Energi i bygg Scandic Lerkendal 10. april 2015

Transkript

1 Energi i bygg Scandic Lerkendal 10. april 2015 Hvordan bruke anbudsprosessen til å få garanterte driftsresultat Rune Venås, Bygge- og eiendomssjef Sør-Trøndelag Fylkeskommune

2 Forvaltet eid areal Sør-Trøndelag Fylkeskommune Totalt m2 22 videregående skoler fra Røros til Åfjord elever 4 eide/26 leide tannklinikker Sterk økning byggareal infrastruktur kollektivtrafikk (terminaler/depot)

3 Investeringsprogrammer STFK Bygg ,0 mrd Skolebruksplan 3 løft for læring - 2,0 Mrd Skolebygg mm utenom skolebruksplan inkl Heimdal - Ca 2,0 mrd Teknisk oppgradering - 40 mill årlig / 250 mill Bedre skolebygg - 12 mill årlig/ 100 mill Kollektivtransportterminalbygg/bussdepot mill Energi- og miljøinvestering - 25 mill årlig / 100 mill 15-18

4 Mål for fylkeskommunal eiendomsforvaltning Tilfredsstille prioriterte brukerbehov Effektiv arealutnyttelse Verdibevarende vedlikehold Kostnadseffektiv eiendomsforvaltning Målrettet utvikling av eiendommers kvaliteter Ivareta lovpålagte krav ovenfor eiere og brukere Ivareta politiske vedtak og målsetninger

5 Høye energi- og miljømål Fylkestinget i Sør-Trøndelag har vedtatt en målsetting om å kutte klimagassutslipp i egen organisasjon med 50 % innen Klare politiske føringer om at Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av ny klimavennlig energi og tilrettelegging for klimavennlige virksomheter og levemåter. Trøndelagsplanen vektlegger effektiv energibruk som en viktig del av energiløsningen for regionen, i kombinasjon med produksjon av fornybar energi. Investeringsprogram EMI vedtatt mill pr år/selvfinansierende tiltak for å nå mål

6 Grunnlovens 112 «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger».

7 Energi- og miljømessig resultat driftsøkonomi Nå vedtatte politiske målsetninger globalt, regionalt, lokalt Stimulere til kompetanseutvikling egen virksomhet og byggebransje Stimulere til innovasjon og utvikling Skape grunnlag for lønnsom næringsutvikling 7

8 Resultater avhenger av innkjøpers handlingskompetanse vs mål Belyse resultat gjennom 2 konkrete prosjektgjennomføringer: Veksthus Mære, Nord-Trøndelag Fylkeskommune Heimdal vgs, Sør-Trøndelag Fylkeskommune

9 Fra ord til handling ENØK-rapporter Fyr de opp vår største spillvarmekilde! Fra ord til handling handler om GJENNOMFØRINGSEVNE!

10 Fokusområder byggeprosjekt STFK Stimulere til bærekraftig byggebransje Bidra til 50 % reduksjon av klimagassutslipp i egen virksomhet innen 2020 Prosjektgjennomføringsformer som stimulerer til kostnadseffektivitet og utnyttelse av leverandørkompetanse i tidlig fase - samspill Lønns- og arbeidsvilkår i byggebransjen unngå sosial dumping Stimulere til bruk av lærebedrifter

11 Lov om off. anskaffelser Ser den offentlige innkjøpsbyråkraten kun begrensninger - eller også muligheter for å oppnå de gode målsetninger

12 Problemstillinger (LOA) Transparens og likebehandling en åpenbar forutsetning for alle off. innkjøp, men: Adgangen til dialog med tilbydere i anskaffelses- /tildelingsfasen ved åpne/begrensede anbudskonkurranser kan begrense mulighet for gode funksjonelle løsninger Beregning av kvalitative/ikke prisbærende kriterier f.eks LCC/LCA Entreprenørens kompetanse og dokumentasjonsevne Innkjøpers evalueringskompetanse

13 Handlingsrommet (LOA) FOU-kontrakter direkte anskaffelse Intensjonskunngjøringer indirekte anskaffelse Konkurranse med forhandling (under terskeverdi) Konkurransepreget dialog (over terskelverdi) + godt formulerte funksjonskrav fra bestiller i konkurransegrunnlaget

14 Fra ord til handling NTFK Plant et tre bygg i tre fyr med ved Vedtak Fylkestinget 2007 : 30 % reduksjon klimautslipp i Nord-Trøndelag 50 % reduksjon i klimautslipp i egen virksomhet (NTFK) Økt bruk av fornybar energi (bio) Bruke byggematerialer med lave klimagassutslipp Klima og energiplan med tiltak og rapportering, vedtatt Fylkestinget feb 2010 Investeringsvedtak i rullerende økonomiplan for oppfølging av tiltak Dokumentasjon og rapportering med måle- og oppfølgingssystem

15 Veksthus Mære Dynamiske termiske lagre (DTES) systemoptimalisert med annen energiproduksjon, -lagring og - distribusjon Fra 10-liters bøtter i forskningslab en på Bergavd Gløshaugen til fullskala pilotanlegg veksthus Mære (2007) til nærvarmenett Mære (2012- ) Gether AS Nord-Trøndelag Fylkeskommune Mære Landbruksskole FOU-miljø Sintef, NTNU, Bioforsk Interesseorganisasjoner og virkemiddelapparat Enova

16 Finansiering veksthus Mære Enova - tilskudd: 6,76 mill Gether AS: 5,00 mill NTFK: 2,50 mill Annen finansiering: 0,74 mill Sum 15,00 mill

17 Resultater Veksthus Mære Energiforbruket er kuttet med 80 prosent. CO 2 -utslippene er redusert med 99 prosent. Tomat-avlingen økte med 57 prosent det siste året.

18 Hvordan og hvorfor på Mære Hva skjedde: Skoleledelsen og skoleeieren, Nord-Trøndelag fylkeskommune, ønsket oppfinnerne velkommen til å teste teorioppfinnelsen i praksis. Hvorfor: Skolen ville kutte energiregningen og få mer bærekraftig drift Hvordan: Enova, Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Skattefunn, Bondelaget, skoleeieren, Kværner Piping Technology og oppfinnerne satte i gang et storstilet dugnads- og spleiselag. NTNU og Bioforsk er også med. Hva skjedde: I løpet av noen år ga prosjektet resultater ingen hadde drømt om. Svært mye varme gjenvinnes, inneklimaet er blitt så bra at tomatplantene får mange flere tomater og de blir ikke syke. Kun 1 prosent gassoppvarming som backup.

19 Hva gjorde innkjøperen i NTFK Utnyttet innkjøpsregelverket knyttet til FOUkontakter til en direkteanskaffelse Utnyttet handlingsrom i klimapolitiske vedtak og investeringsrammer til å prioritere energi- og miljøinvesteringer Benyttet virkemiddelapparatet, herunder Enova (Ny Teknologi-programmet) til å redusere egenfinansiering Etablerte EPC-kontrakt for å dele risiko og avkastning

20 Prinsippielt syn EPC-avtale EPC vurderes ikke nødvendig ut fra et finansielt grunnlag For ordinære energieff.tiltak med velprøvd inntjening EPC er nødvendig utfra hensynet Risikodeling/avkastningsstimulans ved innovasjon av nye anlegg/produkter Hensynet til krav robusthet mht drift for egne driftsorganisasjoner EPC ihht til NS 6430 oppfattes statisk og ikke innovativ

21 EPC-avtale Mære 4 avkastningselementer Element Fylkeskommunal avkastning på investert kapital Teknologipartners avkastning på investert kapital Reduserte energikostnader til oppvarming Økt tilvekst i tomatproduksjonen Kr/år Besparelse energiproduksjon fratrukket drift/vedlikehold (F EN )?? + Økt inntekt tomat produksjon (F V )?? = Brutto avkastning F EN + F V eks. mva?? - Avkastningskrav distribusjonsnett lavtemp nærvarme NTFK XX - Avkastningskrav DTES-anlegg Gether AS YY = Netto avkastning energiproduksjonsanlegg til fordeling 50/50??

22 Veksthus Mære Lenker for mere info Lynrask-tekno-utvikling-pa-klimafronten html

23 Samspillmodell STFK de senere år Kåring av 1 vinner Forprosjekt m/ samspill Kontahering utførelse Pris- og designkonkurranse Gjennomføring m//samspill Overordnet samspillskontrakt Gunstigste tilbud Samspillskontrakt forprosjekt NS 8401 Samspillskontrakt utførelse NS 8407 Modeller STFK : Søker mindre prisrisiko byggherre ved tildelingstidspkt fremover Øke bruk av positive incitament i kontrakter fremover Begrensning i ønsket utvikling: Lov om off.anskaffelse gir begrensning i ønsket dialog i konkurransefase

24 Samspill som prosjektgjennomføringsmodell Større prosjekt i STFK de siste 3-4 år Pris- og designkonkurranse etter prekvalifisering Samspillmodell i 2 faser: Forprosjekt,, Utførelse (NS 8407) Motivasjon og utgangspunkt for samspill Utnytte leverandørkompetanse tidlig fase Effektivisere felles ressursbruk og redusere byggefeil Redusere avvikshåndtering i byggefase Opplevd utfordring Lite fokus på felles mål i samspillfase entreprenører Økt fokus på tilbudsforutsetninger i forprosjektfase Prosjektgjennomføringsformer fremover - samspill og samarbeid innenfor standardiserte kontraktsformer Økt bruk av konkurransepreget dialog Økt bruk av forhandling Totalentrepriser NS 8407 m avbruddsmulighet etter forprosjekt 24

25 Heimdal vgs Ca m2 bruttoareal Undervisningsareal 1020 elever Flerbrukshall med 3 hallflater Tannklinikk Parkeringskjeller Fungere som kultur/idrett/samfunnshus etter skoletid områdeløft Saupstad Innovativt undervisningsbygg Høye energi- og miljøambisjoner Ferdig høst 2017 Anskaffelse med 2-delt konkurransepreget dialog

26 Heimdal vgs med flerbrukshall NB! Alle faser fom feb 2015 forskjøvet 3 mnd ref figur

27 STFK partner i ZEB i 2014 Kompetansestøtte og -utvikling i egen organisasjon og for konkurransedelta kere/bransje Heimdal vgs pilotbygg ZEB

28 Heimdal vgs pilotbygg ZEB Tydelige funksjonskrav energi- og miljø ZEB-O + 20% M Bygget skal som regnes som «nullutslippsbygg» inkludert utslipp av klimagasser fra energibruk i driftsfasen, samt omfatte produksjon av materialer tilsvarende 20% av det totale materialregnskapet Passivhusstandard bygning

29 ZEB-O + 20%M Fornybar energiproduksjon må kompensere for: Klimagassutslipp fra energibruk i driftsfasen Klimagassutslipp fra produksjon av materialer, tilsvarende 20% av det totale materialregnskapet (etter nærmere definisjon)

30 Funksjonskrav klimagassutslipp Heimdal vgs

31 Heimdal VGS Kriterier og dokumentasjonskrav Ensartede beregninsgregler konkurransedeltakere Evalueringskompetanse for STFK

32 Krav til beregning - solenergi Det skal gjøre beregninger med anerkjent program som tar hensyn til skyggevirkning på paneler. Alle energiberegninger skal gjøres med utgangspunkt i statistiske klimadata for Trondheim («normalår»). Klimadata som benyttes i beregningene skal dokumenteres med kilde.

33 Krav til beregning - dagslys Innemiljø skal dokumenteres iht krav og veiledning i TEK'10. Det skal leveres beregninger som viser at gjennomsnittlig dagslysfaktor på arbeidsplanet er minst 2% i alle oppholdsrom. Helst opp i mot 5%. Dagslysberegninger skal utføres med anerkjent metode/ beregningsprogram som Radiance eller tilsvarende. Refleksjonsfaktorer: gulv 30%, vegger 50%, tak 70% Alle inndata til dagslysberegning skal dokumenteres, og inndatafiler samt resultatfiler skal være en del av leveransen.

34 Krav til beregning - inneklima Emisjoner fra materialbelastninger skal dokumenteres iht NS-EN 15251:2007. Luftmengder og luftkvalitet skal dokumenteres ut i fra valgte materialer og komponenter, ventilasjonsstrategi og behovsstyring, samt dokumentert termisk komfort

35 Innemiljø - termisk komfort Det skal leveres beregninger som dokumenterer at operativ temperatur i oppholdsrom ikke overstiger 26 C i mer enn 50 timer i et normalår, samt at CO 2 -nivået ikke overstiger 1000 ppm. I tillegg skal det vises at kriterier for trekk, strålingsasymmetri, gulvtemperatur og vertikal temperaturgradient er iht NS- EN ISO 7730:2005, kategori B i appendix A.

36 Innemiljø - fukt Det skal utarbeides en kontrollplan for kvalitetssikring som beskriver hvordan man har sikret bygget mot fuktskader i prosjekterings- og byggefasen.

37 Systemgrenser og beregningsregler I et av verdens mest forurensede områder utvinnes mineraler som moderne, grønn teknologi er helt avhengig av. Smarttelefoner, vindmøller og elbiler inneholder stoffer som kommer fra giftpølen Baotou i Indre Mongolia i det nordlige Kina. NRK,

38 Fra konkurransegrunnlag fase 1: Fylkestinget i Sør-Trøndelag har vedtatt en målsetting om å kutte klimagassutslipp i egen organisasjon med 50 % innen 2020 Byggherre ønsker i samarbeid med ZEB (Forskningssenteret Centre on Zero Emission Buildings) å utvikle prosjektet Heimdal vgs som et nullenergi bygg i driftsfasen og i tillegg krav til klimagassavtrykk for materialbruk Krav og forutsetninger for vurdering av energibruk og klimagassutslipp for Heimdal vgs er utarbeidet av ZEB ved NTNU og SINTEF, i samarbeid med Sør-Trøndelag Fylkeskommune Bygget skal som minimum regnes som «nullutslippsbygg» mht utslipp av klimagasser fra energibruk i driftsfasen, definert som ZEB-O nivå. I tillegg skal det tas hensyn til klimagassutslipp fra materialbruk ZEB-O nivå er definert som følger: Beregnet klimagassutslipp fra energibruk relatert til drift av bygningene skal over året kompenseres gjennom produksjon av fornybar energi. Bygningene skal minimum tilfredstille passivhusnivå NS 3701:2012

39 Fra konkurransegrunnlag fase 1: Innovative, nyskapende fremtidsrettede energi- og miljøløsninger vil bli vektlagt Robusthet og enkelhet i bruk/drift vil bli vektlagt, slik at det vil være avgjørende å ha et helhetlig og tverrfaglig fokus gjennom hele prosessen. Byggets plassering, geometri og arealeffektivisering i romutforming vil bli vektlagt, sammen med dagslysfaktor og klimagassutslipp fra materialbruk I konkurransens fase 1 skal energiregnskapet beregnes med basis i driftsfasen av bygget, mens det kun foretas en overordnet vurdering av klimagassutslipp mht alternative løsninger for materialbruk (beregningsregler fremgår av vedlegg til konkurransegrunnlaget) Utslippsberegninger skal være samfunnsmessig helhetlig. Økt brukstid og arealeffektivitet gjennom sambruk skal hensyntas i energiregnskapet I fase 2 av konkurransen vil det bli definert mer spesifikke krav til klimagassutslipp for hele bygningsmassen iht ZEB-OM nivå

40 Evalueringskriterier fase 1 Kun kvalitet og ikke pris

41 8 team i fase 1 paradigmeskifte i prosjekt- og kompetanseutvikling mht energi og miljø

42 Uttalt august 14 v/ avsluttet fase 1 - bare vinnere Alle deltakere = regional byggebransje m fl Kompetanseutvikling i bærekraftige byggerier STFK som byggherre Utvikling av et godt samfunnsprosjekt i god dialog med leverandører Utvikling av en pedagogisk god videregående skole Utvikle verdens mest miljøvennlige skole nullutslippsbygg med passivhusstandard Eneste fylkeskommune med samarbeid med ZEB Saupstad/Kolstad som bydel Byggeri som manifisterer områdeløftet Trondheim Kommune Bydelsutvikling skole/kultur/idrett/frivillighet

43 Evalueringskriterier fase 2 Pris og kvalitet tildeling juni 15 Pris Vekting Pris 50 % Arkitektur/funksjonalitet 25 % Energi og miljø 15 % Prosjektorganisering 10 % Tilbudsdokumentasjon: Forenklet forprosjekt Hver tilbyder får 2,5 mill i honorar for fase 2

44 EPC-avtale Heimdal Krav om EPC-avtale i konkurransegrunnlaget og som inngår i driftselementet Basiselement: Kompensasjon til Totalentreprenør for driftsforpliktelser energianlegg i 5 år (inngår i priselement tildeling) Korreksjon for avvik fra kontraktsfestet energiprestasjon Byggherre ønsker forslag til alternative beregningsmodeller/avtaleformer

45 Sånn kan det bli! Dialogfase avsluttet prisfase pågår til medio mai 15!

46 Videregående skole som samfunnshus

47 Samhandling - krever helhetlig planlegging på tvers av forvaltningsnivå Skole Kultur Idrett Helse/ernæring/folkehelse Formidling Frivillighet Flerkulturell inkludering Stedsutvikling Uorganisert /organisert Private/offentlige

48 Samfunnets ressursbruk - hva måles vi på? Spesifikk bruk: kr/m 2, Kwh/m 2, CO 2 /m 2 Eller samfunnets behov: innsats / tjenesteproduksjon Bør et off. skolebygg bør være tilgjengelig 24/7? Multiplikasjon eller divisjon?

49 Takk for meg!