SAKSPAPIRER TIL SENTRALSTYREMØTE /2017

Transkript

1 SAKSPAPIRER TIL SENTRALSTYREMØTE /2017 Saksnummer Tittel Side SST3 00 Konstituering 1 SST /17 Konstituering 1 SST3 01 Rapporter og orienteringer 4 SST /17 Rapporter 4 SST /17 Protokollsaker 16 SST /17 Rapport om læringsmiljøutvalgene 17 SST3 02 Økonomi- og fullmaktsaker 29 SST /17 Økonomirapport 29 SST /17 Spesifisert budsjett for NSO SST3 03 Eventuelt, resolusjoner og uttalelser 49 SST /17 Resolusjoner 49 SST3 04 Valg - Ingen valgsaker - SST3 05 Styringsdokumenter 50 SST /17 Endringsforslag til NSOs vedtekter 50 SST3 06 Innkomne saker 61 SST /17 Generaldebatt Diskusjonssak 61 SST /17 NSOs statsbudsjettprioriteringer for SST /17 Utredning av alternative modeller for studiestøtte Diskusjonssak 66 SST /17 Søknad om medlemskap Fjellhaug Internasjonale Høgskole 67 Sakspapirene til sentralstyremøtet finnes også elektronisk her: student.no/sst3-1617

2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder Konstituering Vedlegg til saken: 1. Forslag til saksliste 2. Forslag til tidsplan 4 KONSTITUERING 5 6 FORMÅL Vedta rammer for gjennomføring av møtet SAKSPRESENTASJON SST /17 Godkjenning av innkalling Innkalling og foreløpig saksliste ble sendt og lagt ut på student.no 18. november. Endelig innkalling og sakspapirer ble sendt ut og lagt ut på student.no innen fristen 2. desember. Møtet er kalt inn i henhold til NSOs vedtekter. SST /17 Godkjenning av saksliste Forslag til saksliste ligger som vedlegg 1. Frist for å melde saker til møtet var 23. november. SST /17 Godkjenning av tidsplan Forslag til tidsplan ligger som vedlegg 2. SST /17 Valg av møteledelse Arbeidsutvalget (AU) innstiller på at Martin Fredheim og Daniel H. Rugaas velges til møteledelse. SST /17 Valg av tillitsperson Christine A. Svendsrud er tillitsperson fra AU under møtet. Karsten W. Nielsen er tillitsperson fra sekretariatet. AU innstiller på at Helene S. Bakkland velges som tillitsperson fra sentralstyret INNSTILLING Innkallingen godkjennes. Sakslisten godkjennes. Tidsplanen godkjennes. Martin Fredheim og Daniel H. Rugaas velges som ordstyrere. Helene S. Bakkland velges som tillitsperson blant møtets deltakere. 27 SST /17 Konstituering 1 sider

3 2 SST /17 Konstituering vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL SAKSLISTE 2 SAKSLISTE Saksnummer SST3 00 SST /17 SST /17 SST /17 SST /17 SST /17 SST /17 Tittel Konstituering Konstituering Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av tidsplan Valg av møteledelse Valg av tillitsperson SST3 01 Rapporter og orienteringer SST /17 Rapporter SST /17 Rapport AU SST /17 Rapport politiske komiteer SST /07 Protokollsaker SST /17 Protokoll sentralstyremøte 2 SST /17 Arbeidsutvalgets protokoller SST /17 Rapport om læringsmiljøutvalgene SST3 02 Økonomi- og fullmaktsaker SST /17 Økonomirapport SST /17 Spesifisert budsjett for NSO 2017 SST3 03 SST /17 SST3 04 Ingen valgsaker SST3 05 SST /17 Eventuelt, resolusjoner og uttalelser Resolusjoner Valg Styringsdokumenter Endringsforslag til NSOs vedtekter 3 SST3 06 Innkomne saker SST /17 Generaldebatt - Diskusjonssak SST /17 NSOs statsbudsjettprioriteringer for 2018 SST /17 Utredning av alternative modeller for studiestøtte SST /17 Søknad om medlemskap Fjellhaug Internasjonale Høgskole 1 sider

4 3 SST /17 Konstituering vedlegg 2 1 VEDLEGG 2: FORSLAG TIL TIDSPLAN 2 3 FREDAG 9. DESEMBER Tid Sak 12:00 13:30 Sentralstyreseminar - halvtårsevaluering (kun for sentralstyrets medlemmer og faste observatører) 13:30 14:00 Pause 14:00 14:30 Åpning og konstituering Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av tidsplan Valg av møteledelse Valg av tillitsperson 14:30 15:00 Rapporter Rapport AU Rapport FFPK Rapport IK Rapport LMPK Rapport VLPK 15:00 15:15 Protokollsaker Protokoll sentralstyremøte 2 Arbeidsutvalgets protokoller 15:15 15:30 Pause 15:30 16:15 Rapport om læringsmiljøutvalgene 16:15 17:15 Generaldebatt 17:15 Møteslutt 18:30 Middag 4 5 LØRDAG 10. DESEMBER Tid Sak 10:00 10:30 Økonomirapport 10:30 11:30 Spesifisert budsjett for NSO :30 12:30 Utredning av alternative modeller for studiestøtte 12:30 13:30 Lunsj 13:30 14:30 Endringsforslag til NSOs vedtekter 14:30 15:00 Søknad om medlemskap Fjellhaug Internasjonale Høgskole 15:00 16:00 NSOs statsbudsjettprioriteringer for :00 Møteslutt 19:00 Julebord for sentralstyrets medlemmer og faste observatører 1 sider

5 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder Rapporter Vedlegg til saken: 1. Rapport fra arbeidsutvalget 2. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite 3. Rapport fra internasjonal komite 4. Rapport fra læringsmiljøpolitisk komite 5. Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite 7 RAPPORTER 8 9 FORMÅL Orientere sentralstyret (SST) om arbeidet til arbeidsutvalget (AU) og de politiske komiteene SAKSPRESENTASJON Arbeidsutvalget og de politiske komiteene rapporterer til sentralstyret. De faglige komiteene rapporterer til arbeidsutvalget VURDERING Rapportene vurderes enkeltvis og skal gi sentralstyret et innblikk i arbeidet som er gjort siden forrige sentralstyremøte INNSTILLING Rapport fra arbeidsutvalget tas til orientering. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komite tas til orientering. Rapport fra internasjonal komite tas til orientering. Rapport fra læringsmiljøpolitisk komite tas til orientering. Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komite tas til orientering. SST /17 Rapporter 1 sider

6 5 SST /17 Rapporter vedlegg VEDLEGG 1: RAPPORT ARBEIDSUTVALGET Arbeidsutvalget (AU) rapporterer til hvert sentralstyremøte. Rapporten tar for seg arbeidet i perioden fra forrige rapport. Rapporten beskriver store pågående politiske og organisatoriske prosesser og er tematisk inndelt. Sentralstyret (SST) oppfordres å kommentere eller stille spørsmål til rapporten STATSBUDSJETT Siden sist sentralstyremøte har arbeidet med statsbudsjett i hovedsak handlet om å ha dialog med støttepartiene inn mot forhandlingene og partienes alternative statsbudsjett. Vi har bedt stortingspartiene om å stille spørsmål til regjeringen og de ulike komiteene på Stortinget på våre vegner. Vi har også spilt inn spørsmål som partiene kan stille i Stortingets spørretime den 23. november, hvor kunnskapsministeren skal delta. I høringer til Kunnskapsdepartementet (KD) vedrørende studiestøtten har vi kommentert vår misnøye ved at deltidsstudenter ikke kvalifiserer til å motta utbetaling i juni, og kuttet i rentefratrekket til studiestøtten. For våre kommentarer til partienes alternative statsbudsjett kan dere lese serien «Øystein kommenterer» på student.no/category/statsbudsjett-2017 VALG 2017 Trenden fra partienes valgprogram viser at partiene har lyttet til studentenes valgprioriteringer. Dette er veldig positivt. Særlig studentboliger er en gjenganger i partienes programmer, mens studiestøtten dukker opp i ulike former. Dessverre er få villige til å forplikte seg konkret når det kommer til studiestøtten. NSO har foreløpig fått få signaler på om dette er noe partiene ønsker å spesifisere tydeligere når de kommer til landsmøtene. Samtidig er det gode nyheter at gratisprinsippet vernes over hele linja med unntak av tidligere nevnte diskusjonspunkt i Senterpartiets programutkast. AU begynner nå så vidt å planlegge landsmøte-vinteren. Dette arbeidet avgjør hva vi skal prioritere mot partienes endelige program. Det er også påbegynt et arbeid for å få valgkampen ut til landets studenter. NSO har begynt å skissere en kampanje som har som mål og få studenter til å være opptatt av valget og bruke sin stemmerett. Flere parter er involvert i prosjektet, men det er foreløpig på et tidlig stadium hvor innspillene fra høstkonferansen er tatt med i arbeidet HØY KVALITET I STUDIER OG FORSKNING Stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning er en av NSOs hovedprioriteringer dette året. Arbeidet der pågått siden forrige sentralstyremøte. Vi har hatt møter med samarbeidsorganisasjoner, hvor vi blant annet har snakket en del om den kommende kvalitetsmeldingen og hvordan vi kan samarbeide frem til meldingen kommer. I tillegg har vi snakket om kvalitetsmeldingen i møte med politikere, og holdt innlegg om NSOs viktigste prioriteringer i meldingen på konferanser. 7 sider

7 Ny studietilsynsforskrift Som nevnt i orienteringen til forrige sentralstyremøte, har Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) sendt ut et forslag til en ny studietilsynsforskrift 1 som vi er veldig fornøyd med. Studietilsynsforskriften har vært oppe til diskusjon i ulike fora i Universitets- og høgskolerådet (UHR) ved flere anledninger, og er noe vi diskuterer med relevante aktører når det er passende. I tillegg har vi jobbet med eget høringssvar. En av hovedoppgavene til NSO i dette arbeidet er å få forskriften vedtatt i stor grad slik det foreligger nå. Det må derfor argumenteres for hvorfor forskriften skal være slik, og møte skepsisen som har kommet. Skikkethet Fredag 21. oktober sendte Kunnskapsdepartementet ut et nytt rundskriv om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. 2 Et rundskriv er en orientering fra departementet om tolkninger av lover og forskrifter. Dette rundskrivet tar for seg mange spennende momenter, men noe av det viktigste for oss er at de nå åpner for at tvilsmeldinger kan gis helt anonymt. Det vil si at man kan levere en tvilsmelding ved ikke å oppgi hvem du er. Anonym levering av tvilsmeldinger er noe vi har vært opptatt av i sommer, og som vi har vært i dialog med departementet om. Det er likevel viktig å påpeke at det som nå har kommet i rundskrivet ikke er helt i tråd med NSOs politikk, i og med vår politikk sier at man kun skal være anonym frem til det blir en sak for skikkethetsnemnda. Bakgrunnen for dette er at ved å være totalt anonym, så kan ikke institusjonsansvarlig få tilleggsinformasjon om saken, annet enn hva som står i den opprinnelige tvilsmeldingen. Seminar om pedagogisk merittering Fag- og forskningspolitisk komité (FFPK) har i sitt mandat at de skal jobbe med pedagogisk merittering i år. I den forbindelse arrangerte de et seminar i Trondheim om dette fra november, hvor AU også deltok. Arrangementet skulle både være en opplæringsarena for medlemslagene om temaet, men også være en arena for FFPK å få innspill til ulike modeller for hvordan et slikt nasjonalt system kan fungere. Det ble veldig gode diskusjoner, og FFPK fikk mange gode innspill. Tilbakemeldingene fra deltakerne var også positive LÆRINGSMILJØ AU har de siste ukene jobbet for å kartlegge mangler og betydningen av det eksisterende lovverket rundt læringsmiljø. Det arbeides med en tiltaksplan for hva som må inn i lovverket og hvordan NSO skal jobbe for å få dette gjennomført. Dessverre ser det vanskelig ut å få vedtatt en lovendring i inneværende stortingsperiode så tett opp mot valget. Det er derimot positivt at stadig flere institusjoner vedtar studentombud, og at det er en økende bevissthet om at studentenes læringsmiljø er en viktig del av arbeidet med kvalitet i utdanningen. DEN GLOBALE STUDENTSTEMMEN Vi har vært i møte med Kunnskapsdepartementet for å snakke om videre arbeid med den globale studentstemmen. Vi fikk positiv respons og opplevde det som svært nyttig å komme i kontakt med personer som kjenner og arbeider innenfor UNESCO Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport arbeidsutvalget side 2

8 Vi har fått invitasjon til å delta på et møte i Brasil, som ligner på det som ble gjennomført i Voss i mai, hvor resultatet ble «Bergenserklæringen» NORDISK ORDFÖRANDEMÖTE OG BOARD MEETING Fra november deltok Wenche Åsheim og Christine Adriane Svendsrud fra kontoret på NOMmøte i Helsinki (Nordisk Ordförandre Möte). I år markerte vi også 70 år med nordisk samarbeid. Vi har skrevet mer om møtet og NSOs samarbeid med NOM på bloggen: I månedsskiftet november-desember ( ) er det klart for European Students Union sitt 71. Board Meeting (BM) i Gdansk i Polen. På BM sender vi en delegasjon på tre stykker, bestående av Stein-Olav Romslo (fag- og forskningspolitisk komité), Wenche Åsheim (politisk rådgiver) og Christine Adriane Svendsrud (internasjonalt ansvarlig). Av sakene som skal opp finner vi blant annet to politiske uttalelser om fremtidig kompetanse og ferdigheter i Europa, og om utdannings rolle i å fremme fredelige samfunn. I tillegg skal ESU vedta ny handlingsplan og en ny prosess frem mot en ny medlemskapsstrategi. Ta gjerne kontakt med Christine (internasjonalt@student.no)om du ønsker mer informasjon om hva som skal opp på Board Meeting, eller hvis du har innspill til sakene som skal opp ORGANISASJON Landsmøte i DSF Helgen november holdt Danske Studerendes Fællesråd (DSF) sitt årlige landsmøte hvor vi var invitert til å delta. DSF er NSOs søsterorganisasjon i Danmark og deres nasjonale studentorganisasjon. Vi var til stede på landsmøtet fra lørdag til søndag og holdt en to timer lang workshop på søndag i samarbeid med SAIH. I workshopen diskuterte vi Students at Risk og snakket litt om ordningen og hvordan de kunne jobbe for å på Danmark med på ordningen. Vi hadde også en workshop om den norske studiestøtten. Fordi deres studiestøtteordning nå vurderes av politikerne jobbet vi en del med å bygge argumentasjon, slik at de kan beholde studiestøtten slik den er i dag med 50 prosent lån og 50 prosent stipend. Internasjonale studentdagen Den 17. november feiret vi den internasjonale studentdagen. Årets tema knyttet seg til ESUs globale kampanje #FundOurFuture. Fund our Future er en kampanje med hensikt om å føre studentbevegelsen sammen på tvers av landegrenser. Vi ønsket å samle en global studentstemme for å stå opp mot skolepenger og kutt i finansiering av høyere utdanning. Vi ønsket nasjonalt å markere den internasjonale studentdagen med en feiring av gratisprinsippet og synliggjøre hvor viktig den er for å bygge kunnskapssamfunnet. Vi hadde på forhånd designet og fått trykket opp en del Instagram-rammer som vi distribuerte til medlemmene våre slik at de kunne ta bilder og poste i sosiale medier. Det var utrolig morsomt å se arrangementene og bildene fra ulike medlemmer. Vi er takknemlige for alle som ønsket å markere denne dagen med oss. Bilder fra dagen finnes på Facebook: Bergenserklæringen: Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport arbeidsutvalget side 3

9 Se også videoen med klipp fra deltagere på høstkonferansen: Høstkonferansen Høstkonferansen ble arrangert oktober. Det overordnede temaet for konferansen var det forestående stortingsvalget. I år slo vi sammen høstkonferansen og ledersamlingen, som i utgangspunktet skulle vært tett på høstkonferansen, i håp om at et større utvalg av de lokale tillitsvalgte skulle få delta. Vi har sett at det er vanlig at lederne deltar på konferansene, i tillegg til ledersamlingene. Mens lederne var samlet til lederforum hadde de politiske komitéene ansvar for ulike bolker knyttet til deres mandat. Vi fikk besøk av 6 av dagens 8 stortingspartier i løpet av konferansen. De fikk en halvtime hver til å legge frem deres forslag til satsningsområder innenfor høyere utdanning for den kommende stortingsperioden. AU synes det var svært givende å få besøk av partiene. Vi opplever også at deltakerne syntes det var nyttig å få muligheten til å gi innspill til partienes programforslag. I tillegg til dette var det duket for debatt om turbostipend og skolepenger og en rekke innledninger/bolker om påvirkningsarbeid. 80-årsjubileum Den 19. november ble studentbevegelsens 80-årsjubileum feiret med både en formell mottakelse og fest. På mottakelsen hadde vi fått satt sammen et program vi er veldig fornøyde med, hvor blant annet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaken ledet en samtale mellom Gudmund Hernes og Kristin Clemet. I tillegg holdt professor i historie ved UiO, John Peter Collett, innlegg om studentbevegelsens historie. Are Kalvø hadde et humoristisk innslag. Hele mottakelsen ble ledet av NSOs første leder, Anne Karine Nymoen. Etter den formelle mottakelsen gikk turen videre til en samling i frokostkjelleren, hvor NSOs styringsgruppe for alumnusnettverket hadde ansvaret for gjennomføringen. Det ble servert pølser og tidligere leder for Studentparlamentet ved UiB, Arvid Ellingsen, holdt et innlegg. Det hele ble avsluttet på «Taket Steen & Strøm», hvor blant annet representanter fra våre forhenværende organisasjoner, Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL), hadde hver sin tale. Marte Seland fra UiT talte på vegne av dagens medlemmer. Etter dette spilte studentstorbandet Stumb fra NMBU. Det ble også satt opp en bildevegg som viste seg å være veldig populær. Historieprosjektet Siden forrige sentralstyremøte har vi sendt ut søknader om økonomisk støtte til alle utdanningsinstitusjonene hvor vi har medlemslag, samt studentsamskipnadene, Kunnskapsdepartementet, NHO, LO, Unio og Akademikerne. Så langt har fire utdanningsinstitusjoner bekreftet at de støtter prosjektet. Tilbakemeldingene har vært generelt veldig positive og støttebeløpene har vært på mellom og Vi har bare fått ett avslag. Hvis den positive utviklingen fortsetter, er det all grunn til å tro at vi kommer til å få midlene vi trenger for å engasjere en forfatter i løpet av Boken om den norske studentbevegelsen kommer til å bli en realitet! 156 Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport arbeidsutvalget side 4

10 9 157 Fondstildelinger siden forrige rapport Fond for seminarer og konferanser UiT Internasjonaliseringskonferanse Totalt Kurs/medlemslagsbesøk 26.okt LDH Kurs/medlemslagsbesøk UiS Kurs HiB Kurs/medlemslagsbesøk 31.okt NiH Kurs/medlemslagsbesøk 05.okt HiHM/HiL Kurs 07.okt UiO Kurs 07.okt HSN Kurs okt UiT Medlemslagsbesøk Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport arbeidsutvalget side 5

11 NSO I MEDIA Tabellen til venstre viser perioden mens tabellen til høyre viser Illustrasjon av type oppslag er for hele perioden Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport arbeidsutvalget side 6

12 BILDER FRA PERIODEN 167 Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport arbeidsutvalget side 7

13 12 SST /17 Rapporter vedlegg VEDLEGG 2: RAPPORT FAG- OG FORSKNINGSPOLITISK KOMITE Oversikt over interne møter komiteen har hatt FFPK har avholdt to komitéhelger siden rapportfristen for siste sentralstyremøte. Den ene helgen var seminaret om pedagogisk merittering i Trondheim. FFPK deltok også på NSOs høstkonferanse. Den oktober fikk vi alle oversikt over endringene i finansieringssystemet som orientert om på sist sentralstyremøte. Helgen gikk for det meste til arbeid med politisk plattform om organisering og dimensjonering av høyere utdanning. Vi er meget godt på vei med arbeidet. Den november (siste arbeidshelg før jul) skal vi ferdigstille arbeidet. Etter dialog med Madeleine Sjøbrend i arbeidsutvalget (AU), samt signalene som kom frem i løpet av debatten om høringer fra NSO sentralt på sist sentralstyremøte, ble vi enige om at vi ikke skal ha en tradisjonell høringsrunde på plattformen. Vi ønsker allikevel å åpne opp for at de som vil kan komme med innspill, både som enkeltperson og medlemslag. Vi har derfor opprettet et Google-skjema som finnes på «Aktive i NSO»-gruppen på Facebook. 1 Fristen for å komme med innspill er satt til 23. november. Resten av arbeidshelgen i oktober gikk til planlegging av høstseminaret. På høstseminaret hadde FFPK to bolker. Den ene var workshop om plattformen, hvor vi tok med oss de samme diskusjonspunktene vi hadde presentert til sentralstyret. Den andre bolken brukte vi til å (på en morsom, kreativ og magisk måte) sette deltakerne inn i kostnadskategorier og konsentrasjon av fagmiljøer som er sentrale temaer i plattformen. Vi deltok på seminaret med tre fra FFPK: undertegnede, Stein Olav og Magne. Vi mottok gode tilbakemeldinger på opplegget og FFPK er veldig fornøyd med innsatsen! På seminaret om pedagogisk merittering i Trondheim, den november, deltok ikke like mange fra medlemslagene som vi hadde lagt opp til og håpet på. Seminaret ble allikevel vel gjennomført, og FFPK sitter igjen med gode innspill som vi tar med oss inn i arbeidet om pedagogisk merittering. Vi la opp til at medlemslagene sammen med FFPK og Madeleine hadde en erfaringsutveksling med påfølgende diskusjoner. Vi presenterte NSOs politikk på området, hvordan NSO jobber med det per dags dato, og en innføring i systemene v/ntnu og UiT. Avslutningsvis hadde vi gruppearbeid på søndagen hvor hver av gruppene arbeidet med konkrete tiltak og forslag til hvordan dette skal jobbes med videre. Eksterne møter Stein Olav deltok på NOKUT-konferansen den 1. november, hvor det skulle kåres nye SFU-er (sentre for fremragende utdanning) og utdanningskvalitetsprisen skulle deles ut. Arbeid med mandat Som nevnt har mye av arbeidet gått til politisk plattform om organisering- og dimensjonering av høyere utdanning. Denne delen av mandatet er snart ferdig, og skal oversendes til arbeidsutvalget etter siste komitéhelg før jul. Vi har som resultat av seminaret i Trondheim så vidt begynt arbeidet med pedagogisk merittering, og vil starte dette arbeidet for fullt så snart vi er ferdige med org.dimplattformen. Spørsmål kan rettes til undertegnede. Med vennlig hilsen, Kaja Elisabeth de Ru, leder, fag- og forskningspolitisk komité sider

14 13 SST /17 Rapporter vedlegg VEDLEGG 3: RAPPORT INTERNASJONAL KOMITE Siden sist sentralstyremøte har det ikke vært avholdt møte i internasjonal komite. Det siste møtet vi skal ha før jul er satt til desember. Målet med møte er å ferdigstille endringsforslag til revideringen av internasjonal plattform basert på tilbakemeldingene vi fikk fra sentralstyret og under høstkonferansen, samt fra medlemslagene og andre aktører. Tre av komiteens medlemmer var til stede på høstkonferansen og holdt workshop om arbeidet med internasjonal plattform, samt om den internasjonale studentdagen og kampanjearbeidet i sammenheng med Students at Risk-kampanjen til NSO og SAIH. 1 sider

15 14 SST /17 Rapporter vedlegg VEDLEGG 4: RAPPORT LÆRINGSMILJØPOLITISK KOMITE Oversikt over interne møter komiteen har hatt: Komiteen hadde møte i Trondheim november. Oversikt over eksterne møter eller konferanser komiteen har deltatt på: NSOs høstkonferanse, oktober: Ida Austgulen, Marte Øien og Knut Figenschou. LMU-forum i Tromsø, 20 oktober: Ida Austgulen, Ruben Doornebal og Knut Figenschou. Arbeid med mandatet: I forbindelse med LMU-forum i Tromsø fikk vi et bedre innblikk i hvordan LMU-ene styres på de forskjellige institusjonene, og deltatt i konstruktive debatter om funksjonen til LMU. Hvor forskjellig praksisen er rundt om gjenspeilet seg i de svarene vi har fått fra medlemslagene til NSO. På NSOs høstkonferanse stilte vi spørsmål om en del av de tingene vi skal jobbe med dette året, blant annet problematikken rundt flere campus og et sentralt LMU, lovverket og læringsmiljøhåndbok. Vi delte deltakerne inn i grupper hvor de jobbet med spørsmålene, de kom med mange gode innspill og synspunkter som vi har utarbeidet et dokument av i ettertid. Ut fra det dokumentet har vi utarbeidet noen punkter som vi skal jobbe mer med framover. Vi fikk også tilbakemelding fra flere om at det var ønskelig med en egen læringsmiljøkonferanse for NSOs medlemslag dette er noe vi ser mer på i samarbeid med Amund Thomassen. Komitehelgen i Trondheim brukte vi til å jobbe videre med kartleggingen av LMU-ene og jobbe med rapporten. Vi gikk også gjennom politikken NSO har på læringsmiljø, fordi dette ikke har vært prioritert i like stor grad tidligere i høst. På sikt ser vi at det kan være hensiktsmessig å prøve å samle dette et sted, slik at det blir lettere å finne fram til for medlemslag og andre som har interesse av det. Det har gått med mye tid til rapporten om kartlegging av LMU-ene, så som tidligere nevnt har det vært hovedfokuset de siste månedene. Vi gleder oss til å ta fatt på de andre tingene vi skal jobbe med dette året på nyåret. Andre aktuelle saker og problemstillinger: Komitehelgen i Trondheim var siste møte for Knut Figenschou, som har valgt å trekke seg fra komiteen. Sverre Hartveit som var 1. vara blir derfor med oss videre. Videre vil vi i LMPK takke for et flott halvår, og ønske dere alle en riktig god jul! Mvh. Læringsmiljøpolitisk komite 1 sider

16 15 SST /17 Rapporter vedlegg VEDLEGG 5: RAPPORT VELFERDS- OG LIKESTILLINGSPOLITISK KOMITE Oversikt over interne møter komitéen har hatt: Komiteen hadde en samling 4-6. november i Alta. Oversikt over eksterne møter eller konferanser komitéen har deltatt på: Jonas møtte på sentralstyremøte 2. Han holdt også kurs i Alta for de nye tillitsvalgte og deltok på Barne- og likestillingsdepartementets kontaktkonferanse. Arbeid med mandatet: Komiteen hadde på samlingen 4-6. november en siste innspurt når det kom til å lage en definisjon av begrepet «studenthelse». Arbeidet startet med at vi gikk grundig gjennom den foreløpige rapporten fra styringsgruppen til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) om deres definisjon av begrepet. Videre gikk vi gjennom de ulike høringssvarene vi hadde fått inn fra studentdemokratiene og prøvde å se dem opp mot rapporten fra styringsgruppen. Fordi vi følte at både tilbakemeldingene fra studentene og våre egne meninger ikke samsvarte helt med definisjonen som styringsgruppen kom med, begynte vi å se hvordan en definisjon av studenthelse kunne stå mer i stil med studentenes egne meninger og synspunkter. Vi la vår nye definisjon ut på «høring» i Facebook-gruppen Aktiv i NSO 1. Vi avventer med å sende definisjonen vår inn til sentralstyret og arbeidsutvalget til vi har gått gjennom svarene vi får der, og til vi ser den endelige rapporten fra Samskipnadsrådet. Andre aktuelle saker og problemstillinger: Vi skal ha vår neste arbeidshelg i Oslo, under sentralstyremøte 3, den desember. Her skal innspurten på definisjonen studenthelse gjennomføres, og vi skal komme godt i gang med arbeidet rundt de to andre punktene våre i mandatet. XOXO Jonas Strisland, Aleksander Gjøsæter, Maiken Vasset Størkersen, Steffen Eriksen Haneboe og Kai Steffen Østensen sider

17 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder Protokollsaker Vedlegg til saken: 1. Protokoll sentralstyremøte /17 (kun elektronisk) 1 2. Protokoller arbeidsutvalget (kun elektronisk) 2 4 PROTOKOLLSAKER FORMÅL Godkjenne protokollen fra sentralstyremøte /17, samt ta arbeidsutvalgets protokoller til orientering SAKSPRESENTASJON For å spare papir og porto er protokollene ikke utskrevet, men heller gjort tilgjengelig elektronisk på student.no. Utskrevne protokoller kan imidlertid fås ved henvendelse til nso@student.no INNSTILLING Protokollen fra sentralstyremøte /17 godkjennes. Protokollene fra arbeidsutvalgets møter, AU09-16/17 til AU12-16/17, tas til orientering. 1 Protokoll SST2-16/17: 2 Protokoller AU09-16/17 til AU12-16/17: SST /17 Protokollsaker 1 sider

18 Sentralstyret Sakspapir 17 Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder Rapport om læringsmiljøutvalgene 1 2 Vedlegg til saken: 1. Rapport om læringsmiljøutvalgene sin tilstand på norske universiteter og høyskoler 3 RAPPORT OM LÆRINGSMILJØUTVALGENE FORMÅL Sentralstyret har bedt læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) om en kartlegging av læringsmiljøutvalgene (LMU) på de ulike utdanningsinstitusjonene i landet og legge frem funnene på sentralstyremøte /2017. Komiteen får mulighet til å presentere funnene og konklusjonene fra rapporten på møtet SAKSPRESENTASJON Det har de siste årene skjedd store endringer i den høyere utdanningssektoren med sammenslåinger av institusjoner og fagmiljøer. Det har vært en bekymring at institusjonene nedprioriterer studentenes læringsmiljø. Samtidig møter studentene utfordringer i form av blant annet vedlikeholdsetterslep på bygningsmassene, sviktende satsing på digitalisering av undervisning og studiesteder som ikke er tilstrekkelig universelt utformet. NSO jobber kontinuerlig med å følge opp studentenes læringsmiljø og dette er understreket i handlingsplanen: «De som er ansvarlige for studenters læringsmiljø nasjonalt og ved institusjonene må prioritere dette arbeidet. Alle studenter skal oppleve at studiesituasjonen er trygg og fremmer god læring og utvikling 1.» NSO skal videre arbeide for å styrke lovverket rundt studentenes læringsmiljø. Et av hovedpunktene i det eksisterende lovverket om studentenes læringsmiljø at alle institusjoner skal ha et læringsmiljøutvalg. Det er dermed lovfestet at det skal være LMU-er på alle høyere utdanningsinstitusjoner, og dette utvalget skal ta tak i et bredt spekter av saker. Utvalget rapporterer til institusjonens styre og skal gi uttalelser om forhold på institusjonen som angår læringsmiljøet. LMU skal ha lik representasjon mellom institusjonens ansatte og studentene og utvalget skal ledes vekselsvis blant disse to annethvert år. For NSO har det vært interessant å se på hvordan læringsmiljøutvalgene fungerer i praksis, i og med at lovteksten på dette organet ikke er mer spesifikk. 1 Fra Norsk studentorganisasjon sin handlingsplan for 2016/17. SST /17 Rapport om læringsmiljøutvalgene 2 sider

19 Dette åpner altså for en del tolkning som kan leses ulikt fra institusjon til institusjon. Tillitsvalgte i organisasjonen har veldig ulike erfaringer med LMU og Universell, som er en nasjonal pådriver for inkluderende læringsmiljø, rapporterer også om ulike praksiser fra institusjon til institusjon. Sentralstyret har ønsket å se nærmere på dette fordi LMU er vesentlig i NSO sitt arbeid med læringsmiljø. Mandatet til LMPK var følgende: «Kartlegge arbeidet og oppgavene til læringsmiljøutvalgene ved alle NSOs medlemmers institusjoner, samt hvordan sammensetningen av medlemmer i læringsmiljøutvalgene er og hvordan rapporteringen til styrene foregår. Kartleggingen skal resultere i en rapport som leveres til sentralstyrets siste møte før jul 2016.» LMPK har arbeidet med mandatet siden NSO sin avsparkkonferanse i august og kontaktet de ulike læringsmiljøutvalgene fortløpende gjennom hele perioden frem mot sentralstyremøte 3. De har opplevd utfordringer med å få tydelige svar fra utvalgene. Derfor har de måtte bruket mye ressurser på dette. Studentdemokratiene ved flere av institusjonene har også blitt kontaktet for å gi utfyllende informasjon om praksisen rundt LMU VURDERING Komiteen opplever at det er svært ulike praksiser fra institusjon til institusjon. Rapporten viser også stor variasjon i hvordan saker som tas opp og hvordan disse sakene følges opp videre. Dette kan bety at LMU har for få retningslinjer fra nasjonalt hold, og at dette må vurderes i arbeidet med å styrke lovverket rundt studentenes læringsmiljø INNSTILLING Rapport om læringsmiljøutvalgene sin tilstand på norske universiteter og høyskoler tas til orientering. SST /17 Rapport om læringsmiljøutvalgene side 2

20 19 SST /17 Rapport om læringsmiljøutvalgene vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: RAPPORT KARTLEGGING AV LÆRINGSMILJØUTVALG KARTLEGGING AV LÆRINGSMILJØUTVALG for Norsk studentorganisasjon November Innledning Metode Læringsmiljø i universitets- og høyskoleloven LMU-arbeid Sammensetning av utvalget Observatører Sekretær Møtehyppighet Typiske oppgaver Rapportering til universitets- og høyskolestyrene Oppsummering Referanser sider

21 Innledning I mandatet til den nyoppstartede læringsmiljøpolitisk komité står det at komiteen skal: «Kartlegge arbeidet og oppgavene til læringsmiljøutvalgene ved alle NSOs medlemmers institusjoner, samt hvordan sammensetningen av medlemmer i læringsmiljøutvalgene er og hvordan rapporteringen til styrene foregår. Kartleggingen skal resultere i en rapport som leveres til sentralstyrets siste møte før jul 2016.» For å imøtekomme mandatet, har komiteen vært nødt til å tilegne seg kunnskap om og kartlegge hvordan arbeidet med læringsmiljø ved de enkelte lærestedene foregår. Kravet om at alle institusjoner skal ha et læringsmiljøutvalg (LMU) er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler (UHL) 4-3. Disse utvalgene skal spille en sentral rolle i utvikling og forbedring av læringsmiljøet ved den enkelte institusjon, og skal inngå som en del av styring, demokrati og kvalitetssikring Metode For å kartlegge institusjonenes arbeid i LMU, sendte komiteen ut en e-post med til sammen seks spørsmål til læringsmiljøutvalgene ved institusjonene tilknyttet NSO. Per 6. november har vi fått svar fra 27 institusjoner av totalt 33. Svarene har vært varierende, og enkelte har svart lite utfyllende. Denne rapporten er basert på svarene som har kommet inn, samt tilgjengelig informasjon på institusjonenes nettsider. Det har også blitt gjennomført stikkprøver på utvalgte medlemsinstitusjoner, med ønske om å kartlegge blant annet bruk av sekretær og møtefrekvensen i LMU. Målgruppen for undersøkelsen har vært studentrepresentanter i LMU. Mange institusjoner har dessverre lite kontaktinformasjon tilgjengelig. Komiteen har derfor i hovedsak valgt å distribuere spørsmålene til arbeidsutvalgene ved de lokale studentdemokratiene. Enkelte medlemmer har valg å videreformidle spørsmålene til riktig person, mens andre har valgt å svare selv, med bakgrunn i at de selv har erfaring med arbeidet til sitt lokale LMU. I få tilfeller har spørsmålene blitt sendt direkte til medlemmer av det lokale læringsmiljøutvalget. Spørsmålene som ble sendt ut er listet opp under: Hvordan er sammensetningen av medlemmer i læringsmiljøutvalget? Hvilke oppgaver har dere, og hvordan jobber dere med de? Hvilke saker har vært viktige for dere som studenter det siste året i læringsmiljøutvalget? Hvordan fungerer rapporteringen til Universitets- eller høgskolestyret? Bruker dere aktivt håndboken til Universell? Har dere en håndbok om læringsmiljø lokalt dere bruker? I tillegg til å spørre om arbeidet, sammensetning og rapportering, har komiteen valgt å spørre om hvorvidt utvalgene benytter seg av håndbøker, og om de bruker Universell sin håndbok eller om de har utarbeidet lokale håndbøker til internt bruk av håndbøker. Med bakgrunn i komiteens mandat, og med tanke på videre arbeid med å skape en nasjonal håndbok om læringsmiljø, har komiteen ønsket informasjon om brukspraksis av eksisterende håndbøker. Reliabiliteten og validiteten til svarene er i stor grad under pari, grunnet lite tid og få tilgjengelige ressurser. Vi mener likevel at det skal være mulig å trekke noen konklusjoner ut av de svarene vi har fått inn om hvilke oppgaver og saker om læringsmiljø de ulike LMU-ene jobber med. Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport Kartlegging av læringsmiljøutvalg side 2

22 Læringsmiljø i universitets- og høyskoleloven Universets- og høyskolelovens (UHL) fastsetter at styret ved den enkelte institusjon har det overordnede ansvaret for studentenes fysiske og psykiske læringsmiljø. Videre pålegger loven institusjonene å ha et LMU som skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet. Arbeidstilsynet fører tilsyn med arbeidet læringsmiljøutvalgene gjør i forbindelse med kravene fastsatt i UHL 4-3 andre ledd. Videre fastsetter loven at læringsmiljøutvalgene skal rapportere direkte til styret, og skal hvert år avgi en rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljøet. Arbeidet skal inngå som en del av lærestedets interne kvalitetssikringssystem. Når det kommer til sammensetningen av læringsmiljøutvalgene, stiller UHL 4-3 krav om at det skal bestå av like mange representanter fra ansatte og studenter, samt til at ansatte og studenter leder utvalget annethvert år. Læringsmiljøutvalgene må ha god kjennskap og oversikt over annen relevant lovgivning enn UHLs bestemmelser, da institusjonene skal ivareta et godt læringsmiljø for hele mangfoldet i studentmassen og at dette kommer fram blant annet bestemmelsene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, lov om offentlige anskaffelser, plan og bygningslov med flere. Utover de nevnte lovkravene har institusjonene stor frihet i sitt arbeid med læringsmiljøet. 3. LMU-arbeid 3.1 Sammensetning av utvalget 80 Svarene vi har mottatt fra lærestedene tilknyttet Norsk 81 studentorganisasjon (NSO) viser at det er store 82 variasjoner i størrelsen til LMU-ene. Det minste LMU-et 83 har fire representanter, mens det største har hele Komiteen konkluderer med at størrelsen på LMU-ene 85 ikke henger sammen med størrelsen på institusjonene, 86 men ser heller en trend hvor institusjoner med flere 87 campus har større LMU-er enn de med bare ett 88 campus. Nord Universitet har for eksempel ni 89 studiesteder under sin institusjon, og 16 medlemmer i 90 institusjonens LMU. De fleste høyskoler har seks til ti 91 medlemmer, og Kunsthøgskolen i Bergen har det 92 minste med sine fire medlemmer. Gjennomsnittlig størrelse er litt over åtte personer per LMU, og gjennomsnittet for ulike typer institusjoner er å finne under Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport Kartlegging av læringsmiljøutvalg side 3

23 Som det kommer frem av søylediagrammet, har universitetene de største LMU-ene, og fagspesifikke skoler de minste. Likevel er alle svarene innenfor standardavviket på 2,52 ved 8,38 medlem, så det er ikke store forskjeller. Med andre ord er det litt ulik gjennomsnittsstørrelse per institusjonstype, men disse ulikhetene er ikke av verdifull karakter Grunnet lovpålagt veksel av lederskapet mellom 103 studenter og ansatte, roterer alle læringsmiljøutvalg på leder en gang i året. I tillegg har rundt en fjerdedel av utvalgene en nestlederordning som også roterer, slik at når en ansatt er leder av utvalget, er en student nestleder og vice versa. Enkelte ytret også et ønske om å starte en slik ordning, mest trolig for å skape kontinuitet og mer innflytelse for den siden som ikke holder lederposisjonen det inneværende året. I tillegg til et utvalg bestående av 50 % ansatte og 50 % studenter, har rundt halvparten av utvalgene en egen sekretær fra administrasjonen. Dette blir skildret nærmere under den separate delen om sekretærstillingen senere i dette underkapittelet. Blant de institusjonsansatte i læringsmiljøutvalgene er det i hovedsak medlemmer med lederroller fra administrasjonen, samt studieansvarlige, dekaner, prorektorer for utdanning eller lignende. Avdelinger som eiendom og bibliotek er ofte representert, men mange utvalg har også en studierådgiver eller et studentombud (der det finnes) som en del av utvalget. Der personer fra eiendom, bibliotek og rådgivningen eller studentombudet ikke har plass i LMU, vil de i hovedsak være observatører. Pedagogisk ansatte har rundt en fjerdedel av tiden plass i utvalget, etter rapportene fra LMU-medlemmer komiteen har vært i kontakt med. Med andre ord er det et bredt spekter av ulike ansatte i LMU-ene, hvor hovedtyngden kommer fra administrativt ansatte for drift av institusjonen, samt studieansvarlige. Studentene i læringsmiljøutvalgene er enten valgt direkte av et demokratisk studentorgan, eller de velges indirekte ved at de blir valgt til et annet tillitsverv. Ofte er velferds- og/eller læringsmiljøansvarlig i arbeidsutvalget/styret til det øverste demokratiske studentorganet en del av utvalget. De fleste læringsmiljøutvalg velger minst én studentrepresentant separat, altså at personen ikke får vervet indirekte gjennom et annet verv. Disse blir i de fleste tilfeller valgt sentralt Om det er ønskelig med representasjon fra ulike avdelinger, klassetrinn eller institutt, blir de direkte valgte representantene valgt lokalt. Det er allikevel store variasjoner med tanke på om de valgte representantene er fordelt etter ulike lokale fordelinger eller ikke. Flere av institusjonene med mer enn ett campus har LMU-representanter fra de fleste eller alle campusene. Dette gjelder særlig private- eller organisasjonseide høyskoler. Totalt 6 av 27 institusjoner har spesifiserte studentplasser i utvalget basert på fag-, campus- eller kulltilhørighet. Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport Kartlegging av læringsmiljøutvalg side 4

24 Representanter blir i hovedsak valgt for ett eller to år. Enkelte steder blir ansatte værende i to til fire år, mens studenter sitter i ett. Ellers blir alle representanter valgt for like lange perioder. Det er ikke uvanlig at ansatte og studenter blir valgt som LMU-representant for perioder med ulik startdato. Dette gjelder både når periodene har lik og ulik lengde. Det er fordi personene blir valgt fra ulike organ blant faglig ansatte og/eller administrasjon, og blant studenter. 3.2 Observatører Antall observatører varierer i stor grad fra institusjon til institusjon. De aller fleste har et gitt antall faste observatører, som blant annet varierer mellom representanter fra samskipnaden, rådgivere, administrasjonsansatte, representanter fra studentdemokratiet og arbeidsmiljøutvalget. Om disse observatørene har en markant rolle, kan man anta at observatørrollen direkte kan påvirke balansen mellom ansatt- og studentrepresentantene i LMU-ene. Stikkprøver foretatt på UiB sier at det lokale LMU-et har hele fem faste observatører fra administrasjonen, i tillegg til de fem ansatte og fem studentene i utvalget. Her kan man forestille seg at de ansatte får en sterkere stemme mot behandlinger i utvalget, til tross for stemmelikheten, og at det på denne måten kan bli en maktubalanse i utvalget. Der observatørene i hovedsak er frivillige studenter, derimot, kan balansen gå i de ansattes disfavør. Om dette har en reell påvirkning i utvalgets arbeid er uvisst, men det er likevel noe å merke seg. Når det gjelder sammensetning og organisering, påvirkes dette av i hvilken grad institusjonene har flere campus og ulike læringsmiljø, og om de er spredt over store geografiske avstander. Det kan virke til at dette er faktorer som fører til at antall representanter i LMU øker, nettopp med tanke på å sikre en sammensetning som speiler bredden i studentenes læringsmiljø. 3.3 Sekretær Ettersom LMU-ene er lovpålagte utvalg, har institusjonene det ansvar for å sikre god kontinuitet og sikker drift av arbeidet som en del av det overordnede ansvaret. Som et ledd i dette har flere institusjoner derfor avsatt ressurser til en sekretærfunksjon. Totalt er det 25 av institusjonene tilknyttet NSO som har avsatt ressurser til sekretærer i sine læringsmiljøutvalg. Sekretærenes primærfunksjoner er å være et administrativt støtteapparat for utvalgene, og med det sørge for sikker drift og kontinuitet. Blant de institusjonene som ikke har avsatte midler til en sekretærfunksjon er det noen som likevel har en sekretær, men uten stillingsprosent. Det kan være grunn til å forvente at en sekretærfunksjon i utvalgene stadig blir viktigere med store institusjonelle endringer i sektoren. I LMU-er uten sekretærfunksjon blir det leders ansvar å ivareta det ansvaret som ellers ville blitt lagt i mandatet til en sekretær, uten at denne nødvendigvis er tilknyttet en gitt stillingsprosent. 3.4 Møtehyppighet Det er stor variasjon i møtehyppighet, alt fra at noen møter fast én gang i undervisningsmånedene, til at det har gått over et år siden forrige LMU-møte. Enkelte institusjoner har en fast møteplan, mens andre setter opp møter ved behov. Gjennomsnittet er seks møter i året. Etter rammene gitt av lovverket, kan det tenkes at for få møter gjør det vanskeligere å oppfylle mandatet fullt ut. Når møtehyppigheten er basert på når det meldes opp saker, kan dette også skape en høyere terskel for at både studenter og institusjonsansatte bruker LMU-ene aktivt for å bedre læringsmiljøet. Det er også kritikkverdig at det på minst én institusjon ikke har blitt avholdt møte i utvalget på over et år. Dette betyr både at læringsmiljøutfordringer ikke blir tatt opp i riktig forum, og at mer praktisk arbeid som bytte av leder årlig mellom student- og ansattrepresentant Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport Kartlegging av læringsmiljøutvalg side 5

25 ikke blir der det ikke avholdes noen møter i løpet av et år. Det er uvisst om saker som omhandler læringsmiljø blir behandlet og arbeidet med i andre relevante forum i disse tilfeller. 3.5 Typiske oppgaver Vi har klassifisert LMU sine oppgaver inn i seks forskjellige kategorier: primæroppgaver, universell utforming, fysisk, psykososialt, organisatorisk, og digitalt/pedagogisk. Foruten kategorien primæroppgaver, er dette de samme kategoriene som Universell brukte i sin kartlegging av LMUarbeid i 2015.[1] For kategorien primæroppgaver har vi valgt å definere det som oppgavene definert under UHL 4-3 (3) under det som gjelder tilsyn av institusjonens arbeid med læringsmiljø, at det skal være orientert om klager på læringsmiljø, og at det rapporteres årlig om institusjonens arbeid med læringsmiljø til styret. Fra Universell sin rapport har vi disse definisjonene på de ulike delene av læringsmiljø 2 : Universell utforming: «I utformingen av læringsmiljøet skal lærestedene sikre at det utformes slik at flest mulig av studentene inkluderes i de ordinære løsningene, og at behov for spesielle løsninger blir så lite som mulig». Fysisk læringsmiljø: «Kategorien fysisk læringsmiljø handler om ulike typer fysiske forhold som påvirker studentenes evne og mulighet til læring». Psykososialt læringsmiljø: «UHL fastslår at læringsmiljøutvalgene skal bidra til utvikling også av det psykiske/psykososiale læringsmiljøet å skape et godt og trygt sosialt miljø, for å bygge en felles studentkultur, samt for å sikre studentene gode velferdstjenester». Organisatorisk læringsmiljø: «Organisatorisk læringsmiljø handler om forhold som har med systemutvikling, kvalitetssikring, planlegging og tilrettelegging av undervisning og læring, informasjonsflyt, organisering av LMUs arbeid, tilbakemeldinger med mer». Digitalt og pedagogisk læringsmiljø: «Læringsmiljøfaktorer innen kategorien digitalt og pedagogisk læringsmiljø smelter i stadig større grad sammen. I dag handler mye av dette om digitalisering og økt bruk av IKT i læring og undervisning, om bedre og mer effektive læringsstøttesystemer, økt tilfang av digitale læremidler og digitale vurderingsformer med mer». To av spørsmålene vi sendte ut til medlemslagene var som følger: Hvilke oppgaver har dere, og hvordan jobber dere med dem? Hvilke saker har vært viktige for dere som studenter det siste året i læringsmiljøutvalget? 2 Fra Universell: Kartlegging av arbeid i læringsmiljøutvalg (LMU) i høyere utdanning , kapittel 5. Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport Kartlegging av læringsmiljøutvalg side 6

26 Svarene på disse spørsmålene har vi altså klassifisert inn i seks kategorier og kodet til 0 eller 1. 1 betyr at det arbeides med saker som går inn under en av kategoriene, og 0 betyr at de ikke har nevnt at de jobber med saker som går inn under en av kategoriene. Vi har valgt å legge sammen svarene fra begge spørsmålene for å få et helhetlig bilde over hvordan LMU-ene, sett fra studentenes side, arbeider med læringsmiljø, samt hvilke oppgaver og saker de arbeider med. I den første grafen ser vi fordelingen av hvilke oppgaver og saker som blir jobbet med i LMU-ene på alle institusjonene som har svart Tilbakemeldingene viser at LMU-ene i alle tilfeller oppfyller minimumskravene ved å utføre primæroppgavene. Derimot ser vi at tallene ikke er så gode som man kunne ønske når det kommer til saker/tiltak/oppgaver som går på de forskjellige kategoriene av læringsmiljø. Tilbakemeldingene viser at LMU-ene i liten grad tar for seg helheten av læringsmiljø i sitt virke. Fjerner man kategorien primæroppgaver, arbeider utvalgene med ⅓ av de feltene som går inn under læringsmiljøparaplyen til Universell. Det er for eksempel kun innenfor psykososialt læringsmiljø at over halvparten av medlemslagene rapporterer om at de jobber med det opp mot LMU, eller at LMU jobber aktivt med det. I den neste grafen differensierer vi bildet mer. Her deler vi inn medlemsinstitusjonene i tre kategorier, og ser på gjennomsnittet for hvilke oppgaver/saker som arbeides med i de lokale LMUene. Institusjonene deles her inn i universiteter, høyskoler og vitenskapelige høyskoler/høyskoler med akkrediterte studietilbud. Her ser vi på gjennomsnittet av oppgaver utført av LMU-ene, der 1 betyr at alle institusjonene jobber med saker innenfor en av kategoriene og 0 betyr at ingen gjør det. Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport Kartlegging av læringsmiljøutvalg side 7

27 Som vi ser er det relativt like mange institusjoner i de tre kategoriene som tar for seg universell utforming, organisatorisk læringsmiljø og digitalt/pedagogisk læringsmiljø. De store skillelinjene kommer mellom universitetene og de to kategoriene for høyskoler når det gjelder fysisk og psykososialt læringsmiljø. Her kommer universitetene markant dårligere ut enn høyskolene. Dette kan kanskje forklares med at universitetene og høyskolene har forskjellige eierforhold til bygningsmassen sin, og at oppgavene med det fysiske og psykososiale læringsmiljøet har blitt delegert lengre ned i systemet til nivå 2 og 3, eller blir ivaretatt av andre aktører. Det kan tenkes at størrelsene på institusjonene også spiller en rolle her, selv om tallene ikke tilsier det Den siste grafen viser forskjellen mellom institusjoner som nylig har fusjonert eller har flere spredte campus, og institusjoner som ikke er fusjonert eller som tidligere har vært gjennom en fusjon. Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport Kartlegging av læringsmiljøutvalg side 8

28 Denne grafen viser tydelig at de institusjonene som ikke nylig har fusjonert prioriterer å jobbe mer med digitalt og pedagogisk læringsmiljø ettersom det organisatoriske læringsmiljøet stort sett er på plass. Hos de nylig fusjonerte- og flercampus-institusjonene er bildet motsatt. Her ser vi at LMUene har valgt å kraftig nedprioritere digitalt og pedagogisk læringsmiljø, til fordel for arbeidet med organisatorisk læringsmiljø. Det som er overraskende med dette bildet er at ingen av de nyfusjonerte eller flercampus-institusjonene oppgir at de jobber med hverken digitalt eller pedagogisk læringsmiljø. 3.6 Rapportering til universitets- og høyskolestyrene Spørsmålet som ble stilt var som følger: Hvordan fungerer rapporteringen til Universitets- eller høgskolestyret? Flere har svart at dette hovedsakelig foregår gjennom en årlig rapportering til styret, slik som det står i loven. For de institusjonene som ikke har svart direkte på spørsmålet, har vi undersøkt om styrene har behandlet en slik rapport fra LMU, og hos alle er det direkte rapportert til styret gjennom en årlig rapport. 3 På bakgrunn av svarene er det allikevel grunn til å tro at denne rapporteringen ikke fungerer slik det er intendert i loven. Enkelte svar viser at saker fra LMU som er ønsket tatt opp i styret går via andre innstillende organ før de når styret, noe som fjerner hensikten med LMU og gir mindre innflytelse til studentene når det kommer til å ta opp saker om læringsmiljø Oppsummering Oppslutningen blant medlemsinstitusjonene har vært god, og komiteen har vurdert det dithen at svarene som har kommet inn representerer et kvalitativt utvalg. Sammensetningen i Læringsmiljøutvalgene på NSOs medlemsinstitusjoner tilfredsstiller kravene om likt antall representanter blant de ansatte og studentene, samt at lederskapet veksler annet 3 Unntak er VID som ikke har offentlig tilgjengelige protokoller fra høyskolestyret. 4 UiO, KHIB, NHH, HiOA, NMBU, UiS, HiH. Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport Kartlegging av læringsmiljøutvalg side 9

29 hvert år mellom studenter og ansatte. Enkelte institusjoner har valgt å sette av midler til en sekretærfunksjon mens i andre utvalg faller de administrative oppgavene til lederen av utvalget. Enkelte institusjoner har også valgt å ha en nestleder-ordning, hvor en representant fra de ansatte sitter som nestleder det året en student innehar lederposisjon og vice versa. Det rapporteres videre om bruk av både direkte og indirekte valg. Mange ansatte har fått sin plass i LMU gjennom stilling, og de ansatte sitter av den grunn som regel lenger i LMU enn studentene, som skiftes ut årlig. Studentrepresentantene blir enten valgt direkte til LMU på bakgrunn av fag-, campus- eller kulltilhørighet, eller indirekte gjennom å bli valgt til et annet tillitsverv hvor det inngår representasjon i LMU. Størrelsen på LMU-ene gjenspeiles ikke nødvendigvis av størrelsen på institusjonen, men heller på hvor mange campus institusjonen består av. De fleste institusjonene har, i tillegg til de faste medlemmene i LMU, et gitt antall faste observatører. Her finner vi blant annet studentrepresentanter fra de lokale studentdemokratiene, administrativt ansatte og representanter fra samskipnaden. Institusjonene arbeider med primæroppgavene nedfelt av lov om universiteter og høyskoler, og tilfredsstiller i så måte minimumskravene som stilles til utvalgenes virke. LMU-ene gis ellers stor frihet i sitt arbeid med læringsmiljø lokalt. Mer enn halvparten av LMU-ene som har svart, rapporterer om at det arbeides med psykososialt læringsmiljø, organisatorisk læringsmiljø, samt digitalt/pedagogisk læringsmiljø. Universitetene slår allikevel markant dårligere ut enn høyskolene hva angår det fysiske og psykososiale læringsmiljøet. Det finnes også en stor forskjell mellom institusjoner som nylig har fusjonert og de som ikke er videre preget av endringer i sektoren, hvor de nyfusjonerte LMU-ene har arbeidet mye med organisatorisk læringsmiljø. 5. Referanser Universell: Kartlegging av arbeid i læringsmiljøutvalg (LMU) i høyere utdanning : Kapittel 5. Hentet : Innsamla data fra 27 NSO-institusjoner. Hentet august til november Universitets- og høgskolelova. Hentet : Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport Kartlegging av læringsmiljøutvalg side 10

30 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder Økonomirapport Vedlegg til saken: 1. Økonomirapport for 3. kvartal ØKONOMIRAPPORT 4 5 FORMÅL Orientere sentralstyret om organisasjonens økonomiske tilstand og utvikling SAKSPRESENTASJON Vedlagt ligger økonomirapport for 3. kvartal 2016, med kommentarer til postene. Forrige økonomirapport var for 1. halvår og ble orientert om på sentralstyremøte 1 i september VURDERING Økonomirapporten viser et underskudd på ca. kr før fond i 3 kvartal, totalt kr 2,4 mill. per 30. september. Dette er noe mindre enn budsjettert for samme periode. Dette skyldes i hovedsak at vi har fått inn mer på inntekter ettersom flere studentsamskipnader allerede har overført driftsstøtte for høsten 2016 nå i september (fristen er 15. oktober). Det er også brukt mindre på komiteer enn budsjettert. Dette gjelder spesielt på de faglige komiteene, som har brukt kr mindre enn i samme periode i fjor. Kommentarer til de enkelte postene følger etter økonomirapporten i vedlegg 1. Vi oppfordrer samtidig til å sende inn spørsmål angående økonomi på forhånd, slik at arbeidsutvalget kan gi dere best mulig svar INNSTILLING Økonomirapporten for 3. kvartal 2016 tas til orientering. SST /17 Økonomirapport 1 sider

31 30 SST /17 Økonomirapport vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: ØKONOMIRAPPORT Økonomirapport 2016 Regnskap 3. kvartal Regnskap totalt Budsjett januarseptember Regnskap per Budsjett 2016 Inntekter 1 Driftsstøtte Statstilskudd Andre inntekter Sum inntekter Utgifter 4 Informasjonskostnader Trykksaker Profilering (effekter) Webside/intranett Analyser/utredninger Øvrig informasjonsmateriell Personalkostnader Lønnskostnader Pensjonsordning Avtalefestede personalkostnader Personalforsikringer Arbeidsgiveravgift Andre personalkostnader Kontordrift Kontor- og datautstyr Kontorrekvisita og diverse kontor Kopi-og papirkostnader Media, litteratur og tidsskrifter Telefoni og porto etc Husleie/felleskostnader Kontorforsikring Kontingenter/tilskudd Revisjon sider

32 31 Økonomirapport 2016 Regnskap 3. kvartal Regnskap totalt Budsjett januarseptember Regnskap per Budsjett Reiser inn- og utland Reiser innland Reiser utland ICWG Interne seminar Organisasjonskurs UHR Sentralstyremøter Landsmøte Komiteer Politiske komiteer Faglige komiteer KK, VK, VTK og PPK Konferanser Konferanser , Ledersamlinger Temamøter/seminarer Regionmøter Frifond Diverse kostnader Sum utgifter Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter bank Annen finanskostnad Resultat før fond Fond Fond for utredninger Fond for kampanjer og aksjoner Fond for seminarer og konferanser Fond for internasjonale erfaringsmidler Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid Fond for alumni og historieprosjekt Fond for arrangering av BM i ESU Resultat Vedlegg 1 til sak SST /17: Økonomirapport side 2

33 32 EIENDELER Note OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Annen egenkapital Resultat Sum opptjent egenkapital Bundet egenkapital Fond Disponert Sum bundet egenkapital Sum egenkapital GJELD Balanse Norsk studentorganiasjon Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Vedlegg 1 til sak SST /17: Økonomirapport side 3

34 33 7 FORKLARING TIL BALANSERAPPORTEN PER 30. SEPTEMBER EIENDELER Omløpsmidler Kundefordringer er krav på penger som er inntektsført på regnskapet, men som ikke er innbetalt fra skyldner ennå. Andre kortsiktige kundefordringer: Forskuddsbetalt serviceavtaler/leie/reiser etc. (kr ). Utbetalt depositum, lån, forskudd reiser og lønn (kr ). Renteinntekter som er beregnet, men ikke bokført i banken (kr ). Bankinnskudd, kontanter og lignende er saldo på våre ulike bankkonti (kr ), samt depositumskonto for Holbergs gate 1 (kr ) og bankgaranti hos Diners (kr ) EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Annen egenkapital er opptjent egenkapital etter tidligere opptjente resultater. Bundet egenkapital er en del av NSOs egenkapital som er avsatt til ulike fond. Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld er kostnader som er regnskapsført, men som ikke har forfalt til betaling ennå (altså ikke betalt). Skyldige offentlige avgifter: Forskuddstrekk i september, men som ikke betales før i november (kr ). Skyldig arbeidsgiveravgift for september, men som ikke betales før i november (kr ). Påløpt arbeidsgiveravgift av feriepenger som er opptjent i 2016, men som normalt ikke utbetales før året etter opptjening (kr ). Annen kortsiktig gjeld: Skyldige feriepenger, opptjente feriepenger i 2016 som normalt utbetales i juni 2017 (kr ). Innbetalt statstilskudd for 4. kvartal 2016 (kr ) Avsetning til påløpende kostnader som bl.a. reiseoppgjør/utlegg for AU/ansatte, pensjonsavtale KLP, frifondmidler etc. (kr ). 40 Vedlegg 1 til sak SST /17: Økonomirapport side 4

35 KOMMENTARER TIL ØKONOMIRAPPORT FOR 3. KVARTAL 2016 Inntekter: 1. Driftsstøtte Innbetaling av driftsstøtte for høsten Fristen for å overføre driftstilskudd på høsten er 15. oktober, så mesteparten av dette kommer ikke inn før i 4. kvartal. 2. Statstilskudd Vi er blitt tildelt kr i statstilskudd. Per kvartal utgjør dette kr Andre inntekter Vi har fått overført kr i frifondmidler fra LNU. Utgifter: 4. Informasjonskostnader 4.3 Webside/intranett er support- og serviceavtale med Dekode Interaktiv for 3. kvartal samt årsavgift div. domener. 4.5 Øvrig informasjonsmateriell er fotoutgifter, designstøtte/trykking på nye visittkort og 1 års abonnement på TV2 Sumo. 5. Personalkostnader 5.1 Lønnskostnader er inkl. overtid og påløpte feriepenger. Foruten faste lønnskostnader er det utbetalt kr for overtidsarbeid (for ca. 151 overtidstimer i juni-august i forbindelse med SSTmøte, overlapping nytt AU, planseminar og avsparkkonferansen). 5.3 Avtalefestede personalkostnader er for tiltak i sekretariatet iht. særavtale samt månedskort/treningsutgifter for AU-medlemmene. 6. Kontordrift 6.1. Kontor- og datautstyr Administrative støttesystem Frankeringsmaskin Innkjøp kontor- og datautstyr Reparasjoner og vedlikehold etc Adm. støttesystem er vedlikeholdskostnader ACOS Websak for 3. kvartal. Innkjøp kontor- og datautstyr er 2 stk. hev/senk skrivebord (kr 9 200) og 6 stk. nettbrett m/tilbehør (kr ). Reparasjoner og vedlikehold etc. er kringkastingsavgift for 3 stk. TV i 2. halvår (bedrifter må betale avgift per TV) og support data. 6.3 Kopi- og papirkostnader Dette er leiekostnader og serviceavtale på kopimaskinen. 6.4 Media, litteratur og tidsskrifter Dette er kostnader på medieovervåking for 1 år (kr ). I tillegg er det abonnement på diverse aviser/tidskrifter og NTB-nyhetene. Vedlegg 1 til sak SST /17: Økonomirapport side 5

36 Telefoni og porto etc. Telefoni Internett Porto Husleie og felleskostnader Dette er kr i husleie, kr på renhold for 3. kvartal, kr på strøm 2. og 3. kvartal og kr på reparasjon på toalettene. 7. Reiser inn- og utland 7.1 Reiser innland Her føres reise- og oppholdskostnader til diverse møter, konferanser, medlemslagsbesøk etc. for AU, sekretariat eller andre som reiser på vegne av NSO. Noe av dette er Arendalsuka, NPHs studentlederkonferanse, GNIST-møter, samarbeidsmøte senter for IKT utd. etc. 7.2 Reiser utland Dette er reiser/deltakeravgift i forbindelse med: - Mobilitetskonferanse Helsinki i august - Delegasjonsbesøk i Brasil i september - Møte Norges ambassade i Brussel i september - ESC i Bratislava i september/oktober - EQAF Ljubljana november 7.4 Interne seminarer Planseminarer Overlapping Studietur AU - Planseminarer er kostnader i forbindelse med planseminar for kontoret i august (kr ) og seminar for Info/politikk-gruppa i september (kr 9 000). Overlapping er for medietreningskurs i slutten av juni. 7.5 Organisasjonskurs Dette er utgifter i forbindelse med kursgruppesamlingen (ca. kr ) som ble avholdt i september, samt kurs avholdt for ni av våre medlemslag. 7.6 UHR Dette er utgifter i forbindelse med verv i Universitets- og høgskolerådet og som skal faktureres videre til UHR. Inntekt for dette vil bli ført på post Sentralstyremøter Dette er utgifter i forbindelse med SST1 som ble arrangert i Oslo i september. Reiseutgifter Overnatting Diettkostnad Diverse kostnader 508 Vedlegg 1 til sak SST /17: Økonomirapport side 6

37 Komiteer 10.1 Politiske komiteer 3. kvartal Totalt i 2016 FFPK - Fag- og forskningspolitisk komite VLPK - Velferds- og likestillingspolitisk komite IK - Internasjonal komite LMPK - Læringsmiljøpolitisk komite Faglige komiteer 3. kvartal Totalt i 2016 FKHS - Helse- og sosialfaglige utd. - - FKHF - Humanistiske fag - - FKJ - Juridiske fag FKK - Kunstfag (FKMO i 2015) - - FKLU - Lærerutdanning og utdanningsvitenskap FKR - Realfag FKSV - Samfunnsvitenskapelige fag FKT - Teknologisk utdanning FKØA - Økonomi-administrative fag KK, VK, VTK og PPK 3. kvartal Totalt i 2016 KK VK VTK PPK - - Kostnadene på VK (valgkomiteen) er i for arbeidshelgen de hadde i slutten av august. 11. Konferanser 11.1 Konferanser Utgifter i forbindelse med avsparkkonferansen som ble arrangert på Romerike Folkehøgskole i august. Regnskap er fordelt slik: Reiseutgifter Overnatting Diettkostnad Diverse kostnader Temamøter/seminarer Dette er kostnader på workshop statsbudsjett for info/pol. i september Vedlegg 1 til sak SST /17: Økonomirapport side 7

38 Frifond StOr for studietur til Trondheim (kr 3 553) HiL fadderopplæring rusforebyggende arbeid (kr ) UiA innleder til SP-møte Vest-Sahara (kr 1 800) 13. Diverse kostnader Kostnader bl.a. på stillingsannonse Finn.no for vikariat poliltisk rådgiver (kr ), Bergenserklæringen om globalt samarbeid på trykk (kr 2 800), sikkerhetsmakulering av gammelt datautstyr (kr 3 900). 15. Fond 15.2 Fond for kampanjer og aksjoner Trykking av Studentenes kvaltitesmelding (kr ) FKLU grafisk design brosjye skikkethet (kr 2 500) UiO Kvinnedagsarrangement 8. mars (1 969) 15.3 Fond for seminarer og konferanser VTOA høstseminar Fond for internasjonale erfaringsmidler NTNU Scholars at Risk Global Conference (kr ) UiB Studietur Brussel juli 2016 (kr ) NTNU Studietur Brussel juil 2016 (kr ) NTNU Ålesund Island-tur overlapp 2016 (kr ) 15.5 Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid UiT unettverk juni 2016 (kr ) HiB overlapp leder/nestleder Vest (kr ) 15.6 Fond for alumnus og historieprosjekt Møte i forbindelse med Alumnus ang. jubileumsfesten 19. november Fond for arrangering av BM i ESU Her har vi fått overført støtte fra UD på kr og fra UiS på kr til BM70. I tillegg har vi fått refundert kr fra Radisson Bergen pga. at vi ikke kunne bruke hotellet under hotellstreiken og at vi hadde betalt for oppholdet på forskudd. Av kostnader er det refusjon av reiseutlegg til deltakere. Vedlegg 1 til sak SST /17: Økonomirapport side 8

39 Sentralstyret Sakspapir 38 Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder Spesifisert budsjett for NSO Vedlegg til saken: 1. Forslag spesifisert budsjett for NSO Rammebudsjett 2017, vedtatt av LM 4 SPESIFISERT BUDSJETT FOR NSO FORMÅL Vedta spesifisert budsjett for Norsk studentorganisasjon (NSO) for SAKSPRESENTASJON Det står i NSOs vedtekter 15.2 at sentralstyret (SST) skal vedta spesifisert budsjett på siste møte før rammebudsjettet trer i kraft. Spesifisert budsjett definerer hvordan organisasjonens økonomiske midler skal disponeres VURDERING Landsmøtet 2016 (LM6) har vedtatt et rammebudsjett med resultat på kroner i underskudd. På flere av postene er budsjettet allerede vedtatt av landsmøtet gjennom rammebudsjettet. For eksempel driftsstøtte, statstilskudd, sentralstyremøter, landsmøte og frifond. Mange av postene er også foreslått tilsvarende som budsjettet for Øvrige kommentarer til budsjettpostene følger etter budsjettet i vedlegg INNSTILLING Spesifisert budsjett for NSO 2016 vedtas. SST /17 Spesifisert budsjett for NSO sider

40 39 SST /17 Spesifisert budsjett for NSO 2017 vedlegg VEDLEGG 1: FORSLAG TIL SPESIFISERT BUDSJETT Spesifisert budsjett 2017 Forslag budsjett 2017 Regnskap per Vedtatt budsjett 2016 Regnskap 2015 Inntekter 1 Driftsstøtte Statstilskudd Andre inntekter Sum inntekter Utgifter 4 Informasjonskostnader Trykksaker Profilering/effekter Web Analyser/utredninger Øvrig info.materiell Personalkostnader Lønnskostnader Pensjonsordning Avtalefestede personalkostnader Personalforsikringer Arbeidsgiveravgift Andre personalkostnader Kontordrift Kontor- og datautstyr Kontorrekvisita og diverse kontor Kopi-og papirkostnader Media, litteratur og tidsskrifter Telefoni og porto etc Husleie/flyttekostnader Kontorforsikring Kontingenter/tilskudd Revisjon sider

41 40 Spesifisert budsjett 2017 Forslag budsjett 2017 Regnskap per Vedtatt budsjett 2016 Regnskap Reiser og representasjon Reiser og representasjon innland Reiser og representasjon utland ICWG Interne seminar Organisasjonskurs UHR Sentralstyremøter Landsmøte Komiteer Politiske komiteer Faglige komiteer KK, VK, VTK og KØG Konferanser Konferanser Ledersamlinger Temamøter/seminarer Regionmøter Frifond Diverse kostnader Sum utgifter Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter bank Annen finanskostnad Resultat før fond Vedlegg 1 til sak SST /17: Forslag til spesifisert budsjett side 2

42 KOMMENTARER TIL POSTENE PÅ SPESIFISERT BUDSJETT 2017 Inntekter: 1. Driftsstøtte LM har allerede vedtatt på rammebudsjettet at dette skal være kr , og som er en liten økning fra Statstilskudd LM har allerede vedtatt på rammebudsjettet at dette skal være kr I 2016 har vi fått , det samme som i 2015, så vi regner med en økning i Andre inntekter NSO får i dag dekket inntil kr i året av sine utgifter knyttet til representasjon i UHR. Posten må sees i sammenheng med utgiftspost 7.5 UHR. I tillegg budsjetterer vi med kr i midler fra Frifond. Dette er en ordning hvor vi får midler fra LNU, og skal fordele disse videre til medlemslagene. Denne posten må sees i sammenheng med tilsvarende utgiftspost (12). Utgifter 4. Informasjonskostnader 4.1 Trykksaker Dette er til eventuell revidering/nye produksjoner av brosjyrer el. (eks. studentboligundersøkelsen) fra NSO. 4.2 Profilering (effekter) På NSOs kurs og andre arrangement er det ofte gjester/innledere som får en gave i form av effekter som vi har til dette formål. I tillegg er det utstyr som AU bruker i sitt arbeid som også blir brukt til å profilere NSO ved å ha vår logo på dette. 4.3 Webside/intranett Dette er til support og utvikling av sidene på student.no samt avgifter på div. domener NSO har. Foreslår å budsjettere med totalt kr på webside/intranett. 4.4 Analyser/utredninger Dette er en post som brukes til viktig utredning eller analysearbeid, og som underbygger NSOs kampsaker. Budsjetteres til kr Øvrig informasjonsmateriell LM vedtok å sette av kr til oversettelse av dokumenter og kr til simultantolking/lydoversettelse på landsmøte. Det er også valgt å bruke deler av summen som tidligere ble brukt på intranettet (kr ) til muligheten for videoproduksjon som en del av informasjonsarbeidet. I tillegg er det valgår i I tillegg er dette en brukspott til materiell og utstyr som trengs igjennom året for å gjennomføre seminarer, konferanser eller politisk arbeid i en eller annen form. Foreslår å budsjettere totalt med kr på øvrig informasjonsmateriell. Vedlegg 1 til sak SST /17: Forslag til spesifisert budsjett side 3

43 Personalkostnader 5.1 Her er det lagt inn lønn og sosiale kostnader til 6 AU-medlemmer i 12,5 måneder. For sekretariatet er det beregnet lønnskostnader (inkl. overtid) for 9,3 stillinger. Dette er i hovedsak lønnskostnader i forbindelse med arbeid under NSOs arrangementshelger, og landsmøte hvor hele sekretariatet jobber. 5.2 Pensjonsordning er økt pga. økte lønnskostnader. 5.3 Avtalefestede personalkostnader er midler til avtalefestede tiltak i sekretariatet (bl.a. kompetanseheving og studietur), samt månedskort/treningsutgifter for AU. 5.6 Andre personalkostnader er midler til: Overtidsmat for kontoret. Sosiale tiltak og andre arbeidsmiljøtiltak på kontoret Kontordrift: 6.1 Kontor- og datautstyr Administrative støttesystem som lisens- og vedlikeholdskostnader på elektronisk arkiv og saksbehandlingssystemet (kr ). I tillegg er det Enalyzer, som er et program vi bruker til påmelding, preferansevalg, kandidatskjema, spørreskjema (eks medlemsundersøkelsen, AUvalg, evalueringsskjema osv. (kr ). Også satt av kr til ev. endringer/ oppgradering av valgsystemet før LM. Frankeringsmaskin som koster ca. kr per år i leiekostnader. Innkjøp kontor- og datautstyr: I følge intern investeringsplan må det investeres i nytt utstyr for ca Bl.a. skal det kjøpes 9 stk. nye PCer (6 til AU og 3 til sekretariatet), mobiltelefoner til AU, kontorstoler og div. ergonomisk utstyr. Resterende kostnader går til reparasjoner og vedlikehold av utstyr, bl.a. for vedlikehold/support på regnskaps- og lønnssystem, driftsavtale på data/servere, TV-distributør/kringkastingsavgift etc. 6.2 Kontorrekvisita og diverse kontor Her føres kontorrekvisita og diverse som kaffe, te, oppvaskmiddel etc. 6.3 Kopi- og papirkostnader Dette er leiekostnader på kopimaskin, samt kostnader på serviceavtale og kopipapir, stifter etc. Vi inngikk ny leiekontrakt på kopimaskin i 2016, og denne ble rimeligere enn på den forrige kopimaskinen. Foreslår å kutte med kr fra Media, litteratur og tidsskrifter Her ligger abonnement på diverse aviser/tidsskrifter, samt medieovervåkning og abonnement hos NTB. Sistnevnte er et viktig verktøy for at NSO skal kunne ha tilgang til kalendere over hva som skjer framover, nyhetsoversikt over planlagte saker, journalister og deres arbeid. Dette abonnementet koster kr i året. Medieovervåkningen koster også ca. kr og abonnementer o.l. vil være rundt kr Totalt kr Telefoni og porto etc. Her ligger telefonikostnader på kontoret, bredbånd og porto (spesielt SST og LM-utsendinger). Totalt settes posten til kr Vedlegg 1 til sak SST /17: Forslag til spesifisert budsjett side 4

44 Husleie og felleskostnader Husleie i Holbergs gate er i 2016 på ca. kr , inkl. lagerleie. I tillegg til husleie må vi også betale en andel av eiendommens felleskostnader, som fordeles etter eiendommens/byggets fordelingsnøkkel (ca. kr ). Dette er for bl.a. energi, renhold, renovasjon, offentlige avgifter, vaktmester, vakthold, drift og vedlikehold. I tillegg til dette må vi også beregne kostnader på strøm og renhold i egne lokaler. 6.7 Kontorforsikring Dette er kun forsikring på kontorlokaler og kontorutstyr. Personalforsikringer blir ført på post 5.4 under personalkostnader. 6.8 Kontingenter/tilskudd NSOs medlemskontingent til ESU er på euro per år. Budsjetteres til i norske kroner. Medlemskontingent til LNU er kr per år. NSO er medlem av Virke og årskontingenten beregnes ut fra totale lønnskostnader per år. Budsjetteres til kr Annet budsjetteres til kr Revisjon Foreslår å øke posten til kr Dette pga. at revisjonskostnadene for 2015 ble større enn budsjettert og det vil i tillegg være ekstra revisjon på regnskapet etter Board Meeting som NSO arrangerte i Bergen mai Organisasjonskostnader: 7.1 og 7.2 Reiser innland/utland Her føres reise- og oppholdskostnader til diverse møter, konferanser etc. for AU, sekretariatet eller andre som reiser på vegne av NSO. Det er tatt høyde for at flere fra NSOs komiteer og medlemslag skal kunne representere NSO på seminarer og andre representasjonsoppgaver. Her føres også representasjonskostnader for AU, ref. økonomireglement punkt 2.3 h). 7.3 ICWG ICWG-midlene skal gå til arbeid for å fremme globalt studentsamarbeid. ICWG er et spleiselag fra de deltagende landene, hvor det er en solidaritet i dekningen av arrangementskostnader. Slik at denne posten skal dekke reiser fra Norge til ICWG-arbeid, reiser for regionale partnere som ikke har økonomi til det selv, oversettelser av dokumenter eller møter, leie av møterom og annet som konferansen trenger. 7.4 Interne seminar Her føres interne seminarer på kontoret for planlegging og koordinering (planseminarer), overlapping/ mediatreningskurs for nytt AU i juni/juli samt studietur for AU. I tillegg er det lagt inn midler til samlinger for intern kursing/møter innenfor spesielle tema som er ønskelige for konsulentene og arbeidsutvalget. Totalt budsjettforslag kr Organisasjonskurs Dette er kostnader i forbindelse med kurs som avholdes for NSOs medlemslag, samt kursgruppesamlinger. Vedlegg 1 til sak SST /17: Forslag til spesifisert budsjett side 5

45 UHR NSO får dekket utgifter i forbindelse med verv i Universitets- og høgskolerådet (UHR) på inntil kr per år fra UHR (inntektsføres i post 3). Summen vi får dekt avhenger av de årlige budsjettbehandlingene til UHR. Det varierer fra år til år på hvor store kostnader vi får her. Regnskapet i slutten av oktober i år viser at vi har passert kr Foreslår å budsjettere med kr Sentralstyremøter LM har allerede vedtatt på rammebudsjettet at dette skal være kr Det er planlagt 6 møter i løpet av 2017, hvor av et av disse er dagen før landsmøtet. 9 Landsmøte LM har allerede vedtatt på rammebudsjettet at dette skal være kr Komiteer 10.1 Politiske komiteer Foreslår et budsjett på kr , kr per år for fire komiteer Faglige komiteer NSO har åtte faglige komiteer, og det er settes av kr til disse, og tilsvarer ca. kr til hver komite per år KK, VK, VTK og KØG (komite økonomisk gjennomgang) For kontrollkomiteen (KK) budsjetteres det med kr. KK har møteplikt på LS og LM og kostnadene for dette går under disse arrangementene, men dersom KK ønsker å delta på andre møter eller ha egne møter tas midlene fra denne posten. For valgkomiteen (VK) budsjetteres det med kr. VK møtes også i forbindelse med andre arrangement i organisasjonen, men har mer behov for å møtes utenom for arbeidet med å finne kandidater til ulike verv og til debatt/presentasjoner mellom nye kandidater til AU hvor reise- og oppholdskostnader for disse kommer i tillegg. For vedtektskomiteen (VTK) budsjetteres det med kr. VTK har 1-2 møter i forkant av landsmøtet. Landsmøte vedtok å budsjettere med kr til å sette ned en komite som skal utrede kostnadsnivået i NSO. 11. Konferanser: 11.1 Konferanser Det er lagt opp til følgende konferanser: Avsparkkonferansen vil bli avholdt høsten Budsjetterer med kr Høstkonferansen avholdes høsten Foreslår å budsjettere med det samme som i 2016, kr Ledersamlinger Foreslår å budsjettere med kr til ledersamlinger i Forslaget er en økning fra tidligere og det er for at man skal ha muligheten for å arrangere ledersamling også utenfor Oslo. Vedlegg 1 til sak SST /17: Forslag til spesifisert budsjett side 6

46 Temamøter/seminarer Vi forslår å sette av kr til muligheten for å arrangere temamøter/seminarer. I regnskapet for 2016 kan det se ut som vi har brukt mer enn dette, men ca. kr av disse har vi fått dekket og er ført under post 3 andre inntekter Regionmøter Regionmøtene (RM) gjennomføres i mars i forkant av landsmøte. RM blir fordelt på tre regioner, region Nord, Vest og Øst. Budsjetteres til kr Frifond Knyttet opp mot post 3. Her har vi trukket fra 5 % i administrasjonskostnader fra inntektsposten Frifond (kr i post 3). Dette er den kompensasjonen sentralleddet kan få for å fordele midlene videre. 13. Diverse kostnader LM har allerede vedtatt rammebudsjettet til kr Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter bank Organisasjonens finansinntekter utgjør renteinntekter ved våre bankinnskudd. Mesteparten av NSOs egenkapital står på en kapitalkonto, som er den kontoen i vår bank som gir best avkastning. LM 2015 vedtok å se på om deler av egenkapitalen kunne settes i fond for å øke NSOs finansinntekter. På grunn av større bruk på fond og som kan føre til at vi ikke har tilstrekkelig med midler til et halvt års drift (som landsstyret tidligere har vedtatt at vi skal ha) som ikke er bundet opp i ulike fond/garantier/depositumskontoer etc., har AU valgt å ikke gjøre dette Annen finanskostnad Dette omfatter bankomkostninger og provisjonskostnader på bankgaranti for reisekontoen hos Travellink (Diners Club). Budsjetteres til kr Resultat Resultatet viser et underskudd på kr Vedlegg 1 til sak SST /17: Forslag til spesifisert budsjett side 7

47 46 SST /17 Spesifisert budsjett for NSO 2017 vedlegg VEDLEGG 2: RAMMEBUDSJETT 2017, VEDTATT AV LM sider