MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 20/16 14/179 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTUMILJØER FØRSTE GANGS BEHANDLING

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Møtet starter rett etter Fast utvalg for plansaker - Drøfting Planstrategi - Diskusjon - Kommunereform SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 18/16 16/380 REGNSKAP /16 16/186 ÅRSBERETNING ALVDAL KOMMUNE 20/16 14/179 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTUMILJØER FØRSTE GANGS BEHANDLING 21/16 16/61 INNSPILL TIL TILTAKSPLAN FOR HEDMARK TRAFIKK OG HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEGER. 22/16 16/136 ENDRING I PLAN OM GRUNNERVERV - SØRHUSJORDET FLERBRUKSHALL OG FRISKLIVSAVDELING 23/16 16/444 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015/ /16 12/842 FV. 29VREGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEI, STEIMOKRYSSET - GJELTEN BRU ENDELIG BEHANDLING Alvdal, den

2 Johnny Hagen /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: H tirsdag 10. mai kl Kammerset V tirsdag 10. mai kl Kammerset AP tirsdag 10. mai kl Kommunestyresalen Krf onsdag 11. mai kl Kammerset SP onsdag 11.mai kl Kommunestyresalen

3 Sak 18/16 Sak 18/16 REGNSKAP 2015 Møtebok for Formannskapet Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 16/ Saksbehandler: Kolbjørn Kjøllmoen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 18/16 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Regnskap 2015 Revisors beretning Møtebok fra kontrollutvalgets møte Andre dokumenter i saken: REVISORS BERETNING - REGNSKAP KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE OM ALVDAL KOMMUNES ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR REGNSKAP UTTALELSE FRA LEDELSEN - ALVDAL KOMMUNES REGNSKAP FOR UTTALELSE FRA LEDELSEN VEDRØRENDE ALVDAL KOMMUNE REGNSKAPSAVLEGGELSE FOR 2015 Melding om vedtak sendes til Revisjon Fjell IKS, her Kontrollutvalg Fjell IKS, kommunehuset, 2550 OS i Ø. Fylkesmannen i Hedmark Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram Alvdal kommunes regnskap for 2015 til politisk behandling. Kommunestyret skal behandle årsregnskapet etter innstilling fra formannskapet. I innstilling og vedtak skal det angis disponering av regnskapsmessig overskudd, eventuelt inndekning av underskudd. Regnskapet ble avlagt for kommunens revisor, Revisjon Fjell IKS, den 12. februar Revisor har avgitt revisjonsberetning som følger vedlagt. Regnskapet ble behandlet i kontrollutvalgets møte den 3. mai 2016, jfr. vedlegg. Det vedlagte regnskapsdokument består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap og noteopplysninger. Rådmannen legger i eget dokument og egen sak fram kommunens årsberetning. Årsberetningen gir detaljerte opplysninger og kommentarer til regnskapstallene utover de opplysninger som regnskapsdokumentet gir. Driftsregnskapet for 2015 er avsluttet med et overskudd på kr Disponeringen av Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 30

4 Sak 18/16 overskuddet vedtas av kommunestyret. Kommunestyret har disse anvendelsesmulighetene for driftsoverskuddet: Avsette til ekstraordinære driftsformål i 2016 og/eller senere år Avsette til det frie disposisjonsfondet (uten øremerking) Betale ned ekstraordinært på lånegjeld Avsette til framtidige investeringer Investeringsregnskapet for 2015 er avsluttet med et udekket beløp (underfinansiering) på kr Inndekning av dette vil bli foreslått i økonomirapport 1 eller 2 i Saksvurdering: Kommunen har p.t. 3 lærlinger. Den ene går opp til fagprøve innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget denne våren, mens de to andre (Helsearbeiderfaget og barne-og ungdomsarbeiderfaget) starter på andre og siste året i lærlingeløpet høsten Vanligvis har kommunen tatt inn to nye lærlinger hver høst, slik at det hele tiden har vært overlapp mellom førsteårs og andreårs lærlinger. I budsjettet for 2016 er det avsatt kr til lønn lærlinger. Disse midlene dekker årets lønnsutgifter vedr. de lærlingene som kommunen p.t. har. Etterspørselen etter lærlingeplasser er stor og rådmannen mener Alvdal kommune bør ta et noe større samfunnsansvar enn vi p.t. gjør. Det er også viktig at kommunen som en svært stor arbeidsgiver og med behov for mye ny arbeidskraft i framtida, synliggjør seg selv overfor framtidige arbeidstakere ved å tilby lærlingeplasser. Rådmannen mener derfor Alvdal kommune bør øke antall lærlinger og foreslår at kr av overskuddet settes av til fond lærlinger. Pr. nå har kommunen kr på fond for kompetanseheving. Noe av disse midlene er allerede disponert. Rådmannen mener det er nødvendig å sette av mer midler til kompetanseheving i organisasjonen og foreslår derfor at kr av overskuddet settes av til fond for kompetanseheving. Kommunens «helt frie» disposisjonsfond ble styrket med 4,1 mill. kr i Fondet er nå på 12,7 mill. kr, inklusive tilbakeført negativt premieavvik pensjon for I budsjett 2016 er det vedtatt å avsette 2,38 mill. til disposisjonsfondet. Det kan også nevnes at alle inntekter fra salg av bygdeboka skal tilføres (tilbakeføres) disposisjonsfondet. Når øvrige disposisjonsfondsmidler også tas med er Alvdal kommunes totale disposisjonsfond på 16,1 mill. kr som utgjør 7,4 % av kommunens totale driftsinntekter. Gjennomsnittet for landets kommuner er 5,7 %. Rådmannen mener nåværende disposisjonsfond sammen med de årlig budsjetterte avsetninger til fondet vil være stort nok til at kommunen kan håndtere uforutsette økonomiske hendelser. Fondets størrelse gir også et visst handlingsrom i budsjettsammenheng. Kommunestyret gjorde i sak 58/15 «Forvaltningsrevisjon om bærekraft i økonomiutvikling og status i Alvdal kommune» slikt vedtak: «Forvaltningsrevisjonsrapporten «Bærekraft i økonomisk utvikling og status i Alvdal kommune», tas til etterretning. Rådmannen bes om å følge revisjonens anbefalinger og besørge at: 1. Det bygges opp en «buffer» i form av et rentefond for å møte fremtidig renteoppgang. 2. Det fastsettes en målsetting i kommunens styringsdokumenter for størrelsen på «det helt frie» disposisjonsfondet. Side 4 av 30

5 Sak 18/16 Rådmannen bes om å rapportere iverksettelse av tiltak til kontrollutvalget innen 1. april 2016.» Som det framgår av dette vedtaket, skulle det meldes tilbake om gjennomføring innen 1. april Dette er ikke gjort, men med det regnskapsmessige overskuddet som nå foreligger, er man i den situasjon at man kan avsette et betydelig beløp til et eventuelt rentefond. På den annen side bør kommunestyret ta en helhetlig vurdering på om dette er den klokeste tilnærmingen, til tross for kontrollutvalgets anbefaling. Nedenfor følger rådmannens vurdering knyttet til dette. Rentenivået har i flere år vært lavt og er fortsatt unormalt lavt. Rentenivået fortsatte å falle også i 2015 og samme utvikling opplever vi også i I Kommunalbanken er den flytende rente nå langt ned mot 1,5 %. Finansanalytikere spår en svært lav rente i flere år framover. Kommunestyret har i gjeldende økonomiplan for perioden vedtatt svært store investeringer som vil medføre mer enn ei dobling av kommunens lånegjeld fra nåværende nivå. Rådmannen mener bygging av et rentefond må ses i sammenheng med kommunens «helt frie» disposisjonsfond, både hva angår totalstørrelse og årlig avsetning. Bygging av et rentefond og størrelsen på dette, må også vurderes opp i mot å øke egen-finansieringen ved investeringer og dermed redusere låneopptakene. I tillegg bør bygging av rentefond også vurderes opp i mot ekstraordinær nedbetaling av eksisterende lånegjeld. Både ved økt egenfinansiering og ekstraordinær nedbetaling av lånegjeld oppnår kommunen både en umiddelbar og langsiktig økonomisk effekt. I forvaltningsrevisjonens rapport tas det ikke stilling til størrelsen på et rentefond. Hvor stort et slikt fond bør være er et krevende spørsmål. Skal fondet fungere som et supplerende fond til økte framtidige renteutgifter, eller skal det bygges et fond som i all hovedsak vil kunne finansiere eventuelle framtidige renteøkninger? Et rentefond vil etter regnskapsforskriftens bestemmelser være å anse som et disposisjonsfond og vil ved eventuelt regnskaps-underskudd være utsatt for reduksjon og strykninger på lik linje med øvrige budsjetterte avsetninger til disposisjonsfond. Effekten av å budsjettere med avsetning til rentefond er derfor usikker. Rådmannen mener at resten av 2015-overskuddet, det vil si kr , enten bør benyttes til ekstraordinær nedbetaling av lånegjeld eller settes av til investeringsfond og inngå i finansiering av ny skole/hall. Begge alternativer medfører reduserte rente- og avdrags-utgifter i forhold til vedtatt økonomiplan. Samtidig må det påpekes at økt nedbetalingstakt av lån i perioder med lav rente er i tråd med generell økonomisk rådgivning. Kommunen har p.t. to lån som innfris om 8-9 år og som begge to har forholdsvis store årlige avdrag. Årlige avdrag på de to lånene er hhv kr og kr. Renteutgiften for de to lånene er i størrelsesorden kr pr. lån i Lånesaldo pr. 1/1-16 er hhv. 7,9 mill. og 8,3 mill. Hvis kommunen velger å innbetale 6,5 mill. i ekstraordinært avdrag på førstnevnte lån, vil lånet innfris i 1. halvår Dette vil frigjøre ca kr i budsjettet og ca. 1,0 mill. kr vil årlig frigjøres i budsjettet fra 2018 til Rådmannen mener kommunen vil oppnå størst økonomisk effekt ved at 6,5 mill. kr av overskuddet brukes til ekstraordinær nedbetaling av lånegjeld. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket er ikke relevant. Side 5 av 30

6 Sak 18/16 Innstilling: 1. Alvdal kommunes regnskap for 2015 godkjennes. 2. Driftsoverskuddet på kr disponeres slik: Kr settes av til fond lærlinger. Kr settes av til fond kompetanseheving. Kr benyttes til ekstraordinær nedbetaling av lån i Kommunalbanken. 3. Udekket beløp i investeringsregnskapet dekkes inn i økonomirapport 1 eller 2 i Side 6 av 30

7 Sak 19/16 Møtebok for Formannskapet Sak 19/16 ÅRSBERETNING ALVDAL KOMMUNE Arkiv: 004 &14 Arkivsaksnr.: 16/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 19/16 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Årsberetning 2015 Alvdal kommune Kontrollutvalgets behandling av årsberetning 2015 Andre dokumenter i saken: ÅRSBERETNING 2015 FOR PRIVAT PRAKSIS ÅRSBERETNING 2015 FLYTTET TIL SAK 16/ EHB TIDLIGERE LØPENUMMER 1086/ RUNDSKRIV - ÅRSBERETNING ÅRSBERETNING ELDRERÅDET ÅRSBERETNING 2015 RÅDET FOR LIKESTILLING FOR FUNKSJONSHEMMEDE ÅRSBERETNING ALVDAL KOMMUNE Melding om vedtak sendes til Fylkesmannen i Hedmark Revisjon Fjell, 2550 OS i Ø. Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram Alvdal kommunes årsberetning for Årsberetningen ble avlagt for kommunens revisor den 31. mars Årsberetningen og regnskap for 2015, ble behandlet i kontrollutvalgets møte den 3 mai Møteprotokoll fra dette møtet vedlegges saken. Kravene til årsberetningen er regulert i kommunelovens 48 pkt. 5 som lyder slik: «I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 30

8 Sak 19/16 likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.» Årsberetningen gir informasjon om den samlede (politiske og administrative) organisasjonen, den enkelte enhet og om likestilling i Alvdal kommune. I tillegg inneholder årsberetningen kommentarer til hovedtall i driftsregnskapet og balanseregnskapet og til det enkelte investeringsprosjekt. Rådmannen har også beskrevet (i kap. 2.3) noen av de utfordringer kommunen står overfor. Saksvurdering: Det vises til vedlagte årsberetning 2015 for Alvdal kommune. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Det vises til årsberetningens kapittel om klima og miljø Innstilling: Årsberetningen 2015 for Alvdal kommune godkjennes. Side 8 av 30

9 Sak 20/16 Møtebok for Formannskapet Sak 20/16 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTUMILJØER FØRSTE GANGS BEHANDLING Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 20/14 Formannskapet /14 Formannskapet /14 Fast utvalg for plansaker /14 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /16 Formannskapet Vedlegg 1. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Alvdal og Tynset med tiltaksplan, Vedlegg: Kulturminner i Alvdal og Tynset kommuner, Sørensen og Hvamstad. Melding om vedtak sendes ut fra saksbehandler i henhold til adresseliste. Saksopplysninger Det er et nasjonalt mål at alle landets kommuner skal utarbeide en kulturminneplan. Tynset og Alvdal kommuner søkte i 2013 om tilskudd til utarbeiding av en felles kulturminneplan, og mottok til sammen pr kommune fra Hedmark Fylkeskommune og Riksantikvaren til formålet. I 2014 vedtok formannskapet i Tynset å starte opp arbeidet med kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, i samarbeid med Alvdal kommune. Hensikten med planarbeidet er å styrke kommunenes kunnskapsgrunnlag om kulturminner, og sikre en effektiv, langsiktig og forutsigbar forvaltning av kulturminner i kommunene. Planen skal være kommunenes styringsverktøy i planlegging og saksbehandling som berører kulturminner og kulturmiljøer. Forvaltning av kulturminner handler om å se fortid, nåtid og framtid i sammenheng. Gjennom å ta vare på en del av fortiden, vil en bidra til å skape en lokal identitet og tilhørighet som er viktig for framtiden. Men, det vil raskt bli et spørsmål om økonomi, valg og prioriteringer. Hva skal vi å ta vare på, og hva har vi råd til å miste for fremtiden? Kommunedelplanen skal legge føringer for prioriteringen av kulturminner, basert på nasjonale mål for kulturminnevern. Nasjonalt mål for kulturminnevernet vektlegger mangfold og representativitet, langsiktighet og vern gjennom bruk. Utfordringen blir derfor å bevare «litt av alt», samtidig som det lokale særpreget og de mest karakteristiske historiene tydeliggjøres og løftes frem. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 30

10 Sak 20/16 En viktig del av planarbeidet har vært å lage en oversikt over nyere tids kulturminner, med tilhørende vektlegging og verdisetting på bakgrunn av den nasjonale målsettingen. Det finnes store mengder kulturminner i Alvdal, og avgrensing har vært en utfordring. Organisering Det har vært nedsatt ei arbeidsgruppe bestående av ansatte i administrasjonen i Alvdal og Tynset kommuner, kultur og plan, samt en ressursgruppe i begge kommuner, bestående av lokalkjente ressurspersoner og organisasjoner. Arbeidsgruppe: Prosjektleder: Stein Kaasin, kulturkonsulent, Bente Linjordet, kinosjef (fra nyttår 2016). Representant fra felles planavdelingen: Gunnhild Ryen, avd. ingeniør, Hilde Aanes, avd.ingeniør (fra august 2015) Trine Ø. Knudsen, enhetsleder (fra februar 2016). Enhet for kultur, Tynset: Beate Hjertager, enhetsleder Enhet for kultur, Alvdal: Henny Kveen Brustad, enhetsleder, Britt Steien Rasmussen, bibliotekar (fra august 2015.) Konsulent: Thea Sørensen, arkeolog, Hedmark Fylkeskommune Konsulent: Per Hvamstad, tidligere museumskonservator ved Musea i N-Ø Thea Sørensen har sammen med Per Hvamstad foretatt en statuskartlegging, kontrollert nye registreringer og strukturert materialet. Thea Sørensen har hatt hovedansvaret for kulturminner før 1537 (automatisk fredete kulturminner), mens Per Hvamstad har hatt ansvaret for nyere tids kulturminner. Det er ikke tatt med kulturminner etter Arbeidsgruppa har satt rammer for arbeidet i forhold til økonomi, framdrift og disposisjon av planen. Ressursgruppe: I Alvdal har denne bestått av Bjørn Langleite, Mariann Streitlien, Gjertrud Marie Kjølhaug Bakkeng, Berit Margrethe Kjølhaug, Eli Gjøran Trøan, Annar Avlesen og Leiv Skare, Randi Brænd, felles enhet for landbruk og miljø, Alvdal og Tynset kommuner, og Erik Ydse fra Statens naturoppsyn. Planprosess Vedtak om oppstart av planarbeidet ble gjort i formannskapet , sak 57/14. Planprogrammet ble vedtatt av Fast utvalg for plansaker , sak 3/15. Ved høring av planprogrammet kom det inn fire merknader, fra Hedmark Fylkeskommune, Riksantikvaren, Rom Eiendom og Historielaget Fredriks gave. Merknadene ble innarbeidet i planprogrammet. Det er avholdt ett møte med ressursgruppa, Fast utvalg for plansaker ble orientert om prosessen Det er videre planlagt et åpent møte i høringsperioden, samt at det er ønskelig å få diskutert planen med regionale myndigheter i Regionalt planforum før endelig behandling av planen. Innhold i planen: Kulturminneplan for kulturminner og kulturmiljøer i Tynset og Alvdal består av en statusdel og en tiltaksdel. I tillegg er det laget et eget «formidlingsdokument» som vedlegg til planen, Side 10 av 30

11 Sak 20/16 som kan trykkes opp som en egen publikasjon. Her presenteres en oversikt over viktige kulturhistoriske temaer og kulturminner i kommunene, som kan brukes i forbindelse med kunnskapsformidling og eventuell verdiskaping i kommunen. Statusdelen beskriver hovedutfordringer for kulturminnevernet i Alvdal og Tynset, samt videre prioriteringer og satsingsområder fremover, basert på nasjonal verdivurdering. Hovedutfordringer for kulturminnevernet i Alvdal og Tynset er: effektivisering av landbruket - sammenslåing til større bruk, gjengroing i mer marginale områder, forfall/riving/ombygging av bygningsmasse, tradisjonell tunstruktur endres, kulturlandskapet endres, kulturelt verdifulle plantearter fordrives. uvirksomme setergrender - gjengroing, bygninger forfaller eller oppgraderes til moderne fritidsboliger med varierende grad av hensyn til kulturmiljøet. utbygging og fortetting av sentrumssonene - øker presset på verneverdig bebyggelse, behov for helhetlig avklaring av juridiske vernesoner i sentrum. påbygg og fasadeoppussing - uten hensyn til boligens opprinnelige stil, eller tilpasning til omkringliggende bygninger. Behov for mer kunnskap og veiledning. manglende kompetanse/organisering Kommunen mangler spisskompetanse på kulturminnefeltet. Kommunens myndighet til juridisk vern av kulturminner gjennom hensynssoner er lite brukt. Som følge av dette har planprosesser i kommunene ofte resultert i at kulturminner går ut som tapende part. verdiskaping (kulturhistoriske kvaliteter som kan utnyttes bedre i verdiskaping) Prioritet og satsingsområde Vern / forvaltning av kulturminner har særlig fokus, men også formidling og tilrettelegging av utvalgte kulturminner som kan utnyttes innenfor reiseliv- og kulturbasert næring. Automatisk fredede kulturminner eldre enn 1537 og samiske kulturminner eldre enn 100 år, er behandlet hovedsakelig med tanke på tilrettelegging og formidling. Hovedfokus ligger på kulturminner som kommunene har forvaltningsansvar for, dvs ikkefredede kulturminner fra perioden etter Kulturminner yngre enn 1950 er i liten grad behandlet. Planen inneholder en oversikt over ansvarsfordeling i kulturminnevernet mellom stat, fylke og kommune, og gir forslag til vernekriterier og en verdivurdering og prioritering i forhold til kulturminner som ikke er automatisk fredet. Kulturminnene er fordelt innenfor en tredelt skala: Kategori 1 anbefales vedtaksfredet, mens kategori 2 anbefales regulert til arealbruksformål med hensynssone bevaring. Kategori 3 er ikke lagt inn i kart, men vurderes som bevaringsverdig, uten at det anbefales spesielle tiltak annet enn det som i loven kalles «generell aktelse». Kulturminner som er prioritert av konsulentene i kategori 1 eller 2 er kartfestet, og vil bli brukt i forbindelse med byggesaksbehandling/arealbehandling. Side 11 av 30

12 Sak 20/16 Planen inneholder en handlingsplan med 14 konkrete tiltak, som skal gjennomføres fra 2016 til Informasjon: Det er informert om den pågående planprosessen i Alvdal midt i væla, i tillegg til vanlig kunngjøring i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Saksvurdering Hensikten med Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Alvdal og Tynset er ikke å utarbeide en fullstendig oversikt over alle kulturminnene i kommunene, men å signalisere starten på et langsiktig strategisk arbeid med god forankring i kommunene. Kjennskap til, og kunnskap om kulturminner gir lokal tilhørighet, og er viktig for lokal identitet for barn og unge. Steder med lokalt særpreg kan videre legge grunnlag for næringsutvikling, turisme og vekst. Gjennom planprosessen er kommunens kunnskapsgrunnlag om kulturminner ytterligere styrket. For å kunne prioritere innsatsen for bevaring av kulturminner tar Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljø i Alvdal og Tynset utgangspunkt i det nasjonale målet for kulturminnevern, mangfold og representativitet, langsiktighet og vern gjennom bruk. I den konkrete handlingsplanen er det skissert 14 tiltak som skal gjennomføres fra Tiltakene er konkrete og avgrensede, og kan bidra til en bedre oppfølging av planprosesser og daglig saksbehandling. Ansvaret fordeles tydeligere i organisasjonen, og gir rom for tettere oppfølging av kulturminneforvaltningen i kommunene. I 2020 skal handlingsplanen revideres. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø gir etter rådmannens vurdering en god samlet og god oversikt over kommunens kulturminner, og i handlingsplanen stakes det ut en kurs for det videre arbeidet de neste fem årene. I forslaget til plan som nå legges ut til høring, ber rådmannen at det i fra de folkevalgtes side, i særlig grad rettes fokus på temaet som omhandler kategoriseringen av gardstun. I forslaget til plan, beskrives en rekke gardsbruk / gardstun i aktiv drift til å falle innenfor vernekategori 2. I planens felles bestemmelser for vernekategori 2, 13, vises det til følgende ordlyd: «På eiendommer med enkeltminner av vernekategori 2, kan nybygg og tilbygg på ikke verneverdig bebyggelse tillates når de underordnes kulturminnets størrelse, struktur og lesbarhet. Eventuelle innslag av moderne materialer og stiluttrykk skal harmonere med stedets særpreg og tradisjonelle byggeskikk». Rådmannen mener at dette er en tekst som bør klargjøres og innrettes på en slik måte at det ikke vil være til hinder for videre utvikling og drift på disse gardsbrukene. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket vil være positivt for miljøet da en vil få satt fokus på en del kulturlandskapsverdier som bør bevares for framtiden. Side 12 av 30

13 Sak 20/16 Innstilling: 1. Forslag til kommunedelplan for Alvdal og Tynset med tilhørende tiltaksplan legges ut til offentlig ettersyn og høring iht. plan- og bygningsloven med 1. Kulturminner og kulturmiljøer i Alvdal og Tynset kommuner 2. Vedlegg til planen: Formidlingsdokument, kulturminner i Alvdal og Tynset. Side 13 av 30

14 Sak 21/16 Møtebok for Formannskapet Sak 21/16 INNSPILL TIL TILTAKSPLAN FOR HEDMARK TRAFIKK OG HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEGER. Arkiv: N00 Arkivsaksnr.: 16/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 21/16 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Melding om vedtak sendes til Statens vegvesen, att. Laila Aanerød, Hedmark Trafikk, Saksopplysninger: Statens vegvesen, Hedmark fylkeskommune og Hedmark Trafikk har ved brev av 18. april bedt om innspill til tiltaksplan for Hedmark trafikk og handlingsprogrammet for fylkesveger. Frist for innspill er 1. juni. Tiltaksplan for Hedmark Trafikk og handlingsprogram for fylkesveger vil også komme på formell høring i perioden Statens vegvesen, fylkesråd og Hedmark Trafikk gjennomførte dialogmøte med formannskapet og kommunens administrasjon 17. mars i år. I møtet ble kommunens utfordringer og behov diskutert og lagt fram. Kommuneplanen og kommunedelplan Alvdal tettsted legger føringer for en helhetlig samfunnsutvikling. Det er gjennomført flere store tiltak og investeringer i tråd med dette. Kommunikasjon og ganglinjer er et eget innsatsområde i kommunedelplanen. Det gjenstår fortsatt flere viktige tiltak med utbygging av gang og sykkelveier spesielt i forbindelse med fylkesveinettet; Strekningen FV 29 Steimokrysset RV 3 Dæhlie/Plassen bru. Strekningen FV 686 Plassen skole Plassen industriområde. Strekningen FV 684 Plassen bru avkjøring privat vei Skaret. Strekningen FV691 rundkjøring RV 3 kryss FV 684 Moanveien, FV 684 videre til Gulløimoen boligområde. Strekningen FV 681 avkjøring Thorsheimveien avkjøring Tronsvanglia. Gang og sykkelvei på strekningen FV 29 Steimokrysset RV 3 Dæhlie/Plassen bru er under planlegging, det foreligger signaler om byggestart høsten Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 30

15 Sak 21/16 I gjeldende kommuneplan og kommunedelplan Alvdal tettsted er det tatt hensyn til jernbanen som barriere for større kjøretøy. Det vil allikevel være et betydelig behov for kryssing med større kjøretøy knyttet til eksisterende virksomheter og anlegg, ikke minst i landbruket. Bygging av ny infrastruktur med stenging av krysset Sjulhusveien RV 3 ved Alvdal Skurlag er planlagt gjennomført i 2016/2017. Når dette tiltaket er gjennomført vil eneste krysningspunkt for kjøretøy med høyde over 3,6 meter være via Steia sentrum (kulvert på Grindegga 3,8 meter). Utbedring av kulvert under jernbanen på FV 681 er nødvendig av trafikksikkerhetsmessige årsaker, for eksisterende næringsliv og av miljøhensyn. Alvdal kommune har ikke en egen trafikksikkerhetsplan. Hedmark Trafikk er et fylkeskommunalt selskap med ansvar for kollektivtilbudet i hele fylket, både planlegging og markedsføring. Ordinære rutetilbud og skoleskyss. Alvdal er et viktig knutepunkt også for Folldal med overgang til NSB og Rørosbanen. Det har i det senere vært et økende behov for kollektivtransport spesielt på ruter med skoleskyss mellom Alvdal og Tynset. Kapasiteten har vært for liten på morgenen og ettermiddagen, som eksempel har dette skapt problemer i forhold til reisende til og fra voksenopplæring. Kollektivtilbud generelt er viktig og en uttrykt satsing i kommunens overordnede planverk. Saksvurdering: Det er gjennomført større investeringer på Rv 3 og rundt denne, med Grindeggaanlegget og ny Steibru med trafikksikkerhetstiltak på strekningen Kvennbekkdalen Steimosletta. Tiltak med planfri kryssing av riksvei 3 for lokaltrafikken til og fra Kveberg ved Alvdal Skurlag skal etter planen gjennomføres med ferdigstillelse i Disse tiltakene har lagt til rette for å skille lokaltrafikken fra gjennomfartstrafikken i stor grad. I tillegg er det gjennomført større trafikksikkerhetsmessige tiltak for å ta hensyn til blandingsforholdet lokal- og gjennomfartstrafikk. I de tiltak som er gjennomført er det lagt til rette for å ivareta trafikksikkerheten for mjuke trafikanter på en slik måte, at det innbyr til aktiv bruk av gang og sykkelveinettet i det sentrumsnære området. Fylkesveinettet utgjør en vesentlig del av infrastrukturen i kommunen, også i tettstedet og det sentrumsnære området. Dette veinettet knytter viktige boområder, sammen med arbeidsplasser, handels- og servicetilbud og offentlige virksomheter. Alvdal er en kompakt kommune der en stor del av befolkningen har relativt korte avstander til og fra jobb, handel og lignende, og dermed kan la bilen stå. Dette betinger derimot at trafikksikkerheten blir ivaretatt og det legges til rette med gang og sykkelveger. Det er særlig noen strekninger med fylkesvei som er svært belastet med tyngre kjøretøyer. FV 684 er tilførselsvei til område med store grusforekomster som det i plansammenheng er lagt til rette for uttak av. Dette medfører stor trafikk av lastebiler, det er også bygd ut eksisterende næringsarealer for annen virksomhet samt lagt ut nye arealer i kommunens planer i samme området. FV 684 er i tillegg en aktivt benyttet skolevei og ferdselsåre mellom de ulike aktiviteter som er i grenda på Plassen for veldig mange. FV 681, kryssing i kulvert under jernbanen. Det er helt nødvendig med tiltak hvor kulvert under jernbanen utbedres slik at større kjøretøy kan benytte veistrekningen. Det er ikke lagt til rette for eller ønskelig med gjennomkjøring av større kjøretøy via kommunalvei Mullergata og over Steia. Dette uavhengig av stenging av kryss ved Skurlaget. Tiltak med utbedring av kulvert på FV 681 skulle vært gjennomført tidligere, men er nå enda mer aktualisert. Side 15 av 30

16 Sak 21/16 Rådmannen mener følgende innspill bør gis til handlingsprogrammet for riks- og fylkesveger I prioritert rekkefølge; 1. Utbedring av kulvert under jernbanen på FV 681 for å dekke framtidig behov med tilstrekkelig fri høyde for større kjøretøy. 2. Gang og sykkelvei på strekningen fra kryss FV 29 - FV 684(Sølndalsveien) langs FV 684 (Plassmoen) til avkjøring vei Skaret. Det er også i tråd med gjeldende kommunedelplan Alvdal tettsted behov for; Gang og sykkelvei på strekningen FV 691 fra rv 3 (Krokmogjelen), fv 684 (Moanveien) til avkjøring vei Skaret. Gang og sykkelvei på strekningen FV 681 avkjøring Thorsheimveien avkjøring Tronsvanglia. Gang og sykkelvei på strekningen FV 686 Plassen skole Plassen industriområde. Videre mener rådmannen følgende innspill bør gis til tiltaksplan for Hedmark Trafikk; Kollektivtilbudet må så langt som mulig utvikles og gi et tilbud som stimulerer til aktiv bruk og redusert biltrafikk. Tilstrekkelige og gode busstilbud som dekker behovet for transport for alle som pendler ut og inn, spesielt til Tynset. Kollektivtilbud er blant annet særdeles viktig for å sikre god integrering av flyktninger. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Bruk av kollektivtransport og tilrettelegging for gående og syklende er viktig for klima og miljø.. Innstilling: Kommunestyret i Alvdal gir følgende innspill til handlingsprogrammet for riks- og fylkesveger I prioritert rekkefølge; 1. Utbedring av kulvert under jernbanen på FV 681 for å dekke behov med tilstrekkelig fri høyde for større kjøretøy. 2. Gang og sykkelvei på strekningen fra kryss FV 29 - FV 684 (Sølndalsveien) langs FV 684 (Plassmoen) til avkjøring vei Skaret. Det er også i tråd med gjeldende kommunedelplan Alvdal tettsted behov for; Gang og sykkelvei på strekningen FV 691 fra RV 3 (Krokmogjelen), FV 684 (Moanveien) til avkjøring vei Skaret. Gang og sykkelvei på strekningen FV 681 avkjøring Thorsheimveien avkjøring Tronsvanglia. Gang og sykkelvei på strekningen FV 686 Plassen skole Plassen industriområde. Kommunestyret i Alvdal gir følgende innspill tiltaksplan for Hedmark Trafikk; Kollektivtilbudet må så langt som mulig utvikles og gi et tilbud som stimulerer til aktiv bruk og redusert biltrafikk. Tilstrekkelige og gode busstilbud som dekker behovet for transport for alle som pendler ut og inn, spesielt til Tynset. Kollektivtilbud er blant annet særdeles viktig for å sikre god integrering av flyktninger. Side 16 av 30

17 Sak 22/16 Møtebok for Formannskapet Sak 22/16 ENDRING I PLAN OM GRUNNERVERV - SØRHUSJORDET FLERBRUKSHALL OG FRISKLIVSAVDELING Arkiv: 614 A20 Arkivsaksnr.: 16/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 22/16 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Saksopplysninger: I sak 91/15, vedtok kommunestyret det gjennomførte forprosjektet for ny barneskole med kulturdel og flerbrukshall. Kommunestyret fattet også i denne saken vedtak om oppstart av detaljprosjektering. Detaljprosjektet nærmer man seg nå sluttfasen. I detaljprosjektet er nå alle fagområder detaljplanlagt, og det tas sikte på en anbudsutlysning i juni. Planlagt byggestart er satt til 1 oktober 2016, forutsatt kommunestyrets godkjenning. Under arbeidet med detaljprosjektering, har det blitt gjennomført grunnerverv av arealer på og ved siden av Sørhusjordet. Til sammen er det ervervet i overkant av 50 daa fra Ole Sørhuus. Dette var 10 daa mer enn hva som var planlagt ervervet fra Sørhuus. Ervervet ble behandlet i kommunestyresak 18/16. Det foreligger signert kontrakt på ervervet. I forprosjektet og i utarbeidet forslag til reguleringsplan for Steia, er det tatt høyde for et totalt areal på om lag 50 daa til skoletomt. Planen var å erverve om lag 40 daa fra Sørhus og ca 9 daa fra Mellesmo i nordlig ende av skoletomta. Når man så, gjennom prosess med Sørhuus, hadde ervervet over 50 daa, så måtte man stille seg spørsmålet om erverv fra Mellesmo faktisk var nødvendig. I den anledning ble det fra prosjektgruppas side gjennomført en befaring på område, for å ta den samlede lokaliteten i nærmere øyensyn. Prosjektgruppas enstemmige konklusjon var at det allerede ervervede arealet tilfredsstilte de krav til uteområdet som var beskrevet i forprosjektet. Med andre ord, noe ytterligere erverv fra Mellesmo ble ikke ansett som nødvendig. I den anledning ble både formannskap og kommunestyre invitert med på en befaring på området den 28 april Saksvurdering: Bakgrunnen for at det var planlagt erverv av grunn fra Mellesmo i nordlig retning fra skoletomta, var stedets nærhet og utforming sett i forhold de behov som settes til et uteområde for ei skole. Da var heller ikke planen at det skulle gjennomføres erverv av så stort areal fra Sørhuus som det faktisk ble gjennomført. Gjennom befaringen har man nå sett at det ervervede arealet i østlig retning for selve skoletomta faktisk erstatter de funksjoner man ønsket å oppnå gjennom et erverv fra Mellesmo. Således faller det vesentligste behovet for erverv av mer grunn bort. Den faglige vurderingen fra prosjektgruppa om at det ervervede Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 30

18 Sak 22/16 arealet gir et meget godt grunnlag for å etablere et meget spennende skoleområde, tillegges stor vekt fra rådmannen. Gjennom befaringen opplever man også at det ervervede arealet i østlig retning gir en større grad av naturfølelse og skjerming fra støy og trafikk, enn området i nordlig retning. Avstandsmessig i forhold til skolebyggets plassering, er områdene sidestilte. Det er heller ikke til å stikke under en stol at økonomi spiller en rolle. Slipper man å erverve arealet av Mellesmo, vil dette bety sparte kostnader i prosjektet. Hvor mye vet man ikke, da dette ville bero på hva partene eventuelt hadde forhandlet seg fram til. Det må også nevnes at kommunen ikke kun har ansvar for etablering av offentlig virksomhet, men også et ansvar for tilrettelegging for en hensiktsmessig boligutvikling. Ved å tilrettelegge for boligbebyggelse på Mellesmo sin tomt, vil det kunne etableres et betydelig antall attraktive boenheter. Dette er også i tråd med grunneiers uttalte ønsker. Planfaglig sett, en boligutvikling på dette området i tråd faglige anbefalinger for arealplanlegging. Gangavstand til både skole, butikk og kollektivtilbud er viktige parametere i et klima og energi perspektiv. I og med at det i prosjektet planlegges en sykkel og gangvei fra Randmælsveien til den nye skola, vil det likevel være nødvendig med et striperverv fra Mellesmo. Dette er imidlertid ikke til hinder for at området kun utvikles til boligformål. Det kreves imidlertid at dette planlegges og koordineres i den pågående reguleringsplanprosessen. I denne diskusjonen kan det stilles spørsmål om det hadde vært klokt å erverve området i nordlig retning, om ikke annet som en buffersone mellom eksisterende boligbebyggelse og den nye skola. Økt areal behov for eventuell framtidig ungdomsskole nevnes også som et argument. Rådmannen mener imidlertid at man gjennom sentrumsutvikling og fortetting må kunne akseptere at ulike samfunnsfunksjoner grenser opp til hverandre. Hva gjelder areal til ungdomsskolen, har dette vært hensyntatt helt fra forprosjektets start. Arealet som nå er ervervet og overstiger 50 daa, er vurdert som tilstrekkelig for et godt og framtidsrettet skoleareal, også for en eventuell framtidig ungdomsskole. Oppsummert og med bakgrunn saksframstillingen, vil rådmannen tilrå at det ikke erverves ytterligere areal fra Mellesmo, utover det som kreves for etablering av sykkel og gangveig fra Randmælsveien til den nye skola. Innstilling: Styringsgruppa for prosjektet «ny barneskole og flerbrukshall», vedtar at det ikke erverves ytterligere areal til tomt for ny skole og flerbrukshall enn hva som nå er ervervet jf kommunestyresak 18/16. Det tilrås likevel et erverv av nødvendig areal for å etablere en sykkel og gangvei fra Randmælsveien til skoleområdet. Side 18 av 30

19 Sak 23/16 Møtebok for Formannskapet Sak 23/16 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015/2016 Arkiv: A20 &14 Arkivsaksnr.: 16/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 23/16 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Tilstandsrapporten for grunnskolene i Alvdal kommune Andre dokumenter i saken: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015/2016 Melding om vedtak sendes til Alle skolene og PPT. Saksopplysninger: Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret jf. Opplæringsloven andre ledd. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. I vår mal har vi tatt inn KOSTRA tall. Videre har vi valgt å vise tabeller som ikke bare viser siste års resultater, men en tidsperiode. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 30

20 Sak 23/16 Tidligere tilstandsrapporter har blitt lagt fram i november for det skoleåret som ble avluttet i juni. Vi ønsker heretter å legge fram tilstandsrapporten i mai. Hensikten er å få en vurdering på slutten av et skoleår som kan danne grunnlag for planleggeing av det nests skoleåret. Dette vil være mer i tråd med skolenes planlegging. Vil vil da ikke få årets resultater på eksamen og grunnskolepoeng. Saksvurdering: Resultatene i denne rapporten viser at tilstanden i Alvdalskolene er meget god. Alvdalskolene scorer blant landets beste i Kommunebarometeret. Resultatene blir analysert og fulgt opp mot skolene i dialogmøter. Ser vi på resultatene over tid er de stabile. Det er et kvalitetstegn og indikerer at det drives et godt systemarbeid. Vi har høye ambisjoner for skoleutvikling og skoleresultater. Ambisjoner, forventninger og støtte er viktig for å nå målene. Alvdal vedtok en oppvekstplan kalt En trygg, skapende og framtidsretta læringsarena for alle i kommunestyret den 18. mai Her er det beskrevet noen av fokusområder skolene i Alvdal skal ha framover. Disse fokusområdene og målene i denne tilstandsrapporten danner grunnlaget for videre utvikling og evaluering. Vi håper en politisk aktiv skoleeier vil etterspørre dette i ulike samhandlingsarenaer. Alle nivå i skolen er opptatt av kvalitet. Skolene er opptatt av at det er samsvar mellom de ressurssene som brukes og de resultatene vi får. Det er også viktig å huske på at denne tilstandsrapporten ikke viser de eneste målene på kvalitet i skolen. Skolens mandat er mer omfattende og skoleeier er forpliktet til å følge opp dette. Vi skal fange opp den enkelte elev ut fra sine forutsetninger, tilpasse opplæringen og utvikle sosiale ferdigheter. Like viktig som fagplanene er den generelle delen i Kunnskapsløftet. Her omtales utviklingen av hele mennesket gjennom overskrifter som kultur, identitet, kreativitet, sosial kompetanse, elevmedvirkning og demokrati. Dette blir ofte glemt når det legges fram resultater fra nasjonale prøver og internasjonale undersøkelser i media. I skolene merker vi også økt fokus på enkeltindividene. Vi lever i et stadig mer mobilt samfunn, ny teknologi, svært raske endringer i mediebilde, nye krevende sosiale medier og mange forbilder som til sammen ofte kan skape et stort press. Tilstandsrapporten er kanskje skoleeiers viktigste kilde til systematisk kunnskap om skolene. Det er viktig å bruke dokumentet som grunnlag for styring, kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen. Det kan fort bli en oppsamling av tall. Derfor er det viktig å se planen i sammenheng med sentrale styringsdokumenter og skolenes lokale utviklingsplaner. Det er en sterk nasjonal målsetting å redusere frafallet i videregående skole. Videre å se en mer tydelig sammenheng mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. Flere elever skal få opplæringen sin innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Det betyr at andelen enkeltvedtak skal ned. For å nå disse målsettingene skal vi fange opp elever tidligere og de skal følges opp over tid. Alvdal har gode gjennomføringstall i det videregående løpet. Denne tilstandsrapporten mener vi kan være et godt utgangspunkt for skoleeier, både administrasjon og politikere, i drøftinger rundt kvalitetsmålene i opplæringen. Videre bør rapporten være et godt utgangspunkt for å drøfte skolens utfordringer og skoleeiers prioriteringer. Styring er et politisk ansvar. Ledelse er et adminitrativt ansvar. Men god styring forutsetter god ledelse og god ledelse forutsetter god styring. Side 20 av 30

21 Sak 23/16 Hvordan kan vi få en samhandling som setter kommunestyret i stand til å være en aktiv skoleeier? Skoleeiere bør ha ambisjoner på vegne av skolene. På hvilken måte kan disse ambisjonene uttrykkes? På et overordnet nivå eller på et detaljnivå som er bedre enn landsgjennomsnittet? Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vurderes ikke relevant for saken. Innstilling: 1. Kommunestyret tar Tilstandsrapporten for grunnskolen i Alvdal kommune til orientering. 2. Kommunestyret ønsker å være en aktiv skoleeier. Det betyr at det må være samhandlingsarenaer der skoleeier blir gitt oversikt over skolenes status og utfordringer for videre å kunne aktivt drøfte retning for tynsetskolene. Den nye skolepolitiske plattformen må innarbeides i de neste tilstandsrapportene. 3. På nasjonale tester skal skolene i Alvdal score stabilt bra over år. Side 21 av 30

22 Sak 24/16 Møtebok for Formannskapet Sak 24/16 FV. 29VREGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEI, STEIMOKRYSSET - GJELTEN BRU ENDELIG BEHANDLING Arkiv: PLA Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 2/15 Formannskapet /15 Kommunestyret /16 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Forslag til reguleringsplan for Gang- sykkelvei, Steimokrysset - Gjelten bru Fv. 29, planid med 1. Reguleringsbestemmelser, datert Plankart, 3 deler: Del 1: datert Del 2: datert Del 3: datert Planbeskrivelse med ROS-analyse datert Merknader fra: 4. Hedmark Fylkeskommune datert Fylkesmannen i Hedmark datert NVE datert NØK datert Jan Sagplass, for Karen Sagplass datert Foreldreutvalget (FAU) Plassen skole datert Andre dokumenter i saken: Forslag til mindre reguleringsendringer lokalisering av bussholdeplass / kantstopp. Melding om vedtak sendes til Statens vegvesen, region øst, pb 1010, Skurva, 2605 Lillehammer Saksopplysninger: Statens vegvesen varslet i henhold til plan- og bygningsloven 3-7 oppstart av planarbeidet den Planområdet ble varslet utvidet både og Hensikten med reguleringen er å etablere en gang- og sykkelveg langs Fv. 29 for å bedre trafikksikkerheten for syklende og gående. Samtidig er det viktig å legge om og forbedre kryssløsningen mellom Fv. 29 og adkomstveg til Steimoegga idrettspark og Måna boligområde, langs Nedre Månaveg. Dette reduserer sannsynligheten for ulykker langs denne vegstrekningen. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 30

23 Sak 24/16 Prosjektet ligger i Handlingsprogrammet for fylkesveger , med målsetting om byggestart i Fig 1: Planområdekart i varsel om oppstart Planområdet har et samlet areal på ca 84 dekar, og består av dyrket mark, skog og spredt boligbebyggelse. Det ble avholdt informasjonsmøter med grunneiere, Alvdal kommune og Statens vegvesen på Taverna og Reguleringsplanforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden til , og sendt til høring hos regionale myndigheter med innsigelsesadgang. Det kom inn seks høringsuttalelser: Fylkesmannen i Hedmark ved brev datert Fylkesmannen påpeker at på deler av strekningen får tiltaket konsekvenser for dyrket mark og driften av denne. Arealregnskapet viser et varig beslag av dyrka mark på ca 11 dekar. Det legges opp til et samarbeid med kommunen og grunneier for å finne gode løsninger som minimerer ulempene for landbruket. Fylkesmannen har positivt merket seg at dette skal konkretiseres nærmere i Ytre-miljø-plan. Det samme gjelder for spesielle naturtyper. Sør for Gjelten gård er den truede arten Smalfrøstjerne observert, og Fylkesmannen forutsetter at konsekvensene for arten beskrives nærmere i byggeplanfasen. Det forutsettes også at plankartet er utformet i samsvar med kart- og planforskriften 9. Hedmark fylkeskommune ved brev datert Fylkeskommunen bemerker at gang- og sykkelveiforbindelsen er i tråd med KDP Alvdal tettsted Nyere tids kulturminner: Det er SEFRAK-registrert bygningsmasse på Gjelten gård hvor det er flere bygninger med verneverdi. Bygningene kommer ikke i direkte konflikt med tiltaket, og fylkesdirektøren har ingen særskilte merknader til planarbeidet med henblikk på nyere tids kulturminner. Automatisk fredede kulturminner: Fylkeskommunen har ingen merknader, men anbefaler at bestemmelsene suppleres med vedlagt tekst jf kulturminnelovens 8, andre ledd. NVE ved brev datert Side 23 av 30

24 Sak 24/16 NVE minner om at alle tiltak i vassdrag (også mindre vassdrag) skal beskrives i planen med hensyn på teknisk utforming, mulige konsekvenser i vassdraget (biologisk mangfold, friluftsliv, flomforhold, erosjon m.v.) og ev. avbøtende tiltak. Nye kulverter og stikkretter må dimensjoneres tilstrekkelig, dvs de må kunne ta unna en 200 års flom + sikkerhetsmargin, samt ha en vassdragsteknisk utforming slik at man unngår erosjon og evt masselagring. Eventuelle underestimerte kulverter / stikkrenner under Fv. 29 bør skiftes ut. NØK ved brev datert NØK ber om å bli involvert i prosjekteringsfasen i forbindelse med ønske om å få legge varerør i deler av traseen, både som kryssing og parallelt med ny gang- og sykkelvei. Strømledninger og stolper som kommer i konflikt med tiltaket og som evt må flyttes, avtales etter nærmere avtale med NØK. Karen Sagplass, gnr/bnr 7/342, ved e-post fra Jan Sagplass datert Grunneier frykter at vanntilførselen vil berøres av arbeidene som skal utføres i området mellom Fv. 29 og Nedre Månavei, og lurer på hva som eventuelt kan gjøres dersom dette skulle vise seg og bli tilfelle. Foreldreutvalget (FAU) Plassen skole ved brev datert FAU ønsker at trafikksikkerheten rundt krysset mellom Fv. 29 og Fv. 686 over Gjelten bru fram til Plassen skole, blir tatt inn i reguleringsplanen, samt at gang- og sykkelbru over Folla skal vurderes sammen med gang- og sykkelveg langs Fv. 29. Planforslaget er oversendt for endelig politisk behandling. Den fattet Kommunestyret endelig vedtak av Reguleringsplan for gang- og sykkelvei langs Fv. 29, Steimokrysset Gjelten bru, sak 2/15: «A) Kommunestyret vedtar i henhold til plan- og bygningslovens Detaljregulering for Fv. 29 Steimokrysset til Gjelten bru, Planid med 1. Planbeskrivelse med ROS-analyse datert august 14, originalstemplet 2. Reguleringsbestemmelse, ingen dato, originalstemplet 3. Plankart, 3 deler, datert hvor følgende endringer hensyntas i planen: a) Sikker kryssing av fylkesvei 29 ved Gjelten bru må innarbeides, jfr blant annet høringsuttalelse fra FAU ved Plassen skole b) Sammenkopling av gang- og sykkelvei langs Fv 29 med mulig framtidig gang- og sykkelvei langs Sølndalsveien må synliggjøres i planen. c) Busslommer på strekningen innarbeides d) Dokumentene må på en bedre måte synliggjøre de trafikale løsningene med særlig vekt sikringstiltakene ved Steimokrysset hvor gang- og sykkelveiene langs henholdsvis RV 3/Fv 29 koples sammen samt at avkjøringene til parkering og gardsveier til oppsittere nord for fv 29 er hensyntatt. B) Alvdal kommune har et sterkt ønske om at tiltaket gjennomføres snarest mulig og Side 24 av 30

25 Sak 24/16 legger til grunn anleggsstart i Alvdal kommune kan, kan om ønskelig, bidra ved innarbeidelsen av overstående merknader. Kommunen antar overstående merknader kan innarbeides uten ytterligere behandling. - Det legges til rette for lyssetting på hele strekningen langs Fv 29 - Veien opp Huseidalen gjøres bredere for å gi plass til gående og syklende.» Melding om vedtak ble sendt , og kunngjort ved annonse i Arbeidets Rett og kommunens hjemmesider. Statens vegvesen (SVV) påklaget vedtaket i brev datert De henviste til forvaltningsloven 1-9, samt Plan- og bygningsloven 3-7. Klagen ble begrunnet med at det under kommunestyrets behandling av saken kom endringer til forslag til innstilling som ble vedtatt uten at Statens vegvesen hadde mulighet til å kommentere disse endringene. Dette ble ansett for å være en saksbehandlingsfeil, og har etter deres vurdering betydning for innholdet i planen. Planen kan derfor ikke sies å være gyldig på disse punktene. SVV krevde at klagen må tas til følge, og at Alvdal kommunestyre måtte endre sitt vedtak. De ba om at det må treffes nytt vedtak i samsvar med administrasjonens innstilling til Kommunestyret i sak 2/15. Klagen ble behandlet i egen sak, se sak varslet rådmannen i brev til SVV at det ikke var aktuelt å fire på kravet om to bussholdeplasser, en på hver side av ny avkjøring til Huseidalen, og ba om vegvesenets uttalelse til dette svarer SVV at det er mulighet for å etablere en kantstopp innenfor gjeldende plan, men at det ikke er ønskelig å få til en bussholdeplass på andre siden av vegen av trafikksikkerhetsmessige grunner (80 km/t, ikke lys). Trafikkgrunnlaget tilsier heller ikke at det er mulig å sette ned hastigheten på området, eller etablere lys ved bussholdeplassen uten at kostnadene ved prosjektet blir så store at hele prosjektet må vurderes på nytt av Hedmark Fylkeskommune var det møte mellom ordfører, rådmann og enhetsleder for plan,- byggesak og geodata hos Statens vegvesen på Hamar. Det ble enighet om følgende konklusjon i møtet: Overordnet mål: Ferdigstille gang- og sykkelveien innenfor planlagte tidshorisont. Busslomme ved Måna: a) SVV sjekker om det er kapasitet for å utarbeide detaljskisse for bussholdeplassen. Gjennomføre en planendring med begrenset høring før endelig vedtak. b) Dersom dette ikke lar seg gjøre, vil gang- og sykkelveien utføres som planlagt, og opparbeidelse av bussholdeplass vil måtte komme som egen sak i ettertid sendte SVV det nye plankartet med bestemmelser og planbeskrivelse på begrenset høring til berørte grunneiere. Svarfrist ble satt til Fylkesmannen og Hedmark Fylkeskommune ble orientert av SVV pr tlf. Side 25 av 30

26 Sak 24/16 Det kom fire merknader til den begrensede høringen: Naboer / regionale Dato Merknad myndigheter Fylkesmannen i Ingen merknad. Hedmark Hedmark Ingen merknad. Fylkeskommune Olav Murud Ønsker ikke bussholdeplass på sin eiendom. Det er bedre plass lengre øst (hos Guri Grimsgård). Audun G. Thorsvik Ønske om å flytte kantstopp 10 m vest inviterte Alvdal kommune Statens vegvesen, Hedmark trafikk, Trønderbilene og berørte naboer til befaring for å vurdere alternativ plassering av bussholdeplassene hos Guri Grimsgård. Fig. 2 Omtrentlig plassering av bussholdeplass på Guri Grimsgårds eiendom. Befaring ble avholdt Det ble her enighet om at SVV ville regulere og bygge en kantstopp i dette området, noe som ville gi en tilfredsstillende løsning for alle parter. Krysningspunktet må tilrettelegges med lys og ev fotgjengerovergang av hensyn til sikkerheten ved kryssing av vegen. Kantstoppen vil bli universelt utformet. Side 26 av 30

27 Sak 24/16 Den ble nytt plankart, del 1 oversendt med dertil hørende oppdaterte bestemmelser / planbeskrivelser, daterte Fig 3 Plankart, del 1 med ny kantstopp/bussholdeplass ved avkjøring Huseidalen. Saksvurdering: Planforslaget er i tråd med nasjonale føringer for samordnet areal- og transportplanlegging hvor miljøet i større grad skal legge premissene for utvikling. Planen følger også overordnet mål i kommunedelplan for Alvdal tettsted med hensyn til klima og energi, folkehelse og barn og unge. Planområdet er avsatt til LNF-område i Kommunedelplan for Alvdal tettsted , med framtidig gang- og sykkelvei nord for Fv. 29. Planforslaget er dermed i tråd med overordnede planer for området, og utløser ikke behov for konsekvensutredning. Forslag til alternativ trase til Steimoegga (rød linje i kartutsnittet neste side) ble endret underveis i prosessen med detaljplanleggingen. Eksisterende avkjørsel fra Fv. 29 til Steimoegga stenges, mot at det etableres ny adkomst oppå bakken noen hundre meter lenger øst. Dette gir en sikrere adkomst hit, og eksisterende vei kan benyttes som «snarvei» for gående og syklende. Her vil det også bli etablert to kantstopper på begge sider av Fv. 29. Adkomst til og fra boligområdet i Måna forbedres, og det vil være mulig og gå og sykle trygt fra Gjelten bru til Alvdal sentrum. Side 27 av 30

28 Sak 24/16 Fig: 2 Utsnitt fra Kommunedelplankartet Alvdal tettsted (20). G/s-vegen er planlagt med bredde 3 m + 0,25 m skulder på hver side, totalt 3,5 m som skilles fra Fv. 29 med 3 m grøft. I begge 60- sonene etableres 1,5 m grøntrabatt med avvisende kantstein. Veien vil ha en lengde på ca 2,3 km. Toppdekket skal ha topplag med asfalt. Ny adkomst til Steimoegga er på 640 m. 250 m av dette (fra Fv 29 til Nedre Månaveg) skal bygges og bekostes av Statens vegvesen (SVV) som en erstatning for stengning av eksisterende kryss mot Steimoegga. Det resterende vil gjennomføres i samarbeid med Alvdal kommune. Denne kjøreveien er offentlig, og vil få asfaltdekke. Veibredde vil være 5,5 meter (2.750 m pr felt) + 0,5 m skulder på hver side. Totalt 6 meter. I tillegg er det lagt inn breddeutvidelse i svingene for vogntog. Kommentarer til merknader i høringsperioden: Fylkesmannen i Hedmark: Forholdene som nevnes i merknaden vil bli ivaretatt i Ytre Miljøplan i byggeplanfasen. Hedmark Fylkeskommune: Kommentarer om kulturminner inngår som tekst i bestemmelsene. NØK: Dette er forhold som vil inngå i forbindelse med byggeplan. NVE: Stikkrenner skal dimensjoneres for å takle store vannmengder ved styrtregn. Stikkrenner skal legges slik at de blir et minst mulig hinder for vannlevende organismer. FAU Plassen skole: Denne reguleringsplanen omhandler ikke tiltak på den strekningen FAU etterlyser. Handlingsprogrammet ligger inne med bygging av gang- og sykkelveistrekning fra Steimokrysset Gjelten bru. Planområdet er utvidet to ganger i løpet av planprosessen, men det nevnte området ble ikke med i denne planen. Karen Sagplass ved e-post fra Jan Sagplass : Side 28 av 30