STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING

Transkript

1 STORFEKJØTTKONTROLLEN 215 ÅRSMELDING

2 INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 STORFEKJØTTKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I STORFEKJØTTKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I STORFEKJØTTKONTROLLEN I AKTIVITETER I TYR I SATSINGSOMRÅDER 11 STATISTIKK FRA STORFEKJØTTKONTROLLEN 14 Begrep og definisjoner 15 Historisk utvikling 16 Besetningsstruktur 17 Rasefordeling 18 Medlemsstatistikk 2 Kalvingsstatistikk 21 Insemineringsstatistikk 26 Slakteresultater 28 Tilvekster og vekter 31 Helse 33 OM ANIMALIA STYRKE NORSK KJØTT- OG EGGPRODUKSJON LANGS HELE VERDIKJEDEN Animalia er et av Norges ledende fag- og utviklingsmiljøer innen kjøtt- og eggproduksjon. Vi tilbyr norske bønder og norsk kjøtt- og eggbransje kunnskap og kompetanse gjennom e-læring og kursvirksomhet, forsknings- og utviklingsprosjekter, husdyrkontroller og dyrehelsetjenester. Animalia er en nøytral aktør som arbeider for og sammen med hele den norske kjøtt- og eggbransjen. Vi skal bidra til økt verdiskapning, reduserte kostnader og høy tillit til norsk kjøtt- og eggproduksjon. ANIMALIA Lørenveien 38, Pb 396 Økern, 513 Oslo Tlf.: Fax E-post: animalia@animalia.no Tekst: Solveig Bjørnholt/Grethe Ringdal/Marit L. Lystad Forsidebilde: Kalv hos Ness i Meråker Foto: Grethe Ringdal Trykk og grafisk design: Konsis Dato: April Årsmelding STORFEKJØTTKONTROLLEN 215 3

3 FORORD Storfekjøttkontrollen en den landsomfattende husdyrkontrollen for kjøttproduksjon på storfe, og er åpen for alle storfeprodusenter i Norge. Medlemskapet organiseres gjennom slakteriene. Animalia har den sentrale administrasjonen, med ansvar for drift og utvikling av den sentrale databasen. Animalia har også ansvar for utvikling av registrerings- og rapporteringsverktøyet for medlemmer og rådgivere. Basert på tall fra 31. juli 215 var 6 % av landets ammekubesetninger og 82 % av landets mordyr med i Storfekjøttkontrollen. Legger man til ammekyr som er i Kukontrollen, var 91 % av norske ammekyr registrert i en husdyrkontroll i 215. fôringsdyrbesetninger var 358 og utgjorde 1 % av medlemsmassen. Potensialet for medlemsøkning i Storfekjøttkontrollen er fremdeles tilstede, og vi vil jobbe aktivt for medlemsøkning også fremover. Vi håper medlemmer, andre storfekjøttprodusenter og rådgivere bruker årsmeldingen aktivt. Den kan brukes til å sammenligne egne resultater med landsog rasemiddel, som et oppslagsverk og inspirasjonskilde. Statistikken i årsmeldingen er basert på opplysninger som er samlet i den sentrale databasen. Med i statistikkene er alle medlemmer som står som innmeldt og har registrert de aktuelle opplysninger i 215 hvis ikke annet er oppgitt. For Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Asgeir Svendsen Leder Solveig Bjørnholt og Marit L. Lystad Storfekjøttkontrollen STORFEKJØTT- KONTROLLENS FORMÅL Storfekjøttkontrollen er et medlemsbasert styringsverktøy for storfekjøttprodusenter. Fullstendig utfylt vil Storfekjøttkontrollen tilfredsstille "forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv" samt matkjedeinformasjonskrav i "forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften)". På bakgrunn av hendelser registrert i besetningen skal Storfekjøttkontrollen: Skaffe det enkelte medlem informasjon og dokumentasjon om egen buskap som grunnlag for planlegging, styring og kvalitetssikring av produksjonen. Gi grunnlag for landsomfattende avlsarbeid på storfe. Gi nødvendig informasjon til forebyggende helsearbeid og sjukdomsbekjempelse. Skaffe dokumentasjon ved livdyrsalg. Gi nødvendige opplysninger for generell rådgiving, informasjon, forskning, statistikk og prognoser. Være en del av de tiltak som skal skape et aktivt og levende produsentmiljø. 4 Årsmelding STORFEKJØTTKONTROLLEN 215 5

4 ORGANISERING OG FINANSIERING Animalia står for drift og utvikling av Storfekjøttkontrollen. Slakterier, både samvirke og frittstående, har det lokale ansvaret med rådgivere/registratorer rundt omkring i landet. MEDLEMSKAP I STORFEKJØTTKONTROLLEN Storfekjøttkontrollen er åpen for alle storfeholdere i Norge. Medlemskapet organiseres via slakteriene. De innsamlede data er grunnlag for statistikk, dokumentasjon, forskning og avlsarbeid på kjøttfe, hvor TYR er ansvarlig for avlsverdiberegningene. Finansiering av sentral drift og utvikling dekkes av Omsetningsrådet. Finansiering av lokal drift i slakteriene dekkes delvis av medlemsavgifter. SAMARBEIDSRÅDET FOR STORFEKJØTTKONTROLLEN Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen er Storfekjøttkontrollens øverste organ. Saker vedrørende regelverk, veiledende priser og fastsetting av rettigheter og plikter som følger medlemskapet, behandles i dette forum. Samarbeidsrådet består av representanter fra Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Nortura og TYR. Det har vært avholdt ett møte og blitt behandlet 8 saker i Samarbeidsrådet i 215. SAMARBEIDSRÅDET FOR STORFEKJØTTKONTROLLEN HAR I 215 BESTÅTT AV: Johannes Ingvoldstad/Oddbjørn Flataker TYR Asgeir Svendsen Nortura Ida Mathisen Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund MEDLEMSKAP I STORFEKJØTTKONTROLLEN GIR: Enkelt registreringsverktøy som gjør det mulig å registrere opplysninger raskt og enkelt. Alle medlemmer får tilgang til rapporter om produksjon og helsetilstand i egen besetning. Storfekjøttkontrollen gir deg bedre oversikt over besetningen og hjelper deg å styre produksjonen. Storfekjøttkontrollen er grunnlaget for avlsarbeid på kjøttfe i Norge. For å få avlsindekser må dyret være registrert i Storfekjøttkontrollen. Storfekjøttkontrollen gjør det lettere å etterleve offentlige krav til dokumentasjon. Automatisk oppdatering av slaktedata fra slakteriene og insemineringer fra Geno. Mulighet for stambokføring av dyr som tilfredsstiller TYRs krav til stambokføring, og avlsverdier fra TYRs avlsverdiberegning. Storfekjøttkontrollen sender alle pålagte opplysninger til Husdyrregisteret. For mer informasjon, ta kontakt med ditt lokale slakteri. Se oversikten over rådgivere/registratorer på side 11. Veiledende pris for medlemskap i Storfekjøttkontrollen er kr 8-1,- per år dersom man registrerer data selv. Dersom rådgiver registrerer for deg, belastes en grunnavgift pluss en avgift per årsku. Prisene vil kunne variere mellom slakterier. 6 Årsmelding STORFEKJØTTKONTROLLEN 215 7

5 AKTIVITETER I STORFEKJØTTKONTROLLEN I 215 MEDLEMSVEKST Selv etter flere år med stor medlemsvekst ser vi at veksten fortsetter også i 215. Dette er svært gledelig! Ved årets slutt hadde medlemstallet økt til 34, en økning på 6 %. Det betyr at 6 % av landets ammekuprodusenter er medlemmer i Storfekjøttkontrollen. Av landets ammekyr var hele 82 % registrert i Storfekjøttkontrollen i 215, noe vi tar sikte på å øke ytterligere i året som kommer. Den positive medlemsøkningen betyr at vi får et større datagrunnlag og kan gi en sikrere statistikk i årsmeldingen. Dessverre har vi fortsatt en del passive medlemmer. 11 % av ammekubesetningene med mordyr rapporterte ikke kalvinger i 215. Noe av dette kan forklares med innmelding i kontrollen sent på året, men det forklarer ikke alt. INFORMASJON Storfekjøttkontrollen har vært synlig i form av en fast spalte i alle utgaver av Buskap og TYR-magasinet. Storfekjøttkontrollen var å se på Dyrsku n i Seljord på stand sammen med Nortura, og på Agroteknikk i Lillestrøm sammen med Fatland. I tillegg er det gitt undervisning om Storfekjøttkontrollen ved NMBU. Som vanlig har Storfekjøttkontrollen sendt ut en kalender til alle innmeldte medlemmer. Medlemmene oppfordres til å følge med på Animalias nettside spesielt på innloggingssiden til Storfekjøttkontrollen. Her legges det ut driftsmeldinger, viktige meldinger, påminnelser om frister, tips og andre nyheter fra Storfekjøttkontrollen. PRODUSENT OG RÅDGIVERSAMLING Det ble avholdt en rådgiversamling på Gardermoen i 215. Det var en felles samling for både sau og storferådgivere. Tilbakemelding fra deltakerne var gode og de signaliserte også et ønske om årlige samlinger på tvers av kontrollene. Samlingen var også nyttige for oss som administrator og ga oss viktige signaler til videreutvikling av programmet. DRIFT 215 har vært et rolig år for Storfekjøttkontrollen. Det har vært utført opprettinger og små forbedringer i programmet. Vi har sammen med TYR inngått samarbeid med Nordic Classification, et nordisk system for ungdyrkåring på storfe. Den norske kåringen av ungdyr vil fortsatt bestå, men nå blir data i tillegg overført og beregnet i en Nordisk kåring. På den måten blir det enklere å sammenligne dyr mellom de nordiske landene. Vi har fått på plass noen nye funksjoner i Storfekjøttkontrollen i 215, blant annet masseregistrering som gjør det mulig å registrere samme hendelse på flere dyr samtidig. Etiketter er også på plass, noe som gir den enkelte bruker mulighet til å sette egne "merkelapper" på dyra sine. Dette gjør det lettere å søke opp grupper av dyr og ta ut rapporter for dem. Okseliste og Planlegg paring er viktige nyheter i 215. Disse funksjonene gjør det enklere å holde oversikt over avlsokser/seminbruk i besetningen. Det letter arbeidet med å finne dyr som er i slekt med oksen og dermed unngå innavl. REVISJON AV REGLER OG AVTALER Det har vært arbeidet med regelverket og avtalen for Storfekjøttkontrollen. Det har resultert i at den tidligere «avtale om egenregistrering» nå flettet inn i «Regler for Storfekjøttkontrollen». Samarbeidsrådet har godkjent de nye reglene og de gjelder fra Reglene kommer som pop-up som må godtas ved innlogging i web for alle medlemmer. De nye reglene ligger lett synlig på innloggingsiden til Storfekjøttkontrollen. DYKTIGE LOKALE RÅDGIVERE Storfekjøttkontrollen har dyktige og ivrige rådgivere ute i felten som har opparbeidet seg gode kunnskaper om Storfekjøttkontrollen. Alle yter brukerstøtte ovenfor medlemmene, i tillegg til den sentrale brukerstøtta hos Animalia. Den sentrale administrasjonen har god kontakt med rådgiverne, noe som er viktig for den daglige driften og for å få verdifulle innspill til videreutvikling av Storfekjøttkontrollen. Lokal forankring og engasjement er dessuten en forutsetning for at Storfekjøttkontrollen skal være det verktøyet som medlemmene har bruk for. HELSEDATA FRA DYREHELSEPORTALEN I Dyrehelseportalen registrerer veterinærer utførte behandlinger og utlevering av medisin. Disse registreringene blir overført til Storfekontrollen såfremt individnummer på storfeet er korrekt angitt av veterinæren. Dette har ført til en jevn økning i rapporteringen av helsedata for hvert år fra 212 (se figur 18). Når Dyrehelseportalen etterhvert får økt oppslutning kan vi derfor ha håp om at helsedata i Storfekjøttkontrollen kan si noe om reell helsestatus i norske storfebesetninger. Det er derfor viktig at du som produsent oppfordrer praktiserende veterinærer i din besetning til å rapportere via Dyrehelseportalen. Kun da kommer disse dataene deg selv og næringen til gode. AKTIVITETER I TYR I 215 TYR er avls- og interesseorganisasjon for spesialiserte storfekjøttprodusenter i Norge. TYR er tildelt det nasjonale ansvaret for kjøttfeavl, og er stambokførende myndighet for kjøttfe. Året 215 har vært nok et år der underskuddet av storfekjøtt har vært næringas hovedfokus. Dette har dermed også vært et fokus for TYR, der vårt arbeid er forankret i «ammekua sin rolle i norsk storfekjøttproduksjon». Vårt fokus er flere ammekyr i Norge basert på de naturgitte forutsetninger vi har for å produsere storfekjøtt på norske ressurser. En økning på rundt 27 ammekyr fra 214 til 215 er et steg i riktig retning. For å dekke underskuddet av storfekjøtt trenger vi mellom 4 og 5 nye ammekyr hvert år de neste 15 årene. Så økningen er gledelig, men langt fra nok for å følge TYR sin plan for å dekke markedet med norsk storfekjøtt. Dette vil være vårt hovedmål både i avlen og markedsføringen samt påvirkning i det politiske miljøet framover! AVLSARBEIDET Oppslutningen om avlsarbeidet har vært god fra våre medlemmer. Vi ser en økning i antall påmeldte testkandidater til Staur, samt en større og større entusiasme rundt auksjonen vi har av testoksene på Staur. Økningen i seminsalget dette året har vært formidabel. En økning i salget på 23 % er vi meget godt fornøyd med. Det er stor økning av salget på alle de fem rasene det drives nasjonal avl på. Charolais har størst økning med 28 %, tett fulgt av Limousin og som har en økning på henholdsvis 25 og 23 %. Dette året har TYR eksportert sæd fra en norsk Limousinokse og norsk Charolais til Frankrike. Semin fra samme Limousinokse er også eksportert til Danmark. Videre er det avtalt eksport av norsk Charolais til Sverige. Dette er vi svært stolte av, og det viser at avlsarbeidet vi driver er riktig, og at det også er vel ansett internasjonalt. Vi er og i prosess med å få til eksport til Island av embryo fra norsk. Dette er nærmest i orden, og viser at vi har noe å tilby av flere av de rasene vi driver nasjonal avl på. I 215 har vi produsert SpermVital fra nesten alle ungoksene vi har i oksekatalogen. Dette for å ha et bredere utvalg av SpermVital. Det er god etterspørsel etter produktet. STAMBOKFØRING Fokuset på økt oppslutning om stambokføring er vellykket. Vi får stadig henvendelser fra produsenter som ønsker å begynne å stambokføre. I 214 hadde vi en kampanje for økt stambokføring av raser med nasjonal avl. Høsten 215 hadde TYR en kampanje for å øke antall stambokførte dyr for raser uten nasjonalt avlsarbeid. Responsen var veldig bra! Totalt førte dette til over 23 flere stambokførte dyr for rasene uten nasjonal avl. TYR er veldig fornøyd med at flere stambokfører. Det bidrar svært positivt på sikkerheten i avlsarbeidet. AKTIVE AVLSBESETNINGER Aktive Avlsbesetninger er jevnt stigende. Dette er svært viktig for å få ytterligere framgang i avlsarbeidet. Vi jobber for å nå målet om 1 aktive avlsbesetninger i 217. Fordelene ved å være Aktiv Avlsbesetning blir også stadig bedre. Dette er en vinn-vinn situasjon både for produsenter og avlsarbeidet. Økning i antall slike besetninger for alle raser er derfor gledelig. MEDLEMSTALL Medlemsutviklingen i TYR har vært stabil de siste årene på rundt 16 medlemmer. I 215 har vi registrert om lag 14 nye medlemmer når en tar hensyn til en avgang på vel 8.Per var medlemstallet 164. Interessen for storfekjøttproduksjon er økende. 8 Årsmelding STORFEKJØTTKONTROLLEN 215 9

6 SATSINGSOMRÅDER VIDEREUTVIKLING OG VEDLIKEHOLD Fokus i 216 vil fortsatt være vedlikehold og videreutvikling av programmet, samt fokus på datakvalitet. I samarbeid med rådgivere og medlemmer ønsker vi å utvikle Storfekjøttkontrollen i samsvar med brukernes behov. Brukerundersøkelsen vi sender ut i februar vil bli avgjørende her. Kommunikasjon med elektronisk utstyr som benyttes rundt om i besetningene vil være nyttig å få på plass. Utveksling av data med Kukontrollen blir også et prioritert område i 216. Det er en god del overføring av dyr mellom kontrollene, og det er tungvint for brukerne at data ikke blir med over i ny kontroll. Vi har startet en dialog med TYR for å utvikle en avlsplan i Storfekjøttkontrollen. Dette arbeidet vil starte opp i 216 og forhåpentligvis bli sluttført i 217. Slakteplan er noe vi har på planen for 216. Vi har som mål å lage en rapport som skal gjøre det enklere å planlegge slaktetidspunkt for det enkelte dyret. Denne vil forutsette at det finnes vekter på dyret, så enda en god grunn for å veie dyra. Det skal gjøres forbedringer i Storfekjøttkontrollen slik at vi kan motta mer informasjon fra Dyrehelseportalen. Blant annet vil vi få inn bedre diagnoser, medisinbruk og tilbakeholdelsesfrister. Dette vil gi en stor forbedring av kvaliteten på helsedataene. Arbeidet med Storfekjøttkontrollens app har foreløpig blitt utsatt. Animalia som bedrift har flere mulige app-prosjekter og vil se disse i sammenheng. Vi vil komme med mer info til medlemmene våre når saken er avklart. ARBEIDE FOR ØKNING I MEDLEMSTALL OG -ANDEL Det har vært en stor medlemsvekst også i 215, og vi vil arbeide for fortsatt økning i medlemstall og -andel også i 216 gjennom å være synlige på kurs og møter. Vi vil skrive artikler som påpeker nytteverdien av medlemskap i kontrollen, og vi skal videreutvikle Storfekjøttkontrollen til et enda bedre verktøy for bredden av norske storfeprodusenter. Resultatet av brukerundersøkelsen sendt ut i februar 216 vil forhåpentligvis hjelpe oss med dette. Det er utviklet mange nyttige funksjoner, registreringsmuligheter og analyseverktøy i Storfekjøttkontrollen, men bruken av dem varierer mye. Vi tror det er et uutnyttet potensiale i programmene. Ett aktuelt tiltak fra vår side er å utvikle enkle instruksjonsvideoer som vil kunne hjelpe brukerne til å se de mulighetene som ligger i programmet. På denne måten vil medlemmene få mer hjelp i sin praktiske hverdag og forhåpentligvis kunne øke sin nytte av Storfekjøttkontrollen. ELEKTRONISKE ØREMERKER - RFID Storfenæringa innfører krav om at alle storfe født etter 1. januar 217 skal merkes elektronisk - ha RFID-brikke innstøpt i ett av øremerkene. Tiltaket innføres for å effektivisere arbeidet med identifisering, feil- og endringshåndtering i forbindelse med innmelding og slakting. For den enkelte produsent kommer tiltaket til nytte ved bruk av mjølke-, fôrings- eller veieutstyr som bruker samme RFID-teknologi for identifisering av dyr. Storfekjøttkontrollen vil starte arbeidet med å legge til rette for innlesing av data fra slikt utstyr. RFID-merker skal bestilles fra 1. januar 216. Den enkelte produsent begynner overgangen fortløpende gjennom 216 etter hvert som nye merker bestilles og tas i bruk. Den visuelle pregingen av merkene blir som før. Rutiner for bestilling av merker, levering og fakturering er også uendret. Merker med RFID-brikke tilbys som flaggøremerke, det vil si tilnærmet helt likt dagens øremerke. HUSDYRREGISTERET Storfekjøttkontrollen skal fortsette arbeidet med å forbedre datakommunikasjonen med Husdyrregisteret. Samarbeidet med Mattilsynet og Kukontrollen videreføres i forbindelse med datautveksling og forbedret datakvalitet. Rådgivere i Storfekjøttkontrollen 215 NORTURA SA Kristian Heggelund Inger Marie Raknerud Anne Lise H. Molland Arne Wiggo Theodorsen FRITTSTÅENDE SLAKTERIER Gerd Skjoldal Gerd Skjoldal Henning Holmøy Jarle Sæten Ragnhild Tryggestad Ola Utgaard/Tor Martinsen Øyvind Skjemstad Klaus Arild Sandøy Frode Thorkildsen Permisjon fra august Fatland AS Horns slakteri Furuseth AS Nordfjord slakteri Ole Ringdal AS Røros slakteri Midt Norge Slakteri AS Slaktehuset Eidsmo Dullum AS Jens Eide slakteri Disse personene har arbeidet med Storfekjøttkontrollen i hele eller deler av 215. Der det har vært endringer i hvem som registrerer, anbefales det å kontakte medlemssenteret hvis du er usikker på hvem som er din lokale kontakt. 1 Årsmelding STORFEKJØTTKONTROLLEN

7 SLAKTERIER TILKNYTTET STORFEKJØTTKONTROLLEN FRITTSTÅENDE SLAKTERIER Fatland Jæren AS 4311 Hommersåk Fatland Oslo AS 181 Oslo Fatland Ølen AS 5583 Ølen NORTURA MEDLEMSSENTRE Nortura Tønsberg Nortura Rudshøgda Nortura Sandeid Nortura Forus Nortura Førde Nortura Malvik Nortura Målselv Furuseth AS 272 Dal Horns Slakteri AS 837 Leknes Jens Eide AS 479 Lillesand Midt-Norge Slakteri AS 76 Levanger Slaktehuset Eidsmo Dullum AS 7228 Kvål Ole Ringdal AS 6218 Hellesylt TA KONTAKT MED DITT LOKALE SLAKTERI FOR Å BLI MEDLEM AV STORFEKJØTTKONTROLLEN 12 Årsmelding STORFEKJØTTKONTROLLEN

8 BEGREP OG DEFINISJONER AMMEKU Ku som går med en eller flere kalver til kalven(e) avvennes. MORDYR Hunndyr som er registrert med minimum én kalving innen 31. desember og som har stått som innmeldt hele eller deler av året. ÅRSKU Ku med 365 fôrdager etter første kalving. RASE Alle dyr som har over 12/16 rasedeler (75 %) av samme rase anses som renraset. Merk at dette er nytt fra årsmelding 214, og derfor kan tall på rase ikke direkte sammenlignes med tidligere år. STATISTIKK FRA STORFEKJØTTKONTROLLEN Vær oppmerksom på grunnlaget bak statistikken. dyr eller besetninger bak gjennomsnittet er oppgitt i de fleste tabellene. Statistikk med lite tallmateriale bak gjør at tilfeldigheter får stor betydning. Generelt er tallgrunnlaget best for rasene Hereford, Charolais,, Limousin og Simmental. De tallmessig mest marginale rasene i Storfekjøttkontrollen (Blonde d Aquitaine, Highland Cattle, Tiroler Grauvieh, Dexter, Galloway og de gamle norske rasene) får ikke alltid presentert middeltall. Fra 214 ble rasedefinisjonen endret slik at alle dyr som er over 75 % (12/16) av en rase blir regnet som renraset. For tidligere år var kravet 15/16 deler. Derfor kan tall på rase ikke direkte sammenlignes med tidligere år. I år er alle tall fra Landbruksdirektoratet (L.dir )hentet fra 31.7 i årsmeldingsåret, ikke 1.1 slik det har blitt gjort tidligere år. Denne endringen er gjort for alle år i tabellene hvor det er aktuelt. Det betyr at tallene i denne årsmeldingen ikke stemmer med tallene i tidligere årsmeldinger. Hvilken type opplysning det er snakk om er også viktig i vurderingen. Eksempelvis er påliteligheten av gjennomsnittlig andel dødfødte langt mindre enn påliteligheten av gjennomsnittlig klassifiseringsresultat. Dette er fordi frekvensen av dødfødsler er lav. INTENSIV/EKSTENSIV KRYSNING Dyr som ikke oppfyller krav om 12/16 deler av en rase blir definert som krysning. Med overvekt (minimum 9 rasedeler) av enten e raser (Hereford,, Tiroler Grauvieh, Highland Cattle, Galloway, Dexter, NRF) eller intensive raser (Charolais, Limousin, Simmental, Blonde d Aquitaine), defineres dyret som eller intensiv krysning. Dersom dyret har 8 rasedeler intensive og 8 rasedeler e raser avgjør farrasen om dyret blir eller intensiv rase. Dersom det ikke er mulig å definere via farrase blir dyret definert som "Krysninger andre". KALVINGSINTERVALL Perioden fra én kalving til neste. FØRSTEGANGSKALVER Hunndyr som kalver for første gang. KORRIGERT VEKT En vekt som er korrigert ut fra alder til mor, alder til dyret selv, rase og tvillingstatus. Korrigert fødselsvekt: dyret må være veid maksimalt 4 dager etter fødsel. Korrigert 2-dagersvekt: dyret må være veid mellom 15 og 275 dager, og ha korrigert fødselsvekt. Korrigert 365-dagersvekt: dyret må være veid mellom 315 og 415 dager, og ha korrigert 2-dagersvekt. Korrigert 55-dagersvekt: dyret må være veid mellom 5 og 6 dager, og ha korrigert 365-dagersvekt. Gjelder kun hunndyr. LEVENDETILVEKST Økning i vekt per dag basert på veid levende vekt eller brystmål. Tilveksten oppgis i gram per dag. SLAKTETILVEKST Økning i vekt per dag basert på differanse mellom veid slaktevekt og fødselsvekt/2. Tilveksten oppgis i gram per dag. 14 Årsmelding STORFEKJØTTKONTROLLEN

9 HISTORISK UTVIKLING BESETNINGSSTRUKTUR 1 Tall for ammekyr totalt (L.dir) stammer fra søknad om produksjonstilskudd (L.Dir) 31. juli årsmeldingsåret. Tidligere ble det brukt tall fra 1.1 årsmeldingsåret. Dette er rettet opp for alle år i årets årsmelding, så den vil inneholde andre tall enn tidligere årsmeldinger. Tall fra Storfekjøttkontrollen samme år stammer fra data rapportert til databasen i løpet av årsmeldingsåret. 2 årskyr og antall mordyr gir ulike tall. Se forrige side for forklaring av de to begrepene. 3 Det er kun besetninger hvor det er registrert en eller flere kalvinger i det aktuelle året som blir med på snittberegningen av kalvinger per besetning. Merk at det er 316 besetninger med mordyr som ikke har rapportert inn kalvinger for 215 pr Tabell 1: Utvikling av ammekutall, besetningsstørrelse og kalvingsregistreringer ammekyr totalt (Ldir) 1 årskyr i Storfekjøttkontrollen¹ mordyr i Storfekjøttkontrollen 2 Besetninger m/mordyr i Storfekjøttkontrollen Mordyr per besetning Besetninger m/ kalvingsregistrering i Storfekjøttkontrollen Kalvinger per besetning , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 ammekyr Figur 1: Utvikling av ammekyr totalt i Norge sammenlignet med mordyr i Storfekjøttkontrollen Tabell 2: besetninger og besetningsstørrelse, fylkesvis Besetninger m/mordyr Mordyr per besetning Besetninger m/ kalvingsregistreringer Kalvinger per besetning 1 Østfold 11 22, ,8 Akershus 14 27, ,5 Hedmark , ,8 Oppland , ,6 Buskerud , ,9 Vestfold 92 31, ,4 Telemark , , Aust_Agder 61 17, ,2 Vest_Agder 13 18, ,1 Rogaland , ,8 Hordaland , ,7 Sogn og Fjordane 86 11,1 72 1,1 Møre og Romsdal , ,2 Sør-Trøndelag , ,2 Nord-Trøndelag , ,9 Nordland 29 19, , Troms 4 18, ,7 Finnmark 5 15,4 5 14,4 Totalt , ,1 % av besetninger Figur 3: Besetningsstørrelse i Storfekjøttkontrollen Det er kun besetninger hvor det er registrert en eller flere kalvinger i 215 som blir med på snittberegningen i antall kalvinger/besetning. I figuren inngår kun besetninger som har hatt kalvinger i 215. Ammekyr totalt i Norge (Ldir) Mordyr i Storfekjøttkontrollen 5 Figuren viser antall innmeldte medlemmer i løpet av årsmeldingsåret. I grafen inngår flere medlemmer enn antall besetninger med mordyr presentert i tabell 1. Årsaken er at litt i overkant av 35 medlemmer er rene fôringsdyrbesetninger uten mordyr. besetninger med mordyr i Storfekjøttkontrollen utgjør 6 % av besetningene med ammeku som søkte produksjonstilskudd Mordyrene utgjør 82 % av ammekyrne i samme søknadsrunde. medlemmer Figur 2: Utviklingen av medlems- og mordyrtall medlemmer mordyr mordyr >35 årskyr 16 Årsmelding STORFEKJØTTKONTROLLEN

10 RASEFORDELING Tabell 4: Mordyr, rasevis Mordyr Andel mordyr med innrapportert kalving, % Stambokførte mordyr Hereford Charolais Limousin Simmental Highland Tiroler Grauvieh Blonde d`aquitaine Dexter Galloway NRF Krysning, Krysning, intensiv Sum/Snitt Det er en del etterslep i registreringene, både kalvinger og utrangeringer. I tillegg kan man regne med at det er noe mangelfulle registreringer på kyr som drektighetskontrolleres og konstateres Ikke drektig. En oversikt over hvor mange av mordyrene som det er registrert kalving på innen fristen for årsoppgjøret, illustrerer dette. 1 Sumlinje er større enn 1 For disse rasene ble det ikke foretatt noen telling i årene uten tall. 2 Ny raseberegning i 21 med splitting av e og intensive krysninger gjør at vi ikke kan sammenligne tallene med tidligere år. 3 Se definisjon Andre krysninger under begrep og definisjoner side Fra 214 er rasedefinisjonen endret slik at alle dyr som er over 75 % (12/16) av en rase blir regnet som renraset. Tidligere år var kravet 15/16 deler. Dette medfører en betydelig økning for renrasede dyr fra 214, mens tallet på krysninger har gått ned. Tabell 3: Utvikling av antall mordyr % økning Hereford Charolais Limousin Simmental NRF Highland Cattle Tiroler Grauvieh Blonde d'aquitaine Dexter Galloway Piemontese Andre raser intensiv andre Totalt Fylke Mordyr totalt Tabell 5: Mordyr av ulike raser, fylkesvis Hereford Charolais Limousin Highland Tiroler intensiv Simmental Østfold Akershus/ Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Sumlinje er større enn Endring av rasedefinisjon i 214 gjør store utslag i denne figuren. Figur 4: Utviklingen av antall mordyr av de største rasene 18 Krys. Intensiv Krys. Ekstensiv Charolais Hereford Limousin NRF Simmental Highland Cattle Tiroler Gravieh Andre raser 1,7 % Krysning, andre 3,8 % Krysning, intensiv 19,7 % Krysning, 7,8 % Dexter,6 % Blonde d Aquitaine,7 % Tiroler Grauvieh 1,3 % Figur 5: Prosentvis fordeling av mordyr mellom raser 1 Charolais 2,3 % Hereford 14,1 % 8,3 % Limousin 12,8 % NRF 3,3 % Kjøttsimmental 3,9 % Highland 1,7 % 1 Fra 214 er rasedefinisjonen endret slik at alle dyr som er over 75 % (12/16) av en rase blir regnet som renraset. 18 Årsmelding STORFEKJØTTKONTROLLEN

11 MEDLEMSSTATISTIKK KALVINGSSTATISTIKK For å få et bilde av hvor stor andel av Norges ammekyr som er registrert i en eller annen kontroll, har vi fått tall fra Landbruksdirektoratet (Ldir) og Kukontrollen. 1 ammekyr det ble søkt om produksjonstilskudd til 31.7 årsmeldingsåret. 2 mordyr i Storfekjøttkontrollen og Kukontrollen: Hunndyr som er registrert med minimum én kalving innen 31. desember årsmeldingsåret, og som har stått som innmeldt hele eller deler av året. 3 Mordyr i Storfekjøttkontrollen og Kukontrollen årsmeldingsåret som andel av antall ammekyr søkt produksjonstilskudd 31.7 årsmeldingsåret. 4 besetninger iflg. Landbruksdirektoratet som har søkt om produksjonstilskudd for ammeku 31.7 årsmeldingsåret. 5 besetninger i Storfekjøttkontrollen som har minimum en ku som har registrert minimum et mordyr i årsmeldingsåret. Fylke Ammekyr landet¹ Tabell 6: Medlemsstatistikk, fylkesvis Mordyr Storfekjøttkontrollen² Oppslutning mordyr Storfekjøttkontrollen 3, % Ammekyr i Kukontrollen 2 Oppslutning ammekyr i Kukontrollen 3, % Besetninger m/ ammeku landet 4 Besetninger m/ mordyr Storfekjøttkontrollen 5 Oppslutning besetninger Storfekjøttkontrollen 6, % Østfold Akershus/ Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum/snitt Rase Tabell 7: Alder ved første kalving og kalvingsintervall Alder ved første kalving (mnd)¹ dyr Kalvingsintervall (mnd) dyr Hereford 25, , Charolais 26, , , , Limousin 28, , Simmental 25, , Highland 3, ,6 527 Tiroler Grauvieh 25, ,6 457 NRF 27, ,6 925 Krysning - 25, , Krysning - intensiv 26, , Landet 2 26, , Kalvingsintervall, mnd 14, 13,5 13, 12,5 12, Hereford Charolais Figur 6: Gjennomsnittlig kalvingsintervall Limousin Simmental Ekstensiv Intensiv Alder på førstegangskalvere har vist seg vanskelig å beregne. Dette skyldes i stor grad at eldre kyr fremstår som førstegangskalvere fordi kalvingshistorikk ikke blir registrert når eldre kyr meldes inn i kontrollen. For å få et riktigere tall for alder ved første kalving, tas det i beregningen kun med kviger som er født i besetning som er medlem i kontrollen og kalvingen har skjedd hos produsent som har vært innmeldt hele årsmeldingsåret. 1 Alder ved første kalving for kviger som er født i besetning som er medlem i kontrollen og kalvingen har skjedd hos produsent som har vært innmeldt hele årsmeldingsåret. 2 Sumlinje er større enn 6 Besetninger i Storfekjøttkontrollen som andel av antall besetninger med ammeku søkt produksjonstilskudd 31.7 årsmeldingsåret. Tabellen er bygd på tre litt forskjellige måter å telle kyrne på. Se forklaringen over og avsnittet Begreper og definisjoner. Tallene er dermed ikke helt sammenlignbare, men gir et bilde av andelen norske ammekyr registrert i Storfekjøttkontrollen eller Kukontrollen. Vær oppmerksom på at noen kyr kan være registrert både i Storfekjøttkontrollen og i Kukontrollen. Tabell 8: Gjennomsnittsverdier for kalvingsintervall og besetningstørrelse for besetninger gruppert etter kalvinger per årsku Kalvinger per årsku Kalvingsintervall (mnd) årskyr per besetning Mordyr per besetning Beste 1/3 1,1 12,6 15,1 2,6 Midtre 1/3 1,1 12,5 22,3 26,3 Dårligste 1/3,9 13, 2,9 23,7 Snitt 1, 12,7 19,4 23,5 Kun besetninger > 5 årskyr hvor det er registrert en eller flere kalvinger i 215 er med i tabellen. Dette utgjør besetninger. Snittall her avviker derfor noe fra andre tabeller. 2 Årsmelding STORFEKJØTTKONTROLLEN

12 22 Årsmelding STORFEKJØTTKONTROLLEN

13 1 Prosent av antall fødte kalver. 2 Kalver som registreres som krepert før de øremerkes eller meldes ut som Sjøldau, Mistet eller Nødslakt, før de er 18 dager gamle. 3 Prosent av antall levendefødte kalver. 4 Prosent av antall kalvinger. 5 Sumlinje er større enn Rase % dødfødte % kreperte kalvinger fødte Tabell 9: Dødfødte, kreperte og tvillingfødsler dødfødte Kreperte Dødfødte, før 18 % 1 dager 2, antall Figur 7: Dødfødte kalver i prosent av antall fødte kalver Heref. Charo. Aberd. Lim. Simm. Highl. Tir. NRF Blonde Grau. d Aquit Kreperte før 18 dager 3, % Figur 8: Kreperte kalver før 18 dager i prosent av antall levende fødte kalver Dex. levendefødte Tvillingfødsler, antall Ekst. Int. Tvillingfødsler 4, % Hereford ,1 24 3, ,7 Charolais , , , ,6 21 4,5 82 1,9 Limousin , ,8 73 1,1 NRF ,9 58 3,5 32 2, Simmental ,4 93 4,3 82 3,9 Highland ,9 33 4,6 5,7 Tiroler Grauvieh ,8 28 4,1 11 1,6 Blonde d'aquitaine ,4 17 4,4 2 5,5 Dexter ,2 19 5,3 Krysning, , , ,7 Krysning, intensiv , 378 3, ,4 Landet , , ,3 Andel besetninger Rase Kalvinger Figur 9: Andel besetninger fordelt på frekvens av kalvedødelighet Tabell 1: Kalvingsvansker og fødselsvekter Noe kalvingsvansker, %¹ Store kalvingsvansker, %¹ Hanndyr Fødselsvekt 2 Hanndyr Hunndyr Fødselsvekt 2 Hunndyr Hereford ,1 2,6 41, , Charolais ,8 2,5 45, , ,3 1,9 38, ,7 923 Limousin ,2 3, 43, , Simmental , 3, 46, ,9 566 Blonde d'aquitaine 363 4,7 2,2 46,6 8 43,4 9 Highland 79 1,6,7 29, ,6 59 Tiroler Grauvieh 677 7,7 2,8 42, ,4 131 Dexter 362 5,2 4,1 2, ,7 97 NRF ,2 1,7 42, ,9 38 Krysning, lett ,1 2,3 41, , 78 Krysning, tung ,4 2,4 44, , Landet ,4 2,4 43, , % av kalvinger Figur 1: Kalvingsvansker i prosent av antall kalvinger % dødfødte % kreperte før 18 dager 1-4,99 5-9, , ,99 >2 Heref. Charo. Aberd. Lim. Simm. Blonde d Aquit. Highl. Tir. Grau. Dex. NRF Ekst. Int. 1 Prosent av antall kalvinger. 2 Fødselsvektene har tatt utgangspunkt i kalvenes rase. De øvrige statistikker i tabellen tar utgangspunkt i kyrnes/mødrenes rase. 3 Sumlinje er større enn 1 Noe kalvingsvansker Store kalvingsvansker Heref. Charo. Aberd. Lim. Simm. Highl. Tir. NRF Blonde Grau. d Aquit. Dex. Ekst. Int Årsmelding STORFEKJØTTKONTROLLEN

14 Figur 11: Spredning av kalvingene gjennom året, regionvis % av kalvingene Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge 5 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember INSEMINERINGSSTATISTIKK I insemineringsstatistikken er det tatt utgangspunkt i de insemineringer som er registrert i 215. Insemineringer blir automatisk overført fra Geno. Tallene tar utgangspunkt i rasen på hunndyret som er inseminert. 1 Sumlinje er større enn summen av alle raser, da Tabell 11: Insemineringsstatistikk Rase insemineringer totalt dyr inseminert Insemineringer per dyr Charolais ,4 Limousin ,5 Hereford , ,3 Simmental ,3 Tiroler Grauvieh ,4 NRF ,4 Krysning, tung ,4 Krysning, lett ,4 Sum/snitt ,4 Figur 12: Andel mordyr inseminert % inseminert Hereford Charolais Limousin Simmental Tiroler NRF Grauvieh Ekstensiv Intensiv Årsmelding STORFEKJØTTKONTROLLEN

15 SLAKTERESULTATER 1 Sumlinje er større enn Tabell 12: Slakteresultater Ung okse Rase slakt Slaktevekt (kg) Klasse Fettgruppe Alder v/slakt (mnd) Slaktetilvekst (g/dag) Hereford ,8 (R-) 7,6 (3) 16,8 546 Charolais ,4 (R+) 6,2 (2+) 16, ,2 (R-) 7,9 (3) 16,7 54 Limousin ,4 (U-) 5,8 (2+) 15,7 657 Simmental ,3 (R ) 6 (2+) 16,3 672 Blonde d' Aquitaine ,4 (U-) 4,5 (2) 18,6 713 Tiroler Grauvieh ,8 (R ) 6,1 (2+) 16,7 544 NRF ,4 (O) 6,5 (3-) 17,1 551 Krysning ,8 (R-) 7 (3-) 16,3 67 Krysning intensiv ,6 (R+) 6,5 (3-) 16,7 644 Snitt/sum ,9 (R-) 6,6 (3-) 16,4 635 Fettgruppe Slaktevekt, kg Hereford Charolais Figur 13: Gjennomsnittelig fettgruppe for Ung okse Limousin Simmental Blonde NRF d Aquitaine Intensiv Figur 14: Gjennomsnittlig slaktevekt Ung okse Hereford Charolais Limousin Simmental Blonde NRF d Aquitaine Grauvieh Ekstensiv Ekstensiv Intensiv Rase Hereford Charolais Limousin Simmental Blonde d' Aquitaine Tiroler Grauvieh NRF Krysning, Krysning, intensiv Tabell 13: Slakt av Ung okse gruppert etter slaktetilvekst Slaktetilvekst (g/dag) Slaktevekt (kg) Klasse Fettgruppe Tabell 14: Slakteresultater Kvige Rase slakt Slaktevekt (kg) Klasse Fettgruppe Alder v/slakt (mnd) Alder v/slakt (mnd) Høyeste 1/ ,5 (R ) 8,3 (3) 15,9 Midtre 1/ ,9 (R-) 7,9 (3) 17,3 Laveste 1/ ,9 (O+) 6,7 (3-) 18,5 Høyeste 1/ ,1 (U-) 6,8 (3-) 15,5 Midtre 1/ ,5 (U-) 6,3 (2+) 16,7 Laveste 1/ ,5 (R+) 5,5 (2+) 18,1 Høyeste 1/ (R ) 8,6 (3+) 15,9 Midtre 1/ ,2 (R-) 8,1 (3) 17,3 Laveste 1/ ,2 (O+) 6,6 (3-) 18,9 Høyeste 1/ (U ) 6,2 (2+) 14,4 Midtre 1/ ,5 (U ) 5,9 (2+) 16,2 Laveste 1/ ,6 (U-) 5,2 (2) 18,3 Høyeste ,3 (R+ ) 6,8 (3-) 15,5 Midtre ,4 (R ) 6, (2+) 16,5 Laveste ,3 (R-) 5,2 (2 ) 18,4 Høyeste (U ) 4,5 (2 ) 16,8 Midtre (U ) 4,2 (2-) 2, Laveste ,4 (R+) 4,5 (2 ) 19,7 Høyeste ,5 (R+) 6,6 (3-) 15,7 Midtre ,9 (R ) 6,2 (2+) 17,3 Laveste ,9 (R-) 5,6 (2+) 19, Høyeste 1/ ,9 (O+) 7, (3-) 17, Midtre 1/ ,4 (O ) 6,6 (3-) 18,2 Laveste 1/ ,8 (O ) 5,9 (2+) 19,1 Høyeste 1/ (R ) 7,8 (3) 15,8 Midtre 1/ ,8 (R-) 7,1 (3-) 17,2 Laveste 1/ ,8 (O+) 6,2 (2+) 18,6 Høyeste 1/ ,5 (U-) 7,1 (3-) 15,7 Midtre 1/ ,7 (R+) 6,6 (3-) 17,1 Laveste 1/ ,5 (R ) 5,9 (2+) 18,6 Slaktetilvekst (g/dag) Hereford ,9 (O+) 8,6 (3+) 17,4 374 Charolais ,6 (R ) 7,3 (3-) 16, ,5 (R-) 9,7 (4-) 17,2 393 Limousin ,8 (R+) 7,1 (3-) 15,9 47 Simmental ,7 (R ) 7,5 (3) 17,7 441 NRF ,5 (O) 7,5 (3) 19, 49 Krysning ,2 (O+) 8,5 (3+) 16,6 412 Krysning intensiv ,2 (R-) 8,2 (3) 16,6 442 Sum/snitt , (R-) 7,9 (3) 16,6 442 Dyrene er gruppert etter slaktetilvekst. Tabellen viser gjennomsnittlig slaktevekt, klasse, fettgruppe og slaktealder i de ulike gruppene. For de andre rasene foreligger det for lite tallmateriale til at denne statistikken blir pålitelig. 1 Sumlinje er større enn 28 Årsmelding STORFEKJØTTKONTROLLEN

16 1 Sumlinje er større enn Tabell 15: Slakteresultater Ung ku Rase slakt Slaktevekt (kg) Klasse Fettgruppe Alder v/slakt (mnd) Slaktetilvekst g/dag Hereford ,2 (O ) 9,4 (3+) 34,5 24 Charolais ,7 (R-) 6,9 (3-) 34, ,8 (O+) 9,8 (4-) 35,7 242 Limousin ,4 (R-) 6,7 (3-) 35,4 264 Simmental ,6 (O+) 6,1 (2+) 33,3 258 NRF ,9 (O-) 7,6 (3 ) 28,8 245 Krysning, ,1 (O ) 8,5 (3+) 35,5 242 Krysning, intensiv , (O+) 7,7 (3 ) 34,3 265 Sum/snitt ,9 (O+) 7,8 (3 ) 34,8 26 TILVEKSTER OG VEKTER 1 Sumlinje er større enn Tabell 16: Slakteresultater Ku Rase slakt Slaktevekt (kg) Klasse Fettgruppe Alder v/slakt (år) Slaktetilvekst Hereford ,7 (O+) 11, (4 ) 7,7 111 Charolais ,8 (R-) 8, (3 ) 7, ,6 (O+) 1,4 (4-) 7,8 16 Limousin ,7 (R ) 8,3 (3 ) 7,4 126 Simmental ,9 O+) 8, (3 ) 7,4 122 NRF ,7 (O-) 8,1 (3 ) 6,1 115 Krysning, ,2 (O ) 9,6 (4-) 7,7 14 Krysning, intensiv ,1 (O+) 8,9 (3+) 7,3 124 Sum/snitt , (O+) 9,1 (3+) 7,5 121 Klasse R+ R R- O+ O O- P+ Figur 15: Gjennomsnittlig slakteklasse for Kvige, Ung ku og Ku Hereford Charolais Limousin Simmental NRF Ekstensiv Kvige Ung ku Ku Intensiv Rase Tilvekst -2 dager, g/dag Tabell 18: Levendetilvekst og korrigerte vekter for hanndyr Korrigert 2- dagers vekt, kg dyr Tilvekst dager, g/dag Korrigert 365- dagers vekt, kg dyr Hereford Charolais Limousin Simmental Krysning -intensiv Krysning Snitt/sum Rase Tilvekst -2 dager, g/dag Tabell 19: Levendetilvekst og korrigerte vekter for hunndyr Korrigert 2- dagers vekt, kg dyr Tilvekst dager, g/dag Korrigert 365- dagers vekt, kg dyr Tilvekst dager, g/dag Korrigert 55- dagers vekt, kg dyr Hereford Charolais Limousin Simmental Krysning Krysning -intensiv Snitt/sum Figur 16: Tilvekst fra - 2 dagers alder 1 Sumlinje er større enn Tilvekst levendevekt er beregnet på alle hanndyr som har korrigert 2-dagersvekt med veiedato i 215, og/eller korrigert 365-dagersvekt med veiedato i 215. Selve tilvekstberegningen tar ikke utgangspunkt i korrigert vekt, men i veid vekt. 1 Sumlinje er større enn Tilvekst levendevekt er beregnet på alle hunndyr som har korrigert 2-dagersvekt med veiedato i 215, og/eller korrigert 365-dagersvekt med veiedato i 215, og eller 55- dagersvekt med veiedato i 215. Selve tilvekstberegningen tar ikke utgangspunkt i korrigert vekt, men i veid vekt. 14 Tabellen sammenligner andel nødslakt i ulike slaktegrupper for Storfekjøttkontrollen og for alt storfeslakt på landsbasis (Klassifiseringsstatistikken). Slaktegruppe Tabell 17: Andel nødslakt i Storfekjøttkontrollen og for storfe på landsbasis slakt Storfekjøttkontrollen % nødslakt Storfekjøttkontrollen slakt landsbasis % nødslakt landsbasis Kalv , ,9 Ung Okse , ,4 Okse , ,8 Kvige , ,6 Ung Ku , , Ku , ,9 Tilvekst levendevekt, g/dag Hereford Charolais Limousin Simmental Snitt/Sum Intensiv Ekstensiv Hanndyr Hunndyr 3 Årsmelding STORFEKJØTTKONTROLLEN

17 Tilvekstberegningen tar utgangspunkt i veid vekt. For de andre rasene foreligger det for lite tallmateriale til at denne statistikken blir pålitelig. 1 Prosent av antall levende kalver født i 215 av aktuell rase. 2 Prosent av antall levende kalver født i 214 av aktuell rase. 3 Sumlinje er større enn Vektregistreringer er ikke obligatoriske i Storfekjøttkontrollen. Det er mulig å registrere både veide vekter og brystmål. Tabellen viser andel dyr av hver rase som har fått registrert vekter som er innenfor intervallene for de korrigerte vektene i 215. Det er ikke skilt på om vektregistreringene er fra veide vekter eller brystmål. Hereford Charolais Rase Limousin Simmental Krysning Krysning intensiv Tabell 2: Dyr inndelt i grupper etter levende tilvekst -2 dager Tilvekst -2 dager (g/dag) Hanndyr Hunndyr Beste 1/ Midtre 1/ Dårligste 1/ Beste 1/ Midtre 1/ Dårligste 1/ Beste 1/ Midtre 1/ Dårligste 1/ Beste 1/ Midtre 1/ Dårligste 1/ Beste 1/ Midtre 1/ Dårligste 1/ Beste 1/ Midtre 1/ Dårligste 1/ Beste 1/ Midtre 1/ Dårligste 1/ Tabell 21: Vektregistreringer Rase Fødselsvekt 2-dagersvekt 365-dagersvekt % 1 % 1 % 2 Hereford Charolais Limousin Simmental Blonde d' Aquitaine Highland Tiroler Grauvieh Dexter NRF intensiv Snitt/sum Figur 17: Andel dyr med vektregistrering Tabell 23: Utvikling av registrerte helseopplysninger i Storfekjøttkontrollen Forebyggende behandlinger Tabell 22: Korrigert 2 dagersvekt pr 1 kg årsku 2-dagersvekt pr 1 kg årsku, kg Beste 1/3 74,8 Midtre 1/3 64,3 Dårligste1/3 51,4 Snitt 63,4 HELSE Sjukdomsbehandlinger Ikke sjukdomsrelaterte behandlinger 1 Sum alle helseregistreringer besetninger m/helsereg. behandlinger per besetning Som et mål på effektiviteten i ammekuproduksjonen, der man tar høyde for besetningens reproduksjon (kalver født), utrangeringsfrekvens for kyr, kalvetap, 2-dagersvekter og mordyrstørrelse, har vi beregnet faktoren 2-dagersvekt per 1 årsku. Kun besetninger som har veid > 8% av kalvene er med i grunnlaget for tabellen. 155 besetninger inngår i tabellen. Helseopplysninger i Storfekjøttkontrollen er viktig for dokumentasjon for forbruker og i forebyggende helsearbeid. 1 Kastrering/sterilisering og avhorning. Prosent Fødselsvekt 2-d vekt 365-d vekt Heref. Charo. Aberd. Lim. Simm. Blonde d Aquit. Highl. Tir. Grau. Dex. NRF Ekst. Int. 32 Årsmelding STORFEKJØTTKONTROLLEN

18 Figur 18: Andel besetninger som registrer helsekortdata i Storfekjøttkontrollen % av besetninger % Besetninger med helseregistreringer Kun sjukdommer som utgjør mer enn 2 % av totalen vises i figuren. De resterende sjukdommene er samlet i kategorien Andre. 23,8% 1,5% 1,6% 1,5% 1,7% 1,8% 1,9% 2,1% 2,2% 2,2% 2,2% 2,4% 2,9% 6,1% 2,4% 2,6% Figur 19: Rapporterte sjukdommer og veterinærbehandlinger 24,7% 6,4% 1,% 65 Forebyggende, ringorm 283 Lus 251 Uspesifikke luftveisinfeksjoner 332 Brunstsynkronisering 323 Fødselsvansker 335 Kastrering/sterilisering 325 Skjedeframfall 364 Leddsjukdommer 282 Klauvsjukdom unntatt Mastitt, klinisk, alvorlig eller moderat 266 Parasittære sjukdommer 32 Børfremfall 33 Aborter med uspesifikk årsak 326 Tilbakeholdt etterbyrd 362 Leddsjukdommer, alder < 1 mnd 294 Navlebetennelse 363 Leddsjukdommer, alder 1-6 mnd 246 Smittsomme luftveisinfeksjoner (BRSV o.l.) Andre Figur 2: Rapporterte forebyggende behandlinger 16% 2% 5% 3% 3% 17% 55% 78 Avhorning 766 Forebyggende, parasittære sjukdommer 783 Forebyggende, lus 746 Forebyggende, smittsom luftveisinfeksjon (BRSV) 743 Forebyggende, miltbrannemfysem 888 Forebyggende, vitamin- eller mineralmangel Andre 34 Årsmelding STORFEKJØTTKONTROLLEN

19 STORFEKJØTTKONTROLLEN 214 ÅRSMELDING STORFEKJØTTKONTROLLEN Storfekjøttkontrollen er den landsomfattende husdyrkontrollen for kjøttfe, kjøttfekrysninger og fôringsdyr. Kontrollen er åpen for alle storfeprodusenter i Norge. Medlemskapet organiseres via slakteriene, mens Animalia har den sentrale administrasjonen. Storfekjøttkontrollen er et nettbasert program med en rekke rapporter tilgjengelig for alle medlemmer i Storfekjøttkontrollen. Du kan velge om du vil registrere besetningsopplysninger selv, eller la en rådgiver gjøre det. Du trenger ikke egen programvare. Alt du trenger er PC med nettilgang. Som medlem i Storfekjøttkontrollen får du: Enklere registrering som krever mindre arbeid Lettfattelige styringslister over dyr og arbeidsoppgaver Nyttige rapporter og noteringslister Automatiske overføringer av slaktedata og avlsverdier Automatisk oppdatering av Husdyrregisteret For mer info se Storfekjottkontrollen/ animalia@animalia.no TLF: Fax: Lørenveien 38 Pb 396 Økern, 513 Oslo