Oslo kommune - Vann- og avløpsetaten. Alnsjøen vannverk. Kravspesifikasjon VVS. Entreprise B Oppdragsnr.:

Transkript

1 Oslo kommune - Vann- og avløpsetaten Alnsjøen vannverk Kravspesifikasjon VVS Entreprise B Oppdragsnr.:

2 Alnsjøen vannverk Kravspesifikasjon VVS Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Innhold 1 LEVERANSENS OMFANG Generelt Leverandørytelser Framdrift 4 2 DIMENSJONERINGSKRITERIER Styrende dokumenter, forskrifter Tegninger Bygningstekniske forutsetninger Dimensjoneringskriterier VVS-anlegg Sanitæranlegg Varmeanlegg Kjøleanlegg Luftbehandlingssanlegg Brannslukningsanlegg 7 3 FUNKSJONSKRAV Generelt Tekniske spesifikasjoner Sanitæranlegg Varmeanlegg Kjøleanlegg Luftbehandlingssanlegg Brannslukningsanlegg Automatikk Elektrisk anlegg Lydnivå Testing og igangkjøring Prøvedrift Merking 11 4 TEST, IDRIFTSETTELSE OG OPPLÆRING Egentest Funksjonstest og idriftsettelse Prøvedrift og oppfølging i prøvedriftsperioden 12 n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\56 vvs\alnsjøen vannverk - kravspesifikasjon vvs docx Side 2 av 15

3 Alnsjøen vannverk Kravspesifikasjon VVS Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 4.4 Ferdigbefaring Overtagelse og oppfølging i garantitiden Opplæring 13 5 DOKUMENTASJON Dokumentplan Dokumentasjon i tilbudet Prosjekteringsdokumentasjon Annen dokumentasjon Dokumentasjon før overtagelse 15 n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\56 vvs\alnsjøen vannverk - kravspesifikasjon vvs docx Side 3 av 15

4 Alnsjøen vannverk Kravspesifikasjon VVS Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 1 LEVERANSENS OMFANG 1.1 GENERELT Denne leveranse omfatter prosjektering, innkjøp, installasjon og igangkjøring av VVS-teknisk anlegg ved rehabiliteringen av Alnsjøen vannverk. Leveransen omfatter varme- og kjøleanlegg, luftbehandlingsanlegg, samt sanitærinstallasjoner i "klorhuset" ved vannverket. 1.2 LEVERANDØRYTELSER Leverandøren er ansvarlig for at anlegget planlegges og ferdigstilles med nødvendige funksjoner og skal ivareta følgende oppgaver: Dimensjonering og prosjektering av eget utstyr og sammenstilling av dette. Koordinering av grensesnitt mot underentreprenører hos totalentreprenøren. Innkjøp og fabrikasjon av egne anlegg. Transport og montasje inklusiv automasjons- og rørarbeider. Testing og igangkjøring. Opplæring, sluttdokumentasjon og FDV-instrukser. Prøvedrift. Serviceavtale. Leveransekrav er nærmere beskrevet i dette dokument. 1.3 FRAMDRIFT VVS-anlegget er underordnet en totalentreprise med ansvar for fremdrift og koordinering av de enkelte fag. n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\56 vvs\alnsjøen vannverk - kravspesifikasjon vvs docx Side 4 av 15

5 Alnsjøen vannverk Kravspesifikasjon VVS Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 2 DIMENSJONERINGSKRITERIER 2.1 STYRENDE DOKUMENTER, FORSKRIFTER Følgende dokumenter og forskrifter skal legges til grunn for planlegging og installasjon av det VVStekniske anlegget. Norsk kuldenorm Byggteknisk forskrift (TEK 10) Forskrift om maskiner Normalreglement for sanitæranlegg, tekniske bestemmelser. 2.2 TEGNINGER M110 Layout nytt klorhus, plan og snitt. 2.3 BYGNINGSTEKNISKE FORUTSETNINGER Dette prosjektet omfattes av arbeider i to forskjellige bygninger ved vannbehandlingsanlegget; "silhuset" og "klorhuset". Alt av VVS-teknisk utstyr i denne beskrivelsen skal installeres i klorhuset. Den ytre bygningsmessige massen i klorhuset er av støpt betong. Innervegger er murt av isoblokker. Installasjoner ifm. den bygningsmessige massen skal ha sikkerhetsklasse 4 iht. NS-EN I klorhuset skal det lagres natriumhypokloritt (NaOCl) i to forskjellige konsentrasjoner; 15 % og 1,5 %. De forskjellige konsentrasjonene lagres i to separate rom. 2.4 DIMENSJONERINGSKRITERIER VVS-ANLEGG Generelt skal alle de tekniske anlegg dimensjoneres med 15 % ledig kapasitet utover beregnede verdier. Tabell 1 viser en oversikt over rominndeling av aktuelle dimensjoneringskriterier for rommene. Ingen av rommene i klorhuset er fast bemannet. n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\56 vvs\alnsjøen vannverk - kravspesifikasjon vvs docx Side 5 av 15

6 Alnsjøen vannverk Kravspesifikasjon VVS Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Rom Areal [m 2 ] Temperatur [ C] Luftmengde [m 3 /h*m 2 ] Lydnivå [db] WC 5, % NaOCl lagerrom 22, ,5% NaOCl lagerrom 16, Trapperom 22, Kjeller 85, Tabell 1. Romtabell Sanitæranlegg Det skal installeres sanitærutstyr i bygningen. Dette omfatter sanitærutstyr i WC-rom, servant i trapperom, samt kombinerte nøddusjer/øyeskyllere i rom for lagring av NaOCl Varmeanlegg Konsentrert NaOCl bør lagres ved en temperatur på 5-7 C. Lagerrom for 15 % NaOCl skal følgelig holdes ved denne temperaturen. Resterende rom i bygningen skal holde en temperatur på maks 15 C, med unntak av rom for reservekraftsaggregat hvor det ikke er noe behov for oppvarming. -23,8 C, som er dimensjonerende utetemperatur (laveste 3-døgns minimumstemperatur) for Oslo Tryvannshøgda, er brukt i beregningene for varmebehov. Det skal installeres luft/luft varmepumpe for oppvarming av 1,5 % NaOCl lagerrom, "trapperom" og kjeller. Dette som følge av transmisjons- og infiltrasjonstap. Varmebehov som skal dekkes av varmepumpen er på ca. 5,7 kw. WC-rom og 15 % NaOCl lagerrom skal kun oppvarmes av panelovner. Det skal også installeres panelovner på øvrige rom, men disse dimensjoneres for å holde rommene frostfrie (ca. 5 C), med unntak av rom for reservekraftsaggregat som ikke har behov for oppvarming. Totalt varmebehov i klorhuset er beregnet til ca. 10,3 kw, inkludert varmetap som følge av ventilering med 80 % varmegjenvinning. Se tabell 2 for det beregnede varmebehov fordelt over de forskjellige rommene. n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\56 vvs\alnsjøen vannverk - kravspesifikasjon vvs docx Side 6 av 15

7 Alnsjøen vannverk Kravspesifikasjon VVS Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Rom Transmisjonstap [W] Infiltrasjonstap [W] Ventilasjonstap [W] Totalt WC % NaOCl lagerrom ,5 % NaOCl lagerrom Trapperom Kjeller Totalt Tabell 2. Beregnet varmebehov Kjøleanlegg Beregnet kjølebehov er ca. 1 kw i rom for lagring av 15 % NaOCl. Det er ikke kjølebehov i øvrige rom. Dimensjonerende utetemperatur for Oslo er 26,7 C. Denne temperaturen er brukt i beregninger for kjølebehov. Kondensator dimensjoneres for 35 C Luftbehandlingssanlegg Det skal installeres et mekanisk luftbehandlingsanlegg for ventilasjon av samtlige rom i klorhuset, med unntak av rom for reservekraftsaggregat, hvor leverandør av aggregat er ansvarlig for ventilasjon av rommet. Total luftmengde er beregnet til ca. 950 m 3 /h. Se tabell 1 for luftmengder fordelt på rom Brannslukningsanlegg Det skal monteres brannslukningsapparater i følgende rom: Lagerrom for 15 % NaOCl. Lagerrom for 1,5 % NAOCl. Rom for reservekraftsaggregat. Trapperom. n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\56 vvs\alnsjøen vannverk - kravspesifikasjon vvs docx Side 7 av 15

8 Alnsjøen vannverk Kravspesifikasjon VVS Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 3 FUNKSJONSKRAV 3.1 GENERELT Alle tekniske anlegg skal utarbeides etter de retningslinjer Vann- og avløpsetaten har og skal følge denne spesifikasjonen. Anleggene skal designes og konstrueres slik at gode tekniske og driftsikre løsninger med hensyn til funksjonalitet, service og operasjonelle forhold oppnås. Materialvalg i konstruksjonene skal være egnet og tilpasset bruk i vannverk og lagerrom for NaOCl. Dimensjoneringen av VVS-anleggene skal fremkomme i tilbudet. Produktdatablad for hovedkomponenter skal følge tilbudet. Komponenter skal være CE-merket. Resultater av detaljprosjekteringen skal fremlegges byggherren i god tid før utsyr settes i bestilling. Nedenfor er gitt de særskilte krav til utførelse som gjelder for de forskjellige VVS-disiplinene. 3.2 TEKNISKE SPESIFIKASJONER Her følger en beskrivelse av de krav som stilles til VVS-anlegget Sanitæranlegg Vanninnlegg skal utføres med nødvendige stengeventiler for isolering av alle tilsynskomponenter. Innlegget skal utrustes med silfilter, 100 my, med omløp, vannmåler og reduksjonsventil. Inntaket tas fra vannrør i kjeller, anboring før klordosering. I tillegg skal følgende sanitærutstyr installeres: WC-rom: WC, servant, varmtvannsbereder (30 liter, 2 kw) Lagerrom for 15 % NaOCl: Nøddusj med øyeskyller + blandeventil. Lagerrom for 1,5 % NaOCl: Nøddusj med øyeskyller + blandeventil. Trapperom: Servant. Rør til forbruksvann skal være av rustfritt stål, AISI 304. Avløp fra WC og servant føres fra WC-rom og ut av bygget. Avløpsrøret skal være av plast og skal jordes med innvendig jordingsrør. n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\56 vvs\alnsjøen vannverk - kravspesifikasjon vvs docx Side 8 av 15

9 Alnsjøen vannverk Kravspesifikasjon VVS Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Nøddusjer og øyeskyllere leveres og installeres i.h.t. NS-EN og skal leveres med blandeventil. Tenkt plassering er nordøstre hjørne for rom for lagring av 15 % NaOCl, og nordvestre hjørne for rom for lagring av 1,5 % NaOCl Varmeanlegg Det skal installeres luft/luft varmepumpe for oppvarming av kjeller, "trapperom" og 1,5 % NaOCl lagerrom. Anlegget skal være av type "multi-split". Dvs at alle de tre rommene skal ha separate kondensatorenheter (innedel), som kobles til en felles fordamperenhet (utedel). Varmepumpens fordamperenhet skal monteres på østre yttervegg. Installasjonen skal sikres mot hærverk. Beregnet varmebehov er ca. 5,7 kw. R410A foreslås som kuldemedium. Leveransen omfatter komplett varmepumpeanlegg inkludert montasje av kuldemediumsrør samt nødvendig instrumentering og drifts- og sikkerhetsautomatikk. Anlegget skal leveres iht. Norsk kuldenorm. Systemet skal vakuumeres og trykktestes i.h.t. bransjestandarder. Det skal monteres panelovner i alle rom, med unntak av rom for reservekraftsaggregat og kjeller. Panelovnene skal dekke transmisjonstap og infiltrasjonstap på i WC-rom og 15 % NaOCl lagerrom, og skal fungere som frostsikring i de øvrige rom. Se kap. 3.4 for effekter. Ventilasjonstap dekkes av varmebatteri i luftbehandlingsanlegget Kjøleanlegg Det skal installeres et kjøleanlegg i rom for lagring av 15 % NaOCl. Anlegget utformes som et splittanlegg (kuldeanlegg) med innedel (fordamper) og luftkjølt utedel (kondensator). Kondensatordelen monteres på yttervegg på østsiden av klorhuset. Utvendige installasjoner skal sikres mot hærverk. R410A foreslås som kuldemedium. Kuldeanlegget skal være av reversibel type, slik at varme kan tilføres rommet om nødvendig på vinterstid. Leveransen omfatter komplett kjøleanlegg inkludert kulderørsmontasje samt nødvendig instrumentering og drifts- og sikkerhetsautomatikk. Kulderør føres gjennom rom for lagring av 1,5 % NaOCl. Dryppanne skal leveres i rustfri utførelse Systemet skal vakuumeres og trykktestes i.h.t. bransjestandarder. Anlegget skal leveres i.h.t. Norsk kuldenorm. n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\56 vvs\alnsjøen vannverk - kravspesifikasjon vvs docx Side 9 av 15

10 Alnsjøen vannverk Kravspesifikasjon VVS Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: Luftbehandlingssanlegg Det skal installeres et himlingsmontert ventilasjonsaggregat med tilluft- og avtrekksfilter, elektrisk varmebatteri og roterende varmegjenvinner. Aggregatet skal monteres i himling med inntak og avkast på østsiden av klorhuset. Utvendige inntak- og avkastrister skal ha fargekode RAL Kapasitet ca. 950 m 3 /h. Ventilasjonskanaler skal være av rustfritt stål, AISI 304. Temperatur på tilluft etter aggregat skal holde 7 C. Det skal installeres et ekstra elektrisk varmebatteri, montert i kanal etter avgrening til rom som skal holde 7 C. Dette varmebatteriet skal heve tilluftstemperaturen til de rommene som skal holde 15 C. Ventilasjonsanlegget skal ha mulighet for urstyring og manuell styring. Det skal også være en mulighet for trinnvis regulering av ventilasjonen. Det skal medtas nødvendige kondensavløp fra kjøleanlegg Brannslukningsanlegg Det skal leveres pulverapparater i rom nevnt i kap AUTOMATIKK Anleggene skal leveres komplett automatikkanlegg for styring, regulering og drift av de enkelte anlegg. Det skal monteres romføler i rom for lagring av 15 % NaOCl. Denne føleren skal sende signaler til kjøleenheten når det blir for varmt i rommet. Panelovner leveres med termostat. 3.4 ELEKTRISK ANLEGG Spenningsforsyningen er bygget som 230 V IT 50 Hz. Elektriske laster for oppvarming v.h.a. panelovner er (dimensjonerende temperatur i parantes): WC-rom (15 C): Ca. 500 W Lagerrom for 15 % NaOCl (5 C): Ca. 800 W Lagerrom for 1,5 % NaOCl (5 C): Ca. 500 W Trapperrom (5 C): Ca W n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\56 vvs\alnsjøen vannverk - kravspesifikasjon vvs docx Side 10 av 15

11 Alnsjøen vannverk Kravspesifikasjon VVS Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 3.5 LYDNIVÅ Ferdig innregulerte VVS-anlegg i normal driftsituasjon skal ikke bidra til uønsket lydgenerering i lokalene. Ved full drift skal lydavgivelse ikke overstige 45 dba målt 1,5 m over gulv. 3.6 TESTING OG IGANGKJØRING Ved mekanisk ferdigstillelse skal det foreligge skriftlige testprotokoller fra tetthetsprøving og trykkprøving av kanaler og rør. Protokollene skal vedlegges FDV-dokumentasjon. Trykk- og tetthetsprøving skal gjøres seksjonsvis i den grad byggearbeidene gjør dette nødvendig. Trykkprøving skal generelt utføres i.h.t. NS PRØVEDRIFT Før endelig overtagelse skal entreprenøren ha ansvar for en prøveperiode. Tidsomfang defineres til en måned. Det skal gis opsjonspris pr måned forlenget prøveperiode. I denne perioden skal entreprenøren ha ansvar for justering av driftsparametre og bytte av eventuelt forbruksmateriell. 3.8 MERKING Anlegget skal nummereres og merkes i.h.t. Vann- og avløpsetatens kodesystem. Utstyrskomponenter merkes med graverte skilt med angivelse av system- og komponentnummer. Ventiler merkes med graverte skilt i kjede festet til ratt. Kabler merkes. Kanaler og rørledninger merkes med klebeskilt med systemnummer, medium og strømningsretning. n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\56 vvs\alnsjøen vannverk - kravspesifikasjon vvs docx Side 11 av 15

12 Alnsjøen vannverk Kravspesifikasjon VVS Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 4 TEST, IDRIFTSETTELSE OG OPPLÆRING 4.1 EGENTEST Entreprenøren skal foreta prøving, kalibrering og innjustering av alt levert utstyr og utføre egentest. 4.2 FUNKSJONSTEST OG IDRIFTSETTELSE Følgende gjennomføres ved idriftsettelse: Alle relevante funksjoner i funksjonsbeskrivelser skal prøves og den samlede funksjonelle verifikasjonen av utstyr i de ulike anleggsdeler skal dokumenteres. Det føres idriftsettelsesprotokoll og alle feil og mangler noteres. Ved akseptabelt lav feilrate (dvs. ikke betydelige prosessfeil) kan prøvedrift starte. Alle feil og mangler skal rettes innen prøvedriftperiodens utløp. 4.3 PRØVEDRIFT OG OPPFØLGING I PRØVEDRIFTSPERIODEN Prøvedriftsperiode starter etter tilfredsstillende idriftsettelse. Prøvedriftsperiodens lengde er kontraktsfestet. I prøvedriftperioden overvåkes anlegget av VAV s driftsorganisasjon og vaktordning. Leverandøren har et operativt ansvar i prøvedriftsperioden. Leverandør skal rykke ut uten ubegrunnet opphold for bistand med retting av feil som oppstår etter ordre fra VAV s vakt. Under prøvedrift skal leverandøren vise at anlegget tilfredsstiller ytelseskravene i kontrakten. Små feil/mangler kan rettes i prøvedriftsperioden. Entreprenøren skal i hele prøvedriftsperioden ha en navngitt kontaktperson for henvendelser fra driftspersonellet. 4.4 FERDIGBEFARING Ferdigbefaring gjennomføres etter utløpt prøvedriftsperiode, men kun dersom alle feil og mangler fra idriftsettelsen på forhånd er dokumentert rettet. n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\56 vvs\alnsjøen vannverk - kravspesifikasjon vvs docx Side 12 av 15

13 Alnsjøen vannverk Kravspesifikasjon VVS Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 4.5 OVERTAGELSE OG OPPFØLGING I GARANTITIDEN Overtakelse kan kun gjennomføres dersom alle feil og mangler er rettet. Anleggsteknisk overtakelse vil skje når: Alle testrapporter er overlevert og godkjent av byggherre. Alle mangler i.h.t. sjekklister er korrigert. FDV-dokumentasjon er overlevert og godkjent av byggherre. Anlegget fungerer i.h.t. designforutsetningene. Garantiperiode starter ved overtakelse. I garantiperioden for anlegget skal entreprenøren en gang hvert år foreta gratis inspeksjon og vedlikehold på anlegget. Dette skal omfatte kontroll med at anlegget kjøres riktig, undervisning av driftspersonell samt nødvendig etterjustering etc. 4.6 OPPLÆRING Leverandøren skal gi VAVs driftspersonell opplæring i drift og vedlikehold av anlegget Opplæringen skal innfri følgende krav: Sikre at byggherrens driftspersonell har tilstrekkelig kunnskap til å drifte anlegget og utstyret på en sikker og hensiktsmessig måte. Sørge for at byggherrens personell blir fortrolig med anlegget og utstyret, og kjent med de mulighetene som ligger i det. Sørge for at driftspersonell får nok informasjon om anlegget og utstyret slik at de selv kan foreta de nødvendige justeringer av dette. Sørge for at driftspersonell får nok informasjon om anlegget slik at de selv kan foreta feilsøking og 1. hånds feilretting av anlegget. Sørge for at rutiner for vedlikehold og ettersyn iht. FDV-dokumentasjon blir forstått. Opplæringen skal bestå av både en teoretisk og praktisk del. Entreprenøren skal legge fram en plan for opplæringen. Gjennomført opplæring skal dokumenteres skriftlig. n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\56 vvs\alnsjøen vannverk - kravspesifikasjon vvs docx Side 13 av 15

14 Alnsjøen vannverk Kravspesifikasjon VVS Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 5 DOKUMENTASJON 5.1 DOKUMENTPLAN 14 dager etter at kontrakten er signert skal leverandøren levere dokumentplan. Planen skal beskrive hvilke dokumenter (tegninger, beregninger, driftsdokumentasjon mv) som skal utarbeides i løpet av prosjektgjennomføringen. Dokumentplanen skal inneholde en plan for levering av dokumentene 5.2 DOKUMENTASJON I TILBUDET Følgende dokumentasjon skal leveres i tilbudet: Utkast til dokumentplan Foreløpige tegninger / skisser Funksjonsbeskrivelse Utkast til fremdriftsplan, inkl. prosjektering, innkjøp, bygging, testing og prøvedrift. 5.3 PROSJEKTERINGSDOKUMENTASJON Tegninger Tekniske spesifikasjoner Godkjenninger Montasjeanvisninger Program for testing og prøvedrift. Godkjenningsinstanser El. dokumentasjon til kraftleverandør. Detaljerte strømløpskjema utformet som komplette installasjonstegninger med tilkobling av instrumenter og utstyr. Kursfortegnelse 5.4 ANNEN DOKUMENTASJON SHA n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\56 vvs\alnsjøen vannverk - kravspesifikasjon vvs docx Side 14 av 15

15 Alnsjøen vannverk Kravspesifikasjon VVS Oppdragsnr.: Dokument nr.: Revisjon: 5.5 DOKUMENTASJON FØR OVERTAGELSE Som bygget dokumentasjon FDV-dokumentasjon Driftsinstruks n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\56 vvs\alnsjøen vannverk - kravspesifikasjon vvs docx Side 15 av 15

16 NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Notat nr.: 01 Tel: Fax: Oppdragsnr.: Til: Vann og avløpsetaten, Oslo i kommune v/marcus Svensson Fra: Norconsult AS v/morten Lian Dato: Silhuset på Alnsjøen - Kort oppsummering av tilstand Bakgrunn Norconsult har fått i oppdrag av Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune å utarbeide en anbudsbeskrivelse for rehabilitering av Silhuset på Alnsjøen i Lillomarka, se foto 1. Dette notatet er utarbeidet som bakgrunn for anbudsbeskrivelsen. Foto 1: Silhuset Befaringer Det ble foretatt en befaring den og den Tilstede på befaringen den var Marcus Svensson fra Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune og følgende personer fra Norconsult: Bjørn Tønder Smith, Henrik Lund Nossen, Knut Søhoel, Morten Lian og Hilde Røkenes. På befaringen den deltok Marcus Svensson fra Vann- og avløpsetaten og Hilde Røkenes og Morten Lian fra Norconsult AS. n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\54 bygg\ribfy\foreløpig resultatdokumenter inkl g-prog\silhuset på alnsjøen - kort oppsummering av tilstand.docx Side 1 av 7

17 NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Notat nr.: 01 Tel: Fax: Oppdragsnr.: Beskrivelse av bygningen Bygningen består av to etasjer hvor 2. etasje står på deler av taket til første etasje. Første etasje er et teknisk rom som er uisolert, mens 2. etasje delvis er isolert. Bruken av 2. etasje er ikke kjent, men det er forutsatt at den ikke skal brukes til varig opphold. Bygningen består av armert betong med en veggtykkelse på 200 mm. Etasjeskilleren mellom første og 2. etasje består av armert betong. Takkonstruksjonen over 2. etasje er et valmet tak med bærekonstruksjon av betong. Taket over første etasje er båndtekket med galvaniserte stålplater, mens taket over 2. etasje er båndtekket med kobberplater. Innvendige vegger i første etasje består delvis av flislagte flater og delvis av malt betong. Innvendige vegger i 2. etasjer er lektet ut med 23 mm lekter som er platekledd med trefiberplater. Himlingen i 2. etasje er horisontal og består av ca. 120 mm isolasjon som er kledd med trefiberplater. Gulvet i første etasje er et terrazzobelegg. Gulvet i 2. etasje består av ca. 10 mm trefiberplater og bordgolv som antageligvis ligger direkte på betong. Utvendig er alle fasadene malt med flere strøk lateksmaling. Opplysninger, registreringer og utbedringsforslag Fasader Registreringer Overflatebehandlingen på fasadene er i relativ god stand, men det ble registrert en del malingsavflassing på fasadene i første og andre etasje. Det kan se ut som at det er påført minst to strøk maling. Det siste strøket er en lateksmaling, og vi antar at det underliggende malingsstrøket også er en lateksmaling da dette er en vanlig malingstype på betongoverflater. Foto 2 og 3 viser typiske avflassingsskader av malingen. Det er noe misfarging av fasaden ved overgangen mot bakken og ved beslaget på fasaden andre etasje som er overgangen mot taket over første etasje, se foto 4. Fasaden er også misfarget ved bakkenivå, se foto 12. Årsaken til avflassingen av malingen og misfargingen av fasadene er manglende vedlikehold. Det ble registrert en del avskallinger av betongen, spesielt ved gesimsen i andre etasje, se foto 6-8. Skadene skyldes manglene betongoverdekning over armeringsjernene. Det ble også registrert riss i betongen ved enkelte hjørner og noen riss i betongen ved noen av vinduene, se foto 5 og 10. Årsaken til rissene er sannsynligvis armeringskorrosjon. Vinduene er i dårlig forfatning med mye malingsavflassing og korrosjonsskader på stålet, se foto 11. Årsaken til dette er manglende vedlikehold. n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\54 bygg\ribfy\foreløpig resultatdokumenter inkl g-prog\silhuset på alnsjøen - kort oppsummering av tilstand.docx Side 2 av 7

18 NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Notat nr.: 01 Tel: Fax: Oppdragsnr.: Foto 2: Typisk bilde av løs maling, fasade 2. etasje. Foto 3: Avskalling av maling, fasade 2. etasje. Foto 4: Misfaring av maling ved beslag, fasade 2. etasje. Foto 5: Riss i betongen pga. armeringskorrosjon, fasade 2. etasje. Foto 6: Avskaling av betong pga. armeringskorrosjon, gesims 2. etasje. Foto 7: Avskaling av betong pga. armeringskorrosjon, gesims 2. etasje. n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\54 bygg\ribfy\foreløpig resultatdokumenter inkl g-prog\silhuset på alnsjøen - kort oppsummering av tilstand.docx Side 3 av 7

19 NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Notat nr.: 01 Tel: Fax: Oppdragsnr.: Foto 8: Avskaling av betong pga. armeringskorrosjon, gesims 2. etasje. Foto 9: Avskaling av betong pga. armeringskorrosjon, fasade 1. etasje. Foto 10: Riss i betongen pga. armeringskorrosjon, ved vindu i 2. etasje. Foto 11: Typisk tilstand på vinduene Foto 12: Misfarging av fasadene ved bakkenivå. n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\54 bygg\ribfy\foreløpig resultatdokumenter inkl g-prog\silhuset på alnsjøen - kort oppsummering av tilstand.docx Side 4 av 7

20 NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Notat nr.: 01 Tel: Fax: Oppdragsnr.: Utbedringstiltak All løs betong hugges ned. Dette gjelder gesims i 2. etasje samt der det er registrert sprekker/riss i fasaden. Det må utføres en fullstendig rehabilitering der det er registrert skader pga. armeringskorrosjon. All løstsittende maling fjernes før ny overflatebehandling med en karbonatiseringsbremsende maling. Alle vinduene skiftes ut, fortrinnsvis med spalteventiler. Takkonstruksjon, første etasje Registreringer Misfargingen på taket skyldes manglende vedlikehold. Det foreligger imidlertid ikke opplysninger om at det har vært vannlekkasjer. Foto 14 viser typisk misfarging av båndtekningen. Foto 13 viser rennestriper etter korrosjonsskader. Dette kommer sannsynligvis fra rekkverket. Foto 13: Misfarging pga. korrosjon Foto 14: Typisk misfarging båndtekningen på taket over 1. etasje Utbedringstiltak Skadene er av estetisk art, men det bør gjøres utbedringstiltak for å hindre videre skadeutvikling. Utbedringstiltak vil være å fjerne løs korrosjonsskadene og overflatebehandle taket på nytt. Takkonstruksjon, andre etasje Registreringer Det foreligger ikke opplysninger om vannlekkasjer. Det ble ikke registrert skader på båndtekningen. Utbedringstiltak Ingen. Innvendige vegger, første etasje Registreringer Det ble ikke registrert spesielle skader på veggene. Veggene bærer preg av manglende vedlikehold. Foto 15 og 16 viser innvendige vegger. n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\54 bygg\ribfy\foreløpig resultatdokumenter inkl g-prog\silhuset på alnsjøen - kort oppsummering av tilstand.docx Side 5 av 7

21 NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Notat nr.: 01 Tel: Fax: Oppdragsnr.: Foto 15: Typisk innvendige flater i første etasje. Foto 16: Typisk innvendige flater i første etasje. Utbedringstiltak Teknisk sett er det ikke nødvendig å gjøre noe med veggene. Innvendige vegger, andre etasje og trappegang Registreringer I rommet i 2. etasje ble det registret muggsopp på innvendig platekledning, på himlingen og på veggene. Omfanget var størst i himlingen. I trappen opp til 2. etasje ble det registrert store avflassingsskader på malingen på innvendige vegger. Foto 17: Veggene i 2. etasje. Utbedringstiltak Foto 18: Veggene i trappeoppgangen. Avskalling av maling. I trappeoppgangen må all løs maling fjernes. I rommet i 2. etasje fjernes all innvendig kledning både på vegger og i himlingen. Det må benyttes verneutstyr ved rivning. Byggherren ønsker ikke å isolere innvendige vegger. Ulempen med å ikke isolere er at det kan oppstå kondens på innvendige vegger/himling i den kalde årstiden. Tiltak som sannsynligvis kan redusere faren for innvendig kondens er at rommet blir delvis oppvarmet, og at det er spalteventiler i vinduene som sørger for en viss ventilasjon i rommet via luftelyra på taket. Alle veggflate overflatebehandles på nytt. n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\54 bygg\ribfy\foreløpig resultatdokumenter inkl g-prog\silhuset på alnsjøen - kort oppsummering av tilstand.docx Side 6 av 7

22 NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Notat nr.: 01 Tel: Fax: Oppdragsnr.: Gulv, første etasje Registreringer Gulvet i første etasje er et terrazzobelegg, se foto 20. Det ble ikke registrert skader på dette. Utbedringstiltak Byggherren ønsker et herdeplastbelegg på gulvet, type polyuretanbelegg. Foto 20: Gulvet i første etasje med inspeksjonsluker av stål. Gulv, andre etasje Registreringer Det ble ikke registrert skader på gulvet Utbedringstiltak Byggherren øsker å få fjernet eksisterende gulv ned til betongen. Sandvika, Morten Lian Hilde Røkenes Bjørn Tønder Smith Utarbeidet av Fagkontroll Godkjent <Sign> <Sign> <Sign> Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\54 bygg\ribfy\foreløpig resultatdokumenter inkl g-prog\silhuset på alnsjøen - kort oppsummering av tilstand.docx Side 7 av 7

23 NOTAT Norconsult AS Jåttåvågvegen 7, NO-4020 Stavanger Pb. 130, NO-4065 Stavanger Notat nr.: MSB-02 Tel: Fax: Oppdragsnr.: Til: Oslo kommune v/ Vann- og avløpsetaten Fra: Norconsult AS v/ Kristian Ulla og Marthe-Lise Søvik Dato: Riving av bygninger - avfallshåndtering I forbindelse med riving av klorhus og eldre uthus ved Alunsjøen er det gjort en vurdering av avfallshåndtering og behov for miljøsanering. Bygningene er til sammen under 100 m 2 og det er derfor ikke krav til miljøsaneringsbeskrivelse og avfallsplan som beskrevet i TEK10. Tiltakshaver er uansett iht. forurensningsloven pliktig til å unngå forurensning. Det har derfor blitt gjort en miljøkartlegging av byggene likevel, for å unngå at farlig avfall havner på avveie. Miljøkartleggingen ble utført av Kristian Ulla og Marthe- Lise Søvik fra Norconsult hhv 2. juli (klorhus) og 9. oktober (uthus) KLORHUS Prøvetaking Under miljøkartleggingen ble det tatt ut to materialprøver til analyse, i tillegg til at det ble brukt miljøpistol (håndholdt EDXRF-apparat) til å undersøke tungmetallinnhold i maling på stedet. Prøve Asbest PCB Cd Pb As Hg Zn Cu Ni Cr mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg Maling, inne - 0,092 n.d. 14 n.d. n.d n.d Maling, gulv - n.d Vinduskitt n.d Fasade - - n.d. 28 n.d. n.d n.d. n.d. n.d. Grense farlig avfall Normverdi - 0,01 1, Gul skravering: Konsentrasjon overskrider normverdi (gjelder kun tyngre bygningsmaterialer) n.d.: not detected (ikke påvist) Identifisering av farlig avfall i klorhus Det har blitt identifisert følgende forekomster av farlig avfall: 1 stk. fat merket med 205 liter White Spirit. (Om dette er faktisk innhold på fatet er ukjent) 1 stk. blybatteri Diverse EE-avfall n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\55 miljøsanering og riving\notat riving av bygninger alnsjoen.docx Side 1 av 5

24 NOTAT Norconsult AS Jåttåvågvegen 7, NO-4020 Stavanger Pb. 130, NO-4065 Stavanger Notat nr.: MSB-02 Tel: Fax: Oppdragsnr.: Håndtering av betong lavforurensede, tyngre bygningsmaterialer Betong er påført maling med konsentrasjon av tungmetaller over normverdi og kan ikke uten risikovurdering gjenbrukes. Dersom det er et særskilt behov for å gjenbruke massene på stedet, f.eks. til å fylle igjen rivegrop kan det være aktuelt å gjøre risikovurdering for gjenbruk. Ellers vil det for så begrensede mengder masser være enklest å kjøre de til godkjent avfallsmottak. UTHUS Prøvetaking Under miljøkartleggingen ble det tatt ut to materialprøver til analyse, i tillegg til at det ble brukt miljøpistol (håndholdt EDXRF-apparat) til å undersøke metallinnhold i maling på stedet. Gulmalingen som er på dører og rundt vinduer etc. viste høye konsentrasjoner av bly og sink ved måling med XRF. Det ble dermed tatt prøve for analyse på lab. I tillegg ble det tatt prøve av vinduskitt for evt. å påvise innhold av asbest. Prøve Asbest Cd Pb As Hg Zn Cu Ni Cr mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg XRF: Rødmaling ute - <LOD 885 <LOD <LOD <LOD 134 XRF: Rødmaling ute - <LOD 803 <LOD <LOD 776 <LOD <LOD 92 XRF: Gulmaling dør (venstre langside) XRF: Gulmaling dør (høyre langside) XRF: Gulmaling dør (kortside) XRF: Gulmaling vinduskarm XRF: Underliggende gråmaling dør (kortside) Labanalyse: Gulmaling dør (kortside) - <LOD 928 <LOD <LOD <LOD 247 <LOD - <LOD 328 <LOD <LOD <LOD 202 <LOD - <LOD <LOD <LOD <LOD 226 <LOD - <LOD 418 <LOD <LOD <LOD 249 <LOD - <LOD <LOD <LOD <LOD 45 <LOD - 25, ,49 3, , Labanalyse: Vinduskitt n.d Grense farlig avfall Normverdi - 1, Rød skravering: konsentrasjon overskrider grensen for farlig avfall n.d.: not detected (ikke påvist) Det ble ikke påvist asbest i vinduskitt. Høye konsentrasjoner av bly og sink i gulmalingen ble imidlertid bekreftet med labanalysen. n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\55 miljøsanering og riving\notat riving av bygninger alnsjoen.docx Side 2 av 5

25 NOTAT Norconsult AS Jåttåvågvegen 7, NO-4020 Stavanger Pb. 130, NO-4065 Stavanger Notat nr.: MSB-02 Tel: Fax: Oppdragsnr.: Identifisering av farlig avfall i uthus Det har blitt identifisert følgende forekomster av farlig avfall: Maling og kjemikalier Trevirke som er gulmalt (dører, vinduskarmer og vindskier) 1 stk. blybatteri Diverse EE-avfall MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Det har blitt identifisert følgende forekomster av farlig avfall: 1. Maling og kjemikalier samles inn og settes i egne kasser. Leveres i originalemballasjen til godkjent avfallsmottak som farlig avfall. Ved deklarering av avfallet er avfallskodene avhengig av hvilke typer maling og kjemikalier som er gjensatt. Det vises til Tabell A i Norsas veileder for farlig avfall for deklarering av avfallet. 2. Trevirke som er gulmalt (dører, vinduskarmer og vindskier) leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall (med bly- og sinkholdig maling): Avfallstoffnr: EAL-kode: * tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer 3. Blybatterier. Batterier leveres inn til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med bly og deklareres med følgende koder: Avfallstoffnr: 7092 EAL-kode: * blybatterier 4. Diverse EE-avfall. EE-avfall er ikke farlig avfall, men kan inneholde en mengde ulike helse- og miljøfarlige stoffer og derfor viktig at håndteres som en egen fraksjon. EE-avfall er alle kasserte produkter og komponenter som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm og inkluderer også nødvendige deler for å avkjøle, oppvarme, beskytte m. m. disse produktene. EE-produkter er nærmere definert i avfallsforskriften 1-3. Eksempler på typisk EE-avfall i denne type bygningen er lysarmaturer, lysstoffrør, sparepærer, kabler og ledninger, tavler, instrumenter, kabelskinner, trekkerør, el-bokser og varmeovner. n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\55 miljøsanering og riving\notat riving av bygninger alnsjoen.docx Side 3 av 5

26 NOTAT Norconsult AS Jåttåvågvegen 7, NO-4020 Stavanger Pb. 130, NO-4065 Stavanger Notat nr.: MSB-02 Tel: Fax: Oppdragsnr.: Det er viktig at EE-avfallet leveres så helt og uskadet som mulig til godkjent avfallsmottak. For å oppnå dette anbefales det å sortere i følgende kategorier: Nr. Innsamlingsgruppe Forslag til oppsamlingsutstyr 1 Lysrør Lysrørkasse/lysrørstube 2 Andre lyskilder Tønne, kasse 3 Kabler og ledninger Container, kasse, stykkgods 4 Små enheter Pallebur, shelter, europall m/karmer 5 Store enheter Stykkgods, evt. container AVFALLSHÅNDTERING Som første del av riveprosessen gjennomføres miljøsanering, hvor farlig avfall og EE-avfall fjernes fra bygningene. Deretter gjennomføres normal riving. Avfallet sorteres i følgende fraksjoner og leveres til godkjent avfallsmottak: 1. Rent trevirke (ca. 7 tonn) 2. Tre, gulmalt fra uthus, farlig avfall (ca. 0,6 tonn) 3. Betong, lavforurenset fra klorhus (ca. 45 tonn, men er avhengig av i hvor stor grad konstruksjoner under bakkenivå rives) 4. Betong, ren fra uthus (ca. 1,5 tonn) 5. Metall (ca. 2,5 tonn) 6. Restavfall (ca. 7 tonn) 7. EE-avfall (ca. 0,6 tonn) 8. Blybatteri, farlig avfall (2 stk., ca. 0,04 tonn) 9. Kjemikalier (maling, løsemidler etc.), farlig avfall (ca. 0,2 tonn) Dette gir en sorteringsgrad på ca. 89 %. n:\513\38\ \5 arbeidsdokumenter\55 miljøsanering og riving\notat riving av bygninger alnsjoen.docx Side 4 av 5

27

28 Rapport Side 1 (3) N HZLX5DNUN Norconsult AS Prosjekt Alunsjøen Kristian Ulla Bestnr Registrert Vestfjordgaten 4 Utstedt N-1338 SANDVIKA Norge Analyse av material Deres prøvenavn Maling, innvendig Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign PCB mg/kg 1 1 KARO PCB mg/kg 1 1 KARO PCB mg/kg 1 1 KARO PCB 118 <0.010 mg/kg 1 1 KARO PCB 138 <0.010 mg/kg 1 1 KARO PCB 153 <0.010 mg/kg 1 1 KARO PCB 180 <0.010 mg/kg 1 1 KARO Sum PCB-7* mg/kg 1 1 KARO Deres prøvenavn Maling, gulv Labnummer N Analyse Resultater Enhet Metode Utført Sign PCB 28 <0.050 mg/kg 1 1 KARO PCB 52 <0.050 mg/kg 1 1 KARO PCB 101 <0.050 mg/kg 1 1 KARO PCB 118 <0.050 mg/kg 1 1 KARO PCB 138 <0.050 mg/kg 1 1 KARO PCB 153 <0.050 mg/kg 1 1 KARO PCB 180 <0.050 mg/kg 1 1 KARO Sum PCB-7* n.d. mg/kg 1 1 KARO Deres prøvenavn Vinduskitt Labnummer N Analyse Resultater Enhet Metode Utført Sign Aktinolittasbest* n.d MORO Amosittasbest* n.d MORO Antofylittasbest* n.d MORO Krysotilasbest* n.d MORO Krokidolittasbest* n.d MORO Tremolittasbest* n.d MORO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

29 Rapport Side 2 (3) N HZLX5DNUN * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. Metodespesifikasjon 1 Analyse av polyklorerte bifenyler (PCB) Metode: DIN 38407, del 2, EPA 8082 Deteksjon og kvantifisering: GC-ECD eller GC/MS Kvantifikasjonsgrenser: 0,01 mg/kg kongener Note: LOQ kan noen ganger være høyere ved interferenser fra prøvematriksen, eller hvis for lite prøvemateriale er levert inn. Ikke påvist PCB vil i såfall angis som "< forhøyet LOQ verdi". Tolkning av analyse resultatene til ALS Scandinavia: Sum PCB-7 = n.d. (not detected): prøven inneholder ikke PCB Sum PCB-7 mer enn 50 mg/kg (50 ppm): prøven må behandles som farlig avfall, jf Avfallsforskriftens kapittel Bestemmelse av asbest Metode: Deteksjon og kvantifisering: Note: SEM Scanning-elektronmikroskop (SEM). Intrumentet er utstyrt med en energidispersiv detektor for bestemmelse av element med atomnummer >5. Analysen er kvalitativ. 1)dersom asbest ikke påvises, vil dette fremgå av resultatene som "n.d". 2)dersom asbest påvises, vil dette fremgå av resultatene som "påvist". KARO MORO Godkjenner Karoline Rod Monia Ronningen Underleverandør 1 1 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Pardubice Bendlova 1687/7, Ceska Lipa V Raji 906, Pardubice Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon 2 Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Maskinv.2, Täby, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Guide to the Expression of Uncertainty in Measurement", ISO, Geneva, Switzerland 1993) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

30 Rapport Side 3 (3) N HZLX5DNUN Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

31 Rapport Side 1 (3) N B6H22D3 Norconsult AS Prosjekt Prosj.renseanl.Alnsjøen Marthe-Lise Søvik Bestnr Ansattnr: Registrert Vestfjordgaten 4 Utstedt N-1338 SANDVIKA Norge Analyse av material Deres prøvenavn 1 uthus Alnsjøen vinduskitt Labnummer N Analyse Resultater Enhet Metode Utført Sign Aktinolittasbest* n.d CAFR Amosittasbest* n.d CAFR Antofylittasbest* n.d CAFR Krysotilasbest* n.d CAFR Krokidolittasbest* n.d CAFR Tremolittasbest* n.d CAFR Deres prøvenavn 2 dør uthus alnsjøen blandpr.gul/gråmaling Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign As (Arsen) mg/kg 2 2 CAFR Cd (Kadmium) mg/kg 2 2 CAFR Cr (Krom) mg/kg 2 2 CAFR Cu (Kopper) mg/kg 2 2 CAFR Hg (Kvikksølv) mg/kg 2 2 CAFR Ni (Nikkel) mg/kg 2 2 CAFR Pb (Bly) mg/kg 2 2 CAFR Zn (Sink) mg/kg 2 2 CAFR ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

32 Rapport Side 2 (3) N B6H22D3 * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 Bestemmelse av asbest Metode: Deteksjon og kvantifisering: Note: SEM Scanning-elektronmikroskop (SEM). Intrumentet er utstyrt med en energidispersiv detektor for bestemmelse av element med atomnummer >5. Analysen er kvalitativ. 1)dersom asbest ikke påvises, vil dette fremgå av resultatene som "n.d". 2)dersom asbest påvises, vil dette fremgå av resultatene som "påvist". 2 Bestemmelse av metaller Metode: Deteksjon og kvantifisering: ISO 11885, ICP-AES ICP-AES CAFR Godkjenner Camilla Fredriksen Underleverandør 1 1 Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Maskinv.2, Täby, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Pardubice Bendlova 1687/7, Ceska Lipa V Raji 906, Pardubice Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Guide to the Expression of Uncertainty in Measurement", ISO, Geneva, Switzerland 1993) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

33 Rapport Side 3 (3) N B6H22D3 Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

34 Lok. nr. 650 Alnavassdraget øvre I Svært viktig A Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Viktig bekkedrag (siste) Beskrivelse Øvre del av vassdraget som består av en blanding av små kulper og grunne strykpartier. Bunnen er dominert av blokk og grøvre stein, med noe grus og sand. Tidligere høy tetthet av elvemuslinger ( ). Trolig er bestanden idag utdødd. Vannkvaliteten i øvre deler av vassdraget er idag bra og kan bli en lokalitet for elvemusling i fremtiden. God bestand av kreps finnes i vassdraget. (Sandaas og Enerud 1998f) (Terje Blindheim pers med 2003). Verdivurdering Artsliste for lokaliteten Totalt 1 art(er) påvist: Edelkreps (EN). Skjøtsel og hensyn Sikre jevn vannføring, hindre forurensing ved utslipp. Litteratur Sandaas og Enerud 1998e. Elvemusling Margitifera margaritifera i Alnavassdraget, Oslo kommune Oslo kommune 63/

35 Lok. nr. 650 Alnavassdraget øvre I forts

36 Oslo kommune Bymiljøetaten Notat Prosedyre for behandling av masser ved forekomster av kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, kjempespringfrø, russesvalerot og legepestrot Denne prosedyren har som mål å unngå spredning og nyetablering av fremmede plantearter ved behandling av masser. Prosedyren retter seg først og fremst mot forekomster av planteartene kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, kjempespringfrø, russesvalerot og legepestrot. Følgende legges til grunn for gravearbeider og håndtering av masser på steder hvor forekomster av de nevnte artene er registrert: Unngå om mulig å kjøre bort masser. Dette gjelder ikke opprydning av ulovlige fyllinger. Ved flytting av masser internt på byggeplass: Flytt om mulig ikke masser som dere vet kan inneholde nevnte arter til steder der disse ikke vokser fra før. Masser som kan inneholde nevnte arter bør dekkes til, for eksempel med duk og rene masser og så tilsås, eller legges som toppmasser i arealer som skal skjøttes som grasmark eller grasplen. Årlig bekjempelse (for eksempel rotkutting eller klipping) bør gjennomføres i anleggsperioden og i årene etter anleggsperioden. Maskiner, dekk og annet utstyr som det har festet seg jord til rengjøres på byggeplass før de flyttes til andre steder. Når masser som kan inneholde nevnte arter må kjøres bort*: Dekke lasset godt til både over og på sidene, samt ha tett bunn. Levere massene i et godkjent varig deponi/avfallsmottak som har egne rutiner for håndtering av denne type spesialavfall. Lindum Ressurs og Gjenvinning i Drammen og Romerike avfallsforedling (Bøler avfallsdeponi) på Skedsmokorset, er eksempler på mottak som kan behandle denne type masser. Foreta grundig rengjøring av transportmidler som er brukt til transport av masser, før de tas i annen bruk. Det er viktig at all jord børstes av lasteplan på deponisted og at transportmiddel vaskes i vaskehall etter bruk, slik at jord med frø ikke blir transportert videre med andre masser. Rapportere (til Bymiljøetaten) masseforflytning fra områder med forekomster av kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, kjempespringfrø, russesvalerot og legepestrot, slik at massene kan oppspores i etterkant. Oppgi når massene er flyttet og hvor de er flyttet fra og til. * Alle masser på steder med nevnte arter behandles på denne måten, med mindre det er gjort en vurdering av Bymiljøetaten at det bare er fare for forekomst av de fremmede artene i toppmassene (< 30 cm dybde).

37 Artsdatabankens faktaark ISSN nr. 42 utgitt 2007, side 1 faktaark Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum Fra å være et eksotisk innslag i hager er kjempebjørnekjeks blitt et ugress som er i stand til å danne store bestander. Kjempebjørnekjeks fortrenger hjemlige arter og endrer naturtypene den invaderer og har derfor en negativ virkning på det stedegne biologiske mangfoldet i Norge. Kjempebjørnekjeks er godt etablert i deler av Sørøst-Norge og er i spredning i andre landsdeler. Status Kategori Høy risiko på Norsk svarteliste 2007 Fremmed art Utbredelse av kjempebjørnekjeks i Etter Fremstad & Elven (2006). Kjennetegn Kjempebjørnekjeks tilhører skjermplantefamilien Apiaceae og er den største stauden i Europa. Den danner en rosett av store, finnete blad. Bladfinnene har langt utdratte tenner i kanten. Rosetten visner om høsten, men planten overvintrer med knopper øverst på rotsystemet, like i jordoverflaten. Etter et par år vokser det opp en kraftig stengel (opptil 10 cm i diameter), og på den dannes flere stengelblad og et grenet system av skjermer: en svær hovedskjerm omgitt av noe mindre sideskjermer. Stengelen kan også ha sidegrener med skjermer. Ved gode vekstforhold kan planten bli 5 m høy og like bred, målt fra bladspiss til bladspiss i rosetten. Ett enkelt blad kan bli 2-3 m langt. I Norge er kjempebjørnekjeks som regel lavere (2-4 m) og bladene kortere, men 1-2 m bladlengde er ikke uvanlig. Hovedskjermen kan bli opptil 0,8 m bred, men 0,5 m er vanligere. Nedre del av stengel og bladskaft er ofte rødflekket. Plantesaften i stengelen til kjempebjørnekjeks inneholder en gift som virker irriterende på huden og kan sammen med sollys forårsake brannskader i huden både på mennesker og dyr. Dette fungerer som en beskyttelse for planten og bidrar til at den ikke så lett blir beitet eller skadet. Utbredelse Kjempebjørnekjeks kommer fra Vest-Kaukasus. Den ble introdusert til Europa i begynnelsen av 1800-tallet. I Storbritannia har den vært kjent siden Den ble markedsført som prydplante og introdusert til mange land i Europa. Den har spredt seg fra hagene og etablert seg i europeiske kulturlandskap i en slik grad at den er blitt en internasjonal pestart. Den er naturalisert i store deler av Europa, sentrale deler av Russland og i Kanada og USA. Det er ikke kjent når kjempebjørnekjeks ble tatt inn til Norge, sannsynligvis på slutten av tallet. Den meldes som forvillet fra dyrkning så sent som i 1960-årene. Flere store bestander er minst år gamle. Kjempebjørnekjeks er veletablert på nedre deler av Østlandet, spesielt i Oslo Akershus, Østfold og Buskerud. Den er i spredning rundt Mjøsa og nedover kysten fra Vestfold til Vest-Agder. Her er den vanligst i Kristiansand-området. På Vestlandet er den sjelden, men er åpenbart i begynnende spredning. Her er den veletablert bare i Kvinnherad i Sunnhordland og i Rauma/Vestnes i Romsdal. Kjempebjørnekjeks er nylig påvist i Trondheim. Ellers i Trøndelag er den i svak spredning, bortsett fra i Namdalen (Namsos Overhalla) der den spres raskt fra flere store forekomster. Eneste kjente voksested i Nord- Norge er Tromsø, der den ble påvist i Kjempebjørnekjeks vokser fortrinnsvis i lavlandet; de aller fleste lokalitetene ligger under 200 moh. Tekst, kartgrunnlag og foto: Eli Fremstad, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie, 7491 Trondheim E-post: Eli.Fremstad@vm.ntnu.no

38 Artsdatabankens faktaark ISSN nr. 42 utgitt 2007, side 2 Fruktene (hver med to frø) spres med vind og vann, men kan lett følge med jord, redskap og kjøretøyer som har berøring med plantene. De fleste fruktene faller ned ikke langt fra morplanten, men sterk vind og flomperioder kan føre til spredning over lengre distanser. Kjempebjørnekjeks finnes i nærheten av hager der den er eller har vært dyrket. Men de fleste bestandene står i dag langs samferdselsnettet: i kanten av gater, veier, jernbanelinjer og T-banenettet i Oslo. Fruktene spres med luftstrømmen fra trafikken. Viktige voksesteder er også skrotemark og ulike typer eng, grasmark, skogkanter og bekkedrag. Foreløpig er det først og fremst i kulturlandskapet den har etablert seg. I fremtiden vil den trolig bli vanligere langs bekke- og elvekanter og på strender. Den foretrekker relativt dyp og næringsrik jord, men er sett på grunnlendt mark som steinfyllinger og bergskrenter. Det er bare på jordbruksarealer i full bruk (regelmessig pløying, slått, høyt beitetrykk) eller uinfiserte steder der vegetasjonen kuttes ned flere ganger i sesongen at kjempebjørnekjeks kan hindres i å etablere seg. På de fleste andre arealer i lavlandet vil den kunne etablere seg, med unntak for de tørreste og skrinneste naturtypene. Bestandsstatus Kjempebjørnekjeks har vært i spredning i flere tiår, men spredningen ser ut til å akselerere. En stor del av de kjente forekomstene er ganske unge, og potensialet for stadig flere nyetableringer er stort. Kjempebjørnekjeks er lyskrevende, men tåler å vokse i skogkanter og glenner i løvskog. Foto: Eli Fremstad Biologi I løpet av 2-4 år bidrar bladrosetten til at det bygges opp et stort rotsystem (av gulrotlignende tapprøtter) med tilstrekkelig næringsressurser til at planten kan blomstre. Den dør vanligvis etter blomstring (den er engangsblomstrende). Kjempebjørnekjeks formerer seg utelukkende med frø; den har ingen former for vegetativ formering. Frøproduksjonen er derfor avgjørende for om de blomstrende plantene blir erstattet av nye planter. Den er imidlertid meget stor. En enkelt plante kan gi opphav til frø, av og til mer. Frøene har vanligvis god spireevne, og om våren kan det stå tett i tett med ungplanter. Disse tynnes etter hvert, slik at færre planter vokser opp til rosetter som gradvis bygger planten opp til det blomstrende stadiet. I store bestander er årlig ca. 10 % av plantene i blomst, mens de øvrige bygger seg opp til blomstring.

39 Artsdatabankens faktaark ISSN nr. 42 utgitt 2007, side 3 Referanser Fremstad, E. & Elven, R De store bjørnekjeksartene Heracleum i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapport botanisk serie : Nielsen, C., Ravn, H.P., Nentwig, W. & Wade, M. (red.). The Giant Hogweed best practice manual. Guidelines for the management and control of an invasive weed in Europe. Forest and Landscape, Hørsholm. 44 s. Se også Often, A Kjempebjønnkjeks (Heracleum mantegazzianum) funnet i Tromsø. Polarflokken 18-1: Often, A. & Graff, G Skillekarakterer for kjempebjønnkjeks Heracleum mantegazzianum og tromsøpalme H. laciniatum. Blyttia 52: Otte, A. & Franke, R The ecology of the Caucasian herbaceous perennial Heracleum mantegazzianum Somm. et Lev. (Giant Hogweed) in cultural ecosystems of Central Europe. Phytocoenologia 28: Tiley, G.E.D., Dodd, F.S. & Wade, P.M Biological flora of the British Isles. No Heracleum mantegazzianum Sommier & Levier. Journal of Ecology 84: Lenker og /datenservice (J. Ochsmann)

40 Alnsjøen utløp Tegnforklaring Naturtyper (land og ferskvann) 1: 1,537 Notis Meters Rosa skravur viser naturtypelokaliteter ETRS_1989_UTM_Zone_32N Bymiljøetaten

41 Alnsjøen utløp Tegnforklaring Fremmede arter - BYM 1: 1,537 Notis Meters Rødt areal viser registrerte forekomster av kjempebjørnekjeks ETRS_1989_UTM_Zone_32N Bymiljøetaten

42

43