OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger Administrasjonsutvalg Møtested: Formannskapssalen, Levanger rådhus Dato: Tid: 11:00 (før formannskapets møte) Merk! Tidspunkt Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 1/15 Valg til godkjenning/underskriving protokoll PS 2/15 Budsjett 2016 og Økonomiplan Levanger kommune PS 3/15 Kommunereformen - videre framdrift og valg av forhandlingsutvalg Orienteringer: KLP og pensjon v/kunde og salgsleder KLP Jøran Østom Levanger, den 19. november 2015 Robert Svarva Ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 PS 1/15 Valg til godkjenning/underskriving protokoll Side 2 av 14

3 Levanger kommune Sakspapir Budsjett 2016 og Økonomiplan Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arnstein Kjeldsen arnstein.kjeldsen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2015/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger Administrasjonsutvalg /15 Levanger formannskap /15 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til vedtak til Administrasjonsutvalget: Saken tas til orientering. Rådmannens forslag til innstilling til formannskapet: 1. Budsjett 2016 og økonomiplan vedtas. 2. Det settes av 11% av skatteinntekter i margin. 3. I medhold av eiendomsskatteloven 2, 3 og 10 fastsettes eiendomsskattesatsen for 2016 til 3,5 o/oo i hele kommunen og for alle eiendommer. 4. I medhold av eiendomsskattelovens 7 blir eiendommer som er nevnt i paragrafens bokstaver a, b og c fritatt for eiendomsskatt med følgende presiseringer: Det generelle fritaket for boliger som er nevnt i bokstav c, skal være avgrenset til 3 hele kalenderår regnet fra utgangen av året boligen var ferdig. For øvrig fritas: Levanger kirkelige fellesråds eiendommer Skogn folkehøgskoles eiendommer Vårtun kristne oppvekstsenters eiendommer Markabygda Montessoriskoles eiendommer Levanger videregående skoles eiendommer Trondheim Havn IKSs eiendommer Innherred Renovasjons eiendommer Museenes eiendommer Idrettslag, religiøse, humanitære og lignende organisasjoners eiendommer som brukes til organisasjonens primæroppgaver Barnehagene i kommunen som blir drevet av organisasjoner eller private fritas for eiendomsskatt, når virksomheten er lagt til egen bygning/eiendom. Barnehager, inkl. familiebarnehager, som blir drevet i eiers bolig, fritas ikke. Eiendomsskatten skal betales i tre terminer jfr. Eiendomsskattelovens 25. Side 3 av 14

4 5. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. 6. Det vedtas økonomireglement for 2016 i samsvar med lenke i budsjettdokumentet. 7. Det vedtas nye gebyr- og betalingssatser for 2016 slik det fremgår av lenke i budsjettdokumentet. 8. Ramme for låneopptak til videreutlån/startlån settes til kr ,-. 9. Ramme for låneopptak til finansiering av investeringer (utover Startlån) i 2016 inkl. selvfinansierende investeringer settes til kr ,-. Lånene skal opptas uten fastsatt avdragstid lån betales ned vektet etter maksimal avdragstid. Det delegeres til rådmannen å velge långiver samt godkjenne rentevilkår i lånenes løpetid. 10. Rådmannen får fullmakt til å foreta endelige justeringer av budsjettet og økonomiplan, samt fullmakt til oppstilling av budsjettet etter de gjeldende forskrifter og justeringer som følge av evt. organisasjonsmessige endringer. 11. Formannskapet får fullmakt til å omfordele midler innen de ulike hovedområder i investeringsbudsjettet. Hjemmel/bakgrunn for saken: Kommunelovens Vedlegg: 1 Budsjett 2016 og Økonomiplan Levanger kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Alle vedlegg til budsjett/økonomiplan ligger som lenkedokument i plandokumentet. Obligatoriske økonomioversikter vil bli utarbeidet og framlagt til Formannskapets behandling av saken. Tidligere år har rådmannen fått fullmakt til å foreta endelige justeringer av budsjettet og økonomiplan etter Kommunestyrets vedtak. Det anses hensiktsmessig at denne ordningen videreføres Innstillingen til skal legges ut til alminneligettersyn i minst 2 uker før behandling i kommunestyret. Vurdering: Rådmannens vurderinger fremgår av budsjett-/økonomiplandokumentet. Side 4 av 14

5 Levanger kommune Sakspapir Kommunereformen - videre framdrift og valg av forhandlingsutvalg Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ola Stene ola.stene@levanger.kommune.no Arkivref: 2014/ /034 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger Administrasjonsutvalg /15 Levanger formannskap /15 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til vedtak til Administrasjonsutvalget: Saken tas til orientering. Rådmannens forslag til innstilling til formannskapet: 1. Levanger kommune ønsker å forhandle med Frosta, Verdal og Inderøy kommuner med sikte på å inngå intensjonsavtale om kommunesammenslutninger. Alternativt kan forhandles med Verdal og Frosta sammen eller hver for seg, alt avhengig av vedtak i de øvrige kommunene. 2. Forhandlingsprosessen kan starte opp med felles formannskapsmøte mellom de aktuelle kommunene, slik at faktagrunnlag, prosess og framdrift blir avstemt. 3. Som et ledd i arbeidet med å utrede konsekvensene av eventuelt å bestå som egen kommune ferdigstilles utredning om konsekvensene av avvikling av samkommunen parallelt med forhandlingene. 4. Som Levanger kommunes medlemmer av forhandlingsutvalg velges: Rådmannen følger forhandlingsutvalget og utgjør kommunens sekretariat. Hjemmel/bakgrunn for saken: Meldingsdel om kommunereform i Kommuneproposisjonen 2015 Kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling om kommunereformen Kommunestyresak Levanger kommune 62/14 Vedlegg: 1 Jubileumsskrift for Innherred samkommune, juni Presentasjon temamøte kommunestyret Formannskapssak 22/15 Side 5 av 14

6 4 Utredning av 14.september Rapport fra innbyggerundersøkelse mars Rapport fra ungdomskonferanser septeber Kommunereformen - videre framdrift og valg av forhandlingsutvalg Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det var i forbindelse med Kommuneproposisjonen 2015 i mai 2014 at regjeringen Solberg presenterte sin mål og virkemidler for en stor kommunereform inneværende valgperiode (Prop. 95 S ( ). Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Generalistkommuneprinsippet er et utgangspunkt for reformen, og som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunestrukturen skal legge til rette for en enhetlig og oversiktlig forvaltning. Følgende mål ble satt opp for reformen: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette skal gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Ekspertutvalget for kommunereformen anbefaler 10 kriterier som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire hovedroller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. Kriteriene er nærmere beskrevet under. Side 6 av 14

7 Ekspertutvalgets kriterier rettet mot kommunene 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. 2. Relevant kompetanse Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rette for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. 5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. 6. Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. 9. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. 10. Lokal identitet Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Side 7 av 14

8 Ekspertutvalgets kriterier rettet mot Staten 1. Bred oppgaveportefølje Utvalget mener at det er sentralt at kommunene fortsatt har ansvar for en bred oppgaveportefølje. Utvalget tar til følge signalene fra regjeringen om at nye robuste kommuner skal tilføres flere oppgaver, og mener i utgangs Prop. 95 S 33 Kommuneproposisjonen 2015 punktet at flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet. 2. Statlig rammestyring Etter utvalgets vurdering er det viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale demokratiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for hvordan tildelte oppgaver ivaretas, og for fordelingen av ressurser mellom ulike oppgaver. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslutning etter en standardisert modell. Støtten til dekning av engangskostnadene differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslutningen. Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner som etter sammenslutningen har mer enn innbyggere, med et minstebeløp på 5 millioner kroner per sammenslutning. Støtten er differensiert etter innbyggertall i den nye kommunen. Maksimalt beløp er 30 millioner kroner for de mest folkerike sammenslutningene. Følgende matrise viser engangstilskudd for de ulike alternativene som er utredet som berører vår kommune: Innbyggertall Engangskostnad Reformstøtte Sum insentiver pr innbygger LV LVF LVI LVFI LF Dagens ordning med inndelingstilskudd videreføres. Det betyr at den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Alle kommunene har et ansvar for å vurdere å slå seg sammen med andre. Den 17. desember 2014 vedtok Levanger kommunestyre følgende: 1. Levanger kommune ønsker at følgende alternativer til ny kommune utredes: Levanger-Verdal, evt også med Frosta og Inderøy Levanger-Frosta, evt også med Verdal Side 8 av 14

9 Levanger-Stjørdal, evt også med Frosta og Verdal I tillegg bør konsekvensene av å bestå som egen kommune utredes. 2. Det er en forutsetning at den/de kommunene en ønsker å utrede sammenslåing med er interessert i det samme. Før endelig mandat for utredningsarbeidet behandles må det derfor avklares med de øvrige kommuner om de ønsker å delta i utredningsarbeidet. Ordfører og rådmann tar initiativ mot de øvrige kommunene i regionen med sikte på å få avklart interessen for felles utredninger. 3. Ungdom skal være med i utredningsprosessen. Organisering av arbeidet med kommunereformen ble vedtatt av Formannskapet den 11. mars I denne saken ble følgende prosesskart presentert: Vi illustrerte mulige kommunestrukturendinger i søndre del av Nord-Trøndelag med 3 «trakter» slik: Dette etter at rådmennene i regionen hadde startet et samarbeid om utredningsarbeidet. Det ble gjennomført en felles utredning for Inn-Trøndelag og Innherred + Frosta. I dette arbeidet deltok Anne Grete Wold og Øystein Lunnan fra utviklingsstaben i Side 9 av 14

10 samkommunen, mens rådmennene var styringsgruppe. Rapport ble avgitt 14. september Foruten å gjennomgå bakgrunn for reformen inneholder rapporten mange relevante data for de ulike tenkbare kommunekonstellasjonene. Det vises til fullstendig rapport som vedlegg til denne saken. I forkant av den felles utredningen ble det gjennomført en felles innbyggerundersøkelse for kommunene i Nord-Trøndelag i mars Undersøkelsen viste at det var relativt lite engasjement om spørsmålet blant innbyggerne, men at det avr et flertall som så behov for endring i kommunestrukturen. Rapport fra undersøkelsen følger som vedlegg til saken. I september ble det gjennomført et opplegg for involvering av ungdom i samarbeid med Ungt entreprenørskap. Det vises også til denne rapporten. Ungdom ønsker å bli involvert, og da særlig via sosiale medier. Den siste aktiviteten i forhold til involvering av innbyggere er en felles næringslivsundersøkelse for Levanger og Verdal som ble gjennomført i november Denne viser næringslivets holdninger til kommunestruktur. Svarene indikerer at nesten 90% av bedriftene som har svart ønsker endring i kommunestrukturen. Rapport fra denne undersøkelsen er også vedlagt. Videre framdrift i saken vil være: Administrasjonsutvalget/formannskapet får et saksframlegg med forslag om forhandlinger Kommunestyret behandler saken Så avgjør vedtak i de andre kommunene om det blir forhandlinger på nyåret. Forhandlingsprosessen foreslås oppstartet med felles formannskapsmøte medio januar. Det vil bli utarbeidet diverse notater mens forhandlingene pågår. Forhandlingene bør være ferdig til påske (slutten av mars 2016). Dersom kommunestyret ønsker at det skal avholdes folkeavstemning om forhandlingsresultatet bør det være tidlig i mai og endelig vedtak om ny struktur vil bli 15. juni Etter dette skal fylkesmannen lage en innstilling til departementet som igjen legger fram sak for Stortinget våren Alle nye kommuner skal være på plass fra senest Dette er også fristen for når vi må ha avviklet samkommunen. Vurdering: Rådmannen vil presisere at den foreliggende saken ikke er en sak som legger opp til en beslutning om sammenslåing eller ikke, men en sak om å gjennomføre forhandlinger om intensjonsavtale mellom nabokommuner som kan være et reelt alternativ til å dagens kommunestruktur. I kommunens arbeid med kommunereformen har følgende fire perspektiver ligget til grunn i presentasjoner og saksutredninger Side 10 av 14

11 1. Holde fokus på hva som gir potensiale for god lokal samfunnsutvikling 2. Holde fokus på at makt er tema. Hvordan organisere kommunene i regionen for å kunne påvirke politikkområder. 3. Trondheim er den viktigste utviklingskraften i Midt-Norge. 4. Vurdere med lang tidshorisont, løsninger for de neste 50 år. Hvis det kommer store endringer i kommune- og regionstrukturen forrykkes dagens maktforhold og «konkurransesituasjon». Dette må en søke å ta høyde for når nye grenser skal tegnes. Disse momentene fra høsten 2014 understøttes og suppleres av den felles utredningen mellom kommunene i høst. Ut fra dette er særlig fire momenter som blir sentrale i beslutningen om eventuell kommunesammenslutniger: Ønske om å kunne ta en større oppgaveportefølje. Her er det noen nye oppgaver som allerede er kjent, og det er varslet at det kan komme flere. Mer spesialiserte tjenester innen helse (innenfor rehabilitering og rus/psykiatri) etter samhandlingsreformen, samt tannhelse, er eksempler vi allerede kjenner. Ønske om å kunne drive en bedre og mer samordna samfunnsutvikling innen boog arbeidsregionene. Behovet for å drive rasjonelt for å kunne gi så gode tjenester til innbyggerne som mulig for de ressursene en har tilgjengelig. Kommunesammenslåing oppfattes av mange innbyggere som et stort spørsmål der både rasjonelle og emosjonelle sider blir berørt. Generelt taler argument som bedre samordnet regional utvikling, samfunnsutvikling generelt og evne til å løse nye oppgaver for sammenslåing. Nærhet til og deltakelse i lokaldemokratiet, lokal styring og lokal identitet er typiske argument mot sammenslåing. Summarisk kan dette uttrykkes som at det handler om å se langsiktig for hvilken struktur og organisering som gir best muligheter for å påvirke samfunnsutviklingen og levere relevante og gode nok tjenester i et sterkt lokaldemokrati. Begrepet påvirke samfunnsutviklingen må leses med både det positive samfunnsutviklingsperspektivet, men også perspektivet å redusere sårbarhet. I den nylig framlagte Trøndelagsutredningen konkluderes det med ønske å slå sammen de to trønderske fylkeskommunene til en. Det betyr ett regionalt folkevalgt organ for hele Trøndelag. Betydningen av dette må også vurderes m.h.t. punktene 1 til 4 på foregående side. En større fylkeskommune (det regionale folkevalgte nivå) må nødvendigvis se den større geografi og «bry seg bredt». Det betyr lengre avstand fra dagens politiske og administrative ledelse i kommunen til tilsvarende roller i den nye fylkeskommunen. Vi må vurdere hva dette kan betyr for Levanger og Innherred. Både fylkeskommunens ledelse og ledelsen i NTE var til stede i formannskapet den Her var det stort fokus på framtidig eierskap av NTE som følge av foreslått Side 11 av 14

12 sammenslåing av trøndelagsfylkene. Presentasjonene fra fylkeskommunen og NTE er tilgjengelig som lenker fra denne saken. En overdragelse til kommunalt eierskap må etter rådmannens vurdering gjøres med folketall som fordelingsnøkkel. Dette er et objektivt kriterium, som ikke blir påvirket av kommunesammenslåinger, og dette gjenspeiler også hovedstrukturen i finansiering og kostnadsdriverne i kommunesektoren innbyggere og demografi. Kommuner med infrastruktur for energiproduksjon har i dag til dels betydelige inntekter som følge av dette. Og de kommunale inntektene som finnes i dag mht energiproduksjon, konsesjonskraftinntekter og eiendomsskatt, vil også følge anleggene videre i en eventuelt endret kommunestruktur. Alternativene «Værnestrakta» Kommunestyret i Stjørdal har valgt idere utvikling av Værnesregionen enten som sammenslått kommune eller med fortsatt vertskommunesamarbeid som sin strategi. Dette må respekteres, og det har derfor ikke blitt gjort utredninger som innbefatter Stjørdal. Pr nå er ikke dette alternativet tilgjengelig, og legges til side. «Inn-Trøndelagstrakta» Utgangspunktet for denne er det etablerte samarbeidet mellom Verran, Steinkjer, Snåsa og Inderøy, det såkalte 4K-samarbeidet. Namdalseid kommune har blitt en del av dette alternativet undervegs. Kommunestyret i Levanger avklarte allerede i desember 2014 at det ikke var aktuelt for oss å delta i dette alternativet. Avklaringene i de øvrige kommunene har også vist at det ikke er oppslutning om en «stor løsning» som kan inneholde alle kommunene. «Innherredstrakta» Kommunene Frosta, Levanger, Verdal og Inderøy har så langt vedtak som åpner for videre utredning, som et av sine alternativer. Dette er beskrevet i utredningen av 14. september som alternativ 10, side 31 ff, mens de ulike «delsammenslåingene» som favner Levanger kommune er beskrevet i alternativene De fire kommunene vil danne en kommune på km2, og ha oppunder innbyggere, sammenhengende innerst i Trondheimsfjorden. En slik sammenslutning vil svare opp ekspertutvalgets kriterier (jf side 4 i utredningen av 14. september) på en meget sterk måte, og vil gi en størrelse ingen andre kan skape på slik konsentrert geografi i fylket. Det vil gi en kommune av stor betydning i regionen jf makt og mulighet til å påvirke politikkområder. I tillegg til fellesskapet langs fjorden vil kommunen ha E6 gjennom hele kommunen, jernbane, veg til Sverige og være en betydelig næringskommune og ikke minst kultur- og historiekommune. Kommunen vil være en markant vekstkommune i trøndersk sammenheng, og som tabellene på side 32 i grunnlagsutredningen viser en betydelig intern pendling og med det grunnlag for fellesskap i mye av samferdselspolitikken. En sammenslåing av disse fire vil gi økonomiske insentiver på kr 70 mill, uten at Side 12 av 14

13 dette er avgjørende i det lange løp. Det er den langsiktige bærekraft og innflytelsesmuligheter som må være tellende. Alternativer med 2 eller 3 av kommunene i stedet for alle 4 vil også gi mer robust kommune enn dagens og utløse mange av de samme potensialer utene at det skaper så store avstandsulemper. Teknisk sett er det selvsagt også enklere å forhandle to parter enn 4 parter. Spørsmålet nå er om Levanger kommune ønsker å forhandle med de av disse tre kommunene - eller Frosta og Verdal sammen eller hver for seg med sikte på å avklare hvordan en nye kommune kan bli. Rådmannen vil derfor ikke vurdere alle relevante momenter, som en intensjonsavtale bør favne. Dette må bli den politiske forhandlingsprosessens innhold, og utredningen av 14. september gir oversikt over momenter og forhold som må behandles i disse samtalene. Levanger kommune har i likhet med de andre kommunene i regionen fortsatt selvstendig kommune som et alternativ en også må beskrive. Arbeidet med avvikling av samkommunen blir et vesentlig element i dette arbeidet, og grunnlaget for dette vil bli sluttstilt god tid før kommunestyrets behandling av en endelig kommunestruktursak i juni Kommunestyret må ha et godt faktagrunnlag for å kunne vurdere også dette alternativet så godt som mulig. Dette alternativet er i realiteten ikke et «nullalternativ», i og med at avvikling av samkommunen vil gi økte kostnader for deltakerkommunene. Utredningsarbeidet for avvikling av samkommunen gjøres med tre dimensjoner: - Fag, oppgaver og myndighet som har rom for politisk skjønn (er politisk interessante). - Fag, oppgaver og myndighet som er nødvendig for rådmannens strategiske ledelse og kontroll. - Fag og oppgaver som er produksjonsorientert, med lav mulighet for skjønnsutøvelse. Etter sortering må det videre vurderes hvordan disse skal løses videre, og dette vil åpne for ulike mulighetsrom. Noen må med stor sannsynlighet løses i den selvstendige kommunen, for eksempel for utøvelse av politisk skjønn eller nødvendig for strategisk ledelse. Andre kan løses i andre interkommunale samarbeidsløsninger, for eksempel i vertskommuneløsninger eller i interkommunale selskaper. Dette kan favne også flere andre kommuner og flere andre fag. De foreløpige analysene tilsier at avvikling av samkommunen vil gi økte driftsutgifter for de to deltakende kommuner på mellom 10 og 32 mill. kroner, avhengig av hvilke nye samarbeidsløsninger som kan opprettes. I jubileumsberetningen for samkommunen som ble lagt fram i juni 2014 ble det for øvrig vist til at samkommunesamarbeidet ga årlige besparelser for de deltakende kommunene på ca 7,5 mill til sammen. Nytt inntektssystem er bebudet å komme på høring før jul, og konsekvenser av Side 13 av 14

14 dette må også søkes innarbeidet i beslutningsgrunnlag og utredningen om nullalternativet. Det er viktig at forhandlinger i retning av en intensjonsavtale blir viet nok tid i innledningsfasen. Roller, forventninger, prosess og kunnskapsgrunnlag må forstås fra samme rammeverk, og felles formannskapsmøte mellom kommunene som beslutter å møtes er en naturlig startarena. Deretter må forhandlingsutvalgene overta arbeidet. Et forhandlingsutvalgs mandat må være å forhandle en intensjonsavtale. Rådmannen anser at et forhandlingsutvalg på tre folkevalgte fra hver kommune kan være passe. Rådmannen følger utvalget som sekretariat og utreder. Den tidligere oppnevnte styringsgruppen etableres med jevnlige møter, og brukes av forhandlingsutvalget for meningsutvekslinger og rådgivning. Kommunestyrets vedtak i juni 2016 skal sendes Fylkesmannen, som skal gjøre sine vurderinger blant annet av om kommunene har utredet reformens oppgaver godt nok. Det er derfor viktig at det blir gjennomført en bred prosess med de øvrige kommunene, slik at alle forhold av samfunnsmessig betydning i en ny kommune blir belyst. Ungdomskonferansene peker spesielt på sosiale medier som involveringskanal. Kommunen har allerede samlet en god del materiale på internett, men må få på plass en bedre dialogkanal. Innbyggerundersøkelsen fra mars i år viser også at dette er en metodikk som er ønsket, og disse åpner for brede undersøkelser. Kommunene som bestemmer seg for å gjennomføre forhandlinger kan og bør avstemme disse, eventuelt kjøre sammen. Det samme kan gjøres for ytterligere næringslivsundersøkelser, evt også andre interessentgrupper, hvor vi med eget verktøy kan gjøre målrettede undersøkelser. Folkeavstemming kan kun være rådgivende (ref. kommuneloven), og er egnet til å høre konkrete problemstillinger av typen «ja» eller «nei». Reglement omkring slike må avklares videre med hensyn til krav til stemmelokaler, manntall, aldersgrense og andre administrative forhold. Rådmannen vurderer at innbyggerundersøkelser er mer egnet enn folkeavstemminger for å hente informasjon om innbyggeres og gruppers oppfatninger om framtidig kommunestruktur. Side 14 av 14