UNIVERSITETET I OSLO

Transkript

1 UNIVERSITETET I OSLO DET MEDISINSKE FAKULTET i Ordinær eksamen, MEDIIOOIODIIOO (blokk 1) Høst 2014 Torsdag 16. oktober 2014 kl. 09:00-14:00 Bokmål Oppgavesettet består av 6 sider Viktige opplysninger: Oppgavene vurderes under ett og teller omtrent like mye hver. NB: Skriv helst med kulepenn, eventuelt med blyant. Rettinger i teksten gjøres med overstrykninger, ikke med viskelær eller retteblekk. Trykk så hardt at du får leselige kopier. Husk at du ikke legger ark for innføring ovenpå hverandre, da vil gjennomslaget gå gjennom flere ark, og det blir vanskelig å lese kopien Hjelpemidler: Kalkulator av typen Citizen SR-270X, statistiske tabeller og formelsamling Atferdsfag Oppgave i Hva kjennetegner eller karakteriserer yrker som er profesjoner? Oppgave 2 Hvordan skal en lege eller tannlege gå fram for å etablere god kontakt med pasienten i begynnelsen av timen? Oppgave 3 Gjør kort greie for prinsippet om at legen/tannlegen må forholde seg både til pasientens tilstand og pasienten som person. Gi eksempler på dette fra de viktigste fasene i en klinisk samta le.

2 2 Humanbiologi Oppgave I Hvordan transporteres oksygen og karbondioksid i blodet? Oppgave 2 Hva er nyrenes viktigste oppgaver? Oppgave 3 Nevn minst to ulike strategier som immunsystemet bruker for å forsvare oss mot mikrober. Oppgave 4 Hvordan overføres signaler mellom nerveceller? Oppgave 5 Hva skiller meiosen (reduksjonsdelingen) fra mitose (vanlig celledeling)? Samfunnsmedisin Oppgave i Hva menes med begrepet helsetransisjon og sykdomstransisjon? Hvilken fase av sykdomstransisjon vil du si at Norge er i? Begrunn svaret. Oppgave 2 Flere årsaksforklaringer til ulikheter i helse er foreslått. Nevn minst tre av disse årsakene, ca. to~tre setninger om hver. Begrunn kort hvilken årsaksforklaring av disse tre du mener er mest plausibel. Oppgave 3 Hva betyr overdiagnostisering? Nevn minst tre årsaker til at overdiagnostisering i samfunnet øker. Oppgave 4 I en eksperimentell epidemiologisk studie randomiseres 2000 personer med mild hypertensjon til medikamentell behandling eller placebo. Det skal undersøkes om medikamentet reduserer risiko for hjerteinfarkt. Personene følges i tre år. Av de 1000

3 3 personene i placebogruppen fikk 11 infarkt, og 5 i behandlingsgruppen fikk infarkt i denne perioden. a. Hva er insidensen av infarkt hos personer med mild hypertensjon? b. Beregn sammenheng mellom behandling og infarkt. Beregn både RR og OR. Hvordan fortolkes resultatene? c. Randomiseringen i en Randomisert Kontrollert Studie (RCT) vil styrke troverdigheten av resultatene, sammenlignet med ikke-randomiserte studier. Hva slags feilkilder reduseres ved randomisering? Statistikk Den såkalte HUBRO-undersøkelsen (Helseundersøkelsen i by og regioner i Oslo) var en tverrsnittstudie av kvinner og menn, med alder fra 30 til 80 år, bosatt i Oslo i Fra dataene kan vi studere om det er noen grupper av befolkningen som er mer utsatte noen av de sykdommer og helseproblemer fedme og overvekt kan føre til. I oppgavene 1-4 nedenfor skal vi undersøke om andelen med opplevd hjerteinfarkt varierer med fødeland, og om andelen med hjerteinfarkt henger sammen med røyking. I oppgave 5-7 skal vi undersøke om kroppsmasseindeks varierer med fødeland og med røyking. Oppgave 1 Forklar kort hvorfor observert antall med opplevd hjerteinfarkt er binomisk fordelt. Oppgave 2 For sammenhengen mellom opplevd hjerteinfarkt og fødeland finner vi tabellen nedenfor. Fødeland Indiske Norge Totalt subkontinent Hjerteinfarkt Nei Totalt

4 4 Beregn differansen i andelen med hjerteinfarkt for dem som har det indiske subkontinent som fødeland og dem som har Norge som fødeland, og beregn et konfidensintervall for denne forskjellen. Oppgave 3 Sett opp en nulihypotese for å teste om andelene er forskjellige. Utført testen og skriv en kort konklusjon. Oppgave 4 Når vi analyserer sammenhengen mellom hjerteinfarkt og røyking i følgende sammenheng: SPSS, finner vi 1-Ijerteinfarkt Har du reyt~t~øyker du daqlig? Crosstabulation Har du røykt/røyker du daglig? Nei Ja Total Hjerteinfarkt Nei Count %within Hardu røykt/røyker du daglig? 98,3% g6,4% 97,3% Ja Count %withinhardu røyktlrøyker du daglig? 1,7% 3,6% 2,7% Total Count %within Har du røykt/røyker du daglig? 1 00,0% 1 00,0% i 00,0% Når vi også bruker SPSS til å regne ut relativ risiko (RR) finner vi følgende resultat: Risk Estimate 95% Confidence Interval Value Lower Upper Odds Ratio for rayking2 456, (1,001 2,00) ForcohortHjerteinfarkt= Nei ForcohortHJerteinfarkt= 2,150 1,725 2,680 Ja N ofvalid Cases Bruk utskriften over til å finne relativ risiko og konfidensintervallet for relativ risiko?

5 5 Kroppsmasseindeks (BMI, vekt/høyde2) er en indikator for risiko for hjerte- og karsykdom. I HUBRO-undersøkelsen har man sett på sammenhengene mellom kroppsmasseindeks og fødeland og mellom kroppsmasseindeks og røyking. Vi antar at kroppsmasseindeks er normalfordelt. For sammenhengen mellom kroppsmasse og fødeland får vi resuftatene nedenfor. Resultatene er vist med gjennomsnitt og standardavvik for dem som er født i på det indiske subkontinent og i Norge. Indiske subkontinent (n=333) Norge (n = 13079) Gjennomsnitt Standardavvik (s) Gjennomsnitt Standardavvik (s) Kroppsmasseindeks (kg/m2) Oppgave 5 Sett opp nulihypotesen for å teste om det er forskjell i kroppsmasseindeks mellom de som er født på det indiske subkontinent og de som er født i Norge. Test hypotesen. Hvilken konklusjon trekker du? Oppgave 6 Lag et konfidensintervall for differansen i kroppsmasseindeks mellom de som de er født på det indiske subkontinent og de som er født i Norge. Hva finner du? Oppgave 7 Når vi analyserer sammenhengen mellom kroppsmasseindeks og røyking i følgende resultat: SPSS, får vi Group Statistics Har du røyktirøyker du I I I I Std. Error ciacilig? N Mean Std. Deviation Mean ~ Kroppsmasseindeks Nei ,737 4, Ja ,783 4,

6 6 Kroppsmasseindeks ~ndependent Samples Test Levenes Test for Equality of Variances t-test for EquaIit~ of Means Sig. (2- Mean Std. Error 95% Confidence lnterval of the Difference F Sig. t df tailed) Difference Difference Lower Upper Equal variances assumed Equalvariances not assumed Hvilken konklusjon, basert på disse resultatene fra SPSS, vil du trekke om sammenhengen mellom kroppsmasseindeks og røyking?

7 I Sensorveiledning Atferdsfag Oppgave i Oppgave 2 Oppgave 3 Følgende er karakteristika ved profesjoner: a) Høyt utdanningsnivå b) Høy grad av autonomi i utøvelse av yrket c) Behandling av mennesker (pasienter eller klienter) d) Et samfunnsoppdrag e) En form for sosial organisering Momenter ved kontaktetablering som har vært omtalt i undervisningen: legen!tannlegen bør håndhilse og presentere seg med navn og få pasienten til å føle seg vel mottatt, gjerne henvise pasienten til hvor hun/han skal sitte. Videre bør legen/tannlege vise at hun/han er forberedt til timen og vet hvem pasienten er (eventuelt ha lest journal) og om nødvendig avklare egen rolle (f. eks. som studentlege, vikar etc.). Det er viktig å vise oppmerksomhet mot pasienten og ha god øyenkontakt og passe på at bra kontakt er etablert før ananmeseopptak og undersøkelse begynner. Hvis pasienten selv har bestilt timen er det viktig å stille et åpent åpningsspørsmål, lytte aktivt og ikke avbryte pasienten, gjerne bruke småord for å vise oppmerksomhet og for å fasilitere pasientens beskrivelse. Etter noen få spørsmål er det naturlig å spørre om det er noe mer pasienten vil ta opp, eventuelt hva som bekymrer han/henne mest og gi uttrykk for forståelse for en eventuell bekymring. Det er ønskelig å skaffe seg en viss oversikt før en går inn på detaljer. På dette grunnlaget skal legenltannlegen legge en plan for timen sammen med pasienten og eventuelt kort sjekke med pasienten om planen er 0K. Pasientens tilstand skal undersøkes og behandles, men på en måte som tar hensyn til pasienten forståelse av tilstanden, hans/hennes følelser (f. eks. frykt for behandling eller konsekvenser av sykdom) og atferd (f. eks. etterlevelse av behandling). Eksempler: Person Tilstand Begynnelse på Etablere kontakt, Kartlegge anliggende, samtalen skape kontakt planlegge timen Informasjons- Utforske pasientens Anamneseopptak, innhenting perspektiv undersøkelse Oppsummering, Sikre at pasienten Informere, ta beslutning avslutning forstår og deltar i om behandling beslutninger

8 2 Humanbiologi Oppgave 1. Hvordan transporteres oksygen og karbondioksid i blodet? Svar: Noe oksygengass (02) kan løses (mellom vannmolekylene) i blodplasma (3%) men mesteparten av oksygenet i blod er bundet til hemoglobin i de røde blodcellene (9 7%). Karbondioksid (CO2) finnes i blod som j5~ sikalsk løst iplasma ( ~7%), bundet til hemoglobin (karbaminhemoglobin, ~23%), og som hydrogenkarbonat (bikarbonat) (HCOi iplasma og røde blodlegemer ~7O%). Nøyaktighet mht. prosentandeler kreves ikke. Kreves ikke besvart: Reaksjonen CO2 +I~I2O ~ H2C03 * + HCO3~ er reversibel, første trinn foregår mer effektivt ved tilstedeværelse av enzymet karbonsyre anhydrase som finnes i røde blodlegemer. Oppgave 2. Hva er nyrenes viktigste oppgaver? Svar: Motvirke store svingninger i kroppsvæskenes volum og ionekonsentrasjoner. Fjerne avfallsstofferfra kroppen. (I tillegg har nyrene endokrine funksjoner, kreves ikke besvart). Oppgave 3. Nevn minst to ulike strategier som immunsystemet bruker for å forsvare oss mot mikrober. Svar: 1. Lage hull i mikrobenes cellevegg/membraner (komplementsystemet) 2. Spise opp andre celler (fagocytose) 3. Lage motstandsstoffer (antistoffer) tilpasset den aktuelle mikroben. Oppgave 4. Hvordan overføres signaler mellom nerveceller? Svar: Den viktigste form for signaloverføring mellom nerveceller foregår i synapser. En synapse er en spesialisert cellekontakt mellom to nerveceller. I en kjemisk synapse skjer signaloverføringen vedfrisetting av et signalstoff(nevrotransmitter) som fanges opp av reseptormolekyler på mottagercellen. Oppgave 5. Hva skiller meiosen (reduksjonsdelingen) fra mitose (vanlig celledeling)? Svar: Forutfor mitosen har cellen kopiert sitt arvestoff og under mitosen vil hver av de to dattercellene motta etfullt (identisk) kromosomsettpå 46 kromosomer. I løpet av meiosen fordeles kromosomene til dattercellene på en måte som resulterer i 23 kromosomer for hver celle. I motsetning til mitosen, der alle dattercellene arver det samme arvematerialet, vil dattercellene etter meiosen inneholde forskjellige kombinasjoner av arvemateriale. (Mekanismer bak dette kreves ikke beskrevet). Samfunnsmedisin Oppgave 1. Hva menes med begrepet helsetransisjon og sykdomstransisjon? Hvilken fase av sykdomstransisjon vil du si at Norge er i? Begrunn svaret.

9 3 Helsetransisjon er et begrep som beskriver hvordan helsen og sykdomsmønsteret i en befolkning forandrer seg ettersom et land utvikler seg sosioøkonomisk. Begrepet består av to komponenter: sykdomstransisjon og demografisk transisjon. Helsetransisjon skyldes endringer i livsforhold og miljø som skjer under en samfunnsmessig utvikling. Disse endringene fører til at noen sykdommer i befolkningen øker, men andre avtar. (sykdomstransisjon). Endringen i sykdomsbildet skyldes også at befolkningen endrer seg; ved sosioøkonomisk utvikling og avansement vil andelen barn og unge i en befolkning bli mindre mens andelen eldre øker (demografisk transisjon) Med sykdomstransisjon menes hvilke sykdommer som er høyest forekommende i en befolkning i en viss utviklingsfase og hvordan dette endres ettersom samfunnet utvikler seg; Ulike faser: 1.Pest og sult: i dagens «kollapsede» land 2.Pandemier i nedgang: (i dagens lavinntektsland) 3.Ikke-smittsomme sykdommer! kroniske sykdommer (mellominntektsiand) 4.Degenerative sykdommer! «nye» kroniske sykdommer (høyinntektsland) Norge hører til fase 4, fordi vi er et hoyinntektsland med en stadig økende andel eldre i befolkningen. Dødeligheten av iskemisk hjertesykdom og en del kreftformer har avtatt pga. bedre behandling og god helsetjeneste. Befolkningen lever lenger og derfor får derfor degenerative sykdommer som ulike former for demens og osteoporose. Poengvurdering: Dersom tilnærmet alt innholdet ovenfor er tatt med tilsvarer dette 100 prosent. For å stå (65 prosent) må studenten kunne vise at han!hun har en viss kunnskap om begrepet helsetransisjon eller sykdomstransisjon (at det handler om en endring i helse og sykdom pga. samfunnsmessig utvikling), men krever ikke mer utfyllende informasjon. Studenten må kunne komme fram til at Norge befinner seg i en fase med degenerative sykdommer og/eller kroniske sykdommer/ikke smittsomme sykdommer for å oppnå 65 poeng, selv om det ikke er et krav at man kaller det faser eller har beskrevet de andre fasene innenfor sykdomstransisjon. Oppgave 2. Flere årsaksforklaringer til ulikheter i helse er foreslått. Nevn tre av disse årsakene, ca. to-tre setninger om hver. Begrunn kort hvilken årsaksforklaring av disse tre du mener er mest plausibel. Ulike årsaker som studentene kan nevne er: Artefakt-forklaringen setter spørsmålstegn ved om helseulikheter i det hele tatt eksisterer og hevder at disse ulikhetene kun er metodiske artefakter som fremkommer ved datainnsamling og statistisk analyse. Denne modellen har ikke mye støtte i dag Seleksjon-forklaringen går ut på at helseforskjellene skapes eller forsterkes av at personer med god helse beveger seg oppover i det sosioøkonomiske hierarkiet, mens personer med dårlig helse beveger seg nedover i hierarkiet: direkte seleksjon, altså er helsen bestemmende for sosioøkonomisk posisjon, og ikke omvendt. Noen studenter vil kanskje også nevne indirekte seleksjon: Indirekte-seleksjon kan tenkes på som at det er en tredje faktor, eller et helsepotensiale, som både bestemmer helse og sosioøkonomisk posisjon (35). Et eksempel på dette kan være god kognitiv funksjon som kan virke positivt både på sosioøkonomisk posisjon og helse.

10 4 Materialisme forklaringen foreslår at det er de sosioøkonomisk skjevfordelte materielle og fysiske forholdene som skaper helseulikhetene. En skjevt fordelt tilgang til materielle goder og tjenester er således med på å skape helseulikheter (på forelesning er også nevnt neomaterialistiske forklaringer). Helseatferd-forklaringen (iforelesning kalt «kulturell/atferd»): sosioøkonomiske ulikheter i helse er bestemt av sosioøkonomisk skjevfordelt helseødeleggende atferd slik som røyking, dårlig kosthold, og mangel på fysisk aktivitet. Høyere sosioøkonomisk posisjon øker sannsynligheten for å være fleksibel med hensyn til atferdsendring. Dette gjelder for eksempel det å ta innover seg de råd og anbefaling som kommer via kampanjer rettet mot forebygging av Iivsstilssykdommer. Tiltak for å forebygge sykelighet og dødelighet i befolkningen kan således treffe skjevt i forhold til ulike sosioøkonomiske grupper. I psykososial-forklaringen vektlegges de psykologiske konsekvensene av plasseringen i det sosioøkonomiske hierarkiet (37). For eksempel, blant de som er i arbeid kan arbeidsmiljøet oppleves som stressende når man har lav kontroll over arbeidssituasjonen kombinert med høye krav. Ifølge psykososial-forklaringen kan dette gi psykologiske konsekvenser som har negativ innvirkning på helsen. Livsløps-forklaringen har fàtt mye oppmerksomhet de senere år, og i livsløps-teorien er det de biologiske og sosiale forhold tidlig i livet som er bestemmende for helse senere i livet (41). I denfundamentale årsaks-forklaringen hevdes det at de individuelle årsakene til sykdom, slik som kosthold, fysisk aktivitet, kolesterol ikke er de viktigste forklaringene på ulikheter i helse, men de sosiale kreftene som ligger bak den sosiale stratifiseringen. En persons sosioøkonomiske posisjon er bestemmende for tilgang til viktige ressurser som igjen er relatert til helse. Disse ressursene kan endre seg i tid og rom, og ifølge teorien gir høy sosioøkonomisk posisjon fleksibilitet til å manøvrere, og utnytte disse ressursene på best mulig måte. Sosioøkonomisk posisjon og sosial støtte er således fundamentale årsaker til helse og dermed også til sosioøkonomiske helseulikheter (45-48). Personlige egenskaper, slik som kognitiv funksjon, og personlighetstrekk har blitt diskutert som mulige årsaker til helseulikheter (49, 50), og i flere studier har personlige egenskaper kunnet forklare deler av helseulikhetene. Den sosiale konteksten: Mens livsløpsperspektivet forblir en individuell forklaringsmodell søker sosial kontekstforklaringer å forstå hvordan sosiale omgivelser kan gi ulik grobunn for helseulikheter Den sosiale konteksten handler blant annet om hvordan mennesker interagerer, holdninger og normer, utformingen av materielle omgivelser, tilgjengelig offentlige og private tjenestetilbud, regulering av kommersielle forhold, og tilgjengeligheten av kollektive ressurser. Slike populasjonseffekter vil først tre fram når en kontekst, det være seg et nabolag, en region eller et land, sammenlignes med en eller flere andre kontekster.

11 5 NB! I den norske rapporten fra HiO har man slått sammen flere teorier under tre ulike hovedoverskrifter: o Sosiale helsedeterminant perspektivet (SHD-perspektivet): helseatferdforklaringen, psykososial, materiell og fundamentale årsaker, alternative årsaksmodeller direkte og indirekte seleksjon o integrerende perspektiver livsløpsperspektivet og den sosiale konteksten Da inndelingen av årsaksforklaringer til sosiale ulikheter i helse varierer avhengig av hvilke kilder man leser, må man her kunne godta ulike varianter og årsaksinndelinger. Det viktigste er at studentene nevner tre ulike årsaker og beskriver disse. (uavhengig om hovedoverskrifter som f.eks SDH perspektivet presenteres som en årsak eller om studentene peker på en eller flere av teoriene under SDH-perspektivet) Det er ikke et krav at de skal huske navnet på teorien. Viktigste er at de beskriver innholdet. Poen~vurderin~: 100 poeng til studenter som beskriver 3 eller flere teorier/årsaksforklaringer presist, viser at han/hun har forstått hva den innebærer og begrunner med logisk argumentasjon hvorfor han/hun mener at en teori er mest plausibel, evt. hvorfor det er vanskelig å velge bare en. For å stå (65 poeng) på denne oppgaven må minst to årsaker av de ovenfor nevnes og beskrives. Oppgave 3. Hva betyr overdiagnostisering? Nevn minst tre årsaker til at overdiagnostisering i samfunnet øker. Overdiagnostisering er når mennesker uten symptomer diagnostiseres med en sykdom som i siste instans ikke vil gi de symptomer eller bidra til tidlig død. Her kan det hende studentene både nevner «drivers» for og «veier» (pathways) til overdiagnostisering. - Legene: driver «for sikkerhets skyld» eller «defensiv» medisin da man er redd for å overse noe, som evt. kan få rettslige konsekvenser (mens det ikke gir konsekvenser å diagnostisere/behandle for mye) - Marked: Den farmasøytiske industri og bedrifter som produserer medisinsk utstyr tjener penger på at flere blir undersøkt, diagnostisert og behandlet og påvirker dermed leger, pasienter og sykdomsforståelse. - En ny tro på at «tidlig diagnostisering» alltid er et gode - Uklare grenser mellom risiko for sykdom og sykdom - Når man oppdager stadig flere avvik vil dette øke prevalensen av hvilken som helst sykdom. Mildere former for sykdom inkluderes i behandlingen og fører til «bedre» resultater. Dette vil i sin tur føre til en overestimering av nytten av terapien og øker presset på fortsatt mer +~ f~,rn,rn h~.i,,,,,41,rn L~ ~ ij~dnna,nsnhhs~,. - Sereening: oppdage sykdom (eller forstadier til sykdom) hos mennesker uten symptomer. - Økende antall sensitive tester - Overdiagnostisering som skjer tilfeldig ved undersøkelse for en annen tilstand - Sykdomsdefinisjoner utvides og inkluderer dermed flere og flere mennesker Poen~vurderina~ 100 prosent tilsvarer at man presist beskriver hva som ligger i begrepet overdiagnostisering og nevner minst tre årsaker til økningen. Da det i oppgaven bare står ~çy~ kreves

12 6 det ingen utgreiing av årsakene for å få full pott. For å stå (65 prosent) må studenten nevne minst to årsaker (men ikke nødvendigvis beskrive begrepet helt presist) og beskrive hva overdiagnostisering betyr. Oppgave 4. I en eksperimentell epidemiologisk studie randomiseres 2000 personer med mild hypertensjon til medikamentell behandling eller placebo. Det skal undersokes om medikamentet reduserer risiko for hjerteinfarkt. Personene følges i tre år. Av de 1000 personene i placebogruppen fikk 11 infarkt, og 5 i behandlingsgruppen fikk infarkt i denne perioden. a. Hva er insidensen av infarkt hos personer med mild hypertensjon? b. Beregn sammenheng mellom behandling og infarkt. Beregn både RR og OR. Hvordan fortolkes resultatene? c. Randomiseringen i en Randomisert Kontrollert Studie (RCT) vil styrke troverdigheten av resultatene, sammenlignet med ikke-randomiserte studier. Hva slags feilkilder reduseres ved randomisering? INFARKT FRISK Tot BEHANDLING PLACEBO Tot Alle svarelternativene ~ir 100% uttellin~. a) Det mest korrekte svaralternativ vil være å rapportere insidensen i placebogruppen (100% uttelling med et lite pluss i margen): Insidens = 11/1000 = (kumulativ insidens) Dvs. Insidensen av infarkt hos personer med mild hypertensjon er 11 av 1000 i løpet av tre år Alternativt: Insidens = 11/ personår = (insidensrate) Dvs. Insidensraten av infarkt hos personer med mild hypertensjon er 3.69 per 1000 personår (Det må gå frem av besvarelsen at man forutsetter at infarkt i gjennomsnitt skjedde etter halve oppfølgingstiden, 1.5 år) Det gis også bestått hvis studenten har beregnet riktig insidens-tall, men uten å spesifisere om det menes kumulativ insidens eller insidensrate (100% uttelling, men med et lite minus i margen).

13 7 Et nesten likeverdig svaralternativ: hvis man rapporterer insidens i hele utvalget (80% uttelling): Insidens = 16/2000 = (kumulativ insidens) Dvs. Insidensen av infarkt hos personer med mild hypertensjon er 8 av 1000 i løpet av tre år Alternativt: Insidens = 16/5976 = (insidensrate) Dvs. Insidensraten av infarkt hos personer med mild hypertensjon er 2.68 per 1000 personår (Det må gå frem av besvarelsen at man forutsetter at infarkt i gjennomsnitt skjedde etter halve oppfølgingstiden, 1.5 år) Det gis også bestått hvis studenten har beregnet riktig insidens-tall, men uten å spesifisert om det menes kumulativ insidens eller insidensrate (80% uttelling, men med et lite minus i margen). b) 100% uttelling: 5/1000 RR= = /1000 Dvs. For personer med mild hypertensjon gir aktiv behandling 0.46 ganger lavere risiko for infarkt sammenliknet med placebo 5x989 OR= = x995 Dvs. For personer med mild hypertensjon gir aktiv behandling 0.45 ganger lavere odds for infarkt sammenliknet med placebo Et likeverdig svaralternativ (100% uttelling): 11/1000 RR= =2.20 5/1 000 Dvs. For personer med mild hypertensjon gir placebo 2.20 ganger høyere risiko for infarkt sammenliknet med aktiv behandling

14 8 11 x 995 OR= -= x 989 Dvs. For personer med mild hypertensjon gir placebo 2.21 ganger høyere odds for infarkt sammenliknet med aktiv behandling c) Konfundering (100% uttelling) Hvis det går frem av besvarelsen at randomisering fører til at bakgrunnsfaktorene i de gruppene man sammenlikner (for eksempel behandling vs. placebo) blir helt like, er det å betrakte som riktig svar (100% uttelling med et pluss i margen). Men det skal gis trekk hvis konfundering ikke er nevnt (80% uttelling). Beregning av bestått/ikke-bestått for oppgave 4: I oppgave 4 skal studenten komme frem til totalt 6 svar (a: 1 svar; b: 4 svar; c: 1 svar). Hvert riktig svar teller da ca 17%. Det betyr at studenten må ha 4-5 riktige svar for å få bestått oppgaven. Det må tas hensyn til om studenten har fått pluss i margen (4 riktige svar er tilstrekkelig), eller minus i margen (5 riktige svar er tilstrekkelig). Jeg kan ikke se at det er mulig å si hva grensen for bestått (65%) er for hver av de 6 svarene, noen ganger er det enten korrekt svar eller feil svar. Statistikk Oppgave 1 Tre betingelser oppfylt: 1. To begivenheter kan opptre i hvert av n forsøk 2. Samme sannsynlighetp i alle forsøk 3. Forsøkene er uavhengige av hverandre. Dette kan vi anta er oppfylt her. Oppgave 2 Risikodifferansen RD er RD= =0.016

15 9 Kl = ( / / ) V = ( 0.006,0.038) Vi ser at «null-verdien» 0 ligger inne i konfidensintervallet. Oppgave 3 Vi lar p1 være andelen med opplevd hjerteinfarkt på det indiske subkontinent og p2 andelen i Norge. Nulihypotesen er da: H0 : = P2 mot HA : p1 = Denne kan testes enten ved en kji-kvadrattest eller en Y-test. Først kj i-kvadrattesten: ( _ )2 z = = ~ Ved oppslag i kji-kvadrattabellen finner vi at p-verdien ligger mellom og Altså kan vi IKKE forkaste nullhypotesen. Alternativ Y-test: =1.78 ~/(1 /313+1/12777)(337/ /13090 Ved oppslag i normalfordelingstabellen finner vi den ensidige p-verdien er ( ) Altså er den to-sidige p-verden p=o.075. Igjen: Vi kan IKKE forkaste nullhypotesen vår. Når det gjelder disse to testene må vi akseptere numeriske avvik, pga. tilnærminger. Det viktigste er at de får sammenheng mellom konfidensintervallet over og p-verdien her, slik at de får en p-verdi som er over 0.05.

16 10 Oppgave 4 I denne oppgaven kan man hente RR med konfidensintervall direkte fra tredje linje i utskriften. Da finner vi at RR= 2.15 Kl = (1.73, 2.68). Dette kan man evt. finne ved å håndregne fra selve tabellen. Oppgave 5 Her skal vi bruke en to-utvalgs t-test: Vi lar p~ være gjennomsnittlig kroppsmasseindeks på det indiske subkontinent og p., være gjennomsnittet i Norge. Nulihypotesen er da: H0 :~it~ =p2 motp1 ~J~2 Først regner vi ut et felles standardavvik: / s =~i = Da er teststørrelsen: =11.0 ~+.11~I1I iii+ii 1jUI~3 For å finne ensidig p-verdi, kan vi enten bruke t-tabellen eller normalfordelingstabellen. Da finner vi at ensidig p-verdi er < Da er tosidig p-verdi <0.01. Vi finner altså at vi (klart) kan forkaste nulihypotesen om like kroppsmasseindeks på det indiske subkontinent og i Norge.

17 11 Oppgave 6 Konfidensintervallet beregnes ved (28.2 2s.7 l.96.4.ll~jl!333+l/l3o79,28.2 2s.7 l.96.4.llgl/333+l/l3o79) =(2.l, 2.9) Vi ser at konfidensintervallet ikke omsiutter 0, og dermed vet vi også at p-verdien er mindre enn Oppgave 7 Vi leser resultatene fra øverste linje i tabellen. Vi ser at differansen i kroppsmasseindeks er 0.05 hvis du røyker i forhold til hvis du ikke røyker. Når vi tester hypotesen om at det ikke er noen forskjell i kroppsmasseindeks for røykere og ikke-røykere finner vi at p = Konfidensintervallet er for differansen for røykere og ikke-røykere er (-0.09, 0.18). Vi vi ser på differansen mellom ikke-røykere og røykere finner vi at forskjellen er og konfidensintervallet er (-0.18, 0.09). Konklusjonen er at det ikke er noen forskjell i kroppsmasseindeks for røykere og ikke-røykere.