Jeg vet at det ikke blir hverdag på en. tror hverdagslige. meg videre, på toalettet da. onsdag

Transkript

1 onsdag 27. JULI 2011 NR. 198 UKE ÅRG. brev til ungdommen: Vårt våpen er vårt hode og vårt hjerte PEDRO CARMONA-ALVARÉZ SIDE 5, DEL 2 ÅRETS REGIONAVIS I EUROPA HORDALAND, SOGN OG FJORDANE KR 20. LANDET FOR ØVRIG KR 25 Jeg vet at det ikke blir hverdag på en god stund, men tror hverdagslige ting kan hjelpe meg videre, sier ronja (16). Hun gjemte seg på toalettet da gjerningsmannen skjøt rundt seg i hovedhuset. side 2 17 del 1, og 1 6, del 2 FOTO: TOR HØVIK

2 2 Bergens Tidende onsdag 27. juli 2011 leder GRUNNLAGT sjefredaktør (kst.) GARd steiro adm.direktør sondre GRAviR 1868 nyhetsredaktør ToR olav MØRseTH, Politisk redaktør sjur HoLseN, Kultur- og debattredaktør HiLde sandvik, redaktører: ANNe HovdeN, ToR ARNe FANGHoL og jan H. LANdRo Det finnes knapt en bedre måte å hedre de døde ungdommene på enn å møte massivt frem ved valget i september. Frivillig. Valg med mening med Holocaustsenterets nøkterne deinisjonar. Dei oppfattar at den politiske eliten i Noreg, og resten av establishmentet, i minst ein generasjon har brukt multikulturalismen som politisk sutteklut. Det er ei oppfatning som blir underbygd på den islamkritiske blåbloggen document.no. På mange nettstader er utskjellinga av multikulturalismen ein mykje brukt og relativt friksjonsfri overgang til endå sterkare åtak på islam og muslimar. Det er, slik dei ser det, der faren ligg. Faren for Noreg, og faren for Europa. Baki Anders Behring Breivik sitt hovud er det den norske multikulturalismen som legg landet Hatet mot multikulturalis DE NORSKE PARTIENE har i fellesskap fattet en klok beslutning om å legge all valgkamp på is til midten av august. Det fremstår som det eneste riktige, på et tidspunkt da det for de leste virker lettere absurd å skulle diskutere forlengelsen av Bybanen eller skolenedleggelser i Åsane. Tung sorg og store spørsmål står i øyeblikket i veien. SAMTIDIG KAN DET knapt fremheves sterkt nok at valget til høsten blir et viktig valg. Massakreringen av ungdommer på politisk sommerleir var et angrep på selve demokratiet, i likhet med Vi har ikke stemmeplikt i Norge attentatet mot den demokratiske statens kjerneinstitusjoner i Regjeringskvartalet. Anders Behring Breivik og hans likesinnede hater demokratiet, med alle dets kompromisser; alle dets innebygde krav om moderasjon. «Frie valg er juvelen i demokratiets krone. Ved å delta, sier du et rungende ja til demokrati», sa statsminister Jens Stoltenberg i sin tale på Rådhusplassen mandag kveld. Ved å slutte massivt opp om valget i september hedrer vi også de døde, og snur ryggen til terrorismen. MEN LOGIKKEN skal ikke trekkes for langt. I gårsdagens BT sa valgforsker Frank Aarebrot at de som holder seg hjemme på valgdagen «i realiteten støtter terroristen». Det er lett å forstå ønsket som ligger bak, men formuleringen er ikke spesielt klok. Vi har ikke stemmeplikt i Norge, og vi skal ikke innføre det nå verken formelt eller mentalt. Aarebrots engasjerte uttalelse kan ellers om enn selvsagt utilsiktet minne om den type «oss» og «dem»-tankegang som det er så viktig å unngå nå, men som dessverre har rammet andre land som er hjemsøkt av terrorisme. Vi så det i USA etter 11. september 2001, da president Bush lagget sitt «de som ikke er med oss, er mot oss». Og vi så det i Spania etter togbombene 11. mars 2004, da krangel og politisk motiverte løgner om selve hendelsesforløpet delte landet i to uforsonlige leirer. Valget om å holde seg hjemme på valgdagen er et valg det er helt legitimt å ta, uten at man skal få denne typen beskyldninger rettet mot seg. I DAGENS BT har vi trykket bilder av noen av de ungdommene som mistet livet i den grusomme tragedien på Utøya. Det var ungdommer som trodde på og jobbet for en bedre fremtid for oss alle, ut fra sine politiske overbevisninger. De siste dagene har nasjonen sørget over det meningsløse tapet av så mange unge, uferdige liv. Vi har sørget på tvers av alle de meningsforskjeller som ellers skiller oss. Slik har sorgen samlet og ikke splittet oss. Og ikke minst: Den har vist oss hvilke umistelige demokratiske verdier det norske samfunnet bygger på. Vi glemmer aldri disse ungdommene. Det kan vi vise ved valget 12. september helt frivillig. kommentar olav.kobbeltveit@bt.no Olav Kobbeltveit er kommentator i BT I EIN LEIARARTIKKEL i Jerusalem Post måndag heiter det at jamvel om Europas høgreradikale utgjer ein reell fare for samfunnet, lyt ein innsjå at dette blir misbrukt av dei som vil «dekka over multikulturalismens ynkelege iasko». Dette er ei skildring av multikulturalisme som terroristen Anders Behring Breivik kunne ha slutta seg til. Men kva er eigentleg multikulturalisme, og kva er statusen for denne «ideen» i Noreg, og for den del i resten av Europa? Handlar det om respekt for framande kulturar, eller er det nivellering og kulturrelativisering sett i system? Multikulturalisme står sentralt i Breiviks manifest. Det er her han meir enn anar eit Eurabia. Kan begrepet ha slik sprengkraft i seg at det fostrar ein norsk massemordar? HL-SENTERET I OSLO Senter for studier av Holocaust og livssynsminoritetar gir oss den nøkterne deinisjonen. Multikulturalismen handlar om integrering, og byggjer på ideen om at kulturelle skilnader er viktige å ta vare på. Fleire kulturar gir oss eit rikare samfunn. Kjernen i multikulturalismen er aksept av skilnader. Samfunnet treng rett nok eit sett av fellesverdiar, men dei kan avgrensast til lover og reglar. Kulturelle og religiøse livssyn kan i stor grad variera. I ein multikulturell samfunnsorden deltek mindretalet med like rettar og plikter men utan å måtta gi opp sine nasjonale, kulturelle eller religiøse særdrag. Men notabene multikulturalisme og multikulturell er ikkje heilt det same. I eit multikulturalistisk samfunn fører staten ein politikk som aktivt ivaretek det kulturelle og religiøse mangfaldet. VI HAR IKKJE SIDAN innvandringa til Noreg tok til på 1970-talet praktisert assimilasjon, som legg til grunn at alle skal bli som oss nordmenn. Ofisielt og reelt ønskjer vi integrasjon, men det skal skje utan å øydeleggja integrasjon?:på Oslos austkant er det innvandrarane som dominerer gatebiletet. Denne inn kulturelle forskjellar. Vekslande regjeringar har stilt seg positive til religiøst og kulturelt mangfald. Men multikulturalismen er ikkje ofisiell norsk politikk, mellom anna fordi vi vil unngå å gje innvandrargrupper særlege rettar. For det kan, slik styresmaktene ser det, hindra naturleg integrering. Integrering er det overordna og langsiktige målet. MEN KORKJE Anders Behring Breivik eller høgresida av norske nettdebattantar vil slå seg til ro SAGT OM TRAGEDIEN Politikerforakt vil ha dårlige kår i den forestående valgkampen Jeg er bare et symbol. Det er de unge menneskene som er saken Det kan godt hende han har lest mye, men han har forstått lite av det han har lest Selv ikke Stasi-Tyskland kunne ha stoppet ham DAGBLADETS KOMMENTATOR STEIN AABØ GRO HARLEM BRUNDTLAND VGS KOMMENTATOR EIRIK MOSVEEN OM ANDERS BEHRING BREIVIK PST-SJEF JANNE KRISTIANSEN OM ANDERS BEHRING BREIVIK

3 Bergens Tidende onsdag 27. juli 2011 terrorangrepet bt.no/meninger: Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt. 3 ope for ei framtidig islamisering. Men kva er multikulturalisme? men vandrarkvinna var på veg gjennom ei folketom gate på Grønland i Oslo i går. FoTo: odd MeHus om syng Eurabia med sharialov og mørk middelalder. Konspirasjonsteoriane lorerer, og Hallgrim Berg skriv i boka «Amerikabrevet» at «Målet til det militante og imperialistiske islam er verdsherredøme. Den første etappen er å presse Europa til å bli eit Eurabia. Metoden er ikkje lenger hærstyrkar, men ein kombinasjon av olje, emigrasjon, fødselstal, utnytting av demokrati og toleranse, trugsmål, kulturelt press, grenselaus terrorisme og tusenårig tolmod». z fakta Multikulturalisme n Multikulturalisme er ein tanke om integrering gjennom vern av ulike kulturar. n Multikulturalismen er omstridd som metode. n Multikulturalisme er ikkje ofisiell norsk politikk. MEIR PROBLEMATISK for multikulturalistane er det at også ansvarlege konservative leiarar i Europa i det siste har teke eit kritisk, om enn meir sakleg, oppgjer med multikulturalismen. Angela Merkel i Tyskland ser til tyrkiske ghettoar, som i liten grad har teke farge av tysk kultur. David Cameron i Storbritannia åtvarar mot ein leirkulturalisme som svekkjer den kollektive, nasjonale identiteten. Den franske presidenten har vore inne på liknande tankar, og alle tre får støtte frå Høgres unge ideolog, Torbjørn Røe Isaksen. Det er grunn til å tru at dei europeiske statsleiarane uttalar seg på basis av smertelege røynsler i eigne land, meir enn av hat til muslimar. På det viset inviterer dei til ein sakleg diskusjon om multikulturalismens problematiske sider og langsiktige konsekvensar. OGSå På DEN moderate venstresida i Noreg inst det eit kritisk blikk på multikulturalismen, fordi den kan nøra opp under parallellsamfunn, hindra integrering og sementera kvinneundertrykking. Men det er så smått kontroversielt, og så er det at oppfatninga av i kva grad Noreg er eit multikulturalistisk samfunn, er sterkt varierande. Professor Frank Meyer viste i 2008 til ei undersøking av multikulturalismens status i 21 vestlege land. Dei ire som kunne seiast å vera multikulturalistiske var innvandrarlanda USA, Canada, New Zealand og Australia. I dei øvrige 17 landa Noreg inkludert fann forskarane lite som tyda på ein integreringspolitikk basert på multikulturalisme. Den undersøkinga kan ikkje ha gjort nemnande inntrykk på Anders Behring Breivik. Stoltenberg er ikke noen stor retoriker fra naturens side, men her blir det ekte Jeg tror vi har stirret oss blinde på islamistisk terror Lev ditt vanlige liv. Det er godt for folkehelsen Vi er kanskje det minst hysteriske folk som finnes RETORIKKEKSPERT KJELL LARS BERGE LEDER FOR ANTIRASISTISK SENTER, KARI HELENE PARTAPOULI PSYKOLOG ATLE DYREGROV PROFESSOR I KRISEPSYKIATRI LARS WEISÆTH

4 Reddet livet ved å gjemm 4 terrorangrepet BERGENS TIDENDE ONSDAG 27. JULI 2011 Tilbake i mamma sine armer, ire dager senere, skvetter Ronja Huld Løseth Breisnes (16) fremdeles til når hun hører en høy lyd. Det minner meg om skrik og skudd. Jeg får vondt i magen og stenger alt ute, forteller hun. Fredag satt hun i hovedhuset på Utøya, da hun hørte skrik. En folkestrøm kom mot henne. Hun klamret seg til døren. Folk løp mot utgangen, men det kom skudd derfra, så de skiftet retning og ble kastet tilbake i rommet, forteller Breisnes. Hun og seks andre løp inn i en liten og trang bås på toalettet. Vi låste døren. Vi hørte at folk fortsatte å løpe og at bord og stoler ble veltet, sier hun. Gjerningsmannen skjøt rundt seg. Breisnes hørte rolige skritt. Mange skrek høyt da de ble truffet. Da skjøt han en gang til og så ble det stille, forteller hun. Deler seng med mamma Breisnes forteller med en rolig stemme. Øynene henger litt i luften, som om de ikke helt vet hvor de skal se. Det har gått ire dager. Hennes mor stryker henne på ryggen når det blir tungt å prate. 16-åringen fra Åsane har sakte, men sikkert fått tilbake trygghetsfølelsen, men sover i samme seng som sin mor. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er redd eller fordi jeg rett og slett er utmattet, men det føles trygt, forteller hun. To ganger har hun vært i samtale med kriseteamet til Bergen kommune. Det hjelper å snakke med noen. Hun har også snakket mye med familie og venner, men hun tror det er vanskelig for andre å forstå det hun og de andre ungdommene har vært gjennom. De hører groteske historier og blir helt målløse, men det gjør ingenting. Det viktigste er at de er der og at de lytter, sier hun. Hun forteller at det skal lite til for å vise omsorg. Det trenger ikke å være mer enn en klem eller en tekstmelding, mener hun. Samtidig ønsker hun å gjøre helt vanlige ting. Hun tror det er viktig ikke å føle seg presset til bare å være lei seg. Det må også være lov å smile og le. Jeg vet at det ikke blir hverdag på en god stund, men jeg tror hverdagslige ting kan hjelpe meg å gå videre, sier hun. Hvisket Hun er tilbake til hovedhuset på Utøya, hvor mobilene ringte konstant fra bekymrede foreldre. Breisnes og de andre ungdommene hvisker til hverandre. Vi snakket om hva vi kunne gjøre hvis han kom inn på toalettet. Vi hadde låst, men han hadde automatgevær og kunne nok skyte rett gjennom døren, forteller hun. De hørte skudd. Så ble det stille, så hørte de skudd igjen. Hun forteller at det virket som om gjerningsmannen gikk rundt på OVERLEVDE: Ronja Huld Løseth Breisnes (16) fra Åsane overlevde tragedien på Utøya. Nå deler hun seng med sin mamma, for å føle seg trygg. Jeg vil alltid ha historien med meg, men ikk øyen for å drepe, for så å komme tilbake inn i huset for å se om noen hadde gjemt seg der siden sist. Hadde de det, skjøt han dem. Hun forteller om en berg-ogdalbane av følelser. Vi ble overlykkelige da han sluttet å skyte, men full av angst da han startet igjen. Vi hørte folk rope om hjelp, men vi kunne ikke risikere livet til alle på toalettet ved å gå ut. Det var forferdelig, sier Breisnes. Ville ikke åpne for politiet Da politiet endelig kom, visste de ikke om det var ekte politi. Det var folk i alle båsene på toalettet. Da politiet banket på, ville de ikke åpne. Da alle de andre hadde gått ut, åpnet Breisnes og de andre opp døren. Vi ikk beskjed om å se ned, men jeg så alt likevel. Jeg så altfor unge kropper som lå livløse på gulvet, forteller hun. Selv om politiet var kommet, følte hun seg ikke trygg. Hun tenkte at han plutselig kunne komme rundt hjørnet og drepe alle sammen. Det var ingen hjelpemannskaper i hovedhuset. Hun og de andre overlevende begynte å bistå i redningsarbeidet. Folk la de skadede i stabilt sideleie og prøvde å stoppe blødningene. Jeg hjalp til å bære en som hadde blitt skutt i foten og i skulderen, sier hun. De sårede ble hentet i redningshelikopter. Selv ble hun fraktet med fergen over til fastlandet, hvor hun ble ført videre til Sundvollen Hotell. Jeg var lykkelig for å være i live, men det var så forferdelig å vite at mange ikke kom seg av øyen, forteller hun. Skal tilbake Hun ser opp. Historien vil alltid følge henne, men hun vil tilbake. Hun er redd, men vil ikke la frykten overdøve kjærligheten til Utøya. Det er vårt sted. Alle minnene, all kjærligheten og all fotballen vi har spilt i gjørmen skal overdøve en manns grusomme handlinger. Det skal bli vondt å komme tilbake, men jeg vil ikke unngå det som er vanske-

5 BERGENS TIDENDE ONSDAG 27. JULI 2011 terrorangrepet 5 e seg på toalettet alene. Hele landet står sammen i sorgen, sier hun. lig. Jeg vil ha tryggheten tilbake og kanskje erstatte de vonde bildene med gode bilder, sier hun bestemt. Sammen med de andre overlevende, har hun de siste dagene grått, tent lys og snakket om alt som har hendt. De deler historier, for å få dem ut av hodet. Og det er ikke bare de som står sammen. Hele byen, hele landet står sammen i sorgen. Hans mål var å gjøre oss svakere, men jeg er sikker på at vi blir sterkere enn noensinne, sier hun. Skolene klar med oppfølging Elever og studenter som opplevde Utøya-massakren får spesiell oppfølging når skoler og universitet starter om noen uker. Vi kommer til å snakke med kontaktlærere, elevene selv og elevrådet. Det har vært traumatisk, for å si det mildt, sier rektor Hans Peder Vibe ved Bergen Katedralskole. Flere av skolens elever er rammet etter tragedien på Utøya. Hilde Gjester Hoel, rektor ved Odda videregående har to elever ved skolen som var på Utøya. Den ene opplevde tragedien på nært hold. Den andre møtte Anders Behring Breivik på Bryggen, på vei hjem fra Utøya. Jeg har kontaktet dem begge og ønsker å være i dialog med dem videre. Flere av de overlevende studerer eller skal begynne å studere ved Universitetet i Bergen til høsten. Vi vil sammen med utdanningsinstitusjonene kartlegge hvem dette gjelder. Det er viktig for oss at vårt tilbud. Vi skal gjøre alt vi kan for at de skal vite at vi er der, sier Hege Råkil, direktør for Studenthelse og veiledning ved Studentsamskipnaden. De har psykologer og en prest fra den norske kirke i beredskap. Snakk om tragedien Er du lærer, medelev eller bekjent av noen som var på Utøya? Les disse rådene. Det er viktig å være oppmerksom på at folk reagerer svært forskjellig, sier voldsforsker Venke Johansen ved Ressurssenteret for vold og traumatisk stress. Her er hennes råd til hvordan familie, lærere, medelever og bekjente skal møte personer som har opplevd grusomhetene på Utøya: Familie n Snakke om det som har hendt, men være oppmerksom på humørsvingninger hos den som har opplevd massakren. Ikke tving noen til å snakke, men legg til rette for at de som ønsker det, får anledning. n Mange opplever veksling mellom intense følelser så som sjokk, apati, skyld, sinne, forvirring og en opplevelse av uvirkelighet, noe som medfører raske skiftninger mellom tristhet, gråt og vanlig aktivitet n Kjærlighet og sinne kan gå hånd i hånd, og det krever tålmodighet fra foreldre, søsken og andre nærstående. Familiemedlemmer kan selv bli slitne og sinte og oppleve at den man prøver å hjelpe er utakknemlig. Er man klar over humørsvingningene, tåler man mer. Lærere n Bør ta kontakt i forkant av skolestart for å lage en plan for hvordan klassesituasjonen skal håndteres. n Gi rom for at eleven kan forlate klasserommet for å få tilbake roen dersom han eller hun får en reaksjon. n Være oppmerksom på konsentrasjonsvansker og følelsesmessige svingninger. For avgangselever er det spesielt viktig at læreren er oppmerksom på mulige lærevansker. Medelever n Vise at du bryr deg ved det første møtet. Trenger ikke være muntlig, men en klem eller berøring kan være nok. n Være oppmerksom på at det kan bli for mye snakk om hendelsen. Mange vil ikke bli minnet på det hele tiden, og ønsker seg avkobling fra det som har skjedd. n Forstå at en som har opplevd noe vanskelig, kan få sterke reaksjoner og plutselig begynne å gråte. n Unngå å late som ingenting. Venner og bekjente n Unge mennesker er svært ofte påvirket av venners reaksjoner og kan ha sterke reaksjoner innen vennegruppen. n Selv om du er perifer bekjent av noen som har opplevd tragedien, vil det være naturlig å si at du er oppmerksom på hva som har skjedd. n Unngå å stenge ute noen fra aktiviteter det vil være naturlig å invitere dem med på. Vær oppmerksom på at folk reagerer forskjellig.

6 6 terrorangrepet BERGENS TIDENDE ONSDAG 27. JULI 2011 Siste spor etter massa RYDDER OPP: Trond Danielsen og Geir Steen (med ryggen til) pakker sammen restene av det som var hovedbasen. Teltet med de døde var plassert der bårene står. Stille pakker de sammen restene av det som var hovedbasen for hjelpearbeidet for Utøya. Teltet der de døde ble lagt, er det siste som fjernes. Det er nesten tomt på den lille åkerlappen på fastlandet, like nord for Utøya. Det var her hovedbasen ble etablert etter at meldingen om skyting kom. Hit kom de, de som han tok først, sier Trond Danielsen i Sivilforsvaret. Politiet hadde sitt hovedkvarter nede ved vannkanten. Litt lenger oppe hadde Sivilforsvaret sitt telt. Luftambulansen landet like bak. Nede i et hjørne sto teltet som Danielsen nå er i ferd med rulle sammen. Teltet der de døde ble lagt. Her havnet de leste som var døde, sier 34-åringen, som til daglig jobber som mekaniker. Danielsen bor i Tyristrand, på andre siden av fjorden. Han var tidlig på stedet fredag kveld, og etter ire intense dager er han en av de siste som går. Jeg kom hit i 20-tiden fredag kveld. Det var helt jævlig, sier han. Da var Anders Behring Breivik pågrepet, men omfanget av massakren var ennå ikke kjent. Jeg vil helst ikke snakke om det, sier han. Bare Kripos på øyen På avstand er det få spor etter massakren på Utøya, fem dager etter at alarmen gikk. Politiet har lyttet hovedkvarteret til kaien der båten til Utøya ligger, mens Kripos holder til på selve øyen. Hjelpemannskapene har gjort jobben sin, pårørendesenteret på Sundvolden Hotel er lagt ned. Veisperringene er fjernet. Pressen har reist hjem, med unntak av noen få journalister på Utvika Camping. På campingplassen, og ved avkjørselen til Utøya, står folk samlet rundt roser og stearinlys. Et par hundre meter av strandlinjen er fortsatt sperret av politiets plastbånd. Øyen er stengt. Bare Kripos får holde på der, sier politibetjent Øivind Lislerud, som holder vakt ved sperrebåndet. Politiet patruljerer i et stort område rundt øyen, og det er litt selvjustis her også. Ungdommene har jo svømt i alle retninger, og det er ingen som vil dra på båttur og inne et lik. Nå er det først og fremst Røde Kors og den nye båten med sonarutstyr som søker i sjøen. Vi politifolk er her først og fremst som vaktmannskap, sier politibetjenten. Sundvolden Hotel har fungert som krisesenter, der pårørende og de involverte fra Utøya har fått tilbud om hjelp fra prester, Vi fikk egentlig ikke vite hva som foregikk psykologer og annet hjelpepersonell. Tirsdag hadde de siste pårørende forlatt hotellet. Nå er det hjelpemannskapene som får hjelp der, forteller Atle Dyregrov, psykolog ved Senter for krisepsykologi i Bergen. Vi ble bedt om å hjelpe, og har tilbud til hjelpemannskaper, hotellansatte og andre som er berørt av det som har skjedd på GEIR STEEN, SIVILFORSVARET

7 Bergens Tidende onsdag 27. juli 2011 terrorangrepet 7 kren Ikke lett å spille sinnssyk EKSPERTINTERVJUET Forsvareren til Breivik sier at klienten må være sinnssyk. Hvor sinnssyk må du være for å slippe straff? Du kan ha en psykisk sykdom, for eksempel være svært nevrotisk, men fortsatt være såkalt strafferettslig tilregnelig. Du kan også handle ut fra ideologier som andre vil si er veldig ekstreme, men likevel være fullt tilregnelig. For å bli betegnet som utilregnelig, må du ha vært psykotisk i gjerningsøyeblikket. Da kan du ikke dømmes til fengsel eller forvaring. Hvem avgjør om en gjerningsperson er strafferettslig tilregnelig? De psykiatrisk sakkyndige og deres utredning er som regel veldig viktig i vurderingen av det spørsmålet. Men domstolen avgjør. Hvordan arbeider rettspsykiaterne? Intervjuer med den siktede er sentralt, men de foretar gjerne også undersøkelser rundt ham. Derfor er det ikke alltid så enkelt for en siktet å spille sinnssyk, fordi man må ha spilt godt overfor omgivelsene i lang tid. Hva skjer hvis en gjerningsperson blir erklært utilregnelig? Blir han sluppet fri? Nei, da kan vedkommende dømmes til overføring HVEM: Henry john Mæland YRKE: Professor ved det juridiske fakultet ved uib til tvungent psykisk helsevern. I en sak som dette behøver ikke den praktiske forskjellen for samfunnet rundt å være så stor, for gjerningsmannen vil uansett havne i en lukket anstalt. Med behandling så lenge vedkommende fortsatt anses som farlig for samfunnet. Hvor lenge vil en utilregnelig gjerningsperson bli holdt i tvungent psykisk helsevern? På ubestemt tid. Fagfolk ved anstalten er sentrale i å vurdere om vedkommende fortsatt er farlig for samfunnet. Hvis han er det, kan han fortsatt holdes i anstalten. Men den dømte har krav på at spørsmålet vurderes av en domstol hvert tredje år. Tror du Behring Breivik er tilregnelig? Det er for tidlig å si noe om det meste i denne saken. Grusomheten kan få en til å tenke at han må jo ha vært sinnssyk. Men det virker som han har vært drevet av en slags ideologi, og det er ikke kommet frem noe som tilsier at handlingen er utført under en psykose. Den langvarige planleggingen taler også sterkt imot at han har vært psykotisk i gjerningsøyeblikket. Da må det være snakk om en veldig langvarig psykose, og det måtte jo noen ha oppdaget i løpet av alle de årene. Utøya, sier Dyregrov. Han skal være på hotellet i to dager. Så drar han til Oslo for å gjøre det samme der. Dette er folk som selv har fagkunnskap på området, men også de sliter etter en slik hendelse. Vi må vente til folk er ferdige med den jobben de skal gjøre, først da kan vi begynne med samtaler. Det er viktig å få lukking hvis de sliter med noe. Det handler om å sette ord på tanker de gjør seg, bearbeide sterke inntrykk og oppleve mestring, sier Dyregrov. De er seks psykologer som leder gruppemøtene. I dag har vi for eksempel jobbet med å skrive, å få ting ned på papiret, sier han. Tilbudet er åpent for alle som ønsker det. Ingen blir holdt utenfor, det er en kollektiv vind over dette også, sier Dyregrov. Det er uvirkelig Der kaoset rådet for bare noen dager siden, står tre menn og laster inn restene av utstyret, ikledd Sivilforsvarets oransje habitt. Bårene som fraktet døde og sårede er det siste som hentes. Geir Steen (32) fra Hønefoss har hjulpet til her de to siste dagene. I likhet med Danielsen er han en del av fredsinnsatsgruppene i Sivilforsvaret. Det er vi som rykker ut først, men vi ikk egentlig ikke vite noen ting om hva som foregikk. All informasjon skulle jo gå gjennom politiet. Så vi gjorde bare jobben vår. Vi hadde elleve telt på det meste, sier han. Gruppeleder Svein Sollie (43) er tredjemann, også han fra Hønefoss. Det er uvirkelig, alt sammen, sier han. Sivilforsvaret hentet inn ressurser fra hele Østlandet for å bistå i akuttfasen og de neste dagene. Svært mange av de innkalte er fra nærområdet. Det har vært ganske hardt. Det er en liten bygd, og det er spesielt å ha alt så nært, sier han. Når de tre er ferdige med å pakke sammen utstyret, venter den obligatoriske debrieingen med psykologer. Breivik tror han er i krig Anders Behring Breivik tror at verden vil forstå hans syn om 60 år, ifølge forsvareren. Et viktig rettslig spørsmål er hvorvidt Breivik var tilregnelig eller ikke i gjerningsøyeblikket. Hele saken indikerer at han er sinnssyk, sier forsvarer Geir Lippestad. Dersom Breivik blir regnet som psykotisk, kan han kun bli dømt til tvungent psykisk helsevern. Ifølge politiet har siktede i avhør fremstått som kald og uberørt av handlingene han er siktet for. Det normale ville vært å ha mye følelser rundt det som har skjedd, men han viser ikke følelser, sier Lippestad. Han har ikke noe riktig eller realistisk bilde av hva som foregår. Han er i en boble, og viser hat mot alle som tror på et normalt politisk system, sier Lippestad. Da Breivik ble forklart omfanget av sine gjerninger, skal han ha uttalt at det var grusomt å utføre drapene, men at det var nødvendig. Han tror han er i en krig, og at når du er i krig, kan du gjøre ting som dette. Han mener at resten av verden ikke forstår hans syn, men at det vil den gjøre om 60 år, sier Lippestad. Den siktede skal i avhør ha sagt at han er del av et større terrornettverk. Avhørene skal nå stå i stampe fordi Breivik har stilt krav før han vil svare. Han har satt betingelser for å si hvem som er i nettverket, betingelser vi ikke kan gå med på, sier politiinspektør Pål Hjort Kraby til Dagbladet. Ifølge Expressen skal 32-åringen krevd tilgang til PC slik at han kan jobbe videre med eget manifest, og en opplastet versjon av Wikileaks.

8 8 terrorangrepet BERGENS TIDENDE ONSDAG 27. JULI 2011 Dette er noen av de 76 s Monica Bøsei ALDER: 45 BOSTED: Hole i Buskerud Den 45 år gamle kvinnen hadde bare få dager igjen av sin 20 år lange karriere på Utøya. Fredag var hun blant de første som ble offer for drapmannens kuler. Trond Berntsen ALDER: 51 BOSTED: Øvre Eiker i Buskerud Politimann som var på Utøya som frivillig sivil vakt. Ble ifølge vitner skutt da han prøvde å stanse drapsmannen. Kai Hauge ALDER: 32 BOSTED: Oslo Mistet livet da han passerte regjeringskvartalet fredag ettermiddag. Hauge jobbet i utelivsbransjen i lere år. Tore Eikeland ALDER: 21 BOSTED: Osterøy i Hordaland Leder av AUF Hordaland. Statsminister Jens Stoltenberg har uttalt at Eikeland var en av våre aller mest talentfulle ungdomspolitikere. Tarald Mjelde ALDER: 18 BOSTED: Osterøy i Hordaland Nestleder i AUF i Hordaland og i Nordhordland AUF, og leder i BHG Europeisk Ungdom. Mjelde gikk på Bergen Handelsgymnasium (BHG), og er russ til våren. Jente BOSTED: Askøy i Hordaland Gutt BOSTED: Askøy i Hordaland Monica Iselin Didriksen ALDER: 18 BOSTED: Sund i Hordaland Hun har vært savnet siden fredag. Tove Åshill Knutsen ALDER: 56 BOSTED: Oslo Knudsen beskrives av sine kolleger som en godt likt og blid jente. Hun omkom i bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. Hanna M. Orvik Endresen ALDER: 61 BOSTED: Oslo Endresen var ansatt i Departementenes servicesenter som resepsjonsvakt i sikkerhetstjenesteavdelingen. Samlet vennene i sorg og latter Over 200 hadde møtt opp for å hedre minnet etter Tore Eikeland på Katten i går. Han var unik med sin evne til å gjøre den gråeste hverdag til en strålende solskinnstime, sa tidligere klassekamerat Knut Strøm. Kantinen på Bergen Katedralskole er fylt til randen med unge mennesker kledd i svart. Fremme ved talerstolen henger et portrettbilde av Tore Eikeland, en av dem som ble offer for tragedien på Utøya. Da jeg hørte om massakren på fredag, var Tore den første jeg tenkte på. Jeg kunne ikke tenke meg at han ikke var på Utøya, forteller rektor Hans Peder Vibe. Oppfordret til dialog Tore Eikeland gikk ut fra Katten i 2009, og både tidligere klassekamerater, lærere og andre venner var med på den følelsesladede minnestunden i kantinen i går. For en rektor er det ikke så lett å kjenne alle elevene på skolen, men Tore var alltid der. Han var åpen, ærlig og hadde ikke minst en underfundig humor. Han hadde stor omsorg for sine medelever, sine lærere og også for rektor, sa Vibe. I SORG: Vennene som var samlet for å hedre Tore Eikeland stod i kø for å legge ned roser etter at svært mange hadde vært fremme og delt sine minner om Tore.

9 BERGENS TIDENDE ONSDAG 27. JULI 2011 terrorangrepet 9 om er drept eller savnet Hanne Kristine Fridtun ALDER: 20 BOSTED: Stryn i Sogn og Fjordane Leder i Sogn og Fjordane AUF. Blir beskrevet som en person med omtanke og varme for folk i lokalsamfunnet. Hun har alltid kjempet de svakes sak. Blant annet har hun vært engasjert i forholdene for rullestolbrukere i Stryn sentrum. Anders Kristiansen ALDER: 18 BOSTED: Bardu i Troms Beskrives som en engasjert ung mann, og var en av initiativtakerne bak stiftelsen av AUF i Bardu. Emil Okkenhaug ALDER: 15 BOSTED: Levanger i Nord-Trøndelag Emil ble i år ferdig med tiendeklasse på Nesset ungdomsskole. I høst skal han begynne på medier og kommunikasjon ved Levanger videregående skole. Aleksander Aas Eriksen ALDER: 16 BOSTED: Stjørdal i Nord-Trøndelag Går på Ole Vig videregående skole i Stjørdal. Aas Eriksen var med å starte Røde Kors ungdomsgruppe i byen. Håvard Vederhus ALDER: 21 BOSTED: Oslo Leder av Oslo AUF siden februar Sa til VG for to år siden at han er veldig engasjert i internasjonale spørsmål og konliktløsning. Vederhus er tidligere leder av Elevorganisasjonen. Guro Vartdal Håvoll ALDER: 18 BOSTED: Ørsta i Møre og Romsdal Er organisatorisk nestleder i Møre og Romsdal AUF, og medlem av styret i Ørsta arbeiderparti. Hun går på musikklinjen på Volda videregående skole. Gunnar Linaker ALDER: 23 BOSTED: Bardu i Troms Forsøkte å redde AUF-venner da han selv ble skutt, og beskrives som en helt av statssekretær Roger Ingebrigtsen. Gizem Dogan ALDER: 17 BOSTED: Trondheim Har vokst opp i Trondheim, og ble valgt inn som styremedlem i Trondheim AUF for en måned siden. I år var første gang hun deltok i sommerleiren på Utøya. Sondre Dale ALDER: 17 BOSTED: Haugesund Er elev ved Karmsund VGS i Haugesund, hvor han har ett skoleår igjen. Leder av Haugaland AUF og er også medlem av nominasjonskomiteen til Haugesund Ap. Ismail Haji Ahmed ALDER: 19 BOSTED: Hamar i Hedmark Kjent fra dansemiljøet med kallenavnet Isma Brown og har blant annet opptrådt på Norske talenter. To av hans brødre var også på Utøya, men overlevde. SVALBARD Ofrene kom fra hele landet Syvert Knudsen ALDER: 17 BOSTED: Lyngdal i Vest-Agder Nettopp fullført andre året på Mandal videregående skole. 17-åringen har vært aktiv i AUF på både lokal- og fylkesplan. Leder i Lyngdal AUF. Simon Sæbø ALDER: 19 BOSTED: Salangen i Troms Sæbø er leder i Salangen AUF, og har gått på videregående skole i hjemkommunen. Står på kommunelisten for Salangen Arbeiderparti. Snorre Haller ALDER: 30 BOSTED: Trondheim Har lere verv i Fellesforbundet og sitter i LOs ungdomsutvalg i Sør-Trøndelag. Snorre beskrives som en snill, raus og fremfor alt rolig person. I går ettermiddag var det meldt om minst 70 savnede eller bekreftet døde mennesker fra AUF-leiren på Utøya. Minst 44 av de savnede er under 20 år, den yngste 14 år. Alle fylker, unntatt Aust-Agder, ser ut til å være rammet. Oversikten er basert på rapporter fra lokale myndigheter og medier, og kan endre seg fortløpende. = antall døde og savnede NORDLAND NORD- TRØNDELAG SØR- TRØNDELAG TROMS FINNMARK HEDMARK MØRE OG ROMSDAL OPPLAND SOGN OG FJORDANE BUSKERUD HORDALAND AKERSHUS OSLO* ROGALAND Torjus Jakobsen Blattmann ALDER: 17 BOSTED: Kristiansand Varamedlem til styret i Vest-Agder AUF. Hans far bekrefter overfor Fædrelandsvennen at sønnen er savnet. Jamil Rafal Yasin ALDER: 20 BOSTED: Egersund i Rogaland Er opprinnelig fra Irak, men lyttet sammen med sin familie til Egersund som barn. Hennes bror skal ha overlevd massakren med lettere skader i en arm, ifølge NRK. Marianne Sandvik ALDER: 16 BOSTED: Stavanger Skal begynne på Helse- og sosialfag på Jåttå videregående skole til høsten. Har vært medlem av Stavanger AUF i et halvt år. VEST-AGDER AUST- AGDER TELEMARK VESTFOLD ØSTFOLD *Oslo: I tillegg er minst 8 personer døde etter bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet. Minst 2 personer er savnet. En dansk kvinne, bosatt i Norge, meldes savnet av danske medier. En kvinne fra Georgia er savnet, bekrefter det georgiske konsulatet. Grafikk: Knut Hjortland / grafikk@bt.no

10 10 terrorangrepet BERGENS TIDENDE ONSDAG 27. JULI 2011 Statsmannskunst Blodgivere i fleng OSLO: Etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya har det meldt seg 1900 nye blodgivere. Totalt har nye blodgivere blitt registrert i år, og det innes omkring blodgivere på blodbankene i Norge. For å unngå at blodmangel oppstår bør blodgiverstanden i landet opp på mennesker, mener Tor Ole Bergan som leder blodprogrammet i Røde Kors. NTB LEIARSKAP: Statsminister Jens Stoltenberg omfamnar AUF-leiar Eskil Pedersen etter katastrofen fredag. Han har vist både styrke og medkjensle på ein gong, seier professor Per Lægreid. Same skussmål får Stoltenberg frå professor Tom Christensen. Professor Per Lægreid ved UiB meiner statsminister Jens Stoltenberg dei siste dagane har styrka stillinga si. Han har vist god statsmannskunst. Lægreid, som er professor i offentleg administrasjon ved Universitetet i Bergen, trekkjer spesielt fram talane Stoltenberg har halde sidan terroraksjonane fredag. Eg synest talane hans har vore veldig bra. Han har vist både styrke og medkjensle på ein gong. Mi vurdering er at han rett og slett har vist god statsmannskunst. Roleg og samlande Tom Christensen, professor i statsvitskap ved Universitetet i Oslo, seier det slik: Etter mitt syn har Stoltenberg takla krisa svært bra. Han har stått fram roleg, samlande, medfølande og empatisk. Dette er den mest ekstreme situasjonen ein norsk statsminister har stått oppe i sidan andre verdskrigen. Om han tidlegare er kritisert for manglande leiarskap, har han i denne situasjonen vist det stikk motsette. Også Lægreid seier at det Stoltenberg har gjort står i klår kontrast til dei påstandane som frå tid til anna har kome om at statsministeren er litt konliktsky og kan verke handlingslamma. I denne saka har han i alle fall vist heilt andre sider. Eg er heilt sikker på at han har kome styrka ut. Kommunikasjon viktig Lægreid, som saman med leire kollegaer ved UiB nettopp har utgitt boka «Organisering, samfunnstryggleik og krisehandtering», peikar på at kommunikasjon er svært viktig under kriser. Det gjeld både måten ein står fram på og at ein formidlar fakta og forståing av kva som går føre seg på ein tydeleg måte. Stoltenberg var tidleg på banen fredag kveld. Både i intervju, pressekonferansar og talar har han takla desse oppgåvene svært godt. Han har også klart å skilja mellom ulike roller, og har vore tydeleg på kva som er politiet sitt og kva som er politikarane sitt område. God samordning I den ferske boka, der Lægreid har hatt med seg Anne Lise Fimreite, Peter Lango og Lise H. Rykkja som medredaktørar, peikar dei på at dårleg avklart ansvarsfordeling har stukke kjeppar i hjula for effektiv kriseberedskap og krisehandtering i Norge ved tidlegare høve. I den boka Rådgivere er imponerte To av Bergens mest erfarne kriserådgivere kaller statsministerens krisehåndtering forbilledlig. Helge Skaar i Crux og Per Inge Hjertaker i Headvisor har henholdsvis 25 og 30 års erfaring med krisehåndtering. Hjertaker håndterte blant annet Rocknes-forliset for rederiet Jebsen og Skaar var med til det siste da lokomotivbedriften Nera havnet i dyp krise og ble partert og solgt. Eg trur krisa kjem til å endra den politiske debatten PROFESSOR TOM CHRISTENSEN Karakterstyrke Det er sterkt å se Jens Stoltenberg i denne situasjonen. Husk på at han er følelsesmessig involvert fordi han også kjenner lere av ofrene. Det er nesten et umenneskelig press han står overfor. Han viser en karakterstyrke kanskje ingen visste at han hadde. Jeg vil si at dette er forbilledlig krisehåndtering. Han gir seg ikke inn på spekulasjoner. Hans retorikk om fellesskap og at vi ikke skal la oss knekke, er også helt riktig. Samtidig har han en in balanse i forhold til egne følelser. Forbilledlig, sier Hjertaker. På ballen Skaar er helt på linje og sier at mange kan lære om krisehåndtering ved å studere statsministeren i denne rollen. Han gjør alt riktig. Han er tilgjengelig, saksorientert, nøye med fakta og har hele tiden unngått spekulasjoner. Han har analyserte vi mindre kriser, som til dømes Sløvåg-ulukka og Server-forliset ved Fedje. Der såg vi store problem med samordning på tvers av etatar og forvaltningsnivå. Men i denne saka, som er ei krise av ein type Noreg aldri har sett før, ser det ut til at samordninga og nettverkshandteringa har fungert overraskande bra. Kanskje er forklaringa på at det har gått så bra denne gongen at krisa er så stor at dei barrierane som elles ligg der vart overvunne, seier Lægreid. Også professor Tom Christensen meiner Stoltenberg har gjort alt rett etter læreboka, om ein skal seia det slik. Når nasjonens blikk så til dei grader er festa på den politiske leiarskapen og dei sentrale maktigurane, er det viktig at du tidleg i forløpet nyttar augneblinken til å deinere kva vi ser og korleis vi skal oppfatte situasjonen. Det er også viktig å halde fast ved bodskapen og unngå polemikk. Alt dette makta statsministeren. Styrkjer Stoltenberg Vil det styrkja posisjonen hans? Det trur eg absolutt. På kort sikt vil dette bety mykje for han som leiar og eg trur også det betyr mykje for Arbeiderpartiets utvikling. Eg trur også denne krisa kjem til å endra tonen i den norske politiske debatten, både på kort og lang sikt, seier Tom Christensen. vært på ballen hele tiden. Min vurdering er at han må få toppkarakter for denne prestasjonen, sier Skaar. Han legger til at dette har vært en kraftprøve for den vanlige mann som ikke er så tett på saken som regjeringssjefen. Hvordan er det ikke å måtte fronte tragedien? Det er en prestasjon som inngir stor respekt. Imponerende krisehåndtering. Følelsesmessig har han prøvd å være rimelig nøytral. Det er lett å overspille i slike situasjoner. Vi husker jo president Bush etter 11. september, som møtte terroren med retorikken «hunt them down». Det er lett å se at enkelte gjerne går for langt. Stoltenberg har klart seg utmerket, sier Skaar. Statsministeren til Forsvaret OSLO: Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og hans kontor lytter midlertidig til Forsvarsdepartementets lokaler ved Akershus festning. Flyttingen vil skje så raskt det lar seg gjøre. Koordineringen av regjeringens arbeid, inkludert regjeringskonferansene, vil framover skje på Akershus festning. Statsministerens kontor holder normalt til i Høyblokken i Regjeringskvartalet, som ble påført store skader i bombeangrepet. NTB Kongehuset til Stortinget OSLO: Mandag 1. august blir det en minnesamling i Stortinget i forbindelse med terrorhandlingen 22. juli. Både kongen og kronprinsen vil være til stede. Vanligvis er kongen og kronprinsen kun til stede i Stortinget under nasjonal- forsamlingens åpning om høsten. NTB Anmelder ikke OSLO: Forsvarsadvokat Geir Lippestad bekrefter at terrorsiktede Anders Behring Breivik ikke vil anmelde mediene som fotograferte ham på vei til og fra rettslokalene mandag. Ifølge domstolloven er det forbudt å fotografere eller ilme både under forhandlingene i straffesaker og siktede på vei til og fra rettslokalet. NTB Politiet fastholder OSLO: Politiet i Oslo fastholder at lydloggen i Nordre Buskerud politidistrikt viser at den første henvendelsen om skyting på Utøya er registrert klokken Stabssjef Johan Fredriksen mente likevel at skytingen kunne ha startet tidligere, men at politiet ikke ikk meldingen før. Henvendelsene gikk via Twitter, Facebook og andre kanaler unge i dag benytter. NTB

11 Bergens Tidende onsdag 27. juli 2011 terrorangrepet 11 Ensomme ulver fra ytre høyre De er uorganiserte, og jobber alene. Det gjør høyreekstreme terrorister vanskelig å overvåke, sier britiske terroreksperter. Trusselen fra høyreekstrem voldsbruk kommer hovedsakelig fra ensomme ulver eller svært små grupper, skriver professor Roger Eatwell ved Bath University i England i en e-post til BT. Eatwell har forsket mye på høyreekstreme miljøer, og har i år gitt ut boken «Ideologi, propaganda, vold og fascismens fremvekst». Han mener at mangelen på organisering gjør det vanskelig å fange opp planlagt terror fra ytterste høyreløy. Det er svært vanskelig å overvåke slike potensielle terrorister. Selv om de tidligere kan ha vært medlem av grupper som Frp og British National Party (BNP), forlater de gjerne gruppene desillusjonerte, etter å ha funnet et nytt samfunn på internett med mye materiale om vold, behovet for rasekrig, osv., skriver Eatwell. Fokus på ekstreme islamister I Storbritannia har politi og etterretningstjeneste konsentrert innsatsen mot muslimske miljøer. Britenes nye strategi for å forebygge terror går blant annet ut på å etablere kontakt med muslimske ledere som er imot voldsbruk. Disse har i noen tilfeller gitt politiet informasjon om potensielle terrorister, skriver Eatwell. Istedenfor fysiske nettverk søker ensomme høyreekstreme mot internett, hvor de inner meningsfeller som forsterker deres politiske ideer. ENSOM ULV: Theodore Kaczynski er matematikkgeniet som ble kjent som Unabomberen «university and airline bomber». Aktiv fra 1978 til Drepte tre personer og skadet 23 med brevbomber. ENSOM ULV: John Ausonius er bedre kjent som Lasermannen. Skjøt 11 mørkhudede personer i Sverige i 1991 og Én person døde. z fakta English Defence League (EDL) n Høyreekstrem britisk organisasjon som ønsker å bekjempe spredningen av islam i england. n startet i luton i n Har arrangert lere store demonstrasjoner i storbritannia, som ofte har endt med voldelige sammenstøt. n anders Behring Breivik skriver at han hadde 600 edl-medlemmer som venner på facebook, og at han har snakket med ledere av organisasjonen. Særegent angrep Noen av dem det er naturlig å sammenligne Breivik med er helt klart i kategorien høyreekstreme ensomme ulver, sier forsker Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier. Samtidig advarer han mot å sette Breivik i bås med andre høyreekstreme. Foreløpig ser angrepet sist fredag så særegent ut at det blir for enkelt å bare kalle det høyreekstrem terrorisme, sier han. Ifølge den siste trusselvurderingen fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er ekstreme islamister også i Norge den største trusselen. Men i april uttrykte PST-sjef Janne Kristiansen bekymring for det hun mente ikke var godt nok lovverk for å straffeforfølge «soloterrorister». ENSOM ULV: Timothy McVeigh drepte 168 personer og skadet lere hundre gjennom et bilbombeangrep i Oklahoma City i Dømt til døden. ENSOM ULV?: Anders Behring Breivik drepte minst 76 personer gjennom et bombeangrep mot Regjeringskvartalet og et angrep mot AUFs sommerleir på Utøya. alle foto: scanpix Frykter veiskille Terrorforsker og blogger Matthew Goodwin ved Universitetet i Nottingham frykter at terrorangrepene fra Anders Behring Breivik vil utgjøre et veiskille når det gjelder faren fra høyreekstreme. Angrepene utfordrer den etablerte sannheten om at ytterste høyre kun er en mer uorganisert og svak fetter av Al Qaida-inspirert terrorisme, skrev Goodwin i The Times tidligere denne uken. I sitt manifest skriver Breivik at han er del av en europeisk tempelridderorden som ble stiftet i London i Professor Eatwell har liten tro på at tempelridderne eventuelt kan være noen godt organisert gruppe. Hvis han kom i kontakt med folk i Storbritannia, har de også trolig vært ensomme ulver eller medlemmer av små grupper. Flere personer er arrestert i Storbritannia de siste årene for å ha planlagt å plassere bomber rettet mot muslimer, men ingen av disse har tilsynelatende vært del av en bredere, organisert kampanje, sier Eatwell. Hisset briter til strid Bare måneder før han slo til i Oslo, sendte Behring Breivik følgende melding til britiske høyreekstreme: «Keep up the good work». Den terrorsiktede nordmannen skal ved lere anledninger det siste året hatt kontakt med den britiske nasjonalistbevegelsen English Defence League (EDL). I går skrev The Daily Telegraph at Behring Breivik hadde omfattende kontakt med britiske høyreekstreme organisasjoner. Ifølge avisen skal nordmannen ha vært i London i mars 2010 og møtt tillitsvalgte. Aktiv på nettforum Antifascistorganisasjonen Searchlight avdekket i går at nordmannen så sent som 9. mars i år skal ha vært aktiv på et EDL-nettforum. Her skal han ha oppfordret britiske høyreekstremistene til å «holde frem med det lotte arbeidet dere gjør». Behring Breivik skriver videre at han ønsket å delta på EDL-demonstrasjoner i England og spør: «Ville det ikke være int med et norsk lagg ved siden av det britiske, det vil si, hvis en nordmann er velkommen?» EDL-støttespillerne svarer at han er svært velkommen, hvorpå Behring Breivik skriver: «Det håper jeg. Vi har en felles kamp mot islamofascistene». Et sykt individ I sitt såkalte manifest avviser imidlertid Breivik EDL som en demokratisk bevegelse. Han kaller britene naive idioter som ikke er villig til å bruke terror som virkemiddel. Selv hevder EDL at kontakten har vært svært begrenset, og organisasjonen tar avstand fra nordmannens ugjerninger. Denne mannen er et sykt individ, sa EDL-leder Tommy Robinson på BBCprogrammet «Newsnight» mandag kveld. Britisk mentor Breivik hevder å ha hatt en engelsk «mentor», som skal ha skissert grunnlaget for hans antiislamske og voldelige ideologi. «Det var han som først beskrev den perfekte ridder og som skrev det første utkastet til dette kompendiet», hevder Behring Breivik i manifestet. The Daily Telegraph mener mentoren kan være en blogger som går under navnet «The Lionheart». Men bloggeren, som tidligere er arrestert for rasehat, omtaler nordmannen som en «håpløs fyr som dreper uskyldige norske barn».

12 12 terrorangrepet BERGENS TIDENDE ONSDAG 27. JULI 2011 MIDLERTIDIG TILHOLD: Barne-, likestillings- og mangfoldsminister Audun Lysbakken har havnet på midlertidig opphold på C.J. Hambros plass etter at kontorene i Akersgata ble sperret av. Det er ekstremt viktig at regjeringen er i Ny hverdag på Norges Det er en tid for sjokk og vantro. Og en tid for arbeid og hverdag. Mens nasjonens politiske sentrum fremdeles er avstengt og under opprydning, forsøker hovedstaden å komme seg i gjenge igjen. Småselgere, frisører, bartendere, butikkmedarbeidere, byråkrater og likestillingsministre må også peile seg inn på et slags liv etter katastrofen; grå dager ved disk, desk og kontorpult, kanskje de beste dagene man kan få akkurat nå. Det mener i alle fall Anne Lindgren. Hun har satt opp smykkeboden sin for første gang siden panikken og sjokket i tiden sist fredag. Det var den ettermiddagen det fastsveisede kumlokket inne i butikken hennes i Basarbygget spratt til værs, og Lindgren mistet hørselen for en stund, på grunn av trykkbølgen og smellet. Må tjene penger Butikken min slipper jeg ikke inn i på en stund, den er for ødelagt. Derfor må jeg stå her. Aner ikke når jeg får butikken min tilbake. Jeg må jo tjene penger, sier hun. Men det viktigste er å være tilbake på jobb. Det er helt deilig, sier Lindgren. Rundt Youngstorget står inerplatene som tette gardiner foran vinduene. Foran Høyblokka vasser arbeidsfolk i glass, sperringene er blitt turistattraksjon, og gjennom gjerdene er det fri og uvirkelig utsikt til ruinene etter etterkrigstidens verste ugjerning. På Stortorvet er internasjonale fjernsynskanaler parkert i matthvite busser. Og foran domkirken brer Oslos solidaritetserklæring seg utover; verdens største botaniske trøstehilsen, et hav av stillhet og farge. Og en strøm av blomsterbærende borgere og sympatisører. Ubegripelig vondt En lang liste av departementer har lyttet på seg. Ved lunsjtid haster en departementsråd og en sekretær over C. J. Hambros plass med statsråd Audun Lysbakkens skjorter og slips, som de har hentet fra et avstengt ministerkontor der oppe i Akersgata 59. I en traurig etasje i departementets forbrukeravdeling sitter barne-, likestillings- og inkluderingsministeren blant nakne vegger, ved en papirfattig pult, med fri utsikt til en grusomgul mursteinsvegg. Det kan ikke være enkelt å starte opp igjen som statsråd etter en nasjonal katastrofe. Når noe sånt skjer, er det lett å bli grepet av en følelse av at ingenting gir mening lenger. Det er ubegripelig

13 BERGENS TIDENDE ONSDAG 27. JULI 2011 terrorangrepet 13 BLOMSTERBLOKKA: Der oppe i Grubbegata ruver Høyblokka som et spøkelsestårn. Nedenfor er politisperringene tildekket av blomster. TILBAKE PÅ JOBB: Morten Iversen får nyklipp bak inerplatene i Operapassasjen av sin faste frisør Bjørn Bråttum. Det er bare å komme seg på beina igjen, sier Bråttum. arbeid igjen. Vi må vise at demokratiet fungerer, sier Lysbakken. HER SMALT DET: Glassdørene i kafeen «Politiker n» på Youngstorget er åpen, men daglig leder Dimitar Trichkov er fremdeles litt i sjokk. Mange AUF ere er stamgjester her. Jeg tror vi har taklet sjokket bra, sier han. Ground Zero og så vondt, sier Lysbakken. Men vi må opp og stå med en gang. Det er en måte å vise at HAN ikke har klart å stoppe oss på, mener statsråden. Oppgjør med hatet Lysbakken var på vei til Moldejazz fredag ettermiddag, da sommeren brått ble over. I dagene etter har hele departementsledelsen havnet hos underbruket ved Oslo tinghus. Lysbakken har prøvd å la medarbeiderne snakke ut, og få fred til å håndtere det som har skjedd. Mange av dem hadde kjente i AUF, og på Utøya. Med tiden må vi få tatt et oppgjør med hatet som innes i den norske offentligheten alt det som rettes mot muslimer og annerledes troende, sier Lysbakken, og velger å se fremover. Mye av det vi holder på med her går rett inn i hjertet på det gjerningsmannen ville ramme; integrering, mangfold og likestilling. I tiden fremover vil det bli enda viktigere for oss å jobbe mer med å fremme toleranse, sier statsråd Lysbakken. Det er tid for sorg, men det kommer en tid for å løfte frem idealene som ungdommene på Utøya jobbet for. Millioner til Utøya Selvfølgelig er sorgen her fremdeles. AUF-leder Eskil Pedersen har pressekonferanse midt på Youngstorget, og presiserer at organisasjonen fremdeles er i sjokk. Men de er glade for de fem millioner kronene som hotelleier Petter Stordalen gir til gjenoppbygging av Utøya. Hotelleieren er selv synlig til stede. Han erklærer at gjenreisning er viktig. Folk fra Oslos glassmesterbedrifter er i gang med å gjenreise Operapassasjen. Hos legendariske Folketeaterets Frisør er det lys bak inerplatene. Frisør Bjørn Bråttum måtte bare åpne sjappa igjen denne tirsdagen. Jeg var på Mosseveien da det smalt, jeg. Jaggu glad jeg ikke var her, sier Bråttum. På beina igjen Men han måtte tilbake og rydde. Bilder ble blåst av veggene, brunpanelet er slått ut av fatning, men lærstolene står like fastskrudd som da salongen ble til i Det viktigste er kanskje at vi berga hårlokkene, sier Bråttum, og peker. På veggene henger innrammede tjafser fra store deler av landets politiske aristokrati fra 1960-tallet og fremover. Fra både LO og Arbeiderpartiet. Da gamlefar Bråttum jobbet her, var landsfader Einar Gerhardsen en god kaffegjest. Det ble mest prat. Gerhardsen hadde ikke så mye hår. Men jeg er faktisk en av de få som har fått klippe bukkeskjegget til Yngve Hågensen! sier frisørmesteren. Jaja. En får gjøra så godt som en kan. Det er bare å komme seg på beina igjen.

14 14 terrorangrepet Bergens Tidende onsdag 27. juli 2011 TRØST: Over hele Norge har mennesker funnet trøst i samhold i dagene etter terroren. Jeg tror dessverre ikke samholdet vi ser nå er noe varig, sier professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen. FoTo: aleksander andersen,scanpix Neppe varig effekt Samfunnet blir aldri det samme som før terroren. Men samholdet vi ser nå, vil gå over, mener ekspertene. Thomas Hylland Eriksen tror vi får mindre tillit og mer frykt. Vi har møtt den absolutte ondskap, som det er umulig å forsvare seg mot, og nå trenger mange å oppleve at de er en del av noe større, sier Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi. Men dessverre tror jeg ikke samholdet vi ser nå er noe varig, tilføyer han. Den brutale massakren på Utøya og i regjeringsbygget hadde til hensikt å endre norsk samfunnsliv for alltid, og mange har sagt at Norge aldri vil bli det samme igjen. Hylland Eriksen mener massakren har lere konsekvenser for det norske samfunnet. Mindre tillit Det ene er at vi får et litt kjipere samfunn med litt mindre tillit og litt mer engstelse, sier Hylland Eriksen, og sammenligner det norske samfunnet med en kreftpasient som er erklært frisk. Hver gang noe virker litt galt vil han mistenke tilbakefall, og en tilsvarende bekymring eller paranoia vil ramme oss i tiden fremover. Hylland Eriksen mener også at en mer dempet politisk debatt vil prege valgkampen, og at vi vil møte en spakere Siv Jensen. Han spår også et endelig oppgjør med hatefulle utsagn. Ideer fra denne spraglete katten av ulike meningsytrere, som mener at muslimer ikke hører hjemme i et vestlig demokrati, vil måtte konfronteres, og integreringsproblematikk vil kunne diskuteres med større åpenhet, sier han. Små konsekvenser Helge Holgersen, førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, mener denne hendelsen ikke vil få noen større innlytelse på hvordan vi forholder oss til hverandre enn andre dramatiske og tragiske hendelser. At samholdet og denne massive følelsen vi alle deler binder oss sammen som nasjon, er uomtvistelig. Men jeg tror det er noe som skjer her og nå, og at vi neppe vil se noen konsekvenser på sikt. Evnen til å komme videre er grunnleggende i mennesket, og etter en tid vil dette passere på samme måte som andre grusomheter, sier han. Han viser til at det ikke var lenge siden nasjonen gikk i minnetog for Benjamin Hermansen, og at kun et fåtall mennesker kommer til Møhlenpris for å markere deportasjonen av jødene under krigen. Den eneste måten Holgersen ser for seg noen grunnleggende endring i samfunnet er ved Det vi aldri får tilbake er illusjonen om usårbarhet økt fokus på sikkerhet. Det kan jo tenkes at man vil organisere samfunnet annerledes og at vi vil se økt overvåking slik som i USA etter 11. september. Dette er jo i bunn og grunn en psykologisk effekt. Men til og med revolusjoner tenderer til å gå tilbake til diktatur, sier han. atle dyregrov, PsYKolog Flere varige endringer Atle Dyregrov, psykolog ved Senter for krisepsykologi i Bergen, mener massakren kan gi lere og varige endringer. Det vi aldri får tilbake er illusjonen om usårbarhet. Norges uskyldighet er blitt borte, og det gjør oss mer sårbar. Men jeg tror nok at vi vil se lere varige endringer, sier psykolog Atle Dyregrov. Han viser til den enorme mobiliseringen av samhold vi har sett de siste dagene. Grenser viskes ut og mange har følelsen av å være del av en stor familie. Noe av det vi ser er forbigående, men potensialet for økt kollektiv mobilisering er til stede, sier han. Dyregrov mener ikke dette er noe unikt som karakteriserer den norske folkesjelen, men at vårt demokratiske styresett kan være viktig. Det har nok betydning at vi er et lite, demokratisk samfunn med kort avstand mellom folk og konge, sier han. JOHAN GALTUNG, f re d s fo r s ke r t i l e l Pa í s DER SPIEGEL NEW YORK TIMES ANGELA MERKEL, Ty s k l a n d s fo r b u n d s ka n s l e r Dette rolige landets selvbilde har fått seg et slag. Fienden er blant oss, og det er en idé som er vanskelig å prosessere. Men til tross for skyggene fortsetter jeg å tro at Norge er et fredelig land. Vi må konfrontere det han sier, for ideene hans er viktigere enn ham. Norge er landet ingen kunne skyte til taushet. Landet vil aldri slutte å stå ved sine verdier. I disse dager med fortvilelse inner sørgende mennesker trøst i sin statsminister. Og i denne mørkeste timen ble fullblodspolitikeren Jens Stoltenberg en mann. Det er de politiske lederes ansvar å sikre at innvandringsdebatten er åpen, ærlig og respektfull. Den beste måten å straffe Anders Behring Breivik og ære hans ofre på, er å sikre at Europa aldri vil bli det fremmediendtlige stedet han drømte om. Selv om årsakene bak denne umenneskelige handlingen fortsatt er uklare, er det klart at vi alle som tror på demokrati og fred må fordømme denne terrorismen som er umulig å rettferdiggjøre.

15 BERGENS TIDENDE ONSDAG 27. JULI 2011 terrorangrepet 15 Det nye norske «vi» BEDRE SAMFUNN: Jeg tror samfunnet blir bedre nå, sier Mohammad Yaqoob. Han opplever et sterkere samhold på tvers av etniske og religiøse skillelinjer. Muslimen Mohammad Yaqoob føler det er blitt sterkere bånd mellom innvandrere og etnisk norske etter det som skjedde fredag 22. juli. Min datter sa til meg i går at dette har ført innvandrere og nordmenn nærmere, sier Yaqoob. Han er på arbeid i en konfektbutikk på Grønland i Oslo, ire dager etter angrepene i Oslo og på Utøya. Yaqoob føler selv at datterens utsagn stemmer. Min religion sier at dersom et menneske dør, er hele verden såret. Det betyr ikke noe hvem de er, svart eller hvit. Vi må hjelpe hverandre, sier han og viser til Koranen. Yaqoob lyttet fra Pakistan til Norge for førti år siden. Han tror tragedien som rammet landet fredag vil føre til en endring i ordskiftet. Sterkere fellesskap Jeg tror samfunnet blir bedre. Jeg tror politikere som snakker om innvandring vil bruke mer forsiktige ord, og jeg tror at mennesker som treffer hverandre på gaten, på toget og i butikken vil snakke penere til hverandre, sier han. Linda Alzaghari er daglig leder i Minotenk (Minoritetspolitisk tenketank) og er muslimsk konvertitt. Også hun opplever at tragedien 22. juli har ført til et sterkere fellesskap blant norske innbyggere, på tvers av etnisk bakgrunn og religion. Jeg mener at det nye norske «vi» er en realitet. Det som har skjedd de siste dagene har revet vekk enhver tvil om at det er et «vi». Man tenker ikke vi og dem lenger, sier hun. Men hun kjenner historier der muslimer ble møtt med hat de første timene etter eksplosjonen i Regjeringskvartalet. Det var mange, også muslimer, som antok at det var muslimer som sto bak. Fredag ble en muslimsk gutt på Tøyen angrepet av en norsk dame. Mange ble møtt med skjellsord, spesielt over sosiale medier. Selv ikk jeg en melding der det sto «Din Quisling» fra en norsk dame, forteller hun. Hun tror vi vil se endringer i det norske samfunnet fremover. Etter terrorangrepet har det vært et helt fantastisk samhold i Norge, noe jeg tror kan gjøre at vi kommer styrket ut av tragedien. Jeg håper at de som er uenige angående innvandringsspørsmål vil enes om noen verdier og prinsipper, slik at de mest ytterliggående blir skviset ut, sier hun. Klarer ikke se nyhetene Tilbake i konfektbutikken på Grønland forteller Yaqoob at de stengte butikken raskt etter eksplosjonen fredag. Vi gikk hjem. Vi var redd noe skulle skje med oss. Den dagen var særlig de muslimske redde, sier han. Etter terrorangrepet har det vært et helt fantastisk samhold i Norge LINDA ALZAGHARI, DAGLIG LEDER I MINOTENK Tirsdag er det fremdeles rolig i gatene på Grønland. Ayad Abdullah står i den tomme frisørsalongen sin. Jeg har aldri opplevd det så stille før. Normalt ville det vært kaos her nå. Han unngår fremdeles nyhetene på TV etter fredagens hendelser. Alle opplever dette veldig trist. Alle. Det gjør vondt. Jeg klarer ikke se på nyhetene. De første timene trodde han selv at det kunne være en muslimsk organisasjon som sto bak eksplosjonen i Regjeringskvartalet. Jeg er selv muslim og tenkte STILLE DAG: Det var få folk på gatene på Grønland i går sammenlignet med en vanlig tirsdag. Noen har festet et skilt til et tre for å uttrykke sorgen som bydelen og hele landet er i. at det nå ville bli vanskelig. At vi skulle få skamfølelse. Det var bra for oss som utlendinger at det var en nordmann som ble tatt, sier han. Morderen var hvit På World Islamic Mission moské i Oslo var temaet samhold og mangfold under den åpne markeringen i går. Kronprins Haakon, utenriksminister Jonas Gahr Støre, barne-, likestillingsog inkluderingsminister Audun Lysbakken, Oslo-ordfører Fabian Stang og biskop Ole Christian Kvarme var noen av de som holdt innlegg. Morderen var hvit, kristen for alt jeg vet, litt yngre enn meg og ganske lik i det ytre. Ingen av dere har stemplet meg som en mulig morder. Om en muslim noen gang gjør noe som ikke kan aksepteres, lover jeg at jeg aldri vil stemple dere, sa Stang til forsamlingen. På spørsmål om vi hadde opplevd den samme samholdsfølelsen på tvers av skillelinjer dersom drapsmannen ikke var norsk, svarer Støre etter markeringen: Jeg er glad for at jeg slipper å spekulere på det.

16 16 terrorangrepet Bergens Tidende onsdag 27. juli 2011 Spår tøff debatt Anders Behring Breiviks bruk av ordet multikulturell vil sette fart i religionsdebatten, mener professor. Det store spørsmålet er hva av praksis, tradisjoner og tankeformer som skal beskyttes i ly av religionsfriheten. Det tror Bernt Hagtvet, professor ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han mener det er en krevende debatt å ta. Den kommer nå, og pågår allerede i Tyskland. Vi ser også at den er kommet i London. I Tyskland har debatten om såkalt multikulturalisme vært opphetet siden forbundskansler Angela Merkel i fjor hevdet at det multikulturelle samfunnet i landet har slått feil. Gjørmeoppkok Professor Hagtvet kaller Anders Behring Breiviks manifest et rent oppkok av gjørme. Dette er helt usystematisk, og vi ser et klassisk eksempel på en fyr som ser det han vil se. Multikulturalisme er vanligvis den oppfatning at ulike kulturer kan leve side om side med hverandre uten å blande seg nevneverdig i hverandres vurderinger. Implisitt ligger også en idé om at ingen bestemt kultur har en forrang, sier han. Hagtvet men det ikke er tilfeldig at gjerningsmannen, som han kaller en «fanatisk type», bruker nettopp dette begrepet. Han vil ramme tanken om akkurat dette, og ønsker en ren, kristelig kultur. Brukt i politisk debatt Både «multikulturell» og begrepet «lerkulturell» er blitt brukt i offentlig, norsk politisk debatt. Sett utenfra, vil «multi» bety det samme som «lere». Men mitt inntrykk er at utrykket «lerkulturell» er mindre belastet enn «multikulturell», sier Bernt Hagtvet. Frps Christian Tybring-Gjedde er blant politikerne som har brukt begrepet «lerkulturell». I en kronikk kalt «Drøm fra Disneyland» kalte han lerkultur for nettopp en slik drøm, og skrev blant annet at han ikke tror noe på lerkultur. Frps partisekretær Geir A. Mo avslo i gårsdagens BT å kommentere kronikken, og partiets leder Siv Jensen har signalisert at hun ikke mener Frp har felles USYSTEMATISK: Vi ser et klassisk eksempel på en fyr som ser det han vil se, sier professor Bernt Hagtvet om terroristen Anders Behring Breivik. FoTo: Tom a. KolsTad z fakta Multikulturalisme n oppfatning av at ulike kulturer kan leve side om side med hverandre, uten å blande seg nevneverdig i hverandres vurderinger. n implisitt ligger også en idé om at ingen kultur har en spesiell forrang. n søk på «multikulturalisme», «multikulturell» og «multikultur» gir til sammen 1484 treff i det norske mediearkivet atekst. n den første oppføringen er fra ProFessor BernT HagTVeT, retriever Dette skrev Tybring-Gjedde tankegods med gjerningsmannen. Nei, jeg ser ikke slike berøringspunkter. Vi tar avstand fra alt han sier og står for, sa hun til NTB i går. Går igjen Ordet multikulturalisme er mye brukt i høyreradikale bevegelser, mener professor og retorikkekspert Kjell Lars Berge ved UiO. Begrepsbruken til gjerningsmannen i manifestet og på Document.no (islamkritisk nettsted, red.anm.) er en del av et felles repertoar av begreper som går igjen i veldig mye av den høyreradikale bevegelsen man inner i den vestlige verden, sier Berge. Han presiserer at dette ikke nødvendigvis betyr at disse bevegelsene kan assosieres med Frps stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde skrev i fjor høst kronikken «Drøm fra Disneyland» sammen med styremedlem Kent Andersen. Vi som er glad i Norge og som verdsetter tilhørigheten og identiteten landets kulturelle fellesskap representerer, ser med undring og uro på hvordan dette fellesskapet forvitrer og undergraves av en innvandringspolitikk uten bærekraft. Norsk kultur er summen av det vi feirer på 17. mai: Felles land, historie, tradisjoner, språk, høytider, religionsbakgrunn, verdigrunnlag, kulturarv, lovverk, valuta, skikk og bruk, flagg, oppvekst, forsvar, nasjonalsang, kongehus, landslag og tusen andre små og store ting som utgjør et kulturfellesskap. [...] vil vi hjelpe Arbeiderpartiet med å bytte ut norsk kultur med «flerkultur»? Aldri! Vil vi bidra til kultursviket? Ikke om noen satt opp plakaten «skutt blir den som...»! Vil vi noen gang føle oss «flerkulturelle»? Aldri i verden! handlingene til Anders Behring Breivik. Slike bevegelser er ofte et sammensurium av folk med forskjellige forankringer, mener professoren. Du inner blant annet kulturkonservative langt ute på høyresiden, liberalister og Israelvenner. De deler to synspunkter: intenst hat mot et lerkulturelt samfunn og samarbeid med muslimer, og at menneskene de selv kaller kulturmarxister, er ienden. Opprinnelig stammer begrepet «multikulturalisme» fra sosialantropologien, tror Berge. Nå til dags er det begreper som er vokst frem i forlengelsen av terrorangrepet på USA i I dag kjenner vi dem igjen i blant annet Tea Party-bevegelsen og på kanaler som Fox News. For vi tror ikke noe på flerkultur. Vi tror det er en drøm fra Disneyland. Rotløshet satt i system. Idioti på lang sikt, og vi tror det kan komme til å rive landet vårt i filler. Kutter årets skoledebatter OSlO: Under årets valgkamp vil ungdomspartiene ha en felles kampanje for å få folk til å engasjere seg. På et møte tirsdag bestemte partiene seg for å droppe skoledebatter. Vi ønsker likevel å avholde skolevalg og sørge for at partiene får presentert sine budskap og at elevene får en mulighet til å gjøre seg kjent med de ulike partienes politikk, opplyser ungdomspartiene i en felles pressemelding. NTB Milliardregning venter staten OSlO: De første anslagene viser at gjenoppbyggingen av Regjeringskvartalet kan komme på 2,4 milliarder kroner. I tillegg har man utgiftene til husleie i den lange perioden gjenoppbyggingen vil ta. Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Rygh i Statsbygg sier til NTB at staten er selvassurandør for bygningsmassen. Dermed er det ingen former for forsikringer som kommer til anvendelse. NTB BT RETTER Bergens Tidende retter journalistiske feil så raskt som mulig. Er du berørt av, eller inner journalistiske feil i våre spalter, kan du sende epost til btretter@bt.no Mandag 25. juli, side 7, intervjuet BT lederen for Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli. Der siteres Partapuoli på at terrorsiktede Anders Behring Breiviks navn var kjent blant folk som følger de høyreradikale miljøene og at Antirasistisk Senter var kjent med Breiviks navn. BT presiserer at dette først ble kjent for Antirasistisk Senter etter terrorangrepene. HannE louise ÅKERnES ingvild Rugland FROdE BuanES KRiSTin jansen TORill SOMMERFElT ERViK PÅl andreas MÆland HaRald ESPEland liv SOlli OKKEnHaug MagnE gaasemyr FREdRiK Mandal MagnuS aamo HOlTE KEnnETH nodeland STinE grihamar CaMilla aadland ØYVind TORVund OlE-ERiK KlOKEidE ERlEnd langeland HaugEn RagnHild STEnVaagnES FROdE BjERKESTRand TOR HØViK (foto) MaRTin EilERTSEn (foto) Odd MEHuS (foto) HÅVaRd BjElland (foto) KnuT HjORTland (graikk) nyhet@bt.no Bergen/oslo

17 BERGENS TIDENDE ONSDAG 27. JULI 2011 terrorangrepet 17 Fremskrittspartiets iender i innvandringspolitikken har fått et ess på hånden, men også ess kan spilles feil. Når spillet starter igjen kommentar Frp-politikere vil dempe seg, andre vil være mer på vakt frank.rossavik@bt.no Frank Rossavik er kommentator i BT POLITIKKEN BEGYNNER å våkne til live, og igjen skal vi huske å være glade for at massakren ikke ble utført av en islamist fra Nordstrand. I hvor mange timer ville Per-Willy Amundsen ha klart å dy seg? Ikke mange, det kan vi ta for gitt. Derfor blir jeg heller ikke spesielt indignert på Frps vegne over å se tidligere TVkjendis Petter Nome gi Siv Jensen deler av skylden for Anders Behring Breivik. I en artikkel i den spanske storavisen El Mundo videreformidlet av Dagbladet skriver Nome at de har et klart ansvar for det klimaet der hat og vold er et alternativ for deres mest utålmodige støttespillere. I Dagsavisen i går var professor Per Fugelli ute i samme ærend. FOR TIDLIG ELLER IKKE, dette måtte komme. Over hele landet sitter det folk som klør i ingrene etter å ta Fremskrittspartiet nå. De bør tenke seg om, ikke minst i egen interesse. Siden 1980-tallet har Fremskrittspartiet agitert mot det som en gang ble kalt fremmedkulturell innvandring og mer spesiikt mot muslimer. Frp har vært minst like opptatt av å proittere på fordommer som av å løse reelle problemer, men når partiet tross vedvarende motbør fra alle andre har kunnet bygge seg opp ikke minst på denne saken, skyldes det jo også at det har ligget reelle problemer der. LENGE VAR DET i politisk forstand forbudt for andre å snakke om disse problemene. Gjorde man det, ble man anklaget for å spille Frps spill. Gradvis har det politiske Norge lyttet seg. I dag er selv SV opptatt av å begrense innvandringen og stille strengere krav om integrering. Flere offentlige utvalg har konstatert at den stadig voksende andelen av innbyggere fra land utenfor Europa byr på et sett av problemer og utfordringer, ikke minst for velferdsstaten. Alle som tviler, bør lese for eksempel Brochmann-utvalgets rapport. UTVIKLINGEN KAN TOLKES på to måter. Den ene er at den representerer en forverring. Når ikke lenger bare Frp, men også alle andre, er opptatt av å se innvandrere som problemer, blir det stadig vanskeligere å være noe annet enn lysrosa i huden her i landet. Den andre er at utviklingen tvert imot er positiv. Nå er grunnlaget lagt for at skap kan settes på plass og problemer løses. På den måten vil rasisme, fordommer, misnøye og frykt dempes. I dette perspektivet kan det også forklares at Fremskrittspartiet mister både oppslutning og initiativ i debatten. Partiets innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen må komme med stadig mer aparte utspill for å få oppmerksomhet. JEG HOLDER EN KNAPP på den siste tolkningen. Det er der vi er, eller rettere sagt: Det var der vi var. Spørsmålet er hvilke konsekvenser marerittet i Oslo og på Utøya får. Det skal bli interessant å se. Men de som vil følge Nomes og Fugellis eksempel, og score innvandrings- og integreringspolitiske poenger på Anders Behring Breiviks ugjerninger, bør ikke glemme det dubiøse ved dem. Arbeiderpartiet står for en antirasistisk, men også streng linje. Hva betyr det da at det var nettopp dette partiet Breivik ville ramme? PETTER NOME OG PER FUGELLI tar likevel ikke feil. Utspill fra Frp-politikere har bidratt til en debattkultur og en tone i deler av norsk offentlighet som utmerket godt kan ha virket oppmuntrende på Anders Behring Breivik. Han tror jo at han representerte mange. Da for eksempel Frps kulturpolitiske talsmann Ulf Erik Knudsen meldte seg inn i Facebook-gruppen Vi som krever en ikke-muslimsk taxisjåfør, og attpåtil forsvarte det etterpå (før han riktignok meldte seg ut), tenker jeg Breivik nikket tilfreds. HVIS MASSEMORDERENS ONDSKAP fjerner ondskapen i deler av det offentlige ordskiftet, er det bare bra. Det vil nok også skje, og forhåpentlig ikke bare forbigående. Frp-politikere vil dempe seg, andre vil være mer på vakt. Men hvis noen vil bruke det som har skjedd til å vri debatten om innvandring og integrering tilbake til dens posisjon på 1980-tallet, vet jeg i alle fall om ett parti som vil glede seg stort. LAGELIG TIL FOR HOGG: Over hele landet sitter det folk som klør i ingrene etter å ta Fremskrittspartiet nå. De bør tenke seg om, ikke minst i egen interesse. Bildet viser Siv Jensen under Fremskrittspartiets valgkampturné i ARKIVFOTO: DAG W. GRUNDSETH, AFTENPOSTEN