Jeg vet at det ikke blir hverdag på en. tror hverdagslige. meg videre, på toalettet da. onsdag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jeg vet at det ikke blir hverdag på en. tror hverdagslige. meg videre, på toalettet da. onsdag"

Transkript

1 onsdag 27. JULI 2011 NR. 198 UKE ÅRG. brev til ungdommen: Vårt våpen er vårt hode og vårt hjerte PEDRO CARMONA-ALVARÉZ SIDE 5, DEL 2 ÅRETS REGIONAVIS I EUROPA HORDALAND, SOGN OG FJORDANE KR 20. LANDET FOR ØVRIG KR 25 Jeg vet at det ikke blir hverdag på en god stund, men tror hverdagslige ting kan hjelpe meg videre, sier ronja (16). Hun gjemte seg på toalettet da gjerningsmannen skjøt rundt seg i hovedhuset. side 2 17 del 1, og 1 6, del 2 FOTO: TOR HØVIK

2 2 Bergens Tidende onsdag 27. juli 2011 leder GRUNNLAGT sjefredaktør (kst.) GARd steiro adm.direktør sondre GRAviR 1868 nyhetsredaktør ToR olav MØRseTH, Politisk redaktør sjur HoLseN, Kultur- og debattredaktør HiLde sandvik, redaktører: ANNe HovdeN, ToR ARNe FANGHoL og jan H. LANdRo Det finnes knapt en bedre måte å hedre de døde ungdommene på enn å møte massivt frem ved valget i september. Frivillig. Valg med mening med Holocaustsenterets nøkterne deinisjonar. Dei oppfattar at den politiske eliten i Noreg, og resten av establishmentet, i minst ein generasjon har brukt multikulturalismen som politisk sutteklut. Det er ei oppfatning som blir underbygd på den islamkritiske blåbloggen document.no. På mange nettstader er utskjellinga av multikulturalismen ein mykje brukt og relativt friksjonsfri overgang til endå sterkare åtak på islam og muslimar. Det er, slik dei ser det, der faren ligg. Faren for Noreg, og faren for Europa. Baki Anders Behring Breivik sitt hovud er det den norske multikulturalismen som legg landet Hatet mot multikulturalis DE NORSKE PARTIENE har i fellesskap fattet en klok beslutning om å legge all valgkamp på is til midten av august. Det fremstår som det eneste riktige, på et tidspunkt da det for de leste virker lettere absurd å skulle diskutere forlengelsen av Bybanen eller skolenedleggelser i Åsane. Tung sorg og store spørsmål står i øyeblikket i veien. SAMTIDIG KAN DET knapt fremheves sterkt nok at valget til høsten blir et viktig valg. Massakreringen av ungdommer på politisk sommerleir var et angrep på selve demokratiet, i likhet med Vi har ikke stemmeplikt i Norge attentatet mot den demokratiske statens kjerneinstitusjoner i Regjeringskvartalet. Anders Behring Breivik og hans likesinnede hater demokratiet, med alle dets kompromisser; alle dets innebygde krav om moderasjon. «Frie valg er juvelen i demokratiets krone. Ved å delta, sier du et rungende ja til demokrati», sa statsminister Jens Stoltenberg i sin tale på Rådhusplassen mandag kveld. Ved å slutte massivt opp om valget i september hedrer vi også de døde, og snur ryggen til terrorismen. MEN LOGIKKEN skal ikke trekkes for langt. I gårsdagens BT sa valgforsker Frank Aarebrot at de som holder seg hjemme på valgdagen «i realiteten støtter terroristen». Det er lett å forstå ønsket som ligger bak, men formuleringen er ikke spesielt klok. Vi har ikke stemmeplikt i Norge, og vi skal ikke innføre det nå verken formelt eller mentalt. Aarebrots engasjerte uttalelse kan ellers om enn selvsagt utilsiktet minne om den type «oss» og «dem»-tankegang som det er så viktig å unngå nå, men som dessverre har rammet andre land som er hjemsøkt av terrorisme. Vi så det i USA etter 11. september 2001, da president Bush lagget sitt «de som ikke er med oss, er mot oss». Og vi så det i Spania etter togbombene 11. mars 2004, da krangel og politisk motiverte løgner om selve hendelsesforløpet delte landet i to uforsonlige leirer. Valget om å holde seg hjemme på valgdagen er et valg det er helt legitimt å ta, uten at man skal få denne typen beskyldninger rettet mot seg. I DAGENS BT har vi trykket bilder av noen av de ungdommene som mistet livet i den grusomme tragedien på Utøya. Det var ungdommer som trodde på og jobbet for en bedre fremtid for oss alle, ut fra sine politiske overbevisninger. De siste dagene har nasjonen sørget over det meningsløse tapet av så mange unge, uferdige liv. Vi har sørget på tvers av alle de meningsforskjeller som ellers skiller oss. Slik har sorgen samlet og ikke splittet oss. Og ikke minst: Den har vist oss hvilke umistelige demokratiske verdier det norske samfunnet bygger på. Vi glemmer aldri disse ungdommene. Det kan vi vise ved valget 12. september helt frivillig. kommentar Olav Kobbeltveit er kommentator i BT I EIN LEIARARTIKKEL i Jerusalem Post måndag heiter det at jamvel om Europas høgreradikale utgjer ein reell fare for samfunnet, lyt ein innsjå at dette blir misbrukt av dei som vil «dekka over multikulturalismens ynkelege iasko». Dette er ei skildring av multikulturalisme som terroristen Anders Behring Breivik kunne ha slutta seg til. Men kva er eigentleg multikulturalisme, og kva er statusen for denne «ideen» i Noreg, og for den del i resten av Europa? Handlar det om respekt for framande kulturar, eller er det nivellering og kulturrelativisering sett i system? Multikulturalisme står sentralt i Breiviks manifest. Det er her han meir enn anar eit Eurabia. Kan begrepet ha slik sprengkraft i seg at det fostrar ein norsk massemordar? HL-SENTERET I OSLO Senter for studier av Holocaust og livssynsminoritetar gir oss den nøkterne deinisjonen. Multikulturalismen handlar om integrering, og byggjer på ideen om at kulturelle skilnader er viktige å ta vare på. Fleire kulturar gir oss eit rikare samfunn. Kjernen i multikulturalismen er aksept av skilnader. Samfunnet treng rett nok eit sett av fellesverdiar, men dei kan avgrensast til lover og reglar. Kulturelle og religiøse livssyn kan i stor grad variera. I ein multikulturell samfunnsorden deltek mindretalet med like rettar og plikter men utan å måtta gi opp sine nasjonale, kulturelle eller religiøse særdrag. Men notabene multikulturalisme og multikulturell er ikkje heilt det same. I eit multikulturalistisk samfunn fører staten ein politikk som aktivt ivaretek det kulturelle og religiøse mangfaldet. VI HAR IKKJE SIDAN innvandringa til Noreg tok til på 1970-talet praktisert assimilasjon, som legg til grunn at alle skal bli som oss nordmenn. Ofisielt og reelt ønskjer vi integrasjon, men det skal skje utan å øydeleggja integrasjon?:på Oslos austkant er det innvandrarane som dominerer gatebiletet. Denne inn kulturelle forskjellar. Vekslande regjeringar har stilt seg positive til religiøst og kulturelt mangfald. Men multikulturalismen er ikkje ofisiell norsk politikk, mellom anna fordi vi vil unngå å gje innvandrargrupper særlege rettar. For det kan, slik styresmaktene ser det, hindra naturleg integrering. Integrering er det overordna og langsiktige målet. MEN KORKJE Anders Behring Breivik eller høgresida av norske nettdebattantar vil slå seg til ro SAGT OM TRAGEDIEN Politikerforakt vil ha dårlige kår i den forestående valgkampen Jeg er bare et symbol. Det er de unge menneskene som er saken Det kan godt hende han har lest mye, men han har forstått lite av det han har lest Selv ikke Stasi-Tyskland kunne ha stoppet ham DAGBLADETS KOMMENTATOR STEIN AABØ GRO HARLEM BRUNDTLAND VGS KOMMENTATOR EIRIK MOSVEEN OM ANDERS BEHRING BREIVIK PST-SJEF JANNE KRISTIANSEN OM ANDERS BEHRING BREIVIK

3 Bergens Tidende onsdag 27. juli 2011 terrorangrepet bt.no/meninger: Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt. 3 ope for ei framtidig islamisering. Men kva er multikulturalisme? men vandrarkvinna var på veg gjennom ei folketom gate på Grønland i Oslo i går. FoTo: odd MeHus om syng Eurabia med sharialov og mørk middelalder. Konspirasjonsteoriane lorerer, og Hallgrim Berg skriv i boka «Amerikabrevet» at «Målet til det militante og imperialistiske islam er verdsherredøme. Den første etappen er å presse Europa til å bli eit Eurabia. Metoden er ikkje lenger hærstyrkar, men ein kombinasjon av olje, emigrasjon, fødselstal, utnytting av demokrati og toleranse, trugsmål, kulturelt press, grenselaus terrorisme og tusenårig tolmod». z fakta Multikulturalisme n Multikulturalisme er ein tanke om integrering gjennom vern av ulike kulturar. n Multikulturalismen er omstridd som metode. n Multikulturalisme er ikkje ofisiell norsk politikk. MEIR PROBLEMATISK for multikulturalistane er det at også ansvarlege konservative leiarar i Europa i det siste har teke eit kritisk, om enn meir sakleg, oppgjer med multikulturalismen. Angela Merkel i Tyskland ser til tyrkiske ghettoar, som i liten grad har teke farge av tysk kultur. David Cameron i Storbritannia åtvarar mot ein leirkulturalisme som svekkjer den kollektive, nasjonale identiteten. Den franske presidenten har vore inne på liknande tankar, og alle tre får støtte frå Høgres unge ideolog, Torbjørn Røe Isaksen. Det er grunn til å tru at dei europeiske statsleiarane uttalar seg på basis av smertelege røynsler i eigne land, meir enn av hat til muslimar. På det viset inviterer dei til ein sakleg diskusjon om multikulturalismens problematiske sider og langsiktige konsekvensar. OGSå På DEN moderate venstresida i Noreg inst det eit kritisk blikk på multikulturalismen, fordi den kan nøra opp under parallellsamfunn, hindra integrering og sementera kvinneundertrykking. Men det er så smått kontroversielt, og så er det at oppfatninga av i kva grad Noreg er eit multikulturalistisk samfunn, er sterkt varierande. Professor Frank Meyer viste i 2008 til ei undersøking av multikulturalismens status i 21 vestlege land. Dei ire som kunne seiast å vera multikulturalistiske var innvandrarlanda USA, Canada, New Zealand og Australia. I dei øvrige 17 landa Noreg inkludert fann forskarane lite som tyda på ein integreringspolitikk basert på multikulturalisme. Den undersøkinga kan ikkje ha gjort nemnande inntrykk på Anders Behring Breivik. Stoltenberg er ikke noen stor retoriker fra naturens side, men her blir det ekte Jeg tror vi har stirret oss blinde på islamistisk terror Lev ditt vanlige liv. Det er godt for folkehelsen Vi er kanskje det minst hysteriske folk som finnes RETORIKKEKSPERT KJELL LARS BERGE LEDER FOR ANTIRASISTISK SENTER, KARI HELENE PARTAPOULI PSYKOLOG ATLE DYREGROV PROFESSOR I KRISEPSYKIATRI LARS WEISÆTH

4 Reddet livet ved å gjemm 4 terrorangrepet BERGENS TIDENDE ONSDAG 27. JULI 2011 Tilbake i mamma sine armer, ire dager senere, skvetter Ronja Huld Løseth Breisnes (16) fremdeles til når hun hører en høy lyd. Det minner meg om skrik og skudd. Jeg får vondt i magen og stenger alt ute, forteller hun. Fredag satt hun i hovedhuset på Utøya, da hun hørte skrik. En folkestrøm kom mot henne. Hun klamret seg til døren. Folk løp mot utgangen, men det kom skudd derfra, så de skiftet retning og ble kastet tilbake i rommet, forteller Breisnes. Hun og seks andre løp inn i en liten og trang bås på toalettet. Vi låste døren. Vi hørte at folk fortsatte å løpe og at bord og stoler ble veltet, sier hun. Gjerningsmannen skjøt rundt seg. Breisnes hørte rolige skritt. Mange skrek høyt da de ble truffet. Da skjøt han en gang til og så ble det stille, forteller hun. Deler seng med mamma Breisnes forteller med en rolig stemme. Øynene henger litt i luften, som om de ikke helt vet hvor de skal se. Det har gått ire dager. Hennes mor stryker henne på ryggen når det blir tungt å prate. 16-åringen fra Åsane har sakte, men sikkert fått tilbake trygghetsfølelsen, men sover i samme seng som sin mor. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er redd eller fordi jeg rett og slett er utmattet, men det føles trygt, forteller hun. To ganger har hun vært i samtale med kriseteamet til Bergen kommune. Det hjelper å snakke med noen. Hun har også snakket mye med familie og venner, men hun tror det er vanskelig for andre å forstå det hun og de andre ungdommene har vært gjennom. De hører groteske historier og blir helt målløse, men det gjør ingenting. Det viktigste er at de er der og at de lytter, sier hun. Hun forteller at det skal lite til for å vise omsorg. Det trenger ikke å være mer enn en klem eller en tekstmelding, mener hun. Samtidig ønsker hun å gjøre helt vanlige ting. Hun tror det er viktig ikke å føle seg presset til bare å være lei seg. Det må også være lov å smile og le. Jeg vet at det ikke blir hverdag på en god stund, men jeg tror hverdagslige ting kan hjelpe meg å gå videre, sier hun. Hvisket Hun er tilbake til hovedhuset på Utøya, hvor mobilene ringte konstant fra bekymrede foreldre. Breisnes og de andre ungdommene hvisker til hverandre. Vi snakket om hva vi kunne gjøre hvis han kom inn på toalettet. Vi hadde låst, men han hadde automatgevær og kunne nok skyte rett gjennom døren, forteller hun. De hørte skudd. Så ble det stille, så hørte de skudd igjen. Hun forteller at det virket som om gjerningsmannen gikk rundt på OVERLEVDE: Ronja Huld Løseth Breisnes (16) fra Åsane overlevde tragedien på Utøya. Nå deler hun seng med sin mamma, for å føle seg trygg. Jeg vil alltid ha historien med meg, men ikk øyen for å drepe, for så å komme tilbake inn i huset for å se om noen hadde gjemt seg der siden sist. Hadde de det, skjøt han dem. Hun forteller om en berg-ogdalbane av følelser. Vi ble overlykkelige da han sluttet å skyte, men full av angst da han startet igjen. Vi hørte folk rope om hjelp, men vi kunne ikke risikere livet til alle på toalettet ved å gå ut. Det var forferdelig, sier Breisnes. Ville ikke åpne for politiet Da politiet endelig kom, visste de ikke om det var ekte politi. Det var folk i alle båsene på toalettet. Da politiet banket på, ville de ikke åpne. Da alle de andre hadde gått ut, åpnet Breisnes og de andre opp døren. Vi ikk beskjed om å se ned, men jeg så alt likevel. Jeg så altfor unge kropper som lå livløse på gulvet, forteller hun. Selv om politiet var kommet, følte hun seg ikke trygg. Hun tenkte at han plutselig kunne komme rundt hjørnet og drepe alle sammen. Det var ingen hjelpemannskaper i hovedhuset. Hun og de andre overlevende begynte å bistå i redningsarbeidet. Folk la de skadede i stabilt sideleie og prøvde å stoppe blødningene. Jeg hjalp til å bære en som hadde blitt skutt i foten og i skulderen, sier hun. De sårede ble hentet i redningshelikopter. Selv ble hun fraktet med fergen over til fastlandet, hvor hun ble ført videre til Sundvollen Hotell. Jeg var lykkelig for å være i live, men det var så forferdelig å vite at mange ikke kom seg av øyen, forteller hun. Skal tilbake Hun ser opp. Historien vil alltid følge henne, men hun vil tilbake. Hun er redd, men vil ikke la frykten overdøve kjærligheten til Utøya. Det er vårt sted. Alle minnene, all kjærligheten og all fotballen vi har spilt i gjørmen skal overdøve en manns grusomme handlinger. Det skal bli vondt å komme tilbake, men jeg vil ikke unngå det som er vanske-

5 BERGENS TIDENDE ONSDAG 27. JULI 2011 terrorangrepet 5 e seg på toalettet alene. Hele landet står sammen i sorgen, sier hun. lig. Jeg vil ha tryggheten tilbake og kanskje erstatte de vonde bildene med gode bilder, sier hun bestemt. Sammen med de andre overlevende, har hun de siste dagene grått, tent lys og snakket om alt som har hendt. De deler historier, for å få dem ut av hodet. Og det er ikke bare de som står sammen. Hele byen, hele landet står sammen i sorgen. Hans mål var å gjøre oss svakere, men jeg er sikker på at vi blir sterkere enn noensinne, sier hun. Skolene klar med oppfølging Elever og studenter som opplevde Utøya-massakren får spesiell oppfølging når skoler og universitet starter om noen uker. Vi kommer til å snakke med kontaktlærere, elevene selv og elevrådet. Det har vært traumatisk, for å si det mildt, sier rektor Hans Peder Vibe ved Bergen Katedralskole. Flere av skolens elever er rammet etter tragedien på Utøya. Hilde Gjester Hoel, rektor ved Odda videregående har to elever ved skolen som var på Utøya. Den ene opplevde tragedien på nært hold. Den andre møtte Anders Behring Breivik på Bryggen, på vei hjem fra Utøya. Jeg har kontaktet dem begge og ønsker å være i dialog med dem videre. Flere av de overlevende studerer eller skal begynne å studere ved Universitetet i Bergen til høsten. Vi vil sammen med utdanningsinstitusjonene kartlegge hvem dette gjelder. Det er viktig for oss at vårt tilbud. Vi skal gjøre alt vi kan for at de skal vite at vi er der, sier Hege Råkil, direktør for Studenthelse og veiledning ved Studentsamskipnaden. De har psykologer og en prest fra den norske kirke i beredskap. Snakk om tragedien Er du lærer, medelev eller bekjent av noen som var på Utøya? Les disse rådene. Det er viktig å være oppmerksom på at folk reagerer svært forskjellig, sier voldsforsker Venke Johansen ved Ressurssenteret for vold og traumatisk stress. Her er hennes råd til hvordan familie, lærere, medelever og bekjente skal møte personer som har opplevd grusomhetene på Utøya: Familie n Snakke om det som har hendt, men være oppmerksom på humørsvingninger hos den som har opplevd massakren. Ikke tving noen til å snakke, men legg til rette for at de som ønsker det, får anledning. n Mange opplever veksling mellom intense følelser så som sjokk, apati, skyld, sinne, forvirring og en opplevelse av uvirkelighet, noe som medfører raske skiftninger mellom tristhet, gråt og vanlig aktivitet n Kjærlighet og sinne kan gå hånd i hånd, og det krever tålmodighet fra foreldre, søsken og andre nærstående. Familiemedlemmer kan selv bli slitne og sinte og oppleve at den man prøver å hjelpe er utakknemlig. Er man klar over humørsvingningene, tåler man mer. Lærere n Bør ta kontakt i forkant av skolestart for å lage en plan for hvordan klassesituasjonen skal håndteres. n Gi rom for at eleven kan forlate klasserommet for å få tilbake roen dersom han eller hun får en reaksjon. n Være oppmerksom på konsentrasjonsvansker og følelsesmessige svingninger. For avgangselever er det spesielt viktig at læreren er oppmerksom på mulige lærevansker. Medelever n Vise at du bryr deg ved det første møtet. Trenger ikke være muntlig, men en klem eller berøring kan være nok. n Være oppmerksom på at det kan bli for mye snakk om hendelsen. Mange vil ikke bli minnet på det hele tiden, og ønsker seg avkobling fra det som har skjedd. n Forstå at en som har opplevd noe vanskelig, kan få sterke reaksjoner og plutselig begynne å gråte. n Unngå å late som ingenting. Venner og bekjente n Unge mennesker er svært ofte påvirket av venners reaksjoner og kan ha sterke reaksjoner innen vennegruppen. n Selv om du er perifer bekjent av noen som har opplevd tragedien, vil det være naturlig å si at du er oppmerksom på hva som har skjedd. n Unngå å stenge ute noen fra aktiviteter det vil være naturlig å invitere dem med på. Vær oppmerksom på at folk reagerer forskjellig.

6 6 terrorangrepet BERGENS TIDENDE ONSDAG 27. JULI 2011 Siste spor etter massa RYDDER OPP: Trond Danielsen og Geir Steen (med ryggen til) pakker sammen restene av det som var hovedbasen. Teltet med de døde var plassert der bårene står. Stille pakker de sammen restene av det som var hovedbasen for hjelpearbeidet for Utøya. Teltet der de døde ble lagt, er det siste som fjernes. Det er nesten tomt på den lille åkerlappen på fastlandet, like nord for Utøya. Det var her hovedbasen ble etablert etter at meldingen om skyting kom. Hit kom de, de som han tok først, sier Trond Danielsen i Sivilforsvaret. Politiet hadde sitt hovedkvarter nede ved vannkanten. Litt lenger oppe hadde Sivilforsvaret sitt telt. Luftambulansen landet like bak. Nede i et hjørne sto teltet som Danielsen nå er i ferd med rulle sammen. Teltet der de døde ble lagt. Her havnet de leste som var døde, sier 34-åringen, som til daglig jobber som mekaniker. Danielsen bor i Tyristrand, på andre siden av fjorden. Han var tidlig på stedet fredag kveld, og etter ire intense dager er han en av de siste som går. Jeg kom hit i 20-tiden fredag kveld. Det var helt jævlig, sier han. Da var Anders Behring Breivik pågrepet, men omfanget av massakren var ennå ikke kjent. Jeg vil helst ikke snakke om det, sier han. Bare Kripos på øyen På avstand er det få spor etter massakren på Utøya, fem dager etter at alarmen gikk. Politiet har lyttet hovedkvarteret til kaien der båten til Utøya ligger, mens Kripos holder til på selve øyen. Hjelpemannskapene har gjort jobben sin, pårørendesenteret på Sundvolden Hotel er lagt ned. Veisperringene er fjernet. Pressen har reist hjem, med unntak av noen få journalister på Utvika Camping. På campingplassen, og ved avkjørselen til Utøya, står folk samlet rundt roser og stearinlys. Et par hundre meter av strandlinjen er fortsatt sperret av politiets plastbånd. Øyen er stengt. Bare Kripos får holde på der, sier politibetjent Øivind Lislerud, som holder vakt ved sperrebåndet. Politiet patruljerer i et stort område rundt øyen, og det er litt selvjustis her også. Ungdommene har jo svømt i alle retninger, og det er ingen som vil dra på båttur og inne et lik. Nå er det først og fremst Røde Kors og den nye båten med sonarutstyr som søker i sjøen. Vi politifolk er her først og fremst som vaktmannskap, sier politibetjenten. Sundvolden Hotel har fungert som krisesenter, der pårørende og de involverte fra Utøya har fått tilbud om hjelp fra prester, Vi fikk egentlig ikke vite hva som foregikk psykologer og annet hjelpepersonell. Tirsdag hadde de siste pårørende forlatt hotellet. Nå er det hjelpemannskapene som får hjelp der, forteller Atle Dyregrov, psykolog ved Senter for krisepsykologi i Bergen. Vi ble bedt om å hjelpe, og har tilbud til hjelpemannskaper, hotellansatte og andre som er berørt av det som har skjedd på GEIR STEEN, SIVILFORSVARET

7 Bergens Tidende onsdag 27. juli 2011 terrorangrepet 7 kren Ikke lett å spille sinnssyk EKSPERTINTERVJUET Forsvareren til Breivik sier at klienten må være sinnssyk. Hvor sinnssyk må du være for å slippe straff? Du kan ha en psykisk sykdom, for eksempel være svært nevrotisk, men fortsatt være såkalt strafferettslig tilregnelig. Du kan også handle ut fra ideologier som andre vil si er veldig ekstreme, men likevel være fullt tilregnelig. For å bli betegnet som utilregnelig, må du ha vært psykotisk i gjerningsøyeblikket. Da kan du ikke dømmes til fengsel eller forvaring. Hvem avgjør om en gjerningsperson er strafferettslig tilregnelig? De psykiatrisk sakkyndige og deres utredning er som regel veldig viktig i vurderingen av det spørsmålet. Men domstolen avgjør. Hvordan arbeider rettspsykiaterne? Intervjuer med den siktede er sentralt, men de foretar gjerne også undersøkelser rundt ham. Derfor er det ikke alltid så enkelt for en siktet å spille sinnssyk, fordi man må ha spilt godt overfor omgivelsene i lang tid. Hva skjer hvis en gjerningsperson blir erklært utilregnelig? Blir han sluppet fri? Nei, da kan vedkommende dømmes til overføring HVEM: Henry john Mæland YRKE: Professor ved det juridiske fakultet ved uib til tvungent psykisk helsevern. I en sak som dette behøver ikke den praktiske forskjellen for samfunnet rundt å være så stor, for gjerningsmannen vil uansett havne i en lukket anstalt. Med behandling så lenge vedkommende fortsatt anses som farlig for samfunnet. Hvor lenge vil en utilregnelig gjerningsperson bli holdt i tvungent psykisk helsevern? På ubestemt tid. Fagfolk ved anstalten er sentrale i å vurdere om vedkommende fortsatt er farlig for samfunnet. Hvis han er det, kan han fortsatt holdes i anstalten. Men den dømte har krav på at spørsmålet vurderes av en domstol hvert tredje år. Tror du Behring Breivik er tilregnelig? Det er for tidlig å si noe om det meste i denne saken. Grusomheten kan få en til å tenke at han må jo ha vært sinnssyk. Men det virker som han har vært drevet av en slags ideologi, og det er ikke kommet frem noe som tilsier at handlingen er utført under en psykose. Den langvarige planleggingen taler også sterkt imot at han har vært psykotisk i gjerningsøyeblikket. Da må det være snakk om en veldig langvarig psykose, og det måtte jo noen ha oppdaget i løpet av alle de årene. Utøya, sier Dyregrov. Han skal være på hotellet i to dager. Så drar han til Oslo for å gjøre det samme der. Dette er folk som selv har fagkunnskap på området, men også de sliter etter en slik hendelse. Vi må vente til folk er ferdige med den jobben de skal gjøre, først da kan vi begynne med samtaler. Det er viktig å få lukking hvis de sliter med noe. Det handler om å sette ord på tanker de gjør seg, bearbeide sterke inntrykk og oppleve mestring, sier Dyregrov. De er seks psykologer som leder gruppemøtene. I dag har vi for eksempel jobbet med å skrive, å få ting ned på papiret, sier han. Tilbudet er åpent for alle som ønsker det. Ingen blir holdt utenfor, det er en kollektiv vind over dette også, sier Dyregrov. Det er uvirkelig Der kaoset rådet for bare noen dager siden, står tre menn og laster inn restene av utstyret, ikledd Sivilforsvarets oransje habitt. Bårene som fraktet døde og sårede er det siste som hentes. Geir Steen (32) fra Hønefoss har hjulpet til her de to siste dagene. I likhet med Danielsen er han en del av fredsinnsatsgruppene i Sivilforsvaret. Det er vi som rykker ut først, men vi ikk egentlig ikke vite noen ting om hva som foregikk. All informasjon skulle jo gå gjennom politiet. Så vi gjorde bare jobben vår. Vi hadde elleve telt på det meste, sier han. Gruppeleder Svein Sollie (43) er tredjemann, også han fra Hønefoss. Det er uvirkelig, alt sammen, sier han. Sivilforsvaret hentet inn ressurser fra hele Østlandet for å bistå i akuttfasen og de neste dagene. Svært mange av de innkalte er fra nærområdet. Det har vært ganske hardt. Det er en liten bygd, og det er spesielt å ha alt så nært, sier han. Når de tre er ferdige med å pakke sammen utstyret, venter den obligatoriske debrieingen med psykologer. Breivik tror han er i krig Anders Behring Breivik tror at verden vil forstå hans syn om 60 år, ifølge forsvareren. Et viktig rettslig spørsmål er hvorvidt Breivik var tilregnelig eller ikke i gjerningsøyeblikket. Hele saken indikerer at han er sinnssyk, sier forsvarer Geir Lippestad. Dersom Breivik blir regnet som psykotisk, kan han kun bli dømt til tvungent psykisk helsevern. Ifølge politiet har siktede i avhør fremstått som kald og uberørt av handlingene han er siktet for. Det normale ville vært å ha mye følelser rundt det som har skjedd, men han viser ikke følelser, sier Lippestad. Han har ikke noe riktig eller realistisk bilde av hva som foregår. Han er i en boble, og viser hat mot alle som tror på et normalt politisk system, sier Lippestad. Da Breivik ble forklart omfanget av sine gjerninger, skal han ha uttalt at det var grusomt å utføre drapene, men at det var nødvendig. Han tror han er i en krig, og at når du er i krig, kan du gjøre ting som dette. Han mener at resten av verden ikke forstår hans syn, men at det vil den gjøre om 60 år, sier Lippestad. Den siktede skal i avhør ha sagt at han er del av et større terrornettverk. Avhørene skal nå stå i stampe fordi Breivik har stilt krav før han vil svare. Han har satt betingelser for å si hvem som er i nettverket, betingelser vi ikke kan gå med på, sier politiinspektør Pål Hjort Kraby til Dagbladet. Ifølge Expressen skal 32-åringen krevd tilgang til PC slik at han kan jobbe videre med eget manifest, og en opplastet versjon av Wikileaks.

8 8 terrorangrepet BERGENS TIDENDE ONSDAG 27. JULI 2011 Dette er noen av de 76 s Monica Bøsei ALDER: 45 BOSTED: Hole i Buskerud Den 45 år gamle kvinnen hadde bare få dager igjen av sin 20 år lange karriere på Utøya. Fredag var hun blant de første som ble offer for drapmannens kuler. Trond Berntsen ALDER: 51 BOSTED: Øvre Eiker i Buskerud Politimann som var på Utøya som frivillig sivil vakt. Ble ifølge vitner skutt da han prøvde å stanse drapsmannen. Kai Hauge ALDER: 32 BOSTED: Oslo Mistet livet da han passerte regjeringskvartalet fredag ettermiddag. Hauge jobbet i utelivsbransjen i lere år. Tore Eikeland ALDER: 21 BOSTED: Osterøy i Hordaland Leder av AUF Hordaland. Statsminister Jens Stoltenberg har uttalt at Eikeland var en av våre aller mest talentfulle ungdomspolitikere. Tarald Mjelde ALDER: 18 BOSTED: Osterøy i Hordaland Nestleder i AUF i Hordaland og i Nordhordland AUF, og leder i BHG Europeisk Ungdom. Mjelde gikk på Bergen Handelsgymnasium (BHG), og er russ til våren. Jente BOSTED: Askøy i Hordaland Gutt BOSTED: Askøy i Hordaland Monica Iselin Didriksen ALDER: 18 BOSTED: Sund i Hordaland Hun har vært savnet siden fredag. Tove Åshill Knutsen ALDER: 56 BOSTED: Oslo Knudsen beskrives av sine kolleger som en godt likt og blid jente. Hun omkom i bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. Hanna M. Orvik Endresen ALDER: 61 BOSTED: Oslo Endresen var ansatt i Departementenes servicesenter som resepsjonsvakt i sikkerhetstjenesteavdelingen. Samlet vennene i sorg og latter Over 200 hadde møtt opp for å hedre minnet etter Tore Eikeland på Katten i går. Han var unik med sin evne til å gjøre den gråeste hverdag til en strålende solskinnstime, sa tidligere klassekamerat Knut Strøm. Kantinen på Bergen Katedralskole er fylt til randen med unge mennesker kledd i svart. Fremme ved talerstolen henger et portrettbilde av Tore Eikeland, en av dem som ble offer for tragedien på Utøya. Da jeg hørte om massakren på fredag, var Tore den første jeg tenkte på. Jeg kunne ikke tenke meg at han ikke var på Utøya, forteller rektor Hans Peder Vibe. Oppfordret til dialog Tore Eikeland gikk ut fra Katten i 2009, og både tidligere klassekamerater, lærere og andre venner var med på den følelsesladede minnestunden i kantinen i går. For en rektor er det ikke så lett å kjenne alle elevene på skolen, men Tore var alltid der. Han var åpen, ærlig og hadde ikke minst en underfundig humor. Han hadde stor omsorg for sine medelever, sine lærere og også for rektor, sa Vibe. I SORG: Vennene som var samlet for å hedre Tore Eikeland stod i kø for å legge ned roser etter at svært mange hadde vært fremme og delt sine minner om Tore.

9 BERGENS TIDENDE ONSDAG 27. JULI 2011 terrorangrepet 9 om er drept eller savnet Hanne Kristine Fridtun ALDER: 20 BOSTED: Stryn i Sogn og Fjordane Leder i Sogn og Fjordane AUF. Blir beskrevet som en person med omtanke og varme for folk i lokalsamfunnet. Hun har alltid kjempet de svakes sak. Blant annet har hun vært engasjert i forholdene for rullestolbrukere i Stryn sentrum. Anders Kristiansen ALDER: 18 BOSTED: Bardu i Troms Beskrives som en engasjert ung mann, og var en av initiativtakerne bak stiftelsen av AUF i Bardu. Emil Okkenhaug ALDER: 15 BOSTED: Levanger i Nord-Trøndelag Emil ble i år ferdig med tiendeklasse på Nesset ungdomsskole. I høst skal han begynne på medier og kommunikasjon ved Levanger videregående skole. Aleksander Aas Eriksen ALDER: 16 BOSTED: Stjørdal i Nord-Trøndelag Går på Ole Vig videregående skole i Stjørdal. Aas Eriksen var med å starte Røde Kors ungdomsgruppe i byen. Håvard Vederhus ALDER: 21 BOSTED: Oslo Leder av Oslo AUF siden februar Sa til VG for to år siden at han er veldig engasjert i internasjonale spørsmål og konliktløsning. Vederhus er tidligere leder av Elevorganisasjonen. Guro Vartdal Håvoll ALDER: 18 BOSTED: Ørsta i Møre og Romsdal Er organisatorisk nestleder i Møre og Romsdal AUF, og medlem av styret i Ørsta arbeiderparti. Hun går på musikklinjen på Volda videregående skole. Gunnar Linaker ALDER: 23 BOSTED: Bardu i Troms Forsøkte å redde AUF-venner da han selv ble skutt, og beskrives som en helt av statssekretær Roger Ingebrigtsen. Gizem Dogan ALDER: 17 BOSTED: Trondheim Har vokst opp i Trondheim, og ble valgt inn som styremedlem i Trondheim AUF for en måned siden. I år var første gang hun deltok i sommerleiren på Utøya. Sondre Dale ALDER: 17 BOSTED: Haugesund Er elev ved Karmsund VGS i Haugesund, hvor han har ett skoleår igjen. Leder av Haugaland AUF og er også medlem av nominasjonskomiteen til Haugesund Ap. Ismail Haji Ahmed ALDER: 19 BOSTED: Hamar i Hedmark Kjent fra dansemiljøet med kallenavnet Isma Brown og har blant annet opptrådt på Norske talenter. To av hans brødre var også på Utøya, men overlevde. SVALBARD Ofrene kom fra hele landet Syvert Knudsen ALDER: 17 BOSTED: Lyngdal i Vest-Agder Nettopp fullført andre året på Mandal videregående skole. 17-åringen har vært aktiv i AUF på både lokal- og fylkesplan. Leder i Lyngdal AUF. Simon Sæbø ALDER: 19 BOSTED: Salangen i Troms Sæbø er leder i Salangen AUF, og har gått på videregående skole i hjemkommunen. Står på kommunelisten for Salangen Arbeiderparti. Snorre Haller ALDER: 30 BOSTED: Trondheim Har lere verv i Fellesforbundet og sitter i LOs ungdomsutvalg i Sør-Trøndelag. Snorre beskrives som en snill, raus og fremfor alt rolig person. I går ettermiddag var det meldt om minst 70 savnede eller bekreftet døde mennesker fra AUF-leiren på Utøya. Minst 44 av de savnede er under 20 år, den yngste 14 år. Alle fylker, unntatt Aust-Agder, ser ut til å være rammet. Oversikten er basert på rapporter fra lokale myndigheter og medier, og kan endre seg fortløpende. = antall døde og savnede NORDLAND NORD- TRØNDELAG SØR- TRØNDELAG TROMS FINNMARK HEDMARK MØRE OG ROMSDAL OPPLAND SOGN OG FJORDANE BUSKERUD HORDALAND AKERSHUS OSLO* ROGALAND Torjus Jakobsen Blattmann ALDER: 17 BOSTED: Kristiansand Varamedlem til styret i Vest-Agder AUF. Hans far bekrefter overfor Fædrelandsvennen at sønnen er savnet. Jamil Rafal Yasin ALDER: 20 BOSTED: Egersund i Rogaland Er opprinnelig fra Irak, men lyttet sammen med sin familie til Egersund som barn. Hennes bror skal ha overlevd massakren med lettere skader i en arm, ifølge NRK. Marianne Sandvik ALDER: 16 BOSTED: Stavanger Skal begynne på Helse- og sosialfag på Jåttå videregående skole til høsten. Har vært medlem av Stavanger AUF i et halvt år. VEST-AGDER AUST- AGDER TELEMARK VESTFOLD ØSTFOLD *Oslo: I tillegg er minst 8 personer døde etter bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet. Minst 2 personer er savnet. En dansk kvinne, bosatt i Norge, meldes savnet av danske medier. En kvinne fra Georgia er savnet, bekrefter det georgiske konsulatet. Grafikk: Knut Hjortland /

10 10 terrorangrepet BERGENS TIDENDE ONSDAG 27. JULI 2011 Statsmannskunst Blodgivere i fleng OSLO: Etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya har det meldt seg 1900 nye blodgivere. Totalt har nye blodgivere blitt registrert i år, og det innes omkring blodgivere på blodbankene i Norge. For å unngå at blodmangel oppstår bør blodgiverstanden i landet opp på mennesker, mener Tor Ole Bergan som leder blodprogrammet i Røde Kors. NTB LEIARSKAP: Statsminister Jens Stoltenberg omfamnar AUF-leiar Eskil Pedersen etter katastrofen fredag. Han har vist både styrke og medkjensle på ein gong, seier professor Per Lægreid. Same skussmål får Stoltenberg frå professor Tom Christensen. Professor Per Lægreid ved UiB meiner statsminister Jens Stoltenberg dei siste dagane har styrka stillinga si. Han har vist god statsmannskunst. Lægreid, som er professor i offentleg administrasjon ved Universitetet i Bergen, trekkjer spesielt fram talane Stoltenberg har halde sidan terroraksjonane fredag. Eg synest talane hans har vore veldig bra. Han har vist både styrke og medkjensle på ein gong. Mi vurdering er at han rett og slett har vist god statsmannskunst. Roleg og samlande Tom Christensen, professor i statsvitskap ved Universitetet i Oslo, seier det slik: Etter mitt syn har Stoltenberg takla krisa svært bra. Han har stått fram roleg, samlande, medfølande og empatisk. Dette er den mest ekstreme situasjonen ein norsk statsminister har stått oppe i sidan andre verdskrigen. Om han tidlegare er kritisert for manglande leiarskap, har han i denne situasjonen vist det stikk motsette. Også Lægreid seier at det Stoltenberg har gjort står i klår kontrast til dei påstandane som frå tid til anna har kome om at statsministeren er litt konliktsky og kan verke handlingslamma. I denne saka har han i alle fall vist heilt andre sider. Eg er heilt sikker på at han har kome styrka ut. Kommunikasjon viktig Lægreid, som saman med leire kollegaer ved UiB nettopp har utgitt boka «Organisering, samfunnstryggleik og krisehandtering», peikar på at kommunikasjon er svært viktig under kriser. Det gjeld både måten ein står fram på og at ein formidlar fakta og forståing av kva som går føre seg på ein tydeleg måte. Stoltenberg var tidleg på banen fredag kveld. Både i intervju, pressekonferansar og talar har han takla desse oppgåvene svært godt. Han har også klart å skilja mellom ulike roller, og har vore tydeleg på kva som er politiet sitt og kva som er politikarane sitt område. God samordning I den ferske boka, der Lægreid har hatt med seg Anne Lise Fimreite, Peter Lango og Lise H. Rykkja som medredaktørar, peikar dei på at dårleg avklart ansvarsfordeling har stukke kjeppar i hjula for effektiv kriseberedskap og krisehandtering i Norge ved tidlegare høve. I den boka Rådgivere er imponerte To av Bergens mest erfarne kriserådgivere kaller statsministerens krisehåndtering forbilledlig. Helge Skaar i Crux og Per Inge Hjertaker i Headvisor har henholdsvis 25 og 30 års erfaring med krisehåndtering. Hjertaker håndterte blant annet Rocknes-forliset for rederiet Jebsen og Skaar var med til det siste da lokomotivbedriften Nera havnet i dyp krise og ble partert og solgt. Eg trur krisa kjem til å endra den politiske debatten PROFESSOR TOM CHRISTENSEN Karakterstyrke Det er sterkt å se Jens Stoltenberg i denne situasjonen. Husk på at han er følelsesmessig involvert fordi han også kjenner lere av ofrene. Det er nesten et umenneskelig press han står overfor. Han viser en karakterstyrke kanskje ingen visste at han hadde. Jeg vil si at dette er forbilledlig krisehåndtering. Han gir seg ikke inn på spekulasjoner. Hans retorikk om fellesskap og at vi ikke skal la oss knekke, er også helt riktig. Samtidig har han en in balanse i forhold til egne følelser. Forbilledlig, sier Hjertaker. På ballen Skaar er helt på linje og sier at mange kan lære om krisehåndtering ved å studere statsministeren i denne rollen. Han gjør alt riktig. Han er tilgjengelig, saksorientert, nøye med fakta og har hele tiden unngått spekulasjoner. Han har analyserte vi mindre kriser, som til dømes Sløvåg-ulukka og Server-forliset ved Fedje. Der såg vi store problem med samordning på tvers av etatar og forvaltningsnivå. Men i denne saka, som er ei krise av ein type Noreg aldri har sett før, ser det ut til at samordninga og nettverkshandteringa har fungert overraskande bra. Kanskje er forklaringa på at det har gått så bra denne gongen at krisa er så stor at dei barrierane som elles ligg der vart overvunne, seier Lægreid. Også professor Tom Christensen meiner Stoltenberg har gjort alt rett etter læreboka, om ein skal seia det slik. Når nasjonens blikk så til dei grader er festa på den politiske leiarskapen og dei sentrale maktigurane, er det viktig at du tidleg i forløpet nyttar augneblinken til å deinere kva vi ser og korleis vi skal oppfatte situasjonen. Det er også viktig å halde fast ved bodskapen og unngå polemikk. Alt dette makta statsministeren. Styrkjer Stoltenberg Vil det styrkja posisjonen hans? Det trur eg absolutt. På kort sikt vil dette bety mykje for han som leiar og eg trur også det betyr mykje for Arbeiderpartiets utvikling. Eg trur også denne krisa kjem til å endra tonen i den norske politiske debatten, både på kort og lang sikt, seier Tom Christensen. vært på ballen hele tiden. Min vurdering er at han må få toppkarakter for denne prestasjonen, sier Skaar. Han legger til at dette har vært en kraftprøve for den vanlige mann som ikke er så tett på saken som regjeringssjefen. Hvordan er det ikke å måtte fronte tragedien? Det er en prestasjon som inngir stor respekt. Imponerende krisehåndtering. Følelsesmessig har han prøvd å være rimelig nøytral. Det er lett å overspille i slike situasjoner. Vi husker jo president Bush etter 11. september, som møtte terroren med retorikken «hunt them down». Det er lett å se at enkelte gjerne går for langt. Stoltenberg har klart seg utmerket, sier Skaar. Statsministeren til Forsvaret OSLO: Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og hans kontor lytter midlertidig til Forsvarsdepartementets lokaler ved Akershus festning. Flyttingen vil skje så raskt det lar seg gjøre. Koordineringen av regjeringens arbeid, inkludert regjeringskonferansene, vil framover skje på Akershus festning. Statsministerens kontor holder normalt til i Høyblokken i Regjeringskvartalet, som ble påført store skader i bombeangrepet. NTB Kongehuset til Stortinget OSLO: Mandag 1. august blir det en minnesamling i Stortinget i forbindelse med terrorhandlingen 22. juli. Både kongen og kronprinsen vil være til stede. Vanligvis er kongen og kronprinsen kun til stede i Stortinget under nasjonal- forsamlingens åpning om høsten. NTB Anmelder ikke OSLO: Forsvarsadvokat Geir Lippestad bekrefter at terrorsiktede Anders Behring Breivik ikke vil anmelde mediene som fotograferte ham på vei til og fra rettslokalene mandag. Ifølge domstolloven er det forbudt å fotografere eller ilme både under forhandlingene i straffesaker og siktede på vei til og fra rettslokalet. NTB Politiet fastholder OSLO: Politiet i Oslo fastholder at lydloggen i Nordre Buskerud politidistrikt viser at den første henvendelsen om skyting på Utøya er registrert klokken Stabssjef Johan Fredriksen mente likevel at skytingen kunne ha startet tidligere, men at politiet ikke ikk meldingen før. Henvendelsene gikk via Twitter, Facebook og andre kanaler unge i dag benytter. NTB

11 Bergens Tidende onsdag 27. juli 2011 terrorangrepet 11 Ensomme ulver fra ytre høyre De er uorganiserte, og jobber alene. Det gjør høyreekstreme terrorister vanskelig å overvåke, sier britiske terroreksperter. Trusselen fra høyreekstrem voldsbruk kommer hovedsakelig fra ensomme ulver eller svært små grupper, skriver professor Roger Eatwell ved Bath University i England i en e-post til BT. Eatwell har forsket mye på høyreekstreme miljøer, og har i år gitt ut boken «Ideologi, propaganda, vold og fascismens fremvekst». Han mener at mangelen på organisering gjør det vanskelig å fange opp planlagt terror fra ytterste høyreløy. Det er svært vanskelig å overvåke slike potensielle terrorister. Selv om de tidligere kan ha vært medlem av grupper som Frp og British National Party (BNP), forlater de gjerne gruppene desillusjonerte, etter å ha funnet et nytt samfunn på internett med mye materiale om vold, behovet for rasekrig, osv., skriver Eatwell. Fokus på ekstreme islamister I Storbritannia har politi og etterretningstjeneste konsentrert innsatsen mot muslimske miljøer. Britenes nye strategi for å forebygge terror går blant annet ut på å etablere kontakt med muslimske ledere som er imot voldsbruk. Disse har i noen tilfeller gitt politiet informasjon om potensielle terrorister, skriver Eatwell. Istedenfor fysiske nettverk søker ensomme høyreekstreme mot internett, hvor de inner meningsfeller som forsterker deres politiske ideer. ENSOM ULV: Theodore Kaczynski er matematikkgeniet som ble kjent som Unabomberen «university and airline bomber». Aktiv fra 1978 til Drepte tre personer og skadet 23 med brevbomber. ENSOM ULV: John Ausonius er bedre kjent som Lasermannen. Skjøt 11 mørkhudede personer i Sverige i 1991 og Én person døde. z fakta English Defence League (EDL) n Høyreekstrem britisk organisasjon som ønsker å bekjempe spredningen av islam i england. n startet i luton i n Har arrangert lere store demonstrasjoner i storbritannia, som ofte har endt med voldelige sammenstøt. n anders Behring Breivik skriver at han hadde 600 edl-medlemmer som venner på facebook, og at han har snakket med ledere av organisasjonen. Særegent angrep Noen av dem det er naturlig å sammenligne Breivik med er helt klart i kategorien høyreekstreme ensomme ulver, sier forsker Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier. Samtidig advarer han mot å sette Breivik i bås med andre høyreekstreme. Foreløpig ser angrepet sist fredag så særegent ut at det blir for enkelt å bare kalle det høyreekstrem terrorisme, sier han. Ifølge den siste trusselvurderingen fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er ekstreme islamister også i Norge den største trusselen. Men i april uttrykte PST-sjef Janne Kristiansen bekymring for det hun mente ikke var godt nok lovverk for å straffeforfølge «soloterrorister». ENSOM ULV: Timothy McVeigh drepte 168 personer og skadet lere hundre gjennom et bilbombeangrep i Oklahoma City i Dømt til døden. ENSOM ULV?: Anders Behring Breivik drepte minst 76 personer gjennom et bombeangrep mot Regjeringskvartalet og et angrep mot AUFs sommerleir på Utøya. alle foto: scanpix Frykter veiskille Terrorforsker og blogger Matthew Goodwin ved Universitetet i Nottingham frykter at terrorangrepene fra Anders Behring Breivik vil utgjøre et veiskille når det gjelder faren fra høyreekstreme. Angrepene utfordrer den etablerte sannheten om at ytterste høyre kun er en mer uorganisert og svak fetter av Al Qaida-inspirert terrorisme, skrev Goodwin i The Times tidligere denne uken. I sitt manifest skriver Breivik at han er del av en europeisk tempelridderorden som ble stiftet i London i Professor Eatwell har liten tro på at tempelridderne eventuelt kan være noen godt organisert gruppe. Hvis han kom i kontakt med folk i Storbritannia, har de også trolig vært ensomme ulver eller medlemmer av små grupper. Flere personer er arrestert i Storbritannia de siste årene for å ha planlagt å plassere bomber rettet mot muslimer, men ingen av disse har tilsynelatende vært del av en bredere, organisert kampanje, sier Eatwell. Hisset briter til strid Bare måneder før han slo til i Oslo, sendte Behring Breivik følgende melding til britiske høyreekstreme: «Keep up the good work». Den terrorsiktede nordmannen skal ved lere anledninger det siste året hatt kontakt med den britiske nasjonalistbevegelsen English Defence League (EDL). I går skrev The Daily Telegraph at Behring Breivik hadde omfattende kontakt med britiske høyreekstreme organisasjoner. Ifølge avisen skal nordmannen ha vært i London i mars 2010 og møtt tillitsvalgte. Aktiv på nettforum Antifascistorganisasjonen Searchlight avdekket i går at nordmannen så sent som 9. mars i år skal ha vært aktiv på et EDL-nettforum. Her skal han ha oppfordret britiske høyreekstremistene til å «holde frem med det lotte arbeidet dere gjør». Behring Breivik skriver videre at han ønsket å delta på EDL-demonstrasjoner i England og spør: «Ville det ikke være int med et norsk lagg ved siden av det britiske, det vil si, hvis en nordmann er velkommen?» EDL-støttespillerne svarer at han er svært velkommen, hvorpå Behring Breivik skriver: «Det håper jeg. Vi har en felles kamp mot islamofascistene». Et sykt individ I sitt såkalte manifest avviser imidlertid Breivik EDL som en demokratisk bevegelse. Han kaller britene naive idioter som ikke er villig til å bruke terror som virkemiddel. Selv hevder EDL at kontakten har vært svært begrenset, og organisasjonen tar avstand fra nordmannens ugjerninger. Denne mannen er et sykt individ, sa EDL-leder Tommy Robinson på BBCprogrammet «Newsnight» mandag kveld. Britisk mentor Breivik hevder å ha hatt en engelsk «mentor», som skal ha skissert grunnlaget for hans antiislamske og voldelige ideologi. «Det var han som først beskrev den perfekte ridder og som skrev det første utkastet til dette kompendiet», hevder Behring Breivik i manifestet. The Daily Telegraph mener mentoren kan være en blogger som går under navnet «The Lionheart». Men bloggeren, som tidligere er arrestert for rasehat, omtaler nordmannen som en «håpløs fyr som dreper uskyldige norske barn».

12 12 terrorangrepet BERGENS TIDENDE ONSDAG 27. JULI 2011 MIDLERTIDIG TILHOLD: Barne-, likestillings- og mangfoldsminister Audun Lysbakken har havnet på midlertidig opphold på C.J. Hambros plass etter at kontorene i Akersgata ble sperret av. Det er ekstremt viktig at regjeringen er i Ny hverdag på Norges Det er en tid for sjokk og vantro. Og en tid for arbeid og hverdag. Mens nasjonens politiske sentrum fremdeles er avstengt og under opprydning, forsøker hovedstaden å komme seg i gjenge igjen. Småselgere, frisører, bartendere, butikkmedarbeidere, byråkrater og likestillingsministre må også peile seg inn på et slags liv etter katastrofen; grå dager ved disk, desk og kontorpult, kanskje de beste dagene man kan få akkurat nå. Det mener i alle fall Anne Lindgren. Hun har satt opp smykkeboden sin for første gang siden panikken og sjokket i tiden sist fredag. Det var den ettermiddagen det fastsveisede kumlokket inne i butikken hennes i Basarbygget spratt til værs, og Lindgren mistet hørselen for en stund, på grunn av trykkbølgen og smellet. Må tjene penger Butikken min slipper jeg ikke inn i på en stund, den er for ødelagt. Derfor må jeg stå her. Aner ikke når jeg får butikken min tilbake. Jeg må jo tjene penger, sier hun. Men det viktigste er å være tilbake på jobb. Det er helt deilig, sier Lindgren. Rundt Youngstorget står inerplatene som tette gardiner foran vinduene. Foran Høyblokka vasser arbeidsfolk i glass, sperringene er blitt turistattraksjon, og gjennom gjerdene er det fri og uvirkelig utsikt til ruinene etter etterkrigstidens verste ugjerning. På Stortorvet er internasjonale fjernsynskanaler parkert i matthvite busser. Og foran domkirken brer Oslos solidaritetserklæring seg utover; verdens største botaniske trøstehilsen, et hav av stillhet og farge. Og en strøm av blomsterbærende borgere og sympatisører. Ubegripelig vondt En lang liste av departementer har lyttet på seg. Ved lunsjtid haster en departementsråd og en sekretær over C. J. Hambros plass med statsråd Audun Lysbakkens skjorter og slips, som de har hentet fra et avstengt ministerkontor der oppe i Akersgata 59. I en traurig etasje i departementets forbrukeravdeling sitter barne-, likestillings- og inkluderingsministeren blant nakne vegger, ved en papirfattig pult, med fri utsikt til en grusomgul mursteinsvegg. Det kan ikke være enkelt å starte opp igjen som statsråd etter en nasjonal katastrofe. Når noe sånt skjer, er det lett å bli grepet av en følelse av at ingenting gir mening lenger. Det er ubegripelig

13 BERGENS TIDENDE ONSDAG 27. JULI 2011 terrorangrepet 13 BLOMSTERBLOKKA: Der oppe i Grubbegata ruver Høyblokka som et spøkelsestårn. Nedenfor er politisperringene tildekket av blomster. TILBAKE PÅ JOBB: Morten Iversen får nyklipp bak inerplatene i Operapassasjen av sin faste frisør Bjørn Bråttum. Det er bare å komme seg på beina igjen, sier Bråttum. arbeid igjen. Vi må vise at demokratiet fungerer, sier Lysbakken. HER SMALT DET: Glassdørene i kafeen «Politiker n» på Youngstorget er åpen, men daglig leder Dimitar Trichkov er fremdeles litt i sjokk. Mange AUF ere er stamgjester her. Jeg tror vi har taklet sjokket bra, sier han. Ground Zero og så vondt, sier Lysbakken. Men vi må opp og stå med en gang. Det er en måte å vise at HAN ikke har klart å stoppe oss på, mener statsråden. Oppgjør med hatet Lysbakken var på vei til Moldejazz fredag ettermiddag, da sommeren brått ble over. I dagene etter har hele departementsledelsen havnet hos underbruket ved Oslo tinghus. Lysbakken har prøvd å la medarbeiderne snakke ut, og få fred til å håndtere det som har skjedd. Mange av dem hadde kjente i AUF, og på Utøya. Med tiden må vi få tatt et oppgjør med hatet som innes i den norske offentligheten alt det som rettes mot muslimer og annerledes troende, sier Lysbakken, og velger å se fremover. Mye av det vi holder på med her går rett inn i hjertet på det gjerningsmannen ville ramme; integrering, mangfold og likestilling. I tiden fremover vil det bli enda viktigere for oss å jobbe mer med å fremme toleranse, sier statsråd Lysbakken. Det er tid for sorg, men det kommer en tid for å løfte frem idealene som ungdommene på Utøya jobbet for. Millioner til Utøya Selvfølgelig er sorgen her fremdeles. AUF-leder Eskil Pedersen har pressekonferanse midt på Youngstorget, og presiserer at organisasjonen fremdeles er i sjokk. Men de er glade for de fem millioner kronene som hotelleier Petter Stordalen gir til gjenoppbygging av Utøya. Hotelleieren er selv synlig til stede. Han erklærer at gjenreisning er viktig. Folk fra Oslos glassmesterbedrifter er i gang med å gjenreise Operapassasjen. Hos legendariske Folketeaterets Frisør er det lys bak inerplatene. Frisør Bjørn Bråttum måtte bare åpne sjappa igjen denne tirsdagen. Jeg var på Mosseveien da det smalt, jeg. Jaggu glad jeg ikke var her, sier Bråttum. På beina igjen Men han måtte tilbake og rydde. Bilder ble blåst av veggene, brunpanelet er slått ut av fatning, men lærstolene står like fastskrudd som da salongen ble til i Det viktigste er kanskje at vi berga hårlokkene, sier Bråttum, og peker. På veggene henger innrammede tjafser fra store deler av landets politiske aristokrati fra 1960-tallet og fremover. Fra både LO og Arbeiderpartiet. Da gamlefar Bråttum jobbet her, var landsfader Einar Gerhardsen en god kaffegjest. Det ble mest prat. Gerhardsen hadde ikke så mye hår. Men jeg er faktisk en av de få som har fått klippe bukkeskjegget til Yngve Hågensen! sier frisørmesteren. Jaja. En får gjøra så godt som en kan. Det er bare å komme seg på beina igjen.

14 14 terrorangrepet Bergens Tidende onsdag 27. juli 2011 TRØST: Over hele Norge har mennesker funnet trøst i samhold i dagene etter terroren. Jeg tror dessverre ikke samholdet vi ser nå er noe varig, sier professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen. FoTo: aleksander andersen,scanpix Neppe varig effekt Samfunnet blir aldri det samme som før terroren. Men samholdet vi ser nå, vil gå over, mener ekspertene. Thomas Hylland Eriksen tror vi får mindre tillit og mer frykt. Vi har møtt den absolutte ondskap, som det er umulig å forsvare seg mot, og nå trenger mange å oppleve at de er en del av noe større, sier Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi. Men dessverre tror jeg ikke samholdet vi ser nå er noe varig, tilføyer han. Den brutale massakren på Utøya og i regjeringsbygget hadde til hensikt å endre norsk samfunnsliv for alltid, og mange har sagt at Norge aldri vil bli det samme igjen. Hylland Eriksen mener massakren har lere konsekvenser for det norske samfunnet. Mindre tillit Det ene er at vi får et litt kjipere samfunn med litt mindre tillit og litt mer engstelse, sier Hylland Eriksen, og sammenligner det norske samfunnet med en kreftpasient som er erklært frisk. Hver gang noe virker litt galt vil han mistenke tilbakefall, og en tilsvarende bekymring eller paranoia vil ramme oss i tiden fremover. Hylland Eriksen mener også at en mer dempet politisk debatt vil prege valgkampen, og at vi vil møte en spakere Siv Jensen. Han spår også et endelig oppgjør med hatefulle utsagn. Ideer fra denne spraglete katten av ulike meningsytrere, som mener at muslimer ikke hører hjemme i et vestlig demokrati, vil måtte konfronteres, og integreringsproblematikk vil kunne diskuteres med større åpenhet, sier han. Små konsekvenser Helge Holgersen, førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, mener denne hendelsen ikke vil få noen større innlytelse på hvordan vi forholder oss til hverandre enn andre dramatiske og tragiske hendelser. At samholdet og denne massive følelsen vi alle deler binder oss sammen som nasjon, er uomtvistelig. Men jeg tror det er noe som skjer her og nå, og at vi neppe vil se noen konsekvenser på sikt. Evnen til å komme videre er grunnleggende i mennesket, og etter en tid vil dette passere på samme måte som andre grusomheter, sier han. Han viser til at det ikke var lenge siden nasjonen gikk i minnetog for Benjamin Hermansen, og at kun et fåtall mennesker kommer til Møhlenpris for å markere deportasjonen av jødene under krigen. Den eneste måten Holgersen ser for seg noen grunnleggende endring i samfunnet er ved Det vi aldri får tilbake er illusjonen om usårbarhet økt fokus på sikkerhet. Det kan jo tenkes at man vil organisere samfunnet annerledes og at vi vil se økt overvåking slik som i USA etter 11. september. Dette er jo i bunn og grunn en psykologisk effekt. Men til og med revolusjoner tenderer til å gå tilbake til diktatur, sier han. atle dyregrov, PsYKolog Flere varige endringer Atle Dyregrov, psykolog ved Senter for krisepsykologi i Bergen, mener massakren kan gi lere og varige endringer. Det vi aldri får tilbake er illusjonen om usårbarhet. Norges uskyldighet er blitt borte, og det gjør oss mer sårbar. Men jeg tror nok at vi vil se lere varige endringer, sier psykolog Atle Dyregrov. Han viser til den enorme mobiliseringen av samhold vi har sett de siste dagene. Grenser viskes ut og mange har følelsen av å være del av en stor familie. Noe av det vi ser er forbigående, men potensialet for økt kollektiv mobilisering er til stede, sier han. Dyregrov mener ikke dette er noe unikt som karakteriserer den norske folkesjelen, men at vårt demokratiske styresett kan være viktig. Det har nok betydning at vi er et lite, demokratisk samfunn med kort avstand mellom folk og konge, sier han. JOHAN GALTUNG, f re d s fo r s ke r t i l e l Pa í s DER SPIEGEL NEW YORK TIMES ANGELA MERKEL, Ty s k l a n d s fo r b u n d s ka n s l e r Dette rolige landets selvbilde har fått seg et slag. Fienden er blant oss, og det er en idé som er vanskelig å prosessere. Men til tross for skyggene fortsetter jeg å tro at Norge er et fredelig land. Vi må konfrontere det han sier, for ideene hans er viktigere enn ham. Norge er landet ingen kunne skyte til taushet. Landet vil aldri slutte å stå ved sine verdier. I disse dager med fortvilelse inner sørgende mennesker trøst i sin statsminister. Og i denne mørkeste timen ble fullblodspolitikeren Jens Stoltenberg en mann. Det er de politiske lederes ansvar å sikre at innvandringsdebatten er åpen, ærlig og respektfull. Den beste måten å straffe Anders Behring Breivik og ære hans ofre på, er å sikre at Europa aldri vil bli det fremmediendtlige stedet han drømte om. Selv om årsakene bak denne umenneskelige handlingen fortsatt er uklare, er det klart at vi alle som tror på demokrati og fred må fordømme denne terrorismen som er umulig å rettferdiggjøre.

15 BERGENS TIDENDE ONSDAG 27. JULI 2011 terrorangrepet 15 Det nye norske «vi» BEDRE SAMFUNN: Jeg tror samfunnet blir bedre nå, sier Mohammad Yaqoob. Han opplever et sterkere samhold på tvers av etniske og religiøse skillelinjer. Muslimen Mohammad Yaqoob føler det er blitt sterkere bånd mellom innvandrere og etnisk norske etter det som skjedde fredag 22. juli. Min datter sa til meg i går at dette har ført innvandrere og nordmenn nærmere, sier Yaqoob. Han er på arbeid i en konfektbutikk på Grønland i Oslo, ire dager etter angrepene i Oslo og på Utøya. Yaqoob føler selv at datterens utsagn stemmer. Min religion sier at dersom et menneske dør, er hele verden såret. Det betyr ikke noe hvem de er, svart eller hvit. Vi må hjelpe hverandre, sier han og viser til Koranen. Yaqoob lyttet fra Pakistan til Norge for førti år siden. Han tror tragedien som rammet landet fredag vil føre til en endring i ordskiftet. Sterkere fellesskap Jeg tror samfunnet blir bedre. Jeg tror politikere som snakker om innvandring vil bruke mer forsiktige ord, og jeg tror at mennesker som treffer hverandre på gaten, på toget og i butikken vil snakke penere til hverandre, sier han. Linda Alzaghari er daglig leder i Minotenk (Minoritetspolitisk tenketank) og er muslimsk konvertitt. Også hun opplever at tragedien 22. juli har ført til et sterkere fellesskap blant norske innbyggere, på tvers av etnisk bakgrunn og religion. Jeg mener at det nye norske «vi» er en realitet. Det som har skjedd de siste dagene har revet vekk enhver tvil om at det er et «vi». Man tenker ikke vi og dem lenger, sier hun. Men hun kjenner historier der muslimer ble møtt med hat de første timene etter eksplosjonen i Regjeringskvartalet. Det var mange, også muslimer, som antok at det var muslimer som sto bak. Fredag ble en muslimsk gutt på Tøyen angrepet av en norsk dame. Mange ble møtt med skjellsord, spesielt over sosiale medier. Selv ikk jeg en melding der det sto «Din Quisling» fra en norsk dame, forteller hun. Hun tror vi vil se endringer i det norske samfunnet fremover. Etter terrorangrepet har det vært et helt fantastisk samhold i Norge, noe jeg tror kan gjøre at vi kommer styrket ut av tragedien. Jeg håper at de som er uenige angående innvandringsspørsmål vil enes om noen verdier og prinsipper, slik at de mest ytterliggående blir skviset ut, sier hun. Klarer ikke se nyhetene Tilbake i konfektbutikken på Grønland forteller Yaqoob at de stengte butikken raskt etter eksplosjonen fredag. Vi gikk hjem. Vi var redd noe skulle skje med oss. Den dagen var særlig de muslimske redde, sier han. Etter terrorangrepet har det vært et helt fantastisk samhold i Norge LINDA ALZAGHARI, DAGLIG LEDER I MINOTENK Tirsdag er det fremdeles rolig i gatene på Grønland. Ayad Abdullah står i den tomme frisørsalongen sin. Jeg har aldri opplevd det så stille før. Normalt ville det vært kaos her nå. Han unngår fremdeles nyhetene på TV etter fredagens hendelser. Alle opplever dette veldig trist. Alle. Det gjør vondt. Jeg klarer ikke se på nyhetene. De første timene trodde han selv at det kunne være en muslimsk organisasjon som sto bak eksplosjonen i Regjeringskvartalet. Jeg er selv muslim og tenkte STILLE DAG: Det var få folk på gatene på Grønland i går sammenlignet med en vanlig tirsdag. Noen har festet et skilt til et tre for å uttrykke sorgen som bydelen og hele landet er i. at det nå ville bli vanskelig. At vi skulle få skamfølelse. Det var bra for oss som utlendinger at det var en nordmann som ble tatt, sier han. Morderen var hvit På World Islamic Mission moské i Oslo var temaet samhold og mangfold under den åpne markeringen i går. Kronprins Haakon, utenriksminister Jonas Gahr Støre, barne-, likestillingsog inkluderingsminister Audun Lysbakken, Oslo-ordfører Fabian Stang og biskop Ole Christian Kvarme var noen av de som holdt innlegg. Morderen var hvit, kristen for alt jeg vet, litt yngre enn meg og ganske lik i det ytre. Ingen av dere har stemplet meg som en mulig morder. Om en muslim noen gang gjør noe som ikke kan aksepteres, lover jeg at jeg aldri vil stemple dere, sa Stang til forsamlingen. På spørsmål om vi hadde opplevd den samme samholdsfølelsen på tvers av skillelinjer dersom drapsmannen ikke var norsk, svarer Støre etter markeringen: Jeg er glad for at jeg slipper å spekulere på det.

16 16 terrorangrepet Bergens Tidende onsdag 27. juli 2011 Spår tøff debatt Anders Behring Breiviks bruk av ordet multikulturell vil sette fart i religionsdebatten, mener professor. Det store spørsmålet er hva av praksis, tradisjoner og tankeformer som skal beskyttes i ly av religionsfriheten. Det tror Bernt Hagtvet, professor ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han mener det er en krevende debatt å ta. Den kommer nå, og pågår allerede i Tyskland. Vi ser også at den er kommet i London. I Tyskland har debatten om såkalt multikulturalisme vært opphetet siden forbundskansler Angela Merkel i fjor hevdet at det multikulturelle samfunnet i landet har slått feil. Gjørmeoppkok Professor Hagtvet kaller Anders Behring Breiviks manifest et rent oppkok av gjørme. Dette er helt usystematisk, og vi ser et klassisk eksempel på en fyr som ser det han vil se. Multikulturalisme er vanligvis den oppfatning at ulike kulturer kan leve side om side med hverandre uten å blande seg nevneverdig i hverandres vurderinger. Implisitt ligger også en idé om at ingen bestemt kultur har en forrang, sier han. Hagtvet men det ikke er tilfeldig at gjerningsmannen, som han kaller en «fanatisk type», bruker nettopp dette begrepet. Han vil ramme tanken om akkurat dette, og ønsker en ren, kristelig kultur. Brukt i politisk debatt Både «multikulturell» og begrepet «lerkulturell» er blitt brukt i offentlig, norsk politisk debatt. Sett utenfra, vil «multi» bety det samme som «lere». Men mitt inntrykk er at utrykket «lerkulturell» er mindre belastet enn «multikulturell», sier Bernt Hagtvet. Frps Christian Tybring-Gjedde er blant politikerne som har brukt begrepet «lerkulturell». I en kronikk kalt «Drøm fra Disneyland» kalte han lerkultur for nettopp en slik drøm, og skrev blant annet at han ikke tror noe på lerkultur. Frps partisekretær Geir A. Mo avslo i gårsdagens BT å kommentere kronikken, og partiets leder Siv Jensen har signalisert at hun ikke mener Frp har felles USYSTEMATISK: Vi ser et klassisk eksempel på en fyr som ser det han vil se, sier professor Bernt Hagtvet om terroristen Anders Behring Breivik. FoTo: Tom a. KolsTad z fakta Multikulturalisme n oppfatning av at ulike kulturer kan leve side om side med hverandre, uten å blande seg nevneverdig i hverandres vurderinger. n implisitt ligger også en idé om at ingen kultur har en spesiell forrang. n søk på «multikulturalisme», «multikulturell» og «multikultur» gir til sammen 1484 treff i det norske mediearkivet atekst. n den første oppføringen er fra ProFessor BernT HagTVeT, retriever Dette skrev Tybring-Gjedde tankegods med gjerningsmannen. Nei, jeg ser ikke slike berøringspunkter. Vi tar avstand fra alt han sier og står for, sa hun til NTB i går. Går igjen Ordet multikulturalisme er mye brukt i høyreradikale bevegelser, mener professor og retorikkekspert Kjell Lars Berge ved UiO. Begrepsbruken til gjerningsmannen i manifestet og på Document.no (islamkritisk nettsted, red.anm.) er en del av et felles repertoar av begreper som går igjen i veldig mye av den høyreradikale bevegelsen man inner i den vestlige verden, sier Berge. Han presiserer at dette ikke nødvendigvis betyr at disse bevegelsene kan assosieres med Frps stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde skrev i fjor høst kronikken «Drøm fra Disneyland» sammen med styremedlem Kent Andersen. Vi som er glad i Norge og som verdsetter tilhørigheten og identiteten landets kulturelle fellesskap representerer, ser med undring og uro på hvordan dette fellesskapet forvitrer og undergraves av en innvandringspolitikk uten bærekraft. Norsk kultur er summen av det vi feirer på 17. mai: Felles land, historie, tradisjoner, språk, høytider, religionsbakgrunn, verdigrunnlag, kulturarv, lovverk, valuta, skikk og bruk, flagg, oppvekst, forsvar, nasjonalsang, kongehus, landslag og tusen andre små og store ting som utgjør et kulturfellesskap. [...] vil vi hjelpe Arbeiderpartiet med å bytte ut norsk kultur med «flerkultur»? Aldri! Vil vi bidra til kultursviket? Ikke om noen satt opp plakaten «skutt blir den som...»! Vil vi noen gang føle oss «flerkulturelle»? Aldri i verden! handlingene til Anders Behring Breivik. Slike bevegelser er ofte et sammensurium av folk med forskjellige forankringer, mener professoren. Du inner blant annet kulturkonservative langt ute på høyresiden, liberalister og Israelvenner. De deler to synspunkter: intenst hat mot et lerkulturelt samfunn og samarbeid med muslimer, og at menneskene de selv kaller kulturmarxister, er ienden. Opprinnelig stammer begrepet «multikulturalisme» fra sosialantropologien, tror Berge. Nå til dags er det begreper som er vokst frem i forlengelsen av terrorangrepet på USA i I dag kjenner vi dem igjen i blant annet Tea Party-bevegelsen og på kanaler som Fox News. For vi tror ikke noe på flerkultur. Vi tror det er en drøm fra Disneyland. Rotløshet satt i system. Idioti på lang sikt, og vi tror det kan komme til å rive landet vårt i filler. Kutter årets skoledebatter OSlO: Under årets valgkamp vil ungdomspartiene ha en felles kampanje for å få folk til å engasjere seg. På et møte tirsdag bestemte partiene seg for å droppe skoledebatter. Vi ønsker likevel å avholde skolevalg og sørge for at partiene får presentert sine budskap og at elevene får en mulighet til å gjøre seg kjent med de ulike partienes politikk, opplyser ungdomspartiene i en felles pressemelding. NTB Milliardregning venter staten OSlO: De første anslagene viser at gjenoppbyggingen av Regjeringskvartalet kan komme på 2,4 milliarder kroner. I tillegg har man utgiftene til husleie i den lange perioden gjenoppbyggingen vil ta. Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Rygh i Statsbygg sier til NTB at staten er selvassurandør for bygningsmassen. Dermed er det ingen former for forsikringer som kommer til anvendelse. NTB BT RETTER Bergens Tidende retter journalistiske feil så raskt som mulig. Er du berørt av, eller inner journalistiske feil i våre spalter, kan du sende epost til Mandag 25. juli, side 7, intervjuet BT lederen for Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli. Der siteres Partapuoli på at terrorsiktede Anders Behring Breiviks navn var kjent blant folk som følger de høyreradikale miljøene og at Antirasistisk Senter var kjent med Breiviks navn. BT presiserer at dette først ble kjent for Antirasistisk Senter etter terrorangrepene. HannE louise ÅKERnES ingvild Rugland FROdE BuanES KRiSTin jansen TORill SOMMERFElT ERViK PÅl andreas MÆland HaRald ESPEland liv SOlli OKKEnHaug MagnE gaasemyr FREdRiK Mandal MagnuS aamo HOlTE KEnnETH nodeland STinE grihamar CaMilla aadland ØYVind TORVund OlE-ERiK KlOKEidE ERlEnd langeland HaugEn RagnHild STEnVaagnES FROdE BjERKESTRand TOR HØViK (foto) MaRTin EilERTSEn (foto) Odd MEHuS (foto) HÅVaRd BjElland (foto) KnuT HjORTland (graikk) Bergen/oslo

17 BERGENS TIDENDE ONSDAG 27. JULI 2011 terrorangrepet 17 Fremskrittspartiets iender i innvandringspolitikken har fått et ess på hånden, men også ess kan spilles feil. Når spillet starter igjen kommentar Frp-politikere vil dempe seg, andre vil være mer på vakt Frank Rossavik er kommentator i BT POLITIKKEN BEGYNNER å våkne til live, og igjen skal vi huske å være glade for at massakren ikke ble utført av en islamist fra Nordstrand. I hvor mange timer ville Per-Willy Amundsen ha klart å dy seg? Ikke mange, det kan vi ta for gitt. Derfor blir jeg heller ikke spesielt indignert på Frps vegne over å se tidligere TVkjendis Petter Nome gi Siv Jensen deler av skylden for Anders Behring Breivik. I en artikkel i den spanske storavisen El Mundo videreformidlet av Dagbladet skriver Nome at de har et klart ansvar for det klimaet der hat og vold er et alternativ for deres mest utålmodige støttespillere. I Dagsavisen i går var professor Per Fugelli ute i samme ærend. FOR TIDLIG ELLER IKKE, dette måtte komme. Over hele landet sitter det folk som klør i ingrene etter å ta Fremskrittspartiet nå. De bør tenke seg om, ikke minst i egen interesse. Siden 1980-tallet har Fremskrittspartiet agitert mot det som en gang ble kalt fremmedkulturell innvandring og mer spesiikt mot muslimer. Frp har vært minst like opptatt av å proittere på fordommer som av å løse reelle problemer, men når partiet tross vedvarende motbør fra alle andre har kunnet bygge seg opp ikke minst på denne saken, skyldes det jo også at det har ligget reelle problemer der. LENGE VAR DET i politisk forstand forbudt for andre å snakke om disse problemene. Gjorde man det, ble man anklaget for å spille Frps spill. Gradvis har det politiske Norge lyttet seg. I dag er selv SV opptatt av å begrense innvandringen og stille strengere krav om integrering. Flere offentlige utvalg har konstatert at den stadig voksende andelen av innbyggere fra land utenfor Europa byr på et sett av problemer og utfordringer, ikke minst for velferdsstaten. Alle som tviler, bør lese for eksempel Brochmann-utvalgets rapport. UTVIKLINGEN KAN TOLKES på to måter. Den ene er at den representerer en forverring. Når ikke lenger bare Frp, men også alle andre, er opptatt av å se innvandrere som problemer, blir det stadig vanskeligere å være noe annet enn lysrosa i huden her i landet. Den andre er at utviklingen tvert imot er positiv. Nå er grunnlaget lagt for at skap kan settes på plass og problemer løses. På den måten vil rasisme, fordommer, misnøye og frykt dempes. I dette perspektivet kan det også forklares at Fremskrittspartiet mister både oppslutning og initiativ i debatten. Partiets innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen må komme med stadig mer aparte utspill for å få oppmerksomhet. JEG HOLDER EN KNAPP på den siste tolkningen. Det er der vi er, eller rettere sagt: Det var der vi var. Spørsmålet er hvilke konsekvenser marerittet i Oslo og på Utøya får. Det skal bli interessant å se. Men de som vil følge Nomes og Fugellis eksempel, og score innvandrings- og integreringspolitiske poenger på Anders Behring Breiviks ugjerninger, bør ikke glemme det dubiøse ved dem. Arbeiderpartiet står for en antirasistisk, men også streng linje. Hva betyr det da at det var nettopp dette partiet Breivik ville ramme? PETTER NOME OG PER FUGELLI tar likevel ikke feil. Utspill fra Frp-politikere har bidratt til en debattkultur og en tone i deler av norsk offentlighet som utmerket godt kan ha virket oppmuntrende på Anders Behring Breivik. Han tror jo at han representerte mange. Da for eksempel Frps kulturpolitiske talsmann Ulf Erik Knudsen meldte seg inn i Facebook-gruppen Vi som krever en ikke-muslimsk taxisjåfør, og attpåtil forsvarte det etterpå (før han riktignok meldte seg ut), tenker jeg Breivik nikket tilfreds. HVIS MASSEMORDERENS ONDSKAP fjerner ondskapen i deler av det offentlige ordskiftet, er det bare bra. Det vil nok også skje, og forhåpentlig ikke bare forbigående. Frp-politikere vil dempe seg, andre vil være mer på vakt. Men hvis noen vil bruke det som har skjedd til å vri debatten om innvandring og integrering tilbake til dens posisjon på 1980-tallet, vet jeg i alle fall om ett parti som vil glede seg stort. LAGELIG TIL FOR HOGG: Over hele landet sitter det folk som klør i ingrene etter å ta Fremskrittspartiet nå. De bør tenke seg om, ikke minst i egen interesse. Bildet viser Siv Jensen under Fremskrittspartiets valgkampturné i ARKIVFOTO: DAG W. GRUNDSETH, AFTENPOSTEN

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya Kristoffer Berg 21. juli En kjærlighetshistorie fra Utøya 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-29368-9 Bibliotekutgave

Detaljer

Innsendt uke 35. Hilsen 6B på Nedre Bekkelaget Skole

Innsendt uke 35. Hilsen 6B på Nedre Bekkelaget Skole Innsendt uke 35 Alle skal vi dø en gang, men ingen, absolutt ingen trenger å dø slik. Det er så trist at så mange liv er tapt, men vi må se fremover, holde sammen og bringe kjærligheten videre. De som

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Marit Christensen. Moren. Historien om Wenche Behring Breivik

Marit Christensen. Moren. Historien om Wenche Behring Breivik Marit Christensen Moren Historien om Wenche Behring Breivik Om forfatteren: MARIT CHRISTENSEN er journalist og forfatter. Etter avsluttede universitetsstudier utdannet hun seg til journalist og arbeidet

Detaljer

Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap

Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap - Refleksjoner om beskyttelse og involvering Av Magne Raundalen, Jon-Håkon Schultz og Åse Langballe Vi står

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Politi.no - Navn på omkomne etter tragediene på Utøya og i Oslo

Politi.no - Navn på omkomne etter tragediene på Utøya og i Oslo Politi.no - Navn på omkomne etter tragediene på Utøya og i Oslo https://w w w.politi.no/kampanje_70.xhtml July 29, 2011 Fredag 22. juli ble Norge rystet av terrorangrepene i Oslo sentrum og på Utøya. Svært

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

Fra Vilde P 8 år. Vi ber for de omkomme og skadede og deres nærmeste Det som har skjedd er helt upegripelig. Maren

Fra Vilde P 8 år. Vi ber for de omkomme og skadede og deres nærmeste Det som har skjedd er helt upegripelig. Maren Innsendt uke 33 Fra Vilde P 8 år Vi ber for de omkomme og skadede og deres nærmeste Det som har skjedd er helt upegripelig. Maren Jeg sender mine kondolanser til alle som er rammet av den store massakren

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Terrorangrepene 22.juli 2011

Terrorangrepene 22.juli 2011 Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1 22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre Heidi Olsen Roalsø 1 En historie om å overleve og gå videre Hvordan opplevde og håndterte vi det som familie? Utøya 22. juli 2011

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet. Kråka av Knut Ørke EXT. SKOLEGÅRD. DAG Det er friminutt og flere elever står ute i skolegården i grupper. Bak dem, alene, ser vi (15), en rolig gutt i svarte klær. Han sitter på en benk ved enden av skolebygget

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen. Oppdrift. Om sorg og vekst

Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen. Oppdrift. Om sorg og vekst Ada Sofie Austegard og Stian Tobiassen Oppdrift Om sorg og vekst Om forfatterne: Ada Sofie Austegard (f. 1963) er grunnlegger og leder av Stine Sofies Stiftelse og arbeider hver dag for «en barndom uten

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013 Hva gjør terroren med oss? Photo: Jan Greve, Scan-Foto Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Litteraturhuset 14. juni 2013 Hvor var du da du fikk vite om det? Reaksjoner

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya. (tilpasset respondenter over og under 18 år)

Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya. (tilpasset respondenter over og under 18 år) Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya (tilpasset respondenter over og under 18 år) 13. august 2012 I februar 2012 inviterte kommisjonen etterlatte etter omkomne på Utøya til å delta i

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer