KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTUMILJØER NY FØRSTE GANGS BEHANDLING. Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTUMILJØER NY FØRSTE GANGS BEHANDLING Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Hilde Aanes Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: 1. Kulturminner og kulturmiljøer i Alvdal og Tynset kommuner, rapport. 2. Rapportens vedlegg1: Kulturminner i Alvdal og Tynset, Sørensen og Hvamstad. 3. Rapportens vedlegg 2: Kart over kulturminner og kulturmiljøer som foreslås fredet. Melding om vedtak sendes til Hedmark fylkeskommune Postboks 4404 Bedriftssenteret 2325 HAMAR Kulturetaten Tynset kommune Rådhuset 2500 TYNSET Kulturetaten Alvdal kommune 2560 ALVDAL Statens naturoppsyn Brattørkaia TRONDHEIM Annar Avlesen 2560 ALVDAL Rom eiendom Historielagets FrEderiks gave v/ Annar Avlesen 2560 ALVDAL Barnerepresentanten/ De unges råd i Tynset eldrerådet i Alvdal v Hallvard Ligård Eldrerådet i Tynset Riksantikvaren Tolga kommune Rennebu kommune Os kommune Folldal kommune Rendalen kommune Stor - Elvdal kommune Oppdal kommune Sametinget Forollhogna nasjonalparkstyre Nord-Østerdalsmuseet Fylkesmannen i Hedmark Alvdal kommune v/ barn og unges representant Erland Horten Barne og ungdomsrådet i Alvdal Saksopplysninger

2 Det er et nasjonalt mål at alle landets kommuner skal utarbeide en kulturminneplan. Tynset og Alvdal kommuner søkte i 2013 om tilskudd til utarbeiding av en felles kulturminneplan, og mottok til sammen pr kommune fra Hedmark Fylkeskommune og Riksantikvaren til formålet. I 2014 vedtok formannskapet i Tynset å starte opp arbeidet med kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, i samarbeid med Alvdal kommune. Hensikten med planarbeidet er å styrke kommunenes kunnskapsgrunnlag om kulturminner, og sikre en effektiv, langsiktig og forutsigbar forvaltning av kulturminner i kommunene. Planen skal være kommunenes styringsverktøy i planlegging og saksbehandling som berører kulturminner og kulturmiljøer. Forvaltning av kulturminner handler om å se fortid, nåtid og framtid i sammenheng. Gjennom å ta vare på en del av fortiden, vil en bidra til å skape en lokal identitet og tilhørighet som er viktig for framtiden. Men, det vil raskt bli et spørsmål om økonomi, valg og prioriteringer. Hva skal vi å ta vare på, og hva har vi råd til å miste for fremtiden? Kommunedelplanen skal legge føringer for prioriteringen av kulturminner, basert på nasjonale mål for kulturminnevern. Nasjonalt mål for kulturminnevernet vektlegger mangfold og representativitet, langsiktighet og vern gjennom bruk. Utfordringen blir derfor å bevare «litt av alt», samtidig som det lokale særpreget og de mest karakteristiske historiene tydeliggjøres og løftes frem. En viktig del av planarbeidet har vært å lage en oversikt over nyere tids kulturminner, med tilhørende vektlegging og verdisetting på bakgrunn av den nasjonale målsettingen. Det finnes store mengder kulturminner i Alvdal, og avgrensing har vært en utfordring. Organisering Det har vært nedsatt ei arbeidsgruppe bestående av ansatte i administrasjonen i Alvdal og Tynset kommuner, kultur og plan, samt en ressursgruppe i begge kommuner, bestående av lokalkjente ressurspersoner og organisasjoner. Arbeidsgruppe: Den administrative arbeidsgruppa har satt rammer for arbeidet i forhold til økonomi, framdrift og disposisjon av planen. Ressursgruppe: Det har vært ei lokal ressursgruppe med engasjerte og kunnskapsrike mennesker som har meldt inn kulturminner til planarbeidet. Thea Sørensen fra Hedmark fylkeskommune har sammen med konsulent Per Hvamstad vært innleid på timebasis for å foreta en statuskartlegging, kontrollert nye registreringer og strukturert materialet. Thea Sørensen har hatt hovedansvaret for kulturminner før 1537 (automatisk fredete kulturminner), mens Per Hvamstad har hatt ansvaret for nyere tids kulturminner. Det er ikke tatt med kulturminner etter Planprosess Vedtak om oppstart av planarbeidet ble gjort i formannskapet , sak 57/14. Planprogrammet ble vedtatt av Fast utvalg for plansaker , sak 3/15. Ved høring av planprogrammet kom det inn fire merknader, fra Hedmark Fylkeskommune, Riksantikvaren,

3 Rom Eiendom og Historielaget Fredriks gave. Merknadene ble innarbeidet i planprogrammet. Den ble det avholdt møte med ressursgruppa, Fast utvalg for plansaker ble orientert om prosessen den Fast utvalg for plansaker vedtok å legge forslag til kommunedelplan for Alvdal og Tynset med tilhørende tiltaksplan ut til offentlig ettersyn og høring, med frist for uttalelse I høringsperioden ble det arrangert et åpent møte på biblioteket 19.mai. Planen ble deretter drøftet med regionale myndigheter i Regionalt planforum, 08. juni Tilbakemeldingene herfra var at de registrerte kulturminnene måtte registreres i kart. Denne jobben har pågått utover høsten, og det viste seg å være en nyttig øvelse for å konkretisere hva som var mest relevant å kartfeste. Denne kartfestingen medfører at planen nå må ut på ny høring. Mottatte merknader fra første gangs høring er ikke innarbeidet i planen, da det vil bli sett på samtidig med øvrige merknader etter ny høring. Det vil ikke være nødvendig å sende inn merknader på nytt for de som allerede har sendt inn. Informasjon: Det er informert om den pågående planprosessen i Alvdal midt i væla og via folkemøte i tillegg til vanlig kunngjøring i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Innhold i planen: Kulturminneplan for kulturminner og kulturmiljøer i Tynset og Alvdal består av følgende deler: 1) Statusrapport som beskriver hovedutfordringer for kulturminnevernet i Alvdal og Tynset, samt videre prioriteringer og satsingsområder fremover, basert på nasjonal verdivurdering. Rapporten inneholder en tiltaksdel, med prioriterte tiltak for bevaring av kulturminnene og miljøene. 2) Et veldig enkelt papirkart, som viser bevaringsverdig kulturminner på nasjonalt/regionalt nivå, og som foreslås fredet etter kulturminneloven. 3) Øvrige kulturminner som er klassifisert som regionalt / lokalt verneverdige (kategori 2) er registrert i Askeladden, Riksantikvarens database over kulturminner i Norge. Denne databasen blir nasjonalt vedlikeholdt og oppdatert. Alle kan gå inn i denne løsningen og finne fram til sin kommune og sine kulturminner. Alternativt kan man gå inn via kommunens nettløsninger (Webinnsyn eller Kommunekart) og åpne «kulturminner» som et eget kartlag. Her står navnet på kulturminnet, og en enkel beskrivelse. 4) De lokale kulturminnene som dekker større områder, kulturlandskap, seteromoråder osv. er lagt inn i kommunens egen database, Webinnsyn, eller Kommunekart) som er åpen for innsyn av alle. 5) Et «formidlingsdokument» som vedlegg til planen, som utdyper og presenteres viktige kulturhistoriske temaer og kulturminner i kommunene. Publikasjonen kan trykkes opp som en egen publikasjon, for bruk i forbindelse med kunnskapsformidling og eventuell verdiskaping i kommunen.

4 Her vil man kunne legge inn nye kulturminner etter som det dukker opp ny kunnskap om kulturminner. Hovedutfordringer for kulturminnevernet i Alvdal og Tynset er: effektivisering av landbruket - sammenslåing til større bruk, gjengroing i mer marginale områder, forfall/riving/ombygging av bygningsmasse, tradisjonell tunstruktur endres, kulturlandskapet endres, kulturelt verdifulle plantearter fordrives. uvirksomme setergrender - gjengroing, bygninger forfaller eller oppgraderes til moderne fritidsboliger med varierende grad av hensyn til kulturmiljøet. utbygging og fortetting av sentrumssonene - øker presset på verneverdig bebyggelse, behov for helhetlig avklaring av juridiske vernesoner i sentrum. påbygg og fasadeoppussing - uten hensyn til boligens opprinnelige stil, eller tilpasning til omkringliggende bygninger. Behov for mer kunnskap og veiledning. manglende kompetanse/organisering Kommunen mangler spisskompetanse på kulturminnefeltet. Kommunens bruk av hensynssoner til juridisk vern av kulturminner gjennom regulering har vært lite brukt. Prioritet og satsingsområde Vern / forvaltning av kulturminner har særlig fokus, men også formidling og tilrettelegging av utvalgte kulturminner som kan utnyttes innenfor reiseliv- og kulturbasert næring. Automatisk fredede kulturminner eldre enn 1537 og samiske kulturminner eldre enn 100 år, er behandlet hovedsakelig med tanke på tilrettelegging og formidling. Hovedfokus ligger på kulturminner som kommunene har forvaltningsansvar for, dvs ikkefredede kulturminner fra perioden etter Kulturminner yngre enn 1950 er i liten grad behandlet. Planen presiserer ansvarsfordeling i kulturminnevernet mellom stat, fylke og kommune, og gir forslag til vernekriterier og en verdivurdering og prioritering i forhold til kulturminner som ikke er automatisk fredet. Planen inneholder en handlingsplan med 14 konkrete tiltak, som skal gjennomføres fra 2016 (2017) til Saksvurdering Hensikten med Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Alvdal og Tynset er ikke å utarbeide en fullstendig oversikt over alle kulturminnene i kommunene, men å signalisere starten på et langsiktig strategisk arbeid med god forankring i kommunene. Kjennskap til, og kunnskap om kulturminner gir lokal tilhørighet, og er viktig for lokal identitet for barn og unge. Steder med lokalt særpreg kan videre legge grunnlag for næringsutvikling, turisme og vekst. Gjennom planprosessen er kommunens kunnskapsgrunnlag om kulturminner ytterligere styrket. For å kunne prioritere innsatsen for bevaring av kulturminner tar Kommunedelplanen

5 for kulturminner og kulturmiljø i Alvdal og Tynset utgangspunkt i det nasjonale målet for kulturminnevern, mangfold og representativitet, langsiktighet og vern gjennom bruk. I den konkrete handlingsplanen er det skissert 14 tiltak som skal gjennomføres fra Tiltakene er konkrete og avgrensede, og kan bidra til en bedre oppfølging av planprosesser og daglig saksbehandling. Ansvaret fordeles tydeligere i organisasjonen, og gir rom for tettere oppfølging av kulturminneforvaltningen i kommunene. I 2021 skal handlingsplanen revideres. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø gir etter rådmannens vurdering en god samlet og god oversikt over kommunens kulturminner, og i handlingsplanen stakes det ut en kurs for det videre arbeidet de neste fem årene. I forslaget til plan som nå legges ut til høring, ber rådmannen at det i fra de folkevalgtes side, i særlig grad rettes fokus på temaet som omhandler kategoriseringen av gardstun. I forslaget til plan, beskrives en rekke gardsbruk / gardstun i aktiv drift til å falle innenfor vernekategori 2. I planens felles bestemmelser for vernekategori 2, 13, vises det til følgende ordlyd: 13 Rivning og tilbygg på verneverdig bebyggelse skal ikke tillates uten at tiltaket inngår i en reguleringsplan. På eiendommer med enkeltminner av vernekategori 2 kan nybygg og tilbygg på ikke-verneverdig bebyggelse tillates når de underordnes kulturminnets størrelse, struktur og lesbarhet. Eventuelle innslag av moderne materialer og stiluttrykk skal harmonere med stedets særpreg og tradisjonelle byggeskikk. Dersom verneverdig bebyggelse innenfor kulturmiljøet får uopprettelige skader, tillates det oppført bebyggelse med samme dimensjoner og høyder. Rådmannen mener at dette er en tekst som bør klargjøres og innrettes på en slik måte at det ikke vil være til hinder for videre utvikling og drift på disse gardsbrukene. Hva gjelder 13 første setning, mener rådmannen at dette er en urimelig bestemmelse. Dette er en svært stor innskjerping fra dagens praksis, og vil kunne medføre stor økonomiske merkostnader for den enkelte eier. Følgende eksempel kan gis: En Østerdalsstue beliggende på et gårdstun skal brukes som kårbolig. Det er ønske om å få inn toalett og wc i denne boligen, for at den skal kunne brukes som bolig. I følge den forslåtte teksten i 13, må da tiltakshaver belastes med en kostnad for en reguleringsplan for at dette skal gjennomføres. Rådmannen mener dette er en urimelig bestemmelse. Hva gjelder 13 bestemmelser om at tilbygg på ikke-verneverdig bebyggelse skal underordnes kulturminnets størrelse, uttrykk og lesbarhet, mener rådmannen at dette bør gjøres om fra en skal- bestemmelse til en bør- bestemmelse. Man vet for eksempel at dagens moderne driftsbygninger med bredde opp til 30 meter og en svært slak takvinkel, umulig vil kunne underordnes uttrykket til ei gammel østerdalsstue eller en låve fra 1800 tallet. Likeså mener rådmannen at bestemmelsen i 13 siste setning faller for sin egen urimelighet, da en nytt oppført bygg ikke vil verneverdi. Derfor foreslår rådmannen følgende endring i bestemmelsene På eiendommer med enkeltminner av vernekategori 2 bør nybygg og tilbygg på ikkeverneverdig bebyggelse, såframt det er praktisk mulig eller økonomisk forsvarlig,

6 underordnes kulturminnets størrelse, struktur og lesbarhet. Eventuelle innslag av moderne materialer og stiluttrykk bør forsøkes harmonisert med stedets særpreg og tradisjonelle byggeskikk. I planen foreslås Barkald stasjon vernet med kategori 1.Eier av bygget, ROM Eiendom har gjennom 2 henvendelser frarådet dette på det sterkeste. Deres argumentasjon for dette er blant annet at bygget er i en svært dårlig tilstand, bygget har på grunn av sin beliggenhet en begrenset publikumsverdi og eneste adkomst for publikum vil være over en usikret planovergang. Byggeier skriver videre at de ønsker bygget revet. Avslutningsvis tilbyr ROM eiendom at Alvdal kommune skal få overta bygget gratis hvis forslaget om vern kategori 1 opprettholdes i planen. Rådmannen tar ROM eiendoms redegjørelse til orientering. Selvsagt er det ikke slik at Alvdal kommune kan påtvinges et eierskap til dette bygget. På en annen side er uttalelsene så tydelige, at en nok må forvente at et vern kun vil medføre opprettholdelse av et stadig mer forfalt bygg. Rådmannen ber derfor formannskapet / kommunestyret om å vurdere dette punktet. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket vil være positivt for miljøet da en vil få satt fokus på en del kulturlandskapsverdier som bør bevares for framtiden. Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningsloven legges forslag til Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, Alvdal og Tynset med tiltaksplan og vedlegg 1 og 2 legges ut til offentlig ettersyn, i seks uker. Kulturminneplanens bestemmelser 13, vedrørende vernekategori 2, endres tilfølgende: 13 På eiendommer med enkeltminner av vernekategori 2 bør nybygg og tilbygg på ikkeverneverdig bebyggelse, såframt det er praktisk mulig eller økonomisk forsvarlig, underordnes kulturminnets størrelse, struktur og lesbarhet. Eventuelle innslag av moderne materialer og stiluttrykk bør forsøkes harmonisert med stedets særpreg og tradisjonelle byggeskikk.