Hav og helse. Markedsføring og konstruksjon av rom og sted

Transkript

1 Hav og helse. Markedsføring og konstruksjon av rom og sted Abstract The sea and health Marketing and construction of a «sense of place» This article examines aspects of the marketing of Selje Spa Thalasso, the only thalassic centre in Scandinavia. Thalassic therapy involves seawater and the beneficial qualities of a marine environment. The treatments are presented as both preventive and curing. The centre is based on a holistic view of health called The good circle, which includes elements from the alternative health movement. The centre is located by the Stadt Sea, in a «sacred landscape» related to the 1000-year-old monastery and the story of St. Sunniva, and the magnificent natural surroundings. The marketing refers to these specific characteristics, connecting the local with the global, trying to construct a unique «sense of place» and identity. MARKETING THALASSIC THERAPY «THE GOOD CIRCLE» SACRED LANDSCAPE SENSE OF PLACE Det ruller en spa-bølge over Norge, med stadig flere tilbud knyttet til sunnhet og helse, velvære og det gode liv. 1 Selje Spa Thalasso fremstår som det eneste thalassosenteret i Skandinavia med et behandlingstilbud basert på sjøvannsterapi, alger og det maritime klima, og med en vektlegging av en holistisk helseforståelse i form av «Den gode sirkel». Thalassosenteret markedsføres nært tilknyttet den historiske bakgrunn og geografiske lokaliseringen i et «hellig landskap» med det 1000 år gamle Selje Kloster og St. Sunniva, den storslåtte naturen og Stadthavet som det tøffeste havstykket langs norskekysten. Spabølgen kan betraktes som del av de prosesser som uttrykkes i begreper som modernitet og globalisering, hvor ett aspekt er økt mobilitet i en vid forstand: en tiltagende grad av bevegelse gjennom reising og en økende markedsføring av helseturisme. I dag hevdes det fra mange hold at tilvante romlige og temporale sammenhenger utfordres av en time-space compression, prosesser som fører til «an increasing uncertainty about what we mean by «places» and how we relate to them. How, in the face of all this movement and intermixing, can we retain any sense of a local place and its particularity?» (Massey 1994:146). Det reises med andre ord spørsmål om hvordan kontinuitet og sammenheng i tid og rom (kan) opprettholdes, i kontrast til en tendens til oppløsning og diskontinuitet. norsk antropologisk tidsskrift vol. 19 nr. 1, s universitetsforlaget issn

2 Hav og helse. Markedsføring og konstruksjon av rom og sted I denne artikkelen skal jeg vise hvordan det i markedsføringen av thalassosenteret i Selje, en liten utkantkommune på Vestlandskysten, anvendes elementer knyttet til sted, rom, landskap og tid i konstruksjonen av en «global sense of place» (Massey 1994). Samtidig koples dette til det lokale, og Selje Spa Thalasso presenteres som en unik plass i Norge og i verden. En annen side ved dette, er hvordan disse dimensjonene inkorporeres i en spesifikk steds- og identitetskonstruksjon knyttet til et utvidet helsebegrep. 2 Det er forøvrig viktig å understreke at det finnes ulike kulturelle meningskonstruksjoner og definisjoner av dimensjoner som tid, sted og rom. For på samme måte som folk har flere identiter, «the same point can be made in relation to places. Moreover, such multiple identities can either be a source of richness or a source of conflict, or both» (Maasey 1994:153). Stedsog identitetskonstruksjoner produseres, vedlikeholdes og endres gjennom sosial praksis og symbolske representasjoner, eller som Yi-Fu Tuan (1977:149) uttrykker det: «Space is transformed into place as it acquires definition and meaning». Slike transformasjoner av «space into place» er imidlertid ikke nøytrale meningsparadigmer, men må forstås som posisjonerte konstruksjoner som også har med maktrelasjoner å gjøre. Det finnes med andre ord mange og konkurrerende former for steds- og identitetskonstruksjoner, knyttet til hvordan folk tenker om, opplever og erfarer steder, mht. deres «sense of place». Mennesker kan identifisere seg med et sted, mot et sted eller de kan la være å identifisere seg (Rose 1995). Markedsføringen av Selje Spa Thalasso må i et slikt perspektiv forstås som en av flere posisjonerte versjoner, en steds- og identitetskonstruksjon basert på en spesifikk form for relevansdefinering og meningstilskrivelse. Min fremstilling i denne artikkelen er med andre ord basert på ett utvalg representasjoner som søker å etablere en spesifikk form for «global sense of place» i markedsføringsøyemed. Denne steds- og identitetskonstruksjonen som lanseres i (helse)turistmarkedsføringen av Selje og thalassosenteret kan derfor på ingen måte påberope seg å være enerådende. Med dette som utgangspunkt, skal jeg i det følgende gi en kort presentasjon av spabølgen og thalassoterapien, før jeg viser hvordan det etableres en spesifikk «global sense of place» i markedsføringen av Selje Spa Thalasso. Jeg vil særlig drøfte de elementer som representerer koplinger mellom det lokale og det globale, i form av noen romlige dimensjoner og «Den gode sirkel». Behandlingstilbudene kan forstås som sjøvannsterapi som er ritualisert i fysiske rom, og som gjennom en holistisk helseforståelse og en spesifikk stedskonstruksjon knyttes til de indre og ytre mer åndelige rom. På denne bakgrunn drøfter jeg hvordan thalassosenteret fremstilles som en helse- og velværekatedral og som en magisk kilde for moderne pilegrimer. Avslutningsvis redegjøres det kort for hvordan markedsføringen kan forstås innen et konsumteoretisk rammeverk i lys av dagens helsepolitiske klima. «Spabølgen» Helse- og velværeopphold ved spa- og thalassoanlegg representerer den raskest økende reisetrenden i Europa. Under overskriften «Reise i vann og velvære», skriver Anne H. Torp (2005) at velværeferie er blitt stadig mer populært og har gått forbi golfferie i omsetning. Den enorme oppblomstringen koples til et økende fokus på helse og sunnhet. Det finnes over 1200 spa- og kursteder bare i Europa (Frost 2004). Italia har flest, deretter følger Tyskland, Spania, Tyrkia og Frankrike. Fra Norge organiseres det for eksempel reiser til de klassiske kurbadene i Øst-Europa, thalassoanleggene i Frankrike, badeanleggene i Sverige og Finland, spasentre over hele Sør-Europa, luksus-spa i Thailand eller Sør-Afrika, spa-cruise i Karibia, Sri Lanka og Sør-India. Samtidig har det flommet en spabølge inn over Norges kyster. Det finnes både kystspa (lokalisert for ek- 55

3 sempel til Asker, Hankø, Holmsbu og Selje), fjellspa (som på Beitostølen, Geilo, Gol, Norefjell og Otta), skogsspa (som Grue i Finnskog og Mesnali), og en rekke byspa. Spa-konseptet varierer fra enkle behandlinger til egne spa-pakker med opphold, pensjon og behandlinger. Noen leverandører presenterer sine tilbud med helse, spesialdiett og helsekost i fokus, mens andre vektlegger nedstressing, avstressing, velvære og det gode liv for begge kjønn. Thalassoterapi Thalassoterapi kan defineres som terapeutisk bruk av havvann i et maritimt klima, og er «..under medisinsk overvåkning, bruk av de velgjørende egenskapene fra maritime omgivelser, med et forebyggende eller helbredende formål» (Cathala 1995:1). 3 Produktene som benyttes i behandlingene er basert på havvann, alger, tang, gjørme, sand og andre stoffer utvunnet fra havet. Hana Cathala (1997:1 4) beskriver hvordan thalassoterapien har sine røtter i antikken og de romerske bad. De hydroterapeutiske teknikkene utviklet seg i begynnelsen av det attende århundret. Først i England, senere i Tyskland og snart over hele Europa. Etter hvert ble det utviklet mer vitenskapelig kunnskap om havvannets velgjørende evner. 4 Basert på denne kunnskapen, ble det etablert sentre for rehabilitering, kursteder og sykehus i maritime miljøer. 5 Det er store variasjoner i hvorvidt spa- og thalassobehandling defineres som medisinsk behandling og inkluderes i det offentlige helsevesen i ulike europeiske land. Dette gjelder både hva angår finansiering og drift, utdanning av helsepersonell og kostnader for opphold og behandling. Variasjonen kan forklares historisk i forhold til spaindustriens økonomiske og politiske innflytelse, dens allianser til turistnæringen og den medisinske profesjon, og de hydrologiske behandlingenes grad av vitenskapelig legitimitet (Weisz 2001). I dag fremstår ikke thalassoterapien hovedsakelig som medisinsk behandling, men like mye 56 som det som kan kalles forebygging og behandling av «følgene av det moderne liv». Markedsføringen henvender seg til friske mennesker som lever travle og stressende hverdagsliv med behov for et avbrekk for å kunne «ta seg inn igjen», få nye krefter og «påfyll» til kropp og sjel. Vidy Reiser markedsfører for eksempel sine spa- og thalassoreiser på følgende måte: Thalassoterapi passer for både kvinner og menn som er opptatt av egen helse, og som lever i et hektisk miljø med begrenset tid. Thalassoterapi er investering i egen livskvalitet. Det er ikke for syke mennesker, men virker forebyggende, gir avslapping, overskudd og nye krefter. Behandlingen vil gjøre underverk for en sliten kropp og en stresset hud! (Vidy Reiser 2006) Markedsføringen av Selje Spa Thalasso Thalassosenteret ble åpnet i 2000 og ligger som et tilbygg til Selje Hotel. Behandlingssteders arkitektoniske og romlige omgivelser, de interiørmessige og miljømessige kvaliteter, påstås å ha stor betydning for helbredelse, helsetilstand og velvære (Cold 2001, Frost 2004, Ulrich 1991). I forbindelse med den bygningsmessige utformingen av senteret, hentet arkitekten, Vidar Lerum, inspirasjon fra Terme Caracalle i Roma, som nå ligger i ruiner, tyrkiske bad i Budapest og Peter Zumthor's Stone Thermal Baths i Sveits. Han tok utgangspunkt i de fire grunnelementene: vann, jord, luft og ild (sol), og i den helsebringende situasjonen å ligge på et varmt svaberg (jord, fjell) med sol på kroppen (ild), en frisk bris i luften, for så å dukke uti fjorden: «Det er ei fornya interesse for thalasso fordi havet er ei naturleg og helsebringande kraftkjelde. Klar sjøluft, finkorna sand og eit sjøvannbad, ingen andre stader er vi så i vårt rette element som ved havet.» ( Behandlingsrommene ble lagt delvis under jorden, med kontakt med jord og fjell via betongvegger og flislagte gulv. Lyset kommer inn ovenfra. I følge arkitekten, kan den som for ek-

4 Hav og helse. Markedsføring og konstruksjon av rom og sted sempel ligger i badekaret da ha kontakt med dagen (eller kvelden) utenfor og samtidig føle seg skjermet og beskyttet, og dermed kunne åpne seg for alt det som det totale behandlingsproduktet har å by på. Rommene er godt isolerte og har tunge konstruksjoner som gir behagelige overflatetemperaturer. I følge Vidar Lerum og Henrik Fonsdal (2002) er senterets ventilasjonssystem og mange tekniske løsninger (knyttet til havvann- og luftsirkulasjon) utviklet for å kunne yte gjesten den maksimale velværeopplevelse av sjøvannsterapi innendørs. Ved Selje Spa Thalasso pumpes havvann opp fra Stadthavet, det hentes 130 meter ut fra kysten og går i rør ti meter under havflaten: Vannet varmes opp i store badekar. Friskt sjøvann kommer inn hele tiden. Gjestene gjennomfører behandlingen én om gangen og vannet skiftes ut for hver gjest. Selve terapien går ut på å rense kroppen for avfallsstoffer. Undervannsmassasje stimulerer blodsirkulasjonen og algemassasje styrker immunforsvaret og gir energi (Berge 2004). Thalassosenteret ble kalt Selje Spa Thalasso, ettersom thalassoterapi var noe ukjent i norsk kontekst. 6 I den grad havet og havets produkter er blitt oppfattet til å ha helsefremmede kvaliteter, er det på helt andre måter enn for eksempel gjennom å bli spylt med en sjøvannsstråle eller å ligge i et boblebadekar fylt av varmt havvann: Selje Hotel, Seljesanden, havlufta, kystklima, utsikta, havfuglane og lyset er som skapt for thalassoterapi. Vinden, stormen ved Stad, er mykje viktigare for helsa enn sol. Av sol blir ein berre dorsk, av vind får vi masse energi (Selje Hotel 2007). Thalassoterapien koples til opplevelsen av fysisk og psykisk velvære og markedsføres nært knyttet til de ulike tilbud som finnes ved Selje Hotel og i Selje kommune: Kunst- og kulturopplevelser, kirken, musikk og gallerier, fiske- og kystkultur, naturopplevelser, fotturer, Seljestranden, golf, aktiviteter som seiling, dykking, riding, fiske i vann eller sjø, Vestkapp og Stadtlandet, og unike kulturminner som klosterruinene og St. Sunniva-hulen på Selja (Selje Magasin 2006). Sunniva-festspelet er en av flere «kulturentreprenører» i Selje. 7 De markedsfører den hellige øy Selja med klosterruinene som det første bispesetet på Vestlandet, verdens minste bispedømme og landets første pilegrimsmål, med Benediktinerklosteret og den helbredende St. Sunnivakilden. De skriver i sin presentasjon: Sjølv om det er fem hundre år sidan her var liv og røre på klosterøya, er Selja framleis ein møtestad og ein stad for ettertanke. Hit kjem også det moderne mennesket, frå fjern og nær. Nokon er interressert i historia på Selja, andre er meir opptekne av Sunnivalegenda og det heilage. Selja er framleis ein helgenstad, knytt til St. Sunniva og Seljumennene. Den fromme St. Sunniva, landets einaste kvinnelege helgen, er lyset frå Selja (Sunniva Lyset frå Selja 2007). Torunn Selberg (2005) diskuterer også hvordan fortellingene om Selja og Sunniva brukes i dag, og hvordan de blir fortolket og aktualisert innen en økende interesse for fortiden. Hun retter fokus mot hvordan Seljas historie brukes i markeringen av Selja som et unikt sted i en globalisert verden. Dette kan illustreres ved hvordan Selja beskrives av Sunnivafestspelet: Gjennom fleire hundre år var Selja ein viktig møtestad på Vestlandet. Hit kom folk roande og siglande. Hit kom ferdamenn og bad om hus. Hit kom dei sjuke og fekk hjelp og trøst. Og hit kom folk for å lyde messe. Her møttes seljeværing og utlending, og her blanda seljemålet seg med frammande tungemål. Selja var eit norsk og eit internasjonalt samfunn på same tid (Sunniva Lyset frå Selja 2007). 57

5 58 Med andre ord, i dag er ikke den profesjonelle historiefortolkningen enerådende. Pragmatisk og selektiv bruk av fortiden anvendes og kan styrke lokal og regional identitet og unikhet, gjennom å aktualisere fortidens hendelser i festivaler og feiringer (Selberg 2006). Slike fremstillinger av fortiden kan bidra til å konstruere Selja og Selje som et unikt sted i Norge, et historisk viktig møtested på Vestlandet og i verden også i dag. En slik markedsføring av «helsesteder» er ikke noe nytt fenomen. I følge Stig H. Jørgensen (2004) er ett aspekt ved slike steder at de gir håp og forventninger og kan utløse en form for selvhjelpsterapi. De innbyr til restitusjon for slitne kropper og assosieres med fredfylte omgivelser og avstressing. Det kan være steder som tilbyr mineralbad, slambad og hellige kilder, i tillegg til særegne landskapsformer og behandlingsregimer som understøttes av historiske elementer og tradisjoner. Stedsbegrepet i relasjon til helse kan defineres på mange måter (Jørgensen 2004). Sted kan betraktes som ressurs for å utvikle helse i form av for eksempel teraputiske landskap, som sikter til landskap med kvaliteter som antas å virke mentalt positivt og fysisk helsebringende: «Therapeutic landscapes are places that have achieved lasting reputations for providing physical, mental and spiritual healing» (Kearns & Gesler 1998:8). Slike terapeutiske landskap bygger på forestillinger og egenskaper som i høyeste grad er sosialt og kulturelt konstruert, også gjennom markedsføring. Steder som Carlsbad, Baden og Hot Springs i USA har profilert seg med aktiviteter og miljøer som skal bidra til helse og livskvalitet. Andre eksempler er spa-steder og pilegrimssteder som i århundrer har søkt å gi de oppsøkende fornyet fysisk og mental kraft, som Santiago de Compostella, Bath og Lourdes. Profileringen av Selje Spa Thalasso føyer seg dermed inn i denne tradisjonen for markedsføring av helsesteder: «Kombinasjonen helse, kultur og velvære ved Noregs tøffaste hav, Stadhavet, innbyr til opplevingar som er som brusande balsam for kropp og sjel vest ved havet» ( «Ocean Health Hav og Helse» I markedsføringen av Selje Spa Thalasso vektlegges det lokale, men også det internasjonale i konseptet. Det opplyses at i løpet av mange års planlegging av senteret, samarbeidet de bl.a. med det de presenterer som «Europas fremste Thalassoekspert, den tjekkisk/franske Hana Cathala» ( Videre ble det i 2006 «inngått samarbeid med Thalassa Palace Navrawess i Tunisia som er det største og mest profesjonelle thalassosenteret ved Middelhavet». ( Lenke til dette senteret finnes forøvrig på Selje Hotel sine internettsider. Under overskriften «Ocean Health Hav og Helse» presenteres samarbeidet i Selje Magasin: Selje Spa Thalasso, verdas minste thalasso-senter har inngått samarbeid med Thalassa Palace Navrawess, Tunisia, som er verdas største senter innan thalassoterapi. Thalassa Palace, har ca. 100 terapeutar i arbeid, og driv eigen skule for spesialutdanning av terapeutar. Senteret tilbyr m.a. dei same thalassobehandlingane og brukar same Biomare algeprodukt som Selje Spa Thalasso. Du finn oss i lag på Spa Travel sin stand på reiselivsmessa på Lillestrøm kvart år i januar. Vi skal utveksle erfaringar og lære av kvarandre. Kanskje opplever du å bli massert av ein terapeut frå Tunisia neste gong du kjem til Selje» (Selje Magasin 2006:13). Videre presenteres det franske Thalgo La Beauty Marine som en sentral produktleverandør: «Med utgangspunkt i Thalgo's filosofi og produktspekter blir dette en naturlig del av sortimentet på Selje Spa Thalasso» ( Algene som brukes i de ulike behandlingene, hentes fra en algefarm i Tunisia:

6 Hav og helse. Markedsføring og konstruksjon av rom og sted Produkta som vert nytta i behandlinga kjem frå Tunisa og er produserte på algefarmen Biomare. Dr. Brami Dridi, som står bak Alagaform, har vore inspirert av 5000 år gamal egyptisk og babylonisk kunnskap om kropp og hud. I serien tilbyr vi masker, kremar, serum, olje, såpe, sjampo og rein alge (Selje Hotel 2007). Thalassoterapien har sine røtter helt andre steder i verden enn på Vestlandskysten. Kunnskap, kompetanse, utstyr og produkter hentest inn fra ikke-lokale kontekster. Og hele thalassoterapikonseptet med sjøvannsterapi og maritime produkter koples til det lokale, ikke minst gjennom «Den gode sirkel». Stadthavet er på noen måter urnorsk og lokalt, samtidig som det i sin natur er internasjonalt og globalt. Dette lokale/globale havvannet pumpes opp og transformeres derved til noe annet enn i fri flytende form. Behandlingstilbudene ritualisert i rom Ved Selje Spa Thalasso tilbys det behandlingspakker som tre døgn Thalasso, fem døgn Thalasso, to døgn Minithalasso eller fem døgn Healthy Slimming Biomare Care, i tillegg til en rekke enkeltbehandlinger. En standard talassobehandling varer i cirka to timer og kan bestå av massasjebad, dusj-jet, algeinnpakking og kroppsmassasje med algeolje (Selje Magasin 2006:11). Behandlingene gjennomføres i dertil egnete rom med spesialutstyr. Thalassoterapi anbefales imidlertid ikke for gravide, nyopererte eller for gjester med alvorlige helseplager. Det opplyses om at det da er bedre å velge en god hudpleie, massasje eller andre behandlinger (ibid.:10). Etter ankomst har thalassoterapigjesten en samtale med terapeut og blir gjerne vist omkring i anlegget. På hotellrommet står et fruktfat til velkomst. Badekåpen henger klar. Gjesten får et behandlingskort med informasjon om innhold og tidsplan for det individuelle behandlingsprogrammet. Et dagsprogram kan gjerne se slik ut: Vanntrim (i svømmebassenget), MB (massasjebad), DJ (dusjjet), AA (algeapplikasjon), M (massasje). Massasjebad foregår i renset, oppvarmet sjøvann i et stort boblebadekar. Flere dyser som rettes mot forskjellige steder på kroppen, gir undervannsmassasje. Jeg har som deltakende observatør fått erfaringer fra de fleste av behandlingstilbudene. Istedenfor å beskrive egne erfaringer fra badekaret, vil jeg la journalist Ingrid Elisabeth Haugen (2005) komme til orde. Under tittelen «Sel brusande sjøvatn» i et reiselivsmesseprogram, skriver hun: «Eg ligg i eit frådande sjøvatn som tidlegare har brusa forbi Stad i storm og stille. Eg er på Skandinavias einaste Spa Thalasso. I Selje.» Og hun fortsetter: I lekre omgjevnadar, med levande lys og dempa musikk lar eg meg føre ned i eit badekar som må seiast å vere ganske enormt i alle fall dersom ein skal bade åleine. 38 grader kan kanskje høyrast overkommeleg ut, men tru meg det er temmeleg heitt. Sakte men sikkert lar eg legemet bli omslutta av det varme saltvatnet som snart kjennes både behageleg og avslappande. Eg takkar ja til «litt bobler» og kjenner plutseleg vatnet tek til å leve frå alle kantar. Plutseleg ligg eg i det frådande heite sjøvatnet som sikkert har ført med seg sjarkar og seglbåtar og vore tumleplass for krabbar og fisk tidlegare. Når vatnet har gjort jobben med denne kroppen, skal det atter ut til Stadhavet. Etter tjue minuttar føler eg om lag som ein kokt hummar, og vel ute av karet kan eg berre stadfeste at eg også ser nokolunde slik ut. Alle porane i kroppen er vidåpne og ropar nesten etter føde (Haugen 2005:7). Første ledd i en thalassoterapikur består gjerne av et opphold i badekaret. Deretter kan andre behandlinger starte, som for eksempel Dusjjet (stråledusj) hvor gjesten står oppreist i et avlangt rom og terapeuten retter en oppvarmet sjøvannsstråle med varierende intensitet og bevegelser mot kroppen. Massasjen foregår i en helt bestemt rekkefølge, som ifølge presentasjonen skal være en dypmassasje som har til hen- 59

7 sikt å stimulere blodsirkulasjonen, gi lymfedrenasje og gjøre musklene avslappet. 8 Det tilbys også dusjaffusjon med massasje. Gjesten ligger da utstrakt på et spesialtilpasset massasjebord. I et stativ over kroppen henger en rekke små dyser som spruter ut vannstråler, samtidig som terapeuten gir massasje. Denne behandlingen presenteres som avslappende og revitaliserende, noe som forklares ved at: «Kroppens reaksjon når de ørsmå dråpene treffer huden er en lett bedøving av overhuden som gjør den klassiske avslappende massasjen av kroppen mer effektiv. I tillegg fører overrislingsdusjen til at mineralene og de organiske elementene i havvannet trenger bedre inn i kroppen» (Cathala 1995:21). Algeterapi er også en av de grunnleggende behandlingsformene i en thalassoterapikur. 9 Gjesten smøres inn med et algeomslag, det legges et tynt lag plast over og til slutt et varmeteppe. Deretter kan gjesten hengi seg til egen kropp og sinn i et rom med dempet musikk, kun opplyst av et stearinlys: «Stearinlysa sender sine skuggar rundt i det eg innbiller meg var kvitkalka veggar. No er eg ikkje heilt sikker lenger. For stille tonar frå ein fjern fiolin, kombinert med den rare varme kjensla, får ein til å bevege seg vekk frå det fysiske» (Haugen 2005:7). I thalassoterapien nyttiggjøres sjøvann gjennom bestemte ritualiserte handlinger (behandlingsoppleggene). Sjøvannet pumpes opp fra Stadthavet og bringes innendørs. Sjøvann fra havet som i generasjoner har utgjort livsgrunnlaget for hardt arbeidende kvinner og menn langs kysten, og som har gjort Norge til en fiskeri- og sjøfartsnasjon: «Men det har kosta både i verdiar og menneskeliv. For havet kunne vere ein lunefull herre å tene havet gav og havet tok» (Toft 2003:11). Dette havet renses og varmes, det kultiveres og transformeres. Sjøvannet gjøres «sterkt». Det tillegges «magiske evner» til å revitalisere sjelens katedral; nemlig kroppen (Bjelland 2006a). «Havet gir og havet tar» har fått en ny mening. «Havet gir og havet tar» har fått ny mening. Foto gjengitt med tillatelse fra Selje Hotel. 60

8 «Den gode sirkel» et holistisk helsebegrep Et opphold ved Selje Spa Thalasso skal også ha i seg opplevelser innenfor det som i markedsføringen lanseres som «Den gode sirkel»: Det er nå meir enn 30 år sidan vi skapte «Seljefilosofien» med fokus på helse, kultur, natur og velvere. Opphaldet på Selje Hotel skal, i tillegg til thalassoterapi, ha i seg opplevingar innafor «Den gode sirkel» «Tida er inne til å pleie sjela vår, det materielle er for lengst på plass» (Rosemari Köhn). Moderne pilegrimar treng påfyll i kvardagen (Selje Magasin 2007:2). «Den gode sirkel» fremstilles som bestående av psyke, motivering og mental form, kultur, natur, opplevelse, trivsel, velvære, livskvalitet, kunnskap, mosjon og kosthold ( I tråd med dette, tilbys det ikke bare thalassoterapi, men en rekke former for massasje, ulike typer kropps- og hudpleiebehandlinger, saltvannsbad ute og inne, vanntrim i svømmebassenget, mosjonsprogram med apparattrening, gymnastikk og avspenning, badstuer av ulike typer, lysterapi og solsenger, kostholdsrådgivning og flere valg av menyer, fotturer på stranden, på kyststier og i fjellet, og det blir blant annet arrangert bilturer til Vestkapp og båtturer til Selje Kloster. Den helserelaterte behandlingen vides ut gjennom en mer holistisk helseforståelse, illustrert ved elementene i «Den gode sirkel»: Selje Spa Thalasso er ein stad for behandling, ein stad for revitalisering. Som igjen skal vere ein stad for å lære og realisere draumen om ei best mogeleg smertefri mental- og fysisk helse, ein stad for å oppnå eit lukkeleg og godt liv. Helse for livet ein draum frå havet! (Selje Hotel 2007). Hav og helse. Markedsføring og konstruksjon av rom og sted Det anvendes med andre ord et meget vidt helsebegrep og som innen den alternative helsebevegelsen er det «en meget bred forståelse af, hva helse er, og at helsebegrebet ofte knyttes til fænomener som «livskvalitet» og «livsfølelse» (Alver 2002:149). Istedenfor å fokusere på enkeltsymptomer, finnes det en rekke terapiformer som ser sykdom og lidelse, helbredelse og forebygging som del av en større helhet som mennesket inngår i (Helsedepartementet 2002:34). «Den gode sirkel» kan sies å representere et slikt perspektiv. Alternativ behandling omtales som «virksomhet som har til hensikt å lindre eller behandle sykdom eller skade, samtidig som virksomheten (normalt) ikke er en del av den helsehjelp som gis av helsepersonell innenfor den ordinære offentlige eller private helsetjeneste» (Helsedepartementet 2002:13). Thalassoterapien utøves utenfor helsetjenesten, men under medisinsk tilsyn. Spa- og thalassobehandling defineres ikke i Norge som medisinsk behandling og inkluderes heller ikke i det offentlige helsevesen med hensyn til finansiering og drift, utdanning av helsepersonell og kostnader på opphold og behandling. Men samtidig fremstår thalassoterapi som en helserelatert behandling som har til hensikt å forebygge, lindre og helbrede sykdom og lidelser gjennom å styrke kroppens forsvarsmekanismer og evne til selvhelbredelse. På dagens helsemarked finnes det mange parallelle modeller for forståelse av kropp, helse, sykdom og lidelse. Det finnes ulike forklaringsmodeller, kunnskapssystemer og behandlingsregimer som er produsert gjennom praksis og fortolkning, gjennom kognitive modeller og språklige kategorier (Agdal 2005). I løpet av de siste årene har det vært en sterk økning i tilbud og bruk av alternativ behandling. Stadig flere betrakter dette som et selvstendig alternativ eller som et supplement til den helsehjelp som tilbys innenfor den konvensjonelle helsetjenesten: «Antall personer som har prøvd en eller annen form for alternativ behandling øker, og flere av de som har prøvd alternativ behandling, benytter slik be- 61

9 handling i et større omfang og for et større antall sykdommer, lidelser og/eller andre helseproblemer» (Helsedepartementet 2002:16). Uten at jeg her tar stilling til om og eventuelt i hvilken grad Selje Spa Thalasso kan sies å inngå i den alternative helsebevegelsen, kan det være på sin plass å referere til spørsmålet Bente Gullveig Alver stiller; nemlig om det alternative helsetilbud «arbejder med et stadig større spillerum for, hvad helse er, så tilbudene i højere grad end før opsøges som et led i velvære- og oplevelsesstrategier?» (ibid:148). Det magiske vann «moderne pilegrimar treng påfyll i kvardagen» I følge Bente Gullveig Alver (2006) har det magiske vann fått en fornyet posisjon i forståelsen av sykdom og behandling. Med pilegrimsferdenes renessanse er de gamle hellige kildene også blitt aktuelle som mål for rekreasjon og meditasjon (se også Selberg 2005), slik Sunnivakilden på Selja er blitt det: Til de fleste valfartsmål hørte mirakuløse kilder. Kildekulten var en del av folketroen. Fra berget der man fant Sunniva sprang det fram en kilde og derifra rant en bekk. Mange syke som drikker av bekken blir friske ifølge Flatøyboken. Bekken kalles i dag Sunnivakilden. Mange tror fortsatt at det gir helse og foryngelse å drikke av den (Selje Magasin 2006:15). I fremstillingen av thalassoterapiens kunnskapsgrunnlag, tillegges sjøvann en rekke egenskaper som i en annen språkdrakt kunne kalles «det magiske vann». Både «energi», «renselse» og «balanse» er kjernemetaforer innen den alternative helsebevegelsen og vann anvendes også på en rekke måter. Noen aspekter ved kroppsoppfatninger og begrepsbruk hentet fra alternativ behandling, gjenfinnes i markedsføringen av Selje Spa Thalasso. Dette kan illustreres med formuleringer som: 62 «thalassokur som trekkjer giftstoffa ut av kroppen og som drenerer kroppsvæska, noko som fører til ein større balanse i kroppen», «den elektronisk lada ioniserte lufta over havflata virkar som påfyll av energi for kropp og sjel», «gjennom thalassoterapien får ein reinse kroppen og bygd opp nye krefter», «ein får tilført vitaminer, mineral og sporstoff samtidig som ein skil ut feitt, toksinar og avfallsstoff som ligg i kroppen og som er med på å hemme energibalansen», «kroppen skal verte gjenoppbygd og sett i balanse igjen» (Selje Hotel 2007). Dette kan også illustreres med presentasjonen av «Aruna-Massasje for avspenning og kroppsbevisstheit»: «ein sakte, varsom og rytmisk oljemassasje som gir djup avspenning og som hjelper deg til å slappe av og synke inn i kroppen. Du vil oppdage kor godt det er å gi slipp på dei muskulære spenningane og den mentale kontrollen som held uttrykket ditt tilbake. Kroppen får raskt fornya energi og overskot» (Selje Magasin 2006:9). I tråd med dette skriver Ingeborg Moræus Hanssen i Selje Magasin om sitt møte med Selje: «I en hverdag med plikter og ansvar, jobb og hvile dag ut og dag inn kan man få en desperat lengsel etter å få nytt lys innover kropp og sjel. Få renset seg fra slagg av ymse slag og gjerne få utvidet sin horisont, sett inn i en større og høyere himmel» (Hanssen 2005:17). En «helse- og velværekatedral» «a cathedral of consumption»? Jeg har tidligere drøftet (Bjelland 2006a) hvordan thalassosenteret kan betraktes som en «helse- og velværekatedral» ut fra flere dimensjoner. Dette har sin bakgrunn i Georg Ritzer (1999) sin liste over «cathedrals of consumption», og Bente Gullveig Alver (2002) sin inklusjon av alternative helsesentre blant handlesentre, supermarkeder, restauranter, cruiseskip, helsestudier og hospitaler, som steder vi drar på pilegrimsferder til for å praktisere vår «consumer religion». Peter Corrigan (1999) fremholder også at «It is not an exaggera-

10 Hav og helse. Markedsføring og konstruksjon av rom og sted tion to see department stores as similar to cathedrals: they attracted people to worship at the temple of consumption» (1999:56). I følge Ritzer kan alle disse ulike settinger for konsum betraktes som katedraler, ettersom: «they are structured, often successfully, to have an enchanted, sometimes even sacred, religious character. To attract ever-larger numbers of consumers, such cathedrals of consumption need to offer, or at least appear to offer, increasingly magical, fantastic, and enchanted settings in which to consume» (Ritzer 2005:7). Den innendørs arkitektoniske utformingen, bygnings- og innredningsmaterialer, fargebruk og lyssetting ved Selje Spa Thalasso kan beskrives som en «katedral for sjøvannsterapi». Her tilbys gjestene i Ritzer sine ord «to worship at the temple of consumption» i det han kaller «increasingly magical, fantastic, and enchanted setting in which to consume» (Ritzer 2005:7). I tråd med dette kan det sies at Selje og thalassosenteret har en beliggenhet som i en «katedral» hvor tak og vegger utgjøres av himmel og hav, steile fjellformasjoner og en hvit sandstrand hvor tidevannet kommer inn fra Selja. Det katedralaktige aspektet ved den geografiske lokaliseringen, forsterkes av det som i markedsføringen fremstilles som et hellig landskap knyttet til det særegne ved stedet og den symbolske betydning av Selje Kloster og St. Sunniva. Det moderne møtet med Selja er blitt beskrevet av Torunn Selberg (2005) som «a meeting with the cathedral of nature.»: «The magnificent Stadtlandet faces the sea like a Gothic wall. When the clouds, moving in from the west, come into contact with the sides of the mountain they swirl up towards heaven like prayers to God, as did the incense in the medieval Church» (Selberg 2005:158). Utsikt fra Selje Spa Thalasso i retning Selje og Stadthavet. Foto: Anne Karen Bjelland 63

11 Behandlingsoppleggene som foregår innenfor den bygningsmessige «katedralens» vegger er som beskrevet på mange måter ritualisert, «they are structured, often successfully, to have an enchanted, sometimes even sacred, religious characte». (Ritzer 2005:7). Hvitkledde terapeuter mottar gjester kledd i myke, hvite badekåper. Lavmælt tale. Frukt og vann satt frem. Gjester på vei inn og ut av behandlingsrom. Nakne kropper som sitter, ligger eller står i møtet med sjøvann. Lyd av sildrende, boblende og sprutende vann bryter stillheten som lyden fra et orkester eller sangkor. Kropper liggende på alterlignende massasjebenker, på madrasser innpakket i algeoljer (Bjelland 2006a). De moderne pilegrimsreiser. Min kropp er mitt tempel? Markedsføringen av Selje Spa Thalasso søker i Ritzer (2005:7) sine ord «to attract ever-larger numbers of consumers, such cathedrals of consumption need to offer, or at least appear to offer, increasingly magical, fantastic, and enchanted settings in which to consume». Markedsføringen henvender seg til friske mennesker som lever stressende hverdagsliv med behov for et avbrekk for å kunne «ta seg inn igjen», få nye krefter og «påfyll» til kropp og sjel. Thalassoterapien og de andre elementene i «Den gode sirkel» lanseres vis-a-vis kvinner og menn som er opptatt av egen helse, som lever hektiske liv med begrenset tid. Et opphold i Selje fremstilles som en investering i egen livskvalitet, noe som vil virke forebyggende, gi avslapping, overskudd og nye krefter: «Du kjenner deg betre dag for dag, dei små plagene er borte, du søv godt, humøret stig. Sakte, men sikkert, er det negative stresset borte; pulsen går ned og energien går opp» (Selje Hotel 2007). Markedsføringen kan derfor forstås innen et konsumteoretisk rammeverk: «Min kropp er mitt tempel» som befinner seg i en katedral for ritualer knyttet til kroppens renselse og tilføring av ny energi, gjennom bruk av sjøvann, som en magisk kilde for moderne pilegrimer. 64 Gjestene inviteres i et slikt perspektiv på pilegrimsferder for å praktisere sin «consumer religion», her knyttet til dyrkingen av kropp og sjel i norsk «natur», for revitalisering, energioppbygging og mulighet for kontemplasjon. Helseog velværeindustrien kan betraktes som del av forbrukerkulturen. Styrking av den individuelle handlefrihet, selvbestemmelse og forbrukerrollen har fått en økende betydning (Blindheim, Jensen, Nyeng og Tangen 2004). Du er (blir) den du er gjennom dine valg og preferanser som selvstendig og individuell aktør (forbruker/kunde) i de mange markeder, det være seg for kroppsmanipulering eller meningsproduksjon (Bjelland 2006b). En sammenlikning av dokumenter om forebygging innen norsk helsepolitikk, viser at også forebyggingspolitikken idemessig sett går i retning av økt individualisering (Stenvoll, Elvbakken, Malterud 2005). Som en respons på dette, kan selvfølgelig «an invitation to sojourn in the sheltered, pampering, cleansing envelope of a spa, an experience in which delicate and exquisite meals play a part, can be sold both as a form of morally therapeutic self-discipline but also as «being good to oneself», part of a recuperative and nurturing experience» (Steward 2006:16). Den norske spa-bølgen med en økende markedsføring av tilbud om helse- og velværeopphold både innenlands og utenlands, kan forstås som resultat av et stadig sterkere fokus på den enkeltes «helse og sunnhet». Både kvinner og menn oppfordres til en livsførsel konsentrert om helse, livsstil, trening og kosthold. Samtidig oppfordres de fra kropps- og skjønnhetsindustrien til en konstant overvåking av kroppen for å finne tegn på «avvik» og «uskjønnhet». I dagens markedsføring og propaganda flyter faktisk «helse» og «skjønnhet» over i hverandre, og de begrunnes delvis av hverandre med nære koplinger mellom helsetjenester og estetikk eller helse og kosmetikk. I markedsføringen av kosmetisk odontologi, fremstilles for eksempel god helse som ensbetydende med et vakkert smil

12 Hav og helse. Markedsføring og konstruksjon av rom og sted (Bjelland 2002). Det dreier seg om stadig mer innfløkte koplinger mellom helse/moral og mellom normalitet/estetikk, og helsebegrepet fremstår som en «manifestation of the dialogue between order and chaos, purity and danger, responsibility and immorality» (Turner 1996:97). De moderne helse- og velværesentre har en spesiell rolle i dette bildet, og omtales av Jill Steward (2006) på følgende måte: In the present day commercially driven spas still mediate between an idealized world of healthy minds and bodies and an actual world in which individuals are perceived as continually subject to various forms of mental and physical stresses. The rhetorical appeal of their publicity is based on an awareness of the way that the consumption practices associated with modern lifestyles are shaped by an individualistic narcissism on the one hand, and anxieties about aging, pollution, health and diet on the other, and that their potential customers are desperate to retain their youthful beauty» (Steward 2006:16). Markedsføringen av Selje Spa Thalasso og de moderne pilegrimsreiser, må i mine øyne, også videre forstås i lys av dagens helsepolitiske klima som gjennomsyres av ulike former for «helseisme». Karakteristiske trekk ved helseismen er høye idealer om «egenomsorg» og en endimensjonering av helseopplevelsen, hvor det ungdommelige, det sunne og det vakre blir identisk med det gode liv (Bjelland 2006b). Helseismen inneholder også en særegen form for medikalisering (Illich 1975), hvor stadig flere fenomener karakteriseres som avvik og sykdom, med behov for behandling. Blant de mange aktørene på dette feltet finnes internasjonale legemiddelgiganter som skaper nye sykdommer og sykdomsmarkeder på stadig mer finurlige måter (Le Monde 2006). Medikaliseringsprosesser er for øvrig nært knyttet til maktdimensjoner og den profesjonelle kunnskapens fortolkningsapparat (Good 1994). Markedsføringsstrategiene retter seg nå aggressivt inn mot friske og gjerne velstående mennesker. En tiltagende grad av bevegelse gjennom reising og en økende markedsføring av helseturisme er også del av de prosesser som kan uttrykkes i begreper som modernitet og globalisering. Det er i denne sammenheng viktig å understreke at en «time-space compression» må differensieres ikke bare sosialt, men også konseptuelt: «Different social groups have distinct relationships to this anyway differentiated mobility; some people are more in charge of it than others; some initiate flows and movement, others don t; some are more on the receiving-end of it than others; some are effectively imprisoned by it» (Massey 1994:149). Sammenhengen mellom sosial posisjon og helsetilstand er betydelige og vel dokumentert i Norge som i de fleste andre land. Sosiale helseforskjeller finnes i de fleste aldersgrupper, både blant kvinner og menn: «De sosiale forskjellene i helse danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, jo bedre helse» (Sosial- og helsedirektoratet 2005:7). De velstående har sunnere livsstil, kosthold og boforhold. Og dess rikere og friskere, dess enklere er det å få tilgang til medisinske og helsemessige tjenester, og dermed også til å kunne bevilge seg en pilegrimsferd til Selje Spa Thalasso. Avslutning I samarbeid med andre aktører/kulturentreprenører i Selje kommune fremstilles Selje Spa Thalasso som innvevd i globale relasjoner, uten at dette medfører en avterritorialisering i betydningen tap av kulturelt meningsfulle landskap og konstruksjoner av en stedbunden identitet. Snarere tvert imot. Satt litt på spissen, kan det hevdes at i markedsføringen av Selje Spa Thalasso ligger det noen implisitte koplinger mellom den hellige øy Selja, verdens minste bispedømme og landets første pilegrimsmål (som stadig oppsøkes av det moderne mennesket) og verdens minste thalassosenter, landets eneste pile- 65

13 grimsmål for den moderne pilegrimfarende thalassoentusiast. Selje Spa Thalasso markedsføres som lokalisert i et terapeutisk landskap med historisk og symbolsk betydning. Jeg har prøvd å vise hvordan konseptet konstrueres gjennom en kopling av elementer som ikke alene springer ut av lokale forhold. I markedsføringen vektlegges det lokale, men også det globale i form av kunnskap, kompetanse, utstyr og produkter fra internasjonale leverandører. Og innenfor den bygningsmessige utformingen, med en internasjonal inspirasjon som er tilpasset fjæresteinene i et norsk utkantstrøk, foregår thalassoterapien med røtter helt andre steder i verden. Som jeg presiserte i innledingen til denne artikkelen, må imidlertid den steds- og identitetskonstruksjon som markedsføringen av Selje Spa Thalasso baserer seg på, forstås som en helt spesifikk form for relevansdefinering og meningstilskrivelse. Den representerer en av mange posisjonerte versjoner, og min fremstilling er med andre ord basert på ett utvalg representasjoner som søker å etablere en spesifikk form for «global sense of place» i markedsføringsøyemed. Denne steds- og identitetskonstruksjon som lanseres i (helse)turistmarkedsføringen av Selje og thalassosenteret kan derfor på ingen måte påberope seg å være enerådende. Den dreier seg om å påvirke og forme helseturisters og moderne pilegrimsfareres forventninger til og opplevelser av stedet. Med dette som utgangspunkt og i et slikt perspektiv, har jeg ganske detaljert prøvd å vise hvordan ulike romlige dimensjoner inngår i markedsføringen av thalassosenteret, fra det ytre ( naturen») til de indre arkitektoniske, fra konstruksjoner av landskapet, havet og den hellige øy Selja, men også til reisen til og i det indre landskap, til kroppens «rom», gjennom thalassoterapi og «Den gode sirkel». Ikke minst gjelder det hvordan disse elementene søkes inkorporert i en spesifikk steds- og identitetskonstruksjon knyttet til et utvidet helsebegrep. 66 Slik jeg ser det, er det nettopp dette som ligger i de koplingene som gjøres i markedsføringen av både Selje og av thalassosenteret, hvor de konstrueres som unike lokaliserte steder, men samtidig som unike steder i verden, også gjennom å knytte seg til andre steder som en «outwards sense of place» (Massey 1994). Det globale knyttes også til det lokale, gjennom fellesnevneren «havet» eller «sjøvannet», representert ved Stadthavet i den lokale kontekst. «Havet gir og havet tar» har utvilsomt fått ny mening i den Vestnorske kystkontekst. Noter 1. Artikkelen er en omarbeidet versjon av et paper presentert på Norsk Antropologisk Forenings Årskonferanse 2007, Rica Ishavshotell, Tromsø mai, med tema TID, STED OG ROM. Redaktør Knut Rio og to anonyme konsulenter takkes i avslappende sjøsprøyt for konstruktive kommentarer. 2. Materialet er innhentet i forbindelse med mitt pågående forskningsprosjekt om kunnskaper og praksiser knyttet til hav og helse. Dette har sin bakgrunn i den flerfaglige forskergruppen Helsekameratene, Sunnhet og sykdom i kulturelt perspektiv: Risiko og ressurser, forebygging og avmedikalisering (Malterud, Elvbakken, Solvang 2005a og b). Som en videreføring av denne, ble det i 2005 etablert et samarbeidsprosjekt om «Vann i et kulturelt perspektiv» (Alver og Fjell 2006). Som ledd i en komparativ utvidelse av denne tematikken, har jeg nylig gjort feltarbeid ved et thalassosenter i Tunisia og ved et kombinert Spa/Ayurveda senter på Gozo, Malta. Men det er andre historier. 3. Thalassoterapi lanseres som behandling med bruk av de velgjørende egenskaper fra maritime omgivelser; sjøvann, havluft og klima. Sjøvann er et sammensatt og et svært rikt organisk miljø som består av mikroorganismer som plankton og alger. Det er først og fremst en oppløsning av salt i ioner og inneholder også alle de sporstoffene som er uunnværlige for menneskekroppen. Produksjon av alger er en viktig del av moderne akvadyrking (Cathala 1995). Det maritime klimaet blir også fremstilt som uunnværlig for thalassoterapien, bl.a. ettersom lufttrykket ved havoverflaten er stabilt og svært høyt (Ibid:5). 4. I 1899 oppdaget Dr. Bagot at oppvarmet havvann virket svært effektivt på revmatikere. Biologen Rene Quinton la det teoretiske grunnlaget for thalassoterapien, med sitt verk Havvannet, et organisk miljø som utkom i Han hadde påvist at menneskets indre organismer i stor grad ligner på havvannets minerale sammensetning. Viktige stoffer som natrium, kalium, kalsium, magnesium, svovel og

14 Hav og helse. Markedsføring og konstruksjon av rom og sted fosfor fins i blod så vel som i sjøvann, og stort sett i samme konsentrasjonen. 5. Thalassoterapi fikk en ny oppblomstring etter 1950 gjennom utviklingen av kombinerte teknikker innen fysiobalneoterapi i behandling og attføring av ulike pasientkategorier. 6. Dette er egentlig smør på flesk: Spa er et akronym for «Salus per aqua» på latin og betyr «helse gjennom vann». Thalasso er gresk (thalassa) og betyr «hav eller sjø». 7. Av andre lokale kulturentreprenører, i tillegg til Selje Hotel, kan nevnes Atelier Amdam Galleriet ved Storhavet, Doktorgården Selje, Gammel sjarm antikk og interiør, Kråkenes fyr, Selje Golf Klubb, Selje Kloster, Stadsurfing og Vestkapp. 8. I følge Cathala (1995:18), stimulerer denne blodsirkulasjonen og gir avspenning for muskler og ledd. Videre fremholdes det at huden absorberer mengder av ørsmå sjøelementer som hjelper til å dekke kroppens mangler. 9. Algene tilskrives evne til å gjenoppbygge likevekten i hudens ytterste lag, til å gjen-mineralisere og til å tilføre huden næring, til en mer konstant hydrering av den grunnleggende substansen i huddekket og til å gi beskyttelse mot at muskelfibrene blir slakke (Cathala 1995:7). Referanser AGDAL, RITA 2005 Diverse and changing perceptions of the body. Communicating illness in an age of medical pluralism. The Journal of Alternative and Complementary Medicine Vol. 11, suppl. 1: ALVER, BENTE GULLVEIG 2002 Det alternative som noget andet og lidt mere annoncen som medspiller i billeddannelser af helse og livskvalitet, i Helsebilder. Sunnhet og sykdom i kulturelt perspektiv, Kari Tove Elvbakken og Per Solvang (red.). Bergen: Fagbokforlaget. ALVER, BENTE GULLVEIG OG TOVE FJELL (RED.) 2006 Tidsskrift for Kulturforskning, Temanummer: Vann i et kulturelt perspektiv, vol. 5: 2. ALVER, BENTE GULLVEIG 2006 «Ikke bare vand!». Et kulturanalytisk perspektiv på vandets magiske dimensjon, Tidsskrift for Kulturforskning, Volum 5, 2: BERGE, GERD KJELLAUG 2004 Renselse i Selje. Aftenposten, 23. oktober. BJELLAND, ANNE KAREN 2002 Det perfekte smilet idealer og trusselbilder, i Helsebilder. Sunnhet og sykdom i kulturelt perspektiv, Kari Tove Elvbakken og Per Solvang (red.). Bergen: Fagbokforlaget. 2006a Selje Spa Thalasso en helse- og velværekatedral?, Tidsskrift for Kulturforskning, Volum 5, 2: b Kosmetisk kirurgi og odontologi i estetikkens tjeneste. Noen kritiske refleksjoner. Tidsskrift for kjønnsforskning, nr.1/2: BLINDHEIM, TROND, THOR ØIVIND JENSEN, FRODE NYENG, KARL-FREDRIK TANGEN 2004 Forbruk. Lyst, makt, iscenesettelse eller mening. Oslo: Cappelen. CATHALA, HANA 1995 Thalasselje thalasso-senteret. Upublisert rapport. Selje Hotel Selje Thalasso. Upublisert rapport. Selje Hotel. COLD, BIRGIT (RED) 2001 Aesthetics, well-being and health. Essays within architecture and environmental aesthetics. Aldershot: Ashgate Publishing Limited. CORRIGAN, PETER 1997 The sociology of consumption. London: Sage. FROST, GARY J The spa as a model of an optimal healing environment. The Journal of Alternative and Complementary Medicine, Volume 10, Supplement 1: GOOD, BYRON J Medicine, rationality, and experience. Cambridge, Cambridge University Press. HANSSEN, MORÆUS INGEBORG 2005 En indre reise. Selje Magasin, nr. 20, Selje Hotel. HAUGEN, INGRID ELISABETH 2005 Sel brusande sjøvatn. Reiseklar, Reiselivsmessen, Bergen januar. HELSEDEPARTEMENTET 2002 Ot.prp.nr.27 ( ). Om lov om alternativ behandling av sykdom mv., 13.desember. ILLICH, IVAN 1975 Medisinsk nemesis. Oslo: Gyldendal. JØRGENSEN, STIG H Har helse en geografisk forankring? Om sted og helse, i Mennesker, steder og regionale endringer, Berg, N.G., Dale, B., Lysgård, H.K. og Løfgren,A. (red.), Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, KEARNS, ROBIN, A. & GESLER, WILBERT. M. (RED.) 1998 Putting health into place. Landscape, identity and well-being. New York: Suracuse University Press, LE MONDE 2006 De skaper nye sykdommer, Norsk utgave, nr. 6, juni. LERUM, VIDAR OG FONSDAL, HENRIK 2002 Spa Treatment in the Comfort Zone. American Solar Energy Society ASES. Paper published in the Conference proceedings of the 27th National passive solar conference. MALTERUD, KIRSTI, ELVBAKKEN, KARI TOVE, SOLVANG PER (RED.) 2005a Sunnhet og sykdom i kulturelt perspektiv. Bidrag fra helsekameratenes avslutningsseminar. Rokkansenteret, Rapport b Helsekameratene. Gruppe for flerfaglig forskning om helse og sykdom i kulturelt perspektiv, Universitetet i Bergen Rokkansenteret, Notat 17. MASSEY, DOREEN 1994 A global sense of place, i Space, place and gender, , Cambridge: Polity Press. 67

15 QUINTON, RENÈ 1904 L eau de mer. Milieu organique. Paris: Masson et Cie Èditeurs. RITZER, GEORGE 1999 (2005) Enchanting a disenchanted world. Revolutionizing the means of consumption. California: Pine Forge Press. ROSE, GILLIAN 1995 Place and identity. A sense of place, i A place in the world? Places, cultures and globalization, , Massey, D. & Jess. P. (eds.), Oxford: Oxford University Press. SELBERG, TORUNN 2005 The actualization of the sacred place of Selja and the legend of Saint Sunniva. Arv, Nordic Yearbook of Folklore, vol.61: Festivals as celebrations of place in modern society. Two examples from Norway. Folklore, 117 (December 2006): SELJE MAGASIN 2005 Nr. 20, januar, Selje Nr. 21, januar, Selje Nr. 22, januar, Selje. SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET 2005 Gradientutfordringen. Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. Nr.1, Oslo. STENVOLL, DAG, KARI TOVE ELVBAKKEN, KIRSTI MALTERUD 2005 Blir norsk forebyggingspolitikk mer individorientert? Tidsskrift for den Norske Legeforening; 125: STEWARD, JILL 2006 The «social pathology» of tourism: food, diet and therapy in nineteenth century spa culture; , Paper, 16th International Ethnological Food Research Conference, Innsbruck/Merano, 25.sept. 1.okt TOFT, MALVIN M.FL Havet tok. 78 forlis og skipsulykker i Sogn og Fjordane. Førde:Selja Forlag. TORP, ANNE H Reise i vann og velvære. Aftenposten, 24. februar. TUAN YI-FU 1977 Space and place. The perspective of experience. London: Edward Arnold. TURNER, BRYAN S The body and society. Explorations in social theory. London: Sage ULRICH, ROGER S Effects of health facility interior design on wellness. Theory and recent scientific research. Healthcare Design, vol. 3: WEISZ, GEORGE 2001 Spas, mineral waters, and hydrological science in twentieth-century France. Isis, vol.92, no.3 (Sep.): SELJE HOTEL Publisert 2007, nedlastet VIDY REISER 2006 Vidy Reiser Spa & Thalasso, Publisert 2006, nedlastet SUNNIVA-LYSET FRÅ SELJA Publisert 2007, nedlastet Anne Karen Bjelland Inst. for sosialantropologi, Univ. i Bergen anne.bjelland@sosantr.uib.no 68