UiA - Faculty of Engineering & Science Technology Studies & Research

Transkript

1 UiA - Faculty of Engineering & Science Technology Studies & Research

2 Dette er det mange som ikke vet om Agder: Direktør Erling L. Hellum er Norges nest største eksportregion med en fastlandseksport på over 40 milliarder i 2007 er den region med desidert størst eksportvekst i 2007 (30%) ligger på gründertoppen i Norge (ca 2800 nyetableringer i 2007) har stor aktivitet innen FoU (stort antall skattefunnsaker og IFU/OFU-kontrakter) Hordaland Agder Rogaland Møre og Romsdal Vestfold Telemark Nordland Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Akershus Oslo Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Troms Finnmark nhs - Næringsrettet høgskolesatsing ( ) VRI - Virkemidler for regional FoU og innovasjon ( ) 2 Per Kristian Egeberg

3 Sørlandet: Key Industrial Areas Offhore Industry Processing Industry EYDE Renewable Energy Industry ICT Industry Public Sector Research Institutes 3

4 NODE NODE ART Project 4

5 Established Ph.D. programmes. 20 Master programmes. Approximately 100 Bachelor programmes and other courses students 810 employees 5

6 Faculties: Health and Sport Fine Arts Humanities and Education Economics and Social Sciences Engineering and Science 6

7 Nye Kampus Grimstad for 2500 studenter står ferdig i Kampusen blir på kvm pluss studentboliger, barnehage og med teknologipark som nabo. Finansieres og bygges av Ugland eiendom, husleie dekkes innenfor eksisterende driftsbudsjett. Utstyrbevilgning i 2009/10? Kampusprofil: - teknologiutdanninger - helsefagutdanninger - øk/adm utdanninger - lærerutdanninger - nye kombinasjonsstudier Denne teksten 7 redigeres i 'Topptekst

8 April 11,

9 April 22, % 9

10 Jenter & Teknologi 10

11 Faculty Board Faculty of Engineering & Science Director Dean Faculty Administration HR, Accounting,. Education Services Research Services IT Technology & Services Faculty Management Team Strategy & Quality Assurance External Relations & Student Recruitment Dep. of Mathematical Sciences Dep. of Natural Sciences Dep. of Engineering Sciences Dep. of Information and Communication Technology About 1600 students, 250 courses 6 BSc, 3 MSc, and 2 PhD programmes 200 employees (incl over 50 PhDs students) 11

12 PhD in Technology PhD PhD Mobile Communications Mechatronics 2010 Indøk MSc - Teknologi Data Mechatronics MSc MM Business Adm. Data/IKT Mechatronics Multi Media BSC - linje Bygg BSC - Ingeniørfag Data Elektro Maskin BSC MM BSC - program Bygg design Data/IKT Electronics Elkraft Mecha tronics Fly teknikk Multi Media kjøretøy 12

13 Status: Organisering av studier Kandidater med formell kompetanse for opptak - Generell studiekompetanse + fordypning i realfag - Fagskole (noen BSc-studier) -Realkompetanse - Y-veien (noen BSC-studier) - Luftkrigsskolen (BSc Fly) Rekrutteringsstudier for kandidater som mangler formell kompetanse TRES (integrert i treårig bachelorstudium) Realfag og teknologi (ett semester, oppstart januar) Forkurs (to semestre, oppstart august) Bachelor (BSc) Byggdesign (tidligere høgskoleingeniør) Bachelor (BSc) Fornybar energi (tidligere høgskoleingeniør) Bachelor (BSc) Fly (tidligere høgskoleingeniør) Bachelor (BSc) Mekatronikk (tidligere høgskoleingeniør) BSckandidater fra andre studiesteder Mastergradsmuligheter (2 år) for alle våre bachelorkandidater, ved andre universiteter i Norge eller utlandet Master Industriell økonomi og informasjonsledelse (tidligere sivilingeniør) Under planlegging: Master Konstruksjonsteknikk (tidligere sivilingeniør) Master Mekatronikk (tidligere sivilingeniør) Under planlegging: PhD Ingeniørvitenskap (mekatronikk) (tidligere Dr-grad) 13

14 Strategiplan for institutt for ingeniørvitenskap Institutt for ingeniørvitenskap har til oppgave å organisere UiAs virksomhet og utvikling innen fagområdene som er knyttet til våre ingeniørstudier i bygg, energi, fly og mekatronikk, samt et medansvar innen industriell økonomi og informasjonsledelse (sammen med Institutt for arbeidsliv og innovasjon). Instituttet har også ansvar for rekrutteringsstudier og for gjennomføringen av fellesfagundervisningen for hele ingeniørutdannelsen. Innhold: Innledning og sammendrag Målsetninger hovedmål Målsetninger - delmål Vedlegg Mandat for instituttråd Medlemmer av instituttråd Status bemanning Viktige FoU-prosjekter Status: Organisering av fagmiljø og FoU Status: Organisering av studier Vurdering av studieportefølje Handlingsprogram i ni punkter: -Etablere PhD-studium i ingeniørvitenskap, (mekatronikk) -Etablere mastergradsstudium i konstruksjonsteknikk -Bedring av bemanningssituasjonen -Studiemiljø -FoU -Oppgradering av laboratorier -Samarbeid og internasjonalisering 14

15 Innledning og sammendrag Innledning Dette dokument har ikke til hensikt å være et fullstendig strategiplandokument for den del av UiAs virksomhet som administreres av institutt for ingeniørvitenskap. Ansvar for de fleste slike prioriteringer tilligger høyere forvaltningsnivåer ved UiA. Derimot er dokumentet ment å være en klargjøring av de hovedfokus og prioriteringer som instituttet velger, innen de fullmakter som instituttnivået er gitt. Dokumentet har dermed et todelt mål dels å konkretisere hvordan ovenfra gitte bestemmelser effektueres på utøvende nivå dels å gi dette utøvende nivås innspill til de strategi- og budsjettmessige prosesser som håndteres av ovenforliggende nivåer ved UiA. Sammendrag Basert på en konkretisering av hvilke av universitetets mange samfunnsoppdrag vi særlig skal fokusere på, samt en statusvurdering av våre aktiva, fremkommer et handlingsprogram i ni punkter for hva som skal være hovedfokus for vårt arbeid i kommende periode. To av disse punktene omhandler oppstart av hhv master mekatronikk og revidert bachelor i fornybar energi, som begge er iverksatt (men som fortsatt krever oppfølgning). Øvrige syv punkter omhandler (se eget kapittel for detaljer): 1. Etablere PhD-studium i ingeniørvitenskap, med hovedfokus på mekatronikk 2. Etablere mastergradsstudium i konstruksjonsteknikk 3. Bedring av bemanningssituasjonen 4. Studiemiljø 5. FoU 6. Oppgradering av laboratorier 7. Samarbeid og internasjonalisering 15

16 Målsetninger - hovedmål Hovedmål 1. Vi utdanner dyktige ingeniører for Norges nåværende og fremtidige behov. 2. FoU-virksomhet er sentral i alle våre fagmiljø. 3. Vi bidrar til å utvikle vår egen region, gjennom kompetanseutvikling og -spredning. Disse hovedmålsetninger er selvfølgelig ikke unike for vårt institutt, men er kun et konsentrat av det oppdrag som er gitt universitetet gjennom lovgivningen, og som er konkretisert i UiAs strategiplan. Grunnen til at de likevel tas med her, er at vi innser at vårt institutt ikke har kapasitet til fullt ut å oppfylle hele universitetets samfunnsoppdrag, og dette er de deler av samfunnsoppdraget som vi anser det viktigst å fokusere vårt arbeid mot. Med de konsentrerte formuleringer som er uttrykt i ovenstående tre hovedmål, kan vi holde et klart fokus i hva som i denne periode anses viktigst for oss. I arbeidet mot å nå disse tre hovedmål, har vi konkretisert delmål for vårt arbeid innen temaene bemanning, studier, FoU, laboratorier, samt samarbeid og internasjonalisering. 16

17 Målsetninger - delmål Bemanning: Vår stab har til oppgave å medvirke til at undervisning blir gitt på alle nivå i ingeniørstudiene, basert på kompetanse som kontinuerlig utvikles gjennom FoU-virksomhet. Alle ansatte erkjenner viktigheten av det samlede fagmiljø, og bidrar til utvikling av alle deler av det. Ved rekruttering skal både faglig kompetanse og undervisningsglede tillegges avgjørende vekt. Samtidig er det viktig at bemanningen er stor nok og riktig sammensatt for at instituttets oppgaver kan ivaretas, og at hver enkelt ansatt gis arbeidsbetingelser og utviklingsmuligheter som er stimulerende. Studier: Våre studier skal til enhver tid reflektere behovet til næringsliv og offentlig forvaltning i regionen. Samtidig er det viktig å innse at ingeniørbransjen er konjunkturutsatt, og at fagmiljø kan bygges ned men ikke lar seg bygge opp i takt med raske markedssvingninger. Vi har derfor ansvar for å ivareta kompetanse som anses viktig for nasjonen på lengre sikt, også i tider der enkelte fag er mindre etterspurt. Alle ansatte erkjenner at ingeniørutdannelsen er vårt hovedprodukt. Hver enkelt bidrar til at studentene trives, ved at alle studenter gis oppmerksomhet, faglige utfordringer og støtte, i et godt sosialt miljø. Ved å tilby et studiemiljø som er utfordrende og samtidig trygt, bygges vårt rennomé som studiested og derigjennom styrkes studentrekrutteringen. FoU: FoU-virksomheten har til hensikt å bringe og holde vår samlede kompetanse på nasjonalt nivå innen alle fagfelt, og på internasjonalt nivå innen enkelte faglige spissområder. For å nå dette mål er det viktig både med individuelt engasjement og forskerglede, og med ansvarsfølelse for institusjonens totale utvikling. I erkjennelse av at vår organisasjon er liten, og finansieringssystemet utilstrekkelig, må alle ansatte søke å bidra til finansiering fra eksterne kilder, og til oppbygning av et godt fagmiljø. Herunder er det viktig at rutinerte forskere inkluderer kolleger som ikke er forskningsaktive, i sin virksomhet. Slik blir vår organisasjon en lærearena for alle. Institusjonen bidrar på sin side ved best mulig å tilrettelegge for FoUvirksomhet for den enkelte. Laboratorier: Laboratoriene står i sentrum for FoU og undervisning innen våre fag. Det er derfor viktig at laboratoriene holdes oppdatert med utstyr, kompetanse og materiell. Dette er økonomisk krevende, og alle ansatte har medansvar for laboratorienes utvikling og finansiering. Det er ønskelig at laboratoriene tar oppdrag for næringslivet, i den grad dette bidrar til kompetanseoppbygning. Dette krever noe bemanning ut over det som kreves til undervisning og FoU. Samarbeid og internasjonalisering: For å nå målene innen både FoU og undervisning er det nødvendig å samarbeide med regionens næringsliv og offentlige forvaltning, men også med nasjonale institusjoner og med internasjonale fagmiljø. Det inngås formelle avtaler med viktige samarbeidsinstitusjoner, men det er viktig å innse at samarbeid er operativt først når det er forankret i enkeltmenneskers engasjement. For fagmiljøet er det derfor viktig at institusjonen stimulerer personlig kontaktnett og aktivitet. Studentene stimuleres til samarbeid med regionalt næringsliv gjennom prosjektarbeid for bedrifter og offentlig forvaltning, og det tilrettelegges for internasjonalisering gjennom opprettelse av rasjonelle ordninger for at deler av studiet kan tas ved 17

18 Status: Organisering av fagmiljø For å organisere det faglige arbeid på instituttet er det opprettet tre faggrupper. Alle ansatte ved instituttet er organisert i en av disse faggrupper. Møtene i faggruppene er imidlertid åpne, og alle ansatte kan fritt delta på møter i andre faggrupper enn sin egen, når dette har interesse for den enkelte. Faggruppene har et hovedansvar for FoU-aktivitetene, herunder å samordne virksomheten, prioritere ressursbruk, søke finansiering og samarbeid, samt å rekruttere, motta og tilrettelegge for nye medarbeidere. Et viktig fokus i samordningsansvaret er å medvirke til at ansatte med liten forskererfaring trekkes med i pågående FoU-aktiviteter. Faggruppene vil også være sentrale medspillere for studiekoordinatorene i spørsmål knyttet til organisering av studiene. Instituttråd - Mandat - Møteplan - Medlemmer - Referater Faggruppe FEN Fornybar energi -Status bemanning -Medlemmer -FoU-prosjekter -Laboratorier -Møteplan -Referater Faggruppe KPD Konstruksjon, plan og design -Status bemanning -Medlemmer -FoU-prosjekter -Laboratorier -Møteplan -Referater Faggruppe MEK Mekatronikk -Status bemanning -Medlemmer -FoU-prosjekter -Laboratorier -Møteplan -Referater 18

19 Status: Organisering av studier Kandidater med formell kompetanse for opptak - Generell studiekompetanse + fordypning i realfag - Fagskole (noen BSc-studier) -Realkompetanse - Y-veien (noen BSC-studier) - Luftkrigsskolen (BSc Fly) Rekrutteringsstudier for kandidater som mangler formell kompetanse TRES (integrert i treårig bachelorstudium) Realfag og teknologi (ett semester, oppstart januar) Forkurs (to semestre, oppstart august) Bachelor (BSc) Byggdesign (tidligere høgskoleingeniør) Bachelor (BSc) Fornybar energi (tidligere høgskoleingeniør) Bachelor (BSc) Fly (tidligere høgskoleingeniør) Bachelor (BSc) Mekatronikk (tidligere høgskoleingeniør) BSckandidater fra andre studiesteder Mastergradsmuligheter (2 år) for alle våre bachelorkandidater, ved andre universiteter i Norge eller utlandet Master Industriell økonomi og informasjonsledelse (tidligere sivilingeniør) Under planlegging: Master Konstruksjonsteknikk (tidligere sivilingeniør) Master Mekatronikk (tidligere sivilingeniør) Under planlegging: PhD Ingeniørvitenskap (mekatronikk) (tidligere Dr-grad) 19

20 Vurdering av studieportefølje Status Studieporteføljen på instituttet anses på en god måte å reflektere behovet i regionalt næringsliv. Denne slutning kan bl a trekkes på grunnlag av den interesse bedrifter i regionen viser for å ansette våre ferdigutdannede kandidater, og for å tilby prosjekter til studenter under utdannelse. Bachelorstudiene rekrutterer også svært godt. Høsten 2008 tok vi opp ca 250 studenter til våre studier som har et samlet rammetall på 220. Alle våre bachelorstudier er fulle, men bare mekatronikk ble vedtatt ikke lagt ut på restetorget. Overbookingen av samtlige studier gjøres primært for å dekke inn inntektstap ved at andre studier ved fakultetet ikke fylles opp. Fagmiljøet diskuterer likevel i hvilken grad dette virkelig er god økonomi. Motargumentet mot denne praksis er at dersom man fjernet de svakeste studentene, ville man få bedre tid til oppfølgning av de resterende, og dermed kan man høyne gjennomføringsgraden. Masterstudiet i Indøk er igjen på det nærmeste fullt, med 27 studenter til 30 plasser. Dette er en ventet, men likevel gledelig utvikling etter et par år med dårligere opptak. Masterstudiet i mekatronikk startet opp høsten Studieplassene er ikke fylt opp, men med tanke på bemanningssituasjonen og viktigheten av at første kull med studenter blir godt ivaretatt, anses dette å være en fordel. Vi har mottatt mange signaler fra kandidater som ønsker å begynne på studiet, men som ikke ønsker å være prøvekaniner i første kull. Høsten 2009 ventes derfor studiet å være fullt. Basert på en vurdering både av studentrekruttering og næringslivets behov målt på etterspørselen etter ferdigutdannede ingeniører, konkluderer vi altså med at alle våre studier er riktige og ønskede. Dette er ikke til hinder for at vi fortsatt søker å optimalisere gjennomføringen av våre studier, bl a vha samordning. Utviklingsplaner Opprettelse av en PhD-grad i mekatronikk er vedtatt av universitetsstyret, og er vår første prioritet. Instituttrådet har deretter vurdert en mastergrad i konstruksjonsteknikk til å være den satsning som bør ha høyest prioritet innen disse fagområder. Denne prioritering fremkommer i hovedsak av to årsaker: For det første er slike kandidater sterkt etterspurt både av NODE-industrien og av bygg- og anleggsindustrien i regionen, og vil dermed imøtekomme etterspørselen fra de to største industrisektorene i regionen. (Senest denne høst har NODE-industrien påpekt overfor UiA, at slik kompetanse er mangelvare i regionen og at slikt studium derfor etterlyses.) For det annet vil slik mastergrad rekruttere studenter fra bachelorstudiene i både bygg og maskin/mekatronikk, som er de av våre bachelorstudier som i særklasse har flest studenter. God studentrekruttering burde dermed være sikret. 20

21 Handlingsprogram, side 1 av 3 I instituttrådets møte 10. des 2007 ble vår strategi behandlet. Her ble vedtatt å fokusere vårt arbeid om følgende fem punkter: 1. Etablere PhD-studium i ingeniørvitenskap, med hovedfokus på mekatronikk Status: Universitetsstyret har vedtatt slikt arbeid igangsatt, og bevilget kr ,- til satsningen i Dessuten har departementet bevilget 3,3 mill NOK til innkjøp av utstyr. Staben har inntil nå vært fullt opptatt med å igangsette mastergradsstudiet, og har i liten grad hatt kapasitet til å forsere forberedelsen for PhD-graden. Imidlertid er Audhild Vaaje allokert til å arbeide med den administrative oppfølgning. Dette er et viktig grep som sikrer kvalitet og fremdrift i arbeidet. Når de tre utlyste faglige stillinger er besatt, har vi bedre kapasitet til å forsere arbeidet. Investeringsmidlene vil i sin helhet bli benyttet i 2008, og laboratoriet får med dette en hardt tiltrengt fornyelse. 2. Etablere mastergradsstudium i konstruksjonsteknikk Status: Satsningen er forankret i fakultetets strategiplanarbeid, og hos UiA sentralt gjennom drøftinger bl a med viserektor for undervisning og viserektor for forskning. Den er også en vesentlig del av fakultetets høringsuttalelse til det sentrale studieporteføljeutvalgs innstilling. Planlegging av struktur og samvirke med instituttets øvrige mastergrader er så smått igangsatt. Bemanningen er største hinder på veien mot igangsettelse. 3. Bedring av bemanningssituasjonen Status: Ved instituttet er i dag nedenstående stillinger under utlysning. Når disse er besatt, er vi minimumsbemannet for å utføre våre løpende oppgaver. Imidlertid er vi fortsatt svært sårbare, ved at vi ikke har noen beredskap for å håndtere sykdom, permisjoner eller gjennomføring av eksterne oppdrag. - Fellesfag: tre vitenskapelige (en språk, to realfag) - FEN: en vitenskapelig, to teknisk-administrative - KPD: to vitenskapelige - MEK: tre vitenskapelige (tilbud under godkjennelse til alle tre) - Institutt ING: en administrativ 4. Iverksette oppstart av toårig mastergradsstudium i mekatronikk (høst 2008) Status: Studiet ble igangsatt høsten Studieplassene er ikke fylt opp, men med tanke på bemanningssituasjonen og viktigheten av at første kull med studenter blir godt ivaretatt, anses dette å være en fordel. I september er studiet godt i gang, ihht planer og forventninger. Vi har mottatt mange signaler fra kandidater som ønsker å begynne på studiet, men som ikke ønsker å være prøvekaniner i første kull. Høsten 2009 ventes derfor studiet å være fullt. 5. Revisjon av bachelorstudiet i energi- og elkraftteknikk Status: Det reviderte studium ble igangsatt høsten 2008, og er i godt gjenge. Ikke alle nye fag er igangsatt, ettersom noen kommer først senere i studiet. På tross av at oppstart skjedde så sent at man ikke kunne dra full nytte av nyheten i sammenheng med studentrekruttering, startet nesten dobbelt så mange studenter på dette studiet høsten 2008, som på forgjengerstudiet i elkraftteknikk de senere år. 21

22 Handlingsprogram, side 2 av 3 Gjennom det arbeid som har foregått etter instituttrådets møte 10. des 2007, har videre følgende punkter fremkommet som viktige å arbeide mot: 6. Studiemiljø Grimstad har selvfølgelig betydelige kvaliteter som studiested, men vi innser at byen ikke øver samme tiltrekningskraft på studenter som de større byene gjør. Dersom vi skal hevde oss i konkurransen om studentene, må vi bygge rennomé for på noen områder å være bedre enn våre konkurrenter. Selvfølgelig må vi være gode på faglig kompetanse, men det er også våre konkurrenter. Det er helt essensielt at vi bygger videre på vårt rennomé som et lærested med nærhet og service for våre studenter. Dette gjøres bl a ved å: A. gi studentene undervisning i en mengde og med et servicenivå minst på linje med det vi tradisjonelt har gjort. Dette fordrer bl a at det kompenseres for store grupper ved bruk av studentassistenter B. at det er lav terskel mellom studenter og ansatte. Dette fordrer bl a at de faglig ansatte har tid til å håndtere studenters henvendelser. C. at vi bidrar til å bygge et godt og trygt studiemiljø, bl a ved gjennomføring av våre tradisjonelle ekskursjoner og ved at vi bidrar til studentenes aktiviteter i linjeforeninger osv. 7. FoU Vårt fagmiljø har tradisjonelt hatt ingeniørutdannelsen som sitt hovedvirke, og har ingen stor forskningshistorie. Nå er FoU-virksomheten imidlertid i ferd med å skyte fart. Vi har ansvar for noen større FoU-prosjekter i samarbeid med næringslivet, og enkelte i samarbeid med andre fakultet. (Se liste over våre primære prosjekter.) I tillegg avgir vi forskningskapasitet til noen større prosjekt som styres utenfor vårt institutt, bl a NODE Art og ParAbel. Primære tiltak er å øke FoU-kapasiteten og -aktiviteten ved å : A. bemanne riktig, slik at forskere kan bruke mer av sin arbeidstid tid til å forske fremfor å administrere B. kreve/motivere til at erfarne forskere trekker ikke-forskningsaktive kolleger med i sin forskning C. bli bedre på å utnytte kilder til ekstern finansiering, ved formalisere samarbeidsprosjekter med næringsliv og offentlig forvaltning, samt å lage flere og bedre søknader om slik finansiering D. bli bedre på prosjektledelse, slik at igangsatte prosjekter leverer og ferdigstiller ihht planer E. øke publiseringsgraden i kanaler som gir økonomisk uttelling (samt faktisk å registrere slik publisering i forskdok) 22

23 Handlingsprogram, side 3 av 3 8. Oppgradering av laboratorier Mye av vårt laboratorieutstyr er gammelt og utdatert (utstyr som er i jevnlig bruk bærer fortsatt merking både fra AID og SØTS). Ved innflytting på ny campus får vi nye fleksible lokaliteter, og dette er en god motivasjon for også å fornye utstyrsparken. Primære tiltak for å fornye laboratorieutstyret er å: A. konkretisere med behovsanalyser og utstyrslister også ut over hva vi kan forvente å få på kort sikt. Dette er viktige innspill til UiAs budsjettprosess B. utnytte samarbeidsprosjekter med andre parter helt ned på bachelorprosjektnivå, slik at eksterne parter ser seg tjent med å investere i utstyr hos oss C. bli bedre på å utnytte kilder til ekstern finansiering, ved å formalisere samarbeidsprosjekter med næringsliv og offentlig forvaltning, samt å lage flere og bedre søknader om slik finansiering 9. Samarbeid og internasjonalisering Graden av samarbeid nasjonalt og internasjonalt økes ved å: A. stimulere til utveksling med næringslivet gjennom deltidsansettelser av våre ansatte i bedrift, og tilsvarende deltidsengasjement av ansatte fra næringslivet i vårt fagmiljø (herunder søke ekstern finansiering for sistnevnte). B. stimulere ansatte til internasjonal nettverksbygging gjennom utnyttelse av bl a Erasmus-stipendene C. tilrettelegging for og rasjonalisering av studentutveksling, bl a ved at hvert studieprogram lager pakkeløsning for utveksling med 2-3 utenlandske universiteter, primært innenfor EU. 23

24 Vedlegg Heretter følger kun vedlegg til foregående dokument. Alle disse vedlegg er det linket til i det foregående. Vedleggsliste: Mandat for instituttråd Medlemmer av instituttråd Status bemanning Viktige FoU-prosjekter 24

25 Vedlegg: Mandat for instituttråd Fakultetsstyret er universitetets laveste beslutningsnivå. Formelt sett er dermed instituttråd kun et rådgivende organ, men i kraft av delegasjon vil rådet likevel ha betydelig myndighet. Det forventes lojalitet til de beslutninger rådet tar. Følgende arbeidsmål for virksomheten ble vedtatt av Instituttrådet 10. des 2007: Instituttrådet er fagmiljøets fremste organ for diskusjon og rådgivning til ledelsen i alle spørsmål vedrørende undervisning, FoU, formidling og markedsføring/rekruttering innenfor instituttets virksomhetsområder. Herunder påligger det instituttrådet å være aktivt i strategiprosessen. Instituttrådet skal forholde seg nært til de enkelte studieråd og faggrupper, og samordne, prioritere og fremme innspill og interesser fra dem når dette ansees å tjene instituttets interesser. Instituttrådets virksomhet skal være transparent, og informasjon om denne virksomhet skal bekjentgjøres for fagmiljøet. Instituttrådet har medansvar for at den faglige virksomhet ved instituttet formidles til omverdenen på en samordnet, klar og informativ måte. Tilbake 25

26 Vedlegg: Medlemmer av instituttråd Instituttleder Rein Terje Thorstensen Faggruppeleder Fornybar energi Faggruppeleder Konstruksjon, plan og design Faggruppeleder Mekatronikk Ole-Morten Midtgård Tom Lassen Geir Hovland Studiekoordinator Rekrutteringsstudier Morten Brekke Studiekoordinator BSc Bygg Studiekoordinator BSc Fornybar energi Studiekoordinator BSc Fly Studiekoordinator BSc Mekatronikk Rita Ditlefsen Henrik Kofoed Nielssen Paul Arentzen Jan Henriksen Studiekoordinator MSc IndØk Studiekoordinator MSc Mekatronikk Arne Isaksen Kjell Gunnar Robbersmyr Tilbake 26

27 Vedlegg: Status bemanning, side 1 av 2 Generelt Bemanningen på instituttet er formelt av kategoriene vitenskapelig ansatte (undersvisning og FoU) og teknisk administrative (labansatte), men i den daglige drift inngår disse på lik linje i faggruppene og omtales med samlebegrepet faglig ansatte. Labansatte har også betydelige oppgaver innen undervisningsstøtte og selvstendig undervisning. Denne trenden har blitt forsterket gjennom de senere år. Vår undervisning er dessuten basert på utstrakt bruk av studentassistenter. I inneværende år har slikt engasjement blitt minimalisert for å bringe budsjettet i balanse. Dette rammer kvaliteten på den undervisning som gis. I noen grad er mangelen på studentassistenter kompensert for ved at labansatte gjør disse oppgaver. Dette har igjen medført at viktige oppgaver på laboratoriene ikke blir gjort. Da pålegget om redusert bruk av studentassistenter kom, ble dette basert på en antakelse om at det var ubenyttet kapasitet hos PhD-kandidater. Dette er ikke tilfelle på vårt institutt, og denne praksis kan ikke videreføres. Instituttet har til nå vært helt uten administrativ hjelp, ut over de faglig ansatte som har administrative tilleggsverv. Dette er ikke en holdbar situasjon. Viktige administrative oppgaver som tilligger instituttet er forsinket, og andre utføres ved at vitenskapelig ansatte gjør disse oppgaver. Dette er ikke rasjonell bruk av ressursene. Utlysningstekst for administrativ stilling ved instituttet er til godkjennelse i september, og vil bli utlyst umiddelbart. Etter sammenslåingen mellom tidligere fakultet for teknologi og fakultet for realfag, der flere administrative stillinger ble inndratt, merkes særlig mangel på kapasitet innen personalseksjonen på fakultetet. Det arbeid som utføres av personalseksjonen er eksemplarisk, men kapasiteten er for liten. Særlig er dette merkbart i et marked som etterspør ingeniørfaglig kompetanse i den grad at dersom det i det hele tatt er mulig å rekruttere kandidater til utlyste stillinger, må oppfølgningen fra vår side være tett og rask dersom deres interesse skal lede frem til ansettelse. Siste år har flere ansettelsesprosesser på instituttet blitt gjennomført takket være ekstraordinær innsats fra faggruppelederne på mekatronikk og fornybar energi. Fellesfag Institutt for ingeniørvitenskap har ansvar for fellesfagundervisningen for hele ingeniørutdannelsen ved fakultetet. Dette krever mye kompetanse innen realfagene, samt noe innen språk. Disse ansatte har ikke egen faggruppe, men er fordelt på de tre øvrige faggrupper, etter eget ønske. Etter avgang den senere tid, er vi i manko på ansatte innen disse felt. Utlysningstekst for stilling som lærer i engelsk primært for fag på videregående skoles nivå, er til godkjennelse i september, og vil bli utlyst umiddelbart. Flere stillinger innen realfagene vil følge etter. 27

28 For alle fagmiljø er bemanningen på et minimum, selv når alle planlagte stillinger er besatt. Dermed vil selv kortvarige fravær som ikke er planlagt, etterlate oppgaver ugjort. Dette gjør oss svært sårbare, særlig i forhold til undervisningen. Fornybar energi Vedlegg: Status bemanning, side 2 av 2 Faggruppen gir i hovedsak undervisning til bachelorstudiet i fornybar energi, men er også viktig bl a i mekatronikkstudiene. Den vitenskapelige stab er bredt sammensatt, og dette var noe av årsaken til den omlegging av studiet i fornybar energi som nylig er gjennomført. Dermed er kompetansen nogenlunde tilfredsstillende i forhold til behovet. Det er likevel ønskelig å styrke kompetansen innen elkraft. Tidsavgrenset professorstilling har nylig vært utlyst (AE-midler), men blir neppe bemannet nå, pga fravær av kompetente søkere. Ny utlysning i annen stillingskategori kan være aktuell. To stipendiatstillinger er nylig besatt, etter intens og målrettet innsats fra faggruppens leder. Faggruppen står i øyeblikket uten laboratoriebemanning, etter en fersk oppsigelse og en sykemelding. Dette er prekært, da slik bemanning skal støtte undervisningen både på energi, mekatronikk og data/ikt. Utlysningstekst for to stillinger er til godkjennelse i september, og vil bli utlyst umiddelbart. Dersom disse blir fylt, er laboratoriebemanningen tilfredsstillende. Konstruksjon, plan og design Faggruppen gir i hovedsak undervisning til bachelorstudiet i byggdesign. I tillegg vil dette være kjernekompetansen i det påtenkte mastergradsstudiet i konstruksjonsteknikk. Bemanningen er på et kritisk lavnivå, med tre av fire vitenskapelig ansatte innenfor AFP-alder. Utlysningstekst for to vitenskapelige stillinger innen konstruksjonsteknikk er til godkjennelse i september, og vil bli utlyst umiddelbart. Gjentatte forsøk på utlysning av tilsvarende har tidligere vist seg nytteløse. Statens vegvesen (SVV) Vegdirektoratet har nylig vedtatt å finansiere en 20% stiling for vitenskapelig ansatt i vegtekniske fag, og etter planen skal denne bemannes med en av de ansatte ved SVV Region sør. Labbemanning med to overingeniører på bygglab og en på maskinlab, er tilfredsstillende for dagens behov for undervisning og FoU. Mekatronikk Faggruppen gir i hovedsak undervisning til studiene i mekatronikk og fly. Faggruppen har vært underbemannet i forhold til oppstart av nytt mastergradsstudium. Tre stillinger er utlyst, og tre svært godt kvalifiserte kandidater vil bli tilbudt stilling etter tilsettingsutvalgets godkjennelse i september. Dersom disse takker ja til stillingene, er faggruppen godt bemannet ihht dagens behov. Dette er den eneste av faggruppene som har oppnådd tilfredsstillende engasjement av vitenskapelig ansatte i deltidsstillinger i næringslivet. Det arbeides med tilsvarende engasjement av næringslivets ansatte i deltidsstilling ved instituttet. Dette muliggjøres i første omgang gjennom VRI. Labbemanning med tre overingeniører ansees tilfredsstillende for 28 dagens behov. Tilbake

29 NB! Denne må kompletteres! HJELP!!! Vedlegg: Viktige FoU-prosjekter Prosjekt UiA-prosjektleder/-medarbeider Samarbeidsparter Beskrivelse End Use of Photovoltaic Technology Prosjektleder: Ole-Morten Midtgård Elkem Solar, NFR Node Art Prosjektleder: Hugh Middleton Prosjektmedarbeider: Hans Jørgen Bjelke-Mørch Dynamic modelling of offshore drilling equipment Prosjektleder: Geir Hovland Prosjektmedarbeider: Martin Choux, Morten Ottestad Aker Solutions, VRI Modelling of hydraulic actuators, plastic deformation of steel, safety tolerant control systems and heave compensation. KKS Prosjektleder: Stein Bergsmark SVV Vegdirektoratet ParAbel Prosjektleder: Morten Brekke Kunnskapsdepartementet Lavenergibolig Prosjektleder: Magne M Vaage Husbanken, Prosjektmedarbeider: Harald Marrable, Henrik Kofoed Nielssen, Jan Burgold Arkitekt Bengt Mikalsen Lean Construction Prosjektleder: Bo Terje Kalsaas Prosjektmedarbeider: Rein Terje Thorstensen Fakultet Øk/Samf, Skanska, Det nasjonale byggekostnadsprogram, Søkt AAUKF 2009 Pozzolantilsetning i betong Prosjektleder: Rein Terje Thorstensen Prosjektmedarbeider: Paul R Svennevig Elkem Materials, Søkt SKF 2009 Tilbake 29