Ungdommens fylkesting

Transkript

1 Saksnr Utval Møtedato 01/09 Konstituering Bakgrunn Før Ungdommens fylkesting formelt kan byrje diskutere politiske saker må ein konstituere møte. Dette vil seie at UFT må godkjenne innkallinga, sakslista og dagsorden. I tillegg må UFT velje ordstyrarar som skal leie møte på ein objektiv og rettferdig måte. Under konstitueringa må også UFT velje kven som skal føre protokollen og vere teljekorps. Forretningsorden er eit viktig møtedokument som seier korleis møte skal gjennomførast. a) Godkjenning av innkalling Fyrste invitasjon til Ungdommens fylkesting vart sendt ut til alle ungdomsråd/kommunar per brev 4. mai. 2.september var det sendt ut saksliste, praktisk informasjon og informasjon om påmelding. 4. november vart alle sakspapira sendt til påmeldte representantar og gjort tilgjenglege på Vedtektene (reglane for Ungdommens fylkesting) slår fast at: i) Ungdommens fylkesting har ordinært møte ein gong i året. Det bør vare over minst to dagar. Ungdommens fylkesting bør arrangerast i oktober/november samstundes med fylkeskommunen sin økonomiplanprosess. Vedtektene til UFT seier ikkje noko om når innkallinga skal sendast ut. UFT godkjenner innkallinga til Ungdommens fylkesting 2009 b) Val av ordstyrar For å kunne gjennomføre eit godt møte er ein avhengige av gode ordstyrarar. Ordstyrarane skal sjå til at sakene blir rett handsama etter vedteker og forretningsorden. Ordstyrarane skal sjå til at alle sider av saka kjem fram i debatten, at alle blir høyrde og at alle som ønskjer å uttale seg får dette. I tillegg skal ordstyrarane prøve å følgje vedtatt dagsorden. Ungdomspanelet foreslår Monica Molvær, Hege Gagnat og Fredric Holen Bjørdal som ordstyrarar. Ungdommens fylkesting vel Monica Molvær, Hege Gagnat og Fredric Holen Bjørdal som ordstyrarar.

2 c) Val av protokollførarar Protokollførarar har ansvaret for protokollen til Ungdommens fylkesting. Protokollførarane skal registrere alle endringsforslag og føre alle delegat og alle vedtak korrekt inn i protokollen. Etter møte ferdigstiller protokollførar protokollen og sender den til protokollunderskrivarane for gjennomlesing og godkjenning. Etter dette blir protokollen tilgjengelig på UNGweb.no og i dei neste sakspapira til Eit referat gjengir møte i større eller mindre grad, heilt opp til dei som har møte. Ein protokoll gjengir berre kven som var på møte, det som vart bestemt og dei som vart vald. Ungdomspanelet foreslår at koordinator Anne Berit Svenkerud Halle er protokollførar. Ungdommens fylkesting vel Anne Berit Svenkerud Halle til protokollførarar. d) Godkjenning av forretningsorden Sjå vedlegg 1 for forslag til forretningsorden Vedtektene til Ungdommens fylkesting slår fast at: k) Ungdommens fylkesting vedtar sin eigen forretningsorden. Forretningsorden er reglementet (spelereglane) for eit møte. Ved å vedta forretningsorden for Ungdommens fylkesting vil ein prøve å unngå diskusjonar om gjennomføring, avstemning og val under møte. I tillegg er forretningsorden eit godt dokument for ordstyrarane å forholde seg til når dei skal styre møte. I tillegg må forretningsorden være i samsvar med gjeldene vedtekter. Vedtektene regulerer møte på eit punkt: j) Ungdomspanelet sine medlemmar har tale- og forslagsrett i ungdommens fylkesting, samt stemmerett dersom dei samtidig er valt som representantar på tinget. Andre kan få godkjent tale- og forslagsrett dersom ungdommens fylkesting gjer vedtak om dette. Det er derfor viktig med utfylande reglar for møte for å avklare kven som skal tale når, korleis votere og gjennomføre møte på ein god måte. Gjennom godkjenning av forretningsorden er alle delegata med på å vedta spelereglane for møte. Alle kan komme med endringsforslag under denne saken. Når ein vedtar endeleg forretningsorden med eventuelle endringar er det dette som gjeld for resten av møte. Likevel er det viktig å understreke at Ungdommens fylkesting kan endre på forretningsorden (spelereglane) under møte, men då må ein ha 2/3 fleirtal. Etter at forretningsorden er endra er det med andre ord vanskeligare å endre på dei. Det står ikkje noko i vedtektene til UFT at det må vere 2/3-fleirtal for å endre forretningsorden. Ungdomspanelet foreslår likevel at UFT vedtar eit slikt kvalifisert fleirtal for å sikre trygge og stabile møtereglar.

3 Forslag til forretningsorden vil bli nøye gjennomgått under møte og alle mulige spørsmål bli svart på. Ungdomspanelet foreslår følgjande forretningsorden. Sjå vedlegg 1 Ungdommens fylkesting vedtar forretningsorden med eventuelle endringar. e) Godkjenning av saksliste Ungdomspanelet foreslår følgjande saksliste til Ungdommens fylkesting 2009: UFT UFT UFT UFT UFT UFT UFT UFT UFT UFT KONSTITUERING a) Godkjenning av innkalling b) Val av ordstyrar c) Val av protokollførarar d) Godkjenning av forretningsorden f) Godkjenning av saksliste VAL AV REDAKSJONSKOMITEAR RAPPORTAR a) Ungdomspanelet sin årsrapport b) Elev- og lærlingombodet sin årsrapport c) Rapport frå prosjektet UNG i Møre og Romsdal UNDERVISNINGSEVALUERING DIGITALE LÆREMIDDEL UNIVERSELL UTFORMING KOLLEKTIVTILBOD TIL UNGDOM ÅRETS UNGDOMSKOMMUNE HANDLINGSPROGRAM FOR UNGDOMSPANELET VAL AV UNGDOMSPANEL Ungdommens fylkesting godkjenner sakslista

4 saksframlegg Saksnr Utval Møtedato 02/09 Val av redaksjonskomitear Bakgrunn I større saker der det kjem inn mange endringar og/eller tilleggsforslag til vedtak er det ofte lurt å sette ned ein redaksjonskomité. Ein redaksjonskomité skal hjelpe Ungdommens fylkesting med å samle alle innkomne forslag til eit heilskapleg forslag som UFT kan stemme over. Ungdomspanelet foreslår Ida Andrine Heggset, Asgeir Stavik Hustad, Eivind Otto Hjelle frå Ungdomspanelet i tillegg til to delegatar frå UFT til redaksjonskomiteen. Ungdommens fylkesting vel Ida Andrine Heggset, Asgeir Stavik Hustad, Eivind Otto Hjelle frå Ungdomspanelet i tillegg til to delegatar frå UFT til redakjsonskomiteen.

5 saksframlegg Saksnr Utval Møtedato 03/09 Rapportar a) Ungdomspanelet sin årsrapport Vedtektene til UFT slår fast: h) Ungdommens fylkesting skal ha ein årsmøtefunksjon overfor ungdomspanelet, der ungdomspanelet rapporterer til ungdommens fylkesting om sitt arbeid. Ungdommens fylkesting lagar ein handlingsplan for kva saker ungdomspanelet bør arbeide med det kommande året. Det er ungdommens fylkesting som vel representantar til ungdomspanelet. Ungdomspanelet vil her rapportere frå sin periode Det blir høve å stille spørsmål til Ungdomspanelet om arbeidet den siste perioden under møte. Rapporten blir delt ut ved registrering fredag 20. november. b) Elev- og lærlingsombodet sin rapport Det står ikkje noko i vedtektene om at Elev- og lærlingsombodet skal rapportere til UFT. Ungdomspanelet ønskjer likevel at dette blir gjort som ein orientering til UFT. Det blir høve til å stille utdjupande spørsmål til ombodet under møte Rapporten blir delt ut ved registrering fredag 20. november. c) Rapport frå prosjektet UNG i Møre og Romsdal Ungdomspanelet ønskjer at UNG skal gje ein sluttrapport til UFT før programmet avsluttes ved nyttår. Det blir mogleg å stille utdjupande spørsmål til prosjektleiaren under møte. Rapporten blir delt ut ved registrering fredag 20. november. Ungdommens fylkesting kan berre velje om dei vil ta rapporten til vitande eller ikkje. Det er ikkje mogleg for UFT å gjere endringar på rapporten. Ungdommens fylkesting tek rapportane til vitande.

6 saksframlegg Saksnr Utval Møtedato 04/09 Undervisningsevaluering Bakgrunn Utdanningsutvalet i Møre og Romsdal fylke vedtok i møte den følgjande (sak UD-14/08 A Lærarvurdering): Utdanningsavdelinga bes utarbeide eit standardisert oppsett for lærar- og undervisningsevaluering til bruk i eit prøveprosjekt for tre skular frå og med hausten Ordninga evaluerast våren I møte den vedtok utvalet følgjande (sak UD 18/09 A): "Prosjektet vert utvida med 3 nye skolar skoleåret 2009/2010 og med rapport til utvalet sitt møte i mai." Deltakande skolar Dei tre skolane som deltok i prøveprosjektet skoleåret 2008/2009 var Romsdal, Volda og Ålesund vgs. Skoleåret 2009/2010 kjem tre nye skolar inn i prosjektet. Dei er Atlanten, Herøy og Rauma vgs. I utvalet av deltakande skolar, vert det lagt vekt på at ulike skoleslag er representerte. Målsettingar for prøveprosjektet Undervisningsevaluering skal vere eit element for å utvikle kvaliteten på det tilbodet elevane har i vidaregåande skole. Undervisningsevalueringa er ein del av eigenvurderinga på skolane. Prosjektet har tre målsettingar: 1. Gi lærarane eit verkty for å utvikle ein betre pedagogisk praksis i klasserommet. 2. Legge til rette for at elevane kan delta i vurderinga av eiga opplæring (elevmedverknad). 3. Gi avdelingsleiar eit verkty for å rettleie lærarane i medarbeidarsamtalen. Arbeidsprosess gjennomføring av undervisningsevalueringa Perioden for prøveprosjektet vart utvida til ein 2-årsperiode på dei tre skolane, slik at ein kan gi ei grundig evaluering av prosjektet våren Det er viktig at det er nok tid til å utarbeide eit standardisert skjema for undervisningsevaluering som er av høg kvalitet. Evalueringsskjemaet må reviderast og forbetrast etter som ein får erfaringar frå bruk av skjemaet på testskolane. Gjennomføring av undervisningsevalueringa Undervisningsevalueringa skal gjennomførast på skolane to gonger kvart skoleår. Det er viktig at gjennomføringa av undersøkingane skjer på eigna tidspunkt i skoleåret, slik at det er muleg å gjere endringar i undervisningspraksisen som følgje av tendensar i undersøkinga. Det må også vere muleg å bruke resultata i medarbeidarsamtalar. Lærarane sin undervisningspraksis skal evaluerast av minst to elevgrupper. Dette betyr at elevane berre får vere med og evaluere undervisninga til eit utval av lærarane sine.

7 Informasjon om undervisningsevalueringa på skolen Det er viktig at leiinga gir god informasjon til lærarane og elevane. Det er særs viktig at elevane får hjelp til å forstå formålet med evalueringa. Oppfølging av undersøkinga Resultata av undersøkinga bør drøftast i medarbeidarsamtalar med lærarane. Elevane må få innsyn i resultata av undersøkinga. Evaluering av prøveprosjektet skoleåret 2008/2009 Tilbakemeldingar frå skolane Dei tre testskolane gjennomførte i januar/februar undervisningsevalueringa. Tilbakemeldingane frå skolane i høve korleis dette har fungert er delte. Romsdal vgs: Rektor summerer opp tilbakemeldingane frå lærarane som i hovudsak positive, og lærarane kjem med konstruktive innspel til korleis evalueringsskjema kan bli betre. Han skriver: Alle lærerne syns det er positivt med tilbakemeldingar, men det kan være kritiske røster i forhold til kvaliteten på tilbakemeldingssystemet. Elevane på Romsdal er misnøgde med undersøkinga. Volda vgs: Rektor melder om at det er sterk motstand på skolen mot å fortsette i prøveprosjektet. Lærarane er svært kritiske til korleis prosessen med undervisningsevalueringa har vore og til sjølve evalueringsskjemaet. I tilbakemeldingane frå Norsk lektorlag på skolen blir elevanes anonymitet i undersøkinga kritisert. Dei er også svært kritiske til at arbeidsgivar/leiar skal ha innsyn i resultata av undersøkinga og meiner at dette er eit lovstridig kontrolltiltak. Elevane gir mellom anna innspel på at dei ønskjer mulegheit til å gi skriftlege kommentarar til påstandane. I uttale frå elevrådet kan ein lese følgjande: Spørsmåla blei i klassene på skulen oppfatta som nokså overflatiske og generelle, og elevane følte ikkje at det dei svarte gav noko bra svar på korleis skolekvardagen deira er. Ålesund vgs: Lærarane er i hovudsak positive både til sjølve undervisningsevalueringa og til oppfølgingssamtale med leiar i etterkant. Men lærarane gir råd om at ein neste gong må ha ein betre førebuingsfase. Det er viktig at resultata frå undersøkingane må takast inn i klasserommet. Både lærarar og elevar på Ålesund vgs meiner dette må løftast klarare fram. Innspel: Understreke at alle lærarar må gå gjennom resultat med gruppa i etterkant, og oppmode til dialog med elevane. Elevane på Ålesund vgs sa mellom anna følgjande i si tilbakemelding: Oppmuntre lærerne til å ta det positivt, vi er ikke ute etter å lage trøbbel for noen, det er vi som er avhengige av gode karakterer for å komme oss videre i livet, ikke de! Rektor summerer opp forbetringspotensialet slik: a. Førebuingsfasen å legitimere, forklare og motivere. b. Etterarbeidsfasen oppfølging på lærar- og skolenivå, og ikkje minst lærarens gjennomgong av evalueringa med elevgruppa.

8 Evaluering av prosjektet Tilbakemeldingane frå skolane er ein sjølvsagt del av evalueringa av prosjektet. Det skal også gjennomførast ei kvalitativ evaluering gjennom intervjuar med ulike grupper på kvar skole. Det er utarbeidd samtalemalar for dette formålet. Vurdering Ungdomspanelet meiner at undervisningsevaluering bør vere ein del av den vidaregåande skolen. Det er viktig at dette systemet fungerer på ein slik måte at det kan gjere den vidaregåande skolen enda betre. Ved hjelp av undervisningsevaluering får elevane moglegheit til å påverke eiga opplæring og rettleie lærarane. UFT vil ha undervisningsevaluering i skolen. Etter at prøveprosjektperioden er over, ønskjer UFT at ordninga vert innført på alle dei vidaregåande skolane i fylket, og at ordninga vert tilpassa etter tilbakemeldingane og behova skolane avdekkjer under prøveprosjektet.

9 saksframlegg Saksnr Utval Møtedato 05/09 Universell utforming Universell utforming er utforming av produkt og omgivnad slik at dei kan brukast av alle menneske. Dette skal gjelde i så stor breidde som mogleg, utan behov for tilpassing og ei spesiell utforming. Universell utforming har i det siste blitt ei stor sak på den politiske agendaen. Med den nye diskriminerings- og tilgjengelegheitslova som trådde i kraft er det mange offentlege bygningar over heile landet som har bygd om inngangar, fjerna trapper og hinder for rullestolbrukarar. Det offentlege har også måtte lagt om på mye av tilgjengelegheita i høve til kollektivtransport. Møre og Romsdal fylke er peika ut som ein av sju pilotfylke i landet for universell utforming. Dette er ein viktig brikke i planane om å få Noreg universelt utforma innan Bakgrunn I dei siste åra har fleire lover og forskrifter kome på plass for å sikre universell utforming og auka tilgjengelegheit. Dette er i mellom anna plan- og bygningslova, lov om universiteta, høgskular, grunnskulen, vidaregåande skulen, lov om universell utforming på transportseksjonen osv. Dette er eit klart teikn på at det no blir stilt fleire og fleire krav til korleis det skal vere tilrettelagt for alle på nye bygg og offentlege institusjonar. Den mest viktigaste lova heiter Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne, også kalt diskriminerings og tilgjengelegheitslova. Denne lova seier tydeleg at: Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne er forbudt. ( 4, 1 pkt., diskriminerings og tilgjengelegheitslova ). Dette betyr i praksis at ingen skal diskriminere andre slik at nokon står betre stilt. 10 seier vidare at For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det er derfor kome eit stort press på både det offentlege og private for å tilretteleggje slik at alle skal kunne ta seg fram kor som helst i det offentlege rom. Spesielt offentlege bygningar som for eksempel rådhus, skolar og kjøpesentra har tatt grep for å sikre alle tilgjengelegheit. Regjeringa seier i rapporten Noreg universelt utformet 2025 at Noreg skal vere universelt utforma på alle område som er retta mot allmennheita. Det vil seie både nye og gamle bygningar, mykje av kollektivtransporten og IKT-tenester. I same rapporten blir det satt tidsfristar som skal nåast innan Vidare er det eit mål å bruke rettslege verkemiddel ved hjelp av diskriminerings- og tilgjengelegheitslova for å få alle mål gjennomført. I 2009 er åtte pilotfylke som skal arbeide særskilt med universell utforming. Ein av desse åtte er Møre og Romsdal fylke. Miljødepartementet ønskjer altså å auke innsatsen på fylkesnivå. Det er også eit hovudmål å skape betre og tettare samhandling mellom fylket, kommunar og nasjonale instansar og at pilotfylka skal tilføre arbeide med universell utforming erfaringar, tankar og idear. Møre og Romsdal Fylke vil saman med dei sju andre pilotfylka få kroner per år i ein treårsperiode.

10 Saka Diskriminerings og tilgjengelegheitslova og plan- og bygningslova vil saman med dei planane og prosessane som er i gang vere viktige middel i målet om å oppnå målet om Noreg som universelt i Som pilotfylke har Møre og Romsdal fylke eit ansvar i å følgje opp det som er pålagt i desse lovane. Det gjeld ansvaret dei har på kommunikasjonsmiddel som fylket har ansvar for å drifte og bygningane som fylket allereie har og kjem til å få. Også barn og unge blir påverka av hindringar i kvardagen om dei har hamna i til dømes rullestol. Dette er skjer på skular og andre bygningar som tilhører det offentlege. Også kollektivtransporten har utfordringar når det gjeld å leggje til rette for alle. Det har for eksempel komme fram gjennom media at ferjene som i fylket ikkje oppfyller dei krava som lova set. I 2008 blei Råd for likestilling av funksjonshemma i Møre og Romsdal oppretta. Gjennom dette har ein fått eit organ som skal tale saka for dei som er funksjonshemma i fylket. I mandatet til utvalet kan man lese følgjande: 6. Rådet sitt arbeid a. Rådet skal uttale seg om alle saker som fylkeskommunale organ legg fram for det. b. Rådet kan på eige initiativ reise og utgreie saker. c. Rådet skal ta initiativ til sjølv å drive informasjonsarbeid innad i fylkesorganisasjonen, ovanfor allmenta, kommunar, fylkesstatlege organ, organisasjonar osv. d. Rådet skal være særleg merksam på og om naudsynt ta initiativ til å betre samarbeid og samhandling på regionalt nivå overfor kommunane. (Vedtatt av fylkestinget i sak T 62/08) På same måte som på fylkesnivå er det også eit liknande organ på kommunenivå Vurdering Diskriminerings og tilgjengelegheitslova og plan- og bygningslova vil saman med dei planane og prosessane som er i gang vere viktige middel i målet om å oppnå målet om eit universelt Noreg i Pilotfylket Møre og Romsdal har eit ansvar i å nå det målet. Gjennom lovfesta organ for funksjonshemma har ein fått eit råd som talar saka deira. Etter at diskriminerings og tilgjengelegheitslova kom 1.januar er det mykje enklare for denne gruppa av befolkninga å bli høyrd. Ungdommens Fylkesting ser det som viktig at den nye diskriminerings og tilgjengelegheitslova blir oppfylt snarast råd og at det ikkje skal vere vanskelegare for dei som er funksjonshemma å leve som andre funksjonsfriske. UFT meiner at Møre og Romsdal som pilotfylke har eit stort ansvar i å følgje opp innhaldet i lova og for å nå målet om eit universelt Noreg i Møre og Romsdal fylket bør i alle nye bygg sette universell utforming som krav og jobbe hardt for at eksisterande bygningar fylket eig skal oppfylle krava. Kollektivtransporten fylket har ansvar for må innan 2025 oppfylle krava som ligg til grunn i lova. UFT krev at alle offentlege møte fylket har i alle samanhengar skal vere tilrettelagt for funksjonshemma og at det er universell utforming i bygget der møtet skal vere.

11 saksframlegg Saksnr Utval Møtedato 06/09 Digitale læremiddel Bakgrunn For å følgje opp måla i læreplanane frå Kunnskapsløftet i 2007 har det vore ei gradvis innføring av gratis læremiddel i vidaregåande skole. Fylkeskommunen, som skoleeigar, har ansvar for å halde elevane med nødvendig trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr i den vidaregåande opplæringa. Skoleeigar bestemmer sjølv korleis ein organiserer gratisordninga. I sak frå Utdannningsutvalet UD-17/07 vart det vedteke at alle elevane skal ha tilgang til ein berbar PC på dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal, og at kostnadane til saman ikkje skal bli høgare enn før. Utfordringa for fylket som eig dei vidaregåande skolane er altså at læremidla skal vere gratis, og alle skal ha tilgang til berbar PC men at kostnadane ikkje skal bli høgare enn tidlegare. For å halde prisane nede har skoleeigar kjøpt inn dei digitale læremidla og verktøya frå kommersielle aktørar og satsa på NDLA (Nasjonal digital læringsarena). I sak U72/09 A gjorde Fylkestinget følgjande vedtak: U-72/09 A - OPPRETTING AV EIT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) FOR Å ETABLERE FRITT TILGJENGELEGE LÆREMIDDEL FOR ALLE FAG I VIDAREGÅANDE SKOLE - NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA, NDLA Tilrådinga samrøystes vedtatt. I tillegg vart det vedtatt eit ekstra punkt med følgjande ordlyd: "Fylkestinget ber om at administrasjonen gjennomfører ei utgreiing av dei pedagogiske og helsemessige konsekvensane av å erstatte lærebøkene med digitalt læreverk i alle fag. Utgreiinga må også omfatte konsekvensane av ein eventuell innskrenka fridom i valg av læreverk som resultat av ei slik omlegging som ligg i denne saka." Under Ungdommens spørjetime på fylkestinget i oktober, stilte mellom anna Ungdomspanelet eit spørsmål til fylkespolitikarane om digitale læremidlar i skoleverket. Jamt over var svaret at digitale læremidlar skal satsast på, men det pedagogiske må ligge til grunns for satsinga. Vurdering Vi lever i informasjonsalderen. Det er tydeleg på fleire måtar, mellom anna i korleis vi brukar datamaskiner og internett også i skolen. Samtidig er det slik at ein les 40% saktare på ein skjerm enn på papir, og fleire ungdomar seier dei får vondt i hovudet og blir slitne i augo av å sjå på ein skjerm hele skoledagen. På dei vidaregåande skulane i fylket i dag brukast Lokus, Fronter og Skolearena, og andre digitale ressursar flittig, noko som kan vere ei utfordring for elevane. Kunnskapsløftet i seg sjølv krev at elevane klarer å finne informasjon på nettet, og velje ut det viktigaste frå dette igjen. Bøker i seg sjølv kan vere vanskeleg, både å få med seg til skolen, og å halde i god stand. Samtidig veit alle kor lett ein kan få problem med ei

12 datamaskin. Du kan få virus, trojanarar og ormar, eller få fuktskader, eller kanskje til og med skader som følgje av eit fall. Ungdomspanelet meiner at det er ei stor utfordring i skolen og finne ein balanse mellom digitale og trykte læremiddel. Ungdomspanelet er bekymra for at dei digitale læremidla blir innførte for raskt pga at dette er eit billegare læremiddel enn dei trykte. Ungdomspanelet støttar Fylkestinget i at administrasjonen gjennomfører ei utgreiing av dei pedagogiske og helsemessige konsekvensane av å erstatte lærebøkene med digitalt læreverk i alle fag. Ungdomspanelet meiner at digitale læremiddel er komen for å bli men ønskjer at UFT gjennom gruppearbeid diskuterer temaet digitale læremidlar i skolen. Spørsmål til diskusjon i grupper: Korleis ønskjer UFT at dei digitale læremidlane skal brukast? Vil ungdom kun ha læremiddel på datamaskin eller treng vi bøker også? Når bør ein bruke digitale læremiddel og når bør ein bruke trykte lærebøker i faga? Er det forskjell på fag? Korleis unngår ein at datamaskina blir brukt til utanomfagleg aktivitet (facebook, msn o.l.)? Sakspapira, saman med ei innleiing skal innleie til gruppearbeid. Der skal delegatane diskutere saka. Resultata frå grupperarbeida vil bli utforma til eit forslag til vedtak som det vil bli votert over søndag.

13 saksframlegg Saksnr Utval Møtedato 07/09 Kollektivtilbod til ungdom Frå Ungdommens kommunestyre i Nesset fekk Ungdomspanelet eit framlegg om sak til UFT om kollektiv tilbodet i Møre og Romsdal og då spesielt busstilbodet. Dette utifrå eit miljøomsyn men og behovet for eit betre og billegare tilbod. Sjå vedlegg 1. På eit fellesmøte med fleire ungdomsråd på Stranda fekk Ungdomspanelet eit framlegg om sak frå ungdomsrådet i Norddal. Dei har behov for støtte til transport ved ungdomsarrangement. Dette på grunn av manglande kollektivtilbod og lange avstandar. Ved å få hjelp til å dekkje slike kostnadar meiner ein å kunne auke fritidstilbodet og gjere det tilgjengeleg for fleire, også på tvers av kommunegrensar. Ungdomspanelet har gjennom handlingsprogram vedteke av UFT jobba for å betre kollektivtilbodet for ungdom i fylket. Gjennom møter med ungdomsråd ute i kommunane ser ungdomspanelet at dette er eit tema som opptek mange, også utifrå eit miljøomsyn. For å redusere utsleppa av klimagassar må ein betre kollektivtilbodet slik at dette blir eit godt nok alternativ til privatbilen for alle aldersgrupper, både i by og bygd. Ungdomspanelet vil fortsette jobbinga mot eit billegare ungdomskort og i Ungdommens spørjetime i oktober ble dette temaet tatt opp. Nokre av svara fylkespolitikarane gav var at ein ikkje kunne sette ned prisen på grunn av for låge overføringar frå staten. Ungdomspanelet ønskjer å få politikarane til å vurdere dei prioriteringane dei gjer i forhold til kollektivtransport og samferdsel. Ungdom ønskjer eit betre og billegare kollektivtilbod. Ungdomspanelet meiner at ikkje berre handlar om manglande overføringar frå staten men og om å prioritere dei midlane ein har på ei anna måte. Trygt heim for ein 50-lapp Dette er eit tilbod retta mot ungdomsgruppa sidan denne er sterkt utsett for trafikkulukker, og då særleg helgeulukker. Fylkestinget i Møre og Romsdal vedtok av den grunn å starte Trygt heim for ein 50-lapp for å sjå om dette kunne redusere talet på trafikkulukker i fylket. Ordninga fungerer i store trekk som ei bussrute der turane må tingast innan eit bestemt klokkeslett same kveld som ruta blir køyrd. Kommunar med nattbusstilbod har ikkje fått tilbod om ordninga. Målsettinga med ordninga: 1. Trafikktryggleik få ungdom trygt heim på kvelds-/nattetid 2. Gi ungdom i distrikta eit minste transporttilbod 3. Gi ungdom gode vaner i høve kollektivtransport Ungdomspanelet ser at denne ordninga blir nytta i ulik grad i kommunane. Sjå vedlegg 2. Tilbakemeldingar seier at ordninga fungerar veldig bra nokre stader medan det andre stader er lite bruka. Ungdomspanelet ønskjer å ta opp til diskusjon om denne ordninga kan endrast slik at den kan dekkje noko av det behovet som ungdomsrådet i Norddal skisserer. På denne måten kan ein del av desse pengane kan gå til

14 ungdomsarrangement som krev spesielle transporttiltak som buss, ekstra ferje, overnatting el. Slik kan fleire ungdommar nytte fritidstilbod i eigen kommune eller i nabokommunane. Tema til diskusjon: Korleis fungerer kollektivtilbodet? Kva er dei største utfordringane i din kommune? Kva er eit godt kollektivtilbod for ungdom? Trygt heim for ein 50 lapp, bør delar av midlane brukast på ein annan måte? Sakspapira, saman med ei innleiing skal munne ut i ein debatt på UFT. Der skal delegatane få muligheit til å seie kva dei meiner om saka. Utifrå dette vil ein utforme eit forslag til vedtak som det vil bli votert over søndag.

15 saksframlegg Saksnr Utval Møtedato 08/09 Årets ungdomskommune Bakgrunn Kvart år kårar Ungdommens fylkesting årets ungdomskommune i Møre og Romsdal. 4. mai og 2. september vart det sendt ut informasjon til alle kommunar om korleis nominere kommunar til denne kåringa. I tillegg har det vore vevsaker på UNGweb og Retningsliner årets ungdomskommune i Møre og Romsdal 1. Prisen «Årets ungdomskommune i Møre og Romsdal» delast ut årleg av Ungdomspanelet i Møre og Romsdal. 2. Prisen skal gå til kommunar som har utmerka seg ved å: a. Legge til rette for medverknad for ungdom b. Skape gode møtestadar for ungdom c. Bidra til eitt allsidig fritidstilbod for ungdom, eller d. På anna vis har gjort ein særskilt innsats for ungdom i kommunen 3. Prisen delast ut innan april året etter kåringa er gjort og gjeld inneverande år. 4. Kommunar kan nominerast av alle som har tilknyting til Møre og Romsdal fylke. 5. Nomineringa skal sendast i skriftleg form til Ungdomspanelet innan den annonserte fristen. 6. Nomineringsbrevet må innehalde grunngjeving for nomineringa. 7. Ungdomspanelet pliktar å gjere prisen kjent for alle kommunane i fylket, samt annonsere prisen godt. 8. Ungdomspanelet sett kvart år frist for nominering, og planlegg informasjonsstrategi for prisen. 9. Ungdomspanelet står fritt til å velje blant innkomne nominasjonar før dei leggast fram for Ungdommens Fylkesting. 10. Medlemer i Ungdomspanelet kan ikkje nominere kommunar til prisen. Heller ikkje presentere nominasjonar for Ungdommens Fylkesting. 11. Mottakar av prisen er offentleg når avgjerda er tatt, men møtet er lukka under handsaminga. 12. Prisen består av eit diplom og 3000 NOK som Ungdomspanelet nyttar fritt til det/dei føremål Ungdomspanelet vedtek. 13. Ungdomspanelet atterhald seg retten til å ikkje dele ut prisen. Retningslinene vart revidert av ungdomspanelet i Møre og Romsdal i møte Koordinator for UFT har motteke nominasjonar frå Stordal og Smøla kommune. Sjå vedlegg 1 og 2. Kvar kommune får høve til å presentere seg for UFT under sakshandsaminga. Ungdommens fylkesting utpeikar [namn] til årets ungdomskommune saksframlegg

16 Saksnr Utval Møtedato 09/09 Handlingsprogram for Ungdomspanelet Bakgrunn Ungdommens fylkesting skal handsame og vedta kva Ungdomspanelet skal arbeide med, fokusere på og jobbe mot den neste perioden. For å gjere det mest mogleg oversiktleg vert dette samla i eitt dokument; handlingsprogrammet. UFT står fritt til å bestemme kva saker Ungdomspanelet skal jobbe med i perioden 2009/2010. UFT kan vedta mange ulike saker, eller vedta at Ungdomspanelet skal jobbe med berre nokre få. Færre saker i handlingsprogrammet vil gje ekstra fokus og tid til sakene, medan fleire saker vil føre til mindre tid, men breiare fokus. Vurdering Ungdomspanelet meinar at handlingsprogrammet slik det var førre periode, vart for breitt og omfangsrikt. Handlingsprogrammet som vart vedteke sist UFT inneheldt svært mange konkrete saker og mål, og det vart vanskeleg for Ungdomspanelet å følgje opp alle så godt som UFT ville, då ein fekk for lite tid. Nokre slike saker er bra å ha, slik at ein har noko heilt konkret å jobbe mot og vise til, men vert det for mykje kan ein risikere at Ungdomspanelet ikkje får følgt opp handlingsprogrammet skikkelig. I fjor vedtok UFT følgjande handlingsprogram: Handlingsprogram for Ungdomspanelet 2009 Lokale ungdomsråd Ungdomspanelet skal jobbe vidare for at alle kommunar i fylket skal ha eit aktivt og fungerande ungdomsråd. I tillegg bør kommunane ha gode rutinar for val, opplæring og oppfølging. Samarbeidserklæringa vedteken på UFT 2007 skal ligge til grunn for arbeidet. Oppfølging av vedtak frå UFT 2008 Ungdomspanelet skal følgje opp vedtaka gjort på UFT 2008 om gradert førarkort kulturkortet, stemmerett frå 16år, Fylkesplan, nye vedtekter samt uttalane. Nettstaden UNGweb Ungdomspanelet skal jobbe for å gjere nettstaden til ein god møteplass og nettportal for unge i Møre og Romsdal. Ungdomspanelet skal sjølve vere aktive brukarar, og syne moglegheitene for reell medverknad i fylket gjennom forumaktivitet og relevante artiklar. Elevorganisasjonen og Elev- og lærlingombodet Ungdomspanelet skal halde fram med å ha eit godt samarbeid med Elev- og lærlingombodet i fylket, som er ein viktig medspelar og ressurs, spesielt i Utdanningsutvalet og opp mot utdanningsavdelinga.

17 Ungdomspanelet skal betre samarbeidet med Elevorganisasjonen i Møre og Romsdal, delta på elevforsamlingane, og samarbeide i saker der det er naturleg. Andre saker: Ungdomspanelet skal arbeide for eit billegare ungdomskort. Saman med fylket skal Ungdomspanelet evaluerer ordninga trygt-heim-for-ein-50- lapp. Det bør være eit mål for Ungdomspanelet å få denne ordninga til å fungere og gjelde i alle kommunar i fylket. Ungdomspanelets forslag til handlingsprogram leggast fram på UFT. Ungdommens fylkesting vedtar handlingsprogram for Ungdomspanelet

18 saksframlegg Saksnr Utval Møtedato 10/09 Val av ungdomspanel Bakgrunn Ungdomspanelet jobbar som eit arbeidsutval mellom Ungdommens fylkesting. Dei har om lag 8 møter i året og skal representere ungdom i Møre og Romsdal på fylkesnivå. I tillegg skal ungdomspanelet ha kontakt med lokale ungdomsråd. Eit år i ungdomspanelet er svært spennande, gjev unike muligheiter til å bli kjent med andre ungdommar, det politiske systemet i fylket samt dra på forskjellige kurs og seminar. Vedtektene seier: 3 Ungdomspanelet Representantane: a) Ungdommens fylkesting vel 9 medlemmer til ungdomspanelet. Medlemane av ungdomspanelet skal veljast frå representantane på ungdommens fylkesting og det sitjande ungdomspanelet. Alle dei tre regionane skal vere representert. Det skal vere ei balansert samansetjing frå by og land, og kjønnsbalansen skal vere ivaretatt i høve til likestillingslova. b) Ungdomspanelet skal bestå av ungdom mellom 14 og 19 år. c) Representantane skal ha personlege vararepresentantar. d) Dei ungdommane som sit i ungdomspanelet må bu i fylket i den aktuelle valperioden. e) På ungdommens fylkesting blir det valt leiar og nestleiar for ungdomspanelet. Val: f) Det skal setjast ned ein eiga valkomité på ungdommens fylkesting. g) Representantane blir valde for to år, men halvparten vert skifta ut kvart år. På årets Ungdommens fylkesting skal det veljast: 4 nye medlemmar som skal sitte i 2 år 2 nye medlemmar som skal sitje i 1 år 9 varamedlemmar til ungdomspanelet leiar for Ungdomspanelet nestleiar for Ungdomspanelet Ein valkomité vil arbeidet under UFT med å rekruttere og intervjue potensielle kandidatar til ungdomspanelet. Søndag vil dei legge fram si innstilling (forslag til kandidatar) for Ungdommens fylkesting. Alle som kunne tenkje seg å stille til val eller har spørsmål om det å sitte i Ungdomspanelet bør ta kontakt med valkomiteen. Valkomiteen blir presentert tidleg på fredag.

19 Ungdommens fylkesting gjer det endeleg valet av nye medlemmar. Andre kandidatar enn det valkomiteen innstiller på kan benkast av tinget. Det vil seie at ein representant går opp på talarstolen og foreslår ein annan kandidat enn det valkomiteen har fremja. Faste Hanne Stokke, Ørsta Ida Andrine Heggset, Surnadal Vara