Perioden fra 1893 til 1920 er beskrevet av Eugen Hole i et jubileumskrift fra Eugen Holes beskrivelse fra denne perioden er beholdt uendret.

Transkript

1

2 INNLEDNING Dette Jubileumsskriftet dekker en periode på 100 år. Perioden fra 1893 til 1920 er beskrevet av Eugen Hole i et jubileumskrift fra Eugen Holes beskrivelse fra denne perioden er beholdt uendret. For perioden har redaksjonen også benyttet jubileumsskriftet fra 1970 som hovedkilde, men beskrivelsen er noe forkortet og det er tatt med noen nye momenter fra For hele perioden fra 1945 til 1993 foreligger det protokoller fra Skotfoss Hornmusikks årsmøter. Alle disse protokollene er samlet i en bok. Redaksjonen vil få takke nylig avdøde Eugen Hole og alle sekretærene i Skotfoss Hornmusikk for det fyldige kildematerialet som ligger til grunn for dette jubileumsskriftet. Karl Elis Havenstrøm Reino Kverndokken Geir Larsen Vidar Almquist Ole Jonny Flohr

3

4 HORNMUSIKK PÅ SKOTFOSS Skotfoss har rike tradisjoner å se tilbake på, når det skal skrives beretning om Hornmusikk. Noen protokoller fra den første tid finnes ikke, men ved utarbeidelse av beretning i 1945, ble det foretatt en del intervjuer av eldre, aktive musikere, blant disse var også en som var med i den spede begynnelse i Det er med takknemlighet at en nu tenker tilbake på den begeistring de eldre musikere la for dagen når de rullet opp minnene fra sin tid i musikken. Beundringsverdig var det også å konstantere den overbevisende sikkerhet de viste ved å tidfeste de enkelte hendelser i musikkens historie, likeledes den hjelpsomhet de viste ved å tilveiebringe eldre fotografier. Ut fra disse intervjuer og ikke minst fotografiene, kan vi glede oss over den ualminnelige gode spireevne det lille frø fra 1893 har hatt betydning for hornmusikk og musikkmiljøet på Skotfoss. I året 1893 innkjøpte Skotfoss Bruk ved direktør Smidth de første horninstrumenter til en sekstett. Oskar Håkonsen var dens første dirigent. Denne sekstetten hadde sine øvelser på Røråsen, og delvis i hjemmene. De spilte til dans hver søndag, men etter en tid syntes guttene det ble for tungt å blåse og så dannet de en strykekvintett. I året 1898 reiste Håkonsen fra stedet, og så overtok den 17 år gamle Anton Halgreen, som senere fikk så stor betydning i musikklivet, sin første instruktørplass.

5

6 I denne tiden var det også dannet et korps på Solbakken, det var en 6-7 mann med en bergenser, Aksel Bariksten, som var instruktør. Vi har fått rede på at disse var blant medlemmene: Karl Hansen Elverhøi, Ole Bergjordet, Jens Lysnes. I 1899 kom også Hans Andersen, Eivind Reiersen og Richard Hansen til dette korps. Øvelsene holdtes i hjemmene. Programmet var gammel dansemusikk, vals, reilender osv. Forholdene i den tiden var små og noen finansiell støtte kunne ikke tenkes. Det ble arrangert turer til steder i Telemark, og musikken var med for å underholde om bord og spille til dans i land. Noen betaling var det ikke tale om; det var en ære å få være med gratis. Musikklue var innført som symbol, men ellers var de karene ikke meget snobbet; en blå busserull var mangen engang søndagsantrekk. Ved en anledning skulle disse to korps spille. Det traff seg at de kom fra hver sin plass og møttes på skoletomten. Det gjaldt nå å tai, for skulle de høre hvem som kunne blåse den andre ut. Det endte i hvert fall med atde senere sluttet seg sammen til et korps, Løveid Hornmusikk. Anton Halgreen var korpsets leder. Korpset er nå i bra gjenge, notearkivet vokser. Det gjelder å henge i, penger og atter penger må til. Vinteren var lang og trist på Skotfoss i den tid. På lokalet var det stadig noe av hvert, med utallige dansefester. En dansefest i den tiden var ikke begrenset av timer, hele natten gikk dansen og mange drammer gikk ned i musikernes tørre struper, og fra instrumentene kom toner som var hjerteskjærende. I ble korpset igjen oppløst. Halgreen fikk i stand et korps på Skotfoss og Andersen et på Solbakken. De spilte

7

8 Hver for seg en stund, men Andersen arbeidet iherdig og fikk korpsene sammensveiset igjen. Det ble nå et stort korps, og det ble nesten for sterkt til å spille til dans. De dannet derfor et strykeorkester innen korpset, med Halgreen som instruktør. Dette strykeorkesteret ble nå brukt til dansemusikk, og de ca 16 mann hadde som betaling 3 kroner kvelden. Det ble 18 ½ øre pr. mann. Det beviser at det var interesse blant gutten. De har i hver fall ikke hatt noen personlig fortjeneste var det streik på Skotfoss, og korpset tok en reise langs kysten til Stavanger. De ble populære der de kom og kastet på denne måte glans over Skotfoss-musikken. Det gikk nå jevnt fremover en tid. Øvelsene holdtes i kjelleren til Grandalen hotell med organist Bernhart Børresen fra Skien som dirigent. Instrumentene måtte medlemmene kjøpe selv. Større instrumenter ble innkjøpt av korpset. Det var ikke lang tid Børresen var dirigent, og Halgreen måtte overta igjen. Men da Halgreen selv måtte være med å spille, ble oppgaven for tung for ham, og etter en tid ble til dirigent ansatt Johs. Johannessen, Skien, som også har komponert den så populære Telemark Linjebataljons marsj. Marsjen ble skrevet i Johs Johannessen var født i 1885 og døde i Han var ofte på Gråtenmoen og så på øvelsene og hørte vel da på bataljonsmusikken spille. Resultatet ble denne marsjen, som senere ble brukt av Skotfoss Hornmusikk. Kongsberg Byorkesters musikalske leder, Rolf Andersen skrev om marsjen for stort janitsarorkester. Den ble første gang spilt i ny verson 27.mai 1980 foran regimentgården på Kongsberg. Samtidig ble notene overrakt regimentsjefen. Byorkesteret spilte den også inn som første nummer i radiokonsert. Marsjen blir nå brukt av Forsvarets musikkorps og er å betrakte som regimentsmarsj. Øvelsene tok nå til i Skotfoss Festivitetslokale og fra nå av heter korpset Skotfoss Hornmusikk, før var tittelen Løveid Hornmusikk. Nå går musikken mot sine høyder. Korpset teller over 20 mann, og alle er begeistret for det ene: musikk. Det kan med trygghet sies at Skotfoss Hornmusikk var et av Telemarks mest skolerte musikk-korps og det flinkeste i hele fylket. Korpset hadde nå sin glansperiode, men det varte ikke så lang tid; for det meldte seg bedre arbeidsmuligheter utenom stedet og medlemmene av korpset reiste etter hvert ut for å søke annet arbeide. Det endte med at det bare ble noen få mann igjen, som Halgreen overtok. Det kom etter hvert noen nye til, men korpset stoppet likevel opp. Så gikk det et år uten musikk på stedet, Larsen, som var det foregåendekorps trummeslager, måtte alene foran 1. Og 17.mai-togene med tromme. Dette ble en stor

9 skuffelse for folk på stedet at de ikke hadde musikkorps, og først nå forstår de hva det var ikke å ha musikk. For Anton halgreen, som intill nu hadde lagt for dagen stor interesse og innsats for musikklivet på Skotfoss, var nok skuffelsen aller størst. Hans arbeide md en og annen fornyelse de senere år, hadde vist seg ikke å være tilstrekkelig, derfor fødtes tanken som resulterte at han sammen med en del yngre menn ville forsøke å så korpset i gang igjen. Og nu, den 2.august 1920, foreligger den tilgjengelige protokoll fra musikken på Skotfoss.

10 SKOTFOSS HORNMUSIKK Flere av de som startet i korpset kom til å prege Skotfoss Hornmusikk i mange år fremover. Anton Halgreen dirigerte Skotfoss Hornmusikk i oppbyggingsfasen fram til I denne perioden ble det kjøpt en ny, men ganske billig instrumentbesetning. De mest minnerike turene gikk til Dalen i Telemark og til Langesund. I 1926 overtok Kristian G. Andersen som dirigent. Korpset hadde nå fått mange nye medlemmer og det nødvendig å skafe flere og bedre instrumenter. Dette ordnet korpset selv ved å arrangere et støre marked på Skotfoss. Skotfoss Hornmusikk får en god musikalsk utvikling under Kristian G. Andersen, Korpset får gode kritikker ved konserter og stevner. Reportoaret er imponerende med musikk av bla. Kreisler, Rosini, Grieg, Offenback, Verdi og Johan Svensen. Foruten å delta ved de tradisjonelle festdagene på Skotfoss holdes det konserter ute og inne og korpset deltar på årlig på Stevner og konsertturneer. Fra besetningen for 1931 går det fram at Skotfoss Hornmusikk har holdt 2 konserter i Larvik, 2 på Ulefoss, 1 i Skien og 3 på Skotfoss. Skotfoss Hornmusikk ble tidlig medlem av Telemark Fylkes Musikkforbund som ble startet i Johan Kristensen, som senere ble ordfører i Solum kommune, var formann i TFM i perioden

11

12 Kjell Johansen begynte i korpset i Han kom til å prege Skotfoss Hornmusikk og øvrig musikkliv på Skotfoss i 47 år. I 1936 sluttet Kristian G. Andersen sin første periode som dirigent og takstokken ble overtatt av William Olsen som ledet korpset frem til Høydepunkter fra denne perioden er medvirkning ved større idrettsarrangementer på Skotfoss som bla. Åpning av Skotfoss Stadion i I 1939 overtok Kristian G. Andersen igjen som dirigent. Rekruteringen til korpset var bra og det var god musikalsk framgang. I pinsen deltok Skotfoss Hornmusikk i et stevne på Kongsberg. Så kom krigåret Skotfoss Hornmusikk skulle dette året arrangere TMF s stevne på Skotfoss og alle korpsene i Telemark var påmeldt. Stevne skulle starte 2.juni, men krigsutbruddet 9.april kullkastet dette. På grunn av de ustabile forholdene ble øvelsene avbrutt straks etter krigsutbruddet. Øvelsene ble så smått gjennopptatt i 1943 med de få medlemmene som var tilbake på stedet. Arnt Bakken tok initiativet til dette og i 1944 var korpset i god framdrift. Det ble også holdt en konsert til inntekt for musikkpaviljong. Skotpfss Mannsangfforening og Sangforeningen Solstreif medvirket i denne konserten. Kort tid etter konserten måtte øvelsene avbrytes da en del av korpsets medlemmer måtte søke dekning. Styrets årsberetning fra 1944 avsluttes med et ønske om fred i Fra januar 1945 gjenopptok korpset sinne øvelser med Arnt Bakken som dirigent og når fredsbudskapet kom 7.mai, var Skotfoss Hornmusikk klare til innsats. Harry Masteflett skriver i styrets årsberetning fra 1945 følgende:

13

14 så kom da endelig dagen vi som vi hadde ventet på i 5 lange år. Klokken 3 om ettermiddagen blev det offentliggjort at krigen var slutt, og fra nu av fikk Skotfoss Hornmusikk hendene fulle. Det blev sendt bud etter guttene, og klokken 6 stilte vi opp og gikk parade i gatene, og folk sluttet seg til og efterhvert blev det et tog som man neppe har sett maken til på Skotfoss. Fredsåret ble travelt for Skotfoss Hornmusikk med 10 parader og konserter for hjemvendte krigsfanger og soldater, konserter i Skien, på klyve og på Herøya. Korpsets 25 års jubileum for reorganiseringen ble også behørig feiret. Anton Halgreen ble utnevnt til Skotfoss Hornmusikks første æresmedlem syneså ha vært et av de største årene i korpsets historie. I 1946 ble korpsets dirigent Arnt Bakken syk og Kristian G. Andersen startet sin tredje periode som dirigent for Skotfoss Hornmusikk. Korpset var medarrangør i TMF s musikkstevne i Skien og deltok ved avdukingen av bautaen over de falne fra 2. Verdenskrig ved Skotfoss Kirke. Fra 1947 startet styret anstrengelsene for å skaffe uniformer til korpset. Øvelsene og konsertaktivitetene var heller laber etter de intense årene Korpset trengte nye rekrutter. Kristian G. Andersen drev grunnopplæring med unge gutter. Det ble bestilt uniformer til K med en kassabeholdning på Kr De resterende midler ble skaffet til veie av Union Co, avd. 25, Solum Kommune og Skotfoss befolkning. Damegruppen ved Skotfoss Hornmusikk var spesielt aktive som pådrivere for å skaffe korpset uniformer. Uniformene ble en realitet i De nye uniformene synes å ha inspirert korpset

15

16

17

18 Til økt aktivitet. Bla. Ble 17.mai spillingen øket med barnetog i Melum. To avskotfoss Hornmusikks mest aktive medlemmer etter reorganiseringen, Jens Pettersen og Arnt Bakken, døde i Dette ble et tungt slag for korpset som nå gikk inn i en vanskelig periode med dårlig fremmøte til øvelsene og meget laber konsertaktivitet. Fra 1949 kan det bemerkes at dameforeningen overrakte korpset en meget dekorativ og stilig fane. Det er den samme fanen korpset samles under i utmerked seg ikke som et godt år musikkår, men året vil likevel bli stående som noe spesielt siden Kjell Johansen startet sin over 30 års lange karriere som korpsets dirigent. Arbeidsoppgavene først i 1950 årene dreide seg hovedsakelig om å skaffe til veie midler til å kjøpe instrumenter. Etter søknad fikk vi Kr fra Skotfoss Bruk og Kr fra Solum kommune. På grunn av dette kunne korpset gå til innkjøp av nye instrumenter i Vi vil nevne at Skotfoss Bruk opp gjennom årene har gitt korpset betydelige beløp. Det bekrefter det gode forhold mellom bedriften og musikklivet på Skotfoss. Ånden fra dir. Smidth s dager i 1893 er fremdeles levende, en moralsk verdi når korpset var i vanskelige tider. Etter invitasjon fra forbundet arrangerte vi sammen med korpsene i Skien TMF s 30 års jubileum. Vårt korps åpnet konserten i Skien med å spille Telemark Linjebataljonsmarsj.

19 I 1955 skjedde det en gledelig begivenhet for musikklivet på Skotfoss ved at Skotfoss Skolemusikk ble stiftet. Vårt mangeårige medlem og ilsjel, Eugen Hole, hadde brent for denne ideen i flere år og vi kan vel trygt si at han var arkitekten bak stiftelsen. Kristian G. Andersen var korpsets dirigent fram til Kjell Johansen overtok som dirigent i 1960 et verv han hadde frem til 1982 da han måtte slutte på grunn av sykdom. Hans fine lynne og musikalske egenskaper har ført til at mange i dag vil med takk huske alle de fine dagene de hadde sammen i Skolemusikken. I perioden frem til 1960 var forholdene varierende og preget av at eldre medlemmer etter hvert trakk seg tilbake og tilgangen på nye medlemmer ikke på noen måte kunne holde tritt med avgangen. Til tross for dette gjennomførte korpset de tradisjonelle arrangementer. Det ble stevnedeltagelse også i 1960 idet korpset deltok på stevne på Herøya. I 1960 ble det vendepunkt for korpset med hensyn til rekrutering idet 13 gutter fra skolekorpset ble tatt opp som medlemmer av korpset Vi kan vel trygt si at fra den tid og ffrem til i dag er hovedtyngden av rekruteringen kommet fra skolemusikken. Ved en tilstelning 1.mai 1962 ble Louis Elseth, Harry Havenstrøm, Joel Saamuelsen, Hjalmar Rund og Eugen Hole utnevnt til æresmedlemmer av korpset. Samme år deltok vi på stevne i Arendal. I 1963 og 1965 deltok vi på stevne i henholdsvis Porsgrunn og Rjukan.

20 I 1968 går det frem av beretningen at korpset var i stadig fremgang. For første gang påtok korpset seg å arrangere 17.mai da det ikke var mulig å få dannet komitè på stedet. På anmodning fra TMF s forbund arrangerte vårt korps sammen med forbundsstyre stevne på Skotfoss i I et strålende vær marsjerte 14 kors i tur og orden inn på skoleplassen. Ordfører Sigmurd Namløs hilste i velvalgte ord til stedet og musikerne. Hjalmar Rund og Kjell Johansen ble overrakt TMF s høyeste utmerkelse TELEKLANG. Hovedstevnet på søndag ble avholdt med parade i Skiens Gater og konsert i Brekkeparken. Tiden fra 1970 og frem til 1980 kan man si har vært en aktiv periode i korpsets historie ikke bare med tanke på det musikalske plan. Korpset trengte nye uniformer og instrumenter. For å skaffe penger begynte man med bingo i Skistredet i Skien (den gamleording-gården) som man holdt på med i flere år. Det krevde en kollosal innsats av hver enkelt medlem. I 1974 ble det for første gangarrangert pensjonisttreff på Folkets hus med 100 deltagere. Vi serverte lapskaus og kaker og god underholdning. Dette var så vellykket at det fra den dagen ble en tradisjon å avholde disse treffene i åren fremover. I 1975 var det amatørkorpsfestival i Skien og Skotfoss Hornmusikk var her med i arrangementskomiteen sammen med Telemark krets av NMF.

21

22 Ved sentrale forhandlinger i Oslo 1975 var vi så heldige å få kjøpt Frelsesarmèens lokale på Skotfoss. Finansieringen greide vi ved hjelpav Skotfoss Bruk og Skien kommune. Korpset hadde tidligere avholdt sine øvelser på Festiviteten og Folkets hus. Den innsats som ble gjort av medlemmene var fantastisk. Podiet ble fjernet, veggene platet og tapetsert. Det ble innrededet to toaletter, lagt inn vann og huset ble malt utvendig. Alt dette ble gjort på dugnad ved siden av at vi avholdt regelmessige øvelser. Etter langvarige diskusjoner ble det i 1976 endelig vedtatt at damer kunne bli md i korpset De to første kvinnelige musikere som ble tatt opp som medlemmer var Wenche Sundberg og Trine Lise Kverndokken. I 1977 kjøpte vi nye uniformer til Kr og instrumenter for Kr I det hele et aktivt 10-år i musikkens historie. Foruten de tradisjonelle arrangementer og stevner hadde vi konsertopptreden som det første korp i Ibsenhuset. Vi fikk også i oppdrag å spille på to landskamper i håndball i Skienshallen. Vi spilte også til underholdning på Telemark sentralsykehus psykiatriske avdeling, aldershjem og vi hadde flere oppdrag på Dagrudheimen. Høsten 1982 fikk vi den triste beskjeden at vår mangeårige dirigent, Kjell Johansen, måtte trekke seg som dirigent på grunn av sykdom. Jon Hobæk fra Skien ble ansatt som ny dirigent.

23 Telemark og Agder fylkenes musikkforbund arrangerte stevne i Brevik i 1983 Karl Elis Havenstrøm og Reino Kverndokken ble tildelt forbundets høyeste utmerkelse TELEKLANG for mangeårig innsats, Ikke bare i vårt korps men også i forbundet. Ved 60 års jubilèumet for Telemark og Agder fylkenes musikkforbund i 1984 fikk Skotfoss Hornmusikk igjen den store ære å arrangere åpning av stevnet på Skotfoss med etterfølgende stevnefest på Klosterskogen travbane. Dagen etter bl det avholdt parade fra EPA til Brekkeparken. Skotfoss Hornmusikk v/reino Kverndokken ledet paraden med forbundets fane. Vår dirigent, Jon Hobæk, hadde god forbindelse med musikkprofessor Hans Albert Schwartz fra Trier, den sydligste byen i Tyskland. Etter invitasjon reiste 26 musikanter med damer av sted den 26. August Etter en slitsom, men fin tur ble vi mottatt av det lokale korps der nede. Vi paraderte inn på festplassen med friske toner og holdt senere en fin konsert. Foruten sightseeing i Trier fikk vi med oss en tur tul Luxenbourg og tur med elvebåt på Mosel. Etter noen fine dager gikk turen hjem via Kiel med ferge til Oslo. I 1988 deltok vi på stevne i Kristiansand hvor vi overrakte Telemark og Agder fylkenes forbundsfane til vertskapet, musikkorpset Union. 24.september samme år døde vår mangeårige dirigent Kjell Johansen. Han ledet korpset i 32 år. Foruten å være dirigent i

24 De to korpsene på stedet var han mangeårig medlem og dirigent i sangkoret Solstreif. Korpset var representert ved begravelsen med fane og æresbevisninger. Sammen med New Life og Zoar holdt vi vår tradisjonelle Julekonsert. Til avsluttning spilte vi Melodi av Kjell Johansen for fullsatt stående forsamling. Høydepunktet i 1989 var en 10dager tur til Saalbach i Østerrike. Etter overnatting på Petter Wessel og i Kassel i Tyskland hadde vi fem dager til rådighet i Saalbach. Under oppholdet hadde vi sightseeing til blant annet Ørnerede, Gross Clockner og Salzburg. Vi spilte i gatene i Saalbach og holdt konsert utenfor hotellet det vi bodde. Under Inge Kåre s ledelse var det en fornøyelse å spille for så stort publikum. Den største og morsomste opplevelsen var da vi spilte i Zell am See hvor publikum klappet og danset i gatene; en opplevelse vi sendt vil glemme. Turen hjem gikk via Bad Kisinger, Rothenburg, Hamburg, Fredrikshavn, Skotfoss. Østen 1990 overtok Inge Kåre Andersen som dirigent for et år da Jon Hobæk hadde søkt permisjon. Perioden har ikke vært preget av noen store begivenheter, men korpset har allikevel vært aktivt. Foruten de tradisjonelle oppgaver har korpset avholdt flere konserter blant annet i Gulset kirke sammen med trekkspillklubben og Trombonelauget, og i Skotfoss Kirke i forbindelse med kirkens 90 års jubileum. Spilte i fakkeltog ved den offisielle åpningen av den nyrestaurerte Festiviteten tilhørende Skotfoss revyteater. Deltatt på Julekonsert,

25

26 Arrangementer i Brekkeparken, likeledes ved markensdagene på Skotfoss som Skolemusikken arrangerer. I forbindelse med en tradisjonell årsfest i 1991 ble Karl Elis Havenstrøm og Reino Kverndokken utnevnt til æresmedlemmer av korpset. Et problem som oppsto i 1990 var at samtlige voksne korps i Skien mistet den kommunale støtten. For å forsøke å skaffe penger til korpsets drift har vi blant annet arrangert Bier-Stube aftener, vasket nybygde leiligheter, pakket brusflasker i kartonger på terminalen til Ringnes. I 1992 feiret Skien Telemarkskanalen 100 års jubileum. På anmodning for å markere dette på Skotfoss arrangerte korpset bryggedans på Løveid med ca. 500 mennesker til stede, en stor suksess. I de fleste år etter 1945 har korpset vært så heldige å ha en dameforening som har støttet oss på alle måter, ikke minst økonomisk. Til slutt vil korpset takke for det fine samarbeidet vi har hatt med stedets foreninger og for den støtte stedets befolkning har gitt oss gjennom 100 år.

27 Følgende har fått Telemark Fylkes Musikkforbunds 25 års medalje: Louis Elseth Eugen Hole Arne Halvorsen Kristen Masteflet Joel Samuelsen Hjalmar Rund Harry Havenstrøm Kjell Johansen Hans Strand Karl Elis Havenstrøm Reino Kverndokken Jan Erik Samuelsen Jan Hugo Johnsen Per Olav Næss Roger Gunnulfsen TELEKLANG, TMF s høyeste utmerkelse: Hjalmar Rund Kjell Johansen Karl Elis Havenstrøm Reino Kverdokken

28 Æresmedlemmer: Anton Halgreen Eugen Hole Louis Elseth Joel Samuelsen Hjalmar Rund Harry Havenstrøm Hans Strand Kjell Johansen Karl Elis Havenstrøm Reino Kverndokken Følgende har vært dirigenter: Oskar Håkonsen Johs Johansen 1910 Anton Halgreen Kr.G.Andersen William Olsen Kr.G. Andersen Arnt Bakken Kr. G. Andersen Kjell Johansen Jon Hobæk Inge Kåre Andersen Jon Hobæk 1992 Følgende har vært formenn i korpset: Jens Pettersen Karl Andersen Arnt Bakken Louis Elseth

29 Johan Kristensen Harry Havenstrøm Johan Kristensen Louis Elseth Harry Havenstrøm Eugen Hole Arne Halvorsen Jooel Samuelsen Karl Elis Havenstrøm Louis Elseth Reidar Halvorsen Hans Strand Alf Johnsen Vidar Almquist Reino Kverndokken Thor Holberg Henry Olsen Vidar Almquist Henry Olsen Reino Kverndokken Evelyn Strand Geir Larsen Reino Kverndokken Svein Pedersen 1990-