Vedlegg 1 FINANSIERINGSVIRKSOMHETSLOV. Kapittel 1. Virkeområde mv.

Transkript

1 Vedlegg 1 FINANSIERINGSVIRKSOMHETSLOV Kapittel 1. Virkeområde mv. 1-1 Virkeområde mv. (1) (1) Loven gjelder foretak som driver virksomhet som finansforetak, samt finanskonsern og virksomheten i finanskonsern, når ikke annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. (1)(2) Som finansforetak regnes et foretak som driver virksomhet som (BK 1-4): a) bank, b) kredittforetak, Formatert: Skrift: (Standard) Verdana, 8,5 pkt Formatert: Listeavsnitt, Nummerert + Nivå: 1 + Nummereringsstil: 1, 2, 3, + Start på: 1 + Justering: Venstre + Justert ved: 0,85 cm + Innrykk ved: 2,25 cm Formatert: Skrift: Kursiv c) finansieringsforetak, d) forsikringsforetak, e) pensjonsforetak, f) holdingforetak som nevnt i 1-6., g) betalingsforetak og e-pengeforetak, med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av loven. (2) Som finansforetak regnes også foretak som er gitt tillatelse til å drive virksomhet som betalingsforetak eller e-pengeforetak, med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av loven. Kapittel 3 del II (etablering av finanskonsern mv) og III (organisering av finanskonsern), kapittel 9 (tillitsvalgte og ansatte) og kapittel 15 (virksomhet i finanskonsern) gjelder også for forsikringsselskap med tillatelse etter forsikringsvirksomhetsloven. (2) Loven gjelder også for finansforetak som eies av staten eller hvor staten har den bestemmende innflytelse, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov. Loven gjelder likevel ikke Norges Bank, Statens Pensjonskasse eller foretak eiet av staten og finansiert over statsbudsjettet, og som er undergitt særskilte regler fastsatt ved annen lov. (3) Loven gjelder ikke for verdipapirforetak, forsikringsmeglerforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond og eiendomsmeglerforetak, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov. (4) Loven gjelder på Svalbard og på kontinentalsokkelen, i den utstrekning ikke annet følger av Norges folkerettslige forpliktelser. Formatert: Skrift: (Standard) Verdana, 8,5 pkt Formatert: Listeavsnitt, Innrykk: Venstre: 2,25 cm, Første linje: 0 cm 1-2 Norske finansforetaks virksomhet i utlandet (1) Loven gjelder for grensekryssende virksomhet som norsk finansforetak driver i utlandet, med mindre annet er fastsatt i medhold av 1-8 tredje ledd. (2) Loven gjelder også for virksomhet som norsk finansforetak driver gjennom filial i utlandet, med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av loven. (3) Loven gjelder for virksomhet som norsk finansforetak driver gjennom datterforetak i utlandet og for datterforetaket og dets virksomhet når dette er bestemt i eller i medhold av loven. (4) Nærmere regler om norske finansforetaks virksomhet i utlandet er gitt i eller i medhold av kapittel Utenlandske foretaks virksomhet her i riket

2 (1) Loven gjelder også for finansforetak som etableres her i riket som datterforetak av utenlandsk foretak, og for dets virksomhet, med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av loven. Det samme gjelder for finansforetak og finanskonsern her i riket som har slikt datterforetak som morselskap. (2) For utenlandsk finansforetak som skal drive eller driver virksomhet gjennom filial her i riket, eller ved grensekryssende virksomhet, gjelder kapitlene 1, 2, 3, 4 og 6 med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av loven. For øvrig gjelder loven for slike utenlandske finansforetak bare i den utstrekning dette er særskilt fastsatt i bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. (3) Nærmere regler om utenlandske finansforetaks virksomhet her i riket er gitt i eller i medhold av kapittel Finanskonsern. Samarbeidende grupper (1) Som finanskonsern regnes et konsern der minst ett foretak som ikke er morselskapet, er et finansforetak. Som delkonsern regnes to eller flere foretak innen et finanskonsern som innbyrdes står i et konsernforhold til hverandre. Morselskapet i finanskonsernet inngår ikke i delkonsernet. (2) Som finanskonsern regnes også konserngruppe som er etablert ved samarbeidsavtale mellom gjensidige forsikringsforetak, mellom sparebanker eller mellom sparebank og gjensidig forsikringsforetak, om at foretakene skal ha et felles styre og i tilfelle andre felles foretaksorganer. (3) En gruppe av finansforetak som har etablert et organisert samarbeid på avgrensede virksomhetsområder innenfor ett eller flere finansforetak hvor finansforetak i samarbeidsgruppen direkte eller indirekte til sammen har mer enn 50 prosent av eierinteressene, jf annet ledd, skal regnes som finanskonsern i forhold til loven her i den utstrekning dette følger av bestemmelse fastsatt i eller i medhold av 3-20 og Konsernforholdet omfatter ikke forholdet mellom det enkelte foretak og de øvrige foretakene i samarbeidsgruppen, og heller ikke virksomhet i det enkelte foretak som ikke inngår i det etablerte samarbeidet, med mindre annet er særskilt fastsatt i loven eller ved forskrift gitt av Kongen. Kongen kan bestemme at første og annet punktum helt eller delvis også skal gjelde for annen samarbeidsgruppe som omfattes av 3-20 første ledd. 1-6 Holdingforetak i finanskonsern (1) Som holdingforetak i finanskonsern regnes et foretak etablert i aksjeselskaps form her i riket som bare skal være morselskap i finanskonsern, og som etter sine vedtekter ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i finansforetak og i tilfelle andre foretak som inngår i konsernet. (2) Som holdingforetak regnes også et morselskap i finanskonsern som er gjensidig forsikringsforetak, kredittforetak som ikke er organisert i aksjeselskaps form, eller sparebank, når foretaket etter endring av sine vedtekter ikke har adgang til å drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i foretak i finanskonsernet, og har overført sin øvrige virksomhet som finansforetak til foretak som inngår i konsernet. (3) Reglene om finansforetak i loven her gjelder for holdingforetak med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av loven. 1-7 Definisjoner (1) Som kredittinstitusjon regnes her foretak hvis virksomhet består i å motta innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten og å yte lån eller kreditt for egen regning. (2) Som kredittforetak regnes her foretak hvis virksomhet består i å motta andre tilbakebetalingspliktige midler enn innskudd fra allmennheten og å yte lån eller kreditt for egen regning. (3) Som betalingsforetak regnes her foretak med tillatelse til å utføre oppdrag om betalingsoverføring og andre betalingstjenester fra en ubestemt krets av kunder. 2

3 (4) Som e-pengeforetak regnes foretak med tillatelse til å utstede betalingsmidler i form av elektroniske penger som er anerkjent som betalingsmiddel av andre enn utstederen. (5) Som pensjonsforetak regnes pensjonskasse og innskuddspensjonsforetak. (6) Som finansstiftelse regnes sparebankstiftelse og annen stiftelse som opprettes i samsvar med bestemmelsene i kapittel 12. (7) Med EØS menes Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. (8) Som hjemstat regnes i denne lov den stat der et finansforetak har sitt hovedsete og er gitt tillatelse til å utøve virksomhet som finansforetak. (9) Som vertsstat regnes annen stat enn hjemstaten der et finansforetak yter tjenester gjennom filial eller ved grensekryssende virksomhet. (10) Som filial regnes et forretningssted som etableres av finansforetak og som kan utføre forretninger for foretaket. (11) Som representasjonskontor regnes markedsføringskontor her i riket som er etablert av utenlandsk finansforetak, og som ikke er filial. 1-8 Forskrifter, unntak mv. (1) Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler om gjennomføring og avgrensning av loven. (2) Kongen avgjør i tvilstilfelle om et foretak eller den virksomhet som drives av et foretak, omfattes av loven. (3) Kongen kan i særlige tilfelle unnta finansforetak og grupper av finansforetak, samt enkelte typer av virksomhet som drives av finansforetak, fra en eller flere bestemmelser i loven og kan sette vilkår for slikt unntak. Del I. Konsesjonssystemet Kapittel 2. Markedsadgang, konsesjoner mv. I. Adgang til å drive virksomhet her i riket 2-1 Finansforetak. Finanskonsern (1) Et foretak med hovedsete her i riket kan drive virksomhet som finansforetak i henhold til tillatelse etter loven her. Adgangen for finansforetak til å drive virksomhet i utlandet er regulert i kapittel 5. (2) Finansforetak har adgang til å inngå i og drive sin virksomhet innenfor et finanskonsern i henhold til tillatelse etter loven her. (3) Virksomheten i et finanskonsern kan omfatte de former for virksomhet som finansforetakene i konsernet har tillatelse til å drive, samt virksomhet som andre foretak i konsernet etter ellers gjeldende regler har adgang til å drive. Kongen kan når bestemmelsene i 2-24 ikke tilsier noe annet, samtykke i at virksomhetsområder som er felles for flere konsernforetak, drives samlet i ett foretak i konsernet. 2-2 Utenlandske finansforetak (1) Kredittinstitusjon, forsikringsforetak, pensjonsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak med hovedsete i annen stat i EØS kan etablere og drive virksomhet gjennom filial eller drive grensekryssende virksomhet her i riket uten tillatelse etter denne lov, dersom foretaket har tillatelse til å drive virksomhet i hjemstaten og er undergitt tilsyn fra myndighetene der. Dette gjelder bare virksomhet som foretaket kan drive etter tillatelse i hjemstaten, og som Norge etter EØS-avtalen er forpliktet til å anerkjenne. (2) Når annet ikke følger av første ledd, kan et finansforetak med hovedsete i fremmed stat etablere og drive virksomhet gjennom filial her i riket i henhold til tillatelse etter loven her. 3

4 (3) Nærmere regler om utenlandske finansforetaks adgang til å drive virksomhet her i riket er gitt i kapittel 6. II. Konsesjonskrav 2-3 Finansieringsvirksomhet (1) Finansieringsvirksomhet kan bare drives av finansforetak som etter denne lov har adgang til å drive slik virksomhet her i riketmed tillatelse etter [ ] og forsikringsselskaper, med mindre annet følger av lovgivningen om verdipapirforetak, forsikringsformidlingsforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond og eiendomsmeglerforetak. (2) Som finansieringsvirksomhet regnes a) yting av lån, garantier og annen kreditt for egen regning, herunder finansiell leasing, b) formidling av lån, garantier og annen kreditt og annen medvirkning ved finansiering av annet enn egen virksomhet. (3) Første ledd gjelder ikke: a) offentlig institusjon og fond som er opprettet for særlige kredittformål, b) overformynderi eller stiftelse som ikke har til formål å drive næringsvirksomhet, c) foretak som bare yter lån, garanti eller annen kreditt til egne ansatte eller til foretak i samme konsern, d) foretak som yter kreditt som selger av en vare eller tjeneste. Det samme gjelder kreditt til kjøperen som etter avtale skal ytes av et foretak i samme konsern som selgeren, dersom foretaket finansierer sin kredittvirksomhet ved lån fra finansforetak eller lån fra foretak som inngår i konsernet, med mindre det foretaket som yter kreditten også driver annen finansieringsvirksomhet. e) låneformidlingsforetak, finansagenter og finansrådgivere, f) finansiering som bare forekommer som enkeltstående tilfeller. (4) Unntakene i tredje ledd bokstav d) og f) gjelder ikke selger som ikke er forbruker, og som yter kreditt i forbindelse med salg av bolig som er knyttet til eller skal knyttes til andel i borettslag. Finanstilsynet kan gjøre unntak fra bestemmelsen her. (5) [Kongen kan gi nærmere regler som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller bestemmelsene paragrafen her]. Kongen kan også bestemme at foretak som er unntatt fra reglene i paragrafen her, skal være undergitt tilsyn av Finanstilsynet. 2-4 Innskuddsvirksomhet mv. (1) Innskudd fra en ubestemt krets av innskytere kan bare mottas av banker og utenlandske kredittinstitusjoner som etter denne lov har adgang til å drive slik virksomhet her i riket. Innskudd kan likevel mottas av Posten Norge AS.[ Kongen kan gi nærmere regler om hva som her skal regnes som innskudd fra en ubestemt krets av innskytere]. (2) Finansieringsvirksomhet basert på innlån fra allmennheten av tilbakebetalingspliktige midler som ikke er innskudd, kan bare drives av banker og kredittforetak, samt utenlandske kredittinstitusjoner som har adgang etter denne lov til å drive virksomhet som bank eller kredittforetak her i riket. (3) Betaling for e-penger er ikke innskudd fra en ubestemt krets av innskytere. Det samme gjelder betalingsmidler mottatt av betalingsforetak eller e-pengeforetak i forbindelse med oppdrag om 4

5 betalingsoverføring og andre betalingstjenester. Kongen kan fastsette regler om adgangen for betalingsforetak og e-pengeforetak til å motta betalingsmidler i tilknytning til oppdrag fra kunder. (4) Paragrafen her er ikke til hinder for at samvirkeforetak mottar innskudd fra medlemmer i samsvar med melding til Finanstilsynet om ordningens omfang og disponeringen av innskuddsmidlene. Finanstilsynet skal kreve at det etableres betryggende sikkerhet for innskuddene dersom det mottas innskudd fra en ubestemt krets, og kan fastsette regler om slik sikkerhet. Finanstilsynet kan også gi regler om tilsyn med samvirkeforetak som mottar innskudd, og med sikringsordninger for innskuddene. Kongen kan bestemme at bestemmelsene i leddet her skal gjelde tilsvarende for andre foreninger eller foretak som mottar innskudd fra medlemmer. (5) Når de hensyn som lovgivningen om finansforetak skal ivareta tilsier det, kan Kongen kan bestemme at innskuddsordning som omfattes av fjerde ledd, skal organiseres og drives som egen bank, og fastsette frist for søknad om konsesjon til bank etter reglene i Betalingsoverføring mv. (1) Virksomhet som omfatter bbetalingsoverføring og andre betalingstjenester kan bare drives av banker, betalingsforetak, og e-pengeforetak, samt avog finansieringsforetak som etter denne lov har tillatelse til å drive slik virksomhet her i riket. Posten Norge AS og Norges Bank kan likevel utføre betalingsoverføring og andre betalingstjenester for så vidt dette følger av ellers gjeldende lovgivning. Pengeoverføringer kan også utføres av foretak med tillatelse etter 2-13 fjerde ledd. (2) Betalingsoverføring og andre betalingstjenester kan også drives av utenlandsk kredittinstitusjon, betalingsforetak og e-pengeforetak som etter denne lov har adgang til å drive slik virksomhet her i riket. (3) Som betalingsoverføring og andre betalingstjenester regnes her: a) tjenester knyttet til innsetting og uttak av penger på konto, b) pengeoverføringer uten innsetting eller uttak av penger på konto, c) betalingsoverføring fra innskudds- eller kredittkonto, herunder overføring ved bruk av betalings- og kredittkort, tallkoder eller annen brukerlegitimasjon, d) utstedelse og innløsning av betalingsinstrumenter, e) betalingsoverføring etter nettbasert ordre om betaling til operatøren av nettverkstjenesten når denne bare er mellommann mellom betaleren og leverandøren av varen eller tjenesten. (4) [Kongen kan fastsette nærmere regler om hvilke betalingsoverføringer eller andre betalingstjenester som omfattes av paragrafen her]. 2-6 Utstedelse av elektroniske penger (1) Elektroniske penger kan bare utstedes av banker, e-pengeforetak, og av finansieringsforetak ellerog betalingsforetak som etter denne lov har tillatelse til å drive slik virksomhet. her i riket, samt utenlandske kredittinstitusjoner og e-pengeforetak som etter denne lov har adgang til å drive slik virksomhet her i riket. Posten Norge AS og Norges Bank kan likevel utstede elektroniske penger for så vidt dette følger av ellers gjeldende lovgivning. (2) Med elektroniske penger menes en pengeverdi lagret på et elektronisk medium som er utstedt etter mottak av midler for å utføre betalingsoverføringer, og som er anerkjent som betalingsmiddel av andre foretak enn utstederen. (3) [Kongen kan fastsette nærmere regler om e-pengevirksomhet, herunder unnta visse e-pengeforetak helt eller delvis fra bestemmelser om e-pengeforetak gitt i eller i medhold av lov.] 5

6 2-7 Valutavirksomhet (1) Valutavirksomhet kan bare drives av banker, samt av betalingsforetak, e-pengeforetak og finansieringsforetak som har tillatelse til å drive slik virksomhet. Valutavirksomhet kan også drives av utenlandsk kredittinstitusjon, betalingsforetak og e-pengeforetak som etter denne lov har adgang til å drive slik virksomhet her i riket. (2) Som valutavirksomhet regnes virksomhet som består i omsetning av valuta. (3) [Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om valutavirksomhet. Når særlige grunner tilsier det, kan Kongen også gjøre unntak fra første og annet ledd]. 2-8 Forsikringsvirksomhet mv. (1) Forsikringsvirksomhet kan bare drives av forsikringsforetak og pensjonskasser i henhold til tillatelse etter reglene i 2-15 til 2-19, samt av utenlandske forsikrings- og pensjonsforetak som etter denne lov har adgang til å drive forsikringsvirksomhet her i riket. (2) Kollektive pensjonsordninger kan bare overtas av norske og utenlandske forsikringsforetak og pensjonsforetak som etter denne lov har adgang til å drive slik virksomhet her i riket. (3) Som kollektiv pensjonsordning regnes kommunale pensjonsordninger og pensjonsordninger opprettet i samsvar med reglene i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, samt andre kollektive pensjonsordninger. Som kollektiv pensjonsordning regnes også pensjonsordning opprettet av medlemmer i en forening av selvstendige næringsdrivende og i tilfelle deres arbeidstakere (foreningspensjonsordning). III. De enkelte typer av konsesjoner 2-9 Alminnelige regler (1) Tillatelse til å drive virksomhet som finansforetak her i riket, kan bare gis til foretak som har hovedsete og forretningskontor her i riket, og som oppfyller kravene til foretaksform i 7-1 til 7-3, med mindre annet følger av 2-2 annet ledd. (2) Et finansforetak kan gis tillatelse til å drive virksomhet her i riket som: a) bank, b) kredittforetak, c) finansieringsforetak, d) betalingsforetak, e) e-pengeforetak, f) livsforsikringsforetak, g) skadeforsikringsforetak, h) kredittforsikringsforetak, i) gjenforsikringsforetak j) pensjonskasse, k) innskuddspensjonsforetak. 6

7 (3) Tillatelsen skal angi hvilken type finansforetak den gjelder og hvilken virksomhet som kan drives i henhold til tillatelsen. Tillatelse til å drive virksomhet som holdingforetak i finanskonsern gis etter reglene i 3-8. (4) Foretak som bare skal drive omsetning av valuta, kan gis konsesjon som finansieringsforetak etter 2-12 første ledd bokstav c) Konsesjon til bank (1) Tillatelse til å drive virksomhet som bank gir adgang til å motta innskudd og andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten og å yte lån og kreditt for egen regning, og kan dessuten omfatte en eller flere av følgende virksomheter: a) annen finansieringsvirksomhet, b) betalingsoverføring og andre betalingstjenester, c) utstedelse av elektroniske penger, d) forretninger for foretakets eller kundenes regning i penge-, valuta- og verdipapirmarkedet, e) andre banktjenester. (2) Tillatelse etter første ledd omfatter ikke investeringstjenester og andre tjenester som krever særskilt tillatelse etter verdipapirhandelloven eller annen lovgivning Konsesjon til kredittforetak (1) Tillatelse til å drive virksomhet som kredittforetak gir adgang til å motta andre tilbakebetalingspliktige midler enn innskudd fra allmennheten og å yte lån og kreditt for egen regning, og kan dessuten omfatte en eller flere av følgende virksomheter: a) annen finansieringsvirksomhet, b) forretninger for foretakets regning i penge-, valuta- og verdipapirmarkedet, c) andre særlige tjenester. (2) Tillatelse etter første ledd omfatter ikke investeringstjenester og andre tjenester som krever særskilt tillatelse etter verdipapirhandelloven eller annen lovgivning Konsesjon til finansieringsforetak (1) Tillatelse til å drive virksomhet som finansieringsforetak kan omfatte en eller flere av følgende virksomheter: a) leasing, factoring og annen finansieringsvirksomhet, b) forretninger for foretakets eller kunders regning i penge- eller valutamarkedet, c) omsetning av valuta eller andre særlige tjenester. (2) Et finansieringsforetak kan også gis tillatelse etter 2-13 til å utføre betalingsoverføring og andre betalingstjenester eller tillatelse etter 2-14 til å drive virksomhet som e-pengeforetak. I så fall kan det settes som vilkår at slik virksomhet drives i eget foretak. (3) Tillatelse etter første ledd gir ikke adgang til å drive virksomhet som kredittforetak eller virksomhet som omfatter investeringstjenester og andre tjenester som krever særskilt tillatelse etter verdipapirhandelloven eller annen lovgivning Konsesjon til betalingsforetak 7

8 (1) Tillatelse til å drive virksomhet som betalingsforetak gir adgang til å utføre betalingsoverføring, herunder betalingstransaksjoner med utlandet, og andre betalingstjenester for en ubestemt krets av kunder, samt motta betalingsmidler fra kunder til bruk ved utførelsen av slike tjenester. Når annet ikke er fastsatt, gir tillatelsen adgang til å utføre : a) alle, eller en eller flere former for betalingsoverføring og andre betalingstjenester som omfattes av 2-5 tredje ledd, b) omsetning av valuta i forbindelse med betalingstransaksjoner med utlandet, c) kredittyting innenfor fastsatte kredittgrenser ved gjennomføringen av oppdrag om betalingsoverføring dersom kreditten ikke ytes av midler mottatt for å utføre betalingsoverføringer, og er kortsiktig og skal tilbakebetales senest innen 12 måneder, (2) Et betalingsforetak kan også gis tillatelse etter 2-12 til å drive virksomhet som finansieringsforetak eller tillatelse etter 2-14 til å drive virksomhet som e-pengeforetak. I så fall kan det settes som vilkår at slik virksomhet drives i eget foretak. (3) Et betalingsforetak har ikke adgang til å motta innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten. Betalingsmidler som foretaket har mottatt fra kunder for å utføre betalingsoverføringer, skal plasseres på særskilte konti som betrodde midler uten at foretakets øvrige kreditorer eller andre kan søke dekning i midlene. (4) Tillatelse som er begrenset til her i riket å yte betalingstjenester som nevnt ipengeoverføringer uten innsetting eller uttak av penger på konto 2-5 tredje ledd bokstav b), kan gis til foretak med hovedkontor og forretningskontor i Norge eller til filial av foretak i annen EØS-stat som der yter slike betalingstjenester. Bestemmelsene i 4-1, 4-2, med unntak av annet ledd bokstav b), og 4-5 til 4-7 gjelder tilsvarende. For virksomhet i henhold til tillatelsen gjelder følgende : a) foretaket eller filialen skal ha systemer og retningslinjer for kontroll og avdekking av risiko for å påse at forpliktelsene på alle vesentlige aktivitetsområder vil bli oppfylt, herunder sikring av midler mottatt i forbindelse med pengeoverføringer, b) foretaket skal ha startkapital, samt ansvarlig kapital i samsvar med krav fastsatt i tillatelsen, c) summen av pengeoverføringer i løpet av 12 måneder skal ikke i gjennomsnitt overstige NOK 5 mill. per måned. Departementet kan fastsette en annen grense, men ikke høyere enn inntil et beløp tilsvarende 3 mill. euro per måned, d) virksomheten er revisjonspliktig. (5) [Kongen kan fastsette nærmere regler om betalingsforetak og foretak med begrenset tillatelse etter fjerde ledd, herunder regler om virksomheten, kapitalkrav, sikring av midler, klagenemndsbehandling av tvister og tilsyn. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak for virksomhet som omfattes av fjerde ledd] Konsesjon til e-pengeforetak (1) Tillatelse til å drive virksomhet som e-pengeforetak gir adgang til å utstede elektroniske penger. og,når ikke annet er med mindre annet er fastsatt igir tillatelsen, adgang til å utføre: a) alle, eller en eller flere former for betalingsoverføring og andre betalingstjeneste, jfr som omfattes av 2-5 tredje ledd, 8

9 b) omsetning av valuta ivalutavirksomhet forbindelse med utstedelse av elektroniske penger og betalingstransaksjoner med utlandet, c) kredittyting innenfor fastsatte kredittgrenser ved gjennomføringen av oppdrag om betalingsoverføring dersom kreditten ikke ytes av midler mottatt ved utstedelse av elektroniske penger eller for å utføre betalingsoverføring, og er kortsiktig og skal tilbakebetales senest innen 12 måneder. (2) Et e-pengeforetak kan også gis tillatelse etter 2-12 til å drive virksomhet som finansieringsforetak. I så fall kan det settes som vilkår at slik virksomhet drives i eget foretak. (3) Et e-pengeforetak har ikke adgang til å motta innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten. Betalingsmidler som et e-pengeforetak har mottatt fra kunder som betaling for elektroniske penger, skal uten ugrunnet opphold omgjøres til elektroniske penger. E-pengeforetak har ikke adgang til å svare renter av elektroniske penger. (4) Betalingsmidler som et e-pengeforetak har mottatt ved utstedelse av elektroniske penger, skal plasseres på særskilte konti som betrodde midler uten at foretakets øvrige kreditorer eller andre kan søke dekning i midlene. Det samme gjelder betalingsmidler som e-pengeforetaket mottar fra kunder i forbindelse med utføringen av betalingsoverføring som omfattes av første ledd. (5) [Kongen kan fastsette nærmere regler om e-pengeforetak, herunder regler om virksomheten, kapitalkrav, sikring av midler, klagenemndsbehandling av tvister og tilsyn] Konsesjoner til forsikringsforetak (1) Et forsikringsforetak kan gis tillatelse til å drive virksomhet enten som et livsforsikringsforetak, et skadeforsikringsforetak, et kredittforsikringsforetak eller et gjenforsikringsforetak. (2) Tillatelse gis for en eller flere forsikringsklasser, eller for en del av en forsikringsklasse. Kongen fastsetter nærmere regler om inndeling i forsikringsklasser. (3) Tillatelsen skal angi hvilke forsikringsklasser den omfatter. Tillatelsen kan begrenses til et bestemt geografisk område, til bestemte kundegrupper eller på annen måte. (4) Gjenforsikringsforetak kan bare overta gjenforsikring. Kongen kan gi nærmere regler om spesialforetak som har til formål å overta forsikringsrisiko fra et forsikringsforetak, herunder bestemme i hvilken utstrekning reglene i loven skal gjelde for slike foretak. (5) Forsikringsforetak har ikke adgang til å markedsføre eller tilby forsikringer som departementet finner vil være i strid med ærbarhet eller rettsordenen for øvrig Konsesjon til livsforsikringsforetak (1) Tillatelse til å drive virksomhet som livsforsikringsforetak gir adgang til å overta forsikringer som regnes som livsforsikring, samt andre personforsikringer når annet ikke er fastsatt i tillatelsen. (2) Livsforsikringsforetak som har overtatt pensjonsordning med foretakspensjon for et foretak eller et konsernforetak som inngår i en konsernpensjonsordning, kan også overta pensjonsordning med innskuddspensjon for samme foretak eller for foretak som inngår i samme konsernforhold. (3) Livsforsikringsforetak kan overta gjenforsikring i begrenset omfang innenfor de klasser tillatelsen omfatter Konsesjon til skadeforsikringsforetak (1) Tillatelse til å drive virksomhet som skadeforsikringsforetak gir adgang til å overta forsikringer som regnes som skadeforsikring. Som skadeforsikring regnes forsikring mot skade eller tap av ting, rettigheter eller 9

10 andre fordeler, og forsikring mot erstatningsansvar eller kostnader, samt ulykkesforsikring, sykeforsikring og annen personforsikring som ikke er livsforsikring. (2) Skadeforsikringsforetak med tillatelse til å overta personforsikringer som ikke er livsforsikring, kan når annet ikke er fastsatt i tillatelsen, også overta livsforsikringer i form av rene risikoforsikringer som etter avtalen er av høyst ett års varighet og gir rett til utbetaling av erstatning som engangsbeløp, eller som oppfyller andre produktkrav fastsatt i forskrift gitt av Kongen. Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler om kollektive forsikringer (gruppeforsikringer) knyttet til dødelighetsrisiko eller uførerisiko som omfattes av annet ledd. (3) Skadeforsikringsforetak kan overta gjenforsikring i begrenset omfang innenfor de klasser tillatelsen omfatter. (4) Forsikringsforetak med tillatelse til å overta skadeforsikringer, kan ikke overta kredittforsikringer, med mindre foretaket har adgang til dette etter 2-2 første ledd Konsesjon til kredittforsikringsforetak (1) Tillatelse til å drive virksomhet som kredittforsikringsforetak gir adgang til å overta kredittforsikringer og gjenforsikring innen kredittforsikring. (2) Finanstilsynet kan gi nærmere regler om hvilke forsikringer som skal regnes som kredittforsikringer. (3) I forhold til bestemmelsene i loven her regnes kredittforsikringsforetak som skadeforsikringsforetak når annet ikke er bestemt Konsesjon til pensjonskasse (1) Tillatelse til å drive virksomhet som pensjonskasse gir adgang til å overta kollektive pensjonsordninger for foretak og kommune(r) som har opprettet og deltar i pensjonskassen. Tillatelsen kan også gi en pensjonskasse adgang til å drive virksomhet som konsernpensjonskasse, interkommunal pensjonskasse eller fellespensjonskasse etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven 7-2. (2) Tillatelsen kan gi en pensjonskasse adgang til enten å overta pensjonsordninger som regnes som livsforsikring, eller til å overta pensjonsordninger uten forsikringselement. Tillatelsen gir også adgang til å overta pensjonsordninger etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning for medlemmer av en kollektiv pensjonsordning i pensjonskassen. (3) Pensjonskasse med tillatelse til å overta pensjonsordninger som regnes som livsforsikring, kan ikke overta pensjonsordninger uten forsikringselement. Har pensjonskassen overtatt pensjonsordning med foretakspensjon for et foretak eller et konsernforetak som har felles pensjonsordning i pensjonskassen, kan pensjonskassen overta pensjonsordning med innskuddspensjon for samme foretak eller for et foretak som inngår i samme konsernforhold. (4) Pensjonskasse med tillatelse til å overta pensjonsordninger uten forsikringselement kan ikke overta pensjonsordninger som regnes som livsforsikring. (5) En pensjonskasse kan også drive tilknyttet virksomhet etter Med mindre annet er fastsatt i tillatelsen, omfatter tilknyttet virksomhet også: a) utstedelse av fripoliser, pensjonsbevis eller pensjonskapitalbevis til arbeidstakere som er fratrådt sin stilling og opphørt å være medlem av kollektiv pensjonsordning i pensjonskassen, samt tilleggsavtaler til slik rett til pensjon, b) for pensjonskasser som overtar kollektive pensjonsordninger som regnes som livsforsikring, forsikring av risiko for uførhet eller død knyttet til medlemmene i slik pensjonsordning. 10

11 (6) Kongen kan gi nærmere regler om pensjonskasser og pensjonsordninger som omfattes av paragrafen her, herunder om kommuners adgang til å ha pensjonsordning i interkommunal pensjonskasse og foretaks adgang til å ha pensjonsordning i fellespensjonskasse Konsesjon til innskuddspensjonsforetak (1) Tillatelse til å drive virksomhet som innskuddspensjonsforetak gir adgang til å overta kollektive pensjonsordninger og pensjonsordninger etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning uten forsikringselement. (2) Bestemmelsene i 2-19 fjerde ledd og femte ledd unntatt bokstav b) gjelder tilsvarende. (3) Kongen kan gi nærmere regler om innskuddspensjonsforetak Fellesbestemmelser for forsikringsforetak og pensjonsforetak (1) Forsikringsforetak og pensjonsforetak kan uten særskilt tillatelse drive finansieringsvirksomhet som ledd i forvaltningen av kapitalen i foretaket. (2) Forsikringsforetak og pensjonsforetak kan ta opp lån for å sikre foretakets likviditet, samt lån sikret med pant i fast eiendom som foretaket benytter i sin virksomhet. Finanstilsynet kan samtykke i opptak av preferansekapital, fondsobligasjonskapital og ansvarlig lånekapital, samt i særlige tilfelle andre lån. (3) Forbudene mot å formidle forsikringer til utenlandsk forsikringsforetak i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling 5-3 gjelder tilsvarende for forsikringsforetak. (4) Finanstilsynet avgjør i tvilstilfelle om en forsikring kan eller må overtas av livs-, skade- eller kredittforsikringsforetak, eller om en pensjonsordning kan eller må overtas av en pensjonskasse eller et innskuddspensjonsforetak. IV. Fellesregler om konsesjoner 2-22 Tilknyttet virksomhet mv. (1) Finansforetak kan i tillegg til virksomhet i henhold til tillatelse etter loven her, drive annen virksomhet som har naturlig tilknytning til eller sammenheng med den virksomhet tillatelsen omfatter. [Kongen avgjør i tvilstilfelle om slik sammenheng foreligger, med mindre annet følger av 5-l annet ledd]. (2) Finansforetak kan også midlertidig drive eller delta i annen virksomhet enn nevnt i første ledd, i den utstrekning dette er nødvendig for å få dekket krav eller avviklet forsikringsskadeoppgjør. Finanstilsynet kan pålegge et foretak å opphøre med slik virksomhet Formidling av andres finansielle tjenester (1) Finansforetak kan ved samarbeidsavtale med annet finansforetak påta seg å utføre markedsføring og formidling av andre finansielle tjenester enn de tjenester som omfattes av finansforetakets egen virksomhet, med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av lov. Avtalen skal meldes til Finanstilsynet. Bestemmelsene i 3-19 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. (2) Ved formidling av finansielle tjenester som omfattes av samarbeidsavtalen, skal finansforetaket sørge for at avtaler med kunder inngås på vegne av det finansforetak som skal levere den finansielle tjeneste det gjelder, likevel slik at finansforetaket også kan påta seg eget ansvar overfor kunder dersom foretaket har adgang til å yte tjenester av den type avtalen gjelder. I forhold til leverandøren av tjenesten skal krav fra kunde også anses fremsatt den dag foretaket som har formidlet avtalen, har mottatt melding om kravet. (3) Paragrafen her gjelder ikke investeringstjenester og andre tjenester som et finansforetak bare kan utføre i henhold til særskilt tillatelse etter verdipapirhandelloven eller annen lovgivning Bruk av oppdragstakere. Salgskanaler 11

12 (1) Finansforetak kan gi annet foretak i oppdrag å forestå utførelsen av deler av virksomheten, med mindre dette skjer i et omfang eller på en måte som ikke kan anses som betryggende i forhold til de krav som stilles til styring av finansforetakets samlede virksomhet, jf. kapittel 13, og de hensyn som lovgivningen om finansforetak ellers skal ivareta, eller som gjør at tilsynet med den utkontrakterte virksomhet eller foretakets samlede virksomhet blir vanskeliggjort. Finanstilsynet kan i tilfelle fastsette særlige vilkår eller gi foretaket pålegg om å avslutte oppdraget. (2) Bestemmelsene i første ledd gjelder også oppdrag som et finansforetak gir til annet finansforetak eller leverandør av bestemte varer eller tjenester, og som gjelder markedsføring, formidling eller salg av finansforetakets finansielle tjenester. Bestemmelsene i 2-23 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. (3) Bruk av oppdragstakere etter reglene i paragrafen her er uten innvirkning på finansforetakets plikter og ansvar overfor kunder eller offentlig myndighet etter ellers gjeldende lovgivning Virksomhetsbegrensninger (1) Finansforetak har ikke adgang til å drive annen virksomhet enn det som følger av regler gitt i eller i medhold av lov, foretakets tillatelse og dets vedtekter. (2) Finansforetak kan ikke gjennom datterforetak drive annen virksomhet enn tillatt etter første ledd, med mindre annet følger av bestemmelsene om finanskonserntillatelse etter bestemmelsene i kapittel 3 avsnitt II eller III. Særlige regler om finansforetaks adgang til å ha kvalifiserte eierandeler i foretak som ikke er finansforetak er inntatt i og (3) [Kongen kan gi nærmere regler om hvilken virksomhet de enkelte typer av finansforetak kan drive og fastsette regler for virksomheten, herunder bestemme at visse former for virksomhet skal drives i eget foretak]. V. Foretaksnavn 2-26 Banker (1) En bank skal bruke ordet «bank», med eller uten tillegg, i sitt foretaksnavn. (2) En bank skal benytte ordet «sparebank» eller «spare» i sitt foretaksnavn dersom den er stiftet som sparebank. En bank som er stiftet ved omdanning av sparebank etter reglene i kapittel 12 avsnitt III, kan likevel fortsatt benytte «sparebank» eller «spare» i sitt foretaksnavn, med mindre sparebankstiftelsen som er opprettet ved omdanningen, eier mindre enn 10 prosent av aksjene i den omdannede banken eller i tilfelle den omdannede sparebankens morselskap. (3) Andre foretak enn banker kan ikke uten hjemmel i eller i medhold av lov eller med samtykke av Kongen bruke ordet «bank» eller «sparebank» i sitt foretaksnavn, eller ved omtale eller markedsføring av sin virksomhet. For sparebankstiftelser gjelder annet ledd. (4) Utenlandsk kredittinstitusjon som har adgang til å drive virksomhet her i riket, kan bruke ordet «bank», med eller uten tillegg, i sitt foretaksnavn dersom den har adgang til dette i hjemstaten Forsikringsforetak (1) Forsikringsforetak skal bruke ordet «forsikring» eller annen betegnelse med samme betydningsinnhold, med eller uten tillegg, i sitt foretaksnavn. (2) Andre foretak kan bare bruke slike betegnelser i sitt foretaksnavn eller ved omtale og annen markedsføring dersom foretaket driver næringsvirksomhet som er knyttet til forsikringsvirksomhet Alminnelige krav til navnebruk (1) Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette bestemmelser for å hindre at: 12

13 a) finansforetak bruker foretaksnavn som kan føre til at foretaket blir forvekslet med annet finansforetak, eller som kan gi et misvisende inntrykk av hvilken virksomhet foretaket driver, b) finansforetak ved markedsføring av finansielle tjenester bruker betegnelse eller foretaksnavn om en filial eller avdeling som kan gi inntrykk av at filialen eller avdelingen er et selvstendig finansforetak, c) finansforetak som inngår i norsk finanskonsern som omfattes av 1-5, bruker et foretaksnavn eller en betegnelse ved markedsføring av finansielle tjenester som kan gi inntrykk av at finansforetaket er et frittstående finansforetak uavhengig av sin konserntilknytning. (2) Et finansforetak som inngår i finanskonsern som omfattes av 1-5, kan ha et foretaksnavn, eller bruke et tillegg til foretaksnavnet, som viser tilknytningen til morselskapet eller finanskonsernet Filial av utenlandsk finansforetak Bestemmelsene i 2-26 til 2-28 gjelder også for navnebruk for filial av utenlandsk finansforetak som driver virksomhet her i riket. Kapittel 3. Eier- og konsernforhold mv. I. Eierforhold i finansforetak 3-1 Erverv av eierandeler i finansforetak mv. (1) Erverv som vil medføre at erververen blir eier av en kvalifisert eierandel i et finansforetak, kan ikke gjennomføres uten at det på forhånd er sendt melding etter 3-2 til Finanstilsynet. Det samme gjelder erverv som vil medføre at en kvalifisert eierandel økes slik at den vil utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 prosent av kapitalen eller stemmene i finansforetaket, eller slik at eierandelen gir bestemmende innflytelse som nevnt i aksjeloven 1-3 og allmennaksjeloven 1-3 i finansforetaket. Som kvalifisert eierandel regnes en eierandel som representerer 10 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i finansforetaket, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av foretaket og dets virksomhet. (2) Erverv av eierandel i finansforetak som omfattes av første ledd, kan bare gjennomføres i henhold til tillatelse gitt av departementet etter reglene i 3-3 og 3-4. Erverv som foretas av to eller flere erververe etter samråd, regnes som ett erverv. (3) Enhver som vil avhende en kvalifisert eierandel, eller redusere den så meget at eierandelen deretter er mindre enn en prosentvis grense som er nevnt i første ledd, skal gi melding om dette til Finanstilsynet. (4) En eiers samlede eierandel beregnes ut fra de eierandeler denne direkte eller indirekte eier og vil bli eier av ved ervervet, samt i tillegg: a) eierandeler som denne etter avtale har rett til å erverve på eget initiativ, b) eierandeler som denne etter avtale har rett til å utøve stemmerett for, unntatt stemmerettsfullmakt som nevnt i aksjeloven 5-2 og allmennaksjeloven 5-2 når det ikke er gitt vederlag for fullmakten, og c) eierandeler som en person som omfattes av 3-5 eier, eller har rett til å erverve eller utøve stemmeretten for. (5) Ved beregning av eierandeler inkluderes ikke eierandeler eller stemmeretter som er overtatt av en kredittinstitusjon eller et verdipapirforetak som følge av fulltegningsgaranti, forutsatt at disse ikke brukes til å utøve innflytelse i foretaket, og blir avhendet innen ett år etter overtagelsen. Heller ikke eierandeler eller 13

14 stemmeretter ervervet ved avtale som er betinget av tillatelse etter finanslovgivningen omfattes, med mindre avtalen innebærer at: a) eierne gis rett til vederlag på mer enn 5 prosent av markedsverdien av eierandelene på tilbudstidspunktet, b) eierne gis rett til lån fra tilbyderen, eller c) eiernes rett til å utøve stemmerettigheter knyttet til aksjene begrenses. (6) Departementet kan gi forskrift til utfylling, gjennomføring og avgrensning av bestemmelsene i 3-1 til 3-5, herunder regler med retningslinjer for egnethetsvurderingen etter 3-3. Departementet kan også gi forskrift om plikt for finansforetak til å gi melding om eiere som har kvalifiserte eierandeler i foretaket, og om plikt for juridiske personer som har kvalifiserte eierandeler i et finansforetak til å gi melding om hvem som inngår i styret og ledelsen. 3-2 Saksbehandlingsregler (1) Melding etter 3-1 første ledd skal angi størrelsen på den eierandel det tas sikte på å erverve, og størrelsen av den samlede eierandel i finansforetaket etter ervervet. Meldingen skal opplyse om de forhold som vil være av betydning ved beregningen av eierens samlede eierandel etter reglene i 3-1. (2) Meldingen skal også inneholde de opplysninger som vil være av betydning ved vurderingen av om tillatelse skal gis. Departementet fastsetter nærmere regler om innholdet av meldingen. (3) Spørsmålet om det skal gis tillatelse etter 3-1 annet ledd, skal avgjøres innen en periode på 60 arbeidsdager, regnet fra det tidspunkt Finanstilsynet har bekreftet å ha mottatt meldingen (vurderingsperioden). Har departementet eller Finanstilsynet før det er gått 50 arbeidsdager, fremsatt skriftlig krav om ytterligere opplysninger, avbryter kravet vurderingsperioden i tiden inntil svaret fra erververen er mottatt, men ikke i mer enn 20 arbeidsdager, eller i mer enn 30 arbeidsdager hvis erververen ikke er undergitt tilsyn eller er hjemmehørende utenfor EØS-området. Andre krav om ytterligere opplysninger er uten virkning for lengden av vurderingsperioden. (4) Har to eller flere erververe gitt melding etter 3-1 første ledd om erverv av eierandeler i samme finansforetak, skal det ikke skje ugrunnet forskjellsbehandling. 3-3 Egnethetsvurdering mv. (1) Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis etter 3-1 annet ledd, skal departementet ut fra behovet for å sikre forsvarlig og betryggende ledelse av finansforetaket og dets virksomhet, og i betraktning av den grad av innflytelse som erververen som eier vil kunne utøve i foretaket etter ervervet, foreta en vurdering av erververens egnethet som innehaver av sin samlede eierandel etter ervervet, og av om ervervet av eierandelen er finansielt betryggende i forhold til foretakets nåværende og fremtidige virksomhet. (2) Ved vurdering etter første ledd skal departementet særlig ta i betraktning: a) erververens alminnelige omdømme, faglige kompetanse, erfaring og tidligere handlemåte i forretningsforhold, b) alminnelige omdømme, faglige kompetanse, erfaring og tidligere handlemåte i forretningsforhold, hos personer som etter ervervet vil inngå i styret eller ledelsen av finansforetakets virksomhet, c) ved anvendelsen av bokstavene a) og b) skal det tas i betraktning om erververen vil kunne bruke den innflytelse eierandelen gir, til å oppnå fordeler for egen eller tilknyttet virksomhet, eller indirekte øve innflytelse på annen næringsvirksomhet, samt om ervervet vil kunne føre til at foretakets uavhengighet i forhold til andre næringslivsinteresser blir svekket, 14

15 d) om erververens økonomiske situasjon og tilgjengelige ressurser er betryggende, særlig sett i forhold til de former for virksomhet som foretaket driver eller må antas å engasjere seg i etter ervervet, samt om erververen og dennes virksomhet er undergitt finansielt tilsyn, e) om finansforetaket er og fortsatt vil være i stand til å oppfylle soliditets- og sikkerhetskrav og andre tilsynskrav som følger av finanslovgivningen, f) om eierforholdene i foretaket etter ervervet eller særlige bindinger mellom erververen og en tredjemann vil vanskeliggjøre effektivt tilsyn med foretaket, særlig om den gruppe foretaket vil inngå i etter ervervet, er organisert på en slik måte at det ikke vanskeliggjør forsvarlig tilsyn, herunder effektiv utveksling av informasjon og fordeling av tilsynsoppgaver mellom berørte tilsynsmyndigheter, g) om det er grunn til å anta at det i forbindelse med ervervet foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at ervervet vil øke risikoen for dette. 3-4 Tillatelsen (1) Departementet gir tillatelse etter 3-1 annet ledd i den utstrekning departementet finner at erververen tilfredsstiller kriteriene som nevnt i 3-3.Tillatelsen skal angi størrelsen av den eierandel som kan erverves i henhold til tillatelsen. (2) Departementet skal ikke gi tillatelse til ervervet dersom departementet finner at det er rimelig grunnlag for tvil om erververens egnethet som innehaver av den samlede eierandel etter ervervet, eller at det er grunnlag for tvil om de finansielle forhold etter ervervet vil være betryggende i forhold til foretakets nåværende og fremtidige virksomhet. Departementet skal heller ikke gi tillatelse til ervervet dersom plikten til å gi melding etter 3-1 første ledd, jf. 3-2 første ledd, ikke er oppfylt, eller dersom opplysninger fremlagt av erververen er ufullstendige eller viser seg å være uriktige. Erververen skal i tilfelle gis skriftlig underretning med begrunnelsen for vedtaket. (3) Det kan settes vilkår for tillatelsen, herunder tidsfrist for gjennomføringen av ervervet. Det kan ikke settes som vilkår at en eierandel av en fastsatt minstestørrelse må være ervervet før fristens utløp. (4) Er spørsmålet om tillatelse ikke avgjort innen utløpet av vurderingsperioden etter 3-2 tredje ledd, skal tillatelse anses gitt til erverv av den eierandel som er angitt i meldingen til Finanstilsynet etter 3-1 første ledd. (5) Departementet kan tilbakekalle en tillatelse dersom det er grunn til å anta at innehaveren utviser slik handlemåte at forutsetningene for tillatelse ikke lenger er til stede. For øvrig kan tillatelse tilbakekalles etter alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. 3-5 Konsolidering av eierandeler (1) Like med en eiers egne eierandeler regnes eierandeler som nevnt i 3-1 fjerde og femte ledd, og som direkte eller indirekte eies eller overtas av: a) eierens ektefelle, registrert partner eller person som eieren har felles husholdning med, b) eierens mindreårige barn, samt mindreårige barn til person omfattet av bokstav a) som eieren bor sammen med, c) selskap innen samme konsern som eieren, d) selskap hvor eieren alene eller sammen med personer som nevnt i bokstavene a), b) og e) har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven 1-3 og allmennaksjeloven 1-3, og 15

16 e) noen som det må antas eieren har forpliktende samarbeid med, når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjeeier. (2) Departementet avgjør i tvilstilfelle om eierandeler som eieren ikke selv eier, skal likestilles med egne eierandeler etter reglene i første ledd. II. Etablering av finanskonsern mv. 3-6 Konsesjonskrav (1) Et finanskonsern kan bare etableres i henhold tiletter tillatelse gitt av Kongen. Tilsvarende gjelder dersom et finanskonsern utvides ved at det etableres konsernforhold til et annet finansforetak eller til betalingsforetak, e-pengeforetak, verdipapirforetak, forsikrings- og eiendomsmeglerforetak, og foretak som forvalter verdipapirfond. Bestemmelsene i 3-1 fjerde og femte ledd og 3-5 gjelder tilsvarende. (2) Ethvert erverv av så stor eierandel i et finansforetak at det vil etableres et konsernforhold mellom erververen og finansforetaket, kan bare foretas i henhold til tillatelse etter reglene i 3-1 til 3-5. (3) Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om finanskonsern, morselskap i et finanskonsern eller i en del av dette, og deres virksomhet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke bestemmelser som skal gjelde for finansforetak som inngår i utenlandsk finanskonsern. 3-7 Etablering av konsern med holdingforetak som morselskap (1) Generalforsamlingen i et finansforetak kan med tillatelse gitt av Kongen beslutte at finansforetaket skal omorganiseres til et finanskonsern med et holdingforetak som morselskap. Beslutningen krever flertall som for vedtektsendring. (2) Er finansforetaket organisert i aksjeselskaps form, gjennomføres beslutning etter første leddomorganiseringen ved at aksjeeierne i finansforetaket får sine aksjer byttet i aksjer i holdingsforetaket som nevnt i 1-6 første ledd. Generalforsamlingens beslutning har virkning som tegning av aksjene i holdingforetaket mot innskudd av aksjene i finansforetaket. Når holdingforetaket har truffet slike vedtak som ombyttingen forutsetter, skal aksjeeierne i finansforetaket registreres som aksjeeiere i holdingforetaket eller innføres i aksjeeierboken for foretaket. (3) ErHvis finansforetaket organisert som gjensidig forsikringsforetak, kredittforetak som ikke er organisert i aksjeselskaps form, eller sparebank, gjennomføres beslutning etter første ledd ved at foretaket ved vedtektsendring omorganiseres til holdingforetak som nevnt i 1-6 annet ledd, og at virksomheten som finansforetak blir overført til foretak som inngår i konsernet. 3-8 Holdingforetak (1) Holdingforetak som skal være morselskap i finanskonsern, kan ikke etableres her i riket uten tillatelse gitt av Kongen. Vedtektene i et holdingforetak og endringer i disse skal godkjennes av Finanstilsynet. ( 2) Når annet ikke følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her, gjelder bestemmelsene i allmennaksjeloven for holdingforetak organisert som allmennaksjeselskap, og bestemmelsene i aksjeloven for holdingforetak organisert som aksjeselskap.[følger av definisjonen at holdingselskap skal være organisert som aksjeselskap] (3) Når annet ikke følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her, skal holdingforetak som er organisert som gjensidig forsikringsforetak, kredittforetak som ikke er organisert i aksjeselskaps form, eller sparebank, være undergitt reglene om henholdsvis forsikringsforetak, kredittforetak som er samvirkeforetak av låntakere, eller sparebank. [alminnelige eierprøvingsregler vil gjelde- sparebank kan ikke være rent eierselskap] Formatert: Skrift: Kursiv Formatert: Skrift: Kursiv 16

17 3-9 Konserngruppe etablert av gjensidige forsikringsforetak og sparebanker (1) Gjensidige forsikringsforetak, og sparebanker, eller en sparebank og et gjensidig forsikringsforetak kan med tillatelse gitt av Kongen inngå samarbeidsavtale om å opprette en konserngruppe med felles styre (konsernstyre) for foretakene. Beslutning om å inngå samarbeidsavtalen treffes med flertall som for vedtektsendring av det organ som velger styret i det enkelte foretak. Beslutning om å si opp avtalen treffes av samme organ med flertall av de avgitte stemmer. (2) Konsernstyret står for forvaltningen av de foretak som inngår i konserngruppen. Konsernstyret skal velges ved likelydende vedtak fattet av de organer som velger styre i de enkelte foretakene. Sammensetningen av konsernstyret skal være i samsvar med kravene i 8-4 i loven her. Konsernstyret har den kompetansen og det ansvar som tilligger styret etter loven her og annet regelverk. Det skal føres egen styreprotokoll for hvert av de foretak som inngår i konserngruppen. (3) Hvert av foretakene i konserngruppen skal ha et virksomhetsstyre på minst tre medlemmer. Virksomhetsstyret skal bidra til at forvaltningen av konserngruppen ikke utøves slik at den kommer i strid med vedkommende foretaks interesser. Virksomhetsstyret velges av det organ som velger styre i det enkelte foretak. I saker av vesentlig betydning for det enkelte foretak skal konsernstyret innhente virksomhetsstyrets uttalelse før konsernstyret treffer en beslutning. Virksomhetsstyret kan uttale seg om andre saker av betydning for foretaket. Konsernstyret skal utarbeide forslag til instruks for virksomhetsstyrene med regler om delegasjon av myndighet. Instruksen skal vedtas av det organ som velger styret og godkjennes av Finanstilsynet. (4) Konsernsjefen ansettes av konsernstyret og forestår den daglige ledelse av virksomheten i konserngruppen i samsvar med bestemmelsene i 8-10 flg. (5) Sparebank og gjensidig forsikringsforetak i konserngruppen anses som datterforetak i samme konsern i forhold til bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her. (6) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler som utfyller reglene i paragrafen her Søknad om konsesjon (1) Søknad om tillatelse etter bestemmelsene i 3-6 til 3-9 skal inneholde de opplysninger som må anses å være av betydning for behandling av søknaden. Det skal gis opplysninger om hvilke foretak som vil inngå i finanskonsernet og fremlegges en organisasjonsplan for foretakene i finanskonsernet. (2) Ved etablering av et finansforetak som skal inngå i finanskonsern, skal søknaden vedlegges vedtekter eller vedtektsutkast og en driftsplan for de tre første driftsår. 4-1 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende. (3) Ved erverv av et finansforetak som skal inngå i finanskonsern, gjelder bestemmelsene i første ledd bare opplysninger og vedlegg som må antas å være av betydning for behandlingen av søknaden. (4) Ved konsesjonsbehandlingen gjelder for øvrig reglene i kapittel 4 tilsvarende. [følger av 4-1] III. Organiseringen av finanskonsern Formatert: Skrift: Ikke Fet, Kursiv Formatert: Ingen, Innrykk: Første linje: 0,85 cm, Mellomrom Før: 0 pkt, Linjeavstand: Minst 15,6 pkt 3-11 Morselskap i finanskonsern (1) Morselskap i finanskonsern kan være: a) holdingforetak som nevnt i 1-6, b) finansforetak som nevnt i 1-4, unntatt pensjonsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak, c) annet eierforetak som har en så stor eierandel i et finansforetak at det er etablert et konsernforhold mellom foretaket og finansforetaket, men som ikke selv er finansforetak og heller ikke er organisert som holdingforetak i finanskonsern som nevnt i

18 Livsforsikringsselskap og skadeforsikringsselskap (2) Et kredittforsikringsforetak kan ikke være morselskap i finanskonsern som omfatter annet forsikringsforetak eller kredittinstitusjon Konsernforetakene (1) I tillegg til morselskapet kan, når ikke annet følger av lov, forskrift eller konsesjonsvilkår, et finanskonsern omfatte: a) finansforetak, b) verdipapirforetak, c) forvaltningsselskap for verdipapirfond, d) eiendoms- og investeringsforetak, e) inkassoforetak, f) foretak som formidler finansielle tjenester, g) betalingsforetak, h) e-pengeforetak, i) foretak med naturlig tilknytning til eller sammenheng med finansierings- eller forsikringsvirksomhet. (2) Kongen kan i særlige tilfelle gjør unntak fra første ledd Organisering av finanskonsern (1) Et finanskonsern skal organiseres slik at det etableres en oversiktlig selskapsstruktur med klare skiller mellom de ulike virksomhetsområder i konsernet. Foretak som formidler finansielle tjenester, skal organiseres slik at stillingen som uavhengig mellommann best mulig sikres. (2) Organiseringen av finanskonsernet skal godkjennes av Kongen. I godkjenningen kan det fastsettes vilkår om at virksomheten i konsernet eller foretak som inngår i dette, er organisert på en bestemt måte eller drives innenfor visse rammer eller at visse typer virksomhet ikke kan drives. Det kan også stilles vilkår om at morselskapet skal ha en eierandel av fastsatt størrelse, at foretak som inngår i finanskonsernet skal være direkte eiet av morselskap som er holdingforetak, eller at bestemte foretak skal være organisert i samme delkonsern. (3) I finanskonsern som omfatter både bank og forsikringsforetak (blandet konsern), skal morselskapet være et holdingforetak eller: a) et forsikringsforetak som kan utøve bestemmende innflytelse i en bank gjennom et 100 prosent eiet datterforetak som etter sine vedtekter ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i foretak som ikke driver forsikringsvirksomhet, b) en bank som kan utøve bestemmende innflytelse i forsikringsforetak gjennom et 100 prosent eiet datterforetak som etter sine vedtekter ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i forsikringsforetak. (4) Kongen kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra tredje ledd Organisatoriske endringer 18

19 (1) Endring i organiseringen av et finanskonsern som gjelder finansforetak i konsernet, kan bare foretas etter samtykke avtillatelse fra Kongen. Morselskapet i finanskonsernet skal gi Finanstilsynet de opplysninger som antas å være av betydning ved vurderingen av om samtykke skal gis. (2) Morselskapet i et finanskonsern skal gi Finanstilsynet melding om andre endringer av betydning i organiseringen av finanskonsernet eller dets virksomhet, herunder: a) avhendelse av norsk datterforetak som ikke er finansforetak, eller avhendelse av en vesentlig del av virksomheten i foretaket, b) avhendelse av utenlandsk datterforetak, eller av eierandeler på mer enn 10 prosent i utenlandsk finansforetak, c) nedleggelse av filial i utlandet. (3) Finanstilsynet kan gi pålegg om at endring som omfattes av melding etter annet ledd, ikke skal gjennomføres eller omgjøres dersom tilsynsmessige hensyn tilsier det. (4) Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra første ledd. Kongen kan også gi regler om at endringer som er omfattet av meldeplikt etter annet ledd, krever samtykke etter første ledd Konsernforetaks navnebruk Bestemmelsene i 2-28 gjelder også for finansforetak som inngår i finanskonsern som omfattes av 1-5. IV. Sammenslåing og deling av finansforetak og deres virksomhet [dette punktet er flyttet til kap 12] 3-18 Overdragelse av forsikringsportefølje innenfor EØS-området (1) En forsikringsportefølje som er tegnet etter reglene om etableringsadgang eller adgang til å yte tjenester som følger av EØS-avtalen, eller en del av slik portefølje, kan med tillatelse gitt av Kongen overdras til forsikringsforetak med hovedsete i EØS-området. Det samme gjelder overdragelse av portefølje mellom forsikringsforetak med hovedsete i samme EØS-stat. (2) Kongen kan gi nærmere regler om overdragelse i henhold til første ledd, herunder om: a) nødvendige bekreftelser, samtykke mv. fra tilsynsmyndigheter i andre EØS-stater, b) foretakets plikt til å informere forsikringstakerne, c) forsikringstakernes rett til å si opp forsikringsavtalen, d) offentliggjøring av overdragelsen. (3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende ved overdragelse av forsikringsportefølje fra filial her i riket av forsikringsforetak med hovedsete i stat utenfor EØS-området til forsikringsforetak etablert i Norge eller annen EØS-stat. V. Samarbeid utenfor konsernforhold 3-19 Samarbeidsavtaler mellom finansforetak (1) Finanstilsynet skal gis melding om samarbeidsavtaler mellom finansforetak, herunder avtaler og samordnet praksis som finansforetak deltar i som medlem av bransjeorganisasjon eller på annen måte. Dette gjelder ikke avtaler om enkeltprosjekter eller om tekniske eller praktiske forhold uten innvirkning av betydning på konkurranseforholdene. Kongen kan i forskrift gjøre unntak for særskilte grupper av avtaler. 19

20 (2) Som finansforetak regnes her også verdipapirforetak, foretak som forvalter verdipapirfond, forsikrings- og finansmeglerforetak og eiendomsmeglerforetak. (3) Meldeplikten etter første ledd gjelder ikke samarbeidsavtaler mellom finansforetak som inngår i samme finanskonsern, eller samarbeid innenfor samarbeidende gruppe av finansforetak som krever godkjennelse eller tillatelse etter Kongen avgjør om en samarbeidsavtale omfattes av første ledd eller av 3-20 første eller annet ledd. (4) Meldingen til Finanstilsynet skal vedlegges en kopi av avtalen og inneholde de opplysninger som må anses å være av betydning for en vurdering av avtalens virkning for konkurranseforholdene. Avtalen skal anses godtatt, med mindre Finanstilsynet innen tre måneder etter at meldingen er mottatt, har meddelt partene at avtalen ikke må settes i verk før den er godkjent av Finanstilsynet, og hvilken frist som gjelder for søknad om godkjennelse og fremleggelse av ytterligere opplysninger. (5) Finanstilsynet kan gi foretakene pålegg om å avslutte virksomhet i henhold til samarbeidsavtalen eller fastsette særlige vilkår dersom Finanstilsynet finner at virksomheten ikke er organisert eller drives på betryggende måte i samsvar med de hensyn som lovgivningen om finansforetak skal ivareta, eller at tilsynet med foretakenes samlede virksomhet vanskeliggjøres. (6) Paragrafen gjelder tilsvarende for samarbeid eller samordnet praksis mellom norske og utenlandske finansforetak, og mellom utenlandske finansforetak, når dette kan få innvirkninger av betydning på konkurranseforholdene her i riket Samarbeidende gruppe av finansforetak (1) En gruppe av finansforetak kan bare etablere organisert samarbeid om produktutvikling, markedsføring av bestemte finansielle tjenester, eller på andre avgrensede virksomhetsområder i henhold til samarbeidsavtale godkjent av Kongen. Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om hvilke virksomhetsområder som omfattes, og om møter, stemmerett og vedtak i samarbeidsgruppen. Reglene i 3-19 femte ledd gjelder for øvrig tilsvarende. (2) Et samarbeid på ett eller flere avgrensede virksomhetsområder som er organisert innenfor ett eller flere finansforetak hvor finansforetak i samarbeidsgruppen direkte eller indirekte til sammen har mer enn 50 prosent av eierinteressene, kan bare etableres i henhold til konsesjon etter reglene i 3-6, 3-10 og 3-12 til Kongen kan bestemme at det samme skal gjelde for annen samarbeidsgruppe som omfattes av første ledd. (3) Første ledd gjelder tilsvarende ved vesentlige endringer av samarbeidsavtalen eller eierinteressene i finansforetak som forestår virksomhet som omfattes av samarbeidsavtalen. Ved endringer i samarbeidsopplegget som medfører utvidelse av virksomhetsområder i finansforetak som nevnt, gjelder annet ledd tilsvarende. (4) Kongen kan fastsette nærmere regler til avgrensning og utfylling av bestemmelsene om organisert samarbeid som nevnt i paragrafen her, herunder at bestemmelser om finanskonsern i loven ikke skal gjelde Særlige regler for samarbeidende gruppe av finansforetak (1) Bestemmelsene i kapittel 15 om virksomheten i finanskonsern mv. gjelder tilsvarende for forholdet mellom de finansforetak som inngår i samarbeidsgruppen, og de finansforetak som i henhold til konsesjon etter 3-20 annet ledd er etablert for å forestå den virksomhet som samarbeidsopplegget omfatter, med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av loven. Dette gjelder selv om eierinteresse foretak i samarbeidsgruppen har i de finansforetak som forestår virksomhet omfattet av samarbeidsopplegget, ikke fyller kravene i 15-2 og 15-3, jf bokstav c). 20