Frosta kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Arne Ketil Auran. Saksframlegg

Transkript

1 Frosta kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Arne Ketil Auran Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyret Kommunereformen - Videre framdrift og valg av forhandlingsutvalg Rådmannens forslag til vedtak: 1. Frosta kommune ønsker å gjennomføre dialog og forhandlinger for intensjonsavtale om kommunesammenslutning, for å reelt kunne vurdere alternativ til fortsatt å være egen kommune etter dagens grenser (nullalternativet), med kommunene i: A. Værnesregionen. Alternativt kan det forhandles med flere kommuner samlet eller enkeltvis avhengig av vedtak i de øvrige kommunene. B. Innherredskommunene. Levanger, Verdal og Inderøy kommuner. Alternativt kan det forhandles med aktuelle enkeltkommuner eller Levanger og Verdal, alt avhengig av vedtak i de øvrige kommunene. C. Frosta kommune er åpen for å forhandle fram intensjonsavtaler om kommunesammenslåinger mellom kommuner i Værnesregionen og kommuner videre nordover dersom det viser seg at forhandlingsprosessen avdekker muligheter for dette, selv om Stjørdal kommunes vedtak i dag ikke tar høyde for dette, eller har avvist dette på nåværende tidspunkt. Aktualiteten av dette alternativet er avhengig av vedtak i d øvrige kommunene. 2. Forhandlingsprosessen kan starte opp med felles formannskapsmøte mellom de aktuelle kommunene, slik at faktagrunnlag, prosess og framdrift blir avstemt. 3. Som et ledd i arbeidet med å utrede konsekvensene av eventuelt fortsatt å bestå som egen kommune, ferdigstilles utredningen av nullalternativet parallelt med forhandlingene, slik at dette foreligger i forkant av kommunestyrets beslutningsprosess. Det gjennomføres folkemøter og innbyggerundersøkelse opp mot utredningene og fremforhandlede intensjonsavtaler, før rådmannen fremmer sak om eventuell

2 kommunesammenslutning for kommunestyret i junimøte Som Frosta kommunes medlemmer av forhandlingsutvalg velges: Rådmannen følger forhandlingsutvalget og utgjør kommunens sekretariat. 5. Formannskapet kan ta rollen som foreløpig avklaringsorgan for forhandlingsutvalget dersom det ikke underveis i forhandlingene blir tid nok til løpende forankring i kommunestyret som Styringsgruppe. Vedlegg 1 Særutskrift Kommunereformen - Utredningsalternativer 2 Særutskrift Kommunereformprosessen - Prosjektplan for forstudie 3 Særutskrift Mandat for utredningsarbeidet kommunereformen Rapport gjennomført prosess Frosta Ungt Entreprenørskap Agenda Åpent møte Oppdatert 6 Innbyggerundersøkelsen _KS Nord- Trøndelag_kommunereform_presentasjon 2_kommunespørsmål 7 Innbyggerundersøkelsen Frosta 8 Oppsummering Utkast til grunnlag for evt etablering av Værnes kommune 10 Grunnlaget for innhold i felles utredning i VR 11 Oppbygging av felles utredning i VR presentert Kommunereformrapport-VR unntatt Malvik 13 Grunndata, Værnesregionen 14 Kommunereformrapport-Hele VR 15 Kommuneutvalgets rapport Skole-helse-rådhus_tegnforklaring 17 oppdatert status kommunereformen - ost 18 Forventninger til kommunene knyttet til siste fase av arbeidet med kommunereformen 19 horingsnotat-forslag-til-nytt-inntektssystem-for-kommunene NTE - Kommunebesøk - Presentasjon for kommunestyret NTFK Kommunemøter, Eierskapsmodeller for NTE - Presentasjon for kommunestyret Bakgrunn for saken: Meldingsdel om kommunereform i Kommuneproposisjonen 2015 Kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling om kommunereformen Kommunestyret på Frosta har behandlet saker ift kommunereformen slik:

3 1. KO 62/14, , Skisse til prosess 2. KO 69/14, , Utredningsalternativer,Vedlegg nr 1 3. KO 7/15, , Prosjektplan forstudie, Vedlegg nr 2 4. KO 57/15, , Mandat for utredningsarbeidet, Vedlegg nr 3 Saksopplysninger: Det var i forbindelse med Kommuneproposisjonen 2015 i mai 2014 at regjeringen presenterte sin mål og virkemidler for en stor kommunereform inneværende valgperiode (Prop. 95 S ( ). Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Generalistkommuneprinsippet er et utgangspunkt for reformen, og som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunestrukturen skal legge til rette for en enhetlig og oversiktlig forvaltning. Følgende mål ble satt opp for reformen: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette skal gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Ekspertutvalget for kommunereformen anbefaler 10 kriterier som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire hovedroller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. Kriteriene er nærmere beskrevet under. Ekspertutvalgets kriterier rettet mot kommunene 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse.

4 2. Relevant kompetanse Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rette for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. 5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. 6. Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. 9. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. 10. Lokal identitet Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Ekspertutvalgets kriterier rettet mot Staten 1. Bred oppgaveportefølje Utvalget mener at det er sentralt at kommunene fortsatt har ansvar for en bred oppgaveportefølje. Utvalget tar til følge signalene fra regjeringen om at nye robuste kommuner skal tilføres flere oppgaver, og mener i utgangs Prop. 95 S 33 Kommuneproposisjonen 2015 punktet at flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet. 2. Statlig rammestyring Etter utvalgets vurdering er det viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale demokratiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for hvordan tildelte oppgaver ivaretas, og for fordelingen av ressurser mellom ulike oppgaver.

5 Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslutning etter en standardisert modell. Støtten til dekning av engangskostnadene differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslutningen. kommune. Reformstøtten Støtten er differensiert etter innbyggertall i den nye kommunen. Maksimalt beløp er 30 millioner kroner for de mest folkerike sammenslutningene. Ved kommunesammenslåing beholdes dagens inndelingstilskudd i 15 år med påfølgende avtrapping i 5 år. Dette foreslås drastisk endret i høringsforslaget til nytt inntektssystem Nøyaktig beregning av konsekvenser er ikke mulig å beregne før detaljer er på plass, men følgende grove regnestykke viser at utslagene kan bli store. To kommuner med mindre enn 3200 innbyggere, korte reiseavstander og små distriktspolitiske utfordringer risikerer å miste det meste av småkommunetilskuddet på 5,5 mill Kr. og basistilskuddet i utgiftsutjevningen på Eksempelvis 13 mill Kr fom Hvis disse to kommunene velger å stå alene kan de stå i fare for å miste inntil 18,5 mill kr pr år. Hvis de velger å slå seg sammen beholder de samme sum i 15 år før dette nedtrappes over 5 år. For Frosta sitt vedkommende innebærer disse to endringene alene et estimert tap pr år i størrelsesorden 7-10 mill i årlig rammetilskudd ved å stå alene. Avhenging av innfasing/evt. overgangsperiode og ytterligere detaljer i forslaget som avklares i kommuneproposisjonen for 2017, kan inntektstapet bli større ut fra at utgiftsutjevningen samlet ønskes endret og det foreslås at mer av overføringene skal gis pr innbygger. Følgende matrise viser engangstilskudd for de ulike alternativene som er utredet som berører Frosta kommune. : Værnesregionen Innbyggertall Engangskostnad Reformstøtte Sum incentiver pr innbygger VR-kommunene VR uten Malvik Alternativer E6 Nord Alle kommunene har et ansvar for å vurdere å slå seg sammen med andre. Den 16. desember 2014 vedtok Frosta kommunestyre følgende:

6 Organisering av arbeidet med kommunereformen ble vedtatt av kommunestyret i samme møte, og i denne saken ble følgende prosesskart presentert: Mulige kommunestrukturendinger i søndre del av Nord-Trøndelag ble illustrert med 3 «trakter» slik:

7 For Værnesregionen/trakta foreligger det utkast til utredningsdokument for som grunnlag for etablering av Værnes kommune. Dette er tilgjengelig i Vedlegg Nr. 9. og forventes ferdigstilt i februar/mars. Dette er et resultat av forberedelser i sekretariatet i VR og gjennomgang i Arbeidsutvalget i VR og presentasjon/orienteringer/forankring i Regionrådet for Værnesregionen. Når det gjelder innherred og inn-trøndelagstrakta hadde rådmennene for E6 kommunene med bakgrunn i mandat fra kommunestyrene startet et samarbeid om utredningsarbeidet. Det ble gjennomført en felles utredning for Inn-Trøndelag og Innherred + Frosta. I dette arbeidet deltok Anne Grete Wold og Øystein Lunnan fra utviklingsstaben i samkommunen, mens rådmennene i berørte kommuner var styringsgruppe. Rapport ble avgitt 14. september Foruten å gjennomgå bakgrunn for reformen inneholder rapporten mange relevante data for de ulike tenkbare kommunekonstellasjonene. Det vises til fullstendig rapport som vedlegg Nr. 15 til denne saken. I forkant av den felles utredningen ble det gjennomført en felles innbyggerundersøkelse for kommunene i Nord-Trøndelag i mars Rapport fra undersøkelsen følger som vedlegg Nr. 6 og 7. til saken Ble det gjennomført et folkemøte i Magnushallen om kommunereformen, opplegget for dette fremgår av Vedlegg Nr. 5. I september ble det gjennomført et opplegg for involvering av ungdom i samarbeid med Ungt entreprenørskap. Det vises også til denne rapporten i Vedlegg Nr. 4. Videre framdrift i saken vil være: Formannskapet behandler denne saken med forslag til oppretting av forhandlingsutvalg Det er kommet invitasjon til deltakelse i felles formannskapsmøte på Inderøy for kommunene Inderøy, Verdal, Levanger og Frosta Kommunestyret behandler saken Så avgjør vedtak i de andre kommunene og bl.a. dialogen om og når det blir forhandlinger. Det vil bli utarbeidet diverse notater mens forhandlingene pågår. Forhandlingene bør være ferdig til påske (slutten av mars 2016).

8 Rådmannen mener intensjonsavtale(r) om aktuelle kommunesammenslutninger som evt. blir forhandlet fram, er viktige grunnlagsdokumenter som det må sikres innbyggerinvolvering/høring på. o Dette sammen med utredningsdokumentene i Værnesregionen, E6 kommuner nord og 0-alternativet (bestå som egen kommune). o Parallelt med forhandlingsprosessen ferdigstilles utredning av 0-alternativet (ihht. innhold i forventningsbrev fra FMiNT av ), sammen med ferdigstilling av grunnlagsdokumentet for etablering av Værnes kommune, slik at dette blir en del av det samlede grunnlaget for innbyggerinvolvering. Dersom kommunestyret ønsker at det skal avholdes rådgivende folkeavstemning om forhandlingsresultatet m.v. bør dette være tidlig i mai. Dette bør det eventuelt fattes vedtak på allerede nå evt. som tilføyelse til punkt 3 i rådmannens forslag til vedtak. Etter innbyggerinvolvering ihht. de aktiviteter kommunestyret beslutter, vil rådmannen legge fram en endelig tilråding ift. beslutning om kommunesammenslutning evt. bestå som egen kommune i formannskapet og kommunestyret Etter dette skal fylkesmannen lage en innstilling til departementet som igjen legger fram sak for Stortinget våren Alle nye kommuner skal være på plass fra senest Vurdering: Rådmannen vil presisere at den foreliggende saken ikke er en sak som legger opp til en beslutning om sammenslåing eller ikke, men en sak om å gjennomføre forhandlinger om intensjonsavtale mellom nabokommuner som kan være et reelt alternativ til dagens kommunestruktur. I kommunens arbeid med kommunereformen har følgende fire perspektiver ligget til grunn i presentasjoner og saksutredninger 1. Holde fokus på hva som gir potensiale for god lokal samfunnsutvikling 2. Holde fokus på at makt er tema. Hvordan organisere kommunene i regionen for å kunne påvirke politikkområder. 3. Trondheim er den viktigste utviklingskraften i Midt-Norge. 4. Vurdere med lang tidshorisont, løsninger for de neste 50 år. Hvis det kommer store endringer i kommune- og regionstrukturen forrykkes dagens maktforhold og «konkurransesituasjon». Dette må en søke å ta høyde for når nye grenser skal tegnes. Disse momentene fra høsten 2014 understøttes og suppleres av den felles utredningen mellom kommunene i Værnesregionen og kommunene på Innherred. Ut fra dette er særlig fire momenter som blir sentrale i beslutningen om eventuell kommunesammenslutniger: Ønske om å kunne ta en større oppgaveportefølje. Her er det noen nye oppgaver som allerede er kjent, og det er varslet at det kan komme flere. Mer spesialiserte tjenester innen helse (innenfor rehabilitering og rus/psykiatri) etter samhandlingsreformen, samt tannhelse, er eksempler vi allerede kjenner. Ønske om å kunne drive en bedre og mer samordna samfunnsutvikling innen bo- og arbeidsregionene.

9 Behovet for å drive rasjonelt for å kunne gi så gode tjenester til innbyggerne som mulig for de ressursene en har tilgjengelig. Opp mot en realistisk vurdering av framtidige inntektsmessige rammebetingelser. Forslaget til nytt inntektssystem som er sendt på høring gir forslag om betydelig inntektsnedgang for små kommuner nært større befolkningskonsentrasjoner. Blir dette vedtatt, vil det gi store utfordringer i å fylle rollen som generalistkommune, og alene være et tungt argument for å anbefale kommunesammenslåing Kommunesammenslåing oppfattes av mange innbyggere som et stort spørsmål der både rasjonelle og emosjonelle sider blir berørt. Generelt taler argument som bedre samordnet regional utvikling, samfunnsutvikling generelt og evne til å løse nye oppgaver for sammenslåing. Nærhet til og deltakelse i lokaldemokratiet, lokal styring og lokal identitet er typiske argument mot sammenslåing. Summarisk kan dette uttrykkes som at det handler om å se langsiktig for hvilken struktur og organisering som gir best muligheter for å påvirke samfunnsutviklingen og levere relevante og gode nok tjenester i et sterkt lokaldemokrati. Begrepet påvirke samfunnsutviklingen må leses med både det positive samfunnsutviklingsperspektivet, men også perspektivet å redusere sårbarhet. I den nylig framlagte Trøndelagsutredningen konkluderes det med ønske å slå sammen de to trønderske fylkeskommunene til en. Det betyr ett regionalt folkevalgt organ for hele Trøndelag. Betydningen av dette må også vurderes m.h.t. punktene 1 til 4 på foregående side. En større fylkeskommune (det regionale folkevalgte nivå) må nødvendigvis vektlegge et større geografisk område og «bry seg bredt». For Frosta kan det bety kortere avstand fra dagens politiske og administrative ledelse i kommunen til tilsvarende roller i den nye fylkeskommunen, men for mange andre kommuner i Nord-Trøndelag vil det kunne bety større tilsvarende avstand. Vi må vurdere hva dette kan bety for Frosta, Værnesregionen og Innherred. Både fylkeskommunens ledelse og ledelsen i NTE var til stede i kommunestyret den Her var det stort fokus på framtidig eierskap av NTE som følge av foreslått sammenslåing av trøndelagsfylkene. Presentasjonene fra fylkeskommunen og NTE er tilgjengelig som vedlegg nr 21 og 20 til denne saken. En overdragelse til kommunalt eierskap må etter rådmannens vurdering gjøres med folketall som fordelingsnøkkel. Dette er et objektivt kriterium, som ikke blir påvirket av kommunesammenslåinger, og dette gjenspeiler også hovedstrukturen i finansiering og kostnadsdriverne i kommunesektoren innbyggere og demografi. Kommuner med infrastruktur for energiproduksjon har i dag til dels betydelige inntekter som følge av dette. Og de kommunale inntektene som finnes i dag mht. energiproduksjon, konsesjonskraftinntekter og eiendomsskatt, vil også følge anleggene videre i en eventuelt endret kommunestruktur. Alternativene: I. «Værnestrakta» Dette vurderes av rådmannen å være det primære alternativet for kommunesammenslutning som må vurderes opp mot det å fortsatt bestå som egen kommune. Dette blant annet ut fra omfanget av samarbeid i Værnesregionen i dag og at dette i mange sammenhenger oppfattes å være en funksjonell region for Frosta kommune, og vil være i samsvar med tidligere retningsvalg. Grunnlagsdokumentet for Værnes kommune,

10 Vedlegg Nr. 9. vil være et sentralt grunnlag for forhandlinger om intensjonsavtaler. II. «Innherredstrakta» Kommunene Frosta, Levanger, Verdal og Inderøy har så langt vedtak som åpner for videre utredning, som et av sine alternativer. Dette er beskrevet i utredningen av 14. september Vedlegg Nr 15 som alternativ 10, side 31 ff, mens de ulike «delsammenslåingene» som favner Frosta kommune er beskrevet i alternativene 8 og 11. De fire kommunene vil danne en kommune på km2, og ha oppunder innbyggere, sammenhengende innerst i Trondheimsfjorden. En slik sammenslutning vil svare opp ekspertutvalgets kriterier (jf side 4 i utredningen av 14. september) på en meget sterk måte, og vil gi en størrelse ingen andre kan skape på slik konsentrert geografi i fylket. Det vil gi en kommune av stor betydning i regionen jfr. makt og mulighet til å påvirke politikkområder. I tillegg til fellesskapet langs fjorden vil kommunen ha E6 gjennom hele kommunen, jernbane, veg til Sverige og være en betydelig næringskommune og ikke minst kultur- og historiekommune. Kommunen vil være en markant vekstkommune i trøndersk sammenheng, og som tabellene på side 32 i grunnlagsutredningen viser en betydelig intern pendling og med det grunnlag for fellesskap i mye av samferdselspolitikken. En sammenslåing av disse fire vil gi økonomiske insentiver på kr 70 mill, uten at dette er avgjørende i det lange løp. Det er den langsiktige bærekraft og innflytelsesmuligheter som må være tellende. Alternativer med 2 eller 3 av kommunene i stedet for alle 4 vil også gi en mer robust kommune enn dagens og utløse mange av de samme potensialer uten at det skaper så store avstandsulemper. Teknisk sett er det selvsagt også enklere å forhandle to parter enn 4 parter. Spørsmålet nå er om Frosta kommune ønsker å forhandle med de av disse tre kommunene - eller Levanger og Verdal sammen eller hver for seg med sikte på å avklare hvordan en nye kommune kan bli. Rådmannen vil derfor ikke vurdere alle relevante momenter, som en intensjonsavtale bør favne. Dette må bli den politiske forhandlingsprosessens innhold, og utredningen av 14. september gir oversikt over momenter og forhold som må behandles i disse samtalene. III. Kombinasjoner av I. «Værnestrakta» og II. «Innherredstrakta» Kommunestyret i Stjørdal har valgt videre utvikling av Værnesregionen enten som sammenslått kommune eller med fortsatt vertskommunesamarbeid som sin strategi. Dette må respekteres, og det har derfor ikke blitt gjort utredninger som innbefatter Kombinasjoner mellom kommuner i Værnesregionen(Stjørdal-Frosta) og Innherredskommuner (Levanger-Verdal). Pr nå er ikke dette alternativet tilgjengelig, og legges til side. Imidlertid har Frosta kommune stilt seg positiv til dette med bakgrunn i tidligere kommunestyrevedtak, og er slik åpen for å forhandle intensjonsavtaler om kommunesammenslåinger mellom kommuner i Værnesregionen og kommuner videre

11 nordover dersom det viser seg at forhandlingsprosessen avdekker muligheter for dette, selv om enkelte kommunale vedtak i dag ikke tar høyde for dette, eller har avvist dette på nåværende tidspunkt. IV. «Inn-Trøndelagstrakta» Utgangspunktet for denne er det etablerte samarbeidet mellom Verran, Steinkjer, Snåsa og Inderøy, det såkalte 4K-samarbeidet. Namdalseid kommune har blitt en del av dette alternativet undervegs. Kommunestyret i Frosta allerede i desember 2014 at det ikke var aktuelt for oss å delta i dette alternativet. Avklaringene i de øvrige kommunene har også vist at det ikke er oppslutning om en «stor løsning» som kan inneholde alle kommunene. V. Fortsatt bestå som egen kommune Frosta kommune har i likhet med de andre kommunene i regionen fortsatt selvstendig kommune som et alternativ en også må beskrive. Beskrivelse av 0-alternativet vil bli sluttstilt god tid før kommunestyrets behandling av en endelig kommunestruktursak i juni Samtidig er det viktig med innbyggerinvolvering også på dette alternativet Kommunestyret må ha et godt faktagrunnlag for å kunne vurdere også dette alternativet så godt som mulig, også ift videreføringsmuligheten for omfattende grad av interkommunalt samarbeid i VR som Frosta deltar i dag og som tenkes videreutviklet i tiden framover, jfr. Utviklingsprosjekter som er under utredning og sluttbehandling. Forslaget til nytt inntektssystem med føringer for betydelig inntektsreduksjon og manglende robusthet til å håndtere nye oppgaver uten fullfinansiering, er de enkeltfaktorene som klart taler mot muligheten til å bestå som egen kommune både på kortere og lengre sikt, tatt i betraktning å kunne fylle rollene som samfunnsutvikler, tjenesteyter, myndighetsutøver og demokratisk arena. Nytt inntektssystem er nå sendt på høring, og konsekvenser av dette må også søkes innarbeidet i beslutningsgrunnlag og utredningen om nullalternativet. Strategi for vedtak, aktuelle nabokummuner for dialog og forhandlinger om intensjonsavtaler. Frosta kommune er en randkommune i skjæringspunktet mellom 2 regioner, jfr. Alternativene I. og II over, og tidligere valgt strategi om reservasjon ift. deltakelse i helsesamarbeid i Værnesregionen på grunn av legevaktsamarbeid lokalisert til Sykehuset Levanger. Rent prinsipielt er det mulig og kanskje ønskelig å bestemme seg for kun å forhandle om intensjonsavtale om sammenslåing med kommuner i kun en av regionene allerede nå. Dersom det er politisk ønskelig å fremstå med et tydeligere politisk veivalg allerede nå, som for øvrig er en klar oppfordring fra Fylkesmannen i NT, anbefaler rådmannen at man gjør vedtak om å forhandle kun med kommunene i Værnesregionen om sammenslåing og vurderer dette alternativet med intensjonsavtale opp mot å bestå som egen kommune. Begrunnelsen for dette er bla.a. ut fra omfanget av dagens interkommunale samarbeid i Værnesregionen for Frosta. Sammenslutning i med VR-kommunene vil være i tråd med tidligere retningsvalg og graden av integrering er her størst og naturligst.

12 Samtidig kan det av forhandlingsstrategisk utgangspunkt være hensiktsmessig å forhandle fram flere alternativer til intensjonsavtale for å kunne vurdere alternativene mer helhetlig ift hva man må gi og hva man oppnår ved ulike sammenslåingsalternativer. Tiden begynner også å bli kort fram mot beslutningstidspunktet før sommeren Flere sett med forhandlinger vil det også være mer ressurskrevende å gjennomføre. Rådmannen ser imidlertid at det nå før forhandlingene starter vurderes å være en reell mulighet/risiko for at det ikke er mulig å finne tilstrekkelig fundament for aktuell intensjonsavtale om kommunesammenslutninger i Værnesregionen. Det er da hensiktsmessig at det også parallelt gjennomføres dialog/forhandlingsprosess med Levanger, Verdal og Inderøy kommuner. Alternativt kan det forhandles med aktuelle enkeltkommuner eller Levanger og Verdal, alt avhengig av vedtak i de øvrige kommunene. Dette vil i større grad sikre at man minst har ett sammenslutningsalternativ å vurdere opp mot alternativet å bestå som egen kommune. Det er viktig at forhandlinger i retning av en intensjonsavtale blir viet nok tid i innledningsfasen. Roller, forventninger, prosess og kunnskapsgrunnlag må forstås fra samme rammeverk, og felles formannskapsmøte mellom kommunene som beslutter å møtes er en naturlig startarena. Deretter må forhandlingsutvalgene overta arbeidet. Et forhandlingsutvalgs mandat må være å forhandle en intensjonsavtale. Rådmannen anser at et forhandlingsutvalg på tre folkevalgte fra hver kommune kan være passe. Rådmannen følger utvalget som sekretariat og utreder. Den tidligere oppnevnte styringsgruppen bestående av kommunestyret har jevnlige møter ihht. vedtatt møteplan, og brukes av forhandlingsutvalget for meningsutvekslinger og rådgivning. Det bør imidlertid også være mulighet for at formannskapet mer jevnlig kan benyttes ved behov for raskere avklaringer enn møteplanen for kommunestyret tilsier. Kommunestyrets vedtak i juni 2016 skal sendes Fylkesmannen, som skal gjøre sine vurderinger blant annet av om kommunene har utredet reformens oppgaver godt nok. Det er derfor viktig at det blir gjennomført en bred prosess med de øvrige kommunene, slik at alle forhold av samfunnsmessig betydning i en ny kommune blir belyst. Kommunene som bestemmer seg for å gjennomføre forhandlinger kan og bør avstemme disse, samt metodikk og timing for innbyggerinvolvering, eventuelt kjøre sammen. Det samme kan gjøres for ytterligere næringslivsundersøkelser, evt. også andre interessentgrupper, hvor det med eget verktøy kan gjennomføres målrettede undersøkelser. Folkeavstemming kan kun være rådgivende (ref. kommuneloven), og er egnet til å høre konkrete problemstillinger av typen «ja» eller «nei». Reglement omkring slike må avklares videre med hensyn til krav til stemmelokaler, manntall, aldersgrense og andre administrative forhold. Rådmannen vurderer at innbyggerundersøkelser er mer egnet enn folkeavstemminger for å hente informasjon om innbyggeres og gruppers oppfatninger om framtidig kommunestruktur. Dersom kommunestyret likevel ønsker gjennomført rådgivende folkeavstemming, bør det fattes vedtak om dette allerede nå.

13 Konklusjon: Forslaget til videre prosess og oppretting av forhandlingsutvalg anbefales for nå å «time» innspurten i reformarbeidet opp mot kommunene det er nødvendig å samkjøre dialog og forhandlinger med. Arne Ketil Auran Rådmann