Analyse av tilsvar fra barnevernet i Kvam kommune på fylkesmannens henvendelse, jmf klage.

Transkript

1 Analyse av tilsvar fra barnevernet i Kvam kommune på fylkesmannens henvendelse, jmf klage. Av Rune Fardal, Psykologi student, september 2008 Abstrakt Saken viser et klassisk tilfelle av hva som skjer når barnevernet i Kvam uten kompetanse og faglig metodikk, fanges i en sak der narsissistisk dynamikk styrer. Ensidig kritikk av klager fokuseres fremfor å besvare kritikken som dokumenteres! I realiteten skyter man pianisten fordi man ikke liker musikken. Uten å dokumentere noe som helst skriver barnevernet at Barnevernet er av den oppfatning at de påstander far kommer med i brev av ikke er korrekte??? Hvor er begrunnelsen for at klagepunktene ikke er korrekte? Slik kan amatører utrykke seg, ikke en offentlig fagetat! Hvor er dokumentasjonen på at far tar feil? I en setting der barnevernet opplagt er innhabile ihht Fvl. 6a, da barnevernet er part i saken som innklaget, kan de ikke tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse slik de her gjør! Hva er det Fylkesmannen i Hordaland tenker på?? Mye tyder på at dokumenterte lovbrudd av barnevernet ikke blir tatt på alvor av verken barnevernet i Kvam eller Fylkesmannen i Hordaland! Da går tankene raskt til kameraderi og korrupsjonskultur. Her følger barnevernets svarbrev til fylkesmannen i sin helhet, på en fars klage til fylkesmannen i Hordaland, oppdelt i avsnitt og anonymisert. Saken er beskrevet i de øvrige dokumenter og har sitt utgangspunkt i at et barn beskriver seksuelle overgrep i dommeravhør. Barnevernet presser så barnet til å endre forklaring til fordel for mistenkte. Nære bånd mellom mistenktes familie og barnevernet i Kvam synes være et motiv i tilegg til det som fremstår som opplagte mangler på faglig, metodisk kunnskap fra barnevernet i Kvam. Manglende kunnskap og forståelse av narsissistisk dynamikk kan være en annen årsak.

2 Svarbrev fra barnevernet i Kvam til fylkesmannen i Hordaland: Merk her at barnevernet skriver de vil gjøre rede for sin rolle og ta stilling til de forhold klagen retter seg mot! Barnevernet beskriver dessverre bare kort det de oppfatter er sin rolle men tar ikke stilling til de forhold klager beskriver! Blant forhold klagen viser til er: Barnevernet presser et barn til å endre forklaring etter dommeravhør! Barnevernets metoder holder ikke faglig vitenskapelig standard. Ensidig følger barnevernet bare en hypotese. Barnevernet støtter ensidig en part i en konflikt og lar seg bevisst bruke. Barnevernet mangler helt tydelig kompetanse rundt narsissistisk dynamikk. 2

3 Etter at barnas mor, uten å gi beskjed la seg inn på et psykiatrisk hvilehjem august 2002, etter rettsaken hun anla mot far, begynte far å under seg over at barna ved retur fra samvær begynte å vise en foruroligende adferd. De var redde for å returnere til sin mor, de viste redsel for mors samboer og flere episoder der de sprang gråtende vekk fra hans gård etter retur fra samvær hos sin far, førte til at far begynte å stille spørsmål. Barnas mor var ikke tilstede ved retur og var umulig å få i tale på telefon. Både mor og hennes samboer hemmeligholdt at mor var på et psykiatrisk hvilehjem. Samboeren svarte at mor var inne, men barna fortalte at mor ikke hadde vert der på flere uker! Dette skjedde samtidig med at barna i juli 2002 etter 8 år var flyttet fra far til sin mor grunnet mors gjentatte rettssaker mot far. Gjennom en omfattende løgnkampanje overbeviste mor en sakkyndig psykolog at det var best for barna at de bodde med henne, til tros for at hun var trygdet som følge av alvorlig psykiske lidelser. Mor kom med en rekke negative beskrivelser av far som far senere dokumenterte var usanne, og som skulle vise seg i hovedsak være projeksjoner fra mors egen adferd! Dette er vesentlig, for barnevernet skriver her lengre ned at de synes far ensidig kritiserer mor! Barnevernet viser med det en ensidig forståelse av en meget komplisert dynamikk. De tror det de vil tro og ikke det fakta i saken viser. I denne settingen er det far melder mor savnet. Mor og hennes samboer bidrar til stor usikkerhet rundt barnas situasjon grunnet sin manglende evne til å innformere om forhold rundt barna sin situasjon. Isteden setter de i gang en løgnkampanje ovenfor barna om at mor går på skole i Bergen! Barna som akkurat er blitt flyttet til mor opplever dette svært traumatisk. Først kjører mor flere rettssaker for å få omsorgen og når hun til slutt vinner frem overlater hun barna til for dem fremmede, og legger seg inn på et psykiatrisk hvilehjem i en måned. Dette er svært kritikkverdig av mor og underbygger en egosentrisk holdning. Tidligere domstoler undret seg da også over dette! Etter at barna tilkjennegav frykt, tisset på seg, kastet opp og løp gråtende vekk fra der de bodde med sin mor ble det inngitt bekymringsmelding til barnevernet for å få klarhet i barnas situasjon. Bare uker etter dette beskriver det eldste barnet seksuelle overgrep begått av mors nye samboer. Far anmelder dette til politiet. Det er således galt når barnevernet påstår at det er levert anmeldelse for overgrep mot begge barna. 3

4 Barnevernet fremstiller det som om de gjorde svært mye for barna. I realiteten gjorde de ikke noen ting før etter at dommeravhøret bekreftet overgrepene som barnet fortalte om. Barnet ble både av politi i dommeravhør og senere av sin egen setteadvokat presset på om dette virkelig hadde skjedd. Barnet opprettholdt sin fremstilling. Barnets fremstiling og beskrivelse fremsto som svært troverdige etter dette. Da hadde det gått 6 uker fra anmeldelsen, og retningslinjer sier slike avhør av barn skal skje innen 2 uker slik at ikke barnet risikerer å bli påvirket. Mor ble så tvangsflyttet mot sin vilje i en kommunal leilighet for at barna skulle skjermes for mors samboer. Allikevel kom han på tilnærmede daglige besøk til leiligheten der barnet både ble truet og bearbeidet for at det skulle forandre sin beskrivelse av overgrep. Dette ble barnevernet innformert om, men unnlot å gripe inn. Saken ble først henlagt etter at barnevernet hadde presset barnet til å forandre på sin historie. Dette er beskrevet i brevene fra januar Barna ble først flyttet ut etter at dommeravhøret ble holdt 6 uker etter at anmeldelsen var inngitt. I de 6 ukene levde barnet med sin mor, som ikke beskyttet barnet, men sin samboer. Mor anklaget barnet for å ha avslørt overgrep, slik mor i 2008 anklager barna for å ha fortalt om den volden mor selv utsetter dem for. Da først reagerte barnevernet! I 4

5 de 6 ukene fra anmeldelse til dommeravhør ble barnet utsatt for konstant press fra sin egen mor og hennes samboer til å forandre sin beskrivelse. Dette gjorde ikke barnet. Det underbygger sannhetsverdien av det barnet beskrev i dommeravhør. Mor holdt barnet borte fra far og nektet barnet samvær med sin far i disse 6 uker til tross for at barnevernet anbefalte at disse samvær burde gå som normalt! Hun brøt med andre ord premissene fra dommen i barnefordelingsaken. Dette underbygger at barnet var troverdig i sin beskrivelse av overgrep. Igjen skriver barnevernet om seksuelt misbruk av jentene, mens det bare var den eldste jenten som var utsatt for overgrep ihht anmeldelsen. Barnevernet påstår at den kommunale leiligheten var under tilsyn. Det medfører ikke riktighet. De kom på sporadiske besøk som var meldt i forkant. Mors samboer var stadig observert i huset. Barna fortalte selv at han vanligvis kom på kvelden. Noen ganger ble se stengt inne på rommene sine, andre ganger kom han og mor inn på rommet og presset barnet! Det påstås også at det var satt inn tilsyn ved hente og bringesituasjoner i forbindelse med samvær. Dette var det barnas mor hadde bedt barnevernet om fordi hun ikke klaret å forholde seg på en rasjonell måte til barnas far. Hun økte på denne måten konflikten rundt barna istedenfor å prøve å gi barna inntrykk av redusert konflikt. Barnevernet lot seg bruke i dette spillet! Dette er interessant når vi ser under hvordan barnevernet ensidig klandrer far for konflikten! Barnevernet påstår at det var vanskelig for foreldrene å samarbeide om samvær situasjonen. Sannheten var at mor ensidig nektet alt samarbeid med far. Fars advokat kalte inn til en rekke møter for at de skulle diskutere situasjonen. Mor kom aldri og besvarte heller ikke forespørslene. Dette økte konflikten. Også i tiden som fulgte kalte far inn til en rekke møter ved familierådgivningskontoret, men mor kom aldri. I stedene sendte hun ved en anledning en lege erklæring der hun påsto seg være varig syk. Dette samtidig som hun hadde stort mottagelses selskap for familie og venner hjemme, samme dagen møtet i familierådgivningskontoret ble holdt! Da blir det særdeles kunnskapløst av barnevernet å påstå at begge foreldrene hadde vansker med å samarbeide. Sannheten var at barnas mor nektet alt samarbeide og at far i lang tid prøvde å få til samarbeid! Dette eskalerte også konflikten unødvendig for barna, men som vi ser under er det bare far som ensidig klandres for dette! Det er gjennomgående i denne saken at mor gjennom sin adferd øker konflikten og når far ikke aksepterer dette, men viser å være løsningsfokusert, så er det far som anklages for å bidra til konflikten! Dette er den klassiske narsissistiske dynamikk, virkeligheten blir snudd på hodet. Barnevernet uten kunnskap om så avansert dynamikk, tror det de umiddelbart ser og ender med å anklage far, mens mor i sitt stille sinn ler rått av barnevernets kunnskapsmangel. Barnevernet blir en brikke i mors spill, og til tross for at de er gjort oppmerksom på det forstår de fremdeles ikke hvordan de blir brukt av mor når det passer mor! En slik adferd kalles passiv aggresjon. Mor sitter i kulissene og spiller offer, men er i realiteten en vesentlig premissleverandør for at konflikten ikke kan løses. Dette må ikke forveksles med at mor har det vanskelig psykisk, for det har hun utvilsomt, trygdet som hun har vært siden far tok ut skilsmisse! 5

6 Etter å ha presset barnet til å forandre forklaring fra dommeravhøret henla tidligere barnevernsleder Liv Berit Khadoor saken. Dette er beskrevet mer rundt brevene fra januar Hun skriver et brev til BUP som er svært betegnede for barnevernets manglende forståelse av denne sakens kompliserte dynamikk, men også for hvor manipulativ mor faktisk er: I dette brevet dokumenterer barnevernet den totale kunnskapsmangel om denne saken. Mens far i et utall forsøk over flere år, prøver å få til samarbeid og løsning, er det far som anklages for ikke ville bilegge konflikten. En så ensidig negativ og klandrende holdning fra noen som påstår seg ha faglige kvalifikasjoner er bekymringsfullt for barnas beste! På dette tidspunkt var man nettopp ferdig med 2 rettssaker mor hadde startet! Det bilegger ikke en konflikt og starte rettssaker med så mye løgner som denne saken dokumenterer! Barnevernet skriver her rett ut at far øker konflikten fordi han ikke aksepterer de løgner og bedrag mor sprer om seg med! Barnevernet forstår ikke at fars frustrasjon nødvendigvis må bygge på noe, de tror det de ser og ferdig med det! Det viser mangel på kunnskap, men også evne til innlevelse og forståelse av komplisert dynamikk. Det mangler empati! Mens mor løper rundt og kaller far for psykopat og kommer med en rekke løgner, skal det være far som krenker mor når han påpeker at dette ikke er sant og så dokumenterer at det beskriver mor mer enn far! Selv MMPI tester tatt av begge foreldre dokumenterer mors egosentriske, narsissistiske personlighet mens fars skår viser det motsatte. Dette ser barnevernet helt bort ifra! Er det rart far reagerer!! Er en slik amatørholdning fra barnevernet akseptabel?? Etter at mor har fremsatt løgner om far i årevis, mener barnevernet at dette er greit for barna og at far må akseptere dette, for ellers er det far som skaper konflikt! Man må nesten jobbe i barnevernet for å tenke slik! Faglig viser dette total svikt! Problemet er dessverre at barnas situasjon ikke har bedret seg etter at de ble flyttet fra sin far. Barna har etter flytting klippekort både hos barnevernet og hos BUP og får fremdeles bistand fra BUP! Det er ikke betryggende! Barnevernets frustrasjoner må derfor bygge på 6

7 manglende kunnskap og evne til innsikt når saker blir kompliserte eller at de har innset at de har tatt feil og ikke tør innrømme det. Når barnevernet skriver at far bør få redusert samvær fordi han dokumenterer mors løgner er det svært alvorlig! Dette er forhold barnevernet ikke har noe med! De blander seg inn i en rettslig prosess på mors side. Barnevernslederen skriv, tydelig frustrert, at far er ikke enig med noen han! En kan undre seg over hvem disse noen er? Er det de som tror mors løgner (?), for de begynner det bli mange av etter hvert. Faktum er at disse noen er barnevernet og mors støttespillere! Som en metafor, kan det sies at det ikke hjelper hvor mange som påstår at jorden er flat, så lenge en person kan dokumentere at den er rund! Barnevernet har gått i en klassisk narsissistisk felle ved å tro det de ser, i en forståelse om at det tilsynelatende stemmer med vante forestillinger. Når man må begynne å ta ut fakta og dokumenter av saken for å opprettholde et slikt syn eller hypotese, er det på tide å forandre hypotesen og akkomodere sin kunnskap til nye impulser og data. Det skjer ikke i barnevernet i Kvam. Forskjellen mellom foreldrene i denne saken ligger hovedsakelig i at mens mor uten dokumentasjon kommer med en rekke krenkende påstander om far, så kommer far med en reke beskrivelser som blir dokumentert. Disse kan sikkert oppleves krenkende for mor, men så viser da også MMPI tester av mor at hennes terskel for krenkelse er svært lav i tråd med hennes narsissistiske problematikk. Dette er fakta, dokumentert bla. gjennom mors skår på MMPI testen og mors rigide adferd. Mens mor fortsetter sin løgnkampanje mor far, godt hjulpet av blant annet sin advokat, er det far som ensidig kritiseres for å bidra til konflikten. Mor gjøres til et offer, far til den aggressive. Den dokumenterbare virkelighet snues på hodet! Problematisk er det at sakens dokumenter og fakta viser en helt annen virkelighet! En virkelighet barnevernet overhodet ikke vil forholde seg til. Uansett er det påfallende at bare en part anklages for konflikten slik barnevernet her gjør. Det vitner om total kunnskapsmangel både om konflikthåndtering og om fagkunnskap om barn. Bare noe så enkelt som barnas reaksjon rundt far burde fått barnevernet til å i det minste stille spørsmål ved sin mor er et offer hypotese. Barna viser seg nemlig tillitsfulle i møte med sin far, de vil bo med sin far, og de beskrives så sent som i sakkyndige rapporter både i 2007 og 2008 at de opplever fars omgivelser som mindre konfliktfylte og vanskelige enn mors omgivelser, som preges av konflikter og vold! Det eldste barnet har da også i et 50 talls brev som er smuglet ut tilkjennegitt at de vil bo med far! Selv ikke dette tar barnevernet inn over seg, for da ville de også måtte vurdert sin egen rolle! Barnevernet skriver selv i sine brev i januar 2003 at barnet vil bo med sin far! Barnevernet sier egentlig at det er bedre barna bor med en konfliktdrivende mor enn en far som dokumenterer evne og vilje til å løse konflikter! Barnevernet bruker sin makt til å hindre barna samvær med sin far. Etter barnevernslederens brev i 2003, fikk barna bare samvær 1 gang pr. mnd. Er det noe som driver konflikten rundt barna, så er det mors spill for å hindre barna kontakt med far og barnevernets ensidige og kunnskapløse fremferd! 7

8 Barnevernet skriver videre i sitt svar til fylkesmannen: Mens far for å løse konflikten, innkaller mor 5-6 ganger til familierådgivningskontoret, sender brev, prøver å ringe, nekter mor både å komme i møte, nekter besvare brev og nekter å snakke på telefon. En gang sender mor et brev, men det sender hun til trygdekontoret og skriver at om far benytter innsynsretten sin så kan han lese brevet! En slik adferd reduserer ikke konflikt, den skaper konflikt. Sett i lys av disse dokumenterte fakta fremstår mors bekymring mer som alvorlig psykopatologi. Hun projiserer opplagt sin egen adferd over på far. Mor nekter å kommunisere med far, men er samtidig bekymret for at kommunikasjonen er så dårlig??? Logikken brister fullstendig! Dette forstår ikke barnevernet. Hun påstår seg bekymret for at far ikke samarbeider, mens far dokumenterer at det er det han prøver å gjøre, mens mor nekter ethvert samarbeide! Dette er projeksjon fra mor av hennes egen adferd (nekte samarbeide). Å dertil sende bekymringsmelding om at samarbeidet var så dårlig sier svært mye om mors psykiske problematikk! Dette lever barna midt oppe i!! Virkelig problematisk blir det at på det tidspunktet barnevernet mottok bekymringsmelding om dårlig samarbeid hadde mor skrevet et brev til far der hun ønsket samarbeid. Far bet på og håpet at samværene kunne normaliseres. Dette var rett før mor skulle gifte seg. Så snart bryllupet var over var alt tilbake til det unormale, der barna ble nektet vanlig samvær! Mor brukte barna i et spill mot far for å få fred rundt sitt bryllup! Mors egosentriske empatimangel kommer til syne hele tiden. Barnevernet påpekte for begge foreldre (påstår de) at dette var en skadelig situasjon, hvorpå mor fortsatte å nekte å samarbeide! Far fulgte barnevernets råd, mor fulgte dem ikke. BUP ble koblet inn. Far var i møte med dem, men resultatet var at mor fikk 10 timer med hjelp til å fungerer bedre i relasjon til barna. Antagelig forsto BUP litt mer av mors psykopatologi enn det barnevernet gjorde. Denne bekymringsmeldingen kom etter at det yngste barnet hadde ligget 14 dager med høy feber hos sin mor i desember 2003 uten at hun hadde gjort noe for å hjelpe barnet. Mor var mer opptatt med sine bryllupsforberedelser! Først når far fant dette ut og grep inn, ble barnet umiddelbart brakt til Haukeland sykehus. Da veide barnet 13 kilo, en 8

9 vektreduksjon på 5 kilo for et barn på 6 år er dramatisk. Barnet lå på sykehuset på intravenøst i 2 døgn den gangen. Det skal nevnes at mor er utdannet sykepleier! Selv på sykehuset startet mor konflikt ved at hun prøvde å kaste far og den eldste datteren ut fra sykehuset når de besøkte det yngste barnet! Dette var en del av bakgrunnen for bekymringsmeldingen far sendte. Barnevernet gjorde ikke annet enn å henvise far til BUP, som nok igjen forsto at problemet neppe lå hos far! Mor ville ikke ha hjelp fra BUP og de henla derfor den saken! Påstanden om at familien (mors familie) ikke ønsket hjelp underbygger ytterligere de problemer barna befant seg i. Mor hadde ved flere anledninger nektet barnevernet å komme til dem i denne perioden. Barna hadde behov for hjelp men ble nektet av sin mor! Dette blir ikke noe sted problematisert av barnevernet. At mor har sviktet når det virkelig gjelder finnes det flere eksempler på. Når tøyet til det minste barnet tok fyr på en julaften løp mor forvirret rundt og viste ikke hva hun skulle gjøre. Andre kom til og fikk slukket brannen i tøyet! Da det eldste barnet slo seg stygt under lek, var det igjen andre som måtte tre til å hjelpe barnet til sykehus for å sy flere sting! Også da fremstå mor forvirret og hjelpesløs. Denne adferden er bekymringsfull men helt i tråd med mors øvrige psykiske problematikk! Barnevernet har dermed ingen førstehåndskunnskap om hvordan det har gått med barna. Etter henleggelsen i juni 2004 går det så bare et par måneder før de igjen er inne for å bistå barna! 9

10 Igjen er barnevernet inne i denne saken for å hjelpe barna. Mor påstår hun var bekymret for barna, men nekter alt samarbeid med barnas far, som kunne løst barnas problemer. Mor påstår bekymring rundt lojalitetskonflikt, men gjør selv intet for å redusere den ved å ta kontakt med far. Den påståtte bekymringen fremstår underlig for i prosesskriv ved mors egne rettsaker og i rettsaken i 2007 påstår mor at barna ikke har noen problemer hos hene! Mor vil at det samme barnevernet som presset jenta til å endre politiforklaring skal prøve å hjelpe jenta! Barnet selv tilkjennegav at det ikke hadde noen tiltro til barnevernet i Kvam! De påståtte samtalene som skal ha skjedd en gang pr. mnd med barnet (7 samtaler på 7 mnd) bedret ikke noe å situasjonen for barna påstås det. Kanskje var det fordi møtene antagelig aldri fant sted! Igjen er det grunn til å stille spørsmål ved barnevernet i Kvam. I deres brev til far av skriver de: Her er det ingen beskrivelser av samtaler de til fylkesmannen påstår skal ha skjedd i ! Når barnevernet så i brevet til Fylkesmannen påstår at de hadde 6-7 møter med barna strider det mot hva de skriver i brevet av ! En kan lure på hva som egentlig skjer? Eller kanskje tar de feil? Videre skriver barnevernet til Fylkesmannen: 10

11 Det kan nok stemme at barnet hadde det vanskelig før rettsaken, men det hadde nok mer med mor og hennes mann sin adferd ovenfor barnet å gjøre enn fars adferd. Det fremkom da også meget tydelig fra den sakkyndige at barnet så sent som morgenen rettsaken var satt, var utsatt for et så kraftig press og vold fra sin mor og hennes mann at barnet hadde sitter i en halv time og grått da det snakket med den sakkyndige. Barnet var utsatt for alvorlig psykisk vold og truet til å si at det skulle bo med sin mor. Dette resulterte i at den sakkyndige under rettsaken ba om at barnet måtte få hjelp fra Bup. Barnet ble da også henvist til Bup rett etter rettsaken og går fremdeles i samtale med Bup. Det er beskrivende for barnevernets manglende kompetanse at de påstår ha vurdert familiesituasjonen i 2 uker før rettsaken og ikke funnet noe som helst negativt, mens når det kommer en kyndig psykolog og snakker med barna så beskrives det alvorlige problemer for barna, som gjorde at de nå får behandling hos Bup! Dette er realiteter, fakta! Barnevernet så ingenting, en sakkyndig psykolog med kunnskap om barn så alvorlige forhold rundt barnet med en gang! Det sier det meste om barnevernets evne, vilje, fagkunnskap og kompetanse! Mor kaller igjen barnevernet inn for å hjelpe barna, men barnevernet finner ingen grunn til å sette inn tiltak! Hvorfor kalte mor inn barnevernet? Det kan være grunn til å anta at mors advokat, hadde en finger med i dette spillet. Denne advokaten er kjent for den typen taktikk i slike saker. Dager etter er barnet henvist til BUP grunnet alvorlig problematikk i hjemmet! En kan under seg over hvorfor mor 2 uker før en rettssak kommer med en bekymringsmelding til barnevernet, som hun så under rettssaken bruker som sannhetsvitne på at det ikke er noe galt!!! Både dommeren og den rettsoppnevnte sakkyndige spurte barnevernet rett ut under saken om de ikke forstå at de ble brukt av mor! Nei, det forsto ikke barnevernet ved sin leder Steine var svaret! Dommeren ville da heller ikke høre på barnevernet når de skulle komme med sin konklusjoner av sine funn! I tingretten fikk barna doblet sitt samvær med sin far. Mors sabotering (med god hjelp av barnevernet som vist i brev over) av samværet (1 gang pr mnd, ) ble det satt slutt på og barna fikk normalt samvær. Det vises til flere sakkyndige hadde vært inne i saken. Den sakkyndige i 2007 beskrev flere alvorlige episoder barna ble utsatt for hos mor. Det dreide seg om fysisk og psykisk vold. Likeledes beskrev den sakkyndige i 2008 at 11

12 akkurat det samme hadde skjedd etter tingsrettssaken i 20007! sakkyndige i 2002 beskrev far som en god omsorgsperson og fant ikke noe av det negative barnevernet påstår! Det foreliger sålede beskrivelser fra sakkyndige både i 2007 og 2008 om fysisk og psykisk vold mot barna hos og av mor! Barnevernet har ikke gjort noe for å få slutt på denne volden fra barnas mor og nå hennes mann, barnas stefar! At barnevernet så henla saken mor startet viser at de ikke så noe på sine 2 hjemmebesøk som var varslet i forveien!! En kan under seg over hvorfor mor da kom med en ny bekymringsmelding?? At mors MMPI skår klart beskriver at hun utnytter fagfolk for å få de erklæringer hun til enhver tid og har behov for, synes ikke barnevernet ha kunnskap om! Mor fremlegger erklæringer om at hun er frisk(?) når hun trenger det, mens kommer med erklæringer med alvorlig sykdom når hun for eksempel vil utsette rettssaker!! Bare et samlet bilde avslører slik manipulasjon. To varslede hjemmebesøk gjør det under alle omstendigheter ikke! Faglitteratur er klar på denne adferden, og Duckworth (1979,s.69) skriver følgende som er meget relevant for mors bruk av lege erklæringer : MMPI skala 1, Hypokondriske adferd: Med denne skår, har personen en tendens til kroppslige klager for å unngå emosjonelle situasjoner samt en tendens til å bruke disse klager som et middel til å manipulere andre. Han eller hun kan være sytende, klagende og få andre til å føle seg dårlig. Når skalaen forhøyes, har disse personer en tendens til å bli selvoppgivende, forlede andre til å hjelpe seg, og deretter sabotere denne hjelpen. De kan shoppe rundt etter leger og/eller rådgivere. Oversatt fra: Barnevernet har ingen kunnskap om denne problematikk og forstår ikke hvordan de blir brukt av mor! Isteden er det subjektive preferanser som styrer deres persepsjon. Far sendte en rekke brev der han ba om svar på til dels kompliserte faglige spørsmål som oppsto rundt barna, noe han er i sin fulle rett til. Flere spørsmål var av kritisk karakter. Barnevernet svarte aldri på dette, de hadde ikke kunnskap om det! En kan ikke se bort i 12

13 fra at det kan være bakgrunnen for barnevernets anklager mot far slik det dokumenteres i barnevernets brev over av Det er alvorlig at far må sende dokumentasjon fra andre før barnevernet reagerer på en bekymringsmelding. Mye tyder på at de ikke tar fars egne beskrivelser av vold og trakassering av barna på alvor. Problematisk er det derfor at når mor melder sin bekymring så kommer barnevernet villig vekk! Det er ikke tillitsvekkende av en fagetat! Etter at den sakkyndige igjen beskriver at barna utsettes for fysisk og psykisk vold fra sin mor, sender far ny bekymringsmelding til barnevernet der de innformeres om den volden barna lever under. Barna har på det tidspunkt over flere år beskrevet vold både fra sin mor, stefar og andre i miljøet rundt mor. Barnevernet fikk dokumentasjonen fra den sakkyndige i 2008, men ikke dommen i 2007 som også inneholder beskrivelser av vold mot barna slik den sakkyndige i 2007 dokumenterte dette. I ettertid har barnevernet fått også denne dommen med dens beskrivelser av voldshandlinger fra barnas stefar! I skrivende stund pågår det således en ekstern undersøkelse av forholdene for barna. Barnevernet synes ikke ha kapasitet til en slik undersøkelse. Det kan være grunn til å stille spørsmål ved i hvilken grad barnevernet i det hele tatt har resurser til å følge opp bekymringsmeldingen? En legger til grunn at dette gjelder både faglig og tidsmessig. 13

14 Frem til dette punkt i barnevernets beskrivelser til Fylkesmannen har de kun referert et hendelsesforløp slik barnevernet forstår det. Barnevernet har brukt mye av redegjørelsen på kritikk av far, men ikke noe på besvarelse av det fylkesmannen vil vite! Ingen av de i klagen beskrevne hendelser eller alvorlige mangler ved barnevernets arbeide er besvart. Ble det for mye for barnevernet tro?? Barnevernet besvarer derfor i realiteten ikke Fylkesmannens henvisning, og heller ikke intensjonen i sitt eget brev slik de øverst skriver : ta stilling til de forhold klagen retter seg mot! Her kommer barnevernet bare med en kategorisk avvisning av det som av far er dokumentert som alvorlige lovbrudd og faglig svikt! Barnevernslederen skriver at : Barnevernet er av den oppfatning at de påstander far kommer med i brev av ikke er korrekte. OK! Det kan de påstå, men da må det underbygges for at det skal bli troverdig! Det har de ikke noe sted dokumentert! Da kan de i en faglig setting heller ikke hevde en slik påstand. Dermed forblir det bare en subjektiv udokumentert påstand, mens far dokumenterer sine anklager! Alvorlig for barnevernslederen er det derimot at de påstander barnevernet kommer med ikke er korrekte! Hun projiserer i realiteten sine egne uriktige og usanne påstander over på far! Det brukes tid på kritikk av far, men ingen tid på å besvare fylkesmannens henvendelse! Dette er alt barnevernet sier om alle de dokumenterte lovbrudd barnevernet avsløres i, og svikten i den (ufaglige) metode som dokumenteres rundt behandlingen av gjeldende barn!! Dette er ekstremt arrogant, kunnskapløst og tragisk av en offentlig etat som i sin service erklæring skriver under pkt 5 at: 5. Kva kan eg forventa av dei tilsette * At eg vert møtt på ein respektfull og høfleg måte * At eg får fagleg forsvarleg hjelp med dei oppgåvene som skal løysast * At eg vert teken med i alle drøftingar kring meg og min familie og er ein sjølvsagt part i saken. Det er langt mellom liv og lære i barnevernet i Kvam. Barnevernets behandling av fars klage bryter fundamentalt mot det meste en kan forvente fra en etat som påstår seg bygge på faglige premisser og som påstår sin behandling av saken er fornuftig forankret både faglig og i forhold til den situasjonen som var på daværende tidspunkt!! Faktisk påstår barnevernet at deres handlinger (lovbrudd, kunnskapsmangel, faglig svikt, metodisk svikt) var fornuftig forankret (hva nå det betyr) både faglig og i forhold til situasjonen den gang. Barnevernet skriver i realiteten at de aksepterer lovbrytende, uvitenskapelige metoder i sitt arbeide med barn! De avviser dokumenterte lovbrudd og 14

15 kunnskapsvikt ved å påstå at det ikke er grunnlag for de sterke karakteristikker far gir! Far dokumenterer, han kommer ikke med påstander eller karakteristikker! Isteden for å svare på de konkrete ankepunkter, avviser barnevernet å besvare noe som helst! Dette er særdeles arrogant og lite i tråd med både Kvam kommunes serviceerklæring og forvaltningsloven! At barnevernet setter seg ut over forvaltningslovens (Fvl) 6 om Habilitet, Fvl 17 om Utrednings og informasjons plikt (saken skal være så godt opplyst som mulig) er det liten tvil om. Fylkesmannen ber om en vurdering av og fra barnevernet, men er ikke barnevernet i Kvam innhabile til å vurdere seg selv?? I denne klagen er barnevernet part i saken, og dermed er de ihht Fvl 6a innhabile, for som loven sier til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse.! Det er nettopp hva barnevernet her gjør, kommer med grunnlaget for fylkesmannens avgjørelse! Istedenfor å besvare de alvorlige dokumenterte handlinger barnevernet har begått, undrer de seg over hvorfor far ikke ba om en slik forklaring i 2002/2003!! Kanskje har det noe med at tilgangen til informasjon som avslører disse lovbrudd begått av barnevernet først kommer til syne etter at far i årevis har bedt om svar fra barnevernet. Uansett har barnevernet plikt på å forklare sine handlinger og ikke bortforklare dem som her! Istedenfor å svare på de alvorlige forhold far dokumenterer om barnevernets handlinger, anklager de far for å stille kritiske spørsmål!! Hva er galt med det? Er det ubehaget i å bli avslørt som inkompetente uten kompetanse? Ensidig anklages far for å komme med anklager mot mor, mens dokumentene viser at det er mor som anklager far i årevis, og at far deretter spør om dokumentasjon for disse anklager! Barnevernets behov for å omtale mor på en positiv måte er en typisk klinisk tankegang. Dette er ingen terapeutisk situasjon, dette er beskrivelser av faktiske situasjoner og fakta. Barnevernet begår den klassiske feil ved å blande en objektiv aktuarisk undersøkende rolle med en klinisk terapeutisk rolle! Fars rolle er ikke å hjelpe 15

16 noen til å bli friske, men å hjelpe sine barn ut av en komplisert situasjon der de over mange år har vært utsatt for fysisk som psykisk vold i mors miljø! Mor har i alle år nektet enhver kommunikasjon med far, da må man ikke klandre far om kommunikasjonen svikter! Det er særdeles påfallende og kritikkverdig at barnevernet er så bekymret over at far må omtale mor mer positivt, og fokusere på de positive ting!, mens det ikke noe sted fremkommer kritikk av mors omfattende løgnaktige påstander om far! Hvor mye skal far tåle av løgner før han kan reagere? Er det bra for barna når mor lyver om far, men ikke bra for barna når far avslører disse løgnene?? Det synes heller ikke som om barnevernet er nevneverdig opptatt av at mor må slutte å spre løgner om far slik dokumentene viser! Det avslører en ensidighet i barnevernets oppfattelse av situasjonen som preger deres holdninger og beskrivelser. Skal far bare akseptere mors løgner? Skal far akseptere at barna utsettes for psykisk og fysisk vold slik den ene sakkyndige etter den andre dokumenterer? Når skal barnevernet reagere?? Barnevernets ensidighet kjenner ingen grenser, men dokumenterer deres alvorlige kunnskapsmangel og innsikt i kompliserte saker som denne. De tror det de vil tro og tror alt de ser! Far anklages for ikke omtale mor positivt, mens mor bruker sitt nettverk og barnevernet aktivt for å sverte far. Far gikk fra å være den som evnet hjelpe mor, evnet se når mor hadde det vanskelig som mor selv skrev i samlivet, til å bli psykopat over natten, da far tok ut skilsmisse fra mor. En rekke dokumenter dokumenterer hvordan mor løper rundt og sverter far. Bla. annet skrev mor brev til UDI og ba dem kaste fars nye kone ut av Norge for at mor kunne få far tilbake!! Mor påsto far var psykopat til sin lege sik at legen kunne fortelle dette til en sakkyndig osv osv! Far blir av mor både kalt en psykopat og mor vil ha ham tilbake! Man trenger ikke ha fagkunnskap for å forstå at mors udokumenterte påstander bygger på hat og sjalusi! Mor tillegger far ensidig ansvaret for skilsmisse og brudd, mens barnevernet ensidig kritiserer far for å ville hjelpe barna ut av den destruktive problematikk de befinner seg i! Dette problematiseres ikke noe sted av barnevernet! Barnevernet synes mer bekymret for å få negativ dokumentert omtale enn å forklare de alvorlige lovbrudd de begår. Slik pulveriseres ansvar og slik prøver barnevernet å snu sine egne feil mot far! Dette er hersketeknikk satt i system. Ikke noe sted i sin beskrivelse til Fylkesmannen forklarer barnevernet sine lovbrudd slik far ettertrykkelig dokumenterer dem. Ikke noe sted tar barnevernet ansvar for sine handlinger! Ikke noe sted beklager man de mange feil man faktisk begår! Barnevernet i Kvam fremstår som bedrevitere! Da kan fallet lett bli langt når avsløringen kommer. Dette var besvarelsen barnevernet gav Fylkesmannen! I realiteten har barnevernet bare gitt sin subjektive hendelsesbeskrivelse og deretter bekymrer de seg for at far kritiserer dem!! I ren refleks angriper de far for å stille legitime kritiske spørsmål. Istedenfor å ta ansvar angriper de far med udokumenterte påstander som har sitt opphav hos mor! Hvem har ansvaret for de av far beskrevne lovbrud? Dette er ansvarsfraskrivelse av dimensjoner! Det er lite tillitsvekkende å ha et barnevern som 16

17 så detaljert avsløres i en rekke lovbrudd og deretter er frekke nok til å anklage far for å være kritisk til dem!! Det fremstår ikke bare som særdeles arrogant, men dokumenterer samtidig at fars beskrivelser av kunnskapsmangel og barnevernsleders holdning i barnevernet i Kvam er meget alvorlig! Ut i fra barnevernets reaksjon kan det synes som om far berører et ømt tema i barnevernet i Kvam! Barnevernets forklaring til Fylkesmannen er ingen forklaring, det er en subjektiv kronologisk gjennomgang av deler av saken og deretter et nytt angrep på far! Slik driver barnevernet i Kvam under sin nåværende leder Astrid Anett Steine en bevist svertekampanje mot en far som prøver å hjelpe sine barn ut av de alvorlige problemer de er i. Barnevernet synes ha en oppfatning av at mor følger deres råd og at far ikke gjør det. Igjen har slike oppfatninger med persepsjonen til den som ser. At mor ikke følger verken råd eller veiledning om det ikke favoriserer henne personlig, underbyges av at: Da barnet fortalte om overgrep I 2002 var barnevernets råd at barna burde ha samvær som normalt. Dette brygge ikke mor seg om og nektet barna samvær. Barnevernet var på besøk jevnlig hos mor, tillot hun dette hele tiden? Nei! barnevernet beskriver selv at de ved flere anledninger ble nektet å komme flere uker I strekk. Barnevernet rådet mor til å la barna på en naturlig måte få ringe til far, tillot hun det? Nei! De to tre gangene barna har ringt far de siste årene har mor sittet ved siden av og instruert barna i hva de skal si og barna sier ikke stort I frykt for å si noe mor misliker. Dette er ekstremt kontrollerende adferd. Barnevernet rådet mor til ikke å trekke barna inn I konflikten. I en rekke beskrivelser (Haukeland og lignende.) gjorde hun det helt åpenlyst. Fulgte hun deres råd? Nei. Og på toppen av det hele fremsetter hun det som en bekymringsmelding! Hvorfor tok hun ikke påståtte problemer opp med far før hun skrev til dere? Barnevernet skriver at de har oppfordret begge foreldre til å samarbeide. Har mor vist evne til det? Nei! Hun har bevist sabotert og nektet alt samarbeide! Slik kan det dokumenteres over flere år at mor bruker barnevernet mot barna og far. Barnevernet ved sin leder har satt seg i en situasjon der de avsløres for lovbrudd og der de lar seg bruke av en manipulerende mor. I et forsøk på å bortforklare sine handlinger angriper barnevernet isteden far! Dette er ikke til barnas beste! Interessant er det å merke seg fylkesmannen i Telemark sin beskrivelse av inhabilitet ved barnevernet i Telemarks kommuner. Han skriver i et rundskriv av , ref:1628 at: Dersom en ansatt i barneverntjenesten er inhabil, må saken håndteres av en annen ansatt på tjenesteområdet. Er det ikke andre ansatte med fagkompetanse på området, må saken overlates til andre etter reglene om stedfortreder nedenfor. Når barneverntjenestens leder er inhabil, rammes hele barnevernstjenesten. Det vil likevel si at lederens underordnede kan stå for den alminnelig saksbehandling og forberede saken fram til vedtak. Med vedtak menes her enhver beslutning som enten 17

18 innebærer konkrete tiltak, eller fravær av tiltak. Selve vedtaket må overlates til andre etter reglene om stedfortreder nedenfor. I det tilfelle at hele barneverntjenesten er inhabil, ikke bare barnevernets leder, skal barneverntjenesten heller ikke stå for den alminnelige saksbehandling og forberedelse, men overlate saken til andre etter reglene om stedfortreder nedenfor. I barneverntjenesten vil en slik inhabilitet kjennetegnes av at en eller flere tilsattes personlige tilknytning til sakens parter er så direkte, nær og interessemessig involverende, at det vil være urimelig å tenke seg at tjenesten som sådan vil kunne opptre upåvirket av dette. Barneverntjenesten må imidlertid vurdere og ta stilling til spørsmålet om inhabilitet konkret fra sak til sak. Barnevernets bekymring om at barnevernsleder ble beskrevet på internett er ikke ulovlig. Seniorrådgiver Guro Slettemark i Datatilsynet som sitter i arbeidsgruppa som har gitt innspill til lovavdelingen Justisdepartementet om nettbruk har sett på hvordan lovverket kan endres, for å beskytte offentlige ansatte som blir sjikanert på Internett. Hun klassifiserer i et intervju i Frifagbevegelse.no, , denne konkrete beskrivelsen på internett som opinionsdannende virksomhet! Likeledes er det ikke forbudt å komme med alvorlige anklager når de er dokumentert som sanne! I samme artikkel utrykker personvernnemndas leder, professor Jon Bing, at ytringsfrihet må gå foran. Han sier : Den vanligste lovhjemmelen for å hindre personomtale, er ærekrenkelse. Svartelister vil ofte være formulert slik at de ikke er ærekrenkende. De er ofte til og med sanne. Bing er ekspert på lovverket, og har selv vurdert noen av nettsidene med svartelister. Slik forklarer han hvorfor sidene ikke er ulovlig: En ærekrenkelse må være en påstand, og den må være usann. I så fall er den forbudt og straffbar. Men det er ikke forbudt å si noe negativt eller kritisk, spesielt ikke hvis det er sant! Barnevernets bekymring for at deres adferd avsløres og offentliggjøres kan sikkert føles ubehagelig, men i denne saken er den dokumentert til dels med barnevernets egne dokumenter. Da er det barnevernet som gjennom sin reaksjon avspeiler en organisasjonskultur som fremstår som særdeles usunn. Det synes viktigere å komme med kritikk mot kritikere enn å ta et oppgjør med egne ufaglige metoder og holdninger! Slik reagerer en person og organisasjon som vet de begår alvorlige feil og ikke vil at noen skal vite om det! 18