Byrådssak /10. Dato: 10. februar Byrådet. Friere skolefritid SARK Hva saken gjelder:

Transkript

1 Dato: 10. februar 2010 Byrådssak /10 Byrådet Friere skolefritid ASKI SARK Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette frem sak om "Friere skolefritid". I byrådets tiltredelseserklæring ble følgende varslet fremlagt av byrådet for bystyret: "Gjennomgang av skolefritidsordningen i Bergen - En helhetlig gjennomgang av kvalitet, tilbud, pris, kostnader og kompetanse i SFO ved alle skoler i Bergen." På denne bakgrunn er det gjennomført en spørreundersøkelse i alle kommunale skolefritidsordninger, som tar for seg ulike sider av tilbudet. Gjennom kartleggingen av den kommunale skolefritidsordningen har en avdekket at det finnes et rikt og variert tilbud i skolene. Forskjellige aktiviteter og lokale variasjoner gir de ulike skolefritidsordningene et særpreg, og skaper lokalt initiativ og engasjement. Det skapes et godt grunnlag for allsidig lek og aktivitet gjennom satsning på mange ulike områder. Undersøkelsen har imidlertid vist at enkelte aspekter ved skolefritidsordningen kan utvikles videre for å sikre et kvalitetsmessig godt tilbud for barna, også i fremtidens skolefritidsordning. Gjennom fri lek og sosial samhandling skal barn oppleve helhet og sammenheng i hverdagen. Skolefritidsordningen skal i denne omgang ikke være en utvidelse av skoledagen, men en arena hvor vennskap og relasjoner får tid til å vektlegges og utvikles. Mange av de kommunale skolefritidsordningene har et rikt og variert utvalg av aktiviteter og satsningsområder. For å sikre et mer likeverdig aktivitetstilbud mellom de ulike kommunale skolefritidsordningene, ønsker byrådet at hver kommunale skolefritidsordning som et minimum skal ha en fast aktivitet eller et satsningsområde. Aktiviteten skal være organisert og planlagt av voksne. Alle barn som er med i skolefritidsordningen skal ha mulighet til å delta. Foreldre og foresatte må informeres og gis innsikt i den aktiviteten som planlegges. Dette vil være et ledd i å heve kvaliteten og sikre et mer likeverdig aktivitetstilbud mellom de ulike kommunale skolefritidsordningene. Det finnes private fritidsordninger som har egne fritidstilbud for barn før og etter skoletid. Byrådet ønsker å tilrettelegge og oppmuntre for at private fritidsordninger skal få mulighet til å tilby aktiviteter til dem som ønsker det. Ved å tilrettelegge for at private fritidsordninger skal kunne motta tilskudd fra kommunen, såfremt disse er godkjent, vil foreldre og barn i bergensskolen få økt valgfrihet og et mer variert aktivitetstilbud. 1

2 Byrådet vil tilrettelegge for større brukermedvirkning i de ulike lokale skolefritidsordningene. Foreldre og foresatte skal få mulighet til å gi tilbakemeldinger på sitt lokale skolefritidstilbud gjennom årlige digitale undersøkelser. I tillegg ønsker en at hver enkelt skole skal øke tilgjengeligheten, informasjon og kunnskap om det lokale skolefritidstilbudet gjennom å heve kvaliteten på skolens nettsider. Byrådet ønsker at hver enkelt skole og skolefritidsordning har fokus på å tilrettelegge for et fortsatt godt hjem-skole samarbeid. Byrådet vil innføre søskenmoderasjon i skolefritidsordningen fra For familier med flere enn 2 barn i SFO innføres det 25 prosent moderasjon pr. barn fra og med det tredje barnet. Byrådet mener at dette er et viktig tiltak for å inkludere familier med mange barn i skolefritidstilbudet. Bystyret har vedtatt en ny skoleledelsesmodell for bergensskolen "Skoleledelse for fremtiden i Bergen", b-sak 412/09. Byrådet ønsker i tråd med premissene som er fremlagt i denne saken å understreke skolefritidsordningens posisjon og status som en del av skolens overordnede virksomhet. Alle SFO-ledere som har godkjent 3-årig høyskoleutdanning vil få ny stillingstittel som avdelingsleder-sfo. SFO-ledere uten godkjent høyskoleutdanning beholder tittel som daglig leder for SFO. Alle SFO-ledere skal få ta del i den nye ledelsesorganiseringen ved skolene. Byrådet vil at skolefritidsordningen skal være en aktiv deltaker i fremtidens bergensskole. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådets tiltredelseserklæring. "Gjennomgang av skolefritidsordningen i Bergen - En helhetlig gjennomgang av kvalitet, tilbud, pris, kostnader og kompetanse i SFO ved alle skoler i Bergen." Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret slutter seg til sak om "Friere skolefritid". 2. SFO-ledere med minst 3-årig godkjent høyskoleutdanning får stillingstittel som avdelingsleder-sfo. SFO-ledere uten godkjent 3-årig høyskoleutdanning opprettholder stillingstittel som daglig leder SFO. Alle SFO-ledere blir formelt deltaker i skolens ledelsesteam. Ved mindre skoler kan avdelingsleder for trinn også ha ansvar for SFO. Dette forutsetter at avdelingsleder innehar formelle kompetansekrav som definert i hovedtariffavtale og opplæringslov. 3. Når SFO-ledere tilsettes stilles det som krav at kandidatene skal ha minimum 3-årig godkjent høyskoleutdanning. 4. De kommunale skolefritidsordningene skal som et minimum ha et fast aktivitetstilbud. 5. I tråd med vedtatt budsjett for 2010, reduseres foreldrebetaling fra høsten 2010 med 190 kr. både for heldags- og halvdagsplass. 2

3 6. Det gjennomføres årlige digitale foreldreundersøkelser som skal måle tilfredsheten med det kommunale skolefritidstilbudet. 7. Det utredes en ny stykkprisfinansiering iht. selvkostkalkyle for SFO, som skal gi tilskudd til godkjente private fritidsordninger etter antall barn. 8. Det innføres søskenmoderasjon i SFO fra For familier med flere enn 2 barn i SFO innføres det 25 prosent moderasjon fra og med det 3 barnet. 9. Gjeldende håndbok og vedtekter for skolefritidsordningen revideres i tråd med premissene som er fremlagt i saken. Monica Mæland byrådsleder Filip Rygg byråd for barnehage og skole Utrykte vedlegg: - Database. SFO undersøkelse. 3

4 Saksutredning: 1. Bakgrunn. I byrådets tiltredelseserklæring ble følgende varslet fremlagt av byrådet for bystyret: "Gjennomgang av skolefritidsordningen i Bergen - En helhetlig gjennomgang av kvalitet, tilbud, pris, kostnader og kompetanse i SFO ved alle skoler i Bergen." På denne bakgrunn er det gjennomført en spørreundersøkelse i alle kommunale skolefritidsordninger, som tar for seg ulike dimensjoner av tilbudet. Saken har vært til drøfting med organisasjonene den Nasjonale føringer I lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, (opplæringslova) fremkommer det at: "Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn." (Opplæringsloven 13-7). Kunnskapsdepartementet (KD) setter et skille mellom ordinær grunnskoleopplæring og skolefritidsordningen som et frivillig tilbud før og etter skoletid. Først og fremst skal tilbudet være en trygg oppholdsplass for barn utover skoletid, gi omsorg og tilsyn, i tillegg til å legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter som er tilpasset barnas og foresattes behov. SFO skal inngå som en del av skolens virksomhet, og barna skal oppleve helhet og sammenheng i hverdagen. Arealene inne og ute skal være tilpasset til den aktiviteten som utføres. Skolefritidsordningen skal ha vedtekter som fastsettes lokalt av kommunen. Vedtektene skal som et minimum inneholde følgende bestemmelser (Opplæringsloven 13-7): Eierforhold. Opptaksmyndighet. Opptakskriterier. Opptaksperiode og oppsigelse av plass. Foreldrebetaling. Leke- og oppholdsareal. Daglig oppholdstid og årlig åpningstid. Bemanning og ledelse. Kommunen kan kreve utgiftene til skolefritidsordningen dekket gjennom foreldrebetaling. I tillegg kan kommunen bruke private fritidsordninger til å oppfylle kommunens plikt til å ha skolefritidsordning. "Kommunen kan nytte andre til å oppfylle plikten til å ha et tilbud om skolefritidsordning, dersom de ellers oppfyller vilkårene i denne paragrafen" (opplæringsloven 13-7). Det er kommunen som skal føre tilsyn med de private skolefritidsordningene. Opplæringsloven har pr. i dag få føringer for organisering, kvalitet og innhold i SFO. En har imidlertid nasjonale signaler/føringer som vil berøre SFO: Leksehjelp, kulturskole for alle, samt utvidet timetall på barnetrinnet. Leksehjelp i SFO 4

5 Regjeringen sendte ut høringsforslag høsten 2009 vedrørende innføring av 8 uketimer gratis leksehjelp etter ordinær skoletid for alle elever fra 1.-4.årstrinn. I forslaget vil retten til leksehjelp tilsvarende gjelde for private grunnskoler som er godkjent etter opplæringslovens Kulturskole for alle I 2009 satt regjeringen ned et eget utvalg som skal utrede mulighetene for bedre samarbeid mellom kulturskolene og skole/sfo. Målsettingen er å utvikle et mer omfattende kulturtilbud i tilknytning til skole/sfo, og kunne utvikle kvaliteten på det lokale SFO tilbudet. En vil gjøre forsøk med lokale skolefritidsordninger, med utgangspunkt i modeller med og uten foreldrebetaling. Forsøket skal omfatte mellom 7000 og barn. Utvalget vil levere sin innstilling til regjeringen i løpet av våren 2010, og det er bevilget midler til tiltaket i statsbudsjettet for Utvidet timetall på barnetrinnet I st. meld. 16 ( ): "Tidlig innsats for livslang læring", vedtok regjeringen å gjennomføre en gradvis utvidelse av skoledagen på barnetrinnet opp til 28 undervisningstimer i uken. Utvidet timetall i den ordinære grunnskolen de siste årene har tilsvarende ført til en generell reduksjon i oppholdstiden i SFO. Fra 2002 til 2005 er skoledagen på barnetrinnet utvidet med til sammen 12 timer fra årstrinn. Siste økning i timetallet ble iverksatt høsten 2008 med 5 uketimer (60 min. enhet). I gjennomsnitt har skoledagen for elevene fra årstrinn økt med 1 time, til 23 timer pr. uke. Tilsvarende har SFO fått en reduksjon i oppholdstiden fra 22 timer til 20,33 timer i uken. (45 min. enhet). Forskning om skolefritidsordningen I 2002 ble det foretatt en nasjonal evaluering av skolefritidsordningen (Kvello & Wendelborg 2002). Foreldre og ansatte i SFO var blant hovedinformantene i evalueringen. Denne inkluderte 20 kommuner på landsbasis, og tillegg var fire kommuner gjenstand for en dypere analyse av skolefritidstilbudet. Evalueringen konkluderte med at foreldre og ansatte i ordningen så på det som viktig at barn får tilsyn, omsorg, leke fritt og igangsette egeninitierte aktiviteter. Mulighet for sosial læring ble også understreket som en viktig del av tilbudet. Foreldre og foresatte vurderte tilbud som eksempelvis leksehjelp, som mindre viktig enn det en oppfattet som kjernetilbudet, lek og læring i sosial kompetanse. I tillegg oppfattet foresatte at det eksisterte et klart skille mellom den ordinære grunnskoleopplæringen og skolefritidstilbudet. Ansatte i SFO opplevde at samarbeidet mellom skole/sfo var begrenset. Evalueringen viser at det var en bred enighet mellom foresatte og ansatte i SFO om at skolefritidstilbudet er og bør være en arena for fri lek, hvor voksne omsorgspersoner utfører tilsyn med barn som etablerer og utvikler relasjoner. Sintef (2008) viser i sin rapport om utvidet skoledag, "Mer tid - Bedre skole?" at utvidet timetall i den ordinære grunnskolen har hatt flere konsekvenser for SFO. Rapporten peker på at SFO er blitt et mer begrenset tilbud mht. hvilke aktiviteter en kan tilby. SFO tiden har blitt 5

6 en "ventetid", hvor en ikke har de samme muligheter til å igangsette aktiviteter som tidligere. I tillegg har flere SFO fått mindre ressurser pga redusert foreldrebetaling, når timetallet i SFO er gått ned. 1.2 Lokale føringer Vedtekter og håndbok for SFO i Bergen kommune Bergen bystyre vedtok høsten 2005 "Reviderte vedtekter og felles håndbok for skolefritidsordningen i Bergen kommune", b-sak 304/05. Dagens reviderte vedtekter for skolefritidsordningen kom på bakgrunn av et ønske om brukertilpasning og økt fleksibilitet for brukergruppen. Myndighet til å ta avgjørelser for den enkelte skolefritidsordning er delegert til rektor i samråd med skolens øvrige rådsorganer. Iht. gjeldende vedtekter skal Bergen kommune sin skolefritidsordning være kjennetegnet av trygghet, sikkerhet, fri lek, ulike kultur- og fritidsaktiviteter og omsorg for det enkelte barn. Hver enkelt skolefritidsordning skal utarbeide planer for utvikling av virksomheten. Det oppfordres til samarbeid med idrettsorganisasjoner, frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, samt kulturskolen for å få et større mangfold i tilbudet. Leksehjelp Bergen kommune har i flere år gitt tilskudd til leksehjelp på ettermiddagstid for elever i grunnskolen. Høsten 2009 mottok kommunen en høring fra kunnskapsdepartementet vedrørende forslag om leksehjelp for 1.-4 årstrinn etter ordinær skoletid. Forslaget innbefatter 8 timer ukentlig gratis leksehjelp fordelt fra 1.-4 årstrinn (2 timer pr. trinn). Organisering av tilbudet vil en komme tilbake til. Tilbudet om leksehjelp er i regjeringens forslag planlagt å starte fra høsten Kommunal skoletilsynsordning I Bystyresak 65/07 ble det bestemt at ungdomsskolelever med spesielle behov skulle få tilbud om en ekstra tilsynsordning (STO). Skoletilsynsordningen skal dekke behovet for tilsyn utenom den ordinære skoletid for elever med særskilte behov på årstrinn. Det skal tas utgangspunkt i gjeldende retningslinjer for skolefritidsordningen på barnetrinnet, men med en hensiktsmessig brukertilpasning. Bergen kommune har i høringssvar vedrørende "Rett til læring" etterlyst klarerer retningslinjer rundt det kommunale servicetilbudet. Kartlegging av den kommunale SFO Høsten 2009 ble det gjennomført en spørreundersøkelse i alle kommunale skolefritidsordninger. Kartleggingen tok for seg ulike områder av SFO tilbudet: Innhold/aktiviteter o Satsningsområder o Andre aktivitetstilbud o Samarbeid med kulturskolen o Samarbeid med andre o Ekstrabetaling måltid m.m o Elever med spesielle behov Informasjon mellom foresatte og SFO o Ulike informasjonskanaler mellom foresatte og SFO 6

7 Ledelse og bemanning o Skolens lederteam o Utdanning personale o Personalets ansiennitet og erfaring Arealer og sambruk o Primærbase o Sambruk o Uteareal o Nærområde Svarprosenten på kartleggingen er god. Av 71 kommunale SFO har 64 avgitt besvarelse, noe som gir en svarprosent like over 90 prosent. Dette gir en mulighet til å kunne si noe generelt om tilbudet sett i lys av spørsmålene en har stilt. Saksutredningen tar utgangspunkt i kartleggingen av alle kommunale skolefritidsordninger, tilbakemeldinger fra enkelte SFO-ledere mht. kartleggingen, drøfting på rektormøte i Bergenhus og Årstad bydel, samt referansegruppemøte med organisasjonene. Saken har vært til drøftingsmøte med organisasjonene den Tilbud og aktiviteter I tråd med nasjonale retningslinjer, skal Bergen kommune sitt skolefritidstilbud gi barna utvikling og stimulering gjennom fri lek, trygghet og omsorg. Tilbudet skal med andre ord ikke være et pedagogisk tilbud, men et oppholdstilbud som aktiviserer og gir barna ulike fritidstilbud. Skolefritidsordningen skal være kjennetegnet av: Lek, fri lek Kulturaktiviteter Fritidsaktiviteter Omsorg og tilsyn Sikkerhet Vedtektene oppfordrer blant annet til samarbeid med idrett, kulturskolen og andre private aktører. Prisene for ordningen avhenger av årlig budsjettbehandling i bystyret. Resultater fra undersøkelsen Hele 72 prosent av de kommunale ordningene opplyser at de har spesielle satsningsområder. En må imidlertid ta høyde for at flere av dem som svarer nei på dette spørsmålet oppfatter at de har flere ulike satsningsområder, og spesifiserer også dette i undersøkelsen. Satsningsområdene til ordningene varierer fra fysisk aktivitet, leksegrupper/leksehjelp, turer og friluftsliv, mat & helse til samarbeid med idrettslag og andre kulturinstitusjoner. Nesten 83 prosent av de ulike kommunale ordningene har egne aktiviteter i regi av skolen eller SFO. Disse tilbudene går gjerne ut på leksehjelp med veiledning, tilbud om å gjøre lekser, idretts- og/eller kulturaktiviteter. Mange SFO vektlegger idrettsrelatert aktivitet og bevegelse. 67 prosent av de kommunale ordningene har en eller annen form for idrettsaktivitet. Dette varierer fra bruk av skolens gymsal, til organiserte uteaktiviteter, friluftsgrupper og turer på langdager. En del har også samarbeid og avtaler med idrettslag, fotballag, basketballklubber og lignende. 7

8 I undersøkelsen er det skilt mellom SFO som tilbyr barna å gjøre lekser, og som tilbyr leksehjelp med veiledning. En overvekt av ordningene tilbyr barna å gjøre lekser i SFO tiden (64 prosent). Det er færre SFO som har tilbud om leksehjelp med veiledning (34 prosent). Noen av disse mottar tilskudd til leksehjelp. Kulturaktivitetene i SFO varierer. En god del av ordningene har imidlertid tilrettelagt for at enkelte av barn får mulighet til å gå på kulturskolen i SFO tiden (48 prosent). Når det gjelder et fast samarbeid med kulturskolen (gruppetilbud) er det bare 3 ordninger som hevder de har et slikt samarbeid. Et hovedinntrykk fra tilbakemeldingene fra SFO-lederne er at mange ordninger fremhever "læring i sosial kompetanse og samhandling" som noe av det viktigste ordningen kan tilby. Dette understøttes av forskningsrapporten fra Sintef (2008). Utvikling av sosiale relasjoner og samhandling med andre barn og voksne er viktige elementer av arbeidet som utføres i SFO. Blant de ulike SFO svarer en av dem at de vektlegger tiltak mot mobbing iht. handlingsplanen. Utfordringer: Sikre en hensiktsmessig fordeling (balanse) mellom organiserte aktiviteter og fri lek. Fortsatt utvikling og samarbeid med lokale lag og organisasjoner. Byrådet mener Byrådet mener at skolefritidsordningen først og fremst skal være et frivillig leke- og oppholdstilbud for barna, som gir trygghet, omsorg og tilsyn. Barn skal oppleve at skolefritidsordningen er en plass hvor vennskap etableres og utvikles gjennom fri lek og samvær. Byrådet mener det er positivt at de ulike ordningene er opptatt av å gi barna et godt tilbud ved å tilrettelegge med ulike aktiviteter. Mange skolefritidsordninger har flere type ulike aktiviteter med og uten bindende påmelding. Byrådet ønsker å synliggjøre kvaliteten i de ulike lokale skolefritidsordningene. Alle kommunale skolefritidsordninger skal ha minst et fast aktivitets/satsningsområde, ved siden av å være et leke- og oppholdstilbud. Aktiviteten/satsningen skal planlegges av de ansatte i SFO, og inngå som en helhet i det overordnede satsingsområdet ved skolen. Dette skal gjenspeiles i årsmeldinger, og virksomhetsplaner for SFO. Aktiviteten skal inngå som en del av det overordnede ansvaret for rektor med tanke på innarbeiding i årsplaner og virksomhetsplaner for SFO. Aktiviteten skal være et tilbud for barna ved siden av å være et leke- og oppholdstilbud. Det bør være bindende påmelding, og foreldre/foresatte bør informeres om den planlagte aktiviteten god tid i forveien. På denne måten kan aktiviteten planlegges og utføres mht. å oppnå best mulig kvalitet. Aktiviteten kan gjerne inneholde: Idrettsrelaterte elementer. Kulturrelaterte elementer. Andre type aktiviteter: Forming, tekstil, musikk, kunst osv. 8

9 Det er opp til den enkelte SFO å utforme et aktivitetstilbud, om en ikke har det fra før. Aktivitetstilbudet skal ikke utløse merkostnader mht. foreldrebetaling, eller i rammetilskuddet til SFO fra kommunen. Aktiviteten kan gjerne endre seg fra de ulike årstidene, og vektlegge ulike temaer/fokusområder. Aktiviteten skal kunne gjennomføres i den ordinære SFO-tiden, og det må tilrettelegges for at flest mulig barn skal kunne få nyte godt av aktivitetstilbudet. Siden leksehjelp skal innføres i SFO fra høsten 2010, må aktiviteten være noe annet enn dette. 3. Foreldresamarbeid og medvirkning I gjeldende vedtekter for SFO vektlegges foreldresamarbeid og medvirkning gjennom foreldredialog og SFO sin kontakt med FAU og skolens øvrige rådsorgan. Foreldre og foresatte skal informeres og gjøres kjent med tilbudet i den enkelte SFO, og ha mulighet til medvirkning på den enkelte SFO. En har likevel ingen "aggregert", eller samlet informasjon tilgjengelig om foreldrenes synspunkter og tilfredshet med det lokale SFO tilbudet. Stavanger kommune har blant annet årlige spørreundersøkelser til foreldre og foresatte om deres tilfredshet med ulike sider ved SFO tilbudet. Resultater fra undersøkelsen Undersøkelsen viser at de fleste ordningene gjennomgående har tilrettelagte "informasjonskanaler" til foreldrene gjennom skolens nettside, ranselpost, oppslag på SFO, og foreldresamtaler. I tillegg har noen SFO ansatte representert ved foreldremøter i skolen. Mange SFO holder daglig kontakt med foreldre/foresatte gjennom e-post og tekstmeldinger. Mye av den direkte, uformelle kontakten mellom foreldre/foresatte og SFO foregår gjerne i hente/bringesituasjoner om morgenen og om ettermiddagen. Hovedinntrykket fra spørreundersøkelsen er at SFO-lederne opplever at foreldresamarbeidet generelt sett fungerer tilfredsstillende. Selv om de fleste opplyser om at de har etablerte informasjonskanaler varierer innholdet, og kvaliteten i den informasjonen som blir formidlet. Eksempelvis gjennom skolens nettside. På en del SFO samarbeides det med foreldrerepresentanter, som er med i skolens foreldreutvalg (FAU). Eksempelvis ved at foresatte i FAU har egne barn i SFO. Den generelle tilbakemeldingen viser at kontakten mellom skolefritidsordningen og foresatte er ivaretatt gjennom de formelle råds- og samarbeidsorganene ved skolen. Utfordringer: Foreldre/foresattes medvirkning på innhold og aktiviteter. Ulik kvalitet på skolens nettside om SFO. Byrådet mener Byrådet synes det er positivt at mange av skolefritidsordningene melder at de har et godt samarbeid med foreldre og foresatte, og at mange nytter seg av ulike måter å informere foresatte på. Byrådet vil imidlertid bedre foreldre og foresattes medvirkning, og vil ha fokus på dette ved å utvikle en digital undersøkelse rettet mot foresattes oppfattelse av det lokale SFO tilbudet. 9

10 Det finnes mange gode og informative nettsider om de ulike lokale SFO tilbudene. Informasjon og tilgjengelighet til informasjon til de ulike skolefritidsordningene varierer. Byrådet ønsker at det ved skolene skal være en målsetting å fortsatt utvikle informative, oversiktlige og lett tilgjengelige nettsider for foresatte. 4. Ledelse I dagens modell skal rektor ha det overordnede pedagogiske, personalmessige og økonomiske ansvaret for SFO tilbudet ved hver enkelt skole. SFO skal ha egen daglig leder, hvor rektor fungerer som nærmeste overordnede. I håndboken for SFO i Bergen kommune, vedtatt i bystyret sak 304/05, fremkommer det at SFO-leder skal være med i skolens lederteam, og ha et tydelig lederansvar. I tillegg skal SFOleder ha lederopplæring som er relevant for stillingen. Oppgavefordelingen mellom skoleleder og SFO-leder bør imidlertid være tydelig definert og ansvar og oppgaver bør fordeles etter behov. I tillegg har det vært en målsetting at SFO-ledere skal ha relevant og godkjent høyskoleutdannelse. I skoleledelsessaken "Skoleledelse for fremtiden i Bergen", b-sak 412/08, er det vedtatt å omorganisere ledelsesstrukturen i bergensskolen fra høsten Den nye ledelsesmodellen vektlegger mer pedagogisk ledelse og økt delegering av ansvar og ledelsesrelaterte oppgaver fra skoleleder til avdelingsleder. Avdelingsleder (tidligere inspektør) skal ha ansvar for hvert sitt team, som varierer lokalt etter skolestørrelse, antall årsverk og skoletype. Avdelingslederstillinger skal opprettes på alle skoler som formelle lederstillinger. Avdelingslederne skal ha ansvar for faglig oppfølging, pedagogisk utviklingsarbeid og personalansvar på sin avdeling. Skoleleder står for øvrig fritt til å legge inn de arbeidsoppgaver som skolen skal løse i avdelingslederstillingen. Pr. i dag er det i overkant av 70 grunnskoler i Bergen (fratrukket private) som har tilbud om skolefritidsordning (barne- og kombinerte skoler) i tillegg til en spesialskole. Statistikk fra lønnsystemet i Bergen kommune viser at i overkant av 40 SFO hvor leder er høyskoleutdannet (3-årig godkjent høyskoleutdanning eller mer). De resterende har fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget, eller er ansatt som ledere på bakgrunn av å være særlig kvalifisert ift. egnethet. Ledere med godkjent høyskoleutdanning utgjør mellom prosent. SFO-ledere uten godkjent høyskoleutdanning ligger derfor rundt 40 prosent. I tilbakemeldinger fra noen av SFO-lederne som deltok i undersøkelsen fremkom det at fullført og godkjent høyskoleutdanning gir et godt utgangspunkt for samarbeid mellom skole og SFO, og faglig trygghet ift. lederansvar for assistenter og gruppeledere i SFO. I tillegg opplevde noen at en leder med høyskolebakgrunn hadde et godt utgangspunkt til å ivareta elevene med spesielle behov, og til å skape gode aktivitetstilbud for barnegruppen. SFO-lederne skal en veiledningsrolle overfor resten av personalet i SFO. Det vil derfor være krav til SFO lederne som ledere, og som innehavere av en lederrolle, som gjør det fordelaktig med 3-årig godkjent høyskoleutdanning. En vil imidlertid understreke at SFO-lederne uten godkjent høyskoleutdanning gjerne har lang erfaring og høy realkompetanse. Resultater fra undersøkelsen 10

11 De fleste SFO-ledere opplyser om at de sitter i skolens lederteam (76,5 prosent av respondentene i undersøkelsen). Skolens lederteam utgjør som oftest rektor, inspektører, avdelingsledere og SFO-leder. I 14 av 64 SFO (22 prosent) svares det imidlertid at SFO-leder ikke er med i skolens lederteam. På mindre skoler som Trengereid og Riple fungerer imidlertid skoleleder som SFO-leder. Det er derfor viktig å understreke at ikke alle skolene har lederteam, særlig ved mindre skoler, hvor administrasjonsressursene er mindre enn ved større skoler. Det er i skolens lederteam at de overordnede føringene blir lagt, og langsiktige strategier som berører skole/sfo blir drøftet. Det ble understreket fra SFO-lederne, rektormøte og referansegruppemøte med organisasjonene at deltakelse i skolens lederteam er nyttig, men også viktig ift. det langsiktige samarbeidet mellom skole/sfo mht. sambruk, assistentbruk og generelt med tanke på å etablere gode samarbeidsrutiner. I undersøkelsen fremkom det ingen klar sammenheng mellom SFO-ledernes utdanningsnivå og om de er med i skolens lederteam. Undersøkelsen viser at ca. halvparten av SFO-lederne (7 ordninger) som ikke er med i skolens lederteam, har godkjent 3-årlig høyskoleutdannelse. I mindre ordninger, (antall årsverk) er det en tendens til at SFO-leder i flere tilfeller ikke er med i skolens lederteam. Men en vil understreke at det finnes større ordninger hvor SFO-leder ikke er med i skolens lederteam. Utfordringer: Definere SFO sin rolle i den nye ledelsesmodellen for bergensskolen. SFO-leder er i en del ordninger ikke med i skolens lederteam. Ca. 40 % av SFO-lederne mangler godkjent 3-årlig høyskoleutdanning. Byrådet mener Byrådet ønsker at SFO-leder sammen med den øvrige ledelsen ved skolen skal etablere og utvikle gode samarbeidsformer mellom skolefritidstilbudet og den ordinære skoledelen. Byrådet følger opp prinsippene i skoleledelsessaken og vil gi SFO-ledere som har 3-årig godkjent høyskoleutdanning stillingstittel som avdelingsleder-sfo. Dette er et tiltak som skal underbygge skolefritidsordningens status og posisjon som en integrert del av den ordinære skoledriften. Byrådet ønsker å understreke at SFO-leder pr. i dag har en lederrolle, og skal utføre daglig ledelse, og drive oppfølgings- og veiledningsarbeid overfor assistentene. Det er samtidig viktig at SFO-leder er synlig i den daglige driften av skolefritidsordningen. SFO-ledere som i dag ikke har godkjent 3-årig høyskoleutdanning, vil fortsatt være daglig leder for SFO. Mange er ledere med lang erfaring og realkompetanse. Ved å synliggjøre SFOlederne som innehavere av en lederposisjon, ønsker byrådet at SFO-lederne sin posisjon og rolle skal ivaretaes i skolens ledergruppe. SFO lederne skal ha et reelt delegert lederansvar, og være en del av lederteamet i bergensskolens nye ledelsesmodell. Dette vil være med på å utvikle et godt og langsiktig samarbeid mellom skole og skolefritidsordning. Det vil være opp til den enkelte skole å definere ansvarsområde og oppgaver til SFO-leder. Rektor har og skal fortsatt ha det overordnede personalansvaret for skolefritidsordningen. 11

12 På mindre skoler kan avdelingsleder ha ansvar både for småskoletrinnet 1.-4 årstrinn, og skolefritidsordningen. Dette forutsetter at avdelingslederen har nødvendig formell kompetanse, hjemlet i opplæringslovens 14-1 og For å sikre best mulig fremtidig utvikling av skolefritidsordningen, ønsker byrådet at det ved nytilsettinger av ledere i SFO, settes krav til minimum 3-årig godkjent høyskoleutdanning. 5. Bemanning I tidligere SFO sak fra 2002, b-sak 270/02, har bystyret gjort et vedtak om å øke andelen fagarbeidere i SFO. Fra 2003 til 2009/2010 har det vært en svak oppgang i andelen fagarbeidere i skolefritidsordningen. I 2003 var det 21,7 prosent andel fagarbeidere i ordningen. I 2009/2010 viser GSI at det er 26,2 prosent andel fagarbeidere i ordningen. Statistikk fra grunnskolens informasjonssystem ( ) viser at 63 prosent av den totale andelen personale i skolefritidsordningen (inkludert SFO-leder) i Bergen ikke har utdanningsbakgrunn som lærer- førskolelærer, eller fagbrev i barne- og ungdomsarbeid. Med andre ord har 37 prosent i ordningen utdannelse som fagarbeidere eller pedagoger. Dette er imidlertid ikke unikt for Bergen, og liknende tall finnes i flere av de andre ASSS kommunene som det er naturlig å sammenlikne seg med. Resultater fra undersøkelsen Undersøkelsen viser at mange av assistentene i skolefritidsordningen har lang ansiennitet (mer enn 4 år). En del av disse har vært ansatt som assistenter siden oppstarten av ordningen. Mange av disse er ufaglærte assistenter. En kan derfor ikke konkludere med at det er en klar sammenheng mellom grad av ansiennitet og fullført fagarbeider- eller høyskoleutdannelse. Mange av assistentene i skolefritidsordningen har annen relevant praksis og erfaring, enten i den ordinære skolen, i barnehage, eller at de har barn selv. Dette er imidlertid ikke en kvalitetsindikator, men det kan si noe om realkompetansen i de ulike ordningene. Undersøkelsen bekrefter tidligere inntrykk ift. mange ansatte i deltidsstillinger. Ved mange SFO er flertallet av personalet i kombinerte deltidsstillinger mellom skole/sfo. Dette gjelder særlig ved mindre skoler. På større skoler med flere årsverk viser undersøkelsen at flere ansatte oppnår høyere stillingsprosenter mellom skole/sfo. Dette kan komme av at det ved større skoler er lettere, samt større muligheter å kombinere stillinger mellom elevassistenter i skole og assistenter i skolefritidsordningen. Som følge av de siste årenes utvidelse av timetallet på barnetrinnet, kan en også forvente at det har blitt vanskeligere å gi ansatte i selve skolefritidsordningen høyere stillingsprosenter. Det fremkom i møte med rektorer, referansegruppemøte med organisasjonene og SFO-ledere, at selv om flere av ordningene har et stabilt personale pr. i dag, sliter en del ordinger med rekruttering av nye assistenter og fagarbeidere til skolefritidsordningen. Hovedårsaken til dette er at spesielt fagarbeidere i barne- og ungdomsarbeid gjerne søker seg til barnehager, ungdomsinstitusjoner, og andre arbeidsplasser hvor en har muligheter til å få en høyere stillingsprosent. En har imidlertid ikke klare data fra undersøkelsen på dette området. Sammenlikning med utvalgte ASSS kommuner 12

13 En sammenlikning av de største kommunene i ASSS 1 samarbeidet (Kostra, 2008) viser at Bergen ligger tett opp mot landsgjennomsnittet ift. andelen personale med relevant utdanning som er ansatt i ordningen. 2 Andel ansatte i SFO med lærerutd, førskoleutd eller fagutd i barne- og ungdomsarbeiderfaget Prosent Oslo Stavanger Bergen Trondheim Utvalg ASSS kommuner Diagrammet over (kostra 2008) viser andelen totalt utdannet fag- og pedagogisk personale i skolefritidsordningen i Bergen kommune (32 prosent). Bergen kommune ligger opp mot landsgjennomsnittet på 33 prosent. I Trondheim kommune, som ligger over gjennomsnittet i ASSS nettverket, har 40 prosent av de ansatte i skolefritidsordningen utdanning som er relevant for stillingen. Jevnt over er det en liten reduksjon i den totale andelen fag- og høyskoleutdannede i skolefritidsordningen på tvers av kommunene fra forrige Kostra rapport (2007). Av utvalget er det bare i Bergen en ikke finner noen nedgang i andelen ansatte med lærer, eller fagutdanning i SFO. Oslo kommune har imidlertid bare en svak nedgang, fra 16 til 15 prosent, mens Trondheim kommune har en sterkere nedgang fra 44 til 40 prosent (Kostra 2007). Statistikken fra Kostra må imidlertid måles over en lengre periode for å kunne si noe mer konkret om denne utviklingen. Utfordringer: Mange assistenter uten utdanning. Mange ansatte i deltidsstillinger. Byrådet mener 1 Aggregerte sammenstilte styringsdata storkommuner (ASSS). ASSS kommunene består av Fredrikstad, Oslo, Drammen, Bærum, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. I denne sammenstillingen har en bare sammenliknet seg med Oslo, Stavanger og Trondheim kommune (Utvalg av ASSS kommunene). 2 Kostra tallene tar utgangspunkt i ansatte som har førskole- eller lærerutdanning, og personale som har fagbrev i barne- og ungdomsarbeidet. 13

14 Sett i lys av statistikk fra Kostra, er det positivt at Bergen kommune det siste året har klart å beholde en jevn andel fagarbeidere og høyskoleutdannede i den kommunale skolefritidsordningen. For å ytterligere heve kvaliteten, ønsker byrådet at det fortsatt skal være et fokus på å øke andelen fagarbeidere i skolefritidsordningen. Byrådsavdeling for barnehage og skole har inngått i et 3-årlig prosjektsamarbeid med Yrkesopplæringsavdelingen, om utdanning av ufaglærte assistenter til fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Prosjektet bygger på en kartlegging av assistenter i sektoren som ble gjennomført høsten Det planlegges å etablere ulike grupper, som tar hensyn til de ulike forutsetningene og hindringene som ligger i veien for en fagutdannelse. En forventer at prosjektet starter 1.januar 2010, og varer frem til 31.desember Byrådet har avsatt 0,5 mill. kr. årlig til prosjektet. De siste årenes utvidelse av timetallet i grunnskolen gjør det nødvendig at de nye lederteamene ved skolene finner frem til gode løsninger som gir helhet og sammenheng mht. assistentbruk. Å finne frem til gode løsninger med tanke på assistentbruk er en ledelsesutfordring som krever en tydelig og jevn kontakt mellom SFO-leder, rektor, og andre avdelingsledere i skolen. Byrådet ønsker at det søkes løsninger på hver enkelt skole som utnytter assistentressursen best mulig mellom skole og SFO. Gjennom bydelsvise nettverksmøter og ledermøter kan det utveksles erfaringer som bidrar til dette. 6. Fysisk miljø I lokale vedtekter for SFO er det en målsetting at SFO skal disponere en egen primærbase. I tillegg skal ordningen baseres på sambruk med skolens lokaler. Det er skoleleder som har det overordnede ansvaret for best mulig utnyttelse av tilgjengelig areal mellom skole og SFO. Skolefritidsordningen skal også ha mulighet til å nytte seg av skolens uteareal, og anlegg i nærområdet som egner seg til bruk. Resultater fra undersøkelsen Av 64 ordninger svarer 48 at de disponerer en egen primærbase (dvs. at 75 prosent av SFO disponerer egen primærbase). Primærbase inkluderer lekeareal for barna, eget kontor for personale og/eller leder, samt egen garderobe. Selv om noen svarer at de har egen primærbase, opplyses det samtidig om at de ikke har eget kontor eller garderobe. En kan derfor anta at det foreligger ulike oppfatninger blant SFO-lederne på hva som forstås som en primærbase. Gjennomgående fremkommer det store variasjoner i hvilke arealer som disponeres av SFO, fra tilfluktsrom, til egne bygg. De alle fleste ordningene baserer seg på sambruk med skolen. Av 64 respondenter er det bare 3 SFO som opplyser om at de ikke baserer seg på sambruk med skolen. Disse disponerer gjerne et eget bygg, eller har egne lokaler. Selv om de fleste baserer seg på sambruk med skolen eksisterer det forskjeller i graden av sambruk. Rundt 90 prosent av ordningene benytter seg av skolens gymsal, 76 prosent benytter seg av lokalene skolene har til heimkunnskap/mat & helse, 75 prosent bruker forming eller sløydrom og 78 prosent benytter seg av skolens bibliotek. I tillegg opplyser noen at de nytter seg skolens mediatek/ikt rom og svømmehaller. 14

15 Samtlige benytter seg av skolens uteareal, utenom 1 SFO som har eget bygg som primærbase med eget uteareal. De fleste SFO har organiserte aktiviteter på skolens uteareal, eksempelvis fotball og andre idrettsrelaterte aktiviteter. Hele 92 prosent av ordningene opplyser om at de har egnede arealer i nærområdet ( m unna). De fleste har fotballbane i nærområdet, mens litt under halvparten har lekeplass. I tillegg opplyser ca. 33 prosent at de har en idrettshall i nærområdet som egner seg for bruk til SFO. Tallene for svømmehall (25 pst.) og fritidshus (11.pst) ligger lavere enn andre "type" arealer. Det er viktig å understreke at dette bare sier noe om tilgjengeligheten til egnede arealer. Grad av bruk og utnyttelsesmulighet varierer mellom de ulike skolefritidsordningene. Ufordringer: Etablere gode samarbeidsrutiner for sambruk. Byrådet mener Det er positivt at det fremkommer at de fleste SFO disponerer egen primærbase. Det er imidlertid nødvendig å ha fokus på samarbeidsrutiner med den øvrige skoledelen og finne frem til gode sambruksløsninger. Dette gjelder spesielt på skoler hvor tilgjengelige lokaler til primærbase er begrenset, og/eller ikke tilgjengelig. For å utvikle gode samarbeidsrutiner ift. arealbruk er det avgjørende at avdelingsleder-sfo, eller daglig leder SFO, har en klar og tydelig rolle og medbestemmelse i skolens lederteam. Byrådet er i gang med å rullere skolebruksplanen. I den forbindelse vil en kartlegge arealer som disponeres av skolefritidsordningen. 7. Foreldrebetaling Kommunen har iht. opplæringsloven mulighet til å ta selvkost for å drifte det lovpålagte tilbudet om skolefritidsordning. Foreldrebetaling fastsettes av bystyret og beregnes med utgangspunkt i 13-7 i opplæringsloven. Prisjusteringer kan forekomme i løpet av året og er gjeldende fra tidspunktet de vedtas. Iht. lokale vedtekter har de ulike skolefritidsordningene mulighet til å ta ekstrabetaling for måltid utover fastsatt foreldrebetaling. Kartlegging av den kommunale skolefritidsordningen viser at 61 prosent av SFO tar imot ekstrabetaling for måltid. Det varierer imidlertid hvor mye som tas betalt, og hvilke type måltid som gis. Enkelte ordninger har varme måltider noen ganger i uken, mens andre har frukt, og/eller brødordninger. Sammenlikning mellom utvalgte ASSS kommuner Gjennomsnittlig månedlig sats i kommunal SFO på landsbasis ligger på ca kr. pr. måned (GSI ). Kommune Pris Pris Sist endret Moderasjonsordning Heldagsplass halvdagsplass Bergen kommune 1945 kr kr Nei Oslo kommune 2324 kr kr Ja Trondheim 2194 kr kr Ja kommune Stavanger 1886 kr kr. Ikke klart å Ja 15

16 kommune oppdrive. I tabellen er det oppgitt nåværende makspris for SFO i utvalgte ASSS kommuner. Oslo, Trondheim og Stavanger kommune har inntektsgradert foreldrebetaling, noe som gjør at prisen reduseres om samlet husholdningsinntekt er lav. Stavanger og Trondheim kommune har i tillegg søskenmoderasjon. Sammenliknet med andre storbyer i ASSS samarbeidet, er foreldrebetaling for skolefritidsordningen i Bergen moderat. Fra 2006 til 2009 har foreldrebetalingen vært stabil, med en liten økning i Fra har Bergen kommune økt prisen på heldagsplass med 95 kroner i måneden, fra 1850 kr. til 1945 kr. Pris på halvdagsplass er økt fra 1435 kr. til 1530 kr. Nåværende foreldrebetaling ligger derfor noe lavere Oslo og Trondheim kommune. Iht. til selvkostprinsippet utgjør egenandelen gjennom foreldrebetaling ca. 80 prosent av de totale driftskostnadene knyttet opp til å drifte tilbudet, slik det fremgår av budsjett for Andel elever i ordningen Sammenliknes det totale antall elever fra klassetrinn, og dem som benytter seg av skolefritidstilbudet ligger Bergen (67,5 prosent) jevnt med Stavanger (69,7 prosent) og Oslo kommune (66,1 prosent). Trondheim kommune har høyest andel elever i ordningen (77,5 prosent). På landsbasis er 59,5 prosent av elevene fra 6-9 år med i skolefritidsordningen (Kostra 2008). Det er en tendens til at storkommunene ligger over det nasjonale gjennomsnittet i andelen elever som nytter seg av skolefritidsordningen. Bruk og behov for plass i skolefritidsordningen syntes derfor å være høyere i vårt utvalg av ASSS kommuner enn andre kommuner i Norge. Utviklingen viser at flere barn går over på heldagsplass. I skoleåret var det i gjennomsnitt 62,5 prosent av elevene i SFO som benyttet seg av heldagsplass fordelt over årstrinn. Skoleåret er dette økt til 66 prosent (GSI, ). Sammenlikner en Bergen med de andre storbyene finner en liknende tendenser. Størst økning har en imidlertid hatt i Trondheim, hvor det i 2007 var 43 prosent andel med heldagsplass, er denne økt til 60 prosent i 2008 (Kostra, 2007, 2008). En finner også en liten økning i landsgjennomsnittet i samme periode, men denne er marginal. Årstall Antall søkere Foreldrebetaling Justering Justering Ikke tall å oppdrive Foreldrebetalingen for SFO økte betraktelig i perioden fra 2003 til 2005, fra 1385 til 2065, som tilsvarer en prosentvis økning på 49 prosent. Søknadstallene falt i samme periode fra 7991 i 2003, 7400 i 2004 til en bunn på 6991 i 2005, når foreldrebetalingen var høyest. Satsene ble redusert fra 2065 kr. i 2005 til 1800 kr i 2006, som førte til en økning til 7305 elever og en økning til 7888 elever i SFO påfølgende år. Utfordringer: 16

17 Det finnes ingen moderasjonsordninger, eller friplasser for noen grupper i SFO. Byrådets kommentar Byrådet mener at det er positivt at prisutviklingen for foreldrebetalingen de siste årene i skolefritidsordningen har vært stabil, og at en ligger under nivået som var i Et fornuftig prisnivå på skolefritidsordningen henger sammen med hvor mange foreldre som har råd til å la barna ta del i tilbudet. Byrådet ønsker at prisnivået for skolefritidsordningen fortsatt skal ligge på et fornuftig nivå, slik at flest mulig har mulighet til å delta i skolefritidstilbudet. Fra høsten 2010 foreslår byrådet at foreldrebetalingen på skolefritidsordningen nedjusteres for heldags- og halvdagsplass med 190 kr. Foreldrebetaling vil da bli redusert til 1755 kr. for en heldagsplass og 1340 kr. for en halvdagsplass. Byrådet vil innføre søskenmoderasjon i skolefritidsordningen fra For familier med flere enn 2 barn i SFO innføres det 25 prosent moderasjon pr. barn fra og med det tredje barnet. Byrådet mener at dette er et viktig tiltak for å inkludere familier med mange barn i skolefritidstilbudet. 8. Barn med spesielle behov I b-sak 18/07 ble det vedtatt å innføre frivillig tilsyn etter skoletid til elever på ungdomstrinnet. Tilbudet er ikke hjemlet i opplæringsloven og er å anse som et kommunalt servicetilbud. I tillegg ble det vedtatt å videreføre foreldrebetaling for barn med spesielle behov på SFO fra 1.-7 trinn, og ungdomsskoleelever med tilsynsordning fra trinn. Det foreligger en høring fra kunnskapsdepartementet om det skal innføres rett til gratis skyss til og fra SFO for barn med spesielle behov fra årstrinn. En har konkludert i et forskningsutvalg, "kartlegging av fritidstilbudet for barn og unge med spesielle behov" at flere vil benytte seg av skolefritidstilbudet såfremt det tilrettelegges med transport, og at denne er gratis. Det er viktig å understreke at kunnskapsdepartementet foreslår at retten ikke skal gjelde for ungdomsskolelever, (STO) siden dette tilbudet ikke er hjemlet i opplæringsloven. Resultater fra undersøkelsen: Det finnes mange kommunale SFO som har barn med spesielle behov. Totalt opplyser 75 prosent av de ulike SFO at de har barn med spesielle behov. De fleste av disse har barn fra 1-4. årstrinn. 33 prosent opplyser imidlertid om at de har barn med spesielle behov fra 5-7. årstrinn. Her er tallene noe uklare, men gir likevel en omtrentlig oversikt over omfanget av tilbudet som gis til denne barnegruppen. Utfordringer: Ingen nasjonale retningslinjer ift. skoletilsynstilbud fra 8-10 årstrinn. Byrådet mener Det er positivt at tilgjengeligheten til å delta i skolefritidsordning før og etter skoletid også tilrettelegges for barn med spesielle behov, og at mange kommunale ordninger tar imot barn med spesielle behov. 17

18 Byrådet mener at det kommunale tilsynstilbudet for barn med spesielle behov på ungdomstrinnet er et viktig tilbud til denne gruppen. En har imidlertid i tidligere høringssvar til regjeringen vedrørende NOU, "Rett til læring", etterlyst flere nasjonale retningslinjer som forankrer et slikt tilbud for denne elevgruppen nasjonalt. 9. Private fritidsordninger Ifølge opplæringsloven har kommunen mulighet til å sette ut skolefritidsordninger på "anbud" til private aktører. Opplæringsloven setter visse krav for at kommunen kan sette skolefritidsordningen ut på anbud. Kommunen har plikt til å føre tilsyn med de private ordningene. SFO - Private grunnskoler I Bergen kommune er det flere private grunnskoler som har tilbud om skolefritidsordning. Skoleåret var det 8 private grunnskoler i Bergen som driftet egen skolefritidsordning. 134 barn benyttet seg av hel plass, mens 108 barn benyttet seg av halv plass fra 6-15 timer i uken. Totalt var det 242 barn som var med i de private grunnskolenes skolefritidsordning. De private grunnskolene mottar det samme tilskuddet fra kommunen som de kommunale SFO ift. antall barn som er med ordningen (stykkprisfinansiering). I tilskuddet inngår ekstra assistentressurser for barn med spesielle behov, og utgifter til drift av skolearealer og uteareal. I byrådets forslag til budsjett 2010 utgjorde tilskuddet 720 kr. pr. barn med heldagsplass pr. måned, og 567 kr. pr. barn med halvdagsplass pr. måned. Totalt utgjorde dette 1,8 mill for Private fritidsordninger (PFO) Det finnes private fritidsordninger (PFO) som ikke er tilknyttet ordinær skole. De private fritidsordningene har gjerne samme "kjerneprodukt" som det kommunale ordningene, men kan variere mht. satsningsområder, åpningstider og hvilke målgrupper som er aktuelle (ulike årstrinn). De private fritidsordningene har ikke mottatt tilskudd fra kommunen tidligere, grunnet godkjenningskrav hjemlet i opplæringsloven med forskrifter. Nedenfor har en listet opp et utvalg aktører som drifter det en kan omtale som private fritidsordninger. Det er viktig å presisere at det finnes andre fritidsordninger med ulike aktiviteter og satsningsområder som ikke fremkommer her. Varegg idrettslag har idrettsrelaterte aktiviteter etter skoletid. Fokusområde er lek, aktivitet og forskjellige idretter til barn i etterkant av ordinær skoletid. Idrettskolen til Varegg startet i 2008, og er i gang med sitt andre år. Idrettskolen serverer et måltid før aktivitetene igangsettes, og er åpent etter skoletid fra mandag til fredag. Tilbudet gis barn fra 3. til 6. årstrinn, og disse deltar i felles idrettsrelaterte aktiviteter. Fyllingen Idrettskole har idrettsrelaterte aktiviteter etter skoletid og har vært i drift siden sommeren 2007, som et alternativ til den ordinære SFO ved skolen. Basen til idrettskolen er i Framohallen. Elevene blir skysset til og fra skolene i Fyllingsdalen. Tilbudet gjelder fra 1-4. årstrinn, og har egne måltider. I likhet med de kommunale ordningene har idrettskolen langdager når skolen har stengt i ferier og lignende. Leder for idrettskolen er utdannet førskolelærer. Idrettskolen i Fyllingsdalen har åpent for alle, og tilrettelegger for "leksegjøring", og andre ikke-idrettsrelaterte aktiviteter. 18

19 Utfordringer: Variasjoner i åpningstid og plasstyper i en del av de private fritidsordningene. Oppfyllelse av ulike krav og forskrifter for godkjenning i opplæringsloven ( 13-7, 9a-1). Godkjenning og tilsyn (opplæringsloven) av private ordninger. Byrådens kommentar Byrådet mener at private fritidsordninger er et godt tilskudd til fritidstilbudet før og etter skoletid for barn og unge. Dette er private tilbud som bidrar til å øke valgfriheten og tilgjengeligheten til ulike fritidsaktiviteter etter skoletid. For at kommunen skal kunne gi tilskudd til private fritidsordninger må lovhjemmel i opplæringsloven og andre relevante forskrifter være innfridd. Byrådet vil utrede en stykkprisfinansiering etter dagens selvkostkalkyle for skolefritidsordningen. Kilder: Brita Bungum & Halvdan Haugsbakken (2008). Mer tid - bedre skole. Sluttrapport fra evalueringen av forsøkene med utvidet skoledag. Sintef rapport. Database. SFO undersøkelse. Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Kommune stat rapportering (Kostra). Kvello & Wendelborg (2002). Nasjonal evaluering av skolefritidsordningen. Trøndelag forskning og utvikling. Rambøll 2008: Kartlegging av fritidstilbudet til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. 19