Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya

Transkript

1

2 Kristoffer Berg 21. juli En kjærlighetshistorie fra Utøya

3 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo Tilrettelagt for ebok av Type-it, Trondheim 2012 ISBN Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

4 4. august 2011 Kjære Guro I dag er det begravelsen din. Det er en tung, tung dag. Jeg vil for alltid huske det vakre ansiktet ditt. Jeg fikk meg ikke til å si noen ord til deg i kirka. I stedet har jeg kjøpt et smykke. Et sånt hjerte i to deler. Den ene delen skal jeg bære og ta vare på, den andre skal følge med deg ned i jorden. På den måten vil du alltid være med meg. Kjæreste Guro. På blomstene fra meg står det: «Øyeblikkene med deg vil vare evig. Du vil for alltid være savnet, kjæreste Guro.» Nå bor jeg på Hotell Ivar Aasen, i din ånd. Fjellene her er fine, akkurat som du beskrev dem. Jeg satser på en fottur der i morgen. Jeg håper så inderlig at vi sees igjen, en vakker dag. Kristoffer

5 Til minne om Guro Vartdal Håvoll og alle de andre som mistet livet på Utøya 22. juli 2011

6 Jeg vil fortelle en historie. Den er både vakker og trist. Del 1 starter i 2010 med forberedelser til sommerleiren på Utøya. For det meste dreier historien seg om meg, Kristoffer, og en jente fra Sunnmøre, Guro. Hvert kapittel begynner med et sitat, og mange av dem er hentet fra Guros blogg. Del 2 vil handle om betraktningene jeg gjør meg, Guros tanker og om livet mitt etter 22. juli. Det er tungt å skrive disse ordene, men jeg håper det også kan føre godt med seg og være til inspirasjon. For selv i de mørkeste stunder finnes det lys, håp og trøst.

7 DEL 1 Right now, someone you haven t met is out there wondering what it would be like to meet someone like you

8 UTØYA 2010 We can be the great generation. AUF Det er begynnelsen av juli Jeg har jobbet flere måneder for AUF i Akershus med forberedelser til Utøya. Arbeidsoppgaven har vært stor. Akershus kommer dette året til å ha den største delegasjonen på Utøya, med over 100 påmeldte. Mange timer er brukt på kontoret til AUF i Akershus på Youngstorget. Jeg og Elin, fylkessekretæren, har hatt hovedansvaret for mobiliseringen og informasjonen til de påmeldte. Som nestleder er det spennende å bli tildelt ekstra ansvar. Kontoret er fullt av ting. AUF-flagg, telt, soveposer og Utøya-invitasjoner flyter om hverandre. Akershuskontoret kan ofte være litt rotete, men det gjør ingenting. Det er hjemme for mange av oss. AUF i Akershus holder til sammen med AUF i Oslo og AUF sentralt i 8. etasje. Fra verandaen på kontoret kan vi skue utover Oslo. Youngstorget, fjorden, Plaza og regjeringskvartalet er lett å få øye på. Jeg har mange gode minner fra dette kontoret, og flere skal det bli. Det kribler i magen når jeg tenker på sommerleiren. Hittil har det virket så lenge til,

9 men nå nærmer det seg. Fylkesstyret har valgt meg og Priya til ledere for Akershus-delegasjonen, og jeg er spent på hvordan jeg vil takle ansvaret. Særlig siden det er første gang jeg skal på sommerleir på Utøya. I fjor var jeg bortreist på interrail og fikk ikke deltatt. I AUF er Utøya ofte samtaleemne, og det skal bli gøy endelig å få se hva det dreier seg om. Det er mange ting å glede seg til på Utøya: sommerferie, politiske innledninger, fotballkamper. Men for meg og mange andre er det sosiale samholdet det vi ser mest frem til. Dagen for sommerleiren kommer. Vi er mange som står utenfor AUF-kontoret på Youngstorget. Jeg løper rundt og prøver å skaffe navnene på alle og får dem til å krysse seg av på deltakerlista. Bussen vi har bestilt, er for liten til alle folka, men vi klarer å presse sjåføren til å tillate noen stående her og der, i tillegg til at vi sender enkelte med en annen buss. Stresset kjennes i hele kroppen, men jeg roer meg litt da bussen til slutt forlater Youngstorget. På Utøyaleiren i 2010 går tiden fort. Som delegasjonsleder for Akershus har jeg mye å gjøre, og det meste av tiden går med til å løpe rundt og holde noenlunde kontroll på deltagerne. Når jeg ikke rydder søppel, jager folk på innledninger eller kommanderer til vasking av doer, spiller jeg fotball eller er på innledning selv. Likevel rekker jeg å skaffe meg noen nye bekjentskaper. Ei av dem er delegasjonslederen i Møre og Romsdal. Guro, heter hun. Mitt førsteinntrykk er at hun er en søt og snill, men litt merkelig jente. Vi snakker sammen, selv om samtalen ikke flyter altfor lett. Jeg spør henne ut om interesser og den slags. Svarene er noe slikt som at hun er glad i å gå turer i fjellet, lese bøker og

10 være i lag med venner. Fjellturer og friluftsliv blir inntrykket jeg sitter igjen med. Hun skal begynne i tredje klasse på musikklinja på Volda videregående og har sang som hovedinstrument. Når hun smiler, får hun fine smilehull, og blikket hennes er fangende. Håret er brunt og langt, med fall. Hun er om lag like høy som meg, verken tykk eller tynn, og enda viktigere; hun har veldig søte kinn. AUF i Møre og Romsdal har ingen veldig stor delegasjon på Utøya dette året. Guro ser overhodet ikke på det som noe problem og sier: «Ej vil ikkje ha med hengarar, som er med utan eigentleg å bry seg om det politiske», og beskylder oss i Akershus for å ha med en del av dem. Jeg forsvarer det med at de aller fleste også er opptatt av politikken, og at det ikke er noe galt i å være mest interessert i det sosiale. Lørdag ettermiddag skal Akershus ha felles grilling med Finnmark, noe som har vært en slags tradisjon ifølge den forrige lederen. Det blir mitt ansvar å organisere denne grillinga, og på et merkelig vis blir også Møre og Romsdal en del av fellesgrillinga. For å skaffe pølser er vi nødt til å komme oss til en butikk. Vi tar båten over til fastlandet, der vi har fått låne bil av en av fylkessekretærene. Jeg kjører. Priya, Guro og Tarjei er de som blir med meg for å skaffe det nødvendige til grillinga. Etter Priyas forslag reiser vi til Sandvika Storsenter. Det er godt å komme seg bort fra alt stresset i noen timer. På veien snakker vi alle litt. Jeg kjenner Priya godt, og hun er en pratsom person, slik at samtalen går greit. Vel fremme i Sandvika vandrer vi en stund rundt på senteret. Det er ikke like enkelt å skaffe pølser til AUF-arrangement som det høres ut som. Det er