Den norske kirke i tall 2001

Transkript

1

2 Den norske kirke i tall Oversikt over Den norske kirkes virksomhet på kommunenivå Ole Gunnar Winsnes (red) Arild Mellesdal Knut Kalgraff Skjåk Ellen Liljedahl Stavseth

3 Tapir Akademisk Forlag, Trondheim ISBN --- ISSN - Det må ikke kopieres fra denne boken ut over det som er tillatt etter bestemmelser i Lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor Sats: NSD Trykk: Grytting AS Kontaktadresser : Tapir forlag Trondheim Stiftelsen Kirkeforskning ( KIFO ) Postboks Majorstua Oslo Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste ( NSD ) Hans Holmboesgate Bergen

4 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Innhold Forord Kommentar til statistikken Variabeldokumentasjon Norgeskart Oslo bispedømme Borg bispedømme Hamar bispedømme Tunsberg bispedømme Agder bispedømme Stavanger bispedømme Bjørgvin bispedømme Møre bispedømme Nidaros bispedømme Sør-Hålogaland bispedømme Nord-Hålogaland bispedømme Vedlegg: Skjema og veiledning

5 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Forord All statistikk blir til i ettertid Således skriver vi nå sensommeren Det aktuelle statistikkåret er Selvsagt er det ønskelig å få kortest mulig avstand mellom statistikkår og publiseringsår, særlig for planleggere Men stundom fører sammenfall av uheldige omstendigheter til at ting trekker ut i tid Det har vært vanskelig å få kirkestatistikken for komplett Langt de fleste instanser har levert data innen fristen, men enkelte sokn, fellesråd, kommuner har brukt lang tid før alle de data det spørres etter, er kommet på bordet Heller ikke nå er statistikken for komplett Særlig gjelder dette økonomitallene Dels forelå ikke disse før rundt nyttår /, nesten ett år etter at det skulle vært rapportert Det har det vært lite å gjøre noe med Problemet er at når det først blir forskyvning av tidsfrister, kommer andre oppgaver i mellom Det gjelder både for dem som tilrettelegger og kvalitetssikrer statistikken, og for dem som står bak layout og publisering -utgaven av Den norske kirke i tall publiseres som to deler Som del følger de kartene og tallkolonnene som egentlig utgjør Den norske kirke i tall Som del kommer Kirkelig monitor, hvor vi presenterer en rekke forholdstall pluss et kartmateriale som er relevante for kirkelig sektor Det spesielle med monitordelen er at her sammenholdes kirkedata med andre typer data, til dels fra andre kilder enn kirkedatabasen Slik vil både kartene og forholdstallene i del utvide og nyansere bildet av den virksomheten som skjer i regi av Den norske kirke, og som gjenfinnes i del Det vises for øvrig til eget forord til del Del er bygget opp over samme lest som tidligere Rapporten er resultat av samarbeidet mellom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Stiftelsen Kirkeforskning og Kirkerådet om vedlikehold og utvikling av NSDs Kirkedatabase Basen inneholder data fra samtlige sokn i Den norske kirke, fra av I tillegg ligger også data fra og inne Basen er tilrettelagt både med tanke på forskeres behov for religionsdata og med tanke på forvaltningens behov for planleggingsdata Del gir oversikt over Den norske kirkes virksomhet slik den utfoldet seg i lokalmiljøet i Tallene bygger på de opplysningene som soknene har rapportert inn Skjemaet inneholder rubrikker Om alle soknene fyller ut samtlige rubrikker tilføres NSDs Kirkedatabase hvert år tallangivelser som på ulike vis sier noe om kirkelivet lokalt Her er imidlertid en del bortfall Alle har ikke fylt ut alt Det er særlig siste delen av skjemaet som rammes Derimot har vi de sentrale nøkkeltallene for langt de fleste soknene Det er NSD som har registrert og tilrettelagt materialet fra den kirkelige årsstatistikken i Kirkedatabasen For publikasjonen Den norske kirke i tall har en så trukket fram et utvalg av disse data De presenteres på kommunenivå Ved å gå fra sokn til kommune reduseres antallet enheter som det hentes opplysninger fra, fra drøyt til (= kommuner) Vi har ikke tatt med de rubrikkene i kirkedatabasen der datatilfanget er mest ufullstendig eller usikkert Noen steder har vi slått sammen to eller flere rubrikker til nye Data presenteres kommunevis for hvert bispedømme Kirkedatabasen er knyttet opp mot NSDs Kommunedatabase Gevinsten er at man får muligheter for å studere kirkestatistikk i forhold til andre opplysninger om kommunene (Det er her monitordelen, del, kommer inn) I tillegg til sumtall for kommunen presenteres for Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger noen tall også på prostinivå Det skjer for at en lettere skal få bilder av utviklingen i storbyene Bruken av prosti er en nødløsning som vi tyr til fordi kommunale inndelinger ikke lar seg tilpasse Den norske kirkes grensedragninger Den norske kirke i tall inneholder også noen økonomitall for kirkelig sektor De aktuelle økonomidata er stilt til disposisjon av Statistisk sentralbyrå Tallene er samlet inn gjennom de kirkelige fellesrådenes rapportering til SSB Også i finnes det svakheter i dette materialet Én grunn er at det har vært vanskelig å få hentet inn økonomitallene for kirkelig sektor fra enkelte kommuner Dessuten har noen fellesråd en forståelse av hva som skal føres hvor, og hva som skal tas med, som skiller seg fra det som gjøres andre steder Økonomitallene bør derfor leses med forbehold De er likevel så gode at de gir nokså sikre bilder av kirkens økonomiske situasjon lokalt Vi håper at vi med denne publikasjonen kan bidra til økt kunnskap om den lokale kirke og stimulere forskning på lokalkirkelig baserte problemstillinger Interesserte kan studere Kirkedatabasen nærmere, og utnytte den både i planlegging og forskning, ved å gå til: KIFO takker NSD for arbeidet med å tilrettelegge - tallene for Den norske kirke i tall Kirkerådet takkes for at man har latt oss bruke data fra Den norske kirkes medlemsregister SSB og KKD takkes for at man har stilt økonomitallene til disposisjon KKD takkes for økonomisk støtte til prosjektet Oslo, Ole Gunnar Winsnes forskningsleder, KIFO

6 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Kommentar til statistikken Datamaterialet som ligger til grunn for denne publikasjonen er den innsamlede kirkelige årsstatistikk for Datamaterialet fra de menighetene som rapporterte i er lagt inn i NSDs Kirkedatabase og er tilrettelagt for statistiske analyseformål For mangler det dessverre rapportering av kirkelig årsstatistikk fra de to soknene i Sigdal kommune Denne publikasjonen fokuserer på kommunenivået For at statistikken skal kunne presenteres på kommunenivå, må menighetsstatistikken aggregeres (summeres korrekt) Denne aggregeringen fører uunngåelig til at data går tapt Konkret skjer dette når det mangler informasjon fra et eller flere sokn i en kommune Når et tall mangler fra et sokn, kan en ikke uttale seg med sikkerhet om forhold som gjelder kommunen som helhet Kriteriet for å få gyldige verdier på kommunenivået er således at det foreligger gyldig rapportering fra alle soknene i kommunen Dette kan synes som et strengt kriterium, men fremgangsmåten er valgt for å sikre høyest mulig kvalitet på statistikken Opplysninger om et saksforhold eller en aktivitet i et sokn kan mangle av flere årsaker De kan mangle ved at tall som skal rapporteres ikke er samlet inn, ved at tall som er samlet inn ikke blir rapportert, ved at en ikke rapporterer om at det ikke har vært aktivitet, eller ved at det er rapportert opplagt ukorrekte opplysninger I slike tilfeller vil databasen mangle opplysninger om dette saksforholdet for soknet Når det skal lages statistikk på feks kommunenivå, vil det føre til at data vil mangle for hele kommunen I tabellvedlegget indikeres manglende data med en prikk Data kan også «mangle» for et sokn ved at en aktivitet er uaktuell (feks ved at det ikke finnes barnehager i soknet) Flere menigheter kan også gå sammen om en aktivitet (feks felles diakonale tiltak) I disse tilfellene blir «manglende data» satt til null før aggregering Opplysningene inngår da i datagrunnlaget for hele kommunen En kilde til feil i statistikken er at i noen tilfeller stammer ikke sammenstilte tall fra samme statistikkår eller fra samme geografiske enhet Vi kan bruke antall døpte i prosent av antall fødte som eksempel Mange blir døpt i kalenderåret etter at de ble født For små menigheter og kommuner kan dette føre til at antall døpte overstiger % av antall fødte i statistikken På bispedømmenivå vil ikke dette være noen stor feilkilde så lenge antall fødsler i bispedømmet som helhet noenlunde er det samme og fordeler seg noenlunde likt over året fra et år til det neste En annen feilkilde skyldes at en kirkelig handling finner sted i en annen kommune enn der befolkningsdata er hentet fra Familier kan feks flytte i perioden mellom barnets fødsel og barnets dåp Videre er antall døpte «døpte innført med nummer», dvs alle som ble døpt i menigheten uansett bostedskommune Det er rimelig å anta at mange foreldre som har flyttet til en stor by, velger å døpe sine barn i sin tidligere hjemstedskommune Den samme feilkilden vil gjelde for «inngåtte ekteskap innført med nummer» i prosent av «alle inngåtte ekteskap etter brudens bostedskommune», siden mange gifter seg i kommunen hvor brudens familie er bosatt, og ikke i sin egen bostedskommune Dette vil kunne påvirke kommunestatistikken Dersom kommunene ligger i ulike bispedømmer, vil dette kunne påvirke forholdstallene for bispedømmene Når det gjelder antall konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar kan flytting være en feilkilde, en annen at noen konfirmerer seg når de er eller år Forholdstallene som er presentert på bispedømmenivå må, bla utfra slike mulige feilkilder, betraktes som relativt grove estimater For å gjøre tabellene i denne publikasjonen håndterlige er det gjort et utvalg av variabler fra den totale statistikken De viktigste nøkkeltall blir presentert sammen med andre opplysninger som kan gi et bredt bilde av aktivitetsnivået i Den norske kirke Publikasjonen presenterer altså tall fra menighetenes årsstatistikk aggregert til kommunenivået, men også enkelte forholdstall aggregert fra kommune- til bispedømmenivået For storbyene Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim rapporteres også tall aggregert til prostinivået for å bedre gi et bilde av aktivitetene i de store kommunene i Norge Kilder: Den kirkelige statistikken er hentet fra NSDs Kirkedatabase Medlemstallene for Den norske kirke er hentet fra Den norske kirkes medlemsregister Befolkningsdata er hentet fra NSDs Kommunedatabase/Statistisk sentralbyrå Økonomitallene for kommunene er fra Statistisk sentralbyrå/kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd

7 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Variabeldokumentasjon N O R G E S K A R T på kommunenivå F O R H O L D S T A L L på bispedømmenivå Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av alle inngåtte ekteskap Antallet kirkelige vigsler, innført med nummer i følge kirkeboken (pkt i statistikkskjemaet for ) i prosent av antallet inngåtte ekteskap totalt i etter kvinnens bostedskommune I Utsira, Røyrvik og Vevelstad kommuner er det ikke registrert giftemål etter bruden sitt bosted, men det er registrert kirkelige ekteskapsinngåelser Disse kommunene er satt i høyeste kategori (over %) I Røst kommune er det i verken registrert kirkelige ekteskapsinngåelser eller giftemål etter bruden sitt bosted Denne kommunen er satt i laveste kategori (inntil %) Kirkeofringer per innbygger Summen av kirkeofringene i hele kroner (de samlede offer- og kollektinntekter) som samles inn i kirken(e) ved ordinære gudstjenester (pkt i statistikkskjemaet for ) delt på befolkningstallet i kommunen per januar Gjennomsnittlig deltakelse ved gudstjenester på søn- og helligdager Gjennomsnittlig antall deltakere ved hovedgudstjenester som avholdes søn- og helligdag Fremkommer på bakgrunn avpkt i statistikkskjemaet for Gjennomsnittlig antall nattverdgjester ved gudstjenester med nattverd på søn- og helligdager Gjennomsnittlig antall nattverdgjester per gudstjeneste med nattverd søn- og helligdager Fremkommer på bakgrunn avpkt i statistikkskjemaet for Prosentvis endring i gudstjenestedeltakelse ved hovedgudstjenester på søn- og helligdager - Prosentvis endring fra til i antall deltakere ved hovedgudstjenester som avholdes søn- og helligdag, inkludert hovedgudstjenester med nattverd, uavhengig om de holdes på dag- eller kveldstid Pkt i statistikkskjemaene for og Prosentvis endring i tallet på konfirmerte - Prosentvis endring fra til i antall unge som har deltatt i selve konfirmasjonsgudstjenesten på konfirmasjonsdagen Pkt i statistikkskjemaene for og Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Totalt antall deltakere ved alle gudstjenester avholdt i alle sokn (summen av pkt og i statistikkskjemaet for ) per uke i prosent av det totale antallet medlemmer i Den norske kirke per januar Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke Tilhørende er å forstå som barn under år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem avden norske kirke (jf kirkeloven ) Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Finansiell overføring fra egen kommune (dvs midler som er bevilget over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) og verdien av kommunal tjenesteyting (dvs kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) delt på det totale antallet medlemmer i Den norske kirke per januar (jf kolonne,, og i tabellvedlegget) Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke Tilhørende er å forstå som barn under år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem av Den norske kirke (jf kirkeloven ) Kartet viser, i tre kategorier, kronebeløpet kommunen bevilger til kirkens virksomhet per medlem i Den norske kirke B I S P E D Ø M M E K A R T på kommunenivå Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Totalt antall deltakere ved alle gudstjenester avholdt i alle sokn (summen av pkt og i statistikkskjemaet for ) per uke i prosent av det totale antallet medlemmer i Den norske kirke per januar Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke Tilhørende er å forstå som barn under år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem avden norske kirke (jf kirkeloven ) Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Finansiell overføring fra egen kommune (dvs midler som er bevilget over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) og verdien av kommunal tjenesteyting (dvs kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) delt på det totale antallet medlemmer i Den norske kirke per januar (jf kolonne,, og i tabellvedlegget) Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke Tilhørende er å forstå som barn under år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem av Den norske kirke (jf kirkeloven ) Kartet viser, i tre kategorier, kronebeløpet kommunen bevilger til kirkens virksomhet per medlem i Den norske kirke Variablenes kategoriinndeling er den samme i alle bispedømmekartene Dette for å gjøre sammenlikninger enklere Døpte i prosent av antall fødte Antall døpte i bispedømmet, uavhengig av bosted (pkt i statistikkskjemaet for ) i prosent av antall levende fødte gutter og jenter i kalenderåret Herunder medregnes alle fødte der moren var registrert bosatt i Norge selv om fødselen fant sted i utlandet Som levende fødte regnes alle fostre som viser livstegn ved fødselen Tallene bygger på data fra kommunenivået Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Antall unge i som har deltatt i konfimasjonsgudstjenesten på konfirmasjonsdagen (pkt i statistikkskjemaet for ) i prosent av antall jenter og gutter i aldersklasse år per januar Tallene bygger på data fra kommunenivået Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål Antallet kirkelige vigsler, innført med nummer i følge kirkeboken (pkt i statistikkskjemaet for ) i prosent av antallet inngåtte ekteskap totalt i etter kvinnens bostedskommune Tallene bygger på data fra kommunenivået T A B E L L E R Kolonne : Befolkning januar Folkemengden i kommunen per januar Kolonne : Medlemmer av Dnk januar Totalt antall medlemmer i Den norske kirke per januar Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke Tilhørende er å forstå som barn under år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem avden norske kirke (jf kirkeloven ) Kolonne : Antall sokn Tallet på sokn i kommunen i statistikkåret Kolonne : Innmeldt i Den norske kirke Antall personer innmeldt i Den norske kirke Pkt i statistikkskjemaet for Opplysningen hentes fra kirkeboken Kolonne : Utmeldt av Den norske kirke Antall personer utmeldt av Den norske kirke Pkt i statistikkskjemaet for Opplysningen hentes fra kirkeboken Kolonne : Fødte Antall levende fødte gutter og jenter i kalenderåret Herunder medregnes alle fødte der moren var registrert bosatt i Norge selv om fødselen fant sted i utlandet Som levende fødte regnes alle fostre som viser livstegn ved fødselen Kolonne : Døpte innført med nummer Antall døpte i soknet, uavhengig av bosted Pkt i statistikkskjemaet for Opplysningen hentes fra kirkeboken Kolonne : Herav døpte innført med nummer, år eller eldre Av totalt antall døpte i statistikkskjemaets pkt, oppgis her antall døpte som er år eller eldre per januar i registreringsåret (døpt etter ordning for dåp av voksne) Tallet fremkommer ved at en gjennomgår dåpsprotokollen ved å sammenlikne dåpsdato med fødselsår Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Døpte bosatt i soknet Antall døpte i som bor i soknet uavhengig om de er døpt i eller utenfor soknet Tallet fremkommer på følgende måte: Antall døpte innført med nummer, minus antall døpte bosatt utenfor soknet, pluss antall døpte innført uten nummer, dvs personer som er bosatt i soknet, men som er døpt i annet sokn Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Antall -åringer per januar Antall jenter og gutter i aldersklasse år per januar Kolonne : konfirmasjonsgudstjenesten Antall unge som har deltatt i selve konfimasjonsgudstjenesten på konfirmasjonsdagen Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Ekteskapsinngåelser innført med nummer Antallet kirkelige vigsler, innført med nummer (uavhengig av bosted) i følge kirkeboken Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Døde Antall personer registrert bosatt i Norge som døde i kalenderåret Kolonne : Gravferder innført med nummer Antall gravferder innført med nummer, uavhengig av avdødes bopel Gravferder som skjer fra kapell og krematorier utenfor soknets grenser kan tas med dersom dette er fastsatt ordning mellom menigheter på stedet Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Gudstjenester søn- og helligdager Antall hovedgudstjenester som avholdes søn- og helligdager, inkludert hoved-

8 V A R I A B E L D O K U M E N T A S J O N gudstjenester med nattverd, uavhengig om de holdes på dag- eller kveldstid Også gudstjenester på julaften er med her Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : gudstjenester søn- og helligdager Antall deltakere ved hovedgudstjenester som avholdes søn- og helligdager, inkludert hovedgudstjenester med nattverd, uavhengig om de holdes på dag- eller kveldstid Også deltakere ved gudstjenester avholdt på julaften tas med her Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager Gjennomsnittlig antall deltakere ved hovedgudstjenester som avholdes søn- og helligdager Fremkommer på bakgrunn avkolonne og Kolonne : Andre gudstjenester i alt Antall andre gudstjenester og møter med gudstjenestlig karakter enn de hovedgudstjenester som avholdes søn- og helligdager, jf Gudstjenesteboken kap III og IV Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : andre gudstjenester i alt Antall deltakere ved andre gudstjenester og møter med gudstjenestlig karakter enn de hovedgudstjenester som avholdes søn- og helligdager, jf Gudstjenesteboken kap III og IV Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Antall hovedgudstjenester med nattverd som avholdes søn- og helligdager Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Nattverdgjester, gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Antall nattverdgjester ved hovedgudstjenester med nattverd som avholdes søn- og helligdager Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Familie- og ungdomsgudstjenester Antall familie- og ungdomsgudstjenester Gjelder gudstjenester rettet inn mot ungdom eller hvor ungdom medvirker Gudstjeneste med presentasjon av konfirmanter er med her dersom gudstjenesten er arrangert som ungdomsgudstjeneste Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : familie- og ungdomsgudstjenester Antall deltakere ved familie- og ungdomsgudstjenester Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Musikkgudstjenester og musikkandakter Totalt antall musikkgudstjenester, musikkandakter, lovsangkvelder ol Konserter og andre musikkarrangementer er ikke med her Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : musikkgudstjenester og musikkandakter Antall deltakere ved musikkgudstjenester og musikkandakter Deltakere ved konserter og andre musikkarrangementer er ikke med her Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Barnehage- og skolegudstjenester Antall barnehage- og skolegudstjenester avholdt i kirken(e) Pkt og pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : barnehage- og skolegudstjenester Antall deltakere ved barnehage- og skolegudstjenester avholdt i kirken(e) Pkt og pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Barnehage- og klassebesøk i kirkene Antall barnehage- og skoleklassebesøk i kirken(e), omvisning i kirken, undervisningstimer ol Pkt og pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : barnehage- og klassebesøk i kirkene Antall deltakere ved barnehage- og skoleklassebesøk i kirken(e), omvisning i kirken, undervisningstimer ol Pkt og pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Godkjente kirker Antall kirker, kapeller mv som er godkjent av departementet, jf kirkeloven, og som benyttes til menighetens hovedgudstjenester Det kan også gjelde stavkirker, middelalderkirker og andre lokaler dersom disse benyttes til menighetens faste hovedgudstjenester Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk enn de som benyttes til menighetens faste hovedgudstjenester Dette kan være fjellkirker, kapeller, sportskapeller, leirsteder, menighetshus, bedehus osv som kun benyttes til gudstjenester og kirkelige handlinger noen få ganger i året, eller ved spesielle anledninger Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Kirkeofringer i alt, kr Summen av kirkeofringene i hele kroner (de samlede offer- og kollektinntekter) som samles inn i kirken(e) ved ordinære gudstjenester Kirkeofringer til fellestiltak som flere menigheter samarbeider om, tas også med her Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Prosentandelen av kirkeofringene (de samlede offer- og kollektinntekter) som samles inn i kirken(e) ved ordinære gudstjenester og som går til menighetens egen virksomhet, i samsvar med det menighetsrådet har bestemt Kirkeofringer til fellestiltak som flere menigheter samarbeider om, tas også med her (Avledet av pkt i statistikkskjemaet for ) Kolonne : Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Summen av inntekter i hele kroner samlet inn eller gitt til til menigheten på annen måte enn ved kirkeofring i kirken Det kan være andre kollekter, gaver, arv, basarer, konsertinntekter og inntekter ved loppemarked, julemesser, innsamlinger osv til ulike formål, feks til menighetsblad, diakonale tiltak, barne- og ungdomsarbeid, menighetshus, utsmykking av kirken, fasteaksjon, misjonsprosjekter, minnegaver til kirken osv Kommunale bevilgninger er ikke tatt med Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Bibelgrupper, samtalegrupper ol Antall bibelgrupper, samtalegrupper, bønnegrupper, husfellesskapsgrupper, ol som inngår i menighetens arbeid Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Tiltak for barn og unge Tallet på regelmessige og avgrensede tiltak for barn og unge Regelmessige/ kontinuerlige tiltak for barn vil si faste tiltak som avholdes ukentlig eller månedlig i henhold til dåpsopplæringsplanen eller barnearbeid opp til konfirmasjonsalderen Det kan gjelde feks søndagsskoler, barnegrupper, barnekor, speidergrupper ol Avgrensede/enkeltstående tiltak for barn er tiltak som foregår over en begrenset periode innen barnearbeidet, jf dåpsopplæringsplanen Dette gjelder feks dåpshilsener, utdeling av kirkebok, dåpsskole ol Regelmessige/kontinuerlige tiltak for unge i og etter konfirmasjonstiden kan være ungdomsklubb, samtalegrupper, gospelkor ol, som avholdes som faste ukentlige eller månedlige samlinger Avgrensede tiltak for unge vil gjelde enkeltstående tiltak som pågår en begrenset periode, weekends, aksjoner, gospelkvelder, lederkurs ol Pkt, pkt, pkt og pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Medarbeidere, tiltak for barn og unge Totalt antall frivillige medarbeidere som er engasjert innen dåpsopplæringen/ barnearbeidet og ungdomsarbeidet som ledere/medhjelpere ol i menigheten Pkt og pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Diakonitiltak Tallet på kontinuerlige og avgrensede diakonale tiltak for voksne Kontinuerlige tiltak er regelmessige tiltak som holdes ukentlig/månedlig eller minimum ganger per semester Det kan være besøkstjeneste, eldretreff, kirkeskyss, kjøretjeneste, samtale-, omsorg-, sorg-, ekteskapsgrupper, menighetspleieforeninger osv Dette kan også være jevnlige andakter, miljøkvelder på institusjoner ol Avgrensede diakonale tiltak er tiltak av engangskarakter eller som pågår over en begrenset periode, feks arrangementer, temakvelder, blomsterhilsener, ekteskapskurs, aksjoner, eldrefest, sporadiske andakter på institusjoner, medarbeiderkurs osv Pkt og pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Medarbeidere, diakonitiltak Antall frivillige medarbeidere som er engasjert som ledere/medhjelpere innen menighetens diakonale arbeid Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Syke- og husbesøk ved ansatte Sykebesøk, husbesøk, sjelesorgsamtaler ol som prest og andre i menigheten har, dog ikke samtaler presten har i forbindelse med kirkelige handlinger (dåpssamtale, vigselssamtale osv) Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Kor og musikkgrupper Kor og musikkgrupper for voksne, barn og unge som menigheten driver Musikkgrupper gjelder instrumentalgrupper, band, orkester ol Pkt og pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : kor og musikkgrupper Totalt antall deltakere i kor og musikkgrupper for voksne, barn og unge som menigheten driver Musikkgrupper gjelder instrumentalgrupper, band, orkester ol Pkt og pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Konserter ol i kirken Antall konserter, musikkarrangementer, musikalske tiltak ol som ikke inngår i musikkgudstjenester mv, uavhengig om det tas inngangspenger Gjelder også konserter som menigheten avholder i andre lokaler enn kirken Konserter som avholdes av andre som menigheten har leid ut kirken til er bare med dersom konserten/arrangementet inngår som en del av menighetens arbeid Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : konserter ol i kirken Totalt antall deltakere ved konserter i kirken (konserter, musikkarrangementer, musikalske tiltak ol som ikke inngår i musikkgudstjenester mv, uavhengig om det tas inngangspenger) Gjelder også konserter som menigheten avholder i andre lokaler enn kirken Konserter som avholdes av andre som menigheten har leid ut kirken til er bare med dersom konserten/arrangementet inngår som en del av menighetens arbeid Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Lønn, kirkelig administrasjon Lønnsutgifter oppgitt i kr som er relatert til driften av menighetsrådene og fellesrådene og deres administrasjon, bla lønnsutgifter til daglig leder for kirkelig fellesråd, kontorhjelp mm ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål, post - etter nasjonaløkonomisk gruppering) Kolonne : Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn oppgitt i kr som er relatert til driften av menighetsrådene og fellesrådene og deres administrasjon, bla utgifter til daglig leder for kirkelig fellesråd, rådenes kontorutgifter, kontorhjelp mm ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål, post - etter nasjonaløkonomisk gruppering)

9 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Kolonne : Lønn, kirker Lønnsutgifter oppgitt i kr som har forbindelse med kirkebygget og den gudstjenestlige virksomhet som foregår i kirken Det vil gjelde utgifter til stillinger for kirketjener, klokker, organist/kantor ved hver kirke ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål, post - etter nasjonaløkonomisk gruppering) Kolonne : Andre driftsutgifter enn lønn, kirker Andre driftsutgifter enn lønnsutgifter oppgitt i kr som har forbindelse med kirkebygget og den gudstjenestlige virksomhet som foregår i kirken Det vil også gjelde utgifter til inventar og utstyr mv ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål, post - etter nasjonaløkonomisk gruppering) Kolonne : Lønn, kirkegårder Lønnsutgifter oppgitt i kr som har forbindelse med kirkegårdsdriften, bla lønnsutgifter til anlegg og drift av kirkegårder, herunder særskilte gravkapeller og lønn til kirkegårdsarbeidere Også eventuelle lønnsutgifter ved drift av krematorier er med her ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål, post - etter nasjonaløkonomisk gruppering) Kolonne : Andre driftsutgifter enn lønn, kirkegårder Andre driftsutgifter enn lønnsutgifter oppgitt i kr som har forbindelse med kirkegårdsdriften, bla utgifter til anlegg og drift av kirkegårder, herunder særskilte gravkapeller Også eventuelle utgifter ved drift av krematorier er med her ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål, post - etter nasjonaløkonomisk gruppering) Kolonne : Lønn, andre kirkelige formål Alle andre lønnsutgifter oppgitt i kr som ikke er relatert til kirkelig administrasjon, kirker eller kirkegårder ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål, post - etter nasjonaløkonomisk gruppering) Kolonne : Andre driftsutgifter enn lønn, andre kirkelige formål Alle andre utgifter enn lønn oppgitt i kr som ikke er relatert til kirkelig administrasjon, kirker eller kirkegårder ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål, post - etter nasjonaløkonomisk gruppering) Kolonne : Statlige bevilgninger Overføringer fra staten oppgitt i kr, feks tilskudd til diakonitjeneste mv ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål -, post etter nasjonaløkonomisk gruppering) Kolonne : Kommunale bevilgninger Finansiell overføring fra egen kommune oppgitt i kr, dvs midler som er bevilget over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål -, post etter nasjonaløkonomisk gruppering) Kolonne : Verdi av kommunal tjenesteyting Verdien av kommunal tjenesteyting, dvs kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet oppgitt i kr ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål -, post etter nasjonaløkonomisk gruppering) Kolonne : Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Finansiell overføring fra egen kommune, (dvs midler som er bevilget over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) og verdien av kommunal tjenesteyting (dvs kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) delt på det totale medlemstallet i Den norske kirke i kommunen per januar (jf kolonne, og kolonne i tabellvedlegget) Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke Tilhørende er å forstå som barn under år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem av Den norske kirke (jf kirkeloven ) Tallet viser kronebeløpet kommunen bevilger til kirkens virksomhet per medlem Kolonne : Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per innbygger Finansiell overføring fra egen kommune (dvs midler som er bevilget over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) og verdien av kommunal tjenesteyting (dvs kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) delt på befolkningstallet i kommunen per januar (jf kolonne, og kolonne i tabellvedlegget) Tallet viser kronebeløpet kommunen ytertil kirkens virksomhet per innbygger Merk: Lønns- og driftsutgifter (kolonne -) gjelder fellesrådets samlede utgifter på de enkelte funksjonsområder (formål) Utgiftene vil vanligvis være større enn summen av de kommunale bevilgninger (kolonne ) og de statlige bevilgninger/overføringer (kolonne ) Dette skyldes bla at egne inntekter til disse utgiftspostene feks menighetsrådenes/fellesrådets egne inntekter ikke er tatt med i en egen kolonne

10 N O R G E S K A R T Kirkelige ekteskapsinngåelser Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av alle inngåtte ekteskap Kirkeofringer per innbygger Kirkeofringer per innbygger Inntil prosent - prosent - prosent - prosent prosent eller mer Mangler data Inntil kroner -kroner -kroner kroner eller mer Mangler data

11 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Gudstjenestedeltakelse Gjennomsnittlig deltakelse ved gudstjenester på søn- og helligdager Nattverdgjester Gjennomsnittlig antall nattverdgjester ved gudstjenester med nattverd på søn- og helligdager Inntil deltakere - deltakere - deltakere deltakere eller mer Mangler data Inntil nattverdgjester - nattverdgjester - nattverdgjester nattverdgjester eller mer Mangler data

12 N O R G E S K A R T Gudstjenestedeltakelse - Prosentvis endring i gudstjenestedeltakelse på hovedgudstjenester søn- og helligdager - Konfirmerte - Prosentvis endring i tallet på konfirmerte - Nedgang: % eller mer Nedgang:,, % Stabilitet: +/- % Økning:,, % Økning: %ellermer Mangler data Nedgang: % eller mer Nedgang:,, % Stabilitet: +/- % Økning:,, % Økning: % eller mer Mangler data

13 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn, %,-% Merenn% Mangler data Mindre enn kroner - kroner Mer enn kroner Mangler data

14 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Oslo bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall, Mindre enn, %, Oslo, Bærum Asker Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn kroner Oslo Bærum Asker Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,,

15 Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune Bærum O S L O B I S P E D Ø M M E Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med Døpte nummer, innført med år eller nummer eldre Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Asker Oslo Oslo domsprosti Søndre Aker prosti Østre Aker prosti Nordre Aker prosti Vestre Aker prosti Oslo Totalt Delsum, gyldige Prosti i Oslo

16 Gudstjenester søn- og helligdager O S L O gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager B I S P E D Ø M M E Andre gudstjenester i alt andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr Ekteskapsinngåelser innført med nummer Døde Gravferder innført med nummer

17 Kommune Bærum Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter O S L O B I S P E D Ø M M E Barnehageog skolegudstjenester barnehageog skolegudstjenester Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Nordre Aker prosti Vestre Aker prosti Asker Oslo Oslo Totalt Delsum, gyldige Prosti I Oslo Oslo domprosti Søndre Aker prosti Østre Aker prosti

18 Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge Bibelgrupper, samtalegrupper ol O S L O B I S P E D Ø M M E Diakonitiltak Medarbeidere, diakonitiltak Syke- og husbesøk ved ansatte konserter ol i kirken Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Kom nr Kor- og musikkgrupper kor- og musikkgrupper Konserter ol i kirken ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

19 O S L O B I S P E D Ø M M E Kommune Lønn, kirker Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, enn lønn, Lønn, kirker kirkegårder kirkegårder Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter Verdi av enn lønn, kommunal andre kirkelige Statlige Kommunale tjenesteyting formål bevilgninger bevilgninger Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Bærum Asker Oslo Oslo Totalt ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

20 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Borg bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Mindre enn, %,-% Merenn% Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn kroner - kroner Mer enn kroner Mangler data Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,,

21 Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune B O R G B I S P E D Ø M M E Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med nummer, Døpte år eller innført med eldre nummer Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Vestby Ski Ås Frogn Askim Nesodden Oppegård Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Borg Totalt Delsum, gyldige

22 Ekteskapsinngåelser innført med nummer Gudstjenester søn- og helligdager B O R G gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager B I S P E D Ø M M E Andre gudstjenester i alt andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr Døde Gravferder innført med nummer

23 Kommune Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad B O R G Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter Barnehageog skolegudstjenester B I S P E D Ø M M E barnehageog skolegudstjenester Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Eidsvoll Nannestad Hurdal Nes Borg Totalt Delsum, gyldige

24 Bibelgrupper, samtalegrupper ol Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge Diakonitiltak B O R G Medarbeidere, diakonitiltak B I S P E D Ø M M E Syke- og husbesøk ved ansatte Kor- og musikkgrupper kor- og musikkgrupper Konserter ol i kirken konserter ol i kirken Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Kom nr ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

25 B O R G B I S P E D Ø M M E Kommune Lønn, kirker Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, enn lønn, Lønn, kirker kirkegårder kirkegårder Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter Verdi av enn lønn, kommunal andre kirkelige Statlige Kommunale tjenesteyting formål bevilgninger bevilgninger Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Skedsmo Nittedal Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Lørenskog Gjerdrum Hurdal Borg Delsum, gyldige ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

26 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Hamar bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Mindre enn, %,-% Merenn% Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn kroner - kroner Mer enn kroner Mangler data Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,,

27 Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune H A M A R Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke B I S P E D Ø M M E Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med Døpte nummer, innført med år eller nummer eldre Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Hamar Totalt Delsum, gyldige

28 Ekteskapsinngåelser innført med nummer Gudstjenester søn- og helligdager H A M A R gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager B I S P E D Ø M M E Andre gudstjenester i alt andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr Døde Gravferder innført med nummer

29 H A M A R Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter Barnehageog skolegudstjenester barnehageog skolegudstjenester Kongsvinger Hamar Ringsaker Kommune B I S P E D Ø M M E Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Hamar Totalt Delsum, gyldige

30 Bibelgrupper, samtalegrupper ol Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge Diakonitiltak H A M A R Medarbeidere, diakonitiltak B I S P E D Ø M M E Syke- og husbesøk ved ansatte Kor- og musikkgrupper kor- og musikkgrupper Konserter ol i kirken konserter ol i kirken Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Kom nr ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

31 H A M A R B I S P E D Ø M M E Kommune Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, enn lønn, Lønn, kirker kirkegårder kirkegårder Lønn, kirker Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter Verdi av enn lønn, kommunal andre kirkelige Statlige Kommunale tjenesteyting formål bevilgninger bevilgninger Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Sel Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Jevnaker Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Hamar Delsum, gyldige ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

32 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Tunsberg bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Mindre enn, %,-% Merenn% Mangler data Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn kroner - kroner Mer enn kroner Mangler data Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,, ) Bygger på tall fra av kommuner, med, % av antall fødte Data mangler for Sigdal kommune ) Bygger på tall fra av kommuner, med, % av antall -åringer Data mangler for Sigdal kommune ) Bygger på tall fra av kommuner, med, % av inngåtte giftemål Data mangler for Sigdal kommune

33 Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune T U N S B E R G Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke B I S P E D Ø M M E Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med Døpte nummer, innført med år eller nummer eldre Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Borre Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Våle Ramnes Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Tunsberg Totalt Delsum, gyldige

34 Gudstjenester søn- og helligdager T U N S B E R G gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager B I S P E D Ø M M E Andre gudstjenester i alt andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr Ekteskapsinngåelser innført med nummer Døde Gravferder innført med nummer

35 T U N S B E R G B I S P E D Ø M M E Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter Barnehageog skolegudstjenester barnehageog skolegudstjenester Drammen Kongsberg Kommune Ringerike Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Barnehageog klassebesøk i kirkene Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Borre Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Våle Ramnes Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Tunsberg Delsum, gyldige

36 Bibelgrupper, samtalegrupper ol Tiltak for barn og unge T U N S B E R G Medarbeidere, tiltak for barn og unge Diakonitiltak Medarbeidere, diakonitiltak Syke- og husbesøk ved ansatte Kor- og musikkgrupper B I S P E D Ø M M E kor- og musikkgrupper Konserter ol i kirken konserter ol i kirken Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Kom nr ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

37 T U N S B E R G B I S P E D Ø M M E Kommune Lønn, kirker Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, enn lønn, Lønn, kirker kirkegårder kirkegårder Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter Verdi av enn lønn, kommunal andre kirkelige Statlige Kommunale tjenesteyting formål bevilgninger bevilgninger Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Borre Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Våle Ramnes Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Tunsberg Delsum, gyldige ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

38 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Agder bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Mindre enn, %,-% Merenn% Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn kroner - kroner Mer enn kroner Mangler data Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,,

39 Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune A G D E R Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke B I S P E D Ø M M E Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med Døpte nummer, innført med år eller nummer eldre Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Porsgrunn Skien Notodden Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Siljan Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Audnedal Lindesnes Åseral Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Agder Totalt Delsum, gyldige

40 Ekteskapsinngåelser innført med nummer Døde Gravferder innført med nummer Gudstjenester søn- og helligdager A G D E R gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager B I S P E D Ø M M E Andre gudstjenester i alt andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr

41 Kommune Porsgrunn Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter A G D E R Barnehageog skolegudstjenester B I S P E D Ø M M E barnehageog skolegudstjenester Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Skien Notodden Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Siljan Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Hægebostad Kvinesdal Sirdal Lyngdal Agder Delsum, gyldige

42 Bibelgrupper, samtalegrupper ol Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge A G D E R B I S P E D Ø M M E Diakonitiltak Medarbeidere, diakonitiltak Syke- og husbesøk ved ansatte Kor- og musikkgrupper kor- og musikkgrupper Konserter ol i kirken konserter ol i kirken Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Kom nr ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

43 A G D E R B I S P E D Ø M M E Kommune Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, Lønn, enn lønn, kirker kirkegårder kirkegårder Lønn, kirker Porsgrunn Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter enn lønn, Verdi av andre kommunal kirkelige Statlige Kommunale tjenesteformål bevilgninger bevilgninger yting Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Agder Delsum, gyldige ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

44 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Stavanger bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Mindre enn, %,-% Merenn% Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn kroner - kroner Mer enn kroner Mangler data Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,,

45 Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune S T A V A N G E R Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke B I S P E D Ø M M E Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med Døpte nummer, innført med år eller nummer eldre Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Stavanger Totalt Prosti i Stavanger Stavanger domprosti Tungenes prosti ) Randaberg sokn, Grødem sokn og Kvitsøy sokn i Tungenes prosti ligger i Randaberg og Kvitsøy kommuner Tall fra disse soknene er ikke inkludert i tallene for prostiet

46 Ekteskapsinngåelser innført med nummer Døde Gravferder innført med nummer Gudstjenester søn- og helligdager S T A V A N G E R gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager Andre gudstjenester i alt B I S P E D Ø M M E andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr

47 Kommune Eigersund Sandnes Stavanger Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter S T A V A N G E R Barnehageog skolegudstjenester B I S P E D Ø M M E barnehageog skolegudstjenester Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Haugesund Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Stavanger Totalt Delsum, gyldige Prosti i Stavanger Stavanger domprosti Tungenes prosti ) Randaberg sokn, Grødem sokn og Kvitsøy sokn i Tungenes prosti ligger i Randaberg og Kvitsøy kommuner Tall fra disse soknene er ikke inkludert i tallene for prostiet

48 Bibelgrupper, samtalegrupper ol Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge Diakonitiltak S T A V A N G E R Medarbeidere, diakonitiltak Syke- og husbesøk ved ansatte Kor- og musikkgrupper B I S P E D Ø M M E kor- og musikkgrupper Konserter ol i kirken konserter ol i kirken Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Kom nr ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

49 S T A V A N G E R B I S P E D Ø M M E Kommune Lønn, kirker Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, enn lønn, Lønn, kirker kirkegårder kirkegårder Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter Verdi av enn lønn, kommunal andre kirkelige Statlige Kommunale tjenesteyting formål bevilgninger bevilgninger Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Gjesdal Sola Randaberg Forsand Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Stavanger Delsum, gyldige ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

50 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Bjørgvin bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Mindre enn, %,-% Merenn% Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn kroner - kroner Mer enn kroner Mangler data Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,,

51 Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune Bergen B J Ø R G V I N B I S P E D Ø M M E Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med Døpte nummer, innført med år eller nummer eldre Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Etne Ølen Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samnanger Os Austevoll Sund Fjell Askøy Vaksdal Modalen Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Flora Gulen Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Austrheim Fedje Masfjorden Solund Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn Bjørgvin Totalt Delsum, gyldige Prosti i Bergen Bergen domprosti Fana prosti Laksevåg prosti Arna og Åsane prosti

52 B J Ø R G V I N Gudstjenester søn- og helligdager gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager B I S P E D Ø M M E andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr Ekteskapsinngåelser innført med nummer Døde Gravferder innført med nummer Andre gudstjenester i alt

53 Kommune Bergen B J Ø R G V I N B I S P E D Ø M M E Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter Barnehageog skolegudstjenester barnehageog skolegudstjenester Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Etne Ølen Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samnanger Os Austevoll Sund Fjell Askøy Vaksdal Modalen Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn Bergen domprosti Fana prosti Laksevåg prosti Arna og Åsane prosti Bjørgvin Totalt Delsum, gyldige Prosti i Bergen

54 Bibelgrupper, samtalegrupper ol Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge B J Ø R G V I N B I S P E D Ø M M E Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Kom nr Diakonitiltak Medarbeidere, diakonitiltak Syke- og husbesøk ved ansatte Kor- og musikkgrupper kor- og musikkgrupper Konserter ol i kirken konserter ol i kirken ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

55 B J Ø R G V I N B I S P E D Ø M M E Kommune Lønn, kirker Bergen Etne Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, enn lønn, Lønn, kirker kirkegårder kirkegårder Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter Verdi av enn lønn, kommunal andre kirkelige Statlige Kommunale tjenesteyting formål bevilgninger bevilgninger Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Ølen Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samnanger Os Austevoll Sund Fjell Askøy Vaksdal Modalen Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn Bjørgvin Delsum, gyldige ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

56 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Møre bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Mindre enn, %,-% Merenn% Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn kroner - kroner Mer enn kroner Mangler data Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,,

57 Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune M Ø R E Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke B I S P E D Ø M M E Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med Døpte nummer, innført med år eller nummer eldre Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Molde Kristiansund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smøla Møre Totalt Delsum, gyldige

58 Ekteskapsinngåelser innført med nummer Gudstjenester søn- og helligdager M Ø R E gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager B I S P E D Ø M M E Andre gudstjenester i alt andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr Døde Gravferder innført med nummer

59 Kommune Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter M Ø R E Barnehageog skolegudstjenester B I S P E D Ø M M E barnehageog skolegudstjenester Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Molde Kristiansund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smøla Møre Totalt Delsum, gyldige

60 M Ø R E B I S P E D Ø M M E konserter ol i kirken Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge Bibelgrupper, samtalegrupper ol Diakonitiltak Medarbeidere, diakonitiltak Syke- og husbesøk ved ansatte Kor- og musikkgrupper kor- og musikkgrupper Konserter ol i kirken ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering Kom nr

61 M Ø R E B I S P E D Ø M M E Kommune Lønn, kirker Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, enn lønn, Lønn, kirker kirkegårder kirkegårder Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter Verdi av enn lønn, kommunal andre kirkelige Statlige Kommunale tjenesteyting formål bevilgninger bevilgninger Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Molde Kristiansund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smøla Møre Delsum, gyldige ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

62 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Nidaros bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Mindre enn, %,-% Merenn% Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn k roner - kroner Mer enn kroner Mangler data Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,,

63 Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune Trondheim N I D A R O S B I S P E D Ø M M E Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med Døpte nummer, innført med år eller nummer eldre Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Flatanger Vikna Nærøy Nidaros domprosti Strinda prosti Heimdal prosti ¹ Fosnes Leka Nidaros Totalt Delsum, gyldige Prosti i Trondheim ) Klæbu sokn i Heimdal prosti ligger i Klæbu kommune Tall fra soknet er ikke inkludert i tallene for prostiet

64 N I D A R O S Gudstjenester søn- og helligdager gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager Andre gudstjenester i alt B I S P E D Ø M M E andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr Ekteskapsinngåelser innført med nummer Døde Gravferder innført med nummer

65 Kommune Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter N I D A R O S B I S P E D Ø M M E Barnehageog skolegudstjenester barnehageog skolegudstjenester Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Nidaros Totalt Delsum, gyldige Prosti i Trondheim Nidaros domprosti Strinda prosti Heimdal prosti ¹ ) Klæbu sokn i Heimdal prosti ligger i Klæbu kommune Tall fra soknet er ikke inkludert i tallene for prostiet

66 Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge Bibelgrupper, samtalegrupper ol N I D A R O S B I S P E D Ø M M E Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Kom nr Diakonitiltak Syke- og husbesøk ved ansatte Konserter ol i kirken konserter ol i kirken Medarbeidere, diakonitiltak Kor- og musikkgrupper kor- og musikkgrupper ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

67 N I D A R O S B I S P E D Ø M M E Kommune Lønn, kirker Trondheim Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, enn lønn, Lønn, kirker kirkegårder kirkegårder Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter Verdi av enn lønn, kommunal andre kirkelige Statlige Kommunale tjenesteyting formål bevilgninger bevilgninger Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Hemne Snillfjord Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Steinkjer Namsos Meråker Leksvik Levanger Verdal Mosvik Stjørdal Frosta Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Nidaros Delsum, gyldige ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

68 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Sør-Hålogaland bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Mindre enn, %,-% Merenn% Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn kroner - kroner Mer enn kroner Mangler data Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,,

69 S Ø R - H Å L O G A L A N D Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke B I S P E D Ø M M E Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med Døpte nummer, innført med år eller nummer eldre Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Bodø Narvik Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Skjerstad Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Røst Værøy Flakstad Vestvågøy Vågan Hadsel Bø Øksnes Sortland Andøy Moskenes Sør-Hålogaland Totalt

70 Gudstjenester søn- og helligdager S Ø R - H Å L O G A L A N D gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager B I S P E D Ø M M E Andre gudstjenester i alt andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr Ekteskapsinngåelser innført med nummer Døde Gravferder innført med nummer

71 Kommune S Ø R - H Å L O G A L A N D Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter Barnehageog skolegudstjenester barnehageog skolegudstjenester Barnehageog klassebesøk i kirkene B I S P E D Ø M M E barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Bodø Narvik Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Skjerstad Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Røst Værøy Flakstad Vestvågøy Vågan Hadsel Bø Øksnes Sortland Andøy Moskenes Sør-Hålogaland Totalt Delsum, gyldige

72 S Ø R - H Å L O G A L A N D Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge Diakonitiltak Medarbeidere, diakonitiltak Bibelgrupper, samtalegrupper ol B I S P E D Ø M M E Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Kom nr Kor- og musikkgrupper kor- og musikkgrupper Konserter ol i kirken Syke- og husbesøk ved ansatte konserter ol i kirken ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

73 S Ø R - H Å L O G A L A N D Kommune Lønn, kirker Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, enn lønn, Lønn, kirker kirkegårder kirkegårder B I S P E D Ø M M E Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter Verdi av enn lønn, kommunal andre kirkelige Statlige Kommunale tjenesteyting formål bevilgninger bevilgninger Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Bodø Narvik Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Skjerstad Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Røst Værøy Vågan Hadsel Evenes Ballangen Flakstad Vestvågøy Bø Øksnes Sortland Andøy Moskenes Sør-Hålogaland Delsum, gyldige ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

74 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Nord-Hålogaland bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Mindre enn, %,-% Merenn% Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn kroner - kroner Mer enn kroner Mangler data Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,,

75 N O R D - H Å L O G A L A N D Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke B I S P E D Ø M M E Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med Døpte nummer, innført med år eller nummer eldre Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Lenvik Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Alta Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger Nord-Hålogaland Totalt Delsum, gyldige

76 Ekteskapsinngåelser innført med nummer Døde Gravferder innført med nummer Gudstjenester søn- og helligdager N O R D - H Å L O G A L A N D gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager Andre gudstjenester i alt B I S P E D Ø M M E andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr

77 Kommune N O R D - H Å L O G A L A N D Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter Barnehageog skolegudstjenester barnehageog skolegudstjenester B I S P E D Ø M M E Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger Nord-Hålogaland Totalt Delsum, gyldige

78 Bibelgrupper, samtalegrupper ol Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge Diakonitiltak N O R D - H Å L O G A L A N D Medarbeidere, diakonitiltak Syke- og husbesøk ved ansatte Kor- og musikkgrupper kor- og musikkgrupper B I S P E D Ø M M E Konserter ol i kirken konserter ol i kirken Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Kom nr ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

79 N O R D - H Å L O G A L A N D Kommune Lønn, kirker Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, enn lønn, Lønn, kirker kirkegårder kirkegårder B I S P E D Ø M M E Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter Verdi av enn lønn, kommunal andre kirkelige Statlige Kommunale tjenesteyting formål bevilgninger bevilgninger Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Alta Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger Nord-Hålogaland Delsum, gyldige ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

80 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Vedlegg Statistikkskjema og veiledning til utfylling av skjemaet for, slik det ble sendt ut til menighetene Nynorskutgaven

81 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L

82 Kyrkjeleg årsstatistikk for Rettleiing til årsstatistikkskjemaet Skjemaet skal gje ei talmessig oversikt over sentrale sider ved soknets si verksemd som soknerådet, prest og andre tilsette driv i sin regi Nedanfor følgjer prosedyra for utfylling av skjemaet: Tala som vert førte inn må berre gjelda eitt sokn Alle felt må fyllast ut så eksakt og korrekt som mogleg, særleg gjeld dette nøkkeltalla (post ) som skal fyllast ut komplett Ved uaktuell aktivitet (td dersom kyrkjelyden ikkje har barnehagegudstenester avdi det ikkje finst barnehagar i soknet) skal det førast strek () Om aktiviteten er aktuell, men det ikkje har vore aktivitet i statistikkåret skal det setjast Om ein ikkje har nøyaktige tal, skal det gjerast eit overslag, og talet skal då setjast i parentes Om det ikkje finst opplysingar om aktivitetar (manglande data), skal rubrikken setjast blank Evt fellestiltak for fleire sokn skal førast opp på eitt av sokna, dei øvrige sokna registrerer (med følgjande merknad: «Ført på sokn») Dette er hovudreglane for føring Unntak frå desse reglane vil vera spesifisert både i sjølve skjemaet og seinare i denne rettleiinga Ei kort rettleiing for utfylling av skjemaet finst under dei einskilde postene frå - Om kyrkjelyden ikkje har rutinar for fortløpande registrering ma i dagsregisteret, bør slike etablerast, då dette vil vera ein føresetnad for påliteleg statistikk Ansvarleg for utfylling av skjemaet er soknerådet og kyrkjebokførande prest i soknet Det ferdig utfylte skjemaet skal vera kyrkjeleg fellesråd ved dagleg leiar i hende innan februar Dagleg leiar kontrollerer opplysingane og sender samtlege skjema vidare til bispedømerådet innan februar med kopi til prosten Bispedømerådet sender samtlege skjema, eitt frå kvart sokn til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) med kopi til Kyrkjerådet innan mars Institusjonsprestar oa som er pålagde eiga kyrkjebokføring sender særskild skjema til biskopen/bispedømerådet for vidarerapportering til NSD Nøkkeltal Nøkkeltala vert henta frå kyrkjebøkene og dagsregisteret for gudstenester mv Alle felt må fyllast ut, evt med om det ikkje har vore nokon aktivitet på feltet Strek () for uaktuell aktivitet skal ikkje nyttast her Innmeldt i Dnk () skal ikkje inkludera talet på døypte Døypte busette i soknet () gjeld alle døypte busette i soknet uavhengig om dei er døypte i eller utanfor soknet Talet kjem fram på følgjande måte: Talet på døypte innført med nr, minus talet på døypte busette utenfor soknet, pluss talet på døypte utan nr, dvs personar som er busette i soknet, men som er døypt i eit anna sokn For gjeld tilsvarande framgangsmåte som for Hovudgudstenester søn- og helgedag () gjeld alle hovudgudstenester i soknet, inkludert hovudgudstenester med nattverd, uavhengig om dei vert halde på dag- eller kveldstid, td skjærtorsdag, dagane ol Også gudstenester julaftan skal takast med her Vert det halde to «like» gudstenester etter kvarandre, td i samband med konfirmasjon og julaftan vert båe/alle rekna som hovudgudstenester Under alle andre gudstenester () skal alle gudstenester som vert halde i kyrkja/lokale vigde til kyrkjeleg bruk, inkl barnehage- og skulegudstenester, eigne dåpsgudstenester, gudstenester ved institusjonar, friluftsgudstenester, lysmesser ol takast med, jf Gudstenesteboka kap III og IV Andaktar ved institusjonar skal ikkje takast med her, men skal førast i pkt eller Summen av og vil vera det totale talet på gudstenester og gudstenestedeltakarar I rubrikken «tal på nattverdsgjestar» ( og ) skal tal på gjestar og ikkje talet på dei som er tilstades ved gudstenestene førast Under skal alle andre gudstenester og gudstenestlege samlingar med nattverd, inkludert nattverdsgudstenester og nattverdsgjestar på institusjonar og ved soknebud i og førast opp Summen av og vil vera det totale talet på gudstenester med nattverd Under skal det totale talet på gudstenester som biskopen har forordna (fastsett) skal haldast i soknet for samtlege kyrkjer førast Har biskopen forordna eigne dåpsgudstenester straks etter høgmessa skal desse takast med her Gudstenester oa Under denne posten er det ført opp nokre ulike typar gudstenester Her skal talet på slike gudstenester og talet på deltakarar, evt talet på nattverdgjestar førast Under pkt skal ikkje barnehage- og skulegudstenester førast, dei skal takast med i pkt og Konsertar ol som ikkje er definert som musikkgudstenester ol i samsvar med Gudstenesteboka, skal førast under pkt Når det gjeld gudstenester med skriftemål () skal talet på dei som går til skrifte førast I pkt og skal talet på nattverdgjestar førast Om kyrkjelyden ikkje har hatt messefall skal førast i denne rubrikken () Barnehage- og skulekontakt Her skal besøk, omvising i kyrkja eller kyrkjelyden ( og ), og besøk, andaktar, undervisingstimar ol som prest eller annan tilsett har hatt i barnehage eller skule ( og ) førast Gudstenester for barnehagar/skular skal ikkje takast med her, men skal førast i pkt eller Barne- og ungdomsarbeid Kontinuerlege/regelmessige tiltak gjeld talet på faste tiltak som vert halde kvar veke eller månad Det kan vera sundagsskule, barnegrupper, barnekor, speidargrupper ol () eller ungdomsklubb, samtalegrupper, gospelkor ol () Avgrensa tiltak gjeld talet på einskilde tilskipingar og tiltak som går føre seg over ein avgrensa periode, td dåpshelsingar, utdeling av kyrkjebok, dåpsskule () eller weekends, aksjonar, gospelkveldar, leiarkurs ol () Tiltak (grupper ol) som kun er for konfirmantar skal ikkje takast med her Talet på tiltak gjeld totalt tal på tiltak (Døme: Har kyrkjelyden barnegrupper og speidargrupper vil det seia tiltak) Talet på samlingar gjeld totalt tal på samlingar for samtlege tiltak (Døme: Har kyrkjelyden utdeling av kyrkjebok gonger pr år vil det seia eitt tiltak og samlingar) Talet på deltakarar (medlemmer) gjeld det totale deltakartalet for samtlege samlingar Kyrkjelyden vert rådd til å føra frammøteregistrering for slike tiltak Under friviljuge medarbeidarar skal leiarar/medhjelparar som er engasjerte i barnearbeidet () eller i ungdomsarbeidet takast med ()

83 Soknerådet oa Soknemøte () inkluderer også årsmøtet Talet på deltakarar gjeld totalt tal på deltakarar ved samtlege soknemøter Under utval () skal talet på utval, komitear, råd og arbeidsgrupper som soknerådet har nedsett, og talet på medlemmer i desse organa, førast opp (Døme: Har kyrkjelyden eitt diakoniutval med medlemmer og ein kyrkjekomite med medlemmer vil det seia utval og medlemmer) Medarbeidarsamlingar () gjeld samlingar for rådsmedlemmar, stab og friviljuge medarbeidarar, men ikkje ordinære stabsmøte Når det gjeld talet på deltakarar skal det totale talet på deltakarar på alle medarbeidarsamlingar førast Kyrkjer Under skal godkjende kyrkjer etter kyrkjelova, som vert nytta til kyrkjelyden sine hovudgudstenester førast Under skal fjellkyrkjer, sportskapell, leirstadar, kyrkjelydshus, bedehus, skular ol som vert nytta til gudstenester og kyrkjelege handlingar nokre få gonger i året eller ved særskilde høve takast med Om det ikkje finst andre kyrkjer/lokale vigde til kyrkjeleg bruk skal det førast Strek () skal ikkje setjast i desse rubrikkane Økonomi I pkt skal offer- og kollektinntekter som vert samla inn i kyrkja (kyrkjene) ved ordinære gudstenester førast I pkt skal alle andre inntekter, td andre kollektar, gåver, arv, basarar, konsertinntekter, inntekter ved loppemarknad, julemesser, innsamlingar til ulike føremål som til kyrkjelydsbladet, diakonale tiltak, barnearbeid, kyrkjelydshus, utsmykking av kyrkja, fasteaksjon, misjonsprosjekt, minnegåver til kyrkja osb som inngår i kyrkjelyden sitt arbeid/rekneskap førast I pkt skal inntekter ved gjevartenesta førast Om kyrkjelyden ikkje har hatt kyrkjeofringar eller andre innsamlingar/kollektar og gåveinntekter skal det førast Strek skal ikkje setjast i desse rubrikkane ( og ) Men om kyrkjelyden ikkje har noka fast gjevarteneste skal det førast i rubrikkane under pkt For alle økonomital skal summen av ofringar/inntekter førast i heile kroner Summen i rubrikken til eiga verksemd skal naturleg nok ikkje vera større enn summen i alt Diakoni og omsorgsarbeid Under skal regelmessige tiltak som vert halde kvar veke/månad eller minimum gonger pr semester takast med Det kan vera besøksteneste, eldretreff, hyggetreff, kyrkjeskyss, køyreteneste, samtale-, omsorgs-, sorg- og ekteskapsgrupper osb Det kan også vera jamnlege andaktar, miljøkveldar på institusjonar ol Avgrensa tiltak i pkt gjeld tiltak av eingongskarakter eller tiltak som pågår i ein avgrensa periode, td tilskipingar, temakveldar, blomehelsingar, ekteskapskurs, aksjonar, eldrefest, sporadiske andaktar på institusjonar, medarbeidarkurs osb Tal på tiltak gjeld totalt tal på tiltak (Døme: Har kyrkjelyden samtalegrupper og månadleg eldretreff, vil det seia tiltak) Talet på samlingar gjeld totalt tal på samlingar for samtlege tiltak (Døme: Har kyrkjelyden eldrefest to gangar i semesteret, vil det seia tiltak og samlingar) Talet på deltakarar (medlemmer) gjeld det totale deltakartalet for samtlege samlingar Under pkt skal sjukebesøk, husbesøk, sjelesorgsamtalar ol som prest og andre har førast, men ikkje samtalar presten har i samband med kyrkjelege handlingar (dåpssamtale, vigselsamtale osb) Kor, musikkgrupper og konserter Musikkgrupper gjeld instrumentalgrupper, band, orkester ol Konsertar ol gjeld alle andre musikalske tiltak og musikktilskipingar som ikkje inngår i musikkgudstenester mv under pkt, uavhengig av om det vert teke inngongspengar Det gjeld også konsertar som kyrkjelyden held i andre lokale enn i kyrkja Konsertar som vert halde av andre som kyrkjelyden har leigd ut kyrkja til, vert berre å ta med om konserten/tilskipinga går inn som ein del av kyrkjelyden sitt arbeid Deltakartalet ved konsertar skal visa totalt tal på deltakarar for samtlege konsertar Misjon, evangelisering, økumenikk gjeld td samarbeidsavtalar med misjonsorganisasjonar om misjonsoppgåver, utsending av misjonærar, økonomisk stønad I skal samarbeidsprosjekt, støtte-, solidaritets- og utvekslingsprosjekt kyrkjelyden har med kyrkjer i andre land takast med Eit einskild prosjekt skal kun førast i ein av desse rubrikkane I skal venskapskyrkjelydar med kyrkjer i andre land førast Under pkt skal økumeniske gudstenester, samlingar og kampanjar som kyrkjelyden er med på førast, uansett kvar dei er haldne Økumeniske gudstenester som er halde i eiga kyrkje, skal også takast med under pkt Deltakartalet ved økumeniske tilskipingar skal visa totalt tal på deltakarar ved samtlege slike tilskipingar gjeld særskilte evangeliseringstiltak som kyrkjelyden har sett i gang ovanfor særskilde aldersgrupper, målgrupper eller innanfor geografiske område Talet på medarbeidarar gjeld talet på friviljuge medarbeidarar som er engasjerte i dette arbeidet Vaksenundervising, foreiningar ol Når det gjeld bibelgrupper, husfelleskapsgrupper, bønegrupper oa () og andre grupper og foreiningar, td kyrkjeringar, kyrkjelydspleieforeiningar oa () som går inn i kyrkjelyden sitt arbeid, skal det totale talet på grupper, det totale talet på samlingar og det totale talet på deltakarar som til saman har delteke i slike grupper førast Under skal det totale talet på kurs, samlingar, møter, bibeltimar, temamøter ol som går inn i kyrkjelyden si leiarfostring, vaksenopplæring eller medarbeidarfostring takast med, og det totale talet på deltakarar som til saman har delteke på desse samlingane Anna verksemd i soknet Her ber vi kyrkjelyden om å gje eit overslag over kor lite eller mykje verksemd som vert driven av dei kristelege organisasjonane som arbeider på grunnen til Den norske kyrkja, og kor mange foreiningar og tiltak ol som desse til saman har både innan barneog ungdomsarbeid, misjonsforeiningar osb Dette gjeld altså arbeid som vert drive av andre og som ikkje går inn under kyrkjelyden sitt ansvar for verksemd Under pkt skal bedehus ol som vert drivne av ein kristeleg organisasjon eller som er privat stifting førast Om det ikkje finst bedehus/forsamlingslokale som er i bruk innan soknet skal det førast Strek () skal ikkje førekoma i denne rubrikken

84 Kyrkjeleg årsstatistikk for Tala som vert ført inn må berre gjelda eitt sokn Alle felt må fyllast ut så eksakt og korrekt som mogleg, særleg gjeld dette nøkkeltala som skal fyllast ut komplett Ved uaktuell aktivitet skal det førast strek «-» Dersom aktiviteten er aktuell, men det ikkje har vore aktivitet i statistikkåret skal det setjast Dersom ein ikkje har nøyaktige tal, skal eit overslag gjerast, og talet skal då setjast i parentes () Om det ikkje finst opplysingar om aktivitetar (manglande data), skal rubrikken setjast blank Fellestiltak for fleire sokn skal førast opp på eitt av sokna, dei andre sokna registrerer (med merknad: «Ført på sokn») For ytterlegare informasjon om utfyllinga, sjå utvida rettleiing Sokn Prestegjeld Prosti Bispedøme Kommune Nøkkeltal Nøkkeltala vert henta frå kyrkjebøkene og dagsregisteret over gudstenester mv Alle felt må fyllast ut, evt med om det ikkje har vore aktivitet på eit felt Blanke felt eller strek skal ikkje nyttast under denne posten, då desse tala skal vera komplette Summen av og vil vera det totale talet på gudstenester Summen av og vil vera det totale talet på gudstenester med nattverd Gudstenester oa (forts) Gudstenester med nattverd ved institusjonar Soknebod Tal Tal på nattverdgjestar Innmelde i Den norske kyrkja Tal Tal på deltakarar Messefall ( forordna gudsteneste som vert avlyst grunna sjukdom, vikarmangel ol ) Tal Utmelde av Den norske kyrkja Av desse utmelde til anna kristent trussamfunn Barnehage- og skulekontakt Her skal det førast tal for besøk, møte ol og det totale talet på deltakarar ved desse Tal på Tal deltakarar Døypte innførte med nummer Av desse døypte som er år eller eldre Døypte busette i soknet Barnehagebesøk i kyrkja (kyrkjene) Besøk i barnehagen (barnehagane) ved prest, kateket eller annan kyrkjelydsarbeidar Særskilte møte/konferansar med barnehagelærarar Ekteskapsinngåing med forbøn, innførte med nummer Ekteskapsinngåing med forbøn, der brura bur i soknet Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Klassebesøk i kyrkja (kyrkjene) Besøk i skuleklassar, skuleandakt på skulen ved prest, kateket eller annen kyrkjelydsarbeidar Særskilte møte/konferansar med lærarar Gravferder innført med nummer Unge som har delteke i konfirmasjonsgudstenesta (forbønshandlinga) Hovudgudstenester på søn- og helgedagar Alle andre gudstenester/møter med gudstenestleg karakter i alt Hovudgudstenester med nattverd søn- og helgedagar Andre gudstenestlege arrangement med nattverd ( inkl pkt og ) Tal Tal på nattverdgjestar Barne- og ungdomsarbeid Kontinuerlege/regelmessige tiltak gjeld talet på faste tiltak som vert halde kvar veke eller månadleg Avgrensa tiltak gjeld talet på einskilde tilskipingar og tiltak som går føre seg over ein avgrensa periode Her skal førast talet på tiltak, totalt tal på samlingar/tilskipingar og det totale talet på deltakarar for samtlege samlingar Kontinuerlege/regelmessige tiltak for born opp til konfirmasjonsalder Avgrensa/einskilde tiltak for born opp til konfirmasjonsalder Tal på tiltak Tal Tal på samlingar Tal på deltakarar Tal Friviljuge medarbeidarar/leiarar Forordna gudstenester Gudstenester oa Under dette punktet er det ført opp nokre ulike typar gudstenester Her skal det førast talet på slike gudstenester og talet på deltakarar, evt talet på nattverdsgjestar Når det gjeld gudstenester med skriftemål () skal talet på dei som går til skrifte førast Om kyrkjelyden ikkje har hatt messefall skal det førast i rubrikken Tal på Tal deltakarar Familie- og ungdomsgudstenester ungdomsgudstjenesteriialt Av desse familie- og ungdomsgudstenester som hovudgudstenester søn- og helgedag Musikkgudstenester, musikkandaktar i alt ( Konsertar skal kun førast i pkt Sjå rettleiing) Gudstenester i kyrkja for barnehagar Kontinuerlege/regelmessige tiltak for unge i og etter konfirmasjonstida Avgrensa/einskilde tiltak for unge i og etter konfirmasjonstida Friviljuge medarbeidarar/leiarar Sokneråd oa Soknemøte inkluderer årsmøtet Under utval skal førast opp tal på utval, komitéar oa som soknerådet har sett ned, og talet på medlemmer som til saman er med i slike utval oa Medarbeidarsamlingar gjeld samlingar for rådsmedlemmer, stab og friviljuge medarbeidarar, men ikkje ordinære stabsmøter Tal på Tal deltakarar Soknerådsmøte Tal på tiltak Tal Tal på samlingar Tal på deltakarar Skulegudstenester i kyrkja (evt på skulen) Tal Tal til skrifte Soknemøte (kyrkjelydsmøte) Utval, komitéar mv under soknerådet Gudstenester med skriftemål Medarbeidarsamlingar ( ekskl ordinære stabsmøter)

85 K Y R K J E L E G Å R S S T A T I S T I K K SIDE Kyrkjer Dersom det ikkje finst andre kyrkjer/lokale vigde til kyrkjeleg bruk skal det førast Strek («-») skal ikkje nyttast i desse rubrikkane Tal Kyrkjer som er godkjende som kyrkjer Andre kyrkjer/lokale vigde til kyrkjeleg bruk Økonomi Om kyrkjelyden ikkje har hatt kyrkjeofringar eller andre innsamlingar/kollektar og gåveinntekter skal det førast Strek («-») skal ikkje nyttast i desse rubrikkane ( og ) Om kyrkjelyden ikkje har noka fast gjevarteneste () skal det førast «-» For alle økonomital skal summen i heile kroner førast Summen i rubrikken til eiga verksemd skal naturlig nok ikkje vera større enn summen i alt Av dette til Kroner i alt eiga verksemd Kyrkjeofringar (offer/kollekt) i kyrkja (kyrkjene) i alt Andre innsamlingar/kollektar og gåveinntekter i soknet Innkome gjennom gjevartenesta i kyrkjelyden Diakoni og omsorgsarbeid Under tek ein med regelmessige tiltak som vert halde kvar veke/månadleg eller minimum gongar pr semester Avgrensa tiltak i pkt gjeld tiltak av eingongskarakter eller som pågår over ein avgrensa periode Her skal talet på tiltak, totalt tal på samlingar og det totale talet på deltakarar ved samtlege slike tiltak førast Kontinuerlege/regelmessige diakonale tiltak for vaksne Avgrensa/einskilde diakonale tiltak for vaksne Tal på tiltak Tal på samlingar Tal på deltakarar Vaksenundervising, foreiningar ol Deltakertala for bibelgrupper, samtalegrupper, andre grupper og foreiningar som inngår i kyrkjelyden sitt arbeid ( og ) skal visa talet på grupper, totalt tal på samlingar og det totale talet på deltakarar i slike grupper Det totale deltakertalet skal også førast når det gjeld kyrkjelydsskule, innførings- og opplæringskurs () Bibelgrupper, samtalegrupper ol Andre grupper og foreiningar (kyrkjeforeiningar, misjonsforeiningar ol) Kyrkjelydskule, innføringsog opplæringskurs ol Tal på grupper Anna verksemd i soknet Her ber vi soknerådet eller soknepresten om å gje eit overslag på kor lite eller mykje verksemd som vert driven av dei kristelege organisasjonane som arbeider på Den norske kyrkja sin grunn, og kor mange bedehus/forsamlingslokale, foreiningar og tiltak ol som desse til saman har Dette gjeld altså arbeid som vert drive av andre og som ikkje inngår i kyrkjelyden sitt ansvar for verksemd Tal Tal på bedehus eller andre forsamlingslokale innan soknet som er i bruk Føregår det lite eller mykje kristeleg arbeid i soknet i regi av dei friviljuge kristelege organisasjonane ut over det som er teke med i skjemaet? Inkje Særs lite Noko Mykje Særs mykje Stipuler talet på foreiningar, lag, tiltak, grupper osb som er engasjerte i dette arbeidet: og fleire Tal Tal på samlingar Tal på deltakarar Tal på deltakarar Tal Friviljuge medarbeidarar/leiarar Sjukebesøk/husbesøk ved tilsette Kor og musikkgrupper Deltakartala for kor/musikkgrupper ( og ) skal visa kor mange medlemmer som til saman er med i slike kor/musikkgrupper Deltakartalet ved konsertar () skal visa totalt tal på deltakarar for samtlege konsertar Tal på Tal deltakarar Dato: Underskrift (Leiar i soknerådet) Dato: Underskrift (Soknepresten/kyrkjebokførande prest) Kor/musikkgrupper for born og unge Kor/musikkgrupper for vaksne Konsertar ol i kyrkja Misjon, evangelisering, økumenikk Deltakartalet ved økumeniske tilskipingar () skal visa totalt tal på deltakarar ved samtlege tilskipingar Når det gjeld særskilte evangeliseringstiltak lokalt () skal tal på friviljuge medarbeidarar som er engasjerte i dette arbeidet registrerast Tal Tal på deltakarar Det ferdig utfylte skjemaet skal vera kyrkjeleg fellesråd ved dagleg leiar i hende innan februar Kyrkjelyden sine misjonsprosjekt i andre land Andre samarbeids- og solidaritetsprosjekt med kyrkjer i andre land Venskapskyrkjelydar med kyrkjer i andre land Økumeniske/tverrkyrkjelege gudstenester/fellesmøter/ tilskipingar Tal Tal på medarbeidarar Særskilde evangeliseringstiltak lokalt ALLE POSTANE I SKJEMAET SKAL FYLLAST UT DEN NORSKE KYRKJA Kyrkjerådet

86 Vedlegg til «Den norske kirke i tall»: Kirkelig monitor Forholdstall som belyser Den norske kirkes virksomhet på kommunenivå Ole Gunnar Winsnes (red) Arild Mellesdal Kyrre T Moe Knut Kalgraff Skjåk Ellen Liljedahl Stavseth

87 K I R K E L I G M O N I T O R

88 K I R K E L I G M O N I T O R Innhold KIRKELIG MONITOR Forord Kommentar til statistikken Introduksjon til Kirkelig monitor Utprøving av modellen i Kirkelig monitor Dokumentasjon Norgeskart Tabeller

89 K I R K E L I G M O N I T O R Forord Monitor brukes bla om den billedskjermen som viser hva et TV-kamera fanger inn Dermed gis assosiasjoner til avdekking og overvåkning Kirkelig monitor har som mål å avdekke og overvåke Den norske kirke og dens virksomhet Som en del til Den norske kirke i tall presenterer vi i Kirkelig monitor en hel rekke forholdstall som på ulike vis er relevante for kirkelig sektor, pluss en del kart I monitordelen sammenholdes kirkedata fra med andre typer data Ved hjelp av forholdstallene og kartmaterialet vil vi bidra til å utvide og nyansere bildet av Den norske kirkes virksomhet i samfunnet I monitordelen sammenstilles kirkedata med data fra andre kilder Disse data er i første rekke hentet fra NSDs Kommunedatabase Det er altså ikke de samme tallene som presenteres i Den norske kirke i tall og i Kirkelig monitor I monitoren er det forholdstall basert på sammenstillinger som trekkes fram Dermed er det nødvendig å studere variabeldokumentasjonen Her gjøres det rede for hvilke tall det er som sammenholdes med hvilke tall, og hva det er forholdstallene sier noe om Noen vil innvende at tallene er gamle, de er allerede et par år gamle Men bruken av denne typen tall vil uansett måtte skje i ettertid, etter at tallmaterialet er levert og systematisert og mest mulig komplett -tallene var den siste komplette årgangen der alle de tallene vi trengte, var på plass da vi begynte arbeidet med sammenstillingen like etter nyttår I monitordelen er kommunene gruppert og presentert på en annen måte enn i Den norske kirke i tall I Kirkelig monitor er fellesrådsnivået (dvs kommunenivået) i Den norske kirke gruppert i henhold til kommunenes økonomiske handlingsrom, og dessuten etter den gjennomsnittlige størrelsen på soknene i kommunen (antall innbyggere i soknet) Dette bryter med den tradisjonelle kirkelige inndelingen i sokn, prestegjeld, prosti, bispedømme Grupperingen av fellesrådene i grupper tar utgangspunkt i to dimensjoner Den ene er soknestørrelsen Den andre dimensjonen dreier seg om kommunens såkalte frie inntekter Slik reflekterer denne nye gruppeinndelingen den konteksten fellesrådene står i mht soknenes struktur og kommunens ressursgrunnlag Denne grupperingen gir grunnlag for å sammenlikne fellesråd, og de kan sammenlikne seg med andre fellesråd på en ny måte Da er ikke bare nabokommunen av interesse Mer interessant er det for et fellesråd å se seg selv i forhold til den gruppen av kommuner som har felles trekk med ens egen I Kirkelig monitor legger vi altså opp til en sammenlikning av den kirkelige virksomheten og tjenestetilbudet i kommuner som har noenlunde sammenliknbare forutsetninger økonomisk og strukturelt Hva slags materiale dreier det seg så om mer konkret? Svaret gir seg av de kolonnene som presenteres i tabellvedlegget: Kolonnene - tar for seg et utvalg av kontekstvariabler Her vil vi beskrive noen sider ved den situasjonen den lokale kirke befinner seg i ved hjelp av tall Derfor trekker vi inn data som kan kaste lys over kommunens økonomi Av samme grunn har vi hentet inn noen befolkningsdata, slik som innbyggertall og andelen eldre og andelen yngre i kommunen Mye annet kunne trekkes fram Vi har latt det være med dette, bortsett fra at vi for å dekke bestemte kirkelige anliggender også presenterer andel døpte av antall fødte og andel konfirmerte av andelen -åringer Kolonnene - presenterer et utvalg tjenestevariabler Det dreier seg da om data som kaster lys over spesifikke sider ved kirkens virksomhet i lokalsamfunnet For Kirkelig monitor har vi valgt å ta med et knippe kirkelige handlinger og kirkelige tiltak som vi så sammenholder med andre størrelser, som innbygger- og medlemstall Når vi bruker begge, skyldes det at innbyggertallene i mange sammenhenger er et bedre mål, også kirkelig sett, i store deler av landet Unntaket er i første rekke Oslo, der medlemsprosent og innbyggertall ligger såpass langt fra hverandre at medlemstallene i gitte sammenhenger kan si mer om antatt behov enn det innbyggertallene gjør I motsatt retning trekker, og det gjelder ikke bare for Oslo, at en god del kirkelige tiltak, særlig innenfor diakoni og barne- og ungdomsarbeid, retter seg mot hele befolkningen og ikke bare mot medlemmene Derfor er det ikke sagt at medlemstall alltid er bedre enn innbyggertall når en tar i betraktning Den norske kirke som tjenesteprodusent Kolonnene - tar for seg det vi har kalt stillingsvariabler Her skulle vi gjerne hatt mer å fare med, men det er enda vanskelig å finne fram til sikre stillingsregistre som omfatter hele Den norske kirke Ingen vet eksakt hvor mange årsverk som ytes i kirkelig sammenheng Til grunn for det tallmaterialet som vises i disse kolonnene, ligger omfattende søk i og kontroll av de stillingsregistrene som er produsert av Kirkens arbeidsgiverorganisasjon og i Statens tjenestemannsregister Dette er gjort som et forsøk på å få et visst foreløpig grep om hvor mange årsverk det er som

90 F O R O R D befinner seg i kirkelig sektor, og sette disse i forhold til innbygger- eller medlemstall, eller andre relevante data om kommunen Fra kolonne av har vi å gjøre med økonomivariabler Her finnes det enda klare mangler ved datagrunnlaget Likevel er det blitt så mye bedre at det gir mening å presentere økonomitall med sikte på å få grep om hvordan kommunekirkens situasjon er økonomisk sett Vi har konsentrert oss om utgiftssiden, inklusive lønnssiden Ønsket er å kunne si mer, ikke minst om inntektssiden Denne ambisjonen vanskeliggjøres fordi vi har å gjøre med en ganske komplisert kirkelige blandingsøkonomi: staten overfører via bispedømmerådene en god del til lønn av presteskapet, noe kommer fra kommunene via fellesrådet, og mange steder er en viss andel av lokalkirkens økonomi knyttet til frivillighet og menighetsrådenes økonomi Før en gir seg i kast med å studere det tallmaterialet som presenteres i Kirkelig monitor, bør en holde klart for seg at tall kan bringe en på avveier Så gjelder også når en opererer med forholdstall og foretar sammenlikninger I denne publikasjonen er klassifiseringen av fellesrådsnivået bla knyttet til kommunenes frie inntekter Dermed streifer vi inn på inntektssystemet for kommunene Prinsipielt sett er basis for dette at systemet skal gi de enkelte kommunene de samme mulighetene til å skape likeverdige tjenestetilbud Det gjelder også for kirken Samtidig ønsker en gjennom inntektssystemet å gi kommunene en viss frihet til å prioritere innenfor de rammene som disse mulighetene gir Tilbudene av kommunale tjenester vil derfor variere Dette får nødvendigvis betydning også for kirkelig sektor Se ellers Innføring i Kirkelig monitor i det følgende Målet med Kirkelig monitor er å arbeide fram en publikasjon som letter tilgangen til sammenliknbare og relevante data om Den norske kirkes kontekst og tjenesteproduksjon, og som samtidig gir oversikt over situasjonen i kirkesektoren i norske kommuner ned til det som handler om stillinger og økonomi Vi har ønsket å samle relevant informasjon om kommunekirken på ett sted og å gjøre informasjonen tilgjengelig i en form som er gjennomsiktig og gir grunnlag for sammenlikninger Men det skal ikke stikkes under stol at vi i arbeidet har fått innblikk i en god del svakheter knyttet til de data som foreligger Vi satser imidlertid på at forenklet tilgang er et nødvendig steg videre dersom vi vil bedre datakvaliteten og stimulere til bruk av kirke- og kommunedata i forvaltning og i forskning sentralbyrå Vi har basert oss på slike data som finnes for alle, eller for storparten av, kommunene Resultatet er en publikasjon som inneholder en rekke kolonner med tall, pluss en del kart Nytt av året er at Kirkelig monitor er utvidet med en kommenterende artikkel Denne er et forsøk på å gå et første skritt i retning av å analysere hva datamaterialet uttrykker og hva bruken av forholdstall kan gi dersom en vil si noe om tilstanden i Den norske kirke Analysen tar utgangspunkt i deler av modellen som er gjengitt på s Konkret dreier det seg om å analysere hva datamaterialet sier om enkelte spesifikke sider ved den virksomheten som drives i lokalkirken, om den ressursinnsatsen som settes inn for å opprettholde denne virksomheten, og om forholdet mellom innsats og virksomhet Slik forsøker vi for første gang i Den norske kirkes historie å si noe kvalifisert om produktiviteten i Den norske kirke Basis for arbeidet med sammenlikninger mellom ulike kommunetyper er som nevnt gitt ved at de kommuner som likner mest på hverandre mht størrelse og mht frie inntekter, er gruppert sammen I korthet er håpet at Kirkelig monitor kan gi økt kunnskap om den lokale kirke og stimulere forskning på lokalkirkelig baserte problemstillinger Vi vil peke på de mulighetene som gis til å studere NSDs kirkedatabase nærmere og utnytte den både i planlegging og forskning: KIFO takker NSD for arbeidet med å tilrettelegge - tallene for Kirkelig monitor SSB og KKD takkes for at man har stilt økonomitallene til disposisjon AAD, KA og KS takkes for å ha stilt tall fra stillingsregistre til disposisjon Kirkerådet takkes for at vi har fått benytte data fra Den norske kirkes medlemsregister KKD og Kirkerådet takkes for økonomisk støtte til prosjektet Oslo, Ole Gunnar Winsnes forskningsleder KIFO Kirkelig monitor bygger utelukkende på tilgjengelig statistisk materiale, på data som samles inn på regulær måte og som foreligger i skriftlig eller i elektronisk form Storparten av det tallmaterialet som er brukt, er samlet inn og stilt til rådighet av enten NSD eller av Statistisk

91 K I R K E L I G M O N I T O R Kommentar til statistikken Datamaterialet som ligger til grunn for denne publikasjonen er spesielt tilrettelagt for dette formålet, og sammenstiller allerede eksisterende data fra svært mange kilder Her benyttes tjenestestatistikk fra Den norske kirke, økonomitall fra kommuner og fellesråd, befolkningsdata, data om medlemskap i Den norske kirke og stillingstall fra stat og kommuner For å kunne konstruere forholdstallene i denne publikasjonen har mye tid og ressurser gått med til å samle sammen, bearbeide og tilrettelegge et stort datamateriale Å sammenstille data fra ulike databaser og registre som er opprettet for høyst ulike formål er vanskelig Vårt arbeid med dette datamaterialet viser til fulle behovet for å samordne og forenkle rapporteringen av data fra kirkelig sektor Dette er en utfordring både for sentrale styresmakter, men også for Kirken selv Det er håp om at arbeidet med å integrere kirkelig sektor i KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) vil gjøre dette mulig Men den særegne organiseringen av kirkesektoren gjør dette til en utfordring som ennå ligger et stykke fram i tid Denne publikasjonen fokuserer på fellesrådsnivået som sammenfaller med kommunenivået For at statistikken skal kunne presenteres på kommunenivå, må menighetsstatistikken aggregeres (summeres korrekt) Denne aggregeringen fører uunngåelig til at data går tapt Konkret skjer dette når det mangler informasjon fra ett eller flere sokn i en kommune Når et tall mangler fra et sokn, kan en ikke uttale seg med sikkerhet om forhold som gjelder kommunen som helhet Kriteriet for å få gyldige verdier på kommunenivået er således at det foreligger gyldig rapportering fra alle soknene i kommunen Dette kan synes som et strengt kriterium, men fremgangsmåten er valgt for å sikre høyest mulig kvalitet på statistikken Vi må også huske på at data fra høyere nivå enn kommune, feks statlige stillingstall, tilsvarende må fordeles på kommunene Dette har vært en stor utfordring i arbeidet med data fra Tjenestemannsregisteret I registeret står stillingsinnehavere registrert på en kommune, men utfører gjerne arbeidet i en annen kommune Vår utfordring blir da å fordele stillingene riktig på kommunene der prestene faktisk tjenestegjør, noe som kan være svært tidkrevende Opplysninger om et saksforhold eller en aktivitet kan mangle av flere årsaker De kan mangle ved at tall som skal rapporteres ikke er samlet inn, ved at tall som er samlet inn ikke blir rapportert, ved at en ikke rapporterer om at det ikke har vært aktivitet, eller ved at det er rapportert opplagt ukorrekte opplysninger I slike tilfeller vil databaser og registre mangle opplysninger om dette saksforholdet I tabellvedlegget indikeres manglende data med en prikk Vi må også huske på at med så mange statistikkprodusenter og så mange rapportører vil føringspraksis uunngåelig variere en god del Feks vil posteringen av økonomitall være ulik i mange fellesråd, til tross for at en skal føre etter en særskilt kontoplan Det samme gjelder også for andre typer innrapportert statistikk Det er praktisk talt umulig å kontrollere data for dette Datamaterialet i denne publikasjonen bygger på det faktisk innrapporterte materialet, som deretter er forsøkt kvalitetssikret så langt det rent praktisk lar seg gjøre Det er grunn til å understreke viktigheten av å ha dette i minnet når en i denne publikasjonen ser på forholdstallene Det vi ser er sammenstilte data fra ulike kilder En annen kilde til feil i statistikken er at i noen tilfeller stammer ikke sammenstilte tall fra samme statistikkår eller fra samme geografiske enhet Vi kan bruke antall døpte i prosent av antall fødte som eksempel Mange blir døpt i kalenderåret etter at de ble født For små menigheter og kommuner kan dette føre til at antall døpte overstiger % av antall fødte i statistikken En annen feilkilde skyldes at en kirkelig handling finner sted i en annen kommune enn der befolkningsdata er hentet fra Familier kan feks flytte i perioden mellom barnets fødsel og barnets dåp Videre er antall døpte «døpte innført med nummer», dvs alle som ble døpt i menigheten uansett bostedskommune Det er rimelig å anta at mange foreldre som har flyttet til en stor by, velger å døpe sine barn i sin tidligere hjemstedskommune Kilder: Den kirkelige statistikken er hentet fra NSDs Kirkedatabase Medlemstallene for Den norske kirke er hentet fra Den norske kirkes medlemsregister Befolkningsdata og andre kommunedata er hentet fra NSDs Kommunedatabase/Statistisk sentralbyrå Datagrunnlaget til beregning av kommunenes korrigerte frie inntekter er hentet fra Kommunal- og regionaldepartementet/nsds Kommunedatabase/Statistisk sentralbyrå Økonomitallene for fellesrådene er fra Statistisk sentralbyrå/kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd Stillingstallene er hentet fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet/statens sentrale tjenestemannsregister og fra Kirkens arbeidsgiverorganisasjon/kommunenes sentralforbund

92 K I R K E L I G M O N I T O R Innføring i Kirkelig monitor O L E G U N N A R W I N S N E S Kirkelig monitor har Den norske kirke som kommunekirke i fokus Innholdet er stort sett tall Det som finnes av tekst, handler også om tall Idéen er å trekke fram slike tall, eller data, som hver for seg og samlet gir innblikk i kirkens virksomhet i lokalsamfunnet Sammenkoplinger av ulike data gir oversikt over hva tallmaterialet innebærer, og utgjør i sin tur grunnlaget for fortolkning av hva det er tallene sier noe om Del av offentlig sektor Den norske kirke er en del av offentlig sektor Det er norsk tradisjon Kirkeloven av legger dette til grunn Det kommer bla til uttrykk i finansieringsordningene Det økonomiske grunnlaget for lokalkirkens virksomhet kommer i all hovedsak fra stat og kommune I tillegg kommer innsamlede midler som utgjør en liten, men likevel viktig del av totalen Når Den norske kirke omtales som Statskirken, som den også er, kan betegnelsen skjule at bildet er sammensatt Ikke minst gjelder dette kirkeøkonomien Langt det meste av den lokale kirkes økonomiske grunnlag kommer fra det offentlige De store linjene er: Staten har det økonomiske ansvaret for presteskapet og for virksomheten i de regionale og sentralkirkelige organene Stortinget bevilget i mill kr bare til det formålet å sikre og opprettholde prestetjenesten i form av lønn Siden Den norske kirke knytter sammen medlemskap og geografi, betyr det at de omlag prestestillingene er med på å sikre at nordmenn skal ha mulighet til presters tjeneste uansett hvor i landet en er bosatt Lønnsmidlene fra staten kanaliseres gjennom bispedømmerådene I tillegg kommer statlige overføringer til kommunene til drift av kirken Basert på regnskapsrapportene fra av kommuner utgjorde overføringene i ca mill kr Kommunene på sin side har ansvaret for nyetableringer, drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder Det påligger kommunen å lønne de fleste kirkeansatte unntatt prestene, slik som kirketjener, klokker, organist, kirkeverge Dette er hovedregelen selv om enkelte lokalmenigheter selv etter hvert finansierer enkelte stillinger Kirkelovens krever for øvrig av kommunen at den utreder utgifter som skal til for å få gjennomført bestemte oppgaver, drift av fellesråd, menighetsråd og prestekontor Kommunen skal ut over dette dekke utgiftene til kirkens undervisning (i praksis: konfirmantopplæringen) og til diakoni Kommunens tilskudd til Den norske kirke kanaliseres gjennom fellesrådet De kommunale overføringene til kirkelig sektor fellesrådsområdet, dvs kommunen, utgjorde i ca millkr I tillegg kommer verdien av kommunenes tjenesteyting overfor den lokale kirke, som kontortjenester, regnskap etc I følge regnskapstallene for beløp disse seg til ca mill kr ( av kommuner) Overføringene fra fylkeskommunen oa (til sammen ca mill kr) er holdt utenfor Den norske kirke er likevel ikke bare stats- og kommunekirke, heller ikke i økonomisk henseende Mange steder ligger det en viss egenfinansiering til grunn for deler av den kirkelige virksomheten som utføres lokalt, fortrinnsvis innenfor menighetsrådets ansvarsområde Her er variasjonene store, fra landsdel til landsdel, fra menighet til menighet Tar vi utgangspunkt i regnskapstallene fra og regner sammen den delen av kirkeofringene som blir brukt lokalt (på landsbasis ca prosent av de totale ofringene), og dessuten regner inn inntekter fra givertjeneste, gaver og innsamlinger øremerket bestemte formål, er denne frivillige økonomien i størrelsesorden mill kr Menighetsrådene forvalter disse midlene I dette regnestykket er det ikke tatt med andre typer virksomhet som menighetsrådet kan stå bak, som feks drift av barnehage Det er pengestrømmen fra de tre kildene stat, kommune og innsamlinger av ymse slag som så å si er livsgrunnlaget for lokalkirkens virksomhet Tallene ovenfor viser at i norsk tradisjon er kirken en del av offentlig sektor Det gjelder uansett innslaget av frivillighet og egeninnsats Det er Stortinget og kommunestyrene som har og tar hovedansvaret for å finansiere driften av den kirken der nordmenn flest er medlemmer Nesten hele lokalkirkebudsjettet kommer gjennom overføringer fra stat og kommune; mindre enn prosent kommer via innsamlede midler Sett mot denne bakgrunnen er det rimelig at nordmenn forventer at kirken yter de tjenester en søker der, når en trenger og/eller gjør seg bruk av dem Kommunekirken På nasjonalt plan er Den norske kirke statskirke På lokalplanet framstår Den norske kirke i første rekke som kommunekirke Den lokale kirke er derfor på særlig vis koplet opp mot administrasjonsnivået i kommunen Det er dette hovedperspektivet Kirkelig monitor legger til grunn I likhet med det som er tilfellet for andre kommunale sektorer, er kirkelig sektor avhengig av rammevilkårene for offentlig virksomhet i den enkelte kommune Det er ikke nytt Kommunens økonomiansvar for den lokale kirke ble ikke endret med ny kirkelov () Det nye er at ansvaret for forvaltningen av kommunale overføringer til lokalkirken er lagt til det kirkelige fellesrådet, ett i hver av de kommunene, og til kirkevergen som fellesrådets daglige leder Kirkeloven gir fellesrådene et selvstendig økonomiansvar Det hører dermed til rådenes ansvar å prioritere utgifter til de ulike kirkelige formål Det er fellesrådene selv som skal se til at bevilgningene blir brukt på en forsvarlig og kostnadseffektiv måte Riktig-

93 K I R K E L I G M O N I T O R nok har variasjoner i utgiftsbehovet og kommunens økonomiske situasjon generelt avgjørende betydning for den lokale kirkes økonomi Men kirkeøkonomien henger også sammen med hvordan fellesrådet prioriterer og løser sine oppgaver, hvordan rådet bruker sine budsjetter og styrer sine utgifter Samtidig henger spørsmålet om ressurstilgang og -bruk sammen med hvordan lokalkirken møter medlemmene sine gjennom den virksomheten som drives Slik sett kan kirkens tjenester og aktiviteter betraktes som resultat av hvordan en bruker de midlene lokalkirken rår over Da vil ikke bare det enkelte kirkemedlem, men også det offentlige - de bevilgende myndigheter som står for over prosent av kirkeøkonomien - ha sitt å si: Hva får vi igjen for pengene? Hvordan forvaltes de midlene som settes inn i kirkelig sektor? Kirkelig monitor Dermed er vi tilbake til idéen bak Kirkelig monitor: Det er av betydning både for de bevilgende myndigheter (storting, departementet, kommune) og for kirkens forvaltningsorganer på ulike nivåer (kirkemøte, kirkeråd, bispedømmeråd, fellesråd, menighetsråd) å få fram data som kan dokumentere omfanget av de ulike sidene ved Den norske kirkes virksomhet Til dokumentasjonen hører det å knytte sammen tjenestedata, stillingsdata og økonomidata Bare ved sammenkobling av ulike data kan en feks se ressursbruken i kirkelig sektor i forhold til det tjenestetilbudet som gis I Kirkelig monitor benytter vi oss av datakilder som foreligger og bearbeider eksisterende data slik at de kan nyttes på en hensiktsmessig måte inn mot en kirkelig sammenheng Vi mener å ha funnet fram til slike data som både er relevante og som er sammenliknbare, og som ikke minst er aktuelle for fellesrådsnivået i Den norske kirke Data hentes fra disse kildene:! regnskapene fra de kirkelige fellesrådene! stillingsregistre produsert av Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon! Statens tjenestemannsregister! grunnlaget for beregning av kommunenes korrigerte frie inntekter fra Kommunal- og regionaldepartementet/statistisk sentralbyrå! NSDs Kirkedatabase! Den norske kirkes medlemsregister! Befolkningsstatistikk og andre kommunedata fra NSDs Kommunedatabase/Statistisk sentralbyrå Før en gir seg i kast med de data som presenteres, bør en se på de begrensninger som er knyttet til materialet Det gjør en best ved å sette seg inn i dokumentasjonen som ligger til grunn for presentasjonen av tallene Det er gjerne gjennom å studere variabeldokumentasjonen en oppdager mulige problemer ved de data som benyttes I det følgende gjør vi rede for den tenkningen som ligger til grunn for det utvalget av data som presenteres i de mange kolonnene i Kirkelig monitor Kommunekirken som tjenesteprodusent Skal Kirkelig monitor han noen mening, må de data som trekkes inn si noe om:! Den norske kirkes virksomhet i form av tjenester! den ressursinnsatsen som settes inn! produktiviteten i kirkelig sektor Skal vi kunne gi gode beskrivelser av slike forhold, er det en forutsetning at vi kan trekke veksler på ulike typer data og anvender flere datakilder Vi må hente inn både kontekst-, tjeneste-, stillings- og økonomivariabler og sette disse i forhold til hverandre De mest interessante uttrykkene for den tjenesteproduksjonen som utføres i regi av Den norske kirke, som ressursinnsats og produktivitet, framkommer nettopp som forholdstall (se Figur ) Feks kan produktivitet bla forstås som forholdet mellom data som er uttrykk for de ressurser som settes inn i form av arbeid og økonomi, og slike data som tallfester de tjenester som kirken produserer og leverer på ulike områder Figur Sammenstilling av data om Den norske kirkes tjenesteproduksjon Virksomhet Produktivitet ytelser aktiviteter Innsats arbeid frivillig innsats øk ressurser Oppslutning Brukere Tilbud mottakere deltakere Målgrupper Ressursinnsats demografiske størrelser medlemmer Behovsdekning Grupper av data Firkantene i Figur illustrerer at det er fire hovedgrupper av data som får særlig relevans når en beskriver Den norske kirke som tjenesteprodusent i lokalsamfunnet: For det første dreier det seg om slike data som kan si noe om den innsatsen som settes inn for å holde kirkens virksomhet i gang på et visst nivå Innsatsfaktorene handler dels om de økonomiske ressursene som den lokale kirke har til disposisjon (statlige og kommunale overføringer, den frivillige økonomien), dels om de ansattes og de frivilliges arbeidsinnsats Setter vi søkelyset på kommunekirken, er kildene til kunnskap om økonomiressursene først og fremst fellesrådenes regnskaper Samtidig utgjør ikke disse hele bildet Det skyldes bla at lønn til prestestillinger, og til noen kateketer, kommer fra staten via bispedømmerådene Og menighetsrådene har sin egen økonomi, for størsteparten basert på innsamlede midler Likevel gir

94 I N T R O D U K S J O N T I L K I R K E L I G M O N I T O R fellesrådenes regnskaper oversikt over hvor store økonomiske ressurser som brukes på kirkesektoren i den aktuelle kommunen Regnskapene kan også si noe forholdsvis grovt om hvordan bruken av ressursene fordeler seg på ulike sider ved kirkens samlede tjenesteproduksjon På sikt bør en kunne presentere data som beskriver den totale finansieringen av kirkelig sektor, og som samtidig sier noe om strukturen på ressursbruken Det kan dreie seg om hvilke inntektskilder fellesrådene har, hvordan inntektene fordeler seg på ulike utgiftsformål, og hvordan utgiftene er fordelt Det vil også handle om å skaffe til veie oversikter over det arbeid og den arbeidskraft som settes inn for å opprettholde lokalkirkens virksomhet Aktuelle oversikter er Statens tjenestemannsregister og stillingsregistre fra Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon Målet må være å få fram data som sier noe samlet om den innsatsen som settes inn i kirkelig sektor, i form av økonomi og i form av arbeid(skraft), og hvordan ulike innsatsfaktorer fordeler seg på stillingstyper Dette er ikke enkelt Dessuten, for at bildet av innsatsen skal bli komplett, burde en supplere med data som dokumenterer den frivillige ressursinnsatsen i lokalkirken Da dreier det seg ikke bare om å synliggjøre den frivillige økonomien i lokalkirken, men like mye handler det om å tallfeste den frivillige arbeidsinnsatsen Dette siste er det i dag ingen som har oversikt over selv om det fins noen spredte data i NSDs Kirkedatabase, men disse er svært langt fra tilstrekkelige til at vi kan si noe vettugt om frivillighetskulturen i Den norske kirke Den andre hovedgruppen er data som egner seg til å beskrive den virksomheten som drives i kirkelig regi, sett i perspektivet tjenesteproduksjon Aktuelle data er slike som kan tallfeste omfanget av den virksomheten lokalkirken produserer på nærmere bestemte områder Eksempler finnes i menighetenes årsstatistikk Disse er samlet i NSDs kirkedatabase Den inneholder oversikter over de ulike sidene ved den lokalkirkelige virksomheten, som for eksempel ulike typer gudstjenester som holdes og de kirkelige handlinger ellers som utføres, og i hvor stort omfang Men gudstjenester og kirkelige handlinger utgjør bare en del av lokalkirkens samlede produksjon av tjenester Derfor er det viktig også å trekke inn andre data som sier noe om annen aktivitet som er på gang i kirkesektoren, som ulike tiltak for barn og unge, diakoni, kor- og musikkaktivitet og bibelgrupper, for å nevne noe Den tredje gruppen består av data som kan fortelle noe om brukerne av de tjenestene kirken yter, eller om dem som på ulike vis deltar i de ulike kirkelige virksomhetene Her dreier det seg om å samle et materiale som kan si noe om mottakerne av tjenesteproduksjonen, om hvor mange det er som benytter seg av kirkens tjenester eller deltar i de ulike formene for kirkelig virksomhet i lokalsamfunnet, og i hvilket omfang de gjør det Relevante brukerdata kan være antall deltakere på de ulike gudstjenestetypene og kirkelige handlingene Men det kan også dreie seg om deltakere i forbindelse med frivillige aktiviteter som feks kor-/musikkvirksomhet En rekke brukerdata kan hentes fra NSDs Kirkedatabase Den siste hovedgruppen av relevante data tar for seg målgrupper Slett ikke alle dem som i prinsippet er med i de målgruppene kirken med sin virksomhet retter seg mot, gjør bruk av tjenestene eller deltar i aktivitetene (sml gruppe ) Denne fjerde datagruppen inneholder derfor opplysninger om kirkens medlemmer Basis er demografiske data som beskriver de ulike målgruppene De kan hentes fra Den norske kirkes medlemsregister, men også fra generell befolkningsstatistikk Målgruppe blir slik sett en betegnelse for potensielle brukere av kirkens tjenester og virksomhet I en god del sammenhenger favner målgruppen langt videre enn til kirkens medlemmer, feks gjelder det diakoni De data som hentes inn i denne gruppen, vil kunne si noe om behovet for kirkens ulike tjenester Forholdstall og indikatorer I Figur framkommer det i skjæringspunktene mellom de fire datagruppene fem grupper av forholdstall Disse er framstilt som dobbeltpiler og dreier seg innholdsmessig om produktivitet, oppslutning, tilbud, dekningsgrad og ressursinnsats Dette er begreper som sjelden eller aldri brukes i kirkelige sammenhenger Forholdet mellom den innsatsen som settes inn for å holde en virksomhet på et bestemt nivå (innsatsfaktorer), og de tjenester som ytes gjennom denne virksomheten (tjenesteproduksjonen), sier noe om produktivitet Eksempler på forholdstall som kan si noe om produktiviteten i kirkelig sektor, kan være: driftsutgifter per gudstjeneste, eller for å trekke inn noe helt annet: antall frivillige medarbeidere per tiltak i barneog ungdomssektoren Forholdet mellom det antallet som benytter seg av kirkens tjeneste eller deltar i de aktivitetene kirken inviterer til, og omfanget av de tjenestene og aktivitetene kirken leverer, forteller noe om oppslutning På dette punktet bør en være særlig oppmerksom, for i mange sammenhenger sees det som uttrykk for høy kvalitet når tjenester delt på antall brukere er lavt Jo færre elever per klasse, eller jo færre pasienter per lege i kommunehelsetjenesten, jo høyere antar en at kvaliteten på tjenesten er I kirkelig sammenheng gir en slik måte å tenke på, ikke mening For det er knapt et uttrykk for god kvalitet på en gudstjeneste jo færre gudstjenestedeltakere det er Det forholder seg snarere tvert i mot I kirkelig sammenheng vil forholdstall mellom tjenesteproduksjonen og antallet brukere av kirkens tjenester bare si noe om oppslutning eller bruk Spørsmål om kvaliteten på kirkens tjenester må undersøkes på annet vis Vi kan også se Den norske kirkes tjenesteproduksjon på andre måter, for eksempel i forhold til de målgrupper kirken retter virksomheten sin mot Da dreier det seg om de potensielle brukere, ikke om de faktiske brukere, av kirkens tjenester Forholdet mellom virksomhet (tjenesteproduksjon) og målgrupper dreier seg i så fall om tilbud Indikasjoner på det tilbudet av tjenester som kirken gir, kan være antallet gudstjenester per innbygger eller medlem, antall kirkekonserter per innbygger, eller antallet bibelgrupper per kirkemedlem over år

95 K I R K E L I G M O N I T O R blant medlemmer av Den norske kirke, er Folkekirke (Høeg, Hegstad, Winsnes ) Deler av denne medlemsundersøkelsen kan fungere som et første inntak til å si noe om brukernes erfaringer med og vurderinger av lokalkirken som tjenesteprodusent Ved å sammen- Dette å måle produktivitet, oppslutning og tilbud er komplisert, og en rekke problemer dukker opp Ikke minst handler disse om at presise forholdstall, og dermed gode mål for produktivitet, oppslutning og tilbud, avhenger av at det finnes detaljerte og gode data om virksomheten Som generelt i offentlig sektor er det også i den kirkelige fra tid til annen mangel på gode data Tallfesting av virksomheten forstått som tjenesteproduksjon begrenses ofte til antallet tjenester Et problem for seg er det at de kirkelige grensene ikke alltid følger kommune- og kretsgrenser Og beveger vi oss over til fellesrådenes regnskaper, vil en kunne hevde at dagens oppbygging i seg selv er et hinder for å finne gode mål for produktivitet Det henger sammen med manglende samsvar mellom kapittelinndelingen i regnskapene og avgrensningen av de ulike tjenestetypene Det skaper også problemer at det er store variasjoner mellom fellesrådene mht føringspraksis Ikke minst gjelder dette investeringsregnskapet Det fører til at det vanskelig lar seg gjøre å få en helt god oversikt over hvor store ressurser som egentlig går med til kirkens tjenesteproduksjon, siden forhold som kapitalkostnader knyttet til verdireduksjon og slitasje av bygninger og driftsmidler ikke synliggjøres i regnskapene Forholdet mellom det antallet som benytter seg av de tjenester kirken tilbyr (tar del i virksomheten) og størrelsen på den målgruppen som tilbudet retter seg mot (potensielle brukere), sier noe om den dekningen Dekningsgrad får vi fram ved å sammenstille bruk og behov Et eksempel kan være antall konfirmerte ett bestemt år sett i forhold til det totale antallet -åringer i befolkningen dette året Skal vi måle dekningsgrad, er det nødvendig å ha gode data både om den tjenesteproduksjonen som finner sted, om brukerne av den aktuelle tjenesten, og presise beskrivelser av de(n) befolkningsgruppen(e) som kirken tar sikte på å nå med denne konkrete tjenesten For de typer tjenester der en kan operere med klart avgrensede målgrupper, er dette stort sett uproblematisk I kommunal sammenheng gjelder det når en prøver å finne dekningsgraden for barnehager; da defineres målgruppen ut fra alder For de fleste av de tjenestene Den norske kirke produserer, finnes det imidlertid få klare avgrensninger av målgruppen I denne situasjonen kan en bare beskrive behovet dersom en benytter seg av indirekte indikatorer som for eksempel å anføre den andelen av befolkningen som er under år når en prøver å bestemme behovet for barne- og ungdomsaktiviteter rundt forbi Forholdet mellom størrelsen på en målgruppe, som bare er én måte å angi behov på, og den innsatsen som settes inn i form av arbeid og økonomi, sier noe om ressursinnsatsen på området Slike forholdstall sier indirekte noe om prioritering Eksempler kan være driftsutgifter til kirkelige formål per innbygger, eller årsverksinnsats per kirkemedlem Ressursbruk per medlem i den aktuelle målgruppen gir et bilde av hvor mye en setter inn av ressurser for å dekke behovene Slike beregninger er beheftet med de samme problemene som målinger av dekningsgrad Hvis målgruppe og behov ikke kan entydig avgrenses, er det vanskelig å trekke slutninger om hvor høyt eller lavt et bestemt behov prioriteres De forholdstallene som framkommer i skjæringspunktene mellom de fire gruppene av data, kan betegnes som indikatorer Indikatorer er altså i denne sammenhengen forholdstall Med utgangspunkt i datagruppene og de fem skjæringspunktene kan vi produsere en hel rekke indikatorer for bestemte forhold Disse vil ha ulike spesifiseringsgrader For eksempel kan den arbeidsinnsatsen som settes inn på ett bestemt felt, sees i forhold til spesifiserte brukergrupper Konkret kan antallet kateket- og/eller ungdomsarbeiderstillinger pluss tall for den frivillige innsatsen per kirkemedlemmer under år, indikere hvordan en prioriterer barne- og ungdomsarbeidet Hvor spesifisert en indikator skal være for å være interessant, avhenger av hvem det er som skal bruke den, og hva den skal brukes til (budsjett, beslutningsunderlag, forskning) Indikatorer på villspor Generelt spør en innenfor økonomisk teori gjerne etter effektivitet når en kommer til dette punktet når det gjelder å vurdere resultater av tjenesteproduksjonen Slik som produktivitet måler forholdet mellom innsats og leverte tjenester, måler effektivitet forholdet mellom innsats og den nytten som brukeren/mottakeren av tjenestene har (eller opplever å ha) av den tjeneste som etterspørres og ytes Vanligvis vil en da med effektivitet tenke på hvordan en får mest mulig igjen for minst mulig innsats I kirkelig sektor, som i enkelte andre sektorer feks helse, kan imidlertid bruken av begrepet effektivitet i denne mening bli fullstendig misvisende Men samtidig peker begrepet på at tjenesteyting gir effekter Effekt kan for eksempel uttrykkes ved hjelp av brukernes subjektive opplevelse av å være tilfredse eller ikke, med den tjenesten som ytes Settes søkelyset på effekt, innebærer det at vi etterspør kvaliteten på de tjenestene som gis På vårt område, som altså er kirkelig sektor i lokalsamfunnet, er det slett ikke enkelt Konkret innebærer det at vi for å kunne si noe om kvalitet, må hente inn andre typer data enn de menighetsdata som ligger inne i NSDs Kirkedatabase, eller i de databasene som beskriver befolkningen Det finnes få kriterier på hva det er som kan fortelle noe om den nytte kirkens medlemmer eller den delen av befolkningen som benytter seg av kirkens tjenester, har av kirken Like innfløkt er det å få grep om hvordan folk vurderer kvaliteten på de tjenester kirken gjennom sin virksomhet tilbyr En kan ty til brukerundersøkelser for å få tak i folks vurderinger av de ulike sidene ved den kirkelige virksomheten Men slike undersøkelser krever en omfattende innsamling av slike data som ikke ligger inne i kirkestatistikken Det nærmeste vi kommer en brukerundersøkelse

96 I N T R O D U K S J O N T I L K I R K E L I G M O N I T O R holde resultatene fra Folkekirke med de indikatorene som er presentert i det foregående, vil vi kunne antyde noe vettugt om hvordan innsats/ressursbruk og tjenesteproduksjon eventuelt henger sammen med hvor tilfredse brukerne er med det kirken gir gjennom sin virksomhet Men på dette punktet er fallgrubene mange og fallhøyden stor Derfor gjør vi i det følgende ikke forsøk på å foreta sammenkoplinger av data med sikte på å si noe verken om effekten av eller om kvaliteten på kirkens tjenesteproduksjon Sammenlikningsgrunnlag Så til det mer tekniske: Skal virksomhets-, stillings- og økonomidata fra kirkelig sektor tjene som verktøy for dokumentasjon og planlegging i lokalmenighet, fellesråd og kommuner, i bispedømmeråd og departement, i kirkeråd og kirkemøte, vil det være av betydning at en kan foreta sammenlikninger I Kirkelig monitor presenteres utvalget av data på fellesråds-, dvs kommunenivå Med dette som utgangspunkt vil en også om en så vil kunne si noe både om bispedømmenivået og om landet som helhet Skal en foreta sammenlikninger, gjelder det å finne et godt sammenlikningsgrunnlag Vi har valgt å gruppere fellesrådene på en slik måte at deltakerne i én gruppe er fellesråd som har forholdsvis like rammebetingelser Disse er svært forskjellige i kommune- Norge Generelt varierer mulighetene for å produsere bestemte tjenestetilbud ganske sterkt fra kommune til kommune Det er grunn til å anta at det samme gjelder for fellesrådene Skal vi få dette fram, må vi skille mellom slike forhold som har sin rot i rammebetingelsene for den aktuelle kommunen, og slike forhold som reflekterer det kirkelige fellesrådets prioriteringer og beslutninger Lykkes vi med å finne et klassifikasjonssystem som gjør det mulig å holde rammebetingelsene for fellesrådene i én gruppe relativt konstante, kan vi skille ut de faktorer som forteller noe om rådenes egne disposisjoner og prioriteringer Spørsmålet er hva som bør inkluderes i det vi betegner som rammebetingelser Økonomiske rammebetingelser I ble i gjennomsnitt over % av fellesrådenes driftsutgifter dekket ved kommunale overføringer Da gir det seg at den viktigste rammebetingelsen for lokalkirkens økonomi er kommunens økonomi Generelt sett handler kommunens økonomiske rammebetingelser om inntekts- og kostnadsforhold og om utgiftsbehov Det er når disse forholdene holdes konstant, en kan se variasjonene i kommunenes disposisjoner Et klassifikasjonssystem som har som målsetting å skape sammenliknbare kommuner, og dermed sammenliknbare fellesråd, må derfor bygge på en valid operasjonalisering av disse tre forholdene Dessuten er det spørsmål om en fornuftig vekting av disse tre forholdene, sett i relasjon til hverandre Da vil sammenliknbare fellesråd havne i samme gruppe Et mål som sier en god del, ikke alt, om de økonomiske rammebetingelsene i kommunene, er det som kalles frie inntekter per innbygger Kommunens frie inntekter er summen av skatt på inntekt og formue, eiendomsskatt, inntekter av konsesjonskraft og rammeoverføringene fra staten For å bli et egnet mål må denne summen korrigeres for spesielle kostnadsforhold og behov i kommunene En korrigerer for kommunenes særskilte utgiftsbehov ved å benytte de kostnadsnøklene som ligger inne i det kommunale inntektssystemet (jf Kommunal- og regionaldepartementets beregningstekniske dokumentasjon til Stprp nr -) I tillegg må det korrigeres for virkningene av den differensierte arbeidsgiveravgiften i kommunene For ytterligere redegjørelse når det gjelder korrigering og beregning av kommunenes frie inntekter, se s i det følgende, og videre Kommunal monitor, s - Den grupperingen av kommunene som er fulgt i det følgende og i tabellene, bygger altså på kommunenes korrigerte frie inntekter, regnet i prosent av medianverdien for denne variabelen For året lå medianinntekten i kommunene på kr per innbygger De kommunegruppene vi opererer med, bestemmes ut fra hvor store kommunens korrigerte frie inntekter er når de beregnes i prosent av den korrigerte frie inntekt som den kommunen har som ligger i midten når vi sorterer kommunene etter stigende verdi på inntektsvariabelen Det betyr at halvparten av landets kommune har en lavere verdi enn medianverdien Den andre halvparten har en høyere verdi enn medianen Deretter inndeles hele kommune-norge i fire like store grupper (kvartiler) Sett i forhold til medianinntekten blir bildet da slik : Kommuner med lave inntekter: - % av medianinntekten Kommuner med middels/lave inntekter: - % av medianinntekten Kommuner med middels/høye inntekter: - % av medianinntekten Kommuner med høye inntekter: - % av medianinntekten Men dette er ikke problemfritt De korrigerte frie inntektene er en skjevt fordelt variabel (se Tabell ) I praksis er det et forholdsvis lite antall kommuner som har svært høye frie inntekter sammenliknet med medianverdien Det får den følge at variasjonen innenfor den høyeste inntektsgruppen er flere ganger større enn den variasjonen innenfor de tre andre gruppene For å ta et par eksempler: I var det Modalen kommune som hadde det høyest nivået på de korrigerte frie inntektene, regnet per innbygger I Modalen lå de på hele prosent av medianinntekten I Bykle, på andreplass, utgjorde de korrigerte frie inntektene prosent av medianinntekten I Eidfjord på tredjeplass var tallet prosent Den høyeste inntektsgruppen er således, grunnet variasjonsbredden, langt mer heterogen enn de andre tre inntektsgruppene Strukturelle rammebetingelser På samme måte som for de økonomiske rammebetingelsene er det om å gjøre å holde de strukturelle rammebetingelsene mest mulig konstante dersom målet er å finne fram til grupper av kommuner som lar seg ) For kommuner med bare ett menighetsråd vil det altså bli på menighetsnivå I gjaldt dette menighetsråd/kommuner ) Medianen er den verdien som deler en sortert fordeling i to like store deler

97 K I R K E L I G M O N I T O R sammenlikne, enten med hverandre innenfor samme gruppe eller gruppene i mellom I kirkelig sektor forholder det seg utvilsomt også slik at selve organiseringen av den lokale kirken påvirker fellesrådenes muligheter til å tilby og yte det vi omtaler som kirkelige tjenester Om en skal skille ut det som faller tilbake på fellesrådenes egne prioriteringer og disposisjoner, må en nettopp ha kontroll med de strukturelle betingelsene Ett uttrykk for struktur kan være antall innbyggere per sokn; et annet antall kirkemedlemmer per sokn Med utgangspunkt i fordelingen av antall innbyggere per sokn har vi inndelt fellesrådene i tre gruppestørrelser Vi skiller mellom fellesråd i kommuner som har henholdsvis få, middels og mange innbyggere per sokn:! Fellesråd/kommuner med få (færre enn ) innbyggere per sokn (variasjonsbredde: -)! Fellesråd/kommuner med middels antall (-) innbyggere per sokn (variasjonsbredde: -)! Fellesråd/kommuner med mange (over ) innbyggere per sokn (variasjonsbredde: -) Tallene viser at den gruppen som har mange innbyggere per sokn, har en langt større variasjonsbredde innenfor gruppen enn det de andre to har Gruppen fellesråd med over innbyggere per sokn er mest heterogen Klassifikasjon Klassifiseringen av fellesrådene/kommunene (Tabell ) kombinerer de fire inntektskategoriene fra den økonomiske dimensjonen med de tre struktur- eller størrrelseskategoriene Kombinasjonene gir følgende fordeling: Tabell Fellesråd fordelt etter kommunens frie inntekter og antall innbyggere per sokn Innbyggere per sokn Frie inntekter Få (<) Lave Middels/lave, Middels/høye,, Kategori Antall fellesråd Prosent, Høye Middels Lave, (-) Middels/lave, Middels/høye, Høye, Mange (>) Lave, Middels/lave, Middels/høye, Høye,, Alle Alle former for klassifiseringer blir en slags forenkling Et skjema som det som framkommer i tabellen over, er følgelig et noe upresist verktøy De fellesrådene/kommunene som er henvist til samme gruppe, er jo likevel ikke helt like Grupperingen har imidlertid sin styrke i dette at den gjennom forenklingene letter oversikten når en leter etter muligheter for sammenlikninger Ett eksempel kan være: Hvor mange stillingsårsverk per medlemmer av Den norske kirke har fellesråd/kommune X sett i for- hold til slike fellesråd/kommuner det kan være naturlig å sammenlikne seg med? Veid eller uveid gjennomsnitt? I tillegg til tall som sier noe om de enkelte fellesråd, kan en for sammenlikningens skyld regne ut gjennomsnittsverdier for grupper av fellesråd Slike gjennomsnittstall kan imidlertid beregnes på to måter Hver av disse har sine styrker og sine svakheter:! Vi kan operere med såkalt uveid gjennomsnitt Da vil hvert enkelt fellesråd telle like mye når vi beregner gjennomsnittsverdier, uansett kommunens størrelse Som et eksempel: Vi får et uveid gjennomsnitt når vi først regner ut antall prestestillinger per kirkemedlemmer i hvert av fellesrådene i et bispedømme, og vi deretter på dette grunnlaget beregner dekningsgraden for prestestillinger i hele bispedømmet I et nøtteskall: Vi tyr til uveide gjennomsnitt når vi vil angi gjennomsnittet av dekningsgraden i mindre enheter, som feks prestedekning i de enkelte fellesrådene innenfor et bispedømme! Men vi kan også operere med såkalt veid gjennomsnitt I dette tilfellet tar vi hensyn til fellesrådets, dvs kommunens, størrelse når vi beregner gjennomsnittsverdiene Som et eksempel: Et slikt gjennomsnitt kommer fram om vi først summerer antall prester eller prestestillinger i hele bispedømmet, og dessuten finner fram til antall kirkemedlemmer i det samme bispedømmet Disse tallene kan vi så bruke til å beregne gjennomsnittlig dekning for bispedømmet som helhet når det gjelder prestestillinger I et nøtteskall: Det veide gjennomsnittet egner seg der en er på jakt etter dekningsgrad innenfor en større enhet som hele bispedømmet I denne publikasjonen presenterer vi uveide gjennomsnittstall Det gjør vi fordi det er fellesrådsområdet som er i fokus Det er i den enkelte kommune de fleste beslutningene angående lokalkirken gjøres, ikke på bispedømmenivået Slik sett blir alle fellesrådene og alle kommunene like viktige, uavhengig av hvor store de er Hva ligger i utgift? I de tabellene som følger som vedlegg, er det fra kolonne til kolonne en del tall som handler om fellesrådenes økonomi Økonomitallene er hentet fra regnskapene fra de kirkelige fellesrådene slik disse er rapportert inn til Statistisk sentralbyrå Det er naturlig siden vi i Kirkelig monitor setter søkelyset på økonomisiden ved den lokale kirkes virksomhet Økonomitallene vil i stor grad bygge på utgiftssiden i regnskapene Det er der opplysningene om den økonomiske ressursbruken ligger I den grad vi inkluderer poster fra driftsinntektene (se kolonnene, og i tabellvedlegget), gjøres dette for kunne få fram et bilde av de viktigste finansieringskildene i kirkelig sektor (fra stat og kommune), og se inntektsgrunnlag i forhold til ressursbruk Vi anvender begrepet driftsutgifter når vi vil tallfeste de utgiftene et fellesråd har i forbindelse med den kirkelige tjenesteproduksjonen i kommunen Driftsut- ) Datagrunnlaget for beregning av korrigerte frie inntekter mangler for Austevoll og Loppa kommuner

98 I N T R O D U K S J O N T I L K I R K E L I G M O N I T O R Korrigerte frie inntekter Korrigerte frie inntekter per innbygger i kommunen, uttrykt i prosent av medianverdien for kommunene Frie inntekter inkluderer rammeoverføringer, skatt på inntekt og formue, eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter De frie inntektene er korrigert for kostnadsbehov og effekten av differensiert arbeidsgiveravgift Bispedømme Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland, Bjørgvin, Nidaros, Agder, Stavanger, Oslo Inntil, prosent, Hamar, -, prosent,, Møre, -, prosent Tunsberg, prosent eller mer Borg,, Mangler data Innbyggere per sokn, Færre enn, -, Flere enn De største byene Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Klassifisering - fordeling og deskriptiv statistikk Frie Innb pr sokn inntekter Antall kommuner Minimum Gjennomsnitt Maksimum Standardavvik, Lave Middels/lave,,, Middels/høye,,,, Høye,,,, Middels Lave Få Mange,,,, Middels/lave,,,, Middels/høye,,,, Høye,,,, Lave,,,, Middels/lave,,,, Middels/høye,,,,,,,,,,,, Høye Alle

99 K I R K E L I G M O N I T O R gifter inkluderer løpende utgifter til lønninger, kjøp av utstyr som maskiner, transportmidler, inventar og annet varig utstyr (ikke investeringer), vedlikehold av bygninger og anlegg og andre regulære driftsutgifter Dette utgiftsbegrepet inkluderer overføringer til trygdeforvaltningen, overføringer til staten, til fylkeskommuner, til andre kommuner, overføringer til andre (private), overføringer til menighetsråd, renteutgifter og de såkalte kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting I fellesrådenes regnskapsskjema svarer dette til postene - (se kolonnene fra og utover i tabellvedlegget) Posten lønninger omfatter også utgifter til trygder og pensjoner, medregnet arbeidsgiveravgift til folketrygden I én sammenheng (kolonne i tabellvedlegget) blir dette utgiftsbegrepet korrigert for tre inntektsposter Det gjelder fordelte utgifter, refundert lønn fra trygdeforvaltningen, og dessuten kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting til lokalkirken (interne overføringer) I andre sammenhenger vil vi bare korrigere driftsutgiftene for refundert lønn fra trygdeforvaltningen Hensikten med å gjøre dette skillet mht hva det er vi korrigerer for, er å sørge for at verdien av den kommunale tjenesteytingen kommer med Verdien av kommunens tjenesterproduksjon overfor den lokale kirke er en del av rammebetingelsene for den produksjonen av tjenester som skjer i regi av fellesrådene Verdien av denne tjenesteproduksjonen holdes derimot utenfor når vi tar for oss driftsutgiftene i forhold til feks lønnsutgifter Dette skjer fordi vi riktignok har tilgang til data om fellesrådenes utgifter til lønn, men vi har ikke data om kommunenes utgifter til lønn i forbindelse med kommunens tjenesteyting til de kirkelige fellesrådene Målet med korrigeringene er å få et mest mulig riktig bilde av de faktiske driftsutgiftene fellesrådet har ved å ta hensyn til poster i regnskapet som kan føre til en kunstig oppblåsing av utgiftene Samtidig er det viktig at det er samsvar mellom hva utgiftsbegrepet inneholder og det vi ser utgiftene i sammenheng med Når vi altså sammenholder utgifter med tjenesteproduksjonen innenfor fellesrådets område, benytter vi regnskapspostene - (driftsutgifter) minus post (refusjon av lønn ved sykdom) Når vi derimot ser utgiftene i forhold til feks lønnsutgifter, benytter vil postene - (driftsutgifter) minus post (fordelte utgifter), post (sykelønnsrefusjoner) og dessuten post (kalkulatoriske inntekter/interne overføringer) (se dokumentasjonen av tabellene, fra kolonne og utover) Avslutning Det kan oppleves uvant å se fellesrådsnivået i Den norske kirke gruppert etter kommuners økonomiske handlerom og strukturen på den lokale kirke Fra kirkehold har en vanligvis tenkt på den kirkelige inndelingen som den eneste: fra sokn til prestegjeld til prosti til bispedømme Denne inndelingen kan tildekke at Den norske kirke er en del av offentlig sektor, at kirken i hovedsak finansieres ved offentlige bevilgninger, både lokalt og nasjonalt, at den lokale kirke er tett koplet opp mot administrasjonsnivået i kommunen, og at kirkelig sektor i likhet med andre sektorer er avhengig av rammevilkårene for den offentlige virksomheten Klassifiseringen av fellesrådene i grupper er gjort i den hensikt å kunne sammenlikne fellesråd som har noenlunde like rammebetingelser Dette sier noe om fellesrådenes handlingsrom når det gjelder mulighetene for å drive den kirkelige virksomheten Det springende punktet er hva det er som inkluderes i begrepet rammebetingelser Den klassifiseringen vi bruker, tar utgangspunkt i to dimensjoner: Kommunenes frie inntekter og dessuten antall innbyggere per sokn i kommunen Disse kjennetegnene ved kommunen kan si noe om den lokale konteksten som fellesrådet er vevet inn i (ressursgrunnlaget i kommunen og lokalkirkens struktur) Ut fra klassifiseringen er det mulig for fellesrådene å sammenlikne seg med andre fellesråd på en annen og mer saksvarende måte enn det andre grupperinger gir muligheter til Tall kan imidlertid bringe en på avveier Det gjelder også når tall brukes til sammenlikninger Det gjelder ikke mindre når en anvender kommunenes korrigerte frie inntekter som ett grunnlag for klassifisering Kommunene er produsenter av tjenester Kommunal tjenesteproduksjon er selve grunnlaget i den norske velferdsstaten Det har vært et nasjonalt politisk mål å tilstrebe en rettferdig fordeling av velferdsgodene, mellom individer og mellom landsdeler Tenkningen er at mulighetene for tilgang til et velferdsgode skal være de samme uansett hvor en bor Men krav om lik fordeling kommer lett i konflikt med idealet om kommunalt selvstyre Likhet kan bare oppnås gjennom sterk statlig detaljstyring Det svekker imidlertid den lokale handlefriheten Det er vanskelig å forene målene om likeverdig tilbud landet over og lokal handlefrihet Inntektssystemet for kommunene er utformet i spenningen mellom disse to målene Gjennom kompensasjon for variasjoner i skattegrunnlag og utgiftsbehov skal systemet gi kommunene de samme mulighetene til å skape likeverdige tjenestetilbud Samtidig gis kommunene relativt stor frihet til å prioritere innenfor de rammer som er lagt Tilbudene av kommunale tjenester vil derfor variere Når en i forbindelse med inntektssystemet snakker om rettferdig fordeling, må dette derfor tolkes som like muligheter Variasjonene i de korrigerte frie inntektene viser imidlertid at det er en god del skritt å gå før landets kommuner har de samme muligheter til å produsere likeverdig tjenestetilbud Det er viktig å ha disse punktene klart for seg når en gir seg i kast med det materialet som legges fram i Kirkelig monitor For det første er det ikke gitt at Den norske kirkes virksomhet lokalt, og dermed det kirkelige tjenestetilbudet, bør sees som en del av velferdsstaten Dessuten er det ikke sagt at utjevning er et gode selv om mulighetene for sammenlikninger fort får en til å tenke i den retning Derfor bør en være varsom med å bruke det materialet som her legges fram, i jakten på argumenter for å få kommunen til å sette inn større ressurser i kirkelig sektor, eller motsatt: i jakten på argumenter for innsparing ) Korrigeringene er gjort i tråd med Statistisk sentralbyrås opplegg i publikasjonen Kommune-Norge i tall (NOS C ) ) Enkelte fellesråd har et mer begrenset uttrykk for driftsutgiftene Dette gjelder () Modum, Gjesdal, Vennesla og Sandefjord som etter tillatelse fra departementet, har satt bort forvaltningsansvaret for kirkegårdsdriften til de aktuelle kommunene Dette innebærer at det for disse fellesrådene ikke blir ført utgifter til hovedformål kirkegårdsdrift De totale driftsutgiftene for disse fire fellesrådene er derfor ikke direkte sammenliknbare med de totale driftsutgiftene for de øvrige fellesrådene som ikke har satt bort ansvaret for kirkegårdsdriften

100 I N T R O D U K S J O N T I L K I R K E L I G M O N I T O R Korrigerte frie inntekter - dokumentasjon Herfølger en beskrivelse avhvordan kategoriene avkorrigerte frie inntekter er utarbeidet: ) Kommunenes frie inntekter består av følgende komponenter i denne tilnærmingen: a) rammeoverføringer fra staten, b) inntekts- og formueskatt, c) eiendomsskatt og d) konsesjonskraftsinntekter Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) er kilde til tallene for rammeoverføringer og tallene for inntekts- og formuesskatt Tallene mottatt fra KRD er også korrigert for kommunenes særskilte utgiftsbehov (Indeks for beregnet utgiftsbehov) De to andre inntektskomponentene er hentet fra Statistisk sentralbyrås (SSB) kommuneregnskapsstatistikk for ) ) ) Medianen for de utgiftskorrigerte frie inntektene (punkt ) blir utregnet ) ) Korreksjonene for arbeidsgiveravgiften er gjort med utgangspunkt i SSBs kommuneregnskapsstatistikk for Avgiftsprosentene som ble innført i er benyttet Merkostnadene som kommunen har hatt på grunn av arbeidsgiveravgiften, er trukket fra kommunens frie inntekter Frie inntekter korrigert for arbeidsgiveravgift, er delt på innbyggertallet i kommunen per Hver enkelt kommunes korrigerte frie inntekter blir regnet i prosent av medianinntekten På grunnlag av resultatene fra punkt deles kommunene i fire like store inntektsgrupper

101 K I R K E L I G M O N I T O R

102 K I R K E L I G M O N I T O R Utprøving av modellen i Kirkelig monitor K Y R R E T M O E I denne delen av Kirkelig monitor ønsker vi å etterprøva tankegangen som ligg til grunn for publikasjonen Vi diskuterer først kriteria som er nytta ved inndelinga av kommunane Deretter ser vi nærare på ulike typar samanlikningar Vi vil så undersøka delar av modellen som vert presentert, ved empirisk å måla to av dei teoretiske omgrepa som modellen inneheld Det er omgrepa innsats og verksemd vi vil gå nærare inn på Først undersøker vi båe omgrepa isolert, deretter prøver vi å avdekka om det fins samanhengar mellom dei Skjeringspunktet mellom desse seier, i følge modellen, noko om produktiviteten i Den norske kyrkja Om klassifikasjonen Vi har vald ut to dimensjonar i klassifiseringa av kommunane Båe kan problematiserast Struktur, målt gjennom talet på innbyggarar per sokn i kommunen, utgjer den eine aksen Vi opererer med tre grupper innanfor denne dimensjonen Om inndelinga er adekvat vert umogleg å slå fast Skjeringspunkta kan verka vilkårlege Er det skilnad på kommunar med høvesvis og innbyggarar per sokn? Uansett er storleik ein relevant dimensjon for samanlikning, og inndelinga må definerast på førehand, elles står vi i fare for å utføra tautologiske analysar Td kunne vi gjennomført ei utforskande undersøking og på det grunnlaget sett grensene mellom gruppene slik at talet på kommunar i kvar gruppe vart identisk Når det kjem til operasjonaliseringa, er det ikkje noko problem å definera dimensjonen storleik, så lenge vi nyttar eit autorativt register Innhaldsvaliditeten er difor høg og treng ikkje problematiserast vidare Den andre dimensjonen syner til kommunens korrigerte frie inntekter Vi finn denne aksen relevant av di ein avdekker kor mykje ressursar som fins til rådvelde for den einskilte kommunen på eit gjeve tidspunkt Denne dimensjonen korrelerer negativt med storleiksdimensjonen (r xy= -) Det vil i praksis seia at kommunar med store sokn tenderer mot å ha mindre frie inntekter til disposisjon enn dei små Eller sagt på ein annan måte: Kommunar med små sokn tenderer mot å ha større frie inntekter, målt per innbyggar Dimensjonar for gruppering bør a priori vera statistisk uavhengige Ved sterk samvariasjon mellom dimensjonar kan ein oppleva at dei måler deler av same fenomen, større eller mindre grad av kollinaritet på fagspråket Ein korrelasjonskoeffisient på - er vurdert som medels høg og utgjer ikkje noko stort problem i denne samanhengen Går vi over i årsakverknadstermar er det heller ikkje logisk at dei frie inntektene kan påverka storleiken på sokna i kommunen medan det motsette utmerka godt kan vera tilfelle Innbyggartalet per sokn vil difor alltid vera ein eksogen variabel, ein uavhengig variabel i denne samanhengen Dei frie inntektene derimot, kan både vera ein x- og y- variabel alt etter korleis vi teoretisk spesifiserer modellen Graden av innhaldsvaliditet kan diskuterast for denne dimensjonen Momenta som går inn i korrigerte frie inntekter er ma ulike dei som vert nytta av KRD og SSB Vi får i alt kommunegrupper ved bruk av våre to dimensjonar Talet på kommunar innan desse gruppene vari- erer dels sterkt (sjå s-) Det er særskilt gruppe og, altså ytterkategoriane, som inneheld få einingar Medianen og gjennomsnitt er så godt som identiske ( og ), noko som tyder på tilnærma normalfordeling Modus (den mest nytta verdien på ein variabel) er derimot Om samanlikningar Det fins to uavhengige måtar å samanlikna på For Kirkelig monitor er det den romlege dimensjonen som vert aksentuert Vi ønsker å finna ut kva for kommunar som er samanliknberre på eit gjeve tidspunkt Ved å gruppera langs dei to dimensjonane er det mogleg å finna ut kva for kommunar som liknar mest mot gjennomsnittleg soknestorleik og dei frie inntektene ein disponerer Samanlikninga er langtfrå uttømmande Det er utelukkande samanlikning på dei to dimensjonane som gjev meining Utover desse kjenneteikna kan kommunane utmerka godt vera vesensulike Historie, kultur, geografi og politikk er nokre av faktorane vi ikkje får undersøkt ved ei slik inndeling Ein del av desse momenta, som td kommunestyresamansetning, kan likevel vera mogleg å kontrollera for i ein meir omfattande analyse Den andre typen samanlikning skjer over tid Korleis endrar den einskilte kommunen seg over eit gjeve tidsrom? Ved at vi no utførar Kirkelig monitor for andre gong har ein sjansen til å avdekka endringar over tid innan kommunen, utvikling langs tidsaksen Her lyt ein opptre med varsemd Berre to tidspunkt gjev ikkje sikre utviklingstrekk Usikkerheita ( kvit støy ) er som oftast høg når ein opererer med få samanliknberre tidspunkt Vi har ikkje lagt vekt på denne typen samanlikning i denne omgangen Likevel er dette ei byrjing, framtidige årgangar av Kirkelig monitor vil betre vera i stand til å avdekka utviklinga over tid Ein tredje variant av samanlikning er å kombinera tid og rom, i såkalla panelmodellar Dette er ikkje fruktbart ved berre to tidspunkt, men bør vurderast i framtidige undersøkingar Ved bruk av panelmodellar vert funna ) Det kan diskuterast om ein skulle nytta medlemmer i staden for innbyggarar per sokn ) Gruppe, låge frie inntekter og få innbyggarar per sokn fell bort då ingen kommunar plasserar seg her ) I kva grad ein skal rekna gjennomsnitt på ein ordinal variabel kan diskuterast Her er det verdiar, den ordinale klassifiseringsvariabelen kan difor nyttast som kontinuerleg utan at vesentlege føresetnader vert brote All den tid gruppene vert handsama identisk må vi vera merksam på at talet på einingar innanfor kategoriane er ulikt td at kategori inneheld kommunar medan kategori, og til saman inneheld kommunar Når vi har vald å gruppera etter dei to dimensjonane er liten N - problematikken ikkje mogleg å bøta på så lenge det er populasjonen vi undersøker (alle kommunar i landet) og ikkje eit tilfeldig trekt utval Ein panelmodell ville ha gjort modellen meir rigorøs, sjå forklaring nedanfor ) Ei stor avgrensing ved tverrsnittsundersøkingar er at ein berre kan uttala seg om funnet på det eksakte tidspunktet variabelen/variablane vart målt Dette problemet kan bøtast på ved bruk av tidsserieanalyse ) Eit krav til tidserieanalyse er at variablane måler det same for kvart år Dessutan må intervallet vera identisk Tid blir handsama som ein variabel i slike tidsserieanalysar

103 K I R K E L I G M O N I T O R sikrare, ma ved at universet (som ein her opererer med) vert utvida då ein multipliserer tid og rom Matrisa vert større, usikkerheita vert mindre og samanlikningsgrunnlaget vert difor betre Ved bruk av slike panelmodellar kan ein seia noko om både tverrsnitt (funn gjort ved eit særskilt tidspunkt) og utvikling over tid samstundes Analysar av modellen i Kirkelig monitor Vi vil her sjå nærare på om det kan lata seg gjera å undersøka utvalde delar av modellen som vart presentert i kapittelet Innføring i Kirkelig monitor (sjå s -) med delar av det datamaterialet som vert presentert i tabellvedlegget (s -) Modellen er meint å vera eit verkty for å skjøna den kyrkjeleg sektoren betre Denne skjematiske framstillinga er berre ei av mange moglege tilnærmingsformer og må ikkje forståast som å vera fulldekkande for sektoren Modellar er teoretiske konstruksjonar som røynda kan studerast ut i frå Den er meint å verka idégenererande og opererer såleis med eit etter måten høgt generaliseringsnivå Korleis modellen vert spesifisert og korleis vi operasjonaliserer omgrepa nytta i modellen, vil kunna gje ulike innfallsvinklar til å analysera kyrkjeleg sektor Det finnest eit utal potensielle variablar som kan tenkast å nyttast i utprøving av modellen Ei grundig uttesting vil medføra eit større arbeid enn det vert lagt opp til her Modellen må teoretisk operasjonaliserast og spesifiserast Operasjonaliseringa peikar på korleis vi prøver å gjera teoretiske omgrep mogleg å måla empirisk Spesifiseringa seier noko om korleis vi ser ulike fenomen i høve til einannan, td korleis vi på teoretisk grunnlag kan hevda at ein variabel kan forklara trekk ved ein annan variabel Til dette trengs det sakkunne, både om samfunnsvitskaplege metodar og om kyrkjeleg sektor Eit omfattande datamateriale må så leggast til rette I mange tilfelle må data hentast og samanstillast frå ulike kjelder - i somme tilfelle vil ein oppdaga at data er dårlege eller at dei manglar Kontinuerleg testing av ein omfemnande modell krev store ressursar, men vil kasta nytt lys på ein sektor der kartlegging av ressursbruk og behov til no er lite utvikla og lite eigna, ma til mål- og resultatstyring For å gje eit døme på at modellen på s kan nyttast som utgangspunkt for analysar med eit avgrensa datamateriale frå eksisterande datakjelder, grip vi fatt i delar av modellen Vi har vidare teke utgangspunkt i det datamaterialet vi finn i tabellvedlegget bak i denne publikasjonen (sjå s-) Det er viktig å understreka at dette variabeltilfanget er avgrensa og at det i utgangspunktet ikkje er sett saman spesifikt for denne analysen Vi går konkret inn på delane av modellen som omfattar verksemda og innsatsen som Den norske kyrkja driv Først ser vi på omgrepa kvar for seg Deretter set vi dei opp mot einannan for å undersøka om det fins ein gjensidig påverknad mellom dei Verksemda kan delast inn i undergruppene ytingar og aktivitetar Innsatsen kan i første omgang operasjonaliserast ved arbeid, frivillig innsats og dei økonomiske ressursane ein rår over Skjeringspunktet mellom verksemd og innsats vert kalla produktivitet Det er eit problem at produktiviteten til kyrkja ikkje er særskilt lett korkje å operasjonalisera eller å måla Det er to grunnar til det For det første er det ikkje eintydig kva som skal produserast Fleire av Kyrkja sine tenestetilbod er td avhengige av strukturelle kjenneteikn ved lokalmiljøet Går talet på gudstenester ned, treng ikkje dette vera eit uttrykk for fallande produktivitet Andre satsingsområder går kan hende føre gudstenester gjennom prioriteringane lokalkyrkja må gjera For det andre er det vanskeleg å fastslå graden av suksess i samband med kyrkjelege tiltak At til dømes diakoni er eit heilt naudsynleg tiltak er dei fleste einige om Men om det er mogleg eller ønskeleg å effektivisera den diakonale innsatsen, vil vera tvilsamt, eller i det minste omstridd Verksemd Verksemd kan sjåast synonymt med produksjon av tenester Vi har plukka ut nokre data som numerisk skildrar den produksjonen lokalkyrkja gjer og omfanget av denne, sjå tabellvedlegget Gudstenester og andre kyrkjelege handlingar utgjer berre eit aspekt av kyrkja sine tenester Andre aspekt vert her kvantifisert gjennom barne- og ungdomstiltak og diakoni Det teoretiske omgrepet verksemd har vi operasjonalisert (freista gjort mogleg å måla empirisk) gjennom fem variablar: Gudstenester og kyrkjelege handlingar i alt per innbyggar (V) Totalt antal gudstenester per innbyggar (V) Gjennomsnittleg gudstenestedeltaking, alle gudstenester (V) Barne- og ungdomstiltak/-kor per innbyggar under år (V) Diakonale tiltak totalt per innbyggar (V) Nedanfor finn vi ei deskriptiv skildring av variablane: Tabell Variablar som måler verksemd Deskriptiv statistikk V V V V V Valid N N Varbreidde Min,,,,,,,,,, Maks Gjsnitt,,,,,,,,,, Variabelen gudstenester og kyrkjelege handlingar i alt per innbyggar (V) varierer mellom og og har eit gjennomsnitt på ca Samvariasjon mellom grupperingsvariabelen og V er på -, noko som syner at det er ein tendens til at det er dei kommunane med små sokn som oppnår høg skår på gudstenester og kyrkjelege handlingar Men som vi ser er ikkje samanhengen mellom V og grupperingsvariabelen perfekt negativ Det vil seia at den ikkje er deterministisk Den er meir tilfeldig (stokastisk) og syner til ein tendens ) Grupperingsvariabelen syner til inndelinga i kategoriar tufta på innbyggartal per sokn i kommunen og dei korrigerte frie inntektene kommunane har til rådvelde Variasjonsbreidda på grupperingsvariabelen er - Dette er ein variabel på ordinalt målenivå, men vert her handsama som ein kontinuerleg variabel av di kategoriane er mange, dvs

104 U T P R Ø V I N G A V M O D E L L E N Går vi vidare til variabelen totalt antal gudstenester per innbyggar (V) er variasjonsbreidda Samvariasjonskoeffisienten med grupperingsvariabelen er her - Vi kan både på teoretisk og empirisk grunnlag gå ut i frå at denne variabelen måler om lag det same som den førre (altså V) Vi bør difor ikkje nytta båe variablane i den vidare analysen Neste variabel er gjennomsnittleg gudstenestedeltaking, alle gudstenester (V) Variasjonsbreidda er om lag Om vi kontrollerer for gruppene finn vi ein korrelasjonskoeffisient på Det tyder på ein svak positiv samanheng Ikkje uventa er den gjennomsnittlege deltakinga ved gudstenestene i Den norske kyrkja størst i kommunane med dei største sokna Kanskje skulle vi likevel forventa ein sterkare samanheng? V handlar om barne- og ungdomstiltak/-kor per innbyggar under år Her er variasjonsbreidda om lag For denne variabelen fins det ikkje rapporterte verdiar for alle einingane Korrelasjonen med klassifiseringsvariabelen er negativ - Dette fortel oss at det er dei kommunane med små sokn som tenderer mot å bruka mest ressursar på slike tiltak (vi held manglande data utanfor) Den siste variabelen som er med i operasjonaliseringa av omgrepet verksemd er diakonale tiltak totalt per innbyggar (V) Også her er det manglande verdiar, samt nokre med verdien Gjennomsnittsverdien () syner at det ikkje vert løyvd mykje pengar til denne type tiltak Korrelasjonskoeffisienten er svak negativ - Samanhengen er signifikant utan at vi skal legga for mykje vekt på det (I kva grad det i heile tatt er relevant å signifikanstesta populasjonar er omstridd, sjå grunngjeving nedanfor) Set vi så saman dei utvalde variablane våre i ei korrelasjonsmatrise får vi følgande resultat: Tabell Variablar som måler verksemd Korrelasjonsmatrise V V V V V () V - () - () V () () - () V () () - () () I K I R K E L I G M O N I T O R negativ samanheng Det kan tolkast slik at der deltakinga er høg er det komparativt få gudstenester, noko som kan ha ei spuriøs forklaring gjennom variabelen storleik (innbyggarar per sokn) Barne- og ungdomstiltak (V) derimot, syner ein sterk samanheng med talet på gudstenester per innbyggarar (V) Det tyder at dess fleire gudstenester, dess fleire tiltak Diakonale tiltak og barneog ungdomstiltak har ein medels sterk og positiv samanheng Det er ein tendens til at i kommunar med (komparativt) mange diakonale tiltak satsar ein også på barne- og ungdomstiltak Til slutt ønsker vi å undersøka i kva grad dei frie inntektene og innbyggartalet per sokn (storleik) kan påverka ein av variablane V-V Då vil vi nytta oss av regresjonsanalyse Skilnaden på korrelasjon og regresjon er mellom anna at førstnemnte utelukkande ser på empiriske samanhengar i datamaterialet Sjølve korrelasjonskoeffisienten seier oss noko om styrken på samanhengen medan forteiknet fortel om samanhengen er positiv eller negativ Samstundes er samvariasjon ein av føresetnadane for å utføra regresjon Ved regresjonsanalysar nyttar ein gjerne korrelasjonskoeffisienten for å gje ein første oppsummering av samanhengane mellom variablane Regresjon peikar ut retning utifrå ein teoretisk spesifisert modell Ved regresjon må ein på førehand dela variablane inn i uavhengige (forklarings-)variablar og avhengig variabel, det som skal forklarast I enkle regresjonsanalysar opererer ein berre med ein variabel ein vil undersøka om det er mogleg å forklara variasjonen i I materialet vårt vil vi undersøka om kommunen sine frie inntekter og innbyggartalet per sokn kan forklara noko av variasjonen i barne- og ungdomstiltak Vi kallar då frie inntekter og innbyggartal per sokn for uavhengige variablar medan det som skal forklarast, barne- og ungdomstiltak, vert kalla den avhengige variabel Spørsmålet vi ønsker å finna svar på er: Er det slik at dess høgare dei frie inntektene er, dess meir pengar vert løyvd til denne type tiltak? Forventninga til storleiksvariabelen er at så lenge den avhengige variabelen måler tiltak per innbyggar, vil påverkinga framstå negativ Med andre ord, dess fleire innbyggarar per sokn i kommunane, dess færre tiltak (per innbyggar) Tiltaka vil utgjera ein større del for kommunar med mindre sokn enn kommunar med større sokn Ikkje uventa er samvariasjonen mellom V og V nær perfekt Vi må difor utelata ein av desse i den vidare Tabell Regresjon - verksemd analysen då dei måler same fenomen, noko som gjev St meining også teoretisk Elles syner matrisa dels springt b feil sig ande resultat Vi hadde som utgangspunkt at dei variablane vi valde ut ville vera gode estimat for å empirisk Konstantledd,,,, Korr frie innt måla det teoretiske omgrepet verksemd Om vi hadde som,,,,, per innb uttalt mål å setta saman ein indeks av desse variablane Innb per sokn -,, -, -,, ville dette truleg ikkje fungert Mellom anna er korrelaavhengig variabel: Barne- og ungdomstiltak/-kor per innbyggar under år sjonen mellom V og V låg Det same gjeld dels koeffisitabell Variablar som måler verksemd entane mellom V og høvesvis V og V Ser vi på Det går Deskriptiv fram av analysen at båe dei uavhengige variastatistikk samanhengane mellom gjennomsnittleg gudstenestedelblane, innbyggartalet per sokn i kommunen og dei korritaking (V) og talet på gudstenester (V) finn vi ein sterk gerte frie inntektene, kan vera med på å forklara noko av ) Korrelasjonsmål: Pearsons r (rxy - produktmomentkorrelasjonskoeffisienten) då vi har med kontinuerlege variablar å gjera Talet på kommunar, N, i parentes Pearsons r går frå -, perfekt negativ samanheng,, ingen samanheng, til +, perfekt positiv samanheng Målet er eit normert uttrykk for kovariansen og vert som oftast nytta av di det er enklare å tolka Kovariansen kan, i alle høve teoretisk, variera mellom ± og fortel oss om kryssingspunkta mellom variablane helst fell langs diagonalen eller bi-diagonalen presentert i eit aksesystem ) Spuriøsitet tyder at samvariasjonen mellom variablane er forklart av ein sams bakanforliggande variabel som forklarar korrelasjonen mellom dei to undersøkte variablane Det er umogleg å gardera seg fullstendig mot spuriøse effektar innan samfunnsvitskapane då fenomena som vert undersøkt ofte er komplekse og samansette og variablar ein ikkje har tatt høgde for, eller ikkje har sjanse til å måla, har effekt ) Det fins ulike namn på det vi i teksten har kalla uavhengig-/avhengig variabel Synonym for uavhengige variablar er forklaringsvariablar eller eksogene variablar For avhengig variabel kan vi òg nytta nemningane effektvariabel eller endogen variabel

105 K I R K E L I G M O N I T O R variasjonen i den avhengige variabelen Vi seier då at dei uavhengige variablane er med på å påverka graden av barne- og ungdomstiltak Dette tyder for det første: Dess større frie inntekter kommunen har til disposisjon, dess større satsing på barne- og ungdomstiltak For det andre syner analysen at di større innbyggartalet i sokna i kommunen er, di færre slike tiltak fins per innbyggar Skilnaden frå korrelasjonsmatrisa er at vi på teoretisk grunnlag på førehand har spesifisert ein modell, altså at vi vel ut ein variabel vi ønsker å forklara Innsats Innsats er det andre teoretiske omgrepet vi ønsker å kunne testa empirisk Omgrepet romar ulike ressursar som vert sett inn for å halda kyrkja på eit visst nivå Omgrepet vert i modellen delt inn i underkategoriane arbeid, frivillig innsats og økonomiske ressursar Her er det langt fleire variablar vi kan dra nytte av Vi har plukka ut følgande variablar for å skildra den innsatsen som vert gjort (sjå dokumentasjon, s- for utfyllande forklaring av variablane):! Driftsutgifter til kyrkjelege føremål i alt per innbyggar (V)! Driftsutgifter til kyrkjelege føremål i alt per sokn (V)! Kommunale overføringar og verdi av kommunal tenesteyting i prosent av driftsutgifter til kyrkjelege føremål totalt (V)! Driftsutgifter til kyrkjeleg administrasjon og andre kyrkjelege føremål i prosent av driftsutgifter til kyrkjelege føremål i alt (V)! Lønsutgifter til kyrkjelege føremål i prosent av driftsutgifter til kyrkjelege føremål totalt (V)! Statlege overføringar per innbyggar (V)! Kyrkjeofringar/gåveinntekter/gjevarteneste til eiga verksemd i prosent av driftsutgifter til kyrkjelege føremål totalt (V)! Presteårsverk i alt per innbyggar (V)! Presteårsverk i alt per sokn (V)! Årsverk i alt per innbyggar (V) Som for verksemd vil vi først presentera deskriptiv statistikk av variablane: Tabell Variablar som måler innsats Deskriptiv statistikk V V V V V V V V V V Valid N N Varbreidde Min Maks Gjsnitt,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Meir om innsats - faktoranalyse Med eit så omfattande variabeltilfang for å måla det teoretiske omgrepet innsats er det trong for å systematisera og forenkla for å få betre oversyn Faktoranalyse er ein analyseteknikk for å kunna forenkla variabelmangfaldet i eit omfattande datamateriale Ved faktoranalyse vert eit variabelsett lineært kombinert slik at vi sit att med nokre få faktorar, eller underliggande dimensjonar i datamaterialet Dette gjer vi for å få eit meir oversiktleg bilete av eit komplekst materiale Faktorane skal avdekka latente, samansette fenomen eller underliggande dimensjonar i datasettet vi undersøker Det finst to hovudtypar faktoranalyse: Eksplorerande og stadfestande I denne aktuelle samanhengen finn vi det naturleg å nytta førstnemnte, altså ein utforskande faktoranalyse Teknikken har to store føremoner: den er robust og fullstendig maskinell Tabell Faktormatrise - Innsatsvariablar V V V V V V V V V V Eigenverdi, -, -,, -,, -,, -,,,,, -,, -,,,,, -,,, -,,, -,,, -, -, -,, -,,,,, -, -,,,, Uttrekkingsmetode: Principal Component Analysis Vi ser at den første komponenten, faktoren, som vert trekt ut har ein eigenverdi på Dette er difor den viktigaste underliggande dimensjonen i materialet Det er særskilt variabel V driftsutgifter til kyrkjelege føremål i alt per innbyggar og V årsverk i alt per innbyggar som oppnår høg verdi Vidare har V statlege overføringar per innbyggar og V presteårsverk i alt per innbyggar båe høg positiv verdi på faktoren Ved at desse variablane har høg skår utgjer desse dei viktigaste delane av faktoren Vi går vidare med desse variablane i analysen Det kunne vera logisk å ta med V lønsutgifter til kyrkjelege føremål i prosent av driftsutgifter til kyrkjelege føremål i alt som oppnår medels høg, negativ verdi på dimensjonen Men sidan dei fire andre variablane oppnår ein mykje høgare skår (den lågaste av desse er ) utelet vi denne variabelen frå faktoren Gjennom den utforskande faktoranalysen vil vi altså gå vidare med variablane V, V, V og V i analysen Ein veikskap med faktoranalyse er at vi ikkje får kontrollert for såkalla multikollinaritet, sterk lineær samanheng mellom variablane I praksis vil dette seia at variablane i høg mon måler same fenomen Dette kan vi heldigvis få ein peikepinn på gjennom korrelasjonsmatrisa: ) Kontrollert for innbyggartal per sokn Det tyder at effekten av denne variabelen vert halden konstant, slik at vi klarar å isolera effekten dei frie inntektene har på barne- og ungdomstiltak i kommunen ) Det føregår ein debatt innan statistisk analyse om det er korrekt å signifikanstesta ein populasjon Vi vil ikkje gå inn i debatten her, berre nemna at det er relevant å signifikanstesta populasjonen av to grunnar: ) Det kan oppstå målefeil også innan ein populasjon, og ) Verdiane på variablar kan endra seg over tid Om vi nyttar denne tilnærminga er det uproblematisk å tolka t-verdiane og det nøyaktige signifikansnivået (p-verdien) ) Med dette meiner vi at alle større statistikkprogram har denne funksjonen innebygd ) Ein kjem fram til eigenverdien for faktoren ved å summera kvar kommunalitetssum variabelvis Ein kjem fram til denne kommunaliteten ved å kvadrera den skåren kvar variabel oppnår på faktoren For V vert altså resultatet ()² = Den summerte eigenverdien er eit uttrykk for kor mykje meir faktoren kan forklara av (felles) variasjonen i materialet enn det kvar og ein variabel i gjennomsnitt klarar Statistikkprogrammet (her: SPSS ) sluttar som oftast å trekka ut nye faktorar når eigenverdien kjem under, det som vert kalla Kaisers kriterium Når eigenverdien vert mindre enn, tyder det at faktoren samla forklarar mindre av variasjonen enn kvar og ein variabel i gjennomsnitt gjer Dette er også årsaka til at den summerte forklarte variansen ikkje er %, då andre faktorar med lågare eigenverdi også vil ha forklaringskraft

106 U T P R Ø V I N G A V M O D E L L E N Tabell Variablar som måler innsats Korrelasjonsmatrise V V V V () V () () V () () () Som vi kan forventa er korrelasjonen mellom presteårsverk,v, og årsverk i alt, V, sterk Funnet er som venta sidan presteårsverka utgjer ein stor del også av variabelen årsverk totalt Dette forklarar i alle høve delar av samvariasjonen Vi kuttar difor ut ein av variablane i den vidare analysen Dette vert altså både teoretisk og empirisk grunngjeve Når det gjeld samanhengen mellom V driftsutgifter til kyrkjelege føremål i alt, per innbyggar og V årsverk i alt per innbyggar er denne svært sterk, på grensa til formidabel i denne type analysar Den teoretiske samanhengen er likevel ikkje slik at ein kan forventa at variablane måler identisk fenomen At desse variablane korrelerer sterkt er likevel logisk då fleire årsverk per innbyggar går saman med aukande driftsutgifter per innbyggar Dei andre samanhengane er som venta medels sterke til sterke, dette fann vi ut i førre avsnitt då vi trekte underliggande dimensjonar frå datamaterialet Dei tre variablane vi no sit att med for å måla innsats, er driftsutgifter til kyrkjelege føremål i alt per innbyggar (V), statlege overføringar per innbyggar (V) og presteårsverk i alt per innbyggar (V) Vi kuttar altså ut årsverk i alt per innbyggar sidan denne synte den høgaste samvariasjon med variabelen driftsutgifter til kyrkjelege føremål i alt, per innbyggar av dei to stillingsvariablane (V og V) For sjølv om det fins teoretiske grunnar til å ta med V, er faren for multikollinaritet til stades Dei andre samanhengane som vert avdekka gjennom analysen er at høge statlege overføringar går saman med høge driftsutgifter og høgt tal på prestestillingar og totale årsverk Tolkinga vert at dess høgare statlege overføringar dess fleire prestar og årsverk totalt per innbyggar Samanhengane kan karateriserast som medels sterke Vi ønsker også å undersøka om grupperingsvariablane, innbyggartalet per sokn i kommunen og kommunen sine frie disponible inntekter, kan forklara variasjonar i ein av innsatsvariablane, driftsutgifter totalt per innbyggar (V) I K I R K E L I G M O N I T O R til rådvelde i kommunen, di større vert driftsutgiftene totalt per innbyggar Dette svarar til forventingane ein hadde på førehand Men analysen avdekker vidare at di større sokna i kommunen er, di mindre vert driftsutgiftene totalt Eller omvendt: Kommunar med små sokn nyttar meir pengar på kyrkjelege føremål per innbyggar enn det kommunar med store sokn gjer Båe funna er signifikante, men vi ser av t-verdien at dei korrigerte frie intektene har størst forklaringskraft (for direkte samanlikning av variablar kan betaverdien også nyttast) Vi har nytta totalt sju av moglege variablar for å seia noko om omgrepa verksemd og innsats i Den norske kyrkja No vil vi ta steget vidare og undersøka om det er mogleg å seia noko om høvet mellom desse omgrepa, eller skjeringspunktet mellom dei I Kirkelig monitor vert denne relasjonen kalla produktivitet Produktivitet: Relasjonen mellom verksemd og innsats Det har tradisjonelt ikkje vore vanleg å nytta omgrep som produktivitet innan kyrkjesektoren Her vil vi likevel gjera ein freistnad på å finna valide mål for produktivitet i Den norske kyrkja, men legg vekt på at det langt ifrå er uproblematisk å nytta seg av eit slikt omgrep i denne samanhengen Innleiingsvis set vi saman alle dei variablane vi har nytta tidlegare i ei korrelasjonsmatrise for om mogleg å kunna avdekka samanheng mellom variablane All den tid samvariasjon mellom variablane er ein av føresetnadane for å kunna nytta omgrepa årsak og verknad er vi avhengige av å finna utslag i korrelasjonsmatrisa for å kunna gå vidare i analysen Fire variablar som skildrar verksemd! Gudstenester og kyrkjelege handlingar i alt per innbyggar (V)! Gjennomsnittleg gudstenestedeltaking, alle gudstenester (V)! Barne- og ungdomstiltak/-kor per innbyggar under år (V)! Diakonale tiltak totalt per innbyggar (V) Tre variablar som skildrar innsats! Driftsutgifter til kyrkjelege føremål i alt per innbyggar (V)! Statlege overføringar per innbyggar (V)! Presteårsverk i alt per innbyggar (V) Tabell Regresjon - innsats Konstantledd Korr frie innt per innb Innb per sokn b St feil,, t, sig,,,,,, -,, -, -,, Avhengig variabel: Driftsutgifter til kyrkjelege føremål i alt per innbyggar Tabell Variablar som måler verksemd Deskriptiv statistikk Regresjonsanalysen syner at båe dei uavhengige variab- lane kan forklara variasjon i driftsutgiftene til kyrkjelege føremål totalt Di større frie disponible inntekter ein har Tabell Variablar som måler verksemd Korrelasjonsmatrise V V V V V, () -, (), (), () V, () -, (), (), () V, () -, (), (), () Korrelasjonskoeffisientane viser at det fins ein samanheng mellom indikatorane for innsats og for verksemd For å kunna måla samanhengar mellom dei to omgrepa, ) Berre dei korrelasjonane som er relevante for å seia noko om samanhengen mellom verksemd og innsats vert presentert her Tala i parentes syner kor mange kommunar (einingar) som har godkjent verdi på båe variablane som vert analysert Vi nyttar listwise deletion

107 K I R K E L I G M O N I T O R er det ulike framgangsmåtar vi kan nytta Vi vel å sjå par av variablar i samanheng Ser vi på dei sterkaste samanhengane syner matrisa at det fins ein sterk samanheng mellom driftsutgifter per innbyggar (V) på den eine sida og gudstenester og kyrkjelege handlingar (V) på den andre Samanhengen er positiv () Dette fortel oss intuitivt at dess større driftsutgiftene er i kyrkjeleg sektor, dess fleire gudstenester vert haldne Funnet må karakteriserast som forventa Likeins er det ein sterk positiv samanheng mellom gudstenester og andre kyrkjelege handlingar og presteårsverka per innbyggar (V) Tolkinga vert at dess fleire presteårsverk det fins i fellesrådsområdet, di fleire gudstenester vert haldne Dette funnet er ikkje særskilt overraskande Samanhengen mellom statlege overføringar til alle hovudføremåla i fellesråda sine rekneskapar (V) og talet på gudstenester som vart halde i (V), er også sterk positiv Dette tyder i statistiske termar at di fleire overføringar ein får til lokalkyrkjelege føremål, dess meir vert nytta til gudstenester Kanskje kunne vi forventa enno sterkare samanheng mellom desse variablane Eller ei anna tolking: Kan samanhengen vera spuriøs? Konkluderande ser vi at alle dei empiriske variablane som skal måla innsatsen i kyrkjeleg sektor har ein slik sterk positiv samanheng med det totale antal gudstenester og andre kyrkjelege handlingar (V) Dei svakaste samanhengane finn vi når vi set opp barneog ungdomstiltak/-kor per innbyggarar under år (V) mot dei tre innsatsfaktorane vi har plukka ut (V, V og V) Alle koeffisientane er positive, noko som tyder på at om ein aukar innsatsen i kyrkeleg sektor i form av auka driftsutgifter, auka statlege overføringar og/eller auka talet på presteårsverk, så vil talet på tiltak for barn og ungdom auka Heller ikkje denne tendensen er overraskande men det er mogleg vi kunne ha forventa sterkare samanhengar Kan så innsatsen som vert sett inn i form av driftsutgifter til kyrkjelege føremål, statlege overføringar og/eller presteårsverk forklara det vi her kallar verksemd? Vi ønsker å dra ut ein variabel, barne- og ungdomstiltak/-kor per innbyggarar under år, som avhengig variabel, altså den vi vil forklara variasjonen i Årsaka til at vi vel ut denne forklaringsvariabelen er mellom anna at her er ikkje korrelasjonane urovekkande høge med omsyn til faren for multikollinaritet Vi vil som tidlegare kontrollera for innbyggartal i sokna i kommunen og dei korrigerte frie inntektene i forklaringsmodellen Med andre ord: Har innsatsen effekt på verksemda slik vi vil forventa når vi undersøker eit omgrep som produktivitet? I analysen nedanfor nyttar vi samtlege innsatsvariablar sidan alle kan ha relevans som forklaring på variasjonane i variabelen som målar verksemd Frå korrelasjonsmatrisa ser vi vidare at det er ein medels Tabell Regresjon - produktivitet I sterk samanheng mellom verksemda diakonale tiltak St (V) og innsats i form av driftsutgifter til kyrkjelege t b feil føremål () Samanhengen er positiv og fortel oss at det er ein tendens til at høge verdiar på driftsutgifter går Konstantledd,,, Korr frie innt saman med høge verdiar på diakonale tiltak Variabelen,,,, per innb (V) har også positivt forteikn til dei andre innsatsinnb per sokn -,, -, -, faktorane Det tyder på at dess større innsats som vert Driftsutg tot,,,, sett inn, dess høgre vert graden av diakoni på lokal- Tabell per innb Variablar som måler verksemd StatlegeDeskriptiv overf kyrkjeleg nivå Heller ikkje dette er noka stor overrasking statistikk,,,, per innb Når koeffisienten mellom variablane her vert under, Prestårsv i alt erkjenner vi at også andre variablar spelar inn på rela,,,, pr innb sjonen sig,,,,,, Avhengig variabel: Barne- og ungdomstiltak/-kor per innbyggar under år Det er ein medels sterk, men negativ samanheng mellom gjennomsnittleg gudstenestedeltaking (V) og dei tre innsatsvariablane (V: driftsutgifter i alt per innbyggar, V: statlege overføringar per innbyggar, og V: presteårsverk per innbyggar) Dette er meir overraskande Tolkinga vert at di fleire folk som går på gudsteneste, di mindre er innsatsfaktorane Til dømes vil dei statlege overføringane vera mindre der gudstenestedeltakinga er høg Her kan ein i det minste tenka seg at grupperingsvariabelen storleik (innbyggartal per sokn) opptrer som ein spuriøs (bakanforliggande) effekt Tolkinga på dei negative koeffisientane vert som følger: dess fleire personar som går på gudstenester (i gjennomsnitt),! dess mindre driftsutgifter til kyrkjelege føremål per innbyggar,! dess mindre statlege overføringar per innbyggar, og! dess færre presteårsverk i alt per innbyggar Vi ser av tabellen at innbyggartalet per sokn har negativ effekt på den avhengige variabelen Dette funnet er som forventa, noko vi røyndomleg har funne ut tidlegare Di færre innbyggarar det er i sokna i fellesrådsområdet, di fleire tiltak per innbyggarar under år Det som overraskar i denne samanhengen er den svake påverknaden dei frie inntektene i kommunen har på tilbodet av barne- og ungdomstiltaka i kyrkjeleg sektor Samanhengen er langt frå signifikant Kontrollert for grupperingsvariablane (innbyggartal per sokn i kommunen og dei korrigerte frie inntektene) har driftsutgifter og dei statlege overføringane effekt Båe har positiv påverknad på barne- og ungdomstiltak Påverkinga frå presteårsverk fell bort som effektiv (signifikant) forklaringsvariabel Om vi byter avhengig variabel frå tiltak for born og unge til diakonale tiltak får vi følgande resultat: ) Ein alternativ framgangsmåte ville vera å konstruera samansette mål basert på variablane som måler innsats og verksemd Ein føremon med slike mål er at dei kan vera betre i stand til å måla eit teoretisk omgrep enn det einskiltvariablar er i stand til Konstruering av skalaer (samansett av effektindikatorar) og indeksar (samansett av årsaksindikatorar) har likevel ein del kjente veikskapar Vi har vald å halda analysen på eit så enkelt nivå som mogleg og difor unngå konstruksjon av samansette mål Ved parvis samanlikning er det enklare å følga den empiriske logikken i analysen

108 U T P R Ø V I N G A V M O D E L L E N Tabell Regresjon - produktivitet II b St feil t Konstantledd,,, Korr frie innt,, -, -, per innb Innb per sokn,, -, -, Driftsutg tot,,,, per innb Tabell Variablar som måler verksemd Statlege Deskriptiv overf statistikk,,,, per innb Prestårsv i alt,,,, pr innb sig I K I R K E L I G M O N I T O R gjennomsnittlege gudstenestedeltakinga også auka (kontrollert for dei andre forklaringsvariablane) Kommunar med store sokn har den største deltakinga på gudstenestene,,,,,, Når det gjeld kommunane sine frie, disponible inntekter, har denne variabelen negativ effekt på den gjennomsnittlege gudstenestedeltakinga Det tyder at dess fleire inntekter kommunen har til rådevelde for den kommunale verksemda, di mindre oppslutnad er det om gudstenester i kommunen Meir pengar vil truleg difor ikkje gje auka gudstenestedeltaking Folketalet i sokna tyder meir Avhengig variabel: Diakonale tiltak totalt per innbyggar Her er det utelukkande innsatsfaktoren driftsutgifter til kyrkjelege føremål som har signifikant utslag Korkje innbyggartalet per sokn, dei korrigerte frie inntektene eller dei to andre innsatsfaktorane spelar særskilt rolle for å forklara variasjonen i diakonale tiltak mellom kommunane Diakonale tiltak kan difor ikkje på nokon god måte forklarast med dei variablane vi har vald ut Ein må difor leita etter andre faktorar som kan forklara graden av variasjon i diakonale tiltak i kommunane Dette ligg utanfor denne analysen Til slutt ønsker vi å undersøka ein tredje variabel som måler verksemda i kyrkja, den gjennomsnittlege gudstenestedeltakinga, som effektvariabel Frå korrelasjonsmatrisa fann vi ut at denne hadde negativ samanheng med variablane vi valde ut som uttrykk for innsatsen i kyrkja Spørsmålet vert: Kva skjer om vi kontrollerer for variablane som viser til innbyggartal per sokn i kommunen og dei korrigerte frie inntektene kommunane disponerer? Tabell Regresjon - produktivitet III b St feil t Konstantledd,,, Korr frie innt -,, -, -, per innb Innb per sokn,,,, Driftsutg tot,,,, per innb Tabell Variablar som måler verksemd Statlege overf,,, Deskriptiv, statistikk per innb Prestårsv i alt -,, -, -, pr innb sig,,,,,, Avhengig variabel: Gjennomsnittleg gudstenestedeltaking, alle gudstenester Vi ser at i denne modellen har forteikna faktisk snudd for driftsutgifter til kyrkjelege føremål i alt per innbyggar (V) og statlige overføringar per innbyggar (V) om vi samanliknar med korrelasjonsmatrisa Den effekten desse to innsatsvariablane har på den gjennomsnittlege gudstenestedeltakinga er no positiv, men ikkje signifikant Ser vi på dei statlege overføringane, har variabelen ingen effekt i det heile medan presteårsverka i alt per innbyggar har ein sterk negativ effekt Klassifiseringsvariablane har sterk effekt med innbyrdes motsett forteikn Soknestorleiken syner positiv koeffisient: Når innbyggartalet i sokna i ein kommune aukar, så vil den Innsatsvariabelen med effekt, presteårsverk, syner ein negativ påverknad i regresjonsmodellen ovanfor Tolkinga vert då: Dess færre presteårsverk (per innbyggar), dess fleire deltek i gudstenester Her kan vi tenka oss at storleiken på sokna i kommunen kan spela inn ved at det er kommunane med dei største sokna som har færrast presteårsverk per innbyggar Med andre ord: Presteårsverka er ikkje proporsjonale med innbyggartalet per sokn i kommunen Til dømes vil vi forventa at ein kommune med innbyggarar kan ha eit presteårsverk medan ein kommune med innbyggarar ikkje vil ha så mange som presteårsverk Avslutning Innleiingsvis diskuterte vi utveljinga av dimensjonar for klassifisering av norske kommunar Vi fann dimensjonane relevante, men peiker på metodiske veikskapar ved klassifisering Når det gjeld den konkrete modellen var det særskilt dei to teoretiske omgrepa innsats og verksemd vi ønska å underkasta analyse Variabeltilfanget kunne sjølvsagt vore betre utvikla Vi meiner likevel vi fann fram til valide operasjonaliseringar som gjer dei teoretiske omgrepa empirisk målbare, sjølv med det avgrensa materialet vi har til rådvelde Gjennom korrelasjonsanalysar fann vi fram til variablar som høver for å skildra dimensjonane innsats og verksemd Nokre variablar vart av ulike årsaker utelate, anten teoretisk eller grunna særs høge korrelasjonskoeffisientar, altså ein reell fare for ko/multikollinaritet Undervegs kontrollerte vi for korrigerte frie inntekter og innbyggartal per sokn i kommunen, variablar vi har mistanke om verkar inn på ulike nivå I siste del søker vi å forklara nokre trekk ved verksemda i kyrkja med innsatsfaktorar, kontrollert for klassifiseringsvariablane Målet er å finna mønster i skjeringspunktet mellom dei to, det vi her har kalla produktivitet Av korrelasjonsmatrisa ser ein at det fins samanhengar i materialet Vi utelatar den mest iaugefallande samanhengen, driftsutgifter totalt per innbyggar, og undersøker heller to andre variablar som skildrar verksemda i Den norske kyrkja Vi finn dels overraskande resultat, ma er ikkje dei korrigerte frie inntektene gode som forklaringsvariablar for høvesvis barne- og ungdomstiltak og diakonale tiltak, slik vi hadde forventa ) Vi gjennomførte også analysen ved å ta bort forklaringsvariabelen med signifikant effekt for å undersøka om dei andre uavhengige variablane kunne forklara noko av variasjonen i den avhengige variabelen utan påverknaden frå driftsutgifter totalt per innbyggar Resultatet synte at ingen av dei uavhengige variablane hadde signifikant effekt på den gjennomsnittlege gudstenestedeltakinga

109 K I R K E L I G M O N I T O R Det fins mange ulike meir eller mindre sofistikerte måtar å testa ut empiriske relasjonar på Her har vi etterstreva målet om å halda analysen enkel føre målet om å utvikla avanserte analyseteknikkar Avanserte modellar kunne kanskje gjeve meir rigorøse resultat Ma ville diagnosar av standardfeilen synt dels store variabelvise avvik, utan at det får konsekvensar for den intuitive tolkinga på dette nivået Enkle analysar har derimot føremonen at det gjev lesaren høve til å følga logikken trinnvis Utføringa kan slik både teoretisk og logisk etterprøvast av den interesserte lesar

110 K I R K E L I G M O N I T O R Dokumentasjon N O R G E S K A R T på kommunenivå Innbyggere per sokn Antallet innbyggere i kommunen per januar delt på antallet sokn i Den norske kirke i kommunene i statistikkåret Medlemsprosent Totalt antall medlemmer i Den norske kirke per desember i prosent av folkemengden i kommunen per januar Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke Tilhørende er å forstå som barn under år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem av Den norske kirke (jf kirkeloven ) Befolkning år eller eldre Prosentandel av folkemengden i kommunene som er år eller eldre per januar Befolkning under år Prosentandel av folkemengden i kommunene som er år eller yngre per januar T A B E L L E R Kolonne : Medlemsprosent Andelen medlemmer av Den norske kirke per desember i prosent av folkemengden i kommunen per januar Det totale medlemstallet som brukes her, inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke Tilhørende er å forstå som barn under år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem avden norske kirke (jf kirkeloven ) Kolonne : Korrigerte frie inntekter per innbygger, kr Kommunens korrigerte frie inntekter i per innbygger i kommunen per januar uttrykt i kroner Begrepet frie inntekter inkluderer her summen av skatt på inntekt og formue, eiendomsskatt, konsesjonskraftsinntekter og rammeoverføringer, korrigert for kommunenes kostnadsbehov Tallene for frie inntekter er i neste fase korrigert for effekteneavden differensierte arbeidsgiveravgiften (sefor øvrig s foran) Kolonne : Innbyggere per sokn Folkemengden i kommunen per januar fordelt på antallet sokn i kommunen i statistikkåret Kolonne : Andel av befolkning år og eldre Andel av befolkningen som er år eller eldre i prosent av folkemengden i kommunen per januar Kolonne : Andel av befolkning under år Andel av befolkningen som er år eller yngre i prosent av folkemengden i kommunen per januar Kolonne : Døpte i prosent av antall fødte Andel døpte, innført med nr (uavhengig av bosted) i prosent av antall levende fødte gutter og jenter i statistikkåret Herunder medregnes alle fødte der moren var registrert bosatt i Norge selv om fødselen fant sted i utlandet Som levende fødte regnes alle fostre som viser livstegn ved fødselen Opplysninger om døpte innført med nummer hentes fra kirkeboken og inngår som pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Konfirmerte i prosent av antall -åringer Andelen unge som har deltatt i selve konfirmasjonsgudstjenesten (forbønnshandlingen) på konfirmasjonsdagen i prosent av antallet jenter og gutter i aldersklasse år i folkemengden i kommunen per januar Bygger på pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte ekteskap Antallet kirkelige vigsler, innført med nummer (uavhengig av bosted) i prosent av antallet inngåtte ekteskap totalt i etter kvinnens bostedskommune Opplysninger om vigsler innført med nummer hentes fra kirkeboken og inngår som pkt i statistikkskjemaet for I Utsira, Røyrvik og Vevelstad kommuner er det ikke registrert giftemål etter bruden sitt bosted, men det er registrert kirkelige ekteskapsinngåelser Disse kommunene er satt til % I Røst kommune er det i verken registrert kirkelige ekteskapsinngåelser eller giftemål etter bruden sitt bosted Denne kommunen er satt til % Kolonne : Gudstjenester og kirkelige handlinger i alt per innbygger Totalt antall gudstjenester og kirkelige handlinger i alt i statistikkåret per innbygger i kommunen januar Totalt antall gudstjenester bygger på pkt og i statistikkskjemaet for Som kirkelige handlinger regnes her gravferder innført med nummer + ekteskapsinngåelser innført med nummer Opplysningene er hentet fra kirkeboken, og bygger på pkt og i statistikkskjemaet for Kolonne : Gudstjenester per innbygger Totalt antall gudstjenester avholdt i statistikkåret per innbygger i kommunen januar Totalt antall gudstjenester bygger på pkt og i statistikkskjemaet for Kolonne : Gjennomsnittlig gudstjenestedeltakelse, alle gudstjenester Gjennomsnittlig gudstjenestedeltakelse ved alle gudstjenester Totalt antall gudstjenester og totalt antall gudstjenestedeltakere bygger på pkt og i statistikkskjemaet for Kolonne : Diakonale tiltak per innbygger Tallet på kontinuerlige og avgrensede diakonale tiltak for voksne i statistikkåret per innbygger i kommunen januar Kontinuerlige tiltak er regelmessige tiltak som holdes ukentlig/månedlig eller minimum ganger per semester Det kan være besøkstjeneste, eldretreff, kirkeskyss, kjøretjeneste, samtale-, omsorg-, sorg-, ekteskapsgrupper, menighetspleieforeninger osv Dette kan også være jevnlige andakter, miljøkvelder på institusjoner ol Avgrensede diakonale tiltak er tiltak av engangskarakter eller som pågår over en begrenset periode, feks arrangementer, temakvelder, blomsterhilsner, ekteskapskurs, aksjoner, eldrefest, sporadiske andakter på institusjoner, medarbeiderkurs osv Bygger på pkt og pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Barne- og ungdomstiltak/-kor pr innbygger under år Summen av barne- og ungdomstiltak og kor/musikkgrupper for barn og unge per innbygger som er år eller yngre i kommunen per januar Bygger på pkt,,, og i statistikkskjemaet for Kolonne : Årsverk i alt per innbygger Antall kirkelige årsverk i alt per innbygger i kommunen januar Årsverk i alt består av prester, kateketer, kirkemusikere, diakoner, årsverk innen kirkebygg/kirkegård/krematorium, klokkere, daglige ledere/kirkeverger, administrative/faglederstillinger, andre lederstillinger, administrative stillinger og andre Stillinger i barnehager er imidlertid holdt utenom Kolonne : Presteårsverk i alt per innbygger Presteårsverk i alt per innbygger i kommunen januar Presteårsverk i alt inneholder proster, sokneprester og kapellaner Kolonne : Presteårsverk i alt per sokn Presteårsverk i alt fordelt på antallet sokn i kommunen i statistikkåret Presteårsverki alt inneholder proster, sokneprester og kapellaner Kolonne : Driftsutgifter til kirkelige formål i alt per innbygger, kr Driftsutgifter til kirkelige formål i alt fordelt per innbygger i kommunen per januar Driftsutgifter til kirkelige formål i alt innbefatter alle de hovedformålene i den obligatoriske kontoplanen for de kirkelige fellesrådenes/menighetsrådenes regnskap, og består av postene - i driftsregnskapet for kirkelig administrasjon, kirker, kirkegårder og andre kirkelige formål Disse driftsutgiftene er deretter korrigert for fordelte utgifter (post ), sykelønnsrefusjoner (post) og kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting (post) Enkelte fellesråd har imidlertid et mer begrenset uttrykk for driftsutgiftene Dette gjelder () Modum, Gjesdal, Vennesla og Sandefjord som etter tillatelse fra departementet, har satt bort forvaltningsansvaret for kirkegårdsdriften til de aktuelle kommunene Dette innebærer at det for disse fellesrådene ikke blir ført utgifter til hovedformål kirkegårdsdrift Tallene for disse fire fellesrådene er derfor ikke direkte sammenliknbare med tallene for de øvrige fellesrådene som ikke har satt bort ansvaret for kirkegårdsdriften Kolonne : Driftsutgifter til kirkelige formål i alt per sokn, kr Driftsutgifter til kirkelige formål i alt fordelt på antallet sokn i kommunen i statistikkåret Driftsutgifter til kirkelige formål i alt innbefatter alle de hovedformålene i den obligatoriske kontoplanen for de kirkelige fellesrådenes/menighetsrådenes regnskap, og består av postene - i driftsregnskapet for kirkelig administrasjon, kirker, kirkegårder og andre kirkelige formål Disse driftsutgiftene er deretter korrigert for fordelte utgifter (post ), sykelønnsrefusjoner (post) og kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting (post) Enkelte fellesråd har imidlertid et mer begrenset uttrykk for driftsutgiftene Dette gjelder () Modum, Gjesdal, Vennesla og Sandefjord som etter tillatelse fra departementet, har satt bort forvaltningsansvaret for kirkegårdsdriften til de aktuelle kommunene Dette innebærer at det for disse fellesrådene ikke blir ført utgifter til hovedformål kirkegårdsdrift Tallene for disse fire fellesrådene er derfor ikke direkte sammenliknbare med tallene for de øvrige fellesrådene som ikke har satt bort ansvaret for kirkegårdsdriften Kolonne : Kommunale overføringer og verdi av kommunal tjenesteyting i prosent av driftsutgifter til kirkelige formål i alt Kommunale overføringer (post ) og verdien av kommunal tjenesteyting (post ) til alle hovedformålene i fellesrådenes/menighetsrådenes regnskap (kirkelig administrasjon, kirker, kirkegårder og andre kirkelige formål) i prosent av driftsutgiftene (post - ) til alle hovedformål Driftsutgiftene er korrigert for fordelte utgifter (post ), sykelønnsrefusjoner (post) og kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting (post) Enkelte fellesråd har imidlertid et mer begrenset uttrykk for driftsutgiftene Dette gjelder () Modum, Gjesdal, Vennesla og Sandefjord som etter tillatelse fra departementet, har satt bort forvaltningsansvaret for kirkegårdsdriften til de aktuelle kommunene Dette innebærer at det for disse fellesrådene ikke blir ført utgifter til hovedformål kirkegårdsdrift Tallene for disse fire fellesrådene er derfor ikke direkte sammenliknbare med tallene for de øvrige fellesrådene som ikke har satt bort ansvaret for kirkegårdsdriften

111 K I R K E L I G M O N I T O R Kolonne : Driftsutgifter til kirkelig administrasjon og andre kirkelige formål i prosent av driftsutgifter til kirkelige formål i alt Driftsutgifter (post -) til hovedformålene kirkelig administrasjon og andre kirkelige formål i prosent av driftsutgiftene til alle hovedformålene i fellesrådenes /menighetsrådenes regnskap (kirkelig administrasjon, kirker, kirkegårder og andre kirkelige formål) Driftsutgiftene er korrigert for fordelte utgifter (post ), sykelønnsrefusjoner (post) og kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting (post) Enkelte fellesråd har imidlertid et mer begrenset uttrykk for driftsutgiftene Dette gjelder () Modum, Gjesdal, Vennesla og Sandefjord som etter tillatelse fra departementet, har satt bort forvaltningsansvaret for kirkegårdsdriften til de aktuelle kommunene Dette innebærer at det for disse fellesrådene ikke blir ført utgifter til hovedformål kirkegårdsdrift Tallene for disse fire fellesrådene er derfor ikke direkte sammenliknbare med tallene for de øvrige fellesrådene som ikke har satt bort ansvaret for kirkegårdsdriften Kolonne : Lønnsutgifter til kirkelige formål i alt i prosent av driftsutgifter til kirkelige formål i alt Lønnsutgifter (post -) til alle hovedformålene i fellesrådenes/meninghetsrådenes regnskap (kirkelig administrasjon, kirker, kirkegårder og andre kirkelige formål) i prosent av driftsutgiftene (post -) til alle hovedformålene i fellesrådenes /menighetsrådenes regnskap (kirkelig administrasjon, kirker, kirkegårder og andre kirkelige formål) Lønnsutgiftene er korrigert for sykelønnsrefusjoner (post) Driftsutgiftene er korrigert for fordelte utgifter (post ), sykelønnsrefusjoner (post) og kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting (post) Enkelte fellesråd har imidlertid et mer begrenset uttrykk for driftsutgiftene Dette gjelder () Modum, Gjesdal, Vennesla og Sandefjord som etter tillatelse fra departementet, har satt bort forvaltningsansvaret for kirkegårdsdriften til de aktuelle kommunene Dette innebærer at det for disse fellesrådene ikke blir ført utgifter til hovedformål kirkegårdsdrift Tallene for disse fire fellesrådene er derfor ikke direkte sammenliknbare med tallene for de øvrige fellesrådene som ikke har satt bort ansvaret for kirkegårdsdriften Kolonne : Statlige overføringer per innbygger, kr Statlige overføringer (post ) til alle hovedformålene i fellesrådenes/menighetsrådenes regnskap (kirkelig administrasjon, kirker, kirkegårder og andre kirkelige formål) fordelt per innbygger i kommunen per januar Kolonne : Kirkeofringer/gaveinntekter/givertjeneste til egen virksomhet i prosent av driftsutgifter til kirkelige formål i alt Kirkeofringer/gaveinntekter/givertjeneste til egen virksomhet i prosent av driftsutgiftene (post - ) til alle hovedformålene i fellesrådenes/menighetsrådenes regnskap (kirkelig administrasjon, kirker, kirkegårder og andre kirkelige formål) Driftsutgiftene er korrigert for fordelte utgifter (post ), sykelønnsrefusjoner (post) og kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting (post) Enkelte fellesråd har imidlertid et mer begrenset uttrykk for driftsutgiftene Dette gjelder () Modum, Gjesdal, Vennesla og Sandefjord som etter tillatelse fra departementet, har satt bort forvaltningsansvaret for kirkegårdsdriften til de aktuelle kommunene Dette innebærer at det for disse fellesrådene ikke blir ført utgifter til hovedformål kirkegårdsdrift Tallene for disse fire fellesrådene er derfor ikke direkte sammenliknbare med tallene for de øvrige fellesrådene som ikke har satt bort ansvaret for kirkegårdsdriften Kirkeofringer/gaveinntekter/givertjeneste til egen virksomhet baserer seg på pkt, og i statistikkskjemaet for

112 K I R K E L I G M O N I T O R Innbyggere per sokn Innbyggere per sokn i kommunen Medlemsprosent Totalt tall på medlemmer av Den norske kirke i prosent av innbyggertallet i kommunen Færre enn innb per sokn - innb per sokn Flere enn innb per sokn Inntil prosent, -, prosent, -, prosent, -, prosent prosent eller mer

113 K I R K E L I G M O N I T O R Befolkning år eller eldre Andel av befolkningen som er år eller eldre per Befolkning under år Andel av befolkningen som er år eller yngre per Mindre enn % -% Mer enn % Mindre enn % -% Mer enn %

114 K I R K E L I G M O N I T O R Tabeller KIRKELIG MONITOR Tabellene som følger viser hvilke verdier hver enkelt kommune/fellesråd har for en del indikatorer, konstruert for å vise ulike sider ved lokalkirkens virksomhet og den økonomiske og demografiske kontekst lokalkirken inngår i Kommunene/fellesrådene er gruppert etter en klassifisering som prøver å ta hensyn til kommunal økonomisk handlefrihet og kirkens struktur i kommunene Etter hver gruppe oppgis den uveide gjennomsnittsverdien for kommunene/fellesrådene i gruppen De uveide gjennomsnittsverdiene for alle gruppene presenteres samlet nederst på s - De uveide gjennomsnittsverdiene presenteres også bispedømmevis sammen med minimums- og maksimumsverdier på s - På s- finnes en alfabetisk oversikt over kommunene/fellesrådene og hvilken gruppe/kategori de tilhører etter klassifiseringen

115 K I R K E L I G M O N I T O R Kommune Medlemsprosent Korrigerte frie Andel av Andel av Døpte i Konfirmerte inntekter per befolkning befolkning prosent av i prosent av innbygger, Innbyggere år under antall antall kr per sokn og eldre år fødte -åringer Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte ekteskap Gudstj Gjsn og kirk GudsgudstjDiakonale handlinger tjenester deltakelse, tiltak i alt per per alle per innb innb gudstj innb Gruppe Marker,,,,,,,,,, Flesberg,,,,,,,,,, Lardal,,,,,,,,,, Vindafjord,,,,,,,,,, Stryn,,,,,,,,,, Rauma,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Stor-Elvdal,,,,,,,,,, Rendalen,,,,,,,,,, Engerdal,,,,,,,,,, Gruppegj Gruppe Tolga,,,,,,,,,, Folldal,,,,,,,,,,, Os,,,,,,,,, Lom,,,,,,,,,, Sør-Aurdal,,,,,,,,,, Vestre Slidre,,,,,,,,,, Øystre Slidre,,,,,,,,,, Seljord,,,,,,,,,, Kviteseid,,,,,,,,,, Åmli,,,,,,,,,, Marnardal,,,,,,,,,, Audnedal,,,,,,,,,, Hægebostad,,,,,,,,,, Finnøy,,,,,,,,,, Tysnes Vaksdal,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Balestrand,,,,,,,,,, Gaular,,,,,,,,,, Bremanger,,,,,,,,,, Nesset,,,,,,,,,, Halsa,,,,,,,,,, Smøla,,,,,,,,,, Rennebu,,,,,,,,,, Holtålen,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Gruppegj Gruppe Rømskog,,,,,,,,,, Etnedal,,,,,,,,,, Vang,,,,,,,,,, Rollag,,,,,,,,,, Nore og Uvdal,,,,,,,,,, Hjartdal,,,,,,,,,, Nissedal,,,,,,,,,, Tokke,,,,,,,,,, Vinje,,,,,,,,,, Bygland,,,,,,,,,, Valle,,,,,,,,,,, Bykle,,,,,,,,, Åseral,,,,,,,,,, Sirdal,,,,,,,,,, Hjelmeland,,,,,,,,,, Kvitsøy,,,,,,,,,, Bokn Utsira,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Modalen,,,,,,,,, Fedje,,,,,,,,,, Masfjorden,,,,,,,,,, Gulen,,,,,,,,,, Solund Vik,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Aurland,,,,,,,,,, Lærdal,,,,,,,,, Luster,,,,,,,,,,, Tydal,,,,,,,,, Mosvik,,,,,,,,, Namdalseid,,,,,,,,,, Lierne,,,,,,,,,,

116 K I R K E L I G Barne- og ungdomstiltak /-kor, per innb under år M O N I T O R Driftsutg til Lønnsutg til kirkelig adm kirk form og andre i alt, kirk formål, i prosent av i prosent av drutg til kirk drutg i alt formål i alt Statlige overføringer per innb, kr Ofringer, gaveinnt og givertj til egen virksomhet i prosent av drutg i alt Årsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per sokn Driftsutg til kirk formål i alt per innb, kr Driftsutg til kirk formål i alt per sokn, kr Komm overfør og verdi av komm tjyting i prosent av drutg til kirk form i alt,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Kom nr,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

117 K I R K E L I G M O N I T O R Kommune Medlemsprosent Korrigerte frie Andel av Andel av Konfirmerte inntekter per befolkning befolkning Døpte i i prosent av innbygger, Innbyggere år under prosent av antall kr per sokn og eldre år antall fødte -åringer Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte ekteskap Gudstj Gjsn og kirk GudsgudstjDiakonale handlinger tjenester deltakelse, tiltak i alt per per alle per innb innb gudstj innb Røyrvik,,,,,,,,, Namsskogan,,,,,,,,,,, Fosnes,,,,,,,,, Leka,,,,,,,,, Bindal,,,,,,,,,, Vevelstad,,,,,,,,,, Dønna,,,,,,,,,, Træna,,,,,,,,,, Rødøy,,,,,,,,,, Skjerstad,,,,,,,,,, Steigen,,,,,,,,,, Hamarøy,,,,,,,,,, Tysfjord,,,,,,,,,, Røst,,,,,,,,,, Værøy,,,,,,,,,, Bjarkøy,,,,,,,,,, Ibestad,,,,,,,,,, Kvalsund,,,,,,,,,, Lebesby,,,,,,,,,, Nesseby,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Eidsberg,,,,,,,,,, Våler,,,,,,,,,, Hobøl,,,,,,,,,, Aurskog-Høland,,,,,,,,,, Gruppegj Gruppe Nes,,,,,,,,,, Østre Toten,,,,,,,,,, Ringerike,,,,,,,,,, Hurum,,,,,,,,,, Tjøme,,,,,,,,,, Farsund,,,,,,,,,, Songdalen,,,,,,,,,, Lyngdal,,,,,,,,,, Sogndal,,,,,,,,,, Volda,,,,,,,,,, Ørsta,,,,,,,,,, Giske,,,,,,,,,, Orkdal,,,,,,,,,, Skaun Gruppegj,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Gruppe Trøgstad,,,,,,,,,, Spydeberg,,,,,,,,,, Rakkestad,,,,,,,,,, Nannestad,,,,,,,,,, Hurdal,,,,,,,,, Nord-Odal,,,,,,,,,, Sør-Odal,,,,,,,,,, Grue,,,,,,,,,, Åsnes,,,,,,,,,, Våler,,,,,,,,,, Trysil,,,,,,,,,, Nord-Fron,,,,,,,,,, Sel,,,,,,,,,, Øyer,,,,,,,,,, Gausdal,,,,,,,,,, Søndre Land,,,,,,,,, Nordre Land,,,,,,,,,, Nord-Aurdal,,,,,,,,,, Sigdal,,, Hof,,,,,,,,,, Våle,,,,,,,,,, Ramnes,,,,,,,,,, Andebu,,,,,,,,,, Siljan,,,,,,,,,, Kragerø,,,,,,,,,, Drangedal,,,,,,,,,, Nome,,,,,,,,,,

118 K I R K E L I G Barne- og ungdomstiltak /-kor, per innb under år Driftsutg til kirk formål i alt per innb, kr M O N I T O R Driftsutg til kirk formål i alt per sokn, kr Komm overfør og verdi av komm tjyting i prosent av drutg til kirk form i alt Driftsutg til Lønnsutg til kirkelig adm kirk form og andre i alt, kirk formål, i prosent av i prosent av drutg til kirk drutg i alt formål i alt Statlige overføringer per innb, kr Ofringer, gaveinnt og givertj til egen virksomhet i prosent av drutg i alt Kom nr Årsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per sokn,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

119 K I R K E L I G M O N I T O R Kommune Medlemsprosent Korrigerte frie Andel av Andel av Konfirmerte inntekter per befolkning befolkning Døpte i i prosent av innbygger, Innbyggere år under prosent av antall kr per sokn og eldre år antall fødte -åringer Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte ekteskap Gudstj Gjsn og kirk GudsgudstjDiakonale handlinger tjenester deltakelse, tiltak i alt per per alle per innb innb gudstj innb Sauherad,,,,,,,,, Risør,,,,,,,,,,, Tvedestrand,,,,,,,,,, Froland,,,,,,,,,, Birkenes,,,,,,,,,, Evje og Hornnes,,,,,,,,,, Flekkefjord,,,,,,,,,, Lindesnes,,,,,,,,,, Lund,,,,,,,,,, Rennesøy,,,,,,,,,, Etne,,,,,,,,,, Ølen,,,,,,,,,, Sveio,,,,,,,,,, Bømlo,,,,,,,,,, Fitjar,,,,,,,,,, Voss,,,,,,,,,, Kvam,,,,,,,,,, Osterøy,,,,,,,,,, Radøy,,,,,,,,,, Lindås,,,,,,,,,, Flora,,,,,,,,,, Leikanger,,,,,,,,,, Vågsøy,,,,,,,,,, Selje,,,,,,,,,, Eid,,,,,,,,,, Gloppen,,,,,,,,,, Vanylven,,,,,,,,,, Herøy,,,,,,,,,, Ørskog,,,,,,,,,, Stranda,,,,,,,,,, Haram,,,,,,,,,, Vestnes,,,,,,,,,, Aukra,,,,,,,,,, Fræna,,,,,,,,,, Averøy,,,,,,,,,, Hemne,,,,,,,,,, Rissa,,,,,,,,,, Bjugn,,,,,,,,,, Oppdal,,,,,,,,,, Meldal Røros,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Midtre Gauldal,,,,,,,,,, Steinkjer,,,,,,,,,, Leksvik,,,,,,,,,, Levanger,,,,,,,,,, Inderøy,,,,,,,,,, Vestvågøy,,,,,,,,,, Vågan,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Aremark,,,,,,,,,, Åmot,,,,,,,,,, Tynset,,,,,,,,,, Alvdal,,,,,,,,,, Dovre Lesja,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Skjåk,,,,,,,,,, Ringebu,,,,,,,,,, Gol Hemsedal,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Ål,,,,,,,,,, Krødsherad,,,,,,,,,, Tinn Gjerstad,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Vegårshei,,,,,,,,,, Gruppegj Gruppe Kvinesdal,,,,,,,,,, Bjerkreim,,,,,,,,,, Tysvær,,,,,,,,,, Odda,,,,,,,,,,

120 K I R K E L I G Barne- og ungdomstiltak /-kor, per innb under år M O N I T O R Driftsutg til kirk formål i alt per sokn, kr Komm overfør og verdi av komm tjyting i prosent av drutg til kirk form i alt Driftsutg til Lønnsutg til kirkelig adm kirk form og andre i alt, kirk formål, i prosent av i prosent av drutg til kirk drutg i alt formål i alt Statlige overføringer per innb, kr Ofringer, gaveinnt og givertj til egen virksomhet i prosent av drutg i alt Kom nr Årsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per sokn Driftsutg til kirk formål i alt per innb, kr,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

121 K I R K E L I G M O N I T O R Kommune Medlemsprosent Korrigerte frie Andel av Andel av Konfirmerte inntekter per befolkning befolkning Døpte i i prosent av innbygger, Innbyggere år under prosent av antall kr per sokn og eldre år antall fødte -åringer Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte ekteskap Gudstj Gjsn og kirk GudsgudstjDiakonale handlinger tjenester deltakelse, tiltak i alt per per alle per innb innb gudstj innb Ullensvang,,,,,,,,, Samnanger,,,,,,,,,,, Austrheim,,,,,,,,,, Hyllestad,,,,,,,,,, Høyanger,,,,,,,,,, Årdal,,,,,,,,,, Askvoll,,,,,,,,,, Fjaler,,,,,,,,,, Jølster,,,,,,,,,, Naustdal,,,,,,,,,, Sande,,,,,,,,,, Norddal,,,,,,,,,, Stordal,,,,,,,,,, Midsund,,,,,,,,,, Sandøy,,,,,,,,,, Gjemnes,,,,,,,,,, Tingvoll,,,,,,,,,, Sunndal,,,,,,,,,, Surnadal,,,,,,,,,, Rindal,,,,,,,,,, Agdenes,,,,,,,,,, Åfjord,,,,,,,,,, Meråker,,,,,,,,,, Frosta,,,,,,,,,, Verran,,,,,,,,,, Snåsa,,,,,,,,,, Grong,,,,,,,,,, Overhalla,,,,,,,,,, Nærøy,,,,,,,,,, Sømna,,,,,,,,,, Alstahaug,,,,,,,,,, Leirfjord,,,,,,,,,, Hemnes,,,,,,,,,, Meløy,,,,,,,,,, Saltdal,,,,,,,,,, Lødingen,,,,,,,,,, Ballangen,,,,,,,,,, Hadsel,,,,,,,,,, Bø,,,,,,,,,, Øksnes,,,,,,,,,, Andøy,,,,,,,,,, Skånland Salangen,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Balsfjord Skjervøy,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Flå,,,,,,,,,, Hol,,,,,,,,,, Fyresdal Iveland,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Forsand,,,,,,,,,, Suldal Kvinnherad,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Jondal,,,,,,,,,, Eidfjord,,,,,,,,,, Ulvik,,,,,,,,,, Granvin,,,,,,,,,, Øygarden,,,,,,,,,, Hornindal,,,,,,,,,, Aure,,,,,,,,,, Tustna Snillfjord,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Hitra,,,,,,,,,, Gruppegj Gruppe Roan,,,,,,,,,, Osen,,,,,,,,,, Høylandet,,,,,,,,,, Flatanger,,,,,,,,,, Vega,,,,,,,,,,

122 K I R K E L I G Barne- og ungdomstiltak /-kor, per innb under år Driftsutg til kirk formål i alt per innb, kr M O N I T O R Driftsutg til kirk formål i alt per sokn, kr Komm overfør og verdi av komm tjyting i prosent av drutg til kirk form i alt Driftsutg til Lønnsutg til kirkelig adm kirk form og andre i alt, kirk formål, i prosent av i prosent av drutg til kirk drutg i alt formål i alt Statlige overføringer per innb, kr Ofringer, gaveinnt og givertj til egen virksomhet i prosent av drutg i alt Kom nr Årsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per sokn,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

123 K I R K E L I G M O N I T O R Kommune Medlemsprosent Korrigerte frie Andel av Andel av Konfirmerte inntekter per befolkning befolkning Døpte i i prosent av innbygger, Innbyggere år under prosent av antall kr per sokn og eldre år antall fødte -åringer Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte ekteskap Gudstj Gjsn og kirk GudsgudstjDiakonale handlinger tjenester deltakelse, tiltak i alt per per alle per innb innb gudstj innb Herøy,,,,,,,,,, Grane,,,,,,,,,, Hattfjelldal,,,,,,,,,, Nesna,,,,,,,,,, Lurøy,,,,,,,,,, Gildeskål,,,,,,,,,, Beiarn,,,,,,,,,, Sørfold,,,,,,,,,, Tjeldsund,,,,,,,,,, Evenes,,,,,,,,,, Flakstad,,,,,,,,,, Moskenes,,,,,,,,,, Gratangen,,,,,,,,,, Lavangen,,,,,,,,,, Dyrøy,,,,,,,,,, Tranøy,,,,,,,,,, Torsken,,,,,,,,,, Berg,,,,,,,,,, Karlsøy,,,,,,,,,, Storfjord,,,,,,,,,, Kåfjord,,,,,,,,,, Kvænangen,,,,,,,,,, Vardø,,,,,,,,,, Loppa,,,,,,,,,, Hasvik,,,,,,,,,, Måsøy,,,,,,,,,, Karasjok,,,,,,,,,, Gamvik,,,,,,,,,, Berlevåg,,,,,,,,,, Tana,,,,,,,,,, Båtsfjord,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Gruppegj Gruppe Moss,,,,,,,,,, Sarpsborg,,,,,,,,,, Fredrikstad,,,,,,,,,, Askim,,,,,,,,,, Råde,,,,,,,,,, Rygge,,,,,,,,,, Vestby,,,,,,,,,, Ski,,,,,,,,,, Ås,,,,,,,,,, Frogn,,,,,,,,,, Nesodden,,,,,,,,, Oppegård,,,,,,,,,, Sørum,,,,,,,,,, Fet,,,,,,,,,, Rælingen,,,,,,,,,, Enebakk,,,,,,,,,, Lørenskog,,,,,,,,,, Skedsmo,,,,,,,,,, Nittedal,,,,,,,,,, Gjerdrum,,,,,,,,,, Ullensaker,,,,,,,,,, Eidsvoll,,,,,,,,,, Kongsvinger,,,,,,,,,, Hamar,,,,,,,,,, Ringsaker,,,,,,,,,, Løten,,,,,,,,,, Stange,,,,,,,,,, Elverum,,,,,,,,,, Lillehammer,,,,,,,,,, Gjøvik,,,,,,,,,,, Vestre Toten,,,,,,,,, Jevnaker Lunner,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Gran,,,,,,,,,, Drammen Kongsberg,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

124 K I R K E L I G Barne- og ungdomstiltak /-kor, per innb under år M O N I T O R Driftsutg til kirk formål i alt per sokn, kr Komm overfør og verdi av komm tjyting i prosent av drutg til kirk form i alt Driftsutg til Lønnsutg til kirkelig adm kirk form og andre i alt, kirk formål, i prosent av i prosent av drutg til kirk drutg i alt formål i alt Statlige overføringer per innb, kr Ofringer, gaveinnt og givertj til egen virksomhet i prosent av drutg i alt Kom nr Årsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per sokn Driftsutg til kirk formål i alt per innb, kr,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

125 K I R K E L I G M O N I T O R Kommune Medlemsprosent Korrigerte frie Andel av Andel av Konfirmerte inntekter per befolkning befolkning Døpte i i prosent av innbygger, Innbyggere år under prosent av antall kr per sokn og eldre år antall fødte -åringer Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte ekteskap Gudstj Gjsn og kirk GudsgudstjDiakonale handlinger tjenester deltakelse, tiltak i alt per per alle per innb innb gudstj innb Øvre Eiker,,,,,,,,, Nedre Eiker,,,,,,,,,, Lier,,,,,,,,,, Røyken,,,,,,,,,, Borre,,,,,,,,,, Holmestrand,,,,,,,,,,, Tønsberg,,,,,,,,,, Sandefjord,,,,,,,,,, Larvik,,,,,,,,,, Svelvik,,,,,,,,,, Sande,,,,,,,,,, Stokke,,,,,,,,,, Nøtterøy,,,,,,,,,, Skien,,,,,,,,,, Bø,,,,,,,,,, Grimstad,,,,,,,,,, Arendal,,,,,,,,,, Lillesand,,,,,,,,,, Kristiansand,,,,,,,,,, Mandal,,,,,,,,,, Vennesla,,,,,,,,,, Søgne,,,,,,,,,, Eigersund,,,,,,,,,, Sandnes,,,,,,,,,, Haugesund,,,,,,,,,, Hå,,,,,,,,,, Klepp,,,,,,,,,,, Time,,,,,,,,, Gjesdal,,,,,,,,, Sola,,,,,,,,,, Randaberg,,,,,,,,,, Strand,,,,,,,,,, Karmøy Bergen,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Stord,,,,,,,,,, Os,,,,,,,,,, Austevoll,,,,,,,,,, Fjell,,,,,,,,,, Askøy,,,,,,,,,, Meland,,,,,,,,,, Førde Molde,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Ålesund,,,,,,,,,, Ulstein Hareid,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Sykkylven,,,,,,,,,, Sula Frei,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Trondheim,,,,,,,,,, Ørland,,,,,,,,,, Melhus,,,,,,,,,, Klæbu,,,,,,,,,, Malvik,,,,,,,,,, Stjørdal,,,,,,,,,, Verdal,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Gruppegj Gruppe Halden,,,,,,,,,, Hvaler,,,,,,,,,, Skiptvet,,,,,,,,,, Bærum,,,,,,,,,, Asker,,,,,,,,,, Eidskog,,,,,,,,,, Vågå,,,,,,,,,, Sør-Fron,,,,,,,,,, Hole,,,,,,,,,, Modum,,,,,,,,,, Porsgrunn,,,,,,,,,, Notodden,,,,,,,,,,

126 K I R K E L I G Barne- og ungdomstiltak /-kor, per innb under år M O N I T O R Driftsutg til Lønnsutg til kirkelig adm kirk form og andre i alt, kirk formål, i prosent av i prosent av drutg til kirk drutg i alt formål i alt Statlige overføringer per innb, kr Ofringer, gaveinnt og givertj til egen virksomhet i prosent av drutg i alt Årsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per sokn Driftsutg til kirk formål i alt per innb, kr Driftsutg til kirk formål i alt per sokn, kr Komm overfør og verdi av komm tjyting i prosent av drutg til kirk form i alt,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Kom nr,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

127 K I R K E L I G M O N I T O R Kommune Medlemsprosent Korrigerte frie Andel av Andel av Konfirmerte inntekter per befolkning befolkning Døpte i i prosent av innbygger, Innbyggere år under prosent av antall kr per sokn og eldre år antall fødte -åringer Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte ekteskap Gudstj Gjsn og kirk GudsgudstjDiakonale handlinger tjenester deltakelse, tiltak i alt per per alle per innb innb gudstj innb Bamble,,,,,,,,, Stavanger,,,,,,,,,, Sokndal,,,,,,,,,, Sauda Sund,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Kristiansund,,,,,,,,,, Skodje,,,,,,,,,, Eide,,,,,,,,,, Namsos,,,,,,,,,,, Bodø,,,,,,,,,, Narvik,,,,,,,,,, Vefsn,,,,,,,,,, Rana,,,,,,,,,, Harstad,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Oslo,,,,,,,,,, Nes,,,,,,,,,, Fusa,,,,,,,,,, Frøya,,,,,,,,,, Selbu,,,,,,,,,, Vikna,,,,,,,,,, Tromsø Gruppegj Gruppe Brønnøy,,,,,,,,,, Fauske,,,,,,,,,, Sortland,,,,,,,,,, Bardu,,,,,,,,,, Målselv,,,,,,,,,, Sørreisa,,,,,,,,,, Lenvik,,,,,,,,,, Nordreisa,,,,,,,,,, Vadsø,,,,,,,,,, Hammerfest,,,,,,,,,, Alta,,,,,,,,,, Sør-Varanger,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Kvæfjord,,,,,,,,,, Lyngen,,,,,,,,,, Kautokeino,,,,,,,,,, Gruppegj Gruppe Nordkapp,,,,,,,,,, Porsanger,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, - - Gruppegj Samlet oversikt, uveide gruppegjennomsnitt Gruppe Gruppe, -,,, -,,,,,, Gruppe,,,,,,,,,, Gruppe,,,,,,,,,, Gruppe,,,,,,,,,, Gruppe,, Gruppe,,,,,,,,,, Gruppe,,,,,,,,,, Gruppe,,,,,,,,,, Gruppe,,,,,,,,,, Gruppe,,,,,,,,,, Gruppe,,,,,,,,,, ) Gruppegjennomsnittene er uveide gjennomsnitt, hvor hver kommune / hvert fellesråd teller likt

128 K I R K E L I G Barne- og ungdomstiltak /-kor, per innb under år M O N I T O R Årsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per sokn Driftsutg til kirk formål i alt per innb, kr Driftsutg til kirk formål i alt per sokn, kr Komm overfør og verdi av komm tjyting i prosent av drutg til kirk form i alt Driftsutg til Lønnsutg til kirkelig adm kirk form og andre i alt, kirk formål, i prosent av i prosent av drutg til kirk drutg i alt formål i alt Statlige overføringer per innb, kr Ofringer, gaveinnt og givertj til egen virksomhet i prosent av drutg i alt Kom nr,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

129 K I R K E L I G M O N I T O R Bispedømme Medlemsprosent Korrigerte frie Andel av Andel av Døpte Konfirmerte inntekter per befolkning befolkning i prosent av i prosent av innbygger, Innbyggere år under antall antall kr per sokn og eldre år fødte -åringer Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte ekteskap Gjsn Gudstj gudstjdiakonale og kirk Gudstiltak handlinger tjenester deltakelse, alle per i alt per per gudstj innb innb innb Oslo Minimum,,,,,,,,,, Uveid gjennomsnitt *,,,,,,,,,, Maksimum,,,,,,,,,, Borg Minimum,,,,,,,,,, Uveid gjennomsnitt *,,,,,,,,,, Maksimum,,,,,,,,,, Hamar Minimum,,,,,,,,,, Uveid gjennomsnitt *,,,,,,,,,, Maksimum,,,,,,,,,, Tunsberg Minimum,,,,,,,,,, Uveid gjennomsnitt *,,,,,,,,,, Maksimum,,,,,,,,,, Agder Minimum,,,,,,,,,, Uveid gjennomsnitt *,,,,,,,,,, Maksimum,,,,,,,,,, Stavanger Minimum,,,,,,,,,, Uveid gjennomsnitt *,,,,,,,,,, Maksimum,,,,,,,,,, Bjørgvin Minimum,,,,,,,,,, Uveid gjennomsnitt *,,,,,,,,,, Maksimum,,,,,,,,,,, Møre Minimum,,,,,,,,, Uveid gjennomsnitt *,,,,,,,,,, Maksimum,,,,,,,,,, Nidaros Minimum,,,,,,,,,, Uveid gjennomsnitt *,,,,,,,,,, Maksimum,,,,,,,,,, Sør-Hålogaland Minimum,,,,,,,,,, Uveid gjennomsnitt *,,,,,,,,,, Maksimum,,,,,,,,,, Nord-Hålogaland Minimum,,,,,,,,,, Uveid gjennomsnitt *,,,,,,,,,, Maksimum,,,,,,,,,, *) Uveid gjennomsnittsverdi betyr at hver kommune / hvert fellesråd i bispedømmet teller likt

130 K I R K E L I G Barne- og ungdomstiltak /-kor, per innb under år Årsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per sokn Driftsutg til kirk formål i alt per innbygger,,, M O N I T O R Driftsutg til kirk formål i alt per sokn Komm overfør og verdi av komm tjyting i prosent av drutg til kirk form i alt Lønnsutg til Driftsutg til kirk form kirkelig adm i alt, og andre i prosent av kirk formål, i prosent av drutg til kirk formål i alt totale drutg Statlige overføringer per innbygger Ofringer, gaveinnt og givertj til egen virksomhet i prosent av drutg i alt,, Min Bispedømmenr,,,,,,,,,,,,, Uveid gjsnitt,,,,,,,,, Maks,,,,,,,,, Min,,,,,,,,, Uveid gjsnitt,,,,,,,,, Maks,,,,,,,,, Min,,,,,,,,, Uveid gjsnitt,,,,,,,,, Maks,,,,,,,,, Min,,,,,,,,, Uveid gjsnitt,,,,,,,,, Maks,,,,,,,,, Min,,,,,,,,, Uveid gjsnitt,,,,,,,,, Maks,,,,,,,,, Min,,,,,,,,, Uveid gjsnitt,,,,,,,,, Maks,,,,,,,,, Min,,,,,,,,, Uveid gjsnitt,,,,,,,,, Maks,,,,,,,,, Min,,,,,,,,, Uveid gjsnitt,,,,,,,,, Maks,,,,,,,,, Min,,,,,,,,, Uveid gjsnitt,,,,,,,,, Maks,,,,,,,,, Min,,,,,,,,, Uveid gjsnitt,,,,,,,,, Maks,,,,,,,,, Min,,,,,,,,, Uveid gjsnitt,,,,,,,,, Maks

131 K I R K E L I G M O N I T O R Kommune Komnr Gruppe Kommune Komnr Gruppe Kommune Komnr Gruppe A Agdenes Alstahaug Alta Alvdal Andebu Andøy Aremark Arendal Asker Askim Askvoll Askøy Audnedal Aukra Aure Aurland Aurskog-Høland Austevoll * () Austrheim Averøy B Balestrand Ballangen Balsfjord Bamble Bardu Beiarn Berg Bergen Berlevåg Bindal Birkenes Bjarkøy Bjerkreim Bjugn Bodø Bokn Borre Bremanger Brønnøy Bygland Bykle Bærum Bø i Telemark Bø i Nordland Bømlo Båtsfjord D Dovre Drammen Drangedal Dyrøy Dønna E Eid Eide Eidfjord Eidsberg Eidskog Eidsvoll Eigersund Elverum Enebakk Engerdal Etne Etnedal Evenes Evje og Hornnes F Farsund Fauske Fedje Fet Finnøy Fitjar Fjaler Fjell Flakstad Flatanger Flekkefjord Flesberg Flora Flå Folldal Forsand Fosnes Fredrikstad Frei Frogn Froland Frosta Fræna Frøya Fusa Fyresdal Førde G Gamvik Gaular Gausdal Gildeskål Giske Gjemnes Gjerdrum Gjerstad Gjesdal Gjøvik Gloppen Gol Gran Grane Granvin Gratangen Grimstad Grong Grue Gulen H Hadsel Halden Halsa Hamar Hamarøy Hammerfest Haram Hareid Harstad Hasvik Hattfjelldal Haugesund Hemne Hemnes Hemsedal Herøy i Møre og Romsdal Herøy i Nordland Hitra Hjartdal Hjelmeland Hobøl Hof Hol Hole Holmestrand Holtålen Hornindal Hurdal Hurum Hvaler Hyllestad Hægebostad Høyanger Høylandet Hå I Ibestad Inderøy Iveland J Jevnaker Jondal Jølster K Karasjok Karlsøy Karmøy Kautokeino Klepp Klæbu Kongsberg Kongsvinger Kragerø Kristiansand Kristiansund Krødsherad Kvalsund Kvam Kvinesdal Kvinnherad Kviteseid Kvitsøy Kvæfjord Kvænangen Kåfjord L Lardal Larvik Lavangen Lebesby Leikanger Leirfjord Leka Leksvik Lenvik Lesja Levanger Lier Lierne Lillehammer Lillesand Lindesnes Lindås Lom Loppa * () Lund Lunner Lurøy Luster Lyngdal Lyngen Lærdal Lødingen Lørenskog Løten M Malvik Mandal Marker Marnardal Masfjorden Meland Meldal Melhus Meløy Meråker Midsund Midtre Gauldal Modalen Modum Molde Moskenes Moss Mosvik Målselv Måsøy *) Datagrunnlaget for beregning av korrigerte frie inntekter mangler for Austevoll og Loppa kommuner Disse kommunene er klassifisert slik de plasserte seg i -utgaven av Kirkelig monitor

132 K I R K E L I G M O N I T O R Kommune Komnr Gruppe Kommune Komnr Gruppe Kommune Komnr Gruppe N Namdalseid Namsos Namsskogan Nannestad Narvik Naustdal Nedre Eiker Nes i Akershus Nes i Buskerud Nesna Nesodden Nesseby Nesset Nissedal Nittedal Nome Nord-Aurdal Norddal Nord-Fron Nordkapp Nord-Odal Nordre Land Nordreisa Nore og Uvdal Notodden Nærøy Nøtterøy O Odda Oppdal Oppegård Orkdal Os i Hedmark Os i Hordaland Osen Oslo Osterøy Overhalla P Porsanger Porsgrunn R Radøy Rakkestad Ramnes Rana Randaberg Rauma Rendalen Rennebu Rennesøy Rindal Ringebu Ringerike Ringsaker Rissa Risør Roan Rollag Rygge Rælingen Rødøy Rømskog Røros Røst Røyken Røyrvik Råde S Salangen Saltdal Samnanger Sande i Vestfold Sande i Møre og Romsdal Sandefjord Sandnes Sandøy Sarpsborg Sauda Sauherad Sel Selbu Selje Seljord Sigdal Siljan Sirdal Skaun Skedsmo Ski Skien Skiptvet Skjerstad Skjervøy Skjåk Skodje Skånland Smøla Snillfjord Snåsa Sogndal Sokndal Sola Solund Songdalen Sortland Spydeberg Stange Stavanger Steigen Steinkjer Stjørdal Stokke Stord Stordal Stor-Elvdal Storfjord Strand Stranda Stryn Sula Suldal Sund Sunndal Surnadal Sveio Svelvik Sykkylven Søgne Sømna Søndre Land Sør-Aurdal Sørfold Sør-Fron Sør-Odal Sørreisa Sørum Sør-Varanger T Tana Time Tingvoll Tinn Tjeldsund Tjøme Tokke Tolga Torsken Tranøy Tromsø Trondheim Trysil Træna Trøgstad Tustna Tvedestrand Tydal Tynset Tysfjord Tysnes Tysvær Tønsberg U Ullensaker Ullensvang Ulstein Ulvik Utsira V Vadsø Vaksdal Valle Vang Vanylven Vardø Vefsn Vega Vegårshei Vennesla Verdal Verran Vestby Vestnes Vestre Slidre Vestre Toten Vestvågøy Vevelstad Vik Vikna Vindafjord Vinje Volda Voss Værøy Vågan Vågsøy Vågå Våle Våler i Østfold Våler i Hedmark Ø Øksnes Ølen Ørland Ørskog Ørsta Østre Toten Øvre Eiker Øyer Øygarden Øystre Slidre Å Åfjord Ål Ålesund Åmli Åmot Årdal Ås Åseral Åsnes

133