BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN TEKSTDEL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN 2015-2018 TEKSTDEL"

Transkript

1 BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN TEKSTDEL

2 Budsjett 2015, Økonomiplan : Tekstdel 1. Rådmannen sine generelle kommentarar Økonomiske oversikter Generelt: Om Budsjett 2015 og Økonomiplan Føresetnadar for Budsjett 2015 og Økonomiplan Folketalsutvikling Statsbudsjettet kommunen sine frie inntekter for Oppgåveendringar og ulike satsingar i Statsbudsjettet: Andre økonomiske føresetnader Kommunale takstar og inntekter frå tenester Mål og tiltak Overordna strategikart Tiltak Samla oversikt over tiltak for Budsjett 2015 og Økonomiplan Innspel frå ansvarsområda delmål og tiltak Ansvar 5000 Rådmannen finans Fellestiltak Ansvar 1000 Rådmannen Ansvar 1200 Lønn og personal Ansvar 1400 IKT Ansvar 1500 Økonomi Ansvar 1600 Utvikling Ansvar 1700 Tenestetorget Skulane felles Ansvar 2101 Enge skule Ansvar 2103 Rygg skule Ansvar 2105 Skånevik skule Barnehagane felles Ansvar 2201 Enge barnehage Ansvar 2203 Rygg barnehage Ansvar 2205 Skånevik barnehage Ansvar 2300 Kultur Ansvar 3000 Helse og sosial Ansvar Pleie og omsorg Ansvar 3600 NAV Ansvar 4200 Drift og vedlikehald Investeringar: Budsjett 2015, ØP Side 2

3 1. Rådmannen sine generelle kommentarar I framlegget til Statsbudsjett for 2015 er det lagt til grunn ein deflator (prisindikator) på 3,0 % der 3,3 % er pårekna lønnsvekst (utgjer om lag 2/3 av indikatoren) og varer og tenester 2,5 %. Statsbudsjettet operer for 2015 med ein realvekst i frie inntekter for kommunane på 3,9 mrd. frå 2014 til Veksten frå 2014 til 2015 varierer mellom kommunane. Budsjettforslaget som vert lagt fram for Etne tar utgangspunkt i den mest optimistiske modellen, som gjev ein inntektsauke på kr 0,872 mill i forhold til det som ligg inne i økonomiplan Dette gjev ein auke på 0,4%, noko som fører til realnedgang i frie inntekter og illustrerer godt den økonomiske situasjonen kommunen er i. Distriktstilskot Sør-Norge vil bli vidareført i 2015, men Etne får eit nedtrekk på kr 4,3 mill i rammeoverføringa, frå kr 5,4-1,1 mill. Heile nedtrekket kjem i Grunnen til dette er at indeksen er auka frå 35 i gamal ordning (basert på indeks frå 2007) til 45 i ny ordning, den oppdaterte 2013 distrikts indeksen. Isolert gir nedtrekket grunnlag for kompensasjon gjennom overgangsordninga INGAR. Men fordi utgifts-utjamninga aukar med om lag kr. 3,6 mill. i den same perioden, blir ikkje den samla reduksjonen (netto) i rammetilskot frå 2014 til 2015 tilstrekkeleg stor til at det gir grunnlag for kompensasjon gjennom INGAR. Den auka utgiftsutjamninga kommunen skulle hatt, kjem i stor grad av auke i barn i barnehagealder og auke i barn 1 år utan kontantstøtte, samt auke i personar over 90 år. I praksis fører dette til at kommunen må dekke desse auka kostnadane på andre måtar. I tillegg gjer låg straumpris at me også må justera ned inntektsestimata for sal av konsesjonskraft. Straumprisen er justert ned frå 30 til 26,5 øre/kwh, noko som utgjer ein inntektsreduksjon på kr 0,713 mill i året i perioden. Det har ikkje vore kompensert for generell prisvekst i budsjetta i Etne i mange år. Det er berre lønnsvekst som er lagt inn. I dette har det lege ei vesentleg innstraming, men har også gitt rom for innarbeiding av nye tiltak. Det er heller ikkje i dette forslaget kompensert for generell prisvekst. Innsparingstiltaka på einingane med kr 1,4 mill i 2012 og 2013 vart auka til kr 2,6 mill i 2014, som også ligg inne for denne planperioden. I tillegg fekk dei 3 skulane samla i k-sak 063/13 eit innsparingskrav knytt til spesialundervisning på 2,0 årsverk. Dette gjer sjølvsagt situasjonen ytterlegare krevjande. Samhandlingsreforma Reforma blei innført frå 01. januar Ordninga med kommunalt medfinansieringsansvar (20 prosent av utgiftene i sjukehus) blir avvikla i Kompensasjon for ansvaret for medfinansiering, om lag kr 5,7 mrd, blir difor trekt ut av rammeoverføring til kommunane i Den samla ramma for kommunane for uttrekk er basert på pårekna faktiske utgifter til medfinansiering i 2015 dersom kommunane framleis hadde hatt dette ansvaret. Trekket mellom kommunane blir fordelt etter delkostnads-nøkkelen for samhandlingsreforma, ikkje faktiske utgifter til medfinansiering i den einskilde kommune. I budsjettet for Etne er det trekt ut kr 4,7 mill. Kompensasjon for betaling for utskrivingsklare pasientar blir i 2015 vidareført med pris-justering og fordelt mellom kommunane etter delkostnadsnøkkel for pleie og omsorg. Budsjett 2015, ØP Side 3

4 Eigedomsskatt Framlegget inneheld innføring av eigedomsskatt for heile kommunen slik det blei vedtatt i budsjett Det er lagt inn inntekter på ca. 7 mill. frå 2015, i tillegg til 7 mill. frå verk og bruk. I ØP er det budsjettert med tilbakeføring av kostnadene ved innføring av eigedomskatt med 3 mill. til fond i 2015, og vidare er 2,0 mill. av inntekta budsjettert sett av til fond for å dekka auke drift av nytt omsorgssenter. Eit av grepa som blir foreslått for å balansere forslaget til ny ØP er stryke desse avsetningane. Det er og lagt inn ei auke på 0,5 promille frå og med Barnehage, skule, barnevern og interkommunalt helsesamarbeid Barnehage er styrka med auka overføringar til privatbarnehage og vidareføring av den auken som ligg her i inneverande år. I tillegg er auken til dei kommunale barnehagane med vel kr 1,0 mill for inneverande år vidareført i framlegget. Det ligg også inne ein auke til spesialpedagogiske tiltak i barnehagane. For Skånevik barnehage er det lagt inn ein ytterlegare auka personalressurs til naturbarnhage frå hausten 2015 og sett av kr 1,5 mill på investeringsbudsjettet til mellombels løysing i eit midlertidig bygg. Det er lagt inn auke til Skånevik skule med ein klasse frå skuleåret 2015/16. Vidare er det lagt inn styrking til undervisning tilsvarande samla vel kr 1,2 mill. Vidare vert det føresett at naudsynt oppgradering av bygg med skifte av vindauge, gamle dører, ventilasjon/enøk må dekkast over investeringsbudsjettet og gjennomførast etter ein nærare fastsett plan. For barnevernet er det lagt inn auke i 50% stillingsressurs og opptrapping av tiltaksmidler frå kr 0,4 mill i 2015 til kr 1,2 mill i Opptrapping i tiltaksmidler må vurderast etter utviklinga i barnevernet for kvart år i perioden. Kommunen deltar i interkommunalt helsesamarbeid med Sauda, Suldal og Vindafjord knytt opp til samhandlingsreforma. Eit grovt og ikkje kvalitetssikra estimat for deltaking i dette samarbeidet er vel kr 4,6 mill for Etne sin del. Dette gjeld tiltak både i eigen kommune og kostnader knytt til tilbod i andre kommunar. I vedtaket om helsesamarbeid heiter det i pkt 3: Dei økonomiske konsekvensane skal fortrinnsvis takast gjennom omlegging av eiga verksemd. Dette skal visast gjennom framlagt årsbudsjett. Det er avgjerande for balansen i økonomiperioden at omlegging og endring av eiga verksemd blir gjennomført og at vedtaket følgd opp. Det er elles ikkje lagt opp til store omleggingar av drifta i budsjettet for 2015, men ei vidareføring av dagens driftsnivå ved m.a. bruk av fond. Tiltak, der ein ser at kostnadane kjem, og vedtak som er gjort med økonomiske konsekvensar er søkt innarbeidd heilt eller delvis. Frå 2016 er det lagt inn store sparepakkar på fleire område. Dette er avgjerande for å få økonomiplanen i balanse, som er eit krav i kommunelova 60. Kommunen har gjennom fleire år gjennomført generelle innsparingar (ostehøvel) ved m.a. ikkje å kompensere fullt ut for prisstigning. Sparepakkane må difor konsentrere seg om endringar, omlegging og optimalisering av drifta og kva tenestetilbod innbyggjarane våre får samla. Dette er eit ressurskrevjande arbeid som må gjennomførast i løpet av 2015 og som krev både stor endringsvilje og stor endringskompetanse. Sparepakke helse og omsorg (kr 1,75 mill i 2016, kr 2,5 mill i 2017 og kr 3,0 mill i 2018) Moglege tiltak til driftsendringar som kan bidra til å medverke til naudsynt nedtrekk kan vera å redusera tilbod, eller ved å gje tilbod ein i dag har på ein annan måte. Fokus må vera at brukarane våre får naudsynte tenester og opplever at kommunen syt for at grunnleggjande behov vert ivareteke innan tilgjengelege økonomiske vedtekne rammer. Budsjett 2015, ØP Side 4

5 Dagtilbod for brukerar med psykiatrisk sjukdom er ikkje ein lovpålagt teneste, men me ser likevel at dette er ei gruppe med behov for å få hjelp til å meistra kvardagen. Me opplever tilbodet som eit godt og nyttig tilbod og om ein vel å trekke dette ut av økonomiplanen vert det viktig å sjå på andre måtar å gje tilbod på. Andre tilbod vil truleg gje eit tilbod som er ulikt det ein no har, men like fullt gje eit tilbod om fellesskap med andre. Ein kan til dømes finna ei løysing ved eit samarbeid med frivillig- og frisklivssentralen. Utvikla omsorgsbustadar i bygdene våre til å bli eit tilbod som i aukande grad fører til at brukarane vel å bli buande i eigen bustad eller tilrettelagt omsorgsbustad framom å få varig plass i institusjon. Satsa meir på at institusjonsplassane i kommunen vert brukt i korte periodar, for så å bu i eigen bustad/omsorgsbustad så lenge ein ynskjer med hjelp av tenesteapparatet elles. Det vil seie med bistand frå heimesjukepleie og ved hjelp av ny teneste innan heimerehabilitering, pårørande og frivillige instansar. Ein vil og sjå til føringar om ny teknologi jf ny statleg norm i samband med bygging av nytt omsorgssenter. Etne er med i eit nettverk på Haugalandet som vil bidra til utvikling og fremja bruken og utvikling av velferdsteknologi. Heimetenesta vil blant anna i samband med overgang til digitalt nett satse på ny teknologi innan tryggleiksalarmar. Redusere tal på institusjonsplassar i bygdene våre. Omgjering av institusjonsplassar i Skånevik og ved bygging av 20 institusjonsplassar og 20 omsorgsbustadar i Etne. Auka samarbeid med samarbeidskommunane våre for å kunne tilby god kvalitet på rehabilitering, ved å etablere to rehabiliteringsplassar for våre brukarar i Suldal og ved å gje våre brukarar eit nytt tilbod om Ø- hjelps seng i Vindafjord, slik ein har gjort vedtak om. Organisering av arbeidet innan pleie- og omsorg må vurderast oppimot kva som gjer mest samla nytteeffekt for alle dei som treng slike tenester. Tryggleik for at ein får den hjelpa ein treng må vera førande framfor kor hjelpa vert gjeven i høve geografi. Ein må sjå på den samla drifta spesielt når det gjeld kjøkkendrift, nattevaktteneste og dagtilbod for eldre for å sjå om ein kan finne andre billigare løysingar, men som likevel legg til rette for tryggleik og sosial samvær med andre. Sparepakke skule (kr 1,5 mill i 2016 og kr 3,0 mill i resten av perioden) Ein har tidlegare vore gjennom ei stor omlegging innan skule for å skaffa seg økonomisk handlingsrom. Slik situasjonen har utvikla seg er me på ny komen i eit situasjon som gjer at me må sjå på ytterlegare moglegheiter for å driva skule både meir effektivt og å finna nye måtar for å fremja god kvalitet i skule på. Ein må sjå nærare på om det samla skulearealet i kommunen kan nyttast endå betre ved å samla fleire elevar på ein plass, ved til dømes å flytta elevane på Rygg til dei andre skulane og nokre av elevane på Enge til Skånevik. Dette vil igjen påverke ordninga me har om fritt skuleval og denne ordninga må i så fall vurderast på ny. Dette kan òg føra med seg nye moglegheiter ved at skulebygget på Rygg får frigjort plass og såleis kan brukast på ein ny måte. Ein kan og sjå på moglegheit for å slå saman ungdomsskulane, for å redusera tal på årsverk ved meir rasjonell drift. Dette kan òg gje nye moglegheiter som ein no ikkje har ved til dømes at alle elevane i kommunen kan få like stort tilbod om språkfag og valfag. Generell gjennomgang av dimensjonering av timetal til delingsressurs i klassane og tilpassa opplæring må vurderast på ny i lys av den pressa økonomiske situasjonen ein no er i. Sparepakke kyrkje og kultur (kr 0,3 mill frå 2016 og i resten av perioden) Etne har fått flott, stor og ny arbeidskyrkje som er mykje i bruk. Kommunen auka overføringa til kyrkja med kr 0,6 mill årleg i samband med bygging av ny kyrkje. Det blei også i den samanheng vurdert drifta av dei andre kyrkjene. Det er naturleg å gjere ei ny vurdering av dette no, i lys av nye erfaringar som er gjort. Drift av kulturskulen og biblioteka bør også vurderast påny. Det same gjeld tilskota som ligg på dette området kulturområdet. Sparepakke administrasjon (kr 0,56 mill frå 2016 og i resten av perioden) Budsjett 2015, ØP Side 5

6 Den krevjande situasjonen vil gje auka belastning i heile organisasjonen, også i administrasjonen. For å gjennomføra både utgreiingsarbeid og endringsarbeid vil det krevja omprioritering av arbeidsoppgåver i tida framover. Dette gjeld både på personal, økonomi og informasjon internt og eksternt. Det er likevel lagt inn reduksjon av 1 stilling med heilårsverknad frå 2016 og i resten av perioden. Alternativ til heile eller deler av sparepakkane kan vera å auka inntekta frå eigedomsskatt. Auke med ein promille gjev ei auka inntekt på om lag kr 3,0 mill. Utsetjing av bygging av nytt omsorgssenter vil betra situasjonen med om lag kr 4,5 mill frå 2016, etter kva rente ein kalkulerer med. Ei slik utsetjing vil skapa andre problem. Gebyr og betaling for kommunale tenester Det er for 2015 ikkje lagt inn endring for vatn. For forbruksgebyret for kloakk er det lagt inn ein reduksjon på om lag 20%. For feiing er det lagt inn ein auke på 13,4%. For slamrenovasjon er det ein auke på ca. 2 % for vanlege bustadhus og fritidshus. Renovasjonssatsane blir redusert ned vel 2%. Regjeringa føreslår å trekka ut kr 312 mill av rammetilskotet fordi det vert lagt opp til auke i maksprisen i barnehagane. Barnehagesatsane er justert opp med kr 175 i samsvar med forslag til ny makspris i Statsbudsjettet. Det er foreslått ein ny prismodell innan SFO. Det er elles lagt inn betydelege prisauke på mat i barnehagen og til matombering for å justere opp mot kva det kostar å produsere tenesta. Andre endringar kjem fram av Taktshefte, som vert lagt fram i eiga sak. Investeringar Investeringsprogrammet for økonomiplanperioden er vidareført med nokre små justeringar. Nybygg ved Etne omsorgssenter ligg inne med eit låneopptak på kr 70 mill Oppstart er sett til slutten av 2015, budsjettverknad frå Det ligg ein årlege rammer på kr 2,5 mill til oppgradering av bruer og vegar, kr 1,5 mill til grunninnløysing, kr 0,5 mill til oppgradering kommunale bygg og kr 0,2 mill til IKT i perioden. Dei siste av dei kr 2 mill av totalt kr 10 mill. til investeringar i samband med hovudplan vatn ligg og inne, saman med kr 2 mill til kaiar. Totalt ligg ca kr 91 mill som skal dekkast ved auka låneopptak. Av nye tiltak er det lagt inn kr 1,5 mill til midlertidig løysing ved Skånevik barnehage, kr til kontor ved bufellesskapet og ei ekstra ramme på kr til investeringar innan IKT. Inndekning ved bruk av kapitalfond. I tillegg er det lagt inn ei auka ramme på oppgradering av kommunale bygg på kr 2,0 mill i Innafor dette må Skånevik skule prioriterast. Det er fleire investeringsprosjekt som er finansiert tidlegare som ikkje er gjennomført. Dette har i første rekkje med gjennomføringskapasiteten vår å gjera. Desse bør ha prioritet framover, i staden for å leggja inn nye prosjekt. Kommunereform Regjeringa har skissert eit stramt tidsløp i arbeidet med kommunereforma, der Stortinget skal gjera endeleg vedtak om ny kommunestruktur i Alle kommunane er pålagt ei utgreiingsplikt i kommunereformarbeidet. Etne har slutta seg til utgreiingsprosjekt på Haugalandet og i Sunnhordland, i tillegg til at det opna for andre alternativ. Resultatet av denne prosessen vil truleg ikkje få konsekvensar for denne økonomiplanperioden, men kan føre til store endringar også for Etne kommune framover. Dei endringane som det blir lagt opp til i Budsjett 2015, ØP Side 6

7 økonomiplanperioden bør også ta opp i seg kva innbyggarane i Etne er best tent med i ein situasjon med ny kommunestruktur. Oppsummering Drifta er i hovudsak vidareført på same nivå i budsjettet for 2015 som i inneverande år. Dette er gjort m.a. ved bruk av fond. Frå 2016 er det lagt inn store sparepakkar på fleire tenesteområde. Dette er avgjerande for å få økonomiplanen i balanse. Alternativet er å auka inntektene frå eigedomsskatt og/eller utsetja investeringa i nytt omsorgssenter i Etne. Det ligg framleis mange store uløyste behov både på drift og investering framover, som ikkje er innarbeidd i dette framlegget og som gjer det naudsynt å ha økonomisk handlingsrom. Det kan nemnast kommunale bruer og vegar, investeringar i næringsareal, småskulesteget og SFO på Enge skule, psykiatri og rus i tillegg til dei store utfordringane demografien med mange fleire eldre framover fører med seg. Me ser også at interkommunalt samarbeid i mange tilfelle fører til auka kostnader. Motstykket her er at me blir mindre sårbare, kan løyse meir komplekse og krevjande oppgåver og få ein høgare kvalitet på tenestene. Det vil også føra til at innbyggjarane i Etne må utover kommunegrensene for å få tenester, noko som ein også i stor grad gjer i dag både i forhold til t.d. spesialisthelseteneste og legevaktteneste. Dette er nok også noko ein i endå større grad vil sjå framover, dersom det i 2017 blir vedtatt ny kommunestruktur med større kommunar. Etne november 2014 Elling Hetland rådmann Budsjett 2015, ØP Side 7

8 2. Økonomiske oversikter 2.1 Hovudoversikt driftsbudsjettet Hovudoversikt - driftsbudsjett Rekneskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Driftsinntekter Brukarbetalingar Andre salgs- og leigeinntekter Overføringar med krav til motytelse Rammetilskott Andre statlige overføringar Andre overføringar Skatt på inntekt og formue Eigedomsskatt Andre direkte og indirekte skattar Sum driftsinntekter (B) Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester som inngår i t.produksjon Kjøp av tenester som erstattar t.produksjon Overføringar Avskrivningar Fordelte utgifter Sum driftsutgifter (C) Brutto driftsresultat (D = B - C) Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidlar) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter (E) Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostningar Tap finansielle instrument (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter (F) Resultat eksterne finanstransaksjonar (G = E - F) Motpost avskrivningar Netto driftsresultat (I) Interne finanstransaksjonar Bruk av tidlegare års reknesk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetningar (J) Overført til investeringsreknesk./-budsjett Dekking av tidlegare års reknesk.m. meirforbruk Avsetningar til disposisjonsfond Avsetningar til bundne fond Sum avsetningar (K) Årets rekneskapsmessige mindreforbruk Årets rekneskapsmessige meirforbruk Sum (L = I + J - K) Budsjett 2015, ØP Side 8

9 2.2 Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1A Rekneskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskott Skatt eigedom Andre direkte eller indirekte skattar Andre generelle statstilskott Sum frie disponible inntekter = Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrument (omløpsmidlar) Renteutg., provisjonar og andre finansutgifter Tap finansielle instrument (omløpsmidlar) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter = Til dekking av tidlegare års rekneskapsmessig meirforbruk Til ubundne avsettingar Til bundne avsettingar Ikkje disponert netto driftsresultat Bruk av tidlegare års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsettingar Bruk av bundne avsettingar Netto avsettingar = Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift = Sum fordelt til drift (frå skjema 1B) = Rekneskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk = Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 1B Til fordeling drift (frå budsjettskjema 1A) Fordelt slik: Rekneskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett RÅDMANN LØNN OG PERSONAL IKT ØKONOMI UTVIKLING TENESTETORG ENGE SKULE RYGG SKULE SKÅNEVIK SKULE ENGE BARNEHAGE RYGG BARNEHAGE SKÅNEVIK BARNEHAGE KULTUR HELSE OG SOSIAL HS AVD.1 BISTAND OMSORG HS AVD.2 BISTAND OMSORG PLEIE- OG OMS.TENESTER, FELLES PLO AVD. 1 ETNE PLO AVD. 2 ETNE PLO AVD. SKÅNEVIK NAV KOMMUNE DRIFT/VEDLIKEHALD RÅDMANN - FINANS Sum Diff: Budsjett 2015, ØP Side 9

10 2.4 Hovudoversikt investeringsbudsjettet Hovudoversikt - investeringsbudsjett Rekneskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Inntekter Salg av driftsmidlar og fast eigedom Andre salgsinntekter Overføringar med krav til motytelse Statlige overføringar Andre overføringar Renteinntekter og utbytte Sum inntekter (L) Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tenester som inngår i t.produksjon Kjøp av tenester som erstattar t.produksjon Overføringar Renteutgifter og omkostningar Fordelte utgifter Sum utgifter (M) Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andelar Dekning av tidl. års udekka Avsettingar til ubundne investeringsfond Avsettingar til bundne fond Avsettingar til likviditetsreserve Sum Finans- og finansieringstransaksjoner (N) Finansieringsbehov (O= M + N - L) Dekkast slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andelar Bruk av tidl. års udisponert Overføringer fra driftsregnsk./-budsjett Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum Finansiering (R) Udekka/udisponert (O+R) Budsjett 2015, ØP Side 10

11 2.5 Budsjettskjema 2A Budsjettskjema 2A Rekneskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Investeringar i anleggsmidlar Utlån og forskutteringar Avdrag på lån Avsetningar Sum årets finansieringsbehov = Finansierast slik: Bruk av lånemidlar Inntekter frå sal av anleggsmidlar Tilskot til investeringar Mottekne avdrag på utlån og refusjonar Andre inntekter Sum ekstern finansiering = Overført frå driftsreknesk./-budsjettet Bruk av avsetningar Sum finansiering = Udekka/udisponert = Budsjettskjema 2B Budsjettskjema 2B Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Til investeringar i anleggsmidlar (frå skjema 2A) Fordelt slik: Grunninnløysing IKT-investeringar Opprustning kom.bygn Etne oms.senter, renovering Oppgradering VAR-området Oppgradering kaiar Oppgraderingsplan vegar og bruar Midl. løysing Skånevik barnehage Nytt kontor bufellesskapet Sum Budsjett 2015, ØP Side 11

12 3. Generelt: Om Budsjett 2015 og Økonomiplan Heimel: Etter plan- og bygningslova 11-1 skal kommuneplanen ha ein handlingsdel som angir korleis planen skal følgjes opp dei fire påfølgjande åra eller meir, og reviderast årlig. Etter kommuneloven 44 skal kommunen utarbeide ein fireårig økonomiplan og eit årsbudsjett. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen, og Etne kommune har difor vald å handsama handlingsdelen, økonomiplan og budsjett i ein og same planprosess og i eitt felles dokument. Årsbudsjettet utgjør første år i økonomiplanen. Handlingsprogrammet skal prioritere ressursar, arbeidsoppgåver og mål gjennom å konkretisere tiltak innafor kommunens økonomiske rammer dei neste fire årene. Programmet skal omfatte heile verksemda og gi ei realistisk oversikt over inntekter og utgifter i perioden. Årsbudsjettet er ein bindande plan for bruken av kommunens midlar i budsjettåret. Utgangspunkt: Budsjettet for 2015 og økonomiplanen for tek utgangspunkt i vedteken økonomiplan tal for 2015, 2016 og 2017 og tala for 2017 er vidareført (med små endringar) til Tala for 2015 er m.a. oppdatert m.o.t. reelle endringar vedk. løn (m.a. lokale forhandlingar hausten 2013 og sentrale forhandlingar 2014), vedtekne tillegg for fast tilsette, auke med 3,5 % på anna variabel løn og i hovudsak korrigert for budsjettendringar / vedtak i 2014 med verknad for Dersom det ikkje er kjende endringar dei neste åra, er endringane i 2015 vidareført i økonomiplanperioden. På andre område, t.d. ulike større inntekter, er desse lagt inn med forventa endring i perioden. Meir informasjon i kapittel 4. Prosessen: 24. og 25. september var rådmannen sitt leiarforum samla til budsjettkonferanse. 26. august og 22. oktober var kommunestyret, hovudtillitsvalde, kyrkjeverje, leiar i eldrerådet og leiar for Rådet for menneske med funksjonsnedsetting saman med administrasjonen / einingsleiarane inviterte til budsjettkonferansar. Det vart orientert nærare om dei utfordringane kommunen generelt og tenesteområda spesielt står overfor dei næraste åra og om signala i Stasbudsjettet og kva verknad desse, etter det me kunne sjå, ville få for kommunen. På begge samlingane blei og gjennomført parallelle gruppesesjonar der ein jobba me kva tiltak som skal prioriterast og korleis kommunen kan saldere økonomiplanen i perioden. Gruppene presenterte så resultata, og det blei avslutta med ein debatt. Oversikt over alle melde Tiltak slik dei låg føre knytt opp til ansvar og fokusområde vart sendt ut på førehand. Utifrå drøftingane og signala på konferansane og innspel frå ansvarsområda i etterkant har rådmannen hatt ein grundig gjennomgang av desse sett opp mot det framlagde forslaget til statsbudsjett og nye opplysningar m.a. vedk. endra inntekter. Budsjett 2015, ØP Side 12

13 4. Føresetnadar for Budsjett 2015 og Økonomiplan Folketalsutvikling Kommunen sine inntekter og omfanget av tenester det er behov for avheng på ulike måtar av talet på innbyggjarar i kommunen, aldersfordelinga mellom desse og ulike demografiske og geografiske omstende. Oversikta nedanfor viser talet på innbyggjarar i Etne Kommune pr f.o.m t.o.m og talet pr Folketal pr Utviklinga i folketalet er av stor betyding for kommunen, både når det gjeld planlegging av tenestene og økonomien. Difor brukar me tid for å visa utviklingstrekk for folketalsutviklinga i kommunen. Etter å ha hatt ein nedgang frå 2002 til 2008, har kommunen hatt ein relativt jamn auke frå då og fram til som er siste kjende teljetidspunkt. Årsaker til folketalsutviklinga I oversikta nedanfor har me tatt med årsakene til utviklinga dei siste åra inkl. 1.halvår Utvikling folketal År Tal Netto innfl. Netto innfl. Tal Vekst Fødselsoverskot Utland Utland Innland Utland vekst i % Landet Innflytting Utflytting Folke- Fødde Daude Innlanland Inn ,05 1, ,73 1, ,75 1, ,43 1, ,94 1, ,42 1,14 2. kvartal ,01 0,01 SSB gjev også ut kvartalsvise tal for folketalsutviklinga etter type endring. Tabellen ovanfor viser endringane i løpet av året for fødselsoverskot, netto innflytting inn- og utland og folketilvekst for dei 5 siste åra og for 1.halvår Budsjett 2015, ØP Side 13

14 Den positive utviklinga m.o.t. folketalet held fram med ein auke på 5 i 1.halvår. Årsaka til dette er eit fødselsoverskot på 4 og ei nettoinnflyttinga 1. Dei siste åra har hovudårsaka til folketilveksten vore ei netto innflytting frå utlandet. Veksten er svakare so langt i 2013 enn dei to siste åra, der Etne har hatt høgare vekst enn landssnittet. I 2013 skuldast dette netto utflytting innland og eit lågt fødselsoverskot. Tilflyttinga frå utlandet har antakeleg i stor grad vore knytt til arbeidsinnvandring, og har vore avgjerande for at innbyggartalet ikkje har hatt større nedgang i kommunen dei siste åra. Tal pr er tilgjengelege i 21. november. Tendensen med nettoinnflytting frå utlandet har vore som i resten av landet. Sett på bakgrunn av stor arbeidsløyse i store delar av Europa, er det lite som tyder på endring av dette framover. Innflyttarar frå utlandet vil trenge kommunale tenester på same måte som andre innbyggjarar i kommunen. Dette gjev oss nye utfordringar. Nye tal pr frå KRD viser 4063 innbyggjarar, og det er dette talet som vert lagt til grunn for utrekning av rammetilskotet i Statsbudsjettet for Folketal delt på ulike aldersgrupper: Då både inntekter og tenester er nært knytt til dei ulike aldersgruppene, tar me også med ei oversikt over fordelinga mellom desse dei siste åra og utviklinga over tid. Endringer i ulike aldersgruppar 2008 Endring 2009 Endring 2010 Endring 2011 Endring 2012 Endring 2013 Endring TOTALT Alderssamansetninga har betyding for utforminga og behova for ulike tenester. Etne har relativt sett ein eldre befolkning enn landssnittet, men samstundes er det no også ein relativt større del i barnehage- og skulealder. Aldarssamansetning i % samanlikna med landet Etne Landet Etne Landet Etne Landet 0-2 4,0 % 3,7 % 0,3 % 4,2 % 3,7 % 0,5 % 4,3 % 3,6 % 0,8 % 3-5 3,1 % 3,7 % -0,6 % 3,4 % 3,8 % -0,4 % 3,5 % 3,8 % -0,2 % ,3 % 12,4 % 1,0 % 12,9 % 12,2 % 0,7 % 12,8 % 12,1 % 0,7 % ,9 % 5,2 % -0,3 % 5,0 % 5,2 % -0,2 % 5,0 % 5,1 % -0,2 % ,5 % 6,6 % -0,1 % 6,2 % 6,7 % -0,5 % 5,9 % 6,7 % -0,8 % ,7 % 55,2 % -3,5 % 52,2 % 55,1 % -2,9 % 52,2 % 55,0 % -2,8 % ,4 % 8,7 % 1,7 % 10,3 % 8,9 % 1,3 % 10,4 % 9,4 % 1,0 % ,6 % 3,6 % 0,9 % 4,5 % 3,6 % 1,0 % 4,3 % 3,5 % 0,8 % ,5 % 0,8 % 0,7 % 1,4 % 0,8 % 0,5 % 1,5 % 0,8 % 0,7 % Budsjett 2015, ØP Side 14

15 Av andre moment som er interessante i vurderinga av tenestetilbodet i kommunen er fordelinga mellom innbyggjarane i grunnkretsane i kommunen. Oversikt over fordelinga mellom grunnkretsane: Folkemengd pr område Område Enge Skånevik Rygg Sørstranda Sævareid Fjæra Grønstad Uoppgitt Totalt Befolkningsframskriving: SSB gir også ut ei befolkningsframskriving kvart andre år. Det siste er frå sumaren SBB opererer med ulike scenario for folketalsutviklinga. Me har valt å trekke fram den vanlegaste som legg til grunn middels utvikling på faktorane fruktbarheit, levealder, innanlands flytting (mobilitet) og innvandring. Tabellen nedanfor oppsumerar eit slikt scenario for Etne med fokus på endring i aldersgruppene innafor økonomiplanperioden (14-17) og eit perspektiv fram mot Tala gir uttrykk for at barn i barnehagealder er på topp i slutten av økonomiplanperioden. Det er stipulert ei auke på 10 barn fram mot Barn i barneskulealder får eit topp rundt Ungdomsskulelader har toppen mot slutten av perioden. Fram mot 2017 er det stipulert ein liten nedgang på barn i skulealder. Endringa fram mot 2040 samla bere 39 for barn i skulealder. I dei eldste aldersgruppene ligg toppen langt fram i tid, og det ligg an til ein stor auke. Om lag 75 % av befolkningsveksten ligg i aldersgruppene 67+ fram mot Framskriven folkemengd etter alder Alder Endring Endring år år Sum Kjelde: 2014 er reelt folketal per er henta frå tabell 10213, SSB. Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM). Tal per juni Budsjett 2015, ØP Side 15

16 Befolkningsframskriving, 0-15 år Befolkningsframskriving, 67 år + 0 år 1-5 år 6-12 år år år år år 4.2 Statsbudsjettet kommunen sine frie inntekter for 2015 Frie inntekter for kommunane er definert som skatt (på inntekt og formue) og rammetilskot. Dei vert fordelt til kommunane gjennom inntektssystemet, og utgjer saman med momskompensasjonen om lag 80 % av dei samla inntektene i kommunesektoren. Desse inntektene skal kommunane kunne disponere fritt utan andre bindingar frå staten enn det som føl av lovar og forskrifter. Formålet er å sette kommunane i stand til å yte eit likeverdig tenestetilbod til innbyggjarane sine. Rammene for kommunen blir kjent gjennom framlegg til nytt statsbudsjett kvar haust for eit år om gongen. Vekst Det er i Statsbudsjettet lagt opp til ein realvekst for kommunane frå 2014 til 2015 på om lag 3,9 mrd. Veksten er rekna i høve det inntektsnivået for 2014 som vart lagt til grunn for RNB. Dette kjem i tillegg til ei prisjustering til 2015-kroner. Korleis dette slår ut for kommunane er omtala m.a. i Grønt Hefte. Når det gjeld skatteinntektene må kommunane likevel ta ei lokal vurdering utifrå eigne kunnskapar om lokale tilhøve. På bakgrunn av statsbudsjettet har KS utarbeidd 2 modeller for utrekning av frie inntekter. Meir om desse nedanfor. Veksten frå 2014 til 2015 varierer mellom kommunane. Samla for landet 4,8 % Samla for Hordaland 5,4 % For Etne kommune 3,8 % Det er lagt til grunn ein deflator (prisindikator) på 3,0 % der 3,3 % er pårekna lønsvekst (utgjer om lag 2/3 av indikatoren). Vekst for Etne kommune utover oppgåvekorrigering og lønns- og prisstigning er etter dette på 0,8 %. Hovudårsakene til variasjon mellom kommunane er: Verknad av endringar i inntektssystemet Endring i fordeling av skjønstilskotet Endra kriteriedata og befolkning (SSB, Kostra-tal m.fl.) Budsjett 2015, ØP Side 16

17 Endring i veksttilskot og distriktstilskot Størstedelen av veksten i dei frie inntektene for kommunane vil gå med til auka utgifter knytt til befolkningsutviklinga (demografikostnader). Det er særleg dei aller eldste og dei aller yngste aldersgruppene som trekkjer opp kommunane sine meirutgifter. I tillegg er det rekna med betydeleg auke i pensjonskostnadene og antyda at desse kostnadane for kommunane vil auke med om lag 450 millionar utover det som blir kompensert gjennom prisjusteringa av inntektene. Amortiseringstida for premieavvik vert redusert frå ti år til sju år, noko som vil ha effekt frå 2015 og bidra til å auka amortiseringskostnadene. Oppgåvekorrigering For å gjere tala samanliknbare, noko som er ein føresetnad for å kunne berekne veksten, blir dei frie inntektene for 2015 korrigerte for oppgåveendringar, regelendringar og innlemming av øyremerka tilskot. Dette gjeld m.a. nominell vidareføring av endringar frå tidlegare år og nye endringar frå Signal i Framlegg til Statsbudsjett, samanlikna med ØP og RNB Oversikta nedanfor er laga på bakgrunn av signala i Statsbudsjettet utifrå brev frå Fylkesmannen, tal og omtale i Grønt hefte og modellar og skriv frå KS. Tala er samanlikna med Vedtatt ØP 14-17, tal for 2015; og RNB Budsjett 2015 K-069/13 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Beregningsmodell basert på Statsb. 14 RNB 14 Statsb. GH KS 3 år KS 3 år Deflator 0 % 3 % 3 % 3 % 3 % Stip. innb. tal Rammetilskot Innb.tilskot inkl.utg.utj.o.a herav Innb.tilskot herav Utgiftsutjamning herav INGAR herav saker m/særskilt fordeling Ordinært skjønn Distriktstilskot Sør-Norge Sum rammetilsk.ekskl.innt.utj Innt.utjamn Sum rammetilskot Skatteinntekter Skatt på inntekt og formue Naturressursskatt Sum skatteinntekter Sum frie inntekter Diff nye utrekn. Jf. K-069/ Kolonne 1 viser tal for 2014 frå vedteken ØP , jf. K-sak 69/13 (folketal Desse tala er utgangspunktet for budsjett 2015, ØP Den nederste rada viser endringa i høve til denne totalt for frie inntekter. Kolonne 2 viser tal frå RNB (revidert nasjonalbudsjett) utifrå folketal pr for Etne (4 057) og for heile landet. Modellen ga ein reduksjon på Budsjett 2015, ØP Side 17

18 Kolonne 3 viser «Alt. 1» som ertal frå framlegg til Statsbudsjett, jf. Grønt Hefte. Utrekninga av rammetilskot byggjer på folketal pr (4 057). Tal for skatt byggjer på skattenivå for Etne i høve landsgjennomsnittet i 2013 (91,5 %). Tal for inntektsutjamning byggjer på folketal pr Kolonne 4 og 5 er basert på KS sin modell som tar utgangspunkt i gjennomsnittleg skatte dei tre siste åra ( ). Alternativa skiller seg ved at inntektsutjamninga i «Alt. 2» tar utgangspunkt i framskrivet folketal (SSB MMMM) og «Alt. 3» tar utgangspunkt i folketal per Det er vist til at kommunane bør vurdere skatteanslaget opp mot lokale tilhøve knytt til skatteutviklinga. Anslag på frie inntekter 2015 Rammetilskotet består av eit standard innbyggjartilskot. Dette blir korrigert gjennom sakar med særskild fordeling, korreksjon for elever i statlege og private skular, utgiftsutjamning og inntektsgarantiordninga (INGAR). I tillegg kjem regionalpolitiske tilskot i form av Distriktstilskot Sør-Norge og Skjønstilskot. Nord-Norge- og Namdalstilskot, Småkommunetilskot, Veksttilskot og Storbytilskot som er andre regional politisk tilskot som Etne kommune ikkje kjem inn under. I framlegg til Stasbudsjett for 2015 er Etne kommune sine inntekter anslått slik: Rammetilskot A. Innbyggjartilskot før omfordeling Omfordeling B. Utgiftsutjamning C. Korreksjon for elever i statlege og private skular D. Saker med særskilt fordeling E. Inntektsgarantiordninga (INGAR) Sum omfordeling Regionalpolitiske tilskot F. Distriktstilskot Sør-Norge G. Skjønstilskot Sum regionalpolitiske tilskot Sum rammetilskot H. Anslag skatteinntekter (inntektsutjamning) = Anslag frie inntekter A. Innbyggjartilskot Dette er i utgangspunktet eit likt beløp for alle innbyggjarane (per ) der det er tatt omsyn til nokre endringar som er felles for alle t.d. ulike oppgåver / korreksjonar i 2014 og løns- og prisvekst. Deretter skjer ei omfordeling mellom kommunane gjennom utgiftsutjamninga, saker med særskilt fordeling og inntektsgarantitilskotet. I 2015 er innbyggjartilskotet før omfordeling kr pr. person. For Etne kommune utgjer tilskot Budsjett 2015, ØP Side 18

19 B. Utgiftsutjamning I tenesteytinga er det store skilnader i kostnaden mellom dei ulike kommunane. Dette skuldast mellom anna ein del strukturelle ulikskaper som kommunen ikkje sjølv kan påverka, som til dømes aldersfordeling og sosiale tilhøve i kommunen. Denne skilnaden skal kommunane i prinsippet få full kompensasjon for gjennom utgiftsutjamninga. Kompensasjon skjer gjennom ein kostnadsnøkkel (behovsindeks) som består av ulike kriterium med vekter. Gjennom denne nøkkelen og eit sett med kriteriedata blir kommunen sitt utgiftsbehov berekna. Indeksen brukast til å berekne kommunen sitt trekk eller tillegg i utgiftsutjamninga. T.d. skal kriteriet «Innbyggjarar 2-5 år» fange opp variasjon i kommunenes utgifter til bla. barnehage, barnevern og helsetenester. Kriteriet er gitt ei vekt som seier noko om kor stor del av utgiftsbehovet som er knytt til kriteriet. Det bereknes ein indeks for kriteriet som viser korleis kommunen ligg i høve til landsgjennomsnittet ved å sjå på kor stor del av Etne sin befolkning som er 2-5 år samanlikna med landet. Indeksen for kriteriet multipliserast med vekta til kriteriet. Summen av alle kriterienes delsum utgjør kommunens samla behovsindeks som er vist i figuren nedanfor. For Etne kommune er indeksen 1,1360 i 2015 (1,1179 for 2014). Det vil seie at det er berekna at kommunen er om lag 13,6 % dyrare å drive enn landssnittet, og blir difor kompensert med om lag 25,689 millionar for dette. Etne si utrekninga kjem fram av modellen nedanfor. Berekning av utgiftsbehov for Etne kommune i utgiftsutjamninga 2015 Kriterium Vekt Antall Indeks Pst. utslag Landet Etne Tillegg/ fradrag kr per totalt i innb 1000 kr 0-1 år 0, ,039 0,02 % år 0, ,073 0,92 % år 0, ,049 1,43 % år 0, ,944-0,12 % år 0, ,945-0,52 % år 0, ,115 0,52 % år 0, ,216 1,49 % over 90 år 0, ,907 4,17 % Basistillegg 0, ,954 4,50 % Sone 0, ,676 2,21 % Nabo 0, ,551 0,73 % Landbrukskriterium 0, ,652 0,80 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, ,766-0,20 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, ,187-0,07 % Flytninger uten integreringstilskudd 0, ,154-0,39 % Dødlighet 0, ,879-0,55 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, ,716-0,33 % Lavinntekt 0, ,631-0,23 % Uføre år 0, ,947-0,02 % Opphopningsindeks 0, ,180-1,11 % Urbanitetskriterium 0, ,615-0,67 % PU over 16 år 0, ,119 0,54 % Ikke-gifte 67 år og over 0, ,170 0,74 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, ,113 0,33 % Innbyggere med høyere utdanning 0, ,685-0,58 % Sum 1,0000 1,136 13,60 % Budsjett 2015, ØP Side 19

20 C. Korreksjon for statlege elevar Nokre kommunar har elever i statlege og private grunnskoler. Desse elevene har ikkie kommunane utgiftar for. Trekkordninga inneberer at kommunar med slike elevar blir trekt eit gitt beløp per elev. Summen av trekk frå kommunar med slike elevar fordelast ut igjen til alle landets kommunar etter kommunenes del av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Etne kommune har ingen slike elevar, og tek difor berre i mot sin del av trekket frå andre kommunar, totalt vel 1,283 million. D. Saker med særskilt fordeling Midlane blir her fordelt utifrå ulike data frå kommunane, må ikkje forvekslast med øyremerka tilskot og er altså frie inntekter. For 2015 vil Etne kommune bli kompensert med høvesvis for Utdanning av deltidspersonell og til Helsestasjon og skulehelseteneste, totalt E. Inntektsgarantitilskot (INGAR) Tilskotet skal sikre at ingen kommunar får ei utvikling i rammeoverføringa som ligg meir enn 300 kr pr. innbyggjar under landsveksten pr. innbyggjar, frå det eine året til det neste. Ordninga omfattar systemendringar, innlemming av øyremerka tilskot i rammeoverføring, endringar i Distriktstilskot Sør-Norge, befolkningsnedgang og endringar i kriteriedata, men vil ikkje omfatte endringar i skatteinntektene, inntektsutjamninga, skjønstilskot og veksttilskot. Endring i tilskot gitt etter særskilt fordeling (tilskot gitt til spesielle formål eller i ein tidsavgrensa periode) kjem heller ikkje inn under ordninga. Etne kommune får ikkje noko av dette tilskotet, men får eit trekk i rammeoverføringa for finansiering av ordninga (63 per innbyggjar), totalt på F. Distriktstilskot Sør-Norge Tilskotet blir gitt for å ivareta busettingsmønsteret og mangfaldet i kommunar som ligg eit stykke frå bykommunane og som slit med dei same utfordringane som småkommunar med under innbyggjarar og kommunane i Nord-Noreg. Tilskotet blir gitt for å betre inntektsnivået i kommunar med gjennomsnittlig skatteinntekt dei siste tre åra som er lågare enn 120 pst. av landsgjennomsnittet, som ligger i sone III eller sone IV i det distriktspolitiske virkeområdet, og som ikkje mottar Nord-Norge- og Namdalstilskot eller småkommunetilskot.tildeling av distriktstilskot Sør-Noreg tek utgangspunkt i distriktsindeksen, som er eit uttrykk for graden av distriktsutfordringar i ein kommune. Indeksen byggjer på indikatorar om sentralitet, reiseavstand, befolkningstettleik, befolkningsstruktur og -utvikling, status for arbeidsmarknaden og inntektsnivå. Kommunane må ha ein indeks mellom 0 og 46 får å få tilskot. Tilskotet blir rekna ut frå talet på innbyggjarar per 1. januar 2014 og distriktsindeksen for Etne har fått endra distriktsindeksen frå 35 til 45. Dette gir ein stor reduksjon i tilskotet frå 5,442 mill. i 2014 til 1,129 mill. i G. Skjønstilskot Tilskotet fordelast av Fylkesmannen i Hordland. Det skal kompensere kommunane for spesielle lokale tilhøve som ikkje vert fanga opp i den faste delen av inntektssystemet. Tilskotet for 2014 er på 3,8 millionar (mot 4,0 millionar i 2014). I tildeling av skjønstilskot for 2015 legg fylkesmannen vekt på at Etne kommune har hatt ei positiv utvikling i folketalet i dei siste åra, som for ein stor del er knytt til arbeidsinnvandring frå utlandet. Det er utfordring med fleire framandspråklege barn i skulen og barnehagane. Kommunen har utfordringar knytt til plansida som følgje av mange kulturminne og verna vassdrag. Det er krav om beredskap for tunnelane på E134 langs Åkrafjorden med omsyn til kompetanse og utstyr for brannvesenet. Budsjett 2015, ØP Side 20

21 Den største delen av tilskotet er kompensasjon til kommunar som fekk høgaste arbeidsgivaravgift frå og med 2004, og som ikkje er blitt tilbakeført til sone med lågare arbeidsgivaravgift seinare (2007). Tilskotet utgjer 3,35 millionar i 2015 (mot 3,6 i 2014 og 3,963 millionar i 2012). Sidan 2013 har dei aktuelle kommunane ikkje fått kompensert dette fullt ut. Fylkesmannen trekker ut i overkant av 7 % i høve til kompenasjon for 2014, og legg vekt på: «Kompensasjon knytt til høgare arbeidsgivaravgift inngår i den samla basisramma frå og med Vi finn det riktig å begynna å trappa ned kompensasjon knytt til arbeidsgivaravgift frå og med Det er viktig for at fordelinga av skjønsmidlane skal vere rettferdig i høve til andre kommunar utan denne særskilte kompensasjonen». H. Skatteinntekter (inkl. Inntektsutjamninga): Skatteinntektene varierer mykje mellom kommunane og blir jamna noko ut gjennom inntektsutjamninga. Skatteinntektene har dei siste åra vore inntekts- og formuesskatt for personlege skatteytarar og naturressursskatt frå kraftføretaka. Dei endelege skatteinntektene (skatt og inntektsutjamning) for 2015 er ikkje kjent før i februar Medan kommunar med skatteinntekter under landsgjennomsnittet i 2014 blir kompensert for 60 % av differansen mellom eigen skatteinngang og landsgjennomsnittet, blir kommunar med skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekt for 60 % av differansen. Vidare blir kommunar med skatteinntekter på under 90 % av landsgjennomsnittet kompensert med 35 % av differansen mellom eigne skatteinntekter og 90 % av landsgjennomsnittet. Denne kompensasjonen blir finansiert ved at kvar kommune blir trekt med eit likt beløp pr. innbyggjar. Dette er ei løpande utjamning som blir utbetalt ti gonger i året etter kvart som tala frå skatteinngangen for kommunane ligg føre, siste gong i februar året etter. Inntektsutjamninga blir rekna i høve landsgjennomsnittet for skatt slik at den samla skatteutviklinga for kommunane i landet vil ha stor innverknad på kvar kommune si inntektsutjamning. Pårekna skatteauke for kommunane frå 2013 til 2014 vart i RNB (Revidert nasjonalbudsjett) pårekna til 3,0 %. Denne er i framlegg til statsbudsjett justert ned til 2,4 %. I framlegg til statsbudsjett blir pårekna nominell skatteauke frå 2014 til 2015 sett til 4,7 % i høve til siste pårekna sats for Skatteøyret (personlege skattytarar) for kommunane vert endra frå 11,4 til 11,25%. Både KS og Fylkesmannen minner om at den einskilde kommune må justere påslaget for skatteauke utifrå eiga vurdering og lokale tilhøve knytt til skatteutviklinga i eigen kommune sett opp mot skatteutviklinga i landet totalt. Det er også viktig å hugse på at folketalsutviklinga fram til vil påverke inntektsutjamninga i rammeoverføringa. I Grønt hefte (GH) frå KRD (kommunal- og regionaldepartementet) byggjer dei prognosen på kommunen sin skattinngong i 2014 som er framskriven i tråd med veksten på det samla skatteanslaget for landet basert på innbyggjartal per Etter dette ligg Etne på 91,4 % av landsgjennomsnittet. KS har ein annan modell som byggjer på eit gjennomsnitt av dei 3 siste åra ( ) og innbyggjartal per Etter denne modellen vil Etne liggje på 90,4 % av landsgjennomsnittet. Budsjett 2015, ØP Side 21

22 4.3 Oppgåveendringar og ulike satsingar i Statsbudsjettet: Ved pålegg om nye eller utvida oppgåver for kommunesektoren, avvikling av oppgåver eller regelendringar som har økonomiske konsekvensar, skal kommunesektoren kompenserast eller trekkast i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. I tillegg er det ulike ordningar med særskild tilskot eller kompenasjonar som kan vere aktuelle for kommunen. Nedanfor er desse lista opp, med eventuell konsekvens for Etne kommune. Barn og unge: 1. Likestilling mellom kommunale og ikkje kommunale barnehagar, opptrapping: Dei ikkje-kommunale barnehagane skal være sikra eit kommunalt driftstilskot på 98 %. Kommunestyret i Etne vedtok i K-sak 031/11 at tilskotssatsen skal være 100 %. 2. Foreldrebetaling i Barnehagar I 2015 er det foreslått å auke maksimalprisen til pr. månad. Rammetilskotet blir redusert som følgje av dette med 312 mill. Det er og framlegg om eit minstekrav til redusert foreldrebetaling for familiar med låg inntekter, der betalinga maksimalt skal utgjere / % av familien sine samla inntekter frå 01. august Kommunane er kompensert med 111,6 mill. Kva effekt dette får i Etne er usikkert. Kommunane blei trekt i rammetilskotet i 2014 som følgje av venta mindre etterspurnad etter barnehageplassar pga av auka kontantstønad til eittåringar. Dette blei delvis reversert i RNB. Nettoverknad i 2015 er 243,4 mill. i trekk for kommunane. 3. Auka kommunal eigenfinansiering i statlege barnevernsinstitusjonar Kommunenes eigenandel ved plassering i barnevernsinst. aukar til om lag per barn per mnd. frå Ikkje aktuelt for Etne per i dag. 4. Meir fleksibel barnehageopptak. 100 mill. i veksten i dei frie inntektene er retta mot å redusera ventetida for å få barnehageplass. Skule: 1. Uttrekk av kulturskuletilbod i skulen/sfo og gratis frukt grønt i skulen Blei tatt ut i statsbudsjettet for 2014, heilårsverknad frå 2015 med trekk i ramma til kommunane med 108,5 mill. Ordninga med gratis frukt og grønt får også heilårsverkand, med trekk i rammene på 154,5 mill. 2. Valfag i ungdomsskolen Det er innført 1,5 time valfag (2 skuletimar) i veka pr. årstrinn i ungdomsskulen; 8.trinn frå hausten 2012, 9. trinn frå hausten13 og for 10.trinn frå Finansiering gjennom rammetilskotet er lagt inn i 2015 med heilårsverkand for 10. trinn.. 3. Rentekompenasjon for skule- og svømmeanlegg. Ordninga blei etablert i 2009 med sikte på ei investeringsramme på 15 mrd. over ein periode på 8 år. Vidareført i Forvaltas av Husbanken. Helse- og omsorgstenester: 1. Samhandlingsreforma / Augneblikkeleg hjelp Budsjett 2015, ØP Side 22

23 Ordninga med kommunalt medfinansieringsansvar blir avvikla i Kommunane blir trekt i ramma basert på pårekna faktiske utgifter til medfinansiering i 2015 og så fordelt mellom kommaune etter delkostnadsnøkkelen for samhandlingsreforma. Det er tidlegare varsla at kommunane frå 2016 får ein lovpålagt plikt til å tilby augneblikkeleg hjelp som døgnopphald. Øyremerka tilskot til etablering og drift av augeblikkeleg hjelp-tilbod vidareførast. Kommunane kan søkje om tilskot frå Helsedirektoratet det året tilbodet starter opp. Tilskotet dekker halvparten av dei totale utgiftene til etablering og drift av tilbodet. Den andre halvparten tilførast kommunane direkte frå dei regionale helseføretaka. Midlane er planlagt innlemma i rammetilskotet i Kommunane blir trekt i ramma fordi det skal avlasta utgifter til medfinansiering. 2. Toppfinansieringsordninga for ressurskrevjande tenester Ordninga er for personar under 67 år og det er ikkje signalisert endringar i målgruppa. Kompensasjonsgraden for netto utgifter er foreslått redusert frå 80. Innslagsnivået på kr (auka frå ). Dette inneberer ei innstramming då påslaget er større enn pårekna lønnsvekst. Då staten driv etter kontantprinsippet og kommunane etter anordningsprinsippet, vert endringane i statsbudsjettet for 2015 for ordninga gjort gjeldande for tilskotet til kommunane for Tilskot gjennom rammeoverføringa for psykisk utviklingshemma (16 år og eldre) blir trekt frå i berekningsgrunnlaget, det same gjeld ev. øyremerka tilskot. 3. Investeringstilskot til sjukeheimsplassar (55 %) og omsorgsbustader (45 %) Målgruppe for ordninga er personar med behov for heildøgns helse- og omsorgstenester, uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. For 2014 er det framlegg om å gi tilsegn om tilskot for 2500 nye einingar med heildøgns omsorg, fordelt mellom omsorgsbustader og sjukeheimsplassar. Tilskotet kan gå til bygging, kjøp eller utbetring. Maksimalt berekningsgrunnlag (øvre investeringsramme) aukar frå kr 2,885 mill. i 2014 til kr 2,972 mill. i Dette svarar til eit maksimalt tilskot på kr 1,337 mill. for omsorgsbustader (45%) og kr 1,634 mill. for sjukeheimsplassar (55%). 4. Helsestasjon- og skulehelsetenesta 200 mill. kroner av veksten i frie inntekter (i tillegg til 180 mill. frå 2014, totalt 380 mill.) er grunna med behov for styrking av helsestasjons- og skulehelsetenesta, samt jordmortenesta. Midlane inngår i rammetilskotet til kommunane, men er særskilt fordelt basert på talet innbyggjarar i alderen 0-19 år. Alle kommunar får minimum Etne sin del er stipulert til Rusproblem og psykiske lidingar 200 mill. i veksten i frie inntekter er knytt til behovet for å styrka dei kommunale tenestene til personar med rusproblem og personar med psykiske lidingar. 6. Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) Det er vedteke endringar i lov om brukar- og pasientrett frå og med 2015 som inneber ein rett til å få tenester organisert som personleg brukarstryrt assistanse. Kommunane blir kompensert gjennom ei auke på 300 mill. i rammetilskotet i Dagtilbod demente Det øyremerka tilskotet for dagtilbod fordemente blir styrka i Andre: 1. Etterutdanning av deltids brannpersonell Budsjett 2015, ØP Side 23

24 39,9 mill. av frie inntekter er knytt til utdanning av deltids brannpersonell. Etne sin del er stipulert til Andre økonomiske føresetnader Med unnatak av utrekning av statleg rammetilskot, renter og nokre få postar til, vil utrekna inntekter for 2014 bli vidareført flatt i økonomiplanperioden (2014-tal) med mindre sikre signal seier noko anna. Dette gjeld også for utgiftspostane (vil bli omtala seinare). Unnatak frå denne hovudregelen vil bli omtala særskilt. 1. Frie inntekter Statleg rammetilskott og skatt på inntekt og formue er omtala ovanfor. 2. Eigedomsskatt Det er lagt inn full innføring av eigedomsskatt frå og med 2015 med 2 for hus og fritidseigedom. Stipulert inntekt nesten 7 mill. Verk og bruk og næring ligg inne med 7 3. Sal av konsesjonsstraum I ØP blei det 30 øre for heile planperioden. I ØP er dette justert ned til 26,5 øre. Den forventa auken knytt til kommunen sin del i utbygginga av Eikemo-vassdraget ligg inne. 4. Framlegg satsar ordinært driftstilskot til ikkje-kommunal barnehage Etne kommune skal, i samsvar med sentrale føringar (lov, forskrift og rundskriv) og lokale retningsliner, kunngjere forslag til tilskotssatsar for driftstilskot til ikkje-kommunal barnehage i 2014 samstundes med at framlegg til årsbudsjett vert lagt ut til ålment ettersyn. Utrekning av satsar for 2014 byggjer på årsrekneskape for 2013 justert med ein deflator frå 2013 til 2014 på 3 % og frå 2014 til 2015 med nye 3 %. Tilskotssatsane for born i ikkje-kommunale barnehage blir foreslått til kr for små born og kr for store barn. I tillegg kjem kapitaltilskot på kr per born. Satsane blir endelege vedtatt i januar. 5. Andre gen. statstilskot / Rente- og avdragskompensasjonar Tilskota gjeld R/A-kompensasjon (rente og avdrag) for grunnskulereforma (L-97), R- komp. for opprusting av skular og R/A-komp. for utbygging av sjukeheimsplassar og omsorgsbustader. Det vedvarande låge rentenivået gjer at rente- og avdragskompensasjonen er lågare enn tidlegare. Det er den flytande renta i Husbanken som ligg til grunn for utbetalingane ( basert på gjennomsnittet av observerte marknadsrenter over to månader på statspapir). Det er budsjettert med ei rente på 2,5 % i 2015, 3 % i 2016, 3,5 % i 2017 og 3,5 % i Rente- og avdragskomp. Knytt til grunnskulereforma (Enge skule) er ferdig utbetalt i 2017 (20 år frå 1997), og gir ein nedgang i inntektene frå Momskompensasjon drift Frå og med 2014 er inntekta knytt til einingane direkte i staden for ein sentral pott. Det blei tatt ein gjennomgang av alle budsjetta og det er stipulert moms for alle artane. Dette er vidareført i ny ØP. Budsjett 2015, ØP Side 24

25 Lånegjeld Renteutgifter og avdrag 7. Lønsutgifter Framlegg til Statsbudsjett legg til grunn ein prisindikator (deflator) på 3,0 % der 3,5 % er pårekna lønsvekst (utgjer om lag 2/3). Me har også dette året hatt ein grundig gjennomgang med alle einingsleiarane for å kvalitetssikra at alle stillingane som skal vere med no er på plass, og at dei rette beløpa ligg inne. Lønsbudsjettet for fast løn er oppdatert i høve lokale forhandlingar (hausten 2013) og sentrale forhandlingar våren Dei ulike faste tillegga er anten fanga opp av lønsbudsjettmodulen, oversikter frå turnusprogrammet NOTUS, lagt inn etter innspel frå leiarane eller gitt eit påslag med 3,5 %. Det er også lagt inn 3,5 % lønsvekst i overføringa til kyrkja. 8. Sjukefråvær og refusjon sjukelønn For fleire år sidan hadde kommunen ein gjennomgang av stipulert behov for sjukevikar, og la inn budsjettmidlar for lønn til vikarane. Då ein får refundert for sjukefråvær utover arbeidsgjevarperioden, budsjetterte ein også med stipulerte inntekter. Etter endra lengde på arbeidsgjevarperioden, er budsjettert ref. sjukelønn sett til 80 % av budsjettert lønn til vikarane. Sjukefråvær og bruk av vikarar varierer mellom einingane. Dei som har mykje fråvær og har hatt meirinntekt m.o.t. ref. sjukelønn, har kunna sjå auka vikarutgifter opp mot auka inntekter. 9. Lånegjeld: Rente- og avdragsutgifter Det er lagt opp til store investeringar i økonomiplanperioden, med ei auke i lånegjeld på om lag 55 millionar i økonomiplanperioden. Den største einskildinvesteringa som ligg inne er Etne omsorgssenter med 70 millionar i låneopptak Rekneskap, Budsjett (eks. Startlån) 0 Budsjett 2015, ØP Side 25

26 Forventa rente- og avdragsutgifter i perioden er justert på grunn av rådmannen sitt framlegg til investering i økonomiplanperioden. Det er budsjettert med ei stor auke i rente- og avdragsutgiftene på nesten 6,5 millionar (ca. 50 % frå vel 13,6 millionar i budsjett 2015 til 20,3 millionar i Det er ei stor grad ei vidareføring av ØP 14-17, men Etne omsorgssenter er nok ein gong flytta eit år framover i perioden. Utanom avtalar om fast rente er det budsjettert med ei rente på 2,75 % i 2015, aukane med 0,25 % kvar år i perioden. Dette er ein del over forventa rente, spesielt for 2014, men muliggjør lengre rentebindingar på historisk sett låge nivå. Om lag 150 millionar har rentebindingar på under eit år. Kommunen er etterkvart svært sårbar for auke i rentenivået. 10. Renteinntekter Renteinntektene er vidareført. Det er budsjettert med ein gjennomsnittleg likvid behaldning på 80 millionar, med ein gjennomsnittleg rente på 2,6%. 11. Pensjonsutgifter Auka krav til pensjonsselskapa, auka lønningar, auka levealder, lågare rente og kortare amortiseringstid er nokre av årsakene til at det vert signalisert auka pensjonskostnader i åra som kjem. Me har lagt inn følgjande verdiar i 2015 (gjeld arbeidsgjevardelen): KLP vanlege 16,5 % (for alle som ikkje kjem inn under unnataka) KLP sjukepleiarar 19,0 % KLP ordførar 34,0 % SPK 13,41 % Arb.g.a. sone 1A 14,1 % (10,6 % opp til eit grunnbeløp på ) Også dette året har det vore mykje fokus på kommunane sine pensjonsforpliktingar og kommunane blir oppmoda om å byggje opp reservar til å møte m.a. desse utfordringane i framtida. Det kan bli ei utfordring å klare å følgje opp desse forpliktingane, og KS har hatt innspel overfor regjeringa om at kommunane vil kunne trenge hjelp til å klare dette. På bakgrunn av dette ønskjer me å vidareføre ordninga med at ein ev. differansen mellom utgiftsførde pensjonskostnader og betalte kostnader vil bli sett av på eige fond for å møte framtidige forpliktingar. Eigenkapitaltilskotet til KLP for kvart år skal, i samsvar med Rekneskapsforskrifta 8 og KRS (Kommunal regnskapsstandard) nr.1, førast som kjøp av andelar i investeringsrekneskapen til anskaffingskost i balansen. Det er ikkje budsjettert særskilt med denne kostnaden, ligg i budsjetterte pensjonskostnader. Fullmakt for rådmannen til å overføre frå drift til kapital når noko som er budsjettert i drift i samsvar med rekneskapsforskriftene skal førast i kapitalrekneskapen, er nå ein del av vedtatt delegasjonsreglement. Amortiseringstida for premieavvik for pensjonskostnadene er redusert frå 10 til 7 år med verknad frå rekneskapsåret 2015 slik at premieavvik frå 2015 og seinare skal skrivast ned over 7 år. Premieavvika t.o.m skal gå etter gjeldande regelverk, d.v.s. 10 år. I utgangspunktet var det signalisert at premieavvika ville fordele seg på inntekts- eller utgiftssida alt etter om det var hovud- eller mellomoppgjør slik at inntekter og utgifter ville likne seg ut over tid. Med unnatak av eit år har premieavvika frå KLP gått same veg kvart år med det resultat at amortiserte premieavvik aukar for kvart år som går. Auken vert Budsjett 2015, ØP Side 26

27 forsterka ved at amortiseringstida blir endra frå 10 til 7 år og ytterlegare forsterka ved at det nå er signalisert sterk auke i premieavvika i åra som kjem Premieavvik KLP / pensjonsfond Kommunen har ei bokført premieavvik på om lag 17 millionar per Det er stipulert ei auke i åra framover. Kommunen har same dato 14,9 millionar på eiga fond «Fond framtidige pensjonsforpliktingar». 4.5 Kommunale takstar og inntekter frå tenester Alle takstane for kommunale tenester er oppgitt i Taksthefte for 2015 som handsamast som eiga sak parallelt med budsjettet. Alle endringane som ein konsekvens av dette, inkludert VARområda, er innarbeidd i budsjettframlegget. Dersom ikkje anna er oppgitt er det lagt inn ein generell auke i takstane på 3 %. 1. Husleiger bustader og skulebygg Husleigene vert endra med 2,08 % i samsvar med auken i konsumprisindeksen frå til Nye priser har verknad frå Det er sett i gang eit arbeid med harmonisering av leigekontraktane for utleigebustader og vurdering av leigesatsane mot gjengs leige. 2. Foreldrebetaling / Barnehagetilskot Makssatsen i barnehagane er frå sentralt hold foreslått auka frå til Etnekommune legg denne satsen til grunn for 2015, og endrar alle satsane opp med kr 175. Dette gir 5 dg , 4 dg , 3 dg og 2 dg Prisane får verknad frå april (grunna 3 mnds varsling). Me har lagt til grunn talet på born pr. okt. 13 (med kjende endringar pr ), og me har lagt inn full foreldrebetaling for alle borna og vekta ny og gamal pris med høvesvis 3 og 8 mnd. Det er tatt ein gjennomgang av utgifter til betaling for mat i barnehagane og det er foreslått ei større auke. Tidlegare har ein ikkje rekna inn kjøkkenassistent, berre reine utgifter til maten. Skal ein ha reell sjølvkost kan satsen justerast enda meir. Ny sats for begge deler 5 dagar i veka er i 2015 forslått til kr 400 pr mnd / 20 kr per dag (mot 341 i 2014). Effekten av dette er innarbeid i budsjettframlegget. 3. Skulefritidsordning (SFO) Timeprisane er auka med 1 kr (3 % med avrunding til nærmaste kr-sats). Nye timeprisar vert då høvesvis kr 27 og 33 (utanom kontrakt). Frå hausten 2015 er det lagt opp til ein ny prismodell med minimums- og maksiumumspris, og prisar etter intervallar på antall timar. 4. Helse- og omsorgstenester Opphald på sjukeheimane: Langtidsopphald: Det er lagt inn betaling for minstepensjonist for 34 plassar i Etne og 6 plassar i Skånevik med betaling i samsvar med forskrift om eigendel (vil vere høgare for dei med tilleggsinntekt og lågare for korttidsopphald). Korttidsopphald, faste sentralt regulerte takstar. Avlastingsopphald, vederlagsfritt (nytta for avlastingsopphald for unge med funksjonsnedsetjing). Budsjett 2015, ØP Side 27

28 Satsane i høve tryggleiksalarm og mat er auka med 3 % i samsvar med generell endring. Prisane for matombering er foreslått auka frå 84 kr til 100 kr. 5. Kommunale gebyr Det er for 2015 lagt til grunn 20 % reduksjon i avgiftene til kloakk, ingen endring vassgebyret, 1,9 % auke for slamrenovasjon og 13,4 % til feiing. HIM har foreslått ein reduksjon på 1,5 % i renovasjonssatsen. Budsjett 2015, ØP Side 28

29 5. Mål og tiltak 5.1 Overordna strategikart Kommuneplanen slår fast at Etne kommune skal vera målstyrt. Kommuneplanen slår fast dei overordna måla for kva retning kommunen skal styrast. Dette gjer det lettare å få til eit heilt målstyringssystem, jf. K-sak 048/07. Målstyringsverktyet har blitt til litt etter litt, og ein er framleis i ein prosess me å vidareutvikle arbeidet. I K-060/10 blei det vedtatt verdiar og strategikart med overordna strategisk mål basert på måla i kommuneplanen. Leiarforum reviderte desse i samband med budsjett 2013, og laga utkast til nye. I 2012 jobba i tillegg alle einingane vidare med å få på plass eigne strategikart. Dei overordna målsettingane for einingane og deira ønska posisjon er innarbeid i dette dokumentet under den einskilde eining. Ein har foreslått å vidareføre karta slik dei låg føre i 2014-budsjettet. Ein ynskjer å vente ny kommuneplan før ein tar ein større gjennomgang av målsettingane. I målstyring snakkar ein om fokusområde. Dei fire fokusområda for Etne kommune er Brukar og Teneste, Organisasjon og Medarbeidar, Samfunn, Økonomi. Budsjett 2015, ØP Side 29

BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016-2019 TEKSTDEL

BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016-2019 TEKSTDEL BUDSJETT 2016 ØKONOMIPLAN 2016-2019 TEKSTDEL Budsjett 2016, Økonomiplan 2016-2019: Tekstdel 1. Innleiing rådmannen sine vurderingar... 3 2. Økonomiske oversikter... 7 3. Generelt... 11 4. Føresetnadar...

Detaljer

BUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN 2014-2017 TEKSTDEL

BUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN 2014-2017 TEKSTDEL BUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN 2014-2017 TEKSTDEL Budsjett 2014, Økonomiplan 2014-2017: Tekstdel 1. Rådmannen sine generelle kommentarar... 3 2. Økonomiske oversikter... 8 2.1 Hovudoversikt driftsbudsjettet...

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 17.03.2015 Dykkar dato 09.01.2015 Vår referanse 2015/454 331.1 Dykkar referanse 14/865 Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Etne kommune

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016.

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.10.2015 Dykkar dato Vår referanse 2015/12986 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETTET 2016 - KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 05.03.2014 2014/30-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 03.01.2014 Bremanger kommune Postboks 104 6721 Svelgen

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014 Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Rådmannen 15.11.2011 Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 29.10.11 Økonomiplan

Detaljer

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.04.2014 Dykkar dato 31.01.2014 Vår referanse 2013/16208 331.1 Dykkar referanse 14/399 Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 55 57 21 43 Vår dato Dykkar dato 29.01.2008 Vår referanse 2008/1396 331.1 Dykkar referanse Kvam herad Grovagjelet 16 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT OG

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

Tertialrapport 2 tertial 2015

Tertialrapport 2 tertial 2015 Tertialrapport 2 tertial 2015 for Balestrand kommune Rådmannen TERTIALRAPPORT 2. tertial 2015, periode 8/2015 1. Innleiing Det skal leggast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 13.4.2015 9/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

I brevet betyr kommunane primærkommunane, dvs. ikkje kommuneforvaltninga samla.

I brevet betyr kommunane primærkommunane, dvs. ikkje kommuneforvaltninga samla. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.10.2013 Dykkar dato Vår referanse 2013/13159 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETT 2014 - KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen vil

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.02.2012 Dykkar dato 16.01.2012 Vår referanse 2012/1088 331.1 Dykkar referanse Ullensvang herad Heradshuset 5780 Kinsarvik ULLENSVANG HERAD

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg Budsjett 2011 Rådmannen sitt framlegg Utgangspunktet - stoda Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbyggar 2006 2007 2008 2009 Lærdal 58 033 64 257 71 297 79 632 KG 03 56 145 59 658 64 485 69

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 Budsjettskjema 1A, 2A, 1B drift, hovudoversikt drift, hovudoversikt investering og detaljar investering KSvedtak 65/15, driftsbudsjett

Detaljer

Sak 11/14 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 08.05.2014 Dykkar dato 04.04.2014 Vår referanse 2014/4572 331.1 Dykkar referanse Fedje kommune Adm.bygg 5947 Fedje Fedje

Detaljer

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 14/231-17 Arkiv: 2. tertialrapport 214 Formannskapet si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. 2. Kommunestyret

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 21.03.2014 Dykkar dato 18.12.2013 Vår referanse 2013/16534 331.1 Dykkar referanse 13/347 Ulvik herad Skeiesvegen 3 5730 Ulvik Ulvik herad

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining økonomi og personal. Formannskapet Tenesteleiarane. ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining økonomi og personal. Formannskapet Tenesteleiarane. ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012 Notat Til: Kopi: Frå: Formannskapet Tenesteleiarane Rådmann Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 11/2145-23 13600/11 27.10.2011 ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012 Vi viser til ØP-notat

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012, økonomiplan 20122015 Framlagt formannskapet 9.11.2011 Endring i rådmannen sitt framlegg til budsjett av 12.10.2011 nr.1 Side 1 av 8 INNLEIING: Dette dokumentet tek utgangspunkt i rådmannen

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 11/828-6

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 11/828-6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 11/828-6 Budsjett 2012. Økonomiplan 2012-2015 TILRÅDING: DOKUMENT: Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2012 (Grønt hefte,

Detaljer

Sakspapir. Årsbudsjett 2015 og handlingsplan med økonomiplan 2015-2018. Vedlegg:

Sakspapir. Årsbudsjett 2015 og handlingsplan med økonomiplan 2015-2018. Vedlegg: Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Kristian Moen FE - 151 14/1158 Saknr Utval Type Dato 126/2014 Formannskapet PS 18.11.2014 Kommunestyret PS Årsbudsjett 2015 og handlingsplan med økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.05.2016 Dykkar dato 21.03.2016 Vår referanse 2016/4032 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Budsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013

Budsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013 Innleiing Fylkesrådmannen la fram Budsjettgrunnlaget for 2014 og økonomiplan for perioden 2014 2017 den 10. oktober 2013.

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Møte finansutvalet 18.09.2014. Notat budsjett 2015, orientering om status pr. 17. september 2014.

Møte finansutvalet 18.09.2014. Notat budsjett 2015, orientering om status pr. 17. september 2014. Møte finansutvalet 18.09.2014 Notat budsjett 2015, orientering om status pr. 17. september 2014. Status budsjett 2015 pr. 17. september 2014 viser eit udekka meirforbruk på kr 6,4 mill. kroner. Sentrale

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

NY Landkommune arbeidsnotat økonomi

NY Landkommune arbeidsnotat økonomi NY Landkommune arbeidsnotat økonomi Vedtak 14. februar: Det er eit ønske å skrive nokre kapittel som vedkjem økonomi. Etablering av ad hoc gruppe: Rådmenn inngår i ad hoc gruppa. Rådmann i Norddal leiar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: ENDRINGAR DRIFTSBUDSJETT OG

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 7.4.2014 9/2014 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Formannskap 15.11.2011 090/11 BIH Komite Drift 16.11.2011 005/11 BIH Komite Forvaltning 17.11.2011 013/11 BIH Formannskap 22.11.2011 097/11 BIH Sakshandsamar:

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2012 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 14.desember 2011.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2012 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 14.desember 2011. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 27.02.2012 Dykkar dato 03.01.2012 Vår referanse 2012/219 331.1 Dykkar referanse 11/1134 Osterøy kommune Rådhuset 5282 Lonevåg OSTERØY KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.06.2013 Dykkar dato 18.12.2012 Vår referanse 2012/16386 331.1 Dykkar referanse 12/2669 Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Kvinnherad kommune - budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Kvinnherad kommune - budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 27.04.2015 Dykkar dato 19.03.2015 Vår referanse 2015/4354 331.1 Dykkar referanse 15/806 Kvinnherad kommune Rosendalsvegen 10 5470 Rosendal

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Formannskap 11.11.2014 083/14 VBA Komite Drift 12.11.2014 035/14 VBA Komite Forvaltning 13.11.2014 105/14 VBA Formannskap 18.11.2014 088/14 VBA Sakshandsamar:

Detaljer

Budsjett 2013. Økonomiplan 2013-2016. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012

Budsjett 2013. Økonomiplan 2013-2016. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012 Budsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012 Innleiing Fylkesrådmannen la fram Budsjettgrunnlaget for 2013 og økonomiplan for perioden 2013 2016 den 5. oktober 2012. Statsbudsjettet

Detaljer

Arkivsak Arkivkode Dato 13/2147 151 13.12.2013

Arkivsak Arkivkode Dato 13/2147 151 13.12.2013 Luster kommune Notat Til: Kommunestyret Frå: Rådmann Jarle Skartun Kopi: Arkivsak Arkivkode Dato 13/2147 151 13.12.2013 Sak: Kjøkkenorganisering Bakgrunn Formannskapet bad i møte onsdag 11. desember om

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

BUDSJETT 2011 ØKONOMIPLAN 2011-2014 TEKSTDEL

BUDSJETT 2011 ØKONOMIPLAN 2011-2014 TEKSTDEL BUDSJETT 2011 ØKONOMIPLAN 2011-2014 TEKSTDEL Tekstdel til Budsjett 2011 og Økonomiplan 2011-2014 Generelt:... 2 Budsjettet for 2011 / Økonomiplan for 2011-2014... 2 Folketalsutvikling... 2 Ramma for budsjettet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 Rekneskapsrapport pr 2.tertial 2009/budsjettendringar Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret har ingen merknader til framlagt

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Status og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen

Status og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Status og utfordringar Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Tertialrapporten viser Eit forventa driftsunderskot på 7 millionar i 2009, om drifta held fram som i dag. Dette kjem på

Detaljer

Åste Råmundalen Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Kristian Vadder Medlem SP Kjetil Fulsås Leiar AP

Åste Råmundalen Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Kristian Vadder Medlem SP Kjetil Fulsås Leiar AP Tokke kommune Møteprotokoll Helse- og sosialutvalet Utval: Møtestad: Kommunestyresalen, Tokke kommunehus Møtedato: 05.11.2015 Møtetid: 09:00 Fylgjande faste medlemmer var til stades: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Rådmannen. Formannskapet Tenesteleiarar, kommunalsjefar, rådgjevar økonomi

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Rådmannen. Formannskapet Tenesteleiarar, kommunalsjefar, rådgjevar økonomi Notat Til: Kopi: Frå: Formannskapet Tenesteleiarar, kommunalsjefar, rådgjevar økonomi Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 145 14/1952-14 15217/14 12.10.2014 Økonomiplannotat nr. 3 Økonomiplan 2015-2018

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS

FLORA KOMMUNE KJØP AV FLORØ SJUKEHUS FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Bystyret 02.10.2012 Sakshandsamar: Terje Heggheim Arkiv: K1-614, K3-&50 Objekt: Arkivsaknr 09/1411 KJØP AV FLORØ SJUKEHUS Kva saka gjeld: Flora kommune må ta stilling

Detaljer

Fræna kommune. Saksframlegg. Økonomiplan 2010-2013 og budsjett 2010

Fræna kommune. Saksframlegg. Økonomiplan 2010-2013 og budsjett 2010 Fræna kommune Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2009/1286-11 Sakshandsamar: Oddbjørg Hellen Nesheim Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet i Fræna kommune 13/2009 23.11.2009 Formannskapet i Fræna kommune

Detaljer

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13 Någå om! -ei førebels KOSTRA-analyse for 212, pr mars -13 Innleiing Det er valt å lage ei utdjupande KOSTRA-oppstilling som eit supplement til årsmeldinga. Årsaka til dette er at årsmeldinga gir eit totalt

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av revidert budsjett og økonomiplan 2015 2018

Bremanger kommune kontroll av revidert budsjett og økonomiplan 2015 2018 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 04.11.2015 2014/4737-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 09.09.2015 Bremanger kommune Postboks 104 6721

Detaljer

I brevet betyr kommunane primærkommunane, det vil seie ikkje kommuneforvaltninga samla.

I brevet betyr kommunane primærkommunane, det vil seie ikkje kommuneforvaltninga samla. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.10.2014 Dykkar dato Vår referanse 2014/12130 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETT 2015 - KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen vil

Detaljer

Tertialrapport 1. tertial 2014

Tertialrapport 1. tertial 2014 Tertialrapport 1. tertial 2014 for Balestrand kommune Rådmannen 1 1. Innleiing Det skal leggjast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og om den kommunale verksemda etter 1. og 2. tertial i budsjettåret.

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 102.1 Saksmappe: 2014/1621-21897/2014 Sakshandsamar: Tore Solvang Dato: 14.10.2014 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 102.1 Saksmappe: 2014/1621-21897/2014 Sakshandsamar: Tore Solvang Dato: 14.10.2014 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 102.1 Saksmappe: 2014/1621-21897/2014 Sakshandsamar: Tore Solvang Dato: 14.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for finans og forvaltning Drøftingssak - Budsjett

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Forskrift om bustøtte

Forskrift om bustøtte Forskrift om bustøtte DATO: FOR-2012-11-29-1283 DEPARTEMENT: KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 14 s 2412 IKRAFTTREDELSE: 2013-01-01 ENDRER: FOR-2009-06-19-699 GJELDER FOR:

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

KVAM HERAD - BUDSJETT 2012

KVAM HERAD - BUDSJETT 2012 KVAM HERAD - BUDSJETT 2012 Framlegg til budsjett 2012/ økonomiplan 2012-2015 frå Kvam formannskap: Kvam heradsstyre vedtek følgjande: 1. Skatt på eige og inntekt Skatt på eige og inntekt vil verta utlikna

Detaljer

2. Kommunestyret vedtek følgjande prinsipp for drifta i Volda kommune:

2. Kommunestyret vedtek følgjande prinsipp for drifta i Volda kommune: PS 187/15 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 Administrasjonen si tilråding: 1. Skatt på inntekt og formue for 2016 skal skrivast ut i samsvar med maksimalsatsane som Stortinget vedtek. 2. Kommunestyret

Detaljer

Rapport. Arbeidsgruppe sparepakke 3 Administrasjon

Rapport. Arbeidsgruppe sparepakke 3 Administrasjon Rapport Arbeidsgruppe sparepakke 3 Administrasjon 25.03.2015 1 1. Innleiing Rapporten omhandlar arbeidet i arbeidsgruppa Sparepakke 3 Administrasjon som har vurdert mulige innsparingar i administrasjonen,

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE: Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.06.2010 Tid: 13.00

MØTEINNKALLING SAKLISTE: Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.06.2010 Tid: 13.00 Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Tingsalen Møtedato: 17.06.2010 Tid: 13.00 MØTEINNKALLING Event. forfall må meldast til tlf. 57 65 56 00. Varamedlemer møter etter nærare varsel. Saksdokumenta er utlagde

Detaljer