Kandidatnr: Samfunnsmessige og kulturelle perspektiver på digitale medier MEVIT1700 Gi en karakteristikk av hva Web 2.0 er.

Transkript

1 Kandidatnr: Samfunnsmessige og kulturelle perspektiver på digitale medier MEVIT1700 Gi en karakteristikk av hva Web 2.0 er. Beskriv utviklingen av World Wide Web frem til i dag og diskuter i hvilken grad Berners-Lee har rett i sin kritikk. Bruk eksempler. Høst 2007

2 Oppgavetekst Gi en karakteristikk av hva Web 2.0 er. Beskriv utviklingen av World Wide Web frem til i dag og diskuter i hvilken grad Berners-Lee har rett i sin kritikk. Bruk eksempler. Innledning I denne oppgaven vil jeg først se på hvordan World Wide Web (heretter WWW) har utviklet seg, fra sin spede begynnelse og til i dag. Videre vil jeg gå over til å beskrive hva Web 2.0 er. Oppgaven avsluttes med en drøfting av Berners-Lees kritikk av Web 2.0. Problemstillingene mine vil gå fra å se på hva som er den direkte forskjellen mellom Web 2.0 og det som eksisterte tidligere, hvordan interaksjonen mellom mennesket og maskin/web har endret seg og til slutt se på hvordan den nye teknologien har muliggjort enklere kommunikasjon over web eller om det er mye av de samme konseptene som går igjen. WWW litt historie World Wide Web er et produkt av Tim Berners-Lee. Berners-Lee er en britisk forsker, som på 80-tallet var ansatt ved CERN-instituttet i Sveits. Han oppdaget fort at selv om CERN var utstyrt med mange geniale og kreative mennesker, manglet instituttet en enkel måte å holde orden på store prosjekter. Dette ønsket Berners-Lee å gjøre noe med. Måten han ville løse dette var via et hypertekst-system, basert på Ted Nelsons idéer. Ted Nelson hadde på sin side benyttet seg av idéer om hypertekst hentet fra Vannevar Bush tanker om den såkalte Memex-maskinen. Hypertekst skulle benyttes for å enkelt bevare, og hente fram informasjon fra andre forskningsprosjekter samtidig som det skulle gjøre det enkelt for nye forskere å sette seg inn i allerede pågående prosjekt. I 1989 lanserte Berners-Lee for første gang sitt forslag for CERN-ledelsen 1. Dette ble avvist, men han fortsatte med idéen og lanserte det på nytt i Denne gangen ble det godkjent, og han kunne sette i gang med det som senere skulle bli WWW. 1 Berners-Lee, Tim Information Management: A proposal (1989) 2

3 I løpet av 1990 gjør Berners-Lee seg ferdig med hypertekst-prosjektet, og lanserer nettleseren sin 2. Denne leseren kalte han Worldwideweb, dette navnet var også navnet på prosjektet, og senere det vi kjenner som nettleserdelen av internett. Gjennom 1991 ble prosjektet viderført, og man fikk planer for å implementere Worldwideweb-systemet i CERNs datasystem. Samme år blir systemet lagt åpent ut på internett 3. Og akkurat dette skulle vise seg som et sjakktrekk. På denne tiden fantes det omlag 800 lokalnett som utgjorde ca datamaskiner og bare én webserver. Det at Berners-Lee slapp dette systemet gjorde at flere kunne aksessere internett på en annen måte enn før. Etter dette økte antallet webservere drastisk og året etter var det 10.Videre så ble det interessant for kommersielle aktører, og i 1992 innførte USA den såkalte Boucher Bill som sa at man kun fikk lov til å drive kommersiell aktivitet på internett hvis dersom man støttet opp om forskning og utvikling var et merkeår for noe annet også. I det året fikk man for første gang en web-server utenfor Europa. Serveren ble satt opp på Stanford universetet. Ett av de lokalnettene som koblet seg mot Berners-Lees system var National Center for Supercomputing Applications (NCSA). På dette senteret var Marc Andreesen ansatt. Marc Andreesen var samtidig student ved University of Illinois-Champaign. Han ønsket å utvikle en ny nettleser, og sammen med medstudent Eric Bina utviklet de nettleseren Mosaic. Den første versjonen ble ferdig i april Grunnen til at jeg trekker fram dette er fordi man ikke kan avskrive den effekten Mosaic hadde på WWW. Mosaic ble etter hvert den ledende nettleseren, noe som førte til at selskapet Mosaic Communications ble dannet. Dette selskapet endret senere navn til det mer kjente Netscape Communications, som bl.a. skapte nettleseren Netscape Navigator. Tim Berners-Lee ble i 1994 innkalt til et møte med ledelsen ved informatikklabben til Massachusetts Institute of Technology (MIT). Gjennom dette møtet ble World Wide Web Consortium (W3C) planlagt. Dette konsortiet skulle bestemme gjennom den velkjente rough consensus and running code 5 -måten. Det de skulle bestemme var standarder og The WorldWideWeb browser Liestøl/Rasmussen (2007: 33) 5 Liestøl/Rasmussen (2007: 33) 3

4 løsninger for WWW. W3C ble grunnlagt i oktober , og fikk Tim Berners-Lee som direktør og grunnlegger. Konsortiet ble grunnlagt med støtte fra MIT og INRIA 7 og i 1995 ble INRIA den første europeiske vert, like fulgt av det japanske universitetet Keio som ble den asiatiske delegaten. I 2003 tok ERCIM 8 over rollen som den europeiske verten, i stedet for INRIA. Fra midten av nitti-tallet og oppover fikk man et ekstremt oppsving i kommersielle interesser på web. Det var ikke lenger en mulighet å være på web, det var en nødvendighet. Fra 1996 og oppover steg antallet webservere betraktelig. WWW ble mer tilgjengelig, og flere ble tilkoblet. Større antall hjemmepc-er gjorde også sitt for at flere kunne koble seg på nettet. Raskere maskiner gjorde også at flere kunne lage sine egne hjemmesider. Alt dette gjorde at nettet ble krydret med forskjellige sider, og forskjellige løsninger. På denne tiden var det også noe annet som gjorde seg gjeldende i web-verden. Dette var krigen mellom Netscape og Microsoft. Før var det egentlig bare en nettleser som var god nok for den vanlige bruker og det var Netscape. Microsoft på sin side jobbet heftig med å utvikle sin egen nettleser og i 1995 ble både Internet Explorer 1.0 og Internet Explorer 2.0 lansert. Dette startet et nettleser-race. Både Microsoft og Netscape slapp hyppig nye utgaver av sine eksisterende nettlesere, der begge selskap prøvde å få en markedsdominans. I starten var Netscape overlegne, men Microsoft kom stadig nærmere i markedsandeler. Mye av grunnen for dette var at Microsoft hadde sin nettleser integrert i operativsystemet Windows, og Windows var det operativsystemet som var (og er fortsatt) mest brukt på hjemmedatamaskiner. Etter hvert gikk Microsoft seirende ut av krigen, og i 1998 slapp Netscape kildekoden til sin nettleser Navigator og avsluttet videre produksjon av det markerer starten på en ny æra innenfor web-historien. Det var på denne tiden den såkalte DotCom -bølgen slo over oss. Nettleser-krigen var over, og folk hadde god tilgang til WWW. Hva skjer så? Jo, kommersialiseringen slår alle grenser. E-commerce blir et nøkkelbegrep framover. Innovatører slo seg sammen med risikovillige investorer Insitut National de Recherche en Informatique et en Automatique 8 European Research Consortium in Informatics and Mathematics 4

5 og tok idéene sine ut på WWW. Noen hadde en vågal plan for å tjene penger, noe som resulterte i at man så på mulighetene man fikk via å bruke WWW. Poenget her var ikke å benytte seg av teknologien for å fremme teknologien, men å benytte den for å tjene mest mulig penger. 9 E-handelbølgen fortsatte, og boblen vokste seg større. Dette var en trend som ikke kunne fortsette, og som alle andre bobler vokste den seg til slutt for stor. I mars startet boblen å sprekke og på kort tid fallt store deler av aksjene til WWWbaserte firmaer. Det er viktig å poengtere at dette ikke bare gjaldt nyoppstartede firmaer, men også gamle travere. Generelt fikk teknologiselskaper et fall i aksjemarkedet og dermed minsket sin verdi. 11 Dette fallet fortsatte gjennom 2001, men tok seg sakte og sikkert oppover. Etter 2001 fikk man igjen nye impulser på WWW. Nye teknologier og standarder satt av W3C gjorde at man fikk en større variasjon av nettsteder. Google gjorde seg gjeldende som den mest brukte søketjenesten, og er i dag den største søkemotoren på WWW. Weblogs (såkalte blogger) vokste også som en tjeneste, og stadig flere politikere, opposisjonelle eller andre som bare hadde noe på hjertet kastet seg på denne nye bølgen. Det skal dog nevnes at blogging ikke er et nytt fenomen, dette er noe som har eksistert siden 90-tallet. En av de større blogger-tjenestene, LiveJournal, har f.eks. eksistert siden Google er også et selskap som har funnet ut at web kan brukes til mer enn bare tekst. Selskapet har siden oppstart oppfordret sine medarbeidere til å teknke på andre ting. De har hatt en tanke om at 20% av tiden de er på jobb skal brukes på noe annet enn arbeid 13. Dette har stimulert de ansatte til å gjøre nye ting, og har ført til f.eks. GoogleEarth og Gmail. WWWs historie fra 2000 og utover er ikke enkel å definere. Det har vært en transisjon i utseendet fra noe statisk og tekst-orientert, til en mer dynamisk og fargerik. Denne tiden har også gjerne blitt kalt for overgangen til Web2.0. Jeg vil i neste del av oppgaven se mer på hva Web2.0 er, og hvordan det utvikler WWW. 9 Castells (2002: 79) 10 Castells (2002: 103) 11 Castells (2002: 89) The 20 percent project 5

6 Web 2.0 hva er det? Hva er egentlig Web 2.0? Vi har nå tatt for oss historien til WWW og har sett en rivende utvikling i både det grafiske brukergrensesnittet, og måten sidene blir framvist. En del av denne utviklingen kalles for Web 2.0. Men som jeg skrev innledningsvis, hva er Web2.0? Tim O Reilly var den som først kom med uttrykket Web 2.0. Dette er et uttrykk som har vært tilgjengelig en stund, og den første gangen man regner med å ha hørt om dette uttrykket er fra O Reilly Medias Web 2.0 konferanse i Tim O Reilly er en irre som startet sin egen bokhandel. Han er også veldig opptatt av åpne løsninger, og fri programvare 15. Web2.0 er altså den nye generasjonen av WWW. Det Web 2.0 prøver å gjøre, er å omdefinere WWW som en egen plattform. Nettstedene skal gå fra å være informasjonsbokser som inneholder data til noe mer dynamisk og levende. Web skal altså gå fra å være en ren informasjonsbærer til å bli en egen plattform der brukeren skal stå i sentrum og brukeren selv skal bestemme mye hva som skjer. Applikasjonene skal ikke være en slags kunstgjenstand, men en prosess som skal engasjere brukerne. Data skal være fritt tilgjengelig, og man skal ha mulighet til å bruke det i andre prosjekt. Det er også dataene som skal være den drivende kraften, det er ikke lenger så at nettleseren skal være det sentrale, men at det er plattformen og interaksjonen mot plattformen som skal ligge der som det essensielle. La oss ta nettleserne som et eksempel. I følge O Reilly (og da Web 2.0) skal dette bare være noe som tar oss til et høyere nivå det bringer oss til en annen plattform. Nettleseren var bare en slags vare, en vare du anskaffet for å kunne komme deg oppover i verdikjeden for å kunne komme til nettstedene. Nettstedene i Web 1.0 skulle da være mer statiske, disse stedene hadde et overordnet mål og dette var kun å gi informasjon. Her var web adskilt fra resten av datamaskinen, WWW var noe man måtte aksessere og komme inn på. Tankegangen med Web 2.0 er at man skal få en sømløs integrering av web og datamaskin. 14 Siden finnes ikke lenger, men kan hentes fra webarchive på

7 Men hvordan gjør Web 2.0 dette? En av måtene er å bruke kollektivet som web kan være, til å utvikle prosjekter, idéer og nettsteder videre. Grunnfundamentet for WWW er hyperkoblinger, og det er med hyperkoblinger man kan ta steget videre. Hvis nettstedene åpner for en dynamisk integrasjon av brukeraktivitet, f.eks. ved bruk av hyperkoblinger, vil man kunne øke samhandlingen mellom nettstedene og skape et mer kollektivt web. Det er allerede eksempler på at dette er mulig. Nettsteder som f.eks. Amazon.com, ebay.com og google.com benytter seg alle av hyperkoblinger men på forskjellige måter. Videre har det vist seg at nye, innovative nettsteder benytter seg av hyperkobling på en måte som ikke var brukt tidligere. Wikipedia.org og flickr.com er blant disse nye nettstedene som har dukket opp. I stedet for å la nettstedet og de som styrer nettstedet å diktere hva som skal være på sidene, lar disse nye nettstedene brukerne definere innholdet. Man endrer derfor fokuset fra selve administratorene/bestyrerne og flytter det over på brukerne. Brukerne blir igjen en sentral del, og viktig for selve nettstedet. La oss bruke Wikipedia som eksempel. Wikipedia er et eksempel på hvordan brukere definerer et nettsted 16. Dette nettstedet er et oppslagsverk på WWW der brukerne selv legger inn og endrer artiklene. Denne prosessen gjør at det er administratorene som har gjort nettstedet klart, men at det er brukerne som legger inn teksten. Selve aktiviteten blir altså utført av brukeren, og vi kan kalle dette for en nettverkseffekt. Det O Reilly regner som noe av det viktigste med Web 2.0 er behandlingen av data. Data er, i følge han selv, det viktigste og kommer til å bli like viktig som det nettleseren var på nittitallet. Hvorfor er dette så viktig? Jo, hver enkelt av de større Web 2.0-nettstedene som kommer framover (og de som er tilgjengelig i dag) baserer seg i stor grad på et lett tilgjengelig grensesnitt der man har hyperkoblinger mot store, sentraliserte databaser 17. Et nettsted kan ha hyperkoblinger mot andre nettsteders database og dermed blir data og spørsmålet om hvem som eier dataene sentralt. Vedlikehold og hvordan man skal utnytte denne informasjonsmengden blir også stående som sentrale spørsmål. Som O Reilly skriver i sitt dokument: We expect to see battles between data suppliers and Eksempler på dette er f.eks. MapQuest, Digital Globe o.l. 7

8 application vendors in the next few years, as both realize just how important certain classes of data will become as building blocks for Web 2.0 applications. 18 Videre spåes det at Web 2.0 vil endre hele programvarestrukturen. Man vil ikke lenger tilby en og en versjon av et program, men man vil kunne gjøre nye endringer sømløst uten at brukeren merker det. For å ta et eksempel. Internet Explorer har kommet i mange versjoner. Versjon 1.0 ble lansert i 1995, mens versjon 7.0 ble lansert I følge Web 2.0 skal vi unngå slike store nylanseringer av programvaren. Det skal nå lanseres fortløpende, og så ofte man får rettet på noe. Og hvordan skal dette fungere jo ved at man bruker web som en plattform. Programmene kjøres da via web, og man har muligheten til å endre programmene med jevne mellomrom uten å måtte sende ut nye programversjoner til brukerne. Her er f.eks. Flickr.com et eksempel. I starten ble Flickr oppdatert med ny programvare ca hvert 30. minutt 19. En annen ting med Web 2.0 er at det skal kunne brukes på flere typer maskiner og systemer. Det skal ikke diskriminere systemene, og man skal derfor ha mulighet til benytte det uansett hvilket system du bruker. Viktig er også at hyperkoblingene ikke blir for tunge. De må være såpass enkle å overføre at det ikke blir en flaskehals i systemet. Det betyr at de kan være komplekse på server-siden, men det som skal overføres må være lett og ledig. Ser vi på f.eks. tunge tjenester som kart-tjenester så ser man fort hvor dette bærer hen. Google Earth har en tung og kompleks arkitektur på tjener-siden, men det overføres via en enkel struktur til brukeren. Brukeropplevelsene er sentralt i Web 2.0. Man skal tilby brukeren enkle måter å gjøre ting på. De tunge delene av systemet skal skjules bak et pent ytre, og man skal gjøre opplevelsen av å bruke systemet bra. Ved å gjøre det på den måten skal man også kunne gjøre tinge enklere for brukeren. Ting skal være enkle, ikke vanskelige å utføre. Man skal intuitivt kunne utføre de valgene man vil, så fremt det er støtte for det i systemet

9 For å avslutte delen om Web 2.0 vil jeg ta med hovedpoengene i det som er idéen om neste generasjons (noen vil til og med si at vi er godt inni den) web. - Man skal fokusere på tjenester til brukerne, og ikke selve programvaren. - Brukerne skal være med å utvikle systemet. - Programvare skal ikke være låst til ett enkelt system, men være åpent for flere (og helst alle). - Programvaren skal være i en konstant utvikling, der brukeren ikke blir utsatt for versjonoppdateringer, men en sømløs og umerkbar oppdatering. Web 2.0 skal altså være en mer sosial, en mer samlende og en mer inviterende måte å se programvare og web på. Det skal bli en sømløs integrering av web, programvare og brukerinteraksjon. Tjenestene skal invitere til bruk, der det er bruken av data som er viktig og hvordan man velger å framvise det. Web 1.0 vs Web 2.0 Tim Berners-Lee ble i 2006 intervjuet av developerworks og fikk der følgende spørsmål: You know, with Web 2.0, a common explanation out there is Web 1.0 was about connecting computers and making information available; and Web 2 is about connecting people and facilitating new kinds of collaboration. Is that how you see Web 2.0? Berners-Lee svarte da følgende Totally not. Web 1.0 was all about connecting people. It was an interactive space, and I think Web 2.0 is, of course, a piece of jargon, nobody even knows what it means. If Web 2.0 for you is blogs and wikis, then that is people to people. But that was what the Web was supposed to be all along. [...] So Web 2.0, for some people, it means moving some of the thinking client side so making it more immediate, but the idea of the Web as interaction between people is really what the Web is. That was what it was designed to be as a collaborative space where people can interact. Av intervjuet kan vi trekke fram at Berners-Lee er uenig i det som kalles Web 2.0. Han er ikke uenig i at utviklingen av WWW har gått framover men han er uenig i at det har gått videre til ett nytt nivå. For å plassere det i programvare-termer; web har ifølge Berners-Lee ikke blitt utviklet nok til at det har kommet en ny versjon av det. Hvorfor 9

10 ikke det? Vi har nå sett på hva Web 2.0 er, og det er vel forskjell fra Web 1.0? Jo, men la oss se på hva Berners-Lee svarer. [...] Web 1.0 was all about connecting people. og det er jo akkurat det samme Web 2.0 ønsker å oppnå. Berners-Lee mener altså at forskjellen mellom Web 1.0 og Web 2.0 er på det semantiske planet. Og er det egentlig noen stor forskjell? La oss se nærmere på dette. Web 1.0 var i sin form enkel av utseendet, og i starten gjaldt det å få en horisontal inndeling av forskningssamfunn. Målet var å få forskningsmateriale spredt til de nye som ankom forskningssenteret, og la dem enkelt sette seg inn i dette. Dette er også noe av målet til Web 2.0, men i en mye videre mening. Skal man se på dette sosialt sett er Web 2.0 en videreutvikling, men er dette fordi WWW har gått videre eller fordi man har fått flere muligheter pga teknologien? Her kan jeg argumentere for begge deler. Teknologien er der og det tillater flere muligheter (f.eks. Facebook og MySpace), men det er nødvendigvis ikke en videreutvikling av selve WWW. Den sosiale løsningen har ligget i bunn gjennom både ARPANETs tilblivelse og under utviklingen av WWW. Ja, det har faktisk ligget i bunn helt siden Vannevar Bush kom med sin artikkel As we may think i Målet her var å skape en maskin som skulle kunne lagre alt det man så, alt det man forsket på og alt det man hørte 20. Dette skulle kunne deles med andre igjen. Hyperkoblinger og hypertekst skulle hjelpe folk til å gå gjennom materiellet uten at man måtte følge en vanlig bokstruktur. Denne strukturen skulle også gjøre ting mer gjennomsiktig, man skulle ha en horisontal inndeling så man unngikk det vertikale hierarkiet. Dette systemet, kalt Memex, skulle bruke en assosiasjonslagring. Man skulle kunne finne fram til det stoffet man lette etter via å bruke det man assosierte ved det spesielle emnet. Disse tankene ble videreført i 1964 av Douglas Engelbart. Den store forskjellen på hans system og Memex-systemet til Vannevar Bush var at Engelbarts system skulle være digitalt. Objektene skulle lagres digitalt, og man skulle ha muligheten til å kunne dele dette via et nettverk 21. Idéene om hyperkoblinger og hypertekst ble også tatt videre av Ted Nelson. I 1974 utga han sin Computer Lib/Dream Machines. Nelson beskrev i dette et system basert på både Vannevar Bush og Douglas Engelbarts tanker, 20 Bush (1945: ) 21 Engelbart (1962: 79) 10

11 men forskjellen mellom dette og de andre er at Nelson hadde et rent konseptuelt system. Han var også den som ga linkene, koblingene mellom de forskjellige emnene/objektene et navn. Navnet som kom ut av dette var hypertekst. Med hypertekst mente han at det ikke var et sekvensielt dokument. Han valgte ikke-sekvensiell tekst fordi det i følge han gjorde at skribentene skrev bedre, og leserne lærte mer siden de ikke behøvde å følge en spesiell sekvens 22. I kjeden av personer som hentet hverandres idéer kom til slutt Tim Berners-Lee. Han tok, som tidligere kjent, konseptet til Ted Nelson om hypertekst/hyperkoblinger og videreførte det til det vi i dag kjenner som web. Men så kommer da spørsmålet, er dette egentlig en forskjell fra Web 2.0? Web 2.0 forsøker å gjøre akkurat det samme. Og dette sier jo Berners-Lee også, at Web 2.0 benytter de samme idéene og konseptene, men det som rett og slett har skjedd er at man har nådd det punkt at teknologien tillater det. Man kan nå konsentrere seg mer om hyperkoblinger, enn man må om rene dokumenter. Her kommer også O Reilleys innspill om at det er data og ikke dokumentene som er viktig. Dette er helt i tråd med hva Berners-Lee, Nelson, Engelbart og Bush hadde i tankene. Interaksjon mellom mennesket og web En annen problemstilling som dukker opp er selve interaksjonen og synergien mellom mennesket og web. Hvordan har dette endret seg, og hva er i så fall endringene? For det første så har teknologien endret måten vi tilegner oss informasjon fra nettet. Nettet har endret en grafisk karakter fra å være statiske sider, basert på HTML-kode og tekster, til å bli et dynamisk og integrerende miljø. Med et dynamisk og integrerende miljø mener jeg at vi har fått tjenester som enkelt kan endre form, tjenester som inviterer deg til å ta del og tjenester som virker innbydende å bruke. Facebook, MySpace og andre såkalte nettsamfunn har endret vår oppfattelse av nettet. Det samme har tjenester som Google Earth og Flickr. Alle disse er tjenester som har dukket opp de siste årene, og tar i bruk innovative løsninger som dreier seg rundt Web 2.0-konseptet. Disse tjenestene skiller seg ut fra de gamle nettsidene man karakteriserer som Web Nelson (1974: 165) 11

12 For det andre har endringene gitt brukerne flere valg. Interaksjonen går nå på hvordan man vil utnytte de tjenestene som ligger ute. Man har flere nettsamfunn, man har flere tilbydere av kjøp og salg. Nettet er nå gjennomsyret av flere muligheter, rett og slett flere valg vi som brukere må ta stilling til. Teknologien tillater nå flere muligheter. Spesielt gjelder dette innenfor nettsamfunn, men også innenfor nettbutikk-sjangeren. Grafikk, utforming og informasjon om produktene (lagerstatus og pris, f.eks.) gjør det nå enklere å kunne velge seg ut det man vil ha og en kobling mot f.eks. visa gjør det enklere å betale. Interaksjonen blir når vi som brukere får muligheten til å aksessere flere tjenester via en tjeneste. Denne tankegangen er som kjent tro mot Web 2.0. Ny kommunikasjon gammel teknologi? Hva med kommunikasjonen? Har den forandret seg? Den første tanken bak WWW var at man skulle få tak i både og nyhetsgrupper gjennom webben. Dette har selvfølgelig forbedret seg gjennom årenes løp, noe som har resultert i tjenester som f.eks. news.google.com (for å lese nyheter) og gmail.com (egen mail-tjeneste, også levert av google). Men hva med nye kommunikasjonsmåter? Fra 1990 og til i dag har flere former for kommunikasjon kommet til. Blant de nye måtene som kom har vi f.eks. forumene, kontaktsider og nettverksamfunn. Jeg skiller her mellom nettverksamfunn og forum. Nettverksamfunn anser jeg som sosiale kontaktsider, der man har andre personer (gjerne kalt kontakter eller venner) i lenkede nettverk. Forum er nettsteder der man kommer med innlegg i en form for debatt. Verken forum eller kontaktsider er nye typer for kommunikasjon. Dette er noe som har eksistert i lang tid, til og med før WWW oppstod, spesielt forum siden vi kan datere dette tilbake til antikkens byer. Kontaktsider er heller ikke noe nytt, da man har hatt kontaktannonser analogt i lang tid før den digitale tidsalderen i det hele hadde startet. Alt dette kan regnes som samfunn, spesielt hvis man legger til grunn Barry Wellmans definisjon av hva et samfunn er: Communities are networks of inter-personal ties that provide sociability, support, information, a sense of belonging, and social identity 23 Er dette Web 2.0? Er dette en ny form for WWW som treffer det man definerer som Web 23 Barry Wellman (2001) i Castells (2002: 127) 12

13 2.0? I intervjuet med Tim Berners-Lee mener han at dette egentlig bare er en videreføring av hva som var den opprinnelige tankegangen med web. Som han svarer på spørsmålet: [...] If Web 2.0 for you is blogs and wikis, then that is people to people. But that was what the Web was supposed to be all along 24 Her kommenterer han dette direkte. Menneskelige relasjoner, kommunikasjon, gjennom web der poenget er person-tilperson-kommunikasjon er ikke Web 2.0 det er bare hvordan Berners-Lee tenkte WWW skulle være. Oppsummering, konklusjon og veien videre Vi har nå vært gjennom historien til WWW, der vi har gått fra den spede begynnelse på starten av 90-tallet, via nettleserkrigen på midten av nittitallet, kommet oss over DotComboblen og beveget oss inn på 2000-tallet. Jeg har valgt, med viten og vilje, å stoppe ved ca 2006 siden det er vanskelig å oppdrive kilder. Videre har jeg tatt for meg en oppsummering og prøvd å forklare hva som menes med Web 2.0. Det har heller ikke vært enkelt, siden personen som har fått æren for Web 2.0 ikke selv er helt klar på hva det er Web 2.0 er også litt diffust forklart i pensum, da det eneste stedet som faktisk nevner det uttrykket spesifikt er Even Westwangs powerpoint-presentasjon. Jeg har prøvd å ta for meg de sentrale problemstillingene jeg fant ut i fra intervjuet med Tim Berners-Lee. Her har jeg sett på hva Web 1.0 er kontra Web 2.0 og prøvd å forklare dette. Jeg har også vært innom om hvordan brukerinteraksjonen er i Web 2.0 (siden dette skal være en av de store sidene ved Web 2.0) kontra Web 1.0. Til slutt har jeg prøvd å se på hvordan kommunikasjon mellom mennesker skal ha endret seg etter Web 2.0s inntog. Hvordan kan vi så konkludere denne oppgaven? Det sentrale spørsmålet vi må stille oss er; har man gått over til en ny versjon av WWW?. Jeg mener, sammen med Tim Berners-Lee, at nei det har vi ikke gjort. Grunnen til dette er at den sentrale tanken lever fortsatt. Denne tanken er den at man skal finne alt man leter ettter, selv om man ikke vet akkurat hva det er. Hyperkoblingene og dataene står i sentrum, selv i Tim Berners-Lees Information Management -dokument. Han vil ha det han kaller for a universally

14 linked system og der målet skal være a place to be found for any information or reference which one felt was important, and a way of finding it afterwards. 25 Web 2.0 er i min mening ikke en virkelig overgang til et nytt system. Det benytter seg av gamle tanker, gamle idéer (noen av dem stammer helt tilbake til 40-tallet 26 ). WWWs fremgang skyldes nå først og fremst at flere har tilgang til dette globale nettet, og at teknologien har kommet så langt som den har gjort. Det er dette og ikke nye tanker som har kommet nå. Teknologien har vært med å presse grunntankene framover, men den har ikke produsert noe nytt tankesett om hvordan www skal være. Veien videre er brolagt med gode håp om en fremtid der web er en større plattform, og kanskje nye måter å se WWW på. Kanskje vi til og med har utviklet nye måter for hvordan hyperkoblinger fungerer? En av disse kan f.eks. være såkalt semantisk web, der man bruker søkemotorer basert på helt andre kriterer ved at man søker på fraser og spørsmål kontra enkeltord 27. Dette vil være en radikal måte å tenke på, og i følge Tim Berners-Lee som selv holder på med utviklingen av dette, er dette noe vi kanskje kan regne med å se i løpet av de neste 5 10 årene Berners-Lee (1989: 223) 26 Vannevar Bush og hans Memex a49&ei=5094&partner=homepage&oref=slogin&oref=slogin Semantisk web 28 A more revolutionary Web 14

15 Kilder Liestøl, Gunnar og Terje Rasmussen, Digitale medier En innføring, 2. utgave Oslo: Universitetsforlaget., Castells, Manuel The Internet Galaxy Oxford: Oxford University Press, 2002 Bush, Vannevar ([1945] 2001), As We May Think, i Packer, Randall og Jordan, Ken (red.), Multimedia. From Wagner to Virtual Reality. London/New York: W.W. Norton & Company, s Engelbart, Douglas ([1962] 2001), Augmenting Human Intellect: A Conceptual Framework, i Packer, Randall og Jordan, Ken (red.), Multimedia. From Wagner to Virtual Reality, London/New York: W.W. Norton & Company s Nelson, Ted ([1974] 2001), Computer Lib/Dream Machines, i Packer, Randall og Jordan, Ken (red.), Multimedia. From Wagner to Virtual Reality. London/New York: W.W. Norton & Company, s Berners-Lee ([1989] 2001), Information Management: A Proposal, i Packer, Randall og Jordan, Ken (red.), Multimedia From Wagner to Virtual Reality, London/New York: W.W. Norton & Company, s O Reilly, Tim, What is Web 2.0 Design Patterns and Business Models for the Next Generation Software, O Reilly Media (2005) (Oppsøkt ) O Reilly, Tim Web 2.0 Compact Definition: Trying Again O Reilly Media (2006) (Oppsøkt ) Shannon, Victoria, A more revolutionary Web i International Herald Tribune (2006), (Oppsøkt ) Wikipedia s.v. The history of the World Wide Web (Oppsøkt ) Markoff, John, Entrepeneurs See a Web Guided by Common Sense i The New York Times (2006) en=8e d71a49&ei=5094&partner=homepage&oref=slogin&oref=slogin (Oppsøkt ) World Wide Web Consortium, (Oppsøkt ) 15