Høringsinnspill til ny forskrift om kvoteordningen for melk

Transkript

1 Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: Vår referanse: /450 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: 1 Kopi til: Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@slf.dep.no Internett: Org.nr: NO MVA Bankkonto: Høringsinnspill til ny forskrift om kvoteordningen for melk Statens landbruksforvaltning viser til brev av om høring av forslag til ny forskrift om kvoteordningen for melk. Vedlagt følger høringsinnspill fra Statens landbruksforvaltning. Med hilsen Statens landbruksforvaltning Ola Christian Rygh adm. direktør Reidar Olsen direktør

2 Notat Vår referanse: Kopi til: Til: Landbruks- og matdepartementet Fra: Statens landbruksforvaltning Dato: Innhold 1. Innledning Oppsummering av hovedtrekk i høringsinnspillet Formålsparagrafen Produksjonsregulering Leveransekravet Markedsregulering Registrering av levert melk til meieri Flytting av kvote Omsetningsordningen Konvertering mellom geite- og kumelkkvote Samdrifter i kvoteordningen Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Vurdering av driftsfellesskap Endringer i kvoteforhold Kontroll Adgang til å gi dispensasjon Regelverket for pristilskudd for melk Kostnader og administrasjon... 26

3 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 27 Høringsinnspill forslag til ny forskrift for kvoteordningen for melk 1. Innledning Statens landbruksforvaltning viser til brev datert med forslag til ny forskrift for kvoteordningen for melk. Statens landbruksforvaltning gir i dette notatet sine innspill til forslaget. Statens landbruksforvaltning vil først og fremst støtte departementet i at det er behov for en gjennomgang av forskrift 7. januar 2003 nr. 14 om kvoteordningen for melk (kvoteforskriften). Slik kvoteordningen fremstår i dag er den både komplisert for melkeprodusentene og krevende å forvalte. Det er derfor viktig at det nå gjennomføres endringer i forskriften. Forslaget til ny kvoteforskrift fra departementet gir produsentene økt fleksibilitet ved at kvote enklere kan tas i bruk og flyttes, og ved at produsentene i større grad kan bestemme selv hvor melkeproduksjon skal foregå. Statens landbruksforvaltning mener det er viktig og positivt at departementet foreslår å øke fleksibiliteten for næringen samtidig som de overordnede formålene i forskriften ivaretas. Statens landbruksforvaltning har i sitt innspill vektlagt å kommentere forhold knyttet til forvaltningen av forslag til ny kvoteforskrift. Videre er det gitt innspill relatert til forhold som påvirker helheten i regelverket for kvoteordningen, samt de tilfellene der forslaget til ny kvoteforskrift vil påvirke tilgrensende regelverk. 2. Oppsummering av hovedtrekk i høringsinnspillet Under følger en kort oppsummering av hovedtrekkene i høringsinnspillet fra Statens landbruksforvaltning. Formålsparagrafen Statens landbruksforvaltning er enig med departementet i at formålsparagrafen bør gjøres mer dekkende enn det den er i gjeldende regelverk, og støtter slik sett forslaget om å endre denne. Statens landbruksforvaltning mener imidlertid at det må komme frem av formålsparagrafen at forskriftens primære formål er å tilpasse produksjonen til behovet i markedet. I tillegg bør formålsparagrafen gjøres mer tydelig ved å presisere de sekundære formålene som skal ivaretas i kvoteordningen. Produksjonsregulering Statens landbruksforvaltning mener at forslaget om å innføre to forholdstall ikke er en forenkling av regelverket verken for bonde eller forvaltning. Det viktigste er imidlertid at kvoteforskriften har et virkemiddel for å oppnå hovedformålet med ordningen å regulere produksjonen av melk. Statens landbruksforvaltning mener dette kan gjøres ved å ta i bruk forholdstallet som ligger i kvoteforskriften i dag. Da det fra departementets side blir lagt til grunn at dette ikke kan brukes, mener Statens landbruksforvaltning det opprinnelige forholdstallet bør avskaffes til fordel for nytt forholdstall som kun regulerer produksjonsrett.

4 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 27 Leveransekravet Statens landbruksforvaltning er enig med departementet i at leveransekravet i kvoteforskriften bør fjernes. Dette vil både gjøre regelverket betydelig mer fleksibelt for bonden, og det vil kunne bidra til et enklere regelverk for forvaltningen. Markedsregulering Statens landbruksforvaltning mener det først og fremst bør tas i bruk virkemiddel i kvoteordningen for å unngå at aktivering av sovende kvote medfører overskudd av melk i markedet. Så langt som mulig bør det unngås å ta i bruk markedsregulerende tiltak i ferdigmarkedet, da noen av reguleringstiltakene innebærer høye kostnader. Flytting av kvote Statens landbruksforvaltning mener det er viktig for utviklingen av melkeproduksjonen at melkebonden enkelt kan skaffe seg kvote og produksjonsrett, og at det legges til rette for større fleksibilitet knyttet til hvor melkeproduksjon kan startes opp. For å sikre distriktshensynet i melkeproduksjonen er produksjonsregioner et enkelt og effektivt virkemiddel. Omsetningsordningen Statens landbruksforvaltning er enig med departementet i at en fordelingsnøkkel som gir like forutsetninger for kjøp av kvote uavhengig av størrelse på kvote kan være fordelaktig, da det gir mindre enheter økt mulighet til å kjøpe kvote i forhold til dagens regelverk. Statens landbruksforvaltning mener videre at å åpne for nyetablering i melkeproduksjonen gir mer fleksibilitet i næringen, og regelverket forenkles ved å fjerne særordningen for nyetablering som ligger i dagens kvoteforskrift. Det stilles i høringsinnspillet spørsmål ved formålet om å åpne for salg av deler av kvote. Dette forslaget kan medføre økt spekulering i omsetning av kvote, og økt ressursbruk på saksbehandling. Statens landbruksforvaltning mener at kvoteordningen generelt ikke bør brukes til å løse særskilte formål i landbrukspolitikken, som for eksempel rovdyrproblematikk og økologisk landbruk. Dette er formål som kan oppnås gjennom andre og mer målrettede virkemidler, og ikke i en ordning som primært skal regulere hvor mye melk som skal produseres. Slike særordninger fører både til et mer komplisert regelverk og krever uforholdsmessig store ressurser fra forvaltningen sammenlignet med omfanget av ordningene. Samdrifter Statens landbruksforvaltning mener at forslaget om å videreføre et eget sett av regler for samdrifter over 200/ liter kompliserer kvoteregelverket og forvaltningen av dette. Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Statens landbruksforvaltning anser det slik at avviklingen av særregelverket for samdrifter under 200/ liter vil kunne ha store tilskuddsmessige konsekvenser for samdriftsmedlemmene dersom den felles driften ikke avvikles. Det anbefales at man i

5 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 27 forbindelse med fastsetting av ny kvoteforskrift utreder de utfordringer som kan være knyttet til å oppløse de samdriftene i melkeproduksjon som er reelle samarbeidsvirksomheter. Forslaget til ny kvoteforskrift innebærer, slik Statens landbruksforvaltning ser det, økt risiko for formell, men ikke reell, oppløsning av samdrifter. Dette vil medføre at forvaltningen sannsynligvis vil komme til å stå overfor et økt omfang av vanskelige vurderinger av felles økonomiske interesser i samme produksjon (driftsfellesskap). Statens landbruksforvaltning stiller videre spørsmål ved hvordan Stortingets målsetning om variert bruksstruktur står i samsvar med forslaget om at dagens samdrifter med kvote under 200/ liter mister fordeler som samdrifter med kvote over 200/ liter får beholde. Vurdering av driftsfellesskap Statens landbruksforvaltning er enig med departementet i at produksjonstaket også skal begrense hvor stort et foretak kan bli. Det bør imidlertid gjøres visse avklaringer om hvordan driftsfellesskapsvurderingene skal gjøres. Det påpekes at vurderingen av driftsfellesskap vil måtte bli gjort av kommunen i produksjonstilskuddsammenheng, og at økt omfang av slike saker som følge av forslag til ny kvoteforskrift vil medføre ekstra belastning for kommunene. Pristilskudd I tilfeller der ett foretak produserer melk på flere eiendommer i ulike soner for distriktstilskudd melk, anbefaler Statens landbruksforvaltning at bestemmelsene i jordbruksavtalens kapittel 5.1 følges for å stedfeste et foretaks driftssenter i landbruksregisteret. Plasseringen til driftssenteret avgjør da hvilket distriktstilskudd foretaket er berettiget, også i tilfeller der ett foretak produserer melk på flere eiendommer. Kostnader og administrasjon Basert på forslaget som nå foreligger vurderer Statens landbruksforvaltning kostnadene knyttet til IT-endringer å ligge på ca 6 mill. kroner inklusiv mva. Videre mener Statens landbruksforvaltning at det ikke er gitt at forslaget til ny kvoteforskrift vil gjøre administrasjonen av kvoteordningen enklere. Eksempelvis er det foreslått utvidelse av omsetningsordningen til å gjelde også for nye produsenter, og ved å åpne for salg også uten å selge hele kvoten. Statens landbruksforvaltning vil også påpeke at det er forhold i forslaget til ny kvoteforskrift som kan medføre økte kostnader også knyttet til forvaltning av produksjonstilskuddsregelverket. Ikrafttredelse Statens landbruksforvaltning anbefaler at nytt regelverk først trer i kraft fra søknadsomgangene før kvoteårene som begynner i På denne måten vil forvaltningen kunne gjøre nødvendige endringer i fagsystem, samt gi produsenter tilstrekkelig tid til å fatte avgjørelser om egen drift basert på nytt regelverk. Samtidig vil det bli tid til å gjøre endringer i relaterte regelverk, og varsle produsenter og andre berørte etater om disse.

6 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av Formålsparagrafen 3.1. Vurdering av forslaget I forslag til ny kvoteforskrift blir det foreslått å endre formålsparagrafen til også å omfatte de målsetninger Stortinget har fastsatt. Statens landbruksforvaltning er enig i at kvoteordningen har flere formål enn det som er fastsatt i formålsparagrafen i dagens kvoteforskrift. Det er derfor nødvendig å endre formålsparagrafen i ny forskrift. Det er viktig å bruke formålsparagrafen til å synliggjøre hvilke formål som skal oppnås ved kvoteordningen. Det foreslås derfor at både hovedformål og sideformål ved ordningen fremgår av formålsparagrafen. I høringsnotatet presiserer departementet at det i tillegg til hovedformålet skal vektlegges struktur- og distriktshensyn i forslaget til ny kvoteforskrift. Statens landbruksforvaltning anbefaler at dette fremgår av formålsparagrafen. Dette er viktig for å klargjøre målene for både brukerne og allmennheten på en enkel måte. Forskriften blir mindre dynamisk med en tydeligere formålsparagraf. Landbrukspolitikken på dette området har imidlertid vært relativt stabil i mange år og dersom det kommer større endringer i landbrukspolitikken, vil det trolig bli nødvendig å revidere mer enn formålsparagrafen i forskriften. Dette tilsier at en tydelig formålsparagraf bør tillegges større vekt enn en dynamisk formålsparagraf. Statens landbruksforvaltning mener en tydelig formålsparagraf, hvor det klart fremgår hvilke mål som skal oppnås med en ordning, også vil være i tråd med Riksrevisjonens innspill om økt målretting av ordningene i landbrukspolitikken, jf. Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. En tydelig formålsparagraf er også viktig da denne vil ha stor innvirkning på vurderinger av om det foreligger driftsfellesskap mellom melkeprodusenter. Formålene med kvoteordningen, og vektingen mellom disse, vil ha stor betydning i slike vurderinger Statens landbruksforvaltning anbefaler Statens landbruksforvaltning mener formålsparagrafen bør presiseres, både med hensyn til vekting av formålene, og klargjøring av hvilke formål som inngår i kvoteforskriften. 4. Produksjonsregulering 4.1. Regulering ved bruk av forholdstall Vurdering av forslaget Slik Statens landbruksforvaltning forstår høringsnotatet, er det en forutsetning at forholdstallet i gjeldende kvoteforskrift ikke lenger kan brukes til å oppnå formålet om å tilpasse melkeproduksjonen etter avsetningsmulighetene i markedet, og at dette er bakgrunnen for å innføre forholdstall for disponibel kvote. På denne måten kan

7 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 27 myndighetene regulere hvor mye melk som kan leveres til meieri uten å endre (grunn)kvoten. Det går imidlertid ikke frem av høringsnotatet hvorfor det opprinnelige forholdstallet ikke kan brukes til å regulere melkeproduksjonen. Statens landbruksforvaltning går ut fra at dette kommer av at mange melkeprodusenter har betalt for deler av kvoten, og at kvoten har blitt en verdi på landbrukseiendommen den tilligger. På grunn av dette blir det vanskelig å regulere kvoten, da en reduksjon av forholdstallet også vil redusere hvor mye kvote eier av landbrukseiendom kan selge. Slik Statens landbruksforvaltning ser det er regulering av kvote gjennom forholdstall et enkelt og effektivt virkemiddel for å regulere melkeproduksjonen opp og ned. Det bør derfor være tungtveiende grunner for å gå bort fra dette virkemidlet. Statens landbruksforvaltning går som nevnt over ut fra at det er reaksjoner fra næringen som gjør det vanskelig å bruke forholdstallet til å regulere kvote. For det første er det relevant å påpeke at regulering av kvote har som formål å unngå overproduksjon i markedet. Overproduksjon vil påføre produsentene kostnader. På denne måten er regulering av kvote et virkemiddel som skal beskytte næringen. For det andre mener Statens landbruksforvaltning at holdningen til bruken av forholdstall henger sammen med om det blir brukt både til å øke og redusere kvote. Dersom forholdstallet blir brukt til å øke kvote, vil det også kunne være mer forståelig at det blir brukt til å redusere kvote. I høringsnotatet blir det skilt mellom varig og kortvarig produksjonsregulering. Slik Statens landbruksforvaltning ser det kan forholdstallet brukes både ved varige og kortvarige endringer. Uavhengig av om man regulerer kvote eller en annen produksjonsrett, må det gjøres nye beregninger som angir hvor mye produsentene kan levere til meieri. Dette kan videre skje så ofte det er behov for det, uavhengig av om det er kvote eller annen produksjonsrett som blir endret. Statens landbruksforvaltning kan derfor ikke se at dette er et argument for å innføre et nytt forholdstall i kvoteforskriften. Statens landbruksforvaltning vil understreke at det fremdeles er juridisk mulig å regulere kvote ved bruk av forholdstall. Kjøp av kvote skjer under forutsetning av at denne kvoten skal kunne reguleres gjennom endring i forholdstall. Om forholdstallet skal brukes til å regulere kvote opp og ned avhenger av om myndighetene ønsker at kvote først og fremst skal være et virkemiddel for å regulere melkeproduksjonen, eller om kvotens hovedfunksjon er som verdi tilliggende eiendommen. Slik det fremgår i høringsnotatet er dette valget allerede avgjort, uten videre drøfting av hvilke muligheter myndighetene faktisk har. Dersom det fra departementets ståsted ikke lenger er aktuelt å bruke det opprinnelige forholdstallet for å regulere kvote opp og ned, er Statens landbruksforvaltning enig i at det er viktig å gjøre endringer slik at kvoteforskriften har nødvendige verktøy for å oppnå hovedformålet med forskriften. En mulig løsning er å regulere produksjon ved å bruke forholdstall for å beregne en disponibel kvote, som vil kunne variere i større eller mindre grad fra grunnkvoten.

8 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 27 Det er likevel nødvendig å påpeke at løsningen departementet foreslår ikke nødvendigvis gjør regelverket enklere for verken produsent eller forvaltning, noe som er viktige grunner til at det er behov for en ny kvoteforskrift Andre mulige løsninger Andre mulige løsninger som tar hensyn til at departementet mener at kjøpt kvote ikke kan reguleres ved forholdstall kan være følgende: - Holde kjøpt kvote utenfor ved bruk av forholdstall - Avvikle forholdstall på kvote (grunnkvote), og kun regulere produksjon Å holde kjøpt kvote utenfor ved negativt forholdstall ble gjort i år Dette er imidlertid en løsning som vil være komplisert å gjennomføre forvaltningsmessig. At kjøpt kvote blir holdt utenfor medfører også at endring av forholdstall får en mindre effekt enn ved regulering av hele kvoten. Videre utgjør kjøpt kvote en betydelig større andel av den totale kvoten enn i år Det andre forslaget nevnt ovenfor vil i realiteten innebære at kvote blir en eiendel for eiere av landbrukseiendom med kvote. Kvote vil deretter ikke lenger være noe myndighetene kan regulere. Å gi fra seg denne muligheten vil medføre at myndighetene går bort fra å regulere kvote, og heretter kun regulerer leveranse av melk gjennom for eksempel forholdstall på disponibel kvote. Dette vil likevel ikke være særlig ulikt den ordningen departementet selv foreslår. I høringsnotatet blir det nettopp lagt til grunn at kvote slik den foreligger i dag først og fremst er en verdi og eiendel for melkebonden, fremfor å være et virkemiddel for å regulere produksjonen. Når dette er en forutsetning, mener Statens landbruksforvaltning at myndighetene like gjerne kan ta steget helt ut, og fjerne muligheten til å regulere grunnkvote i forskriften. Basert på at departementet mener det er uaktuelt å redusere kvote med forholdstall i dagens kvoteordning, antar Statens landbruksforvaltning at det også vil være uaktuelt å redusere grunnkvote i fremtiden. Forholdstallet på grunnkvote vil dermed bare kunne brukes for å øke kvotene. Da grunnkvoten ikke lenger blir brukt til å regulere produksjonen, blir effekten av å øke forholdstallet for grunnkvote kun å gi bonden mulighet til å selge mer kvote. Ut fra disse vurderingene mener Statens landbruksforvaltning at forholdstallet på grunnkvote ikke vil ha noen nødvendig funksjon relatert til å regulere melkeproduksjonen, og anbefaler derfor at dette blir fjernet i forslag til ny kvoteforskrift. Det verktøyet som i forskriften skal oppfylle formålet med kvoteordningen, blir da forholdstall på disponibel kvote Statens landbruksforvaltning anbefaler Statens landbruksforvaltning mener det er avgjørende at kvoteforskriften har virkemiddel som gjør det mulig å oppnå hovedformålet med kvoteordningen. En måte å gjøre dette på er å innføre forholdstall på disponibel kvote i ny forskrift. Forholdstall på grunnkvote har etter dette ingen funksjon knyttet til produksjonsregulering, og bør fjernes.

9 Statens landbruksforvaltning Side: 8 av Leveransekravet 5.1. Avklaringer I forslag til ny kvoteforskrift er både normal helårsproduksjon og leveransekravet ved flytting av kvote fjernet. Statens landbruksforvaltning støtter begge disse forslagene, da det vil føre til en betydelig forenkling av regelverket for både bonde og forvaltning. Forslagene vil også gi bonden mer fleksibilitet. Det er imidlertid behov for noen avklaringer. I gjeldende regelverk stilles det krav til 24 måneder med sammenhengende leveranse før en kvote kan få ti nye leveår. I forslag til nytt regelverk faller dette kravet bort. Dette betyr at dersom en melkeprodusent har én leveranse til meieri i løpet av de ti årene, vil kvoten få ti nye leveår. Kvoten kan også leies ut, og dermed holdes aktiv uten at eier av landbrukseiendom med kvote selv må starte opp produksjon. Slik Statens landbruksforvaltning ser det, gjør dette tiårsregelen svært lett å omgå. I realiteten vil kvoten kunne holdes levende så lenge produsenten ønsker det. Basert på at det i nytt regelverk er mulig å aktivere kvote både gjennom flytting av kvote, og egen produksjon i et kort tidsrom, vil tiårsregelen ha minimal funksjon. For å gjøre regelverket og forvaltningen enkel, mener Statens landbruksforvaltning derfor at tiårsregelen bør fjernes. Dersom tiårsregelen blir videreført, oppstår spørsmålet om hva som kreves av leveranse for å holde kvoten aktiv i ti nye år. I dagens regelverk regnes kvote som er leid ut eller er i samdrift som aktiv. Dette gjelder også selv om bare deler av kvoten er utleid. Dette betyr at slike kvoter er aktive uavhengig av hvor mye melk som leveres basert på kvotene. I forslaget til ny forskrift heter det at kvote faller bort etter ti år uten leveranse. Spørsmålet blir da om kvote som er flyttet fra landbrukseiendommen den tilhører, og inngår i disponibel kvote et annet sted, blir regnet som aktiv så lenge hele eller deler av kvoten er flyttet fra landbrukseiendommen den tilhører. Slik Statens landbruksforvaltning ser det vil en videreføring av dagens praksis, der kvote regnes som aktiv ved utleie og samdrift, være den mest fleksible løsningen for melkebonden. Denne løsningen letter også forvaltningen av kvoteordningen, da det ikke kreves kontroll av leveranse av kvote som er flyttet Statens landbruksforvaltning anbefaler Statens landbruksforvaltning støtter forslaget fra departementet om å fjerne leveransekravet. Det bør imidlertid vurderes også å fjerne tiårsregelen om opphør av kvote. Dersom denne blir videreført anbefales det at kvote som er flyttet fra landbrukseiendommen den tilhører, og inngår i en disponibel kvote, regnes som aktiv kvote i sammenheng med tiårsregelen.

10 Statens landbruksforvaltning Side: 9 av Markedsregulering 6.1. Mulige konsekvenser I høringsnotatet kapittel 6.3 fremgår det at sovende kvote skal kunne tas i bruk fritt etter forslaget til ny kvoteforskrift. Dette kan føre til at det vil bli tilført mer melk i markedet. Departementet anslår at dette i 2012 maksimalt vil omfatte 42 mill. liter kumelk og 1,3 mill. liter geitemelk. I henhold til departementets høringsnotat er det grunn til å anta at det å fjerne leveransekravet vil føre til at det blir levert mer melk til meieriene, dvs. at kvoteoppfyllingsgraden kommer til å øke. Statens landbruksforvaltning antar at denne økningen vil være størst i perioden etter at ny forskrift trer i kraft. På lenger sikt vil omleggingen kunne gi en høyere og mer stabil kvoteoppfyllingsgrad enn i dag. Samtidig vil en fjerning av leveransekravet kunne gi noen utfordringer. Uforutsette tilførsler av melk i markedet vil kunne ha konsekvenser både for markedsregulator og for ordninger som Statens landbruksforvaltning forvalter, bl.a. markedsreguleringen av melk og prisutjevningsordningen for melk. I melkesektoren er det gjennom markedsordningen for melk mulig å regulere både tilgangen på melk som råvare, og å regulere bort overskudd av melkeprodukter i det norske ferdigvaremarkedet. Statens landbruksforvaltning vurderer det slik at den beste måten å regulere bort et melkeoverskudd i markedet på, er å tilpasse tilgangen på melk som råvare til markedet, og at kun uforutsett overskudd reguleres bort i ferdigvaremarkedet. Dette begrunnes med at noen av reguleringstiltakene innebærer høye kostnader. Bruk av geitemelk til fôr har for eksempel historisk hatt en kostnad på over 5 kroner per liter. En ekstra usikkerhet i prognosene vedrørende meierileveransene av melk vil også kunne ha uheldige konsekvenser for prisutjevningsordningen for melk. Dersom dette fører til en uforutsett økt melketilgang, og mer tilskuddberettiget melk i ordningen, vil det i første omgang redusere likviditeten i ordningen. I neste omgang vil dette kunne føre til økte avgifter/reduserte tilskudd i ordningen. Dersom et eventuelt overskudd av melk reduseres ved å holde tilbake melk som staten kjøper opp i omsetningsordningen, vil dette føre til at omsetningsavgiften må økes. Det er derfor viktig at slike vurderinger blir gjort tidlig, slik at det kan tas hensyn til det i budsjettet for omsetningsavgiften. Selv om virkemidlene i kvoteordningen blir tatt i bruk for å unngå overskudd av melkeprodukt i markedet, vil det i en overgangsperiode der sovende kvote blir aktivert kunne bli nødvendig å ta i bruk markedsregulerende virkemidler. Dette innebærer at det også bør budsjetteres med en viss økning i bruk av avsetningsmidler i markedsreguleringen, noe som vil føre til at omsetningsavgiften må økes for neste år.

11 Statens landbruksforvaltning Side: 10 av Statens landbruksforvaltning anbefaler Statens landbruksforvaltning anbefaler å skaffe en så god oversikt som mulig i løpet av 2011 over mulige konsekvenser ny kvoteforskrift kan ha for ekstra tilførsel av melk i markedet, og at det i henhold til formålet med kvoteordningen forsøkes å regulere bort dette overskuddet ved bruk av de virkemidlene som ligger i kvoteforskriften. De foreslåtte endringene i kvoteordningen vil kunne øke omsetningsavgiften for melk i 2012, både på grunn av eventuelt statlig oppkjøp av kvote, og på grunn av generell usikkerhet knyttet til eventuell overproduksjon. Disse forhold bør tas hensyn til ved utarbeiding av budsjettet for omsetningsavgiften for 2012, eller ved revidert budsjett for 2. halvår 2012 i den grad statlig oppkjøp blir aktuelt og dette ikke er kjent i desember 2011 når budsjettet vedtas. 7. Registrering av levert melk til meieri 7.1. Dagens praksis I høringsnotatet blir det i kapittel forklart hva som menes med leveranse av melk i ny kvoteforskrift. Departementet skriver at det kun skal svares overproduksjonsavgift på melk som blir levert til meieri, og at det dermed ikke skal svares overproduksjonsavgift på melk som blir brukt til fôr til produsentenes egne dyr, eller som kasseres. Statens landbruksforvaltning vil i denne sammenheng peke på at det er behov for ytterligere presisering. Gjennom kontrollarbeid og møter med meieriene har Statens landbruksforvaltning fått informasjon om at meieriene Q og TINE har ulik praksis knyttet til registrering av melk på kvote. Ulikheten gjelder registrering av melk som kasseres av meieriet. I noen tilfeller blir dette belastet kvoten, og i andre tilfeller blir det holdt utenfor. At de to meieriene har ulik praksis på dette området gjør at det blir forskjellsbehandling i hvordan kvoten fylles opp. I tillegg blir grunnlaget for beregning av overproduksjonsavgift og omsetningsavgift ulikt. I gjeldende kvoteforskrift er det noe uklart hvilken melkeleveranse som skal belaste kvote. Formålet med kvoteordningen er å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet, jf. 1 i gjeldende kvoteforskrift. Melk som er kassert blir imidlertid ikke omsatt i markedet. Ut fra dette kan man tolke paragrafen dit hen at melk kassert av meieri ikke skal belaste kvoten. Et annet argument som taler for denne løsningen er at det i forarbeidene ved overgangen fra toprisordningen til kvoteordning ble lagt til grunn at grunnlaget for beregning av omsetningsavgift, overproduksjonsavgift og pristilskudd til melk skal være likt. Basert på dette vil det være naturlig at melk som blir kassert av meieriet ikke belaster kvoten. I gjeldende kvoteforskrift 2 andre ledd kan det derimot avledes at all melk levert til meieriselskap skal regnes på kvoten. Et annet argument for denne løsningen er at dette vil gi produsentene insentiv til ikke å levere dårlig melk.

12 Statens landbruksforvaltning Side: 11 av 27 Slik Statens landbruksforvaltning ser det er det imidlertid viktigst at det er lik praksis ved de ulike meieriene. Hvilken melk som skal belaste kvoten må derfor fremgå klart av ny kvoteforskrift Statens landbruksforvaltning anbefaler Statens landbruksforvaltning anbefaler at ny forskrift gir en klar definisjon av hvilken melk som skal belaste kvoten. 8. Flytting av kvote 8.1. Innledning Statens landbruksforvaltning er enig med departementet i at kvoteordningen bør være fleksibel vedrørende hvor kvote kan produseres. For å sikre formålet om spredd melkeproduksjon og unngå sentralisering, kan flytting av kvote og produksjon av kvote begrenses enkelt og effektivt av produksjonsregioner. Videre bør kvoteordningen legge til rette for at produsenter kan få tilgang på kvote gjennom omsetningsordningen og midlertidig flytting av kvote. Statens landbruksforvaltning mener også at det er en forenkling av regelverket å i mindre grad regulere hvordan produsentene avtaler midlertidig flytting av kvote seg i mellom. Vedrørende flytting av kvote ønsker Statens landbruksforvaltning å peke på problemstillinger knyttet til definisjonen av landbrukseiendom i kvoteordningen, og håndtering av kvote ved erverv av landbrukseiendom med kvote Definisjon av landbrukseiendom I forslag til ny kvoteforskrift åpner departementet for at kvote kan flyttes permanent og midlertidig til landbrukseiendom uten kvote. Dette gir en mer fleksibel ordning for produsenter som ønsker å starte melkeproduksjon. En problemstilling knyttet til dette er hvilke eiendommer som regnes som landbrukseiendommer. I høringsnotatet side 44 heter det at begrepet landbrukseiendom i kvotesammenheng skal forstås på samme måte som i regelverket for produksjonstilskudd etter jordbruksavtalen. Dette innebærer i realiteten at det åpnes for beregning av grunnkvote og disponibel kvote på utskilt tomt som kun har driftsbygning, jf. brev av 31. januar 2005 fra departementet til Statens landbruksforvaltning. Slik Statens landbruksforvaltning ser det blir forskjellen på en industritomt og landbrukseiendom noe uklar. I høringsnotatet kapittel 12, s. 46, heter det at det ikke kan beregnes disponibel kvote for produksjon av melk på industritomt, noe som da ikke samsvarer med hvordan landbrukseiendom er definert i tilskuddsammenheng.

13 Statens landbruksforvaltning Side: 12 av Sammenslåing av kvoter ved erverv av eiendom I gjeldende kvoteforskrift er erverv av eiendom med kvote regulert i 12 og 13. Her settes en rekke vilkår for behandling av kvote dersom to eller flere landbrukseiendommer med kvote slås sammen ved erverv av eiendom. Dersom innmark og utmark på en ervervet landbrukseiendom deles mellom flere erververe, tilfaller kvoten den som erverver innmarken. Hvis også innmarken deles mellom flere erververe, deles kvoten forholdsmessig etter ervervet areal. Bakgrunnen for bestemmelsene er blant annet å unngå at erverv av deler av landbrukseiendom åpner for å omsette kvote fritt. I høringsnotatet nevnes i kapittel 8 at eier av flere landbrukseiendommer kan flytte kvote mellom disse. Ved kjøp av landbrukseiendom med kvote, kan altså kjøper flytte kvote mellom landbrukseiendommene så lenge de ligger i samme produksjonsregion. Statens landbruksforvaltning legger dermed til grunn at dersom eier av landbrukseiendom med kvote erverver ny landbrukseiendom med kvote i samme produksjonsregion, og denne opphører som selvstendig landbrukseiendom, kan kvotene og eiendommene slås sammen. Dersom landbrukseiendommen ikke opphører å eksistere, og det kun er areal som blir ervervet, vil kvoten fremdeles ligge til den opprinnelige landbrukseiendommen. Verken høringsnotatet eller forslag til ny kvoteforskrift berører de tilfellene der en eiendom med kvote blir delt opp og ervervet av flere, og opphører å eksistere som selvstendig landbrukseiendom. Dette kan tolkes dit hen at slik omsetning av kvote ikke skal reguleres. Dersom myndighetene lar omsetning av kvote i slike saker være et privatrettslig forhold, er dette en forenkling av regelverket både for melkebønder og forvaltning. Det vil da være opp til erverver og de ervervende å avtale hvem som skal ha kvoten, eller om kvoten skal deles opp. En problemstilling med en slik løsning er, som nevnt over, at den åpner for å kjøpe hele kvoter utenom omsetningsordningen. Man kan for eksempel få en situasjon der en person erverver en veldig liten del av landbrukseiendommen, men kjøper hele kvoten. Samtidig kan er det ikke sikkert at dette blir en særlig omfattende problematikk. Det er i dag få saker som omhandler erverv av landbrukseiendom med kvote, og det er lite sannsynlig at det vil bli et utbredt problem at deler av landbrukseiendommer blir kjøpt kun for å få tilgang på kvote. Dersom dette viser seg å bli et omfattende fenomen, bør det imidlertid vurderes om myndighetene skal regulere også denne omsetningen av kvote Statens landbruksforvaltning anbefaler I lys av problemstillingen knyttet til utskilte tomter, anbefaler Statens landbruksforvaltning at departementet ytterligere avklarer hvilken definisjon av landbrukseiendom som skal gjelde i kvoteordningen. Statens landbruksforvaltning legger til grunn at kvoten skal følge landbrukseiendommen ved erverv av landbrukseiendom med kvote. Dersom to landbrukseiendommer med kvote slås sammen, kan også kvotene slås sammen. I de tilfeller der landbrukseiendommen opphører

14 Statens landbruksforvaltning Side: 13 av 27 som selvstendig eiendom, deles opp og erverves av flere, avtaler selger og de ervervende hvordan kvoten skal fordeles. 9. Omsetningsordningen 9.1. Innledning I forslag til ny kvoteforskrift blir omsetningsordningen i hovedsak foreslått videreført som i dag, men med noen endringer. Statens landbruksforvaltning er enig med departementet i at en omfattende evaluering av omsetningsordningen ikke er nødvendig i denne omgang, da en partsammensatt gruppe vurderte ordningen i Det bør imidlertid påpekes at omsetningsordningen i betydelig grad bidrar til strukturendring i melkeproduksjonen. Særlig er privat omsetning av kvote strukturdrivende. Videre utgjør kjøp av kvote en betydelig kostnad for melkeprodusenter som ønsker å bli i næringen, selv om ordningen riktignok gir dem mulighet til å utvide produksjonen. De høye produksjonskostnadene som følge av omsetningsordningen var en av hovedgrunnene til at Sveits i 2003 besluttet å avvikle kvoteordningen. Statens landbruksforvaltning vil videre i kapitlet peke på forhold som bør avklares eller vurderes nærmere knyttet til endringsforslagene vedrørende omsetningsordningen Frist for å selge kvote I følge forslag til ny forskrift kan kvote selges 10 år etter at leveranse opphørte. For å håndtere denne regelen må Statens landbruksforvaltning vite hva som blir siste frist for å melde inn salg av kvote. Et alternativ er å sette frist 1. oktober i det tiende år etter opphør. Salget vil da få virkning fra påfølgende omsetningsrunde. Et annet alternativ er å tillate å melde kvoten inn for salg hele siste kvoteår kvoten eksisterer. Kvoten får da i realiteten ett ekstra leveår, og salget får virkning først fra neste omsetningsrunde. Denne løsningen kan imidlertid være fordelaktig da det kan forhindre at all sovende kvote selges i samme omsetningsrunde. Eventuelle selgere av kvote får bedre tid til å avgjøre om de vil selge kvoten, og effekten av at sovende kvote aktiveres kan dermed spres over to år. Dette kan dempe konsekvensene for markedsbalansen som kan følge av å fjerne leveransekravet Salg av deler av kvote I forslag til ny kvoteforskrift legges det opp til at det skal være mulig å selge også deler av kvoten, i motsetning til dagens ordning der kun hele kvoten kan selges. Statens landbruksforvaltning vil først stille spørsmål ved formålet bak denne endringen. Endringen er en betydelig omlegging av omsetningsordningen, da salg av kvote ikke lenger medfører at melkeprodusenter legger opp. Salg av kvote har bidratt til strukturendring i melkeproduksjonen nettopp ved at hele kvoter selges og omfordeles på færre produsenter. I

15 Statens landbruksforvaltning Side: 14 av 27 forslaget om å tillate salg av deler av kvote åpner departementet derimot for å redusere kvoter gjennom salgsordningen. Forslaget fra departementet åpner også for at kvote kan selges og kjøpes med den hensikt å oppnå fortjeneste og drive opp pris på kvote. Statens landbruksforvaltning mener at både omsetningsordningen og kvoteleieordningen i stor grad allerede åpner for slik spekulering, og ytterligere frislipp bør derfor kun gjøres dersom det er tungtveiende forhold som taler for dette. Høyere pris på kvote vil føre til høyere kostnader for aktive melkeprodusenter. Et forhold som taler for å åpne for salg av deler av kvote er at det gir større fleksibilitet i næringen, ved at det kan bli enklere å få tak i kvote. Statens landbruksforvaltning mener imidlertid at dette forholdet allerede er godt ivaretatt i forslaget til nytt regelverk. Videre vil denne utvidelsen av omsetningsordningen kunne føre til større saksmengde, og dermed også økte administrasjonskostnader knyttet til ordningen. Gjennomføring av kjøp og salg av kvote utgjør allerede en betydelig del av arbeidsmengden ved forvaltningen av kvoteordningen Nyetablering i omsetningsordningen I forslag til ny kvoteforskrift foreslår departementet å åpne for å kjøpe kvote til nyetablering gjennom privat omsetning av kvote. I forslaget fjernes alle minimumsbegrensninger, bortsett fra grensen på liter for nyetablerere for å kunne delta i statlig omsetning. Da det samtidig blir tillatt å selge deler av kvote, betyr dette at eier av landbrukseiendom med kvote kan selge deler av kvote til det nesten ikke er kvote igjen, og deretter både kjøpe kvote og leie bort. Statens landbruksforvaltning mener derfor at det er lite helhetlig å samtidig foreslå en minimumsgrense for å sikre at det er produsenter med et visst ambisjonsnivå som kjøper seg inn i næringen. Statens landbruksforvaltning er enig i at det er viktig at melkeprodusenter har høyt ambisjonsnivå, men for at dette skal være konsekvent bør det også stilles et lignende krav til produsenter som allerede har kvote. En måte å gjøre dette på er sette en minimumsgrense for grunnkvote og disponibel kvote. Statens landbruksforvaltning mener i så fall at denne grensen bør settes høyere enn liter, dersom formålet er å sikre at produsenter har et visst ambisjonsnivå. Eventuelt kan den foreslåtte grensen på liter for å kunne delta i statens omsetningsordning fjernes. Statens landbruksforvaltning mener dette vil være mer i tråd med de øvrige endringene vedrørende omsetningsordningen som er foreslått i forslag til ny kvoteforskrift Kvote til særskilte formål I forslag til ny kvoteforskrift 8 siste ledd, foreslås det at det kan avsettes kvote til særskilte formål i omsetningsordningen. Omsetningsordningen har tidligere blitt brukt til både å øremerke kvote til økologisk produksjon og til nyetablerere. Statens landbruksforvaltning ser at dette er gode formål i tråd med norsk landbrukspolitikk, men mener imidlertid at kvoteordningen ikke bør brukes til å oppnå disse formålene.

16 Statens landbruksforvaltning Side: 15 av 27 Forslag til ny kvoteforskrift åpner for at også eiere av landbrukseiendom uten kvote kan kjøpe kvote og starte melkeproduksjon, og Statens landbruksforvaltning mener at ordningen dermed er tilstrekkelig åpen for de som ønsker å starte melkeproduksjon. Videre er kvote fremdeles ett knapphetsgode, og omsetningsrundene er i hovedsak preget av høyere etterspørsel enn tilbud av kvote. Det å trekke ut kvote og øremerke den til særskilte formål medfører at andre kjøpere får mindre kvote. Statens landbruksforvaltning mener at omfordelingen av kvote som skjer gjennom omsetningsordningen og tildeling av kjøp bør være lik for alle som ønsker å drive melkeproduksjon. Ett felles sett av regler for alle gir også et enklere regelverk å forvalte. Særordningen for kjøp eller tildeling har krevd store forvaltningsmessige ressurser, selv om de har omfattet få søkere og lite kvote. Statens landbruksforvaltning mener på bakgrunn av dette at ny kvoteforskrift ikke bør gi mulighet til egne omsetninger av kvote til særskilte formål Vilkår knyttet til øremerket kvote Som nevnt over har det ved flere anledninger blitt både tildelt og solgt kvote til særskilte formål i kvoteordningen. Da disse kvotene ble tildelt og solgt, ble det også stilt en rekke vilkår til bruk og omsetning av kvotene. For eksempel kan kjøpt økologisk kvote bare selges til staten. Et annet eksempel er kvote kjøpt til nyetablering, som må brukes på landbrukseiendommen den ble tildelt før den eventuelt kan leies ut, inngå i samdrift eller selges. Statens landbruksforvaltning anbefaler at det avklares om disse vilkårene skal videreføres i ny kvoteforskrift som en overgangsordning Statens landbruksforvaltning anbefaler Statens landbruksforvaltning anbefaler at frist for å melde inn kvote for salg blir innen utløpet av det tiende året kvoten sover. Videre mener Statens landbruksforvaltning at det ikke bør åpnes for å selge deler av kvote i omsetningsordningen. Dersom det åpnes for salg av deler av kvote uten at det samtidig settes en nedre grense for hvor liten en kvote kan være, mener Statens landbruksforvaltning det blir lite konsekvent å sette en grense på liter før nyetablerere kan delta i statlig omsetning. For å få et helhetlig regelverk bør det stilles de samme vilkårene til produsenter som allerede har kvote og til de som ønsker å starte melkeproduksjon. Statens landbruksforvaltning anbefaler at det ikke tildeles eller selges kvote til særskilte formål i kvoteordningen, og at denne bestemmelsen fjernes i ny kvoteforskrift. For kvote som allerede har blitt tildelt eller solgt til slike særskilte formål etter tidligere og gjeldende kvoteforskrift, bør det vurderes om vilkårene som ble knyttet til kvotene skal videreføres i ny kvoteforskrift som en overgangordning.

17 Statens landbruksforvaltning Side: 16 av Konvertering mellom geite- og kumelkkvote Vurdering av forslaget I forslag til ny kvoteforskrift blir regelen om konvertering mellom geite- og kumelkkvote videreført. Statens landbruksforvaltning kan ikke se at det er tungtveiende grunner til å videreføre ordningen. At det finnes kvote både for geite- og kumelk medfører ikke at det er noen sammenheng mellom produksjonene. Å legge om fra geite- til kumelkproduksjon eller omvendt, er etter hva Statens landbruksforvaltning kjenner til like krevende som å legge om til en hvilken som helst annen produksjon. Dette inntrykket styrkes også av at det er svært få søknader om konvertering. Ordningen gjelder også for såkalte kombinasjonsbruk, altså melkebruk der det produseres både geite- og kumelk. Her skal konverteringen legge til rette for rasjonalisering av driften, da det blir lagt til grunn at det vil være en fordel for disse produsentene å konsentrere seg om én produksjon. I tillegg har ordningen blitt brukt for å stimulere til geitmelkproduksjon, ved å sette forholdstall ved konvertering fra ku til geit til 1:1 for kombinasjonsbruk. Et argument for at kombinasjonsbruk skal kunne konvertere, er at disse produsentene må for behandles separat i kvoteberegningen og kjøpsberegningen. Bruk med kun en type kvote er altså enklere å administrere. Slik Statens landbruksforvaltning ser det er det imidlertid så få kombinasjonsbruk igjen, at dette ikke er et tungtveiende argument for å videreføre ordningen. I vurderingen av om konvertering mellom kvoter skal være tillatt, er det også relevant å legge vekt på at det i forslaget til ny kvoteforskrift åpnes for å kunne starte opp med geiteeller kumelkproduksjon uten å ha kvote fra før (nyetablering). Slik Statens landbruksforvaltning ser det er kvoteordningen etter dette så åpen for nye produsenter, at det ikke er nødvendig med en egen ordning som er særlig gunstig for produsenter som allerede har en type kvote. Dersom en produsent med kumelkkvote ønsker å legge om til geitmelkproduksjon, kan dette gjøres på lik linje med produsenter som ikke har kvote fra før Statens landbruksforvaltning anbefaler Statens landbruksforvaltning anbefaler at muligheten til å konvertere mellom ku- og geitemelkkvote ikke videreføres i nytt regelverk. 11. Samdrifter i kvoteordningen Eier av flere grunnkvoter Slik Statens landbruksforvaltning forstår høringsforslaget, skal regelverket for samdrifter videreføres dersom samdriftene har kvote over produksjonstakene på 200/ liter. Det er imidlertid behov for en avklaring relatert til reglene for disse samdriftene. I utkast til ny kvoteforskrift 5 heter det at hele grunnkvoten må inngå i samdriftens disponible kvote. Det presiseres imidlertid ikke om eier av flere landbrukseiendommer med kvote kan ta i bruk

18 Statens landbruksforvaltning Side: 17 av 27 disse utenfor samdriften, eller leie bort disposisjonsrett til grunnkvote. Statens landbruksforvaltning ber om at dette presiseres ved fastsettelse av ny kvoteforskrift Videreføring av eget samdriftsregelverk Statens landbruksforvaltning mener det er lite helhetlig å videreføre et eget sett av regler for samdrifter over 200/ liter i ny kvoteforskrift. Dette bygger for det første på at det er uklart hva som er formålet med forskjellsbehandlingen av samdrifter over og under 200/ liter. Det mest nærliggende er å forstå forslaget som et ønske om å bremse strukturutviklingen. Denne forståelsen bygger på at det stilles strengere vilkår i forslag til kvoteforskrift for å få etablere samdrift over 200/ liter. Dersom dette er formålet, mener Statens landbruksforvaltning at formålet kan oppnås på en enklere måte. En løsning er å sette ett felles produksjonstak for alle foretak som driver melkeproduksjon. Dette vil enkelt og effektivt forhindre at melkeprodusenter blir større enn gitt produksjonstak. For det andre vil en videreføring av regelverket for samdrifter ikke medføre en forenkling av dagens regelverk. Tvert i mot vil dette, sammen med en endring av reglene for fellesforetak under 200/ liter, gjøre regelverket betydelig mer komplisert. Ett felles sett av regler for alle typer foretak gjør regelverket både helhetlig og legger til rette for en lettere forvaltning av forskriften Statens landbruksforvaltning anbefaler Statens landbruksforvaltning anbefaler å ikke etablere to ulike sett av regler for samdrifter over 200/ liter og foretak under dette produksjonstaket, da forslaget kompliserer kvoteregelverket og forvaltningen av dette. 12. Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Konsekvenser ved oppløsning av reelle samdrifter Departementet skriver i fjerde avsnitt i kapittel 10.3 i høringsnotatet at forslaget om å avvikle det særskilte regelverket for samdrifter under 200/ liter vil kunne medføre tilskuddsmessige konsekvenser for de produsentene som ikke ønsker å tilpasse seg det nye regelverket. Statens landbruksforvaltning har ikke forutsetninger for å vurdere hvilke utfordringer som kan være knyttet til å oppløse bl.a. de samdriftene i melkeproduksjon som er reelle samarbeidsvirksomheter med felles investeringer og driftsopplegg. Statens landbruksforvaltning mener at det vil være rimelig at dette blir belyst og vurdert i forbindelse med fastsetting av ny forskrift Eksempel på konsekvenser i tilskuddsgeregning for samdrifter I femte kapittel i høringsnotatet skriver departementet at de mener at de mulige konsekvensene (som gjelder tilskudd) samlet sett er forholdsvis moderate, og legger til grunn

19 Statens landbruksforvaltning Side: 18 av 27 at avtalepartene i jordbruksoppgjøret også kan gjennomføre endringer av tilskuddsordningene som minimerer slike utslag. På bakgrunn av dette viser Statens landbruksforvaltning under tilskuddskonsekvensene for en eksisterende samdrift dersom det særskilte regelverket for samdrifter under 200/ liter blir avviklet. I eksempelet er det lagt til grunn samme tilskudd og satser som ved søknadsomgangene i For avløsertilskuddet er det regnet med refusjonsgrunnlag for Samdriften har vel liter kumelkkvote på grunnlag av fem landbrukseiendommer med enkeltkvoter fra til liter. Tre av deltakerne i samdriften har egne foretak med sau og grovfôrproduksjon og søker om tilskudd. I alt har deltakerne 254 voksne sauer ved årsskiftet. I tillegg er det en deltaker som bare søker om tilskudd til grovfôrproduksjon. Samdriften søker bare tilskudd for melkekyr og andre storfe, samt beitetilskudd. Beregnede tilskudd er vist nedenfor, med satser for AK-sone 5. Tabell 1: Beregnede tilskudd for samdrift og deltakere i samdrift i følge gjeldende regelverk Samdrift Deltaker A Deltaker B Deltaker C Deltaker D Sum samdrift og deltakere Husdyrtilskudd Areal- og kulturlandskapstilskudd Avløser-tilskudd Bunnfradrag Sum Dersom samdriften splittes opp og deltakerne leier bort kvoten til den som er innehaver av landbrukseiendommen hvor samdriften er plassert, mens produksjonen i de enkelte deltakernes foretak videreføres i samme omfang som tidligere, vil tilskuddsutbetalingene kunne bli ganske like slik det var før oppløsning av samdriften. I andre tilfeller med oppløsning vil det kunne bli et bortfall av avløsertilskudd, dersom den som skal videreføre samdriftsvirksomheten har hatt eget foretak med dyr. Dersom samdriften i eksempelet over ikke splittes opp og det må søkes samlet for all produksjon til deltakerne, vil det bli en betydelig reduksjon i tilskudd som vist nedenfor.

20 Statens landbruksforvaltning Side: 19 av 27 Tabell 2: Konsekvens for beregning av tilskudd for samdrift og deltakere i samdrift etter foreslått regelverksendring Samlet tilskudd m. gammelt regelverk, deltakere med egne foretak Samlet tilskudd med nytt regelverk, all produksjon samlet i ett foretak Endring Husdyrtilskudd Areal- og kulturlandskapstilskudd Avløser-tilskudd Bunnfradrag Sum Tabell 2 viser at dersom foretaket søker samlet, vil det bety en tilskuddsmessig reduksjon på kroner Omfang Tabellen nedenfor viser en oversikt over fordeling av samdrifter med kvote under og over 200/ liter melk. Datagrunnlag er søknader om produksjonstilskudd ved søknadsomgangen i august 2010, og bare søknader som ikke er avvist eller avslått. Samdrifter er de som på søknadsskjemaet har oppgitt å være samdrift i melkeproduksjon. Kobling mellom samdrift og deltakere er via registrerte roller i foretakene. Tabellen gir en oversikt over hvordan grovfôrproduksjon fordeler seg på samdrifter og deltakere. Videre viser tabellen hvor mange samdrifter som har deltakere som har oppgitt dyr på egen søknad og hvor mange deltakere dette er totalt. Tabell 3: Oversikt over samdrifter over og under 200/ liter Samdriftkvote Antall samdrif ter Deltak ere med søknad (antall) Samdrif ter m. grovfôr -areal (antall) Grovfôra real samdrifte r (daa) Samdrif ter m. deltake re m. grovfôr -areal (antall) Deltak ere m. grovfôr -areal (antall) Grovfôra real deltakere (daa) Samdrif ter m. deltake re m. dyr (antall) Antall deltake re m. dyr Ku <= Ku > Geit <= Geit > I alt