Aktuelle saker Opplandsforum. Solveig Eldegard Sentralstyret Utdanningsforbundet

Transkript

1 Aktuelle saker Opplandsforum Solveig Eldegard Sentralstyret Utdanningsforbundet

2 Aktuelle saker Dette vil eg snakke om: Arbeidstid Profesjonsetikk Stortingsmelding nr. 20 På rett vi Stortingsmelding nr. 24 Framtidas barnehage Valkamp Tariff - mellomoppgjeret 2013

3 Kampen om arbeidstid i Danmark

4 Kva med vår eiga arbeidstid i barnehage og skule?

5 Arbeidstid skole Ny avtale for ett år siden: Akseptabel omstendighetene tatt i betraktning Målsetting å holde forhandlingene unna HTO Vi er langt unna der vi ønsker å være Vi har ikke kommet noen vei i forhold til vår langsiktige strategi Vi er fremdeles i en forsvarskamp Vi har lyktes bedre med å forsvare enn å forbedre UDF og KS er fremdeles på hver vår planet hva gjelder arbeidstid i skolen

6 Arbeidstid barnehage Rambølls undersøkelse for partssammensatt utvalg. På barnehageområdet er Rambøll ferdig med to breddeundersøkelser (questback) og en dybdeundersøkelse (intervju). Analysere data i rapport medio februar. Rapport fra partssammensatt utvalg månedsskiftet februar/mars. Ikke enighet i forhandlingene nemdsavgjørelse.

7 Kunnskap kjem ikkje av seg sjølv.

8 Gratulerer! Lærerprofesjonens etiske plattform s8

9 Lærerutdanningen en hovedarena for utvikling av profesjonsetisk refleksjon og bevissthet Etikk i lærerutdanning

10 Ny forskrift for rammeplan for barnehagelærerutdanningen: 1. Virkeområde og formål ( ) «Utdanningen skal sikre samspill mellom høy faglig, didaktisk og sosial kompetanse samt evne til profesjonsetisk refleksjon i pedagogisk arbeid med barn i barnehagen. Utdanningen skal vektlegge pedagogisk ledelse. «2. Læringsutbytte ( ) «Generell kompetanse Kandidaten: har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver.»

11 I lov og planverk for norsk lærerutdanning de senest ti-årene: Etikk hatt en fremtredende plass. I lov om universiteter og høgskoler 54a var formålet med all lærerutdanning uttrykt slik: «Utdanningen skal fremme studentenes personlige utvikling og yrkesetiske holdning, utvikle evne til refleksjon, vekke interesse for faglig og pedagogisk utviklingsarbeid ( ).» Ett av fem kompetanseområder som i alle rammeplanene ble karakteriserte som nødvendige å for å være kvalifisert lærer med allsidig yrkeskunnskap: faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse Etikk i lærerutdanning

12 Fra forskriftene til lærerutdanning 8 13 (vedtatt 18. mars 2013) Likelydende formuleringer i alle forskriftene (PPU, Yrkesfaglærerutdanning, Faglærerutdanning og 5-årig integrert lærerutdanning): Kandidaten har innsikt i relevante fag- og profesjonsetiske problemstillinger, og kan bidra i et profesjonelt fellesskap og til utvikling av både kolleger og skolen Etikk i lærerutdanning

13 Nytt i lærerutdanningene etter 2010 Betydningen av etisk kompetanse ytterligere forsterket fordi studentenes læringsutbytte knyttet til etiske aspekter i utdanningen er forskriftsfestet: Etikk i lærerutdanning

14 Fra forskrift til rammeplanen til grunnskolelærerutdanningene Kandidaten kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål Kandidaten kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform Etikk i lærerutdanning

15 og noen eksempler fra retningslinjene i GLU Danning: ( ) Det betyr blant annet å utvikle etiske og historiske perspektiver på egen yrkesrolle og kritiske perspektiv på lærerprofesjonens samfunnsrolle. ( ) profesjonsetisk bevissthet som grunnlag for læreres samarbeid med kolleger, foresatte og ulike instanser. Studenten kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver Studenten har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver Studenten kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske krav Etikk i lærerutdanning

16 GLU praksisopplæringen 7.2 Praksisopplæring 1. studieår Studenten kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver 7.4 Praksisopplæring 3. og 4. studieår Studenten har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver Etikk i lærerutdanning

17 Aktør eller brikke - ulike måter å forholde seg til politiske signaler. Passivt mottagende (Brikke) Det som skjer det skjer Vi får håpe det går bra Aktivt fortolkende (Aktør) Hva kan dette bety Hva vil vi at dette skal bety Hva vil vi aktivt motarbeide Hva vil vi støtte opp under, dytte videre

18 Sentralisert ansvar, styring og administrasjon Politisk makt Rettighetstenkning Økonomi og tilsyn Forventningsstyring og vurdering Profesjonell makt Resultater fra brukerundersøkelser og prøver, tilbud og etterspørsel Myndiggjorte skoleledere, men mer uklart om lærerprofesjonen er mer myndiggjort. Desentralisert ansvar, styring og administrasjon

19 Profesjonsetisk plattform treng vi det? NEI fordi den profesjonsetiske bevisstheita ligg i den pedagogiske utdanninga vår, i samfunnsmandatet vi faktisk har tatt på oss, og er allereie formulert i rammeplanar, lov- og avtaleverk som vi har plikta oss på.. JA fordi vi treng hjelp til å sortere ut dei etiske aspekta i samfunnsmandatet. Vi treng eit hjelpemiddel, eit gelender å halde oss til når det ikkje kan fins EIT svar eller EI løysing. Vi treng eit felles språk og ein felles refleksjon som gjer at vi står sterkare samla som profesjon. Lærerprofesjonens etiske plattform s19

20 Lærerprofesjonens etikk hva og hvorfor? Profesjonsetikken er vårt felles verdigrunnlag som arbeidet vi utfører i barnehage og skole skal hvile på. Lærerprofesjonens etiske plattform er viktig for å: understøtte etisk forsvarlig praksis i barnehage og skole fremme felles ansvar for beslutninger øke profesjonens etiske bevissthet høyne tilliten mellom lærerprofesjonen og samfunnet styrke profesjonens evne til å stå for, og begrunne valgene vi tar skape profesjonell samhørighet tydeliggjøre utad hva lærerprofesjonen står for støtte profesjonen i å korrigere og styre seg selv

21 Profesjonsetikk Langsiktig utviklingsarbeid som vi ønsker skal nå helt ut til arbeidsplassene Etikkperspektivet skal merkes i alt vårt arbeid På nettsiden til Utdanningsforbundet finnes det ressurser som alle arbeidsplasser kan ta i bruk Lanseringskonferanse sammen med alle høringsinstansene i februar I løpet av våren arrangeres det flere kurs for lærerutdannere, ledere og andre tillitsvalgte

22 Evaluering av Kunnskapsløftet og ny Stortingsmelding Det er 4 sentrale temaer i evalueringen av kunnskapsløftet. Rapportene finnes her: Med bakgrunn i rapportene og innspill fra organisasjonene la Kunnskapsdepartementet fredag 18.mars fram Stortingsmelding nr. 20 På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen

23 Utdanningsforbundets innspill til ny melding om oppfølging av Kunnskapsløftet Utdanningsforbundet mener at reformen var underfinansiert, og at den bar preg av hastverk i oppstartsfasen. Det er en medvirkende årsak til at man ikke har nådd de målene som var satt. Utdanningsforbundet mener det er på tide å legge mer enn ord bak visjonene. Den kommende meldingen må ha klare mål og realistiske tiltak for hvordan en skal sikre sammenhengen mellom visjon og virkelighet.

24 Stortingsmelding 20 På rett vei; Kvalitet og mangfold i fellesskolen Hovedområdene i meldingen er: 1. En inkluderende fellesskole 2. Grunnopplæring for framtidens samfunn 3. Relevans og fleksibilitet i videregående opplæring I tillegg til fokus på KVALITETSVURDERINSSYSTEMET (kapittel 7 Kvalitetsutvikling)

25 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) NKVS omfatter: Skoleporten Nasjonale prøver Brukerundersøkelser Statlig tilsyn Internasjonale komparative undersøkelser (PISA, TALIS, PIRLS og TIMMS) (Kartleggingsprøver?) (Eksamen?)

26 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) NKVS har vært gjenstand for nasjonal forskning (Agderforskning og DPU) og evaluering (OECD) Det er uklarhet om hva de enkelte elementene skal og bør brukes til (F.eks. brukes nasjonale prøver i liten grad til å tilpasse opplæringen for elevene) Systemet mangler helhet og sammenheng Systemet har varierende legitimitet mindre legitimitet jo nærmere eleven man kommer

27 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) Denne våren har UDIR en gjennomgang av helhet og deler i NKVS (dette startet høsten 2012) Utdanningsforbundet har kontakt med UDIR og påvirker mot en retning av større vekt på utvikling og mindre på kontroll Les mer: Temanotat 9/ 2011

28 Undervisningsvurdering Er påpekt av OECD som et område som mangler i NKVS Flere partier ønsker å innføre en mer systematisk vurdering av undervisningen Utdanningsforbundet er opptatt av at dette må være undervisningsvurdering ikke lærervurdering Her kan elever anonymt sette karakter fra 1-5 på navngitte lærere ved samtlige videregående skoler i landet. Elevene kan også skrive inn kommentarer om lærernes undervisning

29 Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Elevmedvirkning og skolebasert vurdering er hjemlet i generell del av læreplanen, opplæringsloven og Læringsplakaten UDIR har utgitt en kortfattet veileder med felles retningslinjer for elevmedvirkning i vurdering av undervisning. Fag-og-utdanning/Andre-artikler/Slik-kan-du-vurdereundervisningen/

30 Ja til lærarvurdering PDF&p=240977&a=18864&sa= &x=ea970ee2c3f7123 6da8763cf2e24db9d&d= e3a dc40c2 e7639c3f4e461d36

31 Stortingsmelding 24 Framtidenes barnehage Tiltakene i meldingen Kunnskap om barnehagen Et tilgjengelig barnehagetilbud for alle Styring av barnehagesektoren Bemanning og barnegruppen Personalets kompetanse Barnehagens innhold Barnehagens samarbeid med foreldre Enkeltbarnet i fellesskapet og samarbeid til barnets beste

32 Kvalitet i barnehagen Utdanningsforbundet arbeider med å få på plass kvalitetssikrende bestemmelser i loven -normering av bemanning og kompetanse -tilstrekkelig og tilstedeværende styrerressurs å sikre en finansieringsordning som bidrar til likeverdig og høy kvalitet. -dagens finansieringsordning har svakheter og den stimulerer til kvalitetskutt

33 Kvalitet i barnehagen forts. å sikre at offentlige midler og foreldrebetaling kommer barna til gode -for eksempel gjennom nye formuleringer i barnehageloven å rekruttere og beholde lærere i barnehagen. - gjennom attraktive lønns- og arbeidsvilkår, samt faglig oppfølging. Se undersøkelse fra TNS Gallup om den såkalte «reservestyrken» av førskolelærere: g-og-utdanning/andre-artikler/pedagoger-slutter-fordi-detmangler-pedagoger/

34 Stortingsvalget 2013 Utdanningsforbundet har en arbeidsgruppe som har: Lagt til rette for påvirkning av samtlige partiers programarbeid Gitt skriftlige bidrag til alle partiers programarbeid Partienes landsmøter avvikles fra mars mai, og det er fortsatt ikke for sent å drive påvirkning

35 Stortingsvalget 2013 Utdanningsforbundet bør velge å bruke valgkamparbeidet til å bygge egen profil og omdømme. Vi må vise at Utdanningsforbundet er lærerne Utdanningsforbundet har fasit på god barnehage og skole Utdanningsforbundets medlemmer er unikt opptatt av barn og unges beste og av god barnehage og skole Utdanningsforbundet er konstruktive

36 Stortingsvalget 2013 Arendalsuka august en møteplass for politikk, næringsliv og kultur Representantskapet behandlet sak om valgkampen i februarmøtet. Det viktigste er at organisasjonen kan opptre samlet i sine budskap under valgkampen.

37 Evaluering tariff 2012 og prosess fram mot 2014 God oppslutning rundt prioritering av de med lengst utdanning i tariffoppgjøret i KS Samlet resultat for Utdanningsforbundets medlemmer i lokale forhandlinger i KS er godt Fremdeles utfordringer lokalt når det gjelder fordelingen mellom medlemmer i 4B og 4C Forbedringer påkrevd når det gjelder tilgang til og evne til å bruke lønnsstatistikk og lønnsopplysninger Behov for å revidere og forbedre lokal lønnspolitikk i mange kommuner

38 Evaluering tariff 2012 og prosess fram mot 2014 forts Må fortsette arbeidet med å styrke evnen til sammenheng mellom sentrale og lokale forhandlinger, og vår egen evne til samhandling mellom sentralt og lokalt nivå Må sammen finne fram til en type «høringsprosess» som bedre ivaretar behovet for å forberede og mobilisere organisasjonen på grunnlag av sammenhengen mellom de utdanningspolitiske, profesjonspolitiske og tariffpolitiske målsettinger som landsmøtet har vedtatt samtidig som prioriteringer inn i tariffoppgjøret basert på denne sammenhengen skal diskuteres, forberedes og forankres

39 Mellomoppgjeret LO truar med streik PDF&p=241686&a=18822&sa= &x=219e255d5deaadc 58dfef48a9890ca3c&d=

40 Mellomoppgjeret 2013 Lite å forhandle om - forventingane må NED Forhandlingane startar om ei veke

41 Samfunnskontrakt for flere læreplasser Unio undertegnet den nye samfunnskontrakten 12. mai Utdanningsforbundet arbeider med implementeringen og skal diskutere våre prioriteringer våren hovedorganisasjoner går sammen med regjeringen ved 2 statsråder i et stort samarbeid for å skaffe flere læreplasser og gjøre fag- og yrkesopplæringen mer attraktiv. s41

42 Hospitering som kompetanseutvikling Utdanningsforbundet har sammen med blant annet Byggenæringen og Virke bidradd til å sette fokus på hospitering for yrkesfaglærere i bedrift, annen virksomhet eller ved en annen skole. FAFO har sammenstilt informasjon om hospitering i 2010 og fulgt utprøving i 2012

43 Merverdi og suksesskriterier i utprøvingen Oppdatering på maskiner, teknikker, forskriftskrav, regelverk og metode i eget fag/utdanningsprogram. En kan både observere og delta i faget i sin «kontekst». Bli kjent med andre fag i utdanningsprogrammet. Utvikle felles forståelse av veiledning for elever i prosjekt til fordypning (PTF). Erfare opplæringen i lærebedrift gjennom hele fagopplæringsløpet. Hente eksempler fra den praktiske arbeidsplassen til bruk i undervisningen i skolen.

44 Merverdi og suksesskriterier i utprøvingen forts. Styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsted. Styrke veilederkompetansen til yrkesfaglærerne. Kan korrigere egen undervisning i forhold til fagutvikling i arbeidslivet. Utvikle kunnskap om hva som møter elevene i praksisperiode og som lærling. Faglig leder/instruktør kan få bedre kjennskap til hva elevene/lærlingene har lært i skolen