SCIENTOLOGI. Gjør verden til et bedre sted

Transkript

1 SCIENTOLOGI Gjør verden til et bedre sted Scientologi er en anvendt religiøs filosofi, grunnlagt og utviklet av L. Ron Hubbard, som tilbyr en eksakt rute der enhver kan gjenvinne sannheten og enkelheten ved sitt åndelige jeg. Scientologi består av spesifikke aksiomer som definerer de underliggende årsakene og prinsippene i tilværelsen, og et enormt område av observasjoner innenfor humaniora. Den er en filosofisk helhet som bokstavelig talt gjelder for alt liv. Denne omfattende kunnskapsmengden resulterte i to anvendelser av emnet: For det første en teknologi mennesket kan bruke til å øke sin åndelige bevissthet og oppnå friheten søkt innen mange store filosofier. Og for det andre et stort antall fundamentale prinsipper mennesker kan bruke til å forbedre sine liv. På dette andre anvendelsesområdet tilbyr faktisk Scientologi intet mindre enn praktiske metoder for å forbedre ethvert aspekt ved vår tilværelse midler til å skape nye måter å leve på. Og fra dette kommer det materialet du skal til å lese. Dataene som blir presentert her, samlet fra L. Ron Hubbards skrifter, er bare ett av verktøyene som kan finnes i Scientologi-håndboken. Den er en omfattende veiviser, og inneholder tallrike anvendelser av Scientologi, som kan brukes til å forbedre mange andre områder av livet. I dette heftet har redaktørene tilføyd en kort introduksjon, praktiske øvelser og eksempler på vellykket anvendelse. I din nærmeste Scientologikirke eller -misjon (disse kan du finne på kan du ta kurs for å øke din forståelse og få ytterligere materialer for å utvide kunnskapen din. Mange nye fenomener om mennesket og livet er beskrevet i Scientologi. Derfor kan du støte på uttrykk på disse sidene som er ukjente for deg. Disse er beskrevet første gang du støter på dem, og i ordlisten bakerst i heftet. Scientologi er til for å brukes. Den er en praktisk filosofi, noe man gjør. Ved å bruke disse dataene, kan du forandre tilstander. Millioner av mennesker som ønsker å gjøre noe med tilstandene de ser rundt seg, har anvendt denne kunnskapen. De vet at livet kan forbedres. Og de vet at Scientologi virker. Det vil du også finne ut hvis du bruker det du leser på disse sidene til å hjelpe deg selv og andre. DEN INTERNASJONALE SCIENTOLOGIKIRKEN

2 2 Hva får mennesker til å trekke seg tilbake fra deltakelse i livet? Et sorgløst barn blir reservert og forsiktig som tenåring. En vellykket karrierekvinne som forlater det ene personlige forholdet etter det andre, lider av manglende selvfølelse. En pensjonert mann ser tilbake på livet sitt og angrer på valgene han gjorde. Det finnes en årsak til disse alt for vanlige situasjonene. De «skjer» ikke bare, og de er heller ikke skjebnens skyld. L. Ron Hubbard samlet en enorm mengde forskningsresultater som direkte retter seg mot og løser de underliggende årsakene bak hvorfor man trekker seg tilbake fra andre og mister sin integritet. Og han utviklet en presis måte du kan bruke til å hjelpe personer med å gjenvinne sin følelse av ærlighet og egenverdi. Knuste drømmer og anger over fortiden trenger ikke å fortsette å trekke folk vekk fra å engasjere seg i nåtiden. Det finnes en reell mekanisme som får folk til å trekke seg ut av forhold, familier, grupper og faktisk vekk fra drømmene sine. Og slike situasjoner kan bøtes på. I dette heftet vil du oppdage hvordan du kan hjelpe andre til å gjenfinne sin integritet og sin begeistring for livet. Det er et nytt syn på et gammelt problem. Det betyr at du ikke lenger behøver å sitte på sidelinjen og hjelpeløst observere andres pine. I stedet vil du ha verktøy for hånden som du kan løse en slik elendighet med.

3 MORALKODEKSER I enhver aktivitet der mennesker påvirker hverandre gjensidig, utvikles det moralkodekser. Dette er sant for enhver gruppe av enhver størrelse en familie, et team, et selskap, en nasjon, et folkeslag. Hva er en moralkodeks? Det er en rekke enigheter som en person har sluttet seg til for å garantere en gruppes overlevelse. Ta for eksempel De forente staters grunnlov. Dette var en enighet som ble lagd av de opprinnelige tretten statene, om hvordan de skulle styre sine anliggender. Overalt der denne grunnloven har blitt overtrådt, er landet nå i vanskeligheter. Den fastslo først at det ikke skulle være noen inntektsskatt. Dette ble senere krenket. Så forandret de enda et punkt i den, og ett til, og ett til. Og hver gang de har gjort dette, har det forårsaket problemer. Hvorfor er de i vanskeligheter? Fordi det ikke finnes noen enigheter utover den grunnleggende enigheten. Mennesket har lært at der det har enigheter om atferdskodekser eller om hva som sømmer seg, overlever det, og der det ikke har kommet til enighet, overlever det ikke. Når de kommer sammen, formulerer mennesker derfor alltid en lang, omfattende rekke av enigheter om hva som er moralsk (det vil si, hva som vil bidra til overlevelse) og hva som er umoralsk (hva som vil være destruktivt for overlevelse). «Moralsk» betyr ifølge disse definisjonene de ting som på ethvert gitt tidspunkt anses å kjennetegne overlevelse. En overlevelseshandling er en moralsk handling. Og de ting som anses å stride mot overlevelse, anses som umoralske. Når to eller flere personer har en gjensidig enighet, handler de sammen noe vi kaller samhandling. Å danse med noen er en samhandling, å slåss med noen er en samhandling, å arbeide innen en organisasjon er en samhandling. Fra marinen er det et kjent datum at et skipsmannskap ikke er verdt noe før de har trosset en enorm fare eller kjempet sammen. Du kunne ha et skip som seiler med et nytt mannskap, og hvor ingenting fungerer selv om de er 3

4 opplært i pliktene sine. Forsyningene ser aldri ut til å komme om bord, drivstoffet ser aldri ut til å flyte fritt til motorene, det skjer ikke noe annet enn en forvirring. Så en dag kommer skipet inn i en kraftig storm, med kjempemessige, voldsomme bølger. Og hvert eneste mannskapsmedlem om bord arbeider sammen for å øse vann ut fra maskinrommet og for å holde propellene i gang. På en eller annen måte holder de skipet sammen, og stormen avtar. Nå har vi, av en eller annen merkelig grunn, et virkelig skip. Enten du har en gruppe på to menn i et kompaniskap eller en hel nasjon som blir dannet etter erobringen av land fra et annet folkeslag størrelsen på gruppen spiller ingen rolle inngår de visse enigheter. Varigheten av enigheten har ikke så mye med det å gjøre. Det kan være en enighet for en dag, en enighet for en måned eller en enighet for de neste fem hundre årene. Når mennesker danner grupper, skaper de altså en rekke enigheter om hva som er riktig og hva som er galt, hva som er moralsk og hva som er umoralsk, hva som er overlevelse og hva som er ikke-overlevelse. Det er hva som skapes. Og så smuldrer dette opp gjennom overtredelser. Disse overtredelsene som hvert gruppemedlem gjør, som ikke er uttalte, men som ikke desto mindre er overtredelser, bygger seg gradvis opp til et sammenbrudd. I Scientologi er disse overtredelsene og virkningene av dem undersøkt svært inngående. Den mekanismen som er i funksjon her, omfatter to deler. En skadelig handling eller en overtredelse av en gruppes moralkodeks kalles en overthandling. Når en person gjør noe som er i strid med moralkodeksen han har sagt seg enig i, eller når han unnlater å gjøre noe som han burde ha gjort i henhold til den moralkodeksen, har han begått en overthandling. En overthandling overtrer det man inngikk enighet om. En uuttalt, ikke kunngjort overtredelse mot en moralkodeks som personen er bundet av, kalles et withhold. Et withhold er en overthandling en person har begått, som han eller hun ikke snakker om. Det er noe en person tror vil sette hans selvoppholdelse i fare hvis det blir avdekket. Ethvert withhold kommer etter en overthandling. Derfor er en overthandling noe som gjøres; et withhold er en overthandling som holdes tilbake fra en annen eller andre. Den eneste personen som kan atskille en fra en gruppe, er en selv, og den eneste mekanismen man kan gjøre det gjennom, er ved å holde tilbake. Man holder tilbake overtredelser mot gruppens moralkodeks fra de andre medlemmene av gruppen, og derfor individuerer man (separerer man seg) fra gruppen, og gruppen bryter derfor sammen. 4

5 FISKE- KORT Når en person sier seg enig i å følge en bestemt moralkodeks... Fisking forbudt... men så overtrer disse enighetene, begår han det som kalles en overthandling. Fisking forbudt Når en person av frykt for konsekvensene ikke kommuniserer om noe han har gjort, kalles dette et withhold. Menneskets sosiale onder er hovedsakelig sammensatt av dets personlige vanskeligheter. En tilnærming som fungerer, er å hjelpe individet med å håndtere sine personlige vanskeligheter, slik at det kan forbedre seg selv og samfunnet det er en del av. 5

6 RETTFERDIGGJØRING Når en person har begått en overthandling og så holder den tilbake, bruker han eller hun vanligvis den sosiale mekanismen rettferdiggjøring. Med «rettferdiggjøring» mener vi å forklare hvorfor en overthandling ikke egentlig var en overthandling. Vi har alle hørt folk prøve å rettferdiggjøre sine handlinger, og vi har alle instinktivt visst at rettferdiggjøring var ensbetydende med en tilståelse av skyld. Men ikke før nå har vi forstått den nøyaktige mekanismen bak rettferdiggjøring. Med unntak av å anvende Scientologi-prosedyrer var det ikke noen måte en person kunne lette seg for bevisstheten om å ha begått en overthandling på, utenom å prøve å redusere overten. Enkelte kirker og andre grupper har brukt skriftemål i et forsøk på å lette en person for presset fra overthandlingene hans. Fordi de manglet en full forståelse av alle mekanismene som er i funksjon, har imidlertid anvendeligheten av dette vært begrenset. For at skriftemålet skal være virkelig effektivt, må avsløringen av ens gale handlinger bli ledsaget av en full akseptering av ansvar. Alle overthandlinger er et produkt av uansvarlighet på et område eller angående en side av livet. Withhold er i seg selv en slags overthandling, men har en annerledes kilde. Scientologi har definitivt bevist at mennesket grunnleggende sett er godt et faktum som er stikk i strid med gamle forestillinger om at mennesket grunnleggende sett er ondt. Mennesket er godt i den grad at det prøver å minimalisere sin makt når det innser at det oppfører seg svært farlig og galt. Hvis dette ikke virker, og det finner at det fortsatt begår overthandlinger, prøver det så å bli kvitt seg selv, enten ved å dra sin vei eller ved å bli fanget og henrettet. Uten dette resonnementet ville politiet være maktesløse når det gjelder å oppdage forbrytelser den kriminelle hjelper alltid seg selv til å bli tatt. Mysteriet er hvorfor politiet straffer den fangede kriminelle. Han ønsker å bli gjort mindre skadelig for samfunnet, og ønsker rehabilitering. Vel, hvis dette er sant, hvorfor letter han da ikke sitt hjerte? Faktum er dette: Å lette sitt hjerte blir av ham betraktet som en overthandling. Mennesker holder tilbake overthandlinger fordi de oppfatter det slik at å fortelle dem ville være enda en overthandling. Det er som om folk prøver å absorbere og holde all ondskapen i verden ute av syne. Dette er dumt og 6

7 egensindig. Ved å holde tilbake overthandlinger holdes disse ved like, og er i seg selv, som withhold, hele årsaken til vedvarende ondskap. I betraktning av disse mekanismene ble mennesket drevet til en annen mekanisme når byrden ble for stor forsøket på å redusere størrelsen av og presset fra overten. Han eller hun kunne bare gjøre dette ved å prøve å redusere størrelsen og ryktet til personen overten var begått mot. Derfor, når en mann eller en kvinne har begått en overthandling, følger det vanligvis en anstrengelse for å redusere godheten eller viktigheten til målet for overten. Derfor må ektemannen som sviker sin kone, så si at konen ikke er noe verdt på en eller annen måte. Således måtte konen som svek sin ektemann, redusere ektemannen for å redusere overten. I lys av dette er det meste av kritikk rettferdiggjøring av å ha begått en overt. Dette betyr ikke at alle ting er riktige, og at ingen kritikk er berettiget noe sted noensinne. Mennesket er ikke lykkelig. Og overthandling-mekanismen er simpelthen et skittent «spill» mennesket har glidd inn i uten å vite hvor det gikk. Så noe er rett og noe er galt når det gjelder oppførsel og samfunn og livet som helhet. Men tilfeldig, gnålende kritikk, når den ikke bunner i fakta, er bare en anstrengelse for å redusere størrelsen på målet for overten, slik at man kan leve (håper man) med overten. Å urettferdig kritisere og svekke et omdømme er selvfølgelig i seg selv en overthandling, og derfor virker faktisk ikke denne mekanismen. Dette er en minkende spiral. Man begår overthandlinger uforvarende. Man prøver så å rettferdiggjøre dem ved å finne feil eller feilaktig plassere skyld. Dette fører en inn i ytterligere overter mot de samme menneskene, noe som fører til en forringelse av en selv, og noen ganger disse menneskene. Samfunnet er arrangert for å straffe de fleste overtredelser på en eller annen måte. Straff er bare nok en forverring av overtsekvensen, og forringer den som straffer. Men folk som er skyldige i overter, krever straff. De bruker den som hjelp til å avholde seg fra (håper de) ytterligere overtredelser. Det er offeret som krever straff, og det er et samfunn på avveier som tildeler den. Folk faller på kne og tigger om å bli henrettet. Og når du ikke imøtekommer dem, vil en vraket kvinne være godlynt i forhold. Når du hører sviende og brutal kritikk av noen som lyder bare en smule anstrengt, vit da at du ser på overter mot den kritiserte personen. Vi har her fått tak i mekanismen som gjør dette til et sinnssvakt univers. Når man kjenner mekanismen, er det mulig å utlede en effektiv håndtering for å avvæpne den. Det finnes imidlertid ytterligere forgreninger i dette som først bør forstås. 7

8 Når en person begår en overt, i dette tilfellet å stjele penger fra sjefen sin... Hei Bjørn, Takk for at du passet butikken.... har han et withhold overfor personen han har skadet. Når vekten av det man har gjort blir for stor... Sjefen er grisk. Jeg tror jeg vil slutte.... vil personen forminske den han har gjort urett mot, i et forsøk på å forminske overthandlingen sin. Dette kalles «rettferdiggjøring». 8

9 BLOW-OFFS Scientologi-teknologi omfatter den faktiske forklaringen på at folk plutselig og relativt uforklarlig forlater aktiviteter, jobber, steder og områder. Disse tilfellene av å forlate noe kalles blow-offs. Dette er en av tingene som mennesket trodde det visste alt om, og derfor aldri brydde seg om å undersøke. Likevel er det blant annet dette som gav det flest vanskeligheter. Mennesket var fornøyd med den forklaringen det hadde på det hele, men denne forklaringen skar likevel ikke ned på mengden av vanskeligheter som kom fra følelsen av «å måtte dra sin vei». For eksempel har mennesket vært desperat over den høye skilsmisseraten, over det store gjennomtrekket i bedrifter, over uro blant arbeidere og mange andre ting som alt sammen stammer fra den samme kilden det at noen plutselig eller gradvis drar sin vei. Vi ser en person som har en god jobb, og som antakelig ikke vil få noen bedre, plutselig beslutte seg for å dra av sted, og reise. Vi ser en hustru med en helt bra mann og familie plutselig gi seg i vei og forlate det hele. Vi ser en ektemann med en pen og tiltrekkende hustru som bryter opp affiniteten og drar sin vei. Mennesket forklarte dette for seg selv ved å si at det ble gjort ting mot det som det ikke ville tolerere, og derfor måtte det dra sin vei. Men dersom dette var forklaringen, trengte mennesket bare å gjøre arbeidsforhold, ekteskapsforhold, jobber, kurs og sessioner helt fortreffelige, og problemet ville være løst. Men tvert imot viser en inngående undersøkelse av arbeids- og ekteskapsforhold at en forbedring av forholdene ofte øker mengden av blow-offs, som man kunne kalle dette fenomenet. Antakelig oppnådde Hershey, berømt for sine sjokoladeplater, de fineste arbeidsforholdene i verden for sine fabrikkarbeidere. Likevel gjorde de opprør og skjøt til og med på ham. Dette førte i sin tur til en industriell filosofi om at «jo verre arbeidere ble behandlet, desto villigere var de til å bli», hvilket i seg selv er like usant som at «jo bedre de blir behandlet, desto raskere forsvinner de». Man kan behandle folk så bra at det fremskynder en blow-off, fordi de vet at de ikke fortjener det og begynner å skamme seg over seg selv. Og man kan utvilsomt behandle folk så dårlig at de ikke har noe annet valg enn å dra sin vei. Men dette er ekstreme forhold, og mellom disse finner vi de fleste tilfellene der noen drar sin vei: Hustruen gjør sitt beste for å skape et ekteskap, og ektemannen vandrer av gårde i hælene på en tøyte. Direktøren prøver å holde ting i gang, og arbeideren drar sin vei. Disse, de uforklarte, splintrer organisasjoner og liv, og det er på tide at vi forstod dem. Folk drar sin vei på grunn av sine egne overter og withhold. Dette er det faktiske faktumet og den klippefaste regelen. Et menneske med et rent hjerte 9

10 10 kan ikke bli skadet. Mannen eller kvinnen som må, må, må bli et offer og dra sin vei, drar sin vei på grunn av sine egne overter og withhold. Det spiller ingen rolle om personen drar sin vei fra en by eller en jobb eller en session. Årsaken er den samme. Nesten hvem som helst, uansett posisjon, kan rette på en situasjon uansett hva som er feil, dersom han eller hun virkelig ønsker det. Når personen ikke lenger ønsker å rette på den, har hans egne overthandlinger og withhold mot de andre som er involvert i situasjonen, redusert hans egen evne til å være ansvarlig for den. Derfor retter ikke han eller hun på situasjonen. Det å dra sin vei er tilsynelatende det eneste svaret. For å rettferdiggjøre at han drar sin vei, dikter personen som blower opp ting som er blitt gjort mot ham, i et forsøk på å forminske overten ved å gjøre dem den ble gjort mot mindre verdt. De involverte mekanismene er ganske enkle. Det er en uansvarlighet fra vår side, nå som vi vet dette, å tillate så mye uansvarlighet. Når en person truer med å forlate en by, posisjon, jobb, session eller klasse, så er den eneste vennlige tingen å gjøre å få av den personens overthandlinger og withhold. Å gjøre noe mindre enn det sender personen av gårde med en følelse av å være fornedret og å ha blitt skadet. Det er forbløffende hvilke trivielle overter som vil få en person til å blowe. En gang fikk man tak i en person like før han blowet fra en organisasjon, og den opprinnelige overthandlingen mot organisasjonen var at han unnlot å forsvare organisasjonen da en kriminell snakket ondskapsfullt om den. Flere og flere overter og withhold ballet seg på denne unnlatelsen av å forsvare, så som å ikke videregi beskjeder eller ikke fullføre en oppgave, inntil det til slutt fullstendig fornedret personen til å stjele noe verdiløst. Dette tyveriet fikk personen til å tro at han heller burde forlate stedet. Det er en ganske edel kommentar om mennesket at når en person finner seg selv, tror han, ute av stand til å avholde seg fra å skade en velgjører, vil han beskytte velgjøreren ved å dra sin vei. Dette er den egentlige kilden til blowoffen. Dersom vi i lys av dette skulle forbedre en persons arbeidsforhold, ville vi se at vi simpelthen har forstørret hans overthandlinger og gjort det helt sikkert at han vil dra sin vei. Dersom vi straffer, kan vi redusere velgjørerens verdi lite grann og dermed redusere overtens verdi. Men verken forbedring eller straff er noe svar. Svaret ligger i Scientologi og i å bruke fremgangsmåter i Scientologi til å bringe personen opp til et høyt nok ansvarsnivå til å ta en jobb eller en stilling, og utføre den uten alt dette merkelige hokuspokuset med «jeg må si at du gjør ting mot meg slik at jeg kan dra min vei og beskytte deg mot alle de dårlige tingene som jeg gjør mot deg». Det er slik det er, og det er meningsløst å ikke gjøre noe med det nå som vi vet det. Urolig hviler det hode som har en dårlig samvittighet. Rens det opp, og du har en bedre person.

11 Withhold Withhold Når en person samler opp nok overter og withhold mot en annen eller et område, i dette tilfellet et ekteskap... Withhold... vil han bli kritisk og begynne å finne feil ved den personen eller det området... som for ham rettferdiggjør at han drar sin vei, en blow-off. Folk drar sin vei på grunn av sine egne overter og withhold. 11

12 OVERT MOTIVATOR- SEKVENSEN Det finnes en annen side ved mekanismen bak overthandlinger. Den kalles overt motivator-sekvensen, og den forklarer mye av menneskelig atferd ytterligere. En overt er som man kan se en overtredelse av moralkodeksen til en gruppe, og kunne i tillegg beskrives som en aggressiv eller destruktiv handling fra individets side mot en eller annen del av livet. En motivator er en aggressiv eller destruktiv handling mottatt av personen eller en del av livet. Synspunktet man ser handlingen fra avgjør om handlingen er en overt eller en motivator. Årsaken til at det kalles en «motivator», er fordi den gjerne foranlediger at man betaler den tilbake den «motiverer» en ny overt. Når man har gjort noe galt mot noen eller noe, har man en tendens til å tro at det må ha vært «motivert». Når man har mottatt noe negativt, kan man selv også ha en tendens til å føle at man selv må ha gjort noe for å fortjene det. De ovenstående punktene er sanne. Menneskers handlinger og reaksjoner angående emnet er ofte svært feilaktige. Folk går omkring og tror at de ble utsatt for en bilulykke når de faktisk forårsaket en. Folk kan også tro at de forårsaket en ulykke, når de bare ble utsatt for en. Når de hører om et dødsfall, tror noen mennesker umiddelbart at de må ha drept personen, selv om de var langt unna. Politiet i store byer har regelmessig folk som dukker opp og tilstår nesten ethvert drap. Man behøver ikke å være sinnssyk for å være utsatt for overt motivatorsekvensen. 12

13 Overt motivator-sekvensen baserer seg på og er i samsvar med Newtons lov om gjensidig påvirkning; at for hver eneste handling finnes det en like stor og motsatt reaksjon. Den enkle loven om gjensidig påvirkning er at om du har to baller, en rød og en gul, som henger i tråder, og du tar den røde ballen og slipper den mot den gule ballen, så vil den gule ballen komme tilbake og treffe den røde ballen. Dette er Newtons lov om gjensidig påvirkning i funksjon. Folk som har gått nedover (forfalt) og som totalt begynner å følge det fysiske universet, bruker denne loven som sin eneste operasjonsmetode. Hevn: «Du slo meg. Jeg slår deg.» Nasjonalt forsvar: «Hvis vi får nok atomvåpen, vil vi selvfølgelig kunne forhindre folk fra å sende atomvåpen mot oss.» Det er imidlertid mer til overt motivator-sekvensen enn bare Newtons lov om gjensidig påvirkning. Hvis Ole slår Kåre, tror han nå at Kåre burde slå ham. Det som er enda viktigere, er at han faktisk vil få en somatikk (en fysisk smerte eller et fysisk ubehag) for å bevise at Kåre har slått ham, selv om Kåre ikke har slått ham. 13

14 Ole Kåre Ole Kåre OVERT MOTIVATOR En skadelig handling er enten en overt eller en motivator, avhengig av synspunktet. En motivator har en tendens til å foranledige en annen overt (det er sannsynlig at personen som ble slått, Kåre, vil slå tilbake eller forsøke å hevne seg), og på denne måten få personen opp i mange vanskeligheter på områdene i livet hans der han har begått overter. Han vil gjøre denne loven sann uten hensyn til de faktiske omstendighetene. Og folk går hele tiden rundt og rettferdiggjør og sier hvordan de har blitt slått av Kåre, slått av Kåre, slått av Kåre. Selv om det ikke har skjedd, vil mennesker på et lavt, reaktivt (irrasjonelt) grunnlag insistere på at det har skjedd. Og det er overt motivator-sekvensen. Dette er en svært verdifull ting å kjenne til. Hvis du for eksempel hører en hustru si at ektemannen slår henne hver dag, så ta en kikk under puten hennes etter balltreet hun bruker, for du kan være sikker på at hvis hun sier at den gule ballen har slått den røde ballen, så merk deg at den røde ballen måtte slå den gule ballen først. Denne mekanismen gjør mye for å forklare visse menneskelige aktiviteter. 14

15 DU KAN HA RETT Rett og galt utgjør en felles kilde til krangel og strid. Dette er nært forbundet med overter og withhold og overt motivator-sekvensen. Og anstrengelsen for å ha rett er den siste bevisste streben til et individ på vei ut. «Jeg-har-rett-og-de-tar-feil» er det laveste begrepet som kan formuleres av en ubevisst person. Hva som er rett og hva som er galt er ikke nødvendigvis definerbart for alle. Disse varierer i henhold til eksisterende moralkodekser og disipliner, og på tross av at de i juridiske sammenhenger brukes som en test av «tilregnelighet», hadde de før Scientologi ikke noe grunnlag i fakta, men bare i meninger. I Scientologi oppstod en mer presis definisjon. Og definisjonen ble også den virkelige definisjonen av en overthandling. En overthandling er ikke bare å skade noen eller noe: En overthandling er en handling eller en unnlatelse som gjør minst godt for det minste antall mennesker eller områder i livet eller mest skade for det største antall mennesker eller områder i livet. Dette ville innbefatte ens familie, ens gruppe eller team, og menneskeheten som helhet. En gal handling er derfor gal i samme grad som den skader det største antallet. Og en riktig handling er riktig i samme grad som den gagner det største antallet. Mange mennesker tror at en handling er en overt ganske enkelt fordi den er destruktiv. For dem er alle destruktive handlinger eller unnlatelser overthandlinger. Dette er ikke sant. For at en handling eller unnlatelse skal være en overthandling, må den skade det største antall mennesker og områder i livet. Det kan derfor være en overthandling å la være å ødelegge. Hjelp til noe som ville skade et større antall, kan også være en overthandling. En overthandling er noe som skader generelt. En gagnlig handling er noe som hjelper generelt. Det kan være en gagnlig handling å skade noe som ville være skadelig for mange mennesker og områder i livet. Å skade alt og å hjelpe alt kan begge deler være overthandlinger. Å hjelpe visse ting og å skade visse ting kan begge deler være gagnlige handlinger. 15

16 Ideen om å ikke skade noen ting og å hjelpe alt er begge ganske sinnssvake. Det er tvilsomt om du ville mene at det var en gagnlig handling å hjelpe folk som slavebinder andre, og like tvilsomt om du ville betrakte ødeleggelsen av en sykdom som en overthandling. Når det gjelder det å ha rett eller det å ta feil, kan det utvikle seg mye uklar tenkning. Det finnes ikke noe absolutt rett eller absolutt galt. Og det å ha rett består ikke av å være uvillig til å skade, og det å ta feil består ikke bare av ikke å skade. Det er en irrasjonalitet angående det å «ha rett», som ikke bare gjør den juridiske testen for tilregnelighet ugyldig, men som også forklarer hvorfor noen mennesker gjør svært gale ting og insisterer på at de gjør rett. Svaret ligger i en impuls, medfødt hos alle, til å prøve å ha rett. Denne insisteringen skiller seg raskt fra rett handling. Og den blir ledsaget av en anstrengelse for å gi andre urett, slik vi ser hos hyperkritiske personer. Et vesen som tilsynelatende er bevisstløst, har fortsatt rett og gir andre urett. Det er den siste kritikk. Vi har sett hvordan en «person i forsvarsposisjon» bortforklarer de mest skrikende feil. Dette er også «rettferdiggjøring». De fleste forklaringer av atferd, uansett hvor søkte de er, synes helt riktige for personen som kommer med dem, siden han eller hun bare hevder at han selv har rett og at andre tar feil. Vitenskapsmenn som er irrasjonelle, later ikke til å komme opp med mange teorier. Dette er fordi de er mer interessert i å insistere på sine egne merkelige «rettheter» enn de er i å finne sannhet. Derfor får vi merkelige «vitenskapelige sannheter» fra folk som burde vite bedre. Sannhet bygges av dem som har bredden og balansen til også å se hvor de tar feil. 16

17 Du har hørt noen svært absurde argumenter ute blant folk. Innse at taleren var mer interessert i å hevde sin egen retthet enn i å ha rett. En thetan det åndelige vesenet, personen selv prøver å ha rett og bekjemper det å ta feil. Dette er uten hensyn til å ha rett angående noe eller å faktisk gjøre rett. Det er en insistering uten hensyn til rett oppførsel. Man prøver alltid å ha rett, helt ned til den siste livsgnisten. Hvordan tar man så noensinne feil? Det er på denne måten: Man gjør en gal handling, ved et uhell eller ved å overse noe. Feilen i handlingen eller mangelen på handling er så i konflikt med ens nødvendighet av å ha rett. Deretter kan man derfor fortsette å gjenta den gale handlingen for å bevise at den er riktig. Dette er et grunnelement i aberrasjon (irrasjonell tanke eller atferd). Alle gale handlinger er resultatet av en feil fulgt av en insistering på å ha hatt rett. I stedet for å rette feilen (som ville bety å ha feil) insisterer man på at feilen var en riktig handling, og gjentar den. Etter som et vesen går nedover skalaen, blir det vanskeligere og vanskeligere å innrømme å ha tatt feil. Ja, en slik innrømmelse kunne til og med være katastrofal for det som måtte være igjen av evne eller fornuft. For det å ha rett er stoffet som overlevelse er lagd av. Dette er fellen som mennesket tilsynelatende har vært ute av stand til å frigjøre seg fra: overt som dynger seg opp på overt, drevet av påstått retthet. Heldigvis finnes det en sikker vei ut av dette nettet, som vi nå skal se. 17

18 Impulsen til å ha rett ligger hos enhver. IMPULS TIL Å HA RETT Når det skjer en gal handling, kastes personen inn i en konflikt mellom sin gale handling og impulsen til å ha rett... IMPULS TIL Å HA RETT... og han kan fortsette å gjøre handlingen i et forsøk på å hevde sin retthet. IMPULS TIL Å HA RETT 18

19 NEDSKRIVNING AV OVERTER OG WITHHOLD Det har lenge vært kjent i Scientologi at i nærvær av overter og withhold, forkortet «O/W-er», får man intet utbytte. Overter er den største årsaken til at en person legger bånd på seg og holder seg tilbake fra handling. En person som har overter og withhold, blir mindre i stand til å påvirke sitt eget liv og livet til dem omkring seg, og faller ut av kommunikasjon med de menneskene og tingene han har begått overter mot. Det å skrive ned sine overter og withhold gir en vei ut. Ved å konfrontere sannheten kan et individ oppleve lettelse og en tilbakevendelse av ansvar. Grunnleggende teori Teorien bak aktiviteten å skrive ned sine overter og withhold står i Scientologi-aksiomene, utgitt i sin helhet i boken Scientologi 0-8: Boken om det grunnleggende. Et aksiom er et utsagn om en naturlov på samme nivå som dem som finnes i naturvitenskapene. En del av Aksiom 38 fra Scientologi-aksiomene er spesielt anvendelig: 1. Dumhet er uvitenheten om betraktning. 2. Mekanisk definisjon: Dumhet er uvitenheten om tid, sted, form og hendelse. 1. Sannhet er den eksakte betraktning. 2. Sannhet er den eksakte tid, sted, form og hendelse. Således ser vi at å mislykkes i å finne sannhet, forårsaker dumhet. Således ser vi at å finne sannhet ville forårsake en as-isness, noe som faktiske eksperimenter viser. As-isness er tilstanden der en person ser noe nøyaktig som det er uten noen forvrengning eller løgner. I det øyeblikket forsvinner det og opphører å eksistere. 19

20 Således ser vi at en endelig sannhet ikke ville ha noen tid, sted, form eller hendelse. Således oppfatter vi da at vi kan oppnå en vedvarenhet bare når vi skjuler en sannhet. Å lyve er en endring av tid, sted, hendelse eller form. Å lyve blir alter-isness (en endret eller forandret realitet om noe), blir dumhet. Alt som vedvarer, må unngå as-isness. Således må alt, for å vedvare, inneholde en løgn. Det å skrive ned sine overter og withhold kan forårsake en as-isness, og dermed lette en person for byrden av sine overtredelser. Oppstilling av O/W-nedskrivning Når folk foretar O/W-nedskrivninger, kan det bli misbrukt hvis man ikke kjenner og etterfølger de spesifikke dataene angående handlingen. Det første trinnet som skal gjøres før man går i gang med en O/Wnedskrivning, er å ordoppklare nøyaktig hvordan slike nedskrivninger blir gjort. Erfaring har vist at folk har fått vanskeligheter med O/W-nedskrivninger når oppstillingen (inkludert nøkkelordene og uttrykkene) ikke var ordoppklart før man satte i gang med handlingen. (Ordoppklaring er de Scientologiprosedyrene som brukes til å lokalisere ord en person har misforstått i emner han har studert, og få ordene definert ved å slå dem opp i en ordbok.) Oppstilling: Oppstillingen når man gjør en O/W-nedskrivning er som følger: 1. Skriv ned den eksakte overthandlingen eller unnlatelsesoverten. 2. Beskriv så klart og tydelig detaljene om den begåtte eller unnlatte handlingen, inkludert: 20

21 a. Tid (Definisjon: tidspunktet for en hendelse, prosess eller tilstand. Et bestemt øyeblikk, time, dag eller år som vist eller fastsatt av en klokke eller en kalender; et presist øyeblikk eller dato; den perioden da noe [slik som en handling] eksisterer eller fortsetter.) b. Sted (Definisjon: der hvor en begivenhet eller handling finner sted. En spesifikk lokalitet; en bestemt del av rommet eller jordoverflaten av en bestemt eller ubestemt størrelse, men med en bestemt posisjon.) c. Form (Definisjon: hvordan ting er arrangert; måten delene av et hele er organisert på. Generelt sett hvordan delene av noe er arrangert eller forholdet mellom dem, til forskjell fra selve delene. En bestemt formasjon eller et bestemt arrangement.) d. Hendelse (Definisjon: noe som skjer eller inntreffer; en bestemt foreteelse. En mer eller mindre viktig eller bemerkelsesverdig begivenhet. Det faktiske utfallet eller endelige resultatet.) Man må få tak i tiden, stedet, formen og hendelsen, og man må få tak i noe som er gjort eller noe som er unnlatt for å oppnå en as-isness. Eksempel: «1. Jeg kjørte på bilen til en venn av meg da jeg rygget ut av parkeringsplassen min på jobben, og forårsaket skader for omtrent tre tusen kroner på bilen hans. 2. Den 30. juni 1987, da jeg dro fra jobben, rygget jeg ut av parkeringsplassen min og traff bakenden på min venn Oles bil. Det var ingen andre i nærheten, og parkeringsplassen var nesten tom. Jeg kjørte vekk uten å legge igjen en lapp eller fortelle Ole om det, selv om jeg visste at jeg hadde skadet bilen hans for rundt tre tusen kroner, som han måtte betale for.» Eller når det finnes et withhold eller flere som skal fjernes: 1. Skriv ned withholdet. 2. Beskriv så klart og tydelig detaljene om den begåtte eller unnlatte handlingen som ble holdt tilbake, inkludert: a. tid b. sted c. form d. hendelse 21

22 For eksempel: «1. Jeg bedro min kone (Silje) ved å treffe en annen kvinne, og fortalte henne aldri om dette. 2. For tre år siden, da Silje og jeg var nygifte, bedro jeg henne ved å treffe en annen kvinne. Jeg har aldri fortalt Silje om dette. En morgen (i juni 1985) hadde jeg fortalt Silje at jeg ville ta henne med på kino den kvelden, og på veien hjem fra jobben, mens jeg var i Hansens kjøpesenter, møtte jeg en gammel venninne av meg (Berit). Jeg ba Berit ut på middag den kvelden, og hun sa ja. (Hun visste ikke at jeg var gift.) Jeg sa at jeg skulle hente henne klokken åtte den kvelden. Da jeg kom hjem fra kjøpesenteret, fortalte jeg Silje at jeg måtte tilbake på jobben for å få gjort noen ting, og at jeg ikke kunne gå på kino med henne. Så gikk jeg ut og spiste middag i en annen by med Berit (på Gjestgiveriet ), slik at jeg ikke risikerte å treffe noen av mine venner.» Hvordan man får en annen til å skrive ned O/W-er Å skrive ned sine overter og withhold kan brukes på alle, og det kan anvendes i ubegrenset utstrekning. Eksempler: En person utfører ikke pliktene til jobben sin korrekt, og en overordnet må forbigå ham for å ta hånd om (kunden, forretningen eller arbeidsoppgaven). En slik person får beskjed om å skrive ned O/W-ene sine. En person er ytterst kritisk og forlater et opplæringsprogram han holder på med. Personen som er ansvarlig for opplæringsaktiviteten, får ham til å skrive ned O/W-ene sine. Det kunne være at en person er svært kritisk og hele tiden finner feil. Han kunne oppleve lettelse ved å skrive ned O/W-ene sine. De følgende trinnene er prosedyren for å få en person til å gjøre en O/Wnedskrivning: 1. Den første handlingen er at personen som får O/W-nedskrivningen gjort (a) studerer og ordoppklarer dette heftet (med «ordoppklare» menes å definere ethvert ord som ikke fullt ut forstås, ved å bruke en ordbok og ordlisten bakerst i dette heftet), (b) oppklarer ordene som inngår i trinn 4 nedenfor, (c) ordoppklarer måten man oppstiller det når man gjør O/Wnedskrivninger. 22

23 FORM TID HENDELSE Den mekaniske definisjonen av sannhet består av å kjenne den nøyaktige tiden, stedet, formen og hendelsen til noe som har skjedd. STED FORM TID For å avsløre sine overter og withhold er det nødvendig å skrive ned den nøyaktige tiden, stedet, formen og hendelsen. STED HENDELSE Håndter den neste overten eller withholdet på samme måte. Etter som personen gjør dette, etablerer det mer og mer sannhet som frigjør enhver fastsittende oppmerksomhet personen hadde på disse tidligere ugjerningene, og dette skaper lettelse. 23

24 2. Sørg for at en plass stilles til rådighet, hvor personen kan skrive ned sine overter og withhold uten å bli forstyrret. 3. Gi ham penn og papir. 4. Få personen til å oppklare de følgende ordene slik de er definert i teksten i dette heftet: overt, withhold, motivator, rettferdiggjøring, overt motivator-sekvens. 5. Få personen til å lese dette heftet og ordoppklare oppstillingen når man gjør O/W-nedskrivning som beskrevet ovenfor, til han forstår det fullstendig. 6. Få personen til å skrive ned sine O/W-er, nøyaktig i henhold til oppstillingen når man gjør O/W-nedskrivning, beskrevet ovenfor. Når personen gjør en O/W-nedskrivning, skriver personen ned sine overter og withhold inntil han er fornøyd med at de er fullstendige. Personen vil føle seg meget vel til pass med det og oppleve lettelse. Man ville ikke fortsette med en O/W-nedskrivning utover dette punktet. Når han er ferdig, få ham til å gi deg O/W-nedskrivningen. Les nedskrivningen, pass på at oppsettet ble brukt, og takk ham for å ha skrevet dem ned. Denne anerkjennelsen er viktig fordi den lar personen vite at noen har mottatt kommunikasjonen hans. Man bør imidlertid ikke komme med noen kommentarer eller oppfatninger angående innholdet i det han har skrevet. Når du har anerkjent nedskrivningen, kan du så gi den tilbake til personen. Å skrive ned sine overter og withhold er en enkel fremgangsmåte med ubegrensede anvendelsesområder. En mann og en hustru kunne skrive ned sine overter og withhold på ekteskapet sitt. En ansatt kunne skrive ned sine O/W-er angående jobben sin. En opprørsk elev kunne skrive ned sine overtredelser på skolen. Man kan rydde opp i ethvert område i livet ved en gang for alle å ta seg av sine overtredelser mot de forskjellige moralkodeksene man har sagt seg enig i og så senere har overtrådt. Lettelsen som kan ledsage avlastningen av ens ugjerninger er ofte meget stor. Man kan igjen føle seg som del av en gruppe eller et forhold og gjenvinne respekt for seg selv, andres tillit og vennskap, og en stor del personlig lykke. Dette er en ekstremt nyttig teknologi. 24

25 ÆRLIGE MENNESKER HAR OGSÅ RETTIGHETER Etter at du har oppnådd et høyt nivå av evne, vil du være den første til å insistere på dine rettigheter til å leve med ærlige mennesker. Når du kjenner teknologien om sinnet, slik en trent scientolog gjør, vet du at det er et feilgrep å bruke «individets rettigheter» og «frihet» som argumenter for å beskytte dem som bare vil ødelegge. Individuelle rettigheter ble ikke lansert for å beskytte kriminelle, men for å bringe frihet til ærlige mennesker. Inn i dette beskyttede området stupte så de som trengte «frihet» og «individets frihet» for å dekke over sine egne tvilsomme aktiviteter. Frihet er for ærlige mennesker. Intet menneske som ikke selv er ærlig, kan være fritt det er sin egen felle. Når dets egne gjerninger ikke kan bli røpet, er det en fange; det må holde seg tilbake fra sine medmennesker og er en slave av sin egen samvittighet. Frihet må være fortjent før noen frihet er mulig. Å beskytte uærlige mennesker er å dømme dem til deres egne helveter. Ved å gjøre «individets rettigheter» til et synonym for «beskytt den kriminelle», bidrar man til å frembringe en slavestat for alle. For der «individets frihet» blir misbrukt, oppstår det en utålmodighet med den, som til sist feier oss alle vekk. Alle disiplinerende lover er rettet mot de få som feiler. Slike lover skader og begrenser dessverre også dem som ikke feiler. Hvis alle var ærlige, ville det ikke finnes noen disiplinære trusler. Det er bare én vei ut for en uærlig person å se sitt eget ansvar i samfunnet i øynene, og få seg selv tilbake i kommunikasjon med sine medmennesker, sin familie, hele verden. Ved å prøve å påberope seg «individets rettigheter» for å beskytte seg selv fra en undersøkelse av sine gjerninger, reduserer han i nøyaktig samme grad fremtiden for individets frihet, for han er ikke fri selv. Likevel smitter han andre som er ærlige ved å bruke deres rett til frihet for å beskytte seg selv. Urolig hviler det hode som bærer på en skyldbetynget samvittighet. Og det vil ikke hvile noe lettere ved å prøve å beskytte ugjerninger med påstander om 25

26 at «frihet betyr at du aldri må se på meg». En persons rett til å overleve er direkte relatert til hans ærlighet. Frihet for mennesket betyr ikke frihet til å skade mennesket. Talefrihet betyr ikke frihet til å skade med løgner. Mennesket kan ikke være fritt så lenge de som er slaver av sin egen redsel finnes blant oss. Oppgaven til et tekno-romsamfunn er å underordne individet og kontrollere det med økonomisk og politisk tvang. Det eneste offeret i en maskinalder er individet og dets frihet. For å bevare denne friheten må man ikke tillate mennesker å skjule sine onde hensikter under dekke av denne friheten. For å være fritt må et menneske være ærlig mot seg selv og sine medmennesker. Om et menneske bruker sin egen ærlighet til å protestere mot at det avdekkes uærlighet, så er det mennesket en fiende av sin egen frihet. Vi kan bare befinne oss i solen så lenge vi ikke tillater andres gjerninger å bringe mørke. Frihet er for ærlige mennesker. Individets frihet eksisterer bare for dem som har evnen til å være frie. I Scientologi i dag kjenner vi fangevokteren personen selv. Og vi kan gjenopprette retten til å befinne oss i solen ved å utrydde ondskapen mennesker begår mot seg selv. Så ikke si at en undersøkelse av en person eller fortiden er et skritt i retning slaveri. For i Scientologi er et slikt skritt det første skrittet mot å befri et menneske fra dets egen skyldfølelse. Hvis det var scientologens hensikt å straffe den skyldige, da og bare da ville et blikk inn i en annens fortid være galt. Men vi er ikke noe politi. Vårt blikk er det første skrittet mot å låse opp dørene for de er alle sperret fra innsiden. Hvem ville straffe når han kunne redde? Bare en sinnssyk ville knuse en ønsket gjenstand han kunne reparere og vi er ikke sinnssyke. 26

27 Individet må ikke dø i denne maskinalderen rettigheter eller ingen rettigheter. Den kriminelle og den sinnssyke må ikke triumfere med sine nyoppdagede ødeleggelsesverktøy. Den minst frie personen er den personen som ikke kan avsløre sine egne handlinger, og som protesterer mot avsløringen av andres upassende handlinger. På slike mennesker vil det bli bygd et fremtidig politisk slaveri, der vi alle har numre og vår skyld med mindre vi handler. Det er fascinerende at utpressing og straff er grunnelementene i alle lysskye foretagender. Hva ville skje hvis disse to tingene ikke lenger fantes? Hva ville skje hvis alle mennesker var frie nok til å snakke? Da og bare da ville du ha frihet. Den dagen da vi fullt ut kan stole på hverandre, vil det være fred på jorden. Ikke stå i veien for den friheten. Vær fri selv. 27

28 PRAKTISKE ØVELSER De følgende øvelsene vil hjelpe deg til å forstå dette heftet og øke din evne til å anvende kunnskapen i det. 1 Se 2 Skriv 3Finn 4Finn gjennom en avis eller et tidsskrift, og finn flere eksempler på noen som bruker den sosiale mekanismen rettferdiggjøring. Fortsett å gjøre dette etter behov inntil du lett kan finne eksempler. ned et eksempel på en overt eller et withhold som du har observert. Tenk så ut en konsekvens av denne overten eller dette withholdet for personen selv eller menneskene rundt ham. Gjenta dette flere ganger etter behov, inntil du får en realitet om virkningene av overter og withhold. minst to eksempler på overt motivator-sekvensen som du har sett eller opplevd. noen du kjenner som vil ha utbytte av å skrive ned sine overter og withhold. Dette kan være en person som er overdrevent kritisk overfor noen eller noe, en person som rettferdiggjør handlingene sin på et eller annet område kraftig, eller noen som er i ekstrem forsvarsposisjon angående noe han har gjort. Få ham til å gjøre en O/W-nedskrivning. Følg trinnene gitt i delen «Hvordan man får en annen til å skrive ned O/W-er». Vis ham dette heftet slik at han forstår utbyttet fra å skrive ned sine O/W-er. Få ham til å gjøre nedskrivningen nøyaktig ifølge oppsettet inntil han er fornøyd med at han har skrevet ned sine overter og withhold fullstendig, og føler seg vel til pass angående det. 28

29 RESULTATER FRA ANVENDELSE Tusenvis av mennesker har brukt arbeidene til L. Ron Hubbard til ærlig å ta opp og løse tilværelsens motsigelser godt og ondt, riktig og galt. De har oppdaget at mellommenneskelige forhold ikke lenger hviler på håpet om forbedring, men på en faktisk teknologi som uten unntak kan forårsake forbedring. Ved å bruke denne samlingen av data kan mennesker gjenvinne sin oppfatning av sin egen verdi og øke sin evne til å være ansvarlige. Å kjenne mekanismene som får mennesker til å trekke seg tilbake fra forhold av alle typer, og faktisk fra selve livet, setter dem i stand til å rehabilitere sin villighet til å påta seg ansvar. For disse menneskene er ikke fiendtlighet lenger en ubehagelig sannhet. De vet hva som er riktig, og lever i samsvar med dette. Og samfunnet rundt dem tjener på dette, noe som vises i en undersøkelse utført i Spania: Av en gruppe hardkokte kriminelle som brukte L. Ron Hubbards metoder til å bli ærlige borgere, begikk ingen av dem noen forbrytelser overhodet etter rehabiliteringen. Tatt i betraktning den vanlige tilbakefallsprosenten på 80, er dette en forbløffende statistikk. I det moderne samfunnet finnes det ingen metode for å lindre elendigheten som forårsakes av ens egne overtredelser. L. Ron Hubbards teknologi gir imidlertid en måte en person kan frigjøre seg fra livets fiendtligheter og lidelser på. Man oppnår resultater som endrer liv, slik man kan se i disse historiene. En ung mann fra California oppdaget at han kunne ta kontroll over sitt eget liv ved å bruke teknologien om overter og withhold. «En dag jeg kjørte i bilen min, var jeg svært opprørt. Ting gikk bare ikke som de skulle: Kunder hadde tidligere den dagen bestemt seg for ikke å kjøpe produktene jeg tilbød, og foran meg var det langsomme og dårlige sjåfører, noe som fikk meg til å tute på dem. Jeg var sint og ulykkelig, dagen så dyster ut. Helt plutselig innså jeg imidlertid at jeg kanskje bare burde skrive ned overtene og withholdene mine. Jeg kjørte inn til siden og bestemte meg av en eller annen grunn for å gjøre det der og da i bilen. Vel, har du sett på maken! Jeg følte meg mye bedre, og innså at jeg alltid kunne skrive ned SAMMENLIGNING AV ETISKE VERDIER Nei Nei 100 % 100 % Nei 33 % Ikke-scientologer Scientologer Ville du lyve for å oppnå en målsetning for virksomheten din? Nei 53 % Ikke-scientologer Scientologer Ville du jukse på en viktig eksamen? Svarene på spørsmålene i undersøkelsen gjenspeiler den innvirkningen Scientologi kan ha på menneskers verdier. 29

30 overtene og withholdene mine hvis ting gikk for mye ut av kontroll for meg. Jeg følte meg så bra og med kontroll over min egen skjebne. Ting gikk flott etter dette. Jeg var ikke lenger bekymret resten av dagen, og ganske riktig, den neste kunden kjøpte alt jeg hadde å selge! Nå var det gode sjåfører foran meg også! Jeg innså at mitt synspunkt utgjorde forskjellen, og at jeg kunne gjøre noe med det.» En sørafrikansk frivillig som var ansvarlig for et prosjekt for å få L. Ron Hubbards teknologi i bruk i underprivilegerte svarte lokalsamfunn, sa det følgende etter å ha anvendt teknologien om overter og withhold. «Jeg har to frivillige fra lokalsamfunnet som for øyeblikket skriver ned overter og withhold. Jeg må si at jeg føler meg meget stolt over dette. Jeg hadde oppfattet en av dem som meget utro mot et antall kvinner, og han var målløs da jeg fortalte ham at jeg visste hva som foregikk i livet hans. Det må ha rystet ham, for han sluttet så og si umiddelbart å være promiskuøs. Han skriver trofast ned detaljerte overter og withhold, og lettelsen får ham til å blomstre opp. Han ser flott ut! Hans nydelige sans for humor og en helt ny person dukker frem fra alt det tidligere rusket og rasket. Den andre unge mannen ringte meg for å si at han har skrevet en hel blokk med overter og withhold, og er fullstendig begeistret over handlingen og hva som skjer med ham som et resultat av den. Landet hans har akkurat valgt ham ut, blant tusenvis av unge menn, til å dra utenlands for å fortsette utdannelsen sin han kan ikke tro det!» Etter å ha immigrert til Sverige med familien sin, var en ung mann kraftig opprørt over hvor dårlig livet hadde behandlet ham. Han var elendig til mote, og ingenting så ut til å endre dette. Til slutt innså en venn at den eneste veien ut for denne unge mannen ville være å skrive ned sine overter og withhold. Han sa seg enig i å gjøre dette, og her er det han sa: «Jeg har sittet her hele dagen og skrevet overter og withhold, og dekket hele livet mitt. Jeg har alltid skyldt på andre for hvorfor jeg klarte meg så dårlig moren min, faren min, til og med kjæresten min, vennene mine, det nye landet mitt, det faktumet at jeg er utlending men det falt meg aldri inn før at jeg er årsaken til at jeg har følt meg så elendig: Det var egentlig på grunn av alle disse tingene som jeg gjorde, og som jeg bar omkring inne i meg. Ikke rart jeg har klart meg så dårlig, og hvorfor andre klarer seg så dårlig! Jeg føler meg 100 kg lettere!» I California hadde en lærer en elev som var en kronisk løgner. Han ville til og med lyve under omstendigheter der det ikke var noen grunn til det. Han ble «straffet» for å gjøre dette privilegiene hans ble tatt fra ham, han måtte jobbe i pausene osv. Men uansett hva som ble gjort, var det ingen endring. Her følger det som skjedde da læreren hans bestemte seg for å få ham til å skrive ned sine overter og withhold for å håndtere dette: 30