Rapport om utdanningskvalitet ved Fakultet for helsefag studieåret

Transkript

1 Rapport om utdanningskvalitet ved Fakultet for helsefag studieåret Endelig rapport. Ferdigstilt

2 Innhold Innledning... 3 Hovedfunn... 3 Kvalitetsrapporter første og andre syklus... 4 Inntakskvalitet... 4 Tiltak på fakultetsnivå... 5 Kvalitet på infrastruktur og informasjon... 6 Kvalitet på programplan... 8 Kvalitet på faglig utbytte Samfunnsrelevans Om emneevalueringene Kvalitetsrapport for forskerutdanningene (tredje syklus) Inntakskvalitet Kvalitet på infrastruktur og informasjon Kvalitet på programplan Kvalitet på faglig utbytte Samfunnsrelevans Fakultetsledelsens prioriterte tiltak Fakultetets forslag til tiltak som bør følges opp av HiOA Fakultetets refleksjoner rundt rapporteringsprosess Forslag til neste års rapporteringsprosess på HF Planlagte tiltak 1. og 2. syklus, samlet Planlagte tiltak 3. syklus, samlet... 25

3 Innledning Det rapporteres i det følgende om utdanningskvaliteten for Fakultet for helsefag (HF) i tråd med HiOAs kvalitetsutviklings- og kvalitetssikringssystem (KS-systemet). Dette dokumentet bygger dels på rapporter om utdanningskvalitet fra hvert av fakultetets institutter, og dels på resultater fra større studentevalueringer utført av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og HiOA 1. Rapporten skal primært gi et overblikk over kvaliteten på fakultetets utdanninger, men berører også noen andre forhold. De som er interessert i mer detaljer knyttet til hver utdanning, henvises til Instituttrapportene og de enkelte studentundersøkelsene 2. I denne rapporten har vi primært tatt med tiltak som instituttene mener hører hjemme på fakultets- eller institusjonsnivå. Der vi har kommentert utfordringer på utdanningsnivå, som vi mener er av en slik art at de bør trekkes fram, har vi imidlertid også valgt å inkludere tiltak som de berørte instituttene planlegger å sette inn for å møte disse utfordringene. Det fremkommer i program- og instituttrapporter at det jevnt over arbeides godt med kvalitetsutvikling på emnenivå. Mange av utfordringene som avdekkes befinner seg på emnenivå, og det settes inn tiltak på emnenivå. Det er positivt at utfordringer løses på lavest mulig nivå. Samtidig er det viktig å være klar over at mye godt og viktig kvalitetsarbeid som dermed ikke synes så godt er avgjørende for hvordan studentene vurderer utdanningene våre. Det er ikke registrert større uoverensstemmelser mellom funn fra emneevalueringer og resultater fra de større kvantitative studentevalueringene. Hovedfunn Studentene ved HF er generelt sett ganske fornøyde med studieprogrammene, og de er like fornøyde som «gjennomsnittsstudenten» ved HiOA (3,8 på studiebarometerets skala 1-5 der 5 er mest fornøyd). Det er imidlertid relativt store forskjeller mellom studieprogrammene. Bachelorstudentene som alt i alt er mest tilfredse med studieprogrammet de går på er studentene på vernepleie heltid (4,5), ortopediingeniørfag (4,5), sykepleie Kjeller (4,4), vernepleie deltid Bærum (4,3), læringspsykologi (4,3), bioingeniørfag (4,3), ergoterapi (4,1) og mensendieck (4,0). Minst fornøyde, med scorer under HFs og HiOAs snittverdi på 3,8, er studentene på farmasi (3,7), samfunnsernæring (3,6), fysioterapi (3,6), radiografi (3,4) og sykepleie Pilestredet (3,2). Kandidatundersøkelsen inneholder et spørsmål som kan si oss noe om hvorvidt dette er en oppfatning av utdanningen som kandidatene fra utdanningene deler. Spørsmålet er om de ville valgt samme lærested hvis de skulle ta samme utdanning på nytt (skala 1 svært lite sannsynlig 5 svært sannsynlig). HF får en snittscore på 3,5 på spørsmålet om kandidatene ville valgt samme lærested på nytt, altså midt i mellom «usikker» og «sannsynlig». HF har her en lavere score enn HiOA totalt (3,8) og kommer dårligst ut av alle fakultetene. Her kommer vernepleie heltid (4,0), læringspsykologi (4,1), ergoterapi (4,1), farmasi (4,2), sykepleie Kjeller (4,3), ortopediingeniørfag (4,3) og vernepleie deltid Bærum (4,5) best ut. Også her var samfunnsernæring, (3,3), radiografi (2,9) og sykepleie Pilestredet (2,8) blant utdanningene som kom dårligst ut. Ut fra disse resultatene ser det ut til at man kan peke på bachelorutdanningene i radiografi og sykepleie Pilestredet som utdanninger med særskilt store utfordringer. For sykepleie Pilestredet sin del er dette godt 1 Student- og kandidatundersøkelser gjennomført i løpet av studieåret er HiOAs «Førsteårsstudenten», NOKUTs «Studiebarometeret» som omfatter alle landets 2. årsstudenter, HiOAs «Sisteårsstudenten», samt HiOAs kandidat- og arbeidsgiverundersøkelser. 2 Tilsatte ved Fakultet for helsefag kan finne institutt- og programrapporter i mappe på K/hf/KS-rapportering. Der finnes også sammenstilt informasjon (en «datapakke», som er benyttet i rapporteringen). Resultater, og dels analyser, fra undersøkelsene er å finne på HiOAS nettsider:

4 kjent. Studieprogrammet har fått bistand av Senter for profesjonsstudier (SPS) til å undersøke nærmere hva utfordringene består i. SPS sin analyse følges opp med tiltak som er inkludert i dette dokumentet. Bachelorprogrammet i radiografi gjør også flere grep for å sikre kvalitet på sin utdanning. Mange av tiltakene er beskrevet i program- og instituttrapport (bedre informasjon, tettere oppfølging av førsteårsstudenter, gjennomgang av læringsutbytter på alle emner mm.). En utdanning med svakheter som ikke fanges opp av akkurat disse spørsmålene er bachelorprogrammet i Tannteknikk. Utdanningen sliter med rekruttering og gjennomføring. Studentene deres evaluerer flere forhold ved studieprogrammet som svake. Mest alvorlig er det likevel at kandidatene fra utdanningen har utfordringer med å skaffe seg relevant arbeid, og at flere av dem vurderer å begynne på et nytt bachelorprogram (5 av 8 av dem som besvarte kandidatundersøkelsen 2015). Det er begrenset med data fra hvert enkelt masterprogram pga. at det er få studenter som svarer, og på videreutdanningene fordi de ikke er inkludert i HiOAs studentevalueringer eller studiebarometeret. Hovedinntrykket fra instituttrapportene er imidlertid at de i hovedsak har tilfredse studenter på disse utdanningene. Det er imidlertid en betydelig utfordring at flere av masterprogrammene ikke har tilstrekkelig rekruttering til å fylle studieplassene sine. Noen utfordringer går igjen i flere av studieprogrammene våre. Internasjonalisering er en av dem. Studentene på HF opplever at vi ikke er gode på å tilrettelegge for utveksling eller informere om mulighetene. Kun 10 % av 3. årsstudentene på bachelornivå svarer at de har vært på utvekslingsopphold (i 2014 var andelen 17 %). En annen utfordring som går igjen i flere av studieprogrammene er at man ikke klarer å sikre at studentene får den informasjonen de har behov for når de trenger den, og i former som gjør at den ikke er til å misforstå. Kombinasjonen av mange informasjonskanaler og at det er mange som skal informere gir betydelige koordineringsutfordringer. Flere av utdanningsprogrammene arbeider med å få til dette på en god måte, og det er håp om at «Min side» skal trekke i riktig retning. En tredje og siste utfordring er at det er en klar tendens til at undervisning som arrangeres for studenter fra flere studieprogram, gis svake evalueringer av studentene. Ph.d.-programmenes rapporter tilsier at kvaliteten på programmene i hovedsak er gode, og at kandidatene er tilfredse med programmene. Kvalitetsrapporter første og andre syklus Opptakstall Inntakskvalitet Tallmaterialet fra Samordna Opptak (hovedopptaket 2014) viser store forskjeller i poenggrenser og kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass for fakultetets bachelorstudier. Best ut kommer bachelorprogrammene i fysioterapi, mensendieck, samfunnsernæring og læringspsykologi. Søkertallene til fakultetets bachelorprogrammer er relativt stabile over tid. På bachelornivå er det kun tannteknikerutdanningen som har kritisk dårlige søkertall, med 0,8 søkere per studieplass. Alle kvalifiserte søkere i primærvitnemålskvoten kom inn på dette programmet, og poenggrensen på ordinær kvote var 36,5. Bachelorprogrammet i tannteknikk har fram til nå hatt et særskilt opptakskrav i realfag. Programmet tror dette har medvirket til få søkere, og vil fjerne kravet før neste søknadsrunde våren 2016 (Bachelorprogrammet i tannteknikk har opptak to av tre år og hadde ikke opptak høsten 2015). Dette ut fra at det er grunn til å tro at det finnes potensielt gode søkere som mangler realfag. Det er generelt få søkere til fakultetets masterstudier. Både høsten 2013 og 2014 har alle kvalifiserte søkere fått tilbud om studieplass. Mange søkere som takker ja til studieplass, begynner ikke på studieprogrammene, og et flertall av fakultetets masterprogrammer har ikke fylt opp studieplassene. I 4

5 gjennomsnitt har fakultetet 2,2 førsteprioritetssøkere per studieplass på masternivå. Dette er under HiOAs gjennomsnitt som ligger på 2,8. Instituttrapportene inneholder få forslag til nye tiltak for å øke søkertallene til masterprogrammene. Fokus er på markedsføring av utdanningene. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid skal utarbeide en rekrutteringsplan for sine masterutdanninger. HF har tidligere meldt et ønske om senere søknadsfrist for masterprogrammene uten å få gjennomslag for dette. Vi ser imidlertid at høgskolene og universitetene vi konkurrerer med om søkere til masterprogrammene innen helsefag har søknadsfrist 1,5 måned senere enn oss. Det er grunn til å stille spørsmål ved om vi ikke mister søkere pga. dette og om det kan forklare noe av frafallet som skjer fra søkere har takket ja til studieplass til studiestart. Fakultetet er positive til en endring av beregning av C- kravet ved HiOA slik at det blir likt utdanningsinstitusjoner vi konkurrerer med, og senker terskelen for å komme inn litt (det ligger forslag om en slik endring i høringssak om revisjon av HiOAs opptaksforskrift). Flere erfarer at muligheten studentene er gitt til å velge enkeltemner i andre masterprogrammer byr på utfordringer med å få nok studenter til å fylle opp planlagte kurs. Dette er en utvikling det er behov for å følge med på i tiden som kommer. Læringsmiljø/sosialt miljø vurdert av førsteårsstudentene Resultatene fra HiOAs undersøkelse blant førsteårsstudentene på bachelor- og masterprogrammene viser at studentene ved fakultetet gjennomgående er fornøyde til svært fornøyde med det sosiale miljøet ved utdanningene (snitt bachelor=76 %, master=78 %). Tre av fakultetets bachelorstudier skiller seg likevel ut med en noe lavere score på sosialt miljø. Dette gjelder bachelorstudiene i sykepleie Sandvika, sykepleie Pilestredet og radiografi, der hhv. 56 %, 67 % og 64 % av førsteårsstudentene mener det sosiale miljøet på studiet er godt. Egeninnsats Fakultetets førsteårsstudenter på bachelor og master mener at egen innsats i studiene er god. Det er for øvrig en generell tendens i alle evalueringsundersøkelser at studentene er fornøyd med egen innsats. Studieutvalgets vurdering: Studieutvalget har vurdert de særskilte utfordringene til bachelorstudiet i tannteknikk. Utvalget understreker nødvendigheten av å involvere bransjen i det videre rekrutteringsarbeidet, samt markedsføre studiet i ulike regioner, ikke bare i Osloområdet. Studieutvalget er svært kritiske til dagens søknadsfrist til masterstudiene, og understreker nødvendigheten av å ha søknadsfrister som er lik konkurrentenes. Utvalget støtter derfor tiltaket om å endre søknadsfrist til 15. april. Utvalget etterlyser en tettere dialog med opptakskontoret når det gjelder opptak til videreutdanninger og masterstudier. Utvalget støtter at det gjennomføres frafallsundersøkelser for masterutdanningene, men mener at dette også bør gjøres for bachelorutdanninger med stort frafall. Status for tiltak planlagt på fakultetsnivå i fjor: Tiltak på fakultetsnivå Tiltak Arbeide for at HiOA endrer søknadsfrist for masterstudier fra 1. mars til 15. april (Stud.utv.) Høgskolen eller fakultetet bør gjennomføre en undersøkelse knyttet til frafall på masterprogram (stud.utv.) Arbeide for at høgskolen styrker krav til norskkunnskaper på alle studier der norsk er undervisningsspråk (EO) Gjennomført? JA. Meldt inn, men høgskolen har ikke villet endre dette. DELVIS. Avdeling for studier vurderer å gjøre dette. Hvis ikke må fakultetet se på egen undersøkelse NEI Videreføres X X Ansvarlig Dekan/ Seksjonssjef STUI Fellesadm. 5

6 Prioritere BA Ergoterapi- og Ortopediingeniørstudiene ifm. markedsføringstiltak vår JA Fakultetets planlagte tiltak Tiltak Planlagt Ansvarlig Start Slutt Forberede endring av opptakskriterier for BA Vår 2016 Vår 2016 STUI HF og Studieleder Tannteknikk for neste opptak som er studieåret 2017 Markedsføre masterprogrammene bedre overfor Vår 2016 Aldri Info teamet HF/SK egne bachelorstudenter og praksisfeltet Ikke starte opp studieprogrammer hvis for få Vår 2016 Vår 2016 Dekan kvalifiserte søkere* Gjennomføre frafallsundersøkelse på masterutdanningene og bachelorutdanninger med Vår 2016 Høst 2016 Fellesadm., subsidiært kontorsjef STUI stort frafall* Utvikle en helhetlig rekrutteringsplan for Høst 2015 Vår 2016 Instituttlederstøtte og SK masterstudiene ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA) Endre søknadsfrist for masterstudier fra 1. mars til Vår 2016 Vår 2016 Prorektor for utdanning 15. april Involvere bransjen i rekrutteringsarbeidet ved BA Studieleder tannteknikk, samt markedsføre utdanningen nasjonalt. *Tiltak som kan få budsjettmessige konsekvenser. Kvalitet på infrastruktur og informasjon Undervisningslokaler, IKT o.a. Resultatene fra Studiebarometeret indikerer at studentene ved fakultetets bachelor- og masterprogrammer generelt er fra «middels tilfredse» til «tilfredse» med undervisningslokaler, utstyr/ hjelpemidler i undervisningen og IKT-tjenester. Av instituttrapportene fremgår det at det er utfordringer med undervisningslokalene i mange av utdanningene. Bachelorstudiene i farmasi og vernepleie heltid er spesielt lite tilfredse med undervisningslokalene (hhv. 2,0 og 1,7 på skala: 1=ikke tilfreds - 5=svært tilfreds). Vernepleierutdanningen peker på mangelen på store nok undervisningsrom på Kjeller som årsak til heltidsstudentenes misnøye. Vernepleie blir ofte tildelt rom som ikke er dimensjonert for store studentgrupper, slik at det blir trangt og dårlig luft. De foreslår flytting av BA Vernepleie heltid til Pilestredet som tiltak. BA Farmasi ønsker at det gjennomføres en total gjennomgang av undervisningslokalene for farmasi, da studentene opplever og melder at undervisningslokalene generelt sett ikke er tilfredsstillende. Utfordringer/mangler knyttet til undervisningslokaler meldes til drift og/eller eiendom (både av instituttene selv og via fakultetsdirektør). Fakultetet har begrenset med informasjon om og innflytelse over hvilke tiltak som settes i verk. Det er opprettet et «Eiendomsforum» ved HiOA, der representanter fra fakultetene og eiendom og drift skal behandle saker om nybygg, oppussing og renovering av eksisterende bygg, og som skal uttale seg om prioritering av oppgaver. Fakultetet forventer at dette vil gi bedre informasjon og mer innflytelse over drift og utvikling av undervisningsrom. Informasjon Det er betydelige utfordringer ved flere av våre utdanninger når det gjelder å sikre at studentene får informasjonen de trenger når de trenger den, og at de ikke får divergerende informasjon. BA sykepleie i Pilestredet og BA Radiografi kommer spesielt dårlig ut. 6

7 Instituttrapportene viser til at noe av utfordringen med studentinformasjon er at det benyttes mange informasjonskanaler, og at det er mange som skal informere. Koordineringsutfordringen er betydelig. På BA sykepleie i Pilestredet har de en spesiell utfordring knyttet til at rombookingssystemet ikke fungerer godt nok til deres timeplanlegging, og at utdanningene derfor opererer med mer detaljerte timeplaner ved siden av timeplanene i WebUntis, noe som avstedkommer feil. Det er ventet at implementeringen av «Min side» for studentene på sikt skal bidra til bedre informasjonsflyt. Det arbeides aktivt med å bedre informasjonsflyten i mange av fakultetets utdanninger, og dette er ivaretatt ved utdanningene som har mest misfornøyde studenter mht. dette. Eksempelvis skal SHA utvikle en egen kommunikasjonsstrategi, med informasjon til studentene som hovedfokus. På radiografi jobbes det med dette på emnenivå, gjennom samkjøring av bruken av informasjonskanaler og ved å gjøre Fronter mer likt oppbygget for alle emner. Studieutvalgets vurdering: Utvalget har stor forståelse for studentenes frustrasjon når det gjelder informasjon, og undrer seg over at man tilsynelatende ikke har kommet noe særlig lengre fra i fjor. Utvalget ser at informasjonsutfordringene blir grundig synliggjort, men etterlyser flere konkrete tiltak for å møte utfordringene. En av de største utfordringene på informasjonsområdet er at det er ulike enheter som informerer om tilgrensende momenter (f.eks. vedrørende eksamen). Et sentralt spørsmål er derfor hvordan man på en god måte kan samkjøre informasjon innad på fakultetet og mellom fakultet og fellesadministrasjonen. Studieutvalget peker på at instituttene ofte opplever å «havne mellom barken og veden», og blir de som må hjelpe studentene med å finne og fortolke informasjon. Studieutvalget påpeker betydningen av å involvere instituttene i utvikling/videreutvikling av informasjonssystemer. Tiltak på fakultetsnivå Status for tiltak planlagt på fakultetsnivå i fjor: Tiltak Gjennomført? Videreføres Ansvarlig Fakultetet må konkretisere hvilke bygg som har problemer i forhold til luft, lys, temperatur, egnede undervisnings-/grupperom etc., og utforme egen bestilling til driftsseksjonen (Studieutv.) Problemene knyttet til WebUntis må fortsatt løftes til sentraladministrasjonen. En begrepsavklaring på forskjellen mellom timeplan og rombooking må gjennomføres for hele høgskolen. Høgskolen anbefales å vurdere et nytt system som ivaretar rombooking og timeplan i ett og samme system (Studieutv.) Høgskolen anbefales å vurdere et nytt reservasjonssystem for grupperom (først til mølla?)(studieutv.) Varsle drift og eiendom om behov for bedre ventilasjon og høyere temperatur i uv-rom på Kjeller Sikre store nok undervisningsrom til vernepleie heltid Ønsker AV-utstyr på flere rom, som vil øke fleksibiliteten på bruk av rom (Fysio og Mensendieck) Ombygging av poliklinikk hvor det lages skjermet behandlingsrom (Fysio og Mensendieck) Fakultet/institusjon må se på alternative undervisningslokaler for BA Fysio og Mensendieck Oppgradere øvingsposten på Kjeller, så den har samme standard som den i P32 JA Kontinuerlig Fak.dir. JA (vurdert) JA (vurdert) DELVIS. Meldt, men med usikkert resultat DELVIS. Meldt, men ikke løst JA JA X X Fak.dir. Fak.dir. DELVIS. Meldt, men ikke X skjedd noe NEI X Instituttleder/ fak.dir. 7

8 Fakultetets planlagte tiltak Tiltak Planlagt Ansvarlig Start Slutt Studieadministrativ /IKT oppfølging for 2015/ /2017 Studieseksjonen, IKT mfl implementering og videreutvikling av Min Side opp mot Fronter mm Bedre plass og romforhold for fysio/mensendieck* Høst 2015 Instituttleder Nye stoler på laboratoriene* (Institutt for Fakultetsdirektør (Driftsavd) naturvitenskapelige helsefag (NVH)) Luftkvalitet på G322 (NVH) Fakultetsdirektør (Driftsavd) Prosjektorer på laboratorier* (NVH) 2016 Studieleder/IT/Drift Undervisningsrom Utvikle en kommunikasjonsstrategi for hvordan man skal informere studenter, og hvordan de ulike kommunikasjonsplattformene skal brukes. (SHA) Instituttlederstøtte, fakultetsadministrasjonen og ev. Seksjon for SK. Endre tidsintervallene i WebUntis til å bli mer Høst 16 Høst 16 Fellesadm. fleksible og ikke være låst til 45 minutters bolker (SHA) Flytte anatomiundervisningen på BA fysioterapi, Vår 2016 Vår 2016 Fak.dir/eiendomsavdelingen mensendieck, ergoterapi og ortopediingeniør til Pilestredet* (FYS) Involvere instituttene ved utvikling av nye Kontinuerlig IKT/Studieseksjonen informasjonssystemer *Tiltak som kan få budsjettmessige konsekvenser. Kvalitet på programplan Samsvar læringsutbytte, arbeids- og vurderingsformer Bachelorstudentene ved HF ser ut til å ha relativt god kjennskap til læringsutbyttebeskrivelsene (Sisteårsstudenten). Det er store forskjeller mellom utdanningene mht. om studentene opplever at alle emner/fag i studieprogrammet er like viktige og nyttige for utdanningen de tar (snittet ved HF er 48 % og ved HiOA 47 %). Utdanningene som skårer lavest på dette spørsmålet er bachelorutdanningene i radiografi (0 %) og fysioterapi (21 %). Studentene fra begge utdanningene peker på misnøye med International Public Health (IPH) som sannsynlig forklaring på dette resultatet. Ved radiografi er det i tillegg kjent at studentene ikke er fornøyd med klinisk praksis. Denne er nå kortet ned med to uker, samt at studentene må bestå anatomiundervisning før de får gå ut i praksis. Det ble også i fjorårets rapporter pekt på behovet for å se på IPH. Dette er imidlertid ikke iverksatt da bachelorutdanningene står overfor en revisjon av helsefagutdanningenes felles innholdsdel, som et resultat av endrede nasjonale føringer. 52 % av fakultetets bachelorstudenter mener at alle eksamensformene har gitt dem god anledning til å vise hva de har lært. Det er stor spredning i resultatene. Studentene på de fleste bachelorprogrammene er relativt tilfredse med hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (snitt på HF er 3,4 på en skala fra 1-5 der 5 er best), og på spørsmålet om de opplever at studieprogrammets emner henger godt sammen (3,8, skala 1-5). BA sykepleie i Pilestredet kommer svakest ut på begge disse spørsmålene. De rapporterer selv at de har en stor utfordring med en «manglende rød tråd i utdanningen». Dette tilskrives stordriftsulemper, som innebærer at man må ha flere studieledere på ett studieprogram og at det er krevende å lede så mange tilsatte i samme retning. Som tiltak for å sikre bedre helhet ønsker SHA å opprette en programansvarlig- og faglig utviklingsstilling. Denne stillingen mener de skal ha programansvar for BA sykepleie Pilestredet og et strategisk lederansvar for alle bachelorutdanningene i sykepleie. Dette i tråd med prinsippet om at ett menneske skal være programansvarlig for et program. Dette er et prinsipp det er viktig å etterleve for å sikre at programmene våre henger godt sammen. For å styrke programansvarligrollen har fakultetet utviklet en nettside som skal være en ressurs for programansvarlige, som kan hjelpe dem å se hva som er deres oppgave og med linker til ressurser de kan bruke. Fakultetets masterstudenter er fornøyde med hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff og opplever at studieprogrammets emner henger godt sammen (hhv. 4,3 og 4,2). 8

9 Det er en generell tendens til at studentene (på HF og HiOA) ønsker mer ferdighetstrening/intern praksis på HiOA, og laboratoriearbeid/verksted eller annen praktisk øving. Bare 39 % av studentene på HF er fornøyd med samlet undervisningsmengde på sitt studieprogram. På dette spørsmålet scorer HF vesentlig lavere enn snittet for HiOA (55 %), og kommer dårligst ut av fakultetene. På utdanningsnivå finner vi imidlertid en kraftig spredning i svarene, fra BA radiografi med 0 % som er fornøyd til BA farmasi der 83 % er fornøyde. Gjennom fritekstsvarene som følger opp dette spørsmålet ser man at studentene er kritiske til ulike forhold avhengig av hvilket utdanningsprogram de går på. Internasjonalisering Fakultetets utdanninger har lavt volum på internasjonal utveksling (inn og ut). 10 % av fakultetets tredjeårsstudenter på bachelorprogrammene oppgir at de har vært på utvekslings-, praksis- eller prosjektopphold i utlandet (HiOA 13 %). Dette er en nedgang fra For flere av fakultetets bachelorutdanninger er det i 2015 ingen av respondentene som oppgir at de har vært på utvekslings-, praksis- eller prosjektopphold i utlandet. Dette gjelder BA vernepleie (både heltid og deltid), læringspsykologi, farmasi, fysioterapi og tannteknikk. Sykepleie Pilestredet (22 %) og ergoterapi (17 %) har størst andel av respondenter som oppgir at de har hatt et utenlandsopphold. Fakultetets masterstudenter synes hverken det er godt tilrettelagt for internasjonalisering eller at det er godt informert om dette. Det igangsettes denne høsten et eget prosjekt ved fakultetet som har som mål å få mer internasjonale utdanninger, og det satses både på utveksling og på «internasjonalisering hjemme». Da bachelorprogrammene skal revideres for å få inn nasjonale føringer mht. praksis og felles innholdsdel, vil man på ulike måter gjøre programplanene mer internasjonale. Dette både ved å innarbeide internasjonale dimensjoner i læringsutbyttebeskrivelser, inkludere mer internasjonalt pensum og tilrettelegge bedre for utveksling. FoU 69 % av bachelorstudentene har fått presentert FoU-arbeid i forbindelse med undervisningen. På dette spørsmålet har vi et langt dårligere resultat enn SAM (78 %) og LUI (80 %). BA Tannteknikk (0 %), BA bioingeniørfag (20%) og BA radiografi (20 %) skiller seg ut i den nedre enden, mens det i flere av BAutdanningene er over 80 % av studentene som har svart ja på dette spørsmålet. På spørsmålet om hvor relevant de har opplevd at presentert FoU-arbeid har vært, så er HFs (og HiOAs) gjennomsnittlige score på 2,1 (1= ikke relevant, 2=relevant, 3 =svært relevant). 56 % (HiOA 53 %) av fakultets bachelorstudenter oppgir at de har benyttet/referert til FoU-arbeid utført av instituttets tilsatte i egne skriftlige arbeider. Spredningen i resultater er betydelig (fra 7 % til 90 %). Det er en moderat korrelasjonen (r=0,34) mellom de to variablene «presentasjon av eget FoU-arbeid i undervisningen» og «referert til FoU-arbeid utført av tilsatte ved instituttet». Resultatene knyttet til FoU er i liten grad kommentert i instituttrapportene. Studentenes påvirkningsmuligheter 59 % av studentene ved HF oppgir at de har fått anledning til å evaluere mange av eller alle emnene de har tatt. HF scorer her klart høyere enn HiOA totalt (48 %), og kommer best ut av alle fakultetene. Bachelorstudentene generelt, både på fakultetet og på HiOA for øvrig, er imidlertid under middels tilfredse, både med mulighetene for å påvirke innhold og opplegg i programmene (HF 2,7, HiOA 2,8) og med hvordan kritikk og synspunkter følges opp (HF 2,7, HiOA 2,8). Fakultetets masterstudier får her litt høyere score med hhv. 3,0 (HiOA 3,2) og 3,3 (HiOA 3,3) på de samme spørsmålene. Dårligst ut på vårt fakultet kommer sykepleie Pilestredet, med et snitt på 2,0 for mulighetene til å påvirke innhold og opplegg og 1,9 for hvordan kritikk og synspunkter følges opp. 9

10 Resultatene knyttet til evaluering og opplevelse av å ha påvirkningsmuligheter ventes å bli bedre etter hvert som man jobber videre med implementeringen av kvalitetssikringssystemet. Flere jobber med systematikken knyttet til evalueringer. Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag (EO) og Institutt for fysioterapi (FYS) har tatt i bruk et felles spørreskjema for emneevalueringer. Flere, deriblant BA sykepleie Pilestredet, har eller skal innføre en rutine der de ved oppstart av hvert nye emne informerer studentene om hvilke tilbakemeldinger som ble gitt fra studentene sist emnet gikk, og hvilke endringer som eventuelt ble gjort. SHA tar et mer generelt grep som er å «utvikle gode rutinger for innrapportering av dialog med studenttillitsvalgte». Emne- og programansvarlige har et betydelig ansvar for at emner og studieprogram evalueres, at evalueringene følges opp med dialog med studentene og med tiltak, samt at studentene informeres om resultater av evalueringer som er relevante for deres kull/klasse. For å støtte de emneansvarlige er det nå utviklet en egen nettside med «how to do» anvisninger for oppgaver som ligger til emneansvarlige. Studieutvalgets vurdering: Studieutvalget ser at valgemner på tvers av studieprogram medfører utfordringer for programmene. Programmer kan f.eks. oppleve at egne valgemner ikke kan tilbys pga. for få påmeldte. Eller at enkeltemner blir populære, og det mangler avklaring på hvilke studentgrupper som skal prioriteres ved plassbegrensninger. Valgemner på tvers er en ønsket politikk fra fakultetets side. Det er imidlertid nødvendig å finne hensiktsmessige måter å organisere dette på som ikke straffer velvillig innstilte programeiere. Studieutvalget mener at det er behov for informasjon om i hvilken grad studentene er interessert i å reise på utvekslingsopphold. Det anbefales å ta inn et spørsmål om dette i neste runde med studentundersøkelser. Utvalget merker seg at det fortsatt er utfordringer knyttet til for lav finansieringskategori for flere av fakultetets programmer. Status for tiltak planlagt på fakultetsnivå i fjor: Tiltak på fakultetsnivå Tiltak Gjennomført? Videreføres Ansvarlig Bedre presentasjon av programplaner på nett (AV) Sikre muligheter for gjennomgående studieløp for BA Orto og BA Ergoterapi Sikre finansiering til BA orto - liten nasjonal utdanning avhengig av kryssubsidiering (BA orto) Usikkerheten rundt videre gjennomføring av «helseprofesjonenes grunnlag» må avklares Utvikle tilbud om: - fagdidaktisk skolering vedrørende planlegging og drifting av emner - kompetansehevende tiltak med fokus på veiledning (studieutv.) Vurdere en sterkere vektlegging av pedagogisk kompetanse ved tilsettinger (studieutv.) Utarbeide en oversikt over om/i hvilke former fagutvalg e.l. eksisterer for dagens gradsutdanninger på fakultetet (Studieutv.) Finne gode løsninger på gjennomføring av fellesemner. Prioritere emnet «International Public Health» (studieutv.) Innkjøp av flere anatomiske preparater på fakultetet (Studieutv.) JA DELVIS Master Ergo fra høst 2016 Jobbes med internasj. Joint degree for Orto Uendret finansiering Avventer UHR-prosjekt om felles innholdsdel JA JA. Tatt inn i plan JA. Kun AV har fagutvalg, men saker som fagutvalg drøfter er en del av det som drøftes i andre fora der instituttleder/ studieledere møter studentene NEI. Avventer UHR-prosjekt om felles innholdsdel JA X X X Prodekan utd. Prodekan utdanning Prodekan utdanning 10

11 Ta inn informasjon om bruk av karakterskala, strykprosent etc. i neste års rapportering (Studieutv.) Anbefaling til FYS om å rette et særskilt blikk på forskjellene i evalueringen mellom de 2 studieretningene (Studieutv.) Anbefaler institutt SP å innarbeide et tiltak knyttet til programkvalitet som omhandler eksamenenes forankring i læringsutbyttebeskrivelsene (Studieutv.) JA. Eksamensresultater tatt inn i datapakken knyttet til rapportering JA (skal revidere planene) Implementerer ny programplan Fakultetets planlagte tiltak Tiltak Planlagt Ansvarlig Start Slutt Revidere programplanene på bachelorprogrammene for å integrere ny felles Vår 2016 Høst 2016 Prodekan utdanning og programansvarlige innholdsdel, nye kvalitetsindikatorer i praksis, samt synliggjøre internasjonale dimensjoner i læringsutbyttebeskrivelsene (utveksling eller internasjonalisering hjemme* Utarbeide klare føringer og tidsplan for Vår 2016 Prodekan utdanning revideringen av programplaner for 2017 Initiere dialog med arbeidsgruppen som Vår 2016 Prodekan utdanning utarbeider søknad om Senter for fremragende utdanning i forbindelse med implementering av nytt felles innhold. Fortsatt fremme sak for KD om å heve Vår 2016 Vår 2016 Instituttleder/dekan/prodekan HF programmer med for lav finansieringskategori* Arbeide for overføring av BA tannteknikk til UiO Prodekan/prorektor Utarbeide hensiktsmessig måte å organisere Vår 2016 Høst 2016 Prodekan utdanning valgemner på tvers av studieprogram Oppgradere forsknings- og Vår 2016 Høst 2017 HIOA/HF undervisningslaboratorier og instrumentpark ved NVH for anslagsvis 1 mill per år* Øke andelen faste tilsatte ved SHA. Høst Instituttleder SHA Opprette en stilling som overordnet Vår 2016 Vår 2016 Instituttleder SHA programansvarlig for bachelor i sykepleie i Pilestredet og med et ansvar for helheten i bachelorprogrammene i sykepleie* (SHA) Fatte et vedtak om videre prosess vedrørende Vår 16 Høst 16 Styret Lillestrøm/Kjeller (SHA) *Tiltak som kan få budsjettmessige konsekvenser. Kvalitet på faglig utbytte Generelt om læringsutbytte I Studiebarometeret blir studentene bedt om å gi en tilbakemelding på hvor tilfredse de er med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder ulike typer kunnskaper og ferdigheter (1=mest negativ og 5=mest positiv). Resultatene for hvert spørsmål blir slått sammen i en indeks, som dermed gir en gjennomsnittlig score for læringsutbytte. Bachelorprogrammene på HF oppnår 3,7 i score på indeks for læringsutbytte (HiOA 3,6). Det er ikke store forskjeller på gjennomsnittlig score for læringsutbytte på HFs bachelorutdanninger. Samlet score for HFs masterprogrammer er 4,0 (HiOA 3,9). Når det gjelder de enkelte læringsutbyttene rapporterer bachelorstudentene på HF om svakest læringsutbytte når det gjelder kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning (3,2) og egen erfaring med FoU-arbeid (2,9). Bachelorprogrammene Fysioterapi og Mensendieck kommer dårligst ut på disse spørsmålene. Her skal man imidlertid være oppmerksom på at studentene som har svart på dette går i sitt 3. semester på bachelorutdanningen, og dermed har det meste av undervisningen knyttet til vitenskap og metode foran seg. 11

12 Praksis Fakultetets bachelorstudenter opplever generelt sett praksisstudiene som lærerike (2,6 på skala fra 1-3), og i noe mindre grad at de er godt forberedt til oppgavene de møter der (2,1 på samme skala). Studentene ved BA Radiografi er ifølge resultater fra Studiebarometeret ikke tilfreds med hvordan høgskolen har forberedt dem for praksis (2,4 på skala 1-5, der 5 er mest positiv) eller kommunikasjonen mellom høgskole og praksissted (2,0, samme skala). Bachelorprogrammet i Radiografi er i en vanskelig konkurransesituasjon om praksisplasser, noe som bl.a. medfører at de ikke får informert studentene om hvor de skal ut i praksis så tidlig som de og studentene ønsker. Dette kan være noe av forklaringen på studentenes misnøye. Pedagogisk opplegg Bachelorstudentene ved HF har en score på 3,2 (skala 1-5, der 5 er mest positiv), både på spørsmål om faglærernes evne til å gjøre undervisningen engasjerende og faglærernes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig (HiOA hhv. 3,3 og 3,2). Masterstudentenes score på disse spørsmålene er 3,8 og 3,6 (HiOA hhv. 3,6 og 3,4). Fakultet for helsefag satser på utvikling av fleksibel utdanning og pedagogisk bruk av IKT i undervisnings- og læringsprosesser. Det pågår et mangfold av prosjekter knyttet til digitalisering, og formålet er å skape engasjerende undervisning som gir et godt læringsutbytte. Ett eksempel er utvikling og testing av flipped classroom og digital vurdering innen anatomi, fysiologi, patologi og farmakologi for fakultetets utdanninger. Resultater fra de pågående digitale prosjektene vil bli implementert i utdanningene i forbindelse med programplanrevisjonene på bachelornivå. Tilbakemeldinger og individuell oppfølging Mange bachelorstudenter er ikke tilfreds med den individuelle oppfølgingen de får (2,8 på skala 1-5, der 5 er mest positiv). Masterstudentene er noe mer tilfreds (3,2). På bachelornivå er studentene på samfunnsernæring (2,0) og radiografi (2,1) minst tilfredse med den individuelle oppfølgingen. Øvrige utdanninger skårer fra 2,5 og opp til 4,1 (ortopediingeniørfag). Bachelorprogrammet i radiografi velger nå å styrke første studieår ved å sette inn flere lærere. Et annet tiltak som kan bidra til at studentene får tettere oppfølging er bruk av studentassistenter. Bachelorsprogrammet i Farmasi rapporterer om positive erfaringer med å bruke studentassistenter på emner der det er høy strykprosent. NVH vil derfor iverksette slik bruk av studentassistenter også i de andre bachelorprogrammene på instituttet. Sosialt miljø Et flertall av fakultetets studenter opplever det sosiale miljøet på studieprogrammet sitt som godt. I studiebarometeret skårer HFs bachelorstudenter 3,8 (skal 1-5 er 5 er mest positiv) på spørsmålet om hvor tilfreds de er med det sosiale miljøet (som snittet på HiOA). Masterstudentene ved fakultetet scorer 3,3 på samme spørsmål, mens masterstudentene på hele HiOA i snitt scorer 3,7. Studentenes opplevelse av fellesemners relevans Det er en klar tendens til at undervisning som arrangeres for studenter fra flere studieprogram, gis svake evalueringer av studentene. Studenter fra flere utdanninger opplever at innholdet i emnet IPH er lite relevant for deres utdanning. Når det gjelder fellesemner i metode og vitenskap opplever mange at eksemplene som brukes i undervisningen er lite relevante for dem. Misnøyen gir fakultetet et dilemma. Det er ønskelig å videreføre fellesundervisning, dels av økonomiske grunner og dels fordi det er et uttalt mål at studentene skal få erfaring med å samarbeide i tverrfaglige sammenhenger. Dette spørsmålet ble drøftet av studieutvalget i forbindelse med fjorårets behandling av utdanningskvalitetsrapport. Man prioriterte da å be om en vurdering av IPH, og ble ellers enige om å «ha et kontinuerlig blikk på gjennomføring av fellesemner og se på eventuelle trender ved neste gangs rapportering. Studieutvalget kom også med en anbefaling til instituttene og fakultetet om å søke gode løsninger på gjennomføring av fellesemner, f.eks. ved å digitalisere felles forelesninger og gjøre resten av emnegjennomføringen mer profesjons-/fagspesifikke. Arbeidet med revisjon av IPH har ligget i bero i påvente av arbeidet med implementering av ny felles innholdsdel. 12

13 Studieutvalgets vurdering: Studieutvalget ønsker at bruken av studentassistenter styrkes ved å gi studentassistentene et løft i anerkjennelse av jobben de gjør, f.eks.gjennom at det påføres vitnemålet. Studieutvalget understreker nødvendigheten av å evaluere dagens IPH før ny variant utarbeides. Studieutvalget vil peke på at det eksisterer flere eksempler på samundervisning som har gitt gode studentevalueringer. Eksempler er sykepleiernes «Student best» - en uke på simuleringsavdeling sammen med medisinstudenter, samt bioingeniører som underviser sykepleiestudentene i blodprøvetaking. Dette er gode eksempler på tverrprofesjonell samarbeidslæring. Det kan se ut til at det er store felles forelesninger som blir dårlig evaluert. Disse er ikke av betydning for å lære samarbeid. Studieutvalget er opptatt av at man inkluderer Senter for fremragende profesjonskvalifisering og representanter for arbeidslivet når fakultetet skal innarbeide felles innholdsdel. Videre at man tar HiOAs søknad om å bli et Senter for fremragende utdanning (SFU-søknad) i betraktning da dette har berøringspunkter. Tiltak på fakultetsnivå Status for tiltak planlagt på fakultetsnivå i fjor: Tiltak Gjennomført? Videreføres Ansvarlig Lage og gi instituttene oversikter over resultater fra NOKUTs studiebarometer for tilsvarende utdanninger (Studieutv.) JA X KS-ansvarlige på HF Fakultetets planlagte tiltak Tiltak Planlagt Ansvarlig Start Slutt Videreutvikle og informere om det sentrale kurstilbudet ved HiOA om studieteknikk og Fellesadministrasjonen, Læringssenter og SiO studiemestring (SHA) Økt bruk av studentassistenter (NVH) Instituttleder/Programansvarlige Økt satsing på digitale læringsressurser (NVH) Instituttleder/Programansvarlige Synliggjøre muligheter for kvalifisering til Vår 2016 Høst 2017 Prodekanene førstelektor gjennom løp knyttet til FoU-arbeid for nye studentaktive læringsformer (NVH) Evaluere dagens IPH, og identifisere vellykkede Vår 2016 Vår 2016 Prodekan eksempler på tverrprofesjonell samarbeidslæring før nye føringer innarbeides Implementere indikatorene i Kvalitet i praksis, herunder: Vår 2016 Vår 2017 Prodekan for utdanning - Løfte veiledningskompetansen i praksisfeltet ved utvikling av fleksibelt kurs/emne for praksisveiledere - Utvikle IKT-basert kurs/emne for utvikling av kunnskapsbasert praksis i praksisfeltet - Mer bruk av kombinerte stillinger Nedsette hurtigarbeidende gruppe, med spesielt Vår 2016 Vår 2016 Prodekan for utdanning blikk på tverrfaglig samarbeidslæring, for det videre arbeidet med implementering av felles innholdsdel, med utgangspunkt i «ny» IPH *Tiltak som kan få budsjettmessige konsekvenser. 13

14 Samfunnsrelevans Yrkesdeltagelse HiOA har gjennomført kandidatundersøkelser for alle sine bachelorprogrammer i løpet av (kandidatene som ble spurt var de som ble uteksaminert ett eller to år tilbake). 95 % av de spurte kandidatene fra HF oppga at de arbeider med det de er utdannet for (HiOA 90 %). Kandidatene fra BA Samfunnsernæring skiller seg ut ved at det kun er 25 % av dem som oppgir at de arbeider med det de er utdannet for. Den største andelen kandidater som står uten arbeid ett til to år etter endt utdanning finner vi blant kandidatene fra BA Tannteknikk og Samfunnsernæring med henholdsvis 18 % og 13 % arbeidssøkende. Av de åtte kandidatene fra BA Tannteknikk som har svart på kandidatundersøkelsen sikter hele fem kandidater (63 %) seg inn mot en ny bachelorutdanning. Informasjon gitt muntlig i studieutvalgsmøte tilsier at senere kull ikke har hatt de samme utfordringene med å komme raskt ut i relevant arbeid. Kandidatene fra HF er generelt fornøyde med ansvar og oppgaver i sine nåværende jobber. HFs snittverdi på dette spørsmålet er på 3,2 og er likt med HiOA totalt (1=ikke fornøyd, 2=delvis fornøyd, 3=fornøyd, 4=svært fornøyd). Mest fornøyde er kandidatene fra bioingeniørfag (3,5) og radiografi (3,5), mens kandidatene fra farmasi og tannteknikk har lavest score (2,7 for begge). Forberedthet Kandidatene som jobber med det de er utdannet for, har fått spørsmål om hvor godt de synes at utdanningen har forberedt dem for oppgaver i nåværende jobb. HF får på dette spørsmålet en gjennomsnittlig score på 2,6 (1=ikke godt, 2=delvis godt, 3=godt, 4=svært godt), som er likt resultatet for alle bachelorutdanningene på HiOA. Utdanninger med score på 3,0 eller bedre er vernepleie heltid og deltid (3,0), ortopediingeniørfag (3,1), farmasi (3,1), bioingeniørfag (3,3) og læringspsykologi (3,4). Utdanninger med lavere score enn 2,5 er ergoterapi (2,4), fysioterapi (2,4), mensendieck (2,4), radiografi (2,4), tannteknikk (2,3) og sykepleie Pilestredet (2,2). Studieutvalgets vurdering: Studieutvalget ser med bekymring på at mange kandidater opplever at de ikke er godt forberedt til yrket sitt etter endt utdanning. For noen utdanninger kan dette være forårsaket av for lite praksis i utdanningen. Mange av fakultetets utdanninger har imidlertid en stor andel praksis. Utvalget spør seg om praksisfeltet er for lite involvert i utdanningene. Studieutvalget mener også at det ville være interessant å gjennomføre kandidatundersøkelser for kandidater som har vært flere år ute i arbeidslivet. Utvalget mener også at det er grunn til å tydeliggjøre overfor studentene at de ikke er ferdig utlært når de er nyutdannet. Samtidig noterer studieutvalget seg at kandidatundersøkelsen foreløpig kun er gjennomført en gang, og at man må følge utviklingen over tid. Studieutvalget merker seg spesielt at kandidatene fra BA tannteknikk som er inkludert i kandidatundersøkelsen hadde problemer med å skaffe seg relevant jobb etter endt utdanning. Utvalget har imidlertid (av medlem fra utdanningen) blitt informert om at et senere kull ikke har hatt tilsvarende problemer med å skaffe seg jobb etter endt utdanning. Studieutvalget oppfordrer til å følge utviklingen nøye, og er opptatt av at fakultetet utdanner kandidater som er attraktive på arbeidsmarkedet. Samtidig er BA tannteknikk en nasjonal utdanning, og det kan være grunn til å sikre denne kompetansen i Norge, til tross for at internasjonal konkurranse kan gjøre arbeidsmarkedet vanskelig. Utvalget støtter at BA tannteknikk overflyttes til UiO. 14

15 Tiltak på fakultetsnivå Status for tiltak planlagt på fakultetsnivå i fjor: Tiltak Gjennomført? Videreføres Ansvarlig Anbefaler institutt HEL å ytterligere forfølge/undersøke utfordringene knyttet til arbeidslivsrelevans for studieområdet Samfunnsernæring (Studieutv.) DELVIS X Forslag: Fakultetets planlagte tiltak Tiltak Planlagt Ansvarlig Start Slutt Sikre at representanter fra praksisfeltet deltar i arbeidet med å (videre)utvikle programplaner Alltid Studieledere/ programansvarlige *Tiltak som kan få budsjettmessige konsekvenser. Om emneevalueringene Hvor stor andel av fakultetenes emner har levert emneevalueringsrapport? 218 av 279 gjennomførte emner er evaluert. Hva er den vanligste årsaken til emneansvarliges manglende innlevering av emneevalueringsrapportene? Den vanligste årsaken til at det ikke blir levert emneevalueringsrapport er at emneansvarlig slutter eller blir fraværende over lengre tid, og at det kommer en ny emneansvarlig. Skifte av studieleder har også gitt utfordringer mht. overlevering av rapporter. I noen tilfeller blir det ikke skrevet emneevalueringsrapport fordi gjennomførte evalueringer har fått for få svar til at man kan bruke resultatene. Hvordan jobber fakultetets institutter med å få opp studentenes deltakelse i emneevalueringene? En del utdanninger gjennomfører evalueringer mens studentene er samlet til undervisning. Dette gir høy grad av deltagelse. Flere av våre utdanninger har nå etablert som praksis at de ved oppstart av nye emner informerer studentene om hva som er endret som følge av evalueringer fra forrige kull. Dette for å øke forståelsen for hvordan evalueringsresultater brukes, og vise at studentenes stemme er viktig og blir hørt. For øvrig forsøker man å øke deltagelsen gjennom påminnelser og oppfordringer om å svare, i de kanalene man har til rådighet. Andel tilsatte med førstestilling som underviser på studieprogrammene Følgende studieprogram ved HF oppfyller per november 2015 ikke kravet om 20 % tilsatte med førstestillingskompetanse i studieprogrammer i første syklus (bachelor og videreutdanninger): Bachelorprogrammet i Tannteknikk, videreutdanningene i Helsesøsterfag, Operasjonssykepleie og Stråleterapi, samt noen videreutdanninger av mindre omfang. Bachelorprogrammet i tannteknikk og videreutdanningen i helsesøsterfag venter å kunne oppfylle kravet om 20 % førstestillingskompetanse i Øvrige studieprogram oppfyller kravene til sammensetning av fagmiljøet. 15

16 Kvalitetsrapport for forskerutdanningene (tredje syklus) Emneevalueringer i felles opplæringsdel Fakultetet har to ph.d.-utdanninger, i helsevitenskap og atferdsanalyse. Det ble i studieåret gjennomført ett emne på ph.d. i atferdsanalyse og åtte emner på ph.d. i helsevitenskap. Samtlige emner er evaluert, og emnerapport er levert for alle. Doktorgradsutvalget ved Fakultet for helsefag har gjennomgått programrapportene fra begge ph.d.-programmene og har tatt disse til etterretning, samt kommet med forslag til tiltak som er innarbeide under kapittelet om programkvalitet i forskerutdanningene. Inntakskvalitet Opptak Ph.d. i helsevitenskap tok i 2014/2015 opp seks nye kandidater. Fem stipendiatstillinger var utlyst, og programmet mottok 64 søkere til disse stillingene. Den siste stillingen ble ikke utlyst da man for nærings-ph.d.-stipender sender inn søknad til Forskningsrådet med navngitt kandidat. De nye kandidatenes på ph.d. i helsevitenskap sin bakgrunn var som følger: Faglig bakgrunn Hvilken institusjon de kommer fra Karakter på master/hovedfag Cand.scient. i klinisk ernæring UiO Bestått M Phil. International Community Health UiO A Cand.san. UiO A Master i farmasi UiO A Master i bioteknologi NTNU C Master i psykisk helsearbeid Høgskolen i Hedmark A Ved ph.d.-programmet i atferdsanalyse ble det studieåret 2014/2015 tatt opp 12 nye kandidater. Tre av disse har finansiering fra arbeidsgiver, som er en annen institusjon. Fire stipendiatstillinger ble utlyst før studieåret startet og de siste fem i studieåret. Det var 184 søkere til de siste fem stipendiatstillingene. Kandidater på programmene Ph.d.-programmet i helsevitenskap ble godkjent av Kunnskapsdepartementet i august 2013 og er således under oppbygging mht. antall kandidater. Per i dag har programmet 32 kandidater. 21 av disse er stipendiater finansiert av HiOA/KD/institutt, 4 har ekstern finansiering fra Forskningsrådet, 2 er kvotestudenter, 4 er finansiert av arbeidsgiver (annen institusjon) og 1 er finansiert fra Sophie Mindes stiftelse. Ved ph.d.-programmet i atferdsanalyse var det per juni kandidater. 14 av disse er stipendiater finansiert av KD/HiOA, 5 er finansiert av arbeidsgiver (ekstern institusjon), 1 er finansiert av Stiftelsen Mitt Valg, 2 er kvotestudenter og 3 er tilsatte ved Institutt for atferdsvitenskap (AV), som har finansiering via sine årsverk ved instituttet. 14 av kandidatene er ikke norske statsborgere. Ph.d.-programmet i atferdsanalyse er således et internasjonalt program som tiltrekker seg søkere spesielt fra Europa. Dette impliserer også at programmet har en del kandidater (10 per i dag) som ikke forstår norsk. Disse opplever at viktig informasjon ikke er tilgjengelig for dem. Dette er bakgrunnen for forslaget om at håndboken for stipendiater primært bør foreligge på engelsk (hvis den foreligger på både norsk og engelsk vil oppdateringer i den engelske versjonen formodentlig følge etter at oppdateringer er gjort i den norske versjonen). Faglig sakkyndig vurdering For stipendiatstillingene som lå til grunn for tilsettingene i studieåret 2014/2015, ble det ved fakultetet lagt opp til en prosess der forskningsgruppene/fagmiljøene sendte inn søknader om stipendiater, i form av en prosjektskisse. Disse ble vurdert av et eksternt sakkyndig utvalg ut fra på forhånd definerte kriterier. 16

17 Forskningsgruppene/fagmiljøene som fikk tildelt stipendiatressurs håndterte selv utlysning og tilsetting i samarbeid med HR-seksjonen. Administrative rutiner for opptak FoU-administrasjonen saksbehandler, og doktorgradsutvalget ved fakultetet fatter vedtak om opptak. HRseksjonen ved fakultetet håndterer tilsetting av stipendiater. Fristen for opptak er løpende. Saksbehandler i FoUseksjonen sikrer at søknader oppfyller alle formelle krav til opptak på programmet. NOKUT bistår med vurdering av utenlandsk utdanning og ved behov også opptakskontoret ved HiOA (vurdering av karakterer). Etter kvalitetssikring sendes søknadene til fakultetets doktorgradsutvalg (DGU), som behandler søknadene og fatter vedtak om opptak. Tiltak på fakultetsnivå Status for tiltak planlagt på fakultetsnivå i fjor: Tiltak Gjennomført? Videreføres Ansvarlig Fjerne karakterkrav fra bachelor for opptak, i programplanen. Utarbeide informasjonspakke spesielt for stipendiater, hvor det informeres om ulike sider ved det å være ansatt og stipendiat ved HiOA. Nei, fordi programplan-revisjonen ikke er ferdig Delvis. Er foreslått, men ligger utenfor instituttets oppgaver. Usikkert om det er gjort noe felles på HiOA. Ivaretas i stor grad ved at FoU-HF avholder informasjonsmøte for nye stipendiater hvert semester. Programansvarlig Fakultetets planlagte tiltak Tiltak Planlagt Ansvarlig Start Slutt Øke antall søkere med ekstern finansiering* Løpende Løpende HF Ph.d.-håndboka på engelsk Vår 2016 HiOAs fellesadministrasjon *Tiltak som kan få budsjettmessige konsekvenser. Kvalitet på infrastruktur og informasjon Plassering og tilrettelegging av arbeidssted. IKT og utstyr. Stipendiatene ved ph.d-programmet i atferdsanalyse sitter i felles kontorlandskap i samme bygg som fagmiljøet ved AV for øvrig. To stipendiater har egne kontorer i samme etasje Stipendiatene på ph.d.-programmet i helsevitenskap har sine arbeidsplasser i nær tilknytning til fagmiljøet og/eller veilederen ved instituttet de er tilsatt ved. Dette medfører at stipendiatene sitter spredt på ulike bygninger og studiesteder. Ved AV vurderes det som verdifullt for stipendiatene å sitte samlet, og for fagmiljøet at de er integrert i det faglige og sosiale miljøet. Det foreligger imidlertid ingen tilbakemeldinger som tilsier at stipendiatene ved ph.d.-programmet i helsevitenskap opplever det som et problem å sitte spredt. Stipendiatene ved helsevitenskapsprogrammet er tilknyttet fagmiljøer som er lokalisert på ulike steder på to studiesteder, og stipendiatene ville mistet nærheten til fagmiljøet hvis de skulle sittet samlet. Ph.d.-programmet i atferdsanalyse rapporterer at ønsker fra stipendiatene vedrørende kontorfellesskapet er blitt løst fortløpende til alles tilfredshet. Det foreligger ikke indikasjoner på at det eksisterer større utfordringer knyttet til IKT og utstyr ved fakultetets ph.d.-programmer. Administrativ informasjon, rutiner og tjenester 17