Kultiveringsplan for Rana, Hemnes og Hattfjelldal - fremdriftsrapport for 2013

Transkript

1 . Rapport Kultiveringsplan for Rana, Hemnes og Hattfjelldal - fremdriftsrapport for 2013 Øyvind Kanstad-Hanssen

2 Rapport nr Antall sider - 12 Tittel - Kultiveringsplan for Rana, Hemnes og Hattfjelldal - fremdriftsrapport for ISBN Forfatter(e) - Øyvind Kanstad-Hanssen Oppdragsgiver - Statkraft Energi AS Referat: Gjennom konsesjonsvilkårene for Statkraft-reguleringene i kommunene Rana, Hemnes og Hattfjelldal ble det gitt pålegg (i 1966) om utsetting av en-somrig ørret i Rana, og gjennom pålegg i 1970 og -73 til sammen om lag en-somrig settefisk i Hemnes (hvorav et pålegg på ensomrig ørret eller røye i etterkant er frafalt). Som en følge av forhold knytta til flytting av fiskemateriale mellom kultiveringssoner, motstand mot ørretutsettinger i deler av planområdet og fiskefaglige betenkeligheter vedrørende rådende kultiveringspraksis ble det i 2011 utarbeida et forslag til ny kultiveringspraksis og alternativ håndtering av utsettingspåleggene gjeldende for Rana og Hemnes. Med bakgrunn i stadig strengere krav mht. produksjon av settefisk i kultiveringsanlegg søkes gjennom alternative tiltak produksjonen i Krutåga-anlegget lagt på is foreløpig i en prøveperiode på fire år. I 2013 ble til sammen tjern undersøkt gjennom et enkelt garnfiske, og inn- og utløpsbekker til hvert tjern ble befart og vurdert med hensyn til egnethet for gyting og oppvekst av ørret. I 8 av tjernene ble det påvist røye, hvorav fem av tjernene var dominert av ørret. Det ble ikke påvist fisk i 8 av de undersøkte tjernene. I 24 % av de undersøkte tjernene ble fisketettheten og rekrutteringa å være tilfredsstillende, det vil si i god balanse mellom fisketetthet, vekst og næringsgrunnlag i tjønna. I 12 tjern tilsa registreringene at det det vil være behov for utsetting av fisk for å opprettholde fiskemulighetene. Det ble gjennomført tiltak, som utlegging av gytegrus og åpning av vandringshindre, ved flere lokaliteter i Kartlegging i 2013 av elver med et mulig potensial for innsamling av ungfisk for flytting til tjern med lite eller ingen fisk viste at øvre deler av Ranaelva, Virvasselva, Plura og bekker rundt Blediktjønna (Kallvatnet), Bjuråtjønna/801-tjønna (Raudfjellet) og Gåsvasstjønnene (Lifjellet) har potensiale for et ikke ubetydelig uttak av ungfisk. Med bakgrunn i resultater fra undersøkelsene i 2012 og 2013 er det satt opp en plan for aktiviteter i Lødingen, april 2014 Postadresse : postboks Lødingen Telefon : / E-post : ferskvannsbiologen@online.no side 1

3 Forord Denne rapporten gir en oppsummering av resultatene fra kartlegging av status og rekrutteringsforhold for ørret i små innsjøer, tjønner og bekker/elver i kommunene Rana, Hemnes og Hattfjelldal i 2012 og Undersøkelsene skal danne grunnlaget i et prosjekt for praktiske utprøving av kultiveringstiltak som styrker fiskesamfunn og fiskemulighetene i regionen. Kartleggingsarbeidet er i all hovedsak utført av Statkraft's fiskeproduksjonsavdeling, men Statskog har også bidratt. Tor Næss har vært Statkraft's prosjektleder, mens undertegnede har det faglige ansvaret for prosjektet. Innhold Forord 2 1. Innledning 3 2. Områdebeskrivelse 5 3. Metoder 6 4. Resultater Kartlegging av innsjøer og tjern i Kartlegging av innsjøer og tjern i Kartlegging av potensiell for inn- 9 fanging av ungfisk i 2012 og Utførte tiltak i Oppsummering Anbefalinger til aktivitet i Øyvind K. Hanssen prosjektleder Vedlegg 16 side 2

4 1. Innledning Behovene fra kraftkrevende industri utløste omfattende kraftutbygginger på midten av 1950-tallet, og i kommunene Rana, Hemnes, Hattfjelldal og til dels Grane har de negative konsekvensene gjennom regulerte innsjøer og påvirka elvestrekninger vært store. Gjennom konsesjonsvilkårene for Statkraft-reguleringene i kommunene Rana, Hemnes og Hattfjelldal ble det gitt pålegg (i 1966) om utsetting av en-somrig ørret i Rana, og til sammen om lag en-somrig settefisk i Hemnes (4.925 en-somrig ørret - pålegg gitt i 1970, og ensomrig ørret eller røye pålegg gitt i 1973). I tillegg har Helgelandskraft et pålegg på utsetting av en-somrig ørret i Holmvatnet, som håndheves gjennom utsetting av ca ettårig ørret. Utsettingene skal og har vært basert på fisk produsert ved Genbanken-Bjerka, men produksjonen av innlandsfisk måtte i 2009 innstilles etter pålegg fra Mattilsynet. Statkraft har kjøpt nytt produksjonsanlegg i Krutåga ved Røssvatn. Produksjonen i dette nye anlegget er ikke klarlagt og med hensyn til at utsettingspåleggene vil forsøkes effektuert mest mulig effektivt og i tråd med reelle behov, er det viktig å beskrive fremtidige behov for ulike fiskestørrelser, stammetilhørighet og eventuelt andre arter enn ørret. Offentlig forvaltningsmyndighet (Fylkesmannen i Nordland), Statkraft, Statskog og lokale fiskeforeninger hadde i september 2010 et møte for å diskutere fremdrift og fremtid for de pålagte fiskeutsettingene. Sentralt under dette møtet stod arbeidet med en kultiveringsplan for Rana og Hemnes, som skal være grunnlag for fremtidig utsetting av fisk. Møtet konkluderte med at kultiveringsplanen måtte klart synliggjøre hvor det er behov for forsterkende fiskeutsettinger og hvor mye fisk som bør settes ut. Videre skulle planen utrede ønska art (ørret/røye) og eventuell stamme i ulike utsettingsområder, samt utrede mulighetene for midlertidige tiltak basert på villfanga fisk i påvente av utsettingsklart materiale fra et eventuelt nytt anlegg. Et av hovedmålene for kultiveringsplanen skulle være å frikoble kultiveringsaktiviteten noe fra påleggene og unngå stivbeint påleggshåndtering. Målet skulle være å utnytte/omsette påleggene i tidsriktige tiltak, der resultatorientering står sentralt. Som en følge av forhold knytta til flytting av fiskemateriale mellom kultiveringssoner, motstand mot ørretutsettinger i deler av planområdet og fiskefaglige betenkeligheter vedrørende rådende kultiveringspraksis ble det utarbeida et forslag til ny kultiveringspraksis og alternativ håndtering av utsettingspåleggene gjeldende for Rana og Hemnes. Formålet med påleggene om fiskeutsettinger i reguleringsområdene har vært og er å avbøte for allmennhetens tapte fiskemuligheter. Behov og ønsker knytta til slike tiltak varierer innenfor planområdet, der man i grove trekk kan si at ørretutsettinger er ønska og trolig fortsatt nødvendige nord i planområdet mens ørretutsettinger i liten grad er ønska sør i området og tilbakeføring av tapte eller reduserte røyebestander ønskes. Med bakgrunn i stadig strengere krav mht. produksjon av settefisk i kultiveringsanlegg søkes gjennom alternative tiltak produksjonen i Krutågaanlegget lagt på is foreløpig i en prøveperiode på fire år. I områdene der det fortsatt vurderes å være behov for styrkende utsettinger av ørret vil utsettingsbehovet forsøkes dekt opp gjennom innfanging av vill ungfisk for flytting innad i vassdrag. Dette betyr at potensielle elver for uttak av ungfisk må kartlegges med tanke på en vassdragsvis utsettingsplan, dvs. at vatn som naturlig drenere mot Tverråga skal motta fisk fra f.eks Tverråga mens vatn som drenere til Plura skal motta fisk fra elva Plura eller sideelver til Plura. Det må arbeides mot en generell utsettingstillatelse basert på slik kultiveringspraksis, der aktivitet innenfor enkeltlokaliteter ikke behøves omsøkt/godkjent av FM/Mattilsyn. Det bør være et mål å etablere selvrekrutterende bestander i så mange av de tidligere utsettingslokalitetene som mulig. Dette søkes oppnådd gjennom en kartlegging av gyte- og side 3

5 oppvekstområder, og foreslå tiltak for å avbøte mangel på slike områder (utbedre vandringshindre, utlegging av gytegrus etc.). Sør i planområdet viser tilbakemeldingene fra grunneierlag og hytteforeninger at tidligere års praksis med utsettinger av ørret i et stort antall lokaliteter ikke har vært en ønska aktivitet, og røya som er en preferert art er nå fortrengt fra mange vatn og i flere vatn har også den utsatte ørreten danna overtallige bestander. I dette området foreslås en kartlegging av status i et omforent antall innsjøer med tanke på mulighetene for å iverksette utfisking i overtallige bestander og tynne ørretbestandene i tidligere gode røyevatn. Som en følge av drøftinger mellom Fylkesmannen, Statkraft, Statskog og lokale jeger og fiskerforeninger ble det våren 2012 etablert et prosjekt med varighet på fire år, der Statkraft, Statskog, Rana jff og Hemnes jff utgjør en (arbeids-) styringsgruppe. Styringsgruppa evaluerer hvert år oppgaver som har blitt utført og fastsetter arbeidsplan for kommende sesong. Under oppstartsmøte våren 2012 ble følgende plan vedtatt: Kartlegging av potensielle elver for uttak av ungfisk må startes helst inneværende høst, og seinest gjennomføres i løpet av sommeren 2012 (i juni og juli). Kartlegging av gyte- og oppvekstområder i tilknytning til tidligere utsettingslokaliteter bør iverksettes sommeren 2012, og en plan for eventuelle fysiske tiltak utarbeides innen mars/april Innsamling av vill ungfisk skal starte i 2012 og gjennomføres hvert år. Statuskartlegging (enkelt prøvefiske) i omforente lokaliteter gjennomføres fom. høsten 2012 og utføres med 5-7 års intervaller. Tynningsfiske i overtallige bestander og i innsjøer med uønska forekomster av utsatt ørret kan starte tidligst våren Statkraft stiller med ett årsverk til praktisk oppfølging av de oppgavene som hvert år, etter faglige tilrådninger, bestemmes av en prosjektgruppe (Statkraft, Statskog, Rana jff, Hemnes jff, Hattfjelldal jff, grunneier rundt Røssvatn og fra Bleikvassli). Statkraft stiller et årlig beløp disponibelt for å finansiere foreslåtte tiltak og aktiviteter. Disse kostnadene bør gjenspeile verdien av de rådende pålegg vedrørende utsetting av fisk. Aktivitetene skal være underlagt fiskefaglig kontroll, dvs at praktisk aktivitet (prøvefiske, kartlegginger etc) og resultater av slike aktiviteter skjer i samråd med og tolkes av person/firma med fiskefaglig kompetanse. Denne rapporten gir en sammenfatning av aktivitetene i prosjektet i 2013, og bygger videre på registreringer og tiltak som ble anbefalt i 2012 (Kanstad-Hanssen 2013). side 4

6 2. Områdebeskrivelse Basert på tidligere lokaliteter for utsetting av fisk og tilbakemeldinger fra Statskog og ulike brukergrupper fremgår flere mer eller mindre avgrensa områder som aktuelle å fokusere aktivitetene til. I sør har vi tre relativt klart avgrensa områder (Hattfjelldal, Krutvatn/Famvatn og Lifjell), mens vi i nord har seks områder (Mogressfjell/Umskard, Raudvatn-vest, Raudvatn-øst, Kallvatn, Blerek/Lasken og Storforshei) (figur 1). I tillegg tas Holmvatn-området (Sjona) også inn i prosjektet. Storforshei-området Blerek/Lasken-området Raudvatn(vest) -området Raudvatn(øst) -området Kallvatn-området Mogresfjell/Umskard -området Røssåga(øst) -området Lifjell-området Famvatn/Krutvatn-området Hattfjelldal -området Figur 1 Oversiktskart over området som kultiveringsplanen skal dekke, og markering for kjerneområdene for aktiviteter i side 5

7 3. Metoder Garnfiske er utført med oversiktsgarn med maskevidder fra 8-45 mm, og hvert garn er 40 m langt og 1,5 m dypt. Garninnsatsen har variert i henhold til størrelsen på innsjøen/tjønna, og for de minste lokalitetene har det blitt benytta kun ett til to garn. Generelt blir garna satt ut fra land, og der hvor opplodding har vist dyp som overstiger m har garn blitt satt også i dypområdet. Alle garn har stått over natt. Innfanga fisk er artsbestemt og lengdemålet og kjønn og modningsgrad er registrert. I tillegg er kjøttfarge og antall cyster av fiskand-/måsemark registret. Under prøvefiske er dybdene i den undersøkte tjønna/innsjøen grovt registrert, og maksimalt dyp og anslått middeldyp registrert. I tillegg har siktedyp og vannfarge blitt registret (se vedlegg 1). Målet for prøvefiske (garnfiske) er å dokumentere om det er ørret eller røye (eller begge artene sammen) i innsjøen, og om bestandene er selvrekrutterende og har tilfredsstillende tetthet. Med bakgrunn i at de siste utsettingene av fisk fra Genbanken-Bjerka fant sted i 2008/2009, har vi satt en konservativ grense for hva vi regner som sikker egenrekruttert fisk når ørret under 13 cm anses å måtte være naturlig rekruttert til undersøkte tjern. Altså regnes fangst av ørret som er mindre enn 13 cm som dokumentasjon og mål for egenrekruttering. Innløpsbekker og utløpsbekker har blitt befart til første naturlige vandringshinder eller minimum 200 m fra tjønna/innsjøen. Bunnsubstrat og prosentmessig betydning av gytearealer, hulromsvurdering, vannhastigheter, begroing og generelt vanndyp er registrert for hver bekk (se vedlegg 2). Observasjoner av ungfisk er også registrert, men elektrofiske har ikke blitt gjennomført i forbindelse med grovkartlegginga. Et utvalg av elvestrekninger har blitt undersøkt med tanke på å vurdere ungfiskproduksjon og potensialet for innsamling av ungfisk for flytting innad i nedslagsfeltet. Disse elvene er kontrollert ved elektrofiske. Det er benytta elektrisk fiskeapparat (Terik technology AS) og undersøkte elvestrekninger er fiska en omgang. Innfanga fisk har kun blitt artsbestemt og kategorisert til aldersgrupper ut fra subjektiv vurdering. 4. Resultater 4.1 Kartlegging av innsjøer og tjern i 2012 I løpet av høsten 2012 ble til sammen 85 tjern undersøkt gjennom et enkelt kontrollfiske med garn. Det ble fiska i 25 tjern i Blerek/Lasken-området, 6 i Storforshei-området, 4 i Kallvatn-området, 9 i Raudvatn(øst)-området, 16 i Raudvatn(vest)-området, 8 i Mogressfjell/Umskard-området, 11 i Lifjellområdet, 3 i Krutvatn/Famvatn-området og 3 i Hattfjelldal-området. I 11 av de undersøkte tjernene var røye eneste fiskeart eller dominerte klart over ørret. I den ene tjønna (Engelandstjønna) var røyebestanden noe overtallig, og tynningsfiske anbefales (tabell 1). I fem av tjernene med røye var det også ørret, og ørretandelen varierte fra 11 % til 50 %. Med unntak for ei navnløs tjønn i Lifjellområdet (v/røssvatn-tustervatn) var alle røyetjønnene lokalisert til området Raudvatn/Tverrvatn og Blerek. Ørret ble påvist i 62 av de 85 undersøkte tjernene, og 17 tjern var trolig fisketomme. De fisketomme tjernene kan deles i to grupper, den ene består av tjern uten gytemuligheter og den andre av tjern uten fisk men med visse muligheter for ørret å gyte. I tillegg er et område rundt Raudsandtind antatt å være naturlig fisketomt (Svartudtjønna, 607 og 647 (v/myrhaugen), Storbekktjønna og Petterbekktjønna kan ligge innenfor dette området. Fisketomme innsjøer og tjern er i utgangspunktet underlagt vern (mot fiskeutsettinger), og før det settes ut fisk eller gjennomføres andre fiskeforsterkende kultiveringstiltak i noen av de registrerte fisketomme tjernene må det kunne dokumenteres fiskeutsettinger i nyere tid. De 17 fisketomme tjernene fordeles med 11 i Raudvatnområdet, 1 i Umskardomådet, 3 i Blerekområdet og 2 ved Storforshei. I tillegg til de fisketomme tjernene ble 19 tjern vurdert å ha side 6

8 marginal rekruttering, og være avhengig av kultiveringstiltak for å opprettholde et fisketilbud. Blant disse tjernene ble utlegging av gytegrus vurdert å være et mulig tiltak i tilknytting til seks ulike tjern (Gåsvasstjønn-c, Stangfjelltjønn-2,-5, og -6, Store Tempelhaugtjønn og Holmtjønna(v/Raudvatn). I Stangfjelltjerna og Tempelhaugtjønn kan utlegging av gytegrus være aktuelt i både innløpsbekker og utløpsbekker. Seks tjern (Kringla, Steintjønna, Steintjønna (Mogressfjellet), Søndre Flattjønna og Ømmertjønna) har ingen bekker med beskaffenhet gir grunnlag verken for gyting eller oppvekst av ungfisk. I ytterligere fire tjern (Btjønna, Kothaugtjønna, Uvtjønna og Lanbekktjønna) er det kun en bekk med marginalt potensial for gyting eller oppvekst. I Langbekktjønna er utløpselva sperra av en steinfylling, og fjerning av denne kan gi fisken tilgang til gyteområder i utløpsbekken. I tre av tjernene angitt med marginal rekruttering er status for bekken ukjent. I sum har undersøkelsene i 2012 avdekka behov for utsetting/flytting av fisk til 27 tjern, forutsatt at ingen av de 17 tjernene uten fiskefangst skal kategoriseres som fisketomme tjern. I 30 % av tjernene med ørret ble rekrutteringa vurdert å være brukbar, det vil si at relativ tetthet av ørret og størrelse/kjønnsmodningsstatus tilsier rimelig god balanse mellom rekruttering til bestanden og næringstilgangen i tjønna. I 12 tjern ble den relative tettheten av ørret og andelen av ungfisk vurdert som så høy at rekrutteringa til tjernene ble satt til høy. Det var imidlertid bare i tilknytning til fire av disse tjernene (Gåsvasstjønna b og c, Fisktjønna samt tjønn 801-Slagfjellet) at det ble vurdert å være et potensial for innfanging av ungfisk i bekkene. Fem av bekkene rundt tjern med høy rekruttering må vurderes undersøkt nærmere siden disse bekkene enten ikke er befart eller har uklart potensial for ungfiskproduksjon. Tabell 1 Kategorisering av undersøkte innsjøer og tjern høsten Kategorien "ingen rekruttering" betyr at det ikke er påvist fisk i tjønna, og det mangler muligheter for ørretgyting. Under kategorien "fisketom" kommer tjern som tilsynelatende er uten fisk, men samtidig har et visst potensial for ørretgyting. Disse kategoriene kan inneholde lokaliteter som er naturlig fisketomme. Kategorien "røye" innebærer at tjønna er dominert av røye eller røye er eneste art. Øvrige kategorier anses som selvforklarende. Ingen rekruttering Fisketom Marginal rekruttering Brukbar rekruttering Høy rekruttering Røye Tynning røye 2012 : Antall : Antall Totalt Usikker Tabell 2 Kategorisering av innløps- og utløpsbekker. Alle undersøkte tjern har fått oppgitt en kategorisering for innløpsbekker og en for utløpsbekk. Der hvor ingen synlige bekker er registrert, eller der hvor bekkene anses å bli tørrlagt i tørre perioder og om vinteren er kategorien "uten betydning" benytta. Kategorien "marginalt potensial" innebærer at gytemulighetene og oppvekstmulighetene i bekken er svært begrensa eller trolig ikke er tilstede enkelte år. "Middels potensial" tilsier at rekrutteringsmulighetene anses som tilfredsstillende ihht. tjønnas størrelse. "Godt potensial" tilsier at bekken(e) trolig har noe høyt rekrutteringspotensial ihht. tjønnas størrelse, men samtidig er for små til å ha betydning for innfanging av villfisk. Øvrige kategorier anses som selvforklarende. Elv Uten betydning Marginalt potensial Middels potensial Godt potensial Mulig fangst villfisk Usikker status Utlegging gytegrus Utbedre vandrigshinder 2012 : Innløp Utløp : Innløp Utløp side 7

9 4.2 Kartlegging av innsjøer og tjern i 2013 I løpet av sensommer og høsten 2013 ble til sammen 46 tjern undersøkt gjennom et enkelt kontrollfiske med garn. De undersøkte tjernene fordelte seg geografisk med 9 i Blerek-/Laskenområdet, 5 i Kallvatnområdet, 3 i Raudvatn(øst)-området, 2 i Raudvatn(vest)-området, 10 i Lifjellområdet, 16 i Røssåga(vest)-området, ett i Hattfjelldalområdet og 3 i Krutvatn-/Famvatnområdet. Røye var eneste eller dominerende fiskeart i kun tre av de undersøkte tjernene (Hammartjønna, Steinartjønna og Jervtjønna), mens røye ble påvist i lave tettheter i fem andre tjern der ørret dominerte (tabell 1). I Hammartjønna ble det registret kun ei røye, og det er trolig ingen naturlig rekruttering av røye i tjernet. I to tjern på Lifjellet (Blanktjønna og Berdalstjønna, begge ved Jervtjønna) var det trolig noe mer ørret enn røye, men på grunn av nærheten til Jervtjønna kan forsøk på å fjerne ørreten være aktuell i disse to tjernene. Ørret ble påvist i 37 av de 46 undersøkte tjernene, og 8 tjern var trolig fisketomme. De fisketomme tjernene kan deles i to grupper, den ene består av tjern uten gytemuligheter og den andre av tjern uten fisk men med visse muligheter for ørret å gyte. Fisketomme innsjøer og tjern er i utgangspunktet underlagt vern (mot fiskeutsettinger), og før det settes ut fisk eller gjennomføres andre fiskeforsterkende kultiveringstiltak i noen av de registrerte fisketomme tjernene må det kunne dokumenteres fiskeutsettinger i nyere tid. De 8 fisketomme tjernene fordeles med 5 i området vest for Røssåga, 2 i Kallvatnområdet og ett i området Raudvatn(vest). I tillegg til de fisketomme tjernene ble 12 tjern vurdert å ha marginal rekruttering, og være avhengig av kultiveringstiltak for å opprettholde et fisketilbud. Blant disse tjernene ble utlegging av gytegrus vurdert å være et mulig tiltak i tilknytting til syv ulike tjern (20 a og b (navnløse tjern), Bjørkåstjønna, Likroktjønna, Øvre og Nedre Murtjønna samt Langbergtjønna-2). Fem av tjernene med marginal rekruttering har bekker som har kunstige eller naturlige vandringshindre eller partier som er vanskelig å passere for fisk (Nedre og Øvre Murtjønna, Hammartjønna, Langtjønna (Blerek) og Storbekktjønna-3), og her kan enkle inngrep sikre fisken tilgang til gode bekkestrekninger.. I sum har undersøkelsene i 2013 avdekka behov for utsetting/flytting av fisk til 12 tjern, forutsatt at ingen av de 8 tjernene uten fiskefangst skal kategoriseres som fisketomme tjern. I 24 % av tjernene med ørret ble rekrutteringa vurdert å være brukbar, det vil si at relativ tetthet av ørret og størrelse/kjønnsmodningsstatus tilsier rimelig god balanse mellom rekruttering til bestanden og næringstilgangen i tjønna. I 12 (32 %) tjern ble den relative tettheten av ørret og andelen av ungfisk vurdert som så høy at rekrutteringa til tjernene ble satt til høy. Det var imidlertid bare i tilknytning til fem av disse tjernene (Melkfjelltjønna-1, Jordbekktjønna 1,4 og 5 samt Langtjønna-2) at det ble vurdert å være et potensial for innfanging av ungfisk i bekkene. side 8

10 4.3 Kartlegging av potensial for innfanging av vill ungfisk i 2012 og 2013 I 2012 ble følgende elver/bekker kontrollert med elektrofiske for å vurdere potensialet for oppfisking og flytting av ungfisk : Glonkabekken (v/umbukta fjellstue), Fisktjønnbekken (nordsida av Umskardtunnelen), Sauvassåga, Rauvassåga (fra Raudvatn), Selåga og Ranaelva/Randalselva. I 2013 ble følgende elver/bekker kontrollert : Randalselva/Gubbeltåga, Virvassåga, og øvre del av Plura. I tillegg ble bekker rundt Bjuråtjønna/801-tjønna, Gåsvatntjønnene og Blediktjønna, som ble utpekt i 2013 som mulige ungfisklokaliteter, kontrollert med elektrofiske. Glonkabekken, som munner ut i Uman ved Umbukta fjellstue, ble fiska over en strekning på om lag en kilometer. Det ble fanga lite årsyngel og ett-åringer, og fangstene av ørret utgjorde 2-5 fisk/100 m 2 (en omgang). Det ble da fiska mer eller mindre sammenhengende langs den undersøkte strekninga, og det ble fiske i på områder med vanndyp under cm. Elva vurderes ikke å ha et potensial for innsamling av ungfisk. Raudvassbekken (fra Raudvatn vest for Akersvatn) ble befart, men ikke fiska på grunn av liten vannføring. Bekken fremsto for liten og tørr til å tillegges noe potensial for uttak av ungfisk. Fisktjønnbekken starter i Fisktjønna og renner sammen med Sauvassåga i Sauvassågadammen. Elva har en lengde på om lag 1,7 km, har en gjennomsnittlig bredde på 5 m og har dermed et samla produksjonsareal på om lag 8500 m 2. Elva ble til sammen undersøkt langs en strekning på om lag 400 m, og fangstene utgjorde 3-11 ørret/100 m 2. De høyeste tetthetene ble registrert i øvre del av elva. Fangstene anses som relativt lave og elva anses i liten eller ingen grad å kunne benyttes til innsamling av ungfisk for flytting til fisketomme tjern. Sauvassåga er ei lang elv som har utspring i Vestre Sauvatn (842 m.o.h). Store deler av elva ligger i høyalpint terreng, og kan ikke forventes å ha høye ungfisktettheter. Vi undersøkte imidlertid kun en strekning på om lag 2 km fra Sauvassågadammen og oppover elva. Fangstene varierte mellom 3-6 ørret/100 m 2, og denne delen av elva vurderes ikke å ha potensial for innfanging av ungfisk. Bjuråga (munner ut i innløpsosen til Raudvatnet) er relativt dyp og stilleflytende i den nedre delen (om lag 1 km), og har liten eller ingen betydning som leveområde for ungfisk. Over en kort strekning på m før en foss var ungfisktetthetene gode (15-20/100 m 2 ), men det samla arealet av dette området tilsier ikke grunnlag for fangst av stort mer enn opp mot ungfisk årlig. Ovenfor fossen blir elva litt striere og fisketettheten avtar noe (5-10 ørret/100 m 2 ), men elva har trolig en lengde på om lag 2 km der denne fisketettheten antas opprettholdt. Totalt sett vurderes Bjuråga å ha et potensial for uttak av inntil 300 ungfisk. Rauvassåga, fra Raudvatn og ned til Skålforsen/inntaksdam-Ildgrubfossen, er om lag 6 km lang. Elva har imidlertid gjennomgående lave fisketettheter, og fangstene i elva varierte mellom 1-3 ørret/100 m 2. Det kan trolig ikke tas ut ungfisk fra elva uten at det vil medføre et redusert fisketilbud i elva, og vi anbefaler ikke fangst av ungfisk langs elva. Selåga er ei sideelv til Rauvassåga, som er relativt stri og prega av mye grovt substrat og en del bart fjell. Fisketettheten i elva var middels god (10-15 ørret/100 m 2 ). Elva har dette potensialet langs en strekning på om lag 800 m, og høstningspotensialet blir dermed relativt ubetydelig. Ranaelva ble i 2012 kontrollert ved fiske på fire områder fra Krokstrand camping og om lag 1 km oppstrøms Elvmøyheia (opp i Randals-greina). Fangstene var generelt lave (0,5-1,5 ørret/100 m 2 ), men kontrollfiske ble utført seint på høsten og skal ikke utelukkes å ha påvirka resultatet. I 2013 ble det fiska i tre områder videre opp i elvestrengen (Gubbeltåga). Ved Randalsvollen ble det fanga kun 1 ørret/100 m 2, mens tetthetene ved Bolna stasjon var en del høyere (3-7 ørret/100 m 2 ). De høyeste tetthet ble registrert inne ved lang, mens det var færre ørret ute i elv der innslaget av finere grus var høyere. Øverste område lå m oppstrøms brøytestasjonen, og her var tetthetene ikke høyere enn 0,5 ørret/100 m 2 ). Potensialet for uttak av ungfisk fra Ranaelva/Randalselva vurderes dermed som lavt, og potensialet ligger i hovedsak på strekninga fra Elvmøthei og opp til Bolna. Gitt et uttak på side 9

11 1 ørret/100 m 2 har strekninga potensial for uttak av over ungfisk, men uttaket vil være arbeidskrevende i og med at m 2 må overfiskes. I Virvassåga ble det fiska i to områder (Tomasstranda og ved bru opp i dalen) og begge områdene hadde tettheter på 6-12 ørret/100 m 2. Samla sett store arealer tilsier at det ved et uttak på 1-2 ørret/100 m 2 kan fiskes ut ungfisk fra elva. I tillegg er trolig tettheten av ørret relativt god også lengre opp i vassdraget (Bjoråga) mot A-, B- og C-tjønna. I øvre del av Plura ble det fiska i tre områder oppstrøms broa ved Lappvadmoen. Det var stor variasjon i fisketetthet langs elva, og mens enkelte områder fremsto som tilnærmet fisketomme ble det registrert 15 ørret/100 m 2 innenfor andre områder. Det er et visst potensial for uttak av ungfisk i elva, men på grunn av svært variabel beskaffenhet av elva med påfølgende stor variasjon i fisketetthet er det vanskelig å kvantifisere et sannsynlig uttak av fisk. Lengre partier av elva må også anses som lite tilgjengelige, og er ikke naturlig å legge til grunn i en beregning av uttak av ungfisk. Det bør imidlertid være praktisk mulig å fange inn ungfisk uten bruk av store ressurser. Utløps- og innløpselv fra Blediktjønna har begge et betydelig areal (om lag m 2 ), men det var kun utløpselva som hadde ungfisktettheter som tilsier at uttak av ungfisk er mulig. Estimert tetthet på om lag 20 årsyngel og vel 30 eldre ørretunger per 100 m 2 tilsier at et uttak av 3-5 ungfisk/100 m 2 kan forsvares, og at det totalt kan fanges inntil 250 ungfisk. Av bekken rundt og mellom Gåsvasstjønnene var det primært innløpsbekken til A-tjønna og bekken mellom c-tjønna og Gåsvatnet som hadde potensiale for uttak av ungfisk. I begge bekkene var estimert ungfisktetthet om lag 50 ørret/100 m 2, noe som tilsier at det kan forsvares å fiske om lag 50 ungfisk i innløpsbekken til A-tjønna og ungfisk i utløpsbekken fra C-tjønna. I bekkene mellom tjønnene er potensialet ikke mer enn ungfisk i hver bekkestrekning. Bekkene rundt og mellom Bjuråtjønna og 801-tjønna hadde estimerte ungfisktetheter som varierte fra 30 til 70 ørret/100 m 2. Arealet av bekkene er imidlertid ikke spesielt høyt, og det samla uttaket i bekkene bør trolig ikke overstige fisk. Nedre deler av utløpselva fra Bjuråtjønna er omtalt tidligere. Med bakgrunn i kartlegginga av elver i 2012 er det kun Bjuråga som ble vurdert å ha et visst potensial for innsamling og flytting av ungfisk. Imidlertid er det trolig ikke forsvarlig og praktisk mulig å ta ut mer enn 300 ungfisk fra elva. Undersøkelsene i 2013 viste at det i Virvassåga trolig kan fanges opp mot ungfisk uten bruk av store ressurser. I Ranaelva/Randalselva tilsier lav fisketetthet at det neppe er realistisk å fange inn et større antall ungfisk uten bruk av store ressurser. I Plura vurderes det som sannsynlig å kunne fange inn ungfisk. I bekker rundt Blediktjønna ved Kallvatnet er potensialet inntil 250 ungfisk, i bekker rundt Bjuråtjønna og 801-tjønna på Raudfellet er potensialet inntil 150 ungfisk, men potensialet rundt Gåsvasstjønnene på Lifjellet samlet kan være om lag 250 ungfisk. side 10

12 4.4 Utførte tiltak i 2013 I 2013 ble sortert grus (gytegrus) flydd ut med helikopter og gruslommer ble lagt ut i bekker i tilknyttning til syv tjern (Kringla, Steptjønna, Store Tempelhaugtjønna, Holmtønna (v/raudvatn) og Stangjelltjønna 2,5 og 6) (figur 2). I Kringla og Stangfjelltjønna 5 og 6 ble i tillegg vandringsmulighetene for fisk utbedra ved å lage dypål og/eller samle vann i grunne partier eller ved å flytte på stein for å åpne mindre sprang/stryk i bekkene (figur 3). Vandringsmulighetene ble også utbedra eller gjenoppretta ved Likroktjønna og Storbekktjønna-2. Figur 2 Utlegging av gytegrus i bekk ved Stangfjelltjønna-2 (øvre bilder), Kringla (nede til venstre) og Steptjønna (nede til høyre). side 11

13 Figur 3 Utbedring av vandringsvei-hinder eller åpning av kunstig vandringshinder i bekk ved Stangfjelltjønna-2 (bilder oppe før og etter), ved Likroktjønna (bilde nede til venstre) og i Storbekktjønna-2 (bilde nede til høyre). 4.5 Oppsummering Kartlegginga av tjen og bekker i 2012 og 2013 har avdekka at til sammen 18 tjern (14 %) trolig er fisketomme, og eventuell ny eller videreført kultiveringsaktivitet i disse lokalitetene bør/må avklares med Fylkesmannen/Fylkeskommunen. Videre har undersøkelsene vist at 57 tjern eller 44 % av alle undersøkte tjern har selvrekrutterende ørretbestander med brukbar eller høy rekruttering. Tiltak anses ikke som nødvendig i disse tjernene. I til sammen 13 tjern (10 %) ble røye påvist som eneste eller dominerende art. I disse tjernene er ikke tiltak som styrker ørreten aktuelle, men i Engelandstjønna kan røyebestanden med fordel tynnes. I 9 tjern ble det påvist ørret, men bekkene rundt ble ikke vurdert som egna for gyting eller oppvekst av ungfisk. Fisketilbudet i disse tjernene må opprettholdes enten ved utsetting av fisk eller tiltak i bekkene som sikrer naturlig gyting og oppvekst av ungfisk. I kategorien for tjern med marginal rekruttering er det totalt 31 tjern, der utlegging av grus, utbedring vandringshinder eller utsetting av fisk må til for å opprettholde et fisketilbud. Med andre ord er tiltak nødvendig i 40 av de undersøkte tjernene med påvisning av ørret. Utlegging av grus, lufting av bunnsubstrat og/eller åpning av vandringshinder er anbefalt i bekker i tilknytning til totalt 27 tjern (tabell 3). Utsetting av ørret er nødvendig i til sammen 13 tjern (tabell 4). Utseting av ørret kan skje ved oppfiske og flytting av ungfisk fra bekker og tjern med god fisketetthet. Imidlertid skal flytting av fisk primært kun gjennomføres innenfor ett vassdragsområde eller nedslagsfelt. Mulighetene for slikt oppfiske av ungfisk og flytting fremgår av figur 4. side 12

14 Tabell 3 Oversikt over tjern som har tilstøtende bekker som gjennom tiltak kan bidra til tilfredsstillende naturlig rekruttering av ørret til tjernene. Lokalitet Id Lufting substrat Utlegging av grus Utbedring av vandringshinder Tiltak utført Ctjønna 25 X X Holmtjønna * Kringla Langbekktjønna Lille Lasktjønna 49 X X Otertjønna 53 X X Pettertjønna 55 X Sløykvolltjønna 59 X X Stangfjelltjønn-1 65 X Stangfjelltjønn Stangfjelltjønn Stangfjelltjønn Steptjønna Storbekktjønna ** 71 X Storbekktjønna *** 70 X X St.Tempelhaugtjønna a-navnløs 89 X 20b-navnløs 90 X Bjørkåstjønna 96 X Hammartjønna 116 X Langbergtjønna X Langtjønna-Blerek 127 X Likroktjønna Øvre Murtjønna 106 Nedre Murtjønna 105 X X Storbekktjønna Storbekktjønna-3 **** 132 X * Holmtjønna ved Raudvatn, ** Storbekktjønna ved Raudsandhaug, *** Storbekktjønna ved Slagfjellet, **** ved Slagfjell. Tabell 4 Oversikt over tjern med behov for utsetting av ørret og bekker og tjern det er mulig å flytte ungfisk fra. Lokalitet Id Utsetting av ørret Mulig å flytte fisk fra: Kothaugtjønna 1 X Gåsvasstjønn b,c og tilstøtende bekker Navnløs (Reingjerdet) 22 X Virvassåga Btjønna 24 X Virvassåga Søndre Flattjønna 57 X? (se kart i fig.4),grønfjelldalelva? Steintjønna 66 X? (se kart i fig.4), Grønfjelldalelva? Steintjønna (Mogress) 67 X? (se kart i fig.4), Dalselva? Uvtjønna 78 X Bjørntjønna og tilstøtende bekker, Bjuråga Bakketjønna 93 X Langtjønna-2 og tilstøtende bekker, bekker i området Vesktjønna 94 X Langtjønna-2 og tilstøtende bekker Holmtjønna 101 X Langtjønna-2 og tilstøtende bekker Lomtjønna 104 X Røssåga? eller Langtjønna-2 og tilstøtende bekker Jordbekkvatn X Jordbekkvatn 2,4,5 og tilstøtende bekker Krabbfjelltjønn X Melkfjeltjønna-1 og tilstøtende bekker Langbergtjønna X Jordbekkvatn 2,4,5 og tilstøtende bekker, Virvassåga Melkfjelltjønna X Melkfjeltjønna-1 og tilstøtende bekker Storbekktjønna X Plura side 13

15 Figur 4 Tjern med behov for utsetting av ørret er markert med rød skrift, og mulige lokaliteter for oppfiske og flytting av ørret er markert med blå skrift. Felt markert med lilla er vassdragsvise nedbørsfelt, mens felt markert med grønt er delfelt innenfor ett vassdrag. side 14

16 5 Anbefalinger til aktivitet i 2014 Prøvefiske skal utføres i inntil 11 lokaliteter i Skinnfjellområdet. Prøvefiske i 28 (behov og prioritering avklares i prosjektgruppa) Gjennomføre tiltak ihht. Tabell 3 Kontrollere ungfisk i bekkestrekninger angitt i tabell 4, fange inn ungfisk hvor tilrådelig og flytte ihht. Tabell 4. Undersøke lokale ønsker og eventuelt starte uttynningsfiske/fjerning av ørret i Blanktjønna og Bergdalstjønna på Lifjellet. Utføre kontroller av tiltak utført i 2013 og 2014, dvs undersøke om utlagte grusområder er benytta til gyting. Prøvefiske i Kallvatn. Kartlegging av potensial for uttak av ungfisk i Grønnfjelldalselva og Dalselva Undersøke rekrutteringspotensialet og mulige tiltak rundt Holmvatnet. side 15

17 Vedlegg Vedlegg 1 Oversikt over kategorisering av undersøkte tjern i 2012 og Kategori 0 og 6=fisketomme tjern, 1=tjern med marginal rekruttering, 2= tjern med brukbar/tilfredsstillende rekruttering, 3= tjen med høy rekruttering, 4=Røyetjern (kan og ha ørret), 5= usikker status og 7=tjern med foreslått tynning av overtallig røyebestand. Lokalitet Status innsjø Totalsum 20a Navnløs b Navnløs (v/Murhaugen) Navnløs Navnløs Navnløs (v/Murhaugen) (Slagfjellet) (Slagfjellet) 1 1 Antontjønna 1 1 Atjønna 1 1 Austerlegertjønn-B 1 1 Austerlegertjønn-C 1 1 Austre Krabbfjelltjønn 1 1 Bakketjønna 1 1 Bergdalstjønna-Lifjell 1 1 Bjuråtjønna 1 1 Bjørkåstjønna 1 1 Bjørntjønna(v/Raudvatn) 1 1 Blanktjønna-Lifjell 1 1 Bledikvatn 1 1 Btjønna 1 1 Ctjønna 1 1 Dalbekktjønna 1 1 Daudmannstjønna 1 1 Engelandstjønna 1 1 Fisktjønna 1 1 Flattjønna 1 1 Flyttskartjønna 1 1 Gåsvasstjønna-A 1 1 Gåsvasstjønn-C 1 1 Gåsvastjønn-B 1 1 Gåsvatn 1 1 Hammartjønna 1 1 Henriktjønna 1 1 Hestmyrlitjønna 1 1 Hesttjønna 1 1 Holmtjønna side 16

18 Lokalitet Status innsjø Totalsum Holmtjønna(v/Raudvatn) 1 1 Homtjønna(v/Umbukta) 1 1 Jervtjønna-Lifjell 1 1 Johannestjønna 1 1 Jordbekkvatn Jordbekkvatn Jordbekkvatn Jordbekkvatn Jordbekkvatn Kilvatnet 1 1 Kothaugtjønn 1 1 Krabbfjelltjønn-1,Kaldvatn 1 1 Krabbfjelltjønn-2,Kaldvatn 1 1 Krabbfjelltjønna 1 1 Kringla 1 1 Kvannvatn 1 1 Lanbekktjønna 1 1 Langbergtjønna Langbergtjønna Langoksvatnet 1 1 Langtjønna 1 1 Langtjønna Langtjønna-Blerek 1 1 Langvatn 1 1 Lappsettjønna 1 1 Likroktjønna 1 1 Lille Blereken 1 1 Lille Lasktjønna 1 1 Lille Ømmervatn 1 1 Lilleblerek Lomtjønna 1 1 Melkfjelltjønna Melkfjelltjønna Melktjønna 1 1 Mølntjønna 1 1 Navnløs (øst av reingjerde) 1 1 Navnløs(sør for Langvatn) 1 1 Navnløs(sør-øst Olatjønn) 1 1 Navnløs(vest av reingjerde) Navnløs(øst for Austerlegertj 1 1 Nedre Bleriksvatnet 1 1 Nedre Murtjønna 1 1 Nedre Røynestjønna 1 1 Nordre Flattjønna 1 1 side 17

19 Lokalitet Status innsjø Totalsum Olatjønna 1 1 Olinatjønn 1 1 Otertjønna 1 1 Petterbekktjønna 1 1 Pettertjønna 1 1 Raudsandhaugtjønna 1 1 Rundtjønna 1 1 Røyetjønna 1 1 Selångneset(v/Raudvatn) 1 1 Skilttjønna 1 og Skinnfjell-Mellomvatnet 1 1 Skinnfjell-Øvre 1 1 Sløykvolltjønna 1 1 Stangfjelltjønn Stangfjelltjønn Stangfjelltjønna Stangfjelltjønna Stangfjelltjønna Stangfjelltjønna Stangtjønna 1 1 Steinartjønna 1 1 Steintjønna 1 1 Steintjønna(v/Mogressfjell) 1 1 Stemtjønna 1 1 Steptjønna 1 1 Storanderstjønna 1 1 Storbekktjønna(v/Raudsandhaug) 1 1 Storbekktjønna(v/Slagfjell) 1 1 Storbekktjønna Storbekktjønna Store Jordbekkvatn 1 1 Store Kjerringvatn 1 1 Store Lasktjønna 1 1 Store Tempelhaugtjønn 1 1 Store Ømmervatn 1 1 Storfinntjørna 1 1 Storoksvatnet 1 1 Storskog Mølntjønn 1 1 Stortjønna sør(v/raudvatn) 1 1 Svartudtjønna 1 1 Søndre Fattjønna 1 1 Sørtjønna Uglvatn 1 1 Umskardtjønna 1 1 side 18

20 Lokalitet Status innsjø Totalsum Uvtjønna 1 1 Vesktjønna 1 1 Ømmertjønna(v/Raudvatn 1 1 Øvre Bleriksvatnet 1 1 Øvre Murtjønna 1 1 Totalsum side 19

21 Vedlegg 2 Oversikt over kategorisering av undersøkte innløps-bekker i 2012 og Kategori 0=uten betydning for ungfisk, 1= marginale forhold, 2= brukbare/middels gode forhold, 3= gode forhold, 4=usikker status, 5= mulig lokalitet for uttak av ungfisk, 6= utlegging av gytegrus mulig tiltak og 7=fjerning av vandringhinder mulig tiltak. Lokalitet Status innløpsbekker ? 20a Navnløs 1 20b Navnløs 1 607(v/Murhaugen) 1 60-Navnløs 1 61-Navnløs 1 62-Navnløs 1 649(v/Murhaugen) 1 801(Slagfjellet) 1 811(Slagfjellet) 1 Antontjønna 1 Atjønna 1 Austerlegertjønn-B 1 Austerlegertjønn-C 1 Austre Krabbfjelltjønn 1 Bakketjønna 1 Bergdalstjønna-Lifjell 1 Bjuråtjønna 1 Bjørkåstjønna 1 Bjørntjønna(v/Raudvatn) 1 Blanktjønna-Lifjell 1 Bledikvatn 1 Btjønna 1 Ctjønna 1 Dalbekktjønna 1 Daudmannstjønna 1 Engelandstjønna Fisktjønna 1 Flattjønna Flyttskartjønna Gåsvasstjønna-A 1 Gåsvasstjønn-C 1 Gåsvastjønn-B 1 Gåsvatn 1 Hammartjønna 1 Henriktjønna 1 Hestmyrlitjønna 1 Hesttjønna 1 Holmtjønna 1 1 Holmtjønna(v/Raudvatn) 1 Homtjønna(v/Umbukta) 1 side 20

22 Lokalitet Status innløpsbekker ? Jervtjønna-Lifjell 1 Johannestjønna Jordbekkvatn-1 1 Jordbekkvatn-2 1 Jordbekkvatn-3 1 Jordbekkvatn-4 1 Jordbekkvatn-5 1 Kilvatnet 1 Kothaugtjønn 1 Krabbfjelltjønn-1,Kaldvatn 1 Krabbfjelltjønn-2,Kaldvatn 1 Krabbfjelltjønna Kringla 1 Kvannvatn 1 Lanbekktjønna 1 Langbergtjønna-1 1 Langbergtjønna-2 1 Langoksvatnet 1 Langtjønna 1 Langtjønna-2 1 Langtjønna-Blerek 1 Langvatn 1 Lappsettjønna 1 Likroktjønna 1 Lille Blereken 1 Lille Lasktjønna 1 Lille Ømmervatn 1 Lilleblerek Lomtjønna 1 Melkfjelltjønna-1 1 Melkfjelltjønna-2 1 Melktjønna 1 Mølntjønna Navnløs (øst av reingjerde) 1 Navnløs(sør for Langvatn) 1 Navnløs(sør-øst Olatjønn) 1 Navnløs(vest av reingjerde) 2 Navnløs(øst for Austerlegertj 1 Nedre Bleriksvatnet 1 Nedre Murtjønna 1 Nedre Røynestjønna 1 Nordre Flattjønna Olatjønna 1 Olinatjønn side 21

23 Lokalitet Status innløpsbekker ? Otertjønna 1 Petterbekktjønna 1 Pettertjønna 1 Raudsandhaugtjønna 1 Rundtjønna 1 Røyetjønna 1 Selångneset(v/Raudvatn) 1 Skilttjønna 1 og 2 Skinnfjell-Mellomvatnet 1 Skinnfjell-Øvre 1 Sløykvolltjønna 1 Stangfjelltjønn-5 1 Stangfjelltjønn-6 1 Stangfjelltjønna-1 1 Stangfjelltjønna-2 1 Stangfjelltjønna-3 1 Stangfjelltjønna-4 1 Stangtjønna 1 Steinartjønna 1 Steintjønna 1 Steintjønna(v/Mogressfjell) 1 Stemtjønna 1 Steptjønna Storanderstjønna 1 Storbekktjønna(v/Raudsandhaug) 1 Storbekktjønna(v/Slagfjell) 1 Storbekktjønna-2 1 Storbekktjønna-3 1 Store Jordbekkvatn 1 Store Kjerringvatn 1 Store Lasktjønna 1 Store Tempelhaugtjønn 1 Store Ømmervatn Storfinntjørna 1 Storoksvatnet 1 Storskog Mølntjønn 1 Stortjønna sør(v/raudvatn) 1 Svartudtjønna 1 Søndre Fattjønna 1 Sørtjønna 1 1 Uglvatn 1 Umskardtjønna 1 Uvtjønna 1 Vesktjønna 1 side 22

24 Lokalitet Status innløpsbekker ? Ømmertjønna(v/Raudvatn 1 Øvre Bleriksvatnet 1 Øvre Murtjønna 1 (tom) Totalsum Vedlegg 3 Oversikt over kategorisering av undersøkte utløps-bekker i 2012 og Kategori 0=uten betydning for ungfisk, 1= marginale forhold, 2= brukbare/middels gode forhold, 3= gode forhold, 4=usikker status, 5= mulig lokalitet for uttak av ungfisk, 6= utlegging av gytegrus mulig tiltak og 7=fjerning av vandringhinder mulig tiltak. Lokalitet Status utløpsbekker ? 20a Navnløs 1 20b Navnløs 1 607(v/Murhaugen) 60-Navnløs 1 61-Navnløs 1 62-Navnløs 1 649(v/Murhaugen) 1 801(Slagfjellet) 1 811(Slagfjellet) 1 Antontjønna 1 Atjønna 1 Austerlegertjønn-B 1 Austerlegertjønn-C 1 Austre Krabbfjelltjønn 1 Bakketjønna 1 Bergdalstjønna-Lifjell 1 Bjuråtjønna 1 Bjørkåstjønna 1 Bjørntjønna(v/Raudvatn) 1 Blanktjønna-Lifjell 1 Bledikvatn 1 Btjønna 1 Ctjønna 1 Dalbekktjønna 1 Daudmannstjønna 1 Engelandstjønna Fisktjønna 1 Flattjønna Flyttskartjønna Gåsvasstjønna-A 1 side 23

25 Lokalitet Status utløpsbekker ? Gåsvasstjønn-C 1 Gåsvastjønn-B 1 Gåsvatn 1 Hammartjønna 1 Henriktjønna 1 Hestmyrlitjønna 1 Hesttjønna 1 Holmtjønna 1 1 Holmtjønna(v/Raudvatn) 1 Homtjønna(v/Umbukta) 1 Jervtjønna-Lifjell 1 Johannestjønna Jordbekkvatn-1 1 Jordbekkvatn-2 1 Jordbekkvatn-3 1 Jordbekkvatn-4 1 Jordbekkvatn-5 1 Kilvatnet 1 Kothaugtjønn 1 Krabbfjelltjønn-1,Kaldvatn 1 Krabbfjelltjønn-2,Kaldvatn 1 Krabbfjelltjønna Kringla 1 Kvannvatn 1 Lanbekktjønna 1 Langbergtjønna-1 1 Langbergtjønna-2 1 Langoksvatnet 1 Langtjønna 1 Langtjønna-2 1 Langtjønna-Blerek 1 Langvatn 1 Lappsettjønna 1 Likroktjønna 1 Lille Blereken 1 Lille Lasktjønna 1 Lille Ømmervatn 1 Lilleblerek Lomtjønna 1 Melkfjelltjønna-1 1 Melkfjelltjønna-2 1 Melktjønna 1 Mølntjønna Navnløs (øst av reingjerde) 1 side 24

26 Lokalitet Status utløpsbekker ? Navnløs(sør for Langvatn) 1 Navnløs(sør-øst Olatjønn) 1 Navnløs(vest av reingjerde) 2 Navnløs(øst for Austerlegertj 1 Nedre Bleriksvatnet 1 Nedre Murtjønna 1 Nedre Røynestjønna 1 Nordre Flattjønna Olatjønna 1 Olinatjønn Otertjønna 1 Petterbekktjønna 1 Pettertjønna 1 Raudsandhaugtjønna 1 Rundtjønna 1 Røyetjønna 1 Selångneset(v/Raudvatn) 1 Skilttjønna 1 og 2 Skinnfjell-Mellomvatnet 1 Skinnfjell-Øvre 1 Sløykvolltjønna 1 Stangfjelltjønn-5 1 Stangfjelltjønn-6 1 Stangfjelltjønna-1 1 Stangfjelltjønna-2 1 Stangfjelltjønna-3 1 Stangfjelltjønna-4 1 Stangtjønna 1 Steinartjønna 1 Steintjønna 1 Steintjønna(v/Mogressfjell) 1 Stemtjønna 1 Steptjønna Storanderstjønna 1 Storbekktjønna(v/Raudsandhaug) 1 Storbekktjønna(v/Slagfjell) 1 Storbekktjønna-2 1 Storbekktjønna-3 1 Store Jordbekkvatn 1 Store Kjerringvatn 1 Store Lasktjønna 1 Store Tempelhaugtjønn 1 Store Ømmervatn Storfinntjørna 1 side 25

27 Lokalitet Status utløpsbekker ? Storoksvatnet 1 Storskog Mølntjønn 1 Stortjønna sør(v/raudvatn) 1 Svartudtjønna 1 Søndre Fattjønna 1 Sørtjønna 1 1 Uglvatn 1 Umskardtjønna 1 Uvtjønna 1 Vesktjønna 1 Ømmertjønna(v/Raudvatn 1 Øvre Bleriksvatnet 1 Øvre Murtjønna 1 (tom) Totalsum side 26