MØTEINNKALLING SAKLISTE 1/12 GODKJENNING AV KOMMUNESTYRETS MØTEPROTOKOLL AV DEN /12 REFERATSAKER TIL KOMMUNESTYREMØTET 20.

Transkript

1 GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyre Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: Tid: kl.09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Orienteringer: Norconsult v/trond Hermannsen vedr. Gratangen skole Friluftsrådet v/anne Margrethe Roll Tilbud samhandlingsreformen v/salangen kommune SAKLISTE Saksnr. Tittel 1/12 GODKJENNING AV KOMMUNESTYRETS MØTEPROTOKOLL AV DEN /12 REFERATSAKER TIL KOMMUNESTYREMØTET 20.FEBRUAR /12 AVTALE OM VEILEDNING I SKOLEUTVIKLING FOR PERIODEN /12 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM UNN HF OG GRATANGEN KOMMUNE 5/12 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV I KOMMUNESTYREPERIODEN /12 RUTINER FOR FINANSFORVALTNINGEN I GRATANGEN KOMMUNE 7/12 ARBEIDSREGLEMENT OG ETISKE RETNINGSLINJER 8/12 TILSETTINGSREGLEMENT 9/12 STYRKING AV KOMMUNENS OMLØPSMIDLER 10/12 OPPTAK AV LÅN I FORBINDELSE MED DUDALEN VANNVERK 11/12 BEITENÆRING I ROVDYRUTSATT UTMARK- HANDLINGSPLAN FOR GRATANGEN KOMMUNE

2 12/12 NEDKLASSIFISERING AV KOMMUNALE VEIER 13/12 GODKJENNING AV REGNSKAP - VANNUTBYGGING 14/12 OPPNEVNING AV KANDIDATER TIL ELDRERÅD FOR PERIODEN /12 OPPNEVNING AV KANDIDATER TIL RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE FOR PERIODEN /12 HØRINGSUTTALELSE TIL NY FASTLEGEFORSKRIFT 17/12 HØRINGSUTTALELSE TIL NY FOLKEHELSEFORSKRIFT 18/12 HØRINGSRUNDE OM FELLES IKT-SAMORDNING I KOMMUNESEKTOREN 19/12 STATEN MÅ GI MER PENGER TIL VEI 20/12 ENDRING AV VEDTEKTER FOR GRATANGEN BARNEHAGE

3 Sak 1/12 GODKJENNING AV KOMMUNESTYRETS MØTEPROTOKOLL AV DEN Saksbehandler: André Selnes Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/131 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/12 Kommunestyre Innstilling: Kommunestyrets møteprotokoll av den godkjennes. Saksopplysninger: Gratangen kommune, Elin Wilsgård rådmann André Selnes kontormedarbeider Side 3 av 67

4 Sak 2/12 REFERATSAKER TIL KOMMUNESTYREMØTET 20.FEBRUAR 2012 Saksbehandler: Lena Solvang Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/118 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/12 Kommunestyre Rådmannens innstilling: Referatsakene tas til orientering. Saksopplysninger: Referatsakene sendes ikke ut, men kan fås tilsendt på e-post ved henvendelse til Servicekontoret. 1. Ekstraordinær generalforsamling Hålogalandsbrua AS. 2. Endring i gravferdsloven og kirkeloven. 3. Valg av forliksrådsmedlemmer og skjønnsmedlemmer redegjørelse for regler. 4. Høring- Økt bruk av konfliktråd. 5. Oppsummering-Beitelagsmøtene Troms Fylkeskommune - Utsendelse av kunnskapsgrunnlag for Troms fylke. 7. Sør-Troms kommunerevisjon IKS - Info Regnskap. 8. Polititjeneste og organisering av politidistriktet. 9. Høringsnotat om LVKs organisering og vedtekter. 10. Informasjon om gjennomføring av samhandlingsreformen. 11. Informasjon til kommunene. Vergemålsreformen- status og gjennomføring Høring:Lovforslag om tydeliggjøing av rettigheter ved foreldrepermisjon. 13. Møtereferat fra Sør-Troms regionråd den Melding om politisk vedtak- budsjett IKT K Informasjon angående drift av Midtre Hålogaland 110-sentral. 16. Diverse valg Indre Sør-Troms brann- og feiervesen. 17. Tilsagn om tilskudd til prosjektet Vannverkutbygging-Årstein,Dudalen og Gratangsbotn 18. Årsrapport for Skatteoppkreveren i Gratangen. 19. Klage fra 8,9 og 10 Klasse ved Nord-Gratangen skole. 20. Søknad om tilskudd- kommunalt rusarbeid. 21. Søknad om tilskudd- boligsosialt arbeid. 22. Fylkesmannen - Oversendelse av endelig tilsynsrapport fra skoleområdet. Gratangen kommune, Elin Wilsgård Rådmann Lena Solvang kontormedarbeider Side 4 av 67

5 Sak 3/12 AVTALE OM VEILEDNING I SKOLEUTVIKLING FOR PERIODEN Saksbehandler: Monica Eide Arkiv: 430 Arkivsaksnr.: 11/728 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/12 Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur /12 Kommunestyre HU-SOK s innstilling: Avtale om veiledning undertegnes. Gratangen kommune er positiv til veiledning i skoleutvikling og utvalget ser det som viktig at formannskapet og kommunestyret som skoleeier blir gjort kjent med, og tar stilling til, om de stiller seg bak prosjektet. Kommunestyret bes ta stilling til eventuelle kostnader og valg av medlemmer til prosjektgruppa. Administrasjonen legger frem en sannsynlig kostnadsberegning for kommunestyret. Saksopplysninger: Gratangen kommune søkte høsten 2011 om å få delta i prosjektet Veilederkorpset i regi av Utdanningsdirektoratet. Prosjektet innebærer veiledning i skoleutvikling og skal pågå frem til Målet er å se på organisering av ressurser og tilrettelegging av undervisning på en måte som fremmer skoleutvikling og et godt læringsmiljø. For å komme i gang med prosjektet undertegnet enhetsleder avtale om veiledning, og inviterte representanter for skolen, kommunens administrasjon og politikere til første del av veiledningen som fant sted fredag Prosjektet ble igangsatt uten at det var politisk behandlet, men konstituert rådmann var informert om både søknad og at kommunen fikk tilbud om å delta i prosjektet. Hovedutvalget for skole, oppvekst og kultur har behandlet saken, og er informert om at avtalen ble underskrevet uten politisk behandling. De er også informert om at avtalen kan sies opp når det måtte ønskes. Kommunestyret bes ta stilling til om de stiller seg bak prosjektet og om prosjektet skal videreføres. I tillegg bes kommunestyret ta stilling til om de er enige i valg av politiske representantene i prosjektgruppa. Enhetsleder gjør oppmerksom på at politiske representanter ble valgt på bakgrunn av deres rolle i Hovedutvalg for skole, oppvekst og kultur. Prosjektgruppas sammensetning er som følger: Monica Eide (rektor), Ann Johanne Bertelsen og Ann Sissel Myrlynd (lærere), Steinar Ellefsen (hovedtillitsvalgt), Ronny Grindstein (ordfører), Elin Wilsgård (rådmann), Morten Berg (politiker/ leder i Hovedutvalg for skole, oppvekst og kultur), Paul Håvard Zylla (politiker/ Hovedutvalg for skole, oppvekst og kultur). Kostnader knyttet til prosjektet: Møtegodtgjørelse, to politikere: 200,- x 2 x 4 møter = 1600,-, utgiftsføres på kontonr Møtegodtgjørelse HU/ andre utvalg. Side 5 av 67

6 Sak 3/12 Tapt arbeidsfortjeneste, to politikere: 1000,- x 2 x 4 møter = 8000,- utgiftsføres på kontonr Tapt arbeidsfortjeneste forlkevalgt. I tillegg kommer kostnader knyttet til rådmann og ordførers tidsbruk, beregnet til 500,- pr. time x 5 timer x 4 møter x 2 = ,- Rektor, lærere og hovedtillitsvalgts tidsbruk kosnadsberegnes ikke da skoleutvikling og sikring av kvalitet i skolen er en viktig og nødvendig del av deres ordinære arbeidsoppgaver. Viser til vedlagt avtale om veiledning. Som vedlegg til saken følger: Avtale om veiledning Gratangen kommune, Elin Wilsgård Rådmann Monica Eide enhetsleder/rektor Side 6 av 67

7 Sak 4/12 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM UNN HF OG GRATANGEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Wilsgård Arkiv: G00 &10 Arkivsaksnr.: 12/7 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/12 Helse, sosial- og omsorg /12 Kommunestyre HU-HSO s innstilling: Gratangen kommune godkjenner forslag til Overordnet samarbeidsavtale mellom UNN og Gratangen kommune. Tjenesteavtale 1 Helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre. Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus. Tjenesteavtale 5 Retningslinjer for samarbeid om utskrivingsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra sykehus. Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Det forutsettes at det tas en fortløpende evaluering av samarbeidet og avtalen. Arbeidet med evalueringen av nevnte avtaler bør starte så snart de resterende tjenesteavtaler er ferdig og senest tidlig i høst Rådmannen bes følge opp avtalene slik det fremgår av saken. Saksopplysninger: I St. meld. Nr 47 ( ) er det presentert enkelte grep og overordnede prinsipper som skal sikre en fremtidig helse- og omsorgstjeneste som svarer til pasientenes behov for koordinerte tjenester, og på de store samfunns-økonomiske utfordringen ved den demografiske utviklingen og endring i sykdomsbildet. Samlingsreformen skal bidra til en mer effektiv ressursbruk samlet sett, og sikre en bærekraftig utvikling av helse- og omsorgssektoren. Samhandlingsreformens mål kan hovedsakelig oppsummeres slik:. - Å angi rammene for en ny kommunerolle kommunenes oppgaver skal tydeliggjøres - Økt innsats på folkehelse og forebygging - Bedre legetjenester i kommunene - Understøtte en klarere pasientrolle/helhetlig pasientforløp - Legge til rette for samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse- og omsorgstjeneste -Legge til rette for at spesialhelsetjenesten kan utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse. Samhandlingsreformen består av to nye lover, endringer i 42 lover, opphevelse av 3 lover, samt nasjonal helse- og omsorgsplan for perioden Det foreslås vesentlige endringer i spesialisthelsetjenesteloven, tilsyndloven, pasientrettighetsloven og helsepersonelloven. Side 7 av 67

8 Sak 4/12 - Det iverksettes et omfattende gjennomføringsprosjekt frem til Det er inngått en avtale mellom KS og HOD om gjennomføring av reformen. - Det iverksettes et forskningsprosjekt for å følge med gjennomføringe av reformen. Sentrale hovedtrekk i planen oppsummert. Kommunens avsvar Lovforslaget innebærer at det blir en felles lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, til erstatning for kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Med andre ord oppheves det juridiske skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. Et hovedgrep som gjøres i lovforslaget, er at kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester tydeliggjøres. Med et overordnet sørge-for-ansvar ønsker departementet å sikre at kommunene innenfor de rammer lov og forskrifter setter, selv kan velge hvordan de vil organisere virksomheten og tjenestene ut fra lokale forhold og behov. I forlengelsen av dette ønsker departementet også å lovfeste en overordnet og profesjonsnøytral angivelse av kommunens plikter. Det er departementets vurdering at en slik regulering av kommunens plikter vil være mer dynamisk og anvendbar i forhold til helsefaglig utvikling og nye måter å organisere tjenestetilbudet på. Overordnet og profesjonsnøytral lovgivning vil understøtte tjenesteytelse på tvers av fagpersoner og samarbeid mellom deltjenester. Lovforslaget viderefører gjeldende ansvar og oppgaver som kommunen har i dag etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Dette gjelder både med hensyn til forebygging for å dempe behovet for helse- og omsorgstjenester og med hensyn til at større deler av pasientforløpet kan håndteres i kommunens helse- og omsorgstjeneste i stedet for i spesialisthelsetjenesten. Finansieringsordningene i samhandlingsreformen, blant annet kommunal medfinansioering og finansiering av utskrivningsklare pasienter, vil legge til rette for økt aktivitet i kommunene ved at større deler av pasientbehandlingen kan finne sted i kommunene. Det foreslås imidlertid lovfestet to nye oppgaver for kommunene. Den ene oppgaven er innføring av en plikt for kommunen til å sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelige helse- og omsorgstjenester. Den andre oppgaven er at kommunene skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Videre tydeliggjør lovforslaget kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunen er den sentrale arenaen for folkehelseforebyggende- og helsefremmende arbeid, og departementet ønsker å tydeliggjøre dette arbeidet. Et annet sentralt grep i lovforslaget er å tydeliggjøre kommunens virksomhetsansvar for å tilby forsvarlige tjenester. Kommunens ansvar for å yte eller tilby forsvarlige tjenester er i dag indirekte og fragmentert regulert sammenlignet med spesialhelsetjenesten. Det foreslås derfor en ny lovbestemmelse som presiserer at helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige. I forlengelsen av dette foreslås det også et lovbestemt krav om at alle virksomheter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialhelsetjenesten skal drive systematisk kvalitetsforbedring- og pasient- og brukersikkerhetsarbeid. Pasienter og brukere, samt personell Side 8 av 67

9 Sak 4/12 Lovforslaget innebærer at pasient- og brukerrettigheter knyttet til helse- og omsorgstjenester i all hovedsak videreføres, men samles i pasientrettighetsloven. I lovforslaget foreslås en plikt for kommunen til å oppnevne en koordinator for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Videre foreslås det at Fylkesmannen skal være felles klage- og tilsynsinstans for alle tjenester etter den nye loven. Det foreslås at helsepersonelloven i all hovedsak skal gjelde for alt personell som yter tjenester som omfattes av loven. Forslaget innebærer at personell som i dag yter tjenester etter sosialtjenesteloven i utgangspunktet vil omfattes av helsepersonellslovens bestemmelser, herunder bestemmelser om krav til forsvarlig yrkesutøvelse og krav til taushetsplikt. Samhandling mellom kommunene og helseforetakene Et av hovedgrepene for å bedre samhandlingen er forslaget om å innføre et lovpålagt avtalesystem mellom kommuner og helseforetak/regionale helseforetak. I lovforslaget foreslås det å gi departementet myndighet til å stille krav om at dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger skal skje elektronisk. Finansiering Et nytt grep om finansiering i lovforslaget er forslaget om å innføre kommunal medfinansiering av spesialhelsetjenesten. Videre foreslås det at kommunen skal ha ansvaret for utskrivningsklare pasienter fra dag en. Lovpålagte krav om lokale avtaler mellom kommuner og helseforetak I gjeldende lovverk finnes en del enkeltstående bestemmelser om samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Men det er ikke gitt pålegg om å drive med systematisk samarbeid eller å utarbeide avtaler om samarbeid på systemnivå. Avtalene mellom kommuner og foretak er ulikt utformet. Enkelte avtaler har en ensidig fokusering på håndtering av utskrivningsklare pasienter, mens andre regulerer en rekke forhold. Avtalene etablerer gode rutiner for informasjonsoverføring, gode samarbeidsrutiner for innleggelser og utskrivning. Noen avtaler regulerer også veiledning og kompetanseoppbygging. I loven er det pålagt et avtalesystem som skal bidra til å iverksette og understøtte samhandlingsreformen. Lovteksten: 6-1 Plikt til å inngå samarbeidsavtale Kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Kommunen kan inngå avtale alene eller sammen med andre kommuner. Side 9 av 67

10 Sak 4/12 Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Pasient- og brukererfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelse av avtalen. Pasient- og brukerorganisasjoner skal medvirke i forbindelse med utarbeidelse av avtalene. 6-2 Krav til avtalenes innhold Det skal i tillegg til Overordnet avtale etableres avtaler innenfor flg. 11 områder: 1. Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivået er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre. 2. Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings-og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester. 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus. 4. Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter 3-5 tredje ledd. 5. Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon. 6. Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglig nettverk og hospitering. 7. Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid. 8. Samarbeid om jordmortjenester. 9. Samarbeid om IKT-løsning lokalt. 10. Samarbeid om forebygging. 11. Omforent beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Når det avtales samarbeidstiltak, må avtalen klargjøre ansvarsforholdene, herunder må arbeidsgiveransvaret avklares. Videre må det avtales hvordan samarbeidstiltakene skal organiseres og finansieres. 6-3 Frist for inngåelse av avtale Departementet kan fastsette en frist for når avtale som nevnt i 6-1 skal være inngått. Det kan settes ulik frist for de forskjellige kravene etter Innsending av avtaler til Helsedirektoratet De regionale helseforetakene skal sende avtaler som nevnt i 6-1 til Helsedirektoratet innen en måned etter at de er inngått, og senest en måned etter utgangen av frist fastsatt med hjemmel i 6-3. Side 10 av 67

11 Sak 4/ Endring og oppsigelse av avtaler Avtalepartene skal årlig gjennomgå avtalen med sikte på nødvendige oppdateringer eller utvidelser. Avtalen kan sies opp med ett års frist. Når en av partene sier opp avtalen, skal det regionale helseforetaket varsle Helsedirektoratet. I denne sak behandles avtaler i hht. Pkt. 1,3,5 og 11 over. Utdrag fra proposisjonen: Departementet mener at lovpålagte samarbeidsavtaler er et egnet virkemiddel for å oppnå samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten for å kunne tilby pasienter og brukere koordinerte tjenester og helhetlige pasientforløp når de har behov for det. Samarbeidsavtalene vil være av både praksis og prinsipiell betydning for kommunenes oppfyllelse av det lovpålagte ansvaret for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Ansvaret for at det lovpålagte ansvaret for å inngå samarbeidsavtaler oppfylles, bør derfor legges på øverste politiske nivå i kommunene, hos kommunestyret, slik at politikerne blir orientert om og engasjert i samarbeidet med spesialhelsetjenesten. Forslaget om å legge ansvaret for å vedta avtalene på kommunestyret, er ikke til hinder for at kommunestyret overlater til administrasjonen å utarbeide og fornye avtalene. Det er inngått avtaler mellom helseforetakene og kommunene på grunnlag av den nasjonale rammeavtalen om samhandling på helse- og omsorgsområdet som er inngått mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS. Det forutsettes at de foreslåtte lovpålagte avtalene skal bygge videre på disse avtalene. Dessuten skal Helsedirektoratet i samarbeid med KS utarbeide et veiledningsopplegg, herunder standardavtaler og maler til samarbeidsavtaler. Dette vil antakelig føre til at avtalene over hele landet blir relativt like. Det vil være hensiktsmessig at partene i forbindelse med avtaleinngåelse arbeider med å etablere en felles forståelse for hverandres ansvar og oppgaver, og dermed avdekker eventuell uenighet, misforståelser og eventuelle ulike oppfatninger eller tolkningstvil når det gjelder oppgavefordelingen. I avtalene skal det inngå et eget punkt som beskriver øyeblikkelig hjelp-tilbudet i kommunene. På den måten oppfordres partene til å se øyeblikkelig hjelp-tilbudene sine i sammenheng, og bli enige om løsninger som er hensiktsmessige både for kommunene, helseforetakene, og ikke minst pasientene. Dersom kommuner og foretak etablerer et samarbeid som skal legge til rette for alternative tiltak til innleggelse av pasienter i sykehus, for eksempel med kommunale senger for observasjon og behandling, vil det også være behov for et samarbeid om kriterier for når det ikke er nødvendig med sykehusinnleggelse, det vil si når det er forsvarlig at pasienten tas hånd om av kommunehelsetjenesten. Dersom det er ønskelig å benytte institusjonelle tiltak, finnes det mange eksempler på hvordan dette kan gjøres. Det kan opprettes kommunale team eller kompetansesentre, lavterskeltilbud, tverrfaglige ambulante team, brukerstyrte døgnplasser, forsterkede sykehjemsavdelinger, distriktsmedisinske sentre osv. Side 11 av 67

12 Sak 4/12 Avtalene er viktige virkemiddel for å understøtte samhandling mellom kommunene og spesialhelsetjenesten. Det er derfor nødvendig å legge til rette for at avtalene kommer på plass og at de fungerer godt. Dessuten er det viktig å unngå at det gjennom avtalenes utvikles ubegrunnede forskjeller innenfor helse- og omsorgstjenesten. På bakgrunn av høringsinstansenes argumentasjon, har departementet kommet til at det bør etableres en ordning med et eget, nasjonalt organ som håndterer uenighet mellom avtalepartene. Dette for blant annet å sikre likeverdighet mellom avtalepartene og mest mulig like løsninger. Samarbeid med UNN UNN HF og kommunens i Ofoten/Troms har siden 2008 hatt en overordnet samarbeidsavtale med tilhørende underavtaler og retningslinjer. Avtalene ble i perioden 2008 og 2010 behandlet og vedtatt i styret ved UNN og i 29 av de 31 kommunene. Avtalen har vært retningsgivende for det overordnede og kliniske samarbeidet mellom partene. Avtalene mellom UNN og kommunene har fram til ikke vært lovpålagt. Som nevnt ovenfor har kommunestyre fra 2012 plikt til å inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket eller med det helseforetaket som det regionale helseforetaket bestemmer. Helse Nord (HN) har bestemt at avtalene skal inngås mellom helseforetaket og kommunene, for Troms/Ofotens del mellom UNN HF og 31 kommuner. OSO Overordnet samarbeidsorgan (OSO) har 1 representant fra hvert regionråd samt 1 representant fra Tromsø kommune totalt 6 representanter samt 6 representanter fra UNN. I tillegg er det 1 brukerrepresentant i OSO. Representantene velges for 4 år. OSO består pt av flg representanter: Margrethe Hagerupsen, rådmann Lenvik kommune, Midt Troms regionråd Wenche Folberg, kommunalsjef Narvik kommune, Ofoten regionråd og Lødingen kommune Kjell Hallan, rådmann Nordreisa kommune, Nord-Troms regionaråd Brynjulf S. Hansen, ass. Rådmann Harstad kommune, Sør-Troms regionråd Karin Berger, kommunalsjef Balsfjord kommune, Tromsø og omegn regionråd Eva T. Olsen, kommunalsjef Tromsø kommune Tor Ingebrigtsen, adm. dir UNN Bjørn Engum, senterleder Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin UNN Markus Rumpsfeld, klinikksjef Medisinsk klinikk UNN Per Christian Valle, avdelingsleder Medisinsk klinikk Harstad UNN Knut Østvik, avdelingsleder, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk UNN Åshild Vangen, avdelingsleder, Allmenpsykiatrisk klinikk, UNN Jon Arne Østvik, brukerrepresentant Brukerutvalget UNN Behandling i OSO OSO vedtok i møte den å sette ned et klinisk samarbeidsutvalg (KSU) med mandat: - Gruppa får i oppdrag å utarbeide forslag til overordnet samarbeidsavtale mellom kommunene og UNN som legges fram for OSO i møte den Til OSO møtet bes gruppa også legge fram en plan for arbeidet med tjenesteavtaler i Side 12 av 67

13 Sak 4/12 KSU-et har bestått av: Markus Rumpsfeld, klinikksjef medisinsk klinikk, UNN Leif Erik Nohr, jurist NST/UNN Magne Nicolaisen, regiondirektør KS Nord Norge Trond Brattland, kommunelege Tromsø Jostein Jenssen. prosjektleder Finnsnes Torstein Møller, brukerrepresentant UNN HF Kees Jan Verhage, seksjonsleder NST/UNN HF (leder gruppa) Gruppa ble i ettertid utvidet med følgende ansatterepresentanter: Hanne Frøyshov, klinikktillitsvalgt YHF medisinsk klinikk UNN Rigmor Frøyum, tillitsvalgt Fagforbundet/LO UNN Linda Bakkevold, Norsk Sykepleierforbund, Troms Karsten Kehlet, kommunelege Finnsnes, Troms legeforening forelå ikke den nasjonale veilederen hvor nasjonale krav til avtalearbeidet ble utdypet. I måneskiftet september/oktober utga Helse- og omsorgsdepartementet den nasjonale veilederen der departementet besluttet at partene i tillegg til overordnet samarbeidsavtale også skulle utarbeide og vedta fire tjenesteavtaler. Frist ble satt til Avtalen skal gjelde for alle fagområder (psykisk helse, somatikk og rus). Gruppa måtte fra starten ta inn over seg at dette var et krevende arbeid med korte frister. Og føringene i den nasjonale veilederen gikk ut over mandatet fra Den nasjonale forskriften som regulerer betalingsforpliktelsene var ikke vedtatt og ble først kjent for gruppa mot slutten av arbeidet. Dette gjorde at gruppa pr. 16. november ikke kunne anbefale et ferdigstilt avtaleutkast til møtet i OSO. Gruppa gikk derfor til OSO med forslag om utsettelse med å ferdigstille avtaleutkastene. På nytt møte fattet OSO følgende vedtak: - OSO gir sin tilslutning til at KSU et får utvidet frist til å ferdistille avtaleforslaget - OSO gir sin tilslutning til at mandatet til KSU-et også utvides til å gjelde 4 tjenesteavtaler. - Frist for utsendelse av nytt forslag settes til 2. desember. - Kommunenes Sentralforbund Troms får i oppdrag å arrangere en høringskonferanse for kommunene 9. desember. - Det arrangeres et ekstra møte i OSO 19. desember. Prosessen: Det har hele veien vært et ønske fra Helse Nord og i tråd med Veilederens anbefalinger- at det oppnås størst mulig grad av regional likhet i struktur og innhold i avtaleverket. Helse Nord har i perioden hatt en gruppe som har utarbeidd en regional mal for avtalene. Dette arbeidet pågikk paralellt med KSU-ets arbeid. Dette har vært utfordrende men har sikret en betydelig gjensidig innflytelse på utforminga av avtaleforslaget. Det ble tidlig bestemt i KSU-et at førsteutkastet til den regionale avtalen skulle danne grunnlag for gruppas videre arbeid med den lokale avtalen. 2 november ble et første utkast sendt til høring. Det kom inn innspill fra bl a 21 kommuner. Materialet ble drøftet i arbeidsgruppa og noe ble også videreformidlet til Helse-Nord sin avtalegruppe. 15 november ble avtalene drøftet i brukerutvalget v/unn. Side 13 av 67

14 Sak 4/12 18 november kom Forskriften om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Gruppa fikk dermed tilpasset tjenesteavtalen til forskriften. 2 desember ble avtalesettet oversendt kommunene og andre interessenter i arbeidet. 9 desember var KS høringskonferanse for kommunene. Av 31 kommuner var ca 28 representert ved 69 personer. Noen sentrale forhold som ble påpekt i KS høringskonferanse 9 desember i Tromsø: Halvøyeblikkelig hjelp: Kommunene påpekte at noen pasienter henvises med behov for en rask avklaring/behandling, uten at de direkte defineres som øyeblikkelig hjelp. Sykehuset har pr i dag ikke gode nok systemer for å kunne differensiere ventetiden og det påpekes at dette burde bli ivaretatt av tjenesteavtale 3. KSU-et viser til at OSO har satt ned et eget KSU (sak 02/11) som jobber med dette og som vil komme med forslag til retningslinjer på nyåret. Det kan bli aktuelt å innarbeide disse i en senere revisjon av tjenesteavtale 3 og/eller 5. Avklaring av ansvar for pasienter som venter på plass på UNN: Kommunene påpeker at de i enkelte tilfeller har betydelig utfordringer med å ta ansvar for helsetilbudet til pasienter som må vente på plass ved UNN. Dette gjelder særlig innenfor rus og psykiatri. KSU-et foreslår overfor OSO at partene i 2012 utarbeider en egen avtale som kan regulere samarbeid og avklare ansvar knyttet til disse pasientene.eventuelt kan dette forholdet vies særlig oppmerksomhet i utarbeidelsen av tjenesteavtale nr 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester. Dokumentasjon som skal følge pasienten ut av sykehuset er i mange tilfeller mangelfull og kommer for sent: Kommunene mener at det må være et ufravikelig krav når avtalen skal inngås at UNN ved utskriving av pasienter er i stand til å sende med epikrise eller tilsvarende informasjon slik at helsepersonell i kommunene kan gi pasienten forsvarlig oppfølging. Det stilles krav om at dokumentasjonsplikten knyttes til betalingsplikten for utskrivingsklare pasienter. KSU-et har innarbeidet denne forpliktelsen i tjenesteavtale 5, pkt 5. Helseforetaket framholder at forskriften ikke lovfester at dokumentasjonskravent skal knyttes til betalingsplikten, i likhet med kommunenes dokumentasjonskrav ved innleggelse. Helseforetaket påpekte også i forhandlingene at den samme utfordringa gjelder enkelte pasientgrupper som legges inn på sykehus. For å sikre likebehandling av partene og pasientens sikkerhet også ved innskriving har derfor tjenesteavtale 3 pkt.4 1e avsnitt tatt inn forslag til en tilsvarende forpliktelse for kommunene, da med frist innen 1. januar KSU-et vil presisere at dette arbeid bør få høy prioritet. Når dette er gjennomført vil pasientsikkerheten bli betydelig forbedret og helsepersonell i kommunene og på UNN vil bli spart for mye ekstraarbeid. KSU la fram forslag til overordnet samarbeidsavtale og fire tjenesteavtaler for OSO i møte Avtalene bygger på avtaleutkastet i departementets veileder, Helse Nord sitt forslag samt dagens avtaler og rutinene mellom UNN og de 31 kommunene som har UNN som lokalsykehus. Side 14 av 67

15 Sak 4/12 OSO fattet i møte flg vedtak: 1 OSO gir sin tilslutning til forslag til Overordnet Samarbeidsavtale og fire Tjenesteavtaler mellom kommunene og UNN HF, med de endringer som fremkom i møtet, og tilhørende rutine for avvikshåndtering. OSO anbefaler styret ved UNN HF og kommunestyrene å inngå avtalene innen 31 januar OSO anbefaler partene å igangsette en oppfølgingsprosess etter avtaleinngåelse som sikrer bred deltakelse, kvalitetssikring av rutiner og implementering av avtalene i organisasjonene. OSO ber partene om å rapportere status innen 1. mai OSO gir KSU-et mandat til å videreføre arbeidet med å utarbeide de gjenstående tjenesteavtalene og tilhørende rutiner. Nasjonale/regionale føringer skal danne utgangspunktet for arbeidet. KSU-et står fritt til å organisere sitt arbeid, herunder også sørge for at arbeidet forankres tilstrekkelig hos partene. KSU-et rapporterer til OSO innen 1. mai KSU-et får også i oppgave å følge opp og kvalitetssikre overordnet samarbeidsavtale med de fire første tjenesteavtalene. Ved behov skal disse legges fram for OSO til revisjon. 4 KSU-et skal innen 1. mai 2012 utarbeide et forslag til effektiv avtaleforvaltning for partene. 5 Som verneting for behandling av tvist til disse avtalene anbefaler OSO at partene bruker verneting der kommunen har sitt hjemting. 6 OSO legger til grunn at organisasjonene arbeider i henhold til innholdet i avtalene fra 1. januar Avtalene trer i kraft fra 1. februar Videre drift av etablerte og nye ø-hjelps-dagntilbud i kommunene tas opp i OSO møte 18. januar Vurdering Ved at kommunene og UNN har hatt samarbeid i flere år gjennom OSO, eksisterer det en struktur på samarbeidet mellom helseforetaket og kommunene i Troms og Ofoten regionen. Samtidig fikk en bistand av KS til å gjennomføre høringskonferanse i Tromsø 9. desember. Gjennom dette arbeidet fikk kommunene gi direkte innspill i arbeidet med Overordnet avtale og de fire tjenesteavtaler. I slike forhandlinger må man gi noe for å oppnå noe på andre områder. Det har vært et press mht å komme fram til anbefalt avtale innen de fastsatte tidsfrister. Rådmannen synes man er kommet fram til en avtale vi kan godta og anbefaler derfor at kommunestyret godkjenner avtaleforslaget. Det gjenstår ennå arbeid med 7 tjenesteavtaler som skal være ferdig til 1. juli Ut fra erfaringene som har vært i samarbeidet med UNN, er det godt håp om å få til anbefalte forslag på disse også. Det er vanskelig å si i forkant hvordan erfaringene med avtalene vil bli, da kommunene vil få et større ansvar enn tidligere. Det er derfor viktig at det foretas en fortløpende evaluering av avtalene og dette bør starte i løpet av høsten slik at en evt justering av avtalene kan skje i Side 15 av 67

16 Sak 4/12 Det er to avtaler som har spesiell økonomisk betydning for kommunene: * Tjenesteavtale 3; Retningslinjer for innleggelse på sykehus. * Tjenesteavtale 5; Retningslinjer for utskrivingsklare pasienter. Ved innleggelse på sykehus vil kommunen ha et medfinansieringsansvar på 20% av kostnadene (enkelte behandlinger er unntatt fra dette). Kommunen måtte tidligere dekke kostnadene til utskrivingsklare pasienter over 10 døgn. Fra 1. januar 2012 må kommunene dekke kr ,- pr døgn for utskrivingsklare pasienter fra dag 1. Det er derfor viktig å kunne ta imot pasienter så snart de er utskrivningsklare. Det er også usikkerhet om de bevilgninger Gratangen kommune har motatt vil dekke medfinansieringsansvaret. Det er også viktig å følge opp kravene som kommer fra helseforetaket er i samsvar med kommunens registreringer. Rådmannen vil i tertialrapport gi informasjon om erfaringer med avtalene og den økonomiske konsekvens av samhandlingsreformen. Som vedlegg til saken følger: Vedl. Overordnet avtale mellom UNN og kommunene Tjenesteavtale 1 Tjenesteavtale 3 Tjenesteavtale 5 Tjenesteavtale 11 Rutiner for melding av avvik Brev av 21/12-11: Informasjon om gjennomføring av samhandlingsreformen. Andre saksdokumneter: Prop. 91L: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Prop. 90L: Lov om folkehelsearbeid Meld. St.16 ( ): Nasjonal helse- og omsorgsplan Prop.1155:Kommuneproposisjon Gratangen kommune, Elin Wilsgård Rådmann Karl Fredrik Normann Enhetsleder helse/rådgiver Side 16 av 67

17 Sak 5/12 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV I KOMMUNESTYREPERIODEN Saksbehandler: Elin Wilsgård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/25 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/12 Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Eva Ottesen innvilges fritak fra sine politiske verv i Gratangen kommune i inneværende periode. 2. Roy Josefsen, rykker opp som første varamedlem, til fast representant i kommunestyret. 3. Som ny vararepresentant til kommunestyret velges: 4. Som nytt varamedlem til Hovedutvalget for Teknisk, næring og miljø velges: Saksopplysninger: Eva Ottesen søker om fritak fra alle politiske verv i Gratangen kommune inneværende periode, og henviser til kommunelovens 14. Eva Ottesen er kommunestyrerepresentant for arbeiderpartiet og vara representant i Hovedutvalget for Teknisk, næring og miljø. Iflg 14, c Rett til å kreve seg fritatt for valg er den..som har gjort tjeneste som medlem av vedkommende organ de siste fire år. Gratangen kommune, Elin Wilsgård Rådmann Side 17 av 67

18 Sak 6/12 RUTINER FOR FINANSFORVALTNINGEN I GRATANGEN KOMMUNE Saksbehandler: Karl Fredrik Normann Arkiv: 202 Arkivsaksnr.: 11/1317 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/12 Formannskap /12 Kommunestyre Formannskapets innstilling: RUTINER FOR FINANSFORVALTNINGEN I GRATANGEN KOMMUNE 1. Generelt Økonomianasvarlig har fullmakt til å forvalte kommunens likviditet og gjeld i tråd med kommunens finansreglement. 1.2 Økonomianasvarlig er gitt handelsfullmakt. 2. Aktivaforvaltning (plassering av penger) 2.1 Økonomianasvarlig er ansvarlig for kommunens likviditetsstyring. Historiske observasjoner av samlede likvide midler (plasseringer + saldo i bank) danner sammen med tilgjengelige likvide midler til enhver tid kommunens likviditetsprognose. 2.2 Inngåelse av avtaler (rammeavtaler, tjenestekjøp og lignende) gjøres av rådmann. 2.3 Økonomianasvarlig utarbeider posteringsbilag for transaksjoner som følger av plasseringer. Posteringsordre sendes regnskap innen 5 dager fra mottatt dokumentasjon. 2.5 Utbetaling og kontering foretas av Astafjord Lønn- og Regnskap. 2.6 Astafjord Lønn- og Regnskap påser at det foretas fortløpende bankavstemminger. 2.7 Eventuelle tap på aktivaforvaltning meddeles rådmann og formannskap umiddelbart. 2.8 Økonomianasvarlig har ansvar for kommunens interne kontroll og skal påse at fullmaktene i henhold til kommunens finansreglement er overholdt med hensyn til hvilke motparter, plasseringsinstrumenter og beløpsbegrensninger som benyttes. 3. Passivaforvaltning (innlån) 3.1 Nye lån opptas i henhold til vedtak i kommunestyret. Side 18 av 67

19 Sak 6/ Kommunen skal fortrinnsvis ta opp samlelån for årets investeringer. 3.3 Det skal innhentes tilbud fra flere låneinstitusjoner med fast rente med varierende bindingstid og flytende rente. 3.4 Valg mellom fast og flytende rente og hvor lang eventuell bindingstid skal være tas på bakgrunn av vurdering av kommunens totale låneportefølje og rådende markedsforhold. 3.5 Økonomianasvarlig utarbeider tilbudsbrev der aktuelle långivere minimum bes opplyse: Pålydende rente Effektiv rente Rådmann og økonomianasvarlig vurderer de innkomne tilbud og bestemmer låneinstitusjon og lånevilkår Rådmann skriver under gjeldsbrevet Originalt gjeldsbrev oppbevares i arkiv hos økonomianasvarlig Øvrig korrespondanse i forbindelse med låneopptak arkiveres i kommunens ordinære saksarkiv Økonomianasvarlig utarbeider posteringsbilag for låneopptak 4. Rapportering Økonomianasvarlig presenterer minst 2 ganger pr år en rapport til formannskapet med kontrollutvalgets leder til stede, og kommunestyret, og som skal inneholde: Oversikt over gjeldens fordeling på lånenes type, renteutvikling og låneinstitusjon. Oversikt over plassering av ledig likviditet med fordeling på aktivaklasse og vilkår. Oversikt over plassering av langsiktig finansiell aktiva med fordeling på aktivaklasse og vilkår. Beskrivelse og vurdering av eventuell avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet. Saksopplysninger: Gratangen kommunestyre har i sak 39/10 vedtatt reglement for finansforvaltning. Side 19 av 67

20 Sak 6/12 Etter 8 i Forskrift om finansforvaltning skal det vedtas Rutiner for finansforvaltningen. Gratangen kommune har ikke vedtatt slike rutiner. Samtlige kommuner innen Sør-Troms kommunerevisjon IKS har vedtatt tilnærmet like reglement for finansforvaltningen med tilsvarende rutiner. Rådmannen fremmer en innstilling som er tilnærmet likelydende med rutinene vedtatt i Lavangen kommune. RUTINER FOR FINANSFORVALTNINGEN I GRATANGEN KOMMUNE 1. Generelt Økonomianasvarlig har fullmakt til å forvalte kommunens likviditet og gjeld i tråd med kommunens finansreglement. 1.3 Økonomianasvarlig er gitt handelsfullmakt. 2. Aktivaforvaltning (plassering av penger) 2.1 Økonomianasvarlig er ansvarlig for kommunens likviditetsstyring. Historiske observasjoner av samlede likvide midler (plasseringer + saldo i bank) danner sammen med tilgjengelige likvide midler til enhver tid kommunens likviditetsprognose. 2.2 Inngåelse av avtaler (rammeavtaler, tjenestekjøp og lignende) gjøres av rådmann. 2.3 Økonomianasvarlig utarbeider posteringsbilag for transaksjoner som følger av plasseringer. Posteringsordre sendes regnskap innen 5 dager fra mottatt dokumentasjon. 2.5 Utbetaling og kontering foretas av Astafjord Lønn- og Regnskap. 2.6 Astafjord Lønn- og Regnskap påser at det foretas fortløpende bankavstemminger. 2.7 Eventuelle tap på aktivaforvaltning meddeles rådmann og formannskap umiddelbart. 2.8 Økonomianasvarlig har ansvar for kommunens interne kontroll og skal påse at fullmaktene i henhold til kommunens finansreglement er overholdt med hensyn til hvilke motparter, plasseringsinstrumenter og beløpsbegrensninger som benyttes. 3. Passivaforvaltning (innlån) 3.1 Nye lån opptas i henhold til vedtak i kommunestyret. 3.2 Kommunen skal fortrinnsvis ta opp samlelån for årets investeringer. Side 20 av 67

21 Sak 6/ Det skal innhentes tilbud fra flere låneinstitusjoner med fast rente med varierende bindingstid og flytende rente. 3.4 Valg mellom fast og flytende rente og hvor lang eventuell bindingstid skal være tas på bakgrunn av vurdering av kommunens totale låneportefølje og rådende markedsforhold. 3.5 Økonomianasvarlig utarbeider tilbudsbrev der aktuelle långivere minimum bes opplyse: Pålydende rente Effektiv rente Rådmann og økonomianasvarlig vurderer de innkomne tilbud og bestemmer låneinstitusjon og lånevilkår Rådmann skriver under gjeldsbrevet Originalt gjeldsbrev oppbevares i arkiv hos økonomianasvarlig Øvrig korrespondanse i forbindelse med låneopptak arkiveres i kommunens ordinære saksarkiv Økonomianasvarlig utarbeider posteringsbilag for låneopptak 4. Rapportering Økonomianasvarlig presenterer minst 2 ganger pr år en rapport til formannskapet med kontrollutvalgets leder til stede, og kommunestyret, og som skal inneholde: Oversikt over gjeldens fordeling på lånenes type, renteutvikling og låneinstitusjon. Oversikt over plassering av ledig likviditet med fordeling på aktivaklasse og vilkår. Oversikt over plassering av langsiktig finansiell aktiva med fordeling på aktivaklasse og vilkår. Beskrivelse og vurdering av eventuell avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet. Gratangen kommune, Elin Wilsgård Rådmann Karl Fredrik Normann enhetsleder/rådgiver Side 21 av 67

22 Sak 7/12 ARBEIDSREGLEMENT OG ETISKE RETNINGSLINJER Saksbehandler: Yvonne Kvernmo Arkiv: 440 &00 Arkivsaksnr.: 11/1195 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/11 Arbeidsmiljøutvalg /11 Administrasjonsutvalg /12 Formannskap /12 Kommunestyre Formannskapets innstilling: Arbeidsreglement og etiske retningslinjer for Gratangen kommune vedtas. Ansettelses- og arbeidsreglement for Gratangen kommune vedtatt i K-sak 39/91 oppheves. Nytt reglement gjøres gjeldende fra d.d. Reglementet evalueres innen utgangen av Saksopplysninger: Arbeidsreglement og etiske retningslinjer for Gratangen kommune skal behandles i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Eventuelle merknader eller forslag til endringer som fremkommer i AMU vil bli lagt frem i Administrasjonsutvalgets møte Det vises til vedlagte forslag til nytt arbeidsreglement og etiske retningslinjer for Gratangen kommune. Gjeldende arbeidsreglement var vedtatt i 1991, og det er ikke oppdatert/ tilpasset dagens arbeidslivssituasjon og heller ikke justert mht. endringer som har skjedd i lov og avtaleverk. Gratangen kommune har ikke hatt utarbeidet etiske retningslinjer i eget skriv. Det er behov for å ha etiske retningslinjer, og det vurders som svært formålstjenelig at kommunen har slike retningslinjer for både ansatte og politikere. Reglementet og retningslinjene har vært sendt ut på høring pr til enhetsledere, hovedtillitsvalgte og hovedverneombud med frist for tilbakemelding 22/ Det har kommet en uttalelse pr. e-post fra HTV Utdanningsforbundet vedr. etiske retningslinjer og denne følger vedlagt. Det foreslås at forslag til nytt reglement vedtas (se vedlegg) og at det evalueres innen utgangen av Som vedlegg til saken følger: Vedl. - Arbeidsreglement og etiske retningslinjer for Gratangen kommune - Uttalelse fra HTV Utdanningsforbundet - Skriv til alle enhetsledere/arbeidssteder, HTV mv. vedr. uttalelse til reglementer Gratangen kommune, Elin Wilsgård Rådmann Yvonne Kvernmo rådgiver personal Side 22 av 67

23 Sak 8/12 TILSETTINGSREGLEMENT Saksbehandler: Yvonne Kvernmo Arkiv: 410 &00 Arkivsaksnr.: 11/1196 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/11 Arbeidsmiljøutvalg /11 Administrasjonsutvalg /12 Formannskap /12 Kommunestyre Formannskapets innstilling: Tilsettingsreglement Gratangen kommune vedtas. Ansettelses- og arbeidsreglement for Gratangen kommune vedtatt i K-sak 39/91 oppheves. Nytt reglement gjøres gjeldende fra d.d. Reglementet evalueres innen utgangen av 2014 Saksopplysninger: Tilsettingsreglementet skal behandles i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Eventuelle merknader eller forslag til endringer som fremkommer i AMU vil bli lagt frem i Administrasjonsutvalgets møte Det vises til vedlagte forslag til nytt tilsettingsreglement for Gratangen kommune. Gjeldende reglement var vedtatt i 1991, og det er ikke oppdatert/ tilpasset dagens arbeidslivssituasjon og heller ikke justert mht. endringer som har skjedd i lov og avtaleverk. Tilsettingsreglementet inngikk tidligere i ansettelses- og arbeidsreglementet, og det er vurdert som mest hensiktsmessig å ha dette i eget reglement. Reglementet har vært sendt ut på høring pr til enhetsledere, hovedtillitsvalgte og hovedverneombud med frist for tilbakemelding 22/ Det har ikke kommet noen uttalelse vedr. tilsettingsreglementet innen fristen. Det foreslås at forslag til nytt tilsettingsreglement vedtas (se vedlegg) og at det evalueres innen utgangen av Som vedlegg til saken følger: Vedl. tilsettingsreglement for Gratangen kommune -Skriv til alle enhetsledere/arbeidssteder, HTV mv vedr. uttaleles til reglementer Gratangen kommune, Elin Wilsgård Rådmann Yvonne Kvernmo rådgiver personal Side 23 av 67

24 Sak 9/12 STYRKING AV KOMMUNENS OMLØPSMIDLER Saksbehandler: Karl Fredrik Normann Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 11/1340 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/12 Formannskap /12 Kommunestyre Formannskapets innstilling: 1) Rådmann gis fullmakt til å disponere kommunene fondskonto som en del av kommunes omløpsmidler. 2)Gratangen kommune opptar et kassakredittlån på 10 millioner kroner. Rådmannen gis fullmakt til låneopptaket samt å forhandle lånevilkår. Kommunens bankavtale bør benyttes. Saksopplysninger: Gratangen kommune har i mange år hatt stor investeringsaktivitet med store låneopptak. Dette har gjort at kommunen har hatt tilstrekkelige omløpsmidler til en hver tid. I 2011 er store investeringsprosjektene fullført. Formannskap og Kommunestyre får seg forelagt egen sak om sluttfinansiering av vannverksutbyggingen. Her viser regnskapet overskridelser op 6,9 mill. Når overskridelsen er finansiert samt at siste del av tilskuddet er utbetalt, så bedrer dette kommunens omløpsmidler med 10,9 millioner. Pr dato er det også betydelige midler utestående (tilskudd og refusjoner) som ikke er innbetalte. Etter sommerferien har kommunens omløpsmidler (Omløpsmidler er eiendeler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk. Eksempler på omløpsmidler er kontanter, bankinnskudd, kundefordringer og varelager. Kundefordringer får man når man selger varer eller tjenester på kreditt. Omløpsmidler er med andre ord verdier som er ventet å kunne gå i omløp innen ett år ) vært lave og på slutten av året måtte rådmannen gi økonomiavdelinga v/ leder Sølvi Simonsen midlertidig fullmakt til å låne fra fondskontoen slik at lønn og løpende driftsutgifter kunne dekkes. I desember og juli ikke utbetales ikke rammetilskudd. Bankinnskudd er en del av omløpsmidlene, men rådmannen bør ha fullmakt fra kommunestyret for å kunne disponere kommunens fondskonto til dette. Pr er det ikke midler på kommunens driftskonto til å betale løpende drift. Rådmannen har derfor måttet forlenge den midlertidige fullmakten til Astafjord Lønn- og regnskap v/leder Sølvi Simonsen til å disponere kommunens fondskonto slik at løpende driftsutgifter kan dekkes. Fullmakten er midlertidig og gjelder inntil kommunestyret har behandlet saken. For at det i framtiden ikke skal oppstå situasjoner med manglende likvide midler til den daglige driften, så bør det vurderes å opprette en kassakreditt. Dette vil gjøre den daglige driftssituasjonen mer forutsigbar og vil forhindre at kommunen kommer i akutte betalingsproblemer. En kassakreditt bør være på 10 mill. En kreditt koster ikke noe å opprette, og det betales kun renter for det beløpet som benyttes. Mest sannsynlig vil en kassakreditt ikke benyttes eller bare brukes i svært begrenset omfang. De årlige utgiftene vil være lave. Rådmann vil derfor innstille til følgende vedtak: Side 24 av 67

25 Sak 9/12 1) Rådmann gis fullmakt til å disponere kommunene fondskonto som en del av kommunes omløpsmidler. 2)Gratangen kommune opptar et kassakredittlån på 10 millioner kroner. Rådmannen gis fullmakt til låneopptaket samt å forhandle lånevilkår. Kommunens bankavtale bør benyttes. Tiltaket finansieres slik: Konto nr Konto navn Saldo før belastning Saldo etter belastning Gratangen kommune, Elin Wilsgård rådmann Karl Fredrik Normann enhetsleder/rådgiver Side 25 av 67

26 Sak 10/12 OPPTAK AV LÅN I FORBINDELSE MED DUDALEN VANNVERK Saksbehandler: Steinar Nygård Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 11/1346 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/12 Formannskap /12 Kommunestyre Formannskapets innstilling: Overskridelsen på kr ,- finansieres ved låneopptak. Rådmannen gis fullmakt til opptak av lån og forhandling av lånevilkår. Saksopplysninger: Viser til sak vedrørende ferdigstillelse Dudalen Vannverk. Overskridelsen på kr ,- er ikke finansiert. Kommunen har ikke øremerkede investeringsfond som gjelder VAR-området. Rådmannen foreslår derfor at overskridelsen dekkes med låneopptak. Rådmannen innstiller på følgende: Overskridelsen på kr ,- finansieres ved låneopptak. Rådmannen gis fullmakt til opptak av lån og forhandling av lånevilkår. Gratangen kommune, Elin Wilsgård Rådmann Steinar Nygård enhetsleder Side 26 av 67

27 Sak 11/12 BEITENÆRING I ROVDYRUTSATT UTMARK- HANDLINGSPLAN FOR GRATANGEN KOMMUNE Saksbehandler: Torbjørn Johnsen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 10/1083 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskap /12 Teknisk, næring - og miljø /12 Formannskap /12 Kommunestyre HU-TNM s innstilling: Gratangen kommune godkjenner og gir sin oppslutning til handlingsplanen. Saksopplysninger: Fjordbotn og Årstein Sankerlag BA har i Årsmøte godkjent handlingsplan Beitenæring i rovdyrutsatt utmark - Tiltaksplan for Gratangen kommune for planperiode Sankerlaget ber Gratangen kommune v/kommunestyret om å godkjenne og gi sin oppslutning til planen. Side 27 av 67

28 Beitenæring i rovdyrutsatt utmark Tiltaksplan for Gratangen kommune Planperiode Sak 11/12 Side 28 av 67

29 Sak 11/12 Innhold: 1. Innledning 3 2. Bakgrunn Oppdraget Historikk gjennomførte tiltak Planlagte tiltak 4 3. Situasjonsbeskrivelse Status rovvilt og rovviltforvaltning Tapstall og dokumentasjon i Troms Situasjonen for sauenæringa i Gratangen Situasjonen i reindriftsnæringen i Sør-Troms 8 4. Mål og strategier Uttak av rovvilt Kadaverdokumentasjon Dyrevelferd Andre forebyggende tiltak Kommunikasjon og samhandling Veien videre 12 Kilder 13 Side 29 av 67

30 Sak 11/12 1. Bakgrunn Tap av sau og rein til rovvilt har preget beitenæringa i Gratangen i flere år. I 2010 ble det sluppet ca 3300 sau på utmarksbeite. Gratangen og nærliggende områder huser også to reinbeitedistrikter som til sammen har ca 2000 rein på beite hele året. Siste år ble det tapt ca 460 sau og lam samt 750 rein på utmarksbeite. Området har også vesentlige bestander av rovvilt, både jerv, gaupe og kongeørn og en god del av tapene skyldes rovvilt. Denne situasjonene har vedvart over flere år og er en stor belastning for berørte næringsutøvere i området. Med bakgrunn i dette ble det våren 2010, etter et initiativ fra Årstein/Gratangsbotn beitelag, nedsatt en prosjektgruppe som skulle se på hvordan man kunne forebygge fremtidige tap til rovdyr fra beitenæringene. Prosjektgruppen er sammensatt av følgende personer: Representant fra sauenæringen: Trond Andreassen Fra kommunen: Torbjørn Johnsen Fra reindrifta: Johan Anders Eira (fra 2011) Fra Gratangen Jeger- og Fiskerforening Stein-Ole Sommerseth. På et senere møte i gruppen 7. september 2010 ble det bestemt at planen skulle ha følgende innhold: Definering av problemet Tidsplan Hvem gjør hva Prioritering av aktiviteter Prosessen videre Med på møtet var også Erlend Winje fra prosjekt Leve i Naturen. Prosjektet skal bistå både med utarbeiding av planen samt hjelpe til med gjennomføring av tiltakene nevnt i planen. Dette gjelder spesielt tiltak innen uttak av rovvilt samt enkelte forebyggende tiltak. Samtidig med utvikling av tiltaksplanen ble det besluttet å iverksette en del straks-tiltak som etter hvert skal inngå i tiltaksplanen: 1. Kartlegging av grunneierrettigheter, Torbjørn Johnsen 2. Gaupetelling / gaupejaktkurs, Stein-Ole Sommerseth 3. Jervejaktprosjektet, Stein-Ole Sommerseth 4. Gjeterhund-/kadaverhundkurs. Finne tak i egnede hunder/ekvipasjer som kan brukes aktivt i gjeterhundprosjekt, Ramona Rasmussen 5. Utarbeiding av felles merkesystem av antall lam pr søye i beitelaget, Trond Andreassen. 6. Andre aktiviteter. Planen er finansiert av BU-midler fra Fylkesmannen i Troms og Gratangen kommune. Tiltaksplanen består av en situasjonsbeskrivelse for beitenæringa og fredet rovvilt i kommunen og foreslåtte tiltak for å bøte på problemet. Side 30 av 67

31 Sak 11/12 2. Tiltak 2.1 Gjennomførte tiltak Gratangen har gjennom det siste tiåret satt fokus på tapene i beitenæringa og flere tiltak er satt i gang for å bøte på en vanskelig situasjon. Allerede i år 2000 ble det første uroprosjektet gjennomført. Senere har lignende prosjekt blitt gjennomført i 2004, 2008 og Tidlig nedsanking av sau har vært gjennomført på sørsiden av kommunen (Laberg og Hilleshamn) gjennom flere år og de to siste årene i hele kommunen. Det er satt opp skuddpremie på rev og det vurderes å sette opp skuddpremie på kråke og ravn i tillegg. I 2008 gjennomførte mattilsynet kontroll av helsetilstanden av alle sau og lam i alle besetningene i Gratangen, dette for å være sikre på at alle dyr var i godt hold ved utsetting på beite. Dette var initiert av bøndene selv. Både beitelag og reinbeitedistrikt har søkt om skadefellingstillatelse på jerv og gaupe de siste 10 årene og i noen tilfeller er det felt dyr 2.2 Planlagte tiltak I tråd med nevnte straks-tiltak ovenfor (se kap 1) er følgende tiltak under planlegging eller allerede iverksatt for vinteren 2010/2011 samt 1. halvår 2011: Utdanning av gjeterhundekvipasjer. Utdanning av kadaverhundekvipasjer. Norges Jeger- og fiskerforbund har satt i gang et felles jervejaktprosjekt for hele B- sonen i Troms. I de fleste kommunene på fastlandet i B-sonen for jerv, inkludert Gratangen, er engasjert i aktiv jakt og fangst av jerv. Det er søkt om midler til nytt tilsynsprosjekt. Det er søkt om midler til tidlig nedsanking. Det er søkt om midler til forprosjekt for å samle grunneiertillatelser til lisensjakt. Det er søkt om skadefellingsløyve jerv og gaupe. Lokale jegere har deltatt aktivt til skadefelling av jerv og gaupe Det er søkt om midler til opparbeidelse av beredskapsareal. 3. Situasjonsbeskrivelse Samfunnet reagerer på de store tapene som finnes i beitenæringa. Spesielt de store tapstallene som blir meldt inn i reindriftsnæringa blir gjenstand for vantro. Dyrevernorganisasjonene vil ha slutt på å slippe dyr på beite der det finnes mye rovdyr. Det er i dag en ubalanse mellom forvaltninga av rovdyrene og det antallet beitedyr som blir tatt årlig. Det hevdes at forvaltninga ikke har kontroll. Sauenæringa er en betydelig aktør innenfor landbruk i Troms. Tett på 560 bruk drev i 2010 med sau. Bare for 5 år siden (2005) var tallet nær 720 bruk, i 2000 var antallet tett innpå Næringa selv mener at det er plass til et betydelig antall flere bruk i Troms. Kan man eliminere Side 31 av 67

32 Sak 11/12 tapene i næringa vil sauedrift være lønnsomt. I taps- og erstatningstabeller ser vi at bare i 2007 gikk næringa glipp av 4,4 mill i udekket tapte dyr. I 2010 er tallet steget til det dobbelte. Det er også verdt å merke seg at antall dyr på beite er blitt vesentlig redusert det siste tiåret. Næringas tall viser at i perioden 2001 til 2006 har antall sau på beite i Troms minket med ca 2500 dyr årlig (voksne + lam). Fra 2006 til 2007 er tilsvarende tall i overkant av 8000 dyr. Sau og lam sluppet på beite i 2006 var og i Det er en reduksjon på 17 % på 7 år og tap til rovvilt er en viktig medvirkende årsak til dette, spesielt i rovviltbelastende områder. 3.1 Status rovvilt og rovviltforvaltning De store tapene som har funnet sted i kommunen de siste årene har nok jerven størst skyld i, men også gaupe og ørn er betydelige aktører. De fleste dokumenterte kadaver er tatt av jerv, med gaupa på en klar 2. plass. Bjørn vil være en betydelig sauedreper hvis den etablerer seg i Gratangen. Bjørn er observert på trekk gjennom Gratangen i 2009 og det ble registrert tatt sau. Ørna tar en betydelig andel lam og reinkalver og kan i deler av kommunen være en betydelig årsak til tapte beitedyr. Det er hekkende kongeørn og havørn i kommunen. I tillegg tar rev en del av de minste lammene på vårparten når dyrene slippes. Det ble også iakttatt i 2010 på Moan. Revebestanden er sterkt økende. De få som jakter på rev klarer ikke å holde bestanden i sjakk. Ulv er ikke en aktør i forhold til beitenæringa i Gratangen, men veien er ikke lang fra nabolandene. Dette ser vi både i Finnmark høsten 2010 og senhøsten samme år i Balsfjord kommune. Det er ved flere anledninger de siste 20 årene observert ulv i Gratangen. I forvaltningsplanen for rovvilt som er utgitt av fylkesmannen i Troms i 2007 er det satt begrensninger for hvor det skal være jerv. A-sonen, som skal ha 7 ynglinger i følge bestandsmålet og B-sonen hvor det ikke skal finnes ynglende jerv. Hele Gratangen kommune ligger i B-sonen. Likevel finnes det både overvintrende og ynglende jerv i kommunen. I Troms er det satt et mål på 7 jerveynglinger i året noe som er langt overskredet i dag. Når det gjelder gaupe strekker grensen mellom sone A og B seg langs E6. Det vil si at mesteparten av Gratangen kommune ligger i B-sonen. Det finnes familiegrupper med gaupe i B-sonen i kommunen. For bjørn er det en enda mindre A-sone enn for jerv. A-sonen strekker seg kun til de indre delene i Troms som Altevann, Sørdalen, Dividalen og de indre områdene i Storfjord og Balsfjord. 3.2 Tapstall og dokumentasjon i Troms Side 32 av 67

33 Sak 11/12 Tapstallene i beitenæringene viser at situasjonen er langt fra under kontroll. Både reindrifta og sauebøndene er fortvilte fordi det er for mange rovdyr som forsyner seg av buskapen uten at det blir lagt til rette for uttak av skadedyr og det i områder hvor det ikke skal finnes rovdyr. I Troms er det i 2010 søkt om erstatning for 5350 sauer og lam og gitt erstatning for ca Dokumenterte tap til rovdyr er kun 36 dyr i Dette viser hvor vanskelig det er for forvaltninga å gi erstatning for rovdyrtatte dyr samtidig som man høyst sannsynlig kan si at alt over 2 % av sauene og 4 % av lammene er tatt av rovdyr. Problemet ligger i dokumentasjon av at husdyr er tatt av rovdyr og dette er kjernen til å få større erstatning, men også til å få skadefellingstillatelser. Regelverk og krav til dokumentasjon for rovdyrdrepte beitedyr er de samme i Troms og Finnmark. Likevel viser tallene at reindriftsnæringa får dekket 20 % av innmeldte tap i Finnmark, mens i Troms får de dekket over 50 %. Det er motsatt i sauenæringa med 50 % tapsdekket sau/lam, mens det tilsvarende tall i Troms er 36 %. I Gratangen gjorde man et utspill i 2008 ved at Mattilsynet dokumenterte helsetilstanden og antallet sau på samtlige gårdsbruk i kommunen før utslipp på beite. Dette ble gjort for at ikke sauebøndene skulle bli tatt for fusk mht tapstall. Dette påvirket derimot ikke størrelsen på rovvilterstatningen følgende år i aktuelle besetninger. Det er svært vanskelig å dokumentere tap til rovdyr (også art) når det tar et døgn fra lammet er drept til det kun er øremerkene igjen. Selv ved GPS merking av dyr klarer man i svært mange tilfeller ikke å fastslå dødsårsaken (Scanlynx-prosjektet), man kommer for sent. Det som er en del av problemet i Gratangen er beitekollisjoner og mangel på kommunikasjon. Det klages på rein som går på jordene og ødelegger for neste års avlinger. Det er et problem at det er rein i Gratangen hele året, noe som holder både jerv og gaupe på plass i kommunen. 3.3 Situasjonen for sauenæringa i Gratangen Å drive med sau i områder hvor jerven eller gaupa får herje fritt kan være en prøvelse for eierne. Selv om det ytes erstatning for en del av det som blir borte så rettferdiggjør dette ikke den dyretragedien som utspiller seg i marka. Gratangen deles opp i 6 områder for å bedre vise hvor det er tap, om tapene følger området fra år til år eller om tapene er jevnt fordelt over hele Gratangen (Kilde tebell 1-8: Organisert beitebruk). Tabell 1: Tap av sau og lam i 6 områder i Gratangen Hilleshamn Laberg Kvernmo Moan Årstein Myrland sau lam sau lam sau lam sau lam sau lam sau lam Side 33 av 67

34 Sak 11/12 Tabellen viser i grove trekk at tapene kommer i de indre og sørlige deler av kommunen. Hornhalvøya har de siste 4 årene sluppet unna de store tapene. Tabellen sier lite om hvordan tapene fordeler seg i forhold til sluppet sau og lam og kan derfor gi et feilt inntrykk av tapstallene. Tabellen er derfor delt opp i områder og lagt til utfyllende data: Tabell 2: Sluppet lam og sau samt tapene på ytre Hornhalvøya (Gratangen) Myrland Sluppet Tap sau lam Tot sau % lam % % tot ,6 18 7,3 6, ,2 16 5,8 4, ,5 10 3,2 2, ,5 22 7,2 5,1 Tabell 3: Sluppet lam og sau samt tapene på indre Hornhalvøya (Gratangen) Årstein Sluppet Tap sau lam Tot sau % lam % % tot ,4 3, ,4 2, ,2 6, ,7 0,5 Tabell 4: Sluppet lam og sau samt tapene på Moan Moan Sluppet Tap sau lam Tot sau % lam % % tot ,6 26 6,1 4, ,7 43 9,9 6, , ,2 10, , ,1 10,9 Tabell 5: Sluppet lam og sau samt tapene på Kvernmo Kvernmo Sluppet Tap sau lam Tot sau % lam % % tot ,2 16, , ,9 12, , ,3 9, , ,7 14,3 Side 34 av 67

35 Sak 11/12 Tabell 6: Sluppet lam og sau samt tapene på Laberg Laberg Sluppet Tap sau lam tot sau % lam % %Tot ,4 12 8,8 7, , ,0 9, , ,1 15, , ,5 18,4 Tabell 7: Sluppet lam og sau samt tapene på Hilleshamn Hilleshamn Sluppet Tap sau lam Tot sau % lam % % Tot , ,0 18, , ,3 11, , ,4 10, , ,6 20,3 Av tabellene 2-7 der tapstall er spesifisert og utregnet i % ser vi fort at situasjonen i 4 av områdene i Gratangen har altfor høye tapstall. Vi ser også at tapene har økt de siste årene noe som skyldes både at rovdyrantallet har økt kraftig Gratangen, ja i hele Nord-Norge, men også at reindriftsnæringa har latt en stor del rein bli igjen på Hornhalvøya og i området Grovfjord Hilleshamn. Det siste fører til at jerv og gaupe har matfatet på plass hele året og slipper å trekke til Sverige/Bjørnfjell der resten av reinen fra Gielas reinbeitedistrikt drives på vinterbeite. Nå skulle man tro at de store tapene som sauenæringa i Gratangen har og har hatt de siste årene skulle medført en reduksjon i antall sau og lam sluppet på beite, men dette har ikke skjedd. Tallene viser at antall dyr sluppet på beite er noenlunde likt gjennom de siste 4 årene. Tapene er imidlertid alt for stor, spesielt hvis vi ser beitenæringa under ett. At dette har en sammenheng med økningen i antall rovdyr som er etablert i kommunen er det ingen tvil om. Tap av lam har for hele kommunen sett under ett variert fra 12,5 % i 2008 til 19,5 % i Dette er tapstall som er helt uakseptabelt i et område som skal være rovdyrfritt. Tabell 8: Antall sau og lam sluppet på beite samt tapstall i Gratangen i årene sau slept Sau tapt lam slept Lam tapt Ant. Bruk Side 35 av 67

36 Sak 11/12 Figur 1: Tapsutvikling sau Gratangen Situasjonen i reindriftsnæringa i Sør-Troms. I Troms øker antallet rein jevnt år for år. Det er tre distrikt som øker, men de andre områdene er mer stabile. Det er spesielt i Gielas, Hjerttind og på Hinnøy at reintallet har vokst de senere årene. Som tidligere nevnt er det i Gratangen rein fra to reinbeitedistrikt, Gielas og Grovfjord. Slaktedata fra disse distriktene viser gode slaktevekter på kalv, noe som er en god indikasjon på gode beiteforhold og bærekraftig drift i forhold til beiteressursene og reintall. Tradisjonelt er reindriften mest plaget av tap til jerv, men de siste årene har tapene til gaupe økt i takt med økningen i gaupebestandene. Som resultatene fra Scandlynx-prosjektet i regi av NINA viser er rein hovedføde for gaupe i nordområdene. Grovfjord reinbeitedistrikt Grovfjord reinbeitedistrikt har sitt beiteområde på sørsiden av fjorden, fra Hilleshamn til E6. De har også rein i dette området hele året noe som medfører at rovdyr vil foretrekke området siden det er rikelig med byttedyr hele året. I distriktet fødes det totalt ca dyr i året. Tapene er nesten like store, Tabell 9 viser at det kun slaktes rundt 10, 7 og 9 dyr i året de siste 3 årene. Gielas reinbeitedistrikt På nordsiden av fjorden viser beitekartet at samene tradisjonelt trekker reinen ut av området på høsten og tar dem med på vinterbeite i Sverige og Bjørnefjellområdet. Det burde være lite attraktivt for rovdyr å oppholde seg vinterstid på Hornhalvøya, likevel vet vi at det skjer år om anna. Grunnen til dette kan være at det hele tiden blir noen dyr igjen etter flyttinga. I de siste to årene har det vært en større andel av dyr på Hornhalvøya hele året i forhold til tidligere år Det påstås at økningen i tap av sau og lam er et resultat av overvintrende rein i dette området. Side 36 av 67

37 Sak 11/12 Antallet rein i Gielas reinbeitedistrikt har vokst jevnt fra vinteren 99/00 med sine 695 til 1488 dyr i 08/09. Når det gjelder tapstall har vi ikke tall fra hele samme periode, men totaltap i 06/07 var 592 dyr, i 07/ og 08/ dyr. Altså stabilt men veldig høyt. Tabell 9: Antall kalver født, kalver og voksne tapt og slaktet samt rein på beite Gielas Grovfjord 05/06 06/07 07/08 08/09 05/06 06/07 07/08 08/09 Kalvetilgang, født Totaltap Slaktet Totalt tap og slaktet Totaltall rein Kilde: Reindriftforvaltningen Figur 2: Oversikt Gielas og Grovfjord reinbeitedistrikt Side 37 av 67