PROSJEKT KYSTBYREGION TROMS

Transkript

1 PROSJEKT KYSTBYREGION TROMS Søknad til Troms fylkeskommune basert på malen i regionalforvaltning.no 1. Beskrivelse 1.1. Kort beskrivelse - visjon Kystbyregion Troms skal utrede hvordan tettere integrerte bo, tjeneste og arbeidsmarkedsregioner, forsterker grunnlaget for næringsutvikling og offentlige tjenestetilbud. Dette skal bidra til at Kystbyregion Troms blir Norges mest attraktive og bærekraftige kystbyregion Prosjektbeskrivelse Bakgrunn Prosjektet Kystbyregion Troms ble opprettet i januar 2015 etter innledende fase i 2014 hvor to prosjektinitiativ ble slått sammen til ett prosjekt. I 2013 oppstod to initiativ uavhengig av hverandre. Begge hadde som formål å utvikle kystbyregionen avgrenset av byene Tromsø, Finnsnes og Harstad til en mest mulig integrert økonomisk region. Prosjektet er initiert og eies av næringslivet, kommuner og regionråd i fellesskap. Det ble skap et fremtidsbilde for Kystbyregion Troms: - Er en internasjonal ledende region i bærekraftig samfunnsutvikling i Arktis - Er den ledende sjømatregionen i Norge - Tilbyr mat-, natur- og kulturopplevelser i verdensklasse I 2015 ble det gjennomført en forstudie som ble godkjent av styringsgruppen i januar Prosjektmålet for forstudiet var å organisere prosjektet, kartlegge status for andre utviklingsinitiativ og prosjekter i regionen, utforme prosjektmål, involvere næringsliv og kommuner og forberede neste fase i prosjektet. Prosjektet har hatt et utstrakt arbeid for å involvere og forene næringslivet og de tre bykommunene samt 18 kommune gjennom tre regionråd om felles mål. Styringsgruppen vedtok i januar 2016 å videreføre prosjektet i et forprosjekt. Forprosjektfasen er anslått til 2 år. Hovedprosesser Kystbyregion Troms skal i forprosjektfasen gjennom tre hovedprosesser og gjennomføre åtte hovedaktiviteter (sistnevnte beskrives under avsnitt 7): - Hovedprosess 1 Utarbeide diskusjons- og prosessgrunnlag. Disse analysene og dokumentasjonsarbeidet vil forholde seg til andre etablerte og pågående prosesser i offentlig og privat sektor, samt ivareta dokumentasjonsbehov som andre etablerte og pågående prosesser ikke ivaretar på en tilstrekkelig måte. Utredningsprogrammet fastsettes av forprosjektets styringsgruppe, blant annet med grunnlag i resultatene fra forstudien.

2 - Hovedprosess 2 Organisere, igangsette og lede utviklingsprosesser med beslutningstakere og andre avgjørende viktige interessenter i offentlig og privat sektor, lokalt, regionalt og nasjonalt. Prosessene skal støtte opp under prosjektets visjon (avsnitt 1.1) og prosjektmål (avsnitt 4). - Hovedprosess 3 Generere og iverksette tiltak for å sikre en omforent utvikling av samfunns- og næringsliv i regionen. Tiltakene vil i denne fasen være av organisatorisk karakter (samarbeid mellom interessenter). Tiltakenes tilknytning til hovedprosjektet (neste prosjektfase i Kystbyregion Troms) vil være gjenstand for vurdering og beslutning innen forprosjekttidens utløp. Spesielt vil det prioriteres å etablere slike tiltak innen nasjonalt og regionalt prioriterte områder som: grønt skifte: transport, logistikkløsninger, energikilder etc. internasjonal posisjon: eksport, kompetanse, logistikk etc. Sammenheng mellom (og utdypning av) prosjektets bakgrunn og hovedprosesser: Målet er at både prosesser og tiltak skal fortsette i neste prosjektfase, da i den form som forprosjektfasen identifiserer. Det gjelder strategi, organisering, delmål og handlingsplan for å oppnå det overordnede prosjektmålet: Kystbyregion Troms skal bli Norges mest attraktive og bærekraftige kystbyregion. En bedre organisatorisk og fysisk infrastruktur for en tettere integrering i aksen Tromsø, Finnsnes og Harstad vil gi høyere verdiskapning, en bedret samfunnsutvikling samt bidra til å oppfylle nasjonale og regionale mål for det grønne skiftet (klimamål). I regionale vekst-økonomier skjer mye av den økonomiske veksten der det foreligger eller skapes en indre dynamikk i byregionene. Denne dynamikken bidrar til vekst når det regionale markedet blir så stort og selvstendig at det skaper en intern etterspørsel. Norge er et arealstort og spredtbygd land med små byregioner i internasjonal sammenheng. Det er derfor viktig at norske byregioner på alle nivåer utvikler sine nasjonale bidrag ved å utvikle sine respektive dynamiske fortrinn. Kystbyregion Troms har unike forutsetninger for dette. Driverne for økonomisk vekst vokser fram gjennom regionenes indre struktur og økonomiske betingelser som kan påvirkes med politiske midler. Geografiske konsentrasjon av foretak og sysselsetting som finner sted i byregioner, gjenspeiler at det finnes skala fortrinn. Fortrinnene er egenskaper ved regionen, noe kollektivt, og ikke som egenskaper ved f.eks. den enkelte bedrift eller arbeidstaker. Regionen som markedsplass betyr her at regionen framstår som et miljø med lave samhandlingskostnader - der tilbud og etterspørsel møtes av lave kostnader. Det utvikles et fysisk miljø med effektiv infrastruktur som tilbyr lave geografiske samhandlingskostnader. Kystbyregion Troms vil analysere erfaringer nordlige vekst-regioner internasjonalt. Dette vil gi grunnlag for prioriteringer av prosesser og tiltak som kan posisjonere regionen i de internasjonale nordområdene. Kystbyregion Troms vil på basis av erfaringsoverføring fra Fergefri E39 og andre regionforstørrende prosjekt, utrede om det vil ha store effekter for fylkets tre byer og byregionenes vekstkraft om det utvikles redusert reisetid mellom bysentrene. Kystbyregion Troms er et prosjekt som vil være verdiøkende for regionen og næringslivet. Prosjektet understøtter politisk vedtatte målsettinger om tettere integrering mellom by og omland, mellom byene og i koblingen mot næringslivet. Prosjektet bidrar til realisering av offentlige strategier knyttet til det grønne skiftet. Prosjektet vil initiere prosesser som gir positiv og bærekraftig samfunnsutvikling og næringsutvikling i regionen.

3 Prosjektets visjon er: Kystbyregion Troms skal være Norges mest attraktive og bærekraftige kystbyregion 2. Kontaktopplysninger - Prosjekteier / Søker: Søker er Tromsøområdets regionråd på vegen av 10 eiere: Lenvik Kommune, Tromsø Kommune, Harstad Kommune, Tromsøområdets regionråd, Sør Troms regionråd, Midt Troms regionråd, NHO Troms og Svalbard/ NHO Reiseliv, Næringsforeningen i Harstad regionen, Næringsforeningen i Tromsø området, Finnsnes Forum - Kontaktperson Daglig leder Yngve Voktor, Tromsøområdets Regionråd Telefon e-post: yngve.voktor@tromso.kommune.no - Styringsgruppe Styringsgruppens leder Dag Sigurd Brustind, Ordfører Ibestad kommune og leder i Sør Troms regionråd Telefon e-post: dag.sigurd.brustind@ibestad.kommune.no se kapitel 6 for hele styringsgruppen - Prosjektleder Yngve B. Lyngh, Profio AS Telefon e-post: yngve@profio.no - Tidligere finansiering Tilskudd fra Troms Fylkeskommune Egeninnsats prosjektgruppen Egeninnsats prosjekteiere, etterarbeid) Bidra fra prosjekteiere Egeninnsats Tromsøregionens regionråd) kr (Utgjorde 47 % av finansieringen) kr (Utviklingskostnader) kr (Informasjonsinnhenting, møter, for- og kr (Reisekostnader, møter) kr (Prosjektadministrasjon utført av 3. Spesifikasjon 3.1. Bakgrunn Følgende problemstillinger var diskutert i forstudiet: - Hvordan kan Kystbyregion Troms nå målsettingen om å bidra med verdiskaping fra 30 til mellom 45 og 64 mrd kroner?

4 - Hvordan kan Kystbyregion Troms bidra til lavest mulig samhandlingskostnader? - Hvordan kan Kystbyregion Troms få nasjonal finansiering til å utvikle seg som urbant tyngdepunkt i nord og en region med betydelige eksportverdier? - Fra hvilke internasjonale satsinger / rammeprogrammer kan Kystbyregion Troms søke delfinansiering? Forstudiet viste til at gjennom en felles organisering av kommuner, regionråd og næringsliv, i et fells prosjekt «Kystbyregion Troms», vil problemsstillingene kunne drøftes videre i forprosjektet. Problemstillingen er nå brutt opp og inntatt i visjonen, mål og aktivitetene i forprosjektet. Formålet med forprosjektet er å etablere et godt grunnlag for offentlige planprosesser lokalt, regionalt og nasjonalt. Grunnlaget skal skapes gjennom faglige analyser og utredninger og gjennom en bred og involverende organisering. Prosjektet vil spille på lag med de formelle planprosessene lokalt og regionalt og derved bidra til nye innfallsvinkler, et bredere fokus og høyere kvalitet gjennom interaksjon og dialog. De tre byregionene i Troms har hver for seg et godt utgangspunkt for økonomisk og demografisk vekst. Prosjektets bidrag skal gi støtte og grunnlag for beslutninger som øker verdi og størrelse på besøks- og næringslivregionen samt et utvidet bo-, tjeneste- og arbeidsmarkedsregion for byene og omlandet. Disse skal forsterkes og blir mest mulig felles eller overlappende. Dermed vil de tre byene og deres regioner få effekter som sikrer en bedre samlet samfunnsutvikling enn dagens transport-, logistikk- og samferdselsinfrastruktur gir forutsetninger for. Troms har hatt en gunstig utvikling til å være en periferiregion i nasjonal og internasjonal sammenheng. Dette kan for en stor del tilskrives at fylket har hatt to byer, Tromsø og Harstad, som gjennom flere årtier har hatt en jevn vekst. Mellom disse har Finnsnes utviklet seg som tydelig tettsted og by. Troms fylkeskommune har en senterstrategi med Tromsø på nivå 1 og Harstad og Finnsnes på nivå 2. Fem andre kommunesentre regnes som sentra på nivå 3. Kystbyregion Troms har som ambisjon å se på hvordan videreutvikles de tre større byregionenes fortrinn til samlet å framstå som et mer felles og fysisk integrert miljø i tråd med de fundamentale drivkreftene som er pekt på ovenfor. Historisk har sjøveis infrastruktur vært det element som har bundet disse byregionene sammen, både internt og dem imellom. Ut fra datidens teknologi og lokalitetenes sjørettede fortrinn, var dette en god løsning. Etter at landtransport ble dominerende teknologi, der hovedveier i Troms fortrinnsvis ble lagt til innlandet, har ikke dette medført noen urbanisering langs denne indre korridoren mens byregionene ved kysten fortsetter å vokse. Dette har betydelige kostnader for næringsliv og samfunn. Det er all grunn til å anta et de tre byregionene hver for seg og samlet, ikke utnytter det potensialet som ligger der. Med utvikling av moderne teknologi for veibygging er man nå i stand til å finne løsninger på veiutfordringer som tidligere var uoverkommelige, og utvikle en infrastruktur med nye samferdselsløsninger mellom og innen de tre byregionene. Samtidig vet vi at reduksjon i transport er blant de viktigste bidragsyterne til klimamålene fram mot Elektrifisering innen gods- og persontransport viser at vi er på riktig vei. Det har de siste årene vært gjennomført flere store studier av potensialet for verdiskaping i næringslivet i Nord-Norge (bl.a. oppsummert i Framtid i nord - Sluttrapport). Her har de delt tatt for seg fire naturressursbaserte næringer 1. Fiskeri, havbruk og nye marine arter, 2. Reiseliv, 3. Fornybar energi, 4. Mineralnæringen og en samlegruppe: Annen industri og næringsvirksomhet. Forenklet kan vi si at de fire første har lokaliseringsfortrinn utenom by, mens den siste gruppen i det vesentlige inngår i en byøkonomi. Rapporten peker på et potensiale for verdiskaping (bidrag til BNP) som p.t. utgjør ca. 90 milliarder kroner og som vil kunne økes til henholdsvis 134 mrd kroner og 193 mrd kroner i 2030 og Rapporten vurderer også utviklingsforløpet gitt optimale rammer, noe som igjen gir enda høyere bidrag til den nasjonale verdiskapingen. Sentrale drivere for framtidig vekst og verdiskaping vil være: - Sjømat

5 - Reiseliv - Energi - Mineraler - Offentlig sektor - Industri - Digitalisering Sentrale leverandører for disse driverne vil være: - Bygg- og anlegg - Varehandel og service - Leverandørindustri - Forretningsmessig tjenesteyting - FoUI - Offentlig sektor - Landbruk - Digitale tjenester 4. Prosjektmål Effektmål: «Kystbyregion Troms» skal være en betydelig bidragsyter til nasjonaløkonomien i 2040» Realiseres hovedmålene vil effektpotensialet være betydelig. Den positive utviklingen vi ser i sjømat- og reiselivsnæringen er vurdert til å kunne flerdoble sin omsetning. En dobling i begge disse næringene vil eksempelvis øke eksportverdien fra Troms fra vel 5 mrd kroner til over 10 mrd kroner, mens reiselivsnæringen vil øke fra nær 2,5 til 5 mrd kroner. Ved i tillegg å utvikle de urbane økonomiene, som gir bredde i sysselsetting og skaper attraktive byregioner, står Troms fylke posisjonert i en særstilling nasjonalt for betydelig velstandsvekst. Troms ligger i dag midt i laget av alle fylker når det gjelder BNP per innbygger. En utløsing av potensialet vil føre Troms opp blant topp tre i verdiskaping per innbygger. Prosjektet skal utvikle, utrede, analysere potensiale for bærekraftig samfunns- og næringsutvikling som ligger i en betydelig nedkorting av avstander mellom Tromsø, Finnsnes og Harstad. Det skal legges vekt på kostnadseffektive trasévalg, der for framtidig verdiskaping skal legges til grunn. Prosjektet skal utvikles i nært samspill med kommuner, regionråd og fylkeskommunen, næringslivet og andre berørte parter. Resultat og konklusjoner skal legges fram for relevante myndigheter og politiske organer med sikte på at forslagene vurderes for å tas inn i de ordinære politikkutformings- og planprosesser. Hovedmål: Mål 1: Tettere integrering mellom kystbyregionene i Troms Prosjektet «Kystbyregion Troms» skal bidra til å skape helhetlige og integrerte bo-, tjeneste- og arbeidsmarkeder gjennom bærekraftig vekst. Kystbyregion Troms skal ha en trygg, rask og effektiv samferdselsforbindelse mellom Tromsø, Finnsnes og Harstad. Utvikling innenfor verdiskaping, sysselsetting og befolkning skal balanseres mellom de tre byregionene. Mål 2: Strategisk næringsutvikling for regionen Kystbyregion Troms vil utvide tilgangen på, og bedre vilkårene for arbeid, næringsutvikling og kompetanse ved å korte ned avstanden mellom Harstad, Finnsnes og Tromsø. Strategisk næringsutvikling ved å planlegge, utvikle og bygge infrastrukturen slik at næringslivet får gode vilkår for vekst.

6 Mål 3: Funksjonell infrastruktur for kunnskap og kompetanse Distribuert infrastruktur for kunnskap og kompetanse med attraktive kunnskapsbedrifter, tett samarbeid mellom næringsliv, universitet, FoU, yrkesfag, og offentlig sektor. Utvikle sammenhenger mellom vekstkraftige virksomheter, verdikjeder og klynger i relasjon til gode lokaliseringsalternativer i en effektiv samferdselsstruktur. Mål 4: Et utvidet samarbeid om tjenester og forvaltning i Kystbyregion Troms Bidra til realisering av nye strukturer i tilknytning til offentlige reformer, i balanse mellom by og omland. 5. Forankring Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal tidlig i 2017 legge fram en ny stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter. Byer og distrikter har ofte blitt sett på som motsetninger, mens muligheten ligger i samspillet mellom dem. Dette er bakgrunnen for å samle disse i en ny melding. Distriktene er rike på naturressurser som mat og sjømat, mineraler, petroleum og andre råvarer. Byene er sentre for service, utdanning, distribusjon og logistikk. By og distrikt er følgelig sterkt avhengig av og integrert i hverandre. Grunnlaget for politikken er vekst i hele Norge samt gode levekår i alle deler av landet. Vekstkraft sikres gjennom et ivaretakende og nyskapende næringsliv. Derfor er gode rammebetingelser for næringslivet, innovasjon og entreprenørskap viktigst. For å underbygge dette har regjeringen i inneværende periode prioritert bedre vegforbindelser. Spørsmålene som stilles i forbindelse med den nye meldingen er blant annet: 1. På hvilke områder er det spesielt behov for å sikre bedre samordning mellom sektorer og ulike lover og regelverk? 2. På hvilke områder er det behov for å utvikle et bedre og mer forpliktende samarbeid mellom forvaltningsnivåene for å sikre gjennomføringen av vedtatte planer samtidig som lokaldemokratiets handlingsrom og innflytelse styrkes? 3. Hvordan kan stat, kommune og fylkeskommune bidra til at en attraktiv og velfungerende by i større grad skaper ringvirkninger og bærekraftig vekst i sitt funksjonelle omland? 4. På hvilken måte kan distriktskommunenes arbeid med lokal samfunnsutvikling, herunder inkludering av arbeidsinnvandrere, næringsutvikling og bærekraftig ressursutnytting, styrkes? I forbindelse med statsbudsjettet for 2017 har regjeringen rettet fokus mot forpliktende partnerskap mellom regional og lokalt forvaltningsnivå og med næringsliv. Blant hovedmålene er omstillingsdyktige regioner prioritert, hvor kompetanse, konkurransedyktige klynger, vekst og samarbeid over landegrensene er framhevet. Prosjektet Kystbyregionen Troms er tilpasset nasjonalt mål for Distrikts- og regionalpolitikk, programkategori 13.50, knyttet til å utvikle omstillingsdyktige regioner. Dette skal skje gjennom 2 av 3 delmål: Delmål 2.1: Velfungerende næringsmiljøer og tilgang til relevant kompetanse Gjennom et tettere samarbeid mellom bykommunene og regionrådene langs kysten, skal nye samarbeidskonstellasjoner bidra til at regionen samlet sett står sterkere. Dette gjelder både i forhold til å være mindre konjunkturavhengig samt å bygge sterkere næringsklynger på områder hvor vi har naturgitte-, erfarings- og kompetansefortrinn. Sjømat- og reiselivsnæringen vil i særdeleshet nyte godt av et tettere samvirke langs kysten av Troms. Gjennom å bygge sterke næringsklynger med relevant kompetanse, vil den enkelte næringsaktør være mer robust til å møte disruptive teknologier og nye trender og til å stå sterkere i konjunktursvingninger. En tettere regional tilknytning og integrasjon vil gi et større arbeidsmarked og derved økt tilgang på kompetent og relevant arbeidskraft. Delmål 2.2: Økonomisk vekst og samarbeid i byregioner og over landegrensene Prosjektet skal beskrive parameter og målekriterier for å gjennomføre benchmarking av Kystbyregion Troms mot tilsvarende regioner nasjonalt og internasjonalt. Til eksempel kan det nevnes Nordlandsregionen med

7 Salten og Helgeland, Trøndelagsregionen med Trondheim og Frøya, Nordvestlandsregionen med Møre og Romsdal, samt internasjonalt med Island og Reykjavik-regionen, Canada med St. Johns regionen, og Finland / Sverige med Oulu og Luleå regionene. Bærekraftig utvikling angår ikke bare myndighetene, men alle i samfunnet og krever en god dialog og felles innsats fra alle parter. Å gjøre regionen med de tre bysentra og deres omland mer sammenhengende, vil kreve at man utad oppfattes å utgjøre en region, samt at innbyggere, næringsliv og offentlige aktører innad opplever en felles tilhørighet til regionen. For å få en bærekraftig region må en se nærmere på de 3 hovedområdene miljø, sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. Gjennom forprosjektet skal bærekraft defineres som en felles plattform gjennom å sikre konkurransedyktigheten og verdiskapningen i regionen i et langsiktig perspektiv. Det skal skapes levedyktige by- og lokalsamfunn som ser seg som viktige deler av en større region. Det offentliges evne til å virke inn på handlingsmønstre og til å koordinere tiltak, er avgjørende for å produsere bærekraftige resultater. Fremtidens politikk må gi næringsaktørene det nødvendige handlingsrom til å møte og tilpasse seg nye muligheter og utfordringer innenfor miljømessige, økonomiske og sosialt bærekraftige rammer. Ett av målene med forprosjektet er derfor å etablere et godt grunnlag for videre offentlige planprosesser. Dette grunnlaget skal skapes gjennom faglige analyser og utredninger, og gjennom en bred og involverende organisering. For å oppleve effekten av en større region må offentlig tjenestetilbud og privat handel og tjenester leveres mer «sømløst» på tvers av dagens etablerte grenser. Dernest at innbyggerne har en reell tilgang til større deler av regionens bo- og arbeidsmarkeder og at næringslivet naturlig søker sine partnere på samhandling, kjøp og salg innenfor regionen. Et viktig virkemiddel for å få oppnå dette er at det etableres vel fungerende infrastrukturer innad og mellom de tre bysentra og deres omland. Næringslivet i de tre byregionene er relativt forskjelligartet, selv om næringer som handel, fiskeri, reiseliv og bygg- og anlegg er viktige for alle tre. Både for næringslivet i bysentra og i omlandet er det viktig med velfungerende næringsmiljøer med tilgang til relevant kompetanse. Dette kan formidles gjennom klynger og nettverkssamarbeid, og sterke kobling mot utdannings, og forskningsmiljøer. I prosjektet skal en se på næringsutvikling både i omlandet og i bysentra, og hva som gjør det til en attraktiv region å bo sette seg i og drive konkurransedyktig næringsliv. Det grønne skiftet skal vektlegge nye satsninger og prosjekter. Et grønt skifte er en del av arbeidet for bærekraftig utvikling, og skiftet er krevende i vår region med spredt bosetting og lange avstander mellom bysentra. Innovasjon og utvikling er en av nøklene til det grønne skiftet, og næringslivet er en sentral kraft. Målet er en endret økonomisk vekstkraft som er innrettet på løsninger som gir lave klimagassutslipp, og reduserer behovet for avbøtende miljøtiltak. I forbindelse med Det grønne skiftet er Fylkesrådets ambisjon at Troms fylke skal være landets fremste miljøfylke. Fylkesrådet i Troms vil legge til rette for flere grønne arbeidsplasser og satse særskilt på områder hvor vi har spesielle forutsetninger for å være gode. Omstillingen omfatter alle samfunnsområder og aktører. Det offentlige må sørge for riktige rammevilkår, en framtidsrettet infrastruktur, en bærekraftig naturressursog arealforvaltning og bidra til utvikling av markeder gjennom egne investeringer og bruk av egen markedsmakt. Et av tiltakene er utslippsreduksjoner i transportsektoren. Nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging bidrar til utvikling av mer kompakte byer og tettsteder med korte avstander mellom ulike gjøremål. Sett i forhold til prosjektet Kystbyregion Troms må regionen bruke de ressursene vi har, men på en klok måte. Prosjektet skal vise til bærekraftige tiltak, og skal synliggjøre regionen nasjonalt gjennom utvikling, men også internasjonale markeder som en region med høy bevissthet på miljø og bærekraft. Sett i forhold til Fylkeskommunens politikk, kan resultatene fra forprosjektet gi innspill til følgende problemstillinger:

8 1. På hvilke samfunns- og næringsområder kan man oppnå størst effekt på bærekraftig utvikling for regionen, og hvordan kan tiltak prioriteres for å nå dette for Kystbyregion Troms. 2. Hvordan vil høyere grad av digitalisering og automatisering bidra til mer produksjon og samtidig opprettholde og styrke sysselsettingen i Kystbyregion Troms? 3. Kystbyregion Troms må peke på hvilke teknologimuligheter som kan gi reduserte klimagass utslipp i fremtiden. 4. Kystbyregion Troms må se på hva som kan være raskest og effektive måter å kutte utslipp i transportsektoren. 5. Kystbyregion Troms må tørre å peke ut noen nye, tydelige satsingsområder. 6. Kystbyregion Troms må peke på hvordan man kan bruke offentlige innkjøp til å velge grønne løsninger. Kystbyregion Troms er et prosjekt som vil være verdiøkende for regionen og for næringslivet. Prosjektet understøtter flere politisk vedtatte målsettinger, og bidrar til realisering av offentlige strategier. Prosjektet vil også initiere prosesser som gir positiv og bærekraftig samfunns- og næringsutvikling i regionen. Prosjektet gir derfor en svært høy avkastning på offentlige og private bevillinger og finansieringer til prosjektet. Forprosjektet skal identifisere samfunnsområder, næringsklynger, næringsaktører, kunnskapsleverandører og myndigheter, som vil gå sammen om prioriterte utviklingsområder som bidrar til å realisere målsettingene om en Kystbyregion Troms. Eierne av prosjektet skal være omforente om prioriteringer, og ha forankret prosjektene i relevante nasjonale-, regionale og kommunale planer. Deltakelse i prosjektene skal være politisk forankret og forutsetter stor grad av medvirkning. Forprosjektet får dermed også som virkning at enkeltkommuner og regionråd får avklart egne styrker og muligheter, og kan støtte hverandre for en verdiskapende samfunnsutvikling. Hvert utviklingsområde skal dekke og integrere alle fire hovedmålene for Kystbyregion Troms. Dette vil vises gjennom en konkret handlingsplan for hovedprosjektfasen. 6. Prosjektorganisering Prosjektet er et samarbeid mellom de tre bykommunene Harstad, Lenvik og Tromsø, samt Tromsø-områdets regionråd, Midt-Troms regionråd og Sør-Troms regionråd på den ene siden og på den andre siden lokalt og regionalt næringsliv. De sistnevnte er representert ved næringsforeningene i de respektive byer/regioner og NHO-reiseliv Nord-Norge/NHO Troms. Kommunene/regionrådene og NHO/næringsforeningene, er hver for seg selvstendige prosjekteiere, som basert på rolle og oppgaver forutsettes å få tildelt sine selvstendige bevillinger i forprosjektet. Gjennom prosjektorganisasjonen skal prosjektet undergis en samlet fremdrift og koordinering. Prosjekteieren som står som søker og mottaker av midler i de respektive faser står overfor støttegiver fullt ut ansvarlig for at alle tildelte midler anvendes i samsvar med vilkår til tildelingsvedtaket. Prosjekteierne har inngått en merkantil avtale som innebærer at Tromsøområdets regionråd på vegne av alle prosjekteierne skal utføre merkantile fellesoppgaver. Næringslivsaktørene er tillagt de alt vesentligste av analysene og utredningsoppgavene i prosjektet. I tillegg skal næringslivsaktørene utføre deler av prosjektledelsen og sekretariatsfunksjonen. Styringsgruppen: Styringsgruppen er prosjektets øverste beslutningsmyndighet. Prosjektledelsen fremmer saker til styringsgruppen. Prosjektledelsen har den daglige drift av prosjektet i hht beslutninger tatt i styringsgruppen. Navn Representerer Dag Sigurd Brustind(H) Sør Troms Regionråd Funksjon i Styringsgruppa Leder Rolle Ordfører- Ibestad kommune Styreleder i Sør Troms regionråd Epost dag.sigurd.brustind@ibestad.ko mmune.no Geir Inge Sivertsen (H) Lenvik Kommune Nestleder Ordfører Lenvik kommune Styreleder i Midt Troms Geir- Inge.Sivertsen@lenvik.kommun

9 Marit Alvig Espenes Midt Troms Regionråd regionråd Ordfører i Dyrøy kommune Styrets nestleder i Midt Troms regionråd e.no Marit.espenes@dyroy.kommun e.no Marianne Bremnes (AP) Harstad Kommune Ordfører Harstad kommune Styreleder i KS Troms marianne.bremnes@harstad.ko mmune.no Gunda Johansen (AP) Tromsøområdets Regionråd Mona Pedersen Tromsøområdets Regionråd Ragni Løkholm Ramberg Tromsø kommune Jarle Aarbakke Tromsø kommune Geir Solheim NHO Reiseliv Nord Norge/NHO Troms og Svalbard Christian Chramer NHO Reiseliv Nord Norge/NHO Troms og Svalbard Nils Kristian Sørheim Nilsen Næringsforeningen i Tromsø området Anders Berntsen Finnsnes Forum Gunnar Berg Næringsforeningen i Harstad regionen Yngve Voktor Tromsøområdets regionråd Yngve Lyngh Prosjektleder Varamedlem Varamedlem Møter ved behov Deltar som prosjekt Administrativt ansvarlig Deltar som Prosjektleder Ordfører i Balsfjord kommune Styrets nestleder i Tromsøområdets regionråd Ordfører i Karlsøy kommune Styremedlem i Tromsøområdets regionråd Byråd for Byutvikling Tromsø kommune Ordfører i Tromsø kommune Styrets leder i Tromsøområdets regionråd Avdelingsdirektør NHO Reiseliv Nord Norge Regiondirektør for NHO Troms og Direktør i Næringsforeningen i Tromsø området Daglig leder Finnsnes Forum Prosjektleder Næringsforeningen i Harstad regionen Daglig leder Tromsøområdets regionråd Prosjektleder Kystbyregion Troms Daglig leder Profio AS Gunda.johansen@balsfjord.kom mune.no mona.pedersen@karlsoy.komm une.no ragni.lokholm.ramberg@tromso.kommune.no Jarle.Aarbakke@tromso.kommu ne.no geir.solheim@nho.no Christian.chramer@nho.no nils@nftr.no forum@finnsnes.no gunnar.berg@hrnf.no yngve.voktor@tromso.kommun e.no Yngve.lyngh@profio.no Prosjektadministrasjon: Tromsø-områdets regionråd ved Yngve Voktor Prosjektledelse: Næringslivsaktørene ved NHO / NHO Reiseliv skal utføre prosjektledelsen i prosjektet. Til å utføre denne oppgaven har de engasjert Profio AS ved Yngve B. Lyngh. Sekretariat/prosjektgruppe:

10 Næringslivsaktørene ved NHO / NHO Reiseliv skal utføre sekretariatsfunksjonen i prosjektet. Til å utføre denne oppgaven har de engasjert Rambøll Norge AS, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, BDO AS og Fjellfrosk AS. Sekretariatet bistår prosjektledelsen med faglige råd, utredninger og har ansvar for prosessledelse i de ulike prosesser og utredninger. 7. Aktivitet og målgrupper Kystbyregion Troms har som en av sine 4 hovedmål, å bidra til en positiv samfunnsutvikling i Troms. Regionen skal være sammenhengende, integrert og vekstkraftig. For å få dette til er det mange involverte parter og det må bunne ut i en konkret aktivitetsplan som gir grunnlag for beslutninger og handlinger ved forprosjektets slutt men også underveis. At regionen, med de tre bysentra og deres omland, er sammenhengende vil kreve at man utad oppfattes å utgjøre en region, samt at innbyggere, næringsliv og offentlige aktører innad opplever en felles tilhørighet til regionen. Det krever at offentlige tjenestetilbud og privat handel og service leveres mer «sømløst» på tvers av dagens etablerte grenser. Dernest at innbyggerne har en reell tilgang til større deler av regionens bo- og arbeidsmarkeder og at næringslivet naturlig søker sine partnere på samhandling, kjøp og salg innenfor regionen. Et sentralt virkemiddel får å kunne oppnå denne målsetningen er at det etableres en vel fungerende infrastruktur mellom de tre bysentra og mellom bysentra og deres omland. Næringsaktørene må selv vekte de fortrinn som skal begrunne etablering og vekst og det er derfor ikke riktig at prosjektet skal definere den fremtidige funksjonelle strukturen i næringslivet. Historie og naturlige fortrinn vil derimot etablere en differensiering, der eksempelvis sjømatproduksjon og deler av leverandørindustriene skjer der man nærhet til fiskeressurser eller gode sjøarealer, mens de mer kunnskapsintensive leverandører og forvaltning legges på steder der man kan utvikle klynger av kompetansemiljø. På den måten får man også en viss funksjonell deling mellom by og land og mellom byområdene i regionen, slik at regionen samlet kan oppnå en større grad av integrasjon. For at man skal klare å nå de målsetninger som er satt for så vel den strategiske næringsutviklingen, som for prosjektet som sådant, er det helt avgjørende at man også synliggjør og legger til rette for det vekstpotensialet for omlandet til de tre byene. I motsatt fall vil målsetningene oppfattes som drivende for en ensidig sentralisering mot de tre bysentra i regionen. Også målsetningen om en integrert næringslivsregion vil kreve en fungerende infrastruktur mellom de tre bysentra og deres omland. En ytterligere målsetning er altså at næringslivet gis rammebetingelser som bidrar til vekst. Regionen har tilgang til natur og naturressurser som innenfor bransjer som fiskeri og havbruk, samt reiseliv gir et potensial for ytterligere vekst. Trolig har vi tilsvarende mulighet også innenfor olje og gass samt bergverk. Det som kan utløse potensialet for vekst, og da ikke bare på primærleddet men i hele næringskjeden, er kobling og tilgang til arbeidskraft og kompetanse, samt samhandling mellom så vel private som offentlige aktører. Igjen er et sentralt virkemiddel en vel fungerende infrastruktur. Eksempler er at FOU miljøene på Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske Universitet må ha kort reisevei til «full skala» forskningsarenaer ute i omlandet til byregionene for å kunne skape verdier og innovasjon. Forprosjektet skal bidra til en strategisk handlingsplan for Kystbyregion Tromsø gjennom 8 hovedaktiviteter. Disse hovedaktivitetene vil forholde seg til de tre hovedprosessene beskrevet i 1.2: utredning, involveringsprosesser og tiltaksgenerering. Aktivitet 1: Prosjektadministrasjon, organisering og strategiutvikling A: Strategiske føringer, prosjektplanlegging, prosjektavgrensning, møteaktiviteter Aktivitet 2: Nåsituasjon for Kystbyregion Troms knyttet til prosjektets visjon og mål A: Oppsummert samfunnsanalyse B: SWOT- Analyse

11 C: Næringsanalyser D: Beskrivelser av infrastruktur E: sammenhengen mellom 2A-2D Aktivitet 3: Beskrivelse av sammenlignbare norske regioner vs Kystbyregion Troms Nordvestlandsregionen, Møre og Romsdal eller andre regioner som har aktuell relevans i forprosjektets første fase. Aktivitet 4: Benchmarking / sammenligne Kystbyregion Troms med regioner beskrevet i 3 A: Samfunn og næring - vurderinger og benchmarking B: Kunnskap og infrastruktur - vurderinger og benchmarking C: Planer, omdømme og visjon - vurderinger og benchmarking Aktivitet 5: Beskrivelse av sammenlignbare internasjonal region vs Kystbyregion Troms Dette kan være en eller flere nordlige kystnæringsbaserte regioner: Island, Newfoundland eller Skottland som eksempler. Aktivitet 6: Benchmarking / sammenligne Kystbyregion Troms med regioner beskrevet i 5 A: Samfunn og næring - vurderinger og benchmarking B: Kunnskap og infrastruktur - vurderinger og benchmarking C: Planer, omdømme og visjon - vurderinger og benchmarking Aktivitet 7: Utarbeide handlingsplan og tiltak for Kystbyregion Troms Aktivitet 8: Formidle kunnskap og kompetanse fra forprosjektet 8. Resultat/effekter Resultatet av forprosjektet er en handlingsplan, der formålet med handlingsplanen å etablere et godt grunnlag for offentlige planprosesser lokalt, regionalt og nasjonalt. Forstudien konkluderte med at å utvikle en kystbyregion i Troms, ut fra de fire hovedmålene innledningsvis, ville være positiv for samfunns- og næringsutviklingen i nord. Forprosjektet følger dette opp med kunnskapsgrunnlag, nasjonale og internasjonalt sammenlikningsgrunnlag og vurderinger av hvilke tiltak, hvilke aktører og på hvilke måter arbeidet med å realisere målene skal gjøres på. Når man skal forløse de fortrinn som ligger i regionen innenfor mineraler, kompetansekrevende næringer, sjømat, reiseliv og energi er utbedring av dagens infrastruktur sentralt. Et tettere integrert Troms vil knytte Midt-Troms tettere sammen med naboland, Nordland, Finnmark og Barentsregionen. Dette vil gi Troms en ny, oppgradert og effektiv samferdselsløsning ved fjord og kyst, noe som gir nye muligheter for nærings- og samfunnsliv. Forprosjektet skal identifisere samfunnsområder, næringsklynger, næringsaktører, kunnskapsleverandører og myndigheter, som vil gå sammen om prioriterte utviklingsområder som bidrar til å realisere målsettingene om en Kystbyregion Troms. Eierne av prosjektet skal være omforente om prioriteringer, og ha forankret prosjektene i relevante nasjonale-, regionale og kommunale planer. Deltakelse i prosjektene skal være politisk forankret og forutsetter stor grad av medvirkning. Forprosjektet får dermed også som virkning at enkeltkommuner og regionråd får avklart egne styrker og muligheter, og kan støtte hverandre for en

12 verdiskapende samfunnsutvikling. Hvert utviklingsområde skal dekke og integrere alle fire hovedmålene for Kystbyregion Troms. Dette vil vises gjennom en konkret handlingsplan for hovedprosjektfasen. Det vil bli utarbeidet en egen plan for hvordan resultater og effektene av prosjektet kan måles. 9. Effekter II Prosjektet skal bidra til at Kystbyregion Troms oppfattet som et enda mer attraktivt sted å bo, arbeide og, og reise til. Prosjektet skal bidra til at Kystbyregion Troms oppfattet som et enda mer attraktivt sted å etablere næringsutvikling i. Prosjektet skal bidra til å skape innhold i Fylkesrådets ambisjon at Troms fylke skal være landets fremste miljøfylke. Prosjektet vil styrke de positive effekter av det grønne skiftet, slik at næringslivet i Fylket kan få styrket konkurransekraft. 10. Økonomi - Tids-/milepælsplan Se eget vedlegg nr Kostnadsoverslag Se eget vedlegg nr Finansiering Se eget vedlegg nr Geografi Prosjektet omhandler Kystbyregion Troms, og innbefatter 17 kommuner, i sør Troms, Midt Troms og Tromsøområdet. 12. Vedlegg Vedlegg 7.1 Budsjetter med tids og milepælplaner, og finansiering