Den norske kirke i tall 1999

Transkript

1

2 Den norske kirke i tall 1999 Oversikt over Den norske kirkes virksomhet på kommunenivå. Ole Gunnar Winsnes (red.) Arild Mellesdal Knut Kalgraff Skjåk Ellen Liljedahl Stavseth TAPIR

3 Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2001 ISBN ISSN Det må ikke kopieres fra denne boken ut over det som er tillatt etter bestemmelser i Lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor Sats: NSD Trykk: Grytting AS Kontaktadresser : Tapir Akademisk Forlag 7005 Trondheim Stiftelsen Kirkeforskning ( KIFO ) Postboks 5913 Majorstua 0308 Oslo Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste ( NSD ) Hans Holmboesgate Bergen

4 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Innhold Forord Kommentar til statistikken Variabeldokumentasjon Norgeskart 1. Oslo bispedømme 2. Borg bispedømme 3. Hamar bispedømme 4. Tunsberg bispedømme 5. Agder bispedømme 6. Stavanger bispedømme 7. Bjørgvin bispedømme 8. Møre bispedømme 9. Nidaros bispedømme 10. Sør-Hålogaland bispedømme 11. Nord-Hålogaland bispedømme Vedlegg: Skjema og veiledning

5 4 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Forord Den norske kirke i tall er resultat av samarbeidet mellom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og Kirkerådet om utvikling og vedlikehold av det man nå betegner som NSDs Kirkedatabase. Basen bygges ved at NSD fortløpende registrerer statistikk fra samtlige sokn i Den norske kirke. Til nå er kirkedata fra 1980, 1990 og samlet inn og lagt til rette for videre analyser, primært med sikte på forskeres behov for religionsdata, men også med sikte på forvaltningens behov for planleggingsdata. Den norske kirke i tall 1999 presenterer en oversikt over Den norske kirkes virksomhet slik den utfolder seg på lokalplanet dette året. Tallene i kolonnene og radene bygger for størstedelen på de opplysningene som de enkelte soknene har rapportert inn på skjemaet Kirkelig årsstatistikk. Materialet er omfattende varianten av skjemaet inneholder mer enn 100 rubrikker. Om alle de 1313 soknene fylte ut samtlige rubrikker, ville NSDs Kirkedatabase i 1999 bli tilført om lag tallangivelser som på ulike vis sier noe om kirkelivet lokalt. Men her er en del bortfall. Alle har ikke fylt ut alt. Særlig rammes siste delen av skjemaet. Dette omfattende materialet har NSD registrert og tilrettelagt i Kirkedatabasen. Med tanke på denne konkrete publikasjonen har man trukket ut et utvalg av 1999-tallene, og presentert dem på kommunenivå. Da reduseres det antallet enheter som det hentes opplysninger fra, til 435 (= kommuner). Dessuten har man ikke tatt med de rubrikkene der datatilfanget er mest ufullstendig eller usikkert. steder har man slått sammen to eller flere rubrikker til nye. Data presenteres kommunevis for hvert bispedømme, og er knyttet opp mot NSDs Kommunedatabase. Gevinsten er at man da får muligheter for å studere kirkestatistikk i forhold til andre opplysninger om kommunene. I tillegg til sumtall for kommunen presenteres for Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger også mange av tallene på prostinivå. Dette skjer for at man skal kunne danne seg bilder av den kirkelige utviklingen innenfor storbyene. Bruken av prosti er en nødløsning man tyr til siden kommunale inndelinger i kretser og bydeler ikke uten videre lar seg tilpasse kirkelige inndelinger. foreta nye og interessante beregninger av forholdstall, f.eks. i kolonne 56 der summen av kommunale bevilgninger og verdien av kommunal tjenesteyting beregnes per medlem. I tillegg til data fra Kirkedatabasen og Medlemsregisteret inneholder Den norske kirke i tall enkelte økonomitall for kirkelig sektor. Også disse presenteres på kommunenivå. Data er stilt til disposisjon av Statistisk sentralbyrå (SSB). Økonomitallene er samlet inn gjennom de kirkelige fellesrådenes rapportering til SSB. Også i 1999 finnes det svakheter i dette materialet, bl.a. som følge av at fellesrådene kan ha ulik forståelse av hva som skal føres hvor, og hva som skal tas med. Økonomitallene bør derfor leses med et visst forbehold. Men de kan likevel betraktes som så gode at de gir rimelig sikre bilder av folkekirkens situasjon lokalt. Et fåtall kommuner har enda ikke levert økonomitallene for kirkelig sektor for året Publikasjonen inneholder bare tall, pluss noen kart. På sikt ønsker man å utvide publikasjonen slik at den også omfatter kommenterende artikler. Inntil videre finnes noen kommentarer til kirkestatistikken i de årlige utgavene av O. G. Winsnes (red.): Tallenes tale, som utkommer i serien KIFO Rapport (Trondheim: Tapir Akademisk Forlag). KIFO takker NSD for arbeidet med å tilrettelegge tallene for denne publikasjonen. Kirkerådet takkes for at man har latt oss bruke data fra Den norske kirkes medlemsregister. SSB og KUF takkes for at man har stilt økonomitallene til disposisjon. KUF takkes for trykkestøtte. Oslo, 15. des Ole Gunnar Winsnes forskningsleder, KIFO Det er verdt å merke seg at Den norske kirke i tall 1999 for første gang tar i bruk Den norske kirkes medlemsregister og presenterer totaltallet på kirkemedlemmene i den enkelte kommune pr Medlemstallet gjør det mulig å

6 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Kommentar til statistikken Datamaterialet som ligger til grunn for denne publikasjonen er den innsamlede kirkelige årsstatistikk for Datamaterialet fra de 1313 menighetene som rapporterte i 1999 er lagt inn i NSDs Kirkedatabase og er tilrettelagt for statistiske analyseformål. Denne publikasjonen fokuserer på kommunenivået. For at statistikken skal kunne presenteres på kommunenivå må menighetsstatistikken aggregeres (summeres korrekt). Denne aggregeringen fører uunngåelig til at data går tapt. Konkret skjer dette når det mangler informasjon fra et eller flere sokn i en kommune. Når et tall mangler fra et sokn, kan en ikke uttale seg med sikkerhet om forhold som gjelder kommunen som helhet. Kriteriet for å få gyldige verdier på kommunenivået er således at det foreligger gyldig rapportering fra alle soknene i kommunen. Dette kan synes som et strengt kriterium, men fremgangsmåten er valgt for å sikre høyest mulig kvalitet på statistikken. Opplysninger om et saksforhold eller en aktivitet i et sokn kan mangle av flere årsaker. De kan mangle ved at tall som skal rapporteres ikke er samlet inn, ved at tall som er samlet inn ikke blir rapportert, ved at en ikke rapporterer om at det ikke har vært aktivitet, eller ved at det er rapportert opplagt ukorrekte opplysninger. I slike tilfeller vil databasen mangle opplysninger om dette saksforholdet for soknet. Når det skal lages statistikk på f.eks. kommunenivå, vil det føre til at data vil mangle for hele kommunen. I tabellvedlegget indikeres manglende data med en prikk. Data kan også «mangle» for et sokn ved at en aktivitet er uaktuell (f.eks. ved at det ikke finnes barnehager i soknet). Flere menigheter kan også gå sammen om en aktivitet (f.eks felles diakonale tiltak). I disse tilfellene blir «manglende data» satt til null før aggregering. Opplysningene inngår da i datagrunnlaget for hele kommunen. En kilde til feil i statistikken er at i noen tilfeller stammer ikke sammenstilte tall fra samme statistikkår eller fra samme geografiske enhet. Vi kan bruke antall døpte i prosent av antall fødte som eksempel. Mange blir døpt i kalenderåret etter at de ble født. For små menigheter og kommuner kan dette føre til at antall døpte overstiger 100% av antall fødte i statistikken. På bispedømmenivå vil ikke dette være noen stor feilkilde så lenge antall fødsler i bispedømmet som helhet noenlunde er det samme og fordeler seg noenlunde likt over året fra et år til det neste. En annen feilkilde skyldes at en kirkelig handling finner sted i en annen kommune enn der befolkningsdata er hentet fra. Familier kan f.eks. flytte i perioden mellom barnets fødsel og barnets dåp. Videre er antall døpte «døpte nummer», dvs. alle som ble døpt i menigheten uansett bostedskommune. Det er rimelig å anta at mange foreldre som har flyttet til en stor by, velger å døpe sine barn i sin tidligere hjemstedskommune. Den samme feilkilden vil gjelde for «inngåtte ekteskap nummer» i prosent av «alle inngåtte ekteskap etter brudens bostedskommune», siden mange gifter seg i kommunen hvor brudens familie er bosatt, og ikke i sin egen bostedskommune. Dette vil kunne påvirke kommunestatistikken. Dersom kommunene ligger i ulike bispedømmer, vil dette kunne påvirke forholdstallene for bispedømmene. Når det gjelder antall konfirmerte i prosent av antall 14-åringer per 1. januar kan flytting være en feilkilde, en annen at noen konfirmerer seg når de er 14 eller 16 år. Forholdstallene som er presentert på bispedømmenivå må, bl.a. utfra slike mulige feilkilder, betraktes som relativt grove estimater. For å gjøre tabellene i denne publikasjonen håndterlige er det gjort et utvalg av variabler fra den totale statistikken. De viktigste nøkkeltall blir presentert sammen med andre opplysninger som kan gi et bredt bilde av aktivitetsnivået i Den norske kirke. Publikasjonen presenterer altså tall fra menighetenes årsstatistikk aggregert til kommunenivået, men også enkelte forholdstall aggregert fra kommune- til bispedømmenivået. For storbyene Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim rapporteres også tall aggregert til prostinivået for å bedre gi et bilde av aktivitetene i de store kommunene i Norge. Kilder: Den kirkelige statistikken er hentet fra NSDs Kirkedatabase. Medlemstallene for Den norske kirke er hentet fra Den norske kirkes medlemsregister. Befolkningsdata er hentet fra NSDs Kommunedatabase/Statistisk sentralbyrå. Økonomitallene for kommunene er fra Statistisk sentralbyrå/kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd.

7 6 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Variabeldokumentasjon N O R G E S K A R T på kommunenivå F O R H O L D S T A L L på bispedømmenivå Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av alle inngåtte ekteskap 1999 Antallet kirkelige vigsler, nummer i følge kirkeboken (pkt. 1.5 i statistikkskjemaet for 1999) i prosent av antallet inngåtte ekteskap totalt i 1999 etter kvinnens bostedskommune. I noen kommuner (Engerdal, Flå, Modalen, Røst, og Dyrøy) er det ikke registrert giftemål etter bruden sitt bosted, men det er registrert kirkelige ekteskapsinngåelser. Disse kommunene er satt i høyeste kategori (over 90 %). I Utsira kommune er det i 1999 verken registrert kirkelige ekteskapsinngåelser eller giftemål etter bruden sitt bosted. Kirkeofringer per innbygger 1999 Summen av kirkeofringene i hele kroner (de samlede offer- og kollektinntekter) som samles inn i kirken(e) ved ordinære gudstjenester (pkt. 7.1 i statistikkskjemaet for 1999) delt på befolkningstallet i kommunen per 1. januar Gjennomsnittlig deltakelse ved gudstjenester på 1999 Gjennomsnittlig antall deltakere ved hovedgudstjenester som avholdes helligdag. Fremkommer på bakgrunn av pkt i statistikkskjemaet for Gjennomsnittlig antall nattverdsgjester ved gudstjenester med nattverd på 1999 Gjennomsnittlig antall nattverdsgjester per gudstjeneste med nattverd. Fremkommer på bakgrunn av pkt i statistikkskjemaet for Prosentvis endring i gudstjenestedeltakelse ved hovedgudstjenester på Prosentvis endring fra 1998 til 1999 i antall deltakere ved hovedgudstjenester som avholdes helligdag, inkludert hovedgudstjenester med nattverd, uavhengig om de holdes på dag- eller kveldstid. Pkt i statistikkskjemaene for 1998 og Prosentvis endring i tallet på konfirmerte Prosentvis endring fra 1998 til 1999 i antall unge som har deltatt i selve konfirmasjonsgudstjenesten på konfirmasjonsdagen. Pkt. 1.9 i statistikkskjemaene for 1998 og Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall 1999 Totalt antall deltakere ved alle gudstjenester avholdt i alle sokn (summen av pkt og 1.11 i statistikkskjemaet for 1999) per uke i prosent av det totale antallet medlemmer i Den norske kirke per 31. desember Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke. Tilhørende er å forstå som barn under 18 år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlemmer avden norske kirke (jf. kirkeloven 3). Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem 1999 Finansiell overføring fra egen kommune (dvs. midler som er bevilget over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) og verdien av kommunal tjenesteyting (dvs. kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) delt på det totale antallet medlemmer i Den norske kirke per 31. desember 1999 (jf. kolonne 2, 54, 55 og 56 i tabellvedlegget). Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke. Tilhørende er å forstå som barn under 18 år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlemmer av Den norske kirke (jf. kirkeloven 3). Kartet viser, i tre kategorier, kronebeløpet kommunen bevilger til kirkens virksomhet per medlem i Den norske kirke. B I S P E D Ø M M E K A R T på kommunenivå Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall 1999 Totalt antall deltakere ved alle gudstjenester avholdt i alle sokn (summen av pkt og 1.11 i statistikkskjemaet for 1999) per uke i prosent av det totale antallet medlemmer i Den norske kirke per 31. desember Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke. Tilhørende er å forstå som barn under 18 år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlemmer avden norske kirke (jf. kirkeloven 3). Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem 1999 Finansiell overføring fra egen kommune (dvs. midler som er bevilget over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) og verdien av kommunal tjenesteyting (dvs. kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) delt på det totale antallet medlemmer i Den norske kirke per 31. desember 1999 (jf. kolonne 2, 54, 55 og 56 i tabellvedlegget). Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke. Tilhørende er å forstå som barn under 18 år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlemmer av Den norske kirke (jf. kirkeloven 3). Kartet viser, i tre kategorier, kronebeløpet kommunen bevilger til kirkens virksomhet per medlem i Den norske kirke. Variablenes kategoriinndeling er den samme i alle bispedømmekartene. Dette for å gjøre sammenlikninger enklere. Døpte i prosent av antall fødte Antall døpte i bispedømmet, uavhengig av bosted (pkt. 1.3 i statistikkskjemaet for 1999) i prosent av antall levende fødte gutter og jenter i kalenderåret Herunder medregnes alle fødte der moren var registrert bosatt i Norge selv om fødselen fant sted i utlandet. Som levende fødte regnes alle fostre som viser livstegn ved fødselen. Tallene bygger på data fra kommunenivået. Konfirmerte i prosent av antall 14-åringer per 1. januar Antall unge i som har deltatt i konfimasjonsgudstjenesten på konfirmasjonsdagen (pkt. 1.9 i statistikkskjemaet for 1999) i prosent av antall jenter og gutter i aldersklasse 14 år per 1. januar Tallene bygger på data fra kommunenivået. Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål Antallet kirkelige vigsler, nummer i følge kirkeboken (pkt. 1.5 i statistikkskjemaet for 1999) i prosent av antallet inngåtte ekteskap totalt i 1999 etter kvinnens bostedskommune. Tallene bygger på data fra kommunenivået. T A B E L L E R Kolonne 1: Befolkning 1. januar Folkemengden i kommunen per 1. januar Kolonne 2: Medlemmer av Dnk 31. desember Totalt antall medlemmer i Den norske kirke per 31. desember Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke. Tilhørende er å forstå som barn under 18 år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlemmer avden norske kirke (jf. kirkeloven 3). Kolonne 3: Antall sokn Tallet på sokn i kommunen i statistikkåret Kolonne 4: Innmeldt i Den norske kirke Antall personer innmeldt i Den norske kirke Pkt. 1.1 i statistikkskjemaet for Opplysningen hentes fra kirkeboken. Kolonne 5: Utmeldt av Den norske kirke Antall personer utmeldt av Den norske kirke Pkt. 1.2 i statistikkskjemaet for Opplysningen hentes fra kirkeboken. Kolonne 6: Fødte Antall levende fødte gutter og jenter i kalenderåret Herunder medregnes alle fødte der moren var registrert bosatt i Norge selv om fødselen fant sted i utlandet. Som levende fødte regnes alle fostre som viser livstegn ved fødselen. Kolonne 7: Døpte nummer Antall døpte i soknet, uavhengig av bosted. Pkt. 1.3 i statistikkskjemaet for Opplysningen hentes fra kirkeboken. Kolonne 8: Herav døpte nummer, 12 år eller eldre Av totalt antall døpte i statistikkskjemaets pkt. 1.3, oppgis her antall døpte som er 12 år eller eldre per 1. januar i registreringsåret (døpt etter ordning for dåp av voksne). Tallet fremkommer ved at en gjennomgår dåpsprotokollen ved å sammenlikne dåpsdato med fødselsår. Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne 9: Døpte bosatt i soknet Antall døpte i 1999 som bor i soknet uavhengig om de er døpt i eller utenfor soknet. Tallet fremkommer på følgende måte: Antall døpte nummer, minus antall døpte bosatt utenfor soknet, pluss antall døpte innført uten nummer, dvs. personer som er bosatt i soknet, men som er døpt i annet sokn. Pkt. 1.4 i statistikkskjemaet for Kolonne 10: Antall 14-åringer per 1. januar Antall jenter og gutter i aldersklasse 14 år per 1. januar Kolonne 11: konfirmasjonsgudstjenesten Antall unge som har deltatt i selve konfimasjonsgudstjenesten på konfirmasjonsdagen. Pkt. 1.9 i statistikkskjemaet for Kolonne 12: Ekteskapsinngåelser nummer Antallet kirkelige vigsler, nummer (uavhengig av bosted) i følge kirkeboken. Pkt. 1.5 i statistikkskjemaet for Kolonne 13: Døde Antall personer registrert bosatt i Norge som døde i kalenderåret Kolonne 14: Gravferder nummer Antall gravferder nummer, uavhengig av avdødes bopel. Gravferder som skjer fra kapell og krematorier utenfor soknets grenser kan tas med dersom dette er fastsatt ordning mellom menigheter på stedet. Pkt. 1.8 i statistikkskjemaet for Kolonne 15: Gudstjenester Antall hovedgudstjenester som avholdes, inkludert hoved-

8 V A R I A B E L D O K U M E N T A S J O N 7 gudstjenester med nattverd, uavhengig om de holdes på dag- eller kveldstid. Også gudstjenester på julaften er med her. Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne 16: gudstjenester Antall deltakere ved hovedgudstjenester som avholdes, inkludert hovedgudstjenester med nattverd, uavhengig om de holdes på dag- eller kveldstid. Også deltakere ved gudstjenester avholdt på julaften tas med her. Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne 17: Gj.sn. antall deltakere, gudstjenester Gjennomsnittlig antall deltakere ved hovedgudstjenester som avholdes. Fremkommer på bakgrunn av kolonne 15 og 16. Kolonne 18: gudstjenester i alt Antall andre gudstjenester og møter med gudstjenestlig karakter enn de hovedgudstjenester som avholdes, jf. Gudstjenesteboken kap. III og IV. Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne 19: andre gudstjenester i alt Antall deltakere ved andre gudstjenester og møter med gudstjenestlig karakter enn de hovedgudstjenester som avholdes, jf. Gudstjenesteboken kap. III og IV. Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne 20: Gudstjenester med nattverd Antall hovedgudstjenester med nattverd som avholdes. Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne 21: Nattverdsgjester, gudstjenester med nattverd Antall nattverdsgjester ved hovedgudstjenester med nattverd som avholdes. Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne 22: Familie- og ungdomsgudstjenester Antall familie- og ungdomsgudstjenester. Gjelder gudstjenester rettet inn mot ungdom eller hvor ungdom medvirker. Gudstjeneste med presentasjon av konfirmanter er med her dersom gudstjenesten er arrangert som ungdomsgudstjeneste. Pkt. 2.1 i statistikkskjemaet for Kolonne 23: familie- og ungdomsgudstjenester Antall deltakere ved familie- og ungdomsgudstjenester. Pkt. 2.1 i statistikkskjemaet for Kolonne 24: Musikkgudstjenester og musikkandakter Totalt antall musikkgudstjenester, musikkandakter, lovsangkvelder o.l. Konserter og andre musikkarrangementer er ikke med her. Pkt. 2.2 i statistikkskjemaet for Kolonne 25: musikkgudstjenester og musikkandakter Antall deltakere ved musikkgudstjenester og musikkandakter. Deltakere ved konserter og andre musikkarrangementer er ikke med her. Pkt. 2.2 i statistikkskjemaet for Kolonne 26: Barnehage- og skolegudstjenester Antall barnehage- og skolegudstjenester avholdt i kirken(e). Pkt. 2.3 og pkt. 2.4 i statistikkskjemaet for Kolonne 27: barnehage- og skolegudstjenester Antall deltakere ved barnehage- og skolegudstjenester avholdt i kirken(e). Pkt. 2.3 og pkt. 2.4 i statistikkskjemaet for Kolonne 28: Barnehage- og klassebesøk i kirkene Antall barnehage- og skoleklassebesøk i kirken(e), omvisning i kirken, undervisningstimer o.l. Pkt. 3.1 og pkt. 3.4 i statistikkskjemaet for Kolonne 29: barnehage- og klassebesøk i kirkene Antall deltakere ved barnehage- og skoleklassebesøk i kirken(e), omvisning i kirken, undervisningstimer o.l. Pkt. 3.1 og pkt. 3.4 i statistikkskjemaet for Kolonne 30: Godkjente kirker Antall kirker, kapeller m.v. som er godkjent av departementet, jf. kirkeloven 17, og som benyttes til menighetens hovedgudstjenester. Det kan også gjelde stavkirker, middelalderkirker og andre lokaler dersom disse benyttes til menighetens faste hovedgudstjenester. Pkt. 6.1 i statistikkskjemaet for Kolonne 31: kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk enn de som benyttes til menighetens faste hovedgudstjenester. Dette kan være fjellkirker, kapeller, sportskapeller, leirsteder, menighetshus, bedehus osv. som kun benyttes til gudstjenester og kirkelige handlinger noen få ganger i året, eller ved spesielle anledninger. Pkt. 6.2 i statistikkskjemaet for Kolonne 32: Kirkeofringer i alt, kr. Summen av kirkeofringene i hele kroner (de samlede offer- og kollektinntekter) som samles inn i kirken(e) ved ordinære gudstjenester. Kirkeofringer til fellestiltak som flere menigheter samarbeider om, tas også med her. Pkt. 7.1 i statistikkskjemaet for Kolonne 33: Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Prosentandelen av kirkeofringene (de samlede offer- og kollektinntekter) som samles inn i kirken(e) ved ordinære gudstjenester og som går til menighetens egen virksomhet, i samsvar med det menighetsrådet har bestemt. Kirkeofringer til fellestiltak som flere menigheter samarbeider om, tas også med her. (Avledet av pkt. 7.1 i statistikkskjemaet for 1999). Kolonne 34: innsamlinger og gaveinntekter, kr. Summen av inntekter i hele kroner samlet inn eller gitt til til menigheten på annen måte enn ved kirkeofring i kirken. Det kan være andre kollekter, gaver, arv, basarer, konsertinntekter og inntekter ved loppemarked, julemesser, innsamlinger osv. til ulike formål, f.eks. til menighetsblad, diakonale tiltak, barne- og ungdomsarbeid, menighetshus, utsmykking av kirken, fasteaksjon, misjonsprosjekter, minnegaver til kirken osv. Kommunale bevilgninger er ikke tatt med. Pkt. 7.2 i statistikkskjemaet for Kolonne 35: Bibelgrupper, samtalegrupper o.l. Antall bibelgrupper, samtalegrupper, bønnegrupper, husfellesskapsgrupper, o.l. som inngår i menighetens arbeid. Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne 36: Tiltak for barn og unge Tallet på regelmessige og avgrensede tiltak for barn og unge. Regelmessige/ kontinuerlige tiltak for barn vil si faste tiltak som avholdes ukentlig eller månedlig i henhold til dåpsopplæringsplanen eller barnearbeid opp til konfirmasjonsalderen. Det kan gjelde f.eks. søndagsskoler, barnegrupper, barnekor, speidergrupper o.l. Avgrensede/enkeltstående tiltak for barn er tiltak som foregår over en begrenset periode innen barnearbeidet, jf. dåpsopplæringsplanen. Dette gjelder f.eks. dåpshilsener, utdeling av kirkebok, dåpsskole o.l. Regelmessige/kontinuerlige tiltak for unge i og etter konfirmasjonstiden kan være ungdomsklubb, samtalegrupper, gospelkor o.l. som avholdes som faste ukentlige eller månedlige samlinger. Avgrensede tiltak for unge vil gjelde enkeltstående tiltak som pågår en begrenset periode, weekends, aksjoner, gospelkvelder, lederkurs o.l. Pkt. 4.1, pkt. 4.2, pkt. 4.4 og pkt. 4.5 i statistikkskjemaet for Kolonne 37: Medarbeidere, tiltak for barn og unge Totalt antall frivillige medarbeidere som er engasjert innen dåpsopplæringen/ barnearbeidet og ungdomsarbeidet som ledere/medhjelpere o.l. i menigheten. Pkt. 4.3 og pkt. 4.6 i statistikkskjemaet for Kolonne 38: Diakonitiltak Tallet på kontinuerlige og avgrensede diakonale tiltak for voksne. Kontinuerlige tiltak er regelmessige tiltak som holdes ukentlig/månedlig eller minimum 3 ganger per semester. Det kan være besøkstjeneste, eldretreff, kirkeskyss, kjøretjeneste, samtale-, omsorg-, sorg-, ekteskapsgrupper, menighetspleieforeninger osv. Dette kan også være jevnlige andakter, miljøkvelder på institusjoner o.l. Avgrensede diakonale tiltak er tiltak av engangskarakter eller som pågår over en begrenset periode, f.eks. arrangementer, temakvelder, blomsterhilsener, ekteskapskurs, aksjoner, eldrefest, sporadiske andakter på institusjoner, medarbeiderkurs osv. Pkt. 8.1 og pkt. 8.2 i statistikkskjemaet for Kolonne 39: Medarbeidere, diakonitiltak Antall frivillige medarbeidere som er engasjert som ledere/medhjelpere innen menighetens diakonale arbeid. Pkt. 8.3 i statistikkskjemaet for Kolonne 40: Syke- og husbesøk ved ansatte Sykebesøk, husbesøk, sjelesorgsamtaler o.l. som prest og andre i menigheten har, dog ikke samtaler presten har i forbindelse med kirkelige handlinger (dåpssamtale, vigselssamtale osv.). Pkt. 8.4 i statistikkskjemaet for Kolonne 41: Kor og musikkgrupper Kor og musikkgrupper for voksne, barn og unge som menigheten driver. Musikkgrupper gjelder instrumentalgrupper, band, orkester o.l. Pkt. 9.1 og pkt. 9.2 i statistikkskjemaet for Kolonne 42: kor og musikkgrupper Totalt antall deltakere i kor og musikkgrupper for voksne, barn og unge som menigheten driver. Musikkgrupper gjelder instrumentalgrupper, band, orkester o.l. Pkt. 9.1 og pkt. 9.2 i statistikkskjemaet for Kolonne 43: Konserter o.l. i kirken Antall konserter, musikkarrangementer, musikalske tiltak o.l. som ikke inngår i musikkgudstjenester m.v., uavhengig om det tas inngangspenger. Gjelder også konserter som menigheten avholder i andre lokaler enn kirken. Konserter som avholdes av andre som menigheten har leid ut kirken til er bare med dersom konserten/arrangementet inngår som en del av menighetens arbeid. Pkt. 9.3 i statistikkskjemaet for Kolonne 44: konserter o.l. i kirken Totalt antall deltakere ved konserter i kirken (konserter, musikkarrangementer, musikalske tiltak o.l. som ikke inngår i musikkgudstjenester m.v., uavhengig om det tas inngangspenger). Gjelder også konserter som menigheten avholder i andre lokaler enn kirken. Konserter som avholdes av andre som menigheten har leid ut kirken til er bare med dersom konserten/arrangementet inngår som en del av menighetens arbeid. Pkt. 9.3 i statistikkskjemaet for Kolonne 45: kirkelig administrasjon Lønnsutgifter oppgitt i 1000 kr. som er relatert til driften av menighetsrådene og fellesrådene og deres administrasjon, bl.a. lønnsutgifter til daglig leder for kirkelig fellesråd, kontorhjelp m.m. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål 1, post etter nasjonaløkonomisk gruppering.) Kolonne 46: kirkelig administrasjon enn lønn oppgitt i 1000 kr. som er relatert til driften av menighetsrådene og fellesrådene og deres administrasjon, bl.a. utgifter til daglig leder for kirkelig fellesråd, rådenes kontorutgifter, kontorhjelp m.m. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål 1, post etter nasjonaløkonomisk gruppering.)

9 8 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Kolonne 47: kirker Lønnsutgifter oppgitt i 1000 kr. som har forbindelse med kirkebygget og den gudstjenestlige virksomhet som foregår i kirken. Det vil gjelde utgifter til stillinger for kirketjener, klokker, organist/kantor ved hver kirke. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål 2, post etter nasjonaløkonomisk gruppering.) Kolonne 48: kirker enn lønnsutgifter oppgitt i 1000 kr. som har forbindelse med kirkebygget og den gudstjenestlige virksomhet som foregår i kirken. Det vil også gjelde utgifter til inventar og utstyr m.v. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål 2, post etter nasjonaløkonomisk gruppering.) Kolonne 49: kirkegårder Lønnsutgifter oppgitt i 1000 kr. som har forbindelse med kirkegårdsdriften, bl.a. lønnsutgifter til anlegg og drift av kirkegårder, herunder særskilte gravkapeller og lønn til kirkegårdsarbeidere. Også eventuelle lønnsutgifter ved drift av krematorier er med her. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål 3, post etter nasjonaløkonomisk gruppering.) Kolonne 50: kirkegårder enn lønnsutgifter oppgitt i 1000 kr. som har forbindelse med kirkegårdsdriften, bl.a. utgifter til anlegg og drift av kirkegårder, herunder særskilte gravkapeller. Også eventuelle utgifter ved drift av krematorier er med her. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål 3, post etter nasjonaløkonomisk gruppering.) Kolonne 51: andre kirkelige formål Alle andre lønnsutgifter oppgitt i 1000 kr. som ikke er relatert til kirkelig administrasjon, kirker eller kirkegårder. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål 4, post etter nasjonaløkonomisk gruppering.) Kolonne 52: andre kirkelige formål Alle andre utgifter enn lønn oppgitt i 1000 kr. som ikke er relatert til kirkelig administrasjon, kirker eller kirkegårder. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål 4, post etter nasjonaløkonomisk gruppering.) Kolonne 53: Statlige bevilgninger Overføringer fra staten oppgitt i 1000 kr., f.eks. tilskudd til diakonitjeneste m.v. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål 1-4, post 71 etter nasjonaløkonomisk gruppering.) Kolonne 54: Kommunale bevilgninger Finansiell overføring fra egen kommune oppgitt i 1000 kr., dvs. midler som er bevilget over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål 1-4, post 73 etter nasjonaløkonomisk gruppering.) Kolonne 55: Verdi av kommunal tjenesteyting Verdien av kommunal tjenesteyting, dvs. kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet oppgitt i 1000 kr. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål 1-4, post 79 etter nasjonaløkonomisk gruppering.) Kolonne 56: Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem 1999 Finansiell overføring fra egen kommune, (dvs. midler som er bevilget over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) og verdien av kommunal tjenesteyting (dvs. kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) delt på det totale medlemstallet i Den norske kirke i kommunen per 31. desember 1999 (jf. kolonne 54, 55 og kolonne 2 i tabellvedlegget). Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke. Tilhørende er å forstå som barn under 18 år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlemmer av Den norske kirke (jf. kirkeloven 3). Tallet viser kronebeløpet kommunen bevilger til kirkens virksomhet per medlem. Kolonne 57: Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per innbygger 1999 Finansiell overføring fra egen kommune (dvs. midler som er bevilget over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) og verdien av kommunal tjenesteyting (dvs. kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) delt på befolkningstallet i kommunen per 1. januar 1999 (jf. kolonne 54, 55 og kolonne 1 i tabellvedlegget). Tallet viser kronebeløpet kommunen yter til kirkens virksomhet per innbygger. Merk: Lønns- og (kolonne 45-52) gjelder fellesrådets samlede utgifter på de enkelte funksjonsområder (formål). Utgiftene vil vanligvis være større enn summen av de kommunale bevilgninger (kolonne 54) og de statlige bevilgninger/overføringer (kolonne 53). Dette skyldes bl.a. at egne inntekter til disse utgiftspostene f.eks. menighetsrådenes/fellesrådets egne inntekter ikke er tatt med i en egen kolonne.

10 N O R G E S K A R T 9 Kirkelige ekteskapsinngåelser Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av alle inngåtte ekteskap 1999 Kirkeofringer per innbygger Kirkeofringer per innbygger 1999 Inntil 60 prosent prosent prosent prosent 90 prosent eller mer Inntil 20 kroner 20-39kroner 40-49kroner 50 kroner eller mer Mangler data

11 10 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Gudstjenestedeltakelse Gjennomsnittlig deltakelse ved gudstjenester på 1999 Nattverdsgjester Gjennomsnittlig antall nattverdsgjester ved gudstjenester med nattverd på 1999 Inntil 60 deltakere deltakere deltakere 100 deltakere eller mer Inntil 15 nattverdsgjester nattverdsgjester nattverdsgjester 40 nattverdsgjester eller mer

12 N O R G E S K A R T 11 Gudstjenestedeltakelse Prosentvis endring i gudstjenestedeltakelse ved hovedgudstjenester på Konfirmerte Prosentvis endring i tallet på konfirmerte Nedgang: 5 % eller mer Nedgang: 1,1 4,9 % Stabilitet: +/- 1 % Økning: 1,1 4,9 % Økning: 5%ellermer Nedgang: 15 % eller mer Nedgang: 1,1 14,9 % Stabilitet: +/- 1 % Økning: 1,1 14,9 % Økning: 15 % eller mer

13 12 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall 1999 Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem 1999 Mindre enn 3,5 % 3,5-5% Merenn5% Mindre enn 400 kroner kroner Mer enn 600 kroner Mangler data

14 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Oslo bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall ,49 Mindre enn 3,5 % 2,84 3,11 Oslo Bærum Asker Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn 400 kroner kroner 245 Oslo Bærum Asker Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall 14-åringer per 1. januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål 48,5 46,5 27,8

15 14 1. O S L O B I S P E D Ø M M E Kommune Befolkning 1. januar Medlemmer av Den norske kirke 31. desember Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke Utmeldt av Den norske kirke Fødte Døpte nummer Herav døpte nummer, 12 år eller eldre Døpte bosatt i soknet Antall 14-åringer per 1. januar konfirmasjonsgudstjenesten 0219 Bærum Asker Oslo Oslo Totalt Delsum, gyldige Prosti i Oslo Oslo domsprosti Søndre Aker prosti Østre Aker prosti Nordre Aker prosti Vestre Aker prosti

16 1. O S L O B I S P E D Ø M M E Ekteskapsinngåelser nummer Døde Gravferder nummer Gudstjenester gudstjenester Gj.sn. antall deltakere, gudstjenester gudstjenester ialt andre gudstjenester ialt Gudstjenester med nattverd Nattverdsgjester, gudstj. med nattverd Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom. nr

17 16 1. O S L O B I S P E D Ø M M E Kommune Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter Barnehageog skolegudstjenester barnehageog skolegudstjenester Barnehageog klassebesøk ikirkene barnehageog klassebesøk ikirkene Godkjente kirker kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer ialt, kr. Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet innsamlinger og gaveinntekter, kr Bærum Asker Oslo Oslo Totalt Delsum, gyldige Prosti I Oslo Oslo domprosti Søndre Aker prosti Østre Aker prosti Nordre Aker prosti Vestre Aker prosti

18 1. O S L O B I S P E D Ø M M E Bibelgrupper, samtalegrupper o.l. Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge Diakonitiltak Medarbeidere, diakonitiltak Syke- og husbesøk ved ansatte Kor- og musikkgrupper kor- og musikkgrupper Konserter o.l. i kirken konserter o.l. i kirken kirkelig administrasjon 1 kirkelig administrasjon Kom. nr ) Kolonne 45 og 46 er oppgitt i 1000 kroner. Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB. Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering.

19 18 1. O S L O B I S P E D Ø M M E Kommune kirker 1 kirker kirkegårder kirkegårder andre kirkelige formål andre kirkelige formål Statlige bevilgninger Kommunale bevilgninger Verdi av kommunal tjenesteyting Komm. bevilgn. og verdi av komm. tj.yting per medl. Komm. bevilgn. og verdi av komm. tj.yting per innb Bærum Asker Oslo Oslo Totalt ) Kolonne 47 til 55 er oppgitt i 1000 kroner. Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB. Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering.

20 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Borg bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall 1999 Mindre enn 3,5 % 3,5-5% Merenn5% Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem 1999 Mindre enn 400 kroner kroner Mer enn 600 kroner Mangler data Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall 14-åringer per 1. januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål 82,5 65,5 55,5

21 20 2. B O R G B I S P E D Ø M M E Kommune Befolkning 1. januar Medlemmer av Den norske kirke 31. desember Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke Utmeldt av Den norske kirke Fødte Døpte nummer Herav døpte nummer, 12 år eller eldre Døpte bosatt i soknet Antall 14-åringer per 1. januar konfirmasjonsgudstjenesten 0101 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Borg Totalt Delsum, gyldige

22 2. B O R G B I S P E D Ø M M E Ekteskapsinngåelser nummer Døde Gravferder nummer Gudstjenester gudstjenester Gj.sn. antall deltakere, gudstjenester gudstjenester ialt andre gudstjenester ialt Gudstjenester med nattverd Nattverdsgjester, gudstj. med nattverd Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom. nr

23 22 2. B O R G B I S P E D Ø M M E Kommune Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter Barnehageog skolegudstjenester barnehageog skolegudstjenester Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer ialt, kr. Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet innsamlinger og gaveinntekter, kr Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Borg Totalt Delsum, gyldige

24 2. B O R G B I S P E D Ø M M E Bibelgrupper, samtalegrupper o.l. Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge Diakonitiltak Medarbeidere, diakonitiltak Syke- og husbesøk ved ansatte Kor- og musikkgrupper kor- og musikkgrupper Konserter o.l. i kirken konserter o.l. i kirken kirkelig administrasjon 1 kirkelig administrasjon Kom. nr ) Kolonne 45 og 46 er oppgitt i 1000 kroner. Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB. Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering.

25 24 2. B O R G B I S P E D Ø M M E Kommune kirker 1 kirker kirkegårder kirkegårder andre kirkelige formål andre kirkelige formål Statlige bevilgninger Kommunale bevilgninger Verdi av kommunal tjenesteyting Komm. bevilgn. og verdi av komm. tj.yting per medl. Komm. bevilgn. og verdi av komm. tj.yting per innb Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Borg Delsum, gyldige ) Kolonne 47 til 55 er oppgitt i 1000 kroner. Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB. Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering.