Sentralstyret Sakspapir

Transkript

1 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /17 Gjelder Rapport om læringsmiljøutvalgene 1 2 Vedlegg til saken: 1. Rapport om læringsmiljøutvalgene sin tilstand på norske universiteter og høyskoler 3 RAPPORT OM LÆRINGSMILJØUTVALGENE FORMÅL Sentralstyret har bedt læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) om en kartlegging av læringsmiljøutvalgene (LMU) på de ulike utdanningsinstitusjonene i landet og legge frem funnene på sentralstyremøte /2017. Komiteen får mulighet til å presentere funnene og konklusjonene fra rapporten på møtet SAKSPRESENTASJON Det har de siste årene skjedd store endringer i den høyere utdanningssektoren med sammenslåinger av institusjoner og fagmiljøer. Det har vært en bekymring at institusjonene nedprioriterer studentenes læringsmiljø. Samtidig møter studentene utfordringer i form av blant annet vedlikeholdsetterslep på bygningsmassene, sviktende satsing på digitalisering av undervisning og studiesteder som ikke er tilstrekkelig universelt utformet. NSO jobber kontinuerlig med å følge opp studentenes læringsmiljø og dette er understreket i handlingsplanen: «De som er ansvarlige for studenters læringsmiljø nasjonalt og ved institusjonene må prioritere dette arbeidet. Alle studenter skal oppleve at studiesituasjonen er trygg og fremmer god læring og utvikling 1.» NSO skal videre arbeide for å styrke lovverket rundt studentenes læringsmiljø. Et av hovedpunktene i det eksisterende lovverket om studentenes læringsmiljø at alle institusjoner skal ha et læringsmiljøutvalg. Det er dermed lovfestet at det skal være LMU-er på alle høyere utdanningsinstitusjoner, og dette utvalget skal ta tak i et bredt spekter av saker. Utvalget rapporterer til institusjonens styre og skal gi uttalelser om forhold på institusjonen som angår læringsmiljøet. LMU skal ha lik representasjon mellom institusjonens ansatte og studentene og utvalget skal ledes vekselsvis blant disse to annethvert år. For NSO har det vært interessant å se på hvordan læringsmiljøutvalgene fungerer i praksis, i og med at lovteksten på dette organet ikke er mer spesifikk. 1 Fra Norsk studentorganisasjon sin handlingsplan for 2016/17. SST /17 Rapport om læringsmiljøutvalgene 2 sider

2 Dette åpner altså for en del tolkning som kan leses ulikt fra institusjon til institusjon. Tillitsvalgte i organisasjonen har veldig ulike erfaringer med LMU og Universell, som er en nasjonal pådriver for inkluderende læringsmiljø, rapporterer også om ulike praksiser fra institusjon til institusjon. Sentralstyret har ønsket å se nærmere på dette fordi LMU er vesentlig i NSO sitt arbeid med læringsmiljø. Mandatet til LMPK var følgende: «Kartlegge arbeidet og oppgavene til læringsmiljøutvalgene ved alle NSOs medlemmers institusjoner, samt hvordan sammensetningen av medlemmer i læringsmiljøutvalgene er og hvordan rapporteringen til styrene foregår. Kartleggingen skal resultere i en rapport som leveres til sentralstyrets siste møte før jul 2016.» LMPK har arbeidet med mandatet siden NSO sin avsparkkonferanse i august og kontaktet de ulike læringsmiljøutvalgene fortløpende gjennom hele perioden frem mot sentralstyremøte 3. De har opplevd utfordringer med å få tydelige svar fra utvalgene. Derfor har de måtte bruket mye ressurser på dette. Studentdemokratiene ved flere av institusjonene har også blitt kontaktet for å gi utfyllende informasjon om praksisen rundt LMU VURDERING Komiteen opplever at det er svært ulike praksiser fra institusjon til institusjon. Rapporten viser også stor variasjon i hvordan saker som tas opp og hvordan disse sakene følges opp videre. Dette kan bety at LMU har for få retningslinjer fra nasjonalt hold, og at dette må vurderes i arbeidet med å styrke lovverket rundt studentenes læringsmiljø INNSTILLING Rapport om læringsmiljøutvalgene sin tilstand på norske universiteter og høyskoler tas til orientering. SST /17 Rapport om læringsmiljøutvalgene side 2

3 SST /17 Rapport om læringsmiljøutvalgene vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: RAPPORT KARTLEGGING AV LÆRINGSMILJØUTVALG KARTLEGGING AV LÆRINGSMILJØUTVALG for Norsk studentorganisasjon November Innledning Metode Læringsmiljø i universitets- og høyskoleloven LMU-arbeid Sammensetning av utvalget Observatører Sekretær Møtehyppighet Typiske oppgaver Rapportering til universitets- og høyskolestyrene Oppsummering Referanser sider

4 Innledning I mandatet til den nyoppstartede læringsmiljøpolitisk komité står det at komiteen skal: «Kartlegge arbeidet og oppgavene til læringsmiljøutvalgene ved alle NSOs medlemmers institusjoner, samt hvordan sammensetningen av medlemmer i læringsmiljøutvalgene er og hvordan rapporteringen til styrene foregår. Kartleggingen skal resultere i en rapport som leveres til sentralstyrets siste møte før jul 2016.» For å imøtekomme mandatet, har komiteen vært nødt til å tilegne seg kunnskap om og kartlegge hvordan arbeidet med læringsmiljø ved de enkelte lærestedene foregår. Kravet om at alle institusjoner skal ha et læringsmiljøutvalg (LMU) er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler (UHL) 4-3. Disse utvalgene skal spille en sentral rolle i utvikling og forbedring av læringsmiljøet ved den enkelte institusjon, og skal inngå som en del av styring, demokrati og kvalitetssikring Metode For å kartlegge institusjonenes arbeid i LMU, sendte komiteen ut en e-post med til sammen seks spørsmål til læringsmiljøutvalgene ved institusjonene tilknyttet NSO. Per 6. november har vi fått svar fra 27 institusjoner av totalt 33. Svarene har vært varierende, og enkelte har svart lite utfyllende. Denne rapporten er basert på svarene som har kommet inn, samt tilgjengelig informasjon på institusjonenes nettsider. Det har også blitt gjennomført stikkprøver på utvalgte medlemsinstitusjoner, med ønske om å kartlegge blant annet bruk av sekretær og møtefrekvensen i LMU. Målgruppen for undersøkelsen har vært studentrepresentanter i LMU. Mange institusjoner har dessverre lite kontaktinformasjon tilgjengelig. Komiteen har derfor i hovedsak valgt å distribuere spørsmålene til arbeidsutvalgene ved de lokale studentdemokratiene. Enkelte medlemmer har valg å videreformidle spørsmålene til riktig person, mens andre har valgt å svare selv, med bakgrunn i at de selv har erfaring med arbeidet til sitt lokale LMU. I få tilfeller har spørsmålene blitt sendt direkte til medlemmer av det lokale læringsmiljøutvalget. Spørsmålene som ble sendt ut er listet opp under: Hvordan er sammensetningen av medlemmer i læringsmiljøutvalget? Hvilke oppgaver har dere, og hvordan jobber dere med de? Hvilke saker har vært viktige for dere som studenter det siste året i læringsmiljøutvalget? Hvordan fungerer rapporteringen til Universitets- eller høgskolestyret? Bruker dere aktivt håndboken til Universell? Har dere en håndbok om læringsmiljø lokalt dere bruker? I tillegg til å spørre om arbeidet, sammensetning og rapportering, har komiteen valgt å spørre om hvorvidt utvalgene benytter seg av håndbøker, og om de bruker Universell sin håndbok eller om de har utarbeidet lokale håndbøker til internt bruk av håndbøker. Med bakgrunn i komiteens mandat, og med tanke på videre arbeid med å skape en nasjonal håndbok om læringsmiljø, har komiteen ønsket informasjon om brukspraksis av eksisterende håndbøker. Reliabiliteten og validiteten til svarene er i stor grad under pari, grunnet lite tid og få tilgjengelige ressurser. Vi mener likevel at det skal være mulig å trekke noen konklusjoner ut av de svarene vi har fått inn om hvilke oppgaver og saker om læringsmiljø de ulike LMU-ene jobber med. Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport Kartlegging av læringsmiljøutvalg side 2

5 Læringsmiljø i universitets- og høyskoleloven Universets- og høyskolelovens (UHL) fastsetter at styret ved den enkelte institusjon har det overordnede ansvaret for studentenes fysiske og psykiske læringsmiljø. Videre pålegger loven institusjonene å ha et LMU som skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet. Arbeidstilsynet fører tilsyn med arbeidet læringsmiljøutvalgene gjør i forbindelse med kravene fastsatt i UHL 4-3 andre ledd. Videre fastsetter loven at læringsmiljøutvalgene skal rapportere direkte til styret, og skal hvert år avgi en rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljøet. Arbeidet skal inngå som en del av lærestedets interne kvalitetssikringssystem. Når det kommer til sammensetningen av læringsmiljøutvalgene, stiller UHL 4-3 krav om at det skal bestå av like mange representanter fra ansatte og studenter, samt til at ansatte og studenter leder utvalget annethvert år. Læringsmiljøutvalgene må ha god kjennskap og oversikt over annen relevant lovgivning enn UHLs bestemmelser, da institusjonene skal ivareta et godt læringsmiljø for hele mangfoldet i studentmassen og at dette kommer fram blant annet bestemmelsene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, lov om offentlige anskaffelser, plan og bygningslov med flere. Utover de nevnte lovkravene har institusjonene stor frihet i sitt arbeid med læringsmiljøet. 3. LMU-arbeid 3.1 Sammensetning av utvalget 80 Svarene vi har mottatt fra lærestedene tilknyttet Norsk 81 studentorganisasjon (NSO) viser at det er store 82 variasjoner i størrelsen til LMU-ene. Det minste LMU-et 83 har fire representanter, mens det største har hele Komiteen konkluderer med at størrelsen på LMU-ene 85 ikke henger sammen med størrelsen på institusjonene, 86 men ser heller en trend hvor institusjoner med flere 87 campus har større LMU-er enn de med bare ett 88 campus. Nord Universitet har for eksempel ni 89 studiesteder under sin institusjon, og 16 medlemmer i 90 institusjonens LMU. De fleste høyskoler har seks til ti 91 medlemmer, og Kunsthøgskolen i Bergen har det 92 minste med sine fire medlemmer. Gjennomsnittlig størrelse er litt over åtte personer per LMU, og gjennomsnittet for ulike typer institusjoner er å finne under Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport Kartlegging av læringsmiljøutvalg side 3

6 Som det kommer frem av søylediagrammet, har universitetene de største LMU-ene, og fagspesifikke skoler de minste. Likevel er alle svarene innenfor standardavviket på 2,52 ved 8,38 medlem, så det er ikke store forskjeller. Med andre ord er det litt ulik gjennomsnittsstørrelse per institusjonstype, men disse ulikhetene er ikke av verdifull karakter Grunnet lovpålagt veksel av lederskapet mellom 103 studenter og ansatte, roterer alle læringsmiljøutvalg på leder en gang i året. I tillegg har rundt en fjerdedel av utvalgene en nestlederordning som også roterer, slik at når en ansatt er leder av utvalget, er en student nestleder og vice versa. Enkelte ytret også et ønske om å starte en slik ordning, mest trolig for å skape kontinuitet og mer innflytelse for den siden som ikke holder lederposisjonen det inneværende året. I tillegg til et utvalg bestående av 50 % ansatte og 50 % studenter, har rundt halvparten av utvalgene en egen sekretær fra administrasjonen. Dette blir skildret nærmere under den separate delen om sekretærstillingen senere i dette underkapittelet. Blant de institusjonsansatte i læringsmiljøutvalgene er det i hovedsak medlemmer med lederroller fra administrasjonen, samt studieansvarlige, dekaner, prorektorer for utdanning eller lignende. Avdelinger som eiendom og bibliotek er ofte representert, men mange utvalg har også en studierådgiver eller et studentombud (der det finnes) som en del av utvalget. Der personer fra eiendom, bibliotek og rådgivningen eller studentombudet ikke har plass i LMU, vil de i hovedsak være observatører. Pedagogisk ansatte har rundt en fjerdedel av tiden plass i utvalget, etter rapportene fra LMU-medlemmer komiteen har vært i kontakt med. Med andre ord er det et bredt spekter av ulike ansatte i LMU-ene, hvor hovedtyngden kommer fra administrativt ansatte for drift av institusjonen, samt studieansvarlige. Studentene i læringsmiljøutvalgene er enten valgt direkte av et demokratisk studentorgan, eller de velges indirekte ved at de blir valgt til et annet tillitsverv. Ofte er velferds- og/eller læringsmiljøansvarlig i arbeidsutvalget/styret til det øverste demokratiske studentorganet en del av utvalget. De fleste læringsmiljøutvalg velger minst én studentrepresentant separat, altså at personen ikke får vervet indirekte gjennom et annet verv. Disse blir i de fleste tilfeller valgt sentralt Om det er ønskelig med representasjon fra ulike avdelinger, klassetrinn eller institutt, blir de direkte valgte representantene valgt lokalt. Det er allikevel store variasjoner med tanke på om de valgte representantene er fordelt etter ulike lokale fordelinger eller ikke. Flere av institusjonene med mer enn ett campus har LMU-representanter fra de fleste eller alle campusene. Dette gjelder særlig private- eller organisasjonseide høyskoler. Totalt 6 av 27 institusjoner har spesifiserte studentplasser i utvalget basert på fag-, campus- eller kulltilhørighet. Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport Kartlegging av læringsmiljøutvalg side 4

7 Representanter blir i hovedsak valgt for ett eller to år. Enkelte steder blir ansatte værende i to til fire år, mens studenter sitter i ett. Ellers blir alle representanter valgt for like lange perioder. Det er ikke uvanlig at ansatte og studenter blir valgt som LMU-representant for perioder med ulik startdato. Dette gjelder både når periodene har lik og ulik lengde. Det er fordi personene blir valgt fra ulike organ blant faglig ansatte og/eller administrasjon, og blant studenter. 3.2 Observatører Antall observatører varierer i stor grad fra institusjon til institusjon. De aller fleste har et gitt antall faste observatører, som blant annet varierer mellom representanter fra samskipnaden, rådgivere, administrasjonsansatte, representanter fra studentdemokratiet og arbeidsmiljøutvalget. Om disse observatørene har en markant rolle, kan man anta at observatørrollen direkte kan påvirke balansen mellom ansatt- og studentrepresentantene i LMU-ene. Stikkprøver foretatt på UiB sier at det lokale LMU-et har hele fem faste observatører fra administrasjonen, i tillegg til de fem ansatte og fem studentene i utvalget. Her kan man forestille seg at de ansatte får en sterkere stemme mot behandlinger i utvalget, til tross for stemmelikheten, og at det på denne måten kan bli en maktubalanse i utvalget. Der observatørene i hovedsak er frivillige studenter, derimot, kan balansen gå i de ansattes disfavør. Om dette har en reell påvirkning i utvalgets arbeid er uvisst, men det er likevel noe å merke seg. Når det gjelder sammensetning og organisering, påvirkes dette av i hvilken grad institusjonene har flere campus og ulike læringsmiljø, og om de er spredt over store geografiske avstander. Det kan virke til at dette er faktorer som fører til at antall representanter i LMU øker, nettopp med tanke på å sikre en sammensetning som speiler bredden i studentenes læringsmiljø. 3.3 Sekretær Ettersom LMU-ene er lovpålagte utvalg, har institusjonene det ansvar for å sikre god kontinuitet og sikker drift av arbeidet som en del av det overordnede ansvaret. Som et ledd i dette har flere institusjoner derfor avsatt ressurser til en sekretærfunksjon. Totalt er det 25 av institusjonene tilknyttet NSO som har avsatt ressurser til sekretærer i sine læringsmiljøutvalg. Sekretærenes primærfunksjoner er å være et administrativt støtteapparat for utvalgene, og med det sørge for sikker drift og kontinuitet. Blant de institusjonene som ikke har avsatte midler til en sekretærfunksjon er det noen som likevel har en sekretær, men uten stillingsprosent. Det kan være grunn til å forvente at en sekretærfunksjon i utvalgene stadig blir viktigere med store institusjonelle endringer i sektoren. I LMU-er uten sekretærfunksjon blir det leders ansvar å ivareta det ansvaret som ellers ville blitt lagt i mandatet til en sekretær, uten at denne nødvendigvis er tilknyttet en gitt stillingsprosent. 3.4 Møtehyppighet Det er stor variasjon i møtehyppighet, alt fra at noen møter fast én gang i undervisningsmånedene, til at det har gått over et år siden forrige LMU-møte. Enkelte institusjoner har en fast møteplan, mens andre setter opp møter ved behov. Gjennomsnittet er seks møter i året. Etter rammene gitt av lovverket, kan det tenkes at for få møter gjør det vanskeligere å oppfylle mandatet fullt ut. Når møtehyppigheten er basert på når det meldes opp saker, kan dette også skape en høyere terskel for at både studenter og institusjonsansatte bruker LMU-ene aktivt for å bedre læringsmiljøet. Det er også kritikkverdig at det på minst én institusjon ikke har blitt avholdt møte i utvalget på over et år. Dette betyr både at læringsmiljøutfordringer ikke blir tatt opp i riktig forum, og at mer praktisk arbeid som bytte av leder årlig mellom student- og ansattrepresentant Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport Kartlegging av læringsmiljøutvalg side 5

8 ikke blir der det ikke avholdes noen møter i løpet av et år. Det er uvisst om saker som omhandler læringsmiljø blir behandlet og arbeidet med i andre relevante forum i disse tilfeller. 3.5 Typiske oppgaver Vi har klassifisert LMU sine oppgaver inn i seks forskjellige kategorier: primæroppgaver, universell utforming, fysisk, psykososialt, organisatorisk, og digitalt/pedagogisk. Foruten kategorien primæroppgaver, er dette de samme kategoriene som Universell brukte i sin kartlegging av LMUarbeid i 2015.[1] For kategorien primæroppgaver har vi valgt å definere det som oppgavene definert under UHL 4-3 (3) under det som gjelder tilsyn av institusjonens arbeid med læringsmiljø, at det skal være orientert om klager på læringsmiljø, og at det rapporteres årlig om institusjonens arbeid med læringsmiljø til styret. Fra Universell sin rapport har vi disse definisjonene på de ulike delene av læringsmiljø 2 : Universell utforming: «I utformingen av læringsmiljøet skal lærestedene sikre at det utformes slik at flest mulig av studentene inkluderes i de ordinære løsningene, og at behov for spesielle løsninger blir så lite som mulig». Fysisk læringsmiljø: «Kategorien fysisk læringsmiljø handler om ulike typer fysiske forhold som påvirker studentenes evne og mulighet til læring». Psykososialt læringsmiljø: «UHL fastslår at læringsmiljøutvalgene skal bidra til utvikling også av det psykiske/psykososiale læringsmiljøet å skape et godt og trygt sosialt miljø, for å bygge en felles studentkultur, samt for å sikre studentene gode velferdstjenester». Organisatorisk læringsmiljø: «Organisatorisk læringsmiljø handler om forhold som har med systemutvikling, kvalitetssikring, planlegging og tilrettelegging av undervisning og læring, informasjonsflyt, organisering av LMUs arbeid, tilbakemeldinger med mer». Digitalt og pedagogisk læringsmiljø: «Læringsmiljøfaktorer innen kategorien digitalt og pedagogisk læringsmiljø smelter i stadig større grad sammen. I dag handler mye av dette om digitalisering og økt bruk av IKT i læring og undervisning, om bedre og mer effektive læringsstøttesystemer, økt tilfang av digitale læremidler og digitale vurderingsformer med mer». To av spørsmålene vi sendte ut til medlemslagene var som følger: Hvilke oppgaver har dere, og hvordan jobber dere med dem? Hvilke saker har vært viktige for dere som studenter det siste året i læringsmiljøutvalget? 2 Fra Universell: Kartlegging av arbeid i læringsmiljøutvalg (LMU) i høyere utdanning , kapittel 5. Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport Kartlegging av læringsmiljøutvalg side 6

9 Svarene på disse spørsmålene har vi altså klassifisert inn i seks kategorier og kodet til 0 eller 1. 1 betyr at det arbeides med saker som går inn under en av kategoriene, og 0 betyr at de ikke har nevnt at de jobber med saker som går inn under en av kategoriene. Vi har valgt å legge sammen svarene fra begge spørsmålene for å få et helhetlig bilde over hvordan LMU-ene, sett fra studentenes side, arbeider med læringsmiljø, samt hvilke oppgaver og saker de arbeider med. I den første grafen ser vi fordelingen av hvilke oppgaver og saker som blir jobbet med i LMU-ene på alle institusjonene som har svart Tilbakemeldingene viser at LMU-ene i alle tilfeller oppfyller minimumskravene ved å utføre primæroppgavene. Derimot ser vi at tallene ikke er så gode som man kunne ønske når det kommer til saker/tiltak/oppgaver som går på de forskjellige kategoriene av læringsmiljø. Tilbakemeldingene viser at LMU-ene i liten grad tar for seg helheten av læringsmiljø i sitt virke. Fjerner man kategorien primæroppgaver, arbeider utvalgene med ⅓ av de feltene som går inn under læringsmiljøparaplyen til Universell. Det er for eksempel kun innenfor psykososialt læringsmiljø at over halvparten av medlemslagene rapporterer om at de jobber med det opp mot LMU, eller at LMU jobber aktivt med det. I den neste grafen differensierer vi bildet mer. Her deler vi inn medlemsinstitusjonene i tre kategorier, og ser på gjennomsnittet for hvilke oppgaver/saker som arbeides med i de lokale LMUene. Institusjonene deles her inn i universiteter, høyskoler og vitenskapelige høyskoler/høyskoler med akkrediterte studietilbud. Her ser vi på gjennomsnittet av oppgaver utført av LMU-ene, der 1 betyr at alle institusjonene jobber med saker innenfor en av kategoriene og 0 betyr at ingen gjør det. Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport Kartlegging av læringsmiljøutvalg side 7

10 Som vi ser er det relativt like mange institusjoner i de tre kategoriene som tar for seg universell utforming, organisatorisk læringsmiljø og digitalt/pedagogisk læringsmiljø. De store skillelinjene kommer mellom universitetene og de to kategoriene for høyskoler når det gjelder fysisk og psykososialt læringsmiljø. Her kommer universitetene markant dårligere ut enn høyskolene. Dette kan kanskje forklares med at universitetene og høyskolene har forskjellige eierforhold til bygningsmassen sin, og at oppgavene med det fysiske og psykososiale læringsmiljøet har blitt delegert lengre ned i systemet til nivå 2 og 3, eller blir ivaretatt av andre aktører. Det kan tenkes at størrelsene på institusjonene også spiller en rolle her, selv om tallene ikke tilsier det Den siste grafen viser forskjellen mellom institusjoner som nylig har fusjonert eller har flere spredte campus, og institusjoner som ikke er fusjonert eller som tidligere har vært gjennom en fusjon. Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport Kartlegging av læringsmiljøutvalg side 8

11 Denne grafen viser tydelig at de institusjonene som ikke nylig har fusjonert prioriterer å jobbe mer med digitalt og pedagogisk læringsmiljø ettersom det organisatoriske læringsmiljøet stort sett er på plass. Hos de nylig fusjonerte- og flercampus-institusjonene er bildet motsatt. Her ser vi at LMUene har valgt å kraftig nedprioritere digitalt og pedagogisk læringsmiljø, til fordel for arbeidet med organisatorisk læringsmiljø. Det som er overraskende med dette bildet er at ingen av de nyfusjonerte eller flercampus-institusjonene oppgir at de jobber med hverken digitalt eller pedagogisk læringsmiljø. 3.6 Rapportering til universitets- og høyskolestyrene Spørsmålet som ble stilt var som følger: Hvordan fungerer rapporteringen til Universitets- eller høgskolestyret? Flere har svart at dette hovedsakelig foregår gjennom en årlig rapportering til styret, slik som det står i loven. For de institusjonene som ikke har svart direkte på spørsmålet, har vi undersøkt om styrene har behandlet en slik rapport fra LMU, og hos alle er det direkte rapportert til styret gjennom en årlig rapport. 3 På bakgrunn av svarene er det allikevel grunn til å tro at denne rapporteringen ikke fungerer slik det er intendert i loven. Enkelte svar viser at saker fra LMU som er ønsket tatt opp i styret går via andre innstillende organ før de når styret, noe som fjerner hensikten med LMU og gir mindre innflytelse til studentene når det kommer til å ta opp saker om læringsmiljø Oppsummering Oppslutningen blant medlemsinstitusjonene har vært god, og komiteen har vurdert det dithen at svarene som har kommet inn representerer et kvalitativt utvalg. Sammensetningen i Læringsmiljøutvalgene på NSOs medlemsinstitusjoner tilfredsstiller kravene om likt antall representanter blant de ansatte og studentene, samt at lederskapet veksler annet 3 Unntak er VID som ikke har offentlig tilgjengelige protokoller fra høyskolestyret. 4 UiO, KHIB, NHH, HiOA, NMBU, UiS, HiH. Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport Kartlegging av læringsmiljøutvalg side 9

12 hvert år mellom studenter og ansatte. Enkelte institusjoner har valgt å sette av midler til en sekretærfunksjon mens i andre utvalg faller de administrative oppgavene til lederen av utvalget. Enkelte institusjoner har også valgt å ha en nestleder-ordning, hvor en representant fra de ansatte sitter som nestleder det året en student innehar lederposisjon og vice versa. Det rapporteres videre om bruk av både direkte og indirekte valg. Mange ansatte har fått sin plass i LMU gjennom stilling, og de ansatte sitter av den grunn som regel lenger i LMU enn studentene, som skiftes ut årlig. Studentrepresentantene blir enten valgt direkte til LMU på bakgrunn av fag-, campus- eller kulltilhørighet, eller indirekte gjennom å bli valgt til et annet tillitsverv hvor det inngår representasjon i LMU. Størrelsen på LMU-ene gjenspeiles ikke nødvendigvis av størrelsen på institusjonen, men heller på hvor mange campus institusjonen består av. De fleste institusjonene har, i tillegg til de faste medlemmene i LMU, et gitt antall faste observatører. Her finner vi blant annet studentrepresentanter fra de lokale studentdemokratiene, administrativt ansatte og representanter fra samskipnaden. Institusjonene arbeider med primæroppgavene nedfelt av lov om universiteter og høyskoler, og tilfredsstiller i så måte minimumskravene som stilles til utvalgenes virke. LMU-ene gis ellers stor frihet i sitt arbeid med læringsmiljø lokalt. Mer enn halvparten av LMU-ene som har svart, rapporterer om at det arbeides med psykososialt læringsmiljø, organisatorisk læringsmiljø, samt digitalt/pedagogisk læringsmiljø. Universitetene slår allikevel markant dårligere ut enn høyskolene hva angår det fysiske og psykososiale læringsmiljøet. Det finnes også en stor forskjell mellom institusjoner som nylig har fusjonert og de som ikke er videre preget av endringer i sektoren, hvor de nyfusjonerte LMU-ene har arbeidet mye med organisatorisk læringsmiljø. 5. Referanser Universell: Kartlegging av arbeid i læringsmiljøutvalg (LMU) i høyere utdanning : Kapittel 5. Hentet : Innsamla data fra 27 NSO-institusjoner. Hentet august til november Universitets- og høgskolelova. Hentet : Vedlegg 1 til sak SST /17: Rapport Kartlegging av læringsmiljøutvalg side 10