Dronningen av det umulige Inger Ellen Nicolaisen: Les hvordan hun ekspanderte fra én frisørsalong til millionbedrift.

Transkript

1 et godt navn er gull verdt I DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET LES VÅR DIGITALE VERSJON PÅ Les om PATENT Les om hvordan du kan sikre dine rettigheter. TRYGVE TAMBURSTUEN krever nytt innovasjonsråd. HAR DU EN IDE? Se vår store etableringsoversikt. Dronningen av det umulige Inger Ellen Nicolaisen: Les hvordan hun ekspanderte fra én frisørsalong til millionbedrift. FOTO: ANDERS HAUKLAND oktober #oiw

2 2 STARTDITTEGET.NO 2014 UTFORDRINGER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Over 50 % av Fortune 500-selskapene på verdensbasis er skapt i nedgangstider. Norge er dårlig rustet og mangler en nasjonal innovasjonsstrategi. Velferden står på spill Trygve Tamburstuen Tidligere statssekretær, næringslivstopp og NetCom-gründer. FOTO: ØYVIND RISVIK Planlegging fokuserer vanligvis på de kvantitative faktorene som lett kan puttes inn i økonomiske modeller, mens de kvalitative faktorene, som ofte er de utslagsgivende for de betydelige endringene, ikke tas hensyn til. I nnovasjon og Entreprenørskap er blitt motebegreper i politikk, næringsliv, utdanning og media. Dette er viktig og riktig. Dessverre er substansen i begrepene luftig og forståelsen for helheten i nyskapingsprosessen dårlig. Derfor blir nyskapingen i Norge mer preget av enkelthendelser enn av en systematisk og strukturell tilnærming. Norges dårlige plassering på internasjonale rangeringer er ingen tilfeldighet. Spørsmålene rundt innovasjon og entreprenørskap må opp på den politiske dagsordenen hvis ikke trues Norges konkurranseevne og velferd. Vi mangler en nasjonal innovasjonsstrategi, har ingen statsråd har hovedansvaret for innovasjon, og vi får ekstremt få nye og hurtigvoksende bedrifter ut av virkemiddelbruken. Samtidig viser forskningen at nettotilgangen av nye arbeidsplasser i moderne samfunn nettopp skapes i mindre bedrifter som vokser hurtig, ikke i de store bedriftene. Ta et lite land som Israel, som har notert et 70-talls teknologibedrifter på NASDAQ. Den sterke veksten i asiatiske økonomier bygger i stor grad på et nyskapingsnivå som Vesten ikke har klart å følge med på. Og Norge sakker akterut i forhold til øvrige vestlige økonomier. Mulighetene for nyskaping har aldri vært større. Internett har skapt forutsetninger for masseinnovasjon: Tilgangen til informasjon og kunnskap og mulighetene for å binde dette sammen over hele kloden skaper et helt nytt grunnlag for nyskaping. Dagens generasjon er slik sett bedre rustet for nyskaping enn noen tidligere generasjoner. Men finnes det vilje og lyst nok til å satse på nyskaping? Nyskaping er ristikofylt. De fleste nyetablerte virksomheter går dukken. Og risikoen øker med graden av nyskaping: Jo djervere, desto mer risikofylt. Og risikovilje og -evne er ikke hva hverken samfunn, bedrifter, ledere eller enkeltmennesker i Norge er mest opptatt av å utvikle. Planlegging fokuserer vanligvis på de kvantitative faktorene som lett kan puttes inn i økonomiske modeller, mens de kvalitative faktorene, som ofte er de utslagsgivende for de betydelige endringene, ikke tas hensyn til. Hadde vi hatt PC-er og avanserte regneprogrammer på slutten av 1960-tallet, hadde det aldri blitt noen oljeutvinning i Nordsjøen. Nyskaping krever samordnede tiltak på tre nivåer: 1 Mennesker som tenker annerledes, som ikke frykter mistak og har sterke pasjoner for det som driver dem. Hindringene for nyskaping ligger mest i hodet. Nyskaping bygger like mye på psykologi og kultur som på vitenskap og teknikk. 2 Organisasjoner som støtter risikotagning og som tør gå motstrøms: Over 50 % av Fortune 500-selskapene på verdensbasis er skapt i nedgangstider. 3 Et samfunn som i praksis satser på og støtter og belønner nyskaping. Det går på de generelle holdningene i samfunnet, som motiverer unge menneskers valg av utdanning og yrke, på opplæring og rådgivning, på risikokapital og på å bygge infrastruktur. Institusjonen Innovasjon Norge, som er myndighetenes alibi for nyskaping, har innovasjon bare i navnet. Her er det behov for store forandringer og forbedringer, ikke minst for å øke tilgangen på reell risikokapital. Det vil kreve gjennomgripende endringer å stimulere unge mennesker til å utvikle de talenter og det temperament som trengs for å lykkes, å utvikle organisasjoner der entusiasmen bringer alle medarbeideres kreative evner fram og å utvikle samfunnsholdninger og virkemidler som underbygger dette. Det kan synes svært vanskelig å få dette til i et samfunn som til de grader er blitt regelstyrt som det norske. Vi elsker Askeladden og Røkke. Men de står fram mer som enkelttilfeller enn som resultat av et system i motsetning til det vi har sett i USA tradisjonelt og i motsetning til det som nå skjer i Kina, India, Korea osv. Devisen om at vi må ha noe å leve av etter petroleumsalderen, blir bare mer og mer reell. JEG ANBEFALER Jeg anbefaler deg å lese Inger Ellen Nicolaisen sin utrolige reise på side 4. Få også med deg den store etablereroversikten på side 10 og 11. God lesning Vennlig hilsen Tor-Olav Borgen Tor-Olav Borgen Prosjektleder i Mediaplanet. FOTO: RENATE FEVANG Les mer digitalt Vi hjelper våre lesere til å lykkes START EGET UTGAVE Ansvarlig for denne utgaven: Prosjektleder: Tor-Olav Borgen Telefon: / E-post: torolav.borgen@mediaplanet.com Adm.dir.: Sebastian Keta Design: Renate Fevang Korrektur: Slett og Rett Distribusjon: Finansavisen Trykkeri: A Media Repro: Bert Lindevall Kontakt Mediaplanet: Telefon: E-post: Siter oss gjerne, men angi kilde. Mediaplanets mål er å skape nye kunder til våre annonsører. Gjennom interessante artikler med høy kvalitet, motiverer vi våre lesere til å handle. NYSKAPINGSPROGRAM I SÆRKLASSE 30 ÅR

3 Jepp Det lønner seg å være fri som fuglen. mobi fra 129,- mobilabonnement for startups og gründere mnd Dipper digger sparegriserriser Einar Film Filmproduksjonsbyrå RING eller sjekk ut dipper.no Telenordekning og 4G-hastighet Ingen bindingstid fri som fuglen Sentralbord i lomma enkelt og billig (fra kun 29,- pr mnd)

4 4 STARTDITTEGET.NO 2014 INSPIRASJON DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Da hun spurte økonomisjefen om de kunne starte fem salonger i Oslo, sa han nei. Så spurte hun hvorfor ikke. Det er et spørsmål hun aldri mer har stilt. DRONNINGEN AV DET UMULIGE GRÜNDER Allerede i 1984, da Inger Ellen Nicolaisen åpnet sin første Nikita-salong utenfor Bodø, hadde hun lyst til å starte en kjede. Hun spurte sin mann, men han syntes et mål på fem salonger var litt vulgært mange. Nicolaisen så imidlertid muligheter. Jeg gjør ikke det jeg gjør for å tjene masse penger, men fordi det ligger muligheter der som jeg har lyst til å teste ut. Det er klart det er mye stress når man starter noe nytt, men hvis jeg ikke gjør det, så blir jeg like stressa, og bruker masse tid på å tenke på at jeg kanskje lot en mulighet gå fra meg. Hun har hatt sin del av søvnløse netter opp gjennom årene, men sier at spenningen som holder deg våken om natten er en viktig del av gründertilværelsen. Man må være «på hele tiden», det nytter ikke å være en sleeping partner. Spenningen er også selve drivkraften. Alltid gründer Hun startet sin gründertilværelse tidlig. Som sjuåring solgte hun pølser i sin egen bursdag og som 11-åring søkte hun kommunen om tillatelse til å sette opp et grisehus. Da hun var 15 hadde hun fått sitt første barn, og startet butikken Misvær Barneklær & Trikotasje. Så traff hun sin første mann, som var frisør, og i dag 30 år senere har hun 140 salonger og snart 1000 medarbeidere. Det er jo helt sykt Jeg så det akkurat, at jeg har skapt ett tusen arbeidsplasser. Det er fint, og nå får jeg bare se å skape tusen til. Hun har sakte, men sikkert tatt store jafs av hårmarkedet i Norge, og har også beveget seg over til Sverige hvor kjeden nå har begynt å tjene penger. Hun ser ingen grunn til at de ikke også etter hvert kan starte opp i andre land. En av de store satsingene var da de bestemte seg for å starte i hovedstaden. Avgjørelsen ble tatt en kveld på utestedet Smuget i Oslo. Der satt vi og så på køen og sa «Se alt det håret som er i Oslo, kanskje vi må åpne her også?» Det ble vedtatt der og da. Da jeg reiste hjem, tenkte jeg at vi måtte starte flere salonger samtidig fordi Oslo er en så stor by. Jeg spurte øknomignomen, som jeg kalte ham dengang, men han sa nei. Og der var jeg dum, for jeg spurte ham hvorfor vi IKKE kunne starte flere salonger. Da fikk jeg alle innvendingene. Det er et livsfarlig spørsmål, så nå spør jeg heller om hvordan vi får det til. Må være «hands on» Hun har prøvet og feilet en rekke ganger opp gjennom årene, og det er hun uendelig glad for. Jeg har gjort feil. Heldigvis. Jeg håper at jeg fortsetter med det. Blir det feil, så får vi bare prøve igjen. Jeg liker når folk sier at det er umulig, for det er selve startknappen min. Et viktig råd Nicolaisen har til unge gründere, er at de må være til stede ute hos kunden. Jeg kan ikke få sagt hvor viktig det er å se ting med kundeøyne. Vi sitter gjerne bak skrivebord og lager konsepter, men det er veldig viktig å være «hands on» rundt det man driver med. Et annet viktig råd er at unge gründere må beholde troen på seg selv. Norge har en sterkt inngrodd jantelov, og derfor er det ekstra viktig at en gründer verner om sin egen tro på seg selv, avslutter Nicolaisen. PIA BEATE PEDERSEN PROFIL Inger Ellen Nicolaysen Født: 1958 Stilling: Nikita-gründer og styreleder i Raise-gruppen hvor hun eier 100% av aksjene. Fun Fact: Hun er også kjent fra den norske fjernsynsserien Kandidaten. Entrepreneurial Spirit av Global Business Forum, Entrepreneur of the Year, Årets Forretnings kvinne, Utgav boken Drivkraft på Damm Forlag i Bosatt i Misvær, som ligger 8 mil sørøst for Bodø.

5 DENNE E TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET STARTDITTEGET.NO FORNØYD. Den suksessrike gründer sitter fornøyd i hårtørkeren i en av sine mange salonger. FOTO: CAROLINE ROCCA ØKONOMI Øk sjansen for å overleve FOTO: SHUTTERSTOCK Av og til er det ikke nok med en god idé. Altfor mange gründerbedrifter går dukken på grunn av dårlig økonomistyring. Konkursraten blant gründerbedrifter er stor, sier administrasjonssjef Kjartan Solvi i Uni Micro. Han mener det er fem viktige punkter som en gründer må passe på. Dersom disse rådene følges, øker sjansen for å overleve betydelig. Det er viktig å ta kontakt med flere leverandører av økonomisystemer, og ikke bare velge ett fordi man har hørt navnet før. Få en oversikt over markedet og finn ut hvilket system som passer din bedrift best. I tillegg må du vite hvilket salgspotensiale bedriften har. Utgiftene bør stå i forhold til dette potensialet. Kjartan Solvi Administrasjonssjef i Uni Micro. FOTO: BRITT FARESTVEIT Følg hele prosessen Sørg for at du får et system som gjør at du har kontroll på din viktigste ressurs, som er kunden. Bedriften må ha et sted å følge livsløpet til kunden. Man må kunne følge fakturaene fra arbeidet er utført til pengene er på konto. Mange gründere sliter med likviditeten, og derfor er det viktig med kortest mulig tid før pengene kommer inn. Tenk gjennom hele prosessen fra en forespørsel er mottatt til pengene er på konto. Et godt system vil hjelpe deg med dette. System for kostnadene Sørg også for å ha fortløpende kontroll på kostnadene. Små bedrifter er ofte lite bevisste på kostnadene ved det de leverer. Ofte brukes mer tid og ressurser enn de klarer å fange opp. Her er det viktig med et system som fanger opp kostnadene hele tiden. Leverandører av økonomisystemer kan hjelpe deg med å finne det rette systemet for deg. Du kan få økonomisystem som er tilpasset alle mulige forskjellige typer bedrifter og størrelser. System kan også kjøpes i moduler, for eksempel en modul for regnskap og faktura, en for lønn, en for prosjektstyring osv. RAGNAR LERFALDET SISTE NYTT Est Velg et smart økonomisystem, og gjør det enklere å lykkes. Les mer og prøv gratis på tripletex.no Tripletex er et komplett, brukervennlig økonomisystem med automatiserte og tidsbesparende løsninger. Tripletex er 100 % nettskybasert, så du kan jobbe hvor du vil. Tripletex økonomisystemet som gjør det enklere å lykkes.

6 6 STARTDITTEGET.NO 2014 INNSIKT DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 80% TIPS I de fleste tilfellene utgjør de immaterielle verdiene hele 80 prosent av virksomhetenes verdier. Giert von der Lippe, Generalsekretær. FOTO: JOHANNE THOMPSON Springbrett for gründere CONNECT Norge er en non profit-organisasjon som har som formål å hjelpe gründere. Og med seg har de næringslivsfolk som ønsker å bidra. VÆR BEVISST DINE VIRKELIGE VERDIER Mange bedrifter har ikke forstått viktigheten av det å beskytte sine immaterielle verdier. Selv om det ofte er disse verdiene som skiller bedriften fra konkurrentene og gir det nødvendige konkurransefortrinnet for å lykkes i markedet. Hilde Vold-Burgess Daglig leder, Partner, Advokat MNA FOTO: MAGNE SANDNES De er blitt så opptatt av selve prosessen, som er blitt en baby for dem, at de glemmer å spørre seg selv om hva verdiene er. GRÜNDER Det første jeg spør om er hva som er verdiene i din bedrift, for det gjelder å være bevisst og beskytte det som har den virkelig store verdien. I de fleste tilfellene utgjør de immaterielle verdiene hele 80 prosent av virksomhetenes verdier. Dette handler om know-how, opphavsrettigheter, varemerkerettigheter, designrettigheter, patenter og det som er innovasjonen i bedriften, sier Hilde Vold-Burgess som er advokat og daglig leder i Acapo, et konsulentselskap som yter rådgivning og bistand innen hele det immaterielle rettsområdet. Gründerens baby Mange gründere som er i en startup, er så opptatt av å utvikle bedriften eller ideene sine at de ikke tenker så mye på hvilke verdier det kan være formålstjenlig å beskytte. De er blitt så opptatt av selve prosessen, som er blitt en baby for dem, at de glemmer å spørre seg selv om hva verdiene er, hva de må ta vare på og hvordan de gjør det. Start tidlig Å beskytte immaterielle verdier kan være ganske komplisert og krever spesialkunnskap. Et tips er derfor at gründere søker hjelp fra profesjonelle miljøer. Vi kan hjelpe dem i alle disse fasene, men vi ønsker å komme inn såpass tidlig at vi kan lage en liten strategi for arbeidet og være i forkant. Det vi ofte ser er at gründeren ikke kommer til oss før de har fått problemer. Langt bedre er det om de kommer i forkant, for da kan vi hjelpe dem til å unngå problemene før de oppstår, forklarer Vold-Burgess. FOTO: SHUTTERSTOCK Beskytte, vedlikeholde og forsvare For investorer og samarbeidspartnere er det svært viktig at man kan dokumentere verdiene i bedriften. Det første tipset er å kartlegge hvilke immaterielle verdier som finnes i bedriften. Hva slags innovasjon har vi her som vi vil beskytte? I dag er det patenter, designrettigheter og varemerker som kan registreres. Men det er viktig å understreke at for patentet er det helt spesielle regler knyttet til nyhetsverdi. Det betyr at patentet må søkes før produktet vises i noen som helst offentlig sammenheng. Den neste fasen er å vedlikeholde de registreringene man har ved å betale årsavgifter. Varemerker varer i ti år mens designrettigheter varer i fem. Da er det viktig å ha en oversikt over disse tingene slik at man søker forlengelse i tide, sier Vold-Burgess. Å forsvare rettighetene sine er også viktig. Da gjelder det å følge med på hva konkurrentene gjør og at de ikke legger seg for tett opp til bedriftens patent eller varemerke. Gjør de det, er det viktig å reagere med en gang, for lar man dette bare skure og gå, så vil rettighetene bli vannet ut etter hvert.. Norge henger etter I Norge er vi ikke gode nok på å ha fokus på dette med immaterielle verdier og forstå hvor mye av bedriftens verdier disse utgjør. Derfor mener jeg at en forretningsplan ikke er komplett med mindre man også har med en Intellectual Property-strategi. Har man ikke immaterielle verdier som trenger beskyttelse, er strategien rett og slett at man ikke trenger noen strategi. Men da viser i hvert fall forretningsplanen at bedriften er bevisst, avslutter Vold-Burgess. TOM BACKE Vi har masse flinke folk fra næringslivet som stiller opp gratis for å hjelpe gründere i startfasen, forteller generalsekretær i CONNECT Norge, Giert von der Lippe. Vi har samlet en masse folk fra næringslivet i Norge, som alle ønsker å bidra til nye selskaper. Ca. 100 ganger i året har vi Springbrettet med en gründercase, der gründere får presentere seg for et panel med eksperter fra ulike bransjer. Så får gründeren konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger på forretningsplanene og strategien til selskapet. Viktig nettverksbygging Næringslivsfolkene kommer fra en rekke ulike bransjer, fra forretningsutvikling til kommersialisering, jus og markedsføring. Nettverksbyggingen er en viktig del av Springbrett-ordningen, og dette gjelder både for gründerne og ekspertene. Alle får utvidet nettverket sitt, man blir kjent med bra folk. Og næringslivsfolkene får også tilgang til ny teknologi som kan være konkurransefremmende. Suksesshistorier CONNECT Norge kan vise til en rekke suksesshistorier som følge av Springbrettet og mentorordningene de tilbyr, blant annet et selskap som heter Greentech marine. De deltok på Springbrettet, og fant sin nye styreleder blant våre medlemmer. De har en ordremasse på 500 millioner, og for fire måneder siden kjøpte Yara 63 % av selskapet. Det er et veldig godt selskap. Hvis man er en teknologigründer, oppfordres man til å kontakte CONNECT Norge. Det samme hvis man jobber i næringslivet og har lyst til å hjelpe. Hvis man er opptatt av teknologi og innovasjon, bør man absolutt ta kontakt. Man treffer mange spennende mennesker, og dette er et nettverk som har stor glede av hverandre, avlutter von der Lippe. PIA BEATE PEDERSEN

7

8 8 STARTDITTEGET.NO 2014 INNSIKT DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 200 ÅRS ERFARING MED GRÜNDERE Da Norge ble selvstendig med sin egen grunnlov i 1814, var det Selskabet for Norges Vel som hadde banet veien. Organisasjonen skulle legge til rette for næringsutvikling. Og det har den fortsatt med. GRÜNDER Norge er et vesentlig mer utviklet land i dag enn det var for 200 år siden, men unge bedrifter har fortsatt behov for hjelp i den sårbare oppstartsfasen. Seniorrådgiver i Norges Vel, Marius Sandvik, sier at deres viktigste oppgave er å sørge for at etablerere tar til seg den rette kunnskapen. Så fort du har registrert et foretak, skal du i gang med å skape egen lønnsomhet i et stadig skiftende marked. For å klare det, kreves det en rekke forskjellige ting. Man må først og fremst ha innsikt nok til å fatte de riktige beslutningene tidlig i prosessen. Avgjørelser som tas tidlig, kan få store konsekvenser i fremtiden. Potente verdier Norges Vel hjelper gründere over hele landet, blant annet i Follo hvor de samarbeider med Akershus fylkeskommune og Follorådet. Det jobbes iherdig med å få Folloregionen opp og frem, og å få frem de potente verdiene som ligger der. Follorådet er veldig engasjert i regionen. Follorådet er spesielt påpasselig med å sette våre tjenester i sammenheng med andre tjenester i fylket. Det foregår mye annet utviklingsarbeid innen næringslivet i regionen. Det kommer mange gründere hit som har konsepter innen for eksempel helse eller bioenergi, og da finner man aktører i regionen som jobber med lignende områder og setter disse i kontakt med hverandre. Follorådet har gått inn med penger i inkubatoren ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, hvor man ønsker å knytte gode ideer opp mot forskningsarbeidet der slik at man kan løfte et prosjekt ut i den kommersielle verden.. Globalt engasjement Norges Vel har spesialkompetanse innen næringsutvikling for fornybar energi, mat fra sjø og land og andre naturbaserte næringer, noe de jobber med både nasjonalt og internasjonalt og gjennom eget kontor i Tanzania. Her hjemme jobber de aktivt for å utvikle et faglig sterkt kompetansesenter innen entreprenørskap. Sandvik sier at formålet deres er å skape arbeidsplasser. Vi har en rekke kurs hvor vi gjør gründerne i stand til å forstå utfordringene de vil møte. Vi bruker tiden på de konseptene som har størst potensial. Når det kommer inn en gründer her som har et konsept med et stort nedslagsfelt, bruker vi en del tid på å finne riktig forretningsmodell, spiller ball med dem og gir dem den riktige kunnskapen slik at vi gjør dem i stand til å se hvilken vei som er best for deres konsept. Vi holder dem rett og slett i hånden og hjelper dem med å finne finansiering, eller eventuelt andre typer samarbeidspartnere de kunne trenge. Den største utfordringen for en nystartet bedrift er ifølge Sandvik alt det de ikke vet. De skal lære å skille mellom seg selv og sitt foretak. De skal organisere seg og vurdere risiko, ha kjennskap til formelle regler og de kommersielle utfordringene. Vi hadde unngått en rekke konkurser hvis alle etablerere hadde gjort skikkelig forarbeid og hatt respekt for kemneren, avslutter Sandvik. PIA BEATE PEDERSEN Vi gir gründere muligheter i Follo Norges Vel og Follorådet legger til rette for at du som gründer får den rette kunnskapen og kan føre din bedrift i riktig retning. Vi fremmer et fremtidsrettet og innovativt næringsliv i Follo.

9 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET STARTDITTEGET.NO UNIVERSITET MED ERFARING. NMBU ønsker å være et fremtidsrettet universitet som spiller på lag med næringslivet. FOTO: JAN VIDAR MAGNUSSEN Ny take-off Spørsmål: Hvordan kan man få utviklet teknologi- og kompetansebaserte forretningsideer til gjennomarbeidede forretningsplaner? Svar: Delta på nyskapingsprogrammet Take-Off i regi av NTNU. Det hele startet i 1993 da jeg studerte ved NTH og så Forsvarets behov for bedre skytetrening, spesielt for stridsvognen Leopard. Vi kom opp med en god teknisk 3D-løsning med blant annet kommunikasjon med stridsvognen slik at vi kunne detektere treff, forklarer Øyvind Rideng som var en av gründerne. Som mange andre studentprosjekter hadde studentene god kontroll på det tekniske, men liten forretningsmessig forståelse for økonomi og markedsføring. Take-Off Studentene meldte seg på nyskapingsprosjektet Take-Off, som ble startet allerede i 1983, men som fortsatt lever i beste velgående ved NTNU Entrepreneurship Center. Take-Off er et helt spesielt nyskapingsprogram hvor teknologi- og kompetansebaserte forretningsideer blir utviklet frem til ferdige og gjennomarbeidede forretningsplaner. Først var det en teoribolk, og deretter deltok vi en hel uke på et seminar som skulle ende opp med en forretningsplan. I prosjektet fikk vi tilgang til å bruke 4 5 entusiastiske studenter og en mentor, sier Rideng. I løpet av uken diskuteres alle aspekter rundt ideen, og det Øyvind Rideng CTO i OTG Solutions. FOTO: TOMAS MOSS lages også markedsundersøkelser før hele forretningsplanen er klar for presentasjon foran et erfarent panel. Prosjektene som deltar i Take-Off konkurrerer mot hverandre. Systems in Motion (SIM), som var navnet til prosjektet som Rideng var en del av, ble utpekt til seminarets beste prosjekt i 1993, og de lyktes også kommersielt. SIM ble etter hvert til en av de mest anerkjente leverandørene av programvare for avansert 3D-visualisering, med blant annet NASA, Boeing og Toyota som kunder. SIM slo seg etter hvert sammen med Sense Intellifield, og selskapene ble så solgt til Kongsberg Gruppen for over 300 millioner kroner i Starter igjen I 2010 ble teamet på nytt samlet, og ønsket å bygge opp ny og spennende aktivitet på bakgrunn av kunnskap, nettverk, erfaring og kapital fra salget av SIM. Teamet ønsket å utvikle en teknisk løsning for å kunne vise store og detaljerte 3D-modeller på lette enheter som smarttelefoner og tablets. På bakgrunn av de positive erfaringene de hadde hatt 18 år tidligere, meldte de seg på Take-Off igjen for å få en total gjennomgang av de forretningsmessige sidene med prosjektet. Gjennom selskapet Rendra er de nå i ferd med å rulle ut produktene, som denne gangen dreier seg 3Dløsninger for byggebransjen. Vi tilbyr brukerne å ha store 3D-modeller av bygg og andre ting på en sentral server, hvor man kan hente ut den informasjonen som er viktig for den enkelte ute på byggeplassen. Men teknologien kan også brukes på medisinske data eller for å visualisere terreng, sier Rideng. Rendras produkter er allerede i bruk i forbindelse med byggingen av Østfold sykehus, og full lansering av produktene er i fjerde kvartal. TOM BACKE ntnu.no/mm Videreutdanning i strategi og forretningsutvikling NTNU tilbyr følgende kurs: En god idé er en god start - men så skal du videre ntnu.no/videre/forretningsutvikling Jobbnorge.no NTNU VIDERE Hent ny kunnskap der den skapes

10 10 STARTDITTEGET.NO 2014 NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Finn ditt eta Einar Talgø Daglig Leder, Etablererkontoret Skape. Gry Sæterdal Leder, Etableringsenteret i Bergen. Tone Allum Leder, etableringsjkontoret Grenland. Inge Juul-Petersen Daglig leder, Etableringsenteret IKS, Arendal. FOTO: MARIUS VERVIK FOTO: CAMILLA WAAGE FOTO: TOM RIIS FOTO: PRIVAT Rogaland Bergen Grenland Arendal Etablererkontoret Skape i Rogaland har drevet siden 2007, og daglig leder Einar Talgø forteller at kontoret tilbyr kurs, rådgivning og veiledning til de som skal starte eget. Det som er bra med kursene, er at det er mye erfaringsutveksling og bra nettverksbygging. Alle kursene våre er også veldig praktisk innrettet. Det lange etablererkurset går over 42 timer, og i løpet av det kurset skriver alle deltakerne en forretningsplan. I tillegg tilbyr også kontoret individuell rådgivning. Etablererne får inntil tre timer gratis rådgivning, og ser vi at konseptet har et bra potensial, kan de få seks åtte timer i tillegg mot å betale en egenandel. Det er en vurdering vi gjør i hvert enkelt tilfelle. Skape i Rogaland har også en rekke ulike temakurs, og de hjelper mange gründere. I fjor hadde vi over 60 kurs og drøyt 630 besatte kursplasser, og så langt i år ser vi allerede en økning i forhold til fjoråret. Vi har et bra miljø for innovasjon her i Rogaland, avslutter Talgø. Hos Etablerersenteret i Business Region Bergen blir de helt vanvittig glad i gründerne sine. Og ifølge lederen av senteret, Gry Sæterdal, henger det sammen med at de følger dem lenge. Mange kjøper kurs fra konsulenter, men her hos oss gjør vi det meste selv. Vi holder de aller fleste kursene og vi har veiledningstimene, og dette fører til at vi kan følge våre gründere gjennom en lang verdikjede. De som jobber her har lang erfaring med å jobbe med gründere, og for dem handler det om å utvikle mennesker. Vi har over 30 års erfaring med å jobbe med gründere, og vi vet at det er veldig viktig at hjerte og hode henger sammen. Noe av det viktigste vi gjør i veiledningsmøtene er å avgjøre om gründeren er motivert. Etablerersenteret tilbyr kurs, veiledningstimer og noe de kaller Treffpunkt. I fjor arrangerte vi seks Treffpunkt, og det er en møteplass for gründere for inspirasjon og motivasjon. Her har vi faglig innhold og presentasjoner med råd og tips fra gründere som har lyktes. Tone Allum har vært daglig leder for Etablererkontoret Grenland siden 1999, og hun forteller at den viktigste delen av jobben er å møte etablererne personlig. Vi har både kurs og veiledningsmøter. Veiledningsmøtene er det viktigste vi gjør. Der diskuterer vi ideen og realismen i prosjektet, om styrker og svakheter og gir dem hjemmeoppgaver. Tilbakemeldingene forteller oss at de får mest hjelp av å snakke med noen om ideen sin. Etablererkontoret er ett av fire kontorer i Telemark og dekker den største re- gionen i fylket befolkningsmessig. Tilbudet er gratis. Allum er også prosjektleder for Gründeruka som arrangeres i uke 47. Det er en Global Entrepreneurship Week som arrangeres samtidig i mer enn 120 land. I denne perioden har vi arrangementer hver dag, morgen og kveld spredt rundt i fylket. Målgruppene er det etablerte næringslivet, studenter og gründere/personer som er nysgjerrige og lurer på å starte noe eget. Etablerersenteret IKS i Arendal er en forsterkning av sørlandskommunenes næringsavdelinger, og det er en lav terskel for å få hjelp. Når det kommer noen til oss med en idé, gjør vi det vi kan for at de skal lykkes med oppstarten. Vi har rundt 250 gründere innom her hvert år, og vi kan tilby dem både rådgivningssamtaler og kurs innenfor blant annet forretningsplanlegging, økonomi, jus og salg, forteller daglig leder Inge Juul-Petersen. De har i tillegg et stort nettverk de gjerne kobler mot gründere. Vi har kon- takt med finansieringsmiljøer, både offentlige og private. Dessuten har vi et nettverk med faglig kompetanse en gründer kan få behov for. Etablerersenteret IKS holder til i Sørlandets kunnskapshavn i Arendal, hvor de også fasiliterer gründerbedrifter og kompetansebedrifter. Vi har 46 kontorplasser, og alle er fylt opp. Her har vi alt fra Hovefestivalens hovedkontor til høyteknologiske bedrifter. Dette er et veldig bra sted for nettverksbygging.

11 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET STARTDITTEGET.NO bleringskontor Kristinn Hegg Daglig leder i Buskerud næringshage. Anne Grete Bakken Daglig leder, Start i Vestfold. Nils Tro Seniorkonsulent ved regionskontoret på Kjeller. Fredrik Winther Daglig leder, Oslo Business Region. FOTO: FOTOGRAFENE FAME FOTO: EIVIND UELAND FOTO: ANNE MICHELET TRO FOTO: OSLO BUSINESS REGION Buskerud Vestfold Akershus Oslo Buskerud næringshage starter med å avklare om ideen er noe å gå videre med via gratis veiledningstimer. Vi har en konsulent her som har jobbet med dette i 25 år, og hun hjelper gründeren gjennom en prosess hvor gründeren selv finner ut av om ideen har livets rett. I denne prosessen går man gjennom selve forretningsideen og gründerens personlige egenskaper, som kompetanse og viljen til å planlegge, forteller daglig leder Kristinn Hegg. Når gründeren har etablert selskapet, kan de bli en del av et profesjonelt nettverk ved å leie plass i næringshagen, hvor det i dag sitter syv bedrifter. Vi hjelper dem videre med forretningsplanen og ser på mulighetene deres til å søke offentlig støtte. Gjennom denne næringshagen får de støttespillere, de får oppfølging og tilbud om kurs og nettverksbygging hele veien og hjelp til å lage en tydelig profil og grafiske løsninger. I næringshagen jobber vi ofte som en koblingsagent. Noen av dem ender jo opp som kunder av hverandre. Start i Vestfold er finansiert av kommunene og Vestfold fylkeskommune og har kontorer i seks kommuner. I hver kommune sitter det en koordinator som er førstelinjetjenesten for de som skal starte. Målet er ikke å få flest mulig til å starte, men å hjelpe de som starter med å komme seg over kneika. Vår jobb er å gi etablererne et godt grunnlag til å klare seg gjennom de første årene, i tillegg til å hjelpe dem med å finne ut om de har det som trengs for å være gründer. Veilederne gir dem hjemmelekser, og dersom det er fremdrift, kan etablereren komme flere ganger, forteller daglig leder Anne Grethe Bakken. I tillegg til kurs og veiledning, tilbyr også Start i Vestfold gratis timer hos fagpersoner både i næringslivet og i offentlig sektor. Vi har dedikerte fagpersoner med i vårt Startnettverk. Våre koordinatorer kan henvise til gratis timer hos advokater, regnskapsførere, revisorer, banker og folk som driver med salg og markedsføring. Dette nettverket stiller også opp gratis på våre kurs. 700 nye etablerere drar nytte av kurs- og veiledningstilbudene til etablerertjenesten i Akershus. Over halvparten er kvinner, sier seniorkonsulent Nils Tro ved regionkontoret på Kjeller. I Akershus har etablerertjenesten fire regionkontor i Follo, på Kjeller, Gardermoen og i Asker og Bærum. Kontorene markedsfører seg via felles nettside (www. etablerer-akershus.no). Våre kunder kommer raskere og sikrere i gang. De blir mer robuste, og opp- når en større sannsynlighet for å overleve. Men en del av vår jobb er også å fraråde etablering dersom ikke forutsetningene er til stede, sier seniorkonsulent Tro. Etablerertjenesten i Akershus tilbyr individuell veiledning og kurs (grunnkurs og spesialiserte temakurs), og arrangerer årlig 70 ulike samlinger som Etablererforum. Akershus har dessuten bedriftskvinnenettverk i alle regioner. Etablerertjenesten er finansiert av Akershus fylkeskommune. Driften er regulert gjennom en samarbeidsavtale med kommunenes regionråd. Aktive samarbeidspartnere er i tillegg til Innovasjon Norge og kvinnenettverkene også Connect Østlandet, Oslo Business Region, Oslotech, Mesh mfl. I Oslo Business Region har de veiledning og informasjon til oppstartssel- skaper. I tillegg kjører de StartUp Oslo to ganger i måneden, en gang på norsk og en gang på engelsk. På arrangementene har de alltid med gode caser fra folk som har gjort det før. Noe av det viktigste er å finne partnere som har kompetanse, spesielt i for- hold til finansiering. Vi som offentlig selskap er ikke ekspertene, men koblere, så vi legger særlig vekt på å knytte til nettverk av folk som har lyktes, sier daglig leder Fredrik Winther. De har også utviklet flere digitale tjenester. Økosystemet og miljøene rundt gründere er i rask endring, og vi har sett et stort behov for å tenke nytt innen offentlig etablererveiledning. Vi har startet med enkle guider med all praktisk informasjon man trenger, oversikt over finansieringsmuligheter i tillegg til en Oslo Startup map med oversikt over miljøer og nettverk. Vi har også en online-support hvor man kan stille spørsmål via Twitter, Facebook og e-post. Våg å ta sjansen Brenner du inne med en god idé? Da kan vi hjelpe deg med rådgivning og opplæring. Vi har bred erfaring innen forretningsutvikling og tilbyr rimelige kurs og veiledningstimer. Ta kontakt med oss på: ide@brb.no Eller treff oss på

12 12 STARTDITTEGET.NO 2014 INNSIKT DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET PATENT Beskytt dine immaterielle ettigheter Norske bedrifter har en lavere bevissthet enn våre naboer i Europa om hvordan de skal beskytte rettighetene sine for å hindre kopiering. PATENT Immaterielle rettigheter omfatter blant annet opphavsrett, patenter, designrett, varemerker og for eksempel domenenavn. Eierskapet til immaterielle rettigheter kan være en viktig nøkkel Terje Dahl Svendsen Advokat og partner i Tenden Advokatfi rma ANS. FOTO: TENDEN til kommersiell suksess. Det er rett og slett viktig å beskytte ideene sine slik at andre ikke kan kopiere dem. Den ene siden av problemstillingen er hvordan man verner sine rettigheter, den andre er hvordan man utnytter rettighetene kommersielt etter at de er vernet, sier advokat Terje Dahl Svendsen i Tenden Advokatfirma ANS. Ulik beskyttelsesgrad Hvordan man verner rettighetene, kommer an på hvilke rettigheter man har. Patenter, design og domenenavn må registreres. Varemerker kan oppnå vern ved registrering. Man kan også få varemerkebeskyttelse gjennom innarbeidelse. Da får man rettighetene til et varemerke fordi produktnavn eller logo er godt kjent og har vært brukt lenge. Men anbefalingen er å registrere det, for da står man normalt sterkere, forklarer Dahl Svendsen. Har man gjort en oppfinnelse, kan man søke om patent. Det er en omfattende og komplisert prosess hvor de fleste vil ha behov for bistand med søknaden fra et patentbyrå. Man bestemmer da etter hvert også for hvilke land man vil søke patent. Hvis patentet blir gitt, får bedriften monopol innenfor patentets rammer i 20 år. Vi er dårligere enn naboene Innovasjon Norge foretok en undersøkelse i vinter som blant annet viste at én av to norske bedrifter ikke vet hvordan man går frem for å søke patent. På EUs innovasjonsindeks for 2014 kommer Norge langt nede på listen med en 17. plass, langt bak våre naboland og lavere enn gjennomsnittet i EU. Undersøkelsen viser blant annet nedgang i antall norske patentsøknader. Trenger større bevissthet Bedriftene bør i første omgang gjøre noen enkle analyser i egen regi for å se om det er produkter og tjenester de bør beskytte og om de har konkurranseutsatte områder hvor immaterielle rettigheter kan utgjøre et konkurransefortrinn. Vern av immaterielle rettigheter kan også være viktig for å sikre eget handlingsrom overfor andre aktører som gjør gjeldende sine immaterielle rettigheter. Dette er dessuten også noe av det første de profesjonelle investormiljøene vil sjekke er på plass når de vurderer eventuelle investeringer, avslutter Dahl Svendsen. TOM BACKE Trond Gustad, Patent Ingeniør. FOTO: LILLIAN MOLSTAD ANDRESEN. Hva er viktig i forhold til patent? Mange gründere vil skape en virksomhet basert på en oppfinnelse. Hvis oppfinnelsen patenteres, betyr det at den blir beskyttet mot kopiering. Det første en gründer bør tenke på, er om ideen er kommersielt lønnsom og om den kan realiseres. Kan den ikke det, trengs det sannsynligvis ikke patent. Videre bør gründeren vurdere om det finnes konkurrenter som kan være interessert i ideen. Patentet kan da enten virke som et hinder for fremtidig kopiering eller være et middel til å skape samarbeid gjennom eksempelvis lisensiert produksjon eller annen form for samarbeid, sier Trond Gustad ved Oslo Patentkontor. Ideen som skal patenteres må også fylle tre kriterier: Den må være ny, den må ikke være innlysende og den må være industrielt anvendbar. For øvrig bør gründeren sette seg godt inn i hva et patent innebærer og at det koster mange penger. Han må også være klar over at en patentsøknad er komplisert og tidkrevende og at man som regel må ha bistand for å lage selve søknaden. TOM BACKE HER Aldente Foto: Jarand Boge Dine ideer er din inntektskilde - beskytter du dem mot kopiering? november STARTER STINE OG HEGE KLESBUTIKK De to var trøtte av å gå i det samme som alle andre. Løsningen ble å starte egen butikk: Cosmo Clothing. Gode råd og kurs fra Skape gjorde alt litt lettere. Har du en god idé? Første stopp på veien er skape.no gründermesse kurs foredrag inspirasjon kreativitetsworkshop konferanse prisutdelinger gründerhistorier Telemark - der gode ideer ivaretas PATENT - VAREMERKE - DESIGN Holtegata 20, 0259 Oslo Postboks 7007M, 0306 Oslo mail@oslopatent.no Tlf

13 Tenden Advokatfirma ANS er Vestfolds ledende advokatfirma, med 25 advokater og oppdrag over hele landet. Firmaet yter juridiske tjenester og strategisk rådgivning til næringsdrivende, privatpersoner og det offentlige, med hovedvekt på forretningsjuss, fast eiendom, familie/arv/skifte og insolvens. Vinnere har som oftest en god start Våre erfarne advokater bistår for å gi deg et forsprang når du etablerer virksomhet. Tenden Advokatfi rma ANS Sandefjord Tønsberg Telefon tendenans.no PROTECTING THE CREATIVE PROCESS. Acapo is with you every step of the way. From ideas to implementation, we re your professional IP-consultants in Norway, specialising in IP Strategy, Patents, Trademarks, Legal Services, Designs, and Mapping & Surveillance. Our Norwegian offices are located in Bergen, Oslo, and Trondheim. Contact us: or visit CONCEPT AND DESIGN: ANTI INC. BERGEN

14 Vi gjør Norge mer gründervennlig Norges nye digitale møteplass hvor gode ideer møter kompetent kapital Over 1000 investorer Over lesere Over 1000 gode hjelpere Vi er stolte over å sponse Innovasjonsbørsen og dermed bidra til at gründere får enklere tilgang på kapital. Berit Svendsen, Telenor Norge Som gründer med lite tid, gjør Innovasjonsbørsen det lettere for meg, ved å peke på aktuelle og interessante investorer. En bonus er også nettverket jeg får tilgang til. Sven Nico Eger Eppeland gründer av Snappit Innovasjonsbørsen som Movation teamet har fått på plass er et godt verktøy for idéeiere på jakt etter kapital, kompetanse og kontaktnettverk. Dugnadsånden og det store ressursnettverket de rår over gjør InnoBørs til en interessant uavhengig innovasjonsarena. Hans-Christian Haugli, Innovation Forum Norway Innobørs er utviklet av Movation i god dugnadsånd i tett samarbeid med en rekke av Norges mest innovative miljøer, blant annet: HEI FREM DE GODE IDÉENE PÅ INNOBORS.NO OG 3IN.NO protector.eu protecting your intellectual property

15 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET STARTDITTEGET.NO NYHETER INNOVATIV EKSPORT. Økte ressurser til forskning vil bidra kan skape flere arbeidsplasser og øke eksport. Eksport av innovative løsninger vil gi Norge ennå større tyngde og anerkjennelse som en forskningsorientert nasjon. FOTO: SHUTTERSTOCK Nina Wahl Daglig leder Moltres. Viktig for Norge FOTO: ERIK KRAFFT Bedrifter som driver med forskning og utvikling er ofte avhengige av økonomisk støtte for å drive gjennom innovative prosjekter. Uten støtte kan prosjekter strande, og dermed kan Norge miste muligheter til å presentere noe nytt og unikt på markedet. INNOVASJON Det skjer mye innen utvikling i Norge, i alle segmenter, i alle bransjer. Og det er viktig at bedrifter som driver med forskning og utvikling får den hjelper de trenger, sier daglig leder i Moltres, Nina Wahl. Hvis Norge klarer å komme opp med noe innovativt og unikt som kan selges i andre land, får det positiv effekt i form av vekst og flere ansatte, og det er helt avgjørende for bedriftene. Det er også avgjørende for Norge. Det at norske bedrifter eksporterer noe helt unikt, det er en stor prestasjon. Det må vi ta vare på, sier hun. Ulike kriterier Bedrifter kan søke støtte til prosjekter hos blant annet Innovasjon Norge, Forskningsrådet og en rekke ulike EU-ordninger. Wahl har hjulpet hundrevis av bedrifter med å skaffe kapital ved å lose dem gjennom søkeprosesser. Vi bistår med å vurdere ordningene som finnes, vurdere om bedriftene og prosjektene oppfyller kriteriene og hjelper dem med å finne frem til støtteordningene det er best å søke på. Felles for de ulike støtteordningene er at innovasjonsgraden må være høy, og at midlene det søkes på skal ha en utløsende effekt. Det er en del forskjeller på kravene de ulike instansene vektlegger. Skal du søke EU-midler, er eksempelvis samarbeid med bedrifter i andre land en viktig faktor. De fleste får støtte De fleste får støtte Innen EU er det en bra ordning for bedrifter som ønsker å samarbeide med andre europeiske bedrifter. Målet er å få til et samarbeidende innovasjonsklima i Europa for å løfte kontinentet og møte fremtidens utfordringer innen helse, bioteknologi, informasjonsteknologi, transport, energi og andre felt med en høy grad av forskning. Det legges det vekt på, sier Wahl. I Norge finnes det ordninger der bedrifter som er med på å skape innovative tjenester og produkter så godt som innen alle typer bransjer kan få støtte. Wahl synes det er veldig moro å få lov til å være med og hjelpe. Det som er så artig med denne jobben, er at vi kommer borti så mange innovative prosjekter og dyktige personer. Norge ligger langt fremme, sammen med de andre skandinaviske landene. Spesielt innen subsea og IT ligger vi i tet. Men det er mange som ikke vet at de kan få støtte til sine prosjekter, og de burde undersøke mulighetene, avslutter Wahl. PIA BEATE PEDERSEN Moderne infrastruktur InnoBørs den åpne innovasjonsbørsen der gründere og bedrifter med gode ideer kan presentere seg for aktuelle partnere. Blant partnerne som er med på dugnadsarbeidet rundt InnoBørs, finner vi en rekke av Norges ledende innovasjonsmiljøer. Kjente navn som Argentum, DNB, DNV GL, Gründerforeningen, Innovation Forum Norway, Investinor, IKT-Norge, Microsoft, NOFAS, NorBAN, Opera Software, Seed Forum, Simula Research Centre, Telenor og Venturelab har bidratt i arbeidet med å skape Innobørs som en åpen og uavhengig møteplass hvor gode ideer kan møte kompetent kapital, forteller Berg. En viktig grunn for opprettelsen av InnoBørs, er ønsket om å skape et bindeledd mellom innovative ideer og kapital og et nettverk som motiverer og forenkler prosessen, både for gründer og investor. I dag tar det måneder for en gründer å skaffe kapital. Målet er å gjøre denne prosessen 10 ganger raskere. Samtidig er vi freidige nok til å tro at vi også kan sørge for at flere enn dagens 5 % lykkes. Vi og våre partnere tror at InnoBørs vil kunne bidra til at antallet som får skaffet kapital dobles i forhold til dagens nitriste situasjon, sier Berg. Han understreker også betydningen av at regjeringen etter hans syn må arbeide enda hardere med en fremtidsrettet næringspolitikk, slik at det nyfødte og ufødte næringslivet får langt bedre rammebetingelser og økt sannsynlighet for å bli morgendagens vekstvinnere. I det bildet blir InnoBørs en del av infrastrukturen i hva et moderne innovasjonssamfunn trenger, sier Berg avslutningsvis. TOM BACKE Industri-inkubatoren FOTO: TOM RIIS

16 VI KAN SIKRING AV IMMATERIELLE RETTIGHETER VI BISTÅR BLANT ANNET MED; design, Vu e PATRICIA, Vi KONTAKT TRYGVE M. GRAVDAHL tmg@raeder.no VEBJØRN SØNDERSRØD vso@raeder.no CARL GARMANN CLAUSEN cgc@raeder.no CATHRINE GRUNDTVIG cgr@raeder.no LISA K. DIGERNES ldi@raeder.no Advokatfirma Ræder har 90 ansatte, hvorav mer enn 60 advokater med bred innsikt og solid kompetanse innen alle forretningsjuridiske fagfelt. Vi holder til i Indekshuset på Solli plass. ADVOKATFIRMA RÆDER Henrik Ibsens gate 100, Oslo Telefon: E-post: post@raeder.no Hvem tør du overlate styringen til...? Regnskap og økonomi er krevende fagområder med mange lovpålagte krav. Over norske bedrifter har valgt å navigere trygt gjennom å sette ut regnskapsfunksjonen til en profesjonell leverandør. Ved å benytte en ekstern samarbeidspartner kan du konsentrere deg om det aller viktigste, nemlig å holde begge hendene trygt plantet på rattet og styre bedriften dit den skal. Finn din regnskapsleverandør her: narf.no/regnskapsforer

17 INNSIKT DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET STARTDITTEGET.NO FRA LØS I IDÉ TIL GOD FORRETNING Gründervirksomhet er ikke for pyser. Ideen må være god. Like viktig er personlige egenskaper, strategier, ambisjoner og et sterkt utviklet konkurranseinstinkt. EGENSKAPER. Inkubatoren løfter ikke bare selve produktet, men også menneskene bak. Når Morten Olsen Braatø, skal vurdere en ny idé og forretningspotensiale, legger han stor vekt på gründerens personlige egenskaper. FOTO: SHUTTERSTOCK VIDEREUTVIKLING Du har en fantastisk idé Nå skal den ut i livet Friheten lokker. Du er din egen sjef. Din egen lykke smed. Hele av oss drømmer om en tilværelse som selvstendig næringsdrivende. Årlig opprettes det nye firmaer ved Brønnøysundregistrene. Allerede i første runde faller mange av. En rekke utfordringer må forseres. Skjemaer, lover og regler er med på å bremse engasjementet. Oppkoplingen til en inkubator kan være avgjørende i denne prosessen. Morten Olsen Braatø er daglig leder av Proventia AS i Porsgrunn i Telemark. Han opplyser at kun 5 til 10 % gründerne klarer bøygen og evner å holde bedriften sin gående over flere år. Knytter gründeren seg til en inkubator blir sjansen for å lykkes inntil 10 ganger så stor, opplyser Braatø. Klinten fra hveten Proventia AS kaller seg en industriell inkubator og startet i fjor opp som en direkte konsekvens av flere nedleggelser innen industrinæringen i Telemark. Nå trenger regionen nye ideer og nye arbeidsplasser. Proventia AS er per Morten Olsen Braatø Daglig leder av Proventia AS. FOTO: PRIVAT TEAM. Morten Olsen Braatø fra venstre og de 4 gründerne i Grenland Energy (Lars Ole Valøen, Peder Thysted, Lars Brisendal, Roman Stoiber). FOTO: PRIVAT dags dato knyttet til tre gründere: Grenland Energi AS, Addons Design og Sandell Audiolabs AS, Disse bedriftene tilbys lokaler, oppfølging underveis, rådgiving, personlig og økonomisk støtte. Det er pålagt å ha en egenandel, forteller Braatø som synes ordningen er fordelaktig for alle parter. Et krav om egenandel er med på å skille klinten fra hveten. Tilbake står dem som mener alvor med sin idé. Hvis tjenesten hadde vært gratis, kunne den oppfattes som uforpliktende, poengterer Morten Olsen Braatø. Inkubatoren Proventia AS har som mål å godkjenne og hjelpe fram 5 nye gründere årlig. 87% av inkubatorbedrifterne overlever Dem som tar kontakt bør ha en idé som kan komme til Telemark til gode. På det første møte forklarer inkubatoren hva de har å tilby. Deretter legger gründeren fram sin idé. Proventia AS foretar deretter en evaluering basert på tre kjernepunkter: 1. Har produktet en nyhetsverdi? 2. Er det skalerbart? 3. Hvilke kvaliteter har gründeren eller teamet? Team og person Morten Olsen Braatø har erfaring innen ledelse og vet at evnen til å lykkes ikke bare krever en god idé, men også er personavhengig. Etter et møte med en fersk gründer spør han seg: Hvilken kompetanse må FAKTA INKUBASJON Inkubasjon er en metode hvor lovende gründerideer og gründer selskaper blir koblet med et etablert og strukturert miljø for å nå sitt potensial. Internasjonalt er det betydelig satsing på inkubasjon, spesielt i USA og Storbritannia. Mindre nasjoner som Israel, Finland og Sverige har blant annet gjennom inkubasjonsaktiviteter klart å posisjonere seg i verdensklasse i noen nisjer. eventuelt til for å løfte de personlige kvalifikasjonene? Hos en seriøs inkubator legges det vekt på videreutvikling av personellressurser og gründeren settes kanskje i kontakt med hjelpere fra eksterne instanser. Det kan være en ekstern coach eller en mentor, forteller Braatø og legger til at hans firma har avtaler med NAV og rekrutteringsfirma. Målet med personutviklingen er å etablere stødige og trygge gründere som evner å presentere idé og produkt på et overbevisende, tydelig vis. Viktig er det også at idéskaperen evner å samarbeide og etablerer et ressurssterkt team som kan dra fordeler av hverandres kompetanse. Her ligger kanskje halve hemmeligheten. Et halvdårlig team med en kjempebra idé lykkes sjeldent. Oddsen for suksess er større for en halvdårlig idé som drives fram av et kjempebra team. MARTE ØSTMOE VIDEREUTVIKLING Tove Pharo Ronde Daglig leder i NameAbrand AS. FOTO: PRIVAT Hva skal babyen hete? Navnet er spydspissen i all kommunikasjon ut mot markedet og bør derfor ikke velges tilfeldig. Et godt navn er et strategisk viktig verktøy, fonetisk og visuelt, sier Tove Pharo Ronde, daglig leder i NameAbrand AS. Navnet skal i utgangspunktet bidra til å posisjonere bedriften, konseptet eller produktet i en støy av konkurrerende budskap. Bruk derfor tid og ressurser på å finne et navn som kan fungere som en fremtidig merkevare. Og tenk helhet. Skal du bygge en merkevare, må all kommunikasjon, sentralt og lokalt, levere det samme fotavtrykket, forklarer Pharo Ronde. Dersom navnet gir feil signaler, kan bedriften tape allerede på startstreken. Navnet bør være «catchy» og avspeile selskapets verdier, og det er viktig at man er alene om det rent varemerkejuridisk. Kjerneverdiene viktigst I våre navneutviklingsprosesser er kjerneverdiene det viktigste. Først må man vite hvilke verdier man skal stå for og hvordan man ønsker å posisjonere seg i markedet. Deretter starter vårt arbeid med å utvikle et navn som er tilpasset målgruppen, verdiene og forretningsideen og som kommuniserer det selskapet ønsker, sier hun. Kreativitet og juss Navnet bør være unikt innen sitt område i forhold til det kreative og det varemerkejuridiske. Vi kombinerer kreativ navneutvikling med varemerkejuridisk innsikt. Det er kanskje vårt største fortrinn. Det varemerkejuridiske er vanskelig og står for 50 prosent av en navneutviklingsprosess. Det er slutt på de tidene hvor man fant på et navn over en flaske vin. Det hjelper nemlig ikke bare å være kreativ hvis man ikke også innehar juridisk kunnskap. Navnet må også være ledig som domene samt i firma- og navneregisteret. Gjøres dette feil, kan det bli langt dyrere å bli saksøkt for immaterielle krenkelser enn hva det koster å la oss ta prosessen, sier Pharo Ronde. TOM BACKE

18 18 STARTDITTEGET.NO 2014 INSPIRASJON DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Noen er født til å drive for seg selv, noen er født til å finne opp eller forbedre noe, noen er født til å delta på teamet som løfter et lite selskap til et stort. Hva med deg? Er du på rett plass? Hopp i det, men tenk deg godt om VIDEREUTVIKLING FOTO: TOVE SIVERTSEN /PALOOKAVILLE Cecilie Vanem Seriegründer og daglig leder av Dipper Hvorfor starte eget? Altfor mange tror at det å starte eget selskap, er veien til å bli rik. Til disse vil jeg si: Tenk deg om én gang til. Brorparten av de som starter eget får sjokk over hvor tøft det er, hvor lang tid det tar å få etablert seg og ikke minst hvor mye det koster i form av kapitalinvestering og tid samt liten eller ingen inntekt i en periode. Skal man starte noe, må man på forhånd være innstilt på at det vil ta tid og koste på alle måter. Derfor bør du virkelig «brenne» for hva du driver med. Det blir en livsstil mer enn en jobb. Cecilie snakker av egen erfaring: Hun har vært med på å starte og bygge flere selskap de siste 20 årene, flest innen IT, men også innen interiør, klær og nå telecom med Dipper AS. Start med å definere forretningsmodellen da tegnes kartet og lag tydelige mål. Tenk også gjennom hvor mye tid og penger du skal investere før du skifter kurs eller legger inn årene. Vurdering av risiko er et nøkkelbegrep her. Aldri undervurder tiden alt tar og ikke minst må du starte å selge, helst med én gang. Det er kun når du har solgt et visst volum, uansett hva du selger eller tilbyr av tjenester, at du kan kalle det en suksess. Unnskyldninger og forklaringer kan alle komme opp med, men rene salgsresultater er det eneste som gjelder. Lag et tydelig budsjett og vær lojal til hva du skal investere i. Sørg for at det er litt romslig med investeringsmidler, for uforutsette hendelser vil dukke opp og det koster alltid mer enn man tror. Jeg har alltid hatt stor glede og nytte av å sparre med andre med mer erfaring enn meg eller fra andre bransjer. Det er alltid noe nytt å lære og også viktig å tørre å bli utfordret, siden man lett forelsker seg i eget produkt eller forretningsmodell. Dette høres veldig tøft og vanskelig ut. Og det er det Men det er fremfor alt morsomt, inspirerende og engasjerende. Når resultatene kommer, blir man ufattelig stolt og enda mer motivert til å stå på videre Husk også at det er lov å dele drømmen sin ikke vær redd for å være åpen. Lykke til Kunnskap er nøkkelen til innovasjon Kunnskapsutvikling er viktig for videre vekst i bedriften. Dette har OPAK tatt på alvor, og både de ansatte og administrerende direktør får stadig faglig påfyll gjennom kurs. Vi tilpasser oss endringer i markedet vi opererer i hele tiden. Derfor er det viktig med kompetente ansatte som ønsker å utvikle seg. Kunnskap er nøkkelen til innovasjon, sier Jan-Henry Hansen, administrerende direktør i OPAK. OPAK er en kunnskapsbedrift som yter tverrfaglig rådgivning til bygg-, anleggs- og eiendomsmarkedene. Ledelse er fag Hansen selv er et godt eksempel for de ansatte når det gjelder å se behovet for kontinuerlig kompetansebygging. Han deltar for tiden på Executive Managmentprogrammet til Business Kolding Institute. Videreutdanning er viktig også for meg som administrerende direktør. Vi bruker 6 7 prosent av Jan-Henry Hansen Adm. direktør i Opak. FOTO: TOVE LAULUTEN budsjettet vårt hvert år på kompetansebygging, og tilsvarende på lederutvikling. Ledelse er et fag, og for å kunne utvikle bedriften, må man også utvikle seg selv, sier Hansen. Det internasjonale miljøet ved Business Kolding Institute gir Hansen nye impulser. Vi lærer mye om hva som skjer i Europa. Det gir en verktøykasse til å håndtere utfordringer. Det er svært lærerikt å jobbe med dyktige og engasjerte mennesker, selv om vi arbeider med forskjellige fag. Hansen er bevisst på at ledelsesutvikling også er viktig for å holde på de ansatte. Dersom ikke ledelsen utvikler seg på en god måte, risikerer vi at bedriften stagnerer. Da går det ikke lang tid før de ansatte flytter på seg, sier han. Utvikler kompetansen Vi liker å si at kompetanse er summen av kunnskap og gjennomføringsevne. Kunnskapen må stadig videreutvikles for at vi skal beholde kompetansen og tiltrekke oss nye og dyktige kolleger, sier Hansen. OPAK-skolen er et samlebegrep for bedriftens tilbud om kunnskapsutvikling for de ansatte. I tillegg til egne kurs, inviteres også eksterne foredragsholdere. Executive Management Programme Ready for tomorrow s leadership? The Executive Management Programme is designed for Scandinavian executives who want an education with high international standards. It is specifically tailored for busy executives. Please contact us for further information. Tel management@businesskolding.com Strategy, innovation and leadership I got new approaches and tools for strategic market analysis, combined with valuable insights on value innovation. The experience exchange with the other participants was very usefull. Solveig Ellila Kristiansen adm. direktør, Dell Norge

19 Prøv Norges beste økonomisystem Ring oss på: Når du starter opp egen virksomhet lønner det seg og investere i et system du kan vokse med. Våre løsninger er tilpasset både store og små virksomheter. Vi tilbyr løsninger for: Ordre / Faktura Regnskap / Lønn Contracting / mobilt ordresystem Nettbutikk / Butikkdata Vi tilbyr også en rekke bransjeløsninger og tilleggsmoduler. Vårt mål er å gjøre bruken av systemet så enkel en løsning som er tilpasset din bedrifts behov. Uni Økonomi er blitt kåret til best i test av «Uni Micro har et lekkert brukergrensesnitt og (...) Uni Micro holder seg i forkant teknologisk og konkurrerer skarpt med langt større selskaper» PC World Norge sept unimicro.no - Vi har kontorer i Modalen, Bergen, Oslo, Haugesund, Trondheim, Molde og Stavanger

20 BRILLIANT IDÉ. GODT BESKYTTET. Skal du leve av en god idé må du forvalte den godt. Bryn Aarflot er spesialister innen immaterialrett. Vi hjelper deg med alt fra kartlegging av muligheter til optimal beskyttelse av oppfinnelser og merkevarer. STREET ADDRESS Stortingsgata 8, Oslo PHONE WEB baa.no Millioner av aha-opplevelser gjennom 30 år Sticos Oppslag - nå med praktiske veivisere Sticos har gjort komplisert regelverk forståelig og tilgjengelig i 30 år. Vi har svaret på dine problemstillinger innen regnskap, lønn og personal. Fagsupport er inkludert dersom du trenger mer hjelp. Nå får du også praktiske veivisere som trinn for trinn guider deg gjennom ulike problemstillinger. Se eller ring for mer informasjon. KOMPETANSESENTERET FOR REGNSKAP, LØNN OG PERSONAL gjør jobben lettere