Den norske kirke i tall 2000

Transkript

1

2 Den norske kirke i tall Oversikt over Den norske kirkes virksomhet på kommunenivå Ole Gunnar Winsnes (red) Arild Mellesdal Knut Kalgraff Skjåk Ellen Liljedahl Stavseth TAPIR

3 Tapir forlag, Trondheim ISBN --- ISSN - Det må ikke kopieres fra denne boken ut over det som er tillatt etter bestemmelser i Lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor Sats: NSD Trykk: Grytting AS Kontaktadresser : Tapir forlag Trondheim Stiftelsen Kirkeforskning ( KIFO ) Postboks Majorstua Oslo Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste ( NSD ) Hans Holmboesgate Bergen

4 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Innhold Forord Kommentar til statistikken Variabeldokumentasjon Norgeskart Oslo bispedømme Borg bispedømme Hamar bispedømme Tunsberg bispedømme Agder bispedømme Stavanger bispedømme Bjørgvin bispedømme Møre bispedømme Nidaros bispedømme Sør-Hålogaland bispedømme Nord-Hålogaland bispedømme Vedlegg: Skjema og veiledning

5 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Forord Denne utgaven av Den norske kirke i tall skiller seg fra de tidligere på ett punkt: omfanget har økt Mellom permene finnes to publikasjoner i én Som en del følger de kartene og tallkolonnene som utgjør Den norske kirke i tall Som en del, navngitt Kirkelig monitor, presenteres en rekke forholdstall pluss et kartmateriale som er relevante for kirkelig sektor I monitordelen sammenholdes kirkedata fra med andre typer data fra dette året Derfor vil både kart og forholdstall utvide og nyansere bildet av Den norske kirkes virksomhet i samfunnet Den norske kirke i tall, altså del, er bygget opp over den samme lest som før Denne statistikkrapporten er resultat av samarbeidet mellom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og Kirkerådet om vedlikehold og utvikling av Kirkedatabasen Fra av har NSD fortløpende registrert statistikk fra samtlige sokn i Den norske kirke I tillegg ligger data fra og inne Basen er lagt til rette for videre analyser, med sikte på forskeres behov for religionsdata og forvaltningens behov for planleggingsdata Den norske kirke i tall gir en detaljert oversikt over Den norske kirkes virksomhet slik den utfoldet seg på lokalplanet dette året Tallene i kolonner og rader bygger på de opplysningene som soknene har rapportert inn Materialet er omfattende Skjemaet for inneholder rubrikker Om alle de soknene fyller ut alle rubrikkene, tilføres NSDs Kirkedatabase over tallangivelser som på ulike vis sier noe om kirkelivet lokalt Her er imidlertid en del bortfall Alle har ikke fylt ut alt Det er siste delen av skjemaet som rammes For tredje år på rad rapporterte i samtlige sokn alle de nå sentrale nøkkeltallene Materialet fra de kirkelige årsstatistikken har NSD registrert og tilrettelagt i Kirkedatabasen For publikasjonen Den norske kirke i tall har en derfra trukket fram et utvalg av -tallene De presenteres på kommunenivå Ved å gå fra sokn til kommune reduseres antallet enheter som det hentes opplysninger fra, til (= kommuner) Vi har ikke tatt med de rubrikkene i Kirkedatabasen der datatilfanget er mest ufullstendig eller usikkert Noen steder har vi slått sammen to eller flere rubrikker til nye Data presenteres kommunevis for hvert bispedømme Kirkedatabasen er knyttet opp mot NSDs Kommunedatabase Gevinsten er at man da får muligheter for å studere kirkestatistikk i forhold til andre opplysninger om kommunene Det er her monitordelen kommer inn (se eget forord) I tillegg til sumtall for kommunen presenteres for Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger noen av tallene også på prostinivå Dette skjer for at man skal kunne danne seg bilder av den kirkelige utviklingen i storbyene Bruken av prosti er en nødløsning som man tyr til siden kommunale inndelinger i kretser og bydeler ikke lar seg tilpasse Den norske kirkes grensedragninger Den norske kirke i tall inneholder også enkelte økonomitall for kirkelig sektor, presentert på kommunenivå Aktuelle økonomidata er stilt til disposisjon av Statistisk sentralbyrå (SSB) Tallene er samlet inn gjennom de kirkelige fellesrådenes rapportering til SSB Også i finnes det svakheter i dette materialet Én grunn er at det har vært vanskelig å få hentet inn økonomitallene for kirkelig sektor fra enkelte kommuner Dessuten har noen fellesråd en forståelse av hva som skal føres hvor, og hva som skal tas med, som skiller seg fra det som gjøres andre steder Økonomitallene bør derfor leses med et visst forbehold De kan likevel betraktes som så gode at de gir rimelig sikre bilder av folkekirkens økonomiske situasjon på lokalplanet Vi håper at vi med denne publikasjonen kan bidra til økt kunnskap om lokalkirken og stimulere forskning på lokalkirkelig baserte problemstillinger Interesserte kan studere Kirkedatabasen nærmere, og utnytte den både i planlegging og forskning, ved å gå til: KIFO takker NSD for arbeidet med å tilrettelegge - tallene for Den norske kirke i tall Kirkerådet takkes for at man har latt oss bruke data fra Den norske kirkes medlemsregister SSB og Kultur- og kirkedepartementet (KKD) takkes for at man har stilt økonomitallene til disposisjon KKD takkes for økonomisk støtte til prosjektet Oslo, mai Ole Gunnar Winsnes forskningsleder, KIFO

6 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Kommentar til statistikken Datamaterialet som ligger til grunn for denne publikasjonen er den innsamlede kirkelige årsstatistikk for Datamaterialet fra de menighetene som rapporterte i er lagt inn i NSDs Kirkedatabase og er tilrettelagt for statistiske analyseformål Denne publikasjonen fokuserer på kommunenivået For at statistikken skal kunne presenteres på kommunenivå, må menighetsstatistikken aggregeres (summeres korrekt) Denne aggregeringen fører uunngåelig til at data går tapt Konkret skjer dette når det mangler informasjon fra et eller flere sokn i en kommune Når et tall mangler fra et sokn, kan en ikke uttale seg med sikkerhet om forhold som gjelder kommunen som helhet Kriteriet for å få gyldige verdier på kommunenivået er således at det foreligger gyldig rapportering fra alle soknene i kommunen Dette kan synes som et strengt kriterium, men fremgangsmåten er valgt for å sikre høyest mulig kvalitet på statistikken Opplysninger om et saksforhold eller en aktivitet i et sokn kan mangle av flere årsaker De kan mangle ved at tall som skal rapporteres ikke er samlet inn, ved at tall som er samlet inn ikke blir rapportert, ved at en ikke rapporterer om at det ikke har vært aktivitet, eller ved at det er rapportert opplagt ukorrekte opplysninger I slike tilfeller vil databasen mangle opplysninger om dette saksforholdet for soknet Når det skal lages statistikk på feks kommunenivå, vil det føre til at data vil mangle for hele kommunen I tabellvedlegget indikeres manglende data med en prikk Data kan også «mangle» for et sokn ved at en aktivitet er uaktuell (feks ved at det ikke finnes barnehager i soknet) Flere menigheter kan også gå sammen om en aktivitet (feks felles diakonale tiltak) I disse tilfellene blir «manglende data» satt til null før aggregering Opplysningene inngår da i datagrunnlaget for hele kommunen En kilde til feil i statistikken er at i noen tilfeller stammer ikke sammenstilte tall fra samme statistikkår eller fra samme geografiske enhet Vi kan bruke antall døpte i prosent av antall fødte som eksempel Mange blir døpt i kalenderåret etter at de ble født For små menigheter og kommuner kan dette føre til at antall døpte overstiger % av antall fødte i statistikken På bispedømmenivå vil ikke dette være noen stor feilkilde så lenge antall fødsler i bispedømmet som helhet noenlunde er det samme og fordeler seg noenlunde likt over året fra et år til det neste En annen feilkilde skyldes at en kirkelig handling finner sted i en annen kommune enn der befolkningsdata er hentet fra Familier kan feks flytte i perioden mellom barnets fødsel og barnets dåp Videre er antall døpte «døpte innført med nummer», dvs alle som ble døpt i menigheten uansett bostedskommune Det er rimelig å anta at mange foreldre som har flyttet til en stor by, velger å døpe sine barn i sin tidligere hjemstedskommune Den samme feilkilden vil gjelde for «inngåtte ekteskap innført med nummer» i prosent av «alle inngåtte ekteskap etter brudens bostedskommune», siden mange gifter seg i kommunen hvor brudens familie er bosatt, og ikke i sin egen bostedskommune Dette vil kunne påvirke kommunestatistikken Dersom kommunene ligger i ulike bispedømmer, vil dette kunne påvirke forholdstallene for bispedømmene Når det gjelder antall konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar kan flytting være en feilkilde, en annen at noen konfirmerer seg når de er eller år Forholdstallene som er presentert på bispedømmenivå må, bla utfra slike mulige feilkilder, betraktes som relativt grove estimater For å gjøre tabellene i denne publikasjonen håndterlige er det gjort et utvalg av variabler fra den totale statistikken De viktigste nøkkeltall blir presentert sammen med andre opplysninger som kan gi et bredt bilde av aktivitetsnivået i Den norske kirke Publikasjonen presenterer altså tall fra menighetenes årsstatistikk aggregert til kommunenivået, men også enkelte forholdstall aggregert fra kommune- til bispedømmenivået For storbyene Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim rapporteres også tall aggregert til prostinivået for å bedre gi et bilde av aktivitetene i de store kommunene i Norge Kilder: Den kirkelige statistikken er hentet fra NSDs Kirkedatabase Medlemstallene for Den norske kirke er hentet fra Den norske kirkes medlemsregister Befolkningsdata er hentet fra NSDs Kommunedatabase/Statistisk sentralbyrå Økonomitallene for kommunene er fra Statistisk sentralbyrå/kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd

7 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Variabeldokumentasjon N O R G E S K A R T på kommunenivå F O R H O L D S T A L L på bispedømmenivå Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av alle inngåtte ekteskap Antallet kirkelige vigsler, innført med nummer i følge kirkeboken (pkt i statistikkskjemaet for ) i prosent av antallet inngåtte ekteskap totalt i etter kvinnens bostedskommune I Vevelstad kommune er det ikke registrert giftemål etter bruden sitt bosted, men det er registrert en kirkelig ekteskapsinngåelse Denne kommunen er satt i høyeste kategori (over %) I Modalen kommune er det i verken registrert kirkelige ekteskapsinngåelser eller giftemål etter bruden sitt bosted Denne kommunen er satt i laveste kategori (inntil %) Kirkeofringer per innbygger Summen av kirkeofringene i hele kroner (de samlede offer- og kollektinntekter) som samles inn i kirken(e) ved ordinære gudstjenester (pkt i statistikkskjemaet for ) delt på befolkningstallet i kommunen per januar Gjennomsnittlig deltakelse ved gudstjenester på søn- og helligdager Gjennomsnittlig antall deltakere ved hovedgudstjenester som avholdes søn- og helligdag Fremkommer på bakgrunn avpkt i statistikkskjemaet for Gjennomsnittlig antall nattverdsgjester ved gudstjenester med nattverd på søn- og helligdager Gjennomsnittlig antall nattverdsgjester per gudstjeneste med nattverd søn- og helligdager Fremkommer på bakgrunn avpkt i statistikkskjemaet for Prosentvis endring i gudstjenestedeltakelse ved hovedgudstjenester på søn- og helligdager - Prosentvis endring fra til i antall deltakere ved hovedgudstjenester som avholdes søn- og helligdag, inkludert hovedgudstjenester med nattverd, uavhengig om de holdes på dag- eller kveldstid Pkt i statistikkskjemaene for og Prosentvis endring i tallet på konfirmerte - Prosentvis endring fra til i antall unge som har deltatt i selve konfirmasjonsgudstjenesten på konfirmasjonsdagen Pkt i statistikkskjemaene for og Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Totalt antall deltakere ved alle gudstjenester avholdt i alle sokn (summen av pkt og i statistikkskjemaet for ) per uke i prosent av det totale antallet medlemmer i Den norske kirke per januar Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke Tilhørende er å forstå som barn under år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem avden norske kirke (jf kirkeloven ) Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Finansiell overføring fra egen kommune (dvs midler som er bevilget over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) og verdien av kommunal tjenesteyting (dvs kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) delt på det totale antallet medlemmer i Den norske kirke per januar (jf kolonne,, og i tabellvedlegget) Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke Tilhørende er å forstå som barn under år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem av Den norske kirke (jf kirkeloven ) Kartet viser, i tre kategorier, kronebeløpet kommunen bevilger til kirkens virksomhet per medlem i Den norske kirke B I S P E D Ø M M E K A R T på kommunenivå Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Totalt antall deltakere ved alle gudstjenester avholdt i alle sokn (summen av pkt og i statistikkskjemaet for ) per uke i prosent av det totale antallet medlemmer i Den norske kirke per januar Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke Tilhørende er å forstå som barn under år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem avden norske kirke (jf kirkeloven ) Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Finansiell overføring fra egen kommune (dvs midler som er bevilget over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) og verdien av kommunal tjenesteyting (dvs kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) delt på det totale antallet medlemmer i Den norske kirke per januar (jf kolonne,, og i tabellvedlegget) Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke Tilhørende er å forstå som barn under år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem av Den norske kirke (jf kirkeloven ) Kartet viser, i tre kategorier, kronebeløpet kommunen bevilger til kirkens virksomhet per medlem i Den norske kirke Variablenes kategoriinndeling er den samme i alle bispedømmekartene Dette for å gjøre sammenlikninger enklere Døpte i prosent av antall fødte Antall døpte i bispedømmet, uavhengig av bosted (pkt i statistikkskjemaet for ) i prosent av antall levende fødte gutter og jenter i kalenderåret Herunder medregnes alle fødte der moren var registrert bosatt i Norge selv om fødselen fant sted i utlandet Som levende fødte regnes alle fostre som viser livstegn ved fødselen Tallene bygger på data fra kommunenivået Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Antall unge i som har deltatt i konfimasjonsgudstjenesten på konfirmasjonsdagen (pkt i statistikkskjemaet for ) i prosent av antall jenter og gutter i aldersklasse år per januar Tallene bygger på data fra kommunenivået Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål Antallet kirkelige vigsler, innført med nummer i følge kirkeboken (pkt i statistikkskjemaet for ) i prosent av antallet inngåtte ekteskap totalt i etter kvinnens bostedskommune Tallene bygger på data fra kommunenivået T A B E L L E R Kolonne : Befolkning januar Folkemengden i kommunen per januar Kolonne : Medlemmer av Dnk januar Totalt antall medlemmer i Den norske kirke per januar Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke Tilhørende er å forstå som barn under år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem avden norske kirke (jf kirkeloven ) Kolonne : Antall sokn Tallet på sokn i kommunen i statistikkåret Kolonne : Innmeldt i Den norske kirke Antall personer innmeldt i Den norske kirke Pkt i statistikkskjemaet for Opplysningen hentes fra kirkeboken Kolonne : Utmeldt av Den norske kirke Antall personer utmeldt av Den norske kirke Pkt i statistikkskjemaet for Opplysningen hentes fra kirkeboken Kolonne : Fødte Antall levende fødte gutter og jenter i kalenderåret Herunder medregnes alle fødte der moren var registrert bosatt i Norge selv om fødselen fant sted i utlandet Som levende fødte regnes alle fostre som viser livstegn ved fødselen Kolonne : Døpte innført med nummer Antall døpte i soknet, uavhengig av bosted Pkt i statistikkskjemaet for Opplysningen hentes fra kirkeboken Kolonne : Herav døpte innført med nummer, år eller eldre Av totalt antall døpte i statistikkskjemaets pkt, oppgis her antall døpte som er år eller eldre per januar i registreringsåret (døpt etter ordning for dåp av voksne) Tallet fremkommer ved at en gjennomgår dåpsprotokollen ved å sammenlikne dåpsdato med fødselsår Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Døpte bosatt i soknet Antall døpte i som bor i soknet uavhengig om de er døpt i eller utenfor soknet Tallet fremkommer på følgende måte: Antall døpte innført med nummer, minus antall døpte bosatt utenfor soknet, pluss antall døpte innført uten nummer, dvs personer som er bosatt i soknet, men som er døpt i annet sokn Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Antall -åringer per januar Antall jenter og gutter i aldersklasse år per januar Kolonne : konfirmasjonsgudstjenesten Antall unge som har deltatt i selve konfimasjonsgudstjenesten på konfirmasjonsdagen Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Ekteskapsinngåelser innført med nummer Antallet kirkelige vigsler, innført med nummer (uavhengig av bosted) i følge kirkeboken Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Døde Antall personer registrert bosatt i Norge som døde i kalenderåret Kolonne : Gravferder innført med nummer Antall gravferder innført med nummer, uavhengig av avdødes bopel Gravferder som skjer fra kapell og krematorier utenfor soknets grenser kan tas med dersom dette er fastsatt ordning mellom menigheter på stedet Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Gudstjenester søn- og helligdager Antall hovedgudstjenester som avholdes søn- og helligdager, inkludert hoved-

8 V A R I A B E L D O K U M E N T A S J O N gudstjenester med nattverd, uavhengig om de holdes på dag- eller kveldstid Også gudstjenester på julaften er med her Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : gudstjenester søn- og helligdager Antall deltakere ved hovedgudstjenester som avholdes søn- og helligdager, inkludert hovedgudstjenester med nattverd, uavhengig om de holdes på dag- eller kveldstid Også deltakere ved gudstjenester avholdt på julaften tas med her Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager Gjennomsnittlig antall deltakere ved hovedgudstjenester som avholdes søn- og helligdager Fremkommer på bakgrunn avkolonne og Kolonne : Andre gudstjenester i alt Antall andre gudstjenester og møter med gudstjenestlig karakter enn de hovedgudstjenester som avholdes søn- og helligdager, jf Gudstjenesteboken kap III og IV Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : andre gudstjenester i alt Antall deltakere ved andre gudstjenester og møter med gudstjenestlig karakter enn de hovedgudstjenester som avholdes søn- og helligdager, jf Gudstjenesteboken kap III og IV Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Antall hovedgudstjenester med nattverd som avholdes søn- og helligdager Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Nattverdgjester, gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Antall nattverdgjester ved hovedgudstjenester med nattverd som avholdes søn- og helligdager Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Familie- og ungdomsgudstjenester Antall familie- og ungdomsgudstjenester Gjelder gudstjenester rettet inn mot ungdom eller hvor ungdom medvirker Gudstjeneste med presentasjon av konfirmanter er med her dersom gudstjenesten er arrangert som ungdomsgudstjeneste Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : familie- og ungdomsgudstjenester Antall deltakere ved familie- og ungdomsgudstjenester Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Musikkgudstjenester og musikkandakter Totalt antall musikkgudstjenester, musikkandakter, lovsangkvelder ol Konserter og andre musikkarrangementer er ikke med her Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : musikkgudstjenester og musikkandakter Antall deltakere ved musikkgudstjenester og musikkandakter Deltakere ved konserter og andre musikkarrangementer er ikke med her Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Barnehage- og skolegudstjenester Antall barnehage- og skolegudstjenester avholdt i kirken(e) Pkt og pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : barnehage- og skolegudstjenester Antall deltakere ved barnehage- og skolegudstjenester avholdt i kirken(e) Pkt og pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Barnehage- og klassebesøk i kirkene Antall barnehage- og skoleklassebesøk i kirken(e), omvisning i kirken, undervisningstimer ol Pkt og pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : barnehage- og klassebesøk i kirkene Antall deltakere ved barnehage- og skoleklassebesøk i kirken(e), omvisning i kirken, undervisningstimer ol Pkt og pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Godkjente kirker Antall kirker, kapeller mv som er godkjent av departementet, jf kirkeloven, og som benyttes til menighetens hovedgudstjenester Det kan også gjelde stavkirker, middelalderkirker og andre lokaler dersom disse benyttes til menighetens faste hovedgudstjenester Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk enn de som benyttes til menighetens faste hovedgudstjenester Dette kan være fjellkirker, kapeller, sportskapeller, leirsteder, menighetshus, bedehus osv som kun benyttes til gudstjenester og kirkelige handlinger noen få ganger i året, eller ved spesielle anledninger Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Kirkeofringer i alt, kr Summen av kirkeofringene i hele kroner (de samlede offer- og kollektinntekter) som samles inn i kirken(e) ved ordinære gudstjenester Kirkeofringer til fellestiltak som flere menigheter samarbeider om, tas også med her Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Prosentandelen av kirkeofringene (de samlede offer- og kollektinntekter) som samles inn i kirken(e) ved ordinære gudstjenester og som går til menighetens egen virksomhet, i samsvar med det menighetsrådet har bestemt Kirkeofringer til fellestiltak som flere menigheter samarbeider om, tas også med her (Avledet av pkt i statistikkskjemaet for ) Kolonne : Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Summen av inntekter i hele kroner samlet inn eller gitt til til menigheten på annen måte enn ved kirkeofring i kirken Det kan være andre kollekter, gaver, arv, basarer, konsertinntekter og inntekter ved loppemarked, julemesser, innsamlinger osv til ulike formål, feks til menighetsblad, diakonale tiltak, barne- og ungdomsarbeid, menighetshus, utsmykking av kirken, fasteaksjon, misjonsprosjekter, minnegaver til kirken osv Kommunale bevilgninger er ikke tatt med Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Bibelgrupper, samtalegrupper ol Antall bibelgrupper, samtalegrupper, bønnegrupper, husfellesskapsgrupper, ol som inngår i menighetens arbeid Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Tiltak for barn og unge Tallet på regelmessige og avgrensede tiltak for barn og unge Regelmessige/ kontinuerlige tiltak for barn vil si faste tiltak som avholdes ukentlig eller månedlig i henhold til dåpsopplæringsplanen eller barnearbeid opp til konfirmasjonsalderen Det kan gjelde feks søndagsskoler, barnegrupper, barnekor, speidergrupper ol Avgrensede/enkeltstående tiltak for barn er tiltak som foregår over en begrenset periode innen barnearbeidet, jf dåpsopplæringsplanen Dette gjelder feks dåpshilsener, utdeling av kirkebok, dåpsskole ol Regelmessige/kontinuerlige tiltak for unge i og etter konfirmasjonstiden kan være ungdomsklubb, samtalegrupper, gospelkor ol som avholdes som faste ukentlige eller månedlige samlinger Avgrensede tiltak for unge vil gjelde enkeltstående tiltak som pågår en begrenset periode, weekends, aksjoner, gospelkvelder, lederkurs ol Pkt, pkt, pkt og pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Medarbeidere, tiltak for barn og unge Totalt antall frivillige medarbeidere som er engasjert innen dåpsopplæringen/ barnearbeidet og ungdomsarbeidet som ledere/medhjelpere ol i menigheten Pkt og pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Diakonitiltak Tallet på kontinuerlige og avgrensede diakonale tiltak for voksne Kontinuerlige tiltak er regelmessige tiltak som holdes ukentlig/månedlig eller minimum ganger per semester Det kan være besøkstjeneste, eldretreff, kirkeskyss, kjøretjeneste, samtale-, omsorg-, sorg-, ekteskapsgrupper, menighetspleieforeninger osv Dette kan også være jevnlige andakter, miljøkvelder på institusjoner ol Avgrensede diakonale tiltak er tiltak av engangskarakter eller som pågår over en begrenset periode, feks arrangementer, temakvelder, blomsterhilsener, ekteskapskurs, aksjoner, eldrefest, sporadiske andakter på institusjoner, medarbeiderkurs osv Pkt og pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Medarbeidere, diakonitiltak Antall frivillige medarbeidere som er engasjert som ledere/medhjelpere innen menighetens diakonale arbeid Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Syke- og husbesøk ved ansatte Sykebesøk, husbesøk, sjelesorgsamtaler ol som prest og andre i menigheten har, dog ikke samtaler presten har i forbindelse med kirkelige handlinger (dåpssamtale, vigselssamtale osv) Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Kor og musikkgrupper Kor og musikkgrupper for voksne, barn og unge som menigheten driver Musikkgrupper gjelder instrumentalgrupper, band, orkester ol Pkt og pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : kor og musikkgrupper Totalt antall deltakere i kor og musikkgrupper for voksne, barn og unge som menigheten driver Musikkgrupper gjelder instrumentalgrupper, band, orkester ol Pkt og pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Konserter ol i kirken Antall konserter, musikkarrangementer, musikalske tiltak ol som ikke inngår i musikkgudstjenester mv, uavhengig om det tas inngangspenger Gjelder også konserter som menigheten avholder i andre lokaler enn kirken Konserter som avholdes av andre som menigheten har leid ut kirken til er bare med dersom konserten/arrangementet inngår som en del av menighetens arbeid Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : konserter ol i kirken Totalt antall deltakere ved konserter i kirken (konserter, musikkarrangementer, musikalske tiltak ol som ikke inngår i musikkgudstjenester mv, uavhengig om det tas inngangspenger) Gjelder også konserter som menigheten avholder i andre lokaler enn kirken Konserter som avholdes av andre som menigheten har leid ut kirken til er bare med dersom konserten/arrangementet inngår som en del av menighetens arbeid Pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Lønn, kirkelig administrasjon Lønnsutgifter oppgitt i kr som er relatert til driften av menighetsrådene og fellesrådene og deres administrasjon, bla lønnsutgifter til daglig leder for kirkelig fellesråd, kontorhjelp mm ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål, post - etter nasjonaløkonomisk gruppering) Kolonne : Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn oppgitt i kr som er relatert til driften av menighetsrådene og fellesrådene og deres administrasjon, bla utgifter til daglig leder for kirkelig fellesråd, rådenes kontorutgifter, kontorhjelp mm ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål, post - etter nasjonaløkonomisk gruppering)

9 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Kolonne : Lønn, kirker Lønnsutgifter oppgitt i kr som har forbindelse med kirkebygget og den gudstjenestlige virksomhet som foregår i kirken Det vil gjelde utgifter til stillinger for kirketjener, klokker, organist/kantor ved hver kirke ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål, post - etter nasjonaløkonomisk gruppering) Kolonne : Andre driftsutgifter enn lønn, kirker Andre driftsutgifter enn lønnsutgifter oppgitt i kr som har forbindelse med kirkebygget og den gudstjenestlige virksomhet som foregår i kirken Det vil også gjelde utgifter til inventar og utstyr mv ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål, post - etter nasjonaløkonomisk gruppering) Kolonne : Lønn, kirkegårder Lønnsutgifter oppgitt i kr som har forbindelse med kirkegårdsdriften, bla lønnsutgifter til anlegg og drift av kirkegårder, herunder særskilte gravkapeller og lønn til kirkegårdsarbeidere Også eventuelle lønnsutgifter ved drift av krematorier er med her ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål, post - etter nasjonaløkonomisk gruppering) Kolonne : Andre driftsutgifter enn lønn, kirkegårder Andre driftsutgifter enn lønnsutgifter oppgitt i kr som har forbindelse med kirkegårdsdriften, bla utgifter til anlegg og drift av kirkegårder, herunder særskilte gravkapeller Også eventuelle utgifter ved drift av krematorier er med her ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål, post - etter nasjonaløkonomisk gruppering) Kolonne : Lønn, andre kirkelige formål Alle andre lønnsutgifter oppgitt i kr som ikke er relatert til kirkelig administrasjon, kirker eller kirkegårder ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål, post - etter nasjonaløkonomisk gruppering) Kolonne : Andre driftsutgifter enn lønn, andre kirkelige formål Alle andre utgifter enn lønn oppgitt i kr som ikke er relatert til kirkelig administrasjon, kirker eller kirkegårder ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål, post - etter nasjonaløkonomisk gruppering) Kolonne : Statlige bevilgninger Overføringer fra staten oppgitt i kr, feks tilskudd til diakonitjeneste mv ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål -, post etter nasjonaløkonomisk gruppering) Kolonne : Kommunale bevilgninger Finansiell overføring fra egen kommune oppgitt i kr, dvs midler som er bevilget over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål -, post etter nasjonaløkonomisk gruppering) Kolonne : Verdi av kommunal tjenesteyting Verdien av kommunal tjenesteyting, dvs kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet oppgitt i kr ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål -, post etter nasjonaløkonomisk gruppering) Kolonne : Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Finansiell overføring fra egen kommune, (dvs midler som er bevilget over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) og verdien av kommunal tjenesteyting (dvs kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) delt på det totale medlemstallet i Den norske kirke i kommunen per januar (jf kolonne, og kolonne i tabellvedlegget) Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke Tilhørende er å forstå som barn under år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem av Den norske kirke (jf kirkeloven ) Tallet viser kronebeløpet kommunen bevilger til kirkens virksomhet per medlem Kolonne : Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per innbygger Finansiell overføring fra egen kommune (dvs midler som er bevilget over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) og verdien av kommunal tjenesteyting (dvs kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) delt på befolkningstallet i kommunen per januar (jf kolonne, og kolonne i tabellvedlegget) Tallet viser kronebeløpet kommunen ytertil kirkens virksomhet per innbygger Merk: Lønns- og driftsutgifter (kolonne -) gjelder fellesrådets samlede utgifter på de enkelte funksjonsområder (formål) Utgiftene vil vanligvis være større enn summen av de kommunale bevilgninger (kolonne ) og de statlige bevilgninger/overføringer (kolonne ) Dette skyldes bla at egne inntekter til disse utgiftspostene feks menighetsrådenes/fellesrådets egne inntekter ikke er tatt med i en egen kolonne

10 N O R G E S K A R T Kirkelige ekteskapsinngåelser Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av alle inngåtte ekteskap Kirkeofringer per innbygger Kirkeofringer per innbygger Inntil prosent - prosent - prosent - prosent prosent eller mer Inntil kroner -kroner -kroner kroner eller mer Mangler data

11 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Gudstjenestedeltakelse Gjennomsnittlig deltakelse ved gudstjenester på søn- og helligdager Nattverdgjester Gjennomsnittlig antall nattverdgjester ved gudstjenester med nattverd på søn- og helligdager Inntil deltakere - deltakere - deltakere deltakere eller mer Inntil nattverdgjester - nattverdgjester - nattverdgjester nattverdgjester eller mer

12 N O R G E S K A R T Gudstjenestedeltakelse - Prosentvis endring i gudstjenestedeltakelse på hovedgudstjenester søn- og helligdager - Konfirmerte - Prosentvis endring i tallet på konfirmerte - Nedgang: % eller mer Nedgang:,, % Stabilitet: +/- % Økning:,, % Økning: %ellermer Nedgang: % eller mer Nedgang:,, % Stabilitet: +/- % Økning:,, % Økning: % eller mer

13 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn, %,-% Merenn% Mindre enn kroner - kroner Mer enn kroner Mangler data

14 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Oslo bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall, Mindre enn, %,, Oslo Bærum Asker Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn kroner Oslo Bærum Asker Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,,

15 Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune Bærum O S L O B I S P E D Ø M M E Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med Døpte nummer, innført med år eller nummer eldre Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Asker Oslo Oslo domsprosti Søndre Aker prosti Østre Aker prosti Nordre Aker prosti Vestre Aker prosti Oslo Totalt Prosti i Oslo

16 Gudstjenester søn- og helligdager O S L O gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager B I S P E D Ø M M E Andre gudstjenester i alt andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr Ekteskapsinngåelser innført med nummer Døde Gravferder innført med nummer

17 Kommune O S L O B I S P E D Ø M M E Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter Barnehageog skolegudstjenester barnehageog skolegudstjenester Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Bærum Asker Oslo Oslo Totalt Delsum, gyldige Prosti I Oslo Oslo domprosti Søndre Aker prosti Østre Aker prosti Nordre Aker prosti Vestre Aker prosti

18 Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge Diakonitiltak Bibelgrupper, samtalegrupper ol O S L O Medarbeidere, diakonitiltak B I S P E D Ø M M E kor- og musikkgrupper Konserter ol i kirken konserter ol i kirken Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Syke- og husbesøk ved ansatte Kor- og musikkgrupper Kom nr ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

19 O S L O B I S P E D Ø M M E Kommune Lønn, kirker Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, enn lønn, Lønn, kirker kirkegårder kirkegårder Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter Verdi av enn lønn, kommunal andre kirkelige Statlige Kommunale tjenesteyting formål bevilgninger bevilgninger Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Bærum Asker Oslo Oslo Totalt ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på kolonnene - viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

20 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Borg bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Mindre enn, %,-% Merenn% Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn kroner - kroner Mer enn kroner Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,,

21 Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune B O R G B I S P E D Ø M M E Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med nummer, Døpte år eller innført med eldre nummer Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Borg Totalt

22 Ekteskapsinngåelser innført med nummer Gudstjenester søn- og helligdager B O R G gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager B I S P E D Ø M M E Andre gudstjenester i alt andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr Døde Gravferder innført med nummer

23 Kommune Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter B O R G B I S P E D Ø M M E Barnehageog skolegudstjenester barnehageog skolegudstjenester Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Borg Totalt Delsum, gyldige

24 Bibelgrupper, samtalegrupper ol Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge Diakonitiltak B O R G Medarbeidere, diakonitiltak Syke- og husbesøk ved ansatte B I S P E D Ø M M E Kor- og musikkgrupper kor- og musikkgrupper Konserter ol i kirken konserter ol i kirken Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Kom nr ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

25 B O R G B I S P E D Ø M M E Kommune Lønn, kirker Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, enn lønn, Lønn, kirker kirkegårder kirkegårder Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter Verdi av enn lønn, kommunal andre kirkelige Statlige Kommunale tjenesteyting formål bevilgninger bevilgninger Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Aurskog-Høland Sørum Skedsmo Nittedal Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Borg Totalt ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på kolonnene - viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

26 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Hamar bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Mindre enn, %,-% Merenn% Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn kroner - kroner Mer enn kroner Mangler data Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,,

27 Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune H A M A R Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke B I S P E D Ø M M E Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med Døpte nummer, innført med år eller nummer eldre Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Hamar Totalt Delsum, gyldige

28 Ekteskapsinngåelser innført med nummer Gudstjenester søn- og helligdager H A M A R gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager B I S P E D Ø M M E Andre gudstjenester i alt andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr Døde Gravferder innført med nummer

29 H A M A R Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter Barnehageog skolegudstjenester barnehageog skolegudstjenester Kongsvinger Hamar Ringsaker Kommune B I S P E D Ø M M E Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Hamar Totalt Delsum, gyldige

30 Bibelgrupper, samtalegrupper ol Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge Diakonitiltak H A M A R Medarbeidere, diakonitiltak Syke- og husbesøk ved ansatte B I S P E D Ø M M E Kor- og musikkgrupper kor- og musikkgrupper Konserter ol i kirken konserter ol i kirken Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Kom nr ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

31 H A M A R B I S P E D Ø M M E Kommune Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, enn lønn, Lønn, kirker kirkegårder kirkegårder Lønn, kirker Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter Verdi av enn lønn, kommunal andre kirkelige Statlige Kommunale tjenesteyting formål bevilgninger bevilgninger Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang Jevnaker Hamar Delsum,gyldige ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på kolonnene - viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

32 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Tunsberg bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Mindre enn, %,-% Merenn% Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn kroner - kroner Mer enn kroner Mangler data Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,,

33 Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune T U N S B E R G Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke B I S P E D Ø M M E Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med Døpte nummer, innført med år eller nummer eldre Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Borre Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Våle Ramnes Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Tunsberg Totalt Delsum, gyldige

34 Gudstjenester søn- og helligdager T U N S B E R G gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager B I S P E D Ø M M E Andre gudstjenester i alt andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr Ekteskapsinngåelser innført med nummer Døde Gravferder innført med nummer

35 Kommune Drammen Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter T U N S B E R G B I S P E D Ø M M E Barnehageog skolegudstjenester barnehageog skolegudstjenester Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal Borre Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Våle Ramnes Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Tunsberg Totalt Delsum, gyldige

36 Bibelgrupper, samtalegrupper ol Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge T U N S B E R G Diakonitiltak Medarbeidere, diakonitiltak Syke- og husbesøk ved ansatte B I S P E D Ø M M E Kor- og musikkgrupper kor- og musikkgrupper Konserter ol i kirken konserter ol i kirken Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Kom nr ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

37 T U N S B E R G B I S P E D Ø M M E Kommune Lønn, kirker Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, enn lønn, Lønn, kirker kirkegårder kirkegårder Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter Verdi av enn lønn, kommunal andre kirkelige Statlige Kommunale tjenesteyting formål bevilgninger bevilgninger Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Røyken Hurum Flesberg Lier Rollag Nore og Uvdal Borre Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Våle Ramnes Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Tunsberg Delsum, gyldige ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på kolonnene - viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

38 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Agder bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Mindre enn, %,-% Merenn% Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn kroner - kroner Mer enn kroner Mangler data Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,,

39 Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune A G D E R Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke B I S P E D Ø M M E Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med Døpte nummer, innført med år eller nummer eldre Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Åseral Agder Totalt

40 Ekteskapsinngåelser innført med nummer Døde Gravferder innført med nummer Gudstjenester søn- og helligdager A G D E R gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager B I S P E D Ø M M E Andre gudstjenester i alt andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr

41 Kommune Porsgrunn Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter A G D E R B I S P E D Ø M M E Barnehageog skolegudstjenester barnehageog skolegudstjenester Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Notodden Siljan Bamble Kragerø Skien Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kristiansand Kvinesdal Sirdal Agder Totalt Delsum, gyldige

42 Bibelgrupper, samtalegrupper ol Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge Diakonitiltak A G D E R Medarbeidere, diakonitiltak Syke- og husbesøk ved ansatte B I S P E D Ø M M E Kor- og musikkgrupper kor- og musikkgrupper Konserter ol i kirken konserter ol i kirken Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Kom nr ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

43 A G D E R B I S P E D Ø M M E Kommune Lønn, kirker Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, enn lønn, Lønn, kirker kirkegårder kirkegårder Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter Verdi av enn lønn, kommunal andre kirkelige Statlige Kommunale tjenesteyting formål bevilgninger bevilgninger Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Agder Delsum, gyldige ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på kolonnene - viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

44 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Stavanger bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Mindre enn, %,-% Merenn% Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn kroner - kroner Mer enn kroner Mangler data Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,,

45 Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune S T A V A N G E R Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke B I S P E D Ø M M E Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med Døpte nummer, innført med år eller nummer eldre Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Stavanger Totalt Delsum, gyldige Prosti i Stavanger Stavanger domprosti Tungenes prosti ) Randaberg sokn, Grødem sokn og Kvitsøy sokn i Tungenes prosti ligger i Randaberg og Kvitsøy kommuner Tall fra disse soknene er ikke inkludert i tallene for prostiet

46 Ekteskapsinngåelser innført med nummer Døde Gravferder innført med nummer Gudstjenester søn- og helligdager S T A V A N G E R gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager Andre gudstjenester i alt B I S P E D Ø M M E andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr

47 Kommune Eigersund Sandnes Stavanger Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter S T A V A N G E R Barnehageog skolegudstjenester barnehageog skolegudstjenester B I S P E D Ø M M E Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Sokndal Lund Bjerkreim Hå Haugesund Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Stavanger Totalt Delsum, gyldige Prosti i Stavanger Stavanger domprosti Tungenes prosti ) Randaberg sokn, Grødem sokn og Kvitsøy sokn i Tungenes prosti ligger i Randaberg og Kvitsøy kommuner Tall fra disse soknene er ikke inkludert i tallene for prostiet

48 Bibelgrupper, samtalegrupper ol Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge Diakonitiltak S T A V A N G E R Medarbeidere, diakonitiltak Syke- og husbesøk ved ansatte Kor- og musikkgrupper B I S P E D Ø M M E kor- og musikkgrupper Konserter ol i kirken konserter ol i kirken Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Kom nr ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

49 S T A V A N G E R B I S P E D Ø M M E Kommune Lønn, kirker Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, enn lønn, Lønn, kirker kirkegårder kirkegårder Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter Verdi av enn lønn, kommunal andre kirkelige Statlige Kommunale tjenesteyting formål bevilgninger bevilgninger Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Suldal - Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Hjelmeland Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Stavanger Delsum, gyldige ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på kolonnene - viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

50 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Bjørgvin bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Mindre enn, %,-% Merenn% Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn kroner - kroner Mer enn kroner Mangler data Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,,

51 Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune B J Ø R G V I N B I S P E D Ø M M E Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med Døpte nummer, innført med år eller nummer eldre Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Etne Ølen Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Bergen Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Kvinnherad Voss Kvam Fusa Samnanger Austevoll Sund Fjell Askøy Granvin Os Vaksdal Modalen Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Flora Gulen Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Austrheim Fedje Masfjorden Solund Jølster Førde Naustdal Bremanger Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn Bjørgvin Totalt Delsum, gyldige Prosti i Bergen Bergen domprosti Fana prosti Laksevåg prosti Arna og Åsane prosti

52 B J Ø R G V I N Gudstjenester søn- og helligdager gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager B I S P E D Ø M M E andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr Ekteskapsinngåelser innført med nummer Døde Gravferder innført med nummer Andre gudstjenester i alt

53 Kommune Bergen B J Ø R G V I N B I S P E D Ø M M E Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter Barnehageog skolegudstjenester barnehageog skolegudstjenester Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Etne Ølen Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samnanger Os Sund Fjell Austevoll Askøy Vaksdal Modalen Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn Bjørgvin Totalt Delsum, gyldige Prosti i Bergen Bergen domprosti Fana prosti Laksevåg prosti Arna og Åsane prosti

54 Bibelgrupper, samtalegrupper ol Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge Diakonitiltak B J Ø R G V I N Medarbeidere, diakonitiltak Syke- og husbesøk ved ansatte Kor- og musikkgrupper B I S P E D Ø M M E kor- og musikkgrupper Konserter ol i kirken konserter ol i kirken Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Kom nr ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

55 B J Ø R G V I N B I S P E D Ø M M E Kommune Lønn, kirker Bergen Etne Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, enn lønn, Lønn, kirker kirkegårder kirkegårder Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter Verdi av enn lønn, kommunal andre kirkelige Statlige Kommunale tjenesteyting formål bevilgninger bevilgninger Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Ølen Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samnanger Os Austevoll Sund Askøy Vaksdal Fjell Modalen Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Flora Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn Bjørgvin Delsum, gyldige ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på kolonnene - viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

56 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Møre bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Mindre enn, %,-% Merenn% Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn kroner - kroner Mer enn kroner Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,,

57 Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune M Ø R E Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke B I S P E D Ø M M E Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med Døpte nummer, innført med år eller nummer eldre Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Molde Kristiansund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smøla Møre Totalt

58 Ekteskapsinngåelser innført med nummer Gudstjenester søn- og helligdager M Ø R E gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager B I S P E D Ø M M E Andre gudstjenester i alt andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr Døde Gravferder innført med nummer

59 Kommune Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter M Ø R E Barnehageog skolegudstjenester B I S P E D Ø M M E barnehageog skolegudstjenester Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Molde Kristiansund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smøla Møre Totalt Delsum, gyldige

60 M Ø R E B I S P E D Ø M M E Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge Diakonitiltak Medarbeidere, diakonitiltak Bibelgrupper, samtalegrupper ol Syke- og husbesøk ved ansatte Kor- og musikkgrupper kor- og musikkgrupper Konserter ol i kirken konserter ol i kirken ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering Kom nr

61 M Ø R E B I S P E D Ø M M E Kommune Lønn, kirker Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, enn lønn, Lønn, kirker kirkegårder kirkegårder Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter Verdi av enn lønn, kommunal andre kirkelige Statlige Kommunale tjenesteyting formål bevilgninger bevilgninger Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Molde Kristiansund Ålesund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Frei Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Aure Halsa Tustna Smøla Møre Totalt ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på kolonnene - viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

62 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Nidaros bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Mindre enn, %,-% Merenn% Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn k roner - kroner Mer enn kroner Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,,

63 Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune Trondheim N I D A R O S B I S P E D Ø M M E Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med Døpte nummer, innført med år eller nummer eldre Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Flatanger Vikna Nærøy Nidaros domprosti Strinda prosti Heimdal prosti ¹ Fosnes Leka Nidaros Totalt Prosti i Trondheim ) Klæbu sokn i Heimdal prosti ligger i Klæbu kommune Tall fra soknet er ikke inkludert i tallene for prostiet

64 N I D A R O S Gudstjenester søn- og helligdager gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager Andre gudstjenester i alt B I S P E D Ø M M E andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr Ekteskapsinngåelser innført med nummer Døde Gravferder innført med nummer

65 Kommune Trondheim N I D A R O S B I S P E D Ø M M E Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter Barnehageog skolegudstjenester barnehageog skolegudstjenester Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Mosvik Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Nidaros Totalt Delsum, gyldige Prosti i Trondheim Nidaros domprosti Strinda prosti Heimdal prosti ¹ ) Klæbu sokn i Heimdal prosti ligger i Klæbu kommune Tall fra soknet er ikke inkludert i tallene for prostiet

66 Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge Bibelgrupper, samtalegrupper ol N I D A R O S B I S P E D Ø M M E Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Kom nr Diakonitiltak Syke- og husbesøk ved ansatte Konserter ol i kirken konserter ol i kirken Medarbeidere, diakonitiltak Kor- og musikkgrupper kor- og musikkgrupper ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

67 N I D A R O S B I S P E D Ø M M E Kommune Lønn, kirker Trondheim Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, enn lønn, Lønn, kirker kirkegårder kirkegårder Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter Verdi av enn lønn, kommunal andre kirkelige Statlige Kommunale tjenesteyting formål bevilgninger bevilgninger Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Hitra Frøya Ørland Agdenes Hemne Snillfjord Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Steinkjer Namsos Meråker Leksvik Levanger Verdal Mosvik Stjørdal Frosta Verran Namdalseid Inderøy Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Nidaros Totalt ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på kolonnene - viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

68 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Sør-Hålogaland bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Mindre enn, %,-% Merenn% Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn kroner - kroner Mer enn kroner Mangler data Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,,

69 S Ø R - H Å L O G A L A N D Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke B I S P E D Ø M M E Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med Døpte nummer, innført med år eller nummer eldre Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Bodø Narvik Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Skjerstad Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Røst Værøy Flakstad Vestvågøy Vågan Hadsel Bø Øksnes Sortland Andøy Moskenes Sør-Hålogaland Totalt

70 Gudstjenester søn- og helligdager S Ø R - H Å L O G A L A N D gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager B I S P E D Ø M M E Andre gudstjenester i alt andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr Ekteskapsinngåelser innført med nummer Døde Gravferder innført med nummer

71 Kommune S Ø R - H Å L O G A L A N D Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter Barnehageog skolegudstjenester barnehageog skolegudstjenester B I S P E D Ø M M E Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Bodø Narvik Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Skjerstad Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Røst Værøy Flakstad Vestvågøy Vågan Hadsel Bø Rana Øksnes Sortland Andøy Moskenes Sør-Hålogaland Totalt Delsum, gyldige

72 S Ø R - H Å L O G A L A N D Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge Diakonitiltak Medarbeidere, diakonitiltak Bibelgrupper, samtalegrupper ol B I S P E D Ø M M E Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Kom nr Kor- og musikkgrupper kor- og musikkgrupper Konserter ol i kirken Syke- og husbesøk ved ansatte konserter ol i kirken ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

73 S Ø R - H Å L O G A L A N D Kommune Lønn, kirker Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, enn lønn, Lønn, kirker kirkegårder kirkegårder B I S P E D Ø M M E Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter Verdi av enn lønn, kommunal andre kirkelige Statlige Kommunale tjenesteyting formål bevilgninger bevilgninger Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Bodø Narvik Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Skjerstad Sørfold - Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Røst Værøy Flakstad Vågan Hadsel Bø Øksnes Vestvågøy Sortland Andøy Moskenes Sør-Hålogaland Delsum, gyldige ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på kolonnene - viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

74 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Nord-Hålogaland bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Mindre enn, %,-% Merenn% Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn kroner - kroner Mer enn kroner Mangler data Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall -åringer per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål,,,

75 N O R D - H Å L O G A L A N D Befolkning januar Medlemmer av Den norske kirke januar Kommune Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke B I S P E D Ø M M E Utmeldt av Den norske kirke Fødte Herav døpte innført med Døpte nummer, innført med år eller nummer eldre Døpte bosatt i soknet Antall -åringer per januar konfirmasjonsgudstjenesten Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Lenvik Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Alta Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Båtsfjord Sør-Varanger Nesseby Nord-Hålogaland Totalt

76 Ekteskapsinngåelser innført med nummer Døde Gravferder innført med nummer Gudstjenester søn- og helligdager N O R D - H Å L O G A L A N D gudstjenester søn- og helligdager Gjsn antall deltakere, gudstjenester søn- og helligdager Andre gudstjenester i alt B I S P E D Ø M M E andre gudstjenester i alt Gudstjenester med nattverd søn- og helligdager Nattverdgjester, gudstj med nattverd søn- og helligdager Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom nr

77 Kommune N O R D - H Å L O G A L A N D Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter Barnehageog skolegudstjenester barnehageog skolegudstjenester B I S P E D Ø M M E Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker Andre kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer i alt, kr Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Andre innsamlinger og gaveinntekter, kr Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger Nord-Hålogaland Totalt Delsum, gyldige

78 Bibelgrupper, samtalegrupper ol Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge Diakonitiltak N O R D - H Å L O G A L A N D Medarbeidere, diakonitiltak Syke- og husbesøk ved ansatte Kor- og musikkgrupper kor- og musikkgrupper B I S P E D Ø M M E Konserter ol i kirken konserter ol i kirken Lønn, kirkelig administrasjon Andre driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Kom nr ) Kolonne og er oppgitt i kroner Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

79 N O R D - H Å L O G A L A N D Kommune Lønn, kirker Andre Andre driftsutgifter driftsutgifter enn lønn, enn lønn, Lønn, kirker kirkegårder kirkegårder B I S P E D Ø M M E Lønn, andre kirkelige formål Andre driftsutgifter Verdi av enn lønn, kommunal andre kirkelige Statlige Kommunale tjenesteyting formål bevilgninger bevilgninger Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per medl Komm bevilgn og verdi av komm tjyting per innb Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Bjarkøy Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Lenvik Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger Nord-Hålogaland Delsum, gyldige ) Kolonne til er oppgitt i kroner Fordelingen på kolonnene - viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering

80 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L Vedlegg Statistikkskjema og veiledning til utfylling av skjemaet for, slik det ble sendt ut til menighetene Bokmålsutgaven

81 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L

82 Kirkelig årsstatistikk for år Tallene som føres inn må kun gjelde ett sokn Alle felt må fylles ut så eksakt og korrekt som mulig, særlig gjelder dette nøkkeltallene som skal fylles ut komplett Ved uaktuell aktivitet skal det føres strek «-» Dersom aktiviteten er aktuell, men det ikke har vært aktivitet i statistikkåret settes Dersom en ikke har nøyaktige tall, skal tallet anslås, og tallet settes da i parentes () Hvis det skulle forekomme manglende opplysninger om aktiviteter, skal rubrikken settes blank Fellestiltak for flere sokn føres opp på ett av soknene, de andre sokn registrerer (med merknad: «Ført på sokn») For ytterligere informasjon om utfyllingen, se utvidet veiledning Sokn Prestegjeld Prosti Bispedømme Kommune Nøkkeltall Nøkkeltallene hentes fra kirkebøkene og dagsregisteret over gudstjenester mv Alle felt må fylles ut, evt med om det ikke har vært aktivitet på et felt Blanke felt eller strek skal ikke forekomme under denne posten, da disse data skal være komplette Summen av og vil være det totale antallet gudstjenester Summen av og vil være det totale antallet gudstjenester med nattverd Gudstjenester oa (forts) Gudstjenester med nattverd ved institusjoner Soknebud Antall Antall nattverdsgjester Innmeldt i Den norske kirke Antall Antall deltakere Messefall (forordnet gudstjeneste som blir avlyst pga sykdom, vikarmangel ol) Antall Utmeldt av Den norske kirke Barnehage- og skolekontakt Herav utmeldt til annet kristent trossamfunn Døpte innført med nummer Her føres tall for besøk, møter ol og det totale antall deltakere ved disse Barnehagebesøk i kirken(e) Antall Antall deltakere Herav døpte som er år eller eldre Døpte bosatt i soknet Besøk i barnehagen(e) ved prest, kateket eller annen menighetsarbeider Særskilte møter/konferanser med barnehagelærere Ekteskapsinngåelse med forbønn, innført med nummer Ekteskapsinngåelse med forbønn, der bruden bor i soknet Forbønn for borgerlig inngått ekteskap Klassebesøk i kirken(e) Besøk i skoleklasser, skoleandakt på skolen ved prest, kateket eller annen menighetsarbeider Særskilte møter/konferanser med lærere Gravferder innført med nummer Unge som har deltatt i konfirmasjonsgudstjenesten (forbønnshandlingen) Hovedgudstjenester på søn- og helligdager Alle andre gudstjenester/møter med gudstjenestlig karakter i alt Hovedgudstjenester med nattverd søn- og helligdager Antall Antall nattverdsgjester Barne- og ungdomsarbeid Kontinuerlige/regelmessige tiltak gjelder tallet på faste tiltak som avholdes ukentlig eller månedlig Avgrensede tiltak gjelder tallet på enkeltarrangement og tiltak som foregår over en begrenset periode Her oppgis antall tiltak, totalt antall samlinger/arrangementer og det totale antall deltakere for samtlige samlinger Kontinuerlige/regelmessige tiltak for barn opp til konfirmasjonsalder Avgrensede/enkeltstående tiltak for barn opp til konfirmasjonsalder Antall tiltak Antall samlinger Antall deltakere Andre gudstjenestlige arrangement med nattverd ( inkl pkt og ) Antall Antall Frivillige medarbeidere/ledere Forordnede gudstjenester Gudstjenester oa Under dette punktet er det ført opp noen ulike typer gudstjenester Her føres antall slike gudstjenester og antall deltakere, evt antall nattverdgjester Når det gjelder gudstjenester med skriftemål () skal antallet som går til skrifte føres Dersom menigheten ikke har hatt messefall føres i rubrikken Antall Antall deltakere Familie- og ungdomsgudstjenester i alt Herav familie- og ungdomsgudstjenester som hovedgudstjenester søn- og helligdag Musikkgudstjenester, musikkandakter i alt ( Konserter føres kun i pkt Se veiledning) Gudstjenester i kirken for barnehager Kontinuerlige/regelmessige tiltak for unge i og etter konfirmasjonstiden Avgrensede/enkeltstående tiltak for unge i og etter konfirmasjonstiden Frivillige medarbeidere/ledere Menighetsråd oa Menighetsmøter inkluderer årsmøtet Under utvalg føres opp antall utvalg, komiteer oa som menighetsrådet har nedsatt, og antall medlemmer som til sammen er med i slike utvalg oa Medarbeidersamlinger gjelder samlinger for rådsmedlemmer, stab og frivillige medarbeidere, men ikke ordinære stabsmøter Antall Antall deltakere Menighetsrådsmøter Antall tiltak Antall Antall samlinger Antall deltakere Skolegudstjenester i kirken (evt på skolen) Antall Antall til skrifte Menighetsmøter Utvalg, komitéer oa under menighetsrådet Gudstjenester med skriftemål Medarbeidersamlinger ( ekskl ordinære stabsmøter)

83 K I R K E L I G Å R S S T A T I S T I K K Å R SIDE Kirker Dersom det ikke finnes andre kirker/lokaler innviet til kirkelig bruk skal det føres Strek («-») skal ikke forekomme i disse rubrikkene Antall Kirker som er godkjent som kirker Andre kirker/lokaler innviet til kirkelig bruk Økonomi Dersom menigheten ikke har hatt kirkeofringer eller andre innsamlinger/kollekter og gaveinntekter skal det føres Strek («-») skal ikke forekomme i disse rubrikkene ( og ) Dersom menigheten ikke har noen fast givertjeneste () skal det føres «-» For alle økonomitall skal summen oppgis i hele kroner Summen i rubrikken til egen virksomhet skal naturlig nok ikke være større enn summen i alt Herav til egen Kroner i alt virksomhet Kirkeofringer (offer/kollekt) i kirken(e) i alt Andre innsamlinger/kollekter og gaveinntekter i soknet Innkommet gjennom menighetens givertjeneste Diakoni og omsorgsarbeid Under tas med regelmessige tiltak som holdes ukentlig/månedlig eller minimum ganger pr semester Avgrensede tiltak i pkt gjelder tiltak av engangskarakter eller som pågår over en begrenset periode Her oppgis antall tiltak, totalt antall samlinger og det totale antall deltakere i samtlige tiltak/aktiviteter Kontinuerlige/regelmessige diakonale tiltak for voksne Avgrensede/enkeltstående diakonale tiltak for voksne Antall tiltak Antall samlinger Antall deltakere Voksenundervisning, foreninger ol Når det gjelder bibelgrupper, samtalegrupper, andre grupper og foreninger som inngår i menighetens arbeid ( og ) skal antall grupper, totalt antall samlinger og det totale antall deltakere i slike grupper oppgis Det totale deltakertallet skal også oppgis når det gjelder menighetsskole, innførings- og opplæringskurs () Antall Antall Antall grupper samlinger deltakere Bibelgrupper, samtalegrupper ol Andre grupper og foreninger (kirkeforeninger, misjonsforeninger ol) Menighetsskole, innførings- og opplæringskurs ol Antall Annen virksomhet i soknet Her bes menighetsrådet eller soknepresten antyde hvor lite eller mye virksomhet som drives av de kristelige organisasjonene som arbeider på Den norske kirkes grunn og hvor mange bedehus/forsamlingslokaler, foreninger og tiltak ol som disse til sammen har Dette gjelder altså arbeid som drives av andre og som ikke inngår i menighetens virksomhetsansvar Antall Bedehus eller andre forsamlingslokaler innen soknet som er i bruk Antall deltakere Foregår det lite eller mye kristelig arbeid i soknet i regi av de frivillige kristelige organisasjoner utover det som er tatt med i skjemaet? Intet Svært lite Noe Mye Svært mye Stipuler antall foreninger, lag, tiltak, grupper osv som er engasjert i dette arbeid: og flere Antall Frivillige medarbeidere/ledere Sykebesøk/husbesøk ved ansatte Kor og musikkgrupper Deltakertallene for kor/musikkgrupper ( og ) skal vise hvor mange medlemmer som tilsammen er med i slike kor/musikkgrupper Deltakertallet ved konserter () skal vise totalt antall deltakere for samtlige konserter Antall Antall deltakere Dato: Underskrift (Menighetsrådets leder) Dato: Underskrift (Soknepresten/kirkebokførende prest) Kor/musikkgrupper for barn og unge Kor/musikkgrupper for voksne Konserter ol i kirken Misjon, evangelisering, økumenikk Deltakertallet ved økumeniske arrangementer () skal vise totalt antall deltakere ved samtlige arrangement Når det gjelder særskilte evangeliseringstiltak lokalt () skal antall frivillige medarbeidere som er engasjert i dette arbeidet registreres Antall Antall deltakere Det ferdig utfylte skjemaet skal være kirkelig fellesråd ved daglig leder i hende innen februar Menighetens misjonsprosjekt(er) i andre land Andre samarbeids- og solidaritetsprosjekter med kirker i andre land Vennskapsmenigheter med kirker i andre land Økumeniske/tverrkirkelige gudstjenester/fellesmøter/ arrangementer Antall Antall medarbeidere Særskilte evangeliseringstiltak lokalt ALLE POSTER I SKJEMAET SKAL FYLLES UT DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet

84 Kirkelig årsstatistikk for år Veiledning til årsstatistikkskjemaet Skjemaet skal gi en tallmessig oversikt over sentrale sider ved soknets virksomhet som drives i regi av menighetsrådet, prest og andre ansatte Nedenfor følger prosedyre for utfylling: Tallene som føres inn må kun gjelde ett sokn Alle felt må fylles ut så eksakt og korrekt som mulig, særlig gjelder dette nøkkeltallene (post ) som skal fylles ut komplett Ved uaktuell aktivitet (feks dersom menigheten ikke har barnehagegudstjenester fordi det ikke finnes barnehager i soknet) skal det føres strek () Dersom aktiviteten er aktuell, men det ikke har vært aktivitet i statistikkåret settes Dersom en ikke har nøyaktige tall, skal tallet anslås, og tallet settes da i parentes Hvis det skulle forkomme manglende opplysninger om aktiviteter, skal rubrikken settes blank Evt fellestiltak for flere sokn føres opp på ett av soknene, de øvrige sokn registrerer (med følgende merknad: «Ført på sokn») Dette er hovedreglene for føring Unntak fra disse reglene vil være spesifisert både i selve skjemaet og senere i denne veiledningen En kort veiledning for utfylling av skjemaet er tatt inn under de enkelte postene fra - Dersom menigheten ikke har rutiner for fortløpende registrering bla i dagsregisteret, bør slike rutiner etableres, da det vil være en forutsetning for pålitelig statistikk Ansvarlig for utfylling av skjemaet er menighetsrådet og kirkebokførende prest i soknet Det ferdige utfylte skjemaet (ikke veiledningen) skal være kirkelig fellesråd ved daglig leder i hende innen februar Daglig leder kontrollerer opplysningene og videresender samtlige skjema til bispedømmerådet innen februar med kopi til prosten Bispedømmerådet sender samtlige skjemaer, ett fra hvert sokn til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) med kopi til Kirkerådet innen mars Institusjonsprester oa som er pålagt egen kirkebokføring sender særskilt skjema til biskopen/bispedømmerådet for vidererapportering til NSD Nøkkeltall Nøkkeltallene hentes fra kirkebøkene og dagsregisteret over gudstjenester mv Alle felt må fylles ut, evt med dersom det ikke har vært noen aktivitet på feltet Strek () for uaktuell aktivitet skal ikke forekomme her Innmeldt i Dnk () skal ikke inkludere antall døpte Døpte bosatt i soknet (), gjelder alle døpte bosatt i soknet uavhengig om de er døpt i eller utenfor soknet Tallet fremkommer på følgende måte: Antall døpte innført med nr, minus antall døpte bosatt utenfor soknet, pluss antall døpte uten nr, dvs personer som er bosatt i soknet, men som er døpt i et annet sokn For gjelder tilsvarende fremgangsmåte som for Hovedgudstjenester søn- og helligdag () gjelder alle hovedgudstjenester i soknet, inkludert hovedgudstjenester med nattverd, uavhengig om de holdes på dag- eller kveldstid, feks skjærtorsdag, dagene ol Også julaftens gudstjenester tas med her Avholdes det to «like» gudstjenester etter hverandre feks i forbindelse med konfirmasjon, julaften regnes begge/alle som hovedgudstjenester Under alle andre gudstjenester () tas med alle gudstjenester som holdes i kirken/lokaler innviet til kirkelig bruk, inkl barnehageog skolegudstjenester, egne dåpsgudstjenester, gudstjenester ved institusjoner, friluftsgudstjenester, lysmesser ol, jf Gudstjenesteboken kap III og IV Andakter ved institusjoner tas ikke med her, men skal føres i pkt eller Summen av og vil være det totale antallet gudstjenester og gudstjenestedeltakere I rubrikken «antall nattverdgjester» ( og ) føres antall gjester og ikke antall tilstedeværende ved gudstjenestene Under føres opp alle andre gudstjenester og gudstjenestlige samlinger med nattverd, inkludert nattverdgudstjenester og nattverdsgjester på institusjoner og ved soknebud i og Summen av og vil være det totale antallet gudstjenester med nattverd Under føres det totale antall gudstjenester som biskopen har forordnet (fastsatt) skal holdes i soknet for samtlige kirker Har biskopen forordnet egne dåpsgudstjenester umiddelbart etter høymessen skal slike tas med her Gudstjenester oa Under denne posten er det ført opp noen ulike typer gudstjenester Her føres antall slike gudstjenester og antall deltakere, evt antall nattverdgjester Under pkt tas ikke med barnehage- og skolegudstjenester, de skal tas med i pkt og Konserter ol som ikke er definert som musikkgudstjenester ol i henhold til Gudstjenesteboken, føres under pkt Når det gjelder gudstjenester med skriftemål () skal antallet som går til skrifte føres I pkt og skal tallet på nattverdsgjester føres Dersom menigheten ikke har hatt messefall føres i denne rubrikken () Barnehage- og skolekontakt Her føres besøk, omvisning i kirken eller menigheten ( og ), og besøk, andakter, undervisningstimer ol som prest eller annen ansatt har i barnehage eller skole ( og ) Gudstjenester for barnehager/skoler tas ikke med her, men føres i pkt eller Barne- og ungdomsarbeid Kontinuerlige/regelmessige tiltak gjelder tallet på faste tiltak som avholdes ukentlig eller månedlig Det kan være søndagsskole, barnegrupper, barnekor, speidergrupper ol () eller ungdomsklubb, samtalegrupper, gospelkor ol () Avgrensede tiltak gjelder tallet på enkeltarrangement og tiltak som foregår over en begrenset periode, feks dåpshilsener, utdeling av kirkebok, dåpsskole () eller weekends, aksjoner, gospelkvelder, lederkurs ol () Tiltak (grupper ol) som kun er for konfirmanter skal ikke tas med her Antall tiltak gjelder totalt antall tiltak ( Eksempel: Har menigheten barnegrupper og speidergrupper vil det si tiltak) Antall samlinger gjelder totalt antall samlinger for samtlige tiltak( Eksempel: Har menigheten utdeling av kirkebok ganger pr år, vil det si ett tiltak og samlinger) Antall deltakere (medlemmer) gjelder det totale deltakertall for samtlige samlinger Menigheten anbefales å føre fremmøteregistrering for slike tiltak Under frivillige medarbeidere tas med ledere/medhjelpere som er engasjerte i barnearbeidet () eller i ungdomsarbeidet ()

85 Menighetsrådet oa Menighetsmøter () inkluderer også årsmøtet Antall deltakere gjelder totalt antall deltakere på samtlige menighetsmøter Under utvalg () føres opp antall utvalg, komiteer, råd og arbeidsgrupper som menighetsrådet har nedsatt, og antall medlemmer i disse organene (Eksempel: Har menigheten ett diakoniutvalg med medlemmer og en kirkekomite med medlemmer, vil det si utvalg og medlemmer) Medarbeidersamlinger () gjelder samlinger for rådsmedlemmer, stab og frivillige medarbeidere, men ikke ordinære stabsmøter Når det gjelder antall deltakere skal det totale antall deltakere på alle medarbeidersamlinger føres Kirker Under føres godkjente kirker etter kirkeloven, som benyttes til menighetens hovedgudstjenester Under tas med fjellkirker, sportskapell, leirsteder, menighetshus, bedehus, skoler ol som benyttes til gudstjenester og kirkelige handlinger noen få ganger i året eller ved spesielle anledninger Dersom det ikke finnes andre kirker/lokaler innviet til kirkelig bruk i soknet skal det føres Strek () skal ikke forekomme i disse rubrikkene Økonomi I pkt føres offer- og kollektinntekter som samles inn i kirken(e) ved ordinære gudstjenester I pkt føres alle andre inntekter, feks andre kollekter, gaver, arv, basarer, konsertinntekter, inntekter ved loppemarked, julemesser, innsamlinger til ulike formål som til menighetsbladet, diakonale tiltak, barnearbeid, menighetshus, utsmykking av kirken, fasteaksjon, misjonsprosjekter, minnegaver til kirken osv som inngår i menighetens arbeid/regnskap I pkt føres inntekter ved givertjenesten Dersom menigheten ikke har hatt kirkeofringer eller andre innsamlinger/kollekter og gaveinntekter, i alt og til egen virksomhet, skal det føres Strek skal ikke forekomme i disse rubrikkene ( og ) Men dersom menigheten ikke har noen fast givertjeneste skal det føres i rubrikkene under pkt For alle økonomitall skal summen i hele kroner av ofringer/ inntekter oppgis Summen i rubrikken til egen virksomhet skal naturlig nok ikke være større enn summen i alt Diakoni og omsorgsarbeid Under tas med regelmessige tiltak som holdes ukentlig/ månedlig eller minimum ganger pr semester Det kan være besøkstjeneste, eldretreff, hyggetreff, kirkeskyss, kjøretjeneste, samtale-, omsorgs-, sorg- og ekteskapsgrupper osv Det kan også være jevnlige andakter, miljøkvelder på institusjoner ol Avgrensede tiltak i pkt gjelder tiltak av engangskarakter eller tiltak som pågår over en begrenset periode, feks arrangementer, temakvelder, blomsterhilsener, ekteskapskurs, aksjoner, eldrefest, sporadiske andakter på institusjoner, medarbeiderkurs osv Antall tiltak gjelder totalt antall tiltak (Eksempel: Har menigheten samtalegrupper og månedlig eldretreff, vil det si tiltak ) Antall samlinger gjelder totalt antall samlinger for samtlige tiltak (Eksempel: Har menigheten eldrefest to ganger i semesteret, vil det si tiltak og samlinger) Antall deltakere (medlemmer) gjelder det totale deltakerantallet for samtlige samlinger Under pkt føres sykebesøk, husbesøk, sjelesorgsamtaler ol som prest og andre har, dog skal ikke samtaler presten har i forbindelse med kirkelige handlinger (dåpssamtale, vigselssamtale osv) føres Kor, musikkgrupper og konserter Musikkgrupper gjelder instrumentalgrupper, band, orkester ol Konserter ol gjelder alle andre musikalske tiltak og musikkarrangementer som ikke inngår i musikkgudstjenester ol under pkt, uavhengig av om det tas inngangspenger Gjelder også konserter som menigheten avholder i andre lokaler enn i kirken Konserter som avholdes av andre som menigheten har leid ut kirken til, tas bare med dersom konserten/arrangementet inngår som en del av menighetens arbeid Deltakertallet ved konserter skal vise totalt antall deltakere for samtlige konserter Misjon, evangelisering, økumenikk gjelder feks samarbeidsavtaler med misjonsorganisasjoner om misjonsoppgaver, utsending av misjonærer, økonomisk støtte I tas med samarbeidsprosjekter, støtte-, solidaritets- og utvekslingsprosjekter menigheten har med kirker i andre land Et enkelt prosjekt skal kun føres i en av disse rubrikkene I føres vennskapsmenigheter med kirker i andre land Under pkt tas med økumeniske gudstjenester, samlinger og kampanjer som menigheten er med på uavhengig av hvor de holdes Økumeniske gudstjenester som er holdt i egen kirke, tas også med under pkt Deltakertallet ved økumeniske arrangementer skal vise totalt antall deltakere ved samtlige slike arrangement gjelder særskilte evangeliseringstiltak som menigheten har igangsatt overfor spesielle aldersgrupper, målgrupper eller innenfor geografiske områder Antall medarbeidere gjelder antall frivillige medarbeidere som er engasjert i dette arbeidet Voksenundervisning, foreninger ol Når det gjelder bibelgrupper, samtalegrupper, husfellesskapsgrupper, bønnegrupper oa () og andre grupper og foreninger, feks kirkeringer, menighetspleieforeninger oa () som inngår i menighetens arbeid, skal totalt antall grupper, totalt antall samlinger og det totale antall deltakere som tilsammen har deltatt i slike grupper oppgis Under tas med totalt antall kurs, samlinger, møter, bibeltimer, temamøter ol som inngår i menighetens lederfostring, voksenopplæring, eller medarbeiderfostring, og totalt antall deltakere som til sammen har deltatt på disse samlingene Annen virksomhet i soknet Her bes menigheten antyde hvor lite eller mye virksomhet som drives av de kristelige organisasjonene som arbeider på Den norske kirkes grunn og hvor mange foreninger og tiltak ol som disse til sammen har både innenfor barne- og ungdomsarbeid, misjonsforeninger osv Dette gjelder altså arbeid som drives av andre og som ikke inngår i menighetens virksomhetsansvar Under pkt tas med bedehus eller andre forsamlingslokaler som er i bruk, og som drives av en kristelig organisasjon eller som er privat stiftelse Dersom det ikke finnes bedehus/ forsamlingslokaler som er i bruk innen soknet skal det føres Strek () skal ikke forekomme i denne rubrikken

86 Vedlegg til «Den norske kirke i tall»: Kirkelig monitor Forholdstall som belyser Den norske kirkes virksomhet på kommunenivå Ole Gunnar Winsnes (red) Arild Mellesdal Knut Kalgraff Skjåk Ellen Liljedahl Stavseth Anne Lise Fimreite Kirstine Kolsrud Ingvild Sunde

87 K I R K E L I G M O N I T O R

88 K I R K E L I G M O N I T O R Innhold KIRKELIG MONITOR Forord Kommentar til statistikken Guide til Kirkelig monitor Dokumentasjon Norgeskart Tabeller

89 K I R K E L I G M O N I T O R Forord Denne andre delen av publikasjonen har vi kalt Kirkelig monitor Monitor brukes bla om den billedskjermen som viser hva et TV-kamera fanger inn Dermed gis assosiasjoner til avdekking og overvåkning Kirkelig monitor skal bidra til å avdekke/overvåke Den norske kirke og dens virksomhet Som en del til Den norske kirke i tall, presenteres i Kirkelig monitor en rekke forholdstall, som er relevante for kirkelig sektor, pluss en del kart I monitordelen sammenholdes kirkedata fra med andre typer data fra dette samme året Av denne grunn vil kart og forholdstall bidra til å utvide og nyansere bildet av Den norske kirkes virksomhet i samfunnet Kirkelig monitor er nærmest et eksperimentelt vedlegg til Den norske kirke i tall Monitoren tar utgangspunkt i de kirkedata fra som ble tilrettelagt og publisert i Den norske kirke i tall Men her er avgjørende forskjeller: For det andre: I monitordelen er kommunene gruppert og presentert på en helt annen måte enn i Den norske kirke i tall I Kirkelig monitor er fellesrådsnivået (dvs kommunenivået) i Den norske kirke klassifisert etter det vi kan kalle kommunenes økonomiske handlingsrom, og dessuten etter soknestørrelse (antall innbyggere pr sokn i de soknene som omfattes av fellesrådet, dvs kommunen) Dette bryter med den tradisjonelle kirkelige grupperingen: fra sokn til prestegjeld til prosti til bispedømme Klassifiseringen av fellesrådene/ kommunene i grupper tar utgangspunkt i to dimensjoner som begge knytter fellesrådene til lokalsamfunnet Den ene dimensjonen er, som nevnt, soknestørrelsen Den andre handler om kommunens frie inntekter På dette viset forteller denne nye gruppeinndelingen noe om den lokale konteksten fellesrådene står i mht soknestruktur og kommunens ressursgrunnlag På dette viset gir grupperingen grunnlag for å sammenlikne fellesråd, samtidig som fellesrådene kan sammenlikne seg med andre fellesråd på en ny måte Da blir ikke bare nabokommunene av interesse Mer interessant vil det bli å se seg selv i forhold til den gruppen av kommuner som har felles trekk med ens egen I Kirkelig monitor legges det altså opp til at en kan sammenlikne den kirkelige virksomheten og tjenestetilbudet i kommuner som har noenlunde sammenliknbare forutsetninger økonomisk og strukturelt sett Hva slags materiale dreier det seg så om? Svaret gir seg enklest når en ser på de kolonnene som presenteres: Kolonnene - tar for seg et utvalg av det vi kan kalle kontekstvariabler Ved hjelp av tall vil vi beskrive noen sider ved den situasjonen lokalkirken befinner seg i Det er derfor vi trekker inn data som er med på å kaste lys over kommunens økonomi Av samme grunn har vi hentet inn enkelte befolkningsdata, slik som innbyggertall og andelen eldre og andelen yngre i kommunen Mye annet kunne trekkes fram Vi har latt det være med dette, bortsett fra at vi for å dekke tradisjonelt kirkelige anliggender også presenterer andel døpte av antall fødte og andel konfirmerte av andelen -åringer For det første: I monitordelen sammenstilles kirkedata med data fra andre kilder, i første rekke fra NSDs Kommunedatabase Det er altså ikke de samme tallene som presenteres i Den norske kirke i tall og i Kirkelig monitor I monitoren er det forholdstall, skapt ut fra sammenstillinger, som trekkes fram Derfor er det avgjørende nødvendig først å studere variabeldokumentasjonen I denne er det gjort rede for hvilke tall det er som sammenholdes med hvilke tall, og hva forholdstallene som framkommer, sier noe om Noen vil kanskje innvende at tallene er gamle, de er jo fra Uansett, da vi begynte utviklingen av monitordelen, var den siste komplette årgangen der alle de tallene vi trengte, var på plass I kolonnene - presenterer vi et utvalg tjenestevariabler Som betegnelsen sier dreier det seg om talluttrykk som kaster lys over bestemte sider ved kirkens virksomhet i lokalsamfunnet For Kirkelig monitor har vi valgt ut et knippe kirkelige handlinger og kirkelige tiltak som vi har sammenholdt med bestemte størrelser, som innbyggertall I sammenhengen kunne vi i stedet brukt medlemstall, men den aktuelle årgangen av Den norske kirkes medlemsregister (pr ) var beheftet med så mange svakheter at innbyggertallene er et bedre mål, også kirkelig sett, i store deler av landet Unntaket er i første rekke Oslo, der medlemsprosent og innbyggertall ligger såpass langt fra hverandre at medlemsprosent i gitte sammenhenger vil si mer om antatt behov I motsatt retning trekker, og det gjelder ikke bare for Oslo, at en god del av de kirkelige tiltakene, f eks innen diakoni og barne- og ungdomsarbeid, retter seg mot hele befolkningen og ikke bare mot medlemmene Derfor er det ikke sagt at medlemstall vil være mye bedre enn innbyggertall når en ser på Den norske kirke som produsent av tjenester

90 F O R O R D I kolonnene - presenterer vi det vi har kalt stillingsvariabler Her skulle vi gjerne hatt mer å fare med, men det er vanskelig å finne fram til sikre stillingsregistre som omfatter Den norske kirke Det betyr at ingen vet helt eksakt hvor mange årsverk som ytes Til grunn for det tallmaterialet som følger i disse kolonnene ligger omfattende søk i de stillingsregistrene som er produsert av Kirkens arbeidsgiverorganisasjon og i Statens sentrale tjenestemannsregister Dette er gjort som et første forsøk på å få grep om hvor mange årsverk det er som befinner seg i kirkelig sektor, og sette disse i forhold til innbyggertall, eller andre relevante data om kommunen Fra kolonne har vi å gjøre med økonomivariabler Igjen må vi presisere at det finnes mangler ved datagrunnlaget Likevel er dette blitt så mye bedre, at det nå gir mening å presentere økonomitall med sikte på å få best mulig grep om hvordan lokalkirkens, dvs kommunekirkens, situasjon er økonomisk sett Vi har i første rekke konsentrert oss om utgiftssiden, inklusive lønnssiden Ønsket er å kunne si atskillig mer - ikke minst om inntektssiden - selv om dette vanskeliggjøres på grunn av den kompliserte kirkelige blandingsøkonomien: staten overfører via bispedømmerådene, noe kommer fra kommunene via fellesrådet, og mange steder er en forholdsvis stor andel av lokalkirkens økonomi knyttet til frivillighet og menighetsrådenes økonomi Før en gir seg i kast med å studere det tallmaterialet som presenteres i Kirkelig monitor, bør en holde klart for seg at tall kan bringe en på avveier Så gjelder også når en opererer med forholdstall og foretar sammenlikninger I denne publikasjonen er klassifiseringen av fellesrådsnivået i Den norske kirke bla knyttet til kommunenes frie inntekter På ett vis er det naturlig, for i den norske velferdsstaten er forutsetningen at kommunene er produsenter av tjenester Noe av det samme kan sies om lokalkirken: kirken er en tjenesteprodusent i lokalsamfunnet Når det gjelder velferdsstaten, har det vært et politisk mål å få til en rettferdig fordeling av velferdsgodene, mellom individer og mellom landsdeler Eller rettere: mulighetene for tilgang til et velferdsgode skal være de samme uansett hvor en bor Problemet er at kravet om lik fordeling fort kommer i konflikt med idealet om lokalt, eller kommunalt, selvstyre Det er vanskelig å forene målene om likeverdig tilbud av tjenester og lokal handlefrihet Inntektssystemet for kommunene er utformet i spenningen mellom disse to målene Gjennom kompensasjon for variasjoner i skattegrunnlag og utgiftsbehov skal systemet gi kommunene de samme mulighetene til å skape likeverdige tjenestetilbud Kommunene har en viss frihet til å prioritere innenfor de rammene som disse mulighetene gir Tilbudene av kommunale tjenester vil derfor variere Når det i forbindelse med inntektssystemet snakkes om rettferdig fordeling, må dette tolkes som like muligheter Variasjonene i de korrigerte frie inntektene viser at det enda er mange skritt å gå før landets kommuner har samme muligheter til å produsere likeverdige tjenestetilbud Dette er generelle betraktninger, men de er ikke uten relevans for lokalkirken Heller ikke kirkelig sektor skjærer klar av slike problemstillinger Det er viktig å ha dette klart for seg når en gir seg i kast med det materialet som her legges fram Nå er det riktignok ikke gitt at Den norske kirkes tjenestetilbud lokalt bør anses som en del av velferdsstaten Dessuten er det ikke sagt at utjevning er et gode, selv om dette å sammenlikne seg med andre fort får en til å tenke i den retning Poenget er at en bør være noe varsom med å bruke dette materialet i jakten på argumenter for å få kommunen til å sette inn større ressurser i kirkelig sektor, eller motsatt: i jakten på argumenter for innsparing i kirkelig sektor Målet med denne forsøksvise -utgaven av Kirkelig monitor er å arbeide ut en publikasjon som vil lette tilgangen til sammenliknbare og relevante data om Den norske kirkes kontekst og tjenesteproduksjon, og som samtidig gir god oversikt over situasjonen i kirkesektoren i norske kommuner også når det er spørsmål om stillinger og økonomi Vi har ønsket å samle relevant informasjon om Den norske kirke som kommunekirke på ett sted og dessuten å gjøre informasjonen tilgjengelig i en form som er gjennomsiktig og gir grunnlag for relevante sammenlikninger Samtidig skal det ikke stikkes under en stol at vi i arbeidet også har prøvd å kartlegge og dokumentere de svakhetene som er knyttet til eksisterende data Det er vårt håp at forenklet tilgang er et nødvendig steg om vi vil bedre datakvaliteten og dessuten stimulere til større bruk av kirke- og kommunedata både i forvaltning og i forskning Kirkelig monitor bygger utelukkende på tilgjengelig statistisk materiale, på data som samles inn på regulær måte og som foreligger i skriftlig eller i elektronisk form Storparten av det materialet som her er brukt, er samlet inn og stilt til rådighet av enten NSD eller av Statistisk sentralbyrå Vi har basert oss på slike data som finnes for alle, eller for storparten av, kommunene Resultatet er en publikasjon som inneholder en rekke kolonner med tall, pluss en del kart En skulle kanskje forvente mer tekst Men i startfasen har vi konsentrert arbeidet om tallene, om å finne fram til, kontrollere og dokumentere et tallmateriale som gir grunnlag for å arbeide fram meningsfulle og relevante forholdstall På sikt ønsker vi å utvide med kommenterende artikler, men dette forutsetter et annet finansielt grunnlag enn det som ligger til grunn for denne førsteog forsøksutgaven

91 K I R K E L I G M O N I T O R Vi håper at vi med denne publikasjonen kan gi økt kunnskap om lokalkirken og stimulere forskning på lokalkirkelig baserte problemstillinger Vi vil peke på de mulighetene som nå gis til å studere Kirkedatabasen nærmere og utnytte den både i planlegging og forskning: KIFO takker NSD for arbeidet med å tilrettelegge - tallene for Kirkelig monitor SSB og KKD takkes for at man har stilt økonomitallene til disposisjon AAD og KA/KS takkes for å ha stilt datamateriale fra stillingsregistre til disposisjon Kirkerådet takkes for at man har latt oss bruke data fra Den norske kirkes medlemsregister KKD og Kirkerådet takkes for økonomisk støtte til prosjektet Oslo, mai Ole Gunnar Winsnes forskningsleder KIFO

92 K I R K E L I G M O N I T O R Kommentar til statistikken Datamaterialet som ligger til grunn for denne publikasjonen er spesielt tilrettelagt for dette formålet, og sammenstiller allerede eksisterende data fra svært mange kilder Her benyttes tjenestestatistikk fra Den norske kirke, økonomitall fra kommuner og fellesråd, befolkningsdata, data om medlemskap i den norske kirke og stillingstall fra stat og kommuner For å kunne konstruere forholdstallene i denne publikasjonen har mye tid og ressurser gått med til å samle sammen, bearbeide og tilrettelegge et stort datamateriale Særlig er det brukt ressurser på å kvalitetssikre stillingstallene fra Statens sentrale tjenestemannsregister Å sammenstille data fra ulike databaser og registre som er opprettet for høyst ulike formål er vanskelig Vårt arbeid med dette datamaterialet viser til fulle behovet for å samordne og forenkle rapporteringen av data fra kirkelig sektor Dette er en utfordring både for sentrale styresmakter, men også for Kirken selv Det er håp om at arbeidet med å integrere kirkelig sektor i KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) vil gjøre dette mulig Men den særegne organiseringen av kirkesektoren gjør dette til en utfordring som ennå ligger et stykke fram i tid Denne publikasjonen fokuserer på fellesrådsnivået som sammenfaller med kommunenivået For at statistikken skal kunne presenteres på kommunenivå, må menighetsstatistikken aggregeres (summeres korrekt) Denne aggregeringen fører uunngåelig til at data går tapt Konkret skjer dette når det mangler informasjon fra et eller flere sokn i en kommune Når et tall mangler fra et sokn, kan en ikke uttale seg med sikkerhet om forhold som gjelder kommunen som helhet Kriteriet for å få gyldige verdier på kommunenivået er således at det foreligger gyldig rapportering fra alle soknene i kommunen Dette kan synes som et strengt kriterium, men fremgangsmåten er valgt for å sikre høyest mulig kvalitet på statistikken Vi må også huske på at data fra høyere nivå enn kommune, feks statlige stillingstall, tilsvarende må fordeles på kommunene Dette har vært en stor utfordring i arbeidet med data fra Tjenestemannsregisteret I registeret står stillingsinnehavere registrert på en kommune, men vi har sett eksempel på at alle prestestillinger i et bispedømme er registrert på kommunen bispesetet ligger i Vår utfordring blir da å fordele stillingene riktig på kommunene der prestene faktisk tjenestegjør, noe som kan være svært tidkrevende Det samme gjelder også tilfeller der prester tjenestegjør i prosti eller i prestegjeld som går over flere kommuner Opplysninger om et saksforhold eller en aktivitet kan mangle av flere årsaker De kan mangle ved at tall som skal rapporteres ikke er samlet inn, ved at tall som er samlet inn ikke blir rapportert, ved at en ikke rapporterer om at det ikke har vært aktivitet, eller ved at det er rapportert opplagt ukorrekte opplysninger I slike tilfeller vil databaser og registre mangle opplysninger om dette saksforholdet I tabellvedlegget indikeres manglende data med en prikk Vi må også huske på at med så mange statistikkprodusenter og så mange rapportører vil føringspraksis uunngåelig variere en god del Feks vil posteringen av økonomitall være ulik i mange fellesråd, til tross for at en skal føre etter en særskilt kontoplan Det samme gjelder også for andre typer innrapportert statistikk Det er praktisk talt umulig å kontrollere data for dette Datamaterialet i denne publikasjonen bygger på det faktisk innrapporterte materialet, som deretter er forsøkt kvalitetssikret så langt det rent praktisk lar seg gjøre Det er grunn til å understreke viktigheten av å ha dette i minnet når en i denne publikasjonen ser på forholdstallene Det vi ser er sammenstilte data fra ulike kilder En annen kilde til feil i statistikken er at i noen tilfeller stammer ikke sammenstilte tall fra samme statistikkår eller fra samme geografiske enhet Vi kan bruke antall døpte i prosent av antall fødte som eksempel Mange blir døpt i kalenderåret etter at de ble født For små menigheter og kommuner kan dette føre til at antall døpte overstiger % av antall fødte i statistikken En annen feilkilde skyldes at en kirkelig handling finner sted i en annen kommune enn der befolkningsdata er hentet fra Familier kan feks flytte i perioden mellom barnets fødsel og barnets dåp Videre er antall døpte «døpte innført med nummer», dvs alle som ble døpt i menigheten uansett bostedskommune Det er rimelig å anta at mange foreldre som har flyttet til en stor by, velger å døpe sine barn i sin tidligere hjemstedskommune Kilder: Den kirkelige statistikken er hentet fra NSDs Kirkedatabase Medlemstallene for Den norske kirke er hentet fra Den norske kirkes medlemsregister Befolkningsdata og andre kommunedata er hentet fra NSDs Kommunedatabase/Statistisk sentralbyrå Økonomitallene for fellesrådene er fra Statistisk sentralbyrå/kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd Stillingstallene er hentet fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet/statens sentrale tjenestemannsregister og fra Kirkens arbeidsgiverorganisasjon/kommunenes sentralforbund

93 K I R K E L I G M O N I T O R

94 K I R K E L I G M O N I T O R Guide til Kirkelig monitor O L E G U N N A R W I N S N E S ) Innledning I forordet omtales Kirkelig monitor som et eksperimentelt vedlegg til Den norske kirke i tall På den måten vil vi ha sagt at publikasjonen enda er noe uferdig Den utgjør første fase i forsøket på å utvikle et produkt som kan lette tilgangen til sammenliknbare og relevante data som kaster lys over kirkens virksomhet slik den utfolder seg i lokalsamfunnet Det handler om å skaffe oversikt, og det er Den norske kirke som kommunekirke som er i fokus Dermed sies indirekte at inspirasjonen til Kirkelig monitor kommer fra NSDs arbeid med Kommunal monitor Uten NSDs innspill ville vi knapt kommet på tanken å prøve steg for steg å etablere noe tilsvarende for kirkesektoren Noen perspektiver på Den norske kirke Gjeldende lov om Den norske kirke ble vedtatt juni og trådte i kraft januar Den nye loven endrer lite når det gjelder finansieringsordningene for kirken Det økonomiske grunnlaget for den virksomheten som drives, kommer stadig fra tre kilder: Staten yter sitt, kommunene yter sitt, og så samles det hvert år inn betydelige summer (ofringer, givertjeneste) som bidrar til å holde oppe lokalkirkens ganske omfattende virksomhet I hovedsak er mønsteret dette: Statstilskuddet kanaliseres gjennom bispedømmerådene og det kommunale tilskuddet gjennom fellesrådene, mens lokalmenighetene, ved menighetsrådet, forvalter de innsamlede midlene Men uansett innslaget av frivillighet, i vår tradisjon med stats- og kommunekirke er det Stortinget og kommunestyrene som har hovedansvaret for å finansiere driften av den kirken der nordmenn flest er medlemmer Derfor er Den norske kirke en del av offentlig sektor, tungt finansiert gjennom offentlige bevilgninger Grovt sett forholder det seg slik at staten via bispedømmerådene dekker presteskapets lønninger Kommunen på sin side har ansvar for nyetableringer, drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder Dessuten lønner kommunen storparten av de kirkelig ansatte bortsett fra prestene (kirketjener, klokker, organist, daglig leder av det kirkelige fellesrådet, dvs kirkevergen) Det gjelder selv om stadig flere stillinger finansieres av menighetene selv Kirkelovens krever at kommunen utreder utgifter for å gjennomføre bestemte oppgaver, drift av fellesråd, menighetsråd og prestekontor For øvrig er kommunen på banen når det gjelder å dekke utgifter til kirkens undervisning (fof konfirmantopplæringen) og diakoni Sett på denne bakgrunnen er det rimelig at nordmenn forventer at kirken yter visse tjenester, i det minste når en trenger dem Den norske kirke er både statskirke og kommunekirke Dessuten er den også på et vis privatkirke, i den betydning at en ikke ubetydelig egenfinansiering og bruk av frivillig arbeidsinnsats har sin plass Lokalt framstår likevel Den norske kirke i første rekke som kommunekirke Den er på særlig vis koplet til administrasjonsnivået i kommunen I likhet med andre sektorer er kirkelig sektor avhengig av rammevilkårene for den offentlige virksomheten i den enkelte kommune Det er ikke noe nytt Kommunens økonomiske ansvar for den lokale kirke er da heller ikke endret med ny kirkelov Nytt er det at hovedansvaret for forvaltningen av de kommunale midlene som stilles til rådighet for lokalkirken, er lagt til et kirkelig organ, fellesrådet, med kirkevergen som daglig leder Kirkelige fellesråd finnes det ett av i hver av landets kommuner Kirkeloven gir fellesrådene et selvstendig økonomiansvar Det hører til disse rådenes ansvar å prioritere utgifter til forskjellige formål Det er de som skal se til at bevilgningene blir brukt på en mest mulig forsvarlig og kostnadseffektiv måte Variasjoner i utgiftsbehovet, som gjerne har strukturelle årsaker, har sammen med kommunens økonomiske situasjon generelt avgjørende betydning for lokalkirkens økonomi Men kirkeøkonomien henger også sammen med hvordan fellesrådet løser sine oppgaver, hvordan rådet bruker sine budsjetter og styrer sine utgifter Samtidig henger spørsmålet om ressurstilgang og ressursbruk i Den norske kirke sammen med hvordan kirken møter medlemmene sine i den konkrete virksomheten som drives Kirkens tjenester og aktivitet(er) kan betraktes som resultat av hvordan en bruker de midlene lokalkirken rår over Da vil ikke minst det offentlige, de bevilgende myndigheter som står bak størstedelen av kirkeøkonomien, ha sitt å si: Hva får vi igjen for pengene? Hvordan forvaltes de midlene som settes inn i kirkelig sektor? I dette perspektivet blir det viktig for kirkedepartementet og for kommunene på den ene siden, og for kirkelige organer som kirkemøtet og kirkerådet, fellesrådene og bispedømmerådene på den annen, å få tak i data som knytter økonomisiden av kirkens virksomhet til de andre sidene ved denne virksomheten Ved sammenkobling av data kan en se ressursbruken i kirkelig sektor i sammenheng med det tjenestetilbudet (den virksomheten) som kirken gir (driver) lokalt I arbeidet med Kirkelig monitor har vi brukt datakilder som allerede foreligger Vi har forsøkt å bearbeide eksisterende data slik at de kan utnyttes på en hensiktsmessig måte i kirkelig sammenheng Vi mener å ha funnet fram til data som både er relevante og sammenliknbare, og som ikke minst er aktuelle data for fellesrådsnivået i Den norske kirke Vi har hentet data fra disse kildene: regnskapene fra de kirkelige fellesrådene stillingsregistre produsert av Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon statens tjenestemannsregister ) Takk til NSD, særlig til Anne Lise Fimreite, for muligheten til å nytte tekster fra Kommunal monitor som mal for utarbeiding av den teksten som følger

95 K I R K E L I G M O N I T O R! NSDs kirkedatabase! Den norske kirkes medlemsregister! befolkningsstatistikk Før en gir seg i kast med de data som presenteres, bør en se på de begrensninger og problemer som er knyttet til det aktuelle materialet Det gjøres best ved at en setter seg inn i den dokumentasjonen som legges til grunn for presentasjonen av tallene Det er gjerne i forbindelse med variabeldokumentasjonen en oppdager problemene med de data som benyttes I det følgende trekker vi opp konturene av den tenkningen som ligger til grunn for utvalget av de data som presenteres i de mange kolonnene i Kirkelig monitor Kirken som tjenesteprodusent Skal det ha noen mening å utvikle et produkt som Kirkelig monitor, må de data som trekkes inn kunne brukes til å si noe relevant om:! Den norske kirkes virksomhet i form av tjenester! ressursinnsatsen i den aktuelle sektoren! produktiviteten i kirkelig sektor For dekkende beskrivelser av slike forhold må en trekke veksler på ulike typer av data og flere datakilder I forordet nevnes at vi trenger å hente inn både kontekst-, tjeneste-, stillings- og økonomivariabler De mest interessante indikatorene på tjenesteproduksjon (virksomhet), ressursinnsats og produktivitet i kirken framkommer som forholdstall F eks kan produktivitet i noen sammenhenger forstås som forholdet mellom data som angir ressursinnsats (kilde: fellesrådenes regnskapstall), og data som sier noe om de tjenester kirken faktisk leverer på ulike områder (kilde: NSDs Kirkedatabase) Tenkningen er at en kan få et grep om lokalkirkens virksomhet i form av tjenester og ressursinnsatsen i kirkelig sektor ved å sammenstille eksisterende data, slik Figur antyder: Figur Sammenstilling av data om Den norske kirkes tjenesteproduksjon Virksomhet Produktivitet ytelser aktiviteter Innsats arbeid frivillig innsats øk ressurser Oppslutning Brukere Tilbud mottakere deltakere Målgrupper Ressursinnsats demografiske størrelser medlemmer Behovsdekning I Figur skilles det mellom fire hovedgrupper av data som vil være relevante når en skal beskrive situasjonen for Den norske kirke som lokalkirke: Det dreier seg for det første om slike data som kan si noe om den innsatsen som settes inn for å holde kirkens virksomhet i gang på et visst nivå Innsatsfaktorer handler om de økonomiske ressursene en har til disposisjon (overføringer fra det offentlige, pluss den frivillige økonomien), men omfatter også de ansattes, og de frivilliges, arbeidsinnsats Når kommunekirken er i søkelyset, er kildene til kunnskap på dette området fof fellesrådenes regnskaper De gir oversikt over hvor store økonomiske ressurser som brukes på kirkesektoren i den aktuelle kommunen Regnskapene kan også si noe forholdsvis grovt om hvordan bruken av ressursene fordeler seg på ulike sider ved kirkens virksomhet eller tjenesteproduksjon Ideelt sett burde en kunne presentere data som beskriver den totale finansieringen av kirkelig sektor, og som samtidig sier noe om strukturen på ressursbruken Det kan dreie seg om hvilke inntektskilder fellesrådene har, hvordan inntektene fordeler seg på ulike utgiftsformål, og hvordan utgiftene er fordelt Det vil også handle om oversikter over det arbeid og den arbeidskraft som settes inn for å opprettholde virksomheten eller tjenesteproduksjonen Slike oversikter kan hentes fra Statens tjenestemannsregister og fra de registre som tilrettelegges av Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon På denne måten vil en kunne få fram data som sier noe om den innsatsen som settes inn i kirkelig sektor, i form av økonomi og arbeid(skraft), og hvordan innsatsfaktorene fordeler seg på ulike stillingstyper Men skal bildet av innsatsen bli komplett, må en ta høyde for å skaffe til veie data som dokumenterer den frivillige ressursinnsatsen i lokalkirken Da vil det også handle om å tallfeste med henblikk på å synliggjøre den frivillige økonomien i lokalmenigheten Det er særlig den frivillige arbeidsinnsatsen som det er vanskelig å få oversikt over Noen spredte data finnes riktignok i NSDs kirkedatabase Men disse er svært langt fra tilstrekkelige til å si noe vettugt om frivillighetskulturen i Den norske kirke Den andre hovedgruppen av data er slike som egner seg til å beskrive den virksomheten som skapes i kirkelig sammenheng Den kan betraktes i perspektivet tjenesteproduksjon Aktuelle data er da slike som tallfester den virksomheten lokalkirken produserer eller driver, og omfanget av denne Eksempler på data som hører heime i denne gruppen, finnes først og fremst i NSDs Kirkedatabase Den inneholder oversikter over de ulike sidene ved den kirkelige virksomheten, som for eksempel ulike typer gudstjenester som holdes, og de kirkelige handlinger ellers som utføres, og i hvor stort omfang Men gudstjenester og kirkelige handlinger utgjør bare en del av kirkens samlede tjenesteproduksjon Derfor er det viktig også å trekke inn andre data som sier noe om annen aktivitet som er på gang i kirkesektoren, som ulike tiltak for barn og unge, diakoni, kor- og musikkaktivitet og bibelgrupper, for å nevne noen

96 G U I D E T I L K I R K E L I G M O N I T O R Den tredje gruppen består av data som forteller om brukerne av de tjenestene kirken yter, eller om dem som på ulike vis deltar i virksomheten Her dreier det seg om et materiale som sier noe mottakerne, om hvor mange det er som benytter seg av kirkens tjenester eller deltar i de ulike formene for kirkelig virksomhet i lokalsamfunnet, og i hvilket omfang de gjør det Relevante brukerdata kan være antall deltakere på ulike typer gudstjenester, men kan også dreie seg om deltakere i forbindelse med frivillige aktiviteter som feks kor-/musikkvirksomhet En rekke brukerdata kan hentes fra NSDs Kirkedatabase Den siste hovedgruppen av relevante data tar for seg målgrupper Slett ikke alle de som i prinsippet er med i de målgrupper kirken med sin virksomhet retter seg mot, gjør bruk av tjenestene eller deltar i aktivitetene (sml gruppe ) Den fjerde gruppen inneholder opplysninger om kirkens medlemmer og har karakter av demografiske data som kan beskrive de ulike målgruppene Slike data kan hentes fra Den norske kirkes medlemsregister, men særlig fra generell befolkningsstatistikk Målgruppe er da et uttrykk for potensielle brukere av kirkens tjenester og virksomhet I en god del sammenhenger favner målgruppen videre enn til kirkens medlemmer De data som hentes inn i denne gruppen, kan altså gi grunnlag for å si noe om behovene for kirkens tjenester Som vist i Figur framkommer det i skjæringspunktene mellom de fire hovedgruppene av data fem grupper av forholdstall I figuren framkommer disse som fem dobbeltpiler og handler om henholdsvis produktivitet, oppslutning, tilbud, dekning og ressursinnsats Ingen av disse begrepene brukes i særlig grad i kirkelige sammenhenger: Forholdet mellom den innsatsen som settes inn for å holde en virksomhet på et bestemt nivå (innsatsfaktorer), og de tjenester som ytes gjennom denne virksomheten (tjenesteproduksjonen), sier noe om produktivitet Eksempler på forholdstall som sier noe om produktiviteten i kirkelig sektor, kan være: driftsutgifter per gudstjeneste, eller for å trekke inn noe helt annet: antall frivillige medarbeidere per tiltak på barne- og ungdomssektoren Forholdet mellom det antallet som benytter seg av de tjenestene kirken yter eller deltar i de aktivitetene kirken inviterer til, og omfanget av de tjenestene og aktivitetene kirken leverer, forteller om oppslutning I mange sammenhenger sees det som uttrykk for høy kvalitet når antall brukere delt per tjeneste er lavt Jo færre elever per klasse, eller jo færre pasienter per lege i kommunehelsetjenesten, jo høyere antar en at kvaliteten på tjenesten er I kirkelig sammenheng kan en slik måte å tenke på, ikke gi mening eller gi feilaktige assosiasjoner Ellers ville det bli slik at jo færre deltakere på en gudstjeneste, dess høyere kvalitet på gudstjenesten Slik forholder det neppe i virkeligheten, kanskje snarere tvert i mot I kirkelig sammenheng vil forholdstall mellom tjenesteproduksjonen og antallet brukere av de aktuelle tjenestene, simpelthen være en indikator på oppslutning, eller om bruk Spørsmål som dreier seg om kvaliteten på kirkens tjenester, må studeres på andre måter Nå kan en også se Den norske kirkes tjenesteproduksjon på andre måter, for eksempel i forhold til de målgrupper kirken retter virksomheten sin mot Da dreier det seg ikke om faktiske, men om potensielle brukere Forholdet mellom virksomhet (tjenesteproduksjon) og målgrupper handler da om tilbud Indikatorer på det tilbud av tjenester som kirken gir, kan være slike som antallet gudstjenester per medlemmer, antall kirkekonserter per innbyggere, eller antallet bibelgrupper per medlem over år Det å måle produktivitet, oppslutning og tilbud er i seg selv komplisert En rekke problemer dukker opp Ikke minst handler dette om at presise forholdstall, og dermed gode mål for produktivitet, oppslutning og tilbud, avhenger av at det finnes detaljerte og gode data om virksomheten Som generelt i offentlig sektor er det også i den kirkelige fra tid til annen mangel på gode data Tall på kirkens virksomhet forstått som tjenesteproduksjon begrenses ofte til antallet tjenester Et problem for seg er dette at de kirkelige grensene ikke alltid følger kommune- og kretsgrenser Og beveger vi oss dessuten over til regnskapene for fellesrådene, vil en kunne hevde at dagens oppbygging i seg selv er et hinder for å finne gode mål for produktivitet Det henger sammen med manglende samsvar mellom kapittelinndelingen i regnskapene og avgrensningen av type tjeneste Det skaper også problemer at det er store variasjoner mellom fellesrådene mht føringspraksis Ikke minst gjelder dette regnskapsføringen knyttet til investeringer Det fører til at det vanskelig lar seg gjøre å få en helt nøyaktig oversikt over hvor store ressurser som egentlig går med til kirkens tjenesteproduksjon, siden forhold som kapitalkostnader knyttet til verdireduksjon og slitasje av bygninger og driftsmidler ikke synliggjøres i regnskapene Forholdet mellom de som benytter seg av de tjenester kirken har å tilby (tar del i virksomheten) og størrelsen på den aktuelle målgruppen som tilbudet retter seg mot, sier noe om dekningen Dekningsgrad får vi fram ved å sammenstille bruk og behov Et eksempel kan være antall konfirmerte ett bestemt år sett i forhold til det totale antallet -åringer i befolkningen dette året Skal vi måle dekningsgrad, er det nødvendig å ha gode data både om den tjenesteproduksjonen som finner sted, om brukerne av den aktuelle tjenesten, og dessuten presise beskrivelser av de befolkningsgruppene som kirken tar sikte på å nå med denne konkrete siden ved kirkens virksomhet For de typer tjenester der en kan operere med klart avgrensede målgrupper, er dette generelt sett uproblematisk I kommunal sammenheng gjelder det når en prøver å finne dekningsgraden for barnehager; da defineres målgruppen ut fra alder For de fleste av de tjenestene Den norske kirke produserer i sin virksomhet, derimot, finnes det få entydige avgrensninger av målgruppene I denne situasjonen kan en bare beskrive behovet dersom en benytter seg av indirekte indikatorer som for eksempel å anføre den andelen av befolkningen som er under år når en prøver å bestemme behovet for barne- og ungdomsaktiviteter rundt forbi

97 K I R K E L I G M O N I T O R Forholdet mellom størrelsen på målgruppen, som er én måte å angi behov på, og den innsatsen som settes inn i form av arbeid og økonomi, sier noe om ressursinnsatsen på området Indirekte sies da noe om prioritering Eksempler på aktuelle forholdstall kan i denne sammenhengen være driftsutgifter til kirkelige formål pr innbygger, eller årsverksinnsats pr medlem Ressursbruk pr medlem i den aktuelle målgruppen gir et bilde av hvor mye en setter inn av ressurser for å dekke behovene Slike beregninger er beheftet med de samme problemene som målinger av dekningsgrad Hvis målgruppe og behov ikke kan entydig avgrenses, er det vanskelig å trekke slutninger om hvor høyt eller lavt et bestemt behov prioriteres De forholdstallene som framkommer i skjæringspunktene mellom de ulike hovedtypene av data, betegnes som indikatorer Indikatorer er forholdstall Med utgangspunkt i de fire gruppene av data og de fem skjæringspunktene kan det produseres en rekke indikatorer med ulike spesifiseringsgrader For eksempel kan den arbeidsinnsats som settes inn på ett bestemt felt, sees i forhold til spesifiserte brukergrupper Konkret kan antallet kateketog/eller ungdomsarbeiderstillinger pluss tall for den frivillige innsatsen per kirkemedlemmer under år, indikere hvordan barne- og ungdomsarbeidet prioriteres lokalt Hvor spesifisert en indikator skal være for å være interessant, avhenger av hvem som skal bruke den, og hva den skal brukes til (budsjett, beslutningsunderlag, forskning) Når en kommer til dette punktet mht å vurdere resultater av tjenesteproduksjonen, spør en i henhold til økonomisk teori gjerne etter effektivitet På samme måte som produktivitet måler forholdet mellom innsats og leverte tjenester, måler effektivitet forholdet mellom innsats og den nytten som brukeren/mottakeren av tjenestene har (eller opplever å ha) av den tjenesten som ytes Vanligvis vil en da med effektivitet tenke på hvordan en får mest mulig igjen for minst mulig innsats I kirkelig sektor, som i en rekke andre sektorer, feks helse, kan imidlertid bruk av begrepet effektivitet i denne mening bli helt misvisende Men samtidig leder begrepet blikket mot den effekten en tjeneste gir Effekt kan uttrykkes ved hjelp av brukernes subjektive opplevelse av å være tilfredse, eller ikke, med den tjenesten som ytes Ved å sette søkelyset på effekt, åpner en for også å etterspørre kvaliteten på de tjenestene som ytes Men på vårt område innebærer det at vi må hente inn andre typer data enn de som ligger inne i NSDs kirkedatabase, eller i de databasene som beskriver befolkningen Det finnes få kriterier på hva det er som kan fortelle noe om den nytten kirkens medlemmer, eller de av kirkens medlemmer som benytter seg av kirkens tjenester, har av kirken, eller hvordan folk vurderer kvaliteten av de tjenester kirken gjennom sin virksomhet tilbyr En kan selvsagt ty til brukerundersøkelser for å få tak i folks subjektive vurderinger av de ulike sidene ved den kirkelige virksomheten Men slike undersøkelser krever gjennomgående en svært omfattende datainnsamling Det nærmeste vi for tiden kommer en brukerundersøkelse blant medlemmer av Den norske kirke, er KIFO-undersøkelsen Folkekirke (Høeg, Hegstad, Winsnes ) Deler av denne vil kunne fungere som et første inntak til å si noe om brukernes erfaringer med og vurderinger av lokalkirken som tjenesteprodusent Ved å sammenholde resultatene fra denne undersøkelsen med de indikatorene som er presentert ovenfor, vil en kunne antyde noe vettugt om hvordan innsats/ressursbruk og tjenesteproduksjon eventuelt henger sammen med hvor tilfredse brukerne er med det kirken gir gjennom sin virksomhet Her er fallgrubene mange og fallhøyden stor Derfor gjøre vi ikke noe forsøk å foreta sammenkoplinger av data med henblikk på å si noe om effekten av og kvaliteten på kirkens tjenesteproduksjon Et grunnlag for sammenlikninger Skal data tjene som verktøy for lokalmenighet, fellesråd og kommuner, for bispedømmeråd og departement, for kirkeråd og kirkemøte, er forutsetningen at en kan foreta sammenlikninger I Kirkelig monitor presenteres de aktuelle data på fellesrådsnivå, dvs kommunenivå Med dette nivået som utgangspunkt vil en også, om en så vil, kunne si noe om bispedømmer og om landet som helhet Det gjelder å finne et godt sammenlikningsgrunnlag Vi har hatt som mål å gruppere fellesrådene på en slik måte at deltakerne i en gruppe er fellesråd som har relativt like rammebetingelser Disse er høyst forskjellige i kommune-norge Derfor varierer mulighetene for å produsere bestemte tjenestetilbud fra kommune til kommune Det samme gjelder for fellesrådene Skal vi få dette fram, er det viktig å skille mellom slike forhold som har sin rot i rammebetingelsene for den aktuelle kommunen, og slike forhold som reflekterer det enkelte fellesrådets prioriteringer og beslutninger Har vi et grupperings- eller klassifikasjonssystem som gjør det mulig å holde rammebetingelsene for fellesrådene i én gruppe relativt konstante, kan vi skille ut de faktorene som sier noe om rådenes egne disposisjoner Spørsmålet blir hva som bør inkluderes i rammebetingelser Økonomiske rammebetingelser I ble i gjennomsnitt over % av fellesrådenes driftsutgifter dekket gjennom kommunale overføringer Det gir grunn til å anta at den viktigste rammebetingelse for den lokale kirkes økonomi simpelthen er kommuneøkonomien Generelt sett handler kommunens økonomiske rammebetingelser om inntekts- og kostnadsforhold og om utgiftsbehov Det er når disse forholdene holdes konstant, en kan se variasjonene i kommunenes disposisjoner Et klassifikasjonssystem som har som målsetting å skape sammenliknbare kommuner, og dermed sammenliknbare fellesråd, må derfor bygge på en valid operasjonalisering av disse tre forholdene Dessuten er det spørsmål om en fornuftig vekting av disse tre forholdene, sett i relasjon til hverandre Da vil sammenliknbare fellesråd havne i samme gruppe Et mål som kan si noe om de økonomiske rammebetingelsene i kommunene, er de såkalte frie inntekter per innbygger Kommunens frie inntekter er summen av skatt på inntekt og formue, eiendomsskatt, ) For kommuner med bare ett menighetsråd vil det altså bli på menighetsnivå I gjaldt dette menighetsråd/kommuner

98 G U I D E T I L inntekter av konsesjonskraft og rammeoverføringer fra staten For å bli et egnet mål må summen av frie inntekter korrigeres for spesielle kostnadsforhold og behov (etterspørsel) For det første må en korrigere for virkningene av den differensierte arbeidsgiveravgiften Deretter bygges kostnader og behov/etterspørsel inn i klassifikasjonen ved at en korrigerer for kommunenes utgiftsbehov Til å beregne utgiftsbehovet benytter feks NSD kostnadsnøklene i det kommunale inntektssystemet som indeks (sml Kommunal- og regionaldepartementets beregningstekniske dokumentasjon til Stprp nr / Redegjørelse for korrigering og beregning: se Kommunal monitor s -) Til grunn for den grupperingen av kommunene som er fulgt i det følgende, og i tabellene, ligger altså kommunenes korrigerte frie inntekter, men da regnet i prosent av medianverdien for denne variabelen For året lå medianinntekten i kommunene på kr pr innbygger De kommunegruppene vi opererer med, bestemmes ut fra hvor store kommunens frie inntekter er når de beregnes i prosent av den korrigerte frie inntekt som den kommunen har som ligger i midten når vi sorterer kommunene etter stigende verdi på inntektsvariabelen Det betyr at halvparten av landets kommuner har en lavere verdi enn medianverdien Den andre halvparten har en høyere verdi enn medianen Deretter kan vi dele landets kommuner i fire like store grupper (kvartiler) Sett i forhold til medianinntekten blir bildet da slik :! Kommuner med lave inntekter: - % av medianinntekten! Kommuner med middels/lave inntekter: - % av medianinntekten! Kommuner med middels/høye inntekter: - % av medianinntekten! Kommuner med høye inntekter: - % av medianinntekten Korrigerte frie inntekter er en skjevt fordelt variabel Det er et relativt lite antall kommuner som har svært høye frie inntekter sammenlignet med medianverdien Det betyr at variasjonen innenfor den høyeste inntektsgruppen er mange ganger større enn den samlede variasjonen innenfor de tre andre gruppene I var det Bykle kommune som hadde det høyest nivået på de frie inntektene, regnet per innbygger I Bykle lå disse på % av medianinntekten I Sirdal, som lå på andreplass, utgjorde de frie inntektene % av medianinntekten Den høyeste inntektsgruppen har altså en langt større variasjonsbredde enn de andre gruppene Denne gruppen er mer heterogen enn de andre tre Strukturelle rammebetingelser På samme måte som for de økonomiske, gjelder det å holde de strukturelle rammebetingelsene mest mulig konstante om en skal få sammenliknbare grupper Også lokalkirkens organisering vil påvirke fellesrådenes muligheter til å tilby og yte det vi her kaller kirkelige tjenester Det er viktig å ha kontroll med de strukturelle betingelsene dersom en skal skille ut det som faller tilbake på ) Medianen er den verdien som deler en sortert fordeling i to like store deler K I R K E L I G M O N I T O R fellesrådenes egne prioriteringer og disposisjoner Ett uttrykk for struktur kan være antall innbyggere per sokn, et annet; antall kirkemedlemmer per sokn Med utgangspunkt i fordelingen av antall innbyggere per sokn har vi inndelt fellesrådene i tre grupper Vi skiller da mellom fellesråd (kommuner) som har henholdsvis få, middels og mange innbyggere per sokn, slik:!!! Fellesråd/kommuner med få (færre enn ) innbyggere per sokn (variasjonsbredde: -) Fellesråd/kommuner med middels antall (-) innbyggere per sokn (variasjonsbredde: -) Fellesråd/kommuner med mange (over ) innbyggere per sokn (vaiasjonsbredde: -) Den gruppen som har mange innbyggere per sokn, har en langt større variasjonsbredde innenfor gruppen enn de andre to Gruppen fellesråd med over innbyggere per sokn er derfor mest heterogen Klassifikasjonen I den endelige klassifikasjonen eller grupperingen av fellesrådene/kommunene kombineres de fire inntektskategoriene fra den økonomiske dimensjonen med de tre strukturkategoriene Da får vi den fordelingen vi kan se i Tabell Tabell Fellesråd fordelt etter kommunens frie inntekter og antall innbyggere per sokn Innbyggere per sokn Frie inntekter Få (<) Lave Middels/lave, Middels/høye, Kategori Antall fellesråd Prosent, Høye, Middels Lave, (-) Middels/lave, Middels/høye, Høye, Mange (>) Lave Alle, Middels/lave, Middels/høye, Høye,, Alle klassifikasjoner er forenklinger Et skjema som det som framkommer i tabellen over, er derfor et upresist verktøy De fellesrådene/kommunene som er henvist til samme gruppe, er likevel ikke helt like Men grupperingen har sin styrke i å lette oversikten når en leter etter et grunnlag for sammenlikninger, for eksempel hvis en spør: Hvor mange årsverk per medlemmer av Den norske kirke har fellesrådet/kommunen X sett i forhold til de fellesråd/kommuner som det er naturlig å sammenlikne seg med? Veide eller uveide gjennomsnittstall? I tillegg til tall som sier noe om de enkelte fellesråd, kan en regne ut gjennomsnittet for grupper av fellesråd Gjennomsnittstall kan imidlertid beregnes på ulike måter:

99 K I R K E L I G M O N I T O R Korrigerte frie inntekter Korrigerte frie inntekter per innbygger i kommunen, uttrykt i prosent av medianverdien for kommunene Frie inntekter inkluderer rammeoverføringer, skatt på inntekt og formue, eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter De frie inntektene er korrigert for kostnadsbehov og effekten av differensiert arbeidsgiveravgift Bispedømme Nord-Hålogaland, Bjørgvin, Sør-Hålogaland, Oslo, Agder, Stavanger, Nidaros Inntil, prosent, Tunsberg, -, prosent, Hamar,, -, prosent Møre,, prosent eller mer Borg, Innbyggere per sokn, Færre enn, -, Flere enn De største byene Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Klassifisering - fordeling og deskriptiv statistikk Frie Innb pr sokn inntekter Få Lave Antall kommuner Minimum Gjennomsnitt Maksimum Standardavvik,,,, Middels/lave,,,, Middels/høye,,,, Høye,,,, Middels Lave Mange Alle,,,, Middels/lave,,,, Middels/høye,,,, Høye,,,, Lave,,,, Middels/lave,,,, Middels/høye,,,, Høye,,,,,,,,

100 G U I D E T I L K I R K E L I G M O N I T O R Om vi opererer med uveid gjennomsnitt, blir det slik at hvert fellesråd teller likt i beregningene, uansett kommunens størrelse Et uveid gjennomsnitt får vi om vi regner oss fram til antall prestestillinger per medlemmer i hvert enkelt fellesråd i et bispedømme, for deretter å beregne dekningsgraden mht prestestillinger i bispedømmet Om vi opererer med veid gjennomsnitt, tar vi hensyn til fellesrådets, eller kommunens, størrelse når gjennomsnittet beregnes Et slikt gjennomsnitt kommer fram om vi, som et eksempel, først summerer antall prester eller prestestillinger og dessuten antall medlemmer i Den norske kirke i et bispedømme, for så å bruke disse tallene til å beregne gjennomsnittet av dekningsgradene for hele bispedømmet når det gjelder prestestillinger Mens det uveide gjennomsnitt gir oss gjennomsnittet av dekningsgraden med fellesrådene som enhet, angir det veide gjennomsnittet samlet dekningsgrad for en større enhet, for eksempel for hele bispedømmet I denne publikasjonen presenterer vi uveide gjennomsnittstall Dette gjør vi fordi fokus er satt på fellesrådet som beslutningsenhet Det er i den enkelte kommune de fleste beslutningene angående lokalkirken gjøres, ikke på bispedømmenivået Da blir i prinsippet alle fellesrådene og alle kommunene like viktige, uavhengig av hvor store de er Det ene stedet hvor det er regnet ut gjennomsnitt for bispedømmet (se presentasjonen av korrigerte frie inntekter s ) er dette basert i veide gjennomsnittstall Utgiftsbegrepet De data om fellesrådenes økonomi som trekkes fram i tabellene, er hentet fra regnskapene fra de kirkelige fellesrådene slik disse regnskapene er rapportert inn til Statistisk sentralbyrå Når vi setter søkelyset på Den norske kirkes virksomhet, er det naturlig at vi ser spesielt på utgiftssiden i regnskapene Det er der opplysningene om den økonomiske ressursbruken ligger I den grad vi inkluderer poster fra drifts inntektene (se kolonnene, og i tabellvedlegget) er det bare for å se størrelsen på de viktigste finansieringskildene i kirkelig sektor (bla fra kommune og stat) i forhold til ressursbruken Vi anvender begrepet driftsutgifter når vi vil beskrive de utgiftene et fellesråd har i forbindelse med den kirkelige tjenesteproduksjonen i kommunen Driftsutgifter inkluderer løpende utgifter til lønninger, kjøp av utstyr som maskiner, transportmidler, inventar og annet varig utstyr (ikke investeringer), vedlikehold av bygninger og anlegg og andre regulære driftsutgifter Utgiftsbegrepet inkluderer overføringer til trygdeforvaltningen, overføringer til staten, til fylkeskommuner, til andre kommuner, overføringer til andre (private), overføringer til menighetsråd, renteutgifter og de såkalte kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting I fellesrådenes regnskapsskjema svarer dette til postene - (se kolonnene fra og utover i tabellvedlegget) Posten lønninger omfatter også utgifter til trygder og pensjoner, medregnet arbeidsgiveravgift til folketrygden I en sammenheng (se kolonne i tabellvedlegget) blir dette utgiftsbegrepet korrigert for tre inntektsminus poster Dette gjelder fordelte utgifter, refundert lønn fra trygdeforvaltningen, samt kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting, dvs interne overføringer I andre sammenhenger vil vi bare korrigere driftsutgiftene for refundert lønn fra trygdeforvaltningen Hensikten med å skille mellom hva vi korrigerer for, er å ta verdien av den kommunale tjenesteytingen med i utgiftsbegrepet når vi ser på hva fellesrådene produserer av tjenester Dette fordi verdien av den kommunale tjenesteproduksjonen er en del av rammebetingelsene for den produksjonen av tjenester som skjer i regi av fellesrådene, mens verdien av den samme tjenesteproduksjonen må holdes utenfor når vi ser på driftsutgiftene i forhold til feks lønnsutgifter Dette fordi vi har tilgang til data om fellesrådenes utgifter til lønn, men ikke har data om kommunenes utgifter til lønn i forbindelse med kommunens tjenesteyting til fellesrådene Målet med korrigeringene er å få et riktigere bilde av de faktiske driftsutgiftene fellesrådet har, ved ta hensyn til poster i regnskapet som fører til en kunstig oppblåsing av utgiftene Samtidig er det viktig at det er samsvar mellom hva utgiftsbegrepet inneholder og det vi ser det i sammenheng med Når vi altså sammenholder utgifter med tjenesteproduksjonen innenfor fellesrådets område, benytter vi regnskapspostene - (driftsutgifter) post (refusjon av lønn ved sykdom) Når vi derimot ser utgifter i forhold til feks lønnsutgifter, benytter vil postene - (driftsutgifter) minus post (fordelte utgifter), post (sykelønnsrefusjoner) pluss post (kalkulatoriske inntekter/interne overføringer) (se dokumentasjonen av tabellene, fra kolonne og utover) Avslutning ) Det kan være uvant å se fellesrådsnivået i Den norske kirke klassifisert og gruppert etter kommuners økonomiske handlingsrom og strukturen i den lokale kirke På kirkelig hold har en helst tenkt på den kirkelige inndelingen som den eneste: fra sokn til prestegjeld til prosti til bispedømme Men den inndelingen kan fort tildekke enkelte forhold: a Den norske kirke er en del av offentlig sektor b Den norske kirke er tungt finansiert gjennom offentlige bevilgninger, både lokalt og nasjonalt c Den norske kirke lokalt er tett koplet opp mot administrasjonsnivået i kommunen d Kirkelig sektor er i likhet med andre sektorer avhengig av rammevilkårene for den offentlige virksomheten ) Klassifiseringen av fellesrådene i grupper er gjort i den hensikt å kunne sammenlikne fellesråd med noenlunde like rammebetingelser Dette sier noe om fellesrådenes handlingsrom når det gjelder mulighetene for å drive den kirkelige virksomheten Det springende punktet er hva det er som inkluderes i begrepet rammebetingelser Den aktuelle klassifiseringen tar utgangspunkt i to dimensjoner: Kommunenes frie inntekter og innbyggere per sokn i kommunen Disse ) Korrigeringene er gjort i tråd med Statistisk sentralbyrås opplegg i publikasjonen Kommune-Norge i tall (NOS C ) ) Enkelte fellesråd har et mer begrenset uttrykk for driftsutgiftene Dette gjelder () Modum, Gjesdal, Vennesla og Sandefjord som etter tillatelse fra departementet, har satt bort forvaltningsansvaret for kirkegårdsdriften til de aktuelle kommunene Dette innebærer at det for disse fellesrådene ikke blir ført utgifter til hovedformål kirkegårdsdrift De totale driftsutgiftene for disse fire fellesrådene er derfor ikke direkte sammenliknbare med de totale driftsutgiftene for de øvrige fellesrådene som ikke har satt bort ansvaret for kirkegårdsdriften

101 K I R K E L I G M O N I T O R kjennetegnene ved kommunen er tenkt å fortelle om den lokale konteksten som fellesrådet er vevet inn i (ressursgrunnlaget i kommunen og lokalkirkens struktur) Ut fra klassifiseringen er det mulig for fellesrådene å sammenlikne seg med andre fellesråd på en annen måte enn ved mer tradisjonelle grupperinger, for eksempel der fellesråd grupperes etter bispedømme ) Tall kan imidlertid bringe en på avveier, det gjelder også når tall brukes til sammenlikninger Det gjelder ikke mindre når en anvender kommunenes frie inntekter som ett grunnlag for klassifisering ) Kommunene er produsenter av tjenester som er selve grunnlaget i den norske velferdsstaten Det har vært et nasjonalt politisk mål å tilstrebe en rettferdig fordeling av velferdsgodene, mellom individer og mellom landsdeler, ut fra den tenkning at mulighetene for tilgang til et velferdsgode skal være de samme uansett hvor en bor Men krav om lik fordeling strider fort mot idealet om kommunalt selvstyre Likhet kan bare oppnås gjennom sterk statlig detaljstyring Det medfører svekkelse av lokal handlefrihet Det er vanskelig å forene målene om likeverdig tjenestetilbud og lokal handlefrihet ) Inntektssystemet for kommunene er utformet i spenningen mellom disse to målene Gjennom kompensasjon for variasjoner i skattegrunnlag og utgiftsbehov skal systemet gi kommunene de samme mulighetene til å skape likeverdige tjenestetilbud Kommunene er gitt relativt stor frihet til å prioritere innenfor de rammene som disse mulighetene gir Tilbudene av kommunale tjenester vil derfor variere Når en i forbindelse med inntektssystemet snakker om rettferdig fordeling, må dette tolkes som like muligheter Variasjonene i de korrigerte frie inntektene viser at det er en del skritt å gå før landets kommuner har de samme muligheter til å produsere likeverdig tjenestetilbud ) Det er viktig å ha disse punktene klart for seg når en gir seg i kast med det materialet som legges fram i Kirkelig monitor For det første er det ikke gitt at Den norske kirkes virksomhet lokalt, og dermed det kirkelige tjenestetilbudet, bør sees som en del av velferdsstaten Dessuten er det ikke sagt at utjevning er et gode selv om mulighetene for sammenlikninger fort får en til å tenke i den retning Derfor bør en generelt sett være varsom med å bruke det materialet som legges fram, i jakten på argumenter for å få kommunen til å sette inn større ressurser i kirkelig sektor, eller motsatt: i jakten på argumenter for innsparing Korrigerte frie inntekter - dokumentasjon Herfølger en beskrivelse avhvordan kategoriene avkorrigerte frie inntekter er utarbeidet: ) Kommunenes frie inntekter består avfølgende komponenter: a) rammeoverføringer fra staten, b) inntekts- og formuesskatt, c) eiendomsskatt og d) konsesjonskraftsinntekter Kommunal- og regionaldepartementet er kilde til tallene for rammeoverføringer, og tallene viser hvor store summer kommunene faktisk fikk overført i De tre andre inntektskomponentene er hentet fra SSBs kommuneregnskapsstatistikk for (kapitlene, og ) ) Korreksjonene for arbeidsgiveravgiften er gjort med utgangspunkt i lønnskostnadene (feks sosiale utgifter) for hovedkapitlene - i kommuneregnskapet i De nye og reduserte avgiftsprosentene som ble innført i, er benyttet Merkostnadene som kommunen har hatt på grunn av arbeidsgiveravgiften (lønn x avgiftsprosent), er deretter trukket fra kommunens frie inntekter ) Frie inntekter korrigert for arbeidsgiveravgift, er delt på innbyggertallet per ) Korreksjonene for utgiftsforhold er gjort ved å dele resultatet fra punkt med Indeks for beregnet utgiftsbehov (kilde: Kommunal- og regionaldepartementet) ) Medianen for de utgiftskorrigerte frie inntektene (punkt ) blir utregnet ) Hver enkelt kommunes korrigerte frie inntekter blir regnet i prosent av medianinntekten ) På grunnlag av resultatene fra punkt deles kommunene i fire like store inntektsgrupper

102 K I R K E L I G M O N I T O R Dokumentasjon N O R G E S K A R T på kommunenivå Innbyggere per sokn Antallet innbyggere i kommunen per januar delt på antallet sokn i Den norske kirke i kommunene i statistikkåret Medlemsprosent Totalt antall medlemmer i Den norske kirke per desember i prosent av folkemengden i kommunen per januar Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke Tilhørende er å forstå som barn under år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem av Den norske kirke (jf kirkeloven ) Befolkning år eller eldre Prosentandel av folkemengden i kommunene som er år eller eldre per januar Befolkning under år Prosentandel av folkemengden i kommunene som er år eller yngre per januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av alle inngåtte ekteskap Antallet kirkelige vigsler, innført med nummer i følge kirkeboken (pkt i statistikkskjemaet for ) i prosent av antallet inngåtte ekteskap totalt i etter kvinnens bostedskommune I noen kommuner (Engerdal, Flå, Modalen, Røst, og Dyrøy) er det ikke registrert giftemål etter bruden sitt bosted, men det er registrert kirkelige ekteskapsinngåelser Disse kommunene er satt i høyeste kategori (over %) I Utsira kommune er det i verken registrert kirkelige ekteskapsinngåelser eller giftemål etter bruden sitt bosted Kirkeofringer per innbygger Summen av kirkeofringene i hele kroner (de samlede offer- og kollektinntekter) som samles inn i kirken(e) ved ordinære gudstjenester (pkt i statistikkskjemaet for ) delt på befolkningstallet i kommunen per januar Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Totalt antall deltakere ved alle gudstjenester avholdt i alle sokn (summen av pkt og i statistikkskjemaet for ) per uke i prosent av det totale antallet medlemmer i Den norske kirke i kommunen per desember Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke Tilhørende er å forstå som barn under år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem avden norske kirke (jf kirkeloven ) Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Finansiell overføring fra egen kommune (dvs midler som er bevilget over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) og verdien av kommunal tjenesteyting (dvs kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) delt på det totale antallet medlemmer i Den norske kirke i kommunen per desember Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke Tilhørende er å forstå som barn under år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem av Den norske kirke (jf kirkeloven ) Kartet viser, i tre kategorier, kronebeløpet kommunen bevilger til kirkens virksomhet per medlem i Den norske kirke i kommunen T A B E L L E R Kolonne : Medlemsprosent Andelen medlemmer av Den norske kirke per desember i prosent av folkemengden i kommunen per januar Det totale medlemstallet som brukes her, inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke Tilhørende er å forstå som barn under år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem avden norske kirke (jf kirkeloven ) Kolonne : Korrigerte frie inntekter per innbygger, kr Kommunens korrigerte frie inntekter i per innbygger i kommunen per januar uttrykt i kroner Begrepet frie inntekter inkluderer summen av skatt på inntekt og formue, eiendomsskatt, konsesjonskraftsinntekter og rammeoverføringer Tallene for frie inntekter er i neste fase korrigert for effektene av den differensierte arbeidsgiveravgiften og kommunenes kostnadsbehov (sefor øvrig s foran) Kolonne : Innbygger per sokn Folkemengden i kommunen per januar fordelt på antallet sokn i kommunen i statistikkåret Kolonne : Andel av befolkning år og eldre Andel av befolkningen som er år eller eldre i prosent av folkemengden i kommunen per januar Kolonne : Andel av befolkning under år Andel av befolkningen som er år eller yngre i prosent av folkemengden i kommunen per januar gutter og jenter i statistikkåret Herunder medregnes alle fødte der moren var registrert bosatt i Norge selv om fødselen fant sted i utlandet Som levende fødte regnes alle fostre som viser livstegn ved fødselen Opplysninger om døpte innført med nummer hentes fra kirkeboken og inngår som pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Konfirmerte i prosent av antall -åringer Andelen unge som har deltatt i selve konfirmasjonsgudstjenesten (forbønnshandlingen) på konfirmasjonsdagen i prosent av antallet jenter og gutter i aldersklasse år i folkemengden i kommunen per januar Bygger på pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte ekteskap Antallet kirkelige vigsler, innført med nummer (uavhengig av bosted) i prosent av antallet inngåtte ekteskap totalt i etter kvinnens bostedskommune Opplysninger om vigsler innført med nummer hentes fra kirkeboken og inngår som pkt i statistikkskjemaet for I noen kommuner (Engerdal, Flå, Modalen, Røst, og Dyrøy) er det ikke registrert giftemål etter bruden sitt bosted, men det er registrert kirkelige ekteskapsinngåelser Disse kommunene er satt til % I Utsira kommune er det i verken registrert kirkelige ekteskapsinngåelser eller giftemål etter bruden sitt bosted Kolonne : Gudstjenester og kirkelige handlinger i alt per innbygger Totalt antall gudstjenester og kirkelige handlinger i alt i statistikkåret per innbygger i kommunen januar Totalt antall gudstjenester bygger på pkt og i statistikkskjemaet for Som kirkelige handlinger regnes her gravferder innført med nummer + ekteskapsinngåelser innført med nummer Opplysningene er hentet fra kirkeboken, og bygger på pkt og i statistikkskjemaet for Kolonne : Gudstjenester per innbygger Totalt antall gudstjenester avholdt i statistikkåret per innbygger i kommunen januar Totalt antall gudstjenester bygger på pkt og i statistikkskjemaet for Kolonne : Gjennomsnittlig gudstjenestedeltakelse, alle gudstjenester Gjennomsnittlig gudstjenestedeltakelse ved alle gudstjenester Totalt antall gudstjenester og totalt antall gudstjenestedeltakere bygger på pkt og i statistikkskjemaet for Kolonne : Diakonale tiltak per innbygger Tallet på kontinuerlige og avgrensede diakonale tiltak for voksne i statistikkåret per innbygger i kommunen januar Kontinuerlige tiltak er regelmessige tiltak som holdes ukentlig/månedlig eller minimum ganger per semester Det kan være besøkstjeneste, eldretreff, kirkeskyss, kjøretjeneste, samtale-, omsorg-, sorg-, ekteskapsgrupper, menighetspleieforeninger osv Dette kan også være jevnlige andakter, miljøkvelder på institusjoner ol Avgrensede diakonale tiltak er tiltak av engangskarakter eller som pågår over en begrenset periode, feks arrangementer, temakvelder, blomsterhilsner, ekteskapskurs, aksjoner, eldrefest, sporadiske andakter på institusjoner, medarbeiderkurs osv Bygger på pkt og pkt i statistikkskjemaet for Kolonne : Barne- og ungdomstiltak/-kor pr innbygger under år Summen av barne- og ungdomstiltak og kor/musikkgrupper for barn og unge per innbygger som er år eller yngre i kommunen per januar Bygger på pkt,,, og i statistikkskjemaet for Kolonne : Årsverk i alt per innbygger Antall kirkelige årsverk i alt per innbygger i kommunen januar Årsverk i alt består av prester, kateketer, kirkemusikere, diakoner, årsverk innen kirkebygg/kirkegård/krematorium, klokkere, daglige ledere/kirkeverger, administrative/faglederstillinger, andre lederstillinger, administrative stillinger og andre Stillinger i barnehager er imidlertid holdt utenom Kolonne : Presteårsverk i alt per innbygger Presteårsverk i alt per innbygger i kommunen januar Presteårsverk i alt inneholder ikke stiftskapellaner i kommuner med bispesete og biskoper Kolonne : Presteårsverk i alt per sokn Presteårsverk i alt fordelt på antallet sokn i kommunen i statistikkåret Presteårsverki alt inneholder ikke stiftskapellaner i kommuner med bispesete og biskoper Kolonne : Driftsutgifter til kirkelige formål i alt per innbygger, kr Driftsutgifter til kirkelige formål i alt fordelt per innbygger i kommunen per januar Driftsutgifter til kirkelige formål i alt innbefatter alle de hovedformålene i den obligatoriske kontoplanen for de kirkelige fellesrådenes/menighetsrådenes regnskap, og består av postene - i driftsregnskapet for kirkelig administrasjon, kirker, kirkegårder og andre kirkelige formål Disse driftsutgiftene er deretter korrigert for fordelte utgifter (post ), sykelønnsrefusjoner (post) og kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting (post) Enkelte fellesråd har imidlertid et mer begrenset uttrykk for driftsutgiftene Dette gjelder () Modum, Gjesdal, Vennesla og Sandefjord som etter tillatelse fra departementet, har satt bort forvaltningsansvaret for kirkegårdsdriften til de aktuelle kommunene Dette innebærer at det for disse fellesrådene ikke blir ført utgifter til hovedformål kirkegårdsdrift Tallene for disse fire fellesrådene er derfor ikke direkte sammenliknbare med tallene for de øvrige fellesrådene som ikke har satt bort ansvaret for kirkegårdsdriften Kolonne : Døpte i prosent av antall fødte Andel døpte, innført med nr (uavhengig av bosted) i prosent av antall levende fødte

103 K I R K E L I G M O N I T O R Kolonne : Driftsutgifter til kirkelige formål i alt per sokn, kr Driftsutgifter til kirkelige formål i alt fordelt på antallet sokn i kommunen i statistikkåret Driftsutgifter til kirkelige formål i alt innbefatter alle de hovedformålene i den obligatoriske kontoplanen for de kirkelige fellesrådenes/menighetsrådenes regnskap, og består av postene - i driftsregnskapet for kirkelig administrasjon, kirker, kirkegårder og andre kirkelige formål Disse driftsutgiftene er deretter korrigert for fordelte utgifter (post ), sykelønnsrefusjoner (post) og kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting (post) Enkelte fellesråd har imidlertid et mer begrenset uttrykk for driftsutgiftene Dette gjelder () Modum, Gjesdal, Vennesla og Sandefjord som etter tillatelse fra departementet, har satt bort forvaltningsansvaret for kirkegårdsdriften til de aktuelle kommunene Dette innebærer at det for disse fellesrådene ikke blir ført utgifter til hovedformål kirkegårdsdrift Tallene for disse fire fellesrådene er derfor ikke direkte sammenliknbare med tallene for de øvrige fellesrådene som ikke har satt bort ansvaret for kirkegårdsdriften Kolonne : Kommunale overføringer og verdi av kommunal tjenesteyting i prosent av driftsutgifter til kirkelige formål i alt Kommunale overføringer (post ) og verdien av kommunal tjenesteyting (post ) til alle hovedformålene i fellesrådenes/menighetsrådenes regnskap (kirkelig administrasjon, kirker, kirkegårder og andre kirkelige formål) i prosent av driftsutgiftene (post - ) til alle hovedformål Driftsutgiftene er korrigert for fordelte utgifter (post ), sykelønnsrefusjoner (post) og kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting (post) Enkelte fellesråd har imidlertid et mer begrenset uttrykk for driftsutgiftene Dette gjelder () Modum, Gjesdal, Vennesla og Sandefjord som etter tillatelse fra departementet, har satt bort forvaltningsansvaret for kirkegårdsdriften til de aktuelle kommunene Dette innebærer at det for disse fellesrådene ikke blir ført utgifter til hovedformål kirkegårdsdrift Tallene for disse fire fellesrådene er derfor ikke direkte sammenliknbare med tallene for de øvrige fellesrådene som ikke har satt bort ansvaret for kirkegårdsdriften Kolonne : Driftsutgifter til kirkelig administrasjon og andre kirkelige formål i prosent av driftsutgifter til kirkelige formål i alt Driftsutgifter (post -) til hovedformålene kirkelig administrasjon og andre kirkelige formål i prosent av driftsutgiftene til alle hovedformålene i fellesrådenes /menighetsrådenes regnskap (kirkelig administrasjon, kirker, kirkegårder og andre kirkelige formål) Driftsutgiftene er korrigert for fordelte utgifter (post ), sykelønnsrefusjoner (post) og kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting (post) Enkelte fellesråd har imidlertid et mer begrenset uttrykk for driftsutgiftene Dette gjelder () Modum, Gjesdal, Vennesla og Sandefjord som etter tillatelse fra departementet, har satt bort forvaltningsansvaret for kirkegårdsdriften til de aktuelle kommunene Dette innebærer at det for disse fellesrådene ikke blir ført utgifter til hovedformål kirkegårdsdrift Tallene for disse fire fellesrådene er derfor ikke direkte sammenliknbare med tallene for de øvrige fellesrådene som ikke har satt bort ansvaret for kirkegårdsdriften Kolonne : Lønnsutgifter til kirkelige formål i alt i prosent av driftsutgifter til kirkelige formål i alt Lønnsutgifter (post -) til alle hovedformålene i fellesrådenes/meninghetsrådenes regnskap (kirkelig administrasjon, kirker, kirkegårder og andre kirkelige formål) i prosent av driftsutgiftene (post -) til alle hovedformålene i fellesrådenes /menighetsrådenes regnskap (kirkelig administrasjon, kirker, kirkegårder og andre kirkelige formål) Lønnsutgiftene er korrigert for sykelønnsrefusjoner (post) Driftsutgiftene er korrigert for fordelte utgifter (post ), sykelønnsrefusjoner (post) og kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting (post) Enkelte fellesråd har imidlertid et mer begrenset uttrykk for driftsutgiftene Dette gjelder () Modum, Gjesdal, Vennesla og Sandefjord som etter tillatelse fra departementet, har satt bort forvaltningsansvaret for kirkegårdsdriften til de aktuelle kommunene Dette innebærer at det for disse fellesrådene ikke blir ført utgifter til hovedformål kirkegårdsdrift Tallene for disse fire fellesrådene er derfor ikke direkte sammenliknbare med tallene for de øvrige fellesrådene som ikke har satt bort ansvaret for kirkegårdsdriften Kolonne : Statlige overføringer per innbygger, kr Statlige overføringer (post ) til alle hovedformålene i fellesrådenes/menighetsrådenes regnskap (kirkelig administrasjon, kirker, kirkegårder og andre kirkelige formål) fordelt per innbygger i kommunen per januar Kolonne : Kirkeofringer/gaveinntekter/givertjeneste til egen virksomhet i prosent av driftsutgifter til kirkelige formål i alt Kirkeofringer/gaveinntekter/givertjeneste til egen virksomhet i prosent av driftsutgiftene (post - ) til alle hovedformålene i fellesrådenes/menighetsrådenes regnskap (kirkelig administrasjon, kirker, kirkegårder og andre kirkelige formål) Driftsutgiftene er korrigert for fordelte utgifter (post ), sykelønnsrefusjoner (post) og kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting (post) Enkelte fellesråd har imidlertid et mer begrenset uttrykk for driftsutgiftene Dette gjelder () Modum, Gjesdal, Vennesla og Sandefjord som etter tillatelse fra departementet, har satt bort forvaltningsansvaret for kirkegårdsdriften til de aktuelle kommunene Dette innebærer at det for disse fellesrådene ikke blir ført utgifter til hovedformål kirkegårdsdrift Tallene for disse fire fellesrådene er derfor ikke direkte sammenliknbare med tallene for de øvrige fellesrådene som ikke har satt bort ansvaret for kirkegårdsdriften Kirkeofringer/gaveinntekter/givertjeneste til egen virksomhet baserer seg på pkt, og i statistikkskjemaet for

104 K I R K E L I G M O N I T O R Innbyggere per sokn Innbyggere per sokn i kommunen Medlemsprosent Totalt tall på medlemmer av Den norske kirke i prosent av innbyggertallet i kommunen Færre enn innb per sokn - innb per sokn Flere enn innb per sokn Inntil prosent, -, prosent, -, prosent, -, prosent prosent eller mer

105 K I R K E L I G M O N I T O R Befolkning år eller eldre Andel av befolkningen som er år eller eldre per Befolkning under år Andel av befolkningen som er år eller yngre per Mindre enn % -% Mer enn % Mindre enn % -% Mer enn %

106 N O R G E S K A R T Kirkelige ekteskapsinngåelser Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av alle inngåtte ekteskap Kirkeofringer per innbygger Kirkeofringer per innbygger Inntil prosent - prosent - prosent - prosent prosent eller mer Inntil kroner -kroner -kroner kroner eller mer Mangler data

107 K I R K E L I G M O N I T O R Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem Mindre enn, %,-% Merenn% Mindre enn kroner - kroner Mer enn kroner Mangler data

108 K I R K E L I G M O N I T O R Tabeller KIRKELIG MONITOR Tabellene som følger viser hvilke verdier hver enkelt kommune/fellesråd har for en del indikatorer, konstruert for å vise ulike sider ved lokalkirkens virksomhet og den økonomiske og demografiske kontekst lokalkirken inngår i Kommunene/fellesrådene er gruppert etter en klassifisering som prøver å ta hensyn til kommunal økonomisk handlefrihet og kirkens struktur i kommunene Etter hver gruppe oppgis den uveide gjennomsnittsverdien for kommunene/fellesrådene i gruppen De uveide gjennomsnittsverdiene for alle gruppene presenteres også samlet nederst på s - Bakerst (s) finnes også en alfabetisk oversikt over kommunene/fellesrådene og hvilken gruppe/kategori de tilhører etter klassifiseringen

109 K I R K E L I G M O N I T O R Kommune Medlemsprosent Korrigerte frie inntekter per Innbygger innbygger, per kr sokn Andel av Andel av Døpte i Konfirmerte befolkning befolkning prosent av i prosent av år under antall antall og eldre år fødte -åringer Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte ekteskap Gudstj Gjsn og kirk GudsgudstjDiakonale handlinger tjenester deltakelse, tiltak i alt per per alle per innb innb gudstj innb Gruppe Marker,,,,,,,,, Stryn,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Rømskog,,,,,,,,,, Stor-Elvdal,,,,,,,,,, Gruppegj, Gruppe Sør-Aurdal,,,,,,,,, Øystre Slidre,,,,,,,,, Lardal,,,,,,,,,, Kviteseid,,,,,,,,,, Finnøy,,,,,,,,,, Vindafjord,,,,,,,,,, Tysnes,,,,,,,,,, Hyllestad,,,,,,,,,, Gaular,,,,,,,,,, Rauma,,,,,,,,,, Halsa,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Rendalen,,,,,,,,,, Tolga,,,,,,,,,, Folldal,,,,,,,,,, Holtålen Gruppegj Gruppe Os,,,,,,,,,, Etnedal,,,,,,,,,, Vestre Slidre,,,,,,,,,, Vang,,,,,,,,,, Flesberg,,,,,,,,,, Rollag,,,,,,,,,, Hjartdal,,,,,,,,, Seljord,,,,,,,,,, Åmli,,,,,,,,,, Marnardal,,,,,,,,,, Audnedal,,,,,,,,,, Hægebostad,,,,,,,,,, Utsira,,,,,,,,, Gulen,,,,,,,,,, Solund,,,,,,,,,, Nesset,,,,,,,,,, Smøla,,,,,,,,,, Rennebu,,,,,,,,,, Mosvik,,,,,,,,, Namdalseid,,,,,,,,,, Skjerstad,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Engerdal,,,,,,,,,, Lom,,,,,,,,,, Nore og Uvdal,,,,,,,,,, Nissedal,,,,,,,,,, Gruppegj Gruppe Tokke,,,,,,,,,, Vinje,,,,,,,,,, Bygland,,,,,,,,,, Valle,,,,,,,,,, Bykle,,,,,,,,,, Åseral,,,,,,,,,, Sirdal,,,,,,,,,, Hjelmeland,,,,,,,,,, Kvitsøy,,,,,,,,,, Bokn Vaksdal,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Modalen,,,,,,,,,, Fedje,,,,,,,,,, Masfjorden,,,,,,,,,, Vik,,,,,,,,,, Balestrand,,,,,,,,,, Aurland,,,,,,,,,, Lærdal,,,,,,,,,, ) Gruppegjennomsnittene er uveide gjennomsnitt, hvor hver kommune / hvert fellesråd teller likt

110 K I R K E L I G Barne- og ungdomstiltak /-kor, per innb under år M O N I T O R Årsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per sokn Driftsutg til kirk formål i alt per innb, kr Driftsutg til kirk formål i alt per sokn, kr Komm overfør og verdi av komm tjyting i prosent av drutg til kirk form i alt Lønnsutg til Driftsutg til kirk form kirkelig adm i alt, og andre i prosent av kirk formål, i prosent av drutg til kirk formål i alt drutg i alt Statlige overføringer per innb, kr Ofringer, gaveinnt og givertj til egen virksomhet i prosent av drutg i alt Kom nr,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

111 K I R K E L I G M O N I T O R Kommune Medlemsprosent Korrigerte frie inntekter per innbygger, Innbygger kr per sokn Andel av Andel av Konfirmerte befolkning befolkning Døpte i i prosent av år under prosent av antall og eldre år antall fødte -åringer Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte ekteskap Gudstj Gjsn og kirk GudsgudstjDiakonale handlinger tjenester deltakelse, tiltak i alt per per alle per innb innb gudstj innb Luster,,,,,,,,,, Bremanger,,,,,,,,,, Tydal,,,,,,,,,, Lierne,,,,,,,,,, Røyrvik,,,,,,,,, Namsskogan,,,,,,,,,, Fosnes,,,,,,,,,, Leka,,,,,,,,,, Bindal,,,,,,,,,, Vevelstad,,,,,,,,,, Dønna,,,,,,,,,, Træna,,,,,,,,,, Rødøy,,,,,,,,,, Tysfjord,,,,,,,,,, Røst,,,,,,,,,, Værøy,,,,,,,,,, Bjarkøy,,,,,,,,,, Ibestad,,,,,,,,,, Kvalsund,,,,,,,,,, Lebesby,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Gruppegj Gruppe Eidsberg,,,,,,,,,, Rakkestad,,,,,,,,,,, Vestby,,,,,,,,, Aurskog-Høland,,,,,,,,, Nes,,,,,,,,,, Nord-Odal,,,,,,,,,, Sør-Odal,,,,,,,,,, Grue,,,,,,,,,, Åsnes,,,,,,,,,, Trysil,,,,,,,,,, Østre Toten,,,,,,,,,, Søndre Land,,,,,,,,, Ringerike,,,,,,,,, Krødsherad,,,,,,,,,, Hurum,,,,,,,,,, Hof,,,,,,,,,, Våle,,,,,,,,,, Ramnes,,,,,,,,,, Andebu,,,,,,,,,, Tjøme,,,,,,,,,, Kragerø,,,,,,,,, Risør,,,,,,,,,, Tvedestrand,,,,,,,,, Farsund,,,,,,,,,, Flekkefjord,,,,,,,,, Songdalen,,,,,,,,,, Lindesnes,,,,,,,,,, Lyngdal,,,,,,,,,, Sveio,,,,,,,,,, Vanylven,,,,,,,,,, Herøy,,,,,,,,,, Ørskog,,,,,,,,,, Vestnes,,,,,,,,, Fræna,,,,,,,,,, Averøy,,,,,,,,,, Rissa,,,,,,,,, Bjugn,,,,,,,,,, Oppdal,,,,,,,,,, Meldal Midtre Gauldal,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Skaun,,,,,,,,,, Steinkjer,,,,,,,,, Leksvik,,,,,,,,,, Levanger,,,,,,,,,, Inderøy,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Gruppegj ) Gruppegjennomsnittene er uveide gjennomsnitt, hvor hver kommune / hvert fellesråd teller likt

112 K I R K E L I G Barne- og ungdomstiltak /-kor, per innb under år Årsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per sokn Driftsutg til kirk formål i alt per innb, kr M O N I T O R Driftsutg til kirk formål i alt per sokn, kr Komm overfør og verdi av komm tjyting i prosent av drutg til kirk form i alt Driftsutg til Lønnsutg til kirkelig adm kirk form og andre i alt, kirk formål, i prosent av i prosent av drutg til kirk drutg i alt formål i alt Statlige overføringer per innb, kr Ofringer, gaveinnt og givertj til egen virksomhet i prosent av drutg i alt Kom nr,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

113 K I R K E L I G M O N I T O R Kommune Medlemsprosent Korrigerte frie inntekter per innbygger, Innbygger kr per sokn Andel av Andel av Konfirmerte befolkning befolkning Døpte i i prosent av år under prosent av antall og eldre år antall fødte -åringer Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte ekteskap Gudstj Gjsn og kirk GudsgudstjDiakonale handlinger tjenester deltakelse, tiltak i alt per per alle per innb innb gudstj innb Gruppe Aremark,,,,,,,,, Trøgstad,,,,,,,,,, Spydeberg,,,,,,,,,, Våler,,,,,,,,,, Hobøl,,,,,,,,, Hurdal,,,,,,,,,, Våler,,,,,,,,,, Tynset,,,,,,,,, Dovre,,,,,,,,,, Sel,,,,,,,,,, Ringebu,,,,,,,,,, Øyer,,,,,,,,,, Gausdal,,,,,,,,,, Nordre Land,,,,,,,,,, Nord-Aurdal,,,,,,,,,, Sigdal,,,,,,,,,, Drangedal,,,,,,,,,,, Nome,,,,,,,,, Sauherad,,,,,,,,, Gjerstad,,,,,,,,, Froland,,,,,,,,,, Birkenes,,,,,,,,, Evje og Hornnes,,,,,,,,,, Lund,,,,,,,,,, Bjerkreim,,,,,,,,,, Rennesøy,,,,,,,,,, Tysvær,,,,,,,,,, Ølen,,,,,,,,,, Bømlo,,,,,,,,,, Voss,,,,,,,,,, Kvam,,,,,,,,,, Osterøy,,,,,,,,, Radøy,,,,,,,,, Flora,,,,,,,,,, Askvoll,,,,,,,,,, Fjaler,,,,,,,,, Jølster,,,,,,,,, Vågsøy,,,,,,,,, Selje,,,,,,,,,, Eid,,,,,,,,, Gloppen,,,,,,,,,, Volda,,,,,,,,, Ørsta,,,,,,,,,, Stranda,,,,,,,,,, Giske,,,,,,,,,, Haram,,,,,,,,, Midsund,,,,,,,,,, Aukra,,,,,,,,,, Gjemnes,,,,,,,,,, Tingvoll,,,,,,,,,, Agdenes,,,,,,,,,, Orkdal,,,,,,,,,, Røros,,,,,,,,,, Frosta,,,,,,,,,, Overhalla,,,,,,,,,, Lødingen,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Gruppegj Gruppe Nannestad,,,,,,,,, Lesja Skjåk,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Nord-Fron,,,,,,,,,, Flå,,,,,,,,,, Ål,,,,,,,,,, Siljan,,,,,,,,, Fyresdal,,,,,,,,,, Vegårshei,,,,,,,,,, Kvinesdal,,,,,,,,,, ) Gruppegjennomsnittene er uveide gjennomsnitt, hvor hver kommune / hvert fellesråd teller likt

114 K I R K E L I G Barne- og ungdomstiltak /-kor, per innb under år M O N I T O R Driftsutg til kirk formål i alt per sokn, kr Komm overfør og verdi av komm tjyting i prosent av drutg til kirk form i alt Driftsutg til Lønnsutg til kirkelig adm kirk form og andre i alt, kirk formål, i prosent av i prosent av drutg til kirk drutg i alt formål i alt Statlige overføringer per innb, kr Ofringer, gaveinnt og givertj til egen virksomhet i prosent av drutg i alt Kom nr Årsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per sokn Driftsutg til kirk formål i alt per innb, kr,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, -,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

115 K I R K E L I G M O N I T O R Kommune Medlemsprosent Korrigerte frie inntekter per innbygger, Innbygger kr per sokn Andel av Andel av Konfirmerte befolkning befolkning Døpte i i prosent av år under prosent av antall og eldre år antall fødte -åringer Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte ekteskap Gudstj Gjsn og kirk GudsgudstjDiakonale handlinger tjenester deltakelse, tiltak i alt per per alle per innb innb gudstj innb Etne,,,,,,,,,, Fitjar,,,,,,,,,, Kvinnherad,,,,,,,,,, Ullensvang,,,,,,,,,, Granvin,,,,,,,,,, Samnanger,,,,,,,,,, Lindås,,,,,,,,,, Leikanger,,,,,,,,,, Sogndal,,,,,,,,, Naustdal,,,,,,,,,, Hornindal,,,,,,,,,, Sande,,,,,,,,,, Stordal,,,,,,,,,, Sandøy,,,,,,,,,, Sunndal,,,,,,,,,, Surnadal,,,,,,,,,, Rindal,,,,,,,,,, Aure,,,,,,,,,, Tustna,,,,,,,,,, Hemne,,,,,,,,,, Snillfjord,,,,,,,,, Hitra,,,,,,,,, Åfjord,,,,,,,,, Roan,,,,,,,,,, Osen,,,,,,,,,, Meråker,,,,,,,,,, Verran,,,,,,,,,, Snåsa,,,,,,,,,, Grong,,,,,,,,,, Høylandet,,,,,,,,,, Nærøy,,,,,,,,,, Sømna,,,,,,,,, Alstahaug,,,,,,,,,, Leirfjord,,,,,,,,,, Lurøy,,,,,,,,,, Saltdal,,,,,,,,,, Steigen,,,,,,,,,, Tjeldsund,,,,,,,,,, Ballangen,,,,,,,,,, Vestvågøy,,,,,,,,, Vågan,,,,,,,,,, Hadsel,,,,,,,,, Bø,,,,,,,,,, Øksnes,,,,,,,,,, Andøy,,,,,,,,,, Skånland,,,,,,,,,, Salangen,,,,,,,,,, Balsfjord,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Gruppegj Gruppe Åmot,,,,,,,,,, Alvdal,,,,,,,,,, Gol,,,,,,,,,, Hemsedal,,,,,,,,,, Hol,,,,,,,,,, Tinn,,,,,,,,,, Iveland,,,,,,,,,, Forsand,,,,,,,,,, Suldal,,,,,,,,, Jondal,,,,,,,,,, Odda Eidfjord,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Ulvik,,,,,,,,,, Øygarden,,,,,,,,,, Austrheim,,,,,,,,,, Høyanger,,,,,,,,,, Årdal,,,,,,,,,, Norddal,,,,,,,,,, Flatanger,,,,,,,,,, ) Gruppegjennomsnittene er uveide gjennomsnitt, hvor hver kommune / hvert fellesråd teller likt

116 K I R K E L I G Barne- og ungdomstiltak /-kor, per innb under år M O N I T O R Driftsutg til Lønnsutg til kirkelig adm kirk form og andre i alt, kirk formål, i prosent av i prosent av drutg til kirk drutg i alt formål i alt Statlige overføringer per innb, kr Ofringer, gaveinnt og givertj til egen virksomhet i prosent av drutg i alt Årsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per sokn Driftsutg til kirk formål i alt per innb, kr Driftsutg til kirk formål i alt per sokn, kr Komm overfør og verdi av komm tjyting i prosent av drutg til kirk form i alt,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Kom nr,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

117 K I R K E L I G M O N I T O R Kommune Medlemsprosent Korrigerte frie inntekter per innbygger, Innbygger kr per sokn Andel av Andel av Konfirmerte befolkning befolkning Døpte i i prosent av år under prosent av antall og eldre år antall fødte -åringer Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte ekteskap Gudstj Gjsn og kirk GudsgudstjDiakonale handlinger tjenester deltakelse, tiltak i alt per per alle per innb innb gudstj innb Vega,,,,,,,,,, Herøy,,,,,,,,,,, Grane,,,,,,,,, Hattfjelldal,,,,,,,,,, Nesna,,,,,,,,,, Hemnes,,,,,,,,,, Meløy,,,,,,,,,, Gildeskål,,,,,,,,,, Beiarn,,,,,,,,,, Sørfold,,,,,,,,,, Hamarøy,,,,,,,,,, Evenes,,,,,,,,,, Flakstad,,,,,,,,,, Moskenes,,,,,,,,,, Gratangen,,,,,,,,,, Lavangen,,,,,,,,,, Dyrøy,,,,,,,,,, Tranøy,,,,,,,,,, Torsken,,,,,,,,,, Berg,,,,,,,,, Karlsøy,,,,,,,,,, Storfjord,,,,,,,,,, Kåfjord,,,,,,,,,, Skjervøy,,,,,,,,,, Kvænangen,,,,,,,,,, Vardø,,,,,,,,,, Loppa,,,,,,,,,, Hasvik,,,,,,,,,, Måsøy,,,,,,,,,, Karasjok,,,,,,,,,, Gamvik,,,,,,,,,, Berlevåg,,,,,,,,, Tana,,,,,,,,,, Nesseby,,,,,,,,,, Båtsfjord,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Halden,,,,,,,,,, Moss,,,,,,,,,, Sarpsborg,,,,,,,,, Fredrikstad,,,,,,,,,, Hvaler,,,,,,,,,, Askim,,,,,,,,,, Råde,,,,,,,,,, Rygge,,,,,,,,,, Gruppegj Gruppe Nesodden,,,,,,,,, Eidsvoll,,,,,,,,,, Kongsvinger,,,,,,,,, Hamar,,,,,,,,, Ringsaker,,,,,,,,, Løten,,,,,,,,,, Stange,,,,,,,,, Eidskog,,,,,,,,,,, Elverum,,,,,,,,, Lillehammer,,,,,,,,,, Gjøvik,,,,,,,,,, Vestre Toten,,,,,,,,,, Jevnaker,,,,,,,,,, Gran,,,,,,,,, Drammen,,,,,,,,, Øvre Eiker Nedre Eiker,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Lier,,,,,,,,,, Borre,,,,,,,,,, Holmestrand,,,,,,,,,, Tønsberg,,,,,,,,,, Sandefjord,,,,,,,,,, Larvik,,,,,,,,, Svelvik,,,,,,,,,, ) Gruppegjennomsnittene er uveide gjennomsnitt, hvor hver kommune / hvert fellesråd teller likt

118 K I R K E L I G Barne- og ungdomstiltak /-kor, per innb under år Driftsutg til kirk formål i alt per innb, kr M O N I T O R Driftsutg til kirk formål i alt per sokn, kr Komm overfør og verdi av komm tjyting i prosent av drutg til kirk form i alt Driftsutg til Lønnsutg til kirkelig adm kirk form og andre i alt, kirk formål, i prosent av i prosent av drutg til kirk drutg i alt formål i alt Statlige overføringer per innb, kr Ofringer, gaveinnt og givertj til egen virksomhet i prosent av drutg i alt Kom nr Årsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per sokn,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

119 K I R K E L I G M O N I T O R Kommune Medlemsprosent Korrigerte frie inntekter per innbygger, Innbygger kr per sokn Andel av Andel av Konfirmerte befolkning befolkning Døpte i i prosent av år under prosent av antall og eldre år antall fødte -åringer Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte ekteskap Gudstj Gjsn og kirk GudsgudstjDiakonale handlinger tjenester deltakelse, tiltak i alt per per alle per innb innb gudstj innb Sande,,,,,,,,,, Stokke,,,,,,,,,, Nøtterøy,,,,,,,,,, Bø,,,,,,,,,, Grimstad,,,,,,,,,, Arendal,,,,,,,,, Lillesand,,,,,,,,,, Kristiansand,,,,,,,,,, Mandal,,,,,,,,, Søgne,,,,,,,,,, Eigersund,,,,,,,,,, Sandnes,,,,,,,,, Sokndal,,,,,,,,,, Hå,,,,,,,,,, Klepp,,,,,,,,,, Time,,,,,,,,,, Strand,,,,,,,,,, Os,,,,,,,,,, Austevoll,,,,,,,,,, Kristiansund,,,,,,,,,, Ålesund,,,,,,,,,, Hareid,,,,,,,,,, Sykkylven,,,,,,,,,, Skodje,,,,,,,,,, Sula,,,,,,,,,, Frei,,,,,,,,,, Ørland,,,,,,,,, Melhus,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Skiptvet,,,,,,,,,, Ski,,,,,,,,,, Ås,,,,,,,,,, Frogn,,,,,,,,,,, Stjørdal Gruppegj Gruppe Sørum,,,,,,,,, Fet,,,,,,,,, Rælingen,,,,,,,,,, Enebakk,,,,,,,,,, Skedsmo,,,,,,,,,, Nittedal,,,,,,,,,, Gjerdrum,,,,,,,,,, Vågå,,,,,,,,, Lunner,,,,,,,,,, Kongsberg,,,,,,,,, Modum,,,,,,,,,,, Røyken,,,,,,,,, Porsgrunn,,,,,,,,, Skien,,,,,,,,,, Bamble,,,,,,,,, Vennesla,,,,,,,,, Haugesund,,,,,,,,, Gjesdal,,,,,,,,,, Sola,,,,,,,,,, Karmøy,,,,,,,,,, Bergen,,,,,,,,, Stord,,,,,,,,,, Sund,,,,,,,,,, Fjell,,,,,,,,,,, Askøy,,,,,,,,, Meland Førde,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Molde,,,,,,,,,, Eide,,,,,,,,, Trondheim,,,,,,,,, Klæbu,,,,,,,,,, Malvik,,,,,,,,,, Namsos,,,,,,,,,, Verdal,,,,,,,,, ) Gruppegjennomsnittene er uveide gjennomsnitt, hvor hver kommune / hvert fellesråd teller likt

120 K I R K E L I G Barne- og ungdomstiltak /-kor, per innb under år M O N I T O R Årsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per sokn Driftsutg til kirk formål i alt per innb, kr Driftsutg til kirk formål i alt per sokn, kr Komm overfør og verdi av komm tjyting i prosent av drutg til kirk form i alt Driftsutg til Lønnsutg til kirkelig adm kirk form og andre i alt, kirk formål, i prosent av i prosent av drutg til kirk drutg i alt formål i alt Statlige overføringer per innb, kr Ofringer, gaveinnt og givertj til egen virksomhet i prosent av drutg i alt Kom nr,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

121 K I R K E L I G M O N I T O R Kommune Medlemsprosent Korrigerte frie inntekter per innbygger, Innbygger kr per sokn Andel av Andel av Konfirmerte befolkning befolkning Døpte i i prosent av år under prosent av antall og eldre år antall fødte -åringer Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte ekteskap Gudstj Gjsn og kirk GudsgudstjDiakonale handlinger tjenester deltakelse, tiltak i alt per per alle per innb innb gudstj innb Brønnøy,,,,,,,,,, Vefsn,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Oppegård,,,,,,,,,, Bærum,,,,,,,,,, Lørenskog,,,,,,,,,, Ullensaker,,,,,,,,,, Oslo,,,,,,,,, Sør-Fron,,,,,,,,,, Hole,,,,,,,,,, Nes,,,,,,,,,, Notodden,,,,,,,,, Stavanger,,,,,,,,, Randaberg,,,,,,,,,, Fusa,,,,,,,,,, Ulstein,,,,,,,,,, Frøya,,,,,,,,,, Selbu,,,,,,,,,, Vikna,,,,,,,,,, Gruppegj Gruppe Bodø,,,,,,,,,, Narvik,,,,,,,,, Rana,,,,,,,,, Sortland,,,,,,,,,, Harstad,,,,,,,,,, Tromsø,,,,,,,,,, Kvæfjord,,,,,,,,,, Målselv,,,,,,,,,, Sørreisa,,,,,,,,,, Lenvik,,,,,,,,,, Lyngen,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Asker,,,,,,,,,, Sauda,,,,,,,,,, Fauske,,,,,,,,,, Gruppegj Gruppe Bardu,,,,,,,,,, Nordreisa,,,,,,,,,, Vadsø,,,,,,,,,, Hammerfest,,,,,,,,,, Kautokeino,,,,,,,,,, Alta,,,,,,,,,, Nordkapp,,,,,,,,,, Porsanger,,,,,,,,, Sør-Varanger,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Gruppegj Samlet oversikt, uveide gruppegjennomsnitt Gruppe,,,,,,,,,, Gruppe,,,,,,,,,, Gruppe,,,,,,,,,, Gruppe,,,,,,,,,, Gruppe,,,,,,,,,, Gruppe,,,,,,,,,, Gruppe,,,,,,,,,, Gruppe,,,,,,,,,, Gruppe,,,,,,,,,, Gruppe,,,,,,,,,, Gruppe,,,,,,,,,, Gruppe,,,,,,,,,, ) Gruppegjennomsnittene er uveide gjennomsnitt, hvor hver kommune / hvert fellesråd teller likt

122 K I R K E L I G Barne- og ungdomstiltak /-kor, per innb under år Årsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per innb Presteårsverk i alt per sokn Driftsutg til kirk formål i alt per innb, kr M O N I T O R Driftsutg til kirk formål i alt per sokn, kr Komm overfør og verdi av komm tjyting i prosent av drutg til kirk form i alt Driftsutg til Lønnsutg til kirkelig adm kirk form og andre i alt, kirk formål, i prosent av i prosent av drutg til kirk drutg i alt formål i alt Statlige overføringer per innb, kr Ofringer, gaveinnt og givertj til egen virksomhet i prosent av drutg i alt Kom nr,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

123 K I R K E L I G M O N I T O R Kommune Komnr Gruppe Kommune Komnr Gruppe Kommune Komnr Gruppe A Agdenes Alstahaug Alta Alvdal Andebu Andøy Aremark Arendal Asker Askim Askvoll Askøy Audnedal Aukra Aure Aurland Aurskog-Høland Austevoll Austrheim Averøy B Balestrand Ballangen Balsfjord Bamble Bardu Beiarn Berg Bergen Berlevåg Bindal Birkenes Bjarkøy Bjerkreim Bjugn Bodø Bokn Borre Bremanger Brønnøy Bygland Bykle Bærum Bø i Telemark Bø i Nordland Bømlo Båtsfjord D Dovre Drammen Drangedal Dyrøy Dønna E Eid Eide Eidfjord Eidsberg Eidskog Eidsvoll Eigersund Elverum Enebakk Engerdal Etne Etnedal Evenes Evje og Hornnes F Farsund Fauske Fedje Fet Finnøy Fitjar Fjaler Fjell Flakstad Flatanger Flekkefjord Flesberg Flora Flå Folldal Forsand Fosnes Fredrikstad Frei Frogn Froland Frosta Fræna Frøya Fusa Fyresdal Førde G Gamvik Gaular Gausdal Gildeskål Giske Gjemnes Gjerdrum Gjerstad Gjesdal Gjøvik Gloppen Gol Gran Grane Granvin Gratangen Grimstad Grong Grue Gulen H Hadsel Halden Halsa Hamar Hamarøy Hammerfest Haram Hareid Harstad Hasvik Hattfjelldal Haugesund Hemne Hemnes Hemsedal Herøy Herøy i Nordland Hitra Hjartdal Hjelmeland Hobøl Hof Hol Hole Holmestrand Holtålen Hornindal Hurdal Hurum Hvaler Hyllestad Hægebostad Høyanger Høylandet Hå I Ibestad Inderøy Iveland J Jevnaker Jondal Jølster K Karasjok Karlsøy Karmøy Kautokeino Klepp Klæbu Kongsberg Kongsvinger Kragerø Kristiansand Kristiansund Krødsherad Kvalsund Kvam Kvinesdal Kvinnherad Kviteseid Kvitsøy Kvæfjord Kvænangen Kåfjord L Lardal Larvik Lavangen Lebesby Leikanger Leirfjord Leka Leksvik Lenvik Lesja Levanger Lier Lierne Lillehammer Lillesand Lindesnes Lindås Lom Loppa Lund Lunner Lurøy Luster Lyngdal Lyngen Lærdal Lødingen Lørenskog Løten M Malvik Mandal Marker Marnardal Masfjorden Meland Meldal Melhus Meløy Meråker Midsund Midtre Gauldal Modalen Modum Molde Moskenes Moss Mosvik Målselv Måsøy

124 K I R K E L I G M O N I T O R Kommune Komnr Gruppe Kommune Komnr Gruppe Kommune Komnr Gruppe N Namdalseid Namsos Namsskogan Nannestad Narvik Naustdal Nedre Eiker Nes i Akershus Nes i Buskerud Nesna Nesodden Nesseby Nesset Nissedal Nittedal Nome Nord-Aurdal Norddal Nord-Fron Nordkapp Nord-Odal Nordre Land Nordreisa Nore og Uvdal Notodden Nærøy Nøtterøy O Odda Oppdal Oppegård Orkdal Os i Hedmark Os i Hordaland Osen Oslo Osterøy Overhalla P Porsanger Porsgrunn R Radøy Rakkestad Ramnes Rana Randaberg Rauma Rendalen Rennebu Rennesøy Rindal Ringebu Ringerike Ringsaker Rissa Risør Roan Rollag Rygge Rælingen Rødøy Rømskog Røros Røst Røyken Røyrvik Råde S Salangen Saltdal Samnanger Sande Sande i Vestfold Sandefjord Sandnes Sandøy Sarpsborg Sauda Sauherad Sel Selbu Selje Seljord Sigdal Siljan Sirdal Skaun Skedsmo Ski Skien Skiptvet Skjerstad Skjervøy Skjåk Skodje Skånland Smøla Snillfjord Snåsa Sogndal Sokndal Sola Solund Songdalen Sortland Spydeberg Stange Stavanger Steigen Steinkjer Stjørdal Stokke Stord Stordal Stor-Elvdal Storfjord Strand Stranda Stryn Sula Suldal Sund Sunndal Surnadal Sveio Svelvik Sykkylven Søgne Sømna Søndre Land Sør-Aurdal Sørfold Sør-Fron Sør-Odal Sørreisa Sørum Sør-Varanger T Tana Time Tingvoll Tinn Tjeldsund Tjøme Tokke Tolga Torsken Tranøy Tromsø Trondheim Trysil Træna Trøgstad Tustna Tvedestrand Tydal Tynset Tysfjord Tysnes Tysvær Tønsberg U Ullensaker Ullensvang Ulstein Ulvik Utsira V Vadsø Vaksdal Valle Vang Vanylven Vardø Vefsn Vega Vegårshei Vennesla Verdal Verran Vestby Vestnes Vestre Slidre Vestre Toten Vestvågøy Vevelstad Vik Vikna Vindafjord Vinje Volda Voss Værøy Vågan Vågsøy Vågå Våle Våler i Østfold Våler i Hedmark Ø Øksnes Ølen Ørland Ørskog Ørsta Østre Toten Øvre Eiker Øyer Øygarden Øystre Slidre Å Åfjord Ål Ålesund Åmli Åmot Årdal Ås Åseral Åsnes

125