Forskningsstrategi for Institutt for biologi,

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for biologi Bergen, 5. desember 2005 Saknr. 04/3564 /BIO JG Forskningsstrategi for Institutt for biologi, Premisser for strategiarbeidet Status for forskning ved BIO i Tilstandsvurdering Overordnede mål Prioriterte områder Høy kvalitet i stor bredde Ledende marinbiologiske fagmiljø i Norge BIOs rolle i utviklingsrelatert forskning Prioritering av nye stillinger Tiltak for å oppnå målene Arbeidsmiljø og holdninger Organisering av forskning og undervisning Tilretteleggelse for høy vitenskapelig kvalitet Forskerutdannelse Forbedring gjennom samarbeid Vedlegg Innspill fra YFF-kandidatene Bakgrunn for opprettelsen av BIO Hovedkonklusjoner fra Biofagevalueringen og Biofagplanen Forslag til store forskningsinfrastrukturer Nye stillinger de kommende årene Premisser for strategiarbeidet Formålet med strategiarbeidet ved BIO er å øke sannsynligheten for at forskningen som utføres ved instituttet i neste tiårsperiode både er av høy kvalitet og er viktig. Til det siste hører at den må være av høy vitenskapelig relevans. I tillegg er BIO så heldig at instituttet kan adressere vitenskapelige spørsmål som også er av høy samfunnsmessig relevans. Forskningsstrategien til BIO tar utgangspunkt i situasjonsbeskrivelse og mål i 2005, og beskriver hva vi tror vil være viktige satsninger fram mot 2010, samt viktige virkemidler for å komme dit vi ønsker. Institutt for biologi sin strategiske plan for forskning bygger på UiBs strategiske plan for forskning (2004), rådene i Biofagevalueringen (2001) og Biofagplanen (2002), premissene for opprettelsen av BIO: Kalandkomitéen (2002) og Skorpingutvalget (2003). UiBs strategi er førende for strategiske beslutninger på lavere nivå. BIO vil forholde seg aktivt til de diagnosene og rådene som Biofagevalueringen og Biofagplanutvalget stiller, dog i den grad vi kan se at de stemmer for oss. Vi bygger dessuten strategien på den forståelsen som de fire sammenslåtte instituttene delte: at BIO skal ha sterke forskergrupper i en stor faglig bredde og samtidig være Norges ledende akademiske miljø i marin biologi. Utdrag av disse dokumentene finnes som vedlegg til denne planen. University of Bergen Department of Biology Postadresse/Postal address: Postboks 7800 N-5020 Bergen Norge/Norway Besøksadresse: Bioblokken, 3. etg. Høyteknologisenteret i Bergen. Thormøhlensgate 55 Visiting address: Bio-building, Bergen High Technology Centre, Thormøhlensgate 55 Telefon/Phone: Telefaks/Fax: E-post/ post@bio.uib.no Internett:

2 Biofagevalueringen Tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak BIO sett innenfra Biofagplanutvalget UiBs mål og premisser for BIO Strategiplan for forskning Årlig handlingsplan og budsjettarbeid MÅL: BIO i 2010 Forskergruppenes mål 1.1. Status for forskning ved BIO i 2005 BIO er allerede Norges største (størrelse er lettere å måle enn styrke) akademiske fagmiljø innen marin biologi, og BIO har allerede flere forskergrupper av meget høy kvalitet. BIO er også sterkt involvert i utviklingsrelatert forskning gjennom mange av forskergruppene. Biofagevalueringen fant i 2001 at det fantes flere fremragende forskergrupper ved de instituttene som dannet BIO. De fremhevet spesielt mikrobiologimiljøet, botanikerne og systemøkologene. BIO er knyttet til fakultetets to sentre for fremragende forskning. Deler av botanikkmiljøet ved BIO inngår i Bjerknes-senteret, og mikrobiologene er gjennom Terje Torsvik knyttet til Centre for Integrated Petroleum Research. SFF-søknaden basert på mikrobiologer og systemøkologer (Thingstad-gruppen) var svært nær SFF-finansiering. På den annen side fant også Biofagevalueringen at flere av faggruppene ved de fire instituttene ikke holdt bedre nivå enn fair eller good. Dette antyder at det er stort spenn i den vitenskapelige kvaliteten innad i BIO. Viktige utfordringer ved sammenslåingen er derfor - å bevare og videreutvikle de sterke fagmiljøene ved BIO - å skape nye konstellasjoner som gir sterkere forskergrupper - å tilrettelegge for at alle grupper strekker seg mot høyere vitenskapelig kvalitet. BIOs ambisjon om å være Norges sterkeste akademiske fagmiljø i marin biologi vil ikke opprettholde seg selv alene ved hjelp av antall ansatte. Det store antall ansatte vil heller ikke kunne opprettholde seg selv over tid uten ved en faglig berettigelse. BIO må derfor i sin strategi tilrettelegge for at det utvikles marint orienterte forskergrupper av ypperste kvalitet Tilstandsvurdering Faglig styrke, svakheter, muligheter og trusler (SWOT) Styrke Meget stort miljø, mye entusiasme knyttet til instituttsammenslåingen 2

3 Paleoøkologi, kvantitativ (botanisk) økologi Mikrobiologi Pelagisk økologi Stor faglig diversitet og tyngde knyttet til fisk/fiskeri/havbruk Tilgrensende UiB-miljøer: Molekylærbiologisk institutt, Sars-senteret, Bergen Museum, Institutt for geovitenskap, Geofysisk institutt, Bjerknes-senteret, institutter ved det medisinske fakultet, Christian Michelsen Research Andre institusjoner i Bergen: Havforskningsinstituttet, NIFES, Nansen-senteret, Fiskeriforskning, Veterinærinstituttet, Skogforsk Svakheter For lite bruk av molekylære forklaringsmodeller: for mange forskergrupper som ikke tar i bruk redskaper og resultater fra moderne molekylærbiologi og utviklingsbiologi som støtte for videreutvikling av sin egen disiplin. For dårlig utbygde fagrelasjoner mot MBI, Sars-senteret og det medisinske fakultet Også uutnyttede grenseflater mot andre MN-institutter For liten forståelse for å bygge samarbeidsnett lokalt, nasjonalt og internasjonalt Likestilling: For liten andel kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Dette må aktivt motvirkes, for eksempel gjennom økonomisk stimulering, avlastning, og ved innretting av nye stillinger Muligheter Instituttsammenslåingen gir muligheter til oppbygging av sterke fagmiljø innen basal fiskebiologi og økologi/biodiversitet. Her ligger den fremste mulighet til faglig fornyelse og videreutvikling innenfor BIOs nåværende økonomiske ramme. Husbyggingen gir muligheter til å bygge et fysisk miljø som fremmer godt teamarbeid. Den gir også muligheter for innredning av mer avanserte laber, basert på felles utstyrsbruk for flere forskergrupper. Styrke utviklingsforskningen ved BIO ved at Senter for miljø- og ressursstudier slås sammen med BIO. Dette vil gi BIO enda større kontaktnett overfor forsknings- og utdanningsinstitusjoner i sør og dermed langt bedre tilgang på samarbeidspartnere og studenter. SMRs nåværende rolle som brobygger innad i MN og mellom fakultetene må ivaretas også etter denne sammenslåingen. Felles forskergruppe i geomikrobiologi mellom BIO og IFG kan gjøre at UiB forblir i têt innen dette fagfeltet. Felles innsats med Geofysisk institutt, Nansen-senteret, Bjerknes-senteret og HI kan hjelpe BIO til å beholde en ledende posisjon innen biologisk oseanografi. Felles utnyttelse av lab-arealer, personale og kostbart utstyr med andre UiB-brukere og med andre forskningsinstitutter som kommer til Marineholmen. Fish medicine -senter. Biofagevalueringen anbefaler at forskningen rundt havbruk fokuseres tydeligere på basale disiplinbaserte utfordringer (utviklingsbiologi, immunologi, osv) og antyder at Bergen kan ta en nasjonal lederrolle her. BIO ønsker å ta opp denne tråden. Her trengs felles innsats fra BIO og andre UiB miljøer samt HI, NIFES (matsikkerhet, ernæring) og VI (patologi, epidemiologi). Flere viktige prosesser kan hjelpe oss til store framskritt her: o SFF (Senter for fremragende forskning) innen utviklingsbiologi i tett samarbeid med MBI og Sars-senteret. o SFI (Senter for forskningsbasert innovasjon) innen havbruk sammen med Kjemisk institutt, det medisinske fakultet, HI, FF og NIFES. o Marin genomikk (FUGE) sammen med MBI, HI og NIFES. o Ernæringssatsing sammen med medfak og NIFES. 3

4 o Samlokalisering på Marineholmen med flere av disse instituttene Trusler Oppsplitting av botanikkmiljøet ved atskillelse mellom BIO og BM. Uavklarte ansvarsforhold og uro i forholdet mellom BIO og BM. Dårlige vilkår for systematikk- og biodiversitetsforskningen både ved BIO og BM. Det er vesentlig at personalet bak systematikkforskningen samlokaliseres på Marineholmen. Skal dette lykkes er det meget viktig å bygge et magasinbygg for BM på Marineholmen. Forestående generasjonsskifte i botanikkmiljøet. Fagmiljøets internasjonale renommé går ikke uten videre i arv til neste generasjon. Heldigvis er det mange fremragende yngre forskere i fagmiljøet. Fiskehelsemiljøet har i lang tid vært utsatt for uro. Denne svekker den fortsatte framgangen og virker uheldig på fornyelse av forskning og utdanning. Dette må løses. UiBs økonomi kan gi krav om besparelser som gir dårlige areal-løsninger i nybygg Norges forskningsråds fokus på nytte/relevans for biologifaget (forvaltning, havbruk, ressurser, klimaeffekter) kan gjøre det vanskelig å følge Biofagevalueringens råd om å fokusere på basale disiplinbaserte fagutfordringer. En viktig utfordring for vårt mål om sterke forskergrupper innen stor faglig bredde er at det er mye lettere å få økonomisk støtte til nye tiltak for samfunns- og utdanningsrelevante formål enn for nysgjerrighetsdreven forsking. Dette må instituttet være bevisst på i allokeringen av egne frie ressurser. Nye innkjøpsrutiner og sentralisering av ansatte med IT-arbeidsoppgaver påvirker muligheten til de teknisk ansatte til å gjøre sin viktigste jobb, nemlig teknisk forskningsog undervisningsassistanse. 2. Overordnede mål Det 21. århundre har av mange blitt omtalt som biologiens århundre. På lignende måte som det forrige var preget av fysikkens suksess fra mikrokosmos til makrokosmos, og letingen etter det ene samlende prinsipp, så har biologene i dette århundre store muligheter til å oppnå en langt mer helhetlig forståelse og anvendelse av biologien. Dette skyldes i hovedsak gjennombrudd innen molekylærbiologi, nevrobiologi og evolusjonsbiologi. Et like viktig bidrag blir muligheten til å integrere disse innsiktene i nye typer av studier, for eksempel gjennom beregningsorientert biologi. Mange av de store uløste spørsmål i tilværelsen er også av biologisk karakter, og med de verktøyene vi er i ferd med å utvikle vil vi være i stand til å adressere flere og flere av dem. Spørsmålene spenner fra forståelsen av bevissthet, valg og ansvar til forestillinger om og forventninger til liv andre steder i universet. I tillegg til slike fundamentale spørsmål, er menneskeheten også veldig opptatt av mer nærliggende problemer som krever biologisk innsikt, så som - klimaendringer, miljø og biodiversitet, - fattigdom, utvikling og miljø, - ren og sunn mat, - human helse og aldring På det nasjonale nivå kan vi også gi verdifulle bidrag til - verdiskapning og verdibevaring i havbruk, fiskeri og petroleum I dette store bildet må Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen være en liten aktør. Det er imidlertid vår klare ambisjon å være deltaker i utforskningen av de siste store mysterier, og også å være bidragsyter i løsningen av samfunnets store utfordringer. På det nasjonale plan skal vi være en sentral forskningsaktør, i tråd med UiBs forskningsstrategi. 4

5 3. Prioriterte områder 3.1. Høy kvalitet i stor bredde Ettersom det stadig blir flere og flere mennesker på Jorda, med behov for plass og ønske om utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser, og ettersom teknologiske endringer gjør det mulig for oss å ekspandere vår aktivitet og innflytelse til alle områder i hav og på land, og ettersom nye teknologier gjør det mulig for oss å utvikle stadig nye stoffer som påvirker vår helse og vårt miljø, blir det stadig viktigere å videreutvikle biologien som vitenskap. Det er ikke lett å forutsi hvilken kunnskap som vil vise seg mest nyttig om noen tiår. Det er derimot enkelt å hevde at den økende intensiteten i menneskets bruk av og påvirkning på biologiske ressurser og miljø vil fordre kompleks innsikt. BIOs bidrag er derfor å legge til rette for at forskningen vi utfører skal være av den høyeste kvalitet, og at vi skal bidra innen et bredt felt av biologiske disipliner. Sett i fra hver enkelt forskergruppes perspektiv, er den viktigste grunnen til å opprettholde en stor faglig bredde ved BIO at denne bredden vil muliggjøre en rask absorpsjon av internasjonale faglige gjennombrudd til fagmiljøet i Bergen. BIO kan ikke ha realistiske ambisjoner om å være forskningsledende innen mange (eller noen) store temaer, men ved en stor faglig bredde basert på forskergrupper av høy internasjonal kvalitet vil vi være i stand til å nyttiggjøre oss internasjonale gjennombrudd og å kommunisere dem på tvers av forskergruppene ved BIO. Sett utenfra er denne absorpsjonsevnen av internasjonale nyvinninger også den viktigste enkeltårsak til at BIO skal ha sterke forskergrupper. BIO sin størrelse ved UiB kan begrunnes med alle utfordringer samfunnet står overfor der biologisk ekspertise og absorpsjonsevne vil være avgjørende for kvaliteten i beslutningsprosessene. Denne satsningen på kvalitet i bredde tar naturligvis utgangspunkt i de forskergruppene vi allerede har. I det kommende tiåret vil alle vitenskapelig ansatte som nå er 60 år eller eldre gå av med pensjon. Dersom dagens pensjonsrettigheter opprettholdes, vil også alle som nå er 52 år eller eldre også kunne gå av i denne perioden. Dette er en vesentlig del av BIOs vitenskapelig stab. Til grunnlag for denne utskiftningen som vil måtte komme, ligger først de to klare premissene at BIO skal ha sterke forskergrupper innen en stor faglig bredde og at vi skal være ledende innen marin biologi i Norge. BIO skal også i framtida ha sterke forskergrupper innen mikrobiologi, botanisk økologi, evolusjonær økologi, biodiversitet, fiskeribiologi og havbruk. Selv uten vekst i stillinger vil instituttet måtte styrke forskningen innen deler av dette spekteret. Instituttet må stadig vurdere å ta opp forskningstemaer og fagfelt som ikke inngår i BIOs til enhver tid gjeldende forskergrupper. Utlysninger av nye faste stillinger ved BIO skal i hovedsak være begrunnet med vitenskapelige utfordringer. To av BIOs forskere (Lise Øvreås og Øyvind Fiksen) oppnådde meget gode evalueringer i NFRs utlysning innen Yngre Fremragende Forskere i BIO vil følge opp om disse personene kan styrke vår faglige profil. Vi har allerede kommet i gang med en satsning innen geomikrobiologi og biologisk oseanografi, hovedsakelig etter innspill fra disse to (se vedlegg 5.1). 5

6 Støtte fremragende forskning i EECRG Forskergruppen EECRG forsker på effekter av klima- og miljøendringer over et bredt spekter av romlige (populasjoner til kontinenter) og temporære ( år) skalaer. Forskningsmålet er å rekonstruere fortiden, studere nåtiden og modellere fremtiden for å kvantifisere og forstå både naturlig variabilitet i økosystemene og miljøet og den økende menneskelige innflytelsen på. For å kunne nå disse målene tar gruppen i bruk både kvantitative og kvalitative metoder, og den integrerer eksperimentell økologi, bevaringsbiologi, kulturlandskapsforskning, paleoøkologi, paleoklimatologi, makroøkologi, og matematisk modellering. Denne sterke tverrfaglige profilen og koblingen mellom ren og anvendt vitenskap bygger på den brede perspektivet på økologiske forandringsprosesser og landskapshistorie som Knut Fægri var en pioner for. Gruppen har et stort forskningsnettverk både lokalt, regionalt, og internasjonalt og bidrar til flere av UIBs satsingsområder, spesielt innenfor klima og miljøendringer, utviklingsstudier, og region og regionalisering. Biofagevalueringen fant at faggruppen i kvantitativ økologi og paleoøkologi har meget høy vitenskapelig kvalitet, og påpekte av gruppen står i fare for å falle sammen dersom det ikke ble foretatt nyrekruttering til faste stillinger: Overall the permanent staff of this unit is ageing and several new staff will need to be recruited in the next 5-10 years. For this unit to be able to maintain the existing quality of research, a strategic plan needs to be developed identifying areas of strength and future development so that the University can implement a program of early replacement of retiring staff. This would minimise the risk that this productive unit will collapse. Mange av gruppens viktigste medlemmer er over 60 år. Det er meget viktig at denne unike kompetansen bevares og videreutvikles av en ny generasjon. Dette er også helt i tråd med hovedpunkt (c) i UiBs forskningsstrategi: gi fremragende forskningsmiljøer gode vilkår. BIO har i 2005 lyst ut en 2-årig postdoktorstilling innen recent (moderne) økologi, og vil følge opp med en førsteamanuensis-utlysning i god tid før dette engasjementet går ut. BIO må vurdere å lyse ut flere faste stillinger allerede før de nåværende professorene pensjoneres. Gruppen står bak etableringen av Lyngheisenteret som er et nasjonalt senter for drift, forskning, undervisning og formidling av lyngheilandskapet. Lyngheisenteret har en sterk internasjonal stilling og er tildelt både UNESCOs og EU-kommisjonens priser for fremragende kulturlandskapsskjøtsel. BIO ønsker at den faglige ledelsen ved senteret styrkes slik at en kan videreutvikle forskningen innen det nasjonale og internasjonale forskernettverket som er bygget opp omkring Lyngheisenteret Bevare UiBs forskningsposisjon innen geomikrobiologi Ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet er det bygget opp en tverrvitenskaplig forskningsgruppe i geomikrobiologi, bestående av mikrobiologer, botanikere, geologer og kjemikere. Forskningsaktiviteten i gruppen er spesielt rettet mot mikrobiell omdanning av bergarter og mineraler og gruppen var blant pionerene som undersøkte oseanskorpens dype biosfære, som er et forskningsfelt med sterkt økende interesse. Målet er å danne en tverrfaglig forskergruppe basert på Institutt for geovitenskap (IFG) og Institutt for biologi. IFG har nylig ansatt en førsteamanuensis i geomikrobiologi. For å forsvare gruppens internasjonale posisjon trengs en fast stilling i mikrobiologi, slik at kapasiteten, kompetansen og ledelse av den mikrobiologiske delen styrkes. 6

7 Mikrobiologi I det denne planen skrives, er den mikrobielle forskningen inndelt i én stor og tre små forskergrupper. Disse gruppene reflekterer ikke på en god måte den faglige inndelingen blant BIOs mikrobiologer. Forskergruppestrukturen skal gjennomgås på nytt, med et klart mål å konsentrere virksomheten om færre temaer. Alle grupper er opptatt av mikrobiell biodiversitet, men de kan skilles ved fokus på moderne økologi, evolusjonært opphav, og miljø/olje. Utbygging av det vitenskapelige samarbeidet med geo-miljøet er viktig og vil bli prioritert Evolusjonær økologi Evolusjon er det bærende fundament under biologi som vitenskap, og økologi er den mest syntetiserende disiplinen i faget. Forskning innen evolusjonær økologi blir derfor svært viktig for et stort og allsidig biologisk institutt. Ved BIO er denne forskningen spredt på 3 forskergrupper: Akvatisk atferdsøkologi, Evolusjonær økologi og Modelleringsgruppen. BIO vil styrke denne forskningen ved å samle forskergruppene i evolusjonær økologi i samme bygning. Disiplinen evolusjonær økologi har i hovedsak blitt utviklet av teoretikere, og mange av de store gjennombruddene har blitt oppnådd ved logiske og matematiske argument. Den store framskrittene innen molekylærbiologi og molekylær evolusjon gir nå nye muligheter til å forankre evolusjonær økologi både i klassisk fitness-basert teori og molekylære mekanismer. Denne muligheten må BIO gripe. Sammenslåingskomité nr 2 (Skorping-utvalget) kommenterte dette slik i 2003: En betydelig del av den generelle og banebrytende teori har de siste tiårene kommet fra den biologien som ligger i skjæringsfeltet mellom evolusjon, molekylærbiologi, utviklingsbiologi og økologi ("ecoevo-devo"). Vi forventer at denne kombinasjonen også i framtida vil representere en svært viktig kilde til nye idéer. Det er derfor viktig å støtte opp om strukturer og prosjekter som har denne konstellasjonen i seg, og som stimulerer til samarbeid om hypoteser, prosesser og mønstre løsrevet fra den tradisjonelle inndelingen av biologer ved UiB basert på habitat- og organismetyper Systematikk og biodiversitet Skorping-utvalget kommenterte i 2003: Mangfoldet av organismegrupper er et sentralt aspekt ved biologien og mange av UiBs biologer arbeider mot å forstå prosesser som skaper endringer i biodiversitet over korte og lange tidsrom. Likevel synes det ofte nødvendig å påpeke at forståelse av økologisk dynamikk, evolusjonære prosesser og evolusjonshistorie hviler på et fundament av taksonomi, der antatt naturlige organismegrupper er identifiserte. Selv om store gjennombrudd i forskning ofte kommer fra eksperimentell biologi og kultiverte modellorganismer, må UiB ha fagfolk som kan identifisere ulike organismer og som kan framskaffe basal kunnskap om deres utbredelse, reproduksjonsbiologi, utviklingsstadier, leveområder og interaksjoner med andre organismegrupper. Underskuddet på slik kunnskap er uttrykt som et problem i mange offisielle vurderinger av biologiens status. Systematikk er fagets eldste disiplin, og en forutsetning for de fleste andre biologiske disipliner. Ved UiB er ansvaret for systematikk delt mellom det matematisknaturvitenskapelige fakultet (forskning og undervisning) og Bergen Museum (forskning, formidling og samlingsansvar). BIO driver forskning i systematikk innen terrestrisk botanikk og zoologi, mikrobiologi og marinbiologi. Systematikken ved BIO må utvikles i tett samarbeid med Bergen museum, helst gjennom felles forskergrupper. Hver gruppe bør ha en faglig leder, som for BIOs egne grupper. BIO er åpen for at denne lederen kommer enten fra BIO eller BM. 7

8 Arboretet på Milde med Botanisk hage representerer en infrastruktur for BIO gjennom mulighetene for å drive eksperimentell forskning med frøspiring og dyrking av planter både i veksthus og på friland Ledende marinbiologiske fagmiljø i Norge Den marinbiologiske forskningen ved BIO har vært utviklet over snart to hundre år. IFM feiret sitt hundreårsjubileum i 1992, datert fra da Bergen Museum opprettet Biologisk stasjon på Marineholmen. Marinbiologien ved Bergen Museum går imidlertid helt tilbake til museets etablering i Den marinbiologiske forskningen ved BIO er rettet mot systematikk og biodiversitet, økologi, anatomi, fysiologi, utviklingsbiologi, sykdoms- og resistensforskning, og forskning for havbruksnæringen og fiskeriforvaltningen. En forutsetning for høy kvalitet i marinbiologisk forskning ved BIO er høy kvalitet i den basale biologiske forskningen. Marin biologi er ikke en disiplin, men et tema. Verken UiB eller andre universiteter kan over lang tid opprettholde høy kvalitet i tematiske forskningsinnretninger uten at disse er understøttet av disiplinbasert forskning av høy kvalitet. Første tiltak for å fremme høy kvalitet i marin biologi ved BIO blir derfor å legge til rette for høy kvalitet i den basale disiplinbaserte forskningen ved BIO Marin økologi Biofagevalueringen gav meget rosende omtale av forskningen i marin mikrobiell økologi, og også pen omtale av den daværende systemøkologigruppe og forskningen i fiskelarveøkologi ved IFM. Disse gruppene gikk deretter sammen om et forslag til en SFF innen Marine Pelagic Food-Web Research, som også oppnådde meget god omtale og plassering. I BIOs nye forskergruppemodell er denne SFF-grupperingen spredt på forskergruppene Mikrobiell økologi (Thingstad), Modellering (Aksnes), Akvatisk atferdsøkologi (Salvanes) og FIBER (Folkvord). Selv om Thingstads SFF-initiativ nå er spredt, så er det meget viktig å opprettholde og videreutvikle den høye kvaliteten i disse gruppene. Sett i forhold til fiskerienes betydning for Norge, og UiBs tradisjoner, skal BIO også vektlegge forskning og utdanning innen fiskeribiologi og økosystemeffekter av fiske. BIO prioriterer to tiltak innen marin økologi: Det første tiltaket bli oppfølgingen av YFF-innspillet fra Øyvind Fiksen, med en stilling rettet mot biologisk oseanografi. Dette vil innebære et tettere samarbeid med Geofysisk institutt. BIO ønsker å lyse ut et professorat i planktonøkologi, etter Båmstedt Marin biodiversitet Biodiversitetsforskning har vært gjennomgående lavt prioritert av forskningsfinansierende organer i hele den vestlige verden i flere tiår. Dette er i ferd med å snu seg, ettersom forståelsen av verdien av biodiversitetsinnsikt er økende. Det er samtidig behov for å satse betydelig nå, før den eldre garde av biodiversitetsforskere pensjoneres. Fagområdet marin biodiversitet ved BIO ble styrket i 2004 ved tilsettingen av professor Christoffer Schander. Han har organisert en nyskapende forskergruppe bestående av marinbiologer, fiskeribiologer og Glenn Bristow fra forhenværende Zoologisk institutt. Gruppen har også utviklet et nært samarbeid med professor Endre Willassen ved BM. Det første tiltak er å lyse ut et professorat i populasjonsgenetikk, etter Nævdal. 8

9 Også den marine biodiversitetsforskningen ved BIO må utvikles i samarbeid med Bergen Museum Fokus på utviklingsbiologi hos fisk 4 av de 5 største forskergruppene ved BIO har tilknytning til fakultetets to SFF-er eller Thingstads søknad. Den største gruppen har ikke noen slik tilknytning. På den annen side kan dannelsen av denne gruppen, Utviklingsbiologi hos fisk, sies å være en klar respons på Biofagevalueringens kritikk av tilstanden i norsk havbruksforskning. Biofagevalueringen skrev Aquaculture research in Norway in general tends to have an empirical approach to problem solving rather than an approach based on basic research. While this might appear to work in the short-term it is not a sound basis for the long-term development of a major industry. At present the basic research component of this industry is not of a high enough standard to support its stable expansion or to ensure its future economic viability.. Fagplanutvalget kommenterte dette slik: Arktisk biologi, marin biologi og akvakulturrelatert forskning (anbefaling til institusjonene, Forskningsrådet og departementet): Disse tre områdene regnes som områder hvor Norge ut fra næringsmessige og geografiske forutsetninger bør ha særlige sterke forskningsmiljøer. Det må imidlertid skilles klarere mellom virkemidler og ønsket om nær forskningstilknytning til overvåknings-, forvaltningsbehov og matproduksjon på den ene siden og grunnleggende marinbiologisk og arktisk forskning på den andre siden. Det må stilles sterkere krav til at arktisk, marinbiologisk og akvakulturrelatert forskning skal være av basal karakter innenfor ulike biologiske disipliner. BIOs svar på denne konstruktive kritikken er å lage én sterk forskergruppe som fokuserer på utviklingsbiologi hos fisk, med tilgrensende forskergrupper innen skjelettforskning, fiskesykdommer, økologi & rekruttering (FIBER), økosystemeffekter av fiske, genetikk og biodiversitet, atferdsøkologi og modellering. Det er et mål at alle disse gruppene skal ta i bruk molekylære og utviklingsbiologiske forklaringsmodeller i sine fagdispliner, i tillegg til de verktøyene de allerede besitter. Rundt BIO ligger også Sars-senteret for marin molekylærbiologi, Molekylærbiologisk institutt og Computational Biology Unit ved UNIFOBs Avdeling for beregningsvitenskap. Sammen med disse, og dessuten med relevante fagmiljø ved HI, NIFES, VI og medfak tror vi at BIO skal kunne bli sentralt i en grunnleggende akademisk satsning på fisk. Vår klare ambisjon er at dette skal gi et Senter for fremragende forskning innen basal biologi knyttet til fisk ved UiB. Dette fokuset tror vi også vil ha stor gunstig effekt på annen basal biologisk forskning ved BIO og andre institutt i Bergen. Videre vil et slikt innrettet SFF komplimentere forskningsprofilene til Bjerknessenteret på en måte som gjør at store deler av BIO vil kjenne tilhørighet og merke akademisk drahjelp fra SFF-ene. Gitt den korte tidsperioden det er til neste søknadsrunde for SFF, vil BIOs overordnede vitenskapelige siktemål være å tilrettelegge for at denne søknaden blir sendt og at grupperingen fremstår som en klar og verdig kandidat til statusen. For å styrke den eksperimentelle forskningen på fiskelarvens utvikling etablerte fakultetet et tverrfaglig forskningslocus ( Tidlig Livshistorie til Marin Fisk ) i juni I henhold til autorisasjonsdokumentet skulle locuset være en langsiktig investering i oppbygging av fagfeltet. Locuset ble evaluert høsten 2003 av Programstyret for marine fag (PMF) ved fakultetet og ble anbefalt fortsatt som et prioritert forskningslocus ved fakultetet. I evalueringens konklusjon heter det: Etter PMFs vurdering har forskningsaktiviteten ved locuset vært høy både mht til publisering og utdannelse av studenter og dr.kandidater. PMF mener likeledes at locusets bruk av fakultetets støtte ved investering i felles infrastruktur (larvelinje for dyrkning av fiskeegg og -larver) for dermed å ha kontrollert tilgang på et felles forskningsmateriale, har vært en riktig strategi for videre langsiktig satsing innen feltet. 9

10 BIO finner satsingen på locuset som positiv for etablering av et marint SFF ved UiB. Locuset vil i denne forbindelse redefinere sine planer og målsetninger i den nye situasjon med et opprettet BIO-institutt med nye forskergrupper. Den larvelinje som locuset har bygget opp og driftet i perioden vil være sentral også for virksomheten ved et marint SFF. BIO ønsker derfor å videreføre locuset som et bindeledd mellom utviklingsbiologi og pelagisk økologi/fiskeribiologi ved BIO. Det er dog avgjørende viktig at SFF-søknaden, om den går inn, fører til at fagmiljøet i basal fiskebiologi styrkes og ikke splittes, som følge av tildelingen. Dette er en utfordring til UiB og UNIFOB, ettersom vi hører flere forskere som mener at deres fagmiljøer er svekket etter at gode forskere er tatt ut av instituttmiljøene som følge av SFF-tildelinger. For BIO er det avgjørende viktig at en SFF-gevinst blir til styrke for hele instituttmiljøet. Det vil bli vurdert å opprette eget studium i utviklingsbiologi, i samarbeid mellom BIO og MBI. Prioriteringer innen utviklingsbiologi og havbruksrelatert forskning for BIO: Sikre kontinuitet i tidlig livshistorie-forskningen (larve-locuset) Sterkt fokus på utviklingsbiologi, forbinde molekylære prosesser med marin-økologiske møntre Styrke forbindelsen mellom utviklingsbiologi og UiBs ernæringsforskning ved et professorat i funksjonell genomikk knyttet til fødeopptak hos fisk Fiskehelse Et av de fagfeltene innen basal fiskebiologi der UiB kan ha håp om å være en markert internasjonal forskningsaktør, er fiskehelse. Dette fagfeltet ble etablert ved daværende IFM i Det er neppe noe annet forskningsfelt ved BIO som har større nasjonaløkonomisk betydning enn helse- og velferdssituasjonen i havbruksnæringen. BIO vil prioritere å lyse ut en lederstilling (professorat) som får ansvar for videre utvikling av profesjonsstudiet i samarbeid med programstyrene og instituttledelsen. Det er dessuten viktig at flere forskergrupper ved BIO interesserer seg for relevante problemstillinger innen fiskehelse, ettersom det finnes store eksterne bevilgninger som kan brukes til stipendiater, postdoktorer, forskere og utstyr. Biofagevalueringen skrev Panel 2 noted that basic research in agricultural and veterinary science is generally very poorly developed in Norway and critical areas of research such as fish medicine and fish diseases, especially basic research into microbial pathology and virology, are definitely under-developed. There is an urgent need for these fields to be developed as strong basic research disciplines in their own right so that Norway develops the expertise and experience that can also be called upon by industry upon request. One approach to begin redressing this deficiency may be to merge the veterinary and agricultural schools and move research and advanced education into fish medicine to a locus of fish biology, such as Bergen. Fagplanutvalget støttet imidlertid ikke tanken om å konsentrere denne virksomheten i Bergen mot forskernes vilje. Fagplanutvalget anbefaler at institusjonene som har fiskehelse- og fiskemedisinmiljø i Norge utarbeider en plan som kan strukturere forskningen og utdanningen innen faget. Ideen om å tvangsflytte fagområder fra en institusjon til en annen frarådes i en situasjon hvor det er ønske om at institusjonene selv skal ta økt faglig strategisk ansvar for sin virksomhet. BIO vil Styrke fiskehelsemiljøet, først med en lederstilling 10

11 Utnytte den eksisterende faglige bredden i BIO til å øke forsknings- og utdanningskapasiteten i fiskehelse 3.3. BIOs rolle i utviklingsrelatert forskning Mange av de store utfordringene som BIO ønsker å ta del i utforskningen av, har utviklingsrelaterte aspekter. Dette gjelder - klimaendringer, miljø og biodiversitet - fattigdom, utvikling og miljø - ren og sunn mat - human helse og aldring - verdiskapning og verdibevaring i havbruk, fiskeri og olje Det er dermed en klar sammenheng mellom vår overordnede målsetning og UiBs fokus på utviklingsrelatert forskning. Som et naturvitenskapelig institutt bedriver ikke BIO forskning vedrørende årsaker til og virkninger av fattigdom eller skjev fordeling innen eller mellom nasjoner. Vi forsker dermed ikke på selve utviklingsprosessen i verden. Men økonomien i den tredje verden har ofte forbindelse til bruk av natur og av biologiske ressurser. Indirekte kan derfor resultater av biologiske studier ha betydning for utviklingen av samfunn og nasjoner. Dessuten kan opplæring i de vitenskapelige metoder som brukes ved BIO være til nytte for studenter og forskere fra den tredje verden. Det er også nødvendig å framheve at BIOs rolle i utviklingsrelatert forskning er som akademisk forsknings- og utdanningsinstitutt. BIO er ikke en del av bistandsapparatet, og vår virksomhet er ikke bistand. Likevel er det slik at flere av BIOs forskere har opparbeidet en vitenskapelig innsikt som kan være til god nytte i bistandsarbeid. Slik virksomhet må alltid være fullfinansiert. BIOs ressurs er vår fagkompetanse og vår forskningskompetanse. Vår viktigste forutsetning for å kunne gi nyttige bidrag til faglig utvikling i den tredje verden også i framtida er at vi til enhver tid arbeider for å øke vår egen kompetanse samtidig som vi gjerne overfører denne til samarbeidspartnerne. Ethvert faglig samarbeid innen forskning og undervisning med partnere i den tredje verden må følge samme regel som samarbeid med partnere i rike land: BIOs egeninnsats må føre til kompetanseoppbygging ved BIO. BIO har et utstrakt samarbeid med enkeltforskere og institusjoner innen forskning og utdanning over hele verden. Samarbeid som har blitt initiert via finansiering fra NORAD og NUFU har gitt mange av BIOs forskergrupper svært verdifulle muligheter til å drive forskning på temaer vi ellers ikke kunne tatt opp. Studenter og gjesteforskere fra land i sør har ofte blitt kontaktpunkter for UiB og BIO i sine fagmiljøer, og dette har gitt stor mer-verdi av oppholdet deres i Norge for BIO. BIO ønsker å styrke denne forskningen ved BIO ved å slå sammen BIO og SMR (Senter for miljø- og ressursstudier). SMR har som BIO et meget stort kontaktnett i sør, og disse to kontaktnettene utfyller hverandre. BIO vil også ved sammenslåingen kunne styrke instituttets forskningsadministrasjon, spesielt overfor den tredje verden. BIO vil opprettholde og gjerne øke mengden av kvotestudenter som tar MSc og PhDoppgaver veiledet av oss. Vi ser klart verdien for disse studentene og for deres land at forskningen de gjør er basert på innsamling av materiale fra studentens hjemland. Men vi ser også er betydelig egenverdi som ligger i kompetanseoverføringen ved å lære fag og metoder. Vi ser derfor gjerne at en større del av disse studentene får forskningstemaer basert på frontforskningen i våre beste forskergrupper. 11

12 BIO vil gjerne videreutvikle samarbeidet med NORAD og NUFU om forskningsbaserte undervisningsprogram, slik som det NORAD-støttede studiet i fiskeribiologi og forvaltning og det NUFU-støttede studieprogrammet i akvakultur og marine fag i Vietnam. BIO tror dog at det vil være i disse landenes interesse å øke fokuset mot forskerutdanning (PhD-studier, post doc opphold) i stedet for eller i tillegg til masterstudier. I Norge erkjenner vi at en kandidat må minst ha doktorgrad for å kunne være selvstendig forskningsinitierende og utførende, og det er ingen grunn til å tro at forholdene er annerledes i andre steder av verden Prioritering av nye stillinger BIO vil i gjennomsnitt oppleve 4 pensjoneringer de nærmeste årene. Dette er makrotall. Effekten innen hvert fagfelt er vanskeligere å spå, ettersom pensjonsalderen kan velges fra 62 til 70. Slik budsjettutviklingen har vært de seneste årene, har rammeøkningen ikke fullt ut kompensert økninger i husleie og lønn til fast ansatt personale. Om dette fortsetter, må BIO regne med at den fast ansatte staben over sikt må reduseres. Like fullt vil instituttet komme inn i en periode preget av et generasjonsskifte. BIO vil ta seg god tid i denne overgangen. Dette vil dels bli oppnådd ved at det vil kunne bli lyst ut postdoktorstillinger i lønnsmidler som blir ledige ved avgang, dels ved økte investeringer i utstyr, og dels ved midlertidig tilbakeholding av stillinger for å balansere budsjettet. Nye stillinger, både tekniske, midlertidige vitenskapelige og faste vitenskapelige, skal lyses ut etter strategiske vurderinger. Det er dermed ingen nødvendig sammenheng mellom fagfeltet til den som pensjoneres og fagfeltet til nye utlysninger. En oversikt over ønsker for nye stillinger ligger som vedlegg til denne planen. Disse kan ikke lett rangeres innbyrdes, ettersom behovene til dels henger sammen med avgang i hvert fagfelt. 4. Tiltak for å oppnå målene 4.1. Arbeidsmiljø og holdninger BIO var ved opprettelsen UiBs største institutt målt i antall ansatte. Det er store faglige avstander innen instituttet, samtidig som nye faglige samarbeidsmuligheter var et av hovedargumentene for instituttdannelsen. Størrelsen gir BIO økonomiske muligheter til fleksibilitet og satsninger som mindre institutt ikke har. Størrelsen kan imidlertid også føre til at ansatte i stor grad forholder seg til sin del av instituttet og ikke til helheten. BIOs visjon er å kunne gi vitenskapelige bidrag til løsning av viktige utfordringer innen fag og samfunn, samt å utdanne kandidater med høy og relevant kompetanse og kritisk holdning til faget. Vårt beste bidrag til å løse samfunnets utfordringer vil vi gi ved å holde et klart fokus på faglig kvalitet og utvikling. BIO kan bare lykkes i sin visjon ved å holde fred med hverandre slik at vi får konsentrert oss om de faglige utfordringene. Ansatte ved BIO skal legge vekt på å omtale den faglige virksomheten i andre forskergrupper og studieprogram på en positiv måte, og vi skal legge vekt på å se verdien i andres forskningsprogram. Ved BIO skal vi glede oss over våre kollegers suksess. Vi kan også bare lykkes dersom vi oppfører oss slik at alle ansatte og studenter gleder seg til hver ny arbeidsdag. Denne utfordringen retter seg aller mest til instituttledelsen og lederne av forskningsgruppene. 12

13 Sammenslåingen av de fire instituttene til ett skulle gi faglige gevinster ved forbedret kommunikasjon og samarbeid. Dette er vi ferd med å ta ut ved dannelsen av forskergruppene, og mer kommer med husbyggingen. Den andre hovedgevinsten ligger i rasjonalisering. Denne klarer vi bare å oppnå ved å gjennomføre en arbeidsdeling i organisasjonen slik at alle konsentrerer seg om det de er best til. BIO har satt seg ambisiøse mål for sin forskning og undervisning. Vi vil lettere kunne nå disse målene om vi oppfatter oss selv som i en kontinuerlig omstillingssituasjon og om vi klarer å se dette som en mulighet til forbedring og framgang. Videre er det slik at både universitetet og dets enheter står overfor et vedvarende press fra bevilgende myndigheter om å øke sin effektivitet. I de årlige budsjett-tildelingene kompenseres vi ikke fullt ut for den forventede utgiftsøkning, siden UiB og enhetene selv også er forventet å bli mer effektive. For BIO vil det være en stor fordel om vi kan ta denne effektivitetsøkningen ved vedvarende fokus på organisasjonen. Alternativet er å flytte presset ned til individene Organisering av forskning og undervisning Forskning gjennom forskergrupper, og regionalisering av gruppene Biofagevalueringen: Norway has a very fragmented research system, frequently with groups working in related fields in different types of institutes within the same town. What is needed is the formation of regional research groups that should be co-operative rather than competitive in order to create the critical mass needed to develop highly competitive research groups. Biofagplanen: For å fremme sterke forskningsgrupper anser Fagplanutvalget nettverks- og alliansebygging på tvers av institutter og institusjoner som et av de fremste virkemidlene. En slik alliansebygging kan enten utgjøre nettverk og/eller resultere i felles satsinger i form av felles fysiske sentra, laboratorier og lignende (jmf kap ). De fleste områdene innenfor biologien vil kunne tjene på et nasjonalt og regional samarbeid for å få frem internasjonalt konkurransedyktige forskningsmiljøer. Organisering av all forskning ved BIO i forskergrupper er en respons på en av de klareste anbefalingene fra Biofagevalueringen. Gruppene skal ikke være så små at de ikke kan etablere faglige kollegafellesskap for faglig utvikling, og heller ikke så store at felles mål blir diffuse. Gruppene skal etablere faglige visjoner for å øke sin vitenskapelige kvalitet og for å fokusere sin virksomhet. Dette tiltaket forventes allerede i 2004 å føre til økt fokus om innretningen av forskningen i gruppene, og vil på litt sikt også føre til at alle vitenskapelig ansatte retter seg inn mot å løse sin gruppes faglige mål. Dette tiltaket forventes dermed å bidra til at vitenskapen ved BIO konsentreres rundt et mindre antall temaer, som igjen er en forutsetning for å kunne oppnå sterke forskergrupper. Bofagevalueringen påpeker imidlertid behovet for regionale forskergrupper, altså at forskningsenheter på tvers av institutt- og institusjonsgrenser. Dette er en utfordring BIO vil arbeide videre med, og som lettest lar seg løse for de forskergruppene som har tilgrensende fagmiljøer andre steder i Bergen (andre MN-institutt, medfak, HI, NIFES, Høyskolen i Bergen) og på Vestlandet. Opprettelsen av BIO skulle motvirke den fragmenterte strukturen til biologisk forskning ved fakultetet. Forsøket på å samle den biologiske virksomheten ved Bergen museum og BIO i samme arealer skal føre til at UiBs fragmenterte miljøer i biodiversitet og systematikk gjenforenes. Samlingen av BIO på Marineholmen skal også føre til at forskningen ved BIO lettere kan skje i tett samarbeid med Molekylærbiologisk institutt og med Sars-senteret., og kanskje om noen år også med forskningsinstitutter som flytter hit. Opprettelsen av Forskerskolen i marin biologi skal bidra til å danne tettere faglig fellesskap mellom forskergrupper ved BIO, NIFES og HI. 13

14 Skille mellom undervisningsmål og forskningsmål Biofagevalueringen: The age profiles of most research groups in Norway are biased towards late career scientists, and most University departments and Institutes will need to hire a number of new staff over the next 5-10 years. Therefore University departments and the Institutes should develop hiring policies based on forming strong competitive research units with a clear research agenda. University departments need to have more flexibility in the use of block funding. Biofagplanen: Selv om aldersprofilen i den faste vitenskapelige stillingsmassen tilsier at det er et stort behov for nytilsettinger, vil det måtte være den økonomiske situasjonen som avgjør hvor omfattende utskiftingene blir. Institusjonene må i større grad vurdere å bedre forskningsmulighetene ved å øke driftsandelen på bekostning av den faste lønnsandelen. Ved flere av institusjonene synes dagens styrings- og bevilgningssystem å stimulere til prioritering av flere faste vitenskapelige stillinger, til tross for at det samtidig innrømmes at de som allerede er tilsatt ikke har tilstrekkelig med driftsmidler, teknisk hjelp og andre støttefunksjoner. Når bevilgningen er uendret eller nedadgående, må dette nødvendigvis gå utover forskningsdrift, utstyrsanskaffelser o.l. Videre synes tilsettingspolitikken å ha vært for mye styrt av undervisningsbehov på bekostning av forskningsbehov. Enhver ledig stilling er en ressurs som må fremme nytenking og som må vurderes opp mot de gjeldene planene ved instituttet. Fagplanutvalget anbefaler å frigjøre ansettelsespolitikken mer fra tradisjonell undervisningstenkning (hvor utlysing av en stilling ofte knyttes til undervisningsbehov i eksisterende kurs) og bruke stillingsressursene mer strategisk i forhold til en helhetlig forsknings- og undervisningsplan. Dette tiltaket har to formål. Det ene er å frigjøre forskerne fra tanken om at de er ansatt for å oppfylle undervisningsmål, og at undervisningen skal dirigere organisasjonen. Det andre er at undervisningsorganiseringen skal være frikoplet fra forskernes fokus på egen virksomhet. Et tydelig organisatorisk skille mellom beslutningsprosesser i forskning og undervisning skal dermed føre til at både forskning og undervisning blir mer målrettet. Tiltaket er iverksatt, men det vil ta tid å venne oss til å skille mellom forskningsmål og utdanningsmål. BIO vil imidlertid samtidig måtte forholde seg til gjeldende retorikk, der ekstra ressurser lettest utløses med undervisningsbegrunnelser. Internt i BIO skal imidlertid også slike tiltak begrunnes faglig Tilretteleggelse for høy vitenskapelig kvalitet Det er ikke lett å definere vitenskapelig kvalitet. Det er mye lettere å påpeke tiltak som kan ha positiv effekt på den vitenskapelige kvaliteten ved instituttet. Vi nøyer oss derfor med det. Rekrutteringspolitikk: BIO vil utnytte startpakker til å tiltrekke meget dyktige eksterne kandidater til ledige stillinger Rekrutteringspolitikk: BIO vil ønske en ordning med tenure-track-stillinger for å unngå å måtte leve med feilansettelser i faste vitenskapelige stillinger. Vi tror at det normale vil være at det gis fast stilling etter endt tenure track, men mener at det vil være en fordel om dette ikke er automatisk etter en kort prøvetid (som nå). Tidsbruk: BIO vil arbeide for å øke tiden hver vitenskapelig ansatt har til forskning. Vi skal være forsiktige med å utnytte det vitenskapelige personalet til administrative oppgave, og vi skal arbeid for at undervisingstid kan omgjøres til forskningstid. BIO skal i stor grad bruke belønningskriterier i finansieringen av forskergruppene. Vitenskapelig suksess skal være et meget viktig kriterium for utlysning av faste vitenskapelige stillinger fra BIOs rammebevilgning. Instituttleder skal ha årlige medarbeidersamtaler med forskergruppelederne. Målet er å finne ut hvilke tiltak som kan gjennomføres eller understøttes for å heve kvaliteten til gruppa. BIO skal tilettelegge for økt internasjonalt samarbeid. 14

15 Infrastruktur for forskning Husbygging for forskningskvalitet BIO er i full gang med planlegging av nybygg på Marineholmen. Hovedverdiene som skal ivaretas i denne prosessen er Den skal føre til tettere faglig integrasjon mellom tilgrensende grupper ved de forhenværende instituttene. Laber og andre fellesarealer skal planlegges til den beste felles utnyttelse av utstyrsressurser. De personlige arealene skal være meget nøkterne, for å sikre at ressurser på lang sikt utnyttes til forskning. Kontorarealene skal være åpnere og lysere for å fremme fellesskap. Dette medfører dog betydelig behov for møterom, seminarrom og andre sosiale rom. Undervisningen skal i stadig økende grad baseres på andre læreformer enn forelesninger. Det vil dermed være stort behov for mindre møterom/grupperom for studentene. Husbyggingen ble sett på som en klar forutsetning for instituttsammenslåingen. Dette viser at organiseringen og innredningen av kontor-, lab- og undervisningsarealer har meget stor betydning for hvordan det nye instituttet vil fungere. BIO må sikre at den løsningen som velges blir et klart framskritt i forhold til 2003-situasjonen. I dette ligger også at forholdet til biologene ved Bergen museum betraktes som svært viktig for mange forskergrupper ved BIO. En husbygging som ikke gir arbeidsforhold for BMs biologer vil fort oppleves som verre enn 2003-situasjonen for mange. BM og BIO vil være best tjent med å besitte atskilte men tilgrensende arealer innen den samlede bygningsmassen på Marineholmen. Marinbiologisk stasjon For planktonforskningen ved BIO er mesokosme-senteret på Espeland er i dag en unik ressurs. Det er kombinasjonen av en rekke elementer som gjør dette anlegget til antagelig et av verdens beste i sitt slag: - Adgang til forholdsvis uforurenset vann i en beskyttet lokalitet - Kombinasjonen av sjø- og land-baserte mesokosmeanlegg - samlokalisering av laboratorier, internat, og eksperimentelle anlegg. - Relativt kort avstand til større instrumenter og spesiallaboratorier i byen Gjennom den forskning som er gjort på mesokosmesenteret, både av UiB s egne forskere og av europeiske og amerikanske grupper, er det bygget opp et renommé for senteret som i stor grad er med på å sette UiBs marine forskning på verdenskartet. De fleste store internasjonale programmer i marin økologi har i våre dager et fokus på samspillet mellom havets kjemi og biologien i de nedre delene av den planktoniske næringskjeden. Eksperimentelt arbeid for å bedre forståelsen av prosessene i denne delen av økosystemet kan sjelden gjøres i laboratorieskala, mens rene feltstudier stort sett er uegnet for eksperimentelle manipuleringer. Mesokosmesenteret på Espeland vil derfor være helt sentralt for BIOs mulighet til å markere seg i slik forskning og for videreutviklingen av BIOs intenasjonale samarbeid innenfor planktonforskning/biogeokjemi. Den marinbiologiske stasjonen var lenge mer eller mindre synonymt med marinbiologisk forskning i Bergen. Fra gammelt av har omgivelsene rundt Bergen hatt et internasjonalt rykte for varierende habitat og gode muligheter til å samle organismer for studier i taksonomi, økologi og fysiologi. Gjennom flyttingen av hoveddelen av virksomheten til Bergen sentrum har stasjonen blitt noe marginalisert, men for eksempel oppbyggingen av et internasjonalt 15

16 anerkjent mesokosmeanlegg og studier av geléplankton har bidratt til å opprettholde stasjonens internasjonale status. Det finnes gode muligheter til å utnytte stasjonens unike beliggenhet bedre, og planer finnes for å ekspandere virksomheten innen bentisk og fiskeribiologisk forskning. Videre finnes gode muligheter for å øke kursvirksomheten både internt ved UiB og i et nasjonalt/nordisk perspektiv. Stasjonen har også gode forutsetninger for å drive internasjonal virksomhet i form av vitenskapelige workshops. Denne virksomheten pågår allerede, men har muligheter til ytterligere vekst. BIO ser positivt på denne utviklingen, og ser Marinbiologisk stasjon som en viktig del av instituttets infrastruktur. Kvalitetsheving gjennom teknisk kompetanse Ved universitetene har vi de siste årene sett noen utviklingstrekk som krever oppmerksomhet. Mange tekniske ansatte har følt seg litt tilsidesatt i den forskningsmessige utviklingen, en utvikling preget av høyt endringstempo og mange nye forskningsmetoder. De teknisk ansatte har hatt et stort behov for kompetanseheving, et behov som ikke alltid de har følt er blitt imøtekommet. En annen tendens ved universitetene er at balansen mellom spesialkompetanse og lavere generell kompetanse forrykkes. Dette forsterkes av at de fleste ansatte har lang fartstid og derved har mye ansiennitet og erfaring, mens utdanningen i nye metoder vil kunne være varierende. Dette har skapt en generell framtidsutsikt der stipendiater og postdoktorer i en betydelig grad konkurrerer med teknisk ansatte om flere arbeidsoppgaver og tar det interessante arbeidet. Samtidig ser vi en tendens til at også kompetansen flytter seg bort fra enklere tekniske arbeidsoppgaver som ikke trenger så høy kunnskap og erfaring. Dette anskueliggjør viktigheten av at kompetansen til de teknisk ansatte i sterkere grad må følge forskningsutviklingen for å oppnå den kompetanseheving som er nødvendig for at forskningen og undervisningen blir bedre. Kompetanse Kompetansebidrag fra stipendiater og postdoktorer Teknisk kompetansebehov for forskningen Mulighet ved å knytte teknisk ansatte til forskergruppe Bidrag fra tekniske stillinger Tidskala Figuren over gir en illustrasjon av hvordan dynamikken i utvikling av kompetansebehov i tekniske stillinger er. Ved å gi de tekniske ansatte muligheten til å bli integrert i en forskergruppe og den innovative aktiviteten der, vil vi oppnå læring, motivasjon og målretting som vi gi et kompetanseløft for den enkelte teknisk ansatt samtidig som bidragene til videreutvikling av forskningen blir større. 16

17 Å sikre at de tekniske stillinger bidrar til felles mål en av de faktorene som vil ha betydning for å forbedre forskningen ved BIO. Vi kan da bidra til at UiB blir et forskningsuniversitet. I BIOs framtidsutsikter ligger at vi både har klare målsettinger med teknisk deltakelse i forskning og utvikling av forskningsmuligheter og at vi skal sikre den type teknisk kompetanse som skal være av mer generisk art og med lavere kompetansekrav. Ideen om at både motivasjon og faktisk økning i kompetanse lettest foregår i team med godt samarbeid og tydelige målsettinger, viser seg på nytt å være riktig. Ved BIO ser vi det allerede som et resultat av prosessen så langt. Virkemidler vi tror på er at forskergruppene vil bety en stor inspirasjon for de teknisk ansatte, og betydningen av deres arbeid blir tydeligere for forskingen. I BIO skal det finnes midler til konkrete tiltak både på forskergruppenivå og på instituttnivå Videre finnes midler til å møte den økende etterspørselen på fakultetet og via tiltak og tilbud som iverksettes av PØA. Vi mener altså at vi kan oppnå gode resultater ved å bygge opp om BIOs organisering med de tekniske stillingene. For tekniske stillinger blir det å være med i videreutviklingen av forskningen ved BIO viktig, både for tilhørighet, mulighet for deltakelse og kompetanseheving. En mer dynamisk tenking behøves når forskningsmuligheter skal skapes. Faste detaljerte arbeidsbeskrivelser vil kunne føre til at den tekniske kompetanse ikke utnyttes for å oppnå BIOs mål, og vil kunne føre til at den nødvendige tilpasningen til ny forskning blir svekket. Muligheten til deltakelse i og bidrag til utviklingen for den enkelte teknisk ansatt forkludres både i forhold til eget arbeid og i forhold til BIOs aktivitet dersom stillingenes innhold sementeres ved en tydelig definisjon. BIO vil bruke forskergruppetilknytning som en metode til å heve kompetansen til den tekniske staben, samt å spisse den mot gruppenes behov tilrettelegge for videreutvikling av kompetansen til de teknisk ansatte ved kurs, konferanser og hospitering i avanserte miljøer. Forskergruppenes behov skal stå i sentrum for kompetansehevingen, og behovene skal komme fram gjennom dialog mellom forskergruppeleder og teknisk ansatte. Vedlikehold av felles tungt vitenskapelig utstyr Vitenskapelig utstyr er kostbart i innkjøp og ofte dyrt å drive, vedlikeholde og reparere. Mye av utstyret blir kjøpt inn for forskergruppenes midler. BIO vil etablere en oversikt over alt kostbart vitenskapelig utstyr ved instituttet. Utstyr innkjøpt av forskergruppene kan bli værende under gruppens kontroll (herunder økonomisk ansvar for drift og reparasjoner), eller overføres til instituttet. BIO vil sette av midler til vedlikehold og utskiftning av dette fellesutstyret. Svært kostbart utstyr vil imidlertid ikke bli utskiftet uten ny ekstern finansiering. Felles-løsning for innkjøp av forbruksmateriell Forskningsgruppene ved BIO har en stor faglig bredde. Metodegrunnlaget er derimot i mange tilfeller likt og selv om forbruket kan variere mye mellom gruppene så har de har i mange tilfeller behov for det samme forbruksmateriellet på laboratoriene. Det vil derfor være svært arbeidssparende både for instituttets administrasjon og for brukerne at det gjøres felles innkjøp av forkruksmateriell til laboratoriene slik at man unngår mange små innkjøp og mange små lager. I forbindelse med samlokaliseringen av instituttet skal det gjøres en utredning av hvilke forbruksartikler det er ønskelig å finne en fellesløsning for og hvor stort forbruk de ulike gruppene har. Finansieringen av felles innkjøp bør inngå i budsjetteringen 17

18 (på bekostning av tildeling til gruppene) slik at internfakturering og lageradministrasjon unngås. Felles laber De ulike fagområdene i BIO bringer med seg ulike tradisjoner for organisering av sine forskningslaboratorier. Noen har i stor grad basert seg på felleslaboratorier organisert med ulike funksjoner mens andre har hatt gode faglige grunner til å beholde egne laboratorier og skille arbeidsoppgaver på ulike rom. Ved samlokaliseringen og planleggingen av nybygg vil vi søke å organisere felleslaboratorier med ulike funksjoner der dette gir rasjonell drift, bedre arealutnyttelse og økt fleksibilitet for forskningsgruppene. Organiseringen og driftingen av felleslaboratoriene vil variere etter type. Noen kan driftes solidarisk av brukerne i fellesskap mens andre, for eksempel de som bygges rundt tyngre vitenskapelig utstyr, eventuelt må tildeles egne tekniske stillinger og budsjetter Insentivmidler til forskning De viktigste insentivene til forskning ved BIO er den enkelte forskers motivasjon. Denne må beskyttes ved at forskerne får tid og økonomisk mulighet til å forfølge sine forskningsmål. Dernest er organiseringen av forskningen i forskergrupper, samt måten det nye huset bygges på, BIOs viktigste metode til å få økt forskningsutbyttet. I tillegg vil BIO bruke økonomiske ressurser til å styrke forskningen. Vi vil både belønne god forsking og sette av midler til fremme av framtidig god forskning. Belønningsmekanismer for forskningskvalitet BIO har fra 2005 innført belønningsmekaniser i tildelingen til forskergruppene. Kriteriene har blitt vurdert av ledergruppen og instituttrådet. Denne modellen for forskergruppefinansiering vil vi fortsette med og videreutvikle. Tildelingsmetoden bør være robust for svinginger, slik at den kan brukes i planlegging. Metoden skal bidra til å øke interessen for og statusen til forskning av høy kvalitet, samtidig som den skal bidra til at basisoppgaver (undervisning, veiledning) også prioriteres. Insentivmidler til økt forskningskvalitet BIO vil sette av midler på de årlige budsjett til å hjelpe forskergruppene til å bygge nettverk mot eksellente forskningsmiljøer Eksternt finansiert forskning Eksterne kilder finansierer % av virksomheten ved BIO. Uten inntekter fra eksterne kilder vil BIO ikke kunne dekke løpende kostnader til husleie, studieprogrammene og lønn til det fast ansatte personalet. Uten eksterne inntakter vil vi heller ikke kunne utdanne mange PhD-er, og virksomheten i forskergruppene ville være svært mye dårligere enn nå. BIO har derfor satt av egen seniorkonsulent-stilling innen forskningskoordinering og - administrasjon. Dette er en meget viktig funksjon og BIO må løpende vurdere om enda større ressurser må avsettes til dette, for å sikre et høyt og jevnt nivå på eksterne inntekter. De eksterne inntektene er imidlertid ikke et mål i seg selv: de skal bidra til at forskergruppene når sine faglige mål. Gruppene må derfor sørge for at de bruker slike muligheter til å styrke sin profil, i stedet for å løpe etter alle muligheter. 18

19 4.4. Forskerutdannelse Denne planen skrives før UiB og MN har konkludert med hvordan forskerutdanningen skal være organisert. BIO har fått innvilget oppstart av forskerskolen i marin biologi. Vi vet dog ikke hvordan denne vil inngå i UiBs struktur, eller strukturen for BIOs PhD-studenter som ikke er engasjert i marin problemstillinger. BIO har arbeidet for å få opprettet en forskerkole i marin biologi ved UiB, og vi har også tatt på oss å koordinere Nordisk marint akademi. Begge disse tiltakene er viktige. NMA gir muligheter for stipendiat- og forskerutvekslinger og avanserte kurs. Formålet med forskerskolen er dels å øke synligheten av BIOs forskerutdanningsprogrammer for eksterne kandidater, og dels å øke det interne fokuset på kvalitet i forskergruppenes indre liv. BIO betrakter forskerutdanning som en helt sentral oppgave for instituttet. Vi mener at denne vil styrkes ved etablering av forskerskoler, og at forskergruppestrukturen skal ha som en av sine hovedoppgaver å sørge for høy kvalitet i forskerutdanningen. BIO mener at forskerskoler kan være nyttige virkemidler til å styrke forskerutdanningen på, og dessuten vil kunne være nyttige til å signalisere til den akademiske verden hvilke forskningssatsninger BIO har. BIO bygger en faglig bred forskerkole i marin biologi, i tett samarbeid med andre marine forskningsmiljø (HI, NIFES) BIO ønsker en forskerskole innen miljøendringer, som beskrevet i søknaden fra John Birks i BIO ønsker at UiB skal tillate et bredt spekter av små forskerskoler. Viktigste kriteriet bør være skolens vitenskapelige kvalitet. BIO vil søke å tilrettelegge for utlysninger av flere stipendiat-stillinger samtidig, der søkerens kvalitet er viktigste kriterium. Søkeren må dog ha en plan som er relevant for en av instituttets forskergrupper. Det er et mål at flere stillinger skal lyses ut med søknadsfrist etter at masterstudentene har avsluttet sitt 2-årige studium for sommeren Forbedring gjennom samarbeid Forholdet til biologene ved Bergen Museum BIO vil fortsette å arbeide for at de biologiske forskerne ved BM skal ha sine primærarbeidsplasser i nær tilknytning til BIOs forskere på Marineholmen. Spesielt vil BIO arbeide for at botanikkmiljøet ikke blir fragmentert som følge av sammenslåingsprosessen i biologi. Tilsvarende mener BIO at det må arbeides for å styrke den faglige integrasjonen mellom zoologene ved BM og ved BIO. Zoologene ved BM var så sent som i 1993 en del av Zoologisk institutt, og før den tid var zoologiske økologer og systematikere samlet i Zoologisk museum. Samlingen av alle biologene (utenom BM) til ett institutt har ført til at systematikere og samfunnsøkologer fra forhenværende Institutt for marinbiologi og Institutt for fiskeribiologi nå er sammen med økologikolleger fra tidligere Zoologisk museum. Dette har klart styrket systematikk- og samfunnsøkologi-miljøet ved MN-fakultetet (BIO), og skapt nye faglige linker mellom BM og MN. Disse linkene gir håp om faglig framgang både for BIO og BM de nærmeste årene, dersom vi tilrettelegger for det. Dessuten mener BIO at det finnes store samlingsutfordringer innen biologi som i dag ikke er ivaretatt ved BM. Dette gjelder først og fremst mikrobielt og molekylært materiale, der BM har liten fagkompetanse. Det ville være uheldig om BM skulle fortsette å overse dette samlingsaspektet. Selv om samlingsansvaret åpenbart ligger hos BM, mener BIO at fagmiljøet bør utvikles sammen med BIO og andre institutt. 19

20 BIO har i 2004 avgitt vitenskapelige stillinger knyttet til arboret- og hagedrift til BM. Vi ønsker nå å komme i dialog om BMs vitenskapelige stillinger (4 stillinger i zoologi) som har undervisningsplikt ved BIO. Det mest rasjonelle er at disse stillingene overføres til BIO Utvikle aktive grenseflater mot andre MN-institutter og Sarssenteret Ved etablering av stadig større institutt ved fakultetet, vil dynamikken innad i instituttene øke i forhold til dynamikken mellom instituttene. Likefullt vil det være fagfelt ved BIO som har potensiale for gevinst ved tett samarbeid med faggrupper ved andre MN-institutt, og det vil være oppgaver som lettest lar seg løse ved samarbeid instituttene imellom. Faglig samarbeid på tvers av instituttene vil ofte være en vinn-vinn-situasjon der alle parter kan få store gevinster ved moderat innsats. Spesielt kan det være fruktbart å samarbeide om etablering av nye disipliner i grenseflatene mellom etablerte fagfelt. BIO vil være åpen for slike initiativ. BIO har allerede strategisk samarbeid med Institutt for geovitenskap og Geofysisk institutt om utvikling av UiBs strategi for marin forsking, og for samarbeid mellom UiB og HI. Den mest aktuelle saken er et samarbeid med Sars-senteret og Molekylærbiologisk institutt om utvikling av faget utviklingsbiologi. Dette ligger i skjæringsflaten mellom molekylærbiologi og organismebiologi, der Sars-senteret har meget høy kompetanse. Andre fagfelt der BIO grenser opp mot aktiv forskning ved de andre instituttene er innen molekylærbiologi, oseanografi, geomikrobiologi og geologi Bygge ut sterkere faglige forbindelser mot Medfak De faglige forbindelsene mellom BIO og forskergrupper ved det medisinske fakultet er meget svakt utviklet. Vi har svak kultur og tradisjon for å samarbeide med forskerne ved dette fakultetet, selv om mange av dem holder til i Bygg for Biologiske Basalfag. Det er utvilsomt at forskere og forskergrupper ved medfak har faglig innsikt som kunne kommet oss meget godt til nytte, og vise versa. Spesielt ettersom BIO nå flytter forskningstyngde i retning utviklingsbiologi, vil potensialet for samarbeid bli større. BIO vil tilrettelegge for støtteordninger til forskergrupper som etablerer forskningssamarbeid med forskningsgrupper ved medfak Sterke faglige forbindelser mot forskningsinstituttene i Bergen Biofagevalueringen merket seg at forskningen i Norge var preget av små grupper som oftere konkurrerte med hverandre enn samarbeidet. Man kunne tro de hadde Bergen i tankene da de skrev om verdien av regionaliserte forskergrupper (se under Organisering av forskning og undervisning ). Mye av den marine forskningen ved BIO har nært beslektet forskningsvirksomhet ved Havforskningsinstituttet (HI), Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), samt bergensavdelingene av Veterinærinstituttet (VI) og Fiskeriforskning (FF). HI og NIFES er dessuten viktige veiledningsmiljø for master- og doktorstudenter ved BIO, og BIO har flere prof II-stillinger knyttet til disse institusjonene. Videre driver HI og UiB i fellesskap rederi for institusjonenes fartøyer, og begge institusjonene har dratt nytte av den andre parts fasiliteter og infrastruktur gjennom prosjektsamarbeid. 20

21 I tråd med Biofagevalueringens oppfordring om regionalt baserte forskergrupper ønsker BIO at forskersamarbeidet mot disse institusjonene skal styrkes ytterligere. Vi tror at om BIO skal ha større ambisjoner enn å være nasjonalt ledende innen marin biologi, så må samarbeidet med de andre Bergens-baserte institusjonene videreutvikles. Vi tror at en felles forskerskole i marin biologi vil være et nyttig hjelpemiddel til å styrke samarbeidet. I tillegg til felles drift av fartøyene tror vi at det er mye å vinne på felles utstyrsinvesteringer og felles bruk av kostbare eksperimentelle fasiliteter Samarbeid med de regionale høyskolene Både Høyskolen i Bergen (HiB) og Høyskolen i Sogn og Fjordane (HSF) har profilert seg innen marine utdanningsprogram og marin forskning. HiB har et tydelig fokus mot teknologi, mens HSF hovedsakelig fokuserer på biologiske problemstillinger. BIO kan med fordel samarbeide tettere med begge disse institusjonene. BIO og HSF i Sogndal har betydelig faglig overlapp. De vitenskapelig ansatte ved HSF i Sogndal kan derfor inviteres til å delta i BIOs forskergrupper. Samarbeidet med HiB bygger mer på komplimentaritet. Et organisert samarbeid innen havbruksundervisning mellom HiB og BIO vil kunne føre til bedre utdanningstilbud i begge institusjoner og samtidig tillate at tid overføres fra undervisning til forskning ved BIO. Et etablert samarbeid akva-studiene ved BIO, HiB og HSF vil deretter kunne danne mal for tilsvarende samarbeid innen flere andre fagfelt Utvikle forskningssamarbeid mot de beste utenlandske miljøene BIO vil sette av ressurser til å støtte forskerutveksling mot de beste fagmiljøene. Dette kan skje som utenlandsopphold for PhD- og postdoktor-stipendiater, som forskerkurs med inviterte forelesere utenfra, og som støtte til forskningstermin for BIOs faste vitenskapelige ansatte. BIO vil prioritere tiltak som følger av forskergruppenes langsiktige faglige planer. 5. Vedlegg 5.1. Innspill fra YFF-kandidatene Forskergruppe i geomikrobiologi Innspill til BIO s strategiplanlegging Fra Lise Øvreås Faglig ambisjon: Utforskning av livet i havbunnsskorpen kan moderne forskning bringe oss tilbake til livets opprinnelse? Geomikrobiologigruppen ved Universitetet i Bergen var blant de første som påviste at mikroorganismer finnes flere hundre meter ned i havbunnsskorpen. Dette var svært oppsiktsvekkende funn fordi havbunnsskorpen er et miljø uten tilgang på sollys og hvor næringen i all hovedsak kommer fra kjemiske forbindelser i vulkanske bergarter. Grensene for hvor det finnes liv var utvidet og denne grensesprengende kunnskapen har bidratt til økt forskning på jordens dype biosfære. Forskningsfeltet reiser derfor fundamentale spørsmål om livets opprinnelse, evolusjon og ikke minst hva mikroorganismene lever av der nede i mørket. Resultater oppnådd innen dette fagfelt antas å kunne benyttes for å gi svar på om det finnes liv på andre planeter. Internasjonalt er geomikrobiologi et hurtig voksende forskningsfelt, og utbyggingen av en rekke tverrfaglige bio/geo grupper er i gang ved flere universiteter og forskningsstasjoner. I slike tverrfaglige grupper kan hvert fagfelt dra stor nytte av hverandres faktakunnskap. Geomikrobiologi er et forskningsområde som i tillegg til å 21

22 kunne belyse spørsmålene knyttet til livets opprinnelse også i stor grad kan benyttes til innovativ forskning. I moder jords spede barndom var forholdene på jorden ikke spesielt tilrettelagt for slik liv som vi kjenner det i dag. For å være i stand til å forstå evolusjon, må vi også kunne forstå fortiden. Et grunnleggende spørsmål i vår tid er hvordan man på en suksessfull måte kan opprettholde livet på jorden. Svaret på dette spørsmålet avhenger av at vi kan danne oss et klart bilde av livets opprinnelse og dets utvikling. For 4.8 milliarder år siden var jorden ferdig dannet slik vi kjenner den i dag. I omkring 2 milliarder år bestod livet på jorden utelukkende av mikroorganismer. I denne tiden var atmosfæren fri for oksygen. Stoffskifteprosessene var stort sett basert på nedbrytning av det organiske materiale som var til stede helt fra starten. Men det oppstod også mikroorganismer som kunne skaffe seg energi og bygge opp cellemateriale fra enkle uorganiske forbindelser som f. eks. jern og stein. Med nye teknikker hentet fra molekylærbiologi og avansert databehandling kan vi i dag skaffe oss unik kunnskap om livets opprinnelse. Disse teknikkene gjør det derfor mulig å studere urformen for alt liv som eksiterer på jorden. Den foreslåtte forskningsgruppen vil undersøke hvilken rolle mikroorganismene i dypbiosfæren spiller. Hovedmålene vil være å i) identifisere biosignaturer for påvisning av nåværende og tidligere liv i havbunnsskorpen: ii) identifisere hvilken rolle mikroorganismene spiller i de biogeokjemiske syklusene som finner sted i havbunnsskorpen iii) bestemme det genetisk og funksjonelle mangfold hos de mikroorganismer som kan leve og vokse inne i stein. Og iv) påvise nye gen som kan være av kommersiell interesse innen bioteknologi. De senere års beregninger viser at det kan være like stor biomasse (levende og døde organismer målt i kilo) tilstede i havbunnsskorpen som på overflaten. Noen av de organismene som finnes i dypbiosfæren vil mest sannsynlig ha en viss likhet med dem vi kjenner fra før, men sannsynligheten for å avdekke helt nye organismer er stor. Den foreslåtte forskningsgruppen vil basere seg på et nært samarbeid med institutt for geovitenskapelige fag (IGF) som har prioritert geomikrobiologi som satsingsområde, og IGF vil i løpet av året ansette en geolog innen dette fagfeltet. Forskningsgruppen, geomikrobiologi, vil dermed utgjøre en tverrvitenskapelig gruppe som krysser instituttgrensene. I tillegg vil det være naturlig å ha et nært samarbeid med forskergruppene Mikrobiell økologi og Marin diversitet innen BIO instituttet. Dypbiosfæren er et av hovedtemaene i det internasjonale Integrated Ocean Drilling Program (IODP), som Norge er med å finansiere. Deltagelse i IODP programmet vil gi gruppen en unik tilgang til svært verdifullt prøvemateriale som andre forskningsmiljø bare drømmer om. På bakgrunn av det som er beskrevet tidligere mener jeg at den foreslåtte forskningsgruppen dekker begge de to overordnete strategiske målene. Det skisserte fagfeltet er høyt prioritert internasjonalt, og de studier som har blitt utført ved Universitetet i Bergen er velrenommerte. For å kunne forstå de prosessene som foregår i havbunnskorpen kreves det i tillegg gode kunnskaper om de marine systemene som er i umiddelbar nærhet - og i samspill med - dyphavsbiosfæren. Satsing på fagfeltet geomikrobiologi vil derfor også føre til økt kunnskap innenfor marin biologi. Planlagte tiltak 2005 For at UiB fortsatt skal holde en høy internasjonal standard innen fagfeltet er det helt nødvendig at det blir satt av penger til å lønne en geomikrobiolog med bakgrunn i mikrobiologi Vitalisering av biologisk oseanografi ved BIO Innspel til strategiplanen ved BIO (invitert som YFF-kandidat) Øyvind Fiksen, Modelleringsgruppa Hovudsynspunkt: BIO bør etablere eit sterkt miljø i biologisk oseanografi. Dette er eit satsingsområde i internasjonale forskningsprogram, sentralt i klimaforsking, sentralt for å forstå variasjon i fiskepopulasjonar samt eit felt med sterke koplingar til lokale institusjonar som GFI, HI, NERSC, og Bjerknessenteret. BIO har eit naturleg ansvar for å balansere det tunge bergenske miljøet innan fysisk og kjemisk oseanografi med biologisk kompetanse. I dag er biologisk oseanografi ved UiB svekka, men det ligg vel til rette for å etablere eit unikt miljø i skjæringspunktet mellom planktonøkologi, evolusjonær modellering og fysisk oseanografi ved UiB. For BIO vil eit sterkt modelleringsmiljø kunne integrere fleire av BIO sine forskingsgrupper på ein måte som alle vil vere tjent med. Biologisk oseanografi: Oseanografi er ein blanding av fysikk, kjemi og biologi. Fagtermen biologisk oseanografi (BO) blir internasjonalt brukt ganske vidt, nesten på linje med det vi kallar marinbiologi. Den generelle skilnaden på marine biology og BO er vel at førstnemnte er meir retta inn mot individuelle marine 22

23 organismar (fysiologi, adaptasjonar, furasjering, biokjemi) medan BO inneber ei tettare kopling mot fysikk, kjemi og geologi (Fig. 1). BO er typisk også meir kvantitativ, med modellering som ein viktig metode. Her vil eg snevre BO inn ytterlegare, og bruke det om marin pelagisk økologi frå stor til liten skala, fisheries oceanography, fiskelarveøkologi, og modellering av marine pelagiske prosessar. I tillegg vil eg utvide begrepet i retning av evolusjonær økologi. Evolutionary theory Fig. 1. Biologisk oseanografi med sine tilgrensande fagfelt. Internasjonale forskingsprogram innan biologisk oseanografi Det er fleire viktige internasjonale organisasjonar som legg premissar for og organiserer marin forsking. Innan klimarelatert verksemd er International Geosphere-Biosphere Programme (IGBP) den viktigaste. IGBP har hatt to reine marine program, JGOFS og GLOBEC, og er no i ferd med å etablere eit nytt stort program kalla Integrated Marine Biogeochemistry and Ecosystem Research (IMBER). JGOFS er gått ut, GLOBEC vil bli avslutta i 2009, og frå dette tidspunkt vil all marin global change forsking vere samla under ein paraply. Dette blir ein smeltedigel for oseanografi, havmodellering, biogeokjemiske syklar og marin økologi frå mikroorganismar til fisk. Det har blitt laga ein Science Plan for IMBER 1 som no er ute til review og som vil bli revidert ganske snart. Det er opplagt at det er ein del brytningar mellom ulike grupper når fokus og vektlegging for slike store integrerande internasjonale planar. Men det er heilt klart at modellering blir eit sentralt verkty og mål for programmet, og at fysiske, kjemiske og biologiske prosessar og strukturar i den marine pelagialen er det sentrale fokuset. Fig. 2. Illustrasjon over dei store marine IGBPprogramma GLOBEC og IMBER. Tradisjonelt har Norges Forskningsråd vist liten interesse for dei store internasjonale programma, og i motsetnad til mange andre nasjonar har dei ikkje oppretta spesielle nasjonale JGOFS eller GLOBEC-program 2. Det er likevel gode grunnar til at Norge og NFR skulle følgje opp store internasjonale marine satsingar, og spesielt vil Vi har likevel eit Norway GLOBEC program i dag, men dette er sett saman av tre uavhengige, men relaterte prosjekt og var ikkje initiert av NFR. 23