Tilstandsrapport Lillehammerskolen

Transkript

1 Tilstandsrapport Lillehammerskolen

2 INNHOLD: FORORD s SAMMENDRAG s STYRINGSDOKUMENTER s Lovkrav s Kommuneplan s Strategi- og økonomiplan s Strategiplan for Lillehammerskolen s Kvalitetssystem s FAKTA OM GRUNNSKOLEN I LILLEHAMMER 3.1. Antall skoler og elever s. 7 s Elever pr årsverk og lærertetthet s Ordinær undervisning spesialundervisning s Elever med særskilt språkopplæring s Svømmeopplæring s IKT i Lillehammerskolen s Skoleskyss s SFO s Leksehjelp s LÆRINGSRESULTATER s Nasjonale prøver s Resultater i lesing s Resultater i regning s Resultater i engelsk s Eksamensresultater s Grunnskolepoeng s Overgang videregående opplæring s Vurdering av læringsresultater s LÆRINGSMILJØ s Sosial trivsel s Mobbing på skolen s Faglig veiledning s Vurdering av resultatene innen Læringsmiljø s NASJONALE OG LOKALE UTVIKLINGSPROSJEKTER s Idrett i skolen s Med rom for alle s Bedre læringsmiljø s Forsøk med annet fremmedspråk for 6. og 7.trinn s Vurdering for læring s Den kulturelle skolesekken s Internasjonalt arbeid s. 20 2

3 FORORD Det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte (St.melding nr ). Kommunen har et oppfølgingsansvar som skoleeier etter Opplæringslovens En samlet rapport med kvantitative data for elevenes læring i Lillehammer kommune gir et grunnlag for drøftinger i politiske utvalg og kommunestyret. Rapporten vil også bli brukt i drøftinger på den enkelte skole og mellom skoler. Tilstandsrapporten vil være med på å danne grunnlag for mål og tiltak i kommunens, grunnskolens og den enkelte skoles strategi- og utviklingsplaner. Slik vil rapporten være et godt hjelpemiddel for kommunestyret til å utøve sin rolle som skoleeier. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. Opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeidet med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Dette er den andre tilstandsrapporten som utarbeides etter at lovkravet kom. I kommende planperiode er ambisjonen at det skal angis målindikatorer på flere målområder enn tidligere. Formen og innholdet på rapporten vil også være gjenstand for en løpende vurdering. Målet må være at tilstandsrapporten sammen med strategi og økonomiplanen blir et godt styringsverktøy for skoleeier. 3

4 1. SAMMENDRAG Det framgår av tilstandsrapporten at: Resultatene for de nasjonale prøvene ligger likt med landsgjennomsnittet for regning og engelsk og over landsgjennomsnittet for lesing. Andelen elever som scorer på laveste nivå er gjennomgående for høyt for 5. og 8. trinn. Resultatene for 9. trinn viser en klar framgang. Framgangen er større enn gjennomsnittet for nasjonen. Det er iverksatt konkrete tiltak i lesing. Resultatene fra Elevundersøkelsen 2011 viser at: o En stor andel av elevene trives meget godt på skolen. Det har vært en betydelig innsats i forhold til det sosiale miljøet i Lillehammerskolen over flere år. o Det er et lavt antall elever som melder om ukentlig mobbing, men for disse er mobbing et svært alvorlig problem. o Alle skolene har nå utarbeidet Plan for et godt skolemiljø og har fokus på tiltak både o innen forebygging og når mobbing oppdages. Det er en klar framgang på området faglig veiledning. Det har vært en bevisst satsing på dette området de to siste årene. Satsingen fortsetter skoleåret De foreløpige eksamensresultatene i alle skriftlige fag (2011) og grunnskolepoeng (2010) er over landsgjennomsnittet. Årets resultat for overgang til videregående opplæring i 2010 er 96,9%. Kommunens mål om 100% overgang er dermed ikke nådd. De siste fem årene har overgangsprosenten variert fra 95,7 til 99,4%. 2. STYRINGSDOKUMENTER FOR GRUNNSKOLEN 2.1 Lovkrav Gjennom lov og forskrift er Lillehammer kommune som skoleeier pålagt ansvar og plikter i forhold til å gi barn og unge grunnskoleopplæring. I tillegg til å oppfylle elevenes individuelle opplæringsrettigheter, skal kommunen også ha systemer som sikrer god kvalitet på opplæringen. Kommunens ansvarsomfang er forankret i opplæringsloven 13-10: Kommunen [ ]har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast [ ] Kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen [ ] skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa [ ] knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret Kunnskapsdepartementet har over tid understreket viktigheten av at skoleeier kontinuerlig drøfter og diskuterer kvaliteten i opplæring. Kravet til vurdering av kvalitet og utvikling på det enkelte lærested er presisert i forskriften til opplæringsloven, hvor det i kapittel 2 heter: 2-1. Verksemdsbasert vurdering Skolen [ ] skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 4

5 2-2. Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt. 2.2 Kommuneplan Kommuneplanen for Lillehammer kommune generell del, bygger på fem visjoner: Lillehammer skal kjennetegnes ved et sterkt lokaldemokrati et livskraftig og attraktivt regionsenter at livskvalitet og livsgrunnlag deles mellom nålevende generasjoner og framtidige robuste og skapende miljøer basert på variert næringsliv, kunnskap, kultur og idrett tjenestetilbud som innbyggerne er fornøyd med Disse visjonene forplikter også grunnskolen i Lillehammer. 2.3 Strategi- og økonomiplan Strategi- og økonomiplanen definerer strategiske mål med utgangspunkt i kommuneplanens visjoner. Noen sentrale måltall for Lillehammerskolen fra gjeldende plan er: Elever per årsverk: 10,8 (gjennomsnitt i landet 10,5) Antall elever per PC: 4,0 (gjennomsnitt i landet 3,3) Gjennomsnittlig grunnskolepoeng: >38,5 Lillehammerskolen skal ha lavere prosentandel elever på de laveste nivåene enn gjennomsnitt for landet på nasjonale prøver 2.4 Strategiplan for Lillehammerskolen Lillehammerskolens visjon er at Elever og foresatte i Lillehammer opplever en skole der de blir møtt med åpenhet, tillit og respekt, og der elevene får støtte og utfordringer i sin utvikling og læring. I Lillehammerskolen er det rom for alle og blikk for den enkelte. Hovedmålet for Lillehammerskolen er å være En skole med kvalitativ god opplæring i et inkluderende miljø Målet søkes nådd gjennom følgende kvalitets- og resultatmål: Kvalitetsmål: Elevene som går ut av Lillehammerskolen, skal mestre grunnleggende og faglige ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet, og som setter dem i stand å utvikle seg som deltaker i et kunnskapssamfunn. Elevene i Lillehammerskolen skal trives, oppleve mestring og tilhørighet Resultatmål: Elevene i Lillehammerskolen skal ha faglig vekst gjennom året. Dette skal vises gjennom ulike nasjonale og lokale kartleggingsverktøy. Årlige nasjonale og lokale undersøkelser av læringsmiljøet i Lillehammerskolen skal vise en positiv utvikling og gjenspeile innsats på prioriterte områder. Elevene i Lillehammerskolen skal i gjennomsnitt oppnå 40 grunnskolepoeng Andel elever som går over i VGS skal være 100 % Lillehammerskolen har en 3-delt strategi for å nå hovedmålet. 5

6 1. Strategi: Ledelse Delmål: Gjennom en klar og tydelig, faglig og personlig ledelse på alle nivå, skape grunnlag for et godt lærings- og arbeidsmiljø 2. Strategi: Læring Delmål: Gjennom systematisk opplæring, skape grunnlag for både faglig og sosial vekst hos elevene 3. Strategi: Vurdering Delmål: Gjennom systematisk vurdering av alle sider av virksomheten, skape grunnlag for læring, vekst og utvikling hos den enkelte og i fellesskapet 2.5 Kvalitetssystem Opplæringslovens inneholder bestemmelser om at skoleeier skal ha et forsvarlig system for vurdering om kravene i opplæringsloven og forskriftene blir oppfylt. Standarden er innført som plattform for kvalitetsarbeidet i Lillehammer kommune. Oppbyggingen av TO -grunnskoles kvalitetssystem er basert på Veileder om Kravet til skoleeiers forsvarlige system i henhold til Opplæringsloven 13-10, utgitt av Utdanningsdirektoratet. Følgende elementer inngår i kvalitetssystemet: - Beskrivelse av et helhetlig system - Oversikt over lover, forskrifter og relevante styringsdokumenter - Organisasjon og myndighetsfordeling - Rutiner for å bekrefte tilstand og forbedre kvalitet - Rutiner for rapportering og tilbakemelding - Sjekkliste for Opplæringsloven Samhandling mellom skole og skoleeier i løpet av et kalenderår: Utviklingssamtaler Fokuserer på arbeidsutførelse og måloppnåelse, ledelse, arbeidsforhold, kompetanseutvikling, arbeidsmål og samarbeidsforhold. Frist: juni Utviklingsplaner Skolesjefen og rektor skal minst en gang årlig gjennomføre en samtale om skolens utviklingsplan. Det er tre viktige områder som skal drøftes, læringsmiljøet, læringsutbyttet og HMS arbeidet. Frist: august Høstmøte Fokuserer på kvalitetssikring av tilpasset opplæring, spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Frist: oktober Vurdering og tilsyn Tilsynsarbeidet gjennomføres årlig i løpet av januar-februar, men rullerer slik at skolen får tilsyn hvert 3. år. Tilsynet har fokus på læringsmiljø, læringsutbytte, skolebasert vurdering og oppfølging av skolens tiltaksplan etter forrige tilsyn. Frist: mars Tilstandsrapport for grunnskolen Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Tilstandsrapporten skal jf behandles politisk Frist: august 6

7 3. FAKTA OM GRUNNSKOLEN I LILLEHAMMER 3.1 Antall skoler og elever Indikator og nøkkeltall Antall elever Antall skoler Antall lærere med kontaktlærerfunksjon Antall lærere Lillehammer kommune skoleeier, Grunnskole, Elevar, lærere, skoler 3.2 Elever per årsverk og lærertetthet Indikator og nøkkeltall Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Lærertetthet trinn 13,1 12,7 12,4 Lærertetthet trinn 16,3 15,0 14,5 Lærertetthet i ordinær undervisning 18,2 18,1 17,8 Lillehammer kommune skoleeier, Grunnskole, Undervisningspersonell 3.3 Ordinær undervisning vs spesialundervisning Som det framkommer av tabellen under, har timeressursen til spesialundervisning økt, samtidig som ressursene til ordinær undervisning har gått ned. Dette er en tendens over flere år. Den ordinære opplæringen er ikke en fast størrelse. Jo bedre den ordinære opplæringen er, dess flere elever vil den omfatte. Samtidig utfordres det likeverdige skoletilbudet fordi utviklingen innebærer en skeivfordeling av ressursene på bekostning av det ordinære tilbudet. Timer til ordinær undervisning Timer til spesialundervisning 2010/ / / / / Tabellen viser utviklingen av ressursbruk til ordinær undervisning og spesialundervisning i Lillehammer. Siden 2008 har det obligatoriske timetallet i barneskolen økt med 5 timer per uke. Det er en av årsakene til at lærertettheten har økt. Timer til ordinær undervisning har sunket med ca timer samtidig som timer til spesialundervisning har økt med ca timer. Økningen av spesialundervisningen går på bekostning av den ordinære undervisningen. 7

8 3.4 Elever med særskilt språkopplæring Skoleåret får 191 elever som særskilt språkopplæring etter enkeltvedtak. Disse elevene får opplæring etter Læreplanen i grunnleggende norsk. Det ble brukt i alt 152 t/u til denne opplæringen som foregår i grupper etter nivå. I tillegg ble det brukt 241 t/u til tospråklig fagopplæring på 16 språk. Totalt er 31 ulike språk representert i Lillehammerskolen. 3.5 Svømmeopplæring Kommunen har vedtatt lokal svømmeplan for den obligatoriske svømmeopplæringen for elever på 2., 4., 6. og 8.trinn. Bortsett fra elevene på Åretta og 4. trinn på Søre Ål som svømmer i Årettabassenget, foregår all svømmeopplæring i bassengene på Jorekstad. Elevene har svømmeopplæring i 10 timer per år per trinn. Ca 67 % av 4.klassingene har dette skoleåret svømt 500 m eller mer. 3.6 IKT i Lillehammerskolen Lillehammer kommune har over flere år satset på IKT i skolen. Dette skjer gjennom det regionale prosjektet DIG3. Det er per i dag i gjennomsnitt 4,9 elever per PC. Strategi- og økonomiplanen har et mål om en PC-tetthet på 4 elever per maskin. Det mangler ca 150 maskiner for å nå målet. Det er utarbeidet en opplæringsplan for trinn. Denne er obligatorisk fra skolestart 2011/ Skoleskyss 523 elever hadde vedtak om skoleskyss hele dette skoleåret. Dette utgjør 17,5 % av det totale elevtallet og innebærer en kostnad på kr 5,4 millioner i SFO 638 elever hadde SFO plass, dvs 56 % av målgruppa. De fleste av disse går i klasse. 69 personer arbeidet i SFO. Heltidsplass koster kr 2436 pr mnd. 3.9 Leksehjelp Alle skolene gir tilbud om leksehjelp til elevene på 1.-4.trinn. De fleste skolene tilbyr 2t på hvert trinn lagt over 2 dager etter ordinær skoletid. 4. LÆRINGSRESULTATER Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene tatt med: nasjonale prøver på 5., 8. og og fra 2010 også 9. trinn i lesing og regning nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng 4.1. Nasjonale prøver De nasjonale prøvene er satt sammen av nye tekster og oppgaver fra år til år. I tillegg er det nye elevgrupper som prøves hvert år og prøvene er derfor ikke primært laget for å sammenlikne resultater over tid. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5.trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. På 8. og 9.trinn presenteres resultatene ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonene viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. 8

9 Lokale mål for læringsresultater Fra Strategiplan for Lillehammerskolen : Elevene i Lillehammerskolen skal ha faglig vekst gjennom året. Dette skal vises gjennom ulike nasjonale og lokale kartleggingsverktøy Resultater i lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan - finne informasjon - forstå og tolke - reflektere over og vurdere tekstens form og innhold 5.trinn 2010 Resultatene viser at en høyere andel av elevene skårer på nivå 1 og 3 sammenliknet med i fjor, men økningen på nivå 3 er størst. Sammenliknet med gjennomsnitt for nasjonen er andelen elever i Lillehammer på nivå 1 og 2 noe lavere, mens andelen elever på nivå 3 er 4 % høyere. 8.trinn

10 Resultatene viser at en høyere andel av elevene skårer på nivå 1 og 2 sett under ett, sammenliknet med i fjor. Samtidig går andelen på nivå 4 og 5 sett under ett, tilbake. Sammenliknet med gjennomsnitt for nasjonen er andelen elever i Lillehammer på nivå 1 og 2 sett under ett 4 % lavere, mens andelen elever på nivå 4 og 5 sett under ett er 2 % høyere. 9.trinn 2010 Det er første gang 9.trinn deltar, det foreligger derfor ikke resultater fra tidligere år. Resultatene kan imidlertid sammenliknes med disse elevenes egne resultater på 8.trinn året før (se grønn rad 8.trinn). På 9.trinn skårer 60 % av elevene på de to høyeste nivåene. Dette er en økning på vel 20 % fra 8.trinn. Sammenliknet med gjennomsnitt for nasjonen er andelen elever i Lillehammer på nivå 1 og 2 sett under ett 17 % lavere, mens andelen elever på nivå 4 og 5 sett under ett er 10 % høyere Resultater i regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: - tall - måling - statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: - kan løse en gitt utfordring - kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner - kan vurdere om svarene er rimelige - kan ha effektive strategier for enkel tallregning 10

11 5.trinn 2010 Resultatene viser at ca 50 % av elevene skårer på nivå 2, mens de øvrige fordeler seg likt på nivå 1 og 3. Dette er en liten tilbakegang fra forrige års resultater. Sammenliknet med gjennomsnitt for nasjonen er andelen elever i Lillehammer på nivå 1 noe lavere, på nivå 2 noe høyere, mens andelen elever på nivå 3 er tilnærmet lik gjennomsnittet nasjonalt. 8.trinn 2010 Resultatene viser at andelen elever som skårer på nivå 4 og 5 sett under ett, er tilnærmet uforandret fra i fjor. Derimot er det en mindre andel som skårer på de to laveste nivåene. Sammenliknet med gjennomsnittet for nasjonen er andelen elever i Lillehammer på nivå 1 og 2 sett under ett noe lavere, mens andelen elever på nivå 4 og 5 sett under ett er marginalt høyere. 11

12 9.trinn 2010 Det er første gang 9.trinn deltar, det foreligger derfor ikke resultater fra tidligere år. Resultatene kan imidlertid sammenliknes med disse elevenes egne resultater på 8.trinn året før (se grønn rad 8.trinn). Resultatene viset at elevene har hatt en forholdsvis stor framgang fra 8. til 9. trinn. Andelen på nivå 1 og 2 har sunket med 12 %, mens andelen på nivå 4 og 5 har økt med 17 %. Sammenliknet med gjennomsnittet for nasjonen er andelen elever i Lillehammer på nivå 1 og 2 sett under ett 4 % lavere, mens andelen elever på nivå 4 og 5 sett under ett er 6 % høyere Resultater i engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene på 5. trinn er knyttet til disse ferdighetene: - finne informasjon - forstå hovedinnholdet i enkle tekster - forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid - forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i - bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Oppgavene for 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: - finne informasjon - forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere - beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner - forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i - forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper 12

13 5.trinn 2010 Resultatet viser at andelen elever har økt både på nivå 1 og 3, men økningen på nivå 1 er større sammenliknet med i fjor. Sammenliknet med gjennomsnittet for nasjonen er andelen elever i Lillehammer på nivå 1 5 % høyere, på nivå 2 5 % lavere, mens andelen elever på nivå 3 er tilnærmet lik. 8.trinn 2010 Resultatene viser at andelen elever på nivå 4 og 5 har sunket og andelen elever på nivå 1 og 2 har økt tilsvarende. Sammenliknet med gjennomsnittet for nasjonen er andelen elever i Lillehammer på nivå 1 og 2 og på nivå 4 og 5 sett under ett tilnærmet lik. 13

14 4.2. Eksamensresultater foreløpige resultater Karakterskalaen er 1-6, beste karakter er 6. Resultatene for Lillehammer ligger over det nasjonale gjennomsnittet i alle skriftlige fag, og over Kommunegruppe 13 i alle fag bortsett fra i matematikk der resultatene er like. Til tross for dette, er dette en svak tilbakegang sammenliknet med fjorårets resultater Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med en desimal. Lokale mål: Elevene i Lillehammer skal i gjennomsnitt oppnå 40 grunnskolepoeng (Strategiplan for Lillehammerskolen) Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Lillehammer kommune skoleeier 39,5 41,1 40,2 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Kommunegruppe 13 39,7 39,5 39,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Oppland fylke 39,2 39,0 39,0 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt 39,6 39,5 39,8 Lillehammer kommune skoleeier, Grunnskole, Grunnskolepoeng (Kunnskapsløftet) Grunnskolepoengene for avgangselevene våren 2011 foreligger ikke før tidligst 15.september

15 4.4. Overgang til videregående opplæring Ved registrering i oktober 2010 var 96.9 % av elevene som ble uteksaminert fra grunnskolen i Lillehammer i 2010, registrert i videregående opplæring. Dette er en mindre andel enn avgangskullet året før, men en høyere andel enn det nasjonale gjennomsnittet Vurdering av læringsresultater Nasjonale Prøver Lesing Utviklingen både på 5. og 8. trinn viser en negativ tendens i forhold til andel elever på de laveste nivåene. Ved å gå bak tallene, ser man at andelen gutter på dette nivået er særlig stor. Det er igangsatt målretta tiltak for å endre dette, bl.a. gjennom en styrking av begynneropplæringa på 1. og 2. trinn og øremerking av timer til lesekurs på 3. til 10. trinn. Til tross for negativ utvikling, skårer våre elever bedre enn gjennomsnitt for nasjonen. Dette er altså et nasjonalt problem. På 9.trinn derimot, viser resultatene både for den enkelte elev og for gjennomsnittet en gledelig framgang. Framgangen for Lillehammerelevene er større enn gjennomsnittet for nasjonen. Regning Resultatene for 5. og 8.trinn i regning er om lag de samme som ved forrige måling og tilnærmet de samme som gjennomsnittet for nasjonen. Likevel vurderes andelen elever på de laveste nivåene å være for stor. På 9.trinn skårer imidlertid ca 50 % av elevene på nivå 4 og 5, noe vi er svært fornøyd med. Nedgangen på nivå 1 og 2 er også betydelig for dette årskullet.. Engelsk På både 5. og 8.trinn viser resultatene at ca 30 % av elevene skårer på de laveste nivåene. Dette vurderes å være en altfor stor andel. Det er sannsynlig at disse resultatene henger sammen med elevenes leseferdigheter og ikke bare er et rent engelskproblem. Lillehammerskolen mangler faglærere i engelsk på barnetrinnet, og faget engelsk har så langt ikke vært satsingsområde innen skoleutvikling. Generelt er målet for Lillehammerskolen de kommende årene å redusere andelen elever som skårer på de laveste nivåene. 15

16 Eksamensresultater og grunnskolepoeng De foreløpige eksamensresultatene ligger over landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for fylket. Særlig gledelig er resultatene for norsk hovedmål der elevene fra Lillehammer skårer 0,4 poeng over gjennomsnitt for landet. De endelige eksamensresultatene og Grunnskolepoengene foreligger ikke før tidligst midt i september. 5. LÆRINGSMILJØ Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn for å måle læringsmiljøet. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten omtales følgende områder: - sosial trivsel - mobbing på skolen - faglig veiledning I underkant av 600 elever fra Lillehammer har deltatt i undersøkelsen. Resultatene presenteres som gjennomsnittskåre for elevene i en skala fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Lokale mål Lillehammerskolen har 0-toleranse for mobbing. Elevene i Lillehammerskolen skal trives, oppleve mestring og tilhørighet Årlige nasjonale og lokale undersøkelser av læringsmiljøet i Lillehammerskolen skal vise en positiv utvikling og gjenspeile innsats på prioriterte områder (Strategiplan for Lillehammerskole ) 5.1. Sosial trivsel 7.trinn Resultatene viser en tilbakegang på 0,1 på alle områdene innen trivsel på 7.trinn. Dette er samme tendens som for nasjonen som helhet. 16

17 10.trinn Resultatene viser ingen endring fra året før. Sammenliknet med gjennomsnitt for nasjonen er resultatene våre 0,1 dårligere. 5.2 Mobbing på skolen Svaralternativene for mobbing er: Ikke i det hele tatt (1), en sjelden gang (2), 2-3 ganger per mnd (3), ca 1 gang per uke (4) og flere ganger i uken (5) 7.trinn Resultatene viser en økning av opplevd mobbing på 0,1 fra i fjor. Dette er 0,1 dårligere enn gjennomsnitt for nasjonen. 17

18 10.trinn Resultatene viser ingen endring av opplevd mobbing sammenliknet med i fjor. Resultatet 1,3 er 0,1 bedre enn gjennomsnitt for hele landet Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. 7.tinn Resultatene viser en framgang på 0,2 på begge spørsmålene innen området. Sammenliknet med gjennomsnitt for nasjonen, skårer våre elever 0,2 bedre. 18

19 10.trinn Resultatene viser en framgang på 0,5 på spørsmålene innen området. Innen dette området skårer Lillehammerelevene 0,3 bedre enn gjennomsnitt for nasjonen Vurdering av resultater innen læringsmiljøet Trivsel Resultatene både for 7. og 10.trinn viser at en stor andel av våre elever trives meget godt på skolen. Det har vært en betydelig innsats i forhold til det sosiale miljøet ved Lillehammerskolene over flere år, noe vi mener avspeiler seg i undersøkelsen. Mobbing Undersøkelsen viser at alvorlig mobbing er et marginalt problem både på 7. og 10. trinn. Det er et lavt antall elever som melder om ukentlig mobbing, men for disse er mobbing et svært alvorlig problem. Alle skolene har nå utarbeidet Plan for et godt skolemiljø og har fokus på tiltak både innen forebygging og når mobbing oppdages. I oppsummeringen etter tilsyn fra Fylkesmannen våren 2011 vedrørende Opplæringslovens 9a-3, Elevenes rett til et godt psykososialt miljø, var konklusjonen at skolene jobber godt innen dette området. I følge Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Faglig veiledning Det er gledelig å kunne konstatere framgangen på dette feltet. Vi tillater oss å mene at dette skyldes den bevisste og systematiske satsingen på vurdering i Lillehammerskolen. Vurdering for læring har vært et hovedsatsingsområde de to siste årene og vil ha høyt fokus også skoleåret NASJONALE OG LOKALE UTVIKLINGSPROSJEKTER 6.1. Idrett i skolen Idrett i skolen er et regionalt prosjekt i regi av Regionsrådet. Prosjektet har vært gjennomført over tre år og skal videreføres i en toårig implementeringsfase. Prosjektet skal fremme fysisk aktivitet tilrettelagt for alle elevene. 19

20 6.2. Med rom for alle og blikk for den enkelte. Lillehammerskolen har fått skjønnsmidler til fornyingsarbeid i kommunene for å se på problemstillingen rundt ordinær undervisning versus spesialundervisning (se pkt 3.2.) Det er inngått en avtale med Høgskolen i Hedemark og Thomas Nordahl om et forskningsprosjekt. En skal først kartlegge situasjonen på den enkelte skole i Lillehammer og dernest komme fram til målrettede tiltak for å utvikle den inkluderende og gode ordinære undervisningen Bedre læringsmiljø Søre Ål skole har siden høsten 2009 deltatt i satsingen Bedre læringsmiljø. Dette er en femårig nasjonal satsning i regi av Utdanningsdirektoratet. Det overordna målet for satsningen, er at alle elever opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Målet med Bedre læringsmiljø er å bidra til at elevenes læringsmiljø står høyt på alle skoleansattes og skoleeieres dagsorden. Søre Ål skole får veiledning fra Universitetet i Tromsø gjennom hele satsingsperioden Forsøk med 2. fremmedspråk på 6. og 7.trinn Siden høsten 2010 deltar tre grunnskoler i Lillehammer i det toårige, nasjonale forsøket med undervisning i 2.fremmedspråk for elever på 6. og videre på 7.trinn. På Ekrom skole får 21 elever opplæring i tysk og fransk. Jørstadmoen har en gruppe på 9 elever som får opplæring i spansk, mens Hammartun har tre grupper hver på 15 elever, som får opplæring i tysk, spansk og fransk. Undervisningen er frivillig og ligger utenfor ordinær skoletid. Midtveisevalueringen våren 2011 konkluderer med at forsøket er meget vellykket Vurdering for læring Lillehammer kommune ble våren 2010 invitert til å delta i den nasjonale satsningen Vurdering for læring. Satsningen er et resultat av endringen av vurderingsforskriften i Opplæringsloven høsten Gjennom denne endringen er det nokså ensidige fokuset på sluttvurdering (vurdering av læring) i stor grad erstattet av et fokus på underveisvurdering (vurdering for læring). Alle grunnskolene i Lillehammer deltar i satsingen som varer fram til Evalueringen våren 2011 tyder på at satsingen har medført endring av vurderingspraksisen i Lillehammerskolen. Resultater fra Elevundersøkelsen bekrefter dette Den Kulturelle Skolesekken Den Kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle elever i norske skoler får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Lillehammer kommune har siden starten i 2003, gitt et helhetlig kulturtilbud til barn og unge i kommunen. Takket være tilgangen til et rikt og variert kulturtilbud i kommunen, har vi kunnet kombinere tilbudet via Oppland Fylkeskommune med et bredt lokalt tilbud. Nytt fra 2010 er at kommunen og de enkelte skolene kan søke såkalte Kriblemidler fra fylkeskommunen til gjennomføring av lokale prosjekt i samarbeid med utøvende kunstnere. Dette skoleåret fikk Hammartun og Søre Ål skole innvilget søknad om slike midler. Begge skolene ble innstilt av fylkeskommunen til den nasjonale prisen Gullsekken. Søre Ål skole vant den prestisjetunge utmerkelsen Internasjonalt arbeid Comenius er et program for samarbeid innenfor grunnskole og videregående opplæring på tvers av landegrenser innenfor EU. Gjennom en rekke tiltak gis det økonomisk støtte til samarbeid i Europa. Dette skoleåret har Jørstadmoen, Vingrom og Søre Ål skole deltatt i ulike Comeniusprosjekter. På oppdrag av UD har Lillehammer kommune siden 2007 drevet et skoleprosjekt i Serbia. Målene har vært: 20

21 - å bidra til etnisk stabilitet og varig samarbeid mellom ulike etniske grupper / skoler i Bujanovac - å bidra til utvikling av Bujanovac-skoler innenfor områdene ledelse, teamarbeid, tilpasset opplæring og foreldresamarbeid Kringsjå og Røyslimoen har vært involvert i dette arbeidet. 21