Sentralstyret Sakspapir

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sentralstyret Sakspapir"

Transkript

1 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /16 Gjelder Diskusjonssak om læringsmiljø 1 2 Vedlegg til saken: 1. Skriv fra møte om læringsmiljø 3 DISKUSJONSSAK OM LÆRINGSMILJØ FORMÅL Innhente innspill fra sentralstyret om hvordan Norsk studentorganisasjon (NSO) bør fortsette arbeidet med å bedre studentenes læringsmiljø. 7 8 SAKSPRESENTASJON I handlingsplanen for 2015/2016 står det følgende: 9 10 NSO skal arbeide for å få på plass en forskrift til universitets- og høyskoleloven om studenters fysiske og psykiske læringsmiljø Landsmøtet har videreført denne prioriteringen med følgene punkt i handlingsplanen for 2016/2017: 13 NSO skal arbeide for å styrke lovverket rundt studenters læringsmiljø Arbeidsutvalget har gjennom 2015/2016 sett at arbeidet med å styrke læringsmiljølovgivningen er omfattende. Det er derfor startet et utredningsarbeid for å se nærmere på hva som er de konkrete problemstillingene med dagens lovverk, og hvilke tiltak eller endringer som kan bidra til å styrke dette lovverket. Formålet med utredningen er å legge et best mulig grunnlag for videre arbeid for det kommende arbeidsutvalget og den nye læringsmiljøpolitiske komiteen (LMPK) som ble valgt på landsmøtet Før arbeidsutvalget ferdigstiller og overleverer utredingen, er det et ønske om å få innspill fra sentralstyret til hvordan NSO bør videreføre arbeidet med å bedre studentenes læringsmiljø. Arbeidstilsynet og studentenes læringsmiljø 1. mars i år arrangerte arbeidsutvalget et innspillmøte med Universell (nasjonal pådriver for et inkluderende læringsmiljø) og studentombudet på UiO. Et skriv fra dette møtet ligger som vedlegg en. I etterkant av innspillmøtet tok arbeidsutvalget kontakt med Arbeidstilsynet for å få innsyn statistikken for tilsynet med studentenes fysiske læringsmiljø, jf. UH-lovens 4-3, andre ledd. I henhold til opplysningene fra Arbeidstilsynet finnes det ikke dokumenterte eksempler på at det er ført slikt tilsyn i perioden (det er ikke hentet inn statistikk fra tidligere år). Statistikken SST /16 Diskusjonssak om læringsmiljø 3 sider

2 viser at det dokumenterte tilsynet som er ført ved universitetene og høyskolene utelukkende er basert på hjemmel i arbeidsmiljøloven. Det i det hele tatt lite som tyder på at Arbeidstilsynet er oppmerksomt på sine forpliktelser som er hjemlet i universitets og høyskolelovens (UH-loven) 4-3, sjette ledd: Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i annet ledd overholdes. Arbeidsmiljøloven kapittel 18 om tilsyn og tvangsmidler mv. gjelder tilsvarende så langt det passer. Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om tilsyn og tvangsmidler for å fremme overholdelse av denne paragraf. I februar 2014 stilte Torgeir Knag Fylkesnes (SV) spørsmål til kunnskapsministeren angående Arbeidstilsynets tilsynsansvar i UH-loven, og om dagens bestemmelser er tilstrekkelig for å ivareta studentenes læringsmiljø. 1 Kunnskapsministeren svarer ikke direkte på spørsmålet om Arbeidstilsynets ansvar, men gir uttrykk for at dagens lovverk er tilstrekkelige å sikre et godt læringsmiljø. UH-loven vs. andre lovverk Som en del av arbeidet med utredningen har vi blant annet sett på hvordan arbeidstakernes vern er regulert er gjennom arbeidsmiljøloven. Vi har også sett på opplæringslovens bestemmelser rundt elevers psykiske, fysiske og psykososiale læringsmiljø. UH-lovens 4-3, andre ledd, sier at det er institusjonene som har ansvar for å sikre at studenters fysiske og psykiske arbeidsmiljø er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studenters helse, sikkerhet og velferd. Utover dette står det lite konkret om hva som skal sikre studentenes vern. I arbeidsmiljølovens 2-5 står det tydelig beskrevet hvilke rettigheter en arbeidstaker har dersom en opplever gjengjeldelse ved varsling av kritikkverdige forhold, mens en student ikke har et tilsvarende vern. Dersom en student opplever noe form for trakassering på studiestedet, har studenten ingen vern for å sikre seg mot gjengjeldelse fra andre parten dersom en skulle varsle om forholdet. For eksempel kan det forekomme situasjoner der en veileder trakasserer en student, og studenten blir truet med å stryke dersom en varsler om forholdet. Dette er bare ett eksempel hvor vi har sett at arbeidsmiljølovens bestemmelser gir et sterkere vern enn det som er tilfellet for studenter gjennom UH-loven. I opplæringsloven (som omfatter elever, men ikke studenter i høyere utdanning) står det mye mer konkret rundt mobbing, diskriminering, vold eller rasisme enn det som er hjemlet i UH-loven. Det samme gjelder skolens forpliktelse til å selv ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremidler. Iselin Nybø (V) stilte i oktober 2014 spørsmål til kunnskapsministeren om det kan være hensiktsmessig gjennom forskrift å gi utfyllende bestemmelser om krav til læringsmiljøet slik det er anledning til jf. 4-3, sjette led for på denne måten å styrke studentenes vern. 2 1 Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til kunnskapsministeren: 2 Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til kunnskapsministeren: SST /16 Diskusjonssak om læringsmiljø side 2

3 I sitt svar til Nybø gjentar kunnskapsministeren mange av de samme momentene som ble brukt i svaret til Fylkesnes. Kunnskapsministeren gir uttrykk for at han ikke ser at det er behov for å nærmere regulere dagens bestemmelser om læringsmiljø gjennom en egen forskrift VURDERING Arbeidsutvalget ønsker å løfte noen spørsmål til sentralstyret om hvordan NSO bør fortsette arbeidet med en styrking av studentenes læringsmiljø. Eventuelle øvrige diskusjonspunker knyttet NSOs læringsmiljøarbeid ønskes også velkomment. - Hvor mener du at skoen trykker mest når det kommer til studenters læringsmiljø? - Hva tror du skal til for å styrke lovverket? - Hva slags type rettigheter bør ivaretas gjennom lovverket som ikke er godt nok ivaretatt i dag? - Er det andre tiltak enn lovgivning/forskrift som kan bidra til et bedre læringsmiljø? - Hvordan kan vi best sikre at Arbeidstilsynet fører tilstrekkelig tilsyn med studenters læringsmiljø? - Hvordan har det fungert med lovfesting av læringsmiljøutvalgene? Har de vært et vellykket tiltak for å ivareta læringsmiljøet? INNSTILLING Det fattes ikke vedtak i diskusjonssaker. SST /16 Diskusjonssak om læringsmiljø side 3

4 SST /16 Diskusjonssak om læringsmiljø vedlegg VEDLEGG 1: SKRIV FRA MØTE OM LÆRINGSMILJØ Dette skrivet er basert på momenter fra møte med Norsk studentorganisasjon (NSO), Universell og studentombudet ved Universitetet i Oslo, 1. mars Problemstilling Hva er utfordringene for studentenes læringsmiljø i dag? Hvordan kan de løses? Hva må skje på nasjonalt nivå? Hva må hjemles i lovverket? Gjengjeldelse og varsling Vern mot gjengjeldelse og varsling er det ikke definert i loven. I forhold som handler om student/foreleser situasjoner eller lignende, er det uklart hva en student kan gjøre. Hva gjør en student dersom en er redd for «straff» ved å melde fra om uheldige forhold. Det må finnes system for vern mot gjengjeldelse og det må være tydelig hvilke rettigheter en student har dersom en slik situasjon skulle forekomme. I noen tilfeller kan dette løses gjennom habilitetssak. Dette gjelder de tilfeller der det er en lærer/student sak. Institusjonene har også plikt til å legge til rette for varsling. Og det må finnes systemer for avvik. Avvikssystemer: Det er en forutsetning for et godt og trygt læringsmiljø at en institusjon har gode avvikssystemer. Dette handler om terskelen for å si i fra om forhold som er til hinder for et godt læringsmiljø eller til fare for studentenes sikkerhet. Det er viktig å presisere at det finnes og er behov for svært ulike systemer for forskjellig avviks/varslings systemer. Vi har systemer for avvik/tilbakemelding på læringsmiljø, systemer for avviksmeldinger på studiekvalitet, samt systemer/retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold (mobbing, trakassering, kriminalitet, korrupsjon, fare for liv og helse, skade eiendom osv), og alle er svært ulike og reguleres heller ikke av samme lovgivning. Institusjoner har ofte varslingsrutiner som er laget med tanke på ansatte, men hvor det også står at også studenter kan varsle. Svakheten er nettopp at retningslinjene ikke sier noe om hvordan studentene skal gå frem ved varsling, og det er ikke AML som gir beskyttelse mot gjengjeldelse. Det er også en utfordring der avvikssystemene ikke godtar anonym varsling. Dette er det gjerne en rekke årsaker til, men det finnes allikevel løsninger. Service recovery paradocs: Dette handler om å tenke motsatt i det å få klager. En utfordring er at det ofte ikke er tilgjengelige varslingssystemer. Men dersom en person sender inn en klage og denne blir behandlet godt, vil det med stor sannsynlighet være mer lojal mot organisasjonen dette gjelder, enn om man opplever det motsatte eller at man ikke får hjelp. Studentombud: I forhold der studenter vegrer seg for å varsle, fordi de tror de risikerer å straffes dersom man varsler kan studentombudet som kanal være nyttig. Studentombudet kan i slike situasjoner, fungere som en anonym varslings kanal, for å ta i mot en klage, og gå videre med denne dersom det er nødvendig. Dette er fordi et studentombud bør være en uavhengig og nøytral person, som en student kan henvende seg til for spørsmål eller varsling. Studentombudet kan også støtte og gi råd til studenten, dersom det blir videre sak. Det hadde vært interessant å se på om studentombud 5 sider

5 bør lovfestes. Dette er ikke KD direkte positive til, da de ønsker at initiativet skal komme fra institusjonene selv. Vi ser et større og større behov, og vil fortsette å jobbe for en løsning. Verdighet og integritet Det er nok læresteder som ivaretar studentenes verdighet og integritet godt. Generelt kan det sies at sensitiv informasjon om studenter må behandles og oppbevares i tråd med bestemmelser i personopplysningslovgivning f.eks. sakkyndigutredninger. Det som er utfordringen med problemstillingen om hvordan ivareta studenters verdighet og integritet, er hvordan systemet er lagt opp og det finnes flere løsninger som kan ivareta studentene enda bedre. Dersom en student skulle ha behov for tilrettelegging, må denne gi dokumentasjon på dette helt ukritisk til den som ber om dette, fordi det er det som kreves. Det oppbevares riktig nok på rett måte. Dette kan oppleves nedverdigende og stigmatiserende dersom studenten møter et system som ikke er gost. Informasjonen kan ofte være sensitiv, fordi det kan gjelde inngående informasjon om en students funksjonsevne. Tilretteleggingstjenester vs. «rådgivere for studenter med funksjonsnedsettelse» Mye av utfordringen handler om hvordan studenten kan be om tilrettelegging. Det er ikke alltid like klart hvor man skal henvende seg for å få hjelp, og det kan oppleves tøft for en student å måtte redegjøre for hva som er utfordringene. Spesielt er det en utfordring dersom man har en usynlig funksjonsnedsettelse. Det må være tydelig hvor en student kan få den informasjonen og eventuelle tilretteleggingen en har krav på. Dersom en institusjon operer med rådgivere for studenter med funksjonsnedsettelse, kan dette oppleves stigmatiserende, fordi man ikke kan identifisere seg med begrepet funksjonsnedsettelse. En slik rådgivendefunksjon vil kanskje heller ikke inkludere alt en tilretteleggingstjeneste bør omfatte. De som arbeider med tilrettelegging, vil kanskje også oppleve å få en annen rolle. Fordi behovet blir annerledes. Spesielt fordi det er et større forkus på universell utforming av læring, eller variasjon av undervisningsformer som man også kan kalle det. Felles systemer En av utfordringene med tilrettelegging er at det ikke er gode nok systemer i høyere utdanning. Et eksempel er at studentene ikke tar kontakt (som beskrevet over), men man har heller ingen mulighet til å vite hvem de er. Dette ville kunne gitt lærestedene mulighet til å nå flere studenter som trenger oppfølging på et tidlig stadium. Det er likevel knyttet flere problemstillinger til en slik praksis, som at studenten da bør kunne forventet at lærestedet skulle ta kontakt med de fremfor motsatte. Det bør fortsatt være slik at studenten tar initiativer når det kommer til tilrettelegging av studiesituasjonen, men det hadde vært interessant å vurdere hvordan en slik praksis kunne blitt gjort hensiktsmessig. Institusjonene må allikevel være proaktive overfor denne gruppen, og ikke bare passiv ved at studentene selv skal ta kontakt. Her er det for eksempel svært viktig at lærestedene går ut med korrekt informasjon til denne studentgruppen FØR studiestart vedrørende muligheter for tilrettelegging og hvem som kan bistå. Det bør ses på mulighet for å formalisere hvordan man søker om tilrettelegging. Teknologien finnes og lovverket tillater det. Det bør i så fall vurderes å se på fellessystemer nasjonalt. Det krever mye ressurser. Og bør derfor kanskje være på oppdrag for KD gjennom anbud (KD etterspør og KD betaler). Et alternativ som ikke koster like mye er om samordna-opptak hadde Vedlegg 1 til sak SST /16: Skriv fra møte om læringsmiljø side 2

6 mulighet for «nedtrekksmenyer» vedrørende ulike «behov for tilrettelegging», da vil det sendes et viktig signal til studentene. Fordi det er sånn i dag at man ikke søker om tilrettelegging av studiesituasjonen, så får man ikke noe vedtak. At det fattes enkeltvedtak for den enkeltes situasjon er en forutsetning for å få den rette oppfølgingen og det handler om dokumentasjon. Enkeltvedtak følger av forvaltningsloven, enkeltpersoner eller grupper. Det er mulig å etterprøve. Du har ikke sak til klagenemda når du ikke har noe vedtak på hva du hadde krav på, det er dermed ikke klart om du har fått eller ikke fått den tilretteleggingen du har krav på. Saksbehandling av søknader om tilrettelegging av studiesituasjonen bør derfor skje i tråd med krav i Forvaltningsloven, slik at studentene får et begrunnet skriftlig vedtak, får informasjon om klagerett og klagefrist, og at slike klagesaker skal behandles i klagenemndene lokalt (ivareta krav om totrinns saksbehandling). For å bli klart bør det kanskje reguleres inn som del av studie- og eksamensforskriftene som eget punkt Tilrettelegging av studiesituasjon. Universell skal lage en metodeveileder- om hvordan man kan gjøre tilrettelegging. Slik at det skal bli lettere å følge loven. Institusjonene henviser noen ganger i studieforskriften, til forvaltningsloven, for håndtering av enkeltvedtak på tilrettelegging. Hva ligger i begrepet særskiltbehov for tilrettelegging? Dette er en av tingene som kan være uklare i loven og dette har ikke KD definert. KD kan benytte seg av rundskriv, styringsdialogen, eller gjennom forskrift for å beskrive hva de mener er rette tiltak. Lovverket Diskriminering og tilgjengelighetsloven er nylig revidert. Her beskriver man egnet tilrettelegging. Det bør endres i UHL også. For å beskrive det samme på samme måte. I UHL i dag, så står det så langt det er mulig og rimelig. Egnet vil også være et mer dekkende begrep, og gjør ikke loven like åpen for tolkning. Arbeidsmiljøloven sin formålsparagraf strekker seg lenger enn universitets- og høgskoleloven 4.3 Læringsmiljø. I Sverige har studentene egne tillitsvalgte som er verneombud for studenter, disse er med på vernerunder. Her er også studentene inkludert i arbeidsmiljøloven. Det hadde vært interessant å se på muligheten for at også studenter er med på vernerunder, og derfor ha en tillitsvalgt som kan være verneombud for studenter. Tilsyn Arbeidstilsynet fører kun tilsyn på det fysiske læringsmiljøet etter bestemmelsene i (2) ledd i 4.3 i UHL. Dette gjelder særlig forhold som også omfatter ansatte, eller tilfeller der det gjelder sikkerhet som i laboratorier. Det hadde vært interessant å snakke med NOKUT, som skal føre tilsyn med studiekvaliteten. Fordi dette henger sammen, kunne det vært hensiktsmessig å se dette i sammenheng. Studiebarometeret går nærmere på det som kan defineres som læringsmiljø. Burde det derfor egentlig være NOKUT som skal føre tilsyn? Når studenter er på lab er de inkludert i AML. Byggesaker er i Arbeidsmiljøutvalget ganske gjennomgående. Vedlegg 1 til sak SST /16: Skriv fra møte om læringsmiljø side 3

7 Det ser også ut til at høyere utdanning skal omfattes av loven om universell utforming av IKT, og ettersom mye av studentenes læringsmiljø etter hvert også omfatter den digitale delen, vil det i tiden fremover også være relevant å se på Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) som en viktig tilsynsenhet for studentenes læringsmiljø (gitt at forslaget til den nye LDL-loven blir gjeldende). Annet Opplæringsloven sier også noe om at det kan fattes enkeltvedtak ved mobbe saker. Universitets og høgskoleloven speiler tiden da den kom. Det var mye mer fokus på det fysiske læringsmiljøet. Og man kan spørre seg om loven er for detaljert. Det er også forskjellig forståelse og tolkning av begrepet læringsmiljø. I tillegg er det kun er det fysiske som er ramset opp, derfor er det gjerne dette som ivaretas og følges. Institusjonene har behov for tydeligere informasjon fra departementet hva de legger i begrepet læringsmiljø. Dette kan defineres gjennom en forskrift. Universell har definert læringsmiljø med 5 overordnede begreper: - Digitale - Pedagogiske - Psykososiale - Fysiske - Organisatoriske Definisjonen av læringsmiljø er i dag de 5 overordnede faktorene om 5 10 år vil nok disse ha endret seg igjen. Og at disse i stor grad speiler samfunnet til enhver tid. UH-loven ikke bør «dele opp» begrepet som i dag, men i stedet bruke et samlebegrep. Det er bedre å utdype loven gjennom forskrift, enn at selve loven skal være så spesifikk. Til sammenlikning kan man derfor se på AML. Her kan man se til forskrift, og det gjør selve lovteksten mer presis. Dette gjør også at man ikke ekskluderer noe gjennom lovteksten, men at det heller er presisert i forskrift. Læringsmiljøutvalg Det er ingen klar bestilling fra KD hva man ønsker med et læringsmiljøutvalg. Dette gjør at rollen blir uklar. Fusjoner: LMU lite involvert. Det er også en utfordring at saker som bør behandles av LMU tas på andre arenaer. Dette undergraver arbeidet til LMU. En annen utfordring er oppfølging av organet. Dersom det er tunge roller fra ansattsiden kan dette sikre høyere strategisk forankring. Men dersom dette ikke kombineres med god opplæring av studentrepresentantene, vil det være en utfordring å ha et velfungerende organ. Læringsmiljøutvalgene har begynt å holde møter er ute på campus ved noen institusjoner og besøker dem. For å fortelle om seg, men også for å bli mer kjent med institusjonen sin. Innmelding og oppfølging av saker i læringsmiljøutvalg Studentrepresentanter i læringsmiljøutvalgene kan melde inn saker. Her trenger de opplæring, både om organets funksjon, men også hvilke muligheter som finnes. Vedlegg 1 til sak SST /16: Skriv fra møte om læringsmiljø side 4

8 Hva er en strategisk viktig sak? Hvordan bruke undersøkelser. Ofte tar slike utvalg opp hele undersøkelsen, fremfor å se på spesifikke utfordringer. Det er viktig å ikke ta opp sakene muntlig, men skriftlig. Det bør være god kontakt mellom LMU-studenter og styrerepresentantene. Og flere studentdemokrati har erfart at det er hensiktsmessig å bruke LMU mer og derfor ha erfarne studenter inn i LMU. NSO: sende oppdatering til Universell om vår spydspiss til kvalitetsmeldingen samt fra Arbeidstilsynet hvor er de nå, vs Vedlegg 1 til sak SST /16: Skriv fra møte om læringsmiljø side 5

Høringsuttalelse Forenkling og forbedring av rammeverket for universiteter og høyskoler

Høringsuttalelse Forenkling og forbedring av rammeverket for universiteter og høyskoler Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Forenkling og forbedring av rammeverket for universiteter og høyskoler Dato: 30.04.2018 2018000822 Høringsuttalelse

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 3 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 19.05.2017-20.05.2017 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST6 05.09-16/17 Gjelder Politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø Vedlegg til saken: 1.

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg

Høringsuttalelse: NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Deres dato: Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Høringsuttalelse: NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 19.04.2018 Ansvarlig Læringsmiljøpolitisk komite Saksnummer SST5 06.20-17/18 Gjelder Tiltak mot mobbing og trakassering i høyere utdanning - Diskusjonssak Vedlegg til

Detaljer

Saksliste Vedtakssaker 1/17 Mandat for læringsmiljøutvalget 2017 Orienteringssaker 3

Saksliste Vedtakssaker 1/17 Mandat for læringsmiljøutvalget 2017 Orienteringssaker 3 Møteinnkalling: Læringsmiljøutvalget (20.01.2017) Læringsmiljøutvalget Dato: 20.01.17 Sted: Brevmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 1/17 Mandat for læringsmiljøutvalget 2017 Orienteringssaker 3 Arkivsak-dok.

Detaljer

Uønsket seksuell oppmerksomhet/ trakassering. Informasjon tiltak retningslinjer

Uønsket seksuell oppmerksomhet/ trakassering. Informasjon tiltak retningslinjer Uønsket seksuell oppmerksomhet/ trakassering Vedtatt av styret 13.06.2014 Oppdatert 09.01.2017 1 1. Innledning Uønsket seksuell oppmerksomhet/trakassering 1.1. Bakgrunn Norges musikkhøgskole har nulltoleranse

Detaljer

UTREDNING AV LOVVERKET FOR STUDENTERS LÆRINGSMILJØ Med forslag til endringer

UTREDNING AV LOVVERKET FOR STUDENTERS LÆRINGSMILJØ Med forslag til endringer UTREDNING AV LOVVERKET FOR STUDENTERS LÆRINGSMILJØ Med forslag til endringer Norsk studentorganisasjon (NSO) 11. mai 2017 1 Som et ledd i Norsk studentorganisasjons (NSO) mål om å styrke studenters læringsmiljø,

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell.

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell. Deres dato: 5.11.2012 Deres referanse: 12/2935 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 OSLO Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

OPPDRAGSBESKERIVELSE:

OPPDRAGSBESKERIVELSE: OPPDRAGSBESKERIVELSE: 1. Bakgrunn: I forbindelse med nye bestemmelser og føringer i studiekvalitetsforskriften, studietilsynsforskriften, kvalitetsmeldingen og nye prosedyrer og retningslinjer for tilsyn,

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

Miniforedrag: LMU ved Oslomet storbyuniversitetet Bjørnar Kvernevik

Miniforedrag: LMU ved Oslomet storbyuniversitetet Bjørnar Kvernevik Miniforedrag: LMU ved Oslomet storbyuniversitetet Bjørnar Kvernevik Førstekonsulent Universell Tema for dagen Vårt oppdrag Læringsmiljø Begrepsforståelse Lovkrav Introduksjon til LMU Roller Organisering

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING. Læringsmiljøutvalget februar 2019

UNIVERSELL UTFORMING. Læringsmiljøutvalget februar 2019 UNIVERSELL UTFORMING Læringsmiljøutvalget februar 2019 HVA ER UNIVERSELL UTFORMING? Universell utforming vil si å planlegge omgivelser, produkter, institusjoner og tjenester slik at de kan brukes av så

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET

NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET Strategiplanen slår fast at Kunst- og designhøgskolen i Bergen er et bærekraftig og eksperimentelt lærings- og arbeidsmiljø for skapende virksomhet. Den understreker

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 24.08.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 05.01-15/16 Gjelder Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO 2015/2016 Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir Sentralstyret Sakspapir Møtedato 09.12.2016-10.12.2016 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST3 01.07-16/17 Gjelder Rapport om læringsmiljøutvalgene 1 2 Vedlegg til saken: 1. Rapport om læringsmiljøutvalgene

Detaljer

Kurs i læringsmiljøarbeid

Kurs i læringsmiljøarbeid Kurs i læringsmiljøarbeid Systematisk utvikling av læringsmiljø Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø 2017 Bjørnar Kvernevik Førstekonsulent Universell Samfunnsøkonomi Tilknyttet Universell

Detaljer

Landsstyret Sakspapir

Landsstyret Sakspapir Landsstyret Sakspapir Møtedato 28.11.2014-30.11.2014 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksbehandler Anders Kvernmo Langset Saksnummer LS2 06.08-14/15 Gjelder Foreløpig saksliste landsmøte 5 2015 1 2 3 4 5 6 7

Detaljer

Rutine for intern varsling i Kvinesdal kommune

Rutine for intern varsling i Kvinesdal kommune Rutine for intern varsling i Kvinesdal kommune Vedtatt av rådmannen 24.03.2009, revidert 11.04.2014 1. Formål Formålet med rutinebeskrivelsen er å gi en veiledning for ansatte som ønsker å varsle om kritikkverdige

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

LMU-forum - mangfold. Høgskolen i Østfold Studentombud ved UiO Marianne Høva Rustberggard

LMU-forum - mangfold. Høgskolen i Østfold Studentombud ved UiO Marianne Høva Rustberggard LMU-forum - mangfold Høgskolen i Østfold 22.10.2013 Studentombud ved UiO Marianne Høva Rustberggard Program Prosess Mandat og rolle Studentombud i et internasjonalt perspektiv Erfaringer og statistikk

Detaljer

LM RESOLUSJONER

LM RESOLUSJONER LM6 03.01-16 RESOLUSJONER REDAKSJONSKOMITEENS INNSTILLING Komiteens medlemmer: Aida Matre, NHH Arlene Henneli, HiSF Ole Jacob Oosterhof, NTNU Simen Lindgaard, UiT Camilla Hermansen, NLA REDAKSJONSKOMITEENS

Detaljer

LMU-evalueringen: Betraktninger og veien videre

LMU-evalueringen: Betraktninger og veien videre LMU-evalueringen: Betraktninger og veien videre LMU-forum USN 13.9.2018 Kjetil Knarlag Leder Universell 2 Universell sitt nasjonale LMU-oppdrag Hovedmål Styrke utdanningsinstitusjonenes læringsmiljøutvalg

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir Sentralstyret Sakspapir Møtedato 03.09.2018 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 02.02-18/19 Gjelder Bruk av strategiske midler 1 2 Vedlegg til saken: 1. Uttalelse fra kontrollkomiteen 3 BRUK AV STRATEGISKE

Detaljer

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold Læringsmiljøet Ved Høgskolen i Østfold Rapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) 2005 Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold Læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Østfold er forankret i henhold til Lov

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA KDs «gylne triangel» - Kunnskapstriangelet Utdanning Kvalitet Entreprenørskap I samarbeid med arbeidslivet Samfunnsrelevans FoU Innovasjon 3 Strategi 2020 Visjon: Ny

Detaljer

Systematisk utvikling av læringsmiljø

Systematisk utvikling av læringsmiljø Systematisk utvikling av læringsmiljø Systematisk utvikling av læringsmiljø Høgskulen på Vestlandet Bjørnar Kvernevik Førstekonsulent Universell bjornar.kvernevik@ntnu.no Samfunnsøkonomi Tilknyttet Universell

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole

Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Reglement for styre, styringsorganer, råd og utvalg Versjon 2.2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Virkeområde - Styringsorganer... 2 1. Virkeområde... 2 2. Sentrale styringsorganer...

Detaljer

Vedta en handlingsplan for Norsk studentorganisasjon (NSO) for perioden 2018/2019.

Vedta en handlingsplan for Norsk studentorganisasjon (NSO) for perioden 2018/2019. Landsmøtet Sakspapir Møtedato 02.03.2018-04.03.2018 Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM8.05.02-18 Gjelder Handlingsplan 2018/2019 1 2 Vedlegg til saken: 1. Forslag til handlingsplan for NSO 2018/2019

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Mandat Faglige og politiske komiteer 2016/2017

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Mandat Faglige og politiske komiteer 2016/2017 Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Mandat Faglige og politiske komiteer 2016/2017 Vedtatt av sentralstyret 4. juni 2016 2015002479 Mandat for faglige og politiske

Detaljer

Retningslinje i høgskolens kvalitetssystem

Retningslinje i høgskolens kvalitetssystem Retningslinje i høgskolens kvalitetssystem < For studenter: Håndtering av mobbing og trakassering> Hva prosessen omfatter Mål Håndtering av saker som omhandler mobbing og trakassering, herunder seksuell

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Læringsmiljøutvalget. Dato: kl. 9:00. Arkivsak: 15/02683

MØTEPROTOKOLL. Læringsmiljøutvalget. Dato: kl. 9:00. Arkivsak: 15/02683 MØTEPROTOKOLL Læringsmiljøutvalget Dato: 24.10.2017 kl. 9:00 Sted: Skype Arkivsak: 15/02683 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Hanne Solheim Hansen, Tomm Sandmoe, Odd Asbjørn Halseth, Kirsti Grøtan, Kevin

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir Sentralstyret Sakspapir Møtedato 09.12.2016-10.12.2016 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST3 05.03-16/17 Gjelder sforslag til NSOs vedtekter 1 2 Vedlegg til saken: 1. Eventuelle endringsforslag 3 ENDRINGSFORSLAG

Detaljer

Hva er institusjonenes ansvar og rolle i arbeid med utvikling av studenters psykososiale læringsmiljø og hva er LMUs rolle? Rektor Helge Klungland

Hva er institusjonenes ansvar og rolle i arbeid med utvikling av studenters psykososiale læringsmiljø og hva er LMUs rolle? Rektor Helge Klungland Hva er institusjonenes ansvar og rolle i arbeid med utvikling av studenters psykososiale læringsmiljø og hva er LMUs rolle? Rektor Helge Klungland Læringsmiljø Totaliteten av fysiske forhold, planer, lærestoff,

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1

ARBEIDSMILJØLOVEN. HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, / SIDE 1 ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Silvia Stranden Møre og Romsdal Fylkeskommune, 1.3.2017 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller,

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra Dato: 07.04.2016 2016000896 Høringsuttalelse Høringssvar

Detaljer

Arbeidsmiljø i grenseland Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen

Arbeidsmiljø i grenseland Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen Arbeidsmiljø i grenseland Håndtering og forebygging av konflikter og mobbing på arbeidsplassen Organisasjonspsykolog Tore Hegstad Stamina Census 1 Mobbing og konflikter i arbeidslivet Det som gjør mobbing/konflikter

Detaljer

LMU ved HVL Bjørnar Kvernevik

LMU ved HVL Bjørnar Kvernevik LMU ved HVL Bjørnar Kvernevik Førstekonsulent Universell Tema for dagen Vårt oppdrag Læringsmiljø Begrepsforståelse Lovkrav Introduksjon til LMU Roller Organisering Muligheter Tips og anbefalinger Noen

Detaljer

Varsling av kritikkverdige forhold

Varsling av kritikkverdige forhold Varsling av kritikkverdige forhold Vedtatt av administrasjonsutvalget i sak 17/7 den 15.2.2017 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Varslingsrutine... 3 2.1 Rett og plikt til å varsle... 3 2.2 Interne varslingskanaler:...

Detaljer

VARSLINGSREGLEMENT SAUHERAD KOMMUNE

VARSLINGSREGLEMENT SAUHERAD KOMMUNE VARSLINGSREGLEMENT SAUHERAD KOMMUNE Vedtatt 8.12.2016 av kommunestyret sak 132/16 Side 1 1. Formål Formålet med reglementet er å gi veiledning for ansatte og folkevalgte som ønsker å varsle om kritikkverdige

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 03.02.2017-05.02.2017 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST4 02.04-16/17 Gjelder Søknad om fondsmidler - UiT - Studentenes fusjonskonferanse 2017 Vedlegg til saken:

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Ny fagskolelov

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Ny fagskolelov Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Ny fagskolelov Dato: 22.09.2017 2017002363 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Ny fagskolelov Norsk studentorganisasjon

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Varsling- veileder for deg som ønsker å varsle

Varsling- veileder for deg som ønsker å varsle Dok. type: Veiledning BKDOK-2016-00059.02 Rev. dato: 030817 Gyldig til: 010919 Side 1 av 5 Varsling- veileder for deg som ønsker å varsle 1. Innledning Bergen kommune ønsker at kritikkverdige forhold i

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Varsling.

Varsling. Varsling 1 Varsling er å si fra om kritikkverdige forhold i virksomheten. Videre kan det gjelde forhold av arbeidsmiljømessig karakter. Forhold som skaper fare for personers liv og helse. Hva er varsling

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 70/19 29.08.2019 Dato: 14.08.2019 Arkivsaksnr: 2019/21705 Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet 2019-2022 Saken gjelder: Den

Detaljer

Revidering av rutinen for varsling og saksbehandling av varslingssaker

Revidering av rutinen for varsling og saksbehandling av varslingssaker Arkivsaksnr.: 16/2393 Lnr.: 6002/17 Ark.: X22 Saksbehandler: fagleder personal Anders Vik Revidering av rutinen for varsling og saksbehandling av varslingssaker Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Trepartsorganet

Detaljer

04 VALG Sak Side Valg av arbeidsutvalg Valg til kontrollkomiteen Valg av valgkomite Valg av politiske komiteer Valg av sentralstyre

04 VALG Sak Side Valg av arbeidsutvalg Valg til kontrollkomiteen Valg av valgkomite Valg av politiske komiteer Valg av sentralstyre 0 VALG Sak Side LM9 0.0-9 Valg av arbeidsutvalg LM9 0.0-9 Valg til kontrollkomiteen LM9 0.0-9 Valg av valgkomite LM9 0.0-9 Valg av politiske komiteer LM9 0.0-9 Valg av sentralstyre Landsmøtet Sakspapir

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 3 4 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 19.05.2017-20.05.2017 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST6 05.08-16/17 Gjelder Vedlegg til saken: 1. Forslag til mandat 2. Høringsbrev 3. Høringssvar Mandat

Detaljer

Innkalling til møte i Læringsmiljøutvalget torsdag 14. desember 2006, kl 12:00 13:45

Innkalling til møte i Læringsmiljøutvalget torsdag 14. desember 2006, kl 12:00 13:45 Til medlemmer av LMU: Ida Skjerve (leder) Jan Høiberg Brit Ørum Østmo Terje Grandahl Frode Fjeldseth Ellisiv Ulrikke Rasmussen Pedersen Fellestjenesten Postadresse: 1757 Halden E-post: postmottak@hiof.no

Detaljer

INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG TIL VEDTEKTENE - UTEN INNSTILLING

INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG TIL VEDTEKTENE - UTEN INNSTILLING INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG TIL VEDTEKTENE UTEN INNSTILLING Vedtektskomiteens innstilling blir sendt ut sammen med sakspapirene til landsmøtet. Sakspapirene sendes ut senest 24. februar 2017. 1 Nei 8 Alle

Detaljer

Saksframlegg. Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold i Stjørdal kommune

Saksframlegg. Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold i Stjørdal kommune STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 007 Arkivsaksnr: 2008/3747-1 Saksbehandler: Anita Røset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Komite omsorg Komite kultur, næring og miljø Komite oppvekst

Detaljer

Varslingsrutiner ved HiST

Varslingsrutiner ved HiST Varslingsrutiner ved HiST Innledning Denne rutinebeskrivelsen tar utgangspunkt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for utarbeidelse av lokale varlingsrutiner i statlige virksomheter.

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir Sentralstyret Sakspapir Møtedato 03.04.2019 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST5 01.10-18/19 Gjelder Rapporter 1 2 3 Vedlegg til saken: 1. Rapport fra arbeidsutvalget RAPPORTER 4 5 FORMÅL Orientere

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir Sentralstyret Sakspapir Møtedato 02.06.2018-03.06.2018 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST6 05.08-17/18 Gjelder Revidering av retningslinjer for fond i NSO 1 2 3 Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

Rutine: Rutine for varsling og oppfølging av mobbing og trakassering.

Rutine: Rutine for varsling og oppfølging av mobbing og trakassering. Rutine: Rutine for varsling og oppfølging av mobbing og trakassering. Versjon: 22018 Laget av: Linda BergHeggelund Godkjent av Amu Dato: 03.11.16 1. Hensikt Denne rutinen kommer til anvendelse ved mistanke

Detaljer

Rutiner for intern varsling i Nordre Land kommune

Rutiner for intern varsling i Nordre Land kommune Rutiner for intern varsling i Nordre Land kommune Vi ønsker en åpen, offensiv og ansvarlig organisasjon der medarbeiderne oppmuntres til å varsle om kritikkverdige forhold, uten å være redd for negative

Detaljer

LMU-sak 18/2008 Revisjon av vedtekter for Læringsmiljøet ved Universitetet for miljø og biovitenskap

LMU-sak 18/2008 Revisjon av vedtekter for Læringsmiljøet ved Universitetet for miljø og biovitenskap 1302 1901 LMU-SAK NR: 18/2008 SAKSANSVARLIG: SIRI MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 18/2008 Revisjon av

Detaljer

Arbeidsmiljøutvalg og HMS-arbeid. OU-kurs for Den norske kirke (rettssubjektet) høst 2019 vår 2020

Arbeidsmiljøutvalg og HMS-arbeid. OU-kurs for Den norske kirke (rettssubjektet) høst 2019 vår 2020 Arbeidsmiljøutvalg og HMS-arbeid OU-kurs for Den norske kirke (rettssubjektet) høst 2019 vår 2020 Arbeidsmiljøutvalg For å bidra til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten og etter krav

Detaljer

Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø. Trondheim, oktober Program

Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø. Trondheim, oktober Program Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø Trondheim, 29. 30. oktober 2019 Program 13. nasjonale konferanse om inkluderende læringsmiljø Radisson Blu Royal Garden Hotel, Trondheim, 29.-30. oktober

Detaljer

Årsrapport for Læringsmiljøutvalget

Årsrapport for Læringsmiljøutvalget 2015 Årsrapport for Læringsmiljøutvalget ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALTET 2015 LÆRINGSMILJØUTVALGET VED HØGSKOLEN I LILLEHAMMER 1 Vurdering av arbeidet i 2015 og tilrådning for 2016 Læringsmiljøutvalget

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Barne- og likestillingsdepartementet Akersgata 59 Pb 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i

Detaljer

Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser

Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser Arbeidsmiljøloven som kart ved omstillingsprosesser Thor Pundsnes, seniorinspektør Vestlandet 1 26.04.2017 2 YTRE PÅVIRKNINGER ARBEIDSTILSYNETS ARBEIDSMILJØMODELL INNGANGSDØRER TIL VURDERING AV ARBEIDSMILJØ

Detaljer

Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen Brukerstyringen er et overordnet prinsipp.

Detaljer

Varsling.

Varsling. Varsling 1 Varsling er å si fra om kritikkverdige forhold i virksomheten. Videre kan det gjelde forhold av arbeidsmiljømessig karakter. Forhold som skaper fare for personers liv og helse. Hva er varsling

Detaljer

Handlingsplan mot seksuell trakassering (for elever og ansatte)

Handlingsplan mot seksuell trakassering (for elever og ansatte) SBTLD-S Handlingsplan mot seksuell trakassering Utgave: 2.00 Skrevet av: Bente G.Svenning Gjelder fra: 07.02.2015 Godkjent av: Snorre Bråthen Kvaløya videregående skole Nedre Storvollen 75 9104 Kvaløya

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Notat Til UiOs sentrale arbeidsmiljøutvalg - AMU 28.5.2015 Forslag til nye retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO 1. Innledning Avdeling for personalstøtte har revidert

Detaljer

PROSEDYRE FOR VARSLING

PROSEDYRE FOR VARSLING PROSEDYRE FOR VARSLING = særskilte interne kanaler 1 FORMÅL Signalisere at varsling er lovlig og ønsket. Tilrettelegge for at arbeidstakere tilsatt i Strand kommune benytter sin rett og plikt til å varsle

Detaljer

Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø

Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø Læringsmiljøutvalgets årsrapport om institusjonens totale læringsmiljø 2003-2004 MiniMal Versjon 0.2 Dokumentrevisjon Dato Beskrivelse Skrevet av Godkjent av 24.08.04 Versjon 1.0 Fredrik Skår Læringsmiljøutvalget

Detaljer

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for Sør-Trøndelag fylkeskommune SØR- TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Varslerproblematikken ble satt på dagsorden våren 2005 med bl.a. krav om lovvern mot represalier

Detaljer

Varsling.

Varsling. Varsling 1 Varsling er å si fra om kritikkverdige forhold i virksomheten. Med kritikkverdige forhold menes brudd på lovregler, interne regler eller etiske normer. Hva er varsling og hva menes med kritikkverdige

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Høringsuttalelse: til «NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn»

Høringsuttalelse: til «NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn» Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: til «NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn» Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/4589-1 Dato: 23.05.16 Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven nytt kapittel om skolemiljø Sett

Detaljer

ÅRSRAPPORT Læringsmiljøutvalget

ÅRSRAPPORT Læringsmiljøutvalget ÅRSRAPPORT 2008-2009 Læringsmiljøutvalget Innhold: 1 Innledning... 3 1.1 Utvalgets mandat... 3 2 Utvalgets virksomhet i 2008-2009... 4 2.1 Utvalgets sammensetning... 4 2.2 Møteaktivitet... 4 2.3 Oversikt

Detaljer

Læringsmiljøutvalg (LMU) NLA Høgskolen

Læringsmiljøutvalg (LMU) NLA Høgskolen Konsituerende møte Læringsmiljøutvalg (LMU) NLA Høgskolen 2013-2014 Tid: Torsdag 27. mars 2014 kl. 11.30 17.00 Sted: Konferanserom, Sandviken Til stede: Bjarte Søvde, Lul Abdi Arab Elmi, Synnøve Aarskog,

Detaljer

Rutine for varsling av kritikkverdige forhold

Rutine for varsling av kritikkverdige forhold Rutine for varsling av kritikkverdige forhold Om dokumentet Dette dokumentet er knyttet opp mot Sykehusinnkjøp HF sine etiske retningslinjer. Dokumentet skal fortelle hvilken kultur for varsling som skal

Detaljer

Retningslinjer for varsling

Retningslinjer for varsling 1 Retningslinjer for varsling i Loppa kommune 1. Formål Loppa kommune skal være en organisasjon som fremmer åpenhet. De ansatte i kommunen skal føle trygghet i sitt ansettelsesforhold, og oppleve å bli

Detaljer

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE 1 VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE Innledning Formålet med denne veilederen: Formålet med denne veilederen er å veilede ansatte som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold og å veilede dem

Detaljer

Varsling i Ringebu kommune

Varsling i Ringebu kommune Varsling i Ringebu kommune Lovhjemmel Arbeidsmiljøloven, spesielt: 1-1 Lovens formål 2-3 Arbeidstakers medvirkningsplikt 2-A Varsling 2 A-1.Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten 2

Detaljer

Rutiner for varsling i SD

Rutiner for varsling i SD Rutiner for varsling i SD Målet for SDs helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er å sikre et arbeidsmiljø som gir den tilsatte trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Arbeidsgiver har ansvar for

Detaljer

04 VALG Sak Side LM Valg av arbeidsutvalg LM Valg til kontrollkomiteen LM Valg av valgkomite

04 VALG Sak Side LM Valg av arbeidsutvalg LM Valg til kontrollkomiteen LM Valg av valgkomite 0 VALG Sak Side LM 0.0- Valg av arbeidsutvalg LM 0.0- Valg til kontrollkomiteen LM 0.0- Valg av valgkomite LM 0.0- Valg av politiske komiteer LM 0.0- Valg av sentralstyre Landsmøtet Sakspapir Møtedato.0.0-6.0.0

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk

Detaljer

EUROPEISK UNGDOMS ETISKE RETNINGSLINJER

EUROPEISK UNGDOMS ETISKE RETNINGSLINJER EUROPEISK UNGDOMS ETISKE RETNINGSLINJER Vedtatt enstemmig av landsstyret på LS03/19 den 01. mars 2019 Innledning Europeisk Ungdom er en åpen og inkluderende organisasjon. Dette dokumentet har som formål

Detaljer

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Godkjent av Høgskolestyret 25. september 2008 VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Arbeidsmiljølovens varslingsregler trådte i kraft 1. januar 2007 Viktige

Detaljer

03 Vedtekter Sak: LS 03/14 Møtedato: januar 2014 Saksansvarlig: Bjørnar B. Rønning Sted: Hamar

03 Vedtekter Sak: LS 03/14 Møtedato: januar 2014 Saksansvarlig: Bjørnar B. Rønning Sted: Hamar 03 Vedtekter Sak: LS 03/14 Møtedato: 24.-26. januar 2014 Saksansvarlig: Bjørnar B. Rønning Sted: Hamar 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Detaljer

UTKAST TIL NYTT MANDAT OG RETNINGSLINJER FOR LMU

UTKAST TIL NYTT MANDAT OG RETNINGSLINJER FOR LMU Universitetet i Stavanger Læringsmiljøutvalget LMU-sak 27/07 UTKAST TIL NYTT MANDAT OG RETNINGSLINJER FOR LMU Bakgrunn Universitetet i Stavanger er pålagt i henhold til Universitets- og høgskoleloven å

Detaljer

Rapport: Forslag til organisering av LMU ved HVL

Rapport: Forslag til organisering av LMU ved HVL Til: Koordinerende arbeidsgruppe (KA) studieadministrasjon Fra: Sikker drift arbeidsgruppe Læringsmiljøutvalg (LMU), følgende LMU sekretærer: HSH: Grethe Lønning Grimsbø HiSF: Bergljot Sundfør HiB: Nina

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

"VISJONER FOR GODT LÆRINGSMILJØ"

VISJONER FOR GODT LÆRINGSMILJØ Vedlegg nr.2 til årsmelding "VISJONER FOR GODT LÆRINGSMILJØ" Fordi vi mennesker ikke er like, er det viktig at vi kommer fram til løsninger og utforminger som er universelle og som gjør at alle kan benytte

Detaljer

Universell utforming av bygg og uteområder. Lov og forskrifter

Universell utforming av bygg og uteområder. Lov og forskrifter Universell utforming av bygg og uteområder Lov og forskrifter Om Universell Opprettet av Kunnskapsdepartementet, plassert ved NTNU Målgruppe: Ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner Arbeidsoppgaver:

Detaljer

Vedtak: LMU anbefaler at psykososialt læringsmiljø blir fokusområde også i 2019 for å sikre god progresjon og kontinuitet i arbeidet.

Vedtak: LMU anbefaler at psykososialt læringsmiljø blir fokusområde også i 2019 for å sikre god progresjon og kontinuitet i arbeidet. 2 1 av 3 23.01.2019 Møtereferat Læringsmiljøutvalgets medlemmer Underutvalgene i Gjøvik og Ålesund, fakultetsforum Møtetid: 23.01.2019 kl 09:30 11:30 Møtested: Gløshaugen, hovedbygningen, 1.etg, rom 101

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir Sentralstyret Sakspapir Møtedato 05.12.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST3 06.11-15/16 Gjelder Utredning av NSOs faglige komiteer 1 2 3 Vedlegg til saken: 1. Mandat for adhockomite for utredning

Detaljer

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller, ansvar

Detaljer

Læringsmiljøutvalget - NTNU

Læringsmiljøutvalget - NTNU Læringsmiljøutvalget - NTNU En sektor i bevegelse 2 Utdanningsområdet Hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. Bredt fagtilbud i naturvitenskap, humaniora, samfunnsvitenskap, økonomi, medisin,

Detaljer