygget videre på lovutkast fra tidligere utredninger og nyere lovvedtak samt utkast til gjennomføring av nytt EUog EØS-regelverk, og resultatet er et modernisert, ajourført og samordnet utkast til ny samlet lov om finansforetak og finanskonsern. Lovforslaget som departementet her legger frem innebærer i hovedsak en systematisering og videreføring av gjeldende materielle rettsregler i tråd med Banklovkommisjonens utkast. Forslaget inneholder regler om konsesjon, organisatoriske regler for finansforetakene, generelle virksomhetsregler, regler om sikringsordninger og soliditetssvikt, og sanksjonsbestemmelser. På en del områder foreslås også materielle endringer. Dette er hovedsakelig en oppfølging av materielle endringer som Banklovkommisjonen har foreslått, men det er også gjort enkelte endringer i Banklovkommisjonens utkast basert på innspill fra høringsinstansene. Hovedelementene i departementets forslag til nye materielle regler og avvik fra Banklovkommisjonens utkast til lovregler er nærmere omtalt nedenfor. Strukturen og oppbygningen av lovforslaget er i hovedsak i tråd med Banklovkommisjonens utkast. De endringene i struktur som departementet har foreslått, er først og fremst av lovteknisk karakter. Endringene er dels foranlediget av høringsmerknader, og dels av at departementet foreslår å innarbeide de resterende delene av finansieringsvirksomhetsloven i lovforslaget. Departementets forslag innebærer en noe endret oppbygging av kapittel 2 til 4 om konsesjon mv. Reglene i kommisjonens utkast kapittel 3 om samarbeidende grupper og finanskonsern foreslås

8 8 Prop. 125 L flyttet til kapittel 17, foran kapittel 18 om virksomheten i finanskonsern, og regler om eierkontroll foreslås som et eget kapittel 6. Reglene om egenkapital foreslås samlet i kapittel 10 og reglene om fremmedkapital (innlån mv.) i kapittel 11. I kapittel 13 foreslår departementet å samle alle virksomhetsregler som er felles for finansforetak, herunder også de resterende delene av finansieringsvirksomhetsloven. Reglene om godtgjørelsesordninger og forholdet til kunder foreslås samlet i egne kapitler (kapittel 15 og 16). I kapittel 14 foreslår departementet separate regler om kapitalkrav for ulike typer finansforetak. For øvrig er lovforslaget bygget opp i tråd med Banklovkommisjonens utkast. Departementet foreslår et lavere detaljeringsnivå på lovreguleringen enn det Banklovkommisjonen har lagt opp til i utkastet. Etter departementets forslag er det for eksempel bare hovedlinjene i kapitalkravene som vil fremgå av loven, mens de detaljerte reglene vil komme i forskrift. Lovreglene om kapitalkrav for banker mv. som ble vedtatt av Stortinget i juni 2013, foreslås videreført med enkelte redaksjonelle endringer. Departementet viser til nærmere omtale i kapittel 3 og kapittel 6 i proposisjonen, og til omtale av forholdet mellom lov- og forskriftsregulering i proposisjonen kapittel 4.4 nedenfor. Departementet har i tillegg foretatt flere redaksjonelle endringer i lovforslaget sammenlignet med Banklovkommisjonens utkast. Blant annet er informasjon om hvor tilgrensende regler er samt krysshenvisninger søkt flyttet fra lovteksten til spesialmerknadene. Departementet foreslår videre at finansieringsvirksomhetsloven oppheves. De bestemmelsene Banklovkommisjonen har foreslått videreført i finansieringsvirksomhetsloven, foreslås i stedet videreført i den nye loven. Det vises til nærmere omtale nedenfor i kapittel 4.1. Gjeldende lovgivning på finansområdet er blitt til over en periode på ca. 50 år. Hovedelementene i gjeldende rett er sparebankloven og forretningsbankloven fra 1961, finansieringsvirksomhetsloven fra 1988, banksikringsloven fra 1996 og forsikringsvirksomhetsloven fra Særlig de siste 20 årene har det vært en kontinuerlig utvidelse av finansregelverket, i stor grad basert på utviklingen av krav til nasjonalt regelverk gjennom nye EU-rettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen. Et viktig formål med lovforslaget er å gjøre sentrale deler av lovgivningen på finansområdet mer oversiktlig og brukervennlig for finansforetakene og for offentlige myndigheter. Sammenlignet med gjeldende rett foreslås blant annet følgende endringer: Finansforetak som samlebegrep Begrepet «finansforetak» benyttes som samlebegrep for de ulike typer foretak som er omfattet av lovforslagets virkeområde, dvs. bank, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak, holdingforetak samt betalingsforetak og e-pengeforetak. Begrepet er nytt og erstatter begrepet «finansinstitusjon» i gjeldende rett. Kretsen av foretak som omfattes av begrepet foreslås noe utvidet. Forslaget er i tråd med Banklovkommisjonens utkast. Det vises til nærmere omtale nedenfor i kapittel 4.3. Nye kapitalkrav Departementet foreslår nye kapitalkrav for forsikringsforetak. Kravene skal gjennomføre EØSregler som svarer til Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF av 25. november 2009 om adgang til å starte og utøve forsikrings- og gjenforsikringsvirksomhet (Solvens II-direktivet). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen, jf. Stortingets vedtak 1. mars 2012, jf. Innst. 192 S ( ) og Prop. 54 S ( ). I Solvens II-direktivet innføres et nytt regelverk for minstekrav til kapital i forsikringsforetak. Det innføres også et nytt regelverk for verdivurdering av de forsikringstekniske avsetningene i forsikringsforetak. Formålet med det nye regelverket er at europeiske forsikringsog gjenforsikringsforetak skal underlegges kapitalkrav som bedre reflekterer risikoen i foretakene enn det som følger av dagens regler (Solvens I-regelverket). Departementets forslag bygger på Banklovkommisjonens utkast og et høringsnotat fra Finanstilsynet, jf. omtale i kapittel 2.3. Departementets forslag er i hovedsak i samsvar med Banklovkommisjonens utkast, men detaljeringsgraden i lovreglene er redusert. Kapitalkravene for banker og andre kredittinstitusjoner som ble vedtatt ved lov 14. juni 2013 nr. 34 etter forslag i Prop. 96 L ( ), foreslås videreført med enkelte redaksjonelle endringer. Det vises til nærmere omtale av kapitalkravene for banker og forsikringsforetak i kapittel 6. Modernisering og utbygging av reglene om samarbeidsavtaler utenfor konsernforhold De senere årene har finansforetakene i mange tilfeller etablert omfattende samarbeid seg i mellom. Samarbeidet kan i noen tilfeller ligne konsernforhold. Departementet foreslår nærmere regulering av samarbeidsavtaler utenfor konsernforhold. Samarbeidende gruppe av finansforetak skal etter

9 Prop. 125 L 9 forslaget ikke regnes som et finanskonsern, men det foreslås at en del nærmere angitte konsernregler også skal gjelde for samarbeidende grupper av finansforetak. Banklovkommisjonens forslag om at samarbeidende grupper i noen tilfelle skulle regnes som et konsern, følges ikke opp. Det vises til nærmere omtale nedenfor i kapittel 8.3. Opphevelse av reglene om verdipapirisering Departementet foreslår at finansieringsvirksomhetslovens regler om verdipapirisering oppheves. Forslaget er i tråd med Banklovkommisjonens utkast. Det vises til nærmere omtale nedenfor i kapittel 6.7. Lovfesting av gjeldende utgangspunkt om at et blandet finanskonsern som hovedregel skal ha et rent holdingselskap som morselskap («holding-modellen») Departementet foreslår å lovfeste det prinsipielle utgangspunktet i gjeldende rett om at et blandet finanskonsern skal ha et rent holdingselskap som morselskap. Forslaget er i tråd med Banklovkommisjonens utkast. Det vises til nærmere omtale nedenfor i kapittel 8.2. Bankers plikt til å håndtere kontanter Departementet foreslår en egen bestemmelse som pålegger banker en plikt til i samsvar med kundenes forventninger og behov, å motta kontanter fra kundene og gjøre innskudd tilgjengelig for kundene i form av kontanter. Forslaget går noe lenger i å tydeliggjøre bankenes plikter enn Banklovkommisjonens utkast. Det vises til nærmere omtale nedenfor i kapittel 7.1. Regler om utveksling av kundeinformasjon mellom konsernforetak Departementet foreslår nye regler om utveksling av kundeinformasjon mellom konsernforetak. Forslaget er i tråd med Banklovkommisjonens utkast. Det vises til nærmere omtale nedenfor i kapittel 7.2. Regulering av finansforetaks navnebruk Departementet foreslår å lovfeste at finansforetak skal bruke foretaksnavn og andre kjennetegn som gjør det klart for kunder og andre hvilket foretak de forholder seg til og hva slags virksomhet foretaket driver. Dette foreslås kombinert med et forbud mot at finansforetak bruker foretaksnavn som kan føre til forveksling eller skape feilaktig inntrykk av et foretaks selvstendighet. Departementets forslag går noe lengre enn Banklovkommisjonens utkast. Det vises til nærmere omtale nedenfor i kapittel 5.2. Opphevelse av krav om representantskap og kontrollkomité Departementet foreslår at lovpålagt krav om representantskap og kontrollkomité oppheves. Forslaget innebærer en organisasjonsmessig forenkling og tydeliggjøring av ansvarsforholdene sammenlignet med dagens regelverk. Forslaget er i tråd med Banklovkommisjonens utkast. Det vises til nærmere omtale nedenfor i kapittel 5.3. Regler om utkontraktering Etter gjeldende praksis kan finansforetak som utgangspunkt utkontraktere oppgaver som ikke er kjerneoppgaver, med mindre dette skjer i et omfang eller på en måte som ikke kan anses som forsvarlig, eller som gjør at tilsynet med den utkontrakterte virksomhet eller foretakets samlede virksomhet blir vanskeliggjort. Kjerneoppgaver vil som utgangspunkt ikke kunne utkontrakteres. Departementet foreslår en lovbestemmelse om grensene for finansforetaks utkontraktering av virksomhet. Forslaget svarer til forslaget i Prop. 87 L ( ) til ny 2-17 a i finansieringsvirksomhetsloven, som er til behandling i Stortinget. Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.2. Kundebehandling, nemndbehandling av tvister Finansforetakenes organisering av sin kundebehandling er en viktig side av foretakenes virksomhet. For finansforetakenes kunder er det viktig at regelverket i tilstrekkelig grad regulerer og beskytter deres rettigheter og stilling overfor finansforetakene. For finansforetakene er det viktig at de har kundenes tillit og tillit i markedet generelt. Denne tilliten er igjen viktig for velfungerende finansmarkeder. Departementet foreslår nærmere regler om finansforetaks organisering av kundebehandling. Forslaget er i tråd med Banklovkommisjonens utkast. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 7.3. Ved lov 11. april 2014 nr. 12, basert på forslag i Prop. 188 L ( ) ble det innført nye regler om klagenemnd for behandling av tvister. Denne

10 10 Prop. 125 L regelen foreslås videreført. Det vises til nærmere omtale nedenfor i kapittel 7.3. Mindre endringer i de prosessuelle reglene om foretaksendringer, avvikling og omdanning Ved lov 19. juni 2009 nr. 46 ble det tatt inn nye regler om kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren i finansieringsvirksomhetsloven (hhv. nytt kapittel 2b, 2c og 2d), herunder regler om foretaksendringer, avvikling og omdanning. Departementet foreslår enkelte mindre endringer i de prosessuelle reglene om foretaksendringer, avvikling og omdanning. Endringene som foreslås er basert på innspill i høringen fra blant annet Brønnøysundregistrene, med grunnlag i registrenes erfaring fra praktiseringen av regelverket i perioden etter at reglene trådte i kraft i Det vises til nærmere omtale i kapittel 9.2.

11 Prop. 125 L 11 2 Bakgrunn for lovforslaget 2.1 Banklovkommisjonens mandat og utredningsarbeid Banklovkommisjonen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 6. april En viktig del av mandatet var å utarbeide utkast til en modernisering, samordning og revisjon av finanslovgivningen. De første deler av dette arbeidet ble fremlagt i Banklovkommisjonens utredning nr. 2, NOU 1995: 25 Sikringsordninger og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner. Utredning nr. 4, NOU 1998: 14 Finansforetak mv. inneholdt et første utkast til konsolidert lov om finansforetak. I 2001 og 2002 leverte Banklovkommisjonen to nye utredninger om Finansforetakenes virksomhet, og i 2006 avga kommisjonen en utredning om Kredittforening som konsernspiss. I 2008 avga kommisjonen to utredninger om henholdsvis reglene om eierkontroll i finansforetak (Banklovkommisjonens utredning nr. 19, NOU 2008: 13) og kapital- og organisasjonsformer og strukturendringer innenfor sparebanksektoren (Banklovkommisjonens utredning nr. 22, NOU 2009: 2). De fleste av disse utredningene fra Banklovkommisjonen har løpende blitt fulgt opp av departementet med lovforslag som Stortinget har vedtatt. Det vises blant annet til Ot.prp. nr. 63 ( ) Om lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner, Ot.prp. nr. 42 ( ) om blant annet regler om kredittforening som konsernspiss, Ot.prp. nr. 80 ( ) om blant annet regler om eierkontroll i finansinstitusjoner og Ot.prp. nr. 75 ( ) om blant annet regler om kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren. Banklovkommisjonen har i sin utredning nr. 24, NOU 2011: 8, utarbeidet utkast til ny samlet lov om finansforetak og finanskonsern. Parallelt med arbeidet med utredninger som har ledet frem til utkast til samlet finansforetakslov har Banklovkommisjonen utarbeidet en rekke andre utredninger, særlig utkast til nytt regelverk på forsikringsog pensjonsområdet. Kommisjonen har hittil avgitt 28 utredninger. Det gjenstår noe arbeid for Kommisjonen på pensjonsområdet, jf. oppdraget til kommisjonen om å utrede om det er ønskelig og mulig med et nytt kollektivt ytelsespensjonsprodukt innenfor nærmere angitte kriterier. Kommisjonens utreder også norsk regelverk for håndtering av kriser i kredittinstitusjoner i lys av EUs nye regler på området. I NOU 2011: 8 har Banklovkommisjonen samlet lovutkast fra tidligere utredninger og nyere lovvedtak samt utkast til gjennomføring av nytt EUog EØS-regelverk, inkludert nye EU-regler om kapitalkrav for kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper, og utarbeidet et modernisert, ajourført og samordnet lovutkast for finansforetak og finanskonsern. Banklovkommisjonen er bredt sammensatt, og alle viktige interessegrupper har vært representert i kommisjonen. Utredningen med utkast til ny lov om finansforetak og finanskonsern er i stor grad enstemmig. Hovedinntrykket fra høringen er at høringsinstansene generelt har vært positive til den samordning Banklovkommisjonen har foreslått. Det har imidlertid i høringen også vært en del innvendinger til Banklovkommisjonens lovutkast på enkelte punkter. Banklovkommisjonens opprinnelige mandat fra 6. april 1990 lyder: «1 Banklovkommisjonen skal gjennomgå finansinstitusjons- og kredittlovgivningen med sikte på modernisering, samordning og revisjon. Oppgaven er å skape klare, lovregulerte rammebetingelser for finansinstitusjonene. Kommisjonen skal vurdere behovet for lovregler om betalingsformidling og for å beskytte forbrukernes interesser i avtaler om banktjenester, og foreslå slike lovregler som det finner behov for på området. Kommisjonen skal ikke behandle forsikringslovgivningen. Det vises til professor Carsten Smiths forstudie fra januar Finansinstitusjons- og kredittlovgivningen foreligger i en oppsplittet og lite oversiktlig form. Det gjør lovverket vanskelig å finne frem i og vanskelig å anvende. Det er behov for en

12 12 Prop. 125 L lovteknisk gjennomgåelse og revisjon med sikte på en samordning av lovgivningen. Konkurransen på finansmarkedet og funksjonsdeling mellom finansinstitusjoner og krav til deres virksomhet ble utredet av Konkurranse-utvalget (NOU 1986: 5) som var grunnlaget for finansinstitusjonsloven Den nye loven ble vedtatt våren Kredittutvalget (NOU 1989: 1) vurderte norsk penge- og kredittpolitikk og utvalgets konklusjoner fikk Stortingets tilslutning ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett I Strukturmeldingen (St.meld. nr. 31 for Strukturpolitikken på finansmarkedet) drøfter Regjeringen sentrale finansmarkedsspørsmål, og i Ot.prp. nr. 42 for fremmes en rekke lovendringer som følge av forslag i Strukturmeldingen. Det er behov for at lovgivningen gjennomgås i lys av den omlegging som har skjedd i den økonomiske politikken. Det er et mål at finansinstitusjons- og finansmarkedslovgivningen er langsiktig og generell av karakter. Den bør gi rom for nødvendige tilpasninger til endrede forhold. Den bør kunne anvendes uavhengig av utformingen av den økonomiske politikken og utviklingen i økonomien for øvrig. 3 Den tekniske utvikling og utviklingen av finansinstitusjoner og kredittmarkedet aktualiserer andre spørsmål. Informasjonsteknologien har f.eks. bidratt til utviklingen av nye typer banktjenester. Nye grupper av befolkningen er blitt brukere av banktjenester. Behovet for forbrukervern har meldt seg med voksende styrke. Banklovkommisjonen skal fremlegge utkast til lovregler om betalingsformidling, herunder om betalings- og kredittkort. Kommisjonen skal dessuten fremlegge et utkast til generell lovgivning om bankavtaler slik at pålegget om rimelige kontraktsvilkår i avtaleloven blir fastlagt mer presist for de forskjellige banktjenester. 4 Lovgivningen skal vurderes i forhold til de relevante EF-direktivene. Banklovkommisjonen skal utrede de økonomisk-administrative konsekvensene av de forslag som fremmes, se Regelverksinstruksen. 5 Følgende frister gjelder for arbeidet: Finansinstitusjonslovgivningen, jf pkt 2, utgangen av Lovgivning om betalingsformidling, jf pkt 3, utgangen av Lovgivning om bankavtaler, jf pkt 3, utgangen av Banklovkommisjonen skal etter avtale med Finansdepartementet avgi sine utredninger etter saksområde til Finansdepartementet og Justisdepartementet. Kommisjonen bør orientere Finansdepartementet og Justisdepartementet om arbeidets gang hvert halvår, første gang 1 juni Finansdepartementet kan gjøre endringer, utdypninger og tillegg i mandatet etter foreleggelse for Justisdepartementet. Kommisjonen kan etter avtale med Finansdepartementet, eventuelt Justisdepartementet etter foreleggelse for Finansdepartementet, opprette undergrupper og innhente utredninger. Kommisjonen kan i noen grad suppleres med deltakere for å bistå medlemmene ved drøftelsene av enkelte spørsmål.» Mandatet har senere blitt endret, utdypet og supplert en rekke ganger. Departementet viser til gjennomgangen av Banklovkommisjonens mandat i Banklovkommisjonens utredning kapittel 1.1. Kommisjonen har, i tillegg til det generelle arbeidet med finanslovgivningen, utført en rekke andre prioriterte oppdrag for departementet. Kommisjonen hadde avgitt 23 utredninger med utkast til lovregler før den avga NOU 2011: 8, jf. kommisjonens redegjørelse i utredningen kapittel De første deler av arbeidet knyttet til den nye finansforetaksloven ble som nevnt fremlagt i Banklovkommisjonens utredning nr. 2, NOU 1995: 25 Sikringsordninger og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner, og deretter utredning nr. 4, NOU 1998: 14 Finansforetak mv., som inneholdt et første utkast til konsolidert lov om finansforetak. I perioden mellom 1998 og 2008 arbeidet Banklovkommisjonen hovedsakelig med andre oppdrag fra departementet. I 2008 avga Banklovkommisjonen en utredning om reglene om eierkontroll i finansforetak (Banklovkommisjonens utredning nr. 19, NOU 2008: 13) og i 2009 en utredning om kapital- og organisasjonsformer og strukturendringer innenfor sparebanksektoren (Banklovkommisjonens utredning nr. 22, NOU 2009: 2). Lovutkastene i disse utredningene ble utformet slik at lovbestemmelsene kunne innpasses i en ny samlet finansforetakslov. I 2009, 2010 og 2011 har Banklovkommisjonen sluttført arbeidet med en ny samlet lov om finans-

13 Prop. 125 L 13 foretak og finanskonsern. Ved avgivelsen av utredningen om ny finanslovgivning i mai 2011 bestod kommisjonen av følgende personer (arbeidssted i parentes): Professor dr. juris Erling Selvig, leder Juridisk direktør Olav Breck (Sparebankforeningen i Norge) Banksjef Ottar Dalsøren (Sparebanken Sogn og Fjordane) Direktør Sverre Dyrhaug (Finansnæringens Fellesorganisasjon) Rådgiver Anne Nesheim Egeberg (Forbrukerrådet) Seksjonssjef Kjersti Elvestad (Finanstilsynet) Økonomisk rådgiver Eystein Gjelsvik (Landsorganisasjonen i Norge) Advokat Arnhild Dordi Gjønnes (Næringslivets Hovedorganisasjon) Advokat Øivind Fegth Knutsen Administrerende direktør Anne-Lise Løfsgaard (Finansieringsselskapenes forening) Avdelingsdirektør Øystein Løining (Finansdepartementet) Direktør Per Melsom Autorisert regnskapsfører Solveig Nordkvist (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon) Seniorrådgiver Astrid Nyberget (Konkurransetilsynet) Avdelingsdirektør Erling G. Rikheim (Finansdepartementet) Seniorrådgiver Egil Rokhaug (Barnelikestillings- og inkluderingsdepartementet) Direktør Marius Ryel (Norges Bank) Generalsekretær Rolf A. Skomsvold (Pensjonskasseforeningen) Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud (Eiker, Modum og Sigdal tingrett) Advokat Hilde J. Vihovde (DnB NOR ASA) Nestleder Bente Øverli (Forbrukerombudet) 2.2 Høring av Banklovkommisjonens utredning Banklovkommisjonens utredning, NOU 2011: 8 Ny finanslovgivning, ble avgitt til Finansdepartementet 27. mai Departementet sendte utredningen på høring 31. mai 2011 med høringsfrist 30. september Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser: Departementene Arbeids- og velferdsdirektoratet Banklovkommisjonen Brønnøysundregistrene Datatilsynet Finanstilsynet Forbrukerombudet Forbrukerrådet Handelshøyskolen i Bodø Høyskolen i Sogn og Fjordane Konkurransetilsynet Likestillingsombudet Lotteri- og stiftelsestilsynet Norges Bank Regjeringsadvokaten Riksadvokaten Skattedirektoratet Statens Pensjonskasse Statistisk sentralbyrå Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Verdipapirsentralen ØKOKRIM Riksrevisjonen Stortingets ombudsmann for forvaltningen Akademikerne Aksjonærforeningen i Norge AktuarKonsulenters Forum Arbeidsgiverforeningen Spekter Coop Norge SA Den Norske Advokatforening Den Norske Aktuarforening Den norske Revisorforening Econa Eiendomsmeglerforetakenes Forening Energibedriftenes Landsforening Finansforbundet Finansieringsselskapenes forening Finansnæringens Arbeidsgiverforening Finans Norge (tidligere Finansnæringens Fellesorganisasjon) Folketrygdfondet Handelshøyskolen BI Havtrygd Gjensidig Forsikring HSH Huseiernes Landsforbund Imarex Nos ASA KS Landsforeningen for trafikkskadde Landsorganisasjonen i Norge Nord Pool ASA Nordic Association of Energy Traders (NAE1) Nordisk Energimeglerforbund (NEBA) Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

14 14 Prop. 125 L Norges Bondelag Norges Eiendomsmeglerforbund Norges Fondsmeglerforbund Norges Handelshøyskole Norges Ingeniørorganisasjon Norges Juristforbund Norges Kommunerevisorforening Norges Rederiforbund Norges Røde Kors Norges Skogeierforbund Norsk Bedriftsforbund Norsk Kapitalforvalterforening Norsk Sjøoffisersforbund Norsk Tillitsmann ASA Norsk Venture Norsk Øko-Forum Norske Boligbyggelags Landsforbund Norske Finansanalytikeres Forening Norske Forsikringsmegleres Forening Norske Kredittopplysningsbyråers Forening NOS Clearing ASA NTL-Skatt Næringslivets Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening Oslo Børs Pensjonskasseforeningen Revisjonssjefkretsen Skattebetalerforeningen Skatterevisorenes Forening Småbedriftsforbundet Sparebankforeningen i Norge The Nordic Association of Marine Insurers (Cefor) Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet Unio Verdipapirfondenes Forening Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Økonomiforbundet Følgende instanser har kommet med realitetsmerknader til høringen: Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Brønnøysundregistrene Datatilsynet Finanstilsynet Forbrukerombudet Forbrukerrådet Konkurransetilsynet Norges Bank Skattedirektoratet Statistisk sentralbyrå Buypass AS Cefor Den norske Advokatforening Finansforbundet Finansieringsselskapenes Forening Finans Norge (tidligere Finansnæringens Fellesorganisasjon) HSH (Hovedorganisasjonen Virke) Landkreditt SA Netfonds Holding ASA Norges Fondsmeglerforbund Norges Interne Revisorers Forening Norsk Landbrukssamvirke Norsk Tillitsmann ASA Norsk Boligbyggelags Landsforbund AL Næringslivets Hovedorganisasjon Pensjonskasseforeningen Samvirkesenteret Santander Consumer Bank Sparebank 1 Gruppen Sparebankforeningen i Norge Terra Alliansen AS Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader eller ikke ønsker å delta i høringen: Forsvarsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Kunnskapsdepartementet Utenriksdepartementet Arbeids- og velferdsdirektoratet Regjeringsadvokaten Arbeidsgiverforeningen Spekter KS Oslo Børs Økonomiforbundet 2.3 Nye EU-regler for forsikringsforetak (Solvens II). Finanstilsynets høringsutkast Departementet legger i proposisjonen her blant annet frem forslag til nye kapital- og soliditetskrav for forsikringsforetak. Kravene skal gjennomføre EØS-regler som svarer til Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF av 25. november 2009 om adgang til å starte og utøve forsikrings- og gjenforsikringsvirksomhet (Solvens II-direktivet). Det vises til kapittel 6.7. Utkast til regler som gjennomfører EØSreglene som svarer til Solvens II-direktivet er utar-

15 Prop. 125 L 15 beidet både av Banklovkommisjonen og av Finanstilsynet. Banklovkommisjonens utkast fremgår av kapittel 14 i utkast til ny finansforetakslov i NOU 2011: 8. Finanstilsynets utkast fremgår av et notat av 12. august 2011, der det foreslås at EØS-regler som svarer til Solvens IIdirektivet gjennomføres i norsk rett gjennom endringer i forsikringsvirksomhetsloven. Finanstilsynets notat ble sendt på høring ved Finansdepartementets brev 24. oktober Departementet varslet i høringsbrevet at departementet la opp til å gjennomføre nytt kapital- og soliditetsregelverk for forsikringsforetak i ny finansforetakslov, i samsvar med Banklovkommisjonens utkast. Departementet ba derfor om høringsinstansenes merknader til kun det materielle innholdet i Finanstilsynets høringsnotat. Finanstilsynets høringsnotat ble sendt på høring til følgende høringsinstanser: Alle departementene Arbeids- og velferdsdirektoratet Banklovkommisjonen Datatilsynet Finanstilsynet Brønnøysundregistrene Folketrygdfondet Forbrukerombudet Handelshøyskolen i Bodø Konkurransetilsynet Likestillingsombudet Lotteri- og stiftelsestilsynet Norges Bank Norges Handelshøyskole Regjeringsadvokaten Riksadvokaten Skattedirektoratet Statens Pensjonskasse Statistisk sentralbyrå Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø ØKOKRIM Riksrevisjonen Stortingets ombudsmann for forvaltningen Akademikerne Aksjonærforeningen i Norge Aktuarkonsulenters Forum Arbeidsgiverforeningen Spekter Coop Norge SA Den Norske Advokatforening Den Norske Aktuarforening Den norske Revisorforening Eiendomsmeglerforetakenes Forening Finansforbundet Finansieringsselskapenes forening Finansnæringens Arbeidsgiverforening Finans Norge (tidligere Finansnæringens Fellesorganisasjon) Forbrukerrådet Handelshøyskolen BI Havtrygd Gjensidig Forsikring Huseiernes Landsforbund KS Landsorganisasjonen i Norge Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening Norges Eiendomsmeglerforbund Norges Fondsmeglerforbund Norges Kommunerevisorforening Norges Rederiforbund Norsk Bedriftsforbund Norsk Kapitalforvalterforening Norsk Tillitsmann ASA Norske Boligbyggelags Landsforbund Norske Finansanalytikeres Forening Norske Forsikringsmegleres Forening Norske Kredittopplysningsbyråers Forening Næringslivets Hovedorganisasjon Oslo Børs Oslo Clearing ASA Pensjonskasseforeningen Revisjonssjefkretsen Skattebetalerforeningen Skatterevisorenes Forening Småbedriftsforbundet Sparebankforeningen i Norge The Nordic Association of Marine Insurers (Cefor) Unio Verdipapirfondenes Forening Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Økonomiforbundet Følgende høringsinstanser har hatt merknader til høringsnotatet: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Norges Bank Skattedirektoratet Statistisk sentralbyrå Akademikerne Bud og Hustad Forsikring mfl.

16 16 Prop. 125 L Den norske aktuarforening Energi Norge Finansforbundet Finans Norge Gjensidige Brannkasser Gjensidige Forsikring ASA Næringslivets Hovedorganisasjon Pelsdyrtrygdelaget Pensjonskasseforeningen Zabler-Neuhaus AS Følgende høringsinstanser har opplyst at de ikke har merknader: Arbeidsdepartementet Forsvarsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Landbruks- og matdepartementet Nærings- og handelsdepartementet Utenriksdepartementet Arbeids- og velferdsdirektoratet Brønnøysundregistrene Konkurransetilsynet Arbeidsgiverforeningen Spekter Coop Norge SA Landsorganisasjonen i Norge Finanstilsynets høringsnotat og merknadene til dette er nærmere omtalt i kapitlene 6 og 11.

17 Prop. 125 L 17 3 Nye EU-regler for banker og kredittforetak Forholdet til Stortingets lovvedtak i juni 2013 Finansdepartementet sendte 24. oktober 2011 også på høring et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet 10. oktober 2011 om gjennomføring av forventede EØS-regler som svarer til CRD IVreglene i EU om kapital og likviditet for banker, andre kredittinstitusjoner og verdipapirforetak i norsk rett. Finanstilsynets utkast var basert på en videreføring av finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven. Finanstilsynets høringsnotat inneholdt i hovedsak endringer i finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven som var nødvendige for å gjennomføre nye strengere krav til omfang av og kvalitet på kjernekapital, krav til uvektet kjernekapitalandel («leverage ratio»), krav til bevaringsbuffer, krav til motsyklisk kapitalbuffer, og kvantitative likviditetskrav, for både finansinstitusjoner og verdipapirforetak. Finanstilsynet foreslo å videreføre dagens struktur hvor det overordnede rammeverket gis i lov, mens nærmere detaljerte bestemmelser gis ved inkorporasjon og i forskrift. Finanstilsynet la til grunn at det ikke ville være behov for å endre kapitaldekningsreglene for forsikringsselskaper før Solvens II er innført i norsk rett. Finanstilsynet viste også til at det er behov for endringer i banksikringsloven 3-6. Finanstilsynet foreslo å benytte begrepene «ren kjernekapital» og «annen kjernekapital» der Banklovkommisjonen har brukt henholdsvis «egenkapital» og «godkjent kjernekapital». Stortinget vedtok i juni 2013, i samsvar med forslag fra Finansdepartementet i Prop. 96 L ( ), lov 14. juni 2013 nr. 34 med endringer blant annet i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 ( 2-9 til 2-9 e, 2-10 og 2-17). I tillegg ble det tatt inn en definisjon av finansiell stabilitet i finansieringsvirksomhetsloven 1-1. Lovendringene bygget både på Banklovkommisjonens utkast i NOU 2011: 8 Ny finanslovgivning og høringsnotatet fra Finanstilsynet. De nye kapitalkravsreglene som ble vedtatt ved lovendringen, gjelder sparebanker, forretningsbanker, finansieringsforetak, kredittforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond med tillatelse til å yte investeringstjenesten aktiv forvaltning. Kapitalkravene for forsikringsselskap og pensjonsforetak var ikke omfattet av endringene. Reglene trådte i kraft 1. juli Lovendringene som ble vedtatt i lov 14. juni 2013 nr. 34 videreføres i dette lovforslaget, jf. omtale i kapittel 6.4 nedenfor.

18 18 Prop. 125 L Lovstruktur 4.1 Generelt om lovstruktur mv Gjeldende rett Finansinstitusjonene og deres virksomhet er regulert i flere forskjellige lover. Lovstrukturen er utviklet over lang tid. Sparebankloven og forretningsbankloven er opprinnelig fra I 1988 ble lov om forsikringsvirksomhet og lov om finansieringsvirksomhet vedtatt. Flere regler som opprinnelig var i sparebankloven og forretningsbankloven ble da flyttet over i finansieringsvirksomhetsloven. I tillegg ble en del sentrale regler i finansieringsvirksomhetsloven gjort gjeldende for alle finansinstitusjoner, også forsikringsselskap. Finansieringsvirksomhetsloven inneholder til dels alminnelige krav for alle finansinstitusjoner, og dels regler for enkelte typer finansinstitusjoner. Kapittel 3 regulerer finansieringsforetak. Kapittel 4b og 4c regulerer henholdsvis betalingsforetak og e-pengeforetak. Reglene i finansieringsvirksomhetsloven som gjelder for alle finansinstitusjoner har gradvis blitt utvidet, og omfatter nå blant annet regler om finanskonsern og eierforhold, regler om godtgjørelsesordninger og regler om verdipapirisering. Forsikringsvirksomhetsloven av 1988 som inneholdt virksomhetsregler for ulike typer forsikringsselskaper, ble i 2005 erstattet av en ny forsikringsvirksomhetslov. Den nye loven inneholder dels regler som er felles for alle forsikringsselskaper (del I og II og del VI), og dels regler for forskjellige forsikringsbransjer (del IV om livsforsikring og del V om skadeforsikring). Forsikringsvirksomhetsloven inneholder også regler for pensjonsforetak (del III). Regler om håndtering av kriser i finansinstitusjoner er fastsatt i banksikringsloven, som ble vedtatt i 1996 og omhandler blant annet sikringsordninger for banker og skadeforsikringsselskaper og regler om soliditetssvikt og offentlig administrasjon for banker og forsikringsselskaper. I tillegg til at de forskjellige delene av lovgivningen har kommet til på ulike tidspunkt har det også vært mange endringer i regelverket over tid. Det materielle innholdet i lovreglene på finansmarkedsområdet er i stor grad påvirket av norske EØS-forpliktelser. EØS-avtalens vedlegg IX om finansielle tjenester inneholder detaljerte direktiver med krav om nasjonal regulering av ulike typer foretak på finansmarkedsområdet. Norsk lovgivning var i hovedsak i samsvar med gjeldende EU-regler på finansmarkedsområdet da EØS-avtalen ble inngått i Etter dette har det vært en betydelig utvikling av EUs regelverk på finansmarkedsområdet. Sekundærlovningen (direktiver og forordninger) har økt vesentlig emnemessig, i omfang og i detaljeringsgrad. Det har også vært en utvikling mot større vektlegging av lik gjennomføring av regelverket i nasjonalstatene. Det vises blant annet til omtale i NOU 2012: 2 om Norges avtaler med EU side og Banklovkommisjonens utredning kapittel 5. Denne utviklingen i EU har medført behov for en rekke tilpasninger i de nasjonale lovene på finansmarkedsområdet, og har bidratt til at lovstrukturen over tid har blitt fragmentarisk og kompleks Banklovkommisjonens utkast Banklovkommisjonen foreslår i tråd med mandatet å sammenfatte hovedlinjene i den offentligrettslige regulering av de sentrale finansforetak, finanskonsern og samarbeidende finansgrupper i en samlet lov om finansforetak og finanskonsern. Lovutkastet vil etter Banklovkommisjonens vurdering «utgjøre et strukturert og oversiktlig modernisert og robust regelverk om finansforetakenes institusjonelle forhold i vid forstand». De sentrale deler av lovutkastet gjelder konsesjonskrav, markedsadgang og konsesjonsbehandlingen, soliditetskrav, organisatoriske forhold og overordnede krav til forsvarlig virksomhet, samt struktur- og foretaksendringer. Utkastet er utformet med sikte på at norsk finanslovgivning skal fremtre som et samlet sett konsistent, forutsigbart og transparent regelverk. Formålet er å gjøre den samlede lovgivning på finansområdet lettere tilgjengelig og mer brukervennlig både for offentlige myndigheter og andre brukere. Banklovkommisjonen har utformet lovutkastet med sikte på at en stor del av gjeldende institu-

19 Prop. 125 L 19 sjonsspesifikk lovgivning skal kunne oppheves. Dette gjelder begge banklovene fra 1961 og banksikringsloven fra 1996, samt de institusjonelle deler av finansierings- og forsikringsvirksomhetslovene, og lovgivningen om betalingsforetak og e- pengeforetak. De deler av lovgivningen som forholdsvis nylig har vært behandlet av Stortinget har Banklovkommisjonen i hovedsak videreført i sitt utkast uten materielle endringer. På ulike områder har Banklovkommisjonen foreslått lovbestemmelser som skal avklare rettstilstanden eller gi mer utførlige regler enn gjeldende lovverk, blant annet om finansforetakenes kundebehandling og taushetsplikt. Banklovkommisjonen har hensyntatt og tatt med i utkastet en samordnet gjennomføring i norsk lovgivning av EU/EØS regelverket på finansområdet, herunder gjennomføring av CRD III, Solvens II og annen ny EU/EØS lovgivning på finansområdet. Dette har medført at Banklovkommisjonens utkast til alminnelige krav til virksomheten og til kapital- og soliditetskrav til banker og forsikringsforetak, fremstår i ny form sammenlignet med gjeldende rett i lovutkastet kapitlene 13 til 15. En del sentralt EU-regelverk er endelig utformet og vedtatt først etter at Banklovkommisjonens utredning ble avgitt. Dette gjelder blant annet CRR/CRD IV (nye regler for kredittinstitusjoner). EU/EØS finanslovgivning er omfattende, detaljert og til dels komplisert, og dessuten gjenstand for hyppige endringer og videre utbygging. Banklovkommisjonen har foreslått å lovfeste hovedelementene i EU/EØS regelverket kombinert med hjemler for gjennomføring av detaljene i gjeldende og nytt EU/EØS regelverk i forskrift. Banklovkommisjonen forutsetter for øvrig at store deler av eksisterende forskriftsverk vil kunne videreføres på nytt hjemmelsgrunnlag. Det vises til kapittel 4.4 nedenfor for nærmere omtale av forskriftshjemlene i lovutkastet fra Banklovkommisjonen. Banklovkommisjonen har foreslått å utforme lovutkastet basert på en hovedsystematikk som, i tillegg til innledende og avsluttende kapitler, omfatter fire hoveddeler. Den første delen av lovutkastet (kapittel 2 til 6) omhandler konsesjonssystemet, og inneholder det offentligrettslige rammeverk for reguleringen av finanssektoren når det gjelder markedsadgang, konsesjoner, eier- og finanskonsernforhold og endringer i strukturforholdene. Del II om «Finansforetakene» (kapitlene 7 til 12) inneholder i hovedsak særlige regler om finansforetakenes organisatoriske forhold og foretaksendringer som innvirker på strukturforholdene i finansnæringen. Dette er regler om etablering av finansforetak, styrings- og kontrollorganer, tillitsvalgte og ansattes plikter, kapitalforhold og foretaksendringer. Del III «Virksomheten» (kapittel 13 til 15) omhandler virksomheten i finansforetak og finanskonsern. Disse bestemmelsene bygger til dels på gjeldende forskriftsverk, men Banklovkommisjonen foreslår å bygge ut regelverket vesentlig på noen punkter, særlig når det gjelder kapitalkrav for forsikringsforetak. I kapittel 13 forslår Banklovkommisjonen overordnede krav til finansforetakenes systemer for overvåkning, styring og kontroll av virksomheten og kapitalforholdene. Dernest foreslår Banklovkommisjonen i lovutkastet kapittel 14 bestemmelser om minstekrav til ansvarlig kapital og andre soliditetskrav basert på skille mellom banker, pensjons- og forsikringsforetak. Banklovkommisjonen mener at hovedreglene i dette viktige regelverket bør fremgå av selve lovgivningen. I kapittel 14 foreslår Banklovkommisjonen særlige regler om finansforetakenes virksomhet innenfor finanskonsern og tilsvarende finansgrupperinger (lovutkastet kapittel 15). I Del IV om sikringsordninger og soliditetssvikt foreslår Banklovkommisjonen å videreføre banksikringsloven uten endringer av betydning. Regelverket for krisehåndtering blir gjennomgått av Banklovkommisjonen i en særskilt utredning. Banklovkommisjonen foreslår å beholde deler av finansieringsvirksomhetsloven og forsikringsvirksomhetsloven. I finansieringsvirksomhetsloven foreslår Banklovkommisjonen å beholde reglene om obligasjoner med fortrinnsrett samt enkelte virksomhetsregler som gjelder forholdet til kunder. I forsikringsvirksomhetsloven foreslår Banklovkommisjonen å beholde de virksomhetsreglene som er spesifikke for livs- og skadeforsikringsselskaper og for pensjonsforetak. Dette omfatter kapitlene 1, 6 til 12 og 15 til 17 i forsikringsvirksomhetsloven. Kapitlene 2 til 5 samt kapitlene 13 og 14 i forsikringsvirksomhetsloven foreslås opphevet og erstattet av tilsvarende bestemmelser i ny finansforetaklov Høringsinstansenes merknader Advokatforeningen, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), Brønnøysundregistrene, Buypass AS, Finans Norge (FNO), Forbrukerrådet, Konkurransetilsynet, Norges Bank, Norges Interne Revisorers Forening (NIRF), Næringsli-