UiA - Faculty of Engineering & Science Technology Studies & Research

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UiA - Faculty of Engineering & Science Technology Studies & Research"

Transkript

1 UiA - Faculty of Engineering & Science Technology Studies & Research

2 Dette er det mange som ikke vet om Agder: Direktør Erling L. Hellum er Norges nest største eksportregion med en fastlandseksport på over 40 milliarder i 2007 er den region med desidert størst eksportvekst i 2007 (30%) ligger på gründertoppen i Norge (ca 2800 nyetableringer i 2007) har stor aktivitet innen FoU (stort antall skattefunnsaker og IFU/OFU-kontrakter) Hordaland Agder Rogaland Møre og Romsdal Vestfold Telemark Nordland Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Akershus Oslo Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Troms Finnmark nhs - Næringsrettet høgskolesatsing ( ) VRI - Virkemidler for regional FoU og innovasjon ( ) 2 Per Kristian Egeberg

3 Sørlandet: Key Industrial Areas Offhore Industry Processing Industry EYDE Renewable Energy Industry ICT Industry Public Sector Research Institutes 3

4 NODE NODE ART Project 4

5 Established Ph.D. programmes. 20 Master programmes. Approximately 100 Bachelor programmes and other courses students 810 employees 5

6 Faculties: Health and Sport Fine Arts Humanities and Education Economics and Social Sciences Engineering and Science 6

7 Nye Kampus Grimstad for 2500 studenter står ferdig i Kampusen blir på kvm pluss studentboliger, barnehage og med teknologipark som nabo. Finansieres og bygges av Ugland eiendom, husleie dekkes innenfor eksisterende driftsbudsjett. Utstyrbevilgning i 2009/10? Kampusprofil: - teknologiutdanninger - helsefagutdanninger - øk/adm utdanninger - lærerutdanninger - nye kombinasjonsstudier Denne teksten 7 redigeres i 'Topptekst

8 April 11,

9 April 22, % 9

10 Jenter & Teknologi 10

11 Faculty Board Faculty of Engineering & Science Director Dean Faculty Administration HR, Accounting,. Education Services Research Services IT Technology & Services Faculty Management Team Strategy & Quality Assurance External Relations & Student Recruitment Dep. of Mathematical Sciences Dep. of Natural Sciences Dep. of Engineering Sciences Dep. of Information and Communication Technology About 1600 students, 250 courses 6 BSc, 3 MSc, and 2 PhD programmes 200 employees (incl over 50 PhDs students) 11

12 PhD in Technology PhD PhD Mobile Communications Mechatronics 2010 Indøk MSc - Teknologi Data Mechatronics MSc MM Business Adm. Data/IKT Mechatronics Multi Media BSC - linje Bygg BSC - Ingeniørfag Data Elektro Maskin BSC MM BSC - program Bygg design Data/IKT Electronics Elkraft Mecha tronics Fly teknikk Multi Media kjøretøy 12

13 Status: Organisering av studier Kandidater med formell kompetanse for opptak - Generell studiekompetanse + fordypning i realfag - Fagskole (noen BSc-studier) -Realkompetanse - Y-veien (noen BSC-studier) - Luftkrigsskolen (BSc Fly) Rekrutteringsstudier for kandidater som mangler formell kompetanse TRES (integrert i treårig bachelorstudium) Realfag og teknologi (ett semester, oppstart januar) Forkurs (to semestre, oppstart august) Bachelor (BSc) Byggdesign (tidligere høgskoleingeniør) Bachelor (BSc) Fornybar energi (tidligere høgskoleingeniør) Bachelor (BSc) Fly (tidligere høgskoleingeniør) Bachelor (BSc) Mekatronikk (tidligere høgskoleingeniør) BSckandidater fra andre studiesteder Mastergradsmuligheter (2 år) for alle våre bachelorkandidater, ved andre universiteter i Norge eller utlandet Master Industriell økonomi og informasjonsledelse (tidligere sivilingeniør) Under planlegging: Master Konstruksjonsteknikk (tidligere sivilingeniør) Master Mekatronikk (tidligere sivilingeniør) Under planlegging: PhD Ingeniørvitenskap (mekatronikk) (tidligere Dr-grad) 13

14 Strategiplan for institutt for ingeniørvitenskap Institutt for ingeniørvitenskap har til oppgave å organisere UiAs virksomhet og utvikling innen fagområdene som er knyttet til våre ingeniørstudier i bygg, energi, fly og mekatronikk, samt et medansvar innen industriell økonomi og informasjonsledelse (sammen med Institutt for arbeidsliv og innovasjon). Instituttet har også ansvar for rekrutteringsstudier og for gjennomføringen av fellesfagundervisningen for hele ingeniørutdannelsen. Innhold: Innledning og sammendrag Målsetninger hovedmål Målsetninger - delmål Vedlegg Mandat for instituttråd Medlemmer av instituttråd Status bemanning Viktige FoU-prosjekter Status: Organisering av fagmiljø og FoU Status: Organisering av studier Vurdering av studieportefølje Handlingsprogram i ni punkter: -Etablere PhD-studium i ingeniørvitenskap, (mekatronikk) -Etablere mastergradsstudium i konstruksjonsteknikk -Bedring av bemanningssituasjonen -Studiemiljø -FoU -Oppgradering av laboratorier -Samarbeid og internasjonalisering 14

15 Innledning og sammendrag Innledning Dette dokument har ikke til hensikt å være et fullstendig strategiplandokument for den del av UiAs virksomhet som administreres av institutt for ingeniørvitenskap. Ansvar for de fleste slike prioriteringer tilligger høyere forvaltningsnivåer ved UiA. Derimot er dokumentet ment å være en klargjøring av de hovedfokus og prioriteringer som instituttet velger, innen de fullmakter som instituttnivået er gitt. Dokumentet har dermed et todelt mål dels å konkretisere hvordan ovenfra gitte bestemmelser effektueres på utøvende nivå dels å gi dette utøvende nivås innspill til de strategi- og budsjettmessige prosesser som håndteres av ovenforliggende nivåer ved UiA. Sammendrag Basert på en konkretisering av hvilke av universitetets mange samfunnsoppdrag vi særlig skal fokusere på, samt en statusvurdering av våre aktiva, fremkommer et handlingsprogram i ni punkter for hva som skal være hovedfokus for vårt arbeid i kommende periode. To av disse punktene omhandler oppstart av hhv master mekatronikk og revidert bachelor i fornybar energi, som begge er iverksatt (men som fortsatt krever oppfølgning). Øvrige syv punkter omhandler (se eget kapittel for detaljer): 1. Etablere PhD-studium i ingeniørvitenskap, med hovedfokus på mekatronikk 2. Etablere mastergradsstudium i konstruksjonsteknikk 3. Bedring av bemanningssituasjonen 4. Studiemiljø 5. FoU 6. Oppgradering av laboratorier 7. Samarbeid og internasjonalisering 15

16 Målsetninger - hovedmål Hovedmål 1. Vi utdanner dyktige ingeniører for Norges nåværende og fremtidige behov. 2. FoU-virksomhet er sentral i alle våre fagmiljø. 3. Vi bidrar til å utvikle vår egen region, gjennom kompetanseutvikling og -spredning. Disse hovedmålsetninger er selvfølgelig ikke unike for vårt institutt, men er kun et konsentrat av det oppdrag som er gitt universitetet gjennom lovgivningen, og som er konkretisert i UiAs strategiplan. Grunnen til at de likevel tas med her, er at vi innser at vårt institutt ikke har kapasitet til fullt ut å oppfylle hele universitetets samfunnsoppdrag, og dette er de deler av samfunnsoppdraget som vi anser det viktigst å fokusere vårt arbeid mot. Med de konsentrerte formuleringer som er uttrykt i ovenstående tre hovedmål, kan vi holde et klart fokus i hva som i denne periode anses viktigst for oss. I arbeidet mot å nå disse tre hovedmål, har vi konkretisert delmål for vårt arbeid innen temaene bemanning, studier, FoU, laboratorier, samt samarbeid og internasjonalisering. 16

17 Målsetninger - delmål Bemanning: Vår stab har til oppgave å medvirke til at undervisning blir gitt på alle nivå i ingeniørstudiene, basert på kompetanse som kontinuerlig utvikles gjennom FoU-virksomhet. Alle ansatte erkjenner viktigheten av det samlede fagmiljø, og bidrar til utvikling av alle deler av det. Ved rekruttering skal både faglig kompetanse og undervisningsglede tillegges avgjørende vekt. Samtidig er det viktig at bemanningen er stor nok og riktig sammensatt for at instituttets oppgaver kan ivaretas, og at hver enkelt ansatt gis arbeidsbetingelser og utviklingsmuligheter som er stimulerende. Studier: Våre studier skal til enhver tid reflektere behovet til næringsliv og offentlig forvaltning i regionen. Samtidig er det viktig å innse at ingeniørbransjen er konjunkturutsatt, og at fagmiljø kan bygges ned men ikke lar seg bygge opp i takt med raske markedssvingninger. Vi har derfor ansvar for å ivareta kompetanse som anses viktig for nasjonen på lengre sikt, også i tider der enkelte fag er mindre etterspurt. Alle ansatte erkjenner at ingeniørutdannelsen er vårt hovedprodukt. Hver enkelt bidrar til at studentene trives, ved at alle studenter gis oppmerksomhet, faglige utfordringer og støtte, i et godt sosialt miljø. Ved å tilby et studiemiljø som er utfordrende og samtidig trygt, bygges vårt rennomé som studiested og derigjennom styrkes studentrekrutteringen. FoU: FoU-virksomheten har til hensikt å bringe og holde vår samlede kompetanse på nasjonalt nivå innen alle fagfelt, og på internasjonalt nivå innen enkelte faglige spissområder. For å nå dette mål er det viktig både med individuelt engasjement og forskerglede, og med ansvarsfølelse for institusjonens totale utvikling. I erkjennelse av at vår organisasjon er liten, og finansieringssystemet utilstrekkelig, må alle ansatte søke å bidra til finansiering fra eksterne kilder, og til oppbygning av et godt fagmiljø. Herunder er det viktig at rutinerte forskere inkluderer kolleger som ikke er forskningsaktive, i sin virksomhet. Slik blir vår organisasjon en lærearena for alle. Institusjonen bidrar på sin side ved best mulig å tilrettelegge for FoUvirksomhet for den enkelte. Laboratorier: Laboratoriene står i sentrum for FoU og undervisning innen våre fag. Det er derfor viktig at laboratoriene holdes oppdatert med utstyr, kompetanse og materiell. Dette er økonomisk krevende, og alle ansatte har medansvar for laboratorienes utvikling og finansiering. Det er ønskelig at laboratoriene tar oppdrag for næringslivet, i den grad dette bidrar til kompetanseoppbygning. Dette krever noe bemanning ut over det som kreves til undervisning og FoU. Samarbeid og internasjonalisering: For å nå målene innen både FoU og undervisning er det nødvendig å samarbeide med regionens næringsliv og offentlige forvaltning, men også med nasjonale institusjoner og med internasjonale fagmiljø. Det inngås formelle avtaler med viktige samarbeidsinstitusjoner, men det er viktig å innse at samarbeid er operativt først når det er forankret i enkeltmenneskers engasjement. For fagmiljøet er det derfor viktig at institusjonen stimulerer personlig kontaktnett og aktivitet. Studentene stimuleres til samarbeid med regionalt næringsliv gjennom prosjektarbeid for bedrifter og offentlig forvaltning, og det tilrettelegges for internasjonalisering gjennom opprettelse av rasjonelle ordninger for at deler av studiet kan tas ved 17

18 Status: Organisering av fagmiljø For å organisere det faglige arbeid på instituttet er det opprettet tre faggrupper. Alle ansatte ved instituttet er organisert i en av disse faggrupper. Møtene i faggruppene er imidlertid åpne, og alle ansatte kan fritt delta på møter i andre faggrupper enn sin egen, når dette har interesse for den enkelte. Faggruppene har et hovedansvar for FoU-aktivitetene, herunder å samordne virksomheten, prioritere ressursbruk, søke finansiering og samarbeid, samt å rekruttere, motta og tilrettelegge for nye medarbeidere. Et viktig fokus i samordningsansvaret er å medvirke til at ansatte med liten forskererfaring trekkes med i pågående FoU-aktiviteter. Faggruppene vil også være sentrale medspillere for studiekoordinatorene i spørsmål knyttet til organisering av studiene. Instituttråd - Mandat - Møteplan - Medlemmer - Referater Faggruppe FEN Fornybar energi -Status bemanning -Medlemmer -FoU-prosjekter -Laboratorier -Møteplan -Referater Faggruppe KPD Konstruksjon, plan og design -Status bemanning -Medlemmer -FoU-prosjekter -Laboratorier -Møteplan -Referater Faggruppe MEK Mekatronikk -Status bemanning -Medlemmer -FoU-prosjekter -Laboratorier -Møteplan -Referater 18

19 Status: Organisering av studier Kandidater med formell kompetanse for opptak - Generell studiekompetanse + fordypning i realfag - Fagskole (noen BSc-studier) -Realkompetanse - Y-veien (noen BSC-studier) - Luftkrigsskolen (BSc Fly) Rekrutteringsstudier for kandidater som mangler formell kompetanse TRES (integrert i treårig bachelorstudium) Realfag og teknologi (ett semester, oppstart januar) Forkurs (to semestre, oppstart august) Bachelor (BSc) Byggdesign (tidligere høgskoleingeniør) Bachelor (BSc) Fornybar energi (tidligere høgskoleingeniør) Bachelor (BSc) Fly (tidligere høgskoleingeniør) Bachelor (BSc) Mekatronikk (tidligere høgskoleingeniør) BSckandidater fra andre studiesteder Mastergradsmuligheter (2 år) for alle våre bachelorkandidater, ved andre universiteter i Norge eller utlandet Master Industriell økonomi og informasjonsledelse (tidligere sivilingeniør) Under planlegging: Master Konstruksjonsteknikk (tidligere sivilingeniør) Master Mekatronikk (tidligere sivilingeniør) Under planlegging: PhD Ingeniørvitenskap (mekatronikk) (tidligere Dr-grad) 19

20 Vurdering av studieportefølje Status Studieporteføljen på instituttet anses på en god måte å reflektere behovet i regionalt næringsliv. Denne slutning kan bl a trekkes på grunnlag av den interesse bedrifter i regionen viser for å ansette våre ferdigutdannede kandidater, og for å tilby prosjekter til studenter under utdannelse. Bachelorstudiene rekrutterer også svært godt. Høsten 2008 tok vi opp ca 250 studenter til våre studier som har et samlet rammetall på 220. Alle våre bachelorstudier er fulle, men bare mekatronikk ble vedtatt ikke lagt ut på restetorget. Overbookingen av samtlige studier gjøres primært for å dekke inn inntektstap ved at andre studier ved fakultetet ikke fylles opp. Fagmiljøet diskuterer likevel i hvilken grad dette virkelig er god økonomi. Motargumentet mot denne praksis er at dersom man fjernet de svakeste studentene, ville man få bedre tid til oppfølgning av de resterende, og dermed kan man høyne gjennomføringsgraden. Masterstudiet i Indøk er igjen på det nærmeste fullt, med 27 studenter til 30 plasser. Dette er en ventet, men likevel gledelig utvikling etter et par år med dårligere opptak. Masterstudiet i mekatronikk startet opp høsten Studieplassene er ikke fylt opp, men med tanke på bemanningssituasjonen og viktigheten av at første kull med studenter blir godt ivaretatt, anses dette å være en fordel. Vi har mottatt mange signaler fra kandidater som ønsker å begynne på studiet, men som ikke ønsker å være prøvekaniner i første kull. Høsten 2009 ventes derfor studiet å være fullt. Basert på en vurdering både av studentrekruttering og næringslivets behov målt på etterspørselen etter ferdigutdannede ingeniører, konkluderer vi altså med at alle våre studier er riktige og ønskede. Dette er ikke til hinder for at vi fortsatt søker å optimalisere gjennomføringen av våre studier, bl a vha samordning. Utviklingsplaner Opprettelse av en PhD-grad i mekatronikk er vedtatt av universitetsstyret, og er vår første prioritet. Instituttrådet har deretter vurdert en mastergrad i konstruksjonsteknikk til å være den satsning som bør ha høyest prioritet innen disse fagområder. Denne prioritering fremkommer i hovedsak av to årsaker: For det første er slike kandidater sterkt etterspurt både av NODE-industrien og av bygg- og anleggsindustrien i regionen, og vil dermed imøtekomme etterspørselen fra de to største industrisektorene i regionen. (Senest denne høst har NODE-industrien påpekt overfor UiA, at slik kompetanse er mangelvare i regionen og at slikt studium derfor etterlyses.) For det annet vil slik mastergrad rekruttere studenter fra bachelorstudiene i både bygg og maskin/mekatronikk, som er de av våre bachelorstudier som i særklasse har flest studenter. God studentrekruttering burde dermed være sikret. 20

21 Handlingsprogram, side 1 av 3 I instituttrådets møte 10. des 2007 ble vår strategi behandlet. Her ble vedtatt å fokusere vårt arbeid om følgende fem punkter: 1. Etablere PhD-studium i ingeniørvitenskap, med hovedfokus på mekatronikk Status: Universitetsstyret har vedtatt slikt arbeid igangsatt, og bevilget kr ,- til satsningen i Dessuten har departementet bevilget 3,3 mill NOK til innkjøp av utstyr. Staben har inntil nå vært fullt opptatt med å igangsette mastergradsstudiet, og har i liten grad hatt kapasitet til å forsere forberedelsen for PhD-graden. Imidlertid er Audhild Vaaje allokert til å arbeide med den administrative oppfølgning. Dette er et viktig grep som sikrer kvalitet og fremdrift i arbeidet. Når de tre utlyste faglige stillinger er besatt, har vi bedre kapasitet til å forsere arbeidet. Investeringsmidlene vil i sin helhet bli benyttet i 2008, og laboratoriet får med dette en hardt tiltrengt fornyelse. 2. Etablere mastergradsstudium i konstruksjonsteknikk Status: Satsningen er forankret i fakultetets strategiplanarbeid, og hos UiA sentralt gjennom drøftinger bl a med viserektor for undervisning og viserektor for forskning. Den er også en vesentlig del av fakultetets høringsuttalelse til det sentrale studieporteføljeutvalgs innstilling. Planlegging av struktur og samvirke med instituttets øvrige mastergrader er så smått igangsatt. Bemanningen er største hinder på veien mot igangsettelse. 3. Bedring av bemanningssituasjonen Status: Ved instituttet er i dag nedenstående stillinger under utlysning. Når disse er besatt, er vi minimumsbemannet for å utføre våre løpende oppgaver. Imidlertid er vi fortsatt svært sårbare, ved at vi ikke har noen beredskap for å håndtere sykdom, permisjoner eller gjennomføring av eksterne oppdrag. - Fellesfag: tre vitenskapelige (en språk, to realfag) - FEN: en vitenskapelig, to teknisk-administrative - KPD: to vitenskapelige - MEK: tre vitenskapelige (tilbud under godkjennelse til alle tre) - Institutt ING: en administrativ 4. Iverksette oppstart av toårig mastergradsstudium i mekatronikk (høst 2008) Status: Studiet ble igangsatt høsten Studieplassene er ikke fylt opp, men med tanke på bemanningssituasjonen og viktigheten av at første kull med studenter blir godt ivaretatt, anses dette å være en fordel. I september er studiet godt i gang, ihht planer og forventninger. Vi har mottatt mange signaler fra kandidater som ønsker å begynne på studiet, men som ikke ønsker å være prøvekaniner i første kull. Høsten 2009 ventes derfor studiet å være fullt. 5. Revisjon av bachelorstudiet i energi- og elkraftteknikk Status: Det reviderte studium ble igangsatt høsten 2008, og er i godt gjenge. Ikke alle nye fag er igangsatt, ettersom noen kommer først senere i studiet. På tross av at oppstart skjedde så sent at man ikke kunne dra full nytte av nyheten i sammenheng med studentrekruttering, startet nesten dobbelt så mange studenter på dette studiet høsten 2008, som på forgjengerstudiet i elkraftteknikk de senere år. 21

22 Handlingsprogram, side 2 av 3 Gjennom det arbeid som har foregått etter instituttrådets møte 10. des 2007, har videre følgende punkter fremkommet som viktige å arbeide mot: 6. Studiemiljø Grimstad har selvfølgelig betydelige kvaliteter som studiested, men vi innser at byen ikke øver samme tiltrekningskraft på studenter som de større byene gjør. Dersom vi skal hevde oss i konkurransen om studentene, må vi bygge rennomé for på noen områder å være bedre enn våre konkurrenter. Selvfølgelig må vi være gode på faglig kompetanse, men det er også våre konkurrenter. Det er helt essensielt at vi bygger videre på vårt rennomé som et lærested med nærhet og service for våre studenter. Dette gjøres bl a ved å: A. gi studentene undervisning i en mengde og med et servicenivå minst på linje med det vi tradisjonelt har gjort. Dette fordrer bl a at det kompenseres for store grupper ved bruk av studentassistenter B. at det er lav terskel mellom studenter og ansatte. Dette fordrer bl a at de faglig ansatte har tid til å håndtere studenters henvendelser. C. at vi bidrar til å bygge et godt og trygt studiemiljø, bl a ved gjennomføring av våre tradisjonelle ekskursjoner og ved at vi bidrar til studentenes aktiviteter i linjeforeninger osv. 7. FoU Vårt fagmiljø har tradisjonelt hatt ingeniørutdannelsen som sitt hovedvirke, og har ingen stor forskningshistorie. Nå er FoU-virksomheten imidlertid i ferd med å skyte fart. Vi har ansvar for noen større FoU-prosjekter i samarbeid med næringslivet, og enkelte i samarbeid med andre fakultet. (Se liste over våre primære prosjekter.) I tillegg avgir vi forskningskapasitet til noen større prosjekt som styres utenfor vårt institutt, bl a NODE Art og ParAbel. Primære tiltak er å øke FoU-kapasiteten og -aktiviteten ved å : A. bemanne riktig, slik at forskere kan bruke mer av sin arbeidstid tid til å forske fremfor å administrere B. kreve/motivere til at erfarne forskere trekker ikke-forskningsaktive kolleger med i sin forskning C. bli bedre på å utnytte kilder til ekstern finansiering, ved formalisere samarbeidsprosjekter med næringsliv og offentlig forvaltning, samt å lage flere og bedre søknader om slik finansiering D. bli bedre på prosjektledelse, slik at igangsatte prosjekter leverer og ferdigstiller ihht planer E. øke publiseringsgraden i kanaler som gir økonomisk uttelling (samt faktisk å registrere slik publisering i forskdok) 22

23 Handlingsprogram, side 3 av 3 8. Oppgradering av laboratorier Mye av vårt laboratorieutstyr er gammelt og utdatert (utstyr som er i jevnlig bruk bærer fortsatt merking både fra AID og SØTS). Ved innflytting på ny campus får vi nye fleksible lokaliteter, og dette er en god motivasjon for også å fornye utstyrsparken. Primære tiltak for å fornye laboratorieutstyret er å: A. konkretisere med behovsanalyser og utstyrslister også ut over hva vi kan forvente å få på kort sikt. Dette er viktige innspill til UiAs budsjettprosess B. utnytte samarbeidsprosjekter med andre parter helt ned på bachelorprosjektnivå, slik at eksterne parter ser seg tjent med å investere i utstyr hos oss C. bli bedre på å utnytte kilder til ekstern finansiering, ved å formalisere samarbeidsprosjekter med næringsliv og offentlig forvaltning, samt å lage flere og bedre søknader om slik finansiering 9. Samarbeid og internasjonalisering Graden av samarbeid nasjonalt og internasjonalt økes ved å: A. stimulere til utveksling med næringslivet gjennom deltidsansettelser av våre ansatte i bedrift, og tilsvarende deltidsengasjement av ansatte fra næringslivet i vårt fagmiljø (herunder søke ekstern finansiering for sistnevnte). B. stimulere ansatte til internasjonal nettverksbygging gjennom utnyttelse av bl a Erasmus-stipendene C. tilrettelegging for og rasjonalisering av studentutveksling, bl a ved at hvert studieprogram lager pakkeløsning for utveksling med 2-3 utenlandske universiteter, primært innenfor EU. 23

24 Vedlegg Heretter følger kun vedlegg til foregående dokument. Alle disse vedlegg er det linket til i det foregående. Vedleggsliste: Mandat for instituttråd Medlemmer av instituttråd Status bemanning Viktige FoU-prosjekter 24

25 Vedlegg: Mandat for instituttråd Fakultetsstyret er universitetets laveste beslutningsnivå. Formelt sett er dermed instituttråd kun et rådgivende organ, men i kraft av delegasjon vil rådet likevel ha betydelig myndighet. Det forventes lojalitet til de beslutninger rådet tar. Følgende arbeidsmål for virksomheten ble vedtatt av Instituttrådet 10. des 2007: Instituttrådet er fagmiljøets fremste organ for diskusjon og rådgivning til ledelsen i alle spørsmål vedrørende undervisning, FoU, formidling og markedsføring/rekruttering innenfor instituttets virksomhetsområder. Herunder påligger det instituttrådet å være aktivt i strategiprosessen. Instituttrådet skal forholde seg nært til de enkelte studieråd og faggrupper, og samordne, prioritere og fremme innspill og interesser fra dem når dette ansees å tjene instituttets interesser. Instituttrådets virksomhet skal være transparent, og informasjon om denne virksomhet skal bekjentgjøres for fagmiljøet. Instituttrådet har medansvar for at den faglige virksomhet ved instituttet formidles til omverdenen på en samordnet, klar og informativ måte. Tilbake 25

26 Vedlegg: Medlemmer av instituttråd Instituttleder Rein Terje Thorstensen Faggruppeleder Fornybar energi Faggruppeleder Konstruksjon, plan og design Faggruppeleder Mekatronikk Ole-Morten Midtgård Tom Lassen Geir Hovland Studiekoordinator Rekrutteringsstudier Morten Brekke Studiekoordinator BSc Bygg Studiekoordinator BSc Fornybar energi Studiekoordinator BSc Fly Studiekoordinator BSc Mekatronikk Rita Ditlefsen Henrik Kofoed Nielssen Paul Arentzen Jan Henriksen Studiekoordinator MSc IndØk Studiekoordinator MSc Mekatronikk Arne Isaksen Kjell Gunnar Robbersmyr Tilbake 26

27 Vedlegg: Status bemanning, side 1 av 2 Generelt Bemanningen på instituttet er formelt av kategoriene vitenskapelig ansatte (undersvisning og FoU) og teknisk administrative (labansatte), men i den daglige drift inngår disse på lik linje i faggruppene og omtales med samlebegrepet faglig ansatte. Labansatte har også betydelige oppgaver innen undervisningsstøtte og selvstendig undervisning. Denne trenden har blitt forsterket gjennom de senere år. Vår undervisning er dessuten basert på utstrakt bruk av studentassistenter. I inneværende år har slikt engasjement blitt minimalisert for å bringe budsjettet i balanse. Dette rammer kvaliteten på den undervisning som gis. I noen grad er mangelen på studentassistenter kompensert for ved at labansatte gjør disse oppgaver. Dette har igjen medført at viktige oppgaver på laboratoriene ikke blir gjort. Da pålegget om redusert bruk av studentassistenter kom, ble dette basert på en antakelse om at det var ubenyttet kapasitet hos PhD-kandidater. Dette er ikke tilfelle på vårt institutt, og denne praksis kan ikke videreføres. Instituttet har til nå vært helt uten administrativ hjelp, ut over de faglig ansatte som har administrative tilleggsverv. Dette er ikke en holdbar situasjon. Viktige administrative oppgaver som tilligger instituttet er forsinket, og andre utføres ved at vitenskapelig ansatte gjør disse oppgaver. Dette er ikke rasjonell bruk av ressursene. Utlysningstekst for administrativ stilling ved instituttet er til godkjennelse i september, og vil bli utlyst umiddelbart. Etter sammenslåingen mellom tidligere fakultet for teknologi og fakultet for realfag, der flere administrative stillinger ble inndratt, merkes særlig mangel på kapasitet innen personalseksjonen på fakultetet. Det arbeid som utføres av personalseksjonen er eksemplarisk, men kapasiteten er for liten. Særlig er dette merkbart i et marked som etterspør ingeniørfaglig kompetanse i den grad at dersom det i det hele tatt er mulig å rekruttere kandidater til utlyste stillinger, må oppfølgningen fra vår side være tett og rask dersom deres interesse skal lede frem til ansettelse. Siste år har flere ansettelsesprosesser på instituttet blitt gjennomført takket være ekstraordinær innsats fra faggruppelederne på mekatronikk og fornybar energi. Fellesfag Institutt for ingeniørvitenskap har ansvar for fellesfagundervisningen for hele ingeniørutdannelsen ved fakultetet. Dette krever mye kompetanse innen realfagene, samt noe innen språk. Disse ansatte har ikke egen faggruppe, men er fordelt på de tre øvrige faggrupper, etter eget ønske. Etter avgang den senere tid, er vi i manko på ansatte innen disse felt. Utlysningstekst for stilling som lærer i engelsk primært for fag på videregående skoles nivå, er til godkjennelse i september, og vil bli utlyst umiddelbart. Flere stillinger innen realfagene vil følge etter. 27

28 For alle fagmiljø er bemanningen på et minimum, selv når alle planlagte stillinger er besatt. Dermed vil selv kortvarige fravær som ikke er planlagt, etterlate oppgaver ugjort. Dette gjør oss svært sårbare, særlig i forhold til undervisningen. Fornybar energi Vedlegg: Status bemanning, side 2 av 2 Faggruppen gir i hovedsak undervisning til bachelorstudiet i fornybar energi, men er også viktig bl a i mekatronikkstudiene. Den vitenskapelige stab er bredt sammensatt, og dette var noe av årsaken til den omlegging av studiet i fornybar energi som nylig er gjennomført. Dermed er kompetansen nogenlunde tilfredsstillende i forhold til behovet. Det er likevel ønskelig å styrke kompetansen innen elkraft. Tidsavgrenset professorstilling har nylig vært utlyst (AE-midler), men blir neppe bemannet nå, pga fravær av kompetente søkere. Ny utlysning i annen stillingskategori kan være aktuell. To stipendiatstillinger er nylig besatt, etter intens og målrettet innsats fra faggruppens leder. Faggruppen står i øyeblikket uten laboratoriebemanning, etter en fersk oppsigelse og en sykemelding. Dette er prekært, da slik bemanning skal støtte undervisningen både på energi, mekatronikk og data/ikt. Utlysningstekst for to stillinger er til godkjennelse i september, og vil bli utlyst umiddelbart. Dersom disse blir fylt, er laboratoriebemanningen tilfredsstillende. Konstruksjon, plan og design Faggruppen gir i hovedsak undervisning til bachelorstudiet i byggdesign. I tillegg vil dette være kjernekompetansen i det påtenkte mastergradsstudiet i konstruksjonsteknikk. Bemanningen er på et kritisk lavnivå, med tre av fire vitenskapelig ansatte innenfor AFP-alder. Utlysningstekst for to vitenskapelige stillinger innen konstruksjonsteknikk er til godkjennelse i september, og vil bli utlyst umiddelbart. Gjentatte forsøk på utlysning av tilsvarende har tidligere vist seg nytteløse. Statens vegvesen (SVV) Vegdirektoratet har nylig vedtatt å finansiere en 20% stiling for vitenskapelig ansatt i vegtekniske fag, og etter planen skal denne bemannes med en av de ansatte ved SVV Region sør. Labbemanning med to overingeniører på bygglab og en på maskinlab, er tilfredsstillende for dagens behov for undervisning og FoU. Mekatronikk Faggruppen gir i hovedsak undervisning til studiene i mekatronikk og fly. Faggruppen har vært underbemannet i forhold til oppstart av nytt mastergradsstudium. Tre stillinger er utlyst, og tre svært godt kvalifiserte kandidater vil bli tilbudt stilling etter tilsettingsutvalgets godkjennelse i september. Dersom disse takker ja til stillingene, er faggruppen godt bemannet ihht dagens behov. Dette er den eneste av faggruppene som har oppnådd tilfredsstillende engasjement av vitenskapelig ansatte i deltidsstillinger i næringslivet. Det arbeides med tilsvarende engasjement av næringslivets ansatte i deltidsstilling ved instituttet. Dette muliggjøres i første omgang gjennom VRI. Labbemanning med tre overingeniører ansees tilfredsstillende for 28 dagens behov. Tilbake

29 NB! Denne må kompletteres! HJELP!!! Vedlegg: Viktige FoU-prosjekter Prosjekt UiA-prosjektleder/-medarbeider Samarbeidsparter Beskrivelse End Use of Photovoltaic Technology Prosjektleder: Ole-Morten Midtgård Elkem Solar, NFR Node Art Prosjektleder: Hugh Middleton Prosjektmedarbeider: Hans Jørgen Bjelke-Mørch Dynamic modelling of offshore drilling equipment Prosjektleder: Geir Hovland Prosjektmedarbeider: Martin Choux, Morten Ottestad Aker Solutions, VRI Modelling of hydraulic actuators, plastic deformation of steel, safety tolerant control systems and heave compensation. KKS Prosjektleder: Stein Bergsmark SVV Vegdirektoratet ParAbel Prosjektleder: Morten Brekke Kunnskapsdepartementet Lavenergibolig Prosjektleder: Magne M Vaage Husbanken, Prosjektmedarbeider: Harald Marrable, Henrik Kofoed Nielssen, Jan Burgold Arkitekt Bengt Mikalsen Lean Construction Prosjektleder: Bo Terje Kalsaas Prosjektmedarbeider: Rein Terje Thorstensen Fakultet Øk/Samf, Skanska, Det nasjonale byggekostnadsprogram, Søkt AAUKF 2009 Pozzolantilsetning i betong Prosjektleder: Rein Terje Thorstensen Prosjektmedarbeider: Paul R Svennevig Elkem Materials, Søkt SKF 2009 Tilbake 29

Universitetet i Agder Teknologi og realfag studietilbud

Universitetet i Agder Teknologi og realfag studietilbud Universitetet i Agder Teknologi og realfag studietilbud Geir Kløkstad, Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for teknologi og realfag 2500 studenter 4 institutter Ingeniørvitenskap (Grimstad) IKT

Detaljer

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank!

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank! UiA 1100 employees 10000 Students Frank! Health and Sport Sciences Humanities and Education Fine Arts Engineering and Science Economics and Social Sciences Teacher Education Unit http://www.uia.no/nyheter/ny-kraftig-vekst-i-soekningen-til-uia

Detaljer

NEF KONFERANSEN 2010 Mandag 25.10.2010 Universitetet i Agder, Grimstad

NEF KONFERANSEN 2010 Mandag 25.10.2010 Universitetet i Agder, Grimstad Om Universitetet i Agder, utdannelse innen energifagene og Campus Grimstad Harald Næser Studiekoordinator energifag, bachelor NEF KONFERANSEN 2010 Mandag 25.10.2010 2010 Universitetet i Agder, Grimstad

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum SØRLANDET ER EN VITAL LANDSDEL Vi har kompetansemiljøer som er verdensledende på sine

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11).

Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11). Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Tatt til orientering av instituttstyret 18. oktober 2011 (sak ISTN-IKM 08/11). Instituttets årsrapport for

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 UNIVERSITETET I AGDER Fakultet for humaniora og pedagogikk HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 Innledning Universitetsstyret vedtok 18.04.12 Handlingsplan for likestilling og integrering

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer omfatter utforming,

Detaljer

Det vises til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.

Det vises til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. EN STILLING SOM FØRSTEAMANUENSIS/FØRSTELEKTOR/UNIVERSITETSLEKTOR I MASKINTEKNIKK/MEKATRONIKK VED UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG Ref. 9/08 Ved Universitetet i Agder er det ledig

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

LSUs forslag til handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2010-2014

LSUs forslag til handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2010-2014 LSUs forslag til handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2010-2014 Innledning Høgskolen i Telemark (HiT) er pålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre

Detaljer

Sørlandet som studiested. Sørlandet som studiested

Sørlandet som studiested. Sørlandet som studiested 1 2003 Kontaktpersoner ved Agderforskning: Seniorrådgiver Harald Furre Rådgiver Rune Jamt Forsker Gjermund Haslerud 2 2003 UTVALG Spørreskjema ble sendt til; 1400 Personer som avslo studieplass ved HiA

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Etterundersøkelsen januar 2006

Etterundersøkelsen januar 2006 22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37

Detaljer

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Kompetanseutfordringene i Nord-Norge Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008 Størrelse ~ 1200 studenter 17 % utenlandske studenter fra 25 ulike nasjoner (spesielt Russland og Kina) Antall ansatte:

Detaljer

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innledning

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innledning Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Innledning Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Innledning Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 2 Innhold Kursets tema Bakgrunn

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG

Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG Strategigruppa 2010-2014 OPPSUMMERING FOR AVDELING FOR TEKNOLOGISKE FAG Kvalitetsutvikling For å sikre kvaliteten på undervisningen benyttes korrigerende tiltak basert på underveis- og sluttevalueringer

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Rektor, viserektorer og direktør 4 Dekan 2 2 Instituttleder 7 5 Andre ledere på fellesnivå 3 3

Rektor, viserektorer og direktør 4 Dekan 2 2 Instituttleder 7 5 Andre ledere på fellesnivå 3 3 Handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2013-2014 Innledning Høgskolen i Telemark (HiT) er pålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Temadag - NTP Food for Life 20. april 2010 Seniorrådgiver Lars Krogh koordinator regionale forskningsfond lkr@rcn.no Ett nytt virkemiddel som finner sin form de nærmeste årene

Detaljer

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder 2010 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Anne Kari Botnmark prosjektleder Målsettinger- pilotprosjekt teknologi Oslofjorden teknologiutdanning vil bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing?

Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Universitets- og høgskolesektoren: Kan sektoren arbeide slik at industrien er mindre avhengig av outsourcing? Rekruttering: hva er de unge opptatt av? Konjunkturer / Utdanning som regel i motfase - Etterspørsel

Detaljer

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Mobilisere til økt forskning i næringslivet Nasjonale strategier

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28.

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. oktober 2009 Er det en sammenheng mellom råvare- og ferdigvarekvalitet i høyere

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Inntakskvalitet 2012. Inntakskvalitet 2012

Inntakskvalitet 2012. Inntakskvalitet 2012 Tabell 1 % Mann -------------------------------------- 41 Kvinne ------------------------------------ 59 Totalt -------------------------------------- 100 Utvalgets størrelse ------------------- 990 Tabell

Detaljer

VTF Vedtekter. 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum

VTF Vedtekter. 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum VTF Vedtekter 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum VTF (Vassdragsteknisk Forum) er et faglig servicetilbud for Vassdragsteknisk Ansvarlige (VTA) og for personer som har Vassdragsfaglige arbeidsoppgaver.

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

HR - undersøkelsen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

HR - undersøkelsen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon HR - undersøkelsen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon 1 Litt om undersøkelsen Metode: Spørreskjema sendt på e-post til EBLs HR-nettverk Gjennomført januar og februar 2009 50 bedrifter/konsern

Detaljer

Faglig organisering og samarbeid

Faglig organisering og samarbeid Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26. Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013 Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.14 % Høgskolen i Nesna 661 555 615 960 1210 +26.04 % Høgskolen i

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansen består av Universitetet for miljøog biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold www.teknologi.no

Detaljer

Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård

Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård Høgskolen i Gjøvik ca. 2000 studenter teknologi media - helse HiG ING Avdeling for ingeniørfag IMT Avdeling for informatikk og

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Oslofjordalliansen - Pilotprosjekt teknologi. Budsjettforslag 2010 UTKAST til styringsgruppen 13. okt

Oslofjordalliansen - Pilotprosjekt teknologi. Budsjettforslag 2010 UTKAST til styringsgruppen 13. okt Oslofjordalliansen - Pilotprosjekt teknologi Budsjettforslag 2010 UTKAST til styringsgruppen 13. okt 1. Bakgrunn Pilotprosjekt teknologi er opprettet august/september 08 etter styresak i Oslofjordalliansens

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

STYREMØTET DEN 28.11.12

STYREMØTET DEN 28.11.12 S T Y R E S A K # 14/12 Vedrørende: STYREMØTET DEN 28.11.12 ANALYSE AV OPPTAKET FOR STUDIEÅRET 2012/13 Forslag til vedtak: Styret tar statusrapporten om opptaket for studieåret 2012/13 til orientering.

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Hovedmål og delmål. Hovedmål: utvikle høgskolens rolle som aktør i forskningsbasert regional næringsutvikling

Hovedmål og delmål. Hovedmål: utvikle høgskolens rolle som aktør i forskningsbasert regional næringsutvikling Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs Interimstyre: Alf Holmelid, HiA Johan Pensgård, VA-f.kom. John Mjåvatn, AA-f.kom Per Kyrkjeeide, Innovasjon Norge Kristen Strat, Sydspissen og Agder IKT-senter Per Kristian

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK)

Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK) Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK) 1. Utdanningstilbud og studenttall 2. Forskning og eksterne aktiviteter 3. Oversikt over ansatte 4. Strategisk fokus HiBu ATEK Utdanningstilbud

Detaljer

Årsplan 2011 Målsettinger, prioriteringer og tiltak (fagstrategitiltak ikke i denne )

Årsplan 2011 Målsettinger, prioriteringer og tiltak (fagstrategitiltak ikke i denne ) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Årsplan 2011 Målsettinger, prioriteringer og tiltak (fagstrategitiltak ikke i denne ) september 2010 desember 2011 GRENSESPRENGENDE Kjemisk institutt skal fremme

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling Seminardag TFoU 5 mars 2013 Sigmund Kvernes Direktør regional utvikling SINTEF og styremedlem TFoU Et kunnskapsbasert Norge regional fokus

Detaljer

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK.

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad 19.3.2015 2 INNHOLD 1) Høgskolen i Gjøvik: Studietilbud 2015. 2) Y-vei ved Høgskolen i Gjøvik 3) Andre Y-veitilbud

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Organisering - styring

Organisering - styring Organisering - styring Ansatt rektor, ekstern styreleder, fem ansatte dekaner. Tre studiesteder Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (970 studenter) Avdeling for helsefag (615 studenter) Avdeling

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør

Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør VA-divisjonen Region Innlandet Næringslivsringen 2 aktuelle

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i ingeniørfag - HiØ Maskin Industriell design UMB Maskin Prosess, Produktutvikling Energi Akvakultur i ingeniørfag

Detaljer

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret

Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Det femårige masterstudiet i klinisk ernæring flytting av studiestart fra vårsemesteret til høstsemesteret Til: Det medisinske fakultet ved studiedekan Kristin Heggen Fra: Avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND

MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND HVA SKAL JEG SNAKKE OM I DAG? Utdanning til yrker på havet videregående skole teknisk fagskole høgskoleutdanning etterutdanning og

Detaljer