NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag.

Transkript

1 Kontinuasjonseksamen, MED00/OD00 Høst 05 Fredag 0. november 05 kl. 09:00-4:00 Bokmål Oppgavesettet består av 6 sider Viktige opplysninger: Oppgavene vurderes under ett og teller omtrent like mye hver. I den samlede vurderingen teller atferdsfag, humanbiologi og samfunnsmedisin 0 % hver. Statistikk teller 40 %. NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag. Skriv helst med kulepenn, eventuelt med blyant. Rettinger i teksten gjøres med overstrykninger, ikke med viskelær eller retteblekk. Trykk så hardt at du får leselige kopier. Husk at du ikke legger ark for innføring ovenpå hverandre, da vil gjennomslaget gå gjennom flere ark, og det blir vanskelig å lese kopien Hjelpemidler: Kalkulator av typen Citizen SR-70X, statistiske tabeller og formelsamling Atferdsfag Skriv inntil ½ (halv) side på hver oppgave. Oppgave Hva vil en behandler gjøre for å etablere kontakt med og skape trygghet i forhold til et barn som er engstelig og motvillig? Oppgave Noen yrker har høy grad av profesjonell autonomi (som for eksempel lege/tannlege/ernæringsfysiolog), Hva legger du i begrepet profesjonell autonomi? Oppgave 3 Hvordan kan behandlerens profesjonelle autonomi komme i konflikt med det etiske prinsipp om pasientautonomi?

2 Oppgave 4 Hvilke yrkesroller eller ferdigheter er det viktig at behandleren bruker for å unngå en slik konflikt? Oppgave 5 Ved hvilke av de følgende lidelsene er den biopsykososiale modellen spesielt viktig for å kunne oppnå best mulig forståelse og behandlingsresultat? (angi kun stor bokstav, ingen forklaring) A) Stressutløste skuldersmerter og kjevesmerter B) Akutt hjertestans C) Benbrudd med feilstilling D) Kronisk leddgikt

3 3 Humanbiologi Oppgave Hvilke viktige funksjoner i kroppen blir utført av tverrstripete muskelfibre? Nevn minst tre. Oppgave Hvilke viktige funksjoner i kroppen blir utført av glatte muskelfibre? Nevn minst tre. Oppgave 3 CO blir transportert i blodet på tre forskjellige måter. Hvilke? Oppgave 4 Energi fra maten vi spiser kan lagres i kroppen. Hvilke energilagre har vi? Nevn minst to, og forklar hva de brukes til.. Oppgave 5 Hva kjennetegner et hormon? Svar kort (5 0 linjer).

4 4 Samfunnsmedisin Oppgave Hva menes med Helsetransisjon, og hva er drivkreftene bak vår tids helsetransisjon? Beskriv kort den pågående helsetransisjonen i Norge. Skriv inntil ½ (halv) side. Oppgave Hva menes med "seleksjon" når vi snakker om sosiale ulikheter i helse? Gi eksempler på to ulike former for seleksjon (ett eksempel på hver). Oppgave 3 Forklar hva medikalisering er. Gi to eksempler. Skriv inntil ½ (halv) side.

5 5 Statistikk Metabolsk syndrom er en bred sammensetning av risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. International Diabetes Federation har satt opp en rekke kriterier som må være oppfylt for at metabolsk syndrom skal være til stede. Dette gjelder bl.a. livvidde, blodtrykk og fastende blodglykose. Ved Avdeling for preventiv kardiologi på Oslo Universitetssykehus ønsker man å gjøre en studie om sammenhengen mellom risikofaktorer for metabolsk syndrom og forekomsten av metabolsk syndrom. Studien planlegges med en studiestørrelse basert på at man antar at sannsynligheten for hjerteog karsykdommer er 0 % for dem med metabolsk syndrom og 0 % for dem uten metabolsk syndrom. Oppgave Hvor mange må man ha med studien for å påstå statistisk signifikante forskjeller når man vil ha 80 % styrke og et signifikansnivå på 5 % med de forskjellene som man antar at det er mellom sannsynlighetene for hjerte- og karsykdommer for dem med og for dem uten metabolsk syndrom. Oppgave Anta at studien ble gjennomført med de utvalgsstørrelsene du fant i oppgave, og at man faktisk endte opp med at den estimerte sannsynligheten for hjerte- og karsykdommer var 0 % for dem med metabolsk syndrom og 0 % for dem uten metabolsk syndrom. Bruk disse opplysningene til å beregne risikodifferanse med 95 % konfidensintervall. Hva kan du konkludere med om sammenhengen mellom hjerte- og karsykdommer og metabolsk syndrom når du ser konfidensintervallet du har regnet ut? Når studien er gjennomført finner man følgende tabell for sammenhengen mellom hjerte- og karsykdommer og metabolsk syndrom Metabolsk syndrom Hjerte- og karsykdom Med Uten Totalt Med Uten Totalt

6 6 Oppgave 3 Sett opp en nullhypotese for å teste om andelene med hjerte- og karsykdommer er forskjellig for dem med metabolsk syndrom og for dem uten metabolsk syndrom. Utfør testen og skriv en kort konklusjon. Oppgave 4 Regn ut odds ratio (OR) for sammenhengen mellom hjerte-kar sykdom og metabolsk syndrom, og regn ut konfidensintervallet for OR. Hvordan vil du forklare størrelsen på OR for en som ikke har studert statistikk? Oppgave 5 I oppgave 3 finner du at du ikke kan forkaste den nullhypotesen du satte opp. Hva betyr dette? Hvordan kan du forklare dette sett i lys av at du har beregnet en utvalgsstørrelse i punkt som tilsynelatende skulle være stor nok til at man kan forkaste nullhypotesen? Oppgave 6 Du er fastlege, og det kommer en pasient med diagnostisert metabolsk syndrom inn på legekontoret ditt. Pasienten er interessert i en vurdering av om det er økt risiko for ham/henne for å få hjerte- og karsykdom. Basert på det har funnet over, vil informasjon om pasienten har metabolsk syndrom ha noen betydning når legen skal anslå risikoen for hjerte- og karsykdom? Begrunn svaret.

7 Sensorveiledning Atferdsfag Oppgave Ta seg god tid, ikke stresse; snakke til barnet på barnets nivå, gjerne bøye seg ned til barnet; snakke direkte til barnet, ikke bare til den forelder som følger; gjerne bruke en leke eller et kosedyr for å etablere kontakt med barnet; eventuelt demonstrere den prosedyren som skal gjennomføres på en dukke eller et kosedyr Oppgave Profesjonell autonomi vil si at legene/tannlegene har høy grad av egen styring på hvilke tiltak og behandling de skal iverksette ovenfor den enkelte pasient. (Dette er for best å kunne møte den enkelte pasients individuelle behandlingsbehov med den beste medisinske ekspertise) Oppgave 3 Hvis pasienten har en annen oppfatning om hva som er den beste behandling for seg enn det legen/tannlegen har, vil dette kunne føre til en konflikt. Oppgave 4 Legens/tannlegens evne til kommunikasjon og samarbeid vil her kunne være helt avgjørende, ved siden av tilstrekkelig medisinsk ekspertise og kunnskap (medical expert). Altså yrkesrollene kommunikative ferdigheter (communicator) og samarbeidspartner (collaborator). Oppgave 5 Den biopsykososiale modellen er spesielt viktig for å kunne forstå og behandle sammensatte og kroniske lidelser og mindre viktig ved typiske akutte «maskinfeil-lidelser» (her er A og D de riktige alternativene)

8 Humanbiologi Oppgave. (i) lungeventilasjon (ii) styre kroppens stilling og bevegelser i ledd (iii) svelgebevegelser (iv) tale og mimiske bevegelser (sosial kommunikasjon) (v) øyebevegelser (vi) hjertets pumpefunksjon... (De tre siste danner separate kategorier av tverrstripete musklefibre. Mange mimiske muskler er ikke festet til skjelettet. Øyemuskler har særskilt bygning og funksjon. Hjertemuskulatur har korte fibre som er spontant aktive og koblet sammen med gap junctions. Disse distinksjonene kreves ikke for bestått) Oppgave. (i) blande og transportere innholdet i magetarmkanalen (ii) regulere diameter og blodstrømsmotstand i blodårer (iii) regulere diameter og luftstrømsmotstand i bronkier (iv) regulere deler av urinveiene (urinledere, urinblære og urinrør) (v) regulere deler av øyets optiske apparat (pupillen og linsen) (vi) piloereksjon (regulere varmetap via huden hos dyr som har pels)... Oppgave 3. (i) fysikalsk løst (ii) som HCO 3 (iii) bundet til proteiner Oppgave 4. (i) Fettvev. Langsiktig energireserve. Stor kapasitet (fett har lav vekt og høy energitetthet). Fettvev gir også varmeisolasjon og mekanisk beskyttelse. (ii) Leverglykogen. Stabilisere blodglukosenivået, som er spesielt viktig for hjernen. (iii) Muskelglykogen. Energilager for muskelen selv, ikke tilgjengelig for andre vev. Oppgave 5. Et hormon er et signalmolekyl som blir frigjort til blodet og ført med blodstrømmen til hele kroppen. Hvert hormon virker likevel bare på målceller som har spesifikke reseptorer for dette

9 3 hormonet. Hormoner regulerer først og fremst langsomme prosesser som utvikling, vekst og stoffskifte. Hypothalamiske frigjøringshormoner slippes ut til et portåresystem og føres direkte til målcellene. Adrenalin og insulin formidler relativt raske responser (stressreaksjoner, stabilisering av blodsukkernivå). Samfunnsmedisin Oppgave Helsetransisjon er et begrep som beskriver hvordan helsen og sykdomsmønsteret i en befolkning forandrer seg ettersom et land utvikler seg sosioøkonomisk. Begrepet består av to komponenter: sykdomstransisjon (epidemiologisk transisjon) og demografisk transisjon. Helsetransisjon skyldes endringer i livsforhold og miljø som skjer under en samfunnsmessig utvikling (sosioøkonomiske endringer, velferdspolitikk, folkehelsetiltak, helseteknologi, samt kulturelle- og atferdsendringer). Drivkreftene i en helsetransisjon er således: sosioøkonomiske endringer, velferdspolitikk, folkehelsetiltak, helseteknologi, og bak driverne er økonomi en viktig og nødvendig faktor. Sosioøkonomiske endringer, velferdspolitikk, folkehelsetiltak og helseteknologi fører til at noen sykdommer i befolkningen øker, men andre avtar (sykdomstransisjon/epidemiologisk transisjon). Endringen i sykdomsbildet skyldes også at befolkningen endrer seg. Ved sosioøkonomisk utvikling og avansement vil andelen barn og unge i en befolkning bli mindre, mens andelen eldre øker (demografisk transisjon). Helsetransisjon i Norge: Dødeligheten av ischemisk hjertesykdom og en del kreftformer har avtatt pga. bedre behandling og god helsetjeneste. Andelen eldre i befolkningen øker. Fordi befolkningen lever lenger, øker andelen av befolkningen med degenerative sykdommer som demens og osteoporose. Den eldre delen av befolkningen har ofte flere sykdomstilstander samtidig. Poengvurdering: Dersom tilnærmet alt innholdet ovenfor er tatt med tilsvarer dette 00 prosent. For å stå (65 prosent) må studenten kunne vise at han/hun har en viss kunnskap om begrepet helsetransisjon: det handler om en endring i helse og sykdom pga. samfunnsmessig utvikling (består av sykdostransisjon og demografisk transisjon), men krever ikke mer utfyllende informasjon. Studenten må kunne komme fram til at Norge befinner seg i en fase med degenerative sykdommer og/eller kroniske sykdommer/ikke-smittsomme sykdommer, samt at andelen eldre øker, for å oppnå 65 poeng.

10 4 Oppgave Med seleksjon mener vi at det ikke er sosiale helsedeterminanter som forklarer sosiale ulikheter i helse, men at det er helsen eller helsepotensialet som har påvirket hvilken sosial gruppe man skal tilhøre. I direkte seleksjon (omvendt kausalitet) mener vi at personer med sykdom eller lyte får en redusert utdanning, inntekt osv. som følge av sin helsetilstand. Med indirekte seleksjon mener vi at bakenforliggende personlige egenskaper (kognitive ferdigheter osv) både påvirker senere helse og sosioøkonomisk posisjon Oppgave 3 Medikalisering som et vitenskapelig begrep betyr at vi omtaler noe med medisinsk fagspråk, oppfatter en sak på en medisinsk måte, eller bruke en medisinsk intervensjon til å frembringe en endring. Begrepet har tre dimensjoner: Det handler både om eksperter medisinsk personale og særlig leger; ekspertise at det er legekunnskap som blir oppfattet som sentralt; og om en sosiologisk forklaring at det er leger som en profesjon som holder på med slik. Ser man historisk på utviklingen av sammenheng mellom velferdsstatens og medisinens utvikling, belyser begrepet mange viktige fenomener. For eksempel er mange trygdeytelser medikalisert, i den forstand at det er medisinsk ekspertise som blir oppfattet som avgjørende for om en person får uførepensjon eller ikke. Noen tilstander er fullstendig medikalisert: ingen ville betvile at behandlingen av en blindtarmbetennelse er best håndtert av en kompetent lege. Andre er omstridt, spør man folk om de synes at for eksempel sorg er en sykdom så ville mange hevde at den medisinske forklaring ikke inneholder viktige dimensjoner i saken. Det er viktig å se på medikalisering som en prosess: Tanken om at folk som har kjønnssykdommer som syfilis ikke skulle fordømmes moralsk er en oppmuntring til å avmoralisere og medikalisere vår oppfatning av saken. Tannregulering er et annet eksempel som viser at også kroppens estetikk kan medikaliseres som vi har sett i de siste tiårene. Selve begrepet blir også brukt politisk og da sier den for eksempel at leger og medisin har fått for mye makt i samfunnet. Det er faktisk igjennom politisk bruk at begrepet ble populært på 970-tallet. 65% tilsvarer en korrekt beskrivelse av begrepets kjerne pluss to eksempler på fullstendig eller ufullstendig medikalisering. En mer differensiert diskusjon som for eks går ut på begrepets forskjellige dimensjoner, det politiske og vitenskapelige eller den historiske sammenheng med velferdsstaten fører i retning av 00%.

11 5 Statistikk Oppgave Her skal vi finne antallet vi må ha med i studien når vi antar at p = 0. og p = 0.. Da kan vi sette rett inn i formelen p ( p ) + p ( p ) n= f( αβ, ) ( p p) der f ( αβ, ) = 7.9. Da finner vi: n = 7.9 = 98 (0. 0.) i hver gruppe. Oppgave Differansen er 0.. Konfidensintervallet for differansen beregnes som ( pˆ ˆ ).96 ( ˆ ˆ p ± se p p ), hvor pˆ ( ˆ ) ˆ ( ˆ p p p ) se( pˆ ˆ p ) = +. n n Innsatt får vi da: 0.± = (0.03, 0.7)

12 6 For risikodifferansen er» nullverdien» lik 0. Siden 0 ligger utenfor konfidensintervallet, vet vi at vi vil forkaste null hypotesen om at det er like sannsynligheter for dem med hjerte- og karsykdommer som for uten metabolsk syndrom. Oppgave 3 Vi lar p være andelen med hjerte- og karsykdommer for dem med metabolsk syndrom og la p være andelen med hjerte- og karsykdommer uten metabolsk syndrom. Nullhypotesen er da: H : p = p mot H : p p 0 A Denne kan testes enten ved en kji-kvadrattest eller en Y-test. Først kji-kvadrattesten: 400( ) χ = = Ved oppslag i kji-kvadrat tabellen med frihetsgrad finner vi kritisk verdi er 3.84, som gir at p-verdien langt over Altså kan vi ikke forkaste nullhypotesen. Alternativ Y-test: Y = =.68 (/ 00 + / 00)( ) Ved oppslag i normalfordelingstabellen finner vi den ensidige p-verdien er ( ) = Altså er den to-sidige p-verden 0.09, som er større enn Konklusjon: Vi kan ikke forkaste nullhypotesen vår. Når det gjelder disse to testene må vi akseptere numeriske avvik, pga. tilnærminger. Det viktigste er at de får sammenheng mellom konfidensintervallet over og p-verdien her, slik at de får en p-verdi som er over 0.05.

13 7 Oppgave 4 Fra tabellen Metabolsk syndrom Hjerte- og karsykdom Med Uten Totalt Med Uten Totalt finner vi at OR er 36 /64 OR = =.6 4 /76 Hjelpestørrelse for å regne ut konfidensintervallet: s = / 36 + / 4 + /64 + /76 = 0.85 OR Da er 95 %.96 sor.96 sor KI = ( OR e, OR e ) = (.6 e,.6 e ) = (0.9,.8) Vi ser at oddsen for å få hjerte- og karsykdom øker med 6 prosent dersom man har metabolsk syndrom. Ellers sagt på en annen måte oddsen er.6 ganger høyere med metabolsk syndrom enn uten. Vi ser også at «null-verdien» for OR, som er, ligger innenfor konfidensintervallet. Oppgave 5 Vi ser at den observerte risikodifferansen er 6 prosentpoeng (0.8 0.). Dette er mindre enn den forskjellen vi forutsatte da vi beregnet utvalgsstørrelsen. Dessuten er utvalgsstørrelsen beregnet slik at det er 80 % sannsynlig å påvise en forskjell på 0 prosentpoeng. Det vil da være 0 % sannsynlig at vi IKKE greier å påvise dette statistisk. Altså, i 0 av 00 undersøkelser vil vi IKKE finne en statistisk sammenheng, selv med en observert forskjell på 0 prosentpoeng.

14 8 Oppgave 6 Dette er en vanskelig oppgave. Her må alle gode forsøk på forklaringer vurderes som positivt. Rent statistisk finner vi at det ikke er noen sammenheng mellom metabolsk syndrom og hjerte- og karsykdom. Da har vi altså ikke greid å vise at har noen vitenskapelig betydning å vite om pasienten har metabolsk syndrom eller ikke. I så fall kan vi bruk den marginale sannsynligheten, uten å ta hensyn til metabolsk syndrom når vi skal forutsi sannsynligheten for at en pasient får hjerte- karsykdom, og finner da at sannsynligheten er 60/400=0.5 Men problemet er at vi ikke har nok styrke i denne studien til å påvise en forskjell på 6 prosentpoeng. Skal vi påvise en slik forskjell må vi ha større utvalgsstørrelser i hver av de to gruppene. Vi må si at en økning i odds på 60 % er betydelig, og bør ha vitenskapelig interesse. Men i denne studien har vi ikke greid å påvise at den er STATISTISK signifikant.