Etikkogmoral på en utfordrende yrkesarena

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Etikkogmoral på en utfordrende yrkesarena"

Transkript

1 KRUS håndbok Etikkogmoral på en utfordrende yrkesarena Egil Larsen (red.) Kriminalomsorgens utdanningssenter OSLO 2001

2 Utgitt av: Kriminalomsorgens utdanningssenter Boks 6138 Etterstad 0602 Etterstad Redaksjonsmedlemmer: Egil Larsen (red.) Per Nielssen Sissel Hov Illustrasjoner: Kjersti Eliasson Iserien KRUS håndbok ISBN: Kriminalomsorgens utdanningssenter Trykk: GCS A/S Det må ikke kopieres fra denne publikasjonen i strid med åndsverksloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. 2

3 Forord Ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen I de siste årene har kriminalomsorgen hatt mange nye utfordringer. Kontaktbetjentordningen og gjennomføringen av intensjonene i Stortingsmelding 27 har gitt organisasjonen og den enkelte ansatte nye oppgaver. I dette ligger det også at etaten har fått et verdigrunnlag for straffegjennomføringen. Dette verdigrunnlaget er en del av den samfunnsmessige bestillingen til etaten. Det forplikter oss. Sammenslåingen av Kif og Kia og regionaliseringen er iverksatt og kriminalomsorgen har fått den organisasjonen som skal gi grunnlaget for en moderne kriminalomsorg. Hele rammeverket er nå på plass i og med at også straffegjennomføringsloven er vedtatt. Dermed er det grunn til å se framover på en ny måte. Det arbeidet som har pågått de siste årene har fått en helhetlig ramme å bygge videre på. Ledelsen i departementet har dermed oppnådd intensjonene om en organisasjon som i sin oppbygning burde være tilpasset både nasjonale og internasjonale krav til en moderne kriminalomsorg. Dette gir alle medarbeidere muligheter for en jobbutførelse som både gir den enkelte handlingsrom innenfor gitte rammer og muligheter til å hjelpe domfelte til å endre sitt kriminelle liv. I en slik moderne organisasjon stilles det moralske krav til den enkelte, både til toppledere, mellomledere og de som jobber direkte med innsatte eller klienter. Det stilles også moralske krav til nivåene på et kollektivt plan i organisasjonen. Dermed må alle ansatte bevisstgjøres om dette. Det er ikke bare organisasjonens eller anstaltens ansvar å gjøre enkeltpersoner oppmerksomme på de moralske forpliktelsene, men like mye et eget ansvar. Etikk og moral har fått mye oppmerksomhet ellers i samfunnet, og de som utøver makt i sitt arbeid får ekstra mye oppmerksomhet. Det kjenner vi bl.a. til fra internasjonale rapporter som er skrevet om varetektsfengsling i Norge. Jeg har ved en rekke anledninger prøvd å påpeke at det hviler et spesielt ansvar på mennesker som er maktutøvere og som i sitt daglige arbeid forvalter makt over andre mennesker. Kriminalomsorgens medarbeidere er i en særstilling i samfunnet, og den enkelte må ha sin oppmerksomhet rettet mot egen maktutøvelse samtidig som man skal arbeide for å skape muligheter for endring av handlingsmønsteret hos den enkelte domfelte. Derfor er det vesentlig at kriminalomsorgen har utarbeidet egne etiske retningslinjer og laget en håndbok som grunnlag for refleksjon i temaet. Det er selvsagt ikke mulig å lage såkalte evigvarende fasitsvar på etiske og moralske utfordringer. Det er heller ikke intensjonene med dette, men heller å rette oppmerksomheten på de etiske og moralske sidene ved maktutøvelse og endringsarbeid. Derfor håper jeg at denne boken og de etiske retningslinjene kan skape oppmerksomhet og debatter innad i organisasjonen slik at vi kan si at dette temaet også er en vesentlig faktor i arbeidet i en ny kriminalomsorgsorganisasjon. 3

4 Fra redaksjonen Arbeidet med ulike forfattere er arbeidskrevende, ikke pga. forfatterne, men fordi det er mange å forholde seg til når man skal ha et samspill, og mange idéer som påvirker samarbeidet. Dette krever også at redaksjonen har vært avhengig av samarbeid med personer som har tatt beslutninger, språkvasket, illustrert, redigert og veiledet. Med fare for å glemme noen takker vi Harald Føsker, Ian Petter Brodahl, Yngve Hammerlin og Petter Mehren og alle medlemmene i arbeidsgruppa som har jobbet med de yrkesetiske retningslinjene for Kriminalomsorgen. I tilknytning til de ulike artiklene blir forfatterne presentert. Forfatterne som har bidratt til denne boka er: Sissel Kofoed Eva Grinde Andreas Falkenberg Egil Larsen Jorunn Molvær Vegard Karlsen Ll L L L L L L L L L L L L L L L l 4

5 Innledning Denne boka er en samling artikler som hver for seg er ment å være selvstendige faglige bidrag til å forstå og drøfte kriminalomsorgens etiske utfordringer. I tillegg er artiklene også ment å ha en rød tråd fra de mer formelle kravene til omsorgen og hver enkelt medarbeider, gjennom mer overordnede teoretiske og faglige betraktninger, til kriminalomsorgsarbeideres vurderinger i forhold til praktiske etiske utfordringer. Hver artikkel inneholder spørsmål, noen står i teksten, andre til slutt, som kan brukes i diskusjoner mellom kolleger eller som utfordringer for den enkelte leser som gjerne vil jobbe mer med teksten. Etter hver artikkel er det en litteraturliste som både er grunnlaget for artikkelen, men som også kan betraktes som litteraturtips for den spesielt interesserte. Helt til slutt i boka er de overordnede etiske retningslinjene for norsk kriminalomsorg presentert. Disse vil også være nyttige for å forstå og drøfte de ulike spørsmålene som forekommer i boka. Verdimodell i et kommunikasjonsperspektiv Kriminalomsorgen vil alltid ha kritiske blikk rettet mot seg på grunn av at man bedriver maktutøvelse overfor mennesker, og at alle mennesker i utgangspunktet kan bli fengslet. Det er med andre ord en virksomhet som angår alle både som medmennesker og som mulige involverte. Kriminalitet har stor medieoppmerksomhet og kriminelle handlinger opprører også den vanlige borger. Noen ønsker at man skal ha strengere straffer og et annet innhold i straffegjennomføringen en dagens, mens andre,ønsker andre former for straffegjennomføring med mer vekt på og muligheter for (re)habilitering. I et slikt flerfaset interessefelt, må man hele tiden være var for at behandlingen av innsatte og straffedømte skjer innenfor internasjonale og nasjonale retningslinjer. Derfor har myndighetene i Stortingsmelding 27 (1997/98) Om kriminalomsorgen også vektlagt verdier og prinsipper og understreket at dette også må bli synlig både for samfunnet, de ansatte og innsatte eller straffedømte. I tråd med dette har et firma, ROSTRA, i samarbeid med fengselsstyret utviklet en verdimodell i et kommunikativt perspektiv for kriminalomsorgen. Det vil si at det skal finnes et grunnlag som skal formidles og forstås som en bakgrunn for den virksomheten som bedrives. Modellen er beskrevet som flerdimensjonal og satt opp som et aksesystem. Den vertikale aksen har kynisme på den negative siden og idealisme og omsorg på den positive. Den horisontale aksen har straffedømtes interesser på den venstre siden og samfunnets interesser på den høyre. Ytterpunktene blir i modellen belyst som motpoler. Modellen med de samme ytterpunktbetegnelsene blir brukt bl.a. i beskrivelsen av prinsipp for overliggende kommunikasjonsstrategi, ulike aktørers ståsted i forhold til kriminalomsorgens virksomhet, hvordan opinionen opplever kriminalomsorgen og i oppfattelsen av hvor ulike grupperinger som innsatte og pårørende kriminalomsorgen. 5

6 idealisme og omsorg straffedømtes interesser samfunnets interesser kynisme Det finnes fire hoveddimensjoner i denne aksemodellen fire kvadranter. I kvadranten mellom straffedømtes interesser, og idealisme og omsorg (1), ligger humanisme og behandling. I kvadranten mellom idealisme og omsorg, og samfunnets interesser (2), ligger straff og rehabilitering. I kvadranten mellom samfunnets interesser og kynisme (3), ligger hevn og beskyttelse. I kvadranten mellom kynisme og straffedømtes interesser (4), ligger avmakt og utnyttelse. Modellen beskriver også at ulike aktørers ståsted finnes i kvadrantene mellom de fire retningene. Mellom straffedømtes interesser, og idealisme og omsorg (1), finnes politiske miljøers ståsted. Mellom idealisme og omsorg, og samfunnets interesser (2) finnes kriminalomsorgens, justisdepartementets og stortingets ståsted. Vårt oppdrag (the mission) befinner seg i denne kvadranten. Mellom samfunnets interesser og kynisme (3) finnes opinionens ståsted. Mellom kynisme og straffedømtes interesser (4) finnes innsattes ståsted. Modellen beskriver også en politisk akse som går på skrå, mellom 1 og 3 gjennom aksekorset, der venstresiden i politikken går i retning av kvadranten som omfatter straffedømtes interesser og idealisme og omsorg (1), og at høyresiden i politikken går i retning av kvadranten som omfattes av samfunnets interesser og kynisme (3). Opinionen vektlegger opplevelsen av kriminalomsorgen, det vil si at man retter søkelyset mot å se kriminalomsorgen fra de innsattes ståsted eller som de innsattes opplevelse av å sitte inne. Det betyr imidlertid ikke at man dermed tar avstand fra at samfunnet skal ha straffemetoder for kriminalitet. Det foreligger vel ingen forslag i vårt samfunn som helt vil fjerne straff blant annet ved bruk av fengsel. Dermed kan man si at på tross av at enkelte ønsker å se straffen fra de straffedømtes side, har man ikke tydelige holdninger som tar avstand fra straff. Altså er det ikke nødvendigvis en sammenheng med holdningene til straff og ståstedet for betraktning av kriminalomsorgen slik den eksisterer. Holdningene til bruk av straff mot mennesker ligger i feltet mellom samfunnets interesser og kynisme (3). Modellen mener at det er ingen ting som tilsier at det i utgangspunktet for samfunnets bruk av kriminalomsorgen som staffemetode først og fremst tas hensyn til de innsatte når man betrakter holdningene til valg av straff som metode for å fjerne kriminelle fra gatebildet eller endre kriminalitetsbildet. Det vi si at målsettingene, verdiene og prinsippene i stortingsmeldingen forsøker å bygge bro mellom holdningene bak straffemetodene og hva den innsatte opplever under straffen. En side ved denne sammenhengen er målet om (re)habilitering, og det at straffegjennomføringen skal danne grunnlaget for en endring til et liv uten misbruk og kriminalitet. Utgangspunktet for valg av straff er knyttet til samfunnets interesser og behov for beskyttelse og hevn. Målet er, via stortingsmeldingen og det nye verdigrunnlaget, å løfte begrunnelsene for straffegjennomføringen med et (re)habiliterende innhold bort fra ensidigheten ved 6

7 beskyttelse og hevn (3) i retningen av en kombinasjon av straff og rehabilitering (2). Det vil si at man må ha mer (re)habiliterende innhold i straffegjennomføringen for at det skal bli akseptabelt. Dette er i tråd med internasjonale forventninger til kriminalomsorg og ivaretar også norske politiske myndigheters ønsker. Dette innholdet er også mer akseptabelt for organisasjoner som arbeider med menneskerettigheter og for vitenskapelige fagmiljøer som jobber med kriminalitet, helsefag, sosialfag, sosialpedagogikk, rusmisbruk og psykisk helse. Noen av disse ønsker å knytte straffegjennomføringen til helt andre metoder og tar først og fremst utgangspunkt i innsattes opplevelser, mens samfunnet som helhet og kriminalomsorgen i særskilthet, skal gjennomføre straffer som både er pålagt av samfunnet og som også skal ta hensyn til den enkelte innsattes behov. En felles kriminalomsorg I en slik verdidimensjonsmodell beskriver også Kia og Kif sine ståsteder som forskjellige når de to betrakter hverandre. Fra Kia sin side blir Kif oppfattet som tilhørende kvadrant 1, altså mellom straffedømtes interesser og idealisme og omsorg. Kif derimot anser at Kia hører hjemme mellom samfunnets interesser og kynisme (3). Dette ligner posisjonene til høyre- og venstresiden i politikken, men er selvsagt unyansert og sannsynligvis knyttet til fordommer og lite kjennskap til hverandre. Mennesker med kjennskap til begge fagområdene vil si at slike oppfatninger har lite med virkeligheten å gjøre, og at det er en svært ugunstig tendens for å skape en helhetlig kriminalomsorg. Målet er å skape en identitet blant fagpersonene som oppleves som noe felles, og dermed må det arbeides intensivt med innformasjon og erfaringsutveksling slik at holdningene i de ulike leirene endres. Modellen er en beskrivelse som gir et av flere grunnlag for å skape en felles oppfatning som bør ligger i kvadrant 2, mellom samfunnets interesser og idealisme og omsorg. En vesentlig del av dette arbeidet kan være den enkelte medarbeiders arbeid med denne håndboka og regionenes og institusjonenes tilrettelegging for et slikt fokus. Ideelt sett er arbeid med etiske spørsmål og verdier en slags døråpner for forståelse, nysgjerrighet og toleranse. Dette er helt avgjørende når de to enhetene tilsynelatende har så stereotype oppfatninger av hverandre når det gjelder verdimessig ståsted. Redaksjonen mener at mest mulig åpenhet til tema er en forutsetning for kompetanseøkning, og at kriminalomsorgen kan gå mer i samme retning når det gjelder felles verdier og felles forståelse for straffegjennomføringen. Det skaper troverdighet i samfunnet og er med på å bygge opp rundt profesjonaliteten i skjæringspunktet mellom samfunnets interesser, den innsattes interesser og innsattes behov for omsorg. Lykke til med lesing og diskusjoner. 7

8 Jus og etikk Sissel Kofoed Sissel Koefoed har tatt juridisk embetseksamen ved VIO med spesialfag kriminologi til embetseksamen. Hun har vært i JD (Politiavdelingen) fra årsskiftet 1985/86 til ut 1988 og dommerfullmektig ved Sunnhordland sorenskriverembete fra januar 1989 til november Etter dette har hun vært byråsjef og underdirektør i JD s kriminalomsorgsavdeling. Hun har jobbet ved Benådningskontoret og fangesakskontoret til sammen fem år og er nå underdirektør ved Enheten for metode og innhold. Hun har vært prosjektleder for lovgivningsprosjektet i KOA fra sommeren 1999 til ut året Ansattes forhold til domfelte og innsatte. Maktetater i samfunnet Gjennomføre den idømte straffen Motvirke fremtidig kriminalitet. Minimalisere skadevirkninger Motstrid Kriminalomsorgens rolle i samfunnet Kriminalomsorgen er en del av samfunnets maktapparat. Det stiller etaten, og ikke minst de som har sitt virke der, daglig overfor store utfordringer. Etiske dilemmaer kan oppstå i mange forskjellige situasjoner, og det er derfor viktig at det føres en løpende diskusjon om ansattes forhold til domfelte og innsatte. Arbeidssituasjonen som tilsatte i kriminalomsorgen til daglig møter, krever derfor at det er etablert et verdi- og normsett som er med på å regulere maktøvelsen. Dette må komme i tillegg til de formelle normene som regulerer forholdet til innsatte som straffegjennomføringsloven og tjenestemannslov/instruks. Sammenliknet med andre maktetater i samfunnet, som for eksempel politiet, har kriminalomsorgen mer komplekse arbeidsoppgaver. Politiet skal først og fremst opprettholde ro og orden, etterforske og oppklare lovbrudd og sørge for å få sakene fremmet og pådømt i retten. Kriminalomsorgens oppgaver er ikke så rendyrkede selv om vår oppgave først og fremst er å gjennomføre den idømte straffen uten svikt. I et større perspektiv skal kriminalomsorgen også bidra til å motvirke fremtidig kriminalitet gjennom å dyktiggjøre domfelte og innsatte til å leve et liv uten kriminalitet. Dette stiller store krav til tilsattes funksjon som rollemodeller. Det er også viktig for kriminalomsorgen å minimalisere skadevirkninger av frihetsberøvelsen. Spesielt sentralt vil dette være i forhold til varetektsinnsatte og innsatte som utholder fengselsstraff eller særreaksjon i fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Begge de to sistnevnte forhold stiller store krav til yrkesutøvelsen i kriminalomsorgen. Tilsatte i kriminalomsorgen vil ofte oppleve at det er motstrid mellom samfunnets krav på beskyttelse og den enkelte domfelte eller innsattes individuelle interesser. Dette stiller store krav til den enkeltes evne til å kunne se slike dilemmaer og til å kunne håndtere motstridende interesser på grunnlag av både formelle og mer uformelle retningslinjer. Vi sier 8

9 gjerne at samfunnets sikkerhet er et overordnet hensyn som alltid skal telle mest i forbindelse med avgjørelser i enkeltsaker. På kort sikt vil et slikt hensyn kunne fremstå som en hemsko i forhold til en individuell behandling av den enkelte lovbryter og derfor oppleves negativt av både tilsatte og den enkelte domfelte eller innsatte. Sett ut ifra et annet perspektiv vil hensynet til samfunnets sikkerhet være et svært viktig hensyn å ta, også for å verne lovbryterens interesser, fordi det kan ha dramatiske konsekvenser for den enkelte å begå nye lovbrudd. Balanse mellom sikkerhet og domfeltes individuelle forhold Det å oppnå en rimelig balanse mellom hensynet til sikkerhet og hensynet til domfeltes individuelle forhold handler derfor ikke bare om samfunnsvern, men også til syvende og sist om domfelte eller innsattes fremtid. Sett på den måten vil samfunnet og den innsatte ha sammenfallende interesser. Hvilket grunnlag bygger den nye loven om straffegjennomføring på? Flere sentrale lover og forskrifter har betydning for yrkesutøvelsen til tilsatte i kriminalomsorgen. De viktigste er tjenestemannsloven/instruks for tilsatte og lov om gjennomføring av straff mv. med forskrift. Jeg vil i denne artikkelen først og fremst konsentrere meg om straffegjennomføringsloven og forholdet mellom tilsatte og domfelte eller innsatte. Innholdet i artikkelen vil også i hovedsak være knyttet til straffegjennomføringsloven og de generelle prinsippene om straffegjennomføring slik de beskrives i St. meld. nr. 27 ( ) Om kriminalomsorgen. I noen sammenhenger vil jeg komme inn på tilsattes forhold til andre tilsatte herunder forholdet til overordnede og overordnet instans i kriminalomsorgen. Det siste vil særlig være relevant i forbindelse med omtalen av saksbehandlingen. Verdivalg Straffegjennomføringsbehov Som nevnt innledningsvis inneholder den nye straffegjennomføringsloven en rekke bestemmelser som er av betydning for forholdet mellom tilsatte i kriminalomsorgen og domfelte eller innsatte. Dette er bestemmelser som er resultat av helt bevisste valg i forhold til hvilke verdier lovgivningen som regulerer kriminalomsorgen, bør bygge på. For å kunne gi en nærmere beskrivelse av grunnlaget for de verdivalg som er gjort i forbindelse med utarbeidelse av utkastet til ny straffegjennomføringslov, vil jeg prøve å gi en kortfattet beskrivelse av de avveininger som ble gjort ved utarbeidelse av de viktigste grunnlagsdokumentene. De sentrale grunnlagsdokumentene som har bidratt til utformingen av innholdet i den nye straffegjennomføringsloven, er Fengselslovutvalgets innstilling NOU: 1988 nr. 37, Friomsorgsutvalgets innstilling NOU: 1993 nr. 32 og St. meld. nr. 27 ( ) Om kriminalomsorgen. De to utvalgsinnstillingene, spesielt gjelder dette Fengselslovutvalgets innstilling, kom med konkrete forslag til regulering av fengselsvesenet og friomsorgens virksomhet. Stortingsmeldingen om kriminalomsorgen, som bygger på begge de nevnte innstillingene, er først og fremst en 9

10 innholdsmelding som legger stor vekt på å beskrive hvilket innhold straffegjennomføringen bør ha. Fengselslovutvalgets innstilling NOU: 1988 nr. 37 God fangebehandling Fengselslovutvalget foretok i forbindelse med utarbeidelse av NOU: 1988 nr.37 en omfattende gjennomgang av systemet for gjennomføring av fengselsstraff. Utvalget var spesielt opptatt av de innsattes rettsstilling i systemet og utmeislet noen viktige hovedprinsipper for god fangebehandling. De viktigste områdene utvalget var opptatt av, var regulering av innsattes rettigheter, forutberegnelighet i saksbehandlingen, rettssikkerhet, normalitetsprinsippet og en mer individuell behandling av den enkelte. Alle de sentrale områdene fengselslovutvalget drøftet, reiser en rekke etiske dilemmaer og problematiserer avveiningen av ulike interesser. Hvordan løses for eksempel avveiningen mellom innsattes rettigheter og hensynet til samfunnets sikkerhet? Hvor langt kan man tøye normalitetsprinsippet uten å uthule straffen så mye at det ikke blir noe igjen av reaksjonen? Og er individuell behandling etisk forsvarlig hvis dette regelmessig fører til stor forskjellsbehandling mellom innsatte? Dette er noen eksempler på hvilke avveininger fengselslovutvalget måtte gjøre før utvalget kunne presentere sitt lovforslag. Avveininger av ulike interesser hører også med i de tilsattes hverdag selv om mange kanskje ikke tenker over det i sitt daglige virke. Nytt fundament for friomsorgen NOU 1993: 32 For Friomsorgsutvalget var den rolle friomsorgen skulle ha i samfunnet en meget sentral del av drøftelsene. Rent historisk var friomsorgen en del av det sosiale hjelpeapparatet, og etaten ble underlagt staten som en strafferettsetat først i Etter 1980 har friomsorgen gradvis endret fokus fra å være en hjelpeetat til å bli en strafferettsetat med blant annet selvstendig ansvar for å gjennomføre straffereaksjoner. I Friomsorgsutvalgets innstilling uttales det følgende om friomsorgens overordnede målsetting og plass i forvaltningen: Det overordnede mål er det samme for friomsorgen som for de øvrige strafferettsetater, bekjempelse av kriminalitet. I den enkelte sak er målet nådd når den domfelte har gjennomført den strafferettslige reaksjon uten brudd på vilkår og uten rapporteringspliktig, ny kriminalitet. Selv om de tiltak friomsorgen setter i verk, kan ha langsiktige positive virkninger for den enkeltes livsførsel, finner ikke utvalget det riktig at slike hensyn knyttes til etatens måloppnåelse og resultatmåling. Friomsorgens veivalg fremover Ovennevnte sitat fra Friomsorgsutvalgets innstilling representerer en meget god illustrasjon på friomsorgens utvikling og veivalg fremover. Utvalget foreslo også en ny straffereaksjon promilleprogram som alternativ til ubetinget fengsel i forbindelse med promillekjøring. Dette var et ledd i arbeidet med å få bedre struktur over friomsorgens straffegjennomføring og en bedre lovmessig forankring av virksomheten. 10

11 Alternative straffereaksjoner Blant de tilsatte i friomsorgen var det delte meninger om utviklingen innen etaten. Enkelte var av den oppfatning at etaten beveget seg i gal retning med større vektlegging på det strafferettslige elementet. Oppfatningen hos disse var at friomsorgen fortsatt bør legge størst vekt på det sosialfaglige arbeidet. Andre igjen, blant annet representanter fra Justisdepartementet, mente at utviklingen innen friomsorgen gikk i riktig retning. Fra dette hold ble det påpekt at alternative straffereaksjoner har fremtiden for seg, og at en formalisering av virksomheten gjennom lovfesting av reaksjonene ville høyne friomsorgens status. Denne debatten om utviklingen innen friomsorgen illustrerer hvilken spenningsfelt man jobber i innenfor kriminalomsorgen. 11

12 Stortingsmelding nr 27 ( ) Om kriminalomsorgen Sammenslåing av fengselsvesenet og friomsorgen Fire grunnleggende verdier Samfunnets sikkerhet Gagne domfelte på lengre sikt I stortingsmeldingen om kriminalomsorgen redegjør Justisdepartementet for hvordan man tenker seg den fremtidige kriminalomsorgen. På det administrative området skisseres det hvordan man tenker seg en ny organisasjon med et regionalt nivå og en sammenslåing av fengselsvesenet og friomsorgen. Stortingsmeldingen redegjør grundig for innholdet i fengselsstraffen og samfunnsstraffene og gir ganske sterke signaler om hvilket verdigrunnlag organisasjonen skal bygge på. Både omtalen av innholdet i straffen og den omfattende drøftelsen av verdigrunnlaget er viktige signaler som det er naturlig å omtale i forbindelse med yrkesetikk. Selv om de overordnede prinsipper og verdier som skisseres i stortingsmeldingen, er generelle retningslinjer, er de viktige å ta med seg i det daglige. Jeg vil derfor i det følgende forsøke å relatere dem til dagliglivet i et fengsel eller på et friomsorgskontor. St. meld. nr. 27 omtaler fire grunnleggende verdier som er viktig å forholde seg til som tilsatt i kriminalomsorgen. De grunnleggende verdier er at strafferettslige reaksjoner skal gjennomføres på en for samfunnet betryggende måte, domfelte eller innsatte har krav på å være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet, gjennomføringen skal bygge på individuelle behov og forutsetninger herunder støtte domfelte/innsattes vilje til å bryte med kriminaliteten, og lovgivningen skal bygge på humanitet, rettssikkerhet og likebehandling. Hensynet til samfunnets sikkerhet, som alltid er et hensyn som må tas, må alltid være det overordnede hensynet ved enhver form for straffegjennomføring. Jeg har tidligere så vidt omtalt hvilke dilemmaer dette kan føre til for den enkelte tilsatte i kriminalomsorgen. Dette er kanskje det viktigste området hvor interessemotsetningen mellom samfunnet på den ene siden og hensynet til den enkeltes utviklingsmuligheter på den andre siden kan bli satt på spissen. Selv om man kanskje skulle tro at slike avveininger hyppigere må gjøres av tilsatte i fengselsvesenet, er dette en problemstilling som også er svært aktuell for friomsorgen. Riktignok kan man si at domfelte til samfunnsstraff generelt sett representerer en lavere sikkerhetsrisiko enn den gjennomsnittlige innsatte, men man må huske på at tilsatte i friomsorgen har et oppfølgingsansvar for frisikrede og prøveløslatte langtidsdømte som kan representere en stor sikkerhetsrisiko. Tilsatte i friomsorgen vil også oftere kunne oppleve maktesløshet fordi det reelt sett er mye vanskeligere å ha oversikt over en person som gjennomfører reaksjonen ute i samfunnet enn en som er innsatt i fengsel. Samtidig vil sikringsdømte kunne ha særlige behov for oppfølging og behandling som innebærer at avveiningen blir vanskelig. I slike situasjoner er det viktig å huske på at de avgjørelser man tar, helst bør gagne domfelte eller innsatte på lengre sikt. Her er det viktig å huske at kriminalomsorgens bidrag til samfunnets trygghet er å foreta fornuftige avveininger mellom de hensyn som foreligger og å motivere domfelte/innsatte til å delta i tiltak som kan bidra til å motvirke ny kriminalitet. 12

13 Beskyttet mot vilkårlighet og overgrep Individuelle behov og forutsetninger Humanitet, rettssikkerhet og likebehandling At domfelte eller innsatte har krav på å være beskyttet mot vilkårlighet og overgrep, er en annen viktig del av verdigrunnlaget for kriminalomsorgen slik det beskrives i stortingsmeldingen. Dette innebærer at det er et ufravikelig krav at avgjørelser som gjelder domfeltes rettigheter og plikter, skal være lovlige og i samsvar med gjeldende forvaltningspraksis. Den enkelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlig behandling av forvaltningsorganene, ha mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine interesser. Selv om dette prinsippet i utgangspunktet først og fremst retter seg mot ledelsen og ansatte som behandler enkeltsaker, er det også viktig for andre tilsatte. I friomsorgen vil det også være vanlig at den tilsatte som har mest kontakt med domfelte, også har et saksbehandleransvar og forbereder avgjørelser som vil ha vidtrekkende følger for den enkeltes rettsstilling. Også tilsatte i fengselsvesenet som arbeider direkte mot den innsatte, for eksempel kontaktbetjentene, har et vesentlig ansvar på dette området. Det er også viktig å være oppmerksom på at tilsatte som arbeider med innsatte i praksis, er viktige premissleverandører i forbindelse med forberedelse av saker. Straffegjennomføringen skal innen de rammene lovgivningen gir, bygge på domfelte/innsattes individuelle behov og forutsetninger og å støtte vedkommendes vilje til å bryte med kriminaliteten. Det er svært viktig, innenfor de rammene lovgivningen oppstiller, å bygge på domfeltes/ innsattes ressurser og å ta hensyn til individuelle behov. Samtidig er det også viktig å støtte domfelte og innsatte som viser vilje til å bryte med fremtidig kriminalitet. Dette innebærer at den daglige kontakt tilsatte har med domfelte eller innsatte, vil være svært vesentlig. Det vil også være de tilsatte som er nærmest den domfelte eller innsatte som enklest vil se hvilke ressurser man kan bygge på i en straffegjennomføringssituasjon og hvilke behov den enkelte har. Lovgivningen og gjennomføringen av straffen skal bygge på humanitet, rettssikkerhet og likebehandling. Likeverd, felles rettigheter og muligheter, ikke-diskriminering og likebehandling skal være sentrale verdier i kriminalomsorgen. Humane verdier, upartisk behandling, alminnelig anerkjente menneskerettigheter og respekt for menneskeverdet skal danne grunnlaget for kriminalomsorgens gjennomføring av strafferettslige reaksjoner. En human gjennomføring av straff innebærer at alle har krav på en rimelig standard (ressursmessig), og at tilsatte viser rimelig respekt for domfelte eller innsattes menneskeverd uavhengig av hvilket lovbrudd vedkommende har eller er mistenkt for å ha begått. Nå vil forholdene den enkelte domfelte eller innsatte lever under, være svært forskjelligartet. Det er for eksempel stor forskjell på en person som utholder samfunnsstraff og en som utholder fengselsstraff i fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Varetektsinnsatte er også en gruppe innsatte som regelmessig har et mye mer tyngende fengselsopphold enn en innsatt som gjennomfører en dom. Prinsippet om en human gjennomføring av strafferettslige reaksjoner vil derfor være mest praktisk i forhold til varetektsinnsatte og innsatte i 13

14 fengselsavdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå. For denne gruppe innsatte må alle tilsatte føle et spesielt ansvar i forhold til å minske skadevirkningene av for eksempel isolasjon. Rettssikkerhet Minstestandard Lojalitet til regelverket Rettssikkerhetsidealet Rettssikkerhet er en svært vesentlig verdi i all straffegjennomføring. For domfelte og innsatte vil betingelsene for straffegjennomføringen eventuelt varetekstoppholdet være det viktigste. De vilkår og forutsetninger som gjelder for straffegjennomføringen eller fengselsoppholdet, vil bestemme innholdet i domfelte/innsattes liv. Sett i realasjon til rettssikkerhet vil derfor kravene om personlig integritet og en kvalitativ minstestandard overskygge de andre idealene man kan si er en del av rettssikkerhetsbegrepet.(jf. Ståle Eskeland Fangerett s.450 ) Domfelte og innsatte flest vil derfor kunne være ekstremt opptatt av de konkrete soningsbetingelsene. Dette betyr at de små dagligdagse avgjørelser, som for tilsatte kan fortone seg som bagateller, oppfattes som svært vesentlig av den enkelte domfelte eller innsatte. På bakgrunn av dette er det ikke uvanlig at tilsatte opplever at domfelte eller innsatte klager på bagatellmessige forhold mens innsatte på sin side opplever de påklagede forhold som svært vesentlige. Det er viktig at de tilsatte er oppmerksomme på slike mekanismer fordi det er lettere å akseptere at domfelte klager på ulike forhold hvis man har en grunnleggende forståelse for den situasjonen vedkommende faktisk befinner seg i. Hvis man er oppmerksom på hvilken betydning tilsynelatende små ting kan ha på domfelte eller innsatte, vil man i sitt virke også kunne bidra til et bedre miljø. Dette er et forhold som antagelig vil ha størst betydning i en fengselssituasjon hvor rammene omkring innsattes tilværelse er sterkt regulert. Ved gjennomføring av en samfunnsstraff vil domfelte fungere i en tilnærmet normalsituasjon og presset på domfelte vil da fortone seg som langt mindre. I praksis antas det at det først og fremst er tilsatte i fengselsavdeling med høyt eller særlig høyt sikkerhetsnivå som vil oppleve at innsatte klager ofte, ikke bare i forbindelse med sentrale avgjørelser, men også i forhold til daglige rutiner. Tilsatte i fengsel med høyt eller særlig høyt sikkerhetsnivå bør derfor være svært bevisst på forhold som angår dagliglivet i fengslet. Mange rutiner er etablert med tanke på sikkerhet, og det vil alltid være nødvendig med noen faste rutiner for å opprettholde en rimelig grad av ro og orden. Det er også viktig at man utviser lojalitet i forhold til regelverket og signaler fra overordnede. Men innenfor disse rammebetingelsene vil det alltid være rom for ulike løsninger. Tilsatte bør derfor alltid vurdere hvordan ulike rutiner påvirker innsatte og forsøke å være kreative i forhold til den daglige behandlingen av den enkelte. Ståle Eskeland gir på s.450 i Fangerett uttrykk for at kravene om rettslikhet og likhet tradisjonelt har vært de viktigste sidene av rettssikkerhetsidealet sett ut ifra et samfunnsmessig synspunkt. Dette er sider ved rettssikkerhetsidealet som tradisjonelt også vektlegges mest ved utforming av lovgivning som omfatter myndighetsutøvelse. For at 14

15 man skal oppnå mest mulig likhet for loven og likebehandling, er det viktig at lovgivningen ikke er for generell, det vil si at den gir for store fullmakter til forvaltningen når det gjelder behandlingen av domfelte og innsatte. Det er også viktig at det er klare hjemmelsgrunnlag i loven for de inngrep som kan gjøres i forhold til domfelte og innsatte. Fengselsloven av 1958 gav i liten grad presise rammer for forvaltningens myndighetsutøvelse i forhold til innsatte. Justisdepartementet har derfor lagt vekt på å utforme den nye straffegjennomføringsloven slik at den i mye større grad oppstiller klare rammer for behandlingen av den enkelte. Dette innebærer at forvaltningen (Justisdepartementet) har mindre frihet til å bestemme innholdet i straffegjennomføringen og de nærmere prinsippene for behandlingen av domfelte og innsatte. For å oppfylle kravene til rettslikhet kreves også at det finnes tilstrekkelige rettssikkerhetsgarantier i systemet for eksempel en funksjonell klageordning og en lovgivning som regulerer saksbehandlingen. Jeg vil komme nærmere inn på saksbehandlingssystemet under det punktet som omhandler straffegjennomføringsloven. Stortingsmeldingen om kriminalomsorgen omtaler også en rekke prinsipper som skal gjelde for gjennomføring av straff både i og utenfor fengsel. Jeg vil gi en kort omtale av de prinsipper som først og fremst relaterer seg til forholdet mellom domfelte/innsatte og tilsatte. Aktivt samvirke Rollemodeller Vidreutvikling av tjenestemannsrolle Den største påvirkningsfaktoren Ett av prinsippene som relaterer seg direkte til de tilsatte, er at dagliglivet i fengslene skal preges av et aktivt samvirke. Menneskelig kontakt er viktig for påvirkning og utvikling av innsatte. Et godt miljø skapes i situasjoner hvor tilsatte og innsatte omgås gjennom daglige gjøremål. Det er viktig at tilsatte opptrer som gode rollemodeller i miljøet fordi mange innsatte har manglet positive påvirkningsfaktorer i sitt tidligere miljø. For mange domfeltes utviklingsmuligheter er det viktig å være vitne til at vanlige problemer kan løses på vanlig måte av vanlige mennesker. Et aktivt samvirke mellom tilsatte og domfelte/innsatte vil også være med på å øke sikkerheten og dempe risikoen for ureglementær atferd, uro og negativ innflytelse på miljøet. Tilsattes tilstedeværelse i miljøet vil også bidra til at tegn på negativ utvikling i for eksempel fangemiljøet vil kunne oppdages og forebygges. Det er også viktig at de tilsatte deltar i utviklingen av nye gjennomføringsformer og faglige tiltak som kan benyttes under straffegjennomføringen. Det er i denne forbindelse svært vesentlig med en videreutvikling av en tjenestemannsrolle hvor tilsatte har en aktiv rolle i å bidra til at domfelte oppnår en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomføringen. Man sier gjerne at de tilsatte er kriminalomsorgens viktigste ressurs. Som beskrevet ovenfor, er det de tilsatte som er nærmest domfelte eller innsatte, og som i praksis vil representere den største påvirkningsfaktoren. Det er derfor nødvendig at det er en tilfredsstillende personalstruktur både på det enkelte friomsorgskontor og i det enkelte fengsel. Kriminalomsorgen skal ha et arbeidsmiljø som gir de tilsatte 15

16 vern mot psykiske og fysiske skadevirkninger og som sikrer en trygg arbeidsplass og en meningsfull arbeidssituasjon. Det innebærer at det skal være en sikkerhetsmessig forsvarlig bemanning i ulike situasjoner hvor tilsatte har kontakt med domfelte. På alle nivåer er det ledelsen som har ansvar for å følge opp tiltak innenfor helse, miljø og sikkerhet. Det er derfor viktig at det er et godt samarbeid mellom tilsatte på alle nivåer. Forholdet til internasjonale menneskerettigheter Enkeltindividets rettsstilling Gjennomføring av straff, spesielt gjelder dette gjennomføring av straff i fengsel, representerer et stort inngrep i det enkelte menneskes personlige integritet og privatliv. Ved gjennomføring av fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner blir innsattes kontakt med omverdenen begrenset i betydelig grad. Når det gjelder gjennomføring av samfunnsstraff, kan den domfelte i større grad opprettholde kontakten med arbeidsliv, skole, familie og omgangskrets for øvrig. Blant annet på bakgrunn av det økte fokus på enkeltindividets rettigheter og fordi straff representerer et så vidt stort inngrep i enkeltindividets rettsstilling, har både FN og Europarådet utarbeidet generelle retningslinjer for behandling av domfelte og innsatte. Dette er retningslinjer som har vært retningsgivende for departementets arbeid med den nye straffegjennomføringsloven. Også De forente nasjoners konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og Europarådets konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene (EMK) har vært viktige grunnlagsdokumenter ved utforming av loven. Jeg vil i det følgende kommentere de prinsippene som er mest sentrale i relasjon til forholdet mellom tilsatte og domfelte/innsatte. Europarådets menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 3 Varetektsinnsatte Torturkomiteen Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 3 sier at ingen skal bli utsatt for tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Den første refleksjon man gjerne får når man leser denne artikkelen i EMK, er at dette er en bestemmelse som ikke er særlig praktisk for norske forhold. Man tenker gjerne at forholdene i fengselsvesenet i Norge er så bra og de innsattes rettssikkerhet så godt ivaretatt gjennom lovgivning og forskrifter, at bestemmelsen bare har en teoretisk betydning. Imidlertid er det slik at EMK art.3 er blitt vurdert i forhold til Norges behandling av varetektsinnsatte. I den forbindelse er det først og fremst spørsmålet om umenneskelig eller nedverdigende behandling som har vært aktuelt. I forbindelse med overvåkingen av at konvensjonens bestemmelser overholdes, er det nedsatt et overvåkningsorgan som kalles torturkomiteen (CPT). Denne komiteen skal påse at det ikke finnes tortur eller brudd på andre bestemmelser i EMK art.3 i fengsler, politiarrester og andre steder hvor personer sitter innesperret mot deres vilje. 16

17 Komiteen besøkte Norge i 1993, 1997 og i Komiteen var særlig opptatt av forholdene for varetektsinnsatte, både for varetektsinnsatte i politiarrest og varetektsinnsatte som oppholdt seg i fengsel. Et forhold som er praktisk i forhold til behandlingen av varetektsinnsatte, er at komiteen har vært opptatt av forholdene for varetektsinnsatte underlagt brev og besøksrestriksjoner. Personer i slike situasjoner sitter isolert, ofte i lengre tid, og det er derfor en betydelig utfordring for kriminalomsorgen å motvirke skadevirkninger av isolasjon. Slike forhold som dette er det svært viktig at tilsatte i kriminalomsorgen, som er i kontakt med varetektsinnsatte, er opptatt av. Når det gjelder varetektsinnsatte, er det ikke alltid like lett for tilsatte i fengselsvesenet og håndtere situasjonen fordi det er politi og påtalemyndighet som beslutter rammene for behandling av varetektsinnsatte. Det er imidlertid mulig å gjøre mye for å lette situasjonen også for varetektsinnsatte som er underlagt fulle restriksjoner. I forhold til denne gruppen er det først og fremst viktig at man bruker tid på å kommunisere med innsatte og å iverksette tiltak som kan være med på å lette isolasjonen. Det er også viktig å bruke ressurser på å finne en egnet beskjeftigelse for varetektsinnsatte underlagt restriksjoner som selv ønsker å være sysselsatt. Dette er ikke alltid like enkelt i praksis fordi varetektsinnsatte med restriksjoner ikke deltar i fellesskapet. I slike tilfeller er det viktig å vurdere om det ikke er mulig å tilby individuell sysselsetting i form av for eksempel skole eller arbeid. Kriminalomsorgen har en forpliktelse til å motvirke skadelige virkninger av isolasjon; et prinsipp som også er kommet til uttrykk i straffegjennomføringsloven. Innsatte i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå Kommunikasjon med innsatte Forholdet til EMK artikkel 3 vil også kunne settes på spissen i forbindelse med behandling av innsatte i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå. I forhold til denne gruppe innsatte inneholder straffegjennomføringsloven en hjemmel til å begrense/utelate innsatte helt fra fellesskapet. Det betyr at enkelte av disse personene vil bli sittende under tilnærmet samme forhold som varetektsinnsatte underlagt restriksjoner. Også i forhold til denne gruppen vil det være svært viktig at de tilsatte er opptatt av kommunikasjon med innsatte og utviser kreativitet i forhold til tiltak som kan være med på å motvirke skadelige virkninger av isolasjonen. Det understrekes her at de tiltak som iverksettes, må holde seg innenfor det som er sikkerhetsmessig forsvarlig, men igjen er det viktig å påpeke at mye vil kunne gjøres selv innenfor de rammene som gjelder i en høyrisikoavdeling. Når det gjelder varetektsinnsatte og innsatte i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå, er det spesielt viktig å være oppmerksom på betydningen av de små ting i hverdagen. Under de mest restriktive betingelsene vil soningsforholdene i hverdagen bli særdeles vesentlig. Dette er innsatte 17

18 som vanligvis ikke vil kvalifisere til permisjoner og andre goder som normalt er med å gjøre fengselsoppholdet lettere. Forholdet til FNs barnekonvensjon Kunne ha samvær med sine fengslede foreldre Barns rettsstilling FNs barnekonvensjon regulerer barns rettigheter når den ene eller begge foreldrene er fengslet. Det heter i artikkel 2 nr. 1 at ingen barn skal diskrimineres på grunn av foreldres status. I tillegg til dette pålegger artikkel 9 nr. 3 staten å respektere barns rett til samvær med sine foreldre. Både Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 17 har bestemmelser om beskyttelse av familielivet. Dette betyr at kriminalomsorgen har en forpliktelse til å legge forholdene til rette for at barn skal kunne ha samvær med sine fengslede foreldre. Når det gjelder gjennomføring av samfunnsstraff, vil forholdene som oftest ligge vel til rette for at domfelte skal kunne opprettholde kontakten med sine barn. Det er derfor først og fremst i forhold til domsinnsatte disse forpliktelsene vil være relevante. Når det gjelder retten til kontakt mellom foreldre og barn, vil denne retten kunne begrenses når sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig. Justisdepartementet er svært opptatt av å styrke barns rettsstilling i situasjoner hvor en eller begge foreldre utholder fengselsstraff. I straffegjennomføringsloven 3, annet ledd, fastslås det at barns rett til samvær med sine foreldre skal tillegges betydelig vekt ved alle typer fengselsmessige beslutninger. Også på dette området vil spesielt tilsatte i fengselsvesenet kunne stå overfor vanskelige avveininger. Både lovgivningen og våre internasjonale forpliktelser er meget klar på at innsattes samvær med barn bare skal kunne skje innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammebetingelser. Men det er klart at den enkelte her vil kunne stå i mange vanskelige situasjoner når avveiningen av hva som er sikkerhetsmessig forsvarlig skal foretas. Det kan åpenbart være vanskelig å fatte negative avgjørelser på et område som dette selv om avgjørelsen er svært velbegrunnet. Her er det imidlertid viktig å kunne vurdere situasjonen både på kort og lang sikt. Hvis for eksempel en innsatt svikter på permisjon, vil det kunne ha langt alvorligere konsekvenser for samvær med barnet på lang sikt enn hva et avslag vil ha der og da. Når det gjelder forholdet mellom innsatte og barn den innsatte har samværsrett med, er det viktig at tilsatte oppmuntrer den innsatte til å ha kontakt med barnet i størst mulig grad innenfor de rammene som gjelder. Dette vil være med på å styrke innsattes nettverk og være en del av det nettverksarbeid som for eksempel kontaktbetjenten bør bidra til. Det vil være en stor utfordring for tilsatte i kriminalomsorgen å ivareta de spesielt unge innsatte. Kriminalitetsutviklingen, især i de store byene, indikerer at det kan bli en voksende gruppe svært unge innsatte som har begått til dels alvorlig kriminalitet, og som ender opp med lange dommer. Tilsatte, særlig kontaktbetjentene, må utvise et ansvar overfor unge innsatte. Allerede i dag er det gode muligheter til å vise stor grad av fleksibilitet når det 18

19 gjelder behandlingen av unge innsatte. Det vil antagelig være nødvendig å utvikle virkemidler som tar hensyn til at en større gruppe innsatte for fremtiden vil være mellom 15 og 20 år. Ot.prp. nr. 5 Om lov om gjennomføring av straff Jeg har ovenfor forsøkt å belyse hvilke grunnleggende prinsipper som ligger bak utarbeidelsen av utkastet til ny straffegjennomføringslov. I tillegg har jeg omtalt de viktigste elementene i det verdigrunnlaget kriminalomsorgen skal bygge på, og som også danner et viktig grunnlag for den nye straffegjennomføringsloven. I det følgende vil jeg gå mer inn på de viktigste prinsippene som er lovfestet i den nye lovgivningen. Ved omtalen av hovedprinsippene for straffegjennomføring i friomsorgen og fengselsvesenet vil jeg redegjøre for noen av de dilemmaer Justisdepartementet har stått overfor ved valg av ulike løsninger. Hvilke signaler den nye lovgivningen gir til tilsatte i forhold til behandling av domfelte og innsatte, vil også bli omtalt nærmere. Hva er kriminalomsorgens formål? Hva som er kriminalomsorgens hovedformål, omtales nærmere i straffegjennomføringsloven 2. Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold. Ved vareteksfengsling skal kriminalomsorgen legge forholdene til rette for å avhjelpe negative virkninger av isolasjon. Hensyn til formålet med straffen Større diffrensiering At kriminalomsorgen er forpliktet til å ta hensyn til formålet med straffen, er kanskje den del av formålsbestemmelsen det vil være delte oppfatninger om blant tilsatte i kriminalomsorgen. Denne bestemmelsen innebærer at det i visse tilfeller settes andre begrensninger i kriminalomsorgens frihet til å behandle innsatte enn hva som følger av hensynet til samfunnets sikkerhet og hensynet til å motvirke ny kriminalitet. Hensynet kan for eksempel innebære at enkeltpersoner ikke blir direkte innsatt i eller overført til åpen anstalt på tross av at det er sikkerhetsmessig forsvarlig og hensiktsmessig. Dette hensynet vil derfor i noen situasjoner kunne komme i strid med formålet å motvirke ny kriminalitet fordi det kan forhindre adekvat rehabilitering. Ser man ovennevnte formål i sammenheng med utviklingen innen kriminalomsorgen de senere år, er det imidlertid enklere å forstå. Vi har allerede i dag fengsler med svært ulikt gjennomføringsregime og sikkerhetsnivå. Den nye straffegjennomføringsloven, og utviklingen innen kriminalomsorgen for øvrig, trekker i retning av at det vil bli enda større differensiering. Dette er en utvikling som er ønsket ut ifra et faglig ståsted, men det krever at kriminalomsorgen har evne til å ta rimelige 19

20 Legitimitet i befolkningen hensyn til den alminnelige rettsoppfatningen. Sagt med andre ord er det viktig at systemet har legitimitet i befolkningen. Det er for eksempel ikke uproblematisk at en person som er domfelt for alvorlig kriminalitet, for eksempel knyttet til vold, overføres til gjennomføring av deler av straffen i lokalsamfunnet, selv om man skulle være overbevist om at vedkommende ikke vil svikte. Hvis systemet mister sin troverdighet og legitimitet i befolkningen, vil resultatet kunne bli en motreaksjon med innstramminger. Tilsatte i kriminalomsorgen må derfor være opptatt av å balansere ulike hensyn mot hverandre og til å foreta grundige vurderinger før viktige avgjørelser tas. Når det gjelder hensynet til formålet med straffen, vil dette hensynet naturlig nok være mest praktisk i forhold til gjennomføring av fengselsstraff. Når det gjelder samfunnsstraff, vil de fleste beslutninger som bli tatt, ikke ha så stor betydning for innholdet i straffereaksjonen som de beslutninger som tas i forbindelse med gjennomføring av fengselsstraff. Med andre ord vil det være større variasjoner i gjennomføringsalternativene ved gjennomføring av fengselsstraff enn tilfellet er ved samfunnsstraff hvor det først og fremst er snakk om å endre innholdet i timene. Ved gjennomføring av fengselsstraff vil man kunne velge mellom fengsel med særlig høyt sikkerhetsnivå til gjennomføring av fengselsstraff utenfor fengsel i den andre enden av skalaen. Motvirke ny kriminalitet Bidra til å forebygge kriminalitet Sikkerhetsmessig forsvalig Straffen skal gjennomføres på en måte som motvirker ny kriminalitet. Selv om kriminalomsorgen bare kan ha ambisjoner om å bidra til å motvirke ny kriminalitet er dette en meget stor utfordring for etaten. Hva som motvirker ny kriminalitet, er ikke alltid like lett å svare på fordi årsakene til at domfelte begår nye lovbrudd kan være svært komplekse. Her er det også viktig å understreke at kriminalomsorgen bare kan gi et bidrag til å forebygge ny kriminalitet, og at forutsetningen for å lykkes vil være avhengig av innsats fra andre offentlige etater/private samarbeidspartnere, og ikke minst av domfelte eller innsattes nettverk. Når det gjelder den viktige rollen de tilsatte kan ha i forhold til dette formålet, vises til tidligere omtale under punktet som omhandler verdigrunnlaget. Dette er et formål som er av like stor betydning ved gjennomføring av samfunnsstraff som ved gjennomføring av fengselsstraff. Det er et helt grunnleggende vilkår både ved gjennomføring av samfunnsstraff og ved gjennomføring av fengselsstraff at straffegjennomføringen skal være sikkerhetsmessig forsvarlig. Sikkerhetsvurderingen vil naturligvis være viktigst i forbindelse med gjennomføring av fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner, og den kan ofte være vanskelig å foreta fordi det foreligger motstridende interesser. Sikkerheten skal imidlertid alltid være et overordnet hensyn som skal legges mest vekt på ved tvil. Jeg har tidligere vært inne på at sikkerhetsvurderingene kan være vanskelige og innebære mange dilemmaer for de tilsatte. At det foretas grundige og forsvarlige sikkerhetsvurderinger, er av avgjørende betydning for troverdigheten i 20

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Fra utsatt til ansatt APS konferanse Sarpsborg, 23.3.2010 Gerhard Ploeg Seniorrådgiver Justisdepartementet Organisering av kriminalomsorgen Sentralt nivå i Justisdepartementet

Detaljer

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV

Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV God kunnskap om menneskerettighetene hos ansatte og ledere i helse- og omsorgssektoren og NAV, vil bidra til sunne holdninger og redusere risikoen

Detaljer

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid

Detaljer

"PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM HAR BEGÅTT ALVORLIGE LOVBRUDD

PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM HAR BEGÅTT ALVORLIGE LOVBRUDD RUNDSKRIV Del II nr. 4/1983. fra RIKSADVOKATEN Oslo, 28. desember 1983. R. 2617/83 Statsadvokaten i Politinzesteren i "PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper Oslo Fengsel MASH Mangfoldig aktivisering som hjelper Den historiske bakgrunnen for opprettelsen av MASH Fengselssykehuset ble nedlagt 1989 Psykiatrisk fagteam med personell som var ansatt på Dikemark

Detaljer

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 Rundskriv Regionene KITT KRUS Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Arbeids- og inkluderingsdepartementet Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 RUNDSKRIV VEDRØRENDE

Detaljer

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Forslag til tiltak Utredning fra arbeidsgruppe oppnevnt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning februar 2010 Avgitt juni 2011 Oppdatert til 16.06.

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Etikk i. Filmkraft Rogaland as Orgnr.: 990 279 772 Arkitekt Eckhoffs gate 1 4010 STAVANGER

Etikk i. Filmkraft Rogaland as Orgnr.: 990 279 772 Arkitekt Eckhoffs gate 1 4010 STAVANGER Etikk i Filmkraft Rogaland as Orgnr.: 990 279 772 Arkitekt Eckhoffs gate 1 4010 STAVANGER 1 1. Innhold 1. Innhold... 2 2. Generelt... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. Vi som arbeider i Filmkraft...

Detaljer

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen.

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. 1 Erlend Dalhaug Daae Den største yrkesgruppa i Kriminalomsorgen som jobber med domfelte og siktede personer er fengselsbetjenter og verksbetjenter.

Detaljer

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 17

Innhold. Forkortelser... 17 Innhold Forkortelser... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Fra fengselslov til straffegjennomføringslov... 19 1.2 Straffegjennomføringens rettskilder... 21 1.2.1 Overordnede rettskilder... 22 1.2.2 Grunnleggende

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Retningslinjene er et supplement til lover, forskrifter og reglement som gjelder for kommunens virksomhet. Vedtatt av kommunestyret i sak 9/13-28.02. 2013

Detaljer

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013

TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN tundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 Retningslinjer for dekning av utgifter

Detaljer

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) 1 Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) I tråd med Olav Thons visjon skal vi ha våre etiske retningslinjer med oss når vi skaper verdier. Dette er viktig for å bygge tillit blant våre medarbeidere, gjester,

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Retningslinjer til lov om gjennomføring av straff mv (straffegjennomføringsloven) og til forskrift til loven

Retningslinjer til lov om gjennomføring av straff mv (straffegjennomføringsloven) og til forskrift til loven Retningslinjer til lov om gjennomføring av straff mv (straffegjennomføringsloven) og til forskrift til loven Fastsatt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 16. mai 2002 med hjemmel i forskrift til

Detaljer

HØRING RAPPORT ETTERKONTROLL AV REGLENE OM STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET, STRAFFERETTSLIG SÆRREAKSJONER OG FORVARING.

HØRING RAPPORT ETTERKONTROLL AV REGLENE OM STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET, STRAFFERETTSLIG SÆRREAKSJONER OG FORVARING. Juss-studentenes rettsinformasjon Arbins gate 7 0253 Oslo Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo. Vår

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig-

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Innhold 1. Generelt... 2 1.1. Ansvar... 2 1.2. Hensynet til innbyggerne... 2 1.3. Hensynet til kommunens omdømme... 2 1.4. Hensynet til kolleger

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien (TG)

Tilbakeføringsgarantien (TG) Tilbakeføringsgarantien (TG) Kort og godt Juni 2011 Kriminalomsorgens sentrale for valtning 1 Ting som omtales: Innledning:... 3 Tilbakeføringsgarantiens to hovedsider... 3 Friomsorgen og TG... 4 Møteplikten

Detaljer

Etiske retningslinjer. og regler for gaver og personlige fordeler

Etiske retningslinjer. og regler for gaver og personlige fordeler Etiske retningslinjer og regler for gaver og personlige fordeler Bærum kommunes oppgaver er å arbeide for fellesskapets beste. Kommunens ansatte skal være seg bevisst at de er i innbyggernes tjeneste.

Detaljer

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63 Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer for Hitra kommune Vedtatt av Hitra kommunestyre den 13.12.12 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Generelt... 3 3. Omdømme myndighetsmisbruk... 3 4. Åpenhet og varsling...

Detaljer

Rapport for Tappetårnet for friomsorgen

Rapport for Tappetårnet for friomsorgen Rapport for Tappetårnet for friomsorgen Innledning Tappetårnet for friomsorgen møttes på Soria Moria i Oslo 3. og 4. oktober 2007 for to dager med fritenkning og samtale om fremtidens kriminalomsorg, med

Detaljer

Etiske retningslinjer i Standard Norge

Etiske retningslinjer i Standard Norge Etiske retningslinjer i Standard Norge Etiske retningslinjer i Standard Norge 1 Generelt 3 2 Hvem omfattes av de etiske retningslinjene 3 3 Etiske prinsipper 4 4 Forventet atferd 4 Tillit og respekt 4

Detaljer

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Psykisk helsevernloven 3-1. Legeundersøkelse Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer Personal- og organisasjonssjefen har ansvaret for vedlikehold, oppdatering og revisjon av dette dokument. Sist oppdatert 21/6-2011 1. Innledning Holdninger Som ansatt eller folkevalgt

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) NORGES HØYESTERETT Den 18. april 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00799-A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim) mot A

Detaljer

Norsk fengselsstraff følger to grunnleggende prinsipper. Hva skjer når disse

Norsk fengselsstraff følger to grunnleggende prinsipper. Hva skjer når disse I 2011 ble det etablert et soningsregime for særlig høyt sikkerhetsnivå rundt terroristen Anders Behring Breivik her ved Ila fengsel og forvaringsanstalt i Bærum. FOTO: Solum, Stian Lysberg Norsk fengselsstraff

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

Etiske regler. for. CatoSenteret

Etiske regler. for. CatoSenteret for CatoSenteret Utgave 1 - november 2012 Hvorfor etiske regler God etikk på CatoSenteret handler om at vi skal kunne stå for de valgene vi gjør i jobben. Verdigrunnlaget for CatoSenteret har 5 kjerneord:

Detaljer

Innst. 78 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 120 L (2013 2014) i Infoflyt-systemet.

Innst. 78 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 120 L (2013 2014) i Infoflyt-systemet. Innst. 78 L (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 120 L (2013 2014) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (Infoflyt-systemet mv.) Til Stortinget

Detaljer

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester PF Yrkesetiske retningslinjer Yrkesetikk for prester Etiske regler for yrkesutøvelsen er vanlig innenfor mange yrker i dag, og en rekke fagforbund og profesjonsgrupper har utarbeidet yrkesetiske retningslinjer.

Detaljer

Etiske retningslinjer for JobbIntro AS

Etiske retningslinjer for JobbIntro AS Etiske retningslinjer for JobbIntro AS INNLEDNING Generelt JobbIntro er avhengig av tillit og et positivt omdømme for å kunne bistå mennesker med oppfølgingsbehov i arbeidslivet. For å kunne oppnå dette

Detaljer

MØTEPLIKTEN I MORGEN. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av KSF

MØTEPLIKTEN I MORGEN. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av KSF MØTEPLIKTEN I MORGEN Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av KSF Oppfølging av Stortingsmelding 37 (2007-2008) 20.07.2012 Innhold: 1. INNLEDNING 4 1.1. Arbeidsgruppens sammensetning 4 1.2. Møter 4 1.3.

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer s Etiske Regler Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer Utbildning AB 2011 1 Våre Etiske Regler s grunnleggende prinsipp er alle menneskers likeverd, rett til personlig

Detaljer

VERDIER OG ETIKK I CRAMO

VERDIER OG ETIKK I CRAMO VERDIER OG ETIKK I CRAMO Kjære kollega og samarbeidspartnere, I Cramo er det gjennomført et omfattende arbeid for å utarbeide og implementere visjon, strategi og de verdier som skal prege konsernet. Disse

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol ET TRYGT SAMFUNN Samarbeidsprosjekt initiert av politiet, konfliktrådet og friomsorgskontoret i Nord- Trøndelag Formål: mer helhetlig innsats for å redusere tilbakefall til kriminalitet blant lovbrytere

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

KRIMINALOMSORGEN STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018

KRIMINALOMSORGEN STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGEN av dette. Aktivitetstilbudet kan bestå av arbeid, opplæring, programmer mv. samt ulike kombinasjoner uheldige skadevirkninger

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket

Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket 1. Innledning... 3 2. Generelle bestemmelser... 3 2.1. Hensynet til brukerne... 3 2.2. Hensynet til NBs omdømme... 4 3. Lojalitet... 4 3.1. Lydighetsplikt...

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013 BARNEOMBUDET Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013 Høring - Forslag til endring i barnehageloven( om politiattest

Detaljer

Deres ref: V& ref: Dato: KDI6/2015 201420373-20 03.072015 RUNDSKRIV OM ELEKTRONISKE HJELPEMIDLER I FENGSEL

Deres ref: V& ref: Dato: KDI6/2015 201420373-20 03.072015 RUNDSKRIV OM ELEKTRONISKE HJELPEMIDLER I FENGSEL Kriminalomsorcisdirektoratet Kriminalomsorgens regionkontorer Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) Ru n ds kr1 v Deres ref: V& ref: Dato: KDI6/2015 201420373-20 03.072015 RUNDSKRIV OM ELEKTRONISKE

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog

Detaljer

Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse

Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Sivilombudsmannens forebyggingsenhet Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Helga Fastrup Ervik, kontorsjef Kristina Baker Sole, seniorrådgiver

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Frihetsberøvelse av mindreårige: FNs barnekonvensjon

Frihetsberøvelse av mindreårige: FNs barnekonvensjon Kirsten Sandberg Frihetsberøvelse av mindreårige: FNs barnekonvensjon Sivilombudsmannens menneskerettighetsseminar 2013 Innledning FNs barnekomité er sterkt opptatt av barn i konflikt med loven, tar dette

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming

Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Ass. riksadvokat Knut Erik Sæther Utviklingshemmede og straff 3 Fokus: utviklingshemmede som lovbrytere 3 La oss ikke glemme: Utviklingshemmede begår lite

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Molde kommune

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Molde kommune Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Molde kommune Hvorfor etiske retningslinjer? Molde kommune ønsker å være en organisasjon med en god etisk praksis. De etiske retningslinjene skal være

Detaljer

VEDRØRENDE RAPPORT ETTER FOREBYGGINGSENHETENS BESØK

VEDRØRENDE RAPPORT ETTER FOREBYGGINGSENHETENS BESØK Kriminalomsorgen Tromsø fengsel Sivilombudsmannen Forebyggingsenheten mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Postboks 3 Sentrum 0101 OSLO U.off 13 offl. Deres ref: Vår ref: Dato: 201416102-13

Detaljer

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Hva skal jeg snakke om? Kriminalomsorgen og Oslo fengsel Bakgrunnen for balansert målstyring Hvordan var prosessen? Strategikartet og

Detaljer

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT

PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK. Cannabis nettverk. Strategisk satsing. Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT PÅ JOBB FOR ET TRYGT HEDMARK Cannabis nettverk Strategisk satsing Lensmann Terje Krogstad HEDMARK POLITIDISTRIKT Plan- og rammeforutsetninger 2015 Foranledningen(22.7 komisjonen, Hareide komiteen, Sønderland

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I SØRREISA KOMMUNE NOTAT Dato: 01.12.2015 Arkiv - arkivsak: 030-15/1031 Vår ref: 9249/15 Direkte telefon: 97423533 E-post: wigdis.n.andersen@sorreisa.kommune.no ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I SØRREISA

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE 01.06.06 Vedtatt av kommunestyret 14.06.06. Forord: Etisk kvalitet i tjenesteytingen og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at våre innbyggere skal

Detaljer

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Alle medarbeidere og andre som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd med gjeldende etiske normer og lovverk. Formålet med de etiske retningslinjene

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer