Krav og eksempler på utforming av nullutslippsbygg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Krav og eksempler på utforming av nullutslippsbygg"

Transkript

1 Krav og eksempler på utforming av nullutslippsbygg Presentasjon på workshop om nye Heimdal Videregående skole, Inger Andresen, forsker SINTEF Byggforsk, Prof II NTNU Reidun Dahl Schlanbusch, forsker SINTEF Byggforsk

2 Agenda 11:45-13:45 Litt om forskningssenteret Zero Emission Buildings ZEB Hva er ZEB nullutslippsbygg Energibruk og inneklima, beregning og dokumentasjon Materialer og klimagassutslipp, vurdering og bruk av data Eksempler på løsninger og konsepter for nullutslippsbygg 14:00-15:00 Gruppeoppgave

3 FME-ZEB: Zero Emission Buildings In February 2009, the Research Council of Norway assigned The Faculty of Architecture and Fine Art at NTNU to host one of eight new national Centres for Environmentfriendly Energy Research (FME): Zero Emission Buildings (ZEB). Duration: Budget: approx. 38 mill Euro (300 mill NOK)

4 FME-ZEB: Zero Emission Buildings A national research centre that will put Norway in the forefront with respect to research, innovation, and implementation within the field of energy efficient Zero Emission Buildings. The main objective of ZEB is to develop competitive products and solutions for existing and new buildings that will lead to market penetration of buildings with zero greenhouse gas emissions related to their production, operation, and demolition.

5 En verden hvor bygninger ikke bidrar med klimagassutslipp 0 ZEB

6 The ZEB research activities ZEB focuses its work in five areas that interact and influence each other: WP1 Advanced materials technologies WP2 Climate-adapted low-energy envelope technologies WP3 Energy supply systems and services WP4 Use, operation, and implementation WP5 Concepts and strategies

7 Zero Emission Buildings - The Challenge Kompensere for klimagassutslipp fra produksjon av materialer og drift ved å produsere fornybar energi

8

9 Ulike ambisjonsnivåer for ZEB Klimagssutslipp* * Klimagassutslipp regnet i kg CO 2 -ekv pr m 2 BRA pr år (lagt ut over 60 års levetid)

10 Ulike ambisjonsnivåer for ZEB ZEB-O EQ Operation minus EQuipment Fornybar energiproduksjon på bygget kompenserer for klimagassutslipp fra energibruk i drift (operation) med unntak av energibruk til teknisk utstyr (equipment), dvs. plug-in laster som PCer, kjøleskap og fjernsyn. ZEB O Operation Fornybar energiproduksjon på bygget kompenserer for klimagassutslipp knyttet til energibruk for drift (operation) av bygget. ZEB-OM Operation and Materials Fornybar energiproduksjon på bygget kompenserer for klimagassutslipp fra materialproduksjon og fra drift. ZEB-COM Construction, Operation, and Materials Fornybar energiproduksjon på bygget kompenserer for klimagassutslipp fra konstruksjonsprosess, drift og materialer.

11 ZEB Pilotbygg 1. Skarpnes Arendal: 37 dwellings, ZEB-O. 2. Powerhouse Kjørbo, Sandvika. Renovation of 2 office blocks, ZEB-OM EQ. 3. Multikomfort-hus, Larvik: Single family house, ZEB-OM. 4. Ådland: +500 dwellings, ZEB-O. 5. Powerhouse Brattørkaia, Trondheim. Large office building, ZEB-OM EQ. 6. FLO Administrasjonsbygg, Haakonsvern, Bergen. Small office building, ZEB-O EQ. 7. ZEB Living Lab, Trondheim. Single family house at NTNU campus, ZEB-OM

12 ZEB concept buildings,

13 ZEB concept buildings

14 Kravspek for Heimdal VGS konkurransen fase 1

15 Overordnet målsetning Fase 1: Bygget skal som minimum regnes som «nullutslippsbygg» mht utslipp av klimagasser fra energibruk i driftsfasen, definert som ZEB-O nivå (Zero Emission Building Operation) i henhold til forskningssenteret Zero Emission Buildings (www.zeb.no). I tillegg skal det tas hensyn til klimagassutslipp fra materialbruk. Krav til klimagassutslipp fra materialbruk vil bli spesifisert nærmere i Fase 2 av konkurransen.

16 ZEB-O Beregnet klimagassutslipp fra energibruk relatert til drift av bygningene skal over året kompenseres gjennom produksjon av fornybar energi.

17 Energibruk til drift omfatter alle energiposter gitt i NS 3031:2007. Faktorer for konvertering fra beregnet levert energi til klimagassutslipp (CO 2 -faktorer) er gitt i tabell 1.

18 Levert energi og klimagassutslipp Netto energi behov Oppvarming Tappevann Vifter Belysning Div. utstyr Kjøling passiv solvarme passiv kjøling dagslys Systemtap (regulering, distribusjon & produksjon) Tilført energi Energikilde 1 (eks. EL) Energikilde 2 (eks. olje) Energikilde 3 (eks. bio) X X X Klimagassfaktor 1 (130 g/kwh) Klimagassfaktor 2 (285 g/kwh) Klimagassfaktor 3 (7 g/kwh) = Klimagassutslipp

19

20 CO 2 -faktorer for ulike energivarer Energibærer CO 2 -faktor (g/kwh) Elektrisitet fra nettet 130 Olje (fossil) 285 Gass (fossil) 210 Avfallsforbrenning* 185 Treflis 4 Trepellets 7 Bio-etanol 85 Bio-olje 50 Bio-diesel 50 Bio-gass 25 *For fjernvarme fra anlegget til Statkraft Varme i Trondheim kan det benyttes en CO 2 -faktor på 130 g/kwh.

21 CO 2 -faktor for elektrisitet fra nettet

22 Systemgrenser - generelt

23 Systemgrenser Heimdal vgs Fornybar elektrisitet skal produseres lokalt, dvs være integrert i bygningsmassen eller på tomta, men energivarer som benyttes til produksjon av fornybar energi på stedet kan være produsert annensteds (f.eks. biobrensel). Termisk fornybar energiproduksjon kan skje på eller utenfor tomta, men ved beregning av klimagassutslipp skal det tas hensyn til eventuelle overføringstap fra produksjonsstedet. Fornybar elektrisitet som er produsert på tomta og som leveres inn på nettet, kommer til fratrekk i CO 2 -regnskapet med samme CO 2 -faktor som benyttes til import av elektrisitet fra nettet. Eksport av fornybar varme kan også krediteres klimagassregnskapet på tilsvarende måte, men begrenset slik at "inntektsført" eksportert fornybar varme over året ikke kan overstige årlig importert varme.

24 Krav til beregning Bygningene skal minst tilfredsstille passivhusnivå som angitt i NS 3701:2012. Netto energibehov og levert energi skal beregnes og dokumenteres iht NS 3031:2007 og NS 3701:2012. Det skal utføres energiberegninger med et anerkjent dynamisk simuleringsprogram som er tilgjengelig på markedet og som er validert etter NS-EN

25 Krav til beregning Alle energiberegninger skal gjøres med utgangspunkt i statistiske klimadata for Trondheim («normalår»). Klimadata som er benyttet i beregningene skal dokumenteres med kilde.

26 Krav til beregning For dokumentasjon ift nullutslippsregnskapet skal det benyttes standardiserte driftstider som gitt i NS 3031:2007. Ved beregning av netto energibehov skal det benyttes ventilasjonsluftmengder dimensjonert ut i fra reelle materialbelastninger Emisjoner fra materialbelastninger skal dokumenteres iht NS-EN 15251:2007. Luftmengder og luftkvalitet skal dokumenteres ut i fra valgte materialer og komponenter, ventilasjonsstrategi og behovsstyring, samt dokumentert termisk komfort

27 Dokumentasjon av inndata og resultater 1. Varmetapsbudsjett 2. Energibudsjett 3. Levert energi 4. CO 2 -utslipp 5. Dokumentasjon av inndata

28 Innemiljø - dagslys Innemiljø skal dokumenteres iht krav og veiledning i TEK'10. Det skal leveres beregninger som viser at gjennomsnittlig dagslysfaktor på arbeidsplanet er minst 2% i alle oppholdsrom. Helst opp i mot 5%. Dagslysberegninger skal utføres med anerkjent metode/ beregningsprogram som Radiance eller tilsvarende. Alle inndata til dagslysberegning skal dokumenteres, og inndatafiler samt resultatfiler skal være en del av leveransen.

29 Dagslys

30 Innemiljø - termisk komfort I fase 2 skal det leveres beregninger som dokumenterer at operativ temperatur i oppholdsrom ikke overstiger 26 C i mer enn 50 timer i et normalår, samt at CO 2 -nivået ikke overstiger 1000 ppm. I tillegg skal det vises at kriterier for trekk, strålingsasymmetri, gulvtemperatur og vertikal temperaturgradient er iht NS-EN ISO 7730:2005, kategori B i appendix A.

31 Innemiljø - fukt Det vil i fase 2 bli satt krav om utarbeidelse av kontrollplan for kvalitetssikring som beskriver hvordan man har sikret bygget mot fuktskader i prosjekteringsog byggefasen.

32 Ved valg og utforming av energikonsept- og løsninger skal det legges vekt på robusthet og enkelhet i bruk.

33 Klimagassutslipp fra materialbruk I konkurransens fase 1 skal det foretas en overordnet vurdering av klimagassutslipp mht alternative løsninger for materialbruk. Overslagsberegninger for klimagassutslipp for de foreslåtte løsningene skal leveres, sammen med inputdata og forutsetninger for beregningene (mengder, utslippsfaktorer, levetider, etc).

34 Klimagassutslipp fra materialbruk I fase 2 av konkurransen vil det bli definert mer spesifikke krav til klimagassutslipp for hele bygningsmassen iht ZEB-OM nivå, definert som at: Klimagassutslipp fra energibruk relatert til drift av bygningene og klimagassutslipp forbundet med materialbruk, skal kompenseres gjennom produksjon av fornybar energi. Det vil bli utarbeidet nærmere definerte kriterier som prosjektene vil bli evaluert etter.

35 Til inspirasjon

36

37 Kraftwerk B, Bennau CH, 2009 Grab Architecten

38 Kraftwerk B, Bennau CH, 2009

39 Kraftwerk B, Bennau CH, 2009

40 Marché Headquarters, Kemptthal, CH 2007

41

42

43 Marché Headquarters, Kemptthal, CH 2007

44 Elementary school, Hohen Neuendorf, D 2011

45 Elementary school, Hohen Neuendorf, D 2011 Utnyttelse av dagslys Desentralisert og hybrid ventilasjon Solceller CHP-anlegg med biopellets

46 Solar Academy, Niestetal, D 2010

47 Solar Academy, Niestetal, D 2010

48 Gemeindezentrum Ludesch, Voralberg, CH 2005 Arkitekt Hermann Kaufmann

49

50

51

52

53 Designing-Photovoltaic-Systems-for-Architectural-Integration.pdf

54 Vakumrørsolfangere som avskjerming for en bolig i Sveits. Kämpfen für architektur ag

55 Designing-Photovoltaic-Systems-for-Architectural-Integration.pdf

56 Energy-Systems-in-Architecture-28March20131.pdf

57 Oppsummering sentrale forhold å vurdere og dokumentere: Tilgang på sol, vind, andre fornybare ressurser Utveksling av energi med nettet og mellom bygg Konsept for ventilasjon, oppvarming, kjøling og dagslys Beregn energibruk, energiproduksjon, CO 2 -utslipp og inneklima (dagslys) Materialbruk hovedkonstruksjoner Overslagsberegninger av innebygget klimagassutslipp Arealeffektivitet!

58 Nye Heimdal VGS Materialvalg i Nullutslippsbygg Workshop 8.april 2014 Reidun Dahl Schlanbusch

59 Agenda Materialer og klimagassutslipp, introduksjon Eksempler på løsninger og konsepter for nullutslippsbygg Vurdering og bruk av data, miljødeklarasjoner (EPD)

60 Materialer og klimagassutslipp Klimagassutslipp og klimagassregnskap Materialer har vanligvis stått for ca 10-30% av miljøbelastningen over levetiden Økende andel Reduksjon i klimgassutslipp fra drift Økt materialbruk med tettere bygningskropp, mer isolasjon og tekniske installasjoner

61 Materialer og klimagassutslipp Klimagassutslipp og klimagassregnskap

62 Materialer og klimagassutslipp LCA metode Systemanalyse på hele verdikjeden Kvantifiserer inn (f.eks råverer, transport, energi) og ut (f.eks utslipp, avfall) Bruker karakteriseringsfaktorer for å oversette regnskapet til miljøindikatorer. Kjært barn har mange navn: CO 2 -faktor, klimagassutlipp, GWP

63 Materialer og klimagassutslipp LCA metode både kvantitativ og kvalitativ Resultatet av en LCA er en fortelling, ikke et tall. Må tolkes og forståes. Ikke god til å generere svar med to streker under. Meget god til å spore opp miljøpåvirkninger i industriell prosesser årsak og virkning. forbedre, finne nye løsninger.

64 Eksempler på løsninger og konsepter for nullutslippsbygg Hva har vi lært så langt? Nybrottsarbeid Ingen fasit Arbeidet med Heimdal VGS blir viktig erfaring!

65 Eksempler på løsninger og konsepter for nullutslippsbygg Konseptanalyser av nullutslippsbygg Forenklet modell av en enebolig ZEB O Materialbruken er ikke optimalisert

66 Eksempler på løsninger og konsepter for nullutslippsbygg Konseptanalyser av nullutslippsbygg

67 Eksempler på løsninger og konsepter for nullutslippsbygg Konseptanalyser av nullutslippsbygg

68 Eksempler på løsninger og konsepter for nullutslippsbygg Kg CO 2 /m 2 Innebygget CO 2 nedarvet fra materialets produksjonshistorikk Masse Funksjon

69 Eksempler på løsninger og konsepter for nullutslippsbygg Powerhouse Definition Powerhouse The goal for Powerhouse is to develop and build buildings that over the life cycle produce more energy than they use for production of building materials, construction energy, use and demolition of the building. ZEB involved through WP 5- Pilot Buildings

70 Eksempler på løsninger og konsepter for nullutslippsbygg Resultater Powerhouse #1 Building table element kwh/m 2 per year kg CO 2 -eq/m 2 per year 21 Groundwork and foundations 0,34 0,07 22 Superstructure 0,01 0,04 23 Outer walls 7,62 1,86 24 Inner walls 4,20 0,65 25 Structural deck 9,29 2,17 26 Outer roof 0,14 0,00 28 Stairs, balconies etc. 0,00 0,25 36 Ventilation and airconditioning 1,99 0,30 43 Low voltage supply 0,87 0,11 49 Other electric power installations 10,34 1,92 62 Person and product transport 0,24 0,05 69 Other technical installations 0,00 0,00 Energy consumption in construction phase 1,26 0,01 Total 36,30 7,43

71 Results CO 2eq emissions Powerhouse #1 divided on material - components Distribution of the GWP over for a chosen selection of material categories, kg CO 2 eq./m 2 year

72 Eksempler på løsninger og konsepter for nullutslippsbygg Powerhouse Kjørbo Building table element kwh/m 2 per year kg CO 2 -eq/m 2 per year 22 Superstructure 0,07 0,04 23 Outer walls 3,81 1,75 24 Inner walls 1,50 1,49 25 Structural deck 6,09 1,27 26 Outer roof 2,20 0,78 28 Stairs, balconies etc. 0,03 0,01 36 Ventilation and aircondition 1,99 0,30 43 Low voltage supply 0,23 0,11 49 Other electric power installations 9,57 1,78 62 Person and product transport 0,08 0,02 69 Other technical installations 0,33 0,07 Energy consumption in construction phase 1,21 0,06 Total with reinforcing steel and concrete 27,2 5,7 Total with out reinforcing steel and concrete 22,1 4,5

73 Eksempler på løsninger og konsepter for nullutslippsbygg Powerhouse Kjørbo Fasademateriale med lavt innhold av bundet CO 2 Gjenbruk av materialer - nesten gratis!

74 Eksempler på løsninger og konsepter for nullutslippsbygg Papirbredden Futurebuilt forbildeprosjekt i Drammen

75 Eksempler på løsninger og konsepter for nullutslippsbygg Åsveien skole

76 Eksempler på løsninger og konsepter for nullutslippsbygg Åsveien skole

77 Eksempler på løsninger og konsepter for nullutslippsbygg Oppsummering Bruk mindre materialer Den mest miljøvennlige energien er den du ikke bruker Gjenbruk materialer og bygningsdeler Spesielt redusere bruk av betong, sement, stål og glass Samle miljødokumentasjon - etterpør direkte fra produsentene Sammenlikne løsninger vha EPD og LCA men husk å se på helheten Bruk resirukulerte materialer Tegn og planlegg med tanke på gjenbruk

78 Vurdering og bruk av data, miljødeklarasjoner (EPD)

79 Vurdering og bruk av data, miljødeklarasjoner (EPD) Data Klimagassregnskap.no EcoInvent database EPD Spesifikk produsentinformasjon

80 Vurdering og bruk av data, miljødeklarasjoner (EPD) Hva er en EPD? En miljødeklarasjon er et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen til en komponent, et ferdig produkt eller en tjeneste på en standardisert og objektiv måte. Forkortelsen EPD brukes både i norsk og internasjonal sammenheng. EPD står for Environmental Product Declaration. Kravene til hvordan en EPD skal lages er spesifisert i ISO-standarden Environmental Labels and Declarations Type III. En EPD lages på grunnlag av en livsløpsanalyse (LCA) etter ISO De standardiserte metodene som sikrer at miljøinformasjon innen samme produktkategori lar seg sammenlikne fra produkt til produkt, uavhengig av region eller land. Hensikten er at kunden skal kunne sammenligne miljøprofil og foreta en vurdering og et valg basert på miljødeklarasjonen. 80

81 Vurdering og bruk av data, miljødeklarasjoner (EPD) Hvordan bruke EPD? Levetid Feilmargin Systemgrenser Funksjonell enhet Funksjonell sammenlikning

82 Vurdering og bruk av data, miljødeklarasjoner (EPD) Systemgrenser EN15978* Life cycle stages of a building A1-3 PRODUCT STAGE A4-5 CONSTRUCTION B1-7 USE STAGE C1-4 END OF LIFE A1 A2 A3 A4 A5 B1 B2 B3 B4 B5 C1 C2 C3 C4 Raw material supply * Transport Manufacturing Transport Construction installation process Use Maintenance Repair Replacement Refurbishment De -construction demolition Transport Waste processing Disposal *EN15978 Sustainability of construction works. Assessment of environmental performance of buildings. Calculation method.

83 Vurdering og bruk av data, miljødeklarasjoner (EPD) Systemgrenser

84 Vurdering og bruk av data, miljødeklarasjoner (EPD) Funksjonell enhet 84

85 Gruppeoppgave

The ZEB Research Centre and Pilot Buildings. Zero Emission Buildings fra forskning til praksis

The ZEB Research Centre and Pilot Buildings. Zero Emission Buildings fra forskning til praksis The ZEB Research Centre and Pilot Buildings Zero Emission Buildings fra forskning til praksis Birgit Risholt Research Manager SINTEF Building and Infrastructure, Work package manager FME Zero Emission

Detaljer

Zero Village Bergen Norges mest ambisiøse område med nullutslippsbygg

Zero Village Bergen Norges mest ambisiøse område med nullutslippsbygg Zero Village Bergen Norges mest ambisiøse område med nullutslippsbygg Presentasjon Bærekraftuka, NTNU, 19.10.2015 Inger Andresen, professor Integrert Energidesign Institutt for byggkunst, historie og teknologi,

Detaljer

Analyse av energibruk til materialer for Powerhouse #1

Analyse av energibruk til materialer for Powerhouse #1 Analyse av energibruk til materialer for Powerhouse #1 ZEB- Konferansen 5.september, 2012, Oslo, Torhildur Kristjansdottir, torhildur.kristjansdottir@sintef.no Powerhouse Prosjektet Definisjon Powerhouse

Detaljer

Environmental Product Declaration ISO 14025

Environmental Product Declaration ISO 14025 Environmental Product Declaration ISO 14025 Hulldekk element 320 mm NEPD nr: 190N Block Berge Bygg AS Godkjent i tråd med EN ISO 14025, 8.1.4 Godkjent: 13.10.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 13.10.2018

Detaljer

Urban bebyggelse med ambisiøse energi- og miljømål

Urban bebyggelse med ambisiøse energi- og miljømål OREEC Workshop 20.august 2014 Urban bebyggelse med ambisiøse energi- og miljømål - Noen perspektiver fra SINTEF Byggforsk Reidun Dahl Schlanbusch Sivilingeniør Klima, miljø og arkitektur 1 Oslo høye mål

Detaljer

Bærekraftig bygging Strategisk analyse

Bærekraftig bygging Strategisk analyse Bærekraftig bygging Strategisk analyse Energi, bygningsfysikk og materialer Anders-Johan Almås, PhD-stipendiat NTNU/SINTEF Byggforsk/Multiconsult 09. Mars 2010 1 Agenda Klimapåkjenninger og klimaendringer

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Hva betyr solenergi for å nå målet om nullutslippsbygg

Hva betyr solenergi for å nå målet om nullutslippsbygg Hva betyr solenergi for å nå målet om nullutslippsbygg Anne Grete Hestnes Professor, Faculty of Architecture and Fine Art/ The Research Centre on Zero Emission Buildings Norwegian University of Science

Detaljer

NEPD nr: 195N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB

NEPD nr: 195N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB Environmental Product Declaration ISO 14025 Pelare NEPD nr: 195N Kynningsrud Prefab AB Godkjent i tråd med EN ISO 14025, 8.1.4 Godkjent: 23.10.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 23.10.2018 Verifikasjon

Detaljer

SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011. Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening

SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011. Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011 Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening Klimautfordringen- enkle svar? Klimaspor byggevarer Vi tror på standardisering Merkejungel-

Detaljer

Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene.

Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene. Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Hvordan legger myndighetene til rette for en innovativ og bærekraftig arkitektur? Erfaringer fra arbeidet med Powerhouse prosjektene. Presentasjon for Norges Bygg og Eiendomsforening

Detaljer

Miljøgevinstene ved å bygge i tre

Miljøgevinstene ved å bygge i tre 11.November 2014 Miljøgevinstene ved å bygge i tre Kari Sørnes, siv. ing. Energi og Miljø Forsker, SINTEF Byggforsk Tre er i vinden! (Bjørk i storm, J.C. Dahl, 1849) 1 SINTEF Byggforsk har et sterkt faglig

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING?

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING? VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING? OLE ERIK BERGET, RAMBØLL NORGE AS Miljøanalyse (LCA analyse) av vannbåren varme versus direkte elektrisk varme i bygninger med svært lavt behov for lokal varme Høgskolen

Detaljer

Forskning og Utvikling

Forskning og Utvikling Forskning og Utvikling en utfordring til fellesskapet (og litt om hvordan vi jobber med det) Fredrik Shetelig Fakultet for Arkitektur og Billedkunst NTNU Kilden Teater- og Konserthus Kristiansand ALA architects

Detaljer

ENERGIFORSYNING NØKKELEN TIL NULLUTSLIPPSBYGGET. Oslo, 06.05.2015 Magnhild Kallhovd, Asplan Viak AS

ENERGIFORSYNING NØKKELEN TIL NULLUTSLIPPSBYGGET. Oslo, 06.05.2015 Magnhild Kallhovd, Asplan Viak AS ENERGIFORSYNING NØKKELEN TIL NULLUTSLIPPSBYGGET Oslo, 06.05.2015 Magnhild Kallhovd, Asplan Viak AS AGENDA Nullutslippsbygg hvilken rolle spiller energiforsyningen? Jakten på nøkkelen Foreslått løsning

Detaljer

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fritjof Salvesen Asplan Viak AS Fritjof.salvesen@asplanviak.no MILJØBYGG konferansen 2015 12.November Nordfjordeid MOTIVASJON «Ingen

Detaljer

Depotbygget på Haakonsvern

Depotbygget på Haakonsvern Depotbygget på Haakonsvern Nullenergibygg med 8 grep Byggherre og PL: Forsvarsbygg PRL: Stema Rådgivning ARK: LINK Arkitektur RIV, RIE og RIB: Multiconsult Spesialrådgiver energi: ZEB Av Inger Andresen,

Detaljer

1. I programmet, pkt. 2.7 opplyses at det er utarbeidet eget romprogram for tannklinikk med 20 ansatte og 12 behandlingsrom.

1. I programmet, pkt. 2.7 opplyses at det er utarbeidet eget romprogram for tannklinikk med 20 ansatte og 12 behandlingsrom. Pre kvalifiserte team Konkurransepreget dialog Heimdal videregående skole og flerbrukshall Dato 23.5.2014 Svar på spørsmål runde 3.2 Svar på spørsmål mottatt innen 16.05.2014 1. I programmet, pkt. 2.7

Detaljer

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt utslipp? Tore Wigenstad enova Veien mot lavutslipp går via redusert energibehov men kan løses på andre måter også Energiforsyningsystem

Detaljer

Bundet CO 2 og energi

Bundet CO 2 og energi Bundet CO 2 og energi Eksempler fra en analyse av isolasjonsmaterialer Brød og miljø 4.mars 2015 Reidun Dahl Schlanbusch, SINTEF Byggforsk Ny studie fra SINTEF Byggforsk Finansiert av Husbanken MoMvasjon:

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Powerhouse One i Trondheim

Powerhouse One i Trondheim Powerhouse One i Trondheim Seniorrådgiver energi Marit Thyholt Skanska Norge 1 PowerHouse - alliansen Entra Eiendom, entreprenørselskapet Skanska, arkitektfirmaet Snøhetta, aluminiumselskapet Hydro og

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Byggenæringen må ta, og tar klimautfordringene på alvor

Byggenæringen må ta, og tar klimautfordringene på alvor Grønt gull i Stavanger 2016 01 21 Byggenæringen må ta, og tar klimautfordringene på alvor Terje Jacobsen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 FNs klimapanel er tydeligere enn noen gang før:

Detaljer

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris Energidagen Fornebu 2015 Powerhouse Kjørbo fra ordinært til fantastisk Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Dato: 6. oktober 2015 Asplan Viak - Visjon Vi skal være: Den fremste arena for

Detaljer

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU Seminar: Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?, Radisson Blue Scandinavia Hotel, Oslo 3. juni 2010 Hvor kan det spares, og hvordan går vi frem? Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof

Detaljer

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Et plusshus er en bygning som igjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi enn hva den forbruker

Detaljer

Energiriktige bygninger i dag og i morgen Beyond tomorrow - Hvordan er veien videre? Kurs Lillestrøm, 23. - 27. februar 2013

Energiriktige bygninger i dag og i morgen Beyond tomorrow - Hvordan er veien videre? Kurs Lillestrøm, 23. - 27. februar 2013 Energiriktige bygninger i dag og i morgen Beyond tomorrow - Hvordan er veien videre? Kurs Lillestrøm, 23. - 27. februar 2013 Marit Thyholt, Skanska Norge Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Innhold Hva kommer

Detaljer

Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg

Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg Anders Fylling Forskningssjef SINTEF Byggforsk 1 Tema Bakgrunn Hvordan påvirker materialer klima Klima?lpasning av bygg 2 IPCC FNs klimapanel 3 2

Detaljer

NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG:

NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG: NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG: INNOVATIVE LØSNINGER PÅ CAMPUS EVENSTAD Kommer bilde Miljøbyggkonferansen 2015 Zdena Cervenka, Statsbygg Mål 2015-2018: Nybygg: kutte de samlete klimagass-utslippene med

Detaljer

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Arne Førland-Larsen Docent Sivilingeniør - Asplan Viak

Arne Førland-Larsen Docent Sivilingeniør - Asplan Viak Lønner rehabilitering sig økonomisk og i et klimaperspektiv Hva kan vi oppnå, og hvilke krav bør vi stille til forbedring og fornying av ulike komponenter og installasjoner i bygg som skal rehabiliteres

Detaljer

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Ny teknisk energiforskrift for bygg Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift

Detaljer

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment

Detaljer

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26.

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. november 2010 Anne Rønning Brensel og energi Vann Areal Naturressurser Utslipp

Detaljer

Environmental Product Declaration ISO 14025, EN 15804. NEPD nr.: 221N ver 2.1

Environmental Product Declaration ISO 14025, EN 15804. NEPD nr.: 221N ver 2.1 Environmental Product Declaration ISO 14025, EN 15804 NEPD nr.: 221N ver 2.1 Glava glassull Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 og NS-EN 15804:2012 Godkjent: ϭϭ.ϭϭ.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig

Detaljer

Depotbygget på Haakonsvern

Depotbygget på Haakonsvern Depotbygget på Haakonsvern - Nullenergi i det enkle Byggherre og PL: Forsvarsbygg PRL: Stema Rådgivning ARK: LINK Arkitekter RIV, RIE og RIB: Multiconsult Spesialrådgiver energi: ZEB Av Inger Andresen,

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no 16.Juni 2014, Oseana Kunst- og Kultursenter, Os BIPV Oseana Kunst- og kultursenter Norges største

Detaljer

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim Sissel Hunderi Innhold Bakgrunn Metode Dokumentasjon Resultater Bakgrunn Dokumentere miljøgevinst av: Avfallsforbrenning Fjernvarmesystemet i Trondheim Dokumentasjon

Detaljer

Medlemsmøte 23. mars 2006

Medlemsmøte 23. mars 2006 Medlemsmøte 23. mars 2006 Bygningsenergidirektivet Standarder og beregningsverktøy Siv.ing. Thor Lexow 23. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson 1 NYE ENERGIKRAV TEK10 Nye energikrav 2015 Passivhusnivå Nye energikrav

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

SWECO. Karin Sjöstrand

SWECO. Karin Sjöstrand SWECO Karin Sjöstrand 1 LCA/Klimaregnskap for tiltaksanalyse i bygg 2 Agenda LCA/Klimaregnskap om metoden, hensikt og utfordringer Klimaregnskap for bygg hvor har vi utslippene? Tiltaksmuligheter med spesielt

Detaljer

WORKSHOP. Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV. Kristiansand 05.03.2015. Tore Wigenstad, Skanska

WORKSHOP. Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV. Kristiansand 05.03.2015. Tore Wigenstad, Skanska WORKSHOP Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV Kristiansand 05.03.2015 Tore Wigenstad, Skanska Skanska Teknikk Klima, Energi og Bygningsfysikk Hvilke løsninger finnes for

Detaljer

Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Hovedresultater og sammenligning av alternativer Klimagassnotat som bygget Powerhouse Kjørbo Hovedresultater og sammenligning av alternativer Marit Thyholt og Alexander Lystad/08.04.2015/versjon 1 Supplert av Civitas på transport, 26.10.2015, Njål Arge/Elin

Detaljer

Fremtidens bygg hva er status

Fremtidens bygg hva er status Fremtidens bygg hva er status Tor Helge Dokka, SINTEF & ZEB Hva er nesten nullenergi (NZEB), nullenergi og plusshus 350 Energibruk typisk yrkesbygg 300 250 kwh/m2år 200 150 100 50 0 Sol-produksjon Kjøling

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Slik møter vi utfordringen i Skanska Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

NEPD nr.: 221N ver 2. Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 Godkjent: 11.01.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 11.01.2018

NEPD nr.: 221N ver 2. Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 Godkjent: 11.01.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 11.01.2018 Environmental Product Declaration ISO 14025 Glava glassull NEPD nr.: 221N ver 2 Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 Godkjent: 11.01.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 11.01.2018 Verifikasjon av

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

Testing av plusshusfasader og komponenter

Testing av plusshusfasader og komponenter Testing av plusshusfasader og komponenter Fra laboratoriet til ferdige bygg Steinar Grynning PhD stipendiat v/ Forskningssenteret for Zero Emission Buildings M.Sc v/ SINTEF Byggforsk Nye løsninger hvorfor

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

Oppfølging og dokumentering av energibruk og ventilasjonsytelser

Oppfølging og dokumentering av energibruk og ventilasjonsytelser Centre for Environment-friendly Energy Research (CEER/FME) Zero Emission Buildings (ZEB) Oppfølging og dokumentering av energibruk og ventilasjonsytelser PhD Natasa Djuric SINTEF Energi Bygninger og VAV

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Asplan Viak AS Peter Bernhard Omvisning Naturvernforbundet, 14. mars 2015 Powerhouse Kjørbo - Prosjektopplysninger Prosjekttype: Rehabilitering av kontorbygg

Detaljer

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7.

Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng. Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7. Nytten av EPD (Environmental Product Declaration) for byggevarer i norsk og europeisk sammenheng Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge, 7. januar 2014 Organisering av EPD-Norge EPD-Norge styresammensetning

Detaljer

Energikrav til bygninger -

Energikrav til bygninger - Energikrav til bygninger - i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv Standarder som prosjekteringsverktøy Kursdagene, 6. januar 2009 Rasmus Z. Høseggen, ph.d. Post Doc., Inst. energi- og prosessteknikk,

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Climate changing homes? Impacts of low energy concepts on housing qualities

Climate changing homes? Impacts of low energy concepts on housing qualities Climate changing homes? Impacts of low energy concepts on housing qualities Solvår Wågø, PhD Candidate, Faculty of Architecture and Fine Art, Norwegian University of Science and Technology Innspillsmøte

Detaljer

Produkt. LCA: Beregningsregler

Produkt. LCA: Beregningsregler Produkt Produktbeskrivelse: Hulldekker benyttes som etasjeskiller. Hule, langsgående kanaler sørger for lettere vekt enn andre tilsvarende elementer. Produseres med langsgående forspent armering og har

Detaljer

Aktiv energistyring i passive bygg

Aktiv energistyring i passive bygg Aktiv energistyring i passive bygg - Om klimaambisjoner og byggutforming Mads Mysen Professor II, HiO - IU - Energi&Miljø Seniorforsker SINTEF Byggforsk Ny teknologi som kan prege våre bygg Klima- og ressursutfordringen

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

NEPD nr.: 084N rev1 Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4

NEPD nr.: 084N rev1 Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 Environmental Product Declaration ISO 14025 NEPD nr.: 084N rev1 Godkjent i tråd med ISO14025:2006, 8.1.4 NORSK KONSTRUKSJONSLAST (UBEHANDLET) Godkjent: 30.10.2012 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 30.10.2017

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Energi i bygg Scandic Lerkendal 10. april 2015

Energi i bygg Scandic Lerkendal 10. april 2015 Energi i bygg Scandic Lerkendal 10. april 2015 Hvordan bruke anbudsprosessen til å få garanterte driftsresultat Rune Venås, Bygge- og eiendomssjef Sør-Trøndelag Fylkeskommune Forvaltet eid areal Sør-Trøndelag

Detaljer

Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD

Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD Asfaltdagen 2015 29.01.15. Roar Telle Veiteknisk Institutt MILJØVENNLIGE ANSKAFFELSER Skal miljøparametere være et tildelingskriterium

Detaljer

Lysaker Park. 28 Januar 2010 Energi konsulent Arne Førland - Larsen. (afl@energeticadesign.no) 01-02-2010 1

Lysaker Park. 28 Januar 2010 Energi konsulent Arne Førland - Larsen. (afl@energeticadesign.no) 01-02-2010 1 Lysaker Park NAL Lavenergi løsninger Oslo 28 Januar 2010 Energi konsulent Arne Førland - Larsen Esbensen Consultant Engineers / EnergeticaDesign (afl@energeticadesign.no) 01-02-2010 1 WWW.INTENDESIGN.COM

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Deichman nytt hovedbibliotek Energi og miljø

Deichman nytt hovedbibliotek Energi og miljø Deichman nytt hovedbibliotek Energi og miljø FutureBuilt 2012 Per F. Jørgensen Senior rådgiver Innhold Miljøambisjoner Prosessen i konkurransen skissefasen - forprosjekt Utfordringer Resultater Ny energiteknologi

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Grønn Byggallianse

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Grønn Byggallianse Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Grønn Byggallianse Ny GBA-rapport Nullutslippsbygg begreper og definisjoner Scenarier energibruk og klimagassutslipp Gjennomgang av sentrale

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Byggebransjens klimautfordringer. Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Faglig leder, FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB)

Byggebransjens klimautfordringer. Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Faglig leder, FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB) Byggebransjens klimautfordringer Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Faglig leder, FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB) Utfordringen: Halvering av utslippet av CO 2 i 2050 GtCO 2 pr år GtCO 2 per

Detaljer

BREEAM-NOR og SINTEF Teknisk Godkjenning

BREEAM-NOR og SINTEF Teknisk Godkjenning Protecting People, Property and the Planet BREEAM-NOR og SINTEF Teknisk Godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon, SINTEF Certification, 10 februar 2016 Kjersti Folvik, Norwegian

Detaljer

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 Energi og Teknologi i bygg Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012 YIT er Norges ledende leverandør av tekniske bygginnstallasjoner Omsetning: ca 4 mrd. kroner Antall

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige»

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; KLIFs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl 10.30 15.30

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl 10.30 15.30 Orientering om energiforskningen ved Vestlandsforsking: Vår forskningsinnretning Eksempel på et nylig avsluttet prosjekt Søknad til det nye ENERGI.X programmet Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI

Detaljer

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål Europeisk mål For å få ned den samlede CO2 belastningen i Europa fremhever EU gjennom EU-direktivet: 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål For

Detaljer

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner

Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner Miljødeklarasjoner (EPD) for stålkonstruksjoner Ved Michael M. Jensen, Masterkandidat Program for Industriell Økologi Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Michael M. Jensen - Hva

Detaljer

Environmental Product Declaration Miljødeklarasjon av møbler

Environmental Product Declaration Miljødeklarasjon av møbler Environmental Product Declaration Miljødeklarasjon av møbler Dagfinn Malnes Daglig leder av EPD-Norge Gulvbonanza, 30. oktober 2012 Miljødeklarasjoner av møbler 1 Hvordan lages en EPD? 2 Innholdet (parametere)

Detaljer